Biologisk mangfold på Bergermoen del 2

Transkript

1 Biologisk mangfold på Bergermoen del 2 Jevnaker kommune Registrering i forbindelse med regulering til næringsområde Rapport Sparstad Støl og Naturdata

2 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG MÅL METODER KARTLEGGINGSHISTORIKK NATURFORHOLD KLIMA NATURGEOGRAFI TOPOGRAFI GEOLOGI ØKOLOGISK VARIASJON REGISTRERT NATURTYPE REGISTRERTE RØDLISTEARTER REGISTRERT OMRÅDE ARTSMANGFOLD DYRELIV KULTURMINNER ANDRE OBSERVASJONER PÅVIRKNING, TRUSLER OG SKJØTSEL VERDIVURDERING OG KONKLUSJON ARTSLISTE

3 Utførende institusjon: Sparstad Støl og Naturdata Kontaktperson: Katharina Sparstad Finansiert av: Åsmund Pettersen & Sønn Kontaktperson: Christian Bruun Dato: 15. november Bakgrunn og mål Registreringene er gjort i forbindelse med utredning om regulering til fritidsboliger Mål for registreringene: 1. Kartlegge artsmangfold og biologiske verdier 2. Billeddokumentasjon 2 Metoder Lokaliteten er gått opp i felt. Digitale grunndata i UTM EUREF 89 sone 32 og avgrensingen av området er gitt av Petter Mogens Lund, AREAL+. Kartleggingsmetoden er basert på Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok 13 der kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens behandling av digitale data er gjort i Gis Line/Vesla Geonor. Registrerte arts- og naturforekomster er vurdert ut i fra kriterier gitt i håndbok 13 for sårbare arter og naturtyper. 3 Kartleggingshistorikk Det er gjort søk i Artskart, Naturkart og Askeladden etter tidligere registreringer av arter, naturtyper og kulturminner. Lokaliteten er ikke tatt med som prioritert naturområde i den kommunale naturtyperegistreringen. Videre er det heller ingen funn i artsdatabanken eller andre, offentlig tilgjengelige, nasjonale databaser. Ut over det har registrator ikke kjennskap til tidligere registreringer i lokaliteten. Mellom delokrådene D2-1 til D2-3 ligger et damomåde som er registrert som «Viktig» i naturbase. Nedenfor lokalitetene ligger to andre områder som er registrert som «Viktig». Området ligger også i utkanten av et større leveområde for hjortevilt. Figur 1. Registrerte lokaliteter (grønn skravur) i nærområdet fra Naturbase 2

4 4 Naturforhold 4.1 Klima Klimaet i Jevnaker er svakt kontinentalt med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis kalde vintre og varme somre. Forskjellene i årsnedbør og temperatur innad i kommunen er små. Vekstsesongens lengde (antall dager med gjennomsnittstemperatur større eller lik 5 o C) er mellom 170 og 180 dager, og gjennomsnittlig årstemperatur er 2-4 o C. Årlig nedbørmengde er mm i året, og klimaet er preget av relativt milde somre og kalde vintrer. 4.2 Naturgeografi Nordmarkas høyeste punkt, Svarttjernhøgda (717 m.o.h.) ligger i Jevnaker kommune. Gjennom vestdelen av kommunen strekker sørenden av Randsfjorden seg fra Nord til sør. Hovednaturtypen i kommunen er skog, og naturen i kommunen er sterkt preget av tidligere og eksisterende kulturpåvirkning. Kart over Jevnaker kommune: Figur 2. Hoveddelen av kommunen er skog. Lokaliteten ligger i skogsområdet på grensen til Ringerike lengst sør øst i Jevnaker kommune. I skogsmiljøene er det lite biologisk gamle trær og dødt trevirke, med spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet. 3

5 4.3 Topografi Figur 3. Lokalitetet ligger i et større sammenhengende småkupert skogsområde. Figur 4. Område fra flyfoto fra Grustak og motocrossbane vises lengst sør i bildet. 4

