Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan

Transkript

1 Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan

2 Årsbudsjett og økonomiplan INNHOLDSFORTEGNELSE 1. DOKUMENTET 2. RÅDMANNENS VURDERING 3. ØKONOMISK STATUS 3.1 Konsekvensjustert hovedoversikt 3.2 Inntektene utgiftene 3.3 Brutto netto driftsresultat 3.4 Avsetninger 3.5 Lån 3.6 Fond 3.7 Likviditet 4. KULTUR UTDANNING OPPVEKST 4.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer 4.2 Prioriterte tiltak i planperioden 4.3 Forslag til nettorammer 5. HELSE REHABILITERING OMSORG 5.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer 5.2 Prioriterte tiltak i planperioden 5.3 Forslag til nettorammer 6. SOSIAL (NAV KOMMUNE) OG FLYKTNING 6.1 Orientering, status og utfordringer 6.2 Prioriterte tiltak i planperioden 6.3 Forslag til nettorammer 7. TEKNISK, PLAN/FORVALTNING 7.1 Orientering, status og utfordringer 7.2 Prioriterte tiltak i planperioden 7.3 Forslag til nettorammer 8. SENTRAL STYRING 8.1 Orientering, status og utfordringer 8.2 Prioriterte tiltak i planperioden 2

3 Årsbudsjett og økonomiplan Forslag til nettorammer 9. ØVRIGE OMRÅDER 9.1 Prioriterte tiltak i planperioden 9.2 Forslag til nettorammer i planperioden 9.3 HOVEDOVERSIKT ETTER DRIFTSTILTAK 10. INVESTERINGSBUDSJETT 10.1 PRIORITERTE INVESTERINGER 10.2 HOVEDOVERSIKT INVESTERING 10.3 ØKONOMIPLANENS INVESTERINGER RÅDMANNENS FORSLAG TIL KOMMUNESTYRETS VEDTAK 12. OBLIGATORISKE OVERSIKTER 12.1 Skjema 1 A 12.2 Skjema 2 A 12.3 Skjema 1 B og 2 B 13. VEDLEGG 13.1 Priser og gebyrer, leie og salg 13.2 Gebyrer vedr Matrikkelloven 13.3 Gebyrregulativ plan og byggesaker 13.4 Renovasjonsgebyr 13.5 Feiegebyr 13.6 Eiendomsskatt 13.7 Vann og avløpsgebyrer 13.8 Rådmannens ikkeprioriterte driftstiltak 13.9 Rådmannens ikkeprioriterte investeringstiltak Vedtekter barnehager Vedtekter SFO Vedtekter kulturskolen Særskilte søknader 3

4 1. Dokumentet Årsbudsjett og økonomiplan Dokumentet baserer seg på Vadsø kommunes økonomireglement og presenterer både årsbudsjett 2014 og økonomiplan Dokumentet beskriver Vadsø kommunes økonomiske status og prognoser for økonomiplanperioden basert på etablert drift og forutsetninger i gjeldende økonomiplan. Rådmannen foreslår driftsmessige tiltak for perioden for å tilfredsstille lovmessig krav til balanse. Rådmannen fremmer forslag om nye rammer for enhetene i årsbudsjett Rullering av investeringsplan fremmes med planlagt finansiering. 2. Rådmannens vurdering Statsbudsjettet 2014 slik det ble lagt fram varsler en gjennomsnittlig nominell vekst (Statsbudsjett 2014 i fht Revidert nasjonalbudsjett 2013) i kommunenes frie inntekter på 4,1 % eller totalt ca 12,6 mrd. I Finnmark er denne veksten beregnet til 4,6% eller 201,6 mill. Denne nominelle veksten skal dekke inn kommunenes lønns og prisvekst samt representere friske penger til nye tiltak og økte pensjonskostnader. Regjeringen legger an til en lønns og prisvekst i kommunesektoren på 3,0%. Kommunenes sentralforbund har beregnet en økning i pensjonskostnader på 1,25 %. Økonomiske rammebetingelser 2014 For Vadsø kommune er nominell vekst i de statlige overføringer anslått til 4,9% eller kr 16,1 mill. Det er en økning på kr 4,6 mill sett i forhold til samme periode i fjor. Forventet lønnsvekst fra revidert budsjett 2013 til budsjett 2014 (før tiltak) er 7,5 % eller kr 23,8 mill. Premieinnbetalinger pensjon forventes i hht selskapenes prognoser økt fra kr 51,7 mill til kr 59,0 mill før tiltak. Premieavvikene er gjennom aktuarberegninger anslått til ca 11,0 mill (11,0 mill i 2013) slik at økningen i pensjonskostnadene (det som regnskapsmessig uttrykkes) forventes til kr 7,3 mill før tiltak. Ovenstående viser at nominell vekst i statlige overføringer til Vadsø kommune heller ikke i 2014 dekker de forventede økninger i lønnsutgifter og sosiale kostnader. Samlet forventes disse å øke med kr 33,7 mill. Noe kan kompenseres gjennom økte kommunale priser, gebyrer etc med det må likevel påregnes betydelige utgiftsreduserende tiltak for å få veksten i lønn og sosiale kostnader i overensstemmelse med kommunens økonomiske rammebetingelser. Det 4

5 Årsbudsjett og økonomiplan innebærer naturlig nok også at ønsket styrking innenfor ulike områder (som f eks beredskap, rus og psykiatri mm) vanskelig lar seg gjennomføre. Utvikling 2013 til 2014 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 har et regnskapsmessig merforbruk på 12,4 mill før tiltak. I tillegg vil renter og avdrag på investeringer i 2014 ha en virkning på driftsbudsjettet 2014 med ca 5,8 mill. Summen av tiltak må da representere en samlet, netto utgiftsreduksjon på minst 18,2 mill for å oppnå balanse i driftsbudsjettet Driftsinntektene, etter tiltak, 2014 er forventet til kr 564,0 mill og driftsutgifter til kr 551,2 mill. Det representerer en økning i hhv driftsinntekter på kr 31,3 mill (5,9%) og driftsutgifter på kr 29,3 mill (5,6%) sett i forhold til budsjett Økningen i lønns og sosiale utgifter forventes til kr 14,5 mill (3,9%). Forventet økning i lønnsutgifter 2013 til 2014 kan i hovedsak knyttes til lønnsoppgjør for etablert lønnsmasse korrigert for nødvendige utgiftsreduserende tiltak. Vadsø kommune søker løpende å tilpasse sin låneportefølje til utviklingen og forventningene i rentemarkedet. Det innebærer at Vadsø kommune i de senere år har hatt en forholdsvis stor andel basert på flytende renter. Det representerer en betydelig risiko som rådmannen i perioden i stor grad ønsker å rentesikre i større grad. Det er pr dato inngått en effektiv rentesikringsavtale (100 mill) og en ny rentesikringsavtale (250 mill) er effektiv fra tidlig i Rådmannens budsjettforslag inneholder videre en generell økning av kommunale satser (tjenester, leie etc.) på ca 5,0% samt økning av eiendomsskatt som må legges til grunn for å bidra til et budsjett for 2013 i balanse. Det må bemerkes at Vadsø kommune allerede i 2011 har tatt i bruk maksimal sats for kommunal eiendomsskatt (7,00 ) for de fleste bygg/anlegg og at man i 2013 foreslår å justere opp eiendomsskattegrunnlaget for de bygg/anlegg hvor dette er mulig. Utvikling økonomiplanperioden Det er all grunn til å forvente at de økonomiske utfordringene vil tilta i planperioden. De viktigste årsakene til dette er knyttet til følgende faktorer/drivere: Rentebærende lånegjeld. Vadsø kommune (inkl kommunalt eiendomsforetak) har en rentebærende lånegjeld pr inngangen til 2014 på kr 642,6 mill kr. Økonomiplan viser et samlet opptak av investeringslån på kr 223,8 mill. Dette vil øke kommunens rentemessige eksponering samt rente og avdragsmessige byrder med over kr 16,0 mill pr år Lønns og sosiale kostnader. Vadsø kommune opplever at utviklingen i lønnsutgifter og sosiale kostnader langt overstiger hva som kompenseres i de statlige overføringene Ressurskrevende brukere. Vadsø kommune opplever en konstant vekst i behovet for individuelt tilrettelagte tjenester i alle sektorer samtidig som den statlige kompensasjonsordningen bygges ytterligere ned. Vedlikehold egne formålsbygg. Gjennomførte tilstandsanalyser 2013 indikerer et utskiftingsbehov på ca 165,6 mill i dagens byggmasse. 5

6 Årsbudsjett og økonomiplan KOSTRA (2012), Kommunebarometret (2013) m fl viser at Vadsø kommune har gjennomgående både en høyere inntekts og utgiftsside enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Andre undersøkelser, tilbakemeldinger fra brukere, tilsyn mm gir inntrykk av at denne ressursinnsatsen også kommer til uttrykk i opplevelse av tjenestekvalitet og kvantitet. Nøkkeltallsanalyser viser at man har særlige utfordringer knyttet til produktivitet og enhetskostnader innenfor både institusjons og hjemmebasert pleie og omsorg. Videre er det andre finansielle nøkkeltall som viser et tilsvarende bilde. Utgifter til sosial og barnevern vil sammen med disse andre avvikene i planperioden underlegges grundigere analyser og vurderinger hvor alle forhold tas opp til nærmere vurdering og behandling. Tall fra Kommunebarometret 2013, elevundersøkelse 2012 og ungdata kartleggingen 2013 viser at kommunen har utfordringer knyttet mobbing, trivsel, depressivt stemingsleie etc. Dette er forhold som skolene allerede har styrket fokus på men som også i 2014 vil fokuseres særskilt. Videre må Vadsø kommune erkjenne at man har vedvarende utfordringer knyttet til spesielt egne bygg og anlegg. Kommunestyret har ved opprettelsen av eget eiendomsforetak lagt til rette for at utskiftingsbehovet skal reduseres. Det innebærer økt prioritering av bygningsmessig vedlikehold som i alle fall på kort sikt vil være krevende å innarbeide. Videre er det gjort politiske bestillinger på nye skisseprosjekt nytt kulturhus/kulturkvartal, nye sykehjemsplasser, nye PUboliger mm som samlet representerer en ytterligere stor økning av kapitalkostnader og delvis også økte driftskostnader. Det er vanskelig å se at disse prosjektene kan tilnærmes videre innenfor planperioden. Pensjonspremiene, dvs det som må innbetales til selskapene, har over flere år vært i sterk økning. I 2014 er de samlede premier beregnet til ca kr 59,0 mill som representerer en formidabel likviditetsmessig utfordring. Årsakene til premieveksten er kommunesektorens sterke lønnsvekst, vedvarende lav rente samt at det må gjøres økte avsetninger for å møte økt levealder. I regnskapene uttrykkes imidlertid beregnet pensjonskostnad (pensjonspremie pensjonskostnad). Siden 2002 har den regnskapsførte pensjonskostnaden vært lavere enn beregnet pensjonspremie og dermed oppstår det et premieavvik. Vadsø kommune har et akkumulert premieavvik ved inngangen til 2014 på ca kr 78,8 mill kr. Dette avviket må utgiftsføres i kommunens regnskaper i de kommende år og da i tillegg til de løpende og økende pensjonskostnader. Tiltak 2014 Utgangspunktet for rådmannens budsjettforslag er et konsekvensjustert budsjett (KJB) med netto merforbruk på kr 12,4 mill. I tillegg kommer årsvirkningen 2014 av igangsatte investeringer (ca 5,8 mill) samt en del nødvendige utgiftsøkende tiltak som f eks økte politiske godtgjørelser og økte avgifter 110sentral. Andre utgiftsøkende tiltak er i rådmannens budsjettforslag generelt sett avvist pga manglende inndekning. 6

7 Årsbudsjett og økonomiplan Nettoforbedrende tiltak i størrelsesorden ca 20,0 mill er arbeidet frem i samarbeide med de repsektive enheter. Dette er tiltak som; Økte kommunale priser og gebyrer Reduksjon av aktivitetsnivå (nedstenging dagsentertilbud, stenging av botilbud, redusert åpningstid barnehager, fjerning av ulike stillinger mm) Samlet sett medfører de foreslåtte utgiftsøkende tiltak og utgiftsreduserende tiltak at rådmannens budsjettforslag 2014 har et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 0,6 mill hensynstatt økte kapitalutgifter i fbm forslag til investeringer i Investeringer Vadsø kommunes lånegjeld er ved inngangen til 2014 svært høy, høyere enn både gjennomsnittet for norske kommuner og for kommunene i Finnmark. I et systemhvor kommunal aktivitet i all hovedsak finansieres av sentrale overføringer, og hvor disse nødvendigvis må tuftes på gjennomsnittlige faktorer, skaper dette en vedvarende økonomisk utfordring. Kommunestyret har i fbm sist vedtatte økonomiplan identifisert et investeringsbehov de kommende år på ca 330 mill knyttet til ny skolestruktur, utbygging av helsesenter med mer. I tillegg har man i 2013 aktualisert behovet for et nytt kulturhus. Gjennom forfølgelse av disse prosjektene i 2013 viser det seg at disse anslagene er svært konservative og samlede investeringer for ny skole, nye helsebygg og nytt kulturhus vil ligge nærmere kr 600 mill. Det er rådmannens klare oppfatning at dette er urealistisk å gjennomføre i gjeldende planperiode. Rådmannen vil også understreke at i flere av disse investeringene ligger det påkomne driftskostnader (ekskl. kapital) som krever ressurser utover dagens etablerte driftsbilde (f eks kulturhus) mens andre synes å ha i seg en i noen grad utgiftsreduserende effekt (skolestruktur, deler av helsebygg). Det synes helt nødvendig å prioritere investeringer som har slik utgiftsreduserende effekt. Kommunen opplever også at forefallende vedlikeholdsbehov i en del bygg tiltar. Det kommunale eiendomsforetaket vil med basis i tilstandsanalyser ventelig begynne arbeidet med å redusere etterslep og forfall. Dette vil øke driftskostnadene til Vadsø kommune all den tid man ikke vedlikeholder formålsbygg over driftsbudsjettet pr i dag. Samla opptak av investeringslån i økonomiplanperioden er planlagt til kr 275,8 mill og da er ikke investeringsbehov knyttet til verken helsebygg eller kulturhus innarbeidet. Dette er fortsatt svært høyt og vil representere store utfordringer for Vadsø kommune. Det vil føre til økte årlige renter og avdrag på kr 16,0 mill i 2017 når investeringene er ferdigstilt. Det vil stille ytterligere krav til kommunal omstillingsevne. 7

8 Årsbudsjett og økonomiplan Økonomisk status 3.1 Konsekvensjustert hovedoversikt Vadsø kommunes konsekvensjusterte hovedoversikt viser en budsjettmessig underdekning i størrelsesorden 18,30 mill. kr. i 2014 og i planperioden til henholdsvis 18,23 mill. kr. i 2015, 13,59 mill. kr. i 2016 og 14,46 mill. kr. i Dette er inkludert effekt av gjeldende økonomiplan. Selv med null i investeringer viser konsekvensjustert budsjett underdekning i alle år i størrelsesorden 12,37 mill kr i 2014 til 10,47 mill kr i Den konsekvensjusterte oversikten skal vise Vadsø kommunes resultat av en videreføring av gjeldende driftsnivå. En underdekning må medføre at tiltak gjennomføres for å bringe budsjettet minimum i balanse. Tiltak kan bl.a. bestå av kutt/reduksjoner gjennom redusert kvalitet eller bortfall av tjenester og inntektsøkende forslag. De største utgiftsvekstene i budsjettet finner vi for lønn med 22,5 mill kr. (6,7%) og sosiale utgifter med netto 9,9 mill. kr. (25,3%). Lønn og sosial utgifter utgjør 70,8 % av driftsutgiftene før finans. Netto driftsresultat er negativt i hele planperioden og fordrer tiltak. I praksis betyr dette et løpende underskudd og ingen frie midler til vedtatte nye investeringer, planlagte satsingsområder eller uforutsette utgifter. Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Vadsø Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter

9 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) OMSTILLINGSBEHOV PLANPERIODEN Som en naturlig konsekvens av de økonomiske rammebetingelsene har rådmannen i dokumentet i hovedsak vært nødt til å prioritere de fleste nettoforbedrende forslag som er framkommet i prosessen og i mindre grad fremmet tiltak som øker forholdet mellom tjenestetilbud og ytre økonomiske rammer. I planperioden må fokus på endringsmuligheter ytterligere forsterkes og prioriteringer i forhold til ønsket utvikling fastsettes. Øvrig tallmateriale, tabeller og oversikter i dokumentet er inkludert rådmannens forslag og evt. endringer som måtte vedtas vil da også endre disse tilsvarende. 9

10 Årsbudsjett og økonomiplan Inntekter og utgifter Statsbudsjettet Særskilte bevilginger Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Regjeringen foreslår å bevilge kr til helsestasjon/skolehelsetjeneste. Regjeringen foreslår at Vadsø kommune får kr til utdanning av deltidsbrannpersonell Anslag på vekst i frie inntekter Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra er anslått til 4,7 prosent, regnet fra anslått inntektsnivå for 2013 i revidert nasjonalbudsjett På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2013 økt med 1,8 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2013 anslås veksten fra 2013 til 2014 nominelt til 4,1 prosent. Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2014 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2013 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall). Ved fordeling av skatteinntekter for 2014 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene. Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2014 anslått til 1,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2014 på 3 prosent. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. 10

11 Årsbudsjett og økonomiplan Kommunene i Finnmark Vekst i frie inntekter fra 2013 til 2014 Fra 2013 til 2014 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2013). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent. Fra anslag på regnskap 2013 er veksten i kommunenes frie inntekter 2014 på 4,1 prosent, kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,1 prosent. I Finnmark har 5 av 19 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hammerfest kommune med 6,7 prosent, mens Berlevåg kommune har lavest vekst med 1,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2012 utgiftskorrigerte frie inntekter på 118 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde 19 av 19 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2012 var på 2,6 prosent. Kommunene i Finnmark hadde i 2012 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,7 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet var kroner per innbygger. 11

