Tilskot til lokale kulturbygg Orientering om Desentralisert ordning for lokale kulturbygg ved rådgjevar Hege Merete Gagnat.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller epost som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orienteringar Tilskot til lokale kulturbygg Orientering om Desentralisert ordning for lokale kulturbygg ved rådgjevar Hege Merete Gagnat. Kulturtanken Den kulturelle skolesekken Norge Orientering om nasjonale endringar og eventuelle følgjer for Kultursekken i Møre og Romsdal ved kst. seksjonsleiar Hanne Brakstad. 1

2 Saksnr Innhold Uoff KF KF 23/16 Tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 KF KF 24/16 Fylkesplan for Møre og Romsdal innspel frå kultur- og folkehelseutvalet KF KF 25/16 Ny stortingsmelding: "Bærekraftige byer og sterke distrikter" - innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune KF KF 26/16 Tildeling kunstnarstipend 2016 RS RS 15/16 Tilsegn Location MR Vestnorsk Filmsenter RS RS 16/16 Folkehelsekonferansen i Bodø oktober 2016 RS RS 17/16 KF-tur til Oslo august RS RS 18/16 Rapportering Kulturtilskot fordeling etter administrativt mynde RS RS 19/16 Kultur økonomirapportering - 1. tertial RS RS 20/16 Budsjettoppfølging - KF-utvalet - Periode Godkjenning av protokoll 2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Anders Ellingseter Saksnr Utval Møtedato KF 23/16 Kultur- og folkehelseutvalet Tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune fordeler kvart år spelemidlar til idrettsanlegg. Etter vedtak i statsråd 29. april 2016 vart det avsett kroner av spelemidlane til idrettsanlegg i heile landet. Tildeling i Statsråd 2016 Det har tidlegare vore fordelt ei ramme for ordinære anlegg, ei for nærmiljøanlegg og ei for mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg. I samsvar med signal gjeve i Meld. St 26 ( ) er disponible midlar til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet fordelt med eitt samla beløp pr. fylkeskommune. Ved berekning av dei fylkesvise beløpa er kroner fordelt med lik prosentvis løyving i forhold til godkjent søknadssum for nærmiljøanlegg i den enkelte fylkeskommune, og kroner er fordelt i samsvar med kriterier omtalt i Meld. St. 26 ( ): Godkjent søknadssum (vert vekta med 50 prosent) Tal på innbyggjarar (vert vekta med 25 prosent) Anleggsfordeling (vert vekta med 25 prosent) Det er opp til fylkeskommunen å avgjere kor mykje av midlane ein skal fordele til nærmiljøanlegg og til ordinære anlegg. Måla med kriteria og vekting av desse er å oppnå ei fordeling som sikrar at tilskotsordninga er behovsbasert og har ein utjamnande effekt på anleggsdekning mellom fylkeskommunane. Fordelinga mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg vart vedteke i sak KF-12/16: Minimum 10 prosent av tildelte spelemidlar skal gå til nærmiljøanlegg Alle kommunar som har søknader på nærmiljøanlegg skal få på 1. prioriteten sin Midlar til fordeling for idrett og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal I 2016 skal i alt kroner fordelast til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Beløpet er i hovudsak tildeling frå Kulturdepartementet, men òg overførte midlar frå Beløpet er sett saman slik; Tildelte spelemidlar frå Kulturdepartementet, kroner Rentemidlar, kroner Inndregne midlar, kroner Tilbakebetalte midlar, kroner Rentemidlar er renter av overførte spelemidlar frå Kulturdepartementet før dei vert utbetalt til dei anlegga som har fått tilsegn. Inndregne midlar er midlar som det er 3

4 gitt tilsegn på, men som ikkje er utbetalt. Tilbakebetalte midlar er tilsegn som må betalast tilbake av mottakar. Nokre med bakgrunn i at anlegget vart billigare enn søknaden viste, og nokre med bakgrunn i at anlegget ikkje vart bygd. I årets spelemiddeltildeling frå Kulturdepartementet ser vi ein auke på i overkant av 3 millionar kroner frå Møre og Romsdal har den 7. høgste tilskotsramma blant fylkeskommunane. Tildelinga til fylka varierer frå kroner (Finnmark) til kroner (Akershus). Innkomne søknader Det har kome inn i alt 265 søknader frå 34 av kommunane i Møre og Romsdal, fordelt på 78 nærmiljøanleggssøknader og 187 søknader på ordinære anlegg. Midsund og Aukra har ingen søknader i Godkjent samla anleggskostnad er kroner. Godkjent total søknadssum er kroner. Krav til søknaden Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 publikasjonsnr V-0732 fastset kva krav som er sett for å få ein godkjent søknad. Ein søknad skal ha følgjande vedlegg: Vedlegg 1: Idrettsfunksjonelle førehandsgodkjende planar for anlegget, med behovsoppgåve Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag Vedlegg 3: Dokumentasjon av dei ulike delane av finansieringsplanen Vedlegg 4: Plan for drift av anlegget Vedlegg 5: Kopi av stadfesta grunnbokutskrift Reglar for fastsetting av tilskot og tilskotssatsar Hovudregelen for ordinære anlegg er stønad på 1 million kroner. På større og meir kostnadskrevjande anlegg er det mogleg å oppnå større summar. På ordinære nærmiljøanlegg er hovudregelen halvparten av godkjent kostnad inntil kroner. I tillegg ligg det òg generelle merknader i tildelingsbrevet frå Kulturdepartementet. Rutinar for saksbehandling og prioritering Fylkeskommunen ser det som ei viktig regional utviklingsoppgåve å gje faglege råd for utvikling av gode anlegg til beste for innbyggarane i fylket. Det blir nytta mykje tid til dialog og rettleiing av kommunar og søkjarar i utviklingsfasen for mange av anlegga. Det er dessutan fylkeskommunens oppgåve å kontrollere/ vurdere, og eventuelt innhente ytterlegare vedlegg frå søkjaren. Fram til 15. mars vurderer administrasjonen om vedlegga er i orden. Det blir innhenta nødvendig tilleggsinformasjon, slik at flest mogleg søknader kan godkjennast. Oversikt over desse vert sendt til Kulturdepartementet innan fristen 15. mars. I denne perioden er det gjennomført samarbeidsmøte med anleggsrådet, som representerer dei ulike idrettane og friluftslivsorganisasjonane. I 2016 var 21 søknader ikkje formelt i orden innan frist for innsending til Kulturdepartementet, 15. mars (vedlegg 3). I årets sakshandsaming er følgjande lagt til grunn for fylkesrådmannen sitt framlegg til fordeling av spelemidlar: Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldinga Fylkesplan for Møre og Romsdal

5 Regional delplan for folkehelse Handlingsprogram for Kultur 2015 Sak KF-6/13 Handlingsprogram for fysisk aktivitet Sak KF-12/16 Spelemidlar til anlegg for idrett og friluftsliv 2016 generelle prioriteringar Generelle merknader i oversendingsbrevet frå Kulturdepartementet Kommunal prioritering Prioriteringar frå særidrettskretsane Folketal i den enkelte kommune Tildeling av spelemidlar dei siste fem år Tildeling av spelemidlar dei siste ti år Søknadssum og tal på søknader frå den enkelte kommune Vurdering I sak KF-12/16 Spelemidlar generelle prioriteringar - vart følgjande vedtak gjort: 1. Friluftsliv og rehabilitering av idrettsanlegg blir prioritert. 2. Anlegg som utjamnar sosiale skilnader for aktivitet og helse skal prioriterast. 3. Interkommunale anlegg skal prioriterast. 4. Samlokaliserte anlegg blir prioritert. 5. Regionale konkurranseanlegg som dekker framtidige behov skal prioriterast. 6. Fylkeskommunen skal vere merksam på, og eventuelt prioritere, anlegg som treff nye målgrupper. 7. Minimum 10 prosent av tildelte spelemidlar skal gå til nærmiljøanlegg, og alle kommunar som har søknader på nærmiljøanlegg skal få tilskot til sin 1. prioritet. 8. Tilsegn til kostnadskrevjande anlegg fordelast på inntil 3 år. 9. Retningslinjer og satsingsområde lagt i gjeldande fylkesplan og sak KF-6/13, Fysisk aktivitet i Møre og Romsdal , skal følgjast så langt som råd. Denne prioriteringa og føringar i tidlegare nemnte nasjonale og regionale dokument har vært styrande for forslaget til fordeling. For den einskilde kommune har vi prøvd å følgje den kommunale prioriteringa, så sant summen av andre vedtekne føringar ikkje kjem i konflikt med kommunens prioritering. Tal Søknadar Tal godkjente søknadar Godkjent søknadssum Tilrådd tal søknadar Tilrådd sum tilskot Dekning i prosent Nærmiljøanlegg ,5% Ordinære anlegg ,9% Begge anl.kat ,1% 5

6 Forslag til fordeling av midlar til særskilte anleggskategoriar: Godkjent søknadssum Tilrådd sum tilskot Dekning i prosent av søknadssum Fotballanlegg ,7% Fleirbrukshallar ,3% Idrettshus ,6% Skianlegg ,5% Friidrettsanlegg ,4% Skyteanlegg ,4% Friluftslivsanlegg ,3% Aktivitetsanlegg ,5% Aktivitetssal ,5% Diverse anlegg ,4% Hestesportsanlegg ,7% Svømmeanlegg ,4% Golfanlegg % Kart ,7% Forslag til prioritering av tilsegn til anlegga går fram av vedlegg 1 og 2. 6

7 Forslag til vedtak: 1. Spelemidlane 2016 til Møre og Romsdal, i alt kroner kroner (rente, inndregne og tilbakebetalte midlar) vert tildelt søkjarane som vist i vedlagte prioriteringslister, vedlegg 1 og 2. A Nærmiljøanlegg Tidlegare tilsegn 1 søknad Nye prosjekt 35 søknader Samla sum 36 søknader B Ordinære anlegg Tidlegare tilsegn 19 søknader Nye prosjekt 45 søknader Samla sum 64 søknader kroner kroner kroner kroner kroner kroner 2. Ikkje godkjente søknader I alt 21 søknader som ikkje er formelt i orden, får avslag med grunngjeving gjeve i vedlegg Fordeling av inndregne, rente- og tilbakebetalte midlar Rentemidlar ( kroner), inndregne midlar ( kroner) og tilbakebetalte midlar ( kroner) er ført inn i spelemiddelfordelinga Endeleg tilsegn vil bli gitt etter eventuell klagehandsaming. Ved imøtekomen klage vil desse bli vurdert på nytt Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Forslag til fordeling ordinære anlegg Forslag til fordeling nærmiljøanlegg Ikkje godkjente søknader med grunngjeving Tildelingsbrev frå Kulturdepartementet Fordeling kvart fylke Statistikk basert på forslag til fordeling 7

8 FK PRI Kommunal prioritering Særkretsenes prioritering Anleggsid Kommune Anleggsenhetsna vn Søker Molde Moldebadet KF Molde kommune Ordinære anlegg Gjentatt Bad og svømmeanlegg Badeland/Park Ålesund Hatlane Idrettshall - Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ordinære Nesset Nessethallen Nesset kommune Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ordinære Ørsta Vartdal skule fleirbrukshall Ørsta kommune Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, liten Ordinære Sula Solevåg fleirbrukshall Sula kommune Ordinære anlegg Gjentatt Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall SF Herøy Bergsøy stadion, kunstgras Herøy kommune (M&R) Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Gjentatt * NMRF Surnadal Øye stadion Surnadal kommune Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane SF Ørskog Ørskogbanken Stadion Ørskog kommune Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Gjentatt * NMRF Fræna Tornes kunstgrasbane Elnesvågen og O. IL - Fotball Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane NMRF Kristiansund Kristiansund stadion kunstgress Kristiansund Stadion Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane SF Sande Gursken Kunstgrasbane Sande kommune (Møre og Romsdal) Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane SF Norddal Eidsdal stadion kunstgras Norddal kommune Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane SF Ålesund Moa Kunstgrasbane Herd Spkl Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Gjentatt * NMRF Molde Skjevik ungdomsskole - Kunstgressbane Molde kommune Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ski 19 Gjentatt Ålesund Spjelkavik idrettspark, Vikabakkane K40 Spjelkavik IL Ordinære anlegg Gjentatt Skianlegg Hoppbakke Kristiansund Atlanten kunstisbane idrettshus Kristiansund kommune Ordinære anlegg Gjentatt Idrettshus Idrettshus Stranda Den Trondhjemske Postvei frå fv 60 v/ljø Stranda kommune Ordinære anlegg Gjentatt Friluftsliv Turvei Ordinære SF Haram Nordøyhallen - fleirbrukshall Nordøyhallen Ordinære anlegg Gjentatt Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Vestnes Kråkvika Helseturvei Vestnes kommune Ordinære anlegg Gjentatt Friluftsliv Turvei Ålesund Ellingsøy idrettshall Ålesund kommune (2) Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Stranda Strandahallen - rehabilitering Stranda kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Kristiansund Dahle-hallen Dahle-Hallen A/S Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall SF Ålesund Aksla stadion, gressbane Ålesund kommune (2) Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball gressbane Friidrett Ålesund Aksla stadion Ålesund kommune (2) Ordinære anlegg Fornyet Friidrettsanlegg Friidrett Kunststoffbane Ski Ålesund Spjelkavik idrettspark, Vikabakkane K20 Spjelkavik IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Hoppbakke Ålesund NB! Holmeskjærvika -Svartskjærvegen, del1+2+3 par Ålesund kommune (2) Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei NMRF Kristiansund Kristiansund stadion garderober Kristiansund Stadion Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Kristiansund Kristiansund golfpark - Klubbhus, garder Kristiansund og Omegn Golfklubb Ordinære anlegg Fornyet Golfanlegg Idrettshus Ordinære SF Ørsta Ørsta stadion - kunstgrasbane Ørsta Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Stranda Den Trondhjemske Postvei frå Spønhaugen Sunnylven IL Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Ordinære SF Sykkylven Ikornnes stadion Ikornnes IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære SF Haram Brattvåg Fotballhall Brattvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Eide Eide grusbane - garderobeanlegg Eide og Omegn fotballklubb (2) Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Garderobebygg Ordinære NMRF Sunndal Sande kunstgrasbane Sunndal kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Aure Aure svømmehall Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Ordinære Fræna Frænahallen rehabilitering Fræna kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall SF Ulstein Hasundgot kunstgrasbane Ulstein kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Averøy Kårvåg Havørn - klubbhus Kårvåg / Havørn Fotball Ordinære anlegg Ny Idrettshus Klubbhus Ordinære Volda Volda skisenter - Skiskytteranlegg del 2 Volda T&IL Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skiskytteranlegg Ordinære Sykkylven Sykkylven motocrossanlegg Sykkylven motocrossklubb Ordinære anlegg Fornyet Motorsportanlegg Motorsport motocrossløype Kristiansund Braathallen idrettshall Braatthallen AS Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ordinære Giske Godøya - turveg langs fjellfoten Godøy Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Turvei Ordinære SF Volda Langemyra Mork - Kunstgrasbane Mork IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Rauma Åfarnes klubbhus Holmemstranda IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Kristiansund Freihallen, rehab Freihallen A/L Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Rauma Idrettsdelen Isfjordshallen Isfjorden samfunnshus SA Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Ski Molde Skaret skisenter Rulleskianlegg Skaret skisenter SA Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Langrennsanlegg Rauma Utstyrshus ved ski og skyteanlegg i Isfj Isfjorden IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Rauma Måndalen stadion redskapshus Måndalen idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Gjemnes Flemsetra-flemsetervatnet Flemma IL Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Turvei Ordinære Vestnes Nytt lysanlegg og nye skillevegger Vestnes kommune Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ordinære Sunndal Servicebygg med toalett og gapahuk Fagerhaugen Sunndal kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Friluftsliv ikke definert Molde Skålahallen - idrettshall - rehab dekke Skålahallen A/L Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ski Molde Skaret Skiskytteranlegg rulleskiløype Molde og Omegn IF Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Rulleskiløype Ski Tingvoll Reitgrenda lysløype, oppgradering LED Tingvoll IL Ordinære anlegg Ny Skianlegg Skiløype Ordinære Skodje Garasje for trakkemaskin på Fylling Skodje IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ordinære Vestnes Rehab. stallbokser ved Tresfjord hestese Vestnes kommune Ordinære anlegg Ny Hestesportanlegg Stall Tingvoll Einlia skiskytterarena Tingvoll IL Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skiskytteranlegg Ordinære Gjemnes Heggem ridebane Osmarka Hestesport klubb Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Ridebane Ordinære SF Volda Fotballhall Volda Stadion VTI-Fotball Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Treningshall 70x Kristiansund Kristiansund Sandvolleyballarena Kristiansund Volleyballklubb Ordinære anlegg Ny Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Ulstein Turveg Bugarden-Lisjevatnet Ulstein kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Ordinære Haram Brattvåg fotballhall- klatrevegg Brattvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Diverse anlegg Klatreanlegg (innendørs) Rauma Skorgedalen skisenter - Varmestue,redska Rauma Skisenter A/S Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Molde Kleivehallen - idrettshall - rehab dekke Kleive Grendahus og idrettshall AL Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall NMRF Molde Reknes Kunsgressbane Undervarme Molde kommune Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball ubestemt tillegssøknad Ski Molde Skaret Skisenter SA Utvidelse Lysanlegg Skaret skisenter SA Ordinære anlegg Ny Skianlegg Skianlegg, ikke def NMRF Molde Aker stadion Stiftelsen Aker Stadion kunstgress Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball gressbane NMRF Molde Aker stadion Stiftelsen Aker Stadion garderober/treningsrom Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball gressbane Molde Stall Molde Hestesportssenter Molde Hestesportsklubb Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Stall Søknadsgruppe Type Anleggskategori Anleggstype Godkjent kostnad Godkjent søknadssum Innvilget ordinære Innvilget inndratte Innvilget Rentemidler innvilget tilbakebetalte 8

9 Molde Bergstjønna - Skaret tursti Molde Cykleklubb Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Tursti Molde M.O.I servicebygg og toalett Molde og Omegn IF Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Molde Retiro badeplass Stupetårn Molde kommune Ordinære anlegg Fornyet Bad og svømmeanlegg Stupeanlegg(ute) SF Ålesund Aksla stadion Ålesund kommune (2) Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball gressbane SF Ålesund Nørvebana kunstgressbane Guard Spkl Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ski Ålesund Spjelkavik idrettspark, Vikabakkane K10 Spjelkavik IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Hoppbakke Ski Ålesund Spjelkavik idrettspark, Vikabakkane K20 Spjelkavik IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Hoppbakke Ski Ålesund Spjelkavik idrettspark, Vikabakkane K10 Spjelkavik IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Hoppbakke Ski Ålesund Spjelkavik idrettspark, Vikabakkane lysa Spjelkavik IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Hoppbakke Ski Ålesund Spjelkavik idrettspark, Vikabakkane skit Spjelkavik IL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Skitrekk Ålesund Aalesunds Roklub, båthus 2 Aalesunds Roklubb Ordinære anlegg Fornyet Vannsportanlegg Båthus Ålesund Østremseter O-kart Emblem IL Ordinære anlegg Ny Kart Orienteringskart NMRF Kristiansund Kristiansund stadion utstyrsrom Kristiansund Stadion Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball kunstgressbane NMRF Kristiansund Kristiansund stadion klubbhus Kristiansund Stadion Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Kristiansund Kristiansund golfpark - Klubbhus, lager Kristiansund og Omegn Golfklubb Ordinære anlegg Fornyet Golfanlegg Idrettshus Kristiansund Kvernberget Klubbhus Møre Flyklubb Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Klubbhus Kristiansund Kvernberget Hangar Møre Flyklubb Ordinære anlegg Fornyet Luftsportanlegg Luftsport, ikke definert SF Vanylven Åheim grasbane lysanlegg Åheim IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball gressbane Sande Oshaugane fotballbane Sandsøy IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Herøy Bergsøy Idrettslag, Klubbhus Bergsøy IL Trimgruppa Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Klubbhus Herøy Sunnmørsbadet Fosnavåg Sunnmørsbadet Fosnavåg Ordinære anlegg Fornyet Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng SF Herøy Gurskøy IL, Kunstgrasbane Herøy kommune (M&R) Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane SF Ulstein Nye Høddvoll kamparena Ulstein kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ulstein Hasundgot garderobe- og driftsbygg Hasundgot IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Garderobebygg SF Ulstein Kunstgrasbane Solsida Stadion Haddal IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ulstein Arena Fleirbrukshall og klatrehall Ulstein kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ulstein Arena Symjeanlegg Ulstein kommune Ordinære anlegg Fornyet Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Ulstein Turveg Gamleeidet-Vikeskaret Ulstein kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Ordinære SF Hareid Jomsvoll treningsbane kunstgress Hjørungavåg IL Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball grusbane Ordinære Volda Volda stadion Volda T&IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Ordinære SF Volda Myrane Kunstgrasbane Folkestad IL Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Ørsta Ørsta stadion Ørsta Idrettslag Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Ordinære SF Ørsta Sæbø idrettsplass Sæbø IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball grusbane SF Norddal Valldal stadion 11-ar kunstgrasbane Valldal IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Norddal Norddal svømmehall Norddal kommune Ordinære anlegg Ny Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Norddal Norddal fleirbrukshall Norddal kommune Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Norddal Norddal sosialt rom Norddal kommune Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Norddal Norddal klubbhus Norddal kommune Ordinære anlegg Ny Idrettshus Klubbhus Norddal Gudbrandsjuvet - toalett Statens vegvesen (2) Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Norddal Muritunet - treningssenteret Fjordtrim Muritunet A/S Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetssal Trimrom/helsestudio SF Stranda Stranda stadion treningsfelt fotball Stranda kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Stranda Stranda stadion Stranda IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Stranda Hyttehola Fleirbruksanlegg Stranda kommune (2) Ordinære anlegg Ny Idrettshus Klubbhus DFS Stranda Hyttehola Fleirbruksanlegg Sunnylven Skyttarlag Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skiskytteranlegg Stranda Den Trondhjemske Postvei frå Ljøsætra ti Sunnylven IL Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Ski Stordal Stordal Alpinsenter - T-trekk (Stordal 4 Stordal Alpinsenter A/S Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Skitrekk Ski Stordal Stordal Alpinsenter - Løype Trasé Stordal Alpinsenter A/S Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Ski Stordal Stordal alpinsenter - snøprodukjsonsanle Stordal Alpinsenter A/S Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Stordal Turløype mellom Overøye og Almås Stordal kommune Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Turløype Ordinære SF Sykkylven Hundeidvik idrettsplass Hundeidvik IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball gressbane Ordinære DFS Skodje Skyttarhus på 100 m-bana Engesetdal/Skodje Skytterlag Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Skytterhus Ordinære SF Sula Vasset - treningsfelt grus- rehab. til k Langevåg IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Sula Sula ungdomsskole - gymnastikksal Sula kommune Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetssal Gymnastikksal Ordinære Sula Ride-tursti, Koppen Sula Rideklubb Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Ridesti Ordinære Sula Vonløypa - rehab. Gamlestølen til Vonhyt Langevåg IL Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Ridesti Ordinære SF Giske Godøy kunstgrasbane Godøy Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære SF Giske Rota kunstgras Vigra IL Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Giske Giske skule - lager kunstgras og nærmilj Giske IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ordinære Giske Valderøy nye barneskule, gymsal Giske kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, liten Ordinære Giske Valderøy nye barneskule, handballbane ut Giske kommune Ordinære anlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbane Ordinære Giske Vigrahallen idretts- og fotballhall Giske kommune Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ordinære SF Haram Brattvåg stadion kunstgrasbanen Brattvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Haram Uggedal klubbhus Norborg Anleggsutvikling Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Ordinære Haram Nordøyhallen klubbhus Nordøyhallen Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Klubbhus Ordinære NMRF Vestnes Fiksdal oppvekstsenter, kunstgrasbane Vestnes kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Rauma Isfjorden skytebane - leirduebane - elgb Åndalsnes og omegn jeger og fiskeforening Ordinære anlegg Ny Skyteanlegg Lerduebane NMRF Rauma Åfarnes grasbane Rauma kommune Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball gressbane NMRF Rauma Åfarnes grasbane Rauma kommune Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball gressbane Rauma Romsdalsfjella turkart Rauma kommune Ordinære anlegg Ny Kart Turkart Rauma Tursti Herjevatnet rundt Holmemstranda I.L. Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Tursti Rauma Romsdal klatrehall Romsdal klatrehall tindesender Ordinære anlegg Fornyet Diverse anlegg Klatreanlegg (innendørs) Rauma Romsdal klaterhall buldrevegg Romsdal klatrehall tindesender Ordinære anlegg Fornyet Diverse anlegg Klatreanlegg (innendørs) Rauma Kunstisbane Isfjorden Isfjorden IL Ordinære anlegg Ny Isanlegg Isflate, kunstis Nesset Eidsvåg stadion - Garasje/kaldlager for Eidsvåg IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Ordinære NMRF Nesset Eidsvåg kunstgressbane Nesset kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Nesset Vistdal stadion - Sanitæranlegg Vistdal IL Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Garderobebygg Nesset Eidsvåg IL - Hus for tråkkemaskin Eidsvåg IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Idrettshus Ordinære (3N) SF Sandøy Harøy stadion, grasbane Harøy Idrettslag Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball gressbane Ordinære DFS Fræna Nordstemmet skytterhus Nordstemmet Skytterlag Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytterhus

10 ordinære Fræna Brynhallen Bryn, IL Ordinære anlegg Fornyet Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Ordinære Fræna Fræna ungdomsskole lagerbygg Fræna kommune Ordinære anlegg Ny Diverse anlegg Udefinert Ordinære Fræna Fræna Hestesportsenter, Ridehall Fræna Rideklubb Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Ridehall Ordinære Fræna Fræna Hestesportsenter, utendørsbane Fræna Rideklubb Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Ridebane Ordinære Fræna Fræna Hestesportsenter, Lagerhall for ut Fræna Rideklubb Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Rideanlegg ikke def Ordinære Fræna Fræna Hestesportsenter Fræna Rideklubb Ordinære anlegg Fornyet Hestesportanlegg Rideanlegg ikke def Eide Eide kunstgrasbane - lager, allrom og HC Eide og Omegn Fotballklubb Ordinære anlegg Ny Idrettshus Lagerbygg(ikke spes NMRF Eide Eidehallen - fotballhall Eide kommune Ordinære anlegg Ny Fotballanlegg Fotball Treningshall 70x Averøy Utheimsmyrene orienteringskart Kårvåg IL Ordinære anlegg Fornyet Kart Orienteringskart Ordinære NMRF Sunndal Sunndalshallen Sunndalshallen a.s Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball Treningshall 70x Ordinære NMRF Sunndal Klubbhus Sande stadion Sunndal IL fotbal Sunndal Fo Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Sosiale rom Ordinære Sunndal Garasje ismaskin Driva IL Driva IL Ordinære anlegg Fornyet Diverse anlegg Udefinert Ordinære Ski Surnadal Surnadal alpinsenter - Høyre trase Surnadal Alpineiendom Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Ordinære Surnadal Surnadal alpinsenter - Driftsbyggning sn Surnadal Alpineiendom Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Idrettshus Ordinære Ski Surnadal Surnadal alpinsenter - Midt trase Surnadal Alpineiendom Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Ordinære Ski Surnadal Surnadal alpinsenter - Snøproduksjonsanl Surnadal Alpineiendom Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Skianlegg, ikke def Ordinære Ski Surnadal Surnadal alpinsenter - Skogsløype og par Surnadal Alpineiendom Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Ordinære Ski Surnadal Tursti og tråkkemaskin trasse, Vang - St IL Søya Ordinære anlegg Ny Skianlegg Skianlegg, ikke def Ordinære DFS Surnadal Angråmyra skytebane 100 meter Surnadal Skytterlag Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Skytebane 100m Ordinære NMRF Surnadal Syltøran fotballanlegg Surnadal IL Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære NMRF Aure Aure kunstgressbane Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Ordinære Friidrett Aure Aure friidrettsstadion Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Friidrettsanlegg Friidrett Kunststoffbane Ordinære Aure Aure Arena driftsbygning Aure kommune Ordinære anlegg Fornyet Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ålesund Røykerivegen - Snopenesvegen, del 3 pars Ålesund kommune (2) Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Ålesund Snopenesvegen - Svartskjærvegen, del 3 p Ålesund kommune (2) Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Kristiansund Kristiansund fjellklubb klatrehall Kristiansund Fjellklubb Ordinære anlegg Ny Diverse anlegg Klatreanlegg (innendørs) Kristiansund Braathallen idrettshall Braatthallen AS Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Vanylven Turveg: Brandal - Kvandalen Vanylven kommune Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Ordinære Ørsta Ørsta Idrettspark Storhall Ørsta kommune Ordinære anlegg Ny Flerbrukshall Flerbrukshall, storhall Stranda Strandafjellet -friluftstrasè Stranda kommune Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Turløype Stranda Strandafjellet - friluftstrasè Stranda kommune Ordinære anlegg Fornyet Friluftsliv Friluftsområde Stranda Fjellbakken Fjellbakken AL Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Hoppbakke Stordal Stordal alpinsenter - Lysanlegg Stordal Alpinsenter A/S Ordinære anlegg Fornyet Skianlegg Alpinanlegg Eide Strand grendahus - Galtvatnet - dagsturh Strand Velforening (2) Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Dagsturhytter Eide Eide stadion - redskapshus Eide IL Ordinære anlegg Ny Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ordinære Gjemnes Flemsetra-flemsetervatnet Flemma IL Ordinære anlegg Ny Friluftsliv Turvei Rindal Ny skistadion Rindal I.L Ordinære anlegg Ny Skianlegg Langrennstadion Rindal Lyspunkt ny skistadion og trasser Rindal I.L Ordinære anlegg Ny Skianlegg Skianlegg, ikke def Rindal Rulleskitrase med asfaltdekke Rindal I.L Ordinære anlegg Ny Skianlegg Skiløype Rindal Leirduebaneanlegg Romundstadbygda Rindal Jeger og fiskeforening Ordinære anlegg Fornyet Skyteanlegg Lerduebane

11 FK PRI kommunal prioritering Særkrets pri Anleggsid kommune Anleggsenhetsn avn Søker Søknadsgruppe Kristiansund Nordlandet Ungdomssskole Kristiansund kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Bordtennisanlegg Kristiansund Nordlandet Ungdomsskole- Basketballbane Kristiansund kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbane Rindal Trimplass Rindal kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Stordal Stordal skule ballbinge Stordal kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Balløkke Fræna Malmefjorden - Lekegrind Malmefjorden Grendalag Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Balløkke Ulstein Mini-ballbinge Ulsteinvik barneskule Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball ubestemt Giske Ytste Molnes - Sætrevegen Vigra IL Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Kristiansund Nordlandet ungdomsskole- klatrevegg Kristiansund kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Utendørs klatreanlegg Rindal Tursti Tørsåsløa Turstigruppa i Rindal Nærmiljøanlegg Fornyet Friluftsliv Tursti Fræna Bjørnsund akt.anlegg Fræna kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball grusbane Halsa Halsa barne- og ungdomsskole nærmiljøkar Halsa kommune Nærmiljøanlegg Ny Kart Nærmiljøkart Kristiansund Nordlandet Ungdomsskole- Skatepark Kristiansund kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Fræna Helsesti Tømmerneset Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Tursti Molde Djupdalen Vel Gapahuk Molde kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Friluftsliv Friluftsliv ikke definert Volda Ulvestad skule ballbinge Vestsida IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge Nesset Visa - tursti fase III Vistdal bygdalag Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turvei Rauma Vågstranda skule og fritidspark Vågstranda oppvekstsenter Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge Sunndal Husby skole kunstgress 7'er Sunndal kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Balløkke Herøy Gapahuk/dagsturhytte på Tverrfjellet Heida Vel Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Dagsturhytter Ålesund Blindheim Idrettspark, sandhåndball, ban Blindheim IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Sandhåndballbane Sandøy Tursti Bjergane - Harøyburet Sandøy kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Tursti Fræna Haukås ballbinge Fræna kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge Sula Vasset Lysanlegg, lysløypa Sula kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Tursti Eide Vevang skole - skateboardanlegg Vevang velforening Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Haram Tursti ved Sethsdemma Lepsøy bygdeutval Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Tursti Averøy Bruhagen idrettspark - ballbinge Averøy kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbane Herøy Tjørvåg Aktivitetspark, tennisflate Tjørvåg IL Nærmiljøanlegg Fornyet Tennisanlegg Tennisbane Kristiansund Goma Ballbinge Goma Ballbinge Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Kristiansund Boreas Klatrepark Kristiansund kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Hinderløype Norddal Valldal skule uteområde Norddal kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Skodje Ballbinge ved Stette skule Stettevik Spkl Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Smøla Veidholmen skole Ballbinge Veiholmen Velforening Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetssal Gymnastikksal Ordinære (N) Sykkylven Sykkylven ungdomsskule Sykkylven kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Vannylven Fiskå Nærmiljøanlegg Fiskå IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ålesund Emblem stadion, skatepark Emblem IL Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Giske Valderøy nye barneskule, Nærmiljøanlegg Giske kommune Nærmiljøanlegg Gjentatt Diverse anlegg Skoleanlegg Aure Aktivitetsområde Aure kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Eide Svanvika - aktivitetsanlegg Eide kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Fræna Vikan gamle skole Tursti Vikan Vel Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Fræna Basketballbane Fræna u.s Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbane Fræna Sandhåndballbane fræna u.s Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Sandhåndballbane Friidrett Fræna Enkelt friidrettsanlegg Fræna u.s Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Fræna Tornes skole apejungel Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Utendørs klatreanlegg Fræna Utendørs aktivitets- og treningsanlegg Tømmerneset Fræna kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Giske Valderøy nye barneskule, Skatepark, nærm Giske kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Giske Valderøy nye barneskule, Nærmiljøanlegg Giske kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Diverse anlegg Skoleanlegg Kristiansund Folkeparken- Aktivitetsløype Kristiansund kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Molde Tøndergård skole Ballbinge Tøndergård Skole Nærmiljøanlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball ubestemt Molde Holmarka Ride og Friluftsområde Romsdalsmuseets Venner Nærmiljøanlegg Ny Diverse anlegg Udefinert Molde Aktivitetsflate Treningsapparater Molde kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Molde Geitnesvågen Ballbinge Gjeitnesvågen Vel Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Nesset Eresfjord ballbinge Eresfjord og Vistdal FK Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge Friidrett Nesset Eresfjord stadion - friidrett Eresfjord IL Nærmiljøanlegg Fornyet Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Nesset Eidsvåg barnehage - hinderløype Nesset kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Hinderløype Norddal Valldal skule uteområde Norddal kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Rauma Frisvoll skole Eid IL Nærmiljøanlegg Ny Fotballanlegg Fotball grusbane Sandøy Tursti Vonheimsplass - Brunvoll Sandøy kommune Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Tursti Smøla Ballbinge Smøla b/u skole Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Balløkke Stordal Ballbinge ved Dyrkorn grendahus Stordal kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Sula Basket/volleyballbane Sula U Sula kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbane Sula Ballbinge, Sula ungdomsskule Sula kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Friidrett Sula Løpebane, Sula ungdomsskule Sula kommune Nærmiljøanlegg Ny Friidrettsanlegg Friidrett ubestemt Sula Skatepark, Sula ungdomsskule Sula kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Ulstein Ballbinge ved Dimna grendahus Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ballbinge Ulstein Mini-ballbinge Flø Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Fotballanlegg Fotball ubestemt Ulstein Vikholmen skatepark Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Ulstein Aktivitetsanlegg Onglasætra Multisportbane Ulstein kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ålesund Åse skole ballbinge Ålesund kommune (2) Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Ålesund Blindheim idrettspark, aktivitetspark 1 Blindheim IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ålesund Blindheim idrettspark, aktivitetspark 2 Blindheim IL Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ålesund Emblem stadion, skatepark, del syd Emblem IL Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Ålesund Emblem ballbinge Emblem IL Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ballbinge Haram Dagsturhytta "Skulebua" Øyrådet for Flemsøy/Skuløy Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Dagsturhytter ikke prioritert Kristiansund Allanengen- Boreas Treningspark Kristiansund kommune Nærmiljøanlegg Ny Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Rindal Barnevennlige turmål, turløype Rindal I.L Nærmiljøanlegg Ny Friluftsliv Turløype Skodje Nymarka nærmiljøanlegg Nymarka Vel Nærmiljøanlegg Fornyet Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Type Anleggskategori Anleggstype Godkjent kostnad Godkjent søknadssum Innvilget 11

12 Grunngjeving for ikkje godkjente søknader: og Turvei Bogneset-Furmyr: Godkjent kostnad er slått saman med anlegg nr Denne er godkjent Kristiansund klatrehall, oppføring av nytt bygg egnet for innendørs klatreanlegg. Dei nødvendige vedlegga til søknaden manglar Braatthallen Rehabilitering av sportsgulv Manglar idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, dokumentasjon for finansiering og plan for drift Boreas Treningspark Det manglar idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, detaljert kostnadsoverslag, dokumentasjon for delar av finansieringa, driftsplan og dokumentasjon for rett til grunn Kvandalsveien Tur/Sykkelsti Trase A Det manglar idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning, dokumentasjon for finansieringa og dokumentasjon for rett til grunn Fleirbrukshall. Søknad om spillemidler Det manglar dokumentasjon for finansiering og dispensasjon frå krav i reguleringsplana Friluftstrase Mangler dokumentasjon på rett til bruk av grunn Friluftstrase Manglar dokumentasjon på rett til bruk av grunn Fjellbakken, Stavsengfjellet - Utbetringar av bakkane 2012 Manglar dokumentasjon for kostnader, finansiering og rett til bruk av grunn Oppgradering lysanlegg Manglar tinglyst avtale om rett til bruk av grunn i 30 år Nymarka nærmiljøanlegg: 12

13 Delar av anlegget det søkjast om tilskot til er ikkje tilskotsberettiga. Det manglar også dokumentasjon for rett til bruk av grunn Skulebua - oppføring av dagsturhytte: Manglar dokumentasjon på rett til bruk av grunn Strand grendahus - Galtvatnet - Dagsturhytte: Manglar dokumentasjon for finansiering, drift og rett til bruk av grunn Oppføring av nytt redskapshus Eide stadion: Manglar dokumentasjon for finansiering Flemsetra Flemsetervatnet: Feilregistrering av kommunen Lysanlegg til ny skistadion og traseer ved Igtjønna lysløype: Manglar dokumentasjon på rett til bruk av grunn Ny skistadion med nye løypetraseer: Manglar dokumentasjon på rett til bruk av grunn Rehabilitering stiløsning barnevennlig turmål Langvatnet Manglar dokumentasjon på finansiering og rett til bruk av grunn Rindal leirduebaneanlegg: Manglar dokumentasjon på rett til bruk av grunn Rulleskitrase med asfaltdekke Igtljønna skianlegg: Manglar dokumentasjon på rett til bruk av grunn. 13

14 Fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 16/ Fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene I henhold til regelverket for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, ble søknadsfrister og krav kunngjort i departementets rundskriv V-0981 datert 15. juni 2015 for søknader til: ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet nærmiljøanlegg løypetiltak i fjellet og overnattingshytter i fjellet, ved kysten og i lavlandet 1. Oversikter over søknader innsendt for søknadsåret 2016 viser følgende søknadsbeløp: ordinære anlegg: 2435 søknader med samlet søknadssum kroner nærmiljøanlegg: 1060 søknader med samlet søknadssum kroner Avsetning av spillemidler til tilskuddsordningene Etter vedtak i statsråd 29. april 2016 ble det på Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål avsatt kroner til post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene. Fylkesvis fordeling av midler Fylkesvise tilsagn om rammebeløp for detaljfordeling på søknader om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet går fram av vedlagte oversikt. Ved beregning av de fylkesvise beløpene er kroner fordelt med lik prosentvis innvilgelse av søknadssum for nærmiljøanlegg i den enkelte fylkeskommune, og kroner er fordelt i samsvar med gjeldende beregningsmodell: søknadssum for ordinære anlegg (teller 50 %) befolkningstall (teller 25 %) anleggsdekning for ordinære anlegg (teller 25 %) Det er opp til fylkeskommunene å fordele midler mellom ordningene for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. 1 Tilskuddsordningen for løypetiltak i fjellet og overnattingshytter i fjellet, ved kysten og i lavlandet inngår ikke i fylkeskommunenes behandling. Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for sivilsamfunn Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg og idrett Daniel Storholthe NO-0030 Oslo Org. nr. Kristiansen postmottak@kud.dep.no

15 Utbetaling av midler Beløpene vil bli overført til fylkeskommunene når departementet mottar oversikt over detaljfordelingen, jf. prosedyre i bestemmelser i V-0732, pkt Fylkeskommunens saksframlegg sendes departementet til orientering. Rapportering Fylkeskommunene skal føre oversikt over tildelinger, utbetalinger og innestående spillemidler og sende rapport til departementet med oversikter i henhold til bestemmelser i V-0732 pkt Frist for rapportering er 1. april Generelle merknader 1. Søknader som har fått tildeling tidligere (gjentatte søknader) skal få dekket restbeløpet. 2. Anlegg spesielt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne prioriteres. 3. Søknader som gjelder rehabilitering av lysanlegg med PCB-holdige armaturer, jf. bestemmelser i V-0732, pkt , prioriteres. 4. For søknader med godkjent søknadssum lik eller under kr (ekskl. særlige tilskuddssatser), skal ikke tilskuddet deles. 5. Søknader med godkjent søknadssum over kr kan få tilskuddet fordelt over to år, med en halvdel hvert år. 6. Søknader med godkjent søknadssum lik eller over kr kan få tilskuddet fordelt over tre år, med en tredjedel hvert år. 7. Ved betydelig høyere godkjente søknadssummer enn omtalt i pkt. 6 kan tilskuddet deles over 4 år etter avtale med Kulturdepartementet. 8. Søknader som ikke tildeles midler i år kan fremmes på nytt, og bli vurdert ved neste års fordeling, på linje med andre søknader. 9. Det er kun prosjekter som inngår i en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet som er tilskuddsberettigede (om nærmiljøanlegg, se nærmere bestemmelse i V-0732, pkt. 3.14). Klageadgang Vedrørende klageadgang vises det til forvaltningslovens 28. Med hilsen Per Kristian Aasmundstad (e.f.) avdelingsdirektør Ole Fredriksen avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskreven signatur. Kopi: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Side 2 15

16 Hovedfordelingens post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Rammebeløp til disposisjon for fylkeskommunenes detaljfordeling av tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016: Fylkeskommune kroner 01 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

17 Fordeling av spelemidlar pr kommune 2016 Kommune Folkemengde publisert av SSB Prosent av befolkning i Møre og Romsdal Prosent av spelemidlar tildelt 2016 Tildeling nærmiljøanlegg 2016 Tildeling ordinære anlegg 2016 Samla tildeling i Molde ,29 12, Ålesund ,07 16, Kristiansund ,56 10, Vanylven ,27 0, Sande (M. og R.) ,03 1, Herøy (M. og R.) ,48 3, Ulstein ,23 2, Hareid , Volda ,50 3, Ørsta ,13 4, Ørskog ,89 2, Norddal ,65 1, Stranda ,80 5, Stordal ,41 0, Sykkylven ,01 2, Skodje ,74 0, Sula ,45 3, Giske ,09 1, Haram ,56 3, Vestnes ,62 1, Rauma ,90 3, Nesset ,16 4, Midsund , Sandøy ,49 0, Aukra , Fræna ,82 4, Eide ,35 1, Averøy ,26 1, Gjemnes ,01 0, Tingvoll ,21 0, Sunndal ,79 1, Surnadal ,33 2, Rindal ,79 0, Halsa ,61 0, Smøla ,84 0, Aure ,38 1, ,00 100,00 100, , , ,00 17

18 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Carina Stokke Saksnr Utval Møtedato KF 24/16 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesplan for Møre og Romsdal innspel frå kultur- og folkehelseutvalet Bakgrunn Fylkesplanen er den overordna planen for samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkesutvalet vedtok 14. mars oppstartmelding for revidering av fylkesplanen (sak U-27/16). Fylkestinget har gjennom Regional planstrategi for Møre og Romsdal vedtatt at vi skal ha ein fylkesplan, og at denne skal reviderast i løpet av Informasjon om fylkesplanen er tilgjengeleg på fylkeskommunen si nettside: Kort om gjeldande plan Gjeldande fylkesplan er bygd opp rundt fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv. Dei fire satsingsområda er kultur, kompetanse, samferdsel og verdiskaping. Til kvart satsingsområde er det formulert eitt hovudmål og seks til åtte resultatmål. Resultatmåla er følgde opp i årlege handlingsprogram, årleg rapportering og eit sett måleindikatorar. Handlingsprogramma er utarbeidde i samarbeid med partnarskapen og nettverka til fylkeskommunen. Dei seks gjennomgåande perspektiva er; barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, miljø og klima og internasjonalisering. Dei skal styrke fylkeskommunen si evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga. Dei skal òg styrke fylkeskommunen som planmyndigheit. Målet er at omsynet til desse perspektiva skal vere vurdert i alle planar og tiltak. Iverksettinga av perspektiva har vore bygd på sektoransvarsprinsippet, og det er utarbeidd ei handbok for korleis desse perspektiva skal følgjast opp i praksis. Sektorane rapporterer årleg korleis perspektiva er varetekne i verksemda deira. For å kunne vurdere i kva grad måla i fylkesplanen blir nådd ved utgangen av perioden, vart det utarbeidd eit sett med måleindikatorar for utviklinga på dei fire satsingsområda. Status per 2015 på desse indikatorane ligg som vedlegg til saka. 18