6 Hele lokaliteten heller jevnt mot sør sørvest. Det er kun små variasjoner i hellingsgrad, og området fordeler seg på fjell i dagen til tykke lag med elveavsetninger. 4.4 Geologi Hele Jevnaker ligger innenfor det såkalte Oslofeltet. Berggrunnen er en del av Kongsbergkomplekset med mer eller mindre harde metamorfe bergarter av sandstein og leirskifer. Mer detaljert inneholder Kongsbergkomplekset kvarts-feltspat-biotittgneis, kvartsbiotittskifer, kvarts-feltspat-biotittskifer og kvartsittkonglomerat, stedvis med amfibolittiske gneisbånd og metertykke amfibolittlag. Over berget ligger lag med marine avsetninger (under 171 moh) med finsedimenter. Løsmassene består av mektige leiravsetninger fra den gang dette var havbunn. Ved Bergsmoen består elveavsetninger i form sand som øker i mektighet og finhetsgrad nedover i området. Geologisk bergrunnskart 1:50000fra området viser at berggrunnen består av leirskifer/sandstein (grønt område). Fra Figur 5. Figur 6. Kvartærgeologisk avsetninger og løsmasser fra Kartet viser at løsmassene i sørlige del av området består av breelvavsetninger (oransje område). Den marine grensa (blåstiplet linje) ligger i hovedsak under den marine grensa på 171 mo. h. 5

7 4.5 Økologisk variasjon Området kan ikke betraktes som spesielt variert. Til det er det for ensartet berggrunn, treslagssammensetning, høydeforskjeller og eksposisjon. Kildeoppkommer og mer næringsrike avsetninger gir ev viss spennvidde fra nokså fattig lav- og lyngdekke til frodig lågurtskog med innslag av bregneskog friske og til fuktige skogtyper. Videre er det et spenn mellom skog og rester av skogsbeiter/kulturlandskap og engsamfunn. 4.6 Registrert naturtype Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er granskog som dominerer i større grad enn i de fleste kommuner i Sør-Norge. Intensiv utnyttelse, særlig de siste årene, har ført til sterk tilbakegang i gammelskogstilknyttede arter i landskapet. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrende, lite verdifull skog biologisk sett. Utenom gamle barskoger, er det enkelte, mindre lokaliteter med svakt utviklede edellauvskoger, flommarksskog og sumpskoger av ulike typer og rike lågurt- og høgstaudeskoger Skogen i registrert område bærer preg av ekstensiv drift og ekstensiv beiting. Skogen vokser på grunnlent mark der jordsmonner øker i tykkelse nedover i lokaliteten og består i hovedsak furu og barblandingsskog. Deler er hogget i senere tid, mens skogen generelt bærere preg av plukkhogst. 4.7 Registrerte rødlistearter Det er ikke registrert arter på den norske rødlista innenfor området. Rødlisten over truede arter i Norge er delt inn i følgende kategorier: Lokalt utryddet RE (Regionally extinct). Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet (gjelder ikke arter utryddet før år 1800). Kritisk truet CR (Critically endangered) (50% sannsynlighet for utdøing innen 10 år). Arter som i følge kriteriene har ekstrem høy risiko for utdøing. Sterkt truet EN (Endangered) (20% sannsynlighet for utdøing innen 20 år) Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing. Sårbar VU (Vulnerable) (10% sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing. Nær truet NT (Near threatened) (5% sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. Datamangel DD (Data deficient)arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten er truet i henhold til kategoriene over. 6