12 Årsbudsjett og økonomiplan Netto drifts Utgiftskorr. Anslag på Vekst fra RNB Vekst fra anslag resultat i pst. Netto frie frie 2013 til 2014 på regnskap av drifts lånegjeld inntekter inntekter Nominelle Nominelle inntektene kroner kroner Kommune 2012 (kr. per innb.) (i % av landsgj.) (1 000 kr) (1 000 kr) Prosent (1 000 kr) Prosent Vardø 10, , , Vadsø 0, , , Hammerfest 1, , , Kautokeino 0, , , Alta 1, , , Loppa 3, , , Hasvik 9, , , Kvalsund 1, , , Måsøy 5, , , Nordkapp 3, , , Porsanger 0, , , Karasjok 4, , , Lebesby 6, , , Gamvik 3, , , Berlevåg 2, , , Tana 2, , , Nesseby 7, , , Båtsfjord 4, , , SørVaranger 2, , ,5 Fordeles gjennom året Finnmark 2, , ,1 Finnmark fylkeskommune 0, , ,0 Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2012 Kolonne 2: Netto lånegjeld 2012 i kroner per innbygger Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2012 Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2014, 1000 kroner Kolonne 5: Vekst RNB 2013 til 2014, nominelle tall i 1000 kroner Kolonne 6: Vekst RNB 2013 til 2014, nominell prosentvis vekst Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2013 til 2014, nominelle tall i 1000 kroner Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap 2013 til 2014, nominell prosentvis vekst En nominell vekst i frie inntekter for Vadsø kommunes del fra revidert budsjett 2013 med 4,9%, eller 16,1 mill. kr. dekker ikke økning i lønn og sosiale utgifter fra 2013 til 2014, i konsekvensjustert budsjett anslått til ca. 32,4 mill. kr. Selv med omlegging av inntektssystemet i forbindelse med 2012 budsjettet, hvor Vadsø kom bedre ut enn tidligere år, ligger Vadsø fortsatt nederst, (med Alta) i %vis frie inntekter målt av landsgjennomsnittet sammenlignet med øvrige kommuner. Vadsø ligger på 111%, snittet i Finnmark er 118% av landsgjennomsnittet. Når det gjelder netto lånegjeld ligger Vadsø ca 26% over snittet i Finnmark med kr , pr. innbygger. 12

13 Årsbudsjett og økonomiplan Driftsinntekter og driftsutgifter enheter Kommunens avgifter, salgs og leieinntekter og tilskudd budsjetteres i hovedsak direkte på enhetene. Driftsinntektene på enhetene er foreslått økt med prisjustering med inntil 5 %. Driftsutgiftene øker betydelig med bakgrunn i lønnsvekst og sosiale utgifter og er en sentral driver i prissettingen av tjenestene. Det vises til dokumentets forslag om økning i kommunale gebyrer og priser 2013 (tiltak). Nedenfor er et utdrag av endringene på de mest sentrale kommunale satser og gebyrer for Listen er ikke uttømmende og prisjustering gjøres gjeldende for all salg av varer og tjenester der ikke særskilte regler gjelder: Økning elevbetaling kulturskolen foreslås økt kr. 2200, til kr årlig. Husleie omsorgsboliger foreslås økt fra kr , til kr ,. Gebyrene etter Delingsloven 52 og gebyrregulativene etter Plan og bygningslovens 109 foreslås økt med 5%. Økte priser på hjemmehjelp foreslås økt med 5 % da vi ligger lavt i forhold til andre kommuner. Økte priser på laboratorietjenester foreslås økt med 5 %. 3.3 Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat: Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som brukes til å dekke utgifter utover ordinær tjenesteytende drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat utvikler seg slik i perioden: Utvikling brutto driftsresultat: I 1000 kroner Regnskap Budsjett Økonomiplan Brutto driftsresultat Utviklingen i rådmannens forslag er positivt i planperioden. 13

14 Årsbudsjett og økonomiplan Netto driftsresultat: Netto driftsresultat forteller oss hva kommunen har igjen av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto kapitalutgifter er dekket, dvs. hva som kan benyttes til nye formål, eventuelle avsetninger til fond, egenfinansiering av investeringer eller til inndekking av tidligere års merforbruk. Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet og beskriver kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Utvikling netto driftsresultat: I 1000 kroner Regnskap Budsjett Økonomiplan Netto driftsresultat % av driftsinntekter 0,5 % 0,02 % 0,04 % 0,2 % 0,9 % 0,8 % Fra Fylkesmannen er det anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på mellom 35 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Vadsø kommune har positiv netto driftsresultat i regnskap 2012 med 2,65 mill. kr. eller 0,5 %. Revidert budsjett 2013 framstår derimot med negativt resultat med 0,11 mill. kr. Eller minus 0,02 %. I planperioden er tallene positive, men langt fra ønsket mål, ca. 17 mill. kr., selv med foreslåtte tiltak. 3.4 Avsetninger Disponering av netto driftsresultat Netto driftsresultat foreslås avsatt til disposisjonsfond Avsetninger for øvrig i økonomiplanen Det er avsatt midler til årslønnsvekst i 2014 med 8,9 mill. kr. Midlene skal dekke virkningen av sentralt oppgjør 2014 og virkning av lokalt oppgjør gjennomført høsten Årslønnsveksten i 2014 er for øvrig anslått til ca. 3,5 % i statsbudsjettet. Av erfaring, og som de faktiske økninger viser vil veksten for Vadsø kommune bli adskillig høyere målt mot budsjett Det er ikke funnet rom for andre disponible avsetninger i 2014 budsjettet. 14

15 Årsbudsjett og økonomiplan Lån Det er planlagt følgende låneopptak i planperioden: LÅN (i 1000 kroner) SUM SUM INVESTERINGSLÅN Startlån SUM LÅN Det er i planperioden foreslått låneopptak med 295,82 mill. kr. Inkludert husbankens startlån. I hovedsak låneopptak gjeldende ny skole med 197 mill kr. Merverdiavgiftsrefusjoner knyttet til skoleinvestering i størrelsesorden 40 mill kr. er forutsatt benyttet som finansieringskilde i investeringen. Prognose lånegjeld i planperioden: LÅNEGJELD (i 1000 kroner) Renteutgifter lån Avdragsutgifter lån Låneopptak SUM LÅN Herav formidlingslån (beregnet) En foreslått netto økning i planperioden vil resultere i en samlet gjeld i størrelsesorden 844 mill. kr. eller økning på 31 %, hvorav ca. 751 mill. kr. må regnes som netto investeringslån. Dette tilsvarer ca , pr. innbygger (6174). 15

16 Årsbudsjett og økonomiplan Fond Oversikt over disposisjonsfond og investeringsfond Vadsø kommune har i liten grad disponible fondsmidler. Disposisjonsfondet består av midler som fritt kan benyttes til drift eller investering. Bundne driftsmidler er i hovedsak Utviklingsfondet og Primærnæringsfondet og ikke utbetalt boligtilskudd. Ubundet kapitalfond består av eiendomsfondet og kapitalfondet, som er disponible midler til investeringer. Oversikt over fondsmidler FOND (i 1000 kroner) Disposisjonsfond Bundet driftsfond Ubundet kapitalfond Bundet kapitalfond SUM FOND Likviditet Likviditetssituasjonen i Vadsø kommune er svært dårlig. Man kan faktisk si at betydelige låneopptak og innvilget kassakreditt med 50 mill. kr. er det som gjør at man ikke er kommet i betalingsvansker så langt. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette i lang tid. Hovedårsaken er den tekniske føringen av kommunens pensjonspremier. Utbetalt beløp til våre pensjonsselskaper er betydelig høyere enn kostnadsførte pensjonsutgifter. Pr var saldo for ikke kostnadsførte men betalte pensjonsutgifter på hele 67,8 mill. kr. Så lenge premieavvik som beregnes årlig i forbindelse med årsavslutningen viser en teknisk inntekt som skal føres, vil gapet mellom saldo og årlig kostnad bare øke. For landet samlet beløper ikkekostnadsførte pensjonsutgifter pr seg til ca. 28,6 mrd. Kr. 16

17 Årsbudsjett og økonomiplan Kultur, utdanning, oppvekst 4.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer KUO (kultur, utdanning og oppvekst) er en organisatorisk fellesbetegnelse som består av enhetene: Skoler: Fossen skole, Melkevarden skole, Sentrum skole og kulturskole, Vadsø ungdomsskole, Vestre Jakobselv skole og Pedagogisk senter. Barnehager: Vestre Jakobselv barnehage, Glimmerstua barnehage, Ruija barnehage, Stubben barnehage, Maurtua barnehage, Tomlebo barnehage og Lomakka barnehage. Vadsø familiesenter, Vadsø bibliotek Kino, basseng og ungdommens hus er ikke definert som egne enheter men ligger til KUO som en stabsfunksjon hos kommunalsjef KUO. Området omfatter alle tilbud innen skole, barnehage, kultur samt hjelpetjenester innen oppvekst. Det stilles stadig større krav til kvalitet på tjenestene, samtidig som sektoren pålegges nye oppgaver. Sentrale myndigheter har et økende fokus på kvalitet i kommunenes tjenesteproduksjon. Spesielt synlig er dette knyttet til tilgang til barnehageplasser, kvalitet i grunnskoleopplæring og barnevern. Dette uten at man ser at det følges ad av en tilvarende økning i overføringene. I likehet med kommunal sektor for øvrig opplever også KUO store utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Innen hele KUO ses en konstant vekst i behovet for tilrettelagte tjenester og ressurskrevende brukere. Ulike typer tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak før, og i, skolepliktig alder er svært kostnadskrevende og skaper ytterligere utfordringer i f eks fht det å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Barnehage Vadsø kommune har full barnehagedekning og kommunen har en utvidet barnahagegaranti i forhold til sentralt regelverk. Alle søkere er garantert barnehageplass innen 3 mnd. etter ønsket oppstart. Garantien er et konkurransefortrinn mht til rekruttering av nye ansatte i hele kommunen. Barnetallsutviklingen tilsier at alle vil få barnehageplass i planperioden i Vadsø kommune etter loven. Noen av barnehagene i Vadsø kommune er gamle og trenger mye vedlikehod. Det vil kreve store ressurser fremover for å kunne ha en akseptabel standard både for barna og de ansatte. Dagens krav til fasiliteter er helt noe annet enn for 2030 år siden. Med bakgrunn i disse utfordringenr er det helt nødvendig å se på den framtidige barnehagestrukturen i Vadsø. 17

18 Årsbudsjett og økonomiplan I KOSTRA og Kommunebarometret 2013 kommer barnehagene i Vadsø godt ut mht produktivitet (enhetskostnader) men har noen utfordringer mht kvalitet. Barnehagenes åpningstid samt andelen faglærte trekker kvalitetsmålingene ned. Skole Prosessen med å etablere en ny 17 skole til erstatning for dagens to 14 skoler og 1 17 skole løper videre. Prosessen har støtte på noen utfordringer men det er fortsatt slik at den nye skolen skal åpne fra og med skoleåret 2015/2016. Den nye skolestrukturen gir muligheter for effektiv strukturrasjonalisering og ikke minst pedagogisk planlegging også basert på nyere forskning. Det er også forventninger om at dette vil føre til en markert reduksjon i andelen ufaglærte lærere. Også prosessen med å bygge et nytt lærerkollegium er i full gang og man opplever full oppslutning fra alle involverte. I KOSTRA og Kommunebarometret 2013 kommer skolene i Vadsø noe ulikt ut. Man scorer forholdsvist høyt på kvalitetsmål som andel 2. klassinger på SFO, grunnskolepoeng, andel med direkte overgang til videregående skole men lavere på kvalitetsmål som andel ufaglærte lærere, elevtrivsel og mobbing. Andre kvalitetsmål som resultater nasjonale prøver, standpunktkarakterer etc tilsier at Vadsø kommune ligger under nasjonale og fylkesmessige gjennomsnitt. Det vil være viktig at kvalitetsplanen for grunnskolene som legges frem i 2014 søker å innrette seg i fht dette. Enhetskostnadene viser at Vadsø kommune bruker relativt sett mindre penger pr elev enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Omfanget av samlet spesialundervisning er også svært høyt. Andelen av elever med spesialundervisning er omkring på landsgjennomsnittet hvilket da betyr at de som har vedtak om spesialundervisning har forholdsvis svært omfattende vedtak. Dette er et bilde som er identifisertbart også i andre sektorer og som av den grunn bør underlegges en overordnet tilnærming. Kultur Kulturlivet i Vadsø er variert og favner mange områder. Musikktilbudet varierer fra små intime konserter på biblioteket til store konserter med internasjonale navn i Vadsøhallen. Ut i fra byens størrelse må man si at det er et rikt, variert og stort musikktilbud for befolkningen. Kommunens scenelokaliteter består i dag av Vårbrudd og samfunnshuset i Vestre Jakobselv. I tillegg holdes det enkelte små konserter på biblioteket. Vårbrudd er fullt ut renovert og tatt i bruk av kulturlivet. Tilbakemeldingene her er svært gode. Kooperativet kulturscene har operasjonalisert et konsept som innebærer både oppføring av en ny scenemulighet samt at man i tillegg løpende gir tilbud om varierte kulturopplevelser. I 2013 ble det gjennomført 2 ulike forprosjekter mht nytt kulturhus. Begge disse forprosjektene inneholder beskrivelser av muligheter for innplassering av museum, kino, kultursal og ungdommens hus. Kommunestyret ba i tillegg om at man også vurderte egne bygg (Sentrum skole, Samfunnshuset, 18

19 Årsbudsjett og økonomiplan Vadsøhallen) for realisering av et nytt kulturkvartal. Dette arbeidet pågår for fullt og kommunestyret vil bli forelagt sak om nytt kulturhus i fbm budsjettbehandlingen Idrettslivet i Vadsø har i dag tilgang til en rekke haller, løyper og anleggsmuligheter. Kommunen må kunne sies å ha svært god dekning mht anleggsfasiliteter for de fleste, etablerte idretter. Det er også flere anlegg under realisering (ridesport). Også for mindre idretter er det gjort anleggsmessige oppofrelser (f eks skateanlegg, skilek, golf). Barnevern: Barneverntjenesten i Vadsø kommune står ovenfor store utfordringer i perioden fremover. Det har i løpet av de siste tre årene vært en fordobling i antall barn under omsorg, fra 10 i 2009 til 21 barn ved utgangen av Pr. august13 var det økt til 24 barn. I tillegg er det registrert 50 % økning i nye meldinger til barnevernet innenfor samme periode. Barnevernet opplever at alvorlighetsgarden i meldingene er større enn tidligere, det er en økning i meldinger om vold, rus og foreldrekonflikter. Økningen på barnevern er ikke spesielt for Vadsø kommune, men dette er noe som gjelder hele landet. Det er grunn til å identifisere og kartlegge årsaker til en så markant økning i omfanget. Vadsø kommune er en stor bosettingskommune for flyktninger og vertskommune for asylmottaket, hovedvekten av økningen vi opplever på barnevern er rettet mot tiltak på denne gruppen. Halvparten av barna vi har omsorg for er barn av bosatte flyktninger. Disse sakene er mer ressurskrevende enn andre og vi igangsetter i disse sakene ofte omfattende hjelpetiltak for å styrke og bedre foreldrenes omsorgsevne. Når utprøvde hjelpetiltak ikke fører frem er ofte omsorgsovertakelser uunngåelig. Vadsø kommune ved barneverntjenesten er i henhold til loven pliktet til å velge det tiltaket som er det beste for det enkelte barnet. Det er knyttet store utfordringer til å finne gode og egnede tiltak for mange av disse barna. Det er i landsdelen mangel på akuttplasser og institusjonsplasser til barn og ungdom med psykiske og sammensatte problemer. I tillegg er det vanskelig å rekruttere nok fosterhjem, vi opplever at mange barn i påvente av å finne egnet fosterhjem må være i beredskapshjem i altfor lang tid. Barnevernstjenesten tror at nivået på antall meldinger og barnevernstiltak vil fortsette fremover, det er et sterkt press på tjenesten og vi har store utfordringer med å få løst oppgavene innenfor lovpålagte, fastsatte frister. Med bakgrunn i den store økningen i behov for hjelp av barnevernet må det vurderes å styrke tjenesten ved å øke antall fagstillinger. Rekruttering En av de største og vedvarende utfordringene i planperioden er å få nok kvalifiserte førskolelærere og lærere. Både barnehager og skoler har store utfordringer mht til å få kvalifisert arbeidskraft. Det er også grunn til å ta på alvor at vi står foran forholdsvis nære store utskiftinger av etablert arbeidsstokk sfa aldersmessig avgang. Man har aktivt søkt å forbedre rekrutteringsprosessene ved å 19

20 Årsbudsjett og økonomiplan ta tidligere tak, følge tidlig opp, få ut raske tilbud etc. Det er tegn som tyder på at dette avhjelper situasjonen noe. Når den nye skolen står ferdig vil man med stor sannsynlighet bare ha faglærte lærere men det er viktig at rekrutteringsplaner, kompetanseplaner også utover dette fanger opp disse utfordringene. 4.2 Rådmannens foreslåtte tiltak for programområdet KUO: Tiltak KUO adm: Avikle leirskoleopphold for 7. trinn Rådmannen foreslår at Vadsø kommune avslutter tilbudet om leirskole for elevene på 7.trinn fra Totalt Sted Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Fossen skole: Vakante stillinger Fossen skole foreslår å holde følgende stillinger vakant i 2014: % vakant SFO leder. Konsekvens vil være dårlig bemanning og sårbarhet ved fravær på SFO i % lærerstilling. Konsekvens vil være mindre styrking i klasse og hjelp til elever med spesielle behov. Besparelsen av vakanser vil totalt være kr , inkl sosiale kostnader Totalt Sted Ansvar: Fossen skole (2102) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Melkevarden skole: Reduksjon av stilling. Rådmannen foreslår å redusere en lærerhjemmel ved Melkevarden skole. Konsekvensen vil være at skolen ikke kan tilby undervisning etter 51 for 3 elever som har behov for lærer/assistentveiledning hele dagen. 20

21 Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: Melkevarden skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vestre Jakobselv skole: Reduksjon av 100 % lærerstilling. Vestre Jakobselv skole foreslår å redusere 100 % stillingshjemmel. Konsekvens: Slå sammen klasser og fjerne spesialundervisning. Besparelsen utgjør kr , pr år Totalt Sted Ansvar: Vestre Jakobselv skole (2104) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentrum skole og kulturskole: Redusere antall lærerhjemler. Sentrum skole og kulturskole forslår å redusere 1,7 lærerstillin. Konsekvensene vil være høy sannsynlighet for at barn med særskilte behov mister deler av sitt tilbud. Besparelsen utgjør kr , inkl pensjon Totalt Sted Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentrum skole og kulturskole: Redusere antall hjemler ved kulturskolen Rådmannen foreslår å kutte i 0,5 stilling i kulturskolen. Konsekvensen av kuttet er 30 færre elevplasser ved kulturskolen. 21

22 Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak : Sentrum skole og kulturskole: Øking av dirigent og elevbetaling Det foreslås økning av dirigenttjenester på 3,7 % (lønnsvekst) Merinntekt på ca ,. I tillegg foreslås økning elevbetaling på kulturskolen fra kr ,(årlig) til kr ,. Merinntekt på ca kr , Totalt Sted Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø ungdomsskole: Redusere hjemler og engasjement Vadsø ungdomsskole foreslår en reduksjon i fastlønn på kr og reduksjon i engasjementer på kr ,. Tiltaket er ikke beskrevet med tekst eller konsekvenser Totalt Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Barnehager: Redusert åpningstid i barnehagene Grunnbemanning reduseres med tilsammen 4 stillinger. 22