19 Føringar gitt av fylkestinget i sak T-6/16 om regional planstrategi I Regional planstrategi er følgjande føringar for arbeidet med revidering av fylkesplanen lagt: Talet på gjennomgåande perspektiv bør kuttast og må koplast betre til handlingsprogramma. Ein bør òg diskutere om inkluderingsperspektivet blir godt nok vareteke gjennom fylkesplanen, eller om det bør løftast fram i ein eigen regional delplan, ei fagmelding eller eit handlingsprogram. Det bør vurderast om ein kan sjå på satsingsområda verdiskaping og kompetanse samla. Det bør òg vurderast om fylkesplanen skal få nokre tydelegare samfunnsmål som går på tvers av satsingsområda, og der iverksettinga føreset koordinert innsats frå heile Møre og Romsdal. Integrering vil vere eit sentralt tema i arbeidet med revidering av fylkesplanen. Å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal vil vere eit sentralt tema i Fylkesplan Bioøkonomi vil vere eit sentralt tema i Fylkesplan Miljø og klima skal framleis vere eit tema i Fylkesplan , men iverksettinga av dette blir kopla saman med Regional delplan for klima og energi. I tillegg skal høyringsinnspela til regional planstrategi som er relevante for fylkesplanen følgast opp. Nokre av innspela er på tiltaksnivå, og vil bli følgt opp i handlingsprogramma. Saka med høyringsinnspel og vurdering av desse finn de her: 19

20 Forslag til struktur og innhald i revidert fylkesplan Overordna prioriteringar Fylkesrådmannen ønskjer å gjere det tydeleg kva som er dei viktigaste fokusområda i kommande periode, samt følgje opp innspela til regional planstrategi om behovet for nokre tverrfaglege samfunnsmål. Han foreslår derfor å legge inn tre overordna prioriteringar i revidert fylkesplan: Integrering Omstilling Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregioner Fylkesrådmannen legg til grunn at fylkeskommunen skal samarbeide tett med andre samfunnsaktørar på desse områda. Han legg vidare til grunn at det i planperioden både blir utvikla og gjennomført eigne prosjekt innafor desse områda, samt at dei vert prioritert i dei ulike sektorane fylkeskommunen har ansvar for. Det som allereie blir gjort på desse områda skal halde fram, og forsterkast. Målsettingar for arbeidet skal utarbeidast innafor dei enkelte prosjekt og sektorar og fylkeskommunen skal her ha ei koordinerande rolle. 1. Integrering Den store innvandringa dei seinare åra, auka fokus på «utanforskap» og likestillingsutfordringar er utgangspunkt for at INTEGRERING skal ha særeskild merksemd. Sjølv om arbeidsinnvandringa ser ut til å gå noko ned framover, aukar talet på flykningar og asylsøkjarar. 20

21 Korleis kan vi nytte innvandring som ein ressurs og raskt integrere dei i samfunnet? Utanforskap, dei som fell utanfor korleis kan vi medverke til at færre fell utafor, og dei som gjer det kjem raskare tilbake? Korleis motverke sosial ulikskap? 2. Omstilling Deler av næringslivet står overfor store omstillingar med bakgrunn i konjunkturar og omstilling til lågutsleppssamfunnet. Samstundes pågår store strukturendingar innafor offentleg sektor, t.d. kommune-/regionreform, høgskulereform, sjukehus og ein aukande sentralisering/urbanisering i samfunnet. Korleis legg vi til rette for auka omstillingsevne i næringslivet? Korleis styrke nytenking og entreprenørskap? Kva er dei beste strukturane innafor forsking og høgare utdanning for å nå våre samfunnsmål? Korleis dempe «skadeverknadane» og forsterke vekstimpulsane som ligg i urbanisering/sentralisering? Korleis sikre fleire statlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal? 3. Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregioner Verken innbyggarar eller næringsliv forheld seg til kommune- og fylkesgrenser i kvardagen. Integrerte og heilskaplege regionar, både når det gjeld arbeidsplassar, utdanning, servicefunksjonar, fritidstilbod, handel m.m. er ei sterk vekstkraft som skapar attraktivitet. Korleis kan vi vidareutvikle og utvide heilskaplege regionar gjennom samordna areal- og transportplanlegging? Korleis kan infrastruktur samferdsle, institusjonar, breiband m.m. medverke til meir attraktive regionar? Korleis gjer vi eigen ungdom og potensielle tilflyttarar kjent med våre bu- og arbeidsmarknadsregioner? Korleis sikrar vi ei by- og tettstadsutvikling som gir regional attraktivitet? På bakgrunn av desse prioriterte områda foreslår fylkesrådmannen følgjande visjon for Fylkesplan for Møre og Romsdal : «Eit attraktivt og omstillingsdyktig samfunn med ei høg grad av integrering» Visjon tek opp i seg at det er nokre utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både samfunnet Møre og Romsdal og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar i kommande periode. Samstundes ligg det store moglegheiter innafor dei same områda om ein lykkast med påverke utviklinga i ei positiv retning. Fylket har gode føresetnader for å få det til, med mange døme på stor omstillingsevne og god integrering. Kultur og integrering Integrering skjer i lokalsamfunna, på arbeidsplassen, i bustadmiljø, i skulen og ved deltaking i kultur- og fritidstilbod. Integrering kan ikkje påleggast. Det er derfor viktig å legge til rette for mangfald, gjennom å ha søkjelys på potensial, kreativitet og kompetanse og prioritere tiltak som legg til rette for at integreringsprosessar kan finne stad. 21

22 Det kan ein gjere ved å prioritere tiltak som skaper tverrkulturelle møteplassar på tvers av kjønn, alder, etnisitet eller sosial bakgrunn og kulturuttrykk, om det er gjennom frivillige lag og organisasjonar, i profesjonelle kulturinstitusjonar eller i biblioteka. Slik kan ein auke tilgjengelegheita til, og bruken av, kulturtilbod. I tillegg er det viktig å prioritere tiltak der innvandrarane sjølve blir utøvarar i kulturlivet. Døme her er etablering av musikalske førestillingar, som t.d. Fargespill i Ålesund, der barn og unge frå fleire kulturar deltek. Det vil også vere viktig å halde fram med og spisse ytterlegare ulike typar tilskot til frivillige lag og organisasjonar og kulturinstitusjonar, då desse er viktige aktørar i integreringsarbeidet i fylket vårt. Eit pilotprosjekt er å gje Vaksenopplæringsskular moglegheit til å abonnere på tilbod i Kultursekken. Det er gjort avtale med Sunndal og Hareid kommunar for skuleåret 2016/2017. Ei vidareutvikling til å omfatte alle vaksenopplæringsskular og integreringsklassar, vil måtte løftast økonomisk, helst i samarbeid med Kulturdepartementet og/eller Kulturtanken Den kulturelle skolesekken Norge. Det er viktig å anerkjenne innvandrarar som ressurs for nærings- og stadsutvikling. Innvandrarar er overrepresentert som entreprenørar. Stadig fleire innvandrarar etablerer bedrift, og dei har høgare vekst i omsetting og sysselsetting. Det er eit potensiale for betre å bruke kompetansen til innvandrarane i det etablerte næringslivet. Likevel er det stor forskjell mellom kjønn og ulike typar innvandrarar. Innvandrarkvinner har betydeleg lågare sysselsetting enn menn med tilsvarande utdanning og butid. Samanliknar ein flyktningar med arbeidsinnvandrarar, familieinnvandrarar og nordiske innvandrarar, finn ein at flyktningar med same utdanningsnivå og butid har betydeleg lågare sysselsetting (NIBR 2015:20). Entreprenørskap er eit integreringsverkty. Kultur og omstilling I skjeringspunktet mellom etablert næringsliv og kreativ næring er det eit stort uforløyst potensiale. Kreativ næring er ei næring på eigne føt, men også ein viktig innsatsfaktor i andre næringar. Kreativ Næring i Møre og Romsdal er middels stor på landsbasis, og evaluering av Program for kreative næringar i Møre og Romsdal 2013/2016 viser at tiltak retta mot næringa har hatt positiv innverknad på utviklinga, både i høve nettverks- og samarbeidsprosjekt og i høve forretningsutvikling for den enkelte verksemd. Kreativ næringar er viktig i høve utvikling av ein mangfaldig arbeidsmarknad, verdiskaping, sysselsetting og attraktive lokalsamfunn. Ei styrking av kreativ næring kan bidra til å gjere næringslivet i fylket meir variert og robust. Døme på utviklingsprosjekt kan vere ei vidareutvikling av SEANSE, både fagleg og som arena for utvikling av forretningsmessig kompetanse. Eitt anna døme er Location MR Møre og Romsdal som lokasjon for nasjonale og internasjonale filmog tv-produksjonar (oppstart 2016). Andre tiltak kan vere å bidra til realisering av Volda Kunnskapspark kobling mellom utdanningssystemet og næringslivet, samt utvikling av nye tilbod gjennom hoppid.no, tilpassa næringa. I Møre og Romsdal er det to klynger med i det nasjonale Arena-programmet; ikuben og Norwegian Rooms. ikuben er ei kompetanseklynge beståande av internasjonalt orienterte industribedrifter som har felles faglege utfordringar. 22

23 Norwegian Rooms er ei bransjeklynge for norske ferdigvareleverandørar i møbel- og interiørbransjen, som skal bidra til å bygge lønsame merkevarer internasjonalt og utvikle ein livskraftig ferdigvareindustri. Ei kopling mellom desse klyngene og kreativ næring kan gje spennande prosjekt, og kanskje munne ut i ei ny klynge. Samling av aktørane og auka innovasjonsgrad er viktig for vidare utvikling av næringa. ikuben, Protomore (Første prototypelab for industri i Noreg) og Pixelparken (samlokalisering for kreative næringar) er alle samlokalisert på Molde kunnskapspark og kan ha eit stort potensiale for utvikling av felles prosjekt som på sikt kan bidra til utvikling av klynge(r). Vi treng entreprenørar og føretak som får oss til å tenke på nye måtar og til å sjå på oss sjølv og verda med nye auger. Vi treng nokon som viser veg mot den kreative økonomien. Gründerfylket Møre og Romsdal evne til nyskaping, no er det dei kreative næringane sin tur. Kultur og attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Kultur er ein økonomisk sektor/næring som skaper arbeidsplassar, skatteinntekter og etterspurnad frå andre aktørar. Betydeleg økonomisk verksemd er også direkte eller indirekte knytt til kulturaktivitet, gjennom t.d. tilskot, privat forbruk av kulturaktiviteter og kulturrelaterte varer og tenester. Betydeleg omsetnad og stor kulturaktivitet gir store økonomiske ringverknader. Kultur er dermed både ein innsatsfaktor og ein katalysator for utvikling av byar og tettstader. Kunst, kultur og kreativ næring kan ta rolla som motor i regionalt samarbeid. Kunst er ein viktig attraktivitetsfaktor i lokalsamfunna, og bidreg til utvikling av den kulturelle kompetansen i samfunnet. Derfor, i eit land med høgt utdanna befolkning, god teknologisk infrastruktur og høgt kostnadsnivå, er utvikling av kulturliv og kreative næringar noko vi både kan, og bør, sette høgt på prioriteringslista. Døme på dette er: Skilting, merking og tilrettelegging av kulturhistoriske attraksjonar og friluftsområder, og utvikle desse som produkt i reiselivssamanheng. Utvikling av kulturbygg og idrettsbygg og anlegg. Tilskot til frivillige lag og organisasjonar og profesjonelle kulturinstitusjonar. Døme på dette er FFO, Møre og Romsdal musikkråd, Møre og Romsdal Idrettskrets, Teatret Vårt, Kunstmuseet KUBE og Operaen i Kristiansund. Biblioteket er ein viktig utviklingsaktør. Som litteratur- og kulturhus, som kunnskapssenter og kulturberar, og har stort potensiale som utviklingsaktør gjennom samarbeid med næringslivet og bruk av ny teknologi. Kunstnarpolitikk vil vere eit anna viktig satsingsområde for Møre og Romsdal fylkeskommune, og gjennom samarbeid med aktørar i fylket er det stort potensiale for utvikling, både fagleg og forretningsmessig. Meir utfyllande informasjon ligg som vedlegg til saka. 23

24 Målstruktur Resultatmåla i gjeldande fylkesplan er til dels svært runde, og det kan derfor vere misvisande at dei nemnast resultatmål. Fylkesrådmannen foreslår derfor at vi i revidert fylkesplan tar ut hovudmålet for kvart satsingsområde (som no blir foreslått kalla innsatsområde, sjå under), og kallar det som i dag er resultatmål for hovudmål. Dette føreset at vi reduserer talet på mål til 5-6 for kvart område. Operasjonaliseringa av desse hovudmåla skal skje i handlingsprogramma, der det blir formulert meir konkrete resultatmål og tiltak. Innsatsområde Med innføring av dei overordna prioriteringane finn fylkesrådmannen det meir logisk at satsingsområda i fylkesplanen blir kalla innsatsområde. Slik fylkesplanen har fungert dei siste åtte åra har satsingsområda i stor grad svart til avdelingsstrukturen i fylkeskommunen. Dette tilseier òg at innsatsområde er eit betre omgrep. I høringsinnspela til regional planstrategi er det eit fleirtal av kommunane som støttar forslaget om å slå saman satsingsområda kompetanse og verdiskaping i fylkesplanen. Dette er følgt opp, og målsettingar for felles innsatsområde for kompetanse og verdiskaping vil bli lagt fram i høyringsutkastet til revidert fylkesplan (sjå vedlegg). Fylkesrådmannen meiner at dette vil vere eit godt grep for å koordinere den innsatsen som blir gjort på desse felta i fylkeskommunen, som har felles behov for samarbeid med regionale forskingsmiljø, næringsliv og offentlege aktørar. Det vil og vere viktig av omsyn til iverksetting av FoI-strategien for næringslivet og FoU-strategien for offentleg sektor. Kultur er eitt av tre innsatsområder i fylkesplanen. Nedanfor følgjer forslag til den beskrivande teksten av innsatsområde kultur, samt forslag til fem hovudmål for planperioden Forslag til beskrivande tekst innsatsområde Kultur: Regionar, både i Noreg og Europa, som har lukkast med å fornye og vitalisere samfunn og næringsliv, har knytt kulturutvikling saman med breie strategiar for kompetansebygging, verdiskaping og regional utvikling. Kulturområdet skal vere ei drivkraft for å gjere store og små lokalsamfunn i Møre og Romsdal attraktive for innbyggarar og tilreisande. Vi skal ha eit aktivt kulturliv som skaper deltaking, opplevingar, tilhøyrsle, identitet og god folkehelse. Kulturaktivitet, deltaking og oppleving i perspektiv av likeverd og inkludering for den einskilde må stå i sentrum. Kulturaktivitet- og opplevingar er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultursektoren er ei næring som skaper arbeidsplassar, skatteinntekter og etterspurnad frå andre aktørar. Betydeleg økonomisk verksemd er også direkte eller indirekte knytt til kulturaktivitet, gjennom t.d. tilskot, privat forbruk av kulturaktiviteter og kulturrelaterte varer og tenester. Økonomisk verdiskaping på kulturfeltet har store ringverknadar for samfunnet på grunn av samspelet mellom kultur, kulturelle næringar, bulyst og stadidentitet. Kulturtilbod og 24

25 kulturverksemder bidreg til utvikling av attraktive lokalsamfunn for næringsutvikling, ein mangfaldig arbeidsmarknad, verdiskaping og busetting. Møre og Romsdal har et variert kulturliv, og svært mange nyttar dei kultur- og fritidstilboda som er tilgjengelig. Kulturpendlinga er stor, og går i alle retningar i fylket. Tilboda i byane er likevel viktige trekkplastre. Å vidareutvikle kulturinstitusjonane vil vere viktig også i åra som kjem. Kulturlivet består både av profesjonelle og frivillige aktørar. Kulturinstitusjonar, frie kunstnarar og kulturskulane er døme på det profesjonelle kulturlivet. Eit breitt spekter av frivillige organisasjonar tek i vare og utviklar store delar av kulturlivet i fylket, både på eigenhand og i samarbeid med det profesjonelle. Felles for suksessen til begge partar er tilgang på gode lokale for øving, produksjon og visning. Det viktigaste folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunna der vi lever våre liv, og legg grunnlaget for helsa vår. Deltaking i sosiale fellesskap, gode moglegheiter for fysisk aktivitet i nærmiljøet og sunt kosthald er viktige faktorar som påverkar helsetilstanden. Idrett og friluftsliv er viktig for mange av innbyggarane sin livskvalitet. Møre og Romsdal har eit mangfald av idrettsanlegg og ei idrettsrørsle som er god både i topp og i breidde. Friluftslivet er i sterk vekst, særleg friluftslivet i nærleiken av der folk bur. Biblioteka skal vere ein formidlar av kunnskap og kultur, ein stad for oppleving og inkludering, ein offentleg debattarena og ein møteplass. Det moderne biblioteket skal vere ein digital ressurs og ein læringsstad. Forpliktande samarbeid mellom kommunar og fylkeskommune vil vere viktig for å kunne innfri samfunnsoppdraget. Møre og Romsdal har ei rik kulturhistorie, og kulturarven er viktig for å bygge identitet, skape attraktivitet og som grunnlag for næringsutvikling. Verdifulle kulturminne og kulturmiljø er samtidig ein ikkje-fornybar ressurs, både til kunnskap og opplevingar, og det er viktig å forvalte denne kulturarven gjennom representativt vern, god tilrettelegging og spennande formidling. Frivillig engasjement er sjølve føresetnaden for fylket sitt kulturliv. Frivillige lag og organisasjonar gjev tilbod gjennom tilrettelagt aktivitet, kor glede, meistring, inkludering, rekreasjon og gode opplevingar er kjerneverdiar. Frivillig sektor vil framleis vere ein av dei mest sentrale aktørar for vidare regional utvikling. Forslag til hovudmål kultur : 1) Frivillige lag og organisasjonar skal skape mangfald og engasjement i lokalsamfunna. 2) Utvikle, formidle og ta vare på kulturarven som kjelde til opplevelse, kunnskap og bruk. 3) Kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, kunnskapsbasert, av høg kvalitet og for alle. 4) Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremje god fysisk og psykisk helse. 5) Biblioteka skal vere aktive formidlarar av kunnskap og kultur, ein uavhengig møteplass og debattarena. 25

26 Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva er viktige samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og staten skal konsekvensvurdere i planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen vart i si tid innført for at saksbehandlarar og avgjerdstakarar skulle vere medvetne desse omsyna. I løpet av dei siste åra har fleire av desse omsyna vorte lovpålagte. I 2011 fekk vi Folkehelselova og i 2013 kom Diskriminerings- og tilgjengelova. På miljøområdet har vi m.a. Forureiningslova, Naturmangfaldslova, Vassforskrifta og Akvakulturlova. To av desse omsyna vart vurderte som så viktige i Regional planstrategi for at dei fekk sine eigne regionale delplanar; folkehelse og klima og energi. Desse planane legg grunnlag for god oppfølging av desse viktige samfunnsomsyna. Fylkestinget har i saka om regional planstrategi vedtatt at klima og miljø skal halde fram som gjennomgåande perspektiv, men at oppfølginga skjer som del av handlingsprogrammet til Regional delplan for klima og energi. Fylkesrådmannen vil prioritere barn og unge som gjennomgåande perspektiv. Barn og unge sin trivsel er viktig for framtidig busetting i fylket. Gode oppvekst- og levekår for barn og unge er ei god investering både for den enkelte og for samfunnet. Ikkje minst er barn og unge ei viktig målgruppe for dei fylkeskommunale tenestene. Fylkeskommunen er også pålagt i plan- og bygningsloven å ivareta barn og unge sine interesser i planlegginga. Kvinner, eldre, funksjonshemma og etniske miniritetar er underrepresenterte på ei rekke samfunnsarenaer. Tiltak som sikrar inkludering, deltaking og tilgjenge for alle er viktig for å skape bulyst og trivsel. Plan- og bygningslova ( 5-1) pålegg kommunane og fylkeskommunen eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverking frå grupper som krev spesiell tilrettelegging. Fylkesrådmannen vil derfor prioritere likestilling og inkludering som gjennomgåande perspektiv. I dette ligg òg omsynet til universell utforming. Iverksetting Fylkesrådmannen legg opp til at Fylkesplan for Møre og Romsdal skal følgast opp på same måte som gjeldande fylkesplan, dvs. gjennom: Handlingsprogram for kvart innsatsområde med årleg rullering som er kopla til økonomi- og budsjettplanen Årleg rapportering på handlingsprogramma Måleindikatorar for innsatsområda Dei overordna prioriteringane vil som nemnt tidlegare bli følgt opp gjennom samarbeid og i nettverk med andre samfunnsaktørar på desse områda. Det vil i planperioden både bli utvikla og gjennomført eigne prosjekt innafor desse områda, samt at dei vert prioritert i dei ulike sektorane fylkeskommunen har ansvar for. Dei gjennomgåande perspektiva skal følgjast opp i handlingsprogramma ved at det for kvart tiltak skal markerast kva gjennomgåande perspektiv som må takast omsyn til. Fylkesrådmannen legg også opp til å oppdatere Handbok for arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva. Denne vil m.a. bli nytta i opplæring i saksbehandling. 26

27 Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet foreslår følgjande hovudmål på innsatsområde Kultur: 1) Frivillige lag og organisasjonar skal skape mangfald og engasjement i lokalsamfunna. 2) Utvikle, formidle og ta vare på kulturarven som kjelde til opplevelse, kunnskap og bruk. 3) Kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, kunnskapsbasert, av høg kvalitet og for alle. 4) Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremje god fysisk og psykisk helse. 5) Biblioteka skal vere aktive formidlarar av kunnskap og kultur, ein uavhengig møteplass og debattarena. Kultur- og folkehelseutvalet har elles følgjande innspel til Fylkesplanen for Møre og Romsdal : Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Innspel til overordna prioriteringar frå kulturavdelinga 2 Rapportering måleindikatoarar fylkesplan