8 5 Registrert område Naturtype: Barblandingsskog Utforming: Areal: Til sammen ca. 370 daa. Av dette utgjøre D2-1: 90 daa, D2-2: 76 daa, D2-3-a 183 daa og D2-3-b: 22 daa Verdi: Lokal Kommune: 0532 Jevnaker Registrert dato: Innlending: Lokaliteten er befart i forbindelse med forslag til regulering til næringsområde. Lokaliteten er tre delområder, D2-1, D2-2 og D2-3, der D2-3 fordeler seg på begge sider av høgspentlinje. Området er kun overfladisk befart sent på høsten, og det tas forbehold om mangelfulle observasjoner. Figur 7 Avgrensning av delområdene D2-1, D2-2 og D2-3. Lokalitetsbeskrivelse: Lokaliteten ligger i svak sørhelling består av barskog i småkupert terreng over og under marin grense. Nedre halvdel av skogen ligger også på breelvavsetninger. Skogen kan fordeles i mange underkategorier med unntak av de rikeste innslagene. Skogen er hevdet som kulturskog med tydelig preg av plukkhogst. Innenfor delområdene går det ulike platå, bergrygger, søkk og bekkedaler. Gjennom området går flere skogsbilveier, turstier, lysløype og kraftlinje. 7

9 Beliggenhet/avgrensing. Lokaliteten ligger ved enden av Randsfjorden sørøst for Jevnaker sentrum. Jevnaker ligger en drøy mil nord for byen Hønefoss, drøyt to mil sørvest for tettstedet Gran. Lokaliteten avgrenses av skogsvei i nord og øst og av fylkesgrensa til Ringerike i vest. I sør ligger området opp mot et bufferområde for masseuttak. Mellom delområdene går en høyspentlinje. Figur 8. Lokaliteten ligger innenfor røde skraverte feltene D2-1, D2-2 og D2-3 a og b. 8

10 Naturgrunnlag: Berggrunnen består av metamorfe bergarter fra sandstein til skifer. Denne er stedvis svakt kalkholdig. Det øverste områder, D2-3a og b ligger over marin grense. Her er jordsmonnet grunt med mye fjell i dagen. Størstedelen av D2-2 og deler av D2-1 ligger under marin grense. Her er det både tidligere havbunn og glasifluviale avsetninger. Dette er i hovedsak fin sand. I lokaliteten er det også flere oppkommer som lokalt gir god fukttilgang. Området ligger sørboreal vegetasjonssone, samt i overgangsseksjonen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner (Sb-Oc). Figur 9. Bildet til venstre viser elveavsetninger (oransje), mens bildet til høyre viser marin grense (blå stiplet strek). Fra Figur 10. Kart med elveavsetninger (venstre) og marin grense (høyre) sett sammen med foreslått avgrensing for næringsområdene. Fordi delområde D2-3-a består av grunnlent mark og fjell i dagen er det særlig mange rotvelt i dette området. 9

11 Figur 11. Jordsmonnet i D2-3 grunnlent med flere rotvelt. I D2-3 er det også en del blokkmark fra moreneavsetninger. Figur 12. Grunnendt blokkmark i D

12 Naturtyper og utforminger: Hovednaturtypen er barskog F med innslag av ren granskog i ulike varianter, furuskog og barblandingsskog. Blandingsskogen kan kategoriseres som utforming F1301, boreonemoral blandingskog. D2-3 består i hovedsak granskog med innslag av barblandingsskog mens D2-1 og 2 har større innslag furu. Skogen er i hevd og skjøttet som kulturskog med dominerende hogstklasser i 3 og 4. Gammelskogelementer forekommer kun sparsomt. Innenfor barskog framstår området som mosaikkpreget alt etter jordsmonn, vann og næringstilgang. Mosaikkpreget i skogen gir assosiasjoner til Rik blandingsskog i lavlandet (F13), sørboreal blandingsskog, men en del karakteristiske arter som osp, selje og rogn opptrer kun sparsomt. Mer næringskrevende arter forekommer nær rikere oppkommer og områder med mer finmateriale i jordsmonnet. Kun et mindre område, som i hovedsak går som en korridor mellom delområdene, er det innslag av Lågurtutforming (F0402) med innslag av høgstauder. Av andre naturtyper er det spredte innslag med kulturlandskapsrelaterte arter som leder mot kulturlandskap /beiteskog (D06). Dette viser blant annet innslag av bregnen einstape som ofte forbindes med gjengroing av kulturpåvirket mark. Figur 13. Kulturskog i hogstklasse 4 i D2-1. Figur 14. Store deler av D2-1 og D2-2 har større andel ung skog. 11