23 Årsbudsjett og økonomiplan Åpningstiden reduseres med 1,25 timer. I dag er åpningstiden fra (Ny åpningstid ) Konsekvens: Mindre brukertilpassede barnehager for mange foreldre vil ny åpningstid føre til problemer mht til jobb, økt belastning på personalet, mindre sikkerhet for barna, større barnegrupper på begynnelsen og slutten av dagen Totalt Sted Ansvar: Maurtua barnehage (2201) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Stubben barnehage (2202) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Tomlebo barnehage (2203) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Ruija barnehage (2204) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Lomakka barnehage (2205) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Glimmerstua barnehage (2206) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Vestre Jakobselv barnehage (2207) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Pedagogisk senter: Reduserte kostnader til lærerbøker. Rådmannen foreslår å redusere kostnadene på Pedagogisk senter med kr ,. Ved å holde en stilling vakant. Konsekvenser av reduksjonen er ikke beskrevet. Konsekvensen av dette er at Pedagogisk senter ikke kan gi tilbud til alle som har krav på undervisning. Dette gjelder hovedsakelig flyktningene på Oscarsgate mottak, men vil også gjelde flere av kommunens bosatte flyktninger. 23

24 Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: Pedagogisk senter (2500) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø bibliotek: Diverse kostnadsreduserende tiltak. Vadsø bibliotek foreslår ikke dekke opp fravær med vikarer ved ferie og sykdom. Konsekvenser vil være at biblioteket har stengt i juli og ved sykefravær ved enkelte anledninger. Besparelsen utgjør kr , + pensjon. Vadsø bibliotek foreslår å legge ned Vestre Jakobselv filial og Krampenes utleiestasjon fra og med juli Besparelsen utgjør kr , i Årlig besparelse kr ,. Vadsø bibliotek foreslår å legge ned all kurs og arrangementer ved biblioteket i Konsekvensen vil være ingen arrangement for publikum i Besparelsen vil utgjøre kr , i Vadsø bibliotek foreslår innkjøp av bøker. Fylkesbiblioteket sluttet med innkjøp av bøker i Samtidig ble budsjettposten redusert med kr ,. Biblioteket mister i tillegg støtte på kr , fra Høgskolen i Finnmark til innkjøp av faglitteratur. Dette sammenfallet gjør at biblioteket ikke kan kjøpe inn nødvendig media. Dette gjelder særlig faglitteratur og tilstrekkelig eksemplarer til barn og ungdom. Merkostnad til innkjøp av bøker utgjør omlag kr , Totalt Sted Ansvar: Vadsø bibliotek (2600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

25 Årsbudsjett og økonomiplan Forslag til nettorammer for programområdet KUO: Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Kultur, utdanning, oppvekst KUO Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Kultur, utdanning og oppvekst ADM Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø bibliotek Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Pedagogisk senter Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Studiesenteret i Vadsø Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Maurtua barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Stubben barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Tomlebo barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Ruija barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat

26 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Lomakka barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Glimmerstua barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vestre Jakobselv barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Tilskudd private barnehager Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Fossen skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Melkevarden skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vestre Jakobselv skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Sentrum skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø ungdomsskole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Bassengvirksomheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat

27 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Kino Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Ungdommens hus Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø familiesenter Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Felles skoler Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat

28 Årsbudsjett og økonomiplan Helse Rehabilitering Omsorg 5.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer Nasjonale mål og prioriteringer er i korte trekk som følger: Folkehelse: tverrsektorielt folkehelsearbeid, folkehelseoversikt, miljørettet helsevern i barnehager og skoler, styrke rusmiddelforebyggende arbeid og styrke samarbeid om rusmiddelforebyggende og psykisk helsevern Forebyggende helsetjenester: styrke spesielt helsestasjon og skolehelsetjeneste, svangerskaps og barselomsorgstjenester, tidlig intervensjon og frisklivssentraler Samarbeid kommune og spesialisthelsetjeneste: samarbeidsavtalene, helhetlige pasientforløp, samarbeid om ny turnusordning for leger Kvalitetsforbedring: elektronisk meldingsutveksling, eresept, selvbetjeningsløsning mellom pasienter og fastleger (Min helse) Helse og omsorg i et flerkulturelt samfunn: bruk av tolk med mer Beredskap: nasjonalt legevaktnummer, nytt nødnett Allmennlegetjenester: styrke allmennlegetjenesten, elektronisk samhandling, styringsdialog Omsorgstjenester: Omsorgsplan 2015 og Demensplan 2015, heldøgns omsorgstilbud til alle som trenger det innen 2015, dagaktivitetstilbud til demente innen 2015, tilpassede boenheter, universell utforming Psykisk helse og rus: ses i sammenheng og i sammenheng med folkehelsearbeid, tidlig intervensjon, lavterskeltilbud, fengselshelsetjenester Habilitering og rehabilitering: koordinerende enhet, individuell plan, styrke habilitering og rehabiliteringstilbudet Status: I forhold til ovenstående nasjonale mål kan det kort trekkes frem følgende områder som HRO har hatt fokus på i 2013: Arbeidet med revideringen av rusmiddelplanen og tiltak som er iverksatt mht kartlegging/kompetanseheving og forebygging på dette området, helsestasjon og skolehelsetjeneste, innføring av elektronisk meldingsutveksling og innføring av eresept, helsetjeneste i forhold til flyktninger/asylsøkere og innsatte i fengsel, gode tilbud om heldøgns omsorg (både boliger og hjemmebaserte tjenester), dagaktivitetstilbud til demente, oppfølging av samhandlingsreformen mht utskrivningsklare pasienter/habilitering/rehabilitering, bedre styringsdialog med legene. 28

29 Årsbudsjett og økonomiplan I tillegg til ovennevnte har det i HRO vært jobbet godt mht våre lokale utfordringer knyttet til rekruttering/stabilisering, kompetanseheving og nærvær på jobb. Det har i 2013 vært en god utvikling mht nærvær på jobb, og det har vært jobbet mye i forhold til rekruttering og stabilisering. Det er fremdeles utfordrende å få tilsatt sykepleiere, og derfor fortsatt behov for en avtale om innleie av vikarer. Arbeidet med å få på plass en ny kontrakt på dette området sluttføres i løpet av Alle planlagte kompetansehevingstiltak for 2013 er gjennomført. Økonomisk styring har selvsagt også hatt et sterkt fokus i 2013 gitt de økonomiske rammer som forelå. Det ble for alle områder vedtatt ca 5 % generell reduksjon av rammene. Ressurskrevende brukere for eksempel hadde for 2013 stipulerte nettoutgifter på 5.5 mill som måtte dekkes innen egne rammer, i tillegg til en rekke andre innsparingstiltak. I forhold til vedtatt HRO plan har fokuset vært på utarbeidelse av mulighetsstudiet mht utbygging. Vi klarte ikke å ferdigstille dette til juni 2013, men det blir lagt frem for politisk behandling i desember. Det har vært jobbet mye med kvalitetsforbedringer i 2013; bl.a. innføring av internkontrollsystemet QM+, kvalitetssikring av eksisterende rutiner og prosedyrer samt utarbeidelse av nye slike, forbedret arbeidsmetodikk i forhold til inntak og tildeling av tjenester, fagsystemer og forbedringer av disse, samt innføring av elektronisk meldingsutveksling og eresepter. Lokale utfordringer Gjennomføring av nasjonale mål og prioriteringer danner utgangspunktet for vårt arbeid i Nytt rundskriv om disse kommer i januar hvert år, og det er derfor vanskelig nå å konkretisere hvilke tiltak vi spesielt vil ha fokus på. Den største utfordringen for HRO området er de økonomiske rammebetingelsene; som medfører et fortsatt fokus på å tilpasse tjenestetilbud og kvalitet til de økonomiske rammer kommunen har. Dette gjelder både i forhold til dagens tjenestetilbud og mht et fremtidig tjenestetilbud tilpasset den demografiske utvikling og nye lover og standarder. Det vil også i 2014 bli vurdert organisatoriske og andre løsninger som kan gi gevinster mht effektivisering; så som bl.a. tiltak foreslått i rusmiddelplanen, rådmannens prosjekt mht organisering av Den tredje sektor som også omfatter rus og psykiatri, vurdering av grunnbemanning og nye turnuser, vurdering og arbeidsmetodikk mht inntak og behandling av søknader om tjenester, rimeligere og bedre tilpassete avlastningstiltak for barn enn det som benyttes i dag (barneavlastning) mv. Rekruttering, stabilisering, kompetanseheving og nærvær på jobb er fortsatt viktige områder å ha fokus på for Vadsø kommune. Det har som sagt vært en god utvikling mht nærvær på jobb, og dette vil vi arbeide for også i IA plan og kompetanseplan er gode verktøy for å oppnå våre målsettinger på forannevnte områder. 29

30 Årsbudsjett og økonomiplan Gjenstående avtaler mht samhandlingsreformen samt helhetlige pasientforløp er områder hvor vi fortsatt ikke er i mål. De kommunespesifikke avtalene samt sykestueavtale/øhjelpstilbud er ikke på plass, og mht helhetlige pasientforløp har vi langt igjen. Erfaringen viser at vi med dagens tilbud er i stand til å håndtere utskrivningsklare pasienter slik at vi ikke får store utgifter på det området. Det er derfor viktig å fortsette den gode utviklingen mht samhandlingsreformen gjennom bl.a. å styrke arbeidet med rehabilitering/habilitering (herunder en evaluering av koordinerende enhet samt å fortsette med Mestringsprosjektet i HRO fra pleie til mestring). I 2014 vil tilpasninger til Helse Finnmarks organisering av rus og psykiatriområdet ha konsekvenser for kommunale tjenester, likeså de nasjonale mål om å se rus og psykiatri i sammenheng. Tilbud mht avrusning er en utfordring gitt våre lokaler og kompetanse, og dette området må vi også se nærmere på. HRO planens målsettinger mht areal og tilbud vil bli konkretisert i mulighetsstudiet som skal behandles politisk i desember Befolkningsutvikling og helseutvikling i vår kommune, samt mangel på boenheter i samsvar med normer og krav, viser med all tydelighet at det er viktig å få fattet de nødvendige vedtak raskt. Økonomisk sett er det også forventet at utbyggingen vil gi driftsmessige fordeler. Det vil også bli arbeidet videre med de øvrige prioriterte tiltak i HRO planen; under forutsetning av personellmessige og økonomiske ressurser. Arbeidet med kvalitetsforbedringstiltak fortsetter også i 2014; fokus fremover vil bl.a. være riktig rapportering i forhold til KOSTRA/IPLOS mv slik at økonomiske sammenligningstall blir korrekte, kompetanseheving, utviklingsarbeid i forhold til rutiner/standarder samt god bruk av internkontroll generelt. Det er også i for 2014 foreslått flere nettoreduserende tiltak innen HRO området som alle har konsekvenser for etablerte tilbud/tjenester til brukere: bl.a. nedleggelse av dagsenteret for demente, nedleggelse av aktivitetssenteret psykiatri, nedleggelse av en boenhet på bo og omsorgsenteret, fjerning av en legestilling, flere vakante stillinger forøvrig, dekning av utgifter til ressurskrevende brukere innenfor eksisterende rammer med mer. Tiltakene som er foreslått gjelder ikke lovpålagte oppgaver, men har selvsagt konsekvenser for dimensjonering av våre tjenester og kvaliteten på disse. 30

31 Årsbudsjett og økonomiplan Rådmannens foreslåtte tiltak for programområdet HRO: Tiltak HRO adm: Vakanse rådgiverstilling HRO adm. har en 100 % rådgiverstilling vakant. Det foreslås at denne holdes vakant også i Innsparing er kr pluss pensjonskostnader Konsekvenser av at denne holdes vakant er et fortsatt meget høyt arbeidspress på kommunalsjefen, og meget begrensede muligheter til å drive utviklingsarbeid, prosjektarbeid, saksbehandling og oppfølging i forhold til politisk hovedutvalg og ha så høyt fokus som ønskelig på ledelse og andre viktige styringsområder Totalt Sted Ansvar: HRO administrasjon (3000) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Helseenheten: Husøkonom (50% stilling) fjerning av stilling Konsekvenser av kutt: Husøkonomen server hele helsesenteret, dvs alle enhetene innenfor HRO (minus bofellesskapene). Husøkonomen holder bl.a. oversikt over forbruksmateriell, gjør innkjøp på forbruksmateriell/bekledning etc. til enhetene. Stillingen utfører mange usynlige oppgaver. Konsekvensen av at den tas bort vil være at enhetene må ta over dette arbeidet selv til eksisterende stillinger, samt at man vil oppleve at forefallende arbeid i bl.a. fellesarealer, som ikke har et definert ansvar på enhetene, ikke blir ivaretatt. Besparelse lønn eksl. sos.kostn estimert til kr Totalt Sted Ansvar: Helse enheten (3100) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Helseenheten: Hørselskontakt 50% stilling fjerning av stilling Konsekvenser av kutt: Ser ingen alvorlige konsekvenser for kutt i denne stillingen. Noe av tjenestene kan ivaretas av resepsjonen på helsesenteret. Noen av tjenestene ivaretas pr idag også fra frivillighetssentralen. Årlig lønnsutgift eksl. sos. kostn: ,. 31

32 Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: Helse enheten (3100) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Helseenheten: Kutte 1 legestilling Nordnorgespermisjon Redusert utgift konsulenthonorar. 1. NORDNORGEPERMISJON: To av legene har avtale om uttak av NordNorgespermisjon i sine arbeidsavtaler. Dette betyr konkret 4 måneders lønnet permisjon hvert 3. år. For 2014 er uttaket tilsammen 16 mndr. Utgjør kr , i vikarutgifter i For bl.a. å finansiere dette foreslås nedenstående to tiltak: 2. KUTTE 1 LEGESTILLING: Reduserte lønnsutgifter inkl sos utg kr , og reduksjon i egenandeler/refusjoner fra Helfo, kr , Antatt besparelse pr år for 1 legestilling: Kr Konsekvenser vil kunne bli økning i venteliste, høyere antall listepasienter pr lege, utfordringer mht kommunale timer og tilsyn. 3. Reduserte utgifter på kr , konsulenthonorar Totalt Sted Ansvar: Helse enheten (3100) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak 16 Reduksjon i vikarutgifter på kr , Helseenheten: Mindreforbruk av vikar ved sykefravær. Konsekvenser: Ingen driftsmessige konsekvenser Totalt Sted Ansvar: Helse enheten (3100) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

33 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Vadsø sykestue: Nedleggelse av dagsenteret. Nedleggelse av dagsenter vil gi besparelse på ca kr i Dagsenteret har en årlig utgift på kr Vi er bundet i avtaler i prosjekt Inn på tunet med ca kr , + leasingavtale bil ca Besparelse forutsetter at den fast ansatte i 100 % stilling blir overført til annen vakant stilling. 40 % stilling går til kjøring og opphold på Inn på tunet. Vi får refusjoner fra Helsedirektoratet på ca i 2014 for oppbygging av Dagsenter for hjemmeboende demente. Konsekvenser: Ingen tilskudd fra Helsedirektoratet. Fører til økt bruk av avlastningsplasser, heldøgnsplasser og hjemmesykepleie. Dagsenter for Demente blir lovpålagt i Totalt Sted Ansvar: Vadsø helsesenter sykestua (3201) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø sykestue: Vakanse 65% lindrende sykepleier i Holde vakant sykepleier stilling på lindrende enhet 65% i beregnet sparing ca kr. konsekvenser: færre lindrende sykepleiere i kommunen, mindre fleksibilitet ved lindrende behandling. Dekker ikke dag/kveld ukedagene med sykepleier på lindrende enhet Totalt Sted Ansvar: Vadsø helsesenter sykestua (3201) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

34 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Bofellesskapet: Redusert bemanning ved barneavlastningen Barneavlastningen: I dag har to brukere hver sin miljøarbeider. Vi kommer til å samordne tiltakene til disse to brukerne slik at dette tiltaket kan utføres av en miljøarbeider. Målet er at det er en støttekontakt som kan utføre denne jobben med to brukere på kveldstid, som igjen vil gi ytterlige lønnsinnsparinger Totalt Sted Ansvar: Bofellesskap (3220) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Bofellesskapet: Redusert bemanning pga ny turnus Omlegging av turnus: Vi har sett på muligheten for å ha én turnus i stedet for tre i enheten. Effekten av dette vil kunne være en mer effektiv tjenesteyting, samt samkjøring av punkttjenestene. I dag drifter vi med 52,7 årsverk. Men en eventuell omlegging av turnus/drift vil vi kunne drifte med 51,7. Besparelsen vil da være 1. årsverk Totalt Sted Ansvar: Bofellesskap (3220) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø bo og omsorgssenter: Økt husleie/mat 2014 Foreslår økning priser omsorgsbolig (indexregulering 2%) Økt fra 7140, til 7300, Dette vil gi merinntekt på ca kr , årlig. Foreslått økte priser til mat omsorgsbolig på 5%. Økt fra 3050, til Vil gi merinntekt på ca , Foreslår økte priser matutlevering middag og /dessert på5%. Dette vil gi mer inntekt på ca , årlig Totalt Sted Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

35 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Vadsø bo og omsorgssenter.: Øke grunnbemanningen på kveld /helg Grunnbemanningen på bo og omsorg er ikke endret siden innflytting i Sammensetningen av beboerne viser en betydelig endring fra 2005 til % av de 34 beboerne har en demensdiagnose og kravet til individuelle og tilrettelagte tjenester har hatt en betydelig utvikling de siste årene. Nasjonale retningslinjer krever at kommunene benytter miljøbehandling i større grad og det er klare retningslinjer for å redusere bruken av medikamenter. Alternativ til tvang utløser i de fleste tilfeller økt innsats av ressurser. Alle disse statlige føringene medfører tiltak som krever større innsats av bemanningsressurser. Regnskapsrapport de 3 siste årene viser at enheten har hatt behov for å styrke bemanningen i betydelig grad som følge av enkeltvedtak. Noe av grunnen til dette er en svært lav grunnbemanning på kveld og helg. Det gir heller ikke rom for fleksibilitet i personalgruppa, og terskelen for å styrke bemanning med ekstra personell blir som følge av det svært lav. Ved å styrke grunnbemanningen, slik at det på alle enhetene er 2 på jobb på alle aftenvakter (mansøn), samt lør og søndag vil enheten totalt sett bli betydelig bedre rustet til å håndtere beboere med behov for forsterket bemanning uten at det må økes med flere på vakt. Tiltaket medfører en total økning av grunnbemanningen med 1,7 stilling. Gjennomføring av dette tiltaket finansieres gjennom ikke å videreføre prosjekt 1365 og I budsjettet utgjør dette i lønnskostnader. Tiltaket øker ikke rammen sett i forhold til Totalt Sted Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø bo og omsorgssenter: Redusere vakant stilling på kjøkkenet. Viser til utlysning av vakant 80 % stilling kjøkken. Denne stillingen har vært vakant de siste 2 årene som følge av praksiselever fra NAV (Kompetanseløfte 2015). Disse har utført ordinære arbeidsoppgaver i virksomheten og har utfylt arbeidsstokken slik at stillingen har kunnet stå vakant. Ordningen har opphørt, og det er behov for ansettelse i stillingen. I samråd med fagleder på kjøkkenet foreslår vi å kutte 60 % av den vakante stillingen. De resterende 20 % legges til en 80 % stilling slik at den blir 100 % Besparelse : , + pensjon Totalt Sted Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