28 INNSPEL TIL OVERORDNA PRIORITERINGAR FYLKESPLAN - KULTUR INTEGRERING Budskap: Integrering = anerkjenne verdien av det flerkulturelle "Det flerkulturelle" er dermed et perspektiv, en visjon, en historietolkning og en virkelighetsforståelse. Fakta-påstander: Norsk kultur er og har vært en åpen kultur Norge har vært flerkulturell lenge før etnisitet ble et ord i det norske språk eller at landegrensene ble definert Nyere tiders forflytning av mennesker gjennom inn- og utvandring er bare en del av årsaken til at våre samfunn betegnes som flerkulturelle Integrering betyr at individer og grupper skal ha rett til å ivareta sitt kulturelle særpreg uten stigmatisering og samtidig være likeverdige og likestilte samfunnsborgere. Det er forskjell på å ta et menneske i hånden i respekt - og på å "spise" det opp. Integrering skjer i lokalsamfunnene - på arbeidsplasser, i bomiljøer, i skolen, i fritidstilbud - Forutsetter kommunikasjon og møter, basert på kulturforståelse, vilje og tilpasning begge veier, samt at minoriteter selv må være sentrale aktører for å definere og gjennomføre integrering. Konsekvens: Når begrepet "flerkulturell" i dag brukes for å beskrive tilstedeværelsen av innvandrere og flyktninger fra andre kontinenter, er det det viktig å huske at vi alltid har vært flerkulturelle, at vi alltid har mottatt impulser og blitt formet i kontakt med omverdenen Integrering kommer innenfra lokalmiljøene Integrering kan ikke pålegges, dermed viktig å tilstrebe en kulturpolitikk, en utdanningspolitikk, en næringspolitikk som tilrettelegger for mangfold. - En slik politikk fokuserer på potensialer, kreativitet og kompetanse heller enn på problemer. - Prioritere tiltak som tilrettelegger for at integreringsprosesser finner sted Innen kulturfeltet hva gjør vi? 1. Øke tilgjengeligheten til kulturtilbudene slik at de kommer ønskede grupper i samfunnet mer til gode - Samarbeide med kommuner slik at Voksenopplæringsskoler også kan abonnere på tilbud i Kultursekken. Inngått avtaler for 2016/2017 med Sunndal og Hareid kommuner. En videreutvikling til å omfatte alle voksenopplæringsskoler og integreringsklasser vil måtte løftes økonomisk, helst i samarbeid med Kulturdepartementet og/eller Kulturtanken - Spisse tilbud/produksjoner i Kultursekken, som for eksempel nye formidlingsprosjekt som «Odin var også en innvandrer» - Bruke/merbruk av laugtilbud (workshops) for Vaksenopplæringa, integreringsklasser og asylmottak - Oppmoda Kulturskolane til å gje kurs av kortare eller lengre varigheit til vaksenopplæringa, asylmottak og integreringsklassar. 2. Integrere minoriteter som utøvere og brukere av kulturlivet - Prosjektstøtte til etablering av Fargespill i Ålesund og omegn, tilskudd Fargespill er et multikulturelt konsept der barn og unge for hele verden 1 28

29 medvirker i musikalske forestillinger, under veiledning av profesjonelle utøvere på musikkfeltet - Gjennom vårt tildelingsbrev til profesjonelle kulturorganisasjoner og - institusjoner definerer forventinger om å arbeide med sitt forhold til det brede mangfoldige publikum - Gjennom samarbeid med en eller flere profesjonelle kulturinstitusjoner gjennomføre et prosjekt der barn og unge ikke bare er tilhører men også deltakere - Gjennom museumsplanen ha fokus på formidling av kulturarven til nye og gamle minoriteter, men også på å formidle det historiske samkvemmet mellom ulike kulturer. Dette kan skje gjennom at utstillingene til museene fornyes og/eller videreutvikles, eller gjennom formidlingsopplegg for eksempel i Kultursekken. 3. Skape tverrkulturelle møteplasser, på tvers av alder, etnisk eller sosial bakgrunn og kulturuttrykk. - Tilskudd til frivillig, flerkulturell virksomhet. Ny tilskuddspost fra Integrering er tema på fagsamlingen for Folkehelse-koordinatorene i juni Der møter nesten alle kommunene. - Prosjektstøtte til etablering av Fargespill i Ålesund og omegn, tilskudd Innenfor idretten og friluftslivet har organisasjonene vi gir støtte til allerede et sterkt fokus på dette. Ytterligger fokus kan vi få ved å innrette prosjekttilskudd som øker fokus på integrering og stille forventinger ved tildeling av driftstilskudd. - Bruke rådene for eldre og likestilling av funksjonshemma til å sette temaet på dagsorden - Fylkeskulturkonferansen 2017 vil ha inkludering som tema med idrett og bibliotek som sentrale nøkkelord. Samarbeidspartner er Møre og Romsdal idrettskrets. - Prosjekt der barn og unge (eller alle uavhengig av alder og kjønn) blir dratt med som frivillige ressurspersoner for festivaler og organisasjoner. Momentium har hatt en prosjekt der de gir asylanter får arbeidserfaring/blir henta inn som frivillige resurspersoner til festivaler og organisasjoner. Momentium har søkt fylkeskommunen om kroner til et slikt prosjekt. Slike midler har vi ikke, men konseptet er interessant og vi bør ta kontakt med NAV og kanskje få til et samarbeidsprosjekt. - Biblioteket som tverrkulturell møteplass. Her er mulighetene mange, gjennom blant annet å gi prosjekttilskudd til formålet. Prosjektet «Påfyll» ved Kristiansund bibliotek for å styrke folkebiblioteket som lokal arena for inkludering (2015), prosjektet «Biblioteket som møteplass» ved biblioteket i Surnadal (2014), hvor målgruppen er innflyttere med minoritetsbakgrunn og etnisk norske innflyttere. Det har vært økt utlån av medier i perioden på 30 %. Vi har prioritert å gi arrangementsstøtte i biblioteka i 2016, det kan være til konserter, foredrag, bokkafeer, etc. her har vi mulighet til selv å legge inn ytterligere forventinger om hva midlene skal brukes til. Et annet prosjekt kan være å tilby biblioteka finansiell støtte til «Press Reader», et tilbud om 3000 aviser og 2000 tidsskrifter på over 60 forskjellige språk, til å lese på bibliotekets PCer eller laste ned til eget nettbrett. - Prosjektet «Den digitale borger» hvor biblioteka tilbyr veiledning i grunnleggende digital kompetanse til sine brukere, for å utjamne digitale skiller i samfunnet. Fylkesbiblioteket har allerede gjennomført kurs for ansatte i bibliotektilsette med støtte fra Nasjonalbiblioteket. 4. Driftstøtte til minoriteters egenorganisering - Driftsstøtte til regionale organisasjoner, som ikke er begrunnet i etnisitet, men i kulturelle rettigheter og likestilling. Ved omlegging av IMDI-ordningen, ble slike driftstilskudd lagt til ordinær portefølje i kulturavdelingen (Ramme 57). 2 29

30 OMSTILLING Kulturvern Kulturminnevernet står ovanfor store omstillingar. Sidan 2011 har Møre og Romsdal fylkeskommune teke del i det nasjonale prosjektet «KIK Kulturminne i kommunen» som har som mål å styrke kompetansen i kommunane og betre samarbeidet mellom forvaltningsnivåa. For å vere best muleg rusta til forvaltningsoppgåvene er det eit mål at 90% av kommunane i landet skal ha stadfesta planar eller oversikter over verneverdige kulturminne innan Kulturavdelinga har spelt ei nøkkelrolle i dette prosjektet, og har også utarbeidd ei eiga regional delplan for kulturminne og kulturmiljø av nasjonal verdi. Med regionreforma er det lagt opp til ei omfattande delegering av mynde og arbeidsoppgåver til dei nye folkevalte regionane, medan Riksantikvaren i større grad vert reindyrka som direktorat. Ein viktig føresetnad for dette er tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet i dei nye regionane. Vidare er det lagt opp til at kommunane i auka grad skal kunne forvalte kulturminne og kulturmiljø som er av lokal verdi. For å kunne vere best muleg rusta til kommande omstillingar vil det vere viktig å følgje opp den regionale delplanen og arbeidet med dei lokale kulturminneplanane, men også å styrke kapasiteten og kompetansen innanfor kulturminnevernet Forslag til prosjekt er utarbeiding av eit fagleg program. Tiltak i dag - Kunnskapsløftet styrking av kompetansen i kommunane og betre samarbeid med forvaltningsnivåa. Førebuing til omstilling. Potensiale/nye tiltak - Utvida delegert mynde etter kompetanse og kapasitet, jfr. regionalmeldinga - Overføring av enkelte ansvar til kommunane Kulturformidling Kommunane nyttar stadig mindre ressursar på kulturfeltet. I dagens situasjon med omstilling i næringslivet og ein endra arbeidsmarknad er kulturen ein viktig faktor i samfunnet. Ved stor arbeidsløyse vil kultur (t.d koret i bygda) kunne fungere som ein samlande faktor for innbyggjarane, og av denne grunn verdt å prioritere i kommunal verksemd. Eventuell endring i kommunestruktur og regionstruktur vil kunne endre korleis fylkeskommunale tenester blir drifta og kva kommunane får ansvaret for. Tiltak i dag - Møremusikarordninga - Potensiale/nye tiltak - Endra organisering av DKS fleire oppgåver til kommunane? 100%-kommunar - Kunstnarar og næringsutvikling sjå under kreativ næring Fylkesbiblioteket Folkebiblioteka er lovfesta i Biblioteklova. For å kunne sette biblioteka i stand til å oppfylle lova, vil det vere viktig å utvikle gode biblioteksamarbeid med tanke på kompetanse, arrangement og bibliotekutvikling. Biblioteka er viktige lokale møteplassar, aktive kunnskaps- og kulturformidlarar og dessutan arenaer for inkludering og mangfald. Mange av folkebiblioteka treng nye eller 3 30

31 renoverte lokale for å vareta denne rolla. Styrka finansiering, meir kompetanse og betre samspel mellom aktørane i sektoren vil kunne løfte biblioteka i framtida. Potensiale/nye tiltak/vidareutvikling o Styrking av samarbeidet mellom folkebibliotek og skoler o Felles fysiske og digitale infrastrukturer for folkebibliotek og fagbibliotek. o Utvikle biblioteka som møteplass og debattarena, for eksempel i samarbeid med næringslivet Folkehelse og fysisk aktivitet Omstilling vil bli sett som tema på møte i God Helse partnarskapen i juni. Potensiale/nye tiltak/vidareutvikling - Understøtte kommunane i å få på plass eit godt folkehelsearbeid etter kommunereforma - Vi kan utfordrre styresmaktene i høve bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, kulturbygg og infrastruktur som tiltakspakkar, som kompensasjon for tapte oljearbeidsplassar. Kreativ næring Kunst, kultur og kreativ næring kan ta rolla som motor i regionalt samarbeid. Kreativ næring omfattar bransjane trykte medier, kulturarv, annonse og reklame, arkitektur, musikk, kunstnarleg verksemd (enkeltpersonar og samanslutningar), film, foto og spel, design og tv og radio. I Møre og Romsdal er det om lag 1000 bedrifter fordelt på dei ulike bransjane, og dei sysselsett om lag 2500 personar. Talet på sysselsette auka med 28 prosent frå Total verdiskaping er på 1.1 mrd kroner og vi er nr 8 på landsbasis. I same periode auka verdiskapinga med om lag 50%, og veksten kom i all hovudsak i enkeltmannsføretak. Kreativ nærings står for knappe 4% av verdiskapinga i norsk næringsliv. Kreativ næringar er viktig i høve utvikling av ein mangfaldig arbeidsmarknad, verdiskaping, sysselsetting og attraktive lokalsamfunn. Vi opplever no store endringar i næringslivet, og arbeidsmarknaden, i Møre og Romsdal. Ei styrking av kreativ næring kan bidra til å gjere næringslivet i fylket meir variert og robust. Kreativ næring er den næringa som har hatt størst vekst i Europa, sjølv under finanskrisa, og sysselsett fleire enn i bilindustrien. I Noreg sysselsett næringa fleire enn i landbruket. I ein global marknad, må norsk næringsliv spele på fleire strengar for å kunne konkurrere med lågkostland. Humankapital og kreativitet er viktige innsatsfaktorar om vi ønskjer å ligge i front i den kreative økonomien verda er på veg inn i. Kreative næringar kan ta ei heilt ny rolle i det økonomiske landskapet. Vi treng entreprenørar og foretak som får oss til å tenke på nye måtar og til å sjå på oss sjølv og verda med nye auger. Vi treng nokon som viser veg mot den kreative økonomien. Gründerfylket Møre og Romsdal evne til nyskaping, no er det dei kreative næringane sin tur. Tiltak i dag Program for kreative næringar i Møre og Romsdal har sett i gang mange tiltak innan ulike område i programperioden. - Tiltak på områda infrastruktur/møteplassar/nettverk/ kompetanse ( ) o Kreativfylket.no Sunnmøre kulturnæringshage (for heile fylket) 4 31

32 o o o o o Kultur og teknologi + kreative Sunnmøre Øygardshamna (Giske + regionalt tilbod) Aura kulturhage + kreative Nordmøre Aura Næringshage (Sunndalsøra+regionalt tilbod) Kulturkandidat Undine AS (Kristiansund tilbod for regionen) Kreative Romsdal + det kreative huset Anna Design AS (Molde) Kreativ Arena Plassen Teatret Vårt og Kunstsenteret i Møre og Romsdal (heile fylket) - Startstipend til kreative talent (2014/2016) o Fem tildelingar, ny tildeling i «Frå gråpapir til galleri» (lågterskel galleri for unge kunstnarar) - «Bygg bedrift forretningsutvikling for kulturbedrifter» (Gjennomført av IN, tilbod under hoppid.no-paraplyen). - Samlokalisering av kreative næringar o Aura kulturhage (Sunndalsøra) o Øygardshamna AS (Giske) o Pixelparken (Molde) - Avklaringsmidlar til hoppid.no-kontora, øyremerka kreative næringar - Etablerartilskot øyremerka kreative næringar (forvalta av IN) o Tildelt sju etablerarar i Arbeidsfellesskap for profesjonelle kunstnarar (frå 2016) - Mentorteneste for kreative næring (frå 2016) - Tilskot til utvikling av film i Møre og Romsdal (Vestnorsk filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz tilskot frå 2010). - «Hvordan lykkes stort som små?» - forskingsprosjekt saman med Buskerud og Finnmark fylkeskommunar, Hermetikken Næringshage i Vadsø og Østlandsforsking. Kva er barrierer for utvikling av små bedrifter (1-4 tilsette)? Og korleis kan føresetnadane betrast? Potensiale/nye tiltak/vidareutvikling Evaluering av ««Program for kreative næringar i Møre og Romsdal » viser at programmet har hatt innverknad på utvikling av næringa, både når det gjeld oppbygging av infrastruktur for møteplassar, nettverk og kompetanse, og når det gjeld støtte til, og oppbygging av, enkeltbedrifter. Store prosessar er i gang og verdiskapingspotensialet er stort, det er derfor viktig å finne nye innretningar, men som byggjer på fleire av suksesskriteria frå programsatsinga. Vidareutvikling hoppid.no Det kjem stadig nye grupper med innvandrarar til alle delar av Noreg. Dette inneber både moglegheiter og utfordringar for integreringsarbeidet. Det er viktig å anerkjenne innvandrarar som ressurs for nærings- og stadsutvikling. Kommunar og fylkeskommune kan t.d. i samarbeid med Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV), NAV, Innovasjon Norge, Distriktssenteret, utdanningsinstitusjonar, bedrifter og andre relevante aktørar for utvikling av tilbod for å auke talet på etablerarar med innvandrarbakgrunn. Det er viktig å betre ta i bruk innvandrarane sine interesser og ressursar i samfunnsutviklinga. Innvandrarar er overrepresentert som entreprenørar. Stadig fleire innvandrarar etablerer bedrift, og dei har høgare vekst i omsetting og sysselsetting. Det er eit potensiale for betre å bruke kompetansen til innvandrarane i det etablerte næringslivet. Likevel er det stor forskjell mellom kjønn og ulike typar innvandrarar. Innvandrarkvinner har betydeleg lågare sysselsetting enn menn med tilsvarande utdanning og butid. Samanliknar ein flyktningar med arbeidsinnvandrarar, familieinnvandrarar og nordiske innvandrarar, finn ein at flyktningar med same utdanningsnivå og butid har betydeleg lågare sysselsetting (NIBR 2015:20). 5 32

33 - Kan hoppid.no få eit tilbod innretta mot innvandrarar i si portefølje? - «Bygg bedrift for innvandrarar» - samarbeid med NAV, Voksenopplæringen, Skatteetaten mm. Mentorordning gjennom hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennom hoppid.no-systemet utvikle ei mentorteneste for kreativ næring. Ordninga skal vere tilpassa utfordringane til kreativ næring og bidra til at etableraren får auka forretningsforståing og marknadstilgang. Målgruppe for tenesta er gründerar som har verksemda som hovudinntektskilde, og som har vore i drift i tre til fem år. Ordninga går ut på anbod våren 2016 og er eit pilotprosjekt på 2 år. Etter pilotfasen skal tilbodet vere implementert i hoppid.no og vere ein del av tenestetilbodet. Bidra til realisering av Volda Kunnskapspark (RN har ansvar for hagar og parkar) Gjennom campusutviklingsprosjekt ved Høgskulen i Volda (HVO) har ein synleggjort moglegheitsrommet for kommersialisering av kunnskapen som veks fram mellom tilsette og studentar. Høgskulen har varsla ei sterkare satsing på entreprenørskap og ein kan forvente fleire og betre nyetableringar og inkubatorkandidatar med utspring frå HOV. Volda Kunnskapspark skal sikre eit breitt samarbeid om forskingbasert innovasjon, kopla opp mot kompetente og praksisnære miljø i fylket. Kunnskapsparken skal og bidra til oppbygging av ein komplementær arbeidsmarknad innan kunnskapsintensiv tenesteproduksjon med særleg fokus på moglegheitene som profesjonsutdanninga ved HVO gjev vår region. Volda Kunnskapspark skal bli ein arena for saumlaus entreprenørskapsløype der dei ulike virkemiddelaktørane i samspel leverer sine respektive kompetansefelt inn mot brukarane. Kunstnarpolitikk Utgreiinga Kunstens autonomi og kunstens økonomi viser at kunstnarar har ei låg årsinntekt, langt frå nok til å kunne leve av kunsten. For å kunne drive med kunst tener dei fleste til livets opphald gjennom bi- og strøjobbar og ein generell nøktern livsstil. Den dedikerte innsatsen er ein menneskeleg ressurs som samfunnet kan få mykje meir ut av. Det har tradisjonelt vore eit skilje mellom det kunstnarelege og det kommersielle aspektet, og kulturutøvarar har vegra seg for å let seg styre av kommersielle krefter. Haldninga er på vikande front, men mange personer som ønsker å leve av inntekter fra kunst og kultur har liten kunnskap om hvordan de skal drive en økonomisk bærekraftig bedrift. Mange av Kulturrådet sine støtteordningar går i retning av marknadstilpassing og fokus på næringsutvikling. Mange fryktar at ei slik innretting skal gå på bekostning av satsing på bredde, kulturskular, lokale initiativ, og ikkje minst det etablerte støttesystemet for smalare kultur. Det bør det ikkje gjere, då den delvis offentleg finansierte kunsten ofte er miljøet og utgangspunktet mange kommersielle suksessar spring ut i frå. Kunstnarpolitikk vil vere eit viktig satsingsområde for Møre og Romsdal fylkeskommune, og gjennom samarbeid med aktørar i fylket er det stort potensiale for utvikling, både fagleg og forretningsmessig. (Utlysing av midlar til arbeidsfellesskap for profesjonelle kunstnarar gjennom program for kreative næringar er eit tiltak som blir sett i gang frå sommaren 2016). - Kan vi innrette tilskot til festivalar på ein ny måte? T.d sette krav til eit kunstprosjekt i kvar festival, jfr. bestillingsverk jazzfestivalen. - Utvikle temporære kunstprosjekt i byrom i samarbeid med Kunstsenteret i Møre og Romsdal (KMR) (gjennom auka tilskot?)? 6 33

34 - Undersøke mogleg Artist in residence (AIR) ordning i Møre og Romsdal (midlar til forprosjekt til eksterne, det er allereie initiativ i fylket) - Vidareutvikling av SEANSE, både som er AIR og som arena for utvikling av forretningsmessig kompetanse (i samarbeid med hoppid.no/sunnmøre kulturnæringshage/høgskulen i Volda si entreprenørskapssatsing) - Samarbeidsprosjekt med Ålesund Kunstskule (vil mest sannsynleg kome inn i utdanningssystemet ved at dei får produsere vekttal frå neste skuleår) - Satsing på dans i Møre og Romsdal folkedans/møremusikarane, samtidsdans f.eks. In2it og Kunstkollektivet Blackbox på Sunndalsøra og klassisk dans Operaen i Kristiansund - Utvikle gallerinettverk for å auke talet på visningsarenaar for kunstnarar og auke kompetansen i ikkje-offentleg støtta galleri. - Samarbeid med Kunstsenteret i Møre og Romsdal om kompetansehevande tiltak; kurs i søknadsskriving, info om søknadsordningar gjennom Kulturrådet, tilpassa tilbod gjennom hoppid.no m.m. o F.eks. Kunst som levebrød forretnings- og fagutviklingsprogram for biletekunstnarar. (Gjennomført i Rogaland med støtte frå KUD, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og Rogaland kunstsenter) Noko vi kan undersøke nærae? Mogleg å kjøpe kurset? - kunstguide.no nettside med oversikt over kunst og kunstnarar i Hordaland. Synleggjering av kunstnarar i Møre og Romsdal, og ein salskanal. Noko for MR? Tiltaka lista opp over er både reine næringsutviklingsprosjekt, men også prosjekt som vil tilføre Møre og Romsdal kvalitetar vi ikkje har i dag, og som kan gjere oss attraktive for kunstnarar og kreativ næring. Dette er kompetanse, som kopla mot etablert næringsliv, har stort verdiskapingspotensiale. Film som regionalt utviklingspotensiale I perioden 1985 til 2008 vart det knapt gjennomført ein einaste filmproduksjon i Møre og Romsdal. Etter 2010 har 15 internasjonale kino- og tv-filmar vore innspelt i fylket. T.d. er Ex Machina (innspela ved Juvet i Valldal) er første smakebit på kva ein film med internasjonal lansering kan bety i marknadsføring og merksemd. Auke i talet på innspelinga skuldast i all hovudsak desse forholda: - Auka interesse for norske historier og miljø i den internasjonale filmbransjen - Eit oppsving av lokale entreprenørar i fylket med vilje til å satse på film - Fylkeskommunen si satsing på film og samarbeid med filmsenter, filmkommisjon og filmfond. - Attraktive rammevilkår og attraktiv valutakurs Location MR nye rammevilkår, nye marknadar Eit nytt prosjekt fylkeskommunen sett i gang saman med Western Norway Film Commission (WNFC) og Vestnorsk filmsenter i perioden Frå 2016 er det innført ein incentivordning for film i Noreg. Ordninga refunderer 25% av kostnadane utanlandske produsentar har i Noreg. NHO reiseliv, Virke, LO og Norske Industrier har alle arbeidd for å få på plass ordninga, då filminnspelingar skaper store ringverknadar for reiseliv og arbeidsplassar. Med intensivordninga inviterer Regjeringa til eit spleiselag, kor det er forventingar til fylkeskommunane om å styrke arbeidet med å presentere seg som ein attraktiv filmlokasjon og auke avkastninga på ressursar som er sett av til filmkommisjonsarbeid. Location MR skal bidra til å utløyse dette potensialet, og bidra til at MR hentar ut betydelege verdiar frå insentivordninga. 7 34