13 Nærmere beskrivelse av vegetasjonstyper og utforminger: Hovedvegetasjonstypen er A med variantene A1 lavskog, A2 bærlyngskog, A4 blåbærskog, A5 småbregneskog, A6 knausskog A7 Grasdominert fattigskog og B1 lågurtskog. Enkeltinnslag av storbregne er ikke nok til å inkludere C1 storbregneskog. Det er ikke registrert leger eller typiske skillearter for gammelskog. Figur 15. Grovinndeling i ulike vegetasjonsområder. De grå skravurene ligger ovenfor marin grense. Den mørkegrå skravuren er barskog på grunnlent mark med mye fjell i dagen, mens det lysegrå feltet har et visst jordsmonn. De grønne områdene er under marin grense og ligger på sandholdige elveavsetninger. De lysegrønne er mer næringsfattig furumo, mens de mørkere områdene har bedre jordsmonn og næringstilgang. De rosa flekkene er område for orkideen nattfiol mm. Enkelte plasser ser det ut til å være mer næringsrike oppkommer, og rundt disse forekommer flekker av lågurtskog (C2c) og bregneskog (A5c) Mellom D2-1 og D2-3 ligger et lite tjern som er definert som «Viktig» i naturbase. Fra tjernet mot sørøst går en korridor mellom D2-1 og D2-3b med rikere vegetasjon lågurtskog (C2c) elementer av høgstaudegranskog (naturtype F0402) som tydelig er preget av bedre næringstilgang. 12

14 Figur 16. Vegetasjonstypene er mosaikkpreget etter lys-, fukt- og næringstilgang. A1 lavskog i forgrunnen og A7 grasdominert fattigskog lenger nede. Figur 17. Blåbærgranskog (A4) med lavskog på knausene. 13

15 Figur 18. Områdeavgrensinger i rød skravur og lokaliteter fra Naturbase i grønn skravur. Enkelte plasser er det også tydelig kulturpåvirkning. Det et ingen tegn til husdyrbeiting i lokaliteten, men det kan se ut som om enkelte plasser er i siste gjengroingsfase. Disse områdene er mer dominert av kantkratt og bregnen einstape. Tilstand: Lokaliteten er preget av jevn hogst. Den eldre skogen har vært pleiet med plukkhogst samtidig som den har vært tilholdssted for hjortevilt og skogsbeite over slik at det har dannet seg artsmangfold knytte til dette. Beitedyra ser ut til å ha forsvunnet slik at kulturlandskapsartene er i ferd med å forsvinne. Den yngre skogen står stedvis svært tett og skygger for feltsjiktet. Figur 19. Spor etter plukkhogst. 14

16 Områdene på grunnlent mark samt sand og grus ser ur til å være mer tørkeutsatt. Videre kan det se ut som om deler av skogen er tynnet kraftig ut i første halvdel av Dette vises på flyfoto nedenfor. Figur 20. Flyfoto fra 2007 viser hvor skogen er mest tørkeutsatt. Det kan også se ut som om deler av skogen er hogd/tynnet i senere tid. Figur 21. Flyfoto fra 2015 og 2001 (grått område). Skogen ser ut til å stå mye tettere i delområde D2-1 og D2-2 i 2001 enn i

17 Figur 22. Flyfoto fra Figur 23. Samme område i Områdene med gjengroingspreg inneholder mer kratt I. Ut over det er skogen de lett framkommelige områdene flittig brukt som rekreasjonsområde på skogsveier og lysløyper. 16