36 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Vadsø bo og omsorgsenter: Egenbetaling for klesvask Pleiepersonalet på boog omsorg utfører praktisk bistand for beboerne, utover rengjøring av leil. Dette er tjenester vi kan ta egenbetaling for, klesvask, rydding, generelle daglige gjøremål, som går utover personlig stell og egenomsorg. Beboerne belastes pr idag for 45 min vask av leil pr uke. Foreslår å øke antall timer praktisk bistand med 1,5 time pr uke pr beboer. Egenbetaling/egenandel: I henhold til forskrift av 4. desember 1992 kapittel 8, og khol 112 er kommunen gitt hjemmel for å kreve egenbetaling for praktisk bistand som ikke gjelder personlig stell og egenomsorg. Kommunen har vedtatt betalingssatser for praktisk bistand. Gjennomsnitt bet 50, pr time, 34 beboere. Inntekt stipulert til Totalt Sted Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø bo og omsorgssenter: Nedleggelse av 6 boenheter Nedleggelse av 6 boenheter avd Nord. Medfører reduksjon av 4 stillinger : Gjennomsnittlig lønnskostnad pr ansatt i pleie og omsorg er , + pensjon, totalt Inntektstap; , ( i husleieinntekter og i kostpenger.) Netto innsparing: , Leilighetene avvikles ved ledighet i andre enheter ved at beboerne flyttes. Prosessen må starte umiddelbart. Ved systematisk gjennomgang av Minvakt vil det framkomme at det ikke er mulig å la vakter stå vakant. Så lenge alle boenhetene er i bruk må vaktene i turnusen dekkes inn. Enheten er organisert ut fra små enheter med stasjonær bemanning. Konsekvensjustert budsjett 2013 tar utgangspunkt i de reelle turnusstillinger som enheten disponerer. Å kutte litt her og der vil ikke gi noen form for besparelse. Enhetene yter lovpålagte tjenester knyttet til enkeltvedtak. Kutt av en slik størrelsesorden kan kun tas ved å stenge deler av enheten. Konsekvens: Større press på sykehjemsplass/avlastning og korttidsplassene på avdelingen. Tosengsrommene må utnyttes. Terskelen for tildeling av heldøgnssplass må strekkes så langt. Ambulerende må strekke strikken lengre slik at brukerne kan bo hjemme helt til det er åpenbart uforsvarlig. Overtallige fra boog omsorg må ha fortrinn ved ledige stillinger i kommunen. 36

37 Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak /3240 Bo og omsorg/ambulerende: Hjemmehjelp, egenandel kortidsopphold og trygghetsalarm. Vadsø kommune ligger relativt lavt mht satser på hjemmehjelp i forhold til andre kommuner. Det forslås en økning som følger: Priser 2013 Foreslåtte priser 2014 Under 2G Kr 140, pr mnd, min 2 timer Kr 170, pr mnd, min 2 timer Fom 2G 3G Kr 70, Kr 75, Fom 3G 4G Kr 95, Kr 100, Fom 4G 5G Kr 135, Kr 140, Fom 5G Kr 195, Kr 295, Egenandel kortidsopphold sykehjem forestås økt fra kr 135 til 137 pr døgn (maksimal egenandel) Tilknytning trygghetalarm foreslås økt fra kr. 550, til kr. 1000, Pris dagsentret foreslås økt fra kr 65 til kr. 80, pr. dag Totalt Sted Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Ambulerende (3240) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Psykiatrienheten: Nedleggelse av aktivitetssenter Ved å legge ned aktivitetssenteret (ikke lovpålagt tilbud) og redusere med en stilling tilknyttet senteret vil dette gi en innsparing på ett årsverk i tillegg til et mindre beløp knyttet til driftsutgifter. Konsekvensen vil kunne bli at brukere med psykiske lidelser får redusert mulighet til aktivisering og sosiale møtesteder, dette kan igjen bidra til mindre grad av mestring og mer isolasjon. Innsparing tilsvarer , 37

38 Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Ambulerende enhet: Kutt i stilling som benyttes på ASVO Beregnet innsparing = Stillingen er en del av Vadsø kommunes avtale med Asvo og er knyttet til ressurskrevende brukere Totalt Sted Ansvar: Ambulerende (3240) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

39 Årsbudsjett og økonomiplan Forslag til nettorammer for programområdet HRO: Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Helse, rehabilitering, omsorg HRO Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat HRO administrasjon Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Helse enheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø helsesenter sykestua Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Psykiatrivirksomheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Bofellesskap Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø bo og omsorgssenter Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Ambulerende Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat FELLES Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat

40 Årsbudsjett og økonomiplan Sosial (NAV kommune) og Flyktning 6.1 Orientering, status og utfordringer Sosialenheten er plassert i NAV Vadsø. Enhetens oppgave er å hjelpe personer som ikke har tilstrekkelige inntekter eller problemer med å forvalte sine inntekter på en slik måte at de klarer å forsørge seg sjøl. Den primære oppgaven er å gi hjelp slik at de blir uavhengige av økonomisk sosialhjelp. Statlige minsteytelser ligger på fattigdomsgrensen eller under og for å sikre økonomisk uavhengighet er det svært viktig at alle som har mulighet til å skaffe seg inntekter av eget arbeid får hjelp til å realisere disse mulighetene. For å nå kommunens mål om å redusere avhengigheten av kommunal sosialhjelp er det svært viktig å utnytte alle virkemidler i NAV, og sikre god samordning med øvrige kommunale hjelpetjenestene. Budsjett og regnskap har blitt betydelig redusert de siste seks årene. Det er ikke justert for lønnsøkning og økte sosialhjelpsnormer. Vi har i stor grad lykkes i enhetens hovedoppgave. Det skyldes at vi i større grad har kunnet jobbe systematisk med å sikre folk alternative inntekter og at tiden til rein saksbehandling har blitt redusert. I langt større grad en tidligere har en klart å samordne kommunale og statlige tiltak. Men fortsatt er det store utfordringer. Det er i dag mange som har arbeidsavklaringspenger som sin viktigste inntektskilde. Noen får varig uføretrygd, men mange får ikke den oppfølgingen som trengs for å komme ut i lønnet ordinært arbeid og kan risikerer å miste rettigheter til statlige ytelser, uten å være sikret arbeidsinntekt. Da vil igjen sosialhjelp kunne bli eneste mulighet. Det er avgjørende for å nå kommunale mål for sosialtjenesten at hele NAV Vadsø bruker ressursene til en god og systematisk arbeidsretta oppfølging av felles brukere. Klarer vi det kan flere bli sjølhjulpne og få et bedre liv, og kommunens økonomiske resultat på dette område vil kunne bli bedre. Bedre arbeidsrettet oppfølging er derfor en felles utfordring for både kommune og stat i NAV. Deler av flyktningenheten er plassert i NAV Vadsø. Arbeid med enslige mindreårige flyktninger er ikke plassert i NAV, men er samlokalisert med NAV. Enhetens oppgave er å hjelpe flyktninger som blir bosatt i Vadsø inntil de er i stand til å forsørge seg sjøl. De får hjelp etter behov: Omsorg, økonomisk hjelp og hjelp til å kvalifisere seg til arbeid. Flyktningenheten gir hjelp i henhold til Introduksjonsloven, Lov om sosiale tjenester i NAV og Lov om barneverntjenester (enslige mindreårige flyktninger). Vi har i stor grad lykkes i å gjøre flyktningene raskt sjølhjulpne. Det er mange forhold som virker inn på det økonomiske resultatet. Sammensetningen av flyktninger som bosettes er av stor betydning for hvor lang det tar å bli sjølhjulpen. Dette har vi relativt liten innvirkning på. 40

41 Årsbudsjett og økonomiplan Men det er forhold som det er mulig å påvirke som vil ha betydning for den gjennomsnittlige tiden det tar fra bosetting til flyktningene er sjølhjulpne. Den største utfordringen er å legge forholdene til rette for å kombinere skole og arbeidsretta tiltak i introduksjonsprogrammet. Prosjektet Parallelløp skole og arbeidspraksis ble startet opp i 2013 i samarbeid med Pedagogisk Senter og arbeidslivet i Vadsø. Det vil være økonomisk avgjørende at dette samarbeidet fortsetter over tid, både for de prosjektdeltakerne vi har i 2013 og andre deltakere i introduksjonsprogrammet. Det vil kunne gi flyktningene et bedre tilbud og redusere tiden kommunen må forsørge den enkelte flyktning og deres familier. 6.2 Rådmannens prioriterte tiltak for programområdet sosial og flyktning Tiltak 29 Sosial og Flyktningenheten: Reduserte kostnader og økte inntekter NAV Vadsø sosial og flyktningenhet har som mål og redusere kostnader med omlag kr , ved å tilbakeføre oppgaver som i dag utføres av andre samt redusere faglig veiledning. I tillegg er målet at en omorganisering av arbeidet for å sikre inntektene på tilskudd til funksjonshemmede gi en inntektsgevinst på omlag kr , Totalt Sted Ansvar: Sosialenheten (3401) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Flykningenheten (3402) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Miljø tjenesten (3403) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Forslag til nettorammer for programområdet sosial og flyktning 41

42 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Sosial og Flyktning Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Sosialenheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Flykningenheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Miljø tjenesten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat

43 Årsbudsjett og økonomiplan Teknisk, plan/ forvaltning 7.1 Orientering, status og utfordringer Teknisk drift: Omfatter følgende funksjoner Vedlikehold av kommunale veier og gater Parker/ idrettsanlegg Renovasjon (Husholdningsavfall) Brannvesenet Øst Finnmark laboratorietjenester Antall årsverk: 12,16 Driftsenheten ble omorganisert i samsvar med bystyrets vedtak i sak 58/10, teknisk drift nå er bemannet med 4 ansatte på drift samt enhetsleder. Bemanningen er tilpasset sommerdrifta. Snørydding av samtlige kommunale veier og offentlige parkeringsplasser er lagt ut på anbud og utføres nå av ekstern entreprenør. Brøyting/ snørydding ved kommunale barnehager, skoler og div. andre bygninger utføres av teknisk drift. Bistanden til drift og vedlikehold av kirkegården er utvidet. Planenheten Plan og forvaltning omfatter følgende funksjoner: Byggesaksbehandling. Oppmåling, kart og delingsforretninger. Areal og reguleringsplaner. Jordbruksforvaltning. Antall årsverk: 5 Felles utfordringer for teknisk drift og plan/forvaltning: Deler av plan og forvaltning er omorganisert til et eget kommunalt eiendomsforetak med innføring av internhusleie. Omorganiseringen er gjennomført 2013 med iverksetting fra Sett i sammenheng med omorganiseringen av plan og forvaltning der eiendomsforvaltningen er utskilt til eget eiendomsforetak samt omorganiseringen av teknisk drift i 2010, vil rådmannen vurdere den fremtidige organiseringen av resterende del av hele teknisk område, dvs. teknisk drift og 43

44 Årsbudsjett og økonomiplan plan/forvaltning. Det forventes at den nye organisasjonsmodellen vil være klar i løpet av 1. kvartal Forutsetninger: Forutsetningen for å lykkes å heve servicenivået i løpet av 2014 er gitte økonomiske rammer, nødvendig egenkompetanse og fremtidig organisasjonsmodell for hele teknisk virksomhet. Erfaringer etter bystyrets vedtak i 2010 der teknisk drift ble utskilt som egen enhet, synes å være riktig i forhold til de rammebetingelser og forventninger som stilles til driftsenheten. En ny organisasjonsmodell for hele teknisk område vil være avgjørende for gjennomføringsevnen av de ulike arbeidsoppgavene som hører inn under teknisk område. Det er høsten 2013 ansatt en ny avdelingsingeniør knyttet til plan og forvaltning der arbeidsoppgavene vil være knyttet til planoppgaver og generell saksbehandling. 7.2 Rådmannens prioriterte tiltak for programområdet teknisk Tiltak Teknisk drift: Vakante stillinger i 2014 Leder teknisk drift har permisjon fra sin stilling og er konstituert som leder for plan og forvaltningenheten. I tillegg til leder foreslås det at en ubesatt fagarbeiderstilling holdes vakant ut Besparelse vakant leder funksjon 120: Kr , inkl pensjonskostnader Besparelse vakant fagarbeider funksjon 335: Kr , inkl pensjonskostnader Totalt Sted Ansvar: Teknisk drift (6600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Plan og forvaltning: Kjøp av landbruksfaglige tjenester Som følge av at jordbrikssjefen fratrer sin stilling , vil rådmannen tilrå at kommunen kjøper disse tjenestene fra Tana kommune i stedet for å tilsette ny jordbrukssjef. tana kommune kan i følge tilbud, utføre disse tjenestene for kr , pr. år. Besparelse i 2014 vil utgjøre kr , Besparelse fom 2015 vil være kr ,. 44

45 Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: Plan og forvaltning (6700) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø kommunale foretak KF: Vakanser og vedlikeholdsreduksjon. Det foreslås å kjøpe tjenester fra Vadsø kommune og holde ubesatte stillinger vakant med besparelse inntil kr 1,5 mill samt redusere vedlikeholdsutgiftene fra 2 mill kr til 1,5 mill kr. Tilsammen en besparelse på kr 2 mill Totalt Sted Ansvar: Vadsø kommunale eiendomsforetak (6800) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Teknisk drift, brann: Økt avgift 110 sentralen Den årlige avgiften til 110 sentralen økes fra i 2013 til i Kommentarer. Det nye nødnettet skal tas i bruk utgangen av 2015 i Finnmark fylke. I forbindelse med dette så vil det bli utgifter for kjøp av nytt utstyr til 110 sentralen samt prosjektleder ligger i budsjettet for Sum kostnad i 2014: kr , Totalt Sted Ansvar: Teknisk drift (6600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Teknisk drift: Utdanning av overbefal/utrykningsleder og brannkonstabler 45

46 Årsbudsjett og økonomiplan BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 OG BRANNKONSTABLER Kommentarer. For å tilfredsstille krav til utdanning for å inneha funksjon som utrykningsleder og overbefal må ovebefal/utrykningsleder gjennomført og bestått beredskapsutdanning trinn 2 og 3 ved Norges brannskole. Utrykningsleder i hel stilling trinn2 og som overbefal trinn 3. Trinn 2 gjennomføres i 2014 og trinn 3 i Kostnad: kr i 2014 BRANNKONSTABLER: Det er satt krav til at alle brannkonstabler skal ha gjennomført grunnutdanning. Kravet til utdanning er utsatt til brannkonstabler mangler utdanning ihht forskriften. Kommunen bør/må starte utdanningen i Avdelingen har søkt inn 3 konstabler på grunnkurs i Tiltaket for grunnkurset er beregnet til kr pr person. Kostnad: kr 345 i 2014 TOTALKOSTNAD FOR TILTAKET I 2014 KR Det er i statsbudsjettet for 2014 foreslått en bevilgning til Vadsø kommune på kr , til utdanning av deltidsbrannpersonell. Rådmannen foreslår derfor at det innvilges kostnader inntil , til en slik utdanning i budsjett Totalt Sted Ansvar: Teknisk drift (6600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

47 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse 7.3 Forslag til nettorammer for programområdet teknisk Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Tekniske områder Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Teknisk drift Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Plan og forvaltning Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Sentral styring 8.1 Orientering, status og utfordringer Sentral styring omfatter ansvarsområdene knyttet til rådmannen og rådmannens stabsfunksjoner, dvs. økonomi, personal, IT, arkiv, servicekontor og politisk sekretariat. Ansvaret for overformynderiet ble overført fra kommunen til Fylkesmannen. I tillegg administrer sentral styring samtlige politisk vedtatte tilskudds ordninger til eksterne enheter som for eksempel Varanger museum, krisesenter, Destinasjon Varanger, festivaler etc. Det betyr at sentral styring har både en intern og en ekstern/utadrettet rolle. Internt leveres støttetjenester til enhetsnivået, samt tjenester til politisk nivå, mens de eksterne tjenestene i all hovedsak dreier seg om kontakt, dialog og administrative tjenester rettet mot brukere og innbyggere i Vadsø kommune. Opprettelsen av politiske hovedutvalg har medført en betydelig økning i arbeidsmengden ved sentral styring. Dette gjelder både ved politisk sekretariat og for saksbehandlere. Denne ble delvis kompensert gjennom kommunestyrets vedtak av juni 2013 der politisk sekretariat ble tilgodesett med økt 50% ressurs. Pga administrativ beslutning om ressursstopp har denne stillingen imidlertid vært holdt vakant gjennom hele Tilsvarende vakansetiltak har vært gjennomført ved servicekontoret. 47

48 Årsbudsjett og økonomiplan Utfordringen for sentral styring er utvilsomt at den administrative kapasiteten holdes på samme nivå som i 2008, eller reduseres som følge av vakanser, samtidig som arbeidsmengden øker. Dette som følge av betydelig økt saksmengde på samtlige fagområder, og som følge av økte krav og pålegg knyttet til bla internkontroll og kvalitetssikring av de administrative tjenester. Konsekvensen gir seg utslag i en streng prioritering av oppgaver der daglige driftsoppgaver går foran utviklingsoppgaver. Deltakelse i eksterne utviklingsfora og samarbeidsfora blir i en slik situasjon ikke prioritert. 8.2 Rådmannens foreslåtte tiltak for programområdet rådmannen Tiltak Sentral styring: Endret pensjonsordning folkevalgte Kommunelovens 43 har en bestemmelse om at kommunestyret selv kan vedta å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kommuner. I Vadsø kommune har ordfører i dag en særskilt folkevalgtepensjon der pensjonskostnaden tilsvarer 62,52 % av ordførers årlige godtgjørelse. Det foreslås å endre ordførers pensjonsordning til samme nivå som ordningen for øvrige ansatte i Vadsø kommune, dvs med 30 års opptjeningstid. Kostnaden vil da reduseres til 20,3 %. Med utgangspunkt i dagens ordførergodtgjørelse på kr , vil besparelsen ved denne endringen være på kr , pr år Totalt Sted Ansvar: Rådmannen (1010) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentral styring: Vakanse ved politisk sekretariat Som følge av opprettelse av hovedutvalg innvilget Kommunestyret i møte juni 2013 en økning av ressurs til politisk sekretariat tilsvarende 50 % stilling. Med bakgrunn i kommunens regnskapsmessige utfordringer, og dermed pågående stopp i tilsettinger, har denne stillingen vært holdt vakant. Det foreslås at vakansen videreføres i Konsekvensen ved å holde stillingen vakant vil være kapasitetsmessige utfordringer ved politisk sekretariat Totalt Sted Ansvar: Rådmannen (1010) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