35 Western Norway Film Commission (ei avdeling under Vestnorsk filmsenter) er filmkommisjon for heile Vestlandet (p.t. Hordaland, Sogn og fjordane og Møre og Romsdal), og skal selge regionen som lokasjon nasjonale og internasjonale innspelingar av alle typar format. Location MR er ei teneste som kun skal kome Møre og Romsdal til gode, og for tilgang til nye marknadar blir det fokusert på tre tiltak: - Marknadsføring o Produksjon av locationfoto, brosjyrer og visuelt innsalgsmateriale. Dette blir gjennomført i samarbeid med fotografar og filmmiljø i fylket. - Messer og marknadar o (WNFC) vil styrke si deltaking på utvalde messer, kor internasjonale filmprodusentar knyttar til seg internasjonale samarbeidspartar. - Visningsturar/Fam Tours o Ingen marknadsføring kan erstatte førstehandskunnskap om lokasjonar, logistikk og samarbeidspartnarar. Filmproduksjonar er kostnads- og logistikksensitive, og for at ein region skal bli vurdert som ein aktuell lokasjon, er det avgjerande at filmskaparane har kjennskap til miljøa og tillit til gjennomføringsevna i regionen. o Visningsturane skal både rekruttere langsiktige ambassadørar for fylket i dei viktigaste internasjonale produksjonsmiljøa og vere resultatorientert. Location MR skal identifisere filmprosjekt med eit potensiale for innspeling i fylket, og tilby visningsturar for produsentar, regissørar, produksjonsdesignerar og location scoutar. Location MR er forankra i Vestlandsrådet si filmmelding Eventyrland og i Meld.st. 30 ( ) ein framtidsretta filmpolitikk. Vestlandsrådet anbefalte i 2014 å styrke arbeidet med marknadsføring av regionen som innspelsingsstad. Prosjektet er også forankra i Handlingsprogram kultur 2016 og Handlingsprogram Verdiskaping 2016 som eit tiltaka i program for kreative næringar. Utvikling av bedriftsnettverk døme Nordic Location AS - Nordic Location er eit filmprodusentnettverk med base i Volda, og er eit samarbeid mellom tre bedrifter. Dei har knytt til seg filmprodusentar frå store delar av landet, og er norsk representant i det internasjonale nettverket Production Service Network. - Utvikling av bedriftsnettverk, både innanfor film og andre bransjar i kreativ næring, vil vere viktig for utvikling av næringa. Reiseliv/ filmturisme/ marknadsføring Film i samarbeid med reiselivsnæringar har eit stort potensialet. Filminnspelingar gjev marknads-føring ein ikkje kan betale for, og gjev store ringverknadar for lokale og regionale tenestetilbydarar. Det er også ein veksande marknad for filmturisme internasjonalt som kan trekkje nye turistgrupper hit. Ein rapport frå Sverige som dokumenterer dei økonomiske effektane og eksponeringsverdien av Stockholmsregionen i dei svenske Milleniumfilmane. Rapporten viser og sannsynlegger ein effekt på fleire hundre millionar svenske kroner knytt til dei svenske filmane for perioden Film, i samarbeid med andre bransjar, er eit stort potensiale for nærings- og destinasjonsutvikling i MR. Film er både ei satsing i høve omstilling og i høve regionbygging. Samarbeid med etablert næringsliv I skjeringspunktet mellom etablert næringsliv og kreativ næring er det eit stort uforløyst potensiale. Kreativ næring er ei næring på eigne føt, men også ein viktig innsatsfaktor i andre næringar. 8 35

36 Kreativ næring handlar om formidling, og aktørar har ferdigheiter som er etterspurd i marknaden evne til å forme noko på ein interessant måte og evne til å formidle gjennom interessevekkande/effektive metodar og virkemidlar. Denne kompetansen og tenestene aktørane leverer kan bli nytta for å utvikle og formidle nye produkt og tenester. Døme på dette kan vere kunst i designprosessar, forteljarkunst innan marknadsføring og formidlingstrening. Arena-programmet stimulerer til auka innovasjon og samarbeid mellom bedrifter, forskings- og utdanningsmiljø, og offentlege aktørar. I dag er det 22 klyngeprosjekt i Arena-programmet, eit par av dei kan tendere til å omhandle kreativ næring. Arena tilbyr finansiell og fagleg støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljø. Formålet er å stimulere til auka innovasjon og styrka konkurranseevne, basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU- og utdanningsmiljø og offentlege utviklingsaktørar. Arena er ope for klyngeprosjekt i alle nærignar og regionar, og det blir kvart år teke inn nye klyngeprosjekt basert på opne utlysingar. Prosjektperioden er tre år. I Møre og Romsdal er det to klynger med i Arena-programmet; ikuben og Norwegian Rooms. ikuben er ei næringsklynge av internasjonalt orienterte industribedrifter, og har felles faglege utfordringar. Dei er ei kompetanseklynge, ikkje ei bransjeklynge. Norwegian Rooms er ei næringsklynge for norske ferdigvareleverandørar i møbel- og interiørbransjen. Klyngen skal bidra til å bygge lønsame merkevarer internasjonalt og utvikle ein livskraftig ferdigvareindustri. Ei kopling mellom desse klyngene og kreativ næring kan gje spennande prosjekt, og kanskje munne ut i ei ny klynge. Samling av aktørane og auka innovasjonsgrad er viktig for vidare utvikling av næringa. ikuben, Protomore (første prototypelab for industri i Noreg) og Pixelparken (samlokalisering for kreative næringar) er alle samlokalisert på Molde kunnskapspark og kan ha eit stort potensiale for utvikling av felles prosjekt som på sikt kan føre til utvikling av klynge(r). ATTRAKTIVE BU- OG ARBEIDSMARKNADSREGIONAR Vanskeleg å plassere desse, men passar best inn under regionbygging - I desse dagar har utdanningsdirektoratet gjennomført ei evaluering av det yrkesfaglege utdanningstilbodet, og her er det mellom anna fokus på små verneverdige handverksfag. Her blir det fokusert på at ein skal styrke desse faga gjennom regionale sentra. Her må vi nytte vårt regionale fortrinn Husasnotra og Geitbåtmuseet. Eit samarbeidsprosjekt mellom museum, kommunar, kulturavdelinga og utdanningsavdelinga. - Det blir etterspurd lærlingeplassar/læreplassar for elevar i vgs. Her har vi eit uutnytta potensiale i kulturinstitusjonane og organisasjonane våre. Det vil gje kjennskap til arbeidsmarknaden, stoltheit over kva vi faktisk får til her i fylket, også på kulturfronten. Vi får gode ambassadørar. Kulturvern Kulturavdelinga har i inneverande planperiode utarbeidd ei regional delplan for kulturminne og kulturmiljø, vedteke sommaran Denne inneheld ei liste over dei mest verdifulle kulturminna i fylket, samt ei handlingsplan for korleis desse bør forvaltast. Her ligg det eit stort potensial for reiseliv, profilering og verdiskaping. Mange av kulturminna er attraksjonar eller såkalla «stoppeffekter», og kulturmiljøa bidreg til skape ei særegen ramme omkring eit stadig meir opplevings- og aktivitetsbasert reiseliv. 9 36

37 Kulturarven kan også vere ein viktig ressurs i by- og tettstatsplanlegging, for å bygge identitet og god atmosfære. Forslag til prosjekt er betre markedsføring av regional kulturarv i samarbeid med reiselivet, til dømes gjennom ulike filmsnuttar og tilrettelegging av kulturhistoriske attraksjonar. Tiltak i dag - Regional delplan, prioritering av særleg utvalde kulturminne og kulturmiljø i regionen - Skilting, merking og tilrettelegging av kulturminner og kulturlandskap - Tilskot til istandsetting og vedlikehald av bygningar og anlegg i verdsarvområde, freda bygg og anlegg, fartøyvern, tilskot til istandsetting og vedlikehald av kulturminne og kulturmiljø (reg.delplan Kulturminne). - Folkemusikk og folkedans Potensiale/nye tiltak/vidareutvikling Kulturarven er eit område med stort verdiskapingspotensiale, turistane ønskjer i større grad å oppleve genuin kultur, ikkje berre kulisser. I Møre og Romsdal har vi fleire gode døme på kulturarven som verdiskapar; Verdsarvområdet i Geiranger, Trollstigen og Atlanterhavsvegen er våre mest besøkte turistattraksjonar. Det ligg eit stort uforløyst verdiskapingspotensiale i kulturarven vår. - Samarbeid med reiseliv og næringsliv i høve til profilering og verdiskaping, med kulturarven som ressurs og miljøskapar. o Filmsnuttar o Tilrettelegging av kulturhistoriske attraksjonar o Kystpilegrimsleia uforløyst potensiale? - Mat og reiseliv i Møre og Romsdal grøn og blå sektor (RN ansvarleg, KU med) - Kulturarv/reiseliv/friluftsliv/folkehelse o Vidareutvikle Kul Tur morotur.no reiseliv (KU+RN) - Vidareutvikle den kulturelle spaserstokken? (samarbeid mellom folkehelse, formidling, kulturvern?) Kulturformidling Tilskotsordningar og Møremusikarordninga er med på å styrkje kulturen i lokalsamfunn og regionar. Ved å auke ramma til kulturbygg vil ein kunne betre føresetnadane for å utvikle kulturklynger. Eit døme er Plassen i Molde, som samlar fleire kulturinstitusjonar i eit bygg. Gode rammevilkår for historiske og stadbundne kulturarrangement, som spel, er med på å skape kulturopplevingar utanfor dei urbane områda. Historiske og stadbundne kulturarrangement er viktige identitetsberarar og ein viktig del av regionbygginga. Gode vilkår for kunstnarar er også viktig i eit regionbyggingsperspektiv. Fleire og betre kunstnarar i Møre og Romsdal sett oss på kartet i høve til attraktivitet. Dette er nærare omtala under kreativ næring. Frivillige lag og organisasjonar er viktig i høve regionbygging. Desse er grunnfjellet i kulturlivet i Møre og Romsdal, og er sterke bidragsytarar til bulyst og attraktivitet. Tiltak i dag - Kulturbygg - Møremusikarordninga skal sikre profesjonelle musikktenester til kulturlivet i Møre og Romsdal. Møremusikarane kan nyttast til instruksjonsoppdrag, alle typar konsertar, akkompagnering, arrangering og komponering m.m. - Tilskot til stadbundne kulturarrangement 10 37

38 - Tilskot til profesjonell kunst- og kulturproduksjon - Tilskot til frivillige lag og organisasjonar driftstilskot og prosjekttilskot - Tilskot gjennom program for kreative næringar arbeidsfellesskap for profesjonelle kunstnarar - Driftstilskot til kulturinstitusjonar i fylket, t.d. Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt og Kunstmuseet KUBE i Ålesund. Desse er viktige i utvikling av attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar, og utvikling av profesjonelt kulturliv. Potensiale/vidareutvikling/nye tiltak - Auka ramme til regionale kulturbygg utvikling av kulturklynger - Endra innretting på tilskot prioritering av innsatsområder - Nye tilskotsordningar - Betra rammevilkår for historiske/stadbundne kulturarrangement. Fylkesbiblioteket Møre og Romsdal fylkeskommune har sett i gang eit byutviklingsprosjekt i Ålesund, Molde og Kristiansund, «Byen som regional motor» og strekk seg over 5 år. Byane skal ta rolla som regional motor og trekke med seg omlandet i utvikling av attraktive byar, kor vekst og utvikling skjer. Attraktive bysentra, samferdsel og kollektivsatsing, kompetansemiljø og utdanning er satsingsområde for byutviklingsprosjektet. Tiltak i dag - Prosjektet «Byliv og bibliotek» er ein foredragsserie på biblioteka i byene. I 2016 er det fire gratis arrangement i kvar by. Tema er byutvikling, verdas flyktningsituasjon, samliv og lykke og nære relasjonar i litteraturen. Målet for «Byliv og bibliotek» er å skape byliv og styrke biblioteka som arena for samfunnsog kulturdebatt. (Prosjektet er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og biblioteka i dei tre byane. - Prosjektet har fått kroner frå fylkesbiblioteket og kroner frå Nasjonalbiblioteket i prosjektmidlar. - Tilskot til arrangement i biblioteka (Ny tilskotsordning frå 2016) Potensiale/vidareutvikling/nye tiltak - Biblioteka kan t.d. etablere samarbeid med regionalt næringsliv gjennom å tilby lokalar og utvida bibliotektenester og opplevingar i biblioteket. - Biblioteket som en skapande aktør innan teknologi. «Maker Space» er eit nokså nytt konsept der folk møtes for å skape elektronisk kunst, digital kunst etc. - Konsolidering av regionsbibliotek med større og ein meir mangfaldig fagkompetanse enn i dag, med fleire mindre satellitt-bibliotek som er meiropne (sjølvbetente bibliotek) og auka grad av brukarstyring. - Biblioteka som litteratur- og kulturhus, gjerne i tilknyting til annen institusjon som t.d. museum, kulturhus, kino. (Dette for å byggje attraktive lokalsamfunn og å styrke kommunane sin attraktivitet for tilflytting og rekruttering og gjere regionen attraktiv å busette seg i). - Styrke folkebiblioteka som kunnskapssentra og kulturberarar, blir sett i gang prosjekt i folkebiblioteka i 2016, knytt til kommunereform. Folkehelse og fysisk aktivitet Planlegging og utforming av lokalsamfunna har stor påverknad på innbyggarane si helse. Forsking viser at innbyggarane si oppleving av meistring på alle plan er avgjerande for den psykiske helsa. Dette gjeld heile livsløpet frå barnehage, skule, arbeid og til alderdom. For ulike sosial grupper vil også krava til meistring vere ulik. Til dømes vil 11 38

39 innvandrarar i mange høve få ein høg terskel for å meistre krava i ein ny kultur, både med omsyn til språk, arbeid og kostnadskrav. Alle sektorar har avgjerande innverknad på innbyggarane si helse. I planperioden vil det vere viktig å bevisstgjere ulike sektorar og samfunnsområde korleis deira arbeid og tenester gir helsekonsekvensar for innbyggarane. Det viktigaste folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunna der vi lever våre liv, og legg grunnlaget for helsa vår. Deltaking i sosiale fellesskap, gode moglegheiter for fysisk aktivitet i nærmiljøet, sunt kosthald er viktige faktorar som påverkar helsetilstanden. Idrett og friluftsliv er viktig for mange av innbyggarane sin livskvalitet. Møre og Romsdal har eit mangfald av idrettsanlegg og ei idrettsrørsle som er god både i topp og i breidde. Friluftslivet er i sterk vekst, særleg friluftslivet i nærleiken av der folk bur. Folkehelsearbeid på alle felt, frå samferdselsløysingar til skule og friluftslivsanlegg, er viktig for å utvikle regionar som er attraktive og som fremjer bulyst. Samarbeid med frivillige lag- og organisasjonar vil vere avgjerande for å lukkast på fleire område, og det er derfor viktig å støtte opp under aktivitetar som skjer i frivillig regi, og som bidreg til å utvikle samfunna i Møre og Romsdal. Tiltak i dag - «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» o MRFK skal samarbeide med seks kommunar (Giske, Sunndal, Ulstein, Volda, Ørsta og Ålesund) og Høgskulen i Volda. o Mål for prosjektet er skape betre kunnskapsgrunnlag for kommunale planog avgjerdsprosessar, betre kunnskap om kva som bidreg til livskvalitet og trivsel, og utvikling av metodar i medverknadsarbeide. o MRFK har fått eit tilskot på 2.2 mill. kroner og prosjektet skal gå over tre år. - Utvikling av anlegg til idrett og friluftsliv Potensiale/nye tiltak/vidareutvikling - Meir målretta utvikling av skulebygg, idretts- og friluftsanlegg i fylket. - Utløyse potensiale som ligg i skjeringspunktet mellom reiseliv, friluftsliv og kulturarv

40 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Når vi måla i fylkesplanen? Statusrapport for fylkesplanen sine måleindikatorar

41 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Kultur Hovudmål: «Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt» Resultatmål: 1. Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn Indeks 1.1 Utviklinga i frivillig sektor Utvikling i medlemstal i Røde Kors Møre og Romsdal i 2015 samanlikna med 2012 Utvikling i medlemstal i Møre og Romsdal idrettskrets i 2015 samanlikna med 2012 Dugnadstal 2016 samanlikna med 2012 i Midtsommerjazz i Ålesund, Sommerfesten på Giske og Jugendfest Tal kommunar der frivilligforum er etablert i løpet av planperioden Tal kommunar med vedteken frivilligplan i løpet av planperioden Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Fall i medlemstal mot dagens nivå >1 % Nøytral: Medlemstal lik dagens medlemstal +- 1 % Tilfredsstillande: Stigning i medlemstal mot dagens nivå >1 % Lite tilfredsstillande: Fall i medlemstal mot dagens nivå >1 % Nøytral: Medlemstal lik dagens medlemstal +- 1 % Tilfredsstillande: Stigning i medlemstal mot dagens nivå >1 % Lite tilfredsstillande: reduksjon mot dagens nivå >2 % Nøytral: Tal dugnadstimer lik dagens nivå +-2 % Tilfredsstillande: Stigning i omfang dugnadstimer mot dagens nivå >2 % Lite tilfredsstillande: > 10 % Nøytral: % Tilfredsstillande: < 15 % Lite tilfredsstillande: >10 % Nøytral: % Tilfredsstillande: >20 % Møre og Romsdal Røde Kors Møre og Romsdal Idrettskrets Momentium AS Giske, v/ Ante Giske Ødegård Medlemer: 6845 Frivillige: 2700 Lite tilfredsstillande Medlemmer: minus 10% Frivillige pluss 7 % Tilfredstillande medlemmer i 2012 Midtsommarjazz/Ålesund Live 105 (80 betalt) Somerfesten på Giske 410 (290 betalt) Jugendfest 390 (320 betalt) Nøytral Midtsommarjazz eksisterer ikkje lenger. Festivalen Ålesund Live har overteke, tal er for denne festivalen. Kulturavdelinga 65% Tilfredsstillande Berre 50 % har fortsatt med årlege møte. Bereikning basert på svar frå 20 kommunar Kulturavdelinga 25 % Tilfredsstillande ca 30 % har gjeldande plan. Bereikning basert på svar frå 20 kommunar 2 41

42 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle Indeks 1.2 Allsidigheit og kvalitet i kunnskap, kunst og kulturformidling Etablering av 1 kultursekkbarnehage med 4 kunst- og kulturproduksjonar per barnehage i året 2015/16 Talet kulturskular som drifter eigne kulturverkstadar innan utgangen av planperioden Utvikling besøkstal ved Teateret Vårt, Operaen i KSU, Musea, Kulturkvartalet, Jazzfestivalen, Atlanterhavsparken Utvikling i besøkstal for følgjande bibliotek: 2 m/ nye lokalar, 2 m/ prosjektmidlar til å utvikle biblioteket som møteplass, 2 m/ "vanleg" drift Talet på kommunar som samarbeider om den kulturelle spaserstokken innan medio 2016 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: i <15 kommunar Nøytral: i kommunar Tilfredsstillande: i >20 Lite tilfredsstillande: <16 Nøytral: Tilfredsstillande >20 Lite tilfredsstillande: Fall > 2 % Nøytral: nivå % Tilfredsstillande: nivå >2 % Lite tilfredsstillande: Inga auke Nøytral: 0-10 % Tilfredsstillande: auke >10 % Lite tilfredsstillande: < 6 Nøytral: 6-10 Tilfredsstillande >10 Kulturavdelinga 15 Nøytral Auke til 23 kommunar frå 2016 Kulturavdelinga 4 Lite tilfredsstillende Institusjonane Auke på 6% frå 2012 Tal 2015: Teatret Vårt Operaen Nordmøre museum Sunnmøre Museum Ivar Aasen tunet Romsdalsmuseet Kulturkvartalet Jazzfestivalen Atlanterhavsparken Fylkesbiblioteket Molde: Skodje: Sula: Sykkylven: Haram: Tilfredssillande Lite tilfredstillande Lite tilfredstillande Nøytral Lite tilfredstillande Lite tilfredstillande Kulturavdelinga 0 Lite tilfredstillande Det har blitt færre kulturskoler som leverer verkstadar i løpet av Her har Formidlingsseksjonen tatt over drift av verkstadane Berekna utan tal frå Romsdalsmuseet, der vi ikkje har fått tal for 2015 enno. Molde hadde ein stor auke året etter nytt lokale færre i 2015 enn i 2013 (=redusert opningstid).skodje har eit stabilt besøkstal. Sula som har ein auke på 1100 besøk. Sykkylven har uendra besøkstal. Haram har nedgang på 400. Det har ingen konsekvens i forhold til kvaliteten på tilboda 3 42