18 Figur 24. Skogsbilvei og lysløype. 5.1 Artsmangfold Området er ca 370 daa, og det er naturlig at det finnes mange ulike arter som knytter seg til ulike mosaikkene i området. Ulik fukt og næringstilgang og bruk gjør at området inneholder en stor variasjon av arter. Likevel kan ikke området karakteriseres som spesielt artsrikt. Det er ikke registrert rødlistearter i området. Det er heller ikke registret treboende lavarter. Generelt er det meste som er registrert av arter knyttet til skog. Dominerende arter i feltsjiktet er blåbær, tyttebær smyle grålav, og furumose. I bunnsjiktet dominerer moser som etasjemose og bjørnemose. Grovt sett kan man si at D2-3 er tørrere og er mindre kulturpåvirket, mens delområdene lenger sør er lettere tilgjengelige for både folk og beitedyr. I D2-3 dominerer blåbær, mose og lav, mens D2-2 har større innslag av gras og lågurtdekke med innslag av urter som blåveis, markjordbær, teiebær, legeveronika, tveskjeggveronika skogsalat, gulllris, kransmynte, tepperot, hårfrytle, smyle og sølvbunke. Blåveis er registret i D2-3 og D2-2. Denne regnes for å trives i basisk miljø, og den er derfor knyttet til kalkrike kilder eller områder med mer basisk grunn. I de kulturpåvirkede delene finnes einstape, engsoleie, fuglevikke, gulflatbelg. Her vokser også krattmjølke, hundekjeks, sløke og mjødurt. Ved D2-2, trolig i korridoren mellom D2-2 og D2-1 er det også registrert orkideen nattfiol. Denne er knyttet til åpen skog og beitemark og er en god indikator på kulturpåvirkning. Sandgrunnen i D2-1 gir både tørre og næringsfattige områder med smyle, lyng og lavdekke. 17

19 Figur 25- Tyttebær og grå reinlav. Figur 26. Islandslav på tørr rabb i D

20 Figur 27. Kvitkrull og grå reinlav. Figur 28. Raggkjuke i D

21 Figur 29. Einstape i D2-3b. Figur 30. Stri kråkefot. 20

22 Figur 31. Blåveis i D2-3. Figur 32. Syl-lav. 21

23 Figur 33. Vanlig bjørnemose. Figur 34. Furumose er svært vanlig i bunnsjiktet i barskog 22

24 Figur 35. I D2-2 og utenfor området, mellom D2-2 og D2-3b vokser merkrevende arter som blåknapp og nattfiol. Begge er knyttet til mer åpne, ekstensiv drevne kulturlandskap. 5.2 Dyreliv Skogen er relativt ung og ser ikke ut til å være habitat for hulerugere. Av dyreliv observert er det registrert maurtuer samt tråkk, gravespor, hvileleie og ekskrement av hjortevilt. Figur 36. Spor etter graving. 23

25 5.3 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i selve området. Kartet nedenfor viser at det er kulturminner i tilgrensende område, blant annet et fangstanlegg for elg. De røde skravurene er områder med prioriterte naturtyper fra Naturbase. Figur 37. Registrerte kulturminner vest for området. De røde skravurene er viktige naturbaser fra Naturbase. 5.4 Andre observasjoner Mellom de 3 delområdene går en høyspentlinje med en bredde på ca. 35 m. Høyspentlinja deler også opp delområde D2-3 i D2-3a og D2-3b. Ut over det blir området brukt til friluftsliv- og rekreasjonsområde. I område går det flere skogsbilveier samt turstier og lysløype. I tillegg er det registrert flere rasteplasser/ildsteder samt trigonometrisk punkt. 24