49 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Sentral styring: Økte kostnader politisk organisering Erfaringstall fra 2013 viser at de faktiske kostnader knyttet til politisk organisering er over budsjett. I 2013 er budsjettet kr I dette inngår folkevalgtes frikjøpsordninger, godtgjøringer, tapt arbeidsfortjeneste og lønnsrefusjoner. Ordførers godtgjøring og pensjonsordning kommer utenom. Regnskapstallene pr august gir en foreløpig prognose for året på omkring kr Med utgangspunkt i erfaringstall vil der være behov for å øke budsjettet for politisk organisering, herunder også ta høyde for lønnsreguleringer i Den politiske organiseringen er politisk initiert og vedtatt, og rådmannen har svært få muligheter for å gripe inn i det økte ressursbehovet på dette området. Rådmannens styringsmulighet er knyttet til disponering av administrative ressurser og disse foreslås som kjent (se eget tiltak) holdt vakant. En permanent avvikling av hovedutvalgene vil redusere kostnadene både politisk og administrativt Totalt Sted Ansvar: Rådmannen (1010) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak , 1200, 1300, 1500, salg av tjenester til eiendom KF Vadsø kommunale eiendomsselskap har intensjoner om å kjøpe administrative tjenester fra etablerte enheter hos vadsø kommune. Dette vil være personaltjenester, IT tjenester, service tjenester og økonomitjenester. Avtalen vil ha en inntekt på ca , kr og utgift på , (økonomi) Totalt Sted Ansvar: Rådmannen (1010) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Informasjons og kommunikasjonsteknologi (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Økonomi (1300) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: Service og informasjon (1500) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

50 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Serviceenheten: Avvikle ordning med kulturmidler og aktivitetstilskudd I konsekvensjustert budsjett er der avsatt kr til kulturformål og kr til dirigentutgifter. Følgende tilskudd forslås avviklet: 1) Reisestøtte: Fotballturneringer, håndballturneringer, speidersamling, brytestevner. Lag/foreninger innvilges støtte inntil kr 300 pr deltaker for reiser innen fylket og inntil kr 500 pr deltaker for reiser ut av fylket. Vilkår er at de er under 18 år. 2) Aktivitetstilskudd: Tilskudd til frivillige lag og foreninger, kan søke inntil 20% av kostnader direkte knyttet til et bestemt arrangement eller en aktivitet som retter seg mot og/eller integrerer gruppene barn, ungdom, funksjonshemmede, flyktninger/innvandrere og eldre i frivillige organisasjoner. 3) Generelle kulturmidler: Tilskudd til frivillige lag og foreninger, kun ment som et slags administrasjonstilskudd. Her kan alle lag/foreninger søke. Tilskuddets størrelse varierer fra kr til 2.000, avhengig av ant. medlemmer. 4) Tilskudd til voksenopplæring: Det settes årlig av 10% av kulturmidlene til voksenopplæring. 5) Det er også rom for å søke på særskilte utviklingsprosjekter for inkludering (minoritetsspråklige flyktninger), samarbeidsprosjekt. 6) Kulturdagene: Det settes av beløp for hovedannonsering m.v. (kaffekanner, vaffeljern, felles) under kulturdagene. Størrelsesorden inntil ca Dirigentutgifter: Vadsø skolekorps og Vestre Jakobselv skolekorps søker årlig om å få dekket inntil 2/3 av utgiftene til dirigenttjenester. Utgjør ca pr år. Disse foreslås i sin helhet avviklet Totalt Sted Ansvar: Service og informasjon (1500) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vakanser, omstillinger og øvrige nettoforbedrende tiltak For å redusere generelle lønnsutgifter og oppnå budsjettbalanse gjennomføres et generelt vakansetiltak. Stillinger som blir vakante må i hvert enkelt tilfelle vurderes om denne kan holdes vakant og for hvilket tidsrom. Myndigheten tillegges rådmannen. Reduserte lønnsutgifter i perioden må økes til ca mill. kr. årlig. Tiltaket kommer i tillegg til spesifikke vakanser foreslått i øvrige tiltak. Tiltaket må vurderes årlig og sees i sammenheng med eventuelle omstillinger og omorganiseringer. Omstillinger med fokusområder kostnadseffektiv drift, konkurranseutsettinger, omorganiseringer og sykefravær må kommunens samlede driftsutgifer tilpasses disponible inntekter. Muligheter for bygningsmessige rasjonaliseringer, ny teknologi og kostnadseffektiviserende investeringer vil bidra i 50

51 Årsbudsjett og økonomiplan en positiv sammenheng. Økte inntektsmuligheter må også forfølges. Nivået på lønns og pensjonsutgifter har hver enkelt kommune liten påvirkningsmulighet på, men utgjør allikevel den overveiende største posten i de kommunale budsjettene. Fokus på en reduksjon i lønnsmasse vil ha en umiddelbar økonomisk effekt på løpende driftsutgifter og bør prioriteres i planperioden Totalt Sted Ansvar: Fellesområde (1999) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Forslag til nettorammer for programområdet rådmannen Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Rådmann Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Rådmannen Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat ØstFinnmark regionråd Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Fellesområder Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Informasjons og kommunikasjonsteknologi Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Økonomi Sum utgifter Sum inntekter

52 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Netto resultat Service og informasjon Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Øvrige områder 9.1 Rådmannens prioriterte tiltak for øvrige områder Det foreligger ingen tiltak på dette området. 9.2 Forslag til nettorammer for øvrige områder Vadsø kommunes skatteinntekter er basert på statsbudsjett 2014 framlagt 07 oktober Det er nasjonale vekstanslag som legges til grunn for beregningen av skatt samt lokalt innbyggertall. Se egen omtale av frie inntekter under pkt. 3.1 Statsbudsjettet. Grunnlaget for eiendomsskatt ble oppjustert med 10% for året Dette utgjorde ca. 1,0 mill. kr. Det er pr. dato ikke budsjettert med økninger i grunnlaget i perioden. Vadsø kommune kan årlig justere skattetakstgrunnlaget med inntil 10% da det er gått mer enn 10 år siden siste almenne taksering. Flere alternativer kan vurderes. Retaksering av eksisterende grunnlag eller utvide området til hele kommunen. Fysisk taksering eller benytte ligningsmessig takst og retaksere næringseiendommer for å fastslå reell omsetningsverdi i dag. Alternativt kan man vedta å opprettholde dagens satser uforandret. Se egen sak vedrørende eiendomsskatt

53 Årsbudsjett og økonomiplan Vadsø kommunes rammetilskudd er beregnet etter framleggingen av forslag til statsbudsjett for Det er nasjonale anslag som legges til grunn i beregningen. Se egen omtale av frie inntekter under pkt. 3.1 Statsbudsjettet. Rammeoverføringene er også gjenstand for innlemming av tidligere øremerkede tilskudd og også innlemming av midler som skal dekke utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen. Nivået på rammeoverføringer må sees i sammenheng med nivået på skatteinntektene da disse henger nært sammen. I statsbudsjettet er folketall pr lagt til grunn ved beregning av inntektsutjevnende tilskudd (kompensasjon skatt) dvs innbyggere. Legges folketall pr til grunn dvs innbyggere øker tilskuddet i Det vil være endelig folketall pr som til slutt legges til grunn. Samlede skatt og rammeoverføringer er innlagt med en deflator (lønns og prisvekst) på 3% i Deflatoren for 2013 var for øvrig 3,3%. Ordinære skjønnsmidler ligger i tallene med 1,3mill. kr. (1,6 mill. i 2013)I tillegg er det avsatt ekstraordinære skjønnsmidler for Finnmarkskommunene med 8,0 mill. kr. Kriteriene for tildeling blir gitt av fylkesmannen i juni Øvrige statstilskudd Netto ramme Budsjett 2014 består av statlig tilskudd i form av rentekompensasjoner av lån, skole/svømmehall, omsorgsboliger og kompensasjon skolereform. Forventet med 2,0 mill. kr. I Anslaget er oppjustert fra Her vil med tiden rentekompensasjon fra skoleutbygging komme inn med ca. 0,5 mill. kr. årlig. Dette vil være avhengig av faktisk rentenivå på tidspunktet. Vadsø har en ramme på 16,1 mill. kr. knyttet til skoleinvesteringer som vi kan søke om rentekompensasjon for vil sannsynligvis være første utbetalingsår. Renter m. v Netto ramme Avdrag vedr lån Netto ramme Posten består i hovedsak av lånebetjening. Renter og avdrag knyttet til eksisterende lånemasse. Lånerentene er for året 2013 budsjettert med 2,5% for nye låneopptak. Økte kapitalkostnader fra rullert investeringsbudsjett vil tilkomme med ca. 5,8 mill. kr. Samt nettoøkning i lånemasse med ca. 241 mill. kr. 53

54 Årsbudsjett og økonomiplan Inkludert nye investeringer vil kapitalkostnadene øke med 12 mill. i perioden og økning i lånegjeld fra 642,6 mill. kr. til 883,9 mill. kr. (inkludert Eiendom KF) Renter består i hovedsak av lånerenter og renteinntekter av innskudd. Renteinntektene av innskudd er lave. Dette skyldes lavt rentenivå og en stadig svakere likviditet. I sum beregnet til 1,6 mill. kr. årlig i planperioden. Det har i 2012 blitt etablert kassakreditt for å sikre evnen til å betjene våre løpende betalingsforpliktelser. Hovedårsaken til dette er den pålagte regnskapsføringen av pensjonskostnader. Jfr. Punkt 3.7 likviditet. Avdrag i 2014 er satt til netto 17,8 mill. kr. før nye låneopptak, samt mottatte avdrag på utlån med 0,3 mill. kr. Kommunale regler for minimumsavdrag er bestemmende for laveste nivå for budsjetterte avdrag. Avskrivninger Netto ramme Avskrivninger er, i kommunale regnskap, kun en teknisk føring som ikke har resultateffekt. Avskrivninger er stipulert til ca. 22,5 mill. kr. årlig i planperioden. Avskrivning illustrerer den regnskapsmessige verdireduksjonen av kommunens anleggsmidler. Aksjekjøp/salg og aksjeutbytte Netto ramme Posten omfatter aksjeutbytte fra selskap Varanger Kraft med 10,937 mill. kr. og fra Vadsø industriselskap med 0,3 mill. kr. Stipulert til samme nivå som faktisk utbytte i Formidlingslån Netto ramme Startlån Netto ramme Gjelder renteinntekter av formidlingslån og Startlån. Stipulert til 0,46 mill. kr. Årlig i planperioden. Disposisjonsfond Netto ramme

55 Årsbudsjett og økonomiplan Bundne fond Bruk av fond Netto ramme Positivt nettoresultat (overskudd) i planperioden er av rådmannen foreslått avsatt til disposisjonsfond. Avsetning til bundet fond gjelder planlagt avsetning til primærnæringsfond med kr , og avsetning til primærnæringsfondet med kr , Pensjon premieavvik Netto ramme Premieavvik av pensjon er budsjettert med en utgift på 5,0 mill. kr. som utgjør avdrag på tidligere ikke utgiftsført pensjon, samt en forventet teknisk inntektsføring på 15,0 mill. kr. Noe som tilsvarer prognosene fra pensjonsselskapene. Pensjon er en høy og stigende kostnad. I kommunens hovedavtale er satsen 20,39% av grunnlaget i 2013 økt til anslått 22,33% i 2014 (KLP). Budsjettert brutto premie i 2013 er ca. 50 mill. og i 2014 ca. 59 mill. Dette beløpet overføres våre pensjonsleverandører. Tekniske krav til regnskapsføringen av pensjon gjør at vi midlertidig har måttet inntektsføre millionbeløp hvert år. I budsjettert til ca. 10 mill. årlig. Vår hovedleverandør DNB avvikler sitt forretningsområde offentlig pensjon og Vadsø kommune må da velge ny løsning, fortrinnsvis fra året En overgang til KLP vil utløse egenkapitalkrav i størrelsesorden 11 mill. kr. Blir fremmet egen sak ang. ny pensjonsløsning. Reserverte tilleggsbevilgninger Netto ramme Det er i planperioden tatt høyde for en årlig lønnsvekst på ca. 3,5%. Endringer i lønnsmassen i perioden vil påvirke tallet. Det er forventet, ikke fordelte merinntekter sykelønnsrefusjon og refusjoner fødselspermisjoner med 3,5 mill. kr. 55

56 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse Vadsø 9.3 Hovedoversikt etter prioriterte driftstiltak Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F)

57 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK)

58 Årsbudsjett og økonomiplan Investeringsbudsjett 10.1 Rådmannens prioriterte investeringer Tiltak i It investeringer Generelle it investeringer, leasing av utstyr fra økonomiplan Totalt Sum Investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Nybygg 17 skole Det er vedtatt bygging av en ny 17 skole, med tre klasser pr trinn. Kostnaden er kalkulert til 287 MNOK pr Byggestart er høst 2013 med ferdigstillelse 2 kvartal Det er i forbindelse med bygging av ny skole beregnet en foreløpig driftsmessig besparelse i forhold til bemanning tilsvarende inntil 11,7 mill. kr.årlig. I tillegg vil det påkomme driftsmessige endringer knyttet til bygningsmasse, både eksisterende og ny. I økonomiplanen er det lagt inn besparelse med 5,0 mill kr. i 2015 og 10,0 de påfølgende år. Besparelsene er plassert på ansvar 2199 FELLES SKOLER Totalt Sum investering Sum bruk av mva. refusjon Sum lån Sum renter Sum avdrag Driftskonsekvenser Sted Ansvar: Felles skoler (2199) 58

59 Årsbudsjett og økonomiplan SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i3 1.Utskifting av armaturer Gatelys: Utskifting av armaturer Vadsø kommune har i dag 2360 armaturer knyttet til gatelysnettet. 442 av disse er av type 80/125/250 W Hpl (kvikksølv) mens 1676 består av type 70/100/150/250/400 W Na (Natrium gult lys). Det er på sikt ønskelig å skifte ut alle Hpl armaturene da de nye Na armaturene bruker ca. 44 % mindre strøm enn de gamle armaturene. Grunnet pålegg fra sentrale myndigheter vil all strømforbruk i gatelysnettet fra 2017 bli målt over måler. Dette vil innebære en økning utgiftene for drift av gatelysnettet. Kostnadene for utskifting av 442 armaturer beløper seg til ca. kr , dersom samtlige skiftes samtidig. Ved en bevilgning på kr , vil man kunne skifte ut ca 90 armaturer årlig Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Utbedring utmarksveier. Denne investeringsposten omfatter utbedring av de såkalte utmarksveiene. Kostnadene for utbedring av utmarksveiene er store og beløper seg beløper seg til ca kr , pr. lm. vei. De siste årene er det utført omfattende utbedringsarbeider på veien på vestsida av Jakobselva. Disse arbeidene er avsluttet i : Veien på østsida av Jakobselva bør grøftes for bortleding av overflatevannet. Disse arbeidene beløper seg til ca kr , og planlegges utført i Vei fra Krampesnes, fra krysset mot reingjerdet til Storskog kr , Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag

60 Årsbudsjett og økonomiplan SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Gatelys, nyinvestering Nye gatelys: 2014:kr , Div. utbedringer/ fortettinger i byen samt nye gatelys langs E 75, Ekkerøy. For gatelys Ekkerøy er det forutsatt tilskudd på kr , fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler I henhold til trafikksikkerhetsplanen.kr , 2016: I henhold til trafikksikkerhetsplanen kr , Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Reasfaltering. Behovet for reasfaltering av eksisterende gatenett er stort. Levetida for asfalt på kommunale veier m/ normal trafikk er ca år. I kommunen er ca 50 km av det kommunale veinettet asfaltert. For å unngå total forfall på veinettet, bør derfor ca 2 km av veinettet reasfalteres årlig.dette innebærer årlige kostnader på ca. 1,5 2 mil. kr. I 2013 er arbeidene med utbedring av Myrkroken igangsatt der sandfangkummer og sluk er avdekket og utbedret. Asfaltering av hele området planlegges utført i Videre er veidekket i Alrik Seppelæsgate i meget dårlig forfatning og veien bør derfor reasfalteres. 1. Myrkroken kr ,. 2. Aldrik Seppelæsgate kr , 2015: 2 km reasfaltering kr , (inkl. Myrkroken) 2016: 2 km reasfaltering kr , 2017: 2 km reasfaltering kr , Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO

61 Årsbudsjett og økonomiplan DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Generell rehabilitering veier/gater. Behovet for rehabilitering av veier og gater i Vadsø og Vestre Jakobselv er stort. Rehabiliteringskostnadene kan ikke dekkes over driftsbudsjettet. I 2014 planlegges en videreføring av grøfting/ redusering av skulderhøyde for vannavrenning langs gatene i byen samt nedlegging av nye sluk/sandfangkummer. Også veiene i distriktet må grøftes for å bedre avrenningen/ dreneringen av veiene Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Kapitaldel bibliotekbygg Kapitalutgifter Vadsø kommunes andel av fylkesbiblioteket har feilaktig vært ført i kommunens driftsregnskap. Denne formen for delbetaling /finansiell leasing må føres i investeringsregnskapet Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Anlegg og friluftsliv Rulleres og oppdateres. Rådmannen foreslår å avsette kr , årlig til nærmiljøanlegg Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag

62 Årsbudsjett og økonomiplan SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Flyfotografering av Vadsø kommune Flyfotograferingen av Vadsø kommune er iverksatt i 2012 og forventes avslutttet i Kostnaden fordeles over tre år med kr , pr år Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Generell planlegging Det vises til kommunal planstrategivedtatt av Kommunestyret 11 oktober Av erfaring dukker det kontinuerlig opp nye utredingstiltak i løpet av året uten at det følger finans med tiltakene. I 2013 er følgende planarbeider igangsatt der det er nødvendig med en finansiell oppfølging i løpet av 2014: Reguleringsplan Kirkegårdsbakken Lilledalen (finansiert i 2013) Reguleringsplan Fossen øst kr , Reguleringsplan hyttefelt H1 Vestre Jakobselv kr , Videre vil det i løpet av 2014 påløpe kostnader for planlegging av: Kommunal tekniske anlegg Fossen øst kr , Kommunaltekniske anlegg eksternt Fossen øst kr , Kommunaltekniske anlegg i Ringveien/ Kirkegårdsveien kr , Alle beløp er stipulerte kostnader Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER

63 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak i Asfaltering utenfor kommunal bygningsmasse Asfalten utenfor store deler av den kommunale bygningsmasse er av slik forfatning at det vurderes å fjerne denne flere plasser å erstatte denne med grus inntil asfalt kommer på plass. Det foreslå derfor at årlig settes av kr , til reasfaltering utenfor formålsbyggene Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i AMU tiltak AMUs prioriteringer etter vernerunder: *Helseenheten: Luftkvalitet *Maurtua barnehage: Brannsikkerhet og manglende vedlikehold *Vestre Jakobselv barnehage: Manglende sluk på vaskerom, dørkarmer, kjøkkeninnredning, himling, gulv, vegger, vindu. *Sykestua: Kjøkkeninnredning, medisinrom *Glimmersuta barnehage: Gulvbelegg og luftkvalitet * Rådhuset: Støy Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Startlån, Husbanken. Gjelder videreformidling av startlån fra Husbanken. Behovet for denne ordningen er stort og økende Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER

64 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak i Egenkapitaltilskudd KLP Totalt Sum investeringer Sum bruk av driftsmidler SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Kaikran Vestre Jakobselv Kommunestyret behandlet i møte den , sak 16/12, en søknad om ny kaikran i tilknytning til fiskerikaia i Vestre Jakobselv. Kommunestyret bevilget da et tilskudd på kr , til Vestre jakobselv Fiskeriservice for kjøp av kran. Vestre Jakobselv Fiskeriservice har meddelt Vadsø kommune at de ikke har midler for restfinansiering av krana og har fremmet en søknad der kommunen påtar seg alle kostnader knyttet til kjøp av en ny kran. Kostnadene for en ny kran er stipulert til ca kr , Totalt Sum investering Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum driftskonsekvenser for alle tiltak Sum renter Sum avdrag Sum andre driftskonsekvenser SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER 64

65 Årsbudsjett og økonomiplan HOVEDOVERSIKT INVESTERING Beskrivelse Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Vadsø Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer SUM UTGIFTER (M) Utlån Kjøp av aksjer og andeler SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskapet SUM FINANSIERING (R) ØKONOMIPLANENS INVESTERINGER INVESTERINGER TILTAK It investeringer i Nybygg 17 skole i : Gatelys: Utskifting av armaturer i Utbedring utmarksveier i Gatelys, nyinvestering i Reasfaltering. i Generell rehabilitering veier/gater. i Kapitaldel bibliotekbygg i Anlegg og friluftsliv i Flyfotografering av Vadsø kommune i Generell planlegging i Asfaltering utenfor kommunal i bygningsmasse AMU tiltak i Startlån, Husbanken i Egenkapitaltilskudd KLP i Kaikran Vestre Jakobselv i SUM

66 Årsbudsjett og økonomiplan rådmannens forslag til Kommunestyrets vedtak FORSLAG TIL V E D T A K 19 DESEMBER 2013 FORSLAG TIL KOMMUNESTYRETS VEDTAK 1. Årsbudsjett og økonomiplan for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens innstilling. Årsbudsjett for 2014 vedtas med netto rammebeløp for 5 ulike rammeområder. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2014 med en samlet ramme driftsutgifter på kr , og en brutto utgiftsramme på kr , for investeringsbudsjettet. 3. Vadsø kommunestyre viser til sin helhet til investeringsplanen i forhold til hva som er Kommunestyrets intensjon å iverksette av investeringstiltak for Kommunestyret vedtar at det kommunale inntektsskatteøret i inntektsåret 2014, skal være i henhold til Stortingets fastsatte maksimalprosent for Såfremt ikke avvikende forslag vedtas i egen sak vedrørende eiendomsskatt vil Vadsø kommunestyre legge til grunn følgende eiendomsskatter for 2014: a) Eiendommer taksert i 2003 og tidligere: Eiendomsskatten skal fortsatt være 7 promille av den til enhver tid gjeldende takstsum. I henhold til midlertidig lov av , skal det opphavelige skattegrunnlaget for alle eiendommer økes med 5 %. b) Eiendommer taksert i 2004 og senere: For eiendommer taksert i 2004 eller senere, skal eiendomsskatten være 7,0 promille av takstsum. For eiendommer som ikke har oppnådd maksimal skattetakst på 7 promille økes denne med 1 promille enhet inntil maksimalsats på 7 promille oppnås. 6. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger ihht økninger foreslått i tiltak. For øvrige økes satsene med inntil 5 %. Gjeldende priser framgår av del i dette dokumentet: 13.1 Priser og gebyrer, leie og salg Gebyrer vedr matrikkelloven Gebyrregulativ for plan og byggesaker Renovasjonsgebyr Feiegebyr. 66

67 Årsbudsjett og økonomiplan Generelt gjelder at endringene har effekt fra 1. januar 2013 med unntak for områder hvor egne avtaler eller forhold unntar for tidspunkt eller nivå. 7. Vadsø kommunestyre legger til grunn statens maksimalsatser for prising av barnehageplass gjeldende for Vadsø bystyre vedtar gjeldende vedtekter for kommunal barnehage, skolefritidsordning og kulturskole, med eventuelle endringer beskrevet i del Det tas opp lån i 2014 inntil kr 197,4 mill. Herav Startlån i Statens husbank på kr 18 mill. Det delegeres til rådmannen å avtale lånenes betingelser og den løpende forvaltningen i hele lånets løpetid, herunder eventuelle rentebindinger. 10. Kommunestyret har tidligere vedtatt at ordførergodtgjørelsen skal fastsettes til 90 % av stortingsrepresentantenes. Ordførers godtgjørelse utgjør for tiden kr , per år. 67

68 Årsbudsjett og økonomiplan Obligatoriske økonomiske oversikter 12.1 Budsjettskjema 1 A Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Vadsø Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

69 Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettskjema 2 A Beskrivelse Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Vadsø Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Overført fra driftsregnskapet Sum finansiering Budsjettskjema 1 B og 2 B Budsjettskjema 1 B viser enhetenes nettorammer og er oppgitt under punkt 3 rådmannens forslag til nettorammer i kapitlene 4 9. Budsjettskjema 2 B viser økonomiplanens investeringer og er oppgitt i kapittel 10 punkt 3. 69

70 Årsbudsjett og økonomiplan Vedlegg 13.1 Priser og gebyrer, leier og salg Gebyrer vedr matrikkelloven 13.3 Gebyrregulativ plan og byggesaker 13.4 Renovasjonsgebyr 13.5 Feiergebyr 13.6 Eiendomsskatt 13.7 Vanns og avløps gebyrer 13.8 Ikke prioriterte tiltak 13.9 Ikke prioriterte investeringstiltak Vedtekter barnehager Vedtekter SFO Vedtekter kulturskolen Søknad om økt tilskudd varanger næringssenter Søknad om tilskudd M/S Kjartan, Varanger museum IKS. 70

71 Årsbudsjett og økonomiplan Priser og gebyrer, leie og salg 2013 PRISER OG GEBYRER 2013 PRISER 2012 PRISER 2013 PRISER 2014 Vestre Jakobselv samfunnshus Festsal mantors pr. dag Festsal fresøn pr. dag Næringsdrivende mantors pr. dag Næringsdrivende fresøn pr. dag Kjøkken/møterom pr. dag Trening festsal/lag pr. gang Garderobe/idrettslag pr. gang Vestre Jakobselv basseng Timepris basseng uten vakt Timepris basseng med vakt Etter avtale Etter avtale Idrettslag 300 Miljøbygget Svømmehall med badstu/garderobe pr. gang (Idrettslag) Svømmehall m/badstu/garderobe u/vakt pr. time Svømmehall m/badstu/garderobe m/vakt pr. time Etter avtale Etter avtale Svømmestevner seniorer pr. gang Vårbrudd kulturverksted Storsal inkl. scene og garderobe mantors Storsal inkl. scene og gard. fresøn pr. dag m/tilgang til kjøkken Ved deling av dag lag og forening ½ husleie ½ husleie Ved deling av dag næringslivet 2/3 husleie 2/3 husleie Næringsdrivende pr år Næringsdrivende pr time Golnes grendehus Lillesalen pr. dag Festsal inkl. foaje/hems Foaje/hems Festsal/foaje/hems/badstu/dusj Fast trening pr. gang inkl garder ekskl badstu Søppelavgift næringsdrivende Fossen skole 71

72 Årsbudsjett og økonomiplan Gymsalen pr. dag Gymsalen pr. time Kjøkken pr. time Kjøkken pr. dag Vadsøhallen Timepris inkl. garderobe Leie pr. dag Idrettsarrangement (under 18 år gratis) Varangerhallen Kommunale lag/foreninger pr. time 1/3 hall Kommunale lag/foreninger pr. time 2/3 hall Kommunale lag/foreninger pr. time 1/1 hall Lag/for. fra andre komm pr. time 1/ Lag/for. fra andre komm pr. time 2/ Lag/for. fra andre komm pr. time 1/1 Næringsdrivende pr dag (+tillegg for gulv med mer) Idrettslag pr dag (dersom gulv tillegg) Sentrum skole Aula m/garderobe pr. time Aula idrettsarrangement pr. dag Vadsø ungdomsskole Gymsalen pr. tome Kantina u/kjøkken pr. dag Kantina m/kjøkken pr. dag Vadsø kino Kinosal med garderobe pr. dag Øvrige Priser Barnehage Full plass ½ plass Kost Dag plass Skolefritidsordning Full plass ½ plass kost

73 Årsbudsjett og økonomiplan Dagplass Kulturskole Elevbetaling pr. år Fam. Moderasjon pr. år Hjemmehjelp Inntekt under 2 G, pr. måned Inntekt fra og med 2G inntil 3G, pr. time Inntekt fra og med 3G inntil 4G, pr. time Inntekt fra og med 4g inntil 5G, pr. time Inntekt over5g, pr. time Snørydding pr. time Trygghetsalarm (tilknytningsavgift 550 kr). Nøkkelsboks Egenandel aktivitetstilbud dagsenter Egenandeler forbruksmateriell lege Enkel pasientkontakt Utstyr til undersøkelser Utstyr til spirometri Utstyr til EKG Utstyr til anoscopi Materiell ved sårskifte Materiell ved inngrep Bo og Omsorgssenteret Fotpleie Matlevering Middag levert hjem 1/1 porsjon Middag levert hjem ½ porsjon Dessert levert hjem Sykehjem Korttidsopphold institusjon Billetter kino (inkl. mva) Voksne

74 Årsbudsjett og økonomiplan Barn på barnefilm Honnør Skole kino Premierefilmer Premierefilmer, barnefilm 75,/90, 75,/90, Premierefilmer, honnør D filmer D filmer, barnefil 75,/90, 80/95 Billetter basseng Barn (fra fylte 3 år til 16 år) Voksne (fra fylte 16 år) Honnør Klippekort barn Klippekort voksne Badebursdag. Pr. person Badebleie baby

75 Årsbudsjett og økonomiplan Gebyrer vedr matrikkelloven GEBYRER FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN 1.1. Generelle bestemmelser Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot rekvirent hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. Dersom rekvirent har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene for arbeider etter matrikkelloven skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig rekvisisjon Betalingstidspunkt Gebyret kreves inn forskuddsvis. For saker med flere enheter som påbegynnes til ulik tid kan det kreves delinnbetaling Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt gi helt eller delvis fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. Særlige grunner kan være tiltaksorientert eller tiltakshaverorientert. Eksempel på en tiltaksorientert sak kan være melding/søknad som gjelder et fredet eller verneverdig kulturminne. Eksempel på tiltakshaverorientert forhold kan være betalingsevne eller samfunnsfunksjon f.eks. en humanitær og ideelle organisasjoner. Jfr. kommunens praksis i forhold til ettergiving av andre skatter og avgifter Klage 75

76 Årsbudsjett og økonomiplan Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Klagefristen er 3 uker Avbrutt arbeid Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må endres, avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av Kommunestyret i forbindelse med Kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten Timepris Timekostnadene dekker både de direkte og de indirekte kostnadene. For timebaser oppmåling er satt et minstegebyrsom dekker faste kostnader i forbindelse med målearbeidene (tilrettelegging, med mer) Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn (videreført) Areal m Areal m Areal m Areal m Areal m Areal m Areal m Areal pr. dag fra m Punktfeste Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (ny) 76

77 Årsbudsjett og økonomiplan Areal fra m Areal pr. da. fra m Areal pr. da. fra m Oppmåling av uteareal på eierseksjon (ny) Areal m Areal fra m Areal fra m2 pr. da Areal over 5.000m2 etter medgått tid. Minstegebyr Oppretting av anleggseiendom (ny) Areal m Volum fra m Volum fra m3 pr m Volum m3 etter medgått tid. Minstegebyr Registrering av jordsameie (ny) Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (ny) Gebyr for opprettelse av matrikkelenhet *I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning i samsvar med til ovenfor innen fristen på 3 år Avbrudd i oppmålingsforretning eller martikulering (videreført) Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endret hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 avgebyrsatsene etter og Grensejustering 77

78 Årsbudsjett og økonomiplan Grunneiendom, festegrunn og jordsameie (tilleggsareal) (videreført) Ved gebyr for grensejustering kan areal for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av den minste eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. For grensejustering til vei eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde Areal fra m Areal fra m Areal fra m Areal fra m Areal over m2 etter Anleggseiendom (ny) For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men maksimale grensen settes til m Volum fra m Volum fra m Arealoverføring (ny) Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Arealoverføring erstatter hjemmelsovergang av areal ved skjøte. Oppmålingsforretning skal tinglyses. Tinglysingen utløser dokumentavgift som kommer i tillegg til gebyret her. Arealoverføring til vei og jernbaneformål er unntatt tinglysing Areal fra m Areal fra m Areal pr. da. fra 501 m Anleggseiendom (ny) 78

79 Årsbudsjett og økonomiplan For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum Volum fra m Volum fra m Volum pr. nytt 500 m Kartlegging (tidligere koordinatbestemt) Kartlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (ny) For inntil 2 punkter 2950 For overskytende grensepunkt, pr. punkt Kartlegging (ikke tidligere koordinatbestemt) Kartlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter (ny) For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkt, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 8.1 Privat grenseavtale (ny) For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 2315 For overskytende grensepunkt, pr. punkt Billigste alternativ for rekvirenten velges. Alternativt kan fastsetes etter medgått tid. 79

80 Årsbudsjett og økonomiplan Utstedelse av matrikkelbrev (ny) Matrikkelbrev inntil 10 sider 205 Matrikkelbrev over 10 sider 410 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Tjenester som skal betales etter medgått tid (videreført) For arbeid som ikke inngår inn under gebyrregulativet, kan gebyr regnes etter medgått tid. Timesatsen skal beregnes etter 1,2 0/00 av brutto årslønn Tidsfrister (ny) Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføring avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterlige to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel. Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren, som settes til å vare fra 15. oktober til 15. mai. 80

81 Årsbudsjett og økonomiplan Gebyrregulativ plan og byggesaker Gebyrregulativ for plan og byggesaker, REGULATIVET ERSTATTER TIDLIGERE GJELDENDE REGULATIV ETTER PBL 1985, VEDTATT AV VADSØ BYSTYRE I DESEMBER Hjemmel: 331 i Plan og bygningsloven av 27. juni 2008, med endringer sist av 25. juni i Matrikkelloven av 17. juni 2005, og matrikkelforskriften i lov av 23. mai 1997 om eierseksjoner, sist endret 03. september a i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, med endringer sist ved lov av 01. juli Arkivsak: 11/2067 Vedtak: Vadsø kommunestyre i møte: , sak: 106/11 Kap. A Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt A.2 Hvilket regulativ skal brukes A.3 Betalingstidspunkt A.4 Urimelig gebyr A.5 Fritak for gebyr A.6 Klage A.7 Avbrutt arbeid A.9 Gebyr til statlige etater Kap. B Attester o.l., og tjenester som skal betales etter medgått tid B.1 Attester o.l. B.2 Kopierings og utskriftssatser Kap. C Gebyrer for arbeider etter plan og bygningsloven ( 331) C.1 Kart og eiendomsoppgaver C.1.1 Situasjonskart en eiendom/bruksenhet med naboer C.1.2 Forenklet situasjonskart (uten planinformasjon) èn eiendom/ bruksenhet, med naboer C.1.3 Kart med eiendomsoversikt flere eiendommer C.1.4 Eiendomsoppgave med kartvedlegg C.1.5 Andre kart og eiendomsoppgaver C.2 Plansaker (pbl kapittel 12) C.2.1 Planavklaringsmøte med referat (pr. møte) C.2.2 Forhåndsvurdering C.2.3 Mindre vesentlig endring C.2.4 Privat forslag til arealplan, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller endring av gjeldende bebyggelses eller reguleringsplan 81

82 Årsbudsjett og økonomiplan C.2.5 Konsekvensutredning (pbl kapittel 14) C.3 Tiltakssaker (bygge og anleggssaker) C.3.1 Ikke tilfredsstillende dokumentasjon C.3.2 Gebyr beregnet etter medgått tid C.3.3 Merarbeid C.3.4 Forhåndskonferanse (pbl 211) C.3.5 Tiltak uten ansvarsrett (pbl 202) C.3.6 Godkjenning av foretak m.v. for ansvarsrett (pbl kapittel 22) C.3.7 Dispensasjon (pbl kapittel 19) C.3.8 Søknadspliktige tiltak (pbl 201) C Oppføring av bygning C Fasadeendring m.v. C Bruksendring m.v. C Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg C Oppføring, endring eller reparasjon av bygningsteknisk installasjoner C Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig m.v. C Oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretning C Delingssøknad C Vesentlige terrenginngrep C Konstruksjon og anlegg C Heis, rulletrapp, og rullende fortau C.3.9 Plassering og beliggenhetskontroll C.4 Endringer i forhold til gitt tillatelse eller registrert melding C.4.1 Søknad om endring i forhold til gitt tillatelse C.4.2 Avviksbehandling Kap. D Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner 7 Kap. E Gebyrer for arbeider etter forurensningsloven E.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom E.2 Ny behandling av avslått søknad Kap. A Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Saksgebyrer etter plan og bygningsloven skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. Ved avslag skal kommunen betale tilbake betalt gebyr for igangsettingstillatelse og ferdigattest ( 201saker, trinn 2). For godkjent 201søknad, som ikke blir realisert, kan den som har betalt gebyret for trinn 2, kreve å få dette tilbakebetalt. Dersom et avslag medfører en revidert søknad innen 3 måneder som blir godkjent, skal 75 % av først innbetalt søknadsgebyr gå til fratrekk i nytt gebyr. (For plansaker etter pbl 282 og 30 gjelder egen regel, se kap. C.2.3.) Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 10 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra 82