43 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom eigna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar Indeks 1.3 Tilrettelegging for organisert og uorganisert aktivitet Utvikling av nye folkebiblioteklokaler i fylket i planperioden Det er etablert 8 nye helseløyper i fylket i løpet av planperioden Utvikling i tal søknader om spelemidler til friluftslivsanlegg frå Del godkjente søknadar om spelemidlar til friluftslivsanlegg i perioden Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: <3 Nøytral: 3 4 Tilfredsstillande: <4 Lite tilfredsstillande: >3 Nøytral: 4 7 Tilfredsstillande: <7 Lite tilfredsstillande: >5 % Nøytral: 5 15 % Tilfredsstillande: <15 % Lite tilfredsstillande: >75 % Nøytralt: % Tilfredsstillande: <85 % Morotur, tal registrerte turar 2015 Lite tilfredsstillande: <800 Nøytral: Tilfredsstillande: > tal registrerte treff på nettsida Visningar pr månad Lite tilfredstillande: <700 Nøytral: Tilfredstillande: <1000 Fylkesbiblioteket 4 Tilfredstillande Det er nye lokale i Molde, Averøy,Volda og Midsund i planperioden Kulturavdelinga 12 Tilfredsstillande? Kulturavdelinga/ idrettsanlegg.no Kulturavdelinga/ idrettsanlegg.no Fylkeskommunen - infoseksjon og kulturavdelinga Fylkeskommunen - infoseksjon og kulturavdelinga 24 Lite tilfredsstillande 17 Lite tilfredsstillande Løypene er ikkje ferdigstilte og fortsatt under arbeid 2012: : : : : : : Tilfredsstillande Auke på over 100 % Tilfredsstillande Auke på 52% frå Januar: Februar: Mars: April: Mai: Juni: Juli: August: September: Oktober: November: Desember:

44 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Tal nedlastningar av Morotur-app 2015 Talet på kommunar som har kartlagt og verdsett friluftsområde (etter DN sin standard) i planperioden 50 % av alle kommunar i fylket har kartlagt kor mange som går og syklar til jobb og skule ila planperioden Del busette i tettstadar med trygg tilgang til nærturterreng, 2015 samanlikna med 2012 Lite tilfredsstillande: <8000 Nøytral: Tilfredsstillande: >15000 Lite tilfredsstillande: <5 Nøytral: 5-9 Tilfredsstillande: >9 Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: Fall < 2 % Nøytral: /- 2 % Tilfredsstillande: Auke > 2 % Kulturavdelinga Tilfredsstillande Tala er fra september. Truleg over i 2015 Kulturavdelinga 10 Nøytral Rindal, Surnadal, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes, Ålesund, Giske og Volda. Ingen av kommunane er ferdige, men Giske er nesten i mål. Kulturavdelinga Ikkje Nei gjennmført kartlegging SSB 67% Tilfredsstillande Auke frå 57% i 2011, men SSB har endra metode i 2013, så tala er ikkje heilt samanliknbare. Fylket ligg godt over snittet i landet, men store skilnader mellom kommunar. 4. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven Indeks 1.4 Utvikling og formidling av kulturarv Talet kommunar som har starta opp kulturvernplanar i planperioden Tal kommunar der digitalisering av SEFRAK-materialet er fullført i løpet av planperioden Tal kommunar med minimum 2 turstiar som har tilrettelagt informasjon om kulturminner innan utgangen av planperioden Sluttføring av eldre fredningssaker i løpet av planperioden Tal artiklar i kulturminneatlas/kulturminnesøk ved Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: <6 Nøytral: 6 9 Tilfredsstillande: >9 Lite tilfredsstillande: <21 Nøytral: Tilfredsstillande: >27 Lite tilfredsstillande: <16 Nøytral: Tilfredsstillande: >20 Lite tilfredsstillande: 0 Nøytral: 1 2 Tilfredsstillande: 3-4 Kulturavdelinga 20 Tilfredsstillande 2-3 nye startar opp i 2016 Kulturavdelinga og fylkesbiblioteket 36 Tilfredstillande Arbeidet er ferdigstilt, med kopling til våre karttenester på gislink.no Kulturavdelinga 16 Nøytral Arbeidet har tidvis vore nedprioritert som følgje av låg bemanning, men vil bli gitt større prioritet i kommande planperiode. Kulturavdelinga 4 Tilfredsstillande Arbeidet er ferdigstilt. Tre nye fredingar vert også sluttført i Lite tilfredsstillande: <750 Kulturavdelinga 849 Arbeidet har vore hemma av problem med overføringa frå Kulturminneatlas 5 44

45 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 utgangen av planperioden Nøytral: Tilfredsstillande: >1000 til Kulturminnesøk, men fleire tusen registreringar er gjort ved andre metodar. Kompetanse Hovudmål: «Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivå og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for» Resultatmål: 1. I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane betre overgangen mellom skulenivå og overgangen frå skule til arbeidsliv Indeks 2.1 Betre overgang frå skule til arbeidsliv Ein reduksjon i fråfalla frå VG1. Skuleåret 2014/15 samanlikna med 2012/13 Rutinar for overgang mellom ungdomsskule og VGS ferdig utvikla og tatt i bruk skuleåret 2015/16 IKO-modellen i Ny Giv er tatt i bruk skuleåret 2015/16 Fråfall frå VG3 (påbyggande løp) for skuleåret 2014/15* Kor mange vidaregåande skular gir alle utsette elevar tilbod om å delta i prosjektet Roller og relasjonar innan skuleåret Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredstillande: Auke i fråfall mot dagens nivå >5 % Nøytral: Fråfallet på dagens nivå % Tilfredstillande: reduksjon i fråfall mot dagens nivå >5 % Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: <40 % Nøytral: % Tilfredsstillande: >30 % Lite tilfredsstillande: <3 Nøytral: 3 4 Tilfredsstillande: >4 Gjennomføringsbarometeret + 1,5 prosentpoeng Lite tilfredsstillande Utdanningsavdelinga Ja Tilfredsstillande Utdanningsavdelinga Ja Tilfredsstillande Utdanningsavdelinga/PULS 32,8% Nøytral Utdanningsavdelinga Ingen Lite tilfredsstillande Oppfølgingssak blir lagt fram for Utdanningsutvalet våren

46 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for /16 *Definisjon av fråfall: følgjande fullførtkodar frå PULS er nytta: fullført og ikkje bestått (I), gjennomført men manglar vurdering (M) og slutta (S) 2. Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal Indeks 2.2 Elevane sitt avgjerslegrunnlag for utdanning- og yrkesval Karrieresenteret er etablert i løpet av skuleåret 2015/16 Hospiteringsforsøket omfattar alle skular med yrkesdag i løpet av skuleåret 2015/16 Panelvurdering gjennomført skuleåret 2015/16: modus i svarfordelinga på spm om Karriereløypa gir elevene et betre avgjerslegrunnlag for utdanning- og yrkesval Panelvurdering gjennomført skuleåret 2015/16: modus i svarfordelinga på spm om Karrieresenteret gir elevene et betre avgjerslegrunnlag for utdanning- og yrkesval Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: I ubetydeleg grad Nøytral: I noen grad Tilfredsstillande: I stor grad Lite tilfredsstillande: I ubetydeleg grad Nøytral: I noen grad Tilfredsstillande: I stor grad Utdanningsavdelinga Ja Tilfredsstillande Utdanningsavdelinga Ja Tilfredsstillande Ung-undersøkinga, avgangselevar ved vgs Ung-undersøkinga, avgangselevar ved vgs Ikkje målt Karriereløypa, men Karrieredagen. Ikkje målt Karriersenteret, men kjennskap til karriererettleiing og til jobb- og studiemoglegheiter i fylket Resultatet er tilfredsstillande Resultatet er tilfredsstillande for kjennskap til karriererettleiing og utd.tilbod, men nøytralt for kjennskap til jobbmoglegheiter Samanhengen mellom det å ha delteke på karriererettleiingsdagen og kjennskapen til jobbmoglegheitene i fylket er tydeleg. Dei elevane som har delteke på denne dagen svarar at dei kjenner jobbmoglegheitene godt, medan dei som ikkje har delteke kjenner moglegheitene dårleg Delen som svarar at dei har høyrt om Karriererettleiing har auka frå 19 prosent i 2009 til 41 prosent i Kjennskapen til utdanningstilbodet i eige fylke, utover det som gjeld vidaregåande opplæring, har auka i løpet av åra frå 2007 til 7 46

47 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for Auken er på i overkant av 22 prosentpoeng for dei som svarar svært godt eller ganske godt på spørsmålet om kor godt dei kjenner kva utdanningsvegar dei har i eige fylke når vidaregåande opplæring er slutt. Kjennskapen til jobbmoglegheitene i Møre og Romsdal speglar noko av det same bilete. Det har vore ein auke i kjennskapen til tilbodet i løpet av perioden (ein auke på åtte prosentpoeng mellom 2007 og 2015), men fleirtalet av ungdommane har meir variabel eller dårleg kjennskap til kva typar jobbar som finst. 3. Elevar i ungdoms- og vidaregåande skule skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå Indeks 2.3 Mulegheiter for å ta fag på høgare nivå I skuleåret 2015/16 er det lagt til rette for at elevar ved ungdomsskuler i minst 3 kommunar i fylket kan ta fag på VGSnivå I skuleåret 2015/16 er det lagt til rette for at elevar ved vidaregåande skular i minst 3 kommunar i fylket kan ta fag på UH-nivå Verdiar Kjelde Tal 2012 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Nei Utdanningsavdelinga Ja, 5 Tilfredsstillande Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: Nei Utdanningsavdelinga Ja Tilfredsstillande Tilfredsstillande: Ja 4. Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å legge til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søker kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga 8 47

48 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Indeks 2.4 Fleire læreplassar og betre samla opplæringstilbod Delen søkarar til læreplass som teiknar kontrakt i skuleåret 2015/16 (del søkarar til lærlingeplass som har blitt lærlingar per ) Alle som ikkje får tilbod om læreplass gis tilbod om alternativ opplæring VG3 i skule etter vekslingsmodellen i skuleåret 2015/16 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: <80 % Nøytral: % Tilfredsstillande >90 % Lite tilfredsstillande: <85 % Nøytral: % Tilfredsstillande >95 % Utdanningsavdelinga/SSB 73,3 % Lite tilfredsstillande Utdanningsavdelinga Lite tilfredsstillande Tal søkarar med læreplass som 1. ønske pr : Tal søkarar formidla til læreplass pr : 892 Tilbodet vart berre gitt til dei som søkte dei tilboda der vi starta vg3 i skole - i praksis der det var så mange gjenstående søkarar at det var grunnlag for å starte eit vg3-tilbod. I tillegg fikk dei som søkte matrosfaget tilbud om vg3 matros på Christian Radich. Dette i samarbeid med en videregående skole i Vestfold. 5. Ein skal legge vekt på entreprenørskapshaldningar og læremetodar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom «Ungt Entreprenørskap» med ungdomsbedrifter og gründercamp Indeks 2.5 Stimulering til entreprenørskapshaldningar i grunnopplæringa Talet ungdomsbedrifter i skuleåret 2015/16 samanlikna med 2012/13 Opprette nye linjer med entreprenørskap på VGS i løpet av skuleåret 2015/16 Talet kommunar der alle elevar får tilgang til minst to entreprenørskapsprogram i skuleåret 2015/16 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: fall mot dagens nivå Nøytral: På dagens nivå og inntil 10 % auke Tilfredsstillande: Auke mot dagens nivå >10 % Lite tilfredsstillande: Ingen nye linjer Nøytral: 1 2 nye linjer Tilfredsstillande: >2 nye linjer Lite tilfredsstillande: < 16 Nøytral: Tilfredsstillande: >20 Utdanningsavdelinga + 30% Tilfredsstillande Utdanningsavdelinga Ingen Lite tilfredsstillande Utdanningsavdelinga Over 20 Tilfredsstillande 9 48

49 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for Saman med skulane, opplæringskontora og bransjane skal ein arbeide for at fleire elevar og lærlingar skal få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar Indeks 2.6 Elever og lærlingars tilgang på internasjonale program og utvekslingsordningar Fylkeskommunen har tilbod om utvekslingsprogram for alle utdanningsprogram i løpet av skuleåret 2015/16 Panelvurdering gjennomført skuleåret 2015/16: modus i svarfordelinga på spm om elevers og lærlingars kunnskap om moglegheitene for deltaking i internasjonale program og utvekslingsordningar Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: Elever har lite kunnskap om sine mulegheiter Nøytral: Elever har noe kunnskap om sine mulegheiter Tilfredsstillande: Elever har god kunnskap om sine mulegheiter Utdanningsavdelinga Ja Tilfredsstillande Utdanningsavdelinga Blir ikkje gjennomført før perioden er over. 7. Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft og rett kompetanse Indeks 2.7 Tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse Treårig yrkesfaglærarutdanning blir etablert i fylket ila skuleåret 2015/16 Del verksemder med mislukka rekrutteringsforsøk i 2015 Del stillingar som må lysast ut 2 gonger i 2015 INN-kontor etablert i Romsdal/Nordmøre etter same modell som i Ålesund innan medio 2016 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: < 20 % Nøytral: % Tilfredsstillande: >15 % Lite tilfredsstillande: < 20 % Nøytral: % Tilfredsstillande: >15 % Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Utdanningsavdelinga/v edtak NAV/Bedriftsundersøke lsen 2015 NAV Regional- og næringsavdelinga Nei Lite tilfredsstillande 7 % Tilfredsstillande Nei Nasjonale myndigheiter ønsker ikkje å opprette fleire tilbod. NTNU har sendt ut eit tilbod desentralisert frå hausten Vi finner ikkje tilgjengeleg statistikk på dette hos NAV lenger. Eit slikt tilbod er utgreia. Konklusjonen var at det ikkje er behov for det

50 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for Intensivere arbeidet for etablering av «Høgskulen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for å betre møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og utvikling Indeks 2.8 Fremme etablering av høgskulen i Møre og Romsdal Utvikling i den samla studiepoengproduksjonen ved høgskulane i fylket, samanlikne 2015 mot 2012 Tal høgskular i fylket som har ein auke i delen fyrstekompetente større enn 3 prosentpoeng frå Vitskapelege publiseringspoeng ved høgskulane i 2015 Panelvurdering av utviklinga i samarbeidet mellom høgskulane utført medio 2016 Felles PhD-utdanning i samarbeid mellom minst 2 høgskular er i gang hausten 2016 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Fall i heiltidsekvivalentar mot dagens nivå Nøytral: 0-5 % auke frå dagens nivå Tilfredsstillande: >5 % auke i heiltidsekvivalentar frå dagens nivå Lite tilfredsstillande: 0-1 Nøytral: 2 Tilfredsstillande: 3 Lite tilfredsstillande: <190 Nøytral: Tilfredsstillande: >210 Lite tilfredsstillande: <4 av 9 vurderer at samarbeidet har blitt vesentleg betre Nøytral: 4-6 av 9 vurderer at samarbeidet har blitt vesentleg betre Tilfredsstillande: >6 av 9 vurderer at samarbeidet har blitt vesentleg betre Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Database for statistikk om høgare utdanning Database for statistikk om høgare utdanning Database for statistikk om høgare utdanning E-post (?) Utdanningsavdelinga/Regionalog næringsavdelinga 2015: : 5465 Snitt frå 46,3 til 51,3. +5 prosentpoeng for allle HiM: 50,4 HiV: 98,8 HiÅ: 45,7 Tilfredsstillande Tilfredsstillande Nøytral 2014 tall: 194,9 Dei pågåande strukturendringane innan høgare utdanning gjer denne indikatoren mindre relevant i Verdiskaping 11 50

51 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Hovudmål: «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv» Resultatmål: 1. Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande Indeks 3.1 Sentrum i byar og tettstadar skal by på attraktive tenester og opplevingar Auke i omsetting detaljhandelen 2015 samanlikna 2012 (indeksregulert) i regionssentra Auke i besøkstal i lavterskel kulturtilbod (bibliotek, kino) i regionssentra frå 2012 til 2015 Nettoflytting til Kristiansundregionen 2015 samanlikna med 2012 Nettoflytting til Molderegionen 2015 samanlikna med 2012 Nettoflytting til Ålesundregionen 2015 samanlikna med 2012 KRD har i planperioden støtta minst 1 prosjekt i Møre og Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: <3 % Nøytral: 3-5 % Tilfredsstillande: >5 % Lite tilfredsstillande: <3 % Nøytral: 3-5 % Tilfredsstillande: >5 % Lite tilfredsstillande: Negativ nettoflytting Nøytral: 0-2 % Tilfredsstillande: >2 % Lite tilfredsstillande: Negativ nettoflytting Nøytral: 0-2 % Tilfredsstillande:>2 % Lite tilfredsstillande: Negativ nettoflytting Nøytral: % netto tilflytting Tilfredsstillande: >2 % netto tilflytting Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja SSB 3,2 % (2014) SSB 3,2 % (2014) SSB SSB SSB Nedgang på 107 personar (243 i 2014 og 350 i 2012) Nedgang på 94 personar (471 i 2014 mot 565 i 2012) Nedgang på 159 personar (700 i 2014 mot 859 i 2012) Nøytral Molde: , Ålesund , Kristiansund Nøytral Lite tilfredsstillande Lite tilfredsstillande Lite tilfredsstillande RN 5 Tilfredsstillande Kino: Molde: , Ålesund , Kristiansund Bibliotek: Molde: , Ålesund: , Kristiansund: tal ikkje klare frå SSB 12 51

52 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Romsdal frå den nasjonale bulystordninga Panelvurdering gjennomført innan medio Modus i svarfordelinga på spm: "Er byar og tettstader i fylket attraktive bustader?" Panelvurdering gjennomført innan medio Modus i svarfordelinga på spm: "Er byar og tettstader i fylket attraktive opplevingssenter?" Arbeidet med å følgje opp foresightprosessen Nordmøre og Romsdal er overført til andre fora INN-kontor etablert i Romsdal/Nordmøre etter same modell som i Ålesund innan medio 2016 Tal kommunar som innan utgangen av 2015 har nytta tilbodet om kompetanseprogrammet i lokalt utviklingsarbeid Utviklinga av areal definert som sentrumsområde i Møre og Romsdal i 2015 skal auke samanlikna med 2012 Lite tilfredsstillande: I liten grad Nøytral: I noko grad Tilfredsstillande: I stor grad Lite tilfredsstillande: I liten grad Nøytral: I noko grad Tilfredsstillande: I stor grad Lite tilfredsstillande: Ingen har ansvar for oppfølging av arbeidet Tilfredsstillande: Arbeidet er overført Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: <26 Nøytral: Tilfredsstillande: >30 Lite tilfredsstillande: <0 Nøytral: 0 3 % Tilfredsstillande: >3 % POA POA Blir ikkje gjennomført før perioden er over. Blir ikkje gjennomført før perioden er over. RN Ja `Tilfredsstillande Overført til ROR og Orkide RN RN 30 Nøytral Behovet er utgreidd saman med næringa. Det var ikkje marknad for tilbodet. SSB Nøytral Endring i berekningsmetode i 2014, så tala er ikkje direkte samanliknbare. Nedgang , oppgang Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket Indeks 3.2 Nærings- og arbeidslivets bruk av forskningsbasert innovasjon Auke i offentlege FoU-investeringar i fylket i 2014 samanlikna med 2011 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Fall Nøytral: 0 3 % Tilfredsstillande: >3 % Forskningsradet.no 5,6 % Tilfredsstillande Sum Universitets- og høgskolesektoren og Instituttsektoren 2013: 264. mill kr 13 52

53 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Auke i private FoU-investeringar i fylket i 2014 skal vere høgare enn i 2011 Høgskulane sine samla oppdragsinntekter i samanlikna med Omsetnad Møreforsking 2015 samanlikna med 2012 Auke i tal prosjekt som nyttar Skattefunn i Møre og Romsdal 2015 samanlikna med 2012 Lite tilfredsstillande: Fall Nøytral: 0 3 % Tilfredsstillande: >3 % Lite tilfredsstillande: Auke > 10 % Nøytral: Auke % Tilfredsstillande: >15 % auke Lite tilfredsstillande: Auke > 10 % Nøytral: Auke % Tilfredsstillande: >15 % auke Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja 2011: 250 mill. kr Forskningsradet.no 39,6 % Tilfredsstillande Næringslivet. 2013: 695 mill. kr 2011: 498 mill. kr Database for høgare utdanning Lite tilfredstillande : 29,789 mnok : 19,890 mnok Årsmeldingar Tilfredsstillande 2012: 31,5 mnok 2015: Ikkje klart enno, men antakelig klart over Innovasjon Norge Tilfredsstillande 2012: 276 prosjekter 2014: 374 prosjekter 3. Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum-, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder Indeks 3.3 Gi næringsklyngene i Møre og Romsdal rammevilkår som gir grunnlag for konkurransedyktige verksemder Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Det er etablert eitt Arenaprogram for Lite tilfredsstillande: Ikkje RN Ja Tilfredsstillande møbel/ferdigvareindustri i planperioden etablert Tilfredsstillande: Etablert Det er etablert eitt Arenaprogram for den Lite tilfredsstillande: Ikkje RN Ja Tilfredsstillande biomarine næringa i planperioden etablert Tilfredsstillande: Etablert Auke i verdiskaping marin næring 2015 Lite tilfredsstillande: >10 % TEMP 25 % auke Tilfredsstillande samanlikna med 2012 Nøytral: % 2014: 3,9 mrd. kr Tilfredsstillande: >15 % 2012: 3,1 mrd. kr Auke i verdiskaping maritim næring 2015 Lite tilfredsstillande: >10 % TEMP 9 % auke Lite samanlikna med 2012 Nøytral: % 2014: 17,6 mrd. kr tilfredstilllande Tilfredsstillande: >15 % 2012: 16,1 mrd. kr Auke i verdiskaping møbelnæringa 2015 Lite tilfredsstillande: >10 % TEMP 7% reduksjon Lite samanlikna med 2012 Nøytral: % 2014: 1,4 mrd. kr tilfredstilllande Tilfredsstillande: >15 % 2012: 1,5 mrd. kr Auke i verdiskaping petroleumsnæringa Lite tilfredsstillande: >10 % Møreforsking 7 % auke Lite 2014-tal er siste tilgjengelege 14 53