26 Figur 38. Trigonometrisk punkt i D2-3a. Figur 39. Ildsted i D2-3b 25

27 Figur 40. Det går flere stier gjennom området. 26

28 6 Påvirkning, trusler og skjøtsel Skogen er i hevd som kulturskog, men gir lite grunnlag for truede skogsarter. For det som er igjen av skog er flatehogst og nedbygging den største trusselen. For skogsbeiterelaterte arter er gjengroing den største trusselen. 7 Verdivurdering og konklusjon Områdene utgjør til sammen en nokså homogen skogsbiotop innenfor kategorien barskog. Det er ikke gjort funn av truede arter, og skogen har minimalt med gammelskogselementer. Ut over det har lokale variasjoner i delområdene en egen verdi for lokalbefolkningen. Verdivurdering: Delområdene har mange felleselementer, men kan likevel skilles ved at D2-3 er minst kulturpåvirket. D2-2 har rikest vegetasjon og størst artsmangfold med innslag av lågurtvegetasjon med elementer av beiteskogspreg. D2-1 er homogent og artsfattig Samla sett har området få vedboende organismer, og kan hverken karakteriseres som gammelskog, rik eller artsrik. Elementene av beiteskog er begrenset og er sterkt gjengroende. De mest interessante botaniske forekomstene ligger mellom lokalitetene/er ikke tatt med i delområdene. Konklusjon: Med dette som bakgrunn vurderes lokaliteten til lokal verdi. 8 Artsliste Art Vitenskapelig navn D2-1 D2-2 D2-3 Bjørk Betula pubescens x x x Blåbær Vaccinium myrtillus x x x Blåknapp Succisa pratensis X Blåveis Hepatica nobilis X X Einer Juniperus communis X X Einstape Pteridium aquilinum X X Engsoleie Ranunculus acris x Etasjemose Hylocomium splendens X X x Fugletelg Gymnocarpium dryopteris X X x Fuglevikke Vicia cracca X X Furu Pinus sylvestris X X x Furumose Pleurozium schreberi X x x Gaukesyre Oxalis acetosella X x x Geitrams Epilobium angustifolium X X Gran Picea abies X X x Grå reinlav Cladonia rangiferina X x x Gulflatbelg Lathyrus pratensis x x Gullris Solidago virgaurea X x 27

29 Hestehov Tussilago farfara X Hundekjeks Anthriscus sylvestris X X Hvitbladtistel Cirsium helenioides X X Hårfrytle Luzula pilosa X X Islandslav Cetraria islandica X Kantarell Cantharellus cibarius X Kransmynte Clinopodium vulgare X Krattmjølke Epilobium montanum X Kvitkrull Cladonia stellaris x x x Legeveronika Veronica officinalis X X Linnea Linnaea borealis x X x Markjordbær Fragaria vesca X x x Mjødurt Filipendula ulmaria X x Myrtistel Cirsium palustre x x Nattfiol Platanthera bifolia (X) Osp Populus tremula X x Raggkjuke Trametes hirsuta X x Rogn Sorbus aucuparia X x Røsslyng Calluna vulgaris X X x Selje Salix caprea X x x Skogburkne Athyrium filix-femina X X Skogfiol Viola riviniana X X Skogkløver Trifolium medium X Skogrørkvein Calamagrostis purpurea X X Skogsalat Mycelis muralis x X Skogsnelle Equisetum sylvaticum x X Sløke Angelica sylvestris X X Smyle Deschampsia flexuosa X X x Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum X X x Stri kråkefot Lychnis flos-cuculi X X x Strutseving Matteuccia struthiopteris X X Syllav Cladonia gracilis X X x Sølvbunke Deschampsia cespitosa x X Teiebær Rubus saxatilis X X x Tepperot Potentilla erecta x X x Traktkantarell Cantharellus tubaeformis X Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys x X x Tyttebær Vaccinium vitis-idaea x X x Vanlig bjørnemose Polytrichum commune x X x 28

30 Sparstad Støl og Naturdata