83 Årsbudsjett og økonomiplan forfallsdato. Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. A.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad etter pbl eller forurensingsloven, eller begjæring/ rekvisisjon etter eierseksjonsloven og/ eller matrikkelloven). A.3 Betalingstidspunkt Før kommunen utsteder tillatelse eller attest, skal tilhørende gebyr være betalt. Likeså skal oppmålingsforretnings og aktuelle tinglysingsgebyr være betalt før det utstedes midlertidig forretning, målebrev eller registreringsbrev. For søknadspliktige saker kan kommunen kreve at tilhørende gebyrer skal være betalt før saksbehandlingen tar til. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et foreløpig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Også for andre arbeider skal kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. A.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. A.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. A.6 Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. A.7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller har måttet utføre. Timepris: kr 700, A.8 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. 83

84 Årsbudsjett og økonomiplan Kap. B Attester o.l., og tjenester som skal betales etter medgått tid B.1 Attester o.l. For attester o.l., som kommunen kan kreve gebyr for i medhold av plan og bygningsloven og matrikkelloven, og som ikke er spesifisert i regulativet for den enkelte lov, kan kreves følgende gebyr: For registerutskrift, ekstra protokollutskrift, for attest o.l. hvor alle relevante opplysninger er tilgjengelige ved kontoret: kr 155, Generell timepris for kopierings og utskriftsarbeid: kr 550, B.2 Kopierings og utskriftssatser GEBYRSATSER FOR KOPIERING AV DOKUMENTER OG UTSKRIFTER FRA PC FORMAT PRIS PR PAPIRKOPI 2013 PRIS PR PCUTSKRIFT 2013 A0 Kr 60, Kr 110, A1 Kr 50, Kr 60, A2 Kr 40, Kr 40, A3 Kr 8, Kr 35, A4 Kr 5, Kr 30, B.3 Meglerpakke (gebyret gjelder for alle henvendelser, også private) Kopi av festekontrakt/ målebrev, kart, tegninger, reg. planer, etc.: kr 1.550, Kap. C Gebyrer for arbeider etter plan og bygningsloven ( 331) C.1 Kart og eiendomsoppgaver C.1.1 Situasjonskart en eiendom/ bruksenhet med naboer Datert og signert kartutsnitt i A4 i samsvar med gjeldende standard og bestilling som tilfredsstiller krav for prosjektering og søknad om byggetiltak. Vedlagt skal også følge eventuell nabooversikt og utsnitt av gjeldende reguleringsplan med bestemmelser. Pris: kr 470, C.1.2 Forenklet situasjonskart (uten planinformasjon) en eiendom/bruksenhet med naboer Datert og signert kartutsnitt i A4 i samsvar med gjeldende standard og bestilling som tilfredsstiller krav for prosjektering og søknad om byggetiltak. Vedlagt skal også følge eventuell nabooversikt. Pris: kr 365, C.1.3 Kart med eiendomsoversikt flere eiendommer Kart til planlegging, prosjektering og dokumentasjonsarbeid over område med flere eiendommer beregnes gebyr etter medgått tid. Jfr. punkt B1 Timepris. Minstegebyr: kr 365, C.1.4 Eiendomsoppgave med kartvedlegg 84

85 Årsbudsjett og økonomiplan For utarbeiding av eiendomsoppgave og tilhørende kopi av kommunalt kart som viser beliggenheten til aktuelle eiendommer, og som ikke gjelder tjenester som skal dekkes ved produkt C.1.1, C.1.2 eller C.1.3 skal gebyr beregnes etter medgått tid. Jfr. punkt B1 Timepris. Minstegebyr: kr 365, C.1.5 Andre kart og eiendomsoppgaver Beregnes etter medgått tid. Minstegebyr: kr 160, C.2 Plansaker ( 122, 122, 123, 1214) Alle gebyrer skal være betalt før saken behandles. C.2.1 Planavklaringsmøte med referat (pr. møte) a. Enkel sak: kr 470, b. Middels tung sak: kr 890, c. Komplisert sak: kr 1.300, Hvor det innen ett år kommer søknad om godkjenning i samme sak, skal saksgebyret reduseres med betalt gebyr for gjennomført planavklaringsmøte. (første møte). C.2.2 Forhåndsvurdering (Pbl 123) Forhåndsvurdering: kr , Hvor det innen ett år kommer søknad om godkjenning i samme sak, skal saksgebyret reduseres med betalt gebyr for gjennomført forhåndsvurdering. C.2.3 Mindre vesentlig endring (Pbl 1214) Mindre vesentlig endring: kr 2.600, C.2.4 Privat forslag til reguleringsplan (områderegulering el. detaljregulering) eller endring av disse (Pbl 121, 122, 123, 1214) Saksgebyret skal beregnes etter følgende tabell: Gebyr 2013 Basisgebyr Arealgebyr, areal Arealgebyr, areal Berabeiding inntil m2 over m2 Enkel sak Kr , Kr 135,/100 m2 Kr 70,/100 m2 Etter medgått tid Middels tung sak Kr , Kr 145,/100 m2 Kr 80,/100 m2 Etter medgått tid Komplisert sak Kr , Kr 155,/100 m2 Kr 90,/100 m2 Etter medgått tid 2 Basisgebyret er et fast gebyr til dekning av kommunes gjennomsnittskostnader med en søknad som er fullstendig fra søkers side, fram til saken er en offentlig plansak. Gradering som angitt i C.2.1. Maksimumsgebyr for plansaker er kr , Der hvor en plan inneholder punktfeste, regnes hvert å utgjøre et areal på m². Bearbeiding etter medgått tid, timepris: kr 730, Virksomhetsleder ved plan og forvaltning avgjør hva som er enkel, middels eller komplisert sak. Det betales ikke arealgebyr for planutkast eller del av planutkast som omfatter vernehensyn, friområder, landbruksområder, kommunale bygge og anleggsområder, allmennyttige formål eller offentlige trafikkområder. 85

86 Årsbudsjett og økonomiplan Pbl 21 krav til digital plan Med hjemmel i pbl 21 krever Vadsø kommune at planforslag leveres i digitalform. Regelen forutsetter at planens kartdata er i SOSIkodet form. Dersom kommunen som ledd i saksbehandlingen fram til saken blir en offentlig plansak, må bruke tid på bearbeiding av planpresentasjonen, skal det betales et tilleggsgebyr etter medgått tid. Det skal betales fullt gebyr selv om forslagsstilleren trekker saken. Dersom det faste utvalg for plansaker ved sin 1.gangs behandling av saken (prinsippavgjørelse) forkaster forslaget, skal 50 % av gebyret tilbakebetales. Dersom det faste utvalg for plansaker ved senere behandling forkaster forslaget skal det betales fullt gebyr. Ønsker kommunen at planområdet utvides, skal det kun betales arealgebyr for den del som søker ønsker å regulere. Framsetter rådmannen et alternativt forslag til det innsendte utkast og dette blir vedtatt, kan gebyret reduseres med inntil en tredjedel dersom det gir vesentlig redusert utbyggingspotensial/areal i forhold til det private forslaget. C.2.5 Konsekvensutredning (pbl 141 tom 146) Hvor kommunen er godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger (jf. Forskrift ), betales gebyr etter brukte timeverk og utgifter som kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand. Basisgebyr: kr C.3 Tiltakssaker (bygge og anleggssaker) C.3.1 Ikke tilfredsstillende dokumentasjon Ved vesentlige mangler ved søknad, og som utløser skriftlige henvendelser pga dette: kr 735, C.3.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, timesats: kr 735, C.3.3 Merarbeid Ved ulovlig igangsatt byggearbeid skal tiltakshaver gebyrlegges for kommunens merarbeid med registrering, kartlegging etc. etter medgått tid. Timepris: kr 700, C.3.4 Forhåndskonferanse (pbl 211) a. Tiltak uten ansvarsrett eller tiltak i tiltaksklasse 1 ikke gebyr b. Tiltak i tiltaksklasse 2 kr 990, c. Tiltak i tiltaksklasse 3 kr 1 300, C.3.5 Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver (pbl 202) a. Søknad som krever oppdatering av offentlige kart eller register: kr 1 740, b. Søknad som ikke krever oppdatering av offentlige kart eller register: kr 990, c. Søknad som ikke gjelder bolig eller fritidseiendom kr 3 100, d. Ikke søknadspliktige tiltak som kommunen må byggesaksbehandle pga oppført bygg i strid med pbl: kr 1 500, Dersom saken utløser søknad (for eksempel for nær nabogrensen og naboen har innvendinger) kommer saksbehandlingens grunnbeløp i tillegg. Hvor kommunen krever at en søknad etter 202 skal omgjøres til søknad etter 201, skal eventuelt innbetalt gebyr for første søknad komme til fratrekk i saksgebyret. Hvor tiltakshaver innen 3 år sender revidert melding som medfører at offentlig kart eller register skal ajourføres, skal det betales tilleggsgebyr tilsvarende 25 % av gebyr etter pkt. a. C.3.6 Godkjenning av foretak m.v. for ansvarsrett (pbl kapittel 22) Behandling av en søknad: 86

87 Årsbudsjett og økonomiplan a. Der foretaket har sentral godkjenning (pr. foretak): kr 630 a. Der foretaket ikke har sentral godkjenning (pr. foretak): kr 1.150, b. Der tiltakshaver skal ha godkjenning (selvbygger): kr 1.150, c. Foretak uten sentral godkjenning, og selvbygger, ved 2. gangs godkjenning: kr 630, C.3.7 Dispensasjon (pbl kapittel 19) Det betales gebyr for hvert forhold som krever dispensasjon. Søknad som krever høring: kr 2 700, Søknad som ikke krever høring: kr 2 200, Gebyr for dispensasjon kommer i tillegg til saksgebyr etter pkt. C.3.5 C.3.8 Tiltak som krever søknad og tillatelse, med krav om ansvarlige foretak (pbl 201) Oppregningen av tiltak under C.3.5 er ikke uttømmende. Kommunen fastsetter i alle søknadssaker hvilket punkt i regulativet gebyret skal beregnes etter. Hvor det i malen er forutsatt faste gebyrer, forutsettes søknad basert på preaksepterte løsninger. Der dette ikke er tilfelle, skal gebyr beregnes etter medgått tid og utgifter til fagkyndig bistand. I disse sakene skal gebyret ikke være mindre enn vedtatt fastgebyr. Hvor et tiltak er et kombinasjonstiltak med flere ulike og selvstendige bruksenheter, skal det betales gebyr etter høyeste gebyrkategori. For søknad hvor gebyr skal betales pr. enhet som inngår i søknaden, gjelder regelen om høyeste gebyrkategori bare for vedkommende enhet. For kap. C.3.5, vil søknader om rammetillatelser utgjøre halve gebyret, mens andre halvpart utgjøres av søknad om igangsettingstillatelse og senere ferdigattest. C Oppføring av bygning (pbl 201 bokstav a) Saksgebyr for konstruksjon, anlegg og vesentlige terrengendringer, som er integrert del i en byggesøknad, er, med unntak for punkt C (heis m.v.), medregnet i byggesaksgebyret. Boligbygning Enebolig: kr 7 800, Enebolig med èn sokkel/ hybelleilighet: kr 8.500, For hver ekstra utleieleilighet, pr. leilighet: kr 3 000, Boligbygg med flere selvstendige boligenheter, pr. enhet: kr 4 200, Selvstendig boligenhet i bygg med annet formål, pr. boligenhet: kr 4 200, Alle andre kategorier nybygg, tilbygging, påbygging, underbygging, midlertidig eller transportabel bygning, konstruksjon eller anlegg Inntil 50 m²: kr 2 700, m²: kr 5 400, m²: kr 8 650, m²: kr , m²: kr , Over 600m², hver ekstra 200m² gir et tillegg på: kr 5 350, C Fasadeendring m.v. (pbl 201 bokstav c) Tiltaksklasse 1: kr 1 300, Tiltaksklasse 2: kr 1 950, Tiltaksklasse 3: medgått tid og utgifter til fagkyndig bistand. Minstegebyr: kr 2 600, C Bruksendring m.v. (pbl 201 bokstav d) a. Bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske installasjoner m.v.: kr 1 630, b. Bruksendring som forutsetter endringer av eksisterende bygning(er), konstruksjon eller anlegg, gebyrlegges med 50 % av satsene i punkt

88 Årsbudsjett og økonomiplan C Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg (pbl 201 bokstav e) Gebyr beregnes etter medgått tid og utgifter til fagkyndig bistand. Minstegebyr: kr 1 700, C Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner (pbl 201 bokstav f) For andre søknadstiltak skal det bare kreves særskilt gebyr der søknaden er et selvstendig tiltak. Gebyret skal beregnes ut fra brukte timeverk og utgifter til fagkyndig bistand. Minstegebyr: kr 1 700, C Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig m.v. (pbl 201 bokstav g) Fast pris: kr 1 700, C Oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretning. (pbl 201 bokstav hi) Hvor nedenstående tiltak inngår i søknad etter plbl 201 bokstav a, skal det ikke kreves gebyr. Hvor tiltaket er et selvstendig tiltak og i tiltaksklasse 1, er gebyrene: a. Innhegning: kr 1 700, b. Skilt/reklame (plbl 303) uten godkjent plan. Første skilt: kr 1 700, For tilleggsskilt i samme sak og for skilt som er i samsvar med godkjent plan, pr skilt: kr 875, C Delingssøknad (pbl 201 bokstav m) a. For behandling av søknad om deling av grunneiendom (privat eller statsgrunn): kr 2 700, b. For behandling av delingssøknad med mer enn èn arealenhet betales et tillegg pr arealenhet utover èn: kr 550, C Vesentlige terrenginngrep (pbl 201 bokstav k) For terrenginngrep inntil 200m² bruttoareal: kr 3 250, I tillegg kan kommunen for større tidkrevende anlegg kreve ett tillegg etter medgått tid. Minste tillegg: kr 950, C Konstruksjon og anlegg (pbl 201 bokstav a og j) For enkle byggverk og konstruksjoner som er del av et anlegg og som inngår i tiltakssøknaden, f.eks. kiosk, enkle byggverk for renseanlegg, damhus, master o.l., er disse delene av tiltaket medregnet i nedenstående gebyrer. Derimot skal det for tiltak etter pbl 299 (heis m.v.) og større byggverk som inngår i et anlegg, i tillegg til nedenstående minstegebyr, også betales gebyr etter C og C Kommunen kan for større tidkrevende anlegg kreve ett tillegg etter medgått tid, og i tillegg skal tiltakshaver refundere kommunens utlegg til fagkyndig bistand, (jf. pbl 299, annet ledd) Minstegebyr: kr 2.600, 1 Parkerings/opplagsplass, forstøtningsmur, vernevoll/grop, kai, molo, o.l. Tiltak i tiltaksklasse 1: kr 1 700, Tiltak i tiltaksklasse 2: kr 2 545, 2 Veger med tilhørende innretninger Tiltak med veglengde inntil 200m: kr 1 700, Tiltak med veglengde over 200m: kr 3 350, 3 Damanlegg, basseng, brønn o.l. Tiltak i tiltaksklasse 1: kr 1 700, Tiltak i tiltaksklasse 2: kr 2 545, 4 Røranlegg (vann, avløp, olje, gass), el., tele, TV og signalanlegg over, på og under jordoverflaten for inntil èn km trasélengde 88

89 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak i tiltaksklasse 1 grunngebyr: kr 1 700, Tiltak i tiltaksklasse 2 grunngebyr: kr 2 545, Her kan i tillegg komme saksbehandlingsgebyr av søknad om utslippstillatelse i henhold til Forurensningsloven. 5 Andre konstruksjoner og anlegg For andre typer konstruksjoner og anlegg skal det betales gebyr etter brukte timeverk, også i klasse 1 og 2. Minstegebyr: Tiltak i tiltaksklasse 1: kr 1 700, Tiltak i tiltaksklasse 2: kr 2 545, C Heis, rulletrapp, og rullende fortau. (pbl 299) Beregnes etter medgått tid. Minstesats: kr 1 700, C.3.9 Plassering og beliggenhetskontroll For utplassering av bygg betales pr. bygning: kr 3 150, I tillegg kan kommunen for større tidkrevende oppmålingsarbeid kreve ett tillegg etter medgått tid. C.4 Endringer i forhold til gitt tillatelse eller registrert melding C.4.1 Søknad om endring i forhold til gitt tillatelse. Melding om endring i forhold til gitt melding 1. Endring i forhold til gitt tillatelse hvor endring medfører ny nabovarsling: kr 1 100, 2. Søknadsendring som ikke krever nabovarsling: kr 570, 3. Meldingsendring som medfører ny oppdatering av off. register: kr 840, 4. Meldingsendring som ikke medfører kart eller registeroppdatering: ikke gebyr Er det søkt om større endring(er), kan kommunen kreve at saken skal behandles som ny sak. Kommunen skal i så fall avgjøre om det skal fastsettes reduserte gebyrer i forhold til regulativet, jf. kap. A.4. C.4.2 Avviksbehandling For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekket gjennom kommunens kontroll, er gebyret pr. behandlet avvik: kr 350, Kap. D Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner ( 7) D.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom a. Sak som krever befaring: fem rettsgebyr. b. Sak som ikke krever befaring: tre rettsgebyr. Rettsgebyret fastsettes av Stortinget, og er pr. tiden på kr 860, (Fastsatt 1/12008) D.2 Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et seinere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr.) Kap. E Gebyrer for arbeider etter forurensingsloven ( 52a) Søknad om utslippstillatelse: kr 2.600, 89

90 Årsbudsjett og økonomiplan Renovasjonsgebyr Se egen sak til Kommunestyret. RENOVASJONSGEBYRER 2013 Vedtatt av Vadsø kommunestyre i møte den liter Kr Kr. 286,25 Kr. 975,50 Kr , liter Kr , Kr. 286,25 Kr ,50 Kr , liter Kr , Kr. 286,25 Kr , Kr , liter Kr , Kr. 286,25 Kr , Kr , liter Kr , Kr. 286,25 Kr. 6750, Kr , liter Kr Kr. 286,25 Kr , Kr ,25 Deling av dunk kr 125, Innlevering/ bytte av dunk Kr. 125, Utkjøring av dunk Kr. 250, Alle priser er inkl. mva Levering med personbil Kr. 125, Liten tilhenger Kr. 350, Alle priser er inkl. mva 13.5 Feiegebyr FEIEGEBYR 2013 * Feiegebyr pr pipeløp; (kr 322,06 eks. mva) kr 402,58 inkl. mva 90