54 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for samanlikna med 2012 Nøytral: % Tilfredsstillande: >15 % 2014: 54,6 mrd. kr 2012: 51,0 mrd. kr tilfredstilllande tal frå Møreforsking Auke i tal tilsette i biomarin næring 2015 mot 2012 Lite tilfredsstillande: >0 % Nøytral: 0-3 % Tilfredsstillande: >3 % SSB 3 % auke 2014: : Nøytral Brukt heile næringsgruppe 10 i SSB Næringsmiddelindustri. 4. Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting Indeks 3.4 Entreprenørskap, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting Gjennomsnittleg årlege nyetablerte bedrifter i perioden Overlevingsraten på nyetablerte bedrifter (i 2011) etter 5 år samanlikna med utviklinga for landet elles Evalueringsscore på hoppid.no-kursa medio medio 2016 Delen nyetablerte bedrifter innanfor KIFTsegmentet (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) i perioden aukar samanlikna med snittet for perioden * Delen etablerartilskot til ungdom under 35 år i perioden Delen etablerartilskot til kvinner i perioden Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: <1700 Nøytral: Tilfredsstillande: >1800 Lite tilfredsstillande: Lågare relative overlevingsrate Nøytral: 0 2 % høgare Tilfredsstillande: >2 % høgare Lite tilfredsstillande: <3,60 Nøytral: 3,60---3,85 Tilfredsstillande: >3,85 Lite tilfredsstillande: >0 Nøytral: 0-3 % Tilfredsstillande: >3 % Lite tilfredsstillande: >20 % Nøytral: % Tilfredsstillande: >25 % Lite tilfredsstillande: < 40 % Tilfredsstillande: 40 % eller meir SSB (Gjennomsnitt 2013 og 2014) SSB Regional- og næringsavd elinga 3 prosentpoeng høgare enn landsgjennomsnittet i 2012 (33 % mot 30%) SSB Auke 5,3 % : og : Innovasjon Norge rapport Innovasjon Norge rapport 2014: 18,7 % 2012: 9,4 % 2014: 29,6 % 2012: 37,3 % Tilfredstillande Tilfredstillande Tilfredsstillande Ikkje tilfredstillande Ikkje tilfredsstillande Nyaste tal tilgjengeleg er bedrifter etablert i 2007 overleving i 2012 Tal ikkje lenger tilgjengeleg men vi har målt kva nytte dei som fekk avklaringspengar i 2014 har hatt av hjelpa dei fekk på hoppid.no kontoret. 72 % svarer at dei hadde nytte av dette

55 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Det er laga eit system for evaluering/tilbakemeldingar knytt til arbeidet med hoppid.no-kontora i planperioden Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Regional- og næringsavd elinga Ja Tilfredsstillande *På indikatoren for nyetablerte bedrifter innanfor KIFT-segmentet er følgjande definisjon nytta: Bransjekodar i Brønnøysundregistrene (NACE-koder): 58.2 Programvarerelatert 61 Telekommunikasjon 62 Tenester knytt til informasjonsteknologi 69 Juridisk og regnskapsmessig tenesteyting 72 Forsking og utviklingsarbeid 73 Annonse, reklame og marknadsundersøkingar 70 Hovudkontortenester og rådgiving 71 Arkitektverksemd og teknisk konsulentverksemd, og teknisk prøving og analyse Dette tilsvarer følgande av SSBs næringskodar: Informasjon og kommunikasjon Fagleg, vitskapeleg og teknisk tenesteyting 74 Anna faglig, vitskapeleg og teknisk verksemd 82 Anna forretningsmessig tenesteyting 5. Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast Indeks 3.5 Møre og Romsdals verdiskaping frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet Tal nye bedrifter knytt til driftsbaser i Kristiansundsregionen Etablering av petroleumsretta ingeniørutdanning i Kristiansund innan 2016 Auke i verdiskaping petroleumsnæringa 2015 samanlikna med 2012 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Fall Nøytral: Auke 0-5 % Tilfredsstillande: >5 % Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: <10 % Nøytral: % Tilfredsstillande: >15 % RN Ja Tilfredsstillande Møreforsking 7 % auke 2014: 54,6 mrd. kr 2012: 51,0 mrd. kr Ikkje tilfredsstillande Tal ikkje tilgjengeleg Utvikling i sysselsetting i petrorelaterte næringar i Møre og Romsdal Lite tilfredsstillande: Auke <2 Nøytral: Auke 2-5 % Tilfredsstillande: Auke >5 % Møreforsking 7 % reduksjon 2014: : Ikkje tilfredsstillande Det er etablert eitt prosjekt med tanke på å ta i bruk spillvarme frå Nyhamna i planperioden Lite tilfredsstillande: Ingen etablering Tilfredsstillande: Etablert/vedtatt etablert RN Ja Tilfredsstillande 16 55

56 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Indeks 3.6 Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke Utviklinga i tal årsverk i opplevingsnæringane i 2015 samanlikna med 2011 Utviklinga i verdiskapinga frå opplevingsnæringane i 2015 samanlikna med 2011 Utviklinga i talet bedrifter frå Møre og Romsdal som deltar i NCE-Tourism Fjord Norway 2015 samanlikna med 2012 Panelvurdering gjennomført medio Modus i svarfordelinga på påstanden: "Fylkeskommuna er ein viktig tilretteleggar fpr opplevingsnæringane i Møre og Romsdal Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Fall Nøytral: Auke 0-5 % Tilfredsstillande: >5 % Lite tilfredsstillande: Fall Nøytral: Auke 0-5 % Tilfredsstillande: >5 % Lite tilfredsstillande: Fall Nøytral: Auke 0-3 Tilfredsstillande: >3 Lite tilfredsstillande: I liten grad Nøytral: I nokon grad Tilfredsstillande: I stor grad TØI 2,3 % (3280 i 2011 vs 3356 i 2014) TØI 8,7 % ( mill, mill) RN Panel - Destinasjonsselskapa, 62Nord, Classic Norway Nøytral Tilfredsstillande Har ikkje kjøpt tal frå TØI no. Dette er tal frå SSB på utvikling i sysselsette i overnattings- og serveringsverksemder. Har ikkje kjøpt tal frå TØI no. Dette er tal frå SSB på utvikling i driftsinntekter i overnattings- og serveringsverksemder. Ikkje fått tak i tal for dette enno Blir ikkje gjennomført før perioden er over. 7. Areal- og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Indeks 3.7 Areal- og naturforvalting Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Fylkeskommunen skal overhalde frist for behandlingstid i snitt av akvakultursøknader i planperioden Lite tilfredsstillande: <95 % i høve til fristen Nøytral: % i høve til fristen Tilfredsstillande: >97 % i høve til fristen Regional- og næringsavdelinga Talgrunnlag ikkje klart

57 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Tal på akvakultursaker 2015 der behandlingstida i snitt overstig fristen skal ikkje vere høgare enn i 2012 I tiltaksprogram skal meir enn 10 vassførekomstar ha tiltak frå minst 2 forskjellige sektormyndigheiter Lite tilfredsstillande: Like mange eller fleire går over fristen Tilfredsstillande: Færre saker går over fristen Lite tilfredsstillande: < 10 Tilfredsstillande: 10 eller fleire Regional- og næringsavdelinga Tiltaksprogram færre saker Tilfredsstillande Over ti førekomstar Tilfredsstillande 90 % av tiltaka i Tiltaksprogram er igongsett eller gjennomført Tal tiltak som er utløyst av vassforskrifta skal vere over 20 Jordbruksarealet i 2015 skal vere minst like stort som i 2012 Tal kommunar med arealplan nyare enn 5 år per medio 2016 Reduksjon i arealet av villmarksprega natur eller inngrepsfrie soner (INON) i fylket. År 2015 samanlikna med 2012 Talet motsegner frå fylkeskommunen med grunnlag i natur- og miljøinteresser (strandsone, friluftsliv, barn- og unge, kulturlandskap, RPR om samordna arealpolitikk). År 2015 samanlikna med 2012 Lite tilfredsstillande: I liten grad Nøytral: I nokon grad Tilfredsstillande: I stor grad Lite tilfredsstillande: <20 Tilfredsstillande: 20 eller fleire Lite tilfredsstillande: Fall Tilfredsstillande: Uendra eller auke Lite tilfredsstillande: <15 Nøytral: Tilfredsstillande: >27 Lite tilfredsstillande: Reduksjon større enn 1 km 2 Nøytral: Reduksjon mellom 0,2---1 km 2 Tilfredsstillande: Reduksjon mindre enn 0,2 km 2 Lite tilfredsstillande: Auke >5 % Nøytral: +/- 5 % Tilfredsstillande: Nedgang >5 % Tiltaksprogram Tiltaksprogram SLF Plan- og analyseavd., sakstilgang/ephorte Plan- og analyseavd., Direktoratet for naturforvaltning: Plan- og analyseavd., eigen planstatistikk, samt KOSTRA Over 20 tiltak Fall 2015: : (frå 2011 eller seinare) 25 i 2015 mot 45 i 2012 Tilfredsstillande Lite tilfredsstillande Lite tilfredsstillande Tilfredsstillande Tal ikkje klare før seinare i perioden Ikkje greidd å skaffe tal om dette usikre på om det blir ført statistikk på dette lenger av Miljødirektoratet. 8. Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast Indeks 3.8 Verdiskapinga frå landbruk, fornybar energi og sjømat Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar 18 57

58 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Utviklinga i mjølkeproduksjon (produsert mengde) 2015 mot 2012 Utviklinga i kjøttproduksjon (produsert mengde) 2015 mot 2012 Avverking av skog i 2015 skal auke samanlikna med 2013 Utvikling i produksjonskapasiteten for vasskraft 2015 mot 2012 Utvikling i produksjonskapasiteten for vindkraft 2015 mot 2012 Utvikling i produksjonskapasiteten for biokraft 2015 mot 2012 Lite tilfredsstillande: Fall >4 % Tilfredsstillande: Auke >4 % Lite tilfredsstillande: Fall >4 % Tilfredsstillande: Auke >4 % Lite tilfredsstillande: Fall >10 % Tilfredsstillande: Auke >10 % Lite tilfredsstillande: Ingen endring eller fall Nøytral: Auke 0-2 % Tilfredsstillande: Auke >2 % Lite tilfredsstillande: Ingen endring eller fall Nøytral: Auke 0-2 % Tilfredsstillande: Auke >2 % Lite tilfredsstillande: Ingen endring eller fall Nøytral: Auke 0-2 % Tilfredsstillande: Auke >2 % Fiskeri volum - del Møre og Romsdal/Noreg Lite tilfredsstillande: Reduksjon Tilfredsstillande: Uendra, vekst Fiskeri verdi - del Møre og Romsdal/Noreg Lite tilfredsstillande: Reduksjon Tilfredsstillande: Uendra, vekst Oppdrett volumvekst 2015 mot 2012 Lite tilfredsstillande: >10 % Nøytral: % Tilfredsstillande: <15 % Oppdrett utvikling eksportverdi 2015 versus Lite tilfredsstillande: >10 % 2012 Nøytral: % Tilfredsstillande: <15 % SLF/Bondelaget/Tine SLF/SSB SSB Istad nett, årleg kraftsystemutgreiing + NVE Istad nett, årleg kraftsystemutgreiing + NVE Istad nett, årleg kraftsystemutgreiing + NVE SSB SSB 2 % reduksjon 2014: : % reduksjon 2014: : % auke 2014: : 195 Ingen endring Lite tilfredsstillande Lite tilfredsstillande Tilfredsstillande Lite tilfredsstillande 1,9 % Nøytral Førebelse tal for 2015, kan bli noko høgare. Uendra 24 % i både 2014 og Uendra 26 % både i 2012 og 2014 SSB Auke 1% 2014: : SSB/fiskeridirektoratet Auke 52% 2014: : Tilfredsstillande Tilfredsstillande Lite tilfredsstillande Tilfredsstillande Ikkje greidd å finne tal for Samferdsel 19 58

59 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Hovudmål: «Fremme regional utvikling og robuste bo-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem» Resultatmål: 1. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka Indeks 4.1 Meir attraktivt å reise kollektivt Auke i kollektivandelen i Ålesund frå 2012 til 2015 Auke i kollektivandelen i Molde frå 2012 til 2015 Auke i kollektivandelen i Kristiansund frå 2012 til 2015 Tal passasjerar på Ekspressruta Volda-Kristiansund Billetteringssystem som samordnar all publikumsinformasjon på buss, ferje og hurtigbåt er innkjøpt og utprøvd i løpet av medio 2016 Enklare billettering i form av nettbutikk for påfylling av reisekort er oppretta og fungerer godt i løpet av medio 2016 Status på arbeidet med posisjon og merkevarestrategi medio 2016 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: >8 % Nøytral: 8-12 % Tilfredsstillande: <12 % Lite tilfredsstillande: >7 % Nøytral: 7 9 % Tilfredsstillande: <9 % Lite tilfredsstillande: >7 % Nøytral: 7 9 % Tilfredsstillande: <9 % Lite tilfredsstillande: > i gjennomsnitt per år Nøytral: i gjennomsnitt per år Tilfredsstillande: < i gjennomsnitt per år Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Lite tilfredsstillande: Manglande merkevare/profil Nøytral: Midlertidig profil utviklet Tilfredsstillande: Fullt utviklet profil som er brukt gjennomgåande i heile Rutebilselskap + SSB RVU 2013/ % Rutebilselskap + SSB RVU 2013/ % Rutebilselskap + SSB RVU 2013/ % Samferdselsavdelinga ( ) Samferdselsavdelinga Lite tilfredsstillande Lite tilfredsstillande Lite tilfredsstillande Tilfredsstillande Samferdselsavdelinga JA Tilfredsstillande Samferdselsavdelinga Merkevare er på plass og implementert. Tilfredsstillande Passasjertala aukar, utviklinga går rett veg. Store grep for auking av andelen ikkje sett inn, så utviklinga som forventa Passasjertala aukar, utviklinga går rett veg. Store grep for auking av andelen ikkje sett inn, så utviklinga som forventa Passasjertala aukar, utviklinga går rett veg. Store grep for auking av andelen ikkje sett inn, så utviklinga som forventa Tiltak ikkje lenger relevant. Lar seg ikkje gjennomføre, og er heller ikkje noko mål. I løpet av 2016 vil nær alt busstilbodet vere over på bruttokontrakt. Då vil merkevara vere brukt gjennomgåande i heile kollektivtilbodet i fylket

60 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Kollektivtilbodet Status på arbeidet med effektiv haldeplassstruktur med nødvendige fasilitetar på ulike nivå og redusert tidsbruk medio 2016 Lite tilfredsstillande: Plan ikkje ferdigstilt Nøytral: Plan ferdigstilt Tilfredsstillande: Arbeidet sett i verk Samferdselsavdelinga Haldeplassstrategi er ikkje ferdigstilt Lite tilfredsstillande 2. Barrierane ferjestrekningane representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar Indeks 4.2 Ferjetilbodet Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Endring i kapasitet i ferjetilbodet 2012 til 2015 Nettbaserte betalingsformer innført i løpet av planperioden Lite tilfredsstillande: Andel igjenståande bilar >2 % Nøytral: Andel igjenståande bilar 2 % Tilfredsstillande: Andel igjenståande bilar <2 % Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja SVV, Ferjedatabasen/ Fjord1 0,94 % attståande i snitt på fylkesvegferje Tilfredsstillande Samferdselsavdelinga NEI Lite tilfredsstillande Ny ferjestrategi utvikla og tatt i bruk i samarbeid med dei andre store ferjefylka i løpet av planperioden Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Samferdselsavdelinga NEI Lite tilfredsttillande 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar Indeks 4.3 Meir effektivt og tilpassa transportsystem Utbygging av samanhengande gang- og sykkelveger i tilknyting til skuler, knutepunkt og store arbeidsplasser gjennomført/starta opp i tråd med gjeldande investeringsprogram, medio 2016 Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja SVV/ Samferdselsavdelinga JA Tilfredsstillande 21 60

61 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Arbeid med utbetring av flaskehalsar i form av mindre investeringar i tråd med gjeldande investeringsprogram, medio 2016 Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja SVV/Samferdselsavde linga JA Tilfredsstillande Redusere vedlikehaldsetterslepet frå 2012 til 2015 på veger, ferjekaier, bruer og tunellar (målt i reduksjon av kostnaden, som per 2013 er berekna til 5,6 mrd kroner) Utvikling i kostnadsauken på driftskostnadar , gitt framelis god nok kvalitet Status i arbeidet med funksjonsinndeling av vegnettet, medio 2016 Lite tilfredsstillande: >5 % Nøytral: 5 10 % Tilfredsstillande: <10 % Lite tilfredsstillande: Redusert kvalitet og/eller prisstigning >20 % Nøytral: % Tilfredsstillande: <10 % Lite tilfredsstillande: Utarbeida funksjonsinndeling Nøytral: Tatt i bruk funksjonsinndeling Tilfredsstillande: Utarbeida differensierte standardkrav for vegar med ulik funksjon, og starta arbeidet med standardheving til rett nivå SVV/Samferdselsavde linga SVV/Samferdselsavde linga Samferdselsavdelinga >5 % Lite tilfredsstillande Nøytral Tal for ulike år kan ikkje samanliknast, då det ligg inne ulike oppgåver i driftskostnadane. Det vil bli vurdert å gjere ein større jobb for å kunne samanlikne for Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids- og serviceregionar Indeks 4.4 Ferjeavløysingsprosjekt, auka rammer, og finansieringsløysingar i transportsektoren Finansieringsforum etablert i løpet av planperioden Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Lite tilfredsstillande: Nei Tilfredsstillande: Ja Samferdselsavdelinga NEI Lite tilfredsstillande Prinsipp for å vurdere om prosjekt kan vere sjølvfinansierande er utvikla og teke i bruk Lite tilfredsstillande: Nei Samferdselsavdelinga NEI Lite tilfredsstillande Skal utgreiast framover på bakgrunn av erfaringar frå prosjekta 22 61

62 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 medio 2016 Tilfredsstillande: Ja Nordøyvegen og Kjerringsundet Kontaktpunkt mot sentrale styresmakter i samband med arbeidet med å drive aktivt påtrykk og dokumentere tilstand overfor staten for å få tilstrekkelege midlar til å ta igjen etterslep på vedlikehald av fylkesvegnettet Kontaktpunkt mot sentrale styresmakter i samband med arbeidet med å drive aktivt påtrykk og dokumentere tilstand overfor staten for å få tilstrekkelege midlar til å ta dekke inn prisauken på driftskontraktar Kontaktpunkt mot sentrale styresmakter i samband med arbeidet med å drive aktivt påtrykk og dokumentere tilstand overfor staten for å få tilstrekkelege midlar til å dekke utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken Status arbeid med felles bompengeselskap ved utgongen av planperioden Lite tilfredsstillande: >4 kontaktpunkt Nøytral: 4 8 kontaktpunkt Tilfredsstillande: >8 kontaktpunkt Lite tilfredsstillande: >4 kontaktpunkt Nøytral: 4 8 kontaktpunkt Tilfredsstillande: >8 kontaktpunkt Lite tilfredsstillande: >4 kontaktpunkt Nøytral: 4 8 kontaktpunkt Tilfredsstillande: >8 kontaktpunkt Lite tilfredsstillande: Ferdig utgreidd Nøytral: Nystifta Tilfredsstillande: Eitt års drift Samferdselsavdelinga >8 Tilfredsstillande Samferdselsavdelinga >8 Tilfredsstillande Samferdselsavdelinga >8 Tilfredsstillande Samferdselsavdelinga Lite tilfredsstillande Men Staten tok avgjerd om modell først i Arbeid med regionalt bompenge-selskap har starta opp. 5. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast Indeks 4.5 Auka trafikksikkerheit Verdiar Kjelde Tal 2015 Indikatorskåre Kommentar Reduksjon i talet vegtrafikkulykker med personskade, inkludert dødsulykker i fylket, mellom Lite tilfredsstillande: <5 % Nøytral: 5 10 Tilfredsstillande: >10 % SSV, ulykkesstatistikk/ Vegdatabanken/ SSB : Reduksjon > 10 % Tilfredsstillende Rekord i 2015 med berre to drepne i trafikken i Møre og Romsdal

63 Måleindikatorar til Fylkesplan , tal for 2015 Gjennomføring av haldningsskapande informasjonskampanjar, aksjonar og eller dramatilbod i skule/barnehage i løpet av medio 2016 Tal ungdom i aldersgruppa år som har deltatt i RPM (Rett På Målgruppa) i løpet av medio 2016 Lite tilfredsstillande: >20 arrangement Nøytral: arrangement Tilfredsstillande: >40 arranegement Lite tilfredsstillande: >45 Nøytral: Tilfredsstillande: <90 Samferdselsavdelinga >40 Tilfredsstillande Samferdselsavdelinga <45 Lite tilfredsstillande 26 ungdommar har gjennomført RPM. Krevjande å få dei med 24 63

64 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato KF 25/16 Kultur- og folkehelseutvalet SA 31/16 Samferdselsutvalet RN 40/16 Regional- og næringsutvalet UD 25/16 Utdanningsutvalet UP 14/16 Ungdomspanelet /16 Fylkesrådmannens tilråding U 85/16 Fylkesutvalet Ny stortingsmelding: "Bærekraftige byer og sterke distrikter" - innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Tidleg i 2017 vil regjeringa legge fram ei ny stortingsmelding om bærekraftige byar og sterke distrikt. I diskusjonsnotatet som inviterer til innspel er statsråd Jan Tore Sanner sitert slik: «Regjeringen vil ruste Norge for fremtiden og sikre berekraftig vekst og verdiskaping i hele landet. De viktigste ressursene er godt fordelt i vårt langstrakte land. Noen ligger i distriktene, mens andre ligger i byene. Da må vi ha en politikk som skaper sterke regioner, og vi må se at by og distrikt kan trekke i samme retning.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sitt diskusjonsnotat følgjande fire overskrifter med tilhøyrande spørsmål: 1. Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet a. Hvordan kan stat, kommuner og fylkeskommuner legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv og tilgang på kompetent arbeidskraft i lokale arbeidsmarkeder med ulike utfordringer? b. Hva kan gjøres for at boligmarkedet skal fungere bedre, i byene og i distriktene? 2. Distriktspolitikk under nye forutsetninger a. Hvordan kan den lokale verdiskapingen styrkes? b. Er det områder hvor lovgivning eller nasjonal politikk er til hinder for en forsvarlig utnytting av ressursgrunnlaget i lokalsamfunnet? c. Hvilke nasjonale interesser er det viktig å ivareta når det åpnes for økt utnytting og verdiskaping basert på lokale ressurser? d. På hvilken måte kan distriktskommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling, herunder inkludering av arbeidsinnvandrere, næringsutvikling og bærekraftig ressursutnytting styrkes? 64

65 3. Samordnede løsninger og attraktive bymiljø a. På hvilke områder er det spesielt behov for å sikre bedre samordning mellom sektorer og ulike lover og regelverk? b. På hvilke områder er det behov for å utvikle et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene for å sikre gjennomføringen av vedtatte planer samtidig som lokaldemokratiets handlingsrom og innflytelse styrkes? c. Hvordan kan stat, kommune og fylkeskommune bidra til at en attraktiv og velfungerende by skaper ringvirkninger og bærekraftig vekst i sitt funksjonelle omland? d. Hvordan kan staten bli en bedre samarbeidspartner for byene og bidra til å forsterke deres tiltak for å få klimautslippene ned, bokvaliteten opp og nytt liv i sentrum? 4. Utfordringer i hovedstadsregionen a. Hvordan sikre gjennomføring av helhetlige løsninger innen areal og transport over kommune- og fylkesgrenser i hovedstadsregionen? b. Hvordan kan staten bli en god samarbeidspartner for utvikling av hovedstadsregionen? På hvilke områder er det spesielt viktig med et statlig engasjement og statlig forutsigbarhet? I dette saksframlegget vil vi drøfte innspel til by- og distriktspolitikken med utgangspunkt i utfordringar og muligheiter for Møre og Romsdal. Vurdering Det er store og omfattande spørsmål Kommunal- og moderniseringsministeren stiller i sitt diskusjonsnotat. I staden for å prøve å svare på alle desse fullt ut, har vi heller tatt utgangspunkt i: Kva er viktigast for Møre og Romsdal? Korleis bør by- og distriktspolitikken vere for å løyse utfordringar i vårt fylke? Publikasjonar som Fylkesstatistikken, Temp, Riss og Utviklingstrekk for Møre og Romsdal gjev oss eit bilete av eit fylke med: Eit internasjonalt retta næringsliv med behov for rekruttering av kompetente medarbeidarar, men der den innanlandske nettoflyttinga stadig er negativ. Levande bedrifter og lokalsamfunn over heile fylket, men mange små arbeidsmarknadsregionar, og store utfordringar innan samferdsel. Fleire små og mellomstore byar og tettstadar, men vi slit i konkurransen om lokalisering av nasjonale og landsdelsdekkjande funksjonar. Stadig større mangfald i befolkninga, særleg på grunn av arbeidsinnvandring Dette er utgangspunktet for dei innspela som er lagt fram som forslag. 65

66 Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til stortingsmeldinga «Bærekraftige byer og sterke distrikter»: 2. Distrikts- og regionalpolitikken må ha som mål å utløyse distrikta og regionane sitt potensiale for bærekraftig, økonomisk vekst. Alle virkemiddel må difor vere målretta tilpassa til regionane sine særskilte muligheiter og utfordringar. 3. Rasjonell og påliteleg infrastruktur er ein viktig føresetnad for regionbygging. Samferdselstiltak kan bygge små arbeidsmarknadsregionar saman til meir attraktive regionar, ved at fleire får lettare tilgang til arbeidsplassar, utdanning, teneste- og fritidstilbod. Avstandar og aksept for pendling vil påverke resultatet, og store samferdselstiltak må sjåast i samanheng med andre verkemiddel. Auka transport er ikkje noko mål i seg sjølv, og prioritering av tiltak må skje etter kva mål ein har for regionane. Vegar med regional funksjon, og tilførselsvegar til desse, må prioriterast. 4. Av omsyn til miljøet må meir av transporten over på kollektiv, gange og sykkel. Det er difor behov for at fleire enn dei 9 største byane får ta del i ordningar som skal bidra til dette. Primært må bymiljøavtalane utvidast til å gjelde små og mellomstore byar, alternativt kan det utviklast ein revitalisert variant av belønningsordninga tilpassa og retta mot slike byregionar. I tillegg vil det vere viktig å ha klare retningsliner knytt til samordna areal- og transportplanlegging, og bruke dei aktivt i planlegginga, for å minimere transportbehova. I distrikta vil det vere nødvendig med ulike fleksible skreddarsydde kollektivløysingar som gir eit minimumstilbod. 5. Vi treng ein tydelegare politikk for småbyar og tettstader. Det er ambisiøst å skulle lage ei stortingsmelding som skal famne både storbyar og distrikt. Vi må hugse at folk flest bur midt i mellom, i tettstader og småbyar rundt i landet. Desse har også utfordringar når det gjeld miljø, trafikk, boligpolitikk, næringsutvikling, etc. 6. Eit levande lokalsamfunn er avhengig av eit næringsliv i vekst. Næringslivet utviklar seg best i klynger. Framtidas næringsliv vil vere meir kompetanseintensivt, kompetansearbeidsplassar er mest attraktive. Vi treng difor meir virkemiddel for forskingsbasert innovasjon i samspel mellom lokalt nærings- /arbeidsliv, forskingsinstitusjonar og høgskular/universitet. 7. Generelle virkemiddel, som skattelette, er bra, men ikkje nok. Regionane treng tydelege, regionalt forankra utviklingsaktørar med handlingsrom. Fylkeskommunen sin rolle som regional utviklar må vidareutviklast, og dei regionale utviklingsmidlane som verktøy må styrkast. Virkemiddelaktørane (Innovasjon Norge, Forskingsrådet, SIVA) må vere til stades, og arbeide etter regionale strategiar. 8. Integrering må inn i stortingsmeldinga i eit heilt anna omfang enn før. I fleire kommunar i Møre og Romsdal er no over 15 prosent av innbyggjarane innvandrarar. Integreringsarbeidet er i dag prega av sterk sentralstyring og fragmenterte ordningar. Integrering er for oss i Møre og Romsdal ein sentral del av arbeidet med lokal samfunnsutvikling, og bør vere ei viktig oppgåve for ein regional utviklingsaktør som fylkeskommunen. 66

67 9. Staten må bruke sine eigne retningsliner når lokalisering av statlege arbeidsplassar skal vurderast. Arbeidsmarknader vert meir attraktive og mindre sårbare når mangfaldet aukar. Lokalisering av statlege arbeidsplassar utanfor hovudstadsregionen bør vere ein sentral del av distrikts- og regionalpolitikken. 10. Eit aktivt kulturliv og frivillig sektor er avgjerande for attraktiviteten til ein buog arbeidsmarknadsregion. Ei ny stortingsmelding må legge til rette for kunst, kultur og frivillig verksemd som virkemiddel i både by- og distriktspolitikken. 11. Regionale utdanningstilbod må framleis vere eit viktig element i distriktspolitikken. Dette gjeld både vidaregåande opplæring og studietilbod på høgskule- og universitetsnivå. Utdanningstilboda må vere tett kopla til det regionale arbeidslivet både innan privat og offentleg sektor. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann 67

68 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Hanne Brakstad Saksnr Utval Møtedato KF 26/16 Kultur- og folkehelseutvalet Tildeling kunstnarstipend 2016 Bakgrunn Kunstnarstipendet til Møre og Romsdal fylkeskommune har vore utlyst med søknadsfrist 15. april Då fristen gjekk ut, var det til saman 25 søkjarar. Søknadane fordeler seg med 16 søkjarar innan visuell kunst, 2 søkjarar innan film, 3 søkjarar innan musikk, 3 søkjarar innan litteratur og 1 søkjar innan scenekunst. Jr. sak KF 18/15 er den økonomiske ramma for stipendordninga auka frå kroner til kroner. Jr. sak KF 18/15 er kroner øyremerka eit stort stipend til ein søkjar innan visuell kunst. Søkjarane innan visuell kunst fekk høve til å bli vurdert både til det store, øyremerka stipendet og til den resterande stipendsummen på kroner. Fylkesrådmannen har innhenta ekstern fagkompetanse innanfor kvar kunstart til vurdering av søknadane. Unntaket er søknadane innan scenekunst og musikk, som har fått administrativ vurdering av Møre og Romsdal fylkeskommune. Kulturkvartalet i Ålesund har vurdert søknadane innan visuell kunst, Norsk Forfattersentrum Midt-Norge har vurdert søknadane innan litteratur og Vestnorsk Filmsenter har vurdert søknadane innan film. Dei eksterne fagpersonane som er engasjerte for å vurdere søknadane, er tilsette ved frittståande kulturinstitusjonar eller organisasjonar med nødvendig integritet og habilitet. Fylkesrådmannen har tillit til at oppdraga er utført på ein fagleg forsvarleg måte. Vurdering I det førebuande samarbeidet med dei eksterne institusjonane blei det lagt vekt på at alle søknadane innanfor alle kunstartar skulle vurderast med eksplisitt tilvising til vilkåra og formåla i statuttane. Tre av søknadane er ikkje formelt godkjent for vidare behandling, jf. statuttane for ordninga. Bakgrunnen for manglande godkjenning er at søkjar ikkje fyller krav om å ha gitt ut materiell på anerkjent forlag eller at søkjar ikkje har budd i Møre og Romsdal dei siste 3 åra. I samsvar med statuttane er det lagt særleg vekt på følgjande moment i vurderinga av det faglege innhaldet i søknaden: Kunstfagleg aktivitet av høg kvalitet Kunstnarisk utvikling Kunstnarisk nyskaping 68

69 Dei faglege vurderingane viser at søkjarane arbeider på eit høgt kunstnarisk nivå innanfor alle kunstuttrykk. Det grunnleggande prinsippet for fylkesrådmannen si innstilling, har vore at dei faglege tilrådingane for prioritering av søknadar innanfor kvar enkelt kunstart skal følgjast. Vidare er det lagt vekt på at stipendsummane i størst mogleg grad skal spegle søknadssummane, dei faglege tilrådingane og prioriteringane innanfor kva kunstart så langt som mogleg innanfor ramma på kroner. Elles viser fylkesrådmannen til vedlagte søkjarliste med vurderingar. Søkjarliste med vurderingar er ikkje offentleg (Offl 15). Med bakgrunn i saksutgreiinga, innkomne søknadar og faglege vurderingar legg fylkesrådmannen saka fram for kultur- og folkehelseutvalet med følgjande forslag til innstilling: Forslag til vedtak: Følgjande søkjarar blir tildelt kunstnarstipend for 2016: Visuelle kunstartar stipend på kroner: Geir M. Brungot Visuelle kunstartar: 1. Liv Dysthe Sønderland, kroner 2. Magnhild Opdøl, kroner Musikk: 1. Jorun Marie Kvernberg, kroner Litteratur: 1. Bjørn Vatne, kroner 2. Øystein Hauge, kroner Film: 1. Jan Otto Ertesvåg, kroner 2. Øystein Frøyland, kroner Stipenda blir overrekt 13. juni frå kl før oppstart av fylkestingsamlinga. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Samandrag av vurderingsskjema - Kunstnarstipend ikkje offentleg - jf. offl 15 2 Statuttar 69

70 STATUTTAR FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE SITT KUNSTNARSTIPEND, JUSTERT I HØVE TIL VEDTAK I KULTUR- OG FOLKEHELSEUTVALET I SAK KF-20/12 Revidert etter sak KF-18/15 og sak U-18/16. Generelt om ordninga Møre og Romsdal fylkeskommune har oppretta ei ordning med utdeling av kunstnarstipend. Ordninga har ei årleg økonomisk ramme på kr Alle kunstartar er inkludert i ordninga. Ordninga gir rom for å dele ut fleire årlege stipend innanfor ramma på kr Stipenda vert tildelt av kultur- og folkehelseutvalet etter innstilling frå fylkeskultursjefen. Ved behov innhentar fylkeskultursjefen ekstern kompetanse til vurdering av søknadene. Tildelingane kultur- og folkehelseutvalet gjer er endelege og kan ikkje ankast. Dersom midlane av kvalitetsomsyn på søknadene eit år ikkje vert disponerte fullt ut, kan dei overførast til neste år. Formål Møre og Romsdal fylkeskommune si ordning med kunstnarstipend skal: ha eit overordna mål om å bidra til å fremje kunstfagleg aktivitet av høg kvalitet hjå kunstnarar som bur og verkar i fylket. Det er også eit mål at kunstnarstipendordninga på sikt skal stimulere utflytta kunstnarar til å kome heim for å etablere seg i fylket gje kunstnarar høve til å fordjupe seg i eit nærare definert kunstfagleg område over tid (jfr skildring i søknadene) slik at dei kan utvikle seg sjølve og samtidig få moglegheit til å heve den kunstnarlege kvaliteten på arbeidet sitt gje kunstnarane høve til å arbeide med nyskapande utviklingsarbeid med relevans i notida sitt kunstfelt. Vilkår Søkjaren skal ha vore busett og hatt sitt virke i Møre og Romsdal dei siste tre åra. Dersom det ligg føre ein særs god søknad frå kunstnarar med noko kortare bu- og arbeidstid i fylket, og som har stort potensiale i seg, kan ein slik søknad likevel vurderast. Stipenda kan ikkje innvilgast med sikte på å finansiere formell utdanning innanfor fagfeltet. Søkjar må kunne dokumentere formell kunstfagleg utdanning og profesjonell verksemd innan sitt fagområde. Søkjarar som ikkje har profesjonell kunstfagleg utdanning kan få søknadene vurderte dersom dei kan dokumentere tilsvarande kunstfagleg realkompetanse (til dømes utstillingar, konsertar, utgivingar m.m) og profesjonell verksemd som søkjarar med formell kunstfagleg utdanning. Stipenda skal i hovudsak ikkje nyttast til innkjøp av utstyr. Ein kan gjere unntak dersom utstyret utgjer ein mindre del av søknadssummen og utgjer ein føresetnad for å kunne realisere søknaden sitt innhald. Stipenda skal ikkje nyttast til å finansiere oppstart av næringsverksemd. Rapportering Stipendmottakarane må levere skriftleg rapport seinast innan kvart stipendår. Rapporten skal innehalde oversikt over korleis stipendet er brukt og kunstnaren si eiga vurdering av stipendperioden. 75 % av stipendet vert utbetalt ved tildeling og resten vert utbetalt ved rapportering. 70

71 Vestnorsk filmsenter Georgernes Verft BERGEN - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2016/243 Carina Stokke, Tilsegn om tilskot på inntil kroner frå dei regionale utviklingsmidlane til Location MR: nye rammevilkår, nye markeder Tilsegn nr Dykkar søknad, datert , vart behandla i kultur- og folkehelseutvalet sitt møte (KF- 3/16) og fylkesutvalet sitt møte (U-18/16) i samband med vedtak av Handlingsprogram kultur og Handlingsprogram verdiskaping Fylkesutvalet gjorde følgjande vedtak: Samrøystes vedtak i Fylkesutvalet Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram kultur 2016 slik det er lagt fram for følgjande endringar: Resultatmål 1- innsatsområde 1 Stryke kartlegge interessa for å Administrasjonen legger inn ønske om satsing også på matkultur, i samarbeid med regional/ og næringsavdelinga. 2. Løyvingane blir å dekke frå budsjettet til kulturavdelinga, ramme 57 Kulturtilskot. Etter disponering av 12,95 millionar kroner, står det til reste 2,145 millionar kroner på ramme 57 Kulturtilskot. Grunnlag for vedtaket: Søknaden er behandla etter nasjonale føringar for regionale utviklingsmidlar, Fylkesplan for Møre og Romsdal og Handlingsprogram kultur og Handlingsprogram verdiskaping Til grunn for vedtaket ligg eit kapitalbehov på kroner fordelt på følgjande hovudpostar: Sum Administrasjon/leiing Marknadsføring Messer og marknadar Visningsturar/Fam Tours Sum Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no 71

72 33943/2016 Side 2 Prosjektet er planlagt finansiert slik: Sum Vestnorsk filmsenter Møre og Romsdal fylkeskommune Sum Prosjektet har følgjande resultatmål: - Location MR skal bidra til at Møre og Romsdal får eit nytt løft som innspelingsstad for internasjonale filmar, og skal bidra til at Møre og Romsdal hentar ut betydelege verdiar drå den nye insentivordninga. - Location MR skal arbeide for at den statlige insentivordninga skal gje størst mogleg utbytte til Møre og Romsdal. Det betyr å posisjonere Møre og Romsdal i høve til potensielle brukarar av insentivordninga. Lokalisering og finansiering av filmproduksjonar foregår i ein tidleg utviklingsfase, ofte 2-3 år før innspeling. - Location MR skal skape nye marknadsføringsverkty og kontaktflater for selskap i fylket som skal kome i posisjon til å ta fleire internasjonale oppdrag. - Location MR skal skape omsetning for både tenesteleverandører, besøksnæring og filmbransje, skal gje reiselivet gode virkemidlar til å marknadsføring av regionen, og bidra til å nå mål innan både reiseliv, medie- og kulturbasert næringsliv. - Location MR skal identifisere filmprosjekt med potensiale for innspeling i fylket, Prosjektet har tre innsatsområde: - Marknadsføring o Utvikling av marknadsføringsmateriell i samarbeid med fotografar og filmmiljø i fylket. Dette gjeld produksjon av locationfoto, digital og fysisk locationbrosjyre, showreel og researchkatalog av bilder. - Messer og marknadar o Deltaking på utvalde messer kor nye filmprosjekt blir presentert for å knytte kontaktar og marknadsføre Møre og Romsdal. Pga attraktiv GBP/NOK/kurs vil det vere fokus på Storbritannia i Visningsturar/ Fam Tours o Ikkje noko type marknadsføring kan erstatte førstehandskunnskap om lokasjonar, logistikk og samarbeidspartar. Filmproduksjon er kostnads- og logistikksensitiv, og for å bli vurdert som ein aktuell lokasjon, er det avgjerande at filmskaparane har kjennskap til miljøa og tillit til at regionen har gjennomføringsevne. o Møre og Romsdal er ein relativt ny og ukjent filmregion, og visningsturar vil vere eit effektivt virkemiddel (blir nytta av andre filmregionar). o Turane skal rekruttere langsiktige ambassadørar for fylket i internasjonale produksjonsmiljø og tilby visningsturar for produsentar, regissørar, produksjonsdesignarar og location scoutar. Auka verdiskaping i filmbransjen og kreativ næring, i tenesteytande sektor og reiseliv, eit positivt omdøme som filmdestinasjon og global marknadsføring i kinosalar og tv, vil bidra til utvikle Møre og Romsdal som ein attraktiv bu- og arbeidsmarknadsregion. 72

73 33943/2016 Side 3 Framdriftsplan for prosjektet Tidsperiode Aktivitet 01/ /2016 Utvikling av markedsføringsmateriell. Markedsføring av LocationMR og visningstur i nøkkelmedier. Gjennomføring av visningstur for britiske filmprodusenter, i samarbeid med britiske bransjeorganisasjoner og -media. Tilbud om visningsturer til filmprodusenter i nettverket ACE - Ateliers du Cinema Europeen, et nettverk bestående av 250 ledende filmprodusenter fra 44 land. 07/ /2016 Produksjon og første distribusjon av brosjyre. Oppfølging av visningstur Messedeltagelse på Focus - The Location Production Event ( i London og/eller et annet prioritert marked 01/ /2017 Distribusjon av markedsføringsmateriell. Markedsføring av LocationMR og visningstur Februar: Messedeltagelse European Film Market, Berlin. Mars/april: Oppfølging av European Film Market og gjennomføring av visningstur med fokus på vintersesong i samarbeid med bransje- og bransjemedier. Fokus på Tyskland og/eller UK. 07/ /2017 Messedeltagelse i et prioritert marked. 01/ /2018 Distribusjon av markedsføringsmateriell. Markedsføring av LocationMR og visningsturer. Messedeltagelse. 07/ /2018 Gjennomføring av visningstur med fokus på høstsesong i samarbeid med bransje- og bransjemedier. Oppsummering og rapportering Vilkår for utbetaling av tilsegna: Prosjektet må ikkje starte opp før finansieringa er i orden. Møre og Romsdal fylkeskommune skal nemnast som finansieringskjelde når det blir informert om prosjektet i media, til samarbeidspartar eller andre. Reduksjon og inndraging av tilsegn Dersom tilskotsmottakar ikkje oppfyller vilkåra som ligg til grunn for tilsegna, kan tilsegna falle bort eller bli redusert. Det same gjeld dersom mottakar endrar planane som ligg til grunn for tilsegna. Utbetalt tilskot kan då bli kravd tilbake. Endringar kan berre gjerast etter godkjenning frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Virketid for tilsegn Tilsegna fell bort dersom Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje har motteke oppmoding om utbetaling innan tilsegnsåret og dei tre påfølgjande åra. Berre i heilt særskilte høve, og etter skriftleg søknad til Møre og Romsdal fylkeskommune, kan tilsegn forlengast i inntil eitt år. Søknad om forlenging må sendast Møre og Romsdal fylkeskommune seinast den 1. november i det siste året tilsegna er gyldig. Utbetaling, rekneskap og rapportering Det skal førast spesifisert rekneskap for prosjektet. Rekneskapen skal vere sett opp på ein slik måte at han kan samanliknast med kostnadsoverslaget som ligg til grunn for tilsegna. 73

74 33943/2016 Side 4 Tilskot kan berre utbetalast etterskotsvis. Inntil 75 % av tilskotet kan bli utbetalt undervegs i prosjektperioden. Søknader om delutbetaling må innehalde spesifisert rekneskap som er sett opp på same måte som kostnadsoverslaget. Når prosjektet er avslutta kan det søkast om sluttutbetaling. Med søknaden må det følgje: - Sluttrapport, som gjer greie for i kva grad resultatmåla er nådd. - Revisorgodkjend rekneskap. Tilskotsmottakarar som ikkje er revisjonspliktige må få rekneskapen bekrefta av autorisert rekneskapsførar. Alle søknader om utbetaling skal sendast inn via Tilskotsmottakar må sjølv kontrollere at utbetalt beløp er korrekt. Feil i utbetalt beløp vil bli trekt attende eller etterbetalt. Kontroll Møre og Romsdal fylkeskommune, departementet og Riksrevisjonen har høve til å kontrollere at tilskotet blir nytta etter føresetnadene. Tilskotsmottakar pliktar å ta vare på rekneskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysningar som ligg til grunn for søknaden eller utrekning av tilskotsbeløp. Klage Tilskotsmottakar har etter forvaltningslova har rett til innsyn i saksdokument som ligg til grunn for vedtaket. Tilskotsmottakar kan klage på vedtaket innan 3 veker etter at dette brevet er mottatt. Klage kan sendast til Møre og Romsdal fylkeskommune, regional- og næringsavdelinga, Postboks 2500, 6404 Molde. Med helsing Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Carina Stokke rådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og krev derfor ikkje signatur 74

75 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Svein Neerland Saksnr Utval Møtedato RS 16/16 Kultur- og folkehelseutvalet Folkehelsekonferansen i Bodø oktober 2016 Frå invitasjonen til fylkeskommunar og kommunar: Tittelen på årets konferanse er Lokalsamfunn for framtida, og den vil i særleg grad adressere viktigheten av samarbeid på tvers av sektorer for å skape gode og levende lokalsamfunn. 75

76 2016 Møre og Romsdal fylkeskommune Foto: Visitnorway.com Studietur til Oslo august Kultur- og folkehelseutvalet Heidi-Iren Wedlog Olsen, fylkeskultursjef Møre og Romsdal fylkeskommune 76