91 Årsbudsjett og økonomiplan Eiendomsskatt EIENDOMSSKATT 2013 Eiendomsskatt for eiendommer taksert før 2001 skal fortsatt være 7 promille av den til enhver tid gjeldende takstsum Eiendomsskatt for eiendommer taksert i 2001 eller senere fastsettes til 7 promille av takstsum. For 2014 fremmes egen sak ang. eiendomsskatt. I forslag til vedtak ligger en prisjustering med 5% for eiendommer taksert 2003 og tidligere og en promillejustering for nyere eiendommer Vann og avløpsgebyrer VANN OG AVLØP 2013 Informasjon om ny gebyrordning for vannforsyning og avløp Kommunestyret har vedtatt ny forskrift om vann, avløp og slam i Vadsø kommune gjeldende f.o.m. 1. januar 2013, samt gebyrregulativ Dette innebærer blant annet at årsgebyr for vannforsyning og avløp skal beregnes etter en ny todelt ordning, med en fast del kalt abonnementsgebyr og en mengdeavhengig del kalt forbruksgebyr. Abonnementsgebyr er et likt beløp som skal betales av alle eiendommer. Eiendommer med flere boenheter/leiligheter skal betale abonnementsgebyr for hver boenhet. Eiendommer med godkjent vannmåler, betaler forbruksgebyr etter faktisk vannforbruk. Øvrige eiendommer betaler forbruksgebyr etter stipulert forbruk, fastsatt til 1,5 m 3 /m² samlet bruksareal for eiendom til boligformål og 0,75 m 3 /m² samlet bruksareal for eiendom til fritidsformål. Frittstående lagerlokaler og garasjer som ikke er tilknyttet vann eller avløpsnettet, samt bygninger mindre enn 15 m² som benyttes som redskapshus, veksthus, lekehus, hundehus, utepeis o.l., medregnes ikke i bruksareal. Iverksetting av ny gebyrordning Arbeidet med omlegging til ny gebyrordning skjer fortløpende. Inntil en eiendoms fakturagrunnlag er ajourført, faktureres det etter gammelt gebyrsystem. 91

92 Årsbudsjett og økonomiplan Ajourførte eiendommer faktureres førstkommende ordinære termin med avregning mot allerede innbetalt gebyr, slik at året/årene som helhet beregnes etter ny ordning med tilhørende gebyrregulativ f.o.m Den nye todelte gebyrordning er mest sannsynlig, iverksatt for samtlige abonnenter i løpet av 2014/15. Gebyrregulativ for vann, avløp og slam 2013 Vedtatt av Vadsø kommunestyre i møte den gjeldende f.o.m. 1. januar Årsgebyr Merverdiavgift Satsene er vist inklusive 25 % mva og uten mva i parentes slik de fremkommer på faktura. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyr, sats pr. boenhet/leilighet Vann kr 1 875,00 (1 500,00) Avløp kr 625,00 (500,00) Forbruksgebyr Kubbikkpris, sats pr. m3 Vann kr 10,00 (8,00) Avløp kr 5,00 (4,00) Målt forbruk Baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og kubikkpris Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann: Kubikkpris, kr/m3 x Målt forbruk, m3 Avløp: Kubikkpris, kr/m3 x Målt forbruk, m3 Stipulert forbruk Baseres på bruksareal, en stipuleringsfaktor og kubikkpris. Bruksareal fastsettes etter NS 3940 Stipuleringsfaktoren er fastsatt til 1,5 m3/m2 For hytter/fritidsboliger er stipuleringsfaktoren fastsatt til 0,75 m3/m2 Forbruksgebyr basert på stipulert forbruk: Vann: Kubikkpris, kr/m3 x Stipuleringsfaktor, m3/m2 x Bruksareal, m2 Avløp: Kubikkpris, kr/m3 x Stipuleringsfaktor, m3/m2 x Bruksareal, m2 Vannmålergebyr Vannmåler 1 kr 275,00 (220,00) Vannmåler 2 kr 551,25 (441,00) Slamavgift Abonnenter tilknyttet kommunalt nett kr 557,50 (446,00) Slamgebyr Tømming av enkeltanlegg, årlig kr 2 112,50 (1 690,00) Tømming av enkeltanlegg, hvert 3. år kr 703,75 (563,00) Øvrige gebyr Tilleggsgebyr ved innhenting av manglende måleravlesning, sats pr. gang kr 562,50 (450,00) Gebyr for ekstra tømming, sats pr. gang kr 3 250,00 (2 600,00) Gebyr for anboring av privat stikkledning på kommunalt nett, sats pr. stikkledning for vann og avløp kr 750,00 92

93 Årsbudsjett og økonomiplan Kommunale avgifter for Vadsø vann og avløp KF Varenavn Sats Min. årsgebyr VANN ETTER AREAL Kr 17,70 Kr 3097,50 AVLØP ETTER AREAL Kr 9,72 Kr 1701, SLAMGEBYR Kr 446 SLAMGEB. ENK. ANLEGG Kr 1690,75 FORSKUDD VANNMÅLER Kr 11,82 Kr 3096,84 FORSKUDD AVLØPMÅLER Kr 6,48 Kr 1697,76 MÅLERLEIE 1 Kr 220 MÅLERLEIE FRA 2 Kr

94 Årsbudsjett og økonomiplan Rådmannens ikkeprioriterte driftstiltak Tiltak Sentral styring Økt driftstilskudd Varanger museum. LØNNS OG PRISSTIGNING KOMPENSASJON FRA KOMMUNEN Viser til brev av der vi søkte om lønns og prisjustering for Saken har igjen vært oppe i styremøte , og vi siterer fra saksframlegget: Kommunene i IKSet har ikke vedtatt indeksregulering av sine tilskudd. Slik regulering ble forsøkt satt inn i selskapsavtalen, men ble strøket. Dette betyr at tilskuddet ikke er økt siden 2006 fra Vadsø og Vardø. Sør Varanger kommune økte tilskuddet noe hvert år fra 2009 til 2012, men i år (2013) ble tilskuddet redusert. Fylkeskommunen har økt tilskuddet bare én gang på åtte år. Dette betyr i realiteten en ganske stor nedgang, som nå er merkbar. Det blir vanskelig å sette opp budsjett. Museet må holde et visst lønnsnivå, og det er ikke spesielt høyt. Lønningene stiger hvert år. Pensjonene har også steget, og skal stige mer. Vi må redusere aktiviteten, om vi ikke får en økning. Staten justerer tilskuddet opp hvert år, enkelte år mer, men da til spesielle omsøkte formål. I praksis blir ikke lønns og prisstigningen dekket med den statlige økningen. Staten har i utgangspunktet lagt opp til at de ikke skal stå for mer enn 60% av tilskuddet. Nå står de for godt over 70 %. Dette problemet er blitt påpekt i brev til FFK og kommunene hvert år. I år er vi bedt om å sende spesifisert søknad til fylkeskommunen. FFK er den klart dårligste tilskuddsyter av alle fylkeskommuner i landet. Finnmarkskommunene har vært bra betalere. Men alle kommunene i Finnmark, unntatt våre kommuner i Varanger museum, har, så vidt vi vet, en indeksregulering av tilskuddet. De museer vi er i kontakt med over hele landet får indeksregulert sine tilskudd fra sine kommuner og fylkeskommuner. Vedtak i sak 31/13: Styret i Varanger museum støtter museets krav om indeksregulering av tilskudd. Varanger museums IKS søker med dette om en årlig lønns og prisjustering av tilskuddet til Varanger museum, avd Vadsø fra SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentral styring: Søknad om økt tilskudd til Varanger Næringssenter AS Søknad fra Varanger Næringssenter AS om økt støtte fra kr , til kr , Søknad som eget vedlegg Totalt Sted Ansvar: Fellesområder (1099) Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK

95 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Vadsø familiesenter: Opprette stilling som sosialarbeider ved grunnskolene I forbindelse med Vadsø kommunes deltakelse i LOS prosjektet foreslås det å videreføre oppgaver fra prosjektet ved at det opprettes sosialarbeider stilling ved grunnskolene i Vadsø. Det foreslås at de ansvarsoppgaver som har ligget til losen videreføres i ny stilling. LOS prosjektets satsingsområde har vært rettet mot utsatte ungdomsgrupper for å motvirke marginalisering og utestegning fra skole og arbeid. Målgruppen har vært avgrenset til ungdom med sammensatte behov, det vil si ungdom som har behov for oppfølging av flere tjenester. I løpet av prosjektperioden har fokusområdet blitt rettet særlig mot ungdom i ungdomsskolealder som man har grunn til å være bekymret for. For eksempel ungdom med økende skolefravær, manglende motivasjon/trivsel og svake/svekkede skoleprestasjoner. Oppgaven til losen har vært å gi ungdom oppfølging, hjelpe de i kontakt med andre hjelpetjenester og legge til rette for at de blir i stand til å nyttiggjøre seg av skoletilbud eller hjelp fra andre tjenester. I prosjektperioden har losen arbeidet tett opp i mot ungdomskoleelever som har vært i risikosonen samtidig som det har vært arbeidet aktivt med forebyggende tiltak på ungdomsskolen for å fremme trivsel og et godt skolemiljø Totalt Sted Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentrum skole og kulturskole: Kulturkoordinator i Vadsø ansatt i 30% ved kulturskolen Det er naturlig at kulturskolen organiserer og er prosjektledere for ulike kulturarrangement i kommunen. Her under kommer Kulturdagene, ulike kulturmidler gjennom Den kulturelle skolesekken, behandle søknader om kulturmidler, Den kulturelle spaserstokken og ikke minst Ungfest for barn og unge. Etter erfaringer med slikt arbeid ser vi at behovet er en 30% stilling for å serve vår kommune på en best mulig måte. Kulturskolen overtar oppgavene som tidligere lå under på servicekontoret. Stillingen på servicekontoret er opphørt Totalt Sted Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentrum skole og kulturskole: Opprettholde tilbud i kulturskolen, gitar og danselærer Fra januar 2014 står kulturskolen uten danselærer/teaterlærer og gitar/band lærer. Dette vil ramme over 95

96 Årsbudsjett og økonomiplan hundre barn i kommunen. Danselærer ser vi i sammenheng med kulturskoletimen på skolene i kommunen. Samtidig planlegger vi et samarbeid med kulturskolen i Tana, ved utveksling av lærere, dans til Tana, teater til Vadsø i perioder. Gitar har hatt elever på venteliste i over to år.hittil har stillingene vært knyttet opp mot prosjekt, eller ekstra bevilgning fra kommunen, jmf. konsekvensjustert budsjett for 2013.Stillingshjemmelen til gitar sees i sammenheng med opprettholdelse av ungdomskoret. Tallene viser at gitar/dans/teater/ungdomskor har stor interesse, slik at realkostnadene ved disse to faste stillingene vil bli små Totalt Sted Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø ungdomsskole: Fire stillingshjemler elever med enkeltvedtak Skolen trenger 4 stillingshjemler. Begrunnelse: Enkeltvedtak nye elever. Vår 13:enkeltvedtakstimene, 5.1, 2 elever med full dekning = i overkant av en lærerstilling og en assistentstilling. Nye elever høst 13: Enkeltvedtak, 5.1, 5 elever med full dekning, samt flere elever med dekning i hovedfagene. I tillegg har 3 av disse elevene tilbud på gård. Dette utgjør 4 stillinger. Dette er elever med tunge diagnoser hvor det ikke går an å foreta spesialundervisning i klassen, heller ikke alltid på liten gruppe. 4 nye stillingshjemler utgjør omlag , inkl pensjon Totalt Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø ungdomsskole: Ekstrahjelp pga redusert leseplikt 115 % seniortiltak Over 55år får 5,8% redusert leseplikt, over 60 år 12,5% redusert leseplikt og de som er over 62 år får 20% redusert stilling, sistnevnte er en lokal avtale, de øvrige er sentral avtale. Dette utgjør ca. 1,4 % stilling Totalt Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

97 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Vadsø ungdomsskole: Samlingstyrer godtgjørelser Posten har ikke vært justert. Må justeres opp med kr , Totalt Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Stubben barnehage: Kostnadsreduserende tiltak Reduksjon av 0,5 stillingshjemmel. Utgjør kr , + pensjonskostnader Totalt Sted Ansvar: Stubben barnehage (2202) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Ruija barnehage: Kostnadsreduserende tiltak Noe færre møter kr 5000, Si opp tvlisens 2000, Kjøpe inn mindre utstyr , Redusere skyssutgifter 5000, Redusere innkjøp av faglitteratur kr 5000, Totalt Sted Ansvar: Ruija barnehage (2204) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak VestreJakobselv barnehage: Kostnadsreduserende tiltak Av Vestre Jakobselvs budsjett på , i 2014, går , til lønn. Det resterende på , går til annen drift med barnehagen. Overtid: Kan reduseres med ,. Resterende er forbeholdt overtidsgodtgjørelse for personalmøter. Konsekvens: Ansatte har ikke mulighet til å gå overtid ved fravær og barnehagen må stenge tidligere enkelte dager p.g.a. mangel av personale. Lite brukervennlig. Oppg.pl. reiseutgifter: Kan reduseres med ,. Konsekvens: Lite faglig opplæring av ansatte utover kommunegrensen. 97

98 Årsbudsjett og økonomiplan Ikke oppg.pl. reiseutgifter: Kan reduseres med ,. Konsekvens: Brukerne får delta mindre på ulike tilbud og arrangement i kommunen. Avgifter og gebyrer: Kan reduseres med 3 000,. Ikke så store konsekvenser. Inventar og utstyr: Kan reduseres med ,. Konsekvens: Enheten kan ikke bytte ut slitt/ødelagt utstyr. Lønn: Reduksjon på ,. Konsekvens: Mindre personaltetthet, kortere åpningstid, dårlig sikkerhet, mindre brukertilpasning. Totalt vil dette utgjøre en reduksjon på , som er 5% av budsjettet til Vestre Jakobselv barnehage Totalt Sted Ansvar: Vestre Jakobselv barnehage (2207) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Pedagogisk senter: Øke faglederressurs PS har i dag en administrasjonsressurs på 1,5; derav 50 % fagleder. Ressursen er ikke regulert i forhold til det økte antallet brukere. Vi har nå over 100 deltagere mer enn da administrasjonsressursen ble opprettet. Kommunen har vedtatt å opprettholde antallet flyktninger så vår deltagermasse forventes å være slik det er i dag, derfor er det behov for å øke faglederressursen fra 50 til 100%.Dette trenger vi stillingshjemmel til Totalt Sted Ansvar: Pedagogisk senter (2500) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Pedagogisk senter: 4 undervisningsstillinger Eksisterende stillingshjemler er fullt utnyttet. Det står 100 deltagere i kø som vi ikke har skoletilbud til fordi vi ikke har lærere. Det behov for å opprette minst 3 4 nye grupper som vil dekke et tilbudsbehov for de bosatt på Oscarsgate mottak. I tillegg har vi behov for å gi et tilbud til nybosatte flyktninger og innvandrere. Vi har også en vakant stilling (kr ) for de som har gått ut i AFP. Dette er tatt ut av konsekvensjustert budsjett og ført over til tiltak. Alt dette utgjør minst 4 lærerstillinger Totalt Sted Ansvar: Pedagogisk senter (2500) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK Tiltak Pedagogisk senter: Øke sekretær ressurs 98

99 Årsbudsjett og økonomiplan Ber om at sekretærressurs som i dag er 50 % blir økt til 100%. Dette er i tråd det med satsning på ledelse og gi tid og rom for pedagogisk ledelse. Vi har ca deltakere som slutter og begynner i lpet av et skoleår. Alle disse skal ha enkeltvedtak. Voksenopplæringen har et stor behov for økt administrasjonsressurs skal vi kunne gjøre lovpålagte oppgaver Totalt Sted Ansvar: Pedagogisk senter (2500) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK Tiltak Biblioteket: Ny stilling 50 % fagleder Totalt Sted Ansvar: Vadsø bibliotek (2600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Bassengenheten: Skole svøm 1 dag ekstra i uka. Skolene ønsker utvidet tid i bassenget til å gi nødvendig svømmetrening til elevene. Bassengtjenesten kan gi tilbud om dette ved å tilby bassengtid hver onsdag fra kl 0830 til kl Totalt Sted Ansvar: Bassengvirksomheten (2602) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Psykiatritjenesten: Kjøp av private omsorgstjenester psykiatri Bruker med omfattende tjenestebehov gis tjenester ved privat institusjon. Er i budsjett 2013 registrert med , på utgifter og inntekter = 0, Totale kostnader for denne brukeren er 2, 5 mill mens refusjon utgjør ca 1 mill Totalt Sted Ansvar: Psykiatrivirksomheten (3205) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

100 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak VADSØ FAMILIESENTER: Økt ramme til aktivisering av funksjonshemmede Vadsø Familiesenter er ansvarlig for vedtak og tiltak om støttekontakt og avlastning til barn og unge opp til 18 år med nedsatt funksjonsevne ihht. til lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Det har i 2012 og 2013 vært en økning i antall funksjonshemmede barn som er søkt om og fått innvilget støttekontakt. Det er behov for å øke budsjettramma med kr for å dekke økningen som går til til lønn og utgiftsdekning til støttekontaktene Totalt Sted Ansvar: Vadsø familiesenter (3500) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø familiesenter: Økt ramme barnevernstiltak utenfor familie Barneverntjenesten har pr.sept13 25 barn under omsorg, det er en økning på 5 25 % siden I henhold til iverksatte barnevernstiltak utenfor familien er de faktiske utgiftene beregnet til 9,0 million for For at det skal være et realistisk budsjett sett i forhold til iverksatte tiltak må budsjettramma økes med 1,2 million for Totalt Sted Ansvar: Vadsø familiesenter (3500) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentral styring: Søknad om bevilgning av ekstramidler til M/K Kjartan Fiskebåte M/K Kjartan eies av Vadsø kommune og driftes av Vadsø museum. Museet har hatt ansvar for løpende vedlikehold og driftsutgifter på båten, med et årlig tilskudd fra Vadsø kommune på kr ,. Varanger museum søker om ekstra tilskudd på kr , for å dekke vedlikeholdskostnader. Se søknad i eget vedlegg Totalt Sted Ansvar: Rådmannen (1010) Sum utgifter Sum inntekter

101 Årsbudsjett og økonomiplan SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentral styring: Avvikling/endring av seniorordning og trening i arbeidstid 1. Gjeldende seniorordning ble vedtatt av Vadsø bystyre. Av denne fremgår at ansatte ved fylte 62 år, som et alternativ til AFP, enten kan velge 1) å jobbe 80% mot 100% lønn, eller 2) jobbe 100% mot et lønnstillegg på kr pr år. For 2014 er denne ordningen estimert å koste Vadsø kommune kr Erfaring viser at ordningen fremstår som svært positiv for den enkelte ansatte, og veldig mange har valgt denne ordningen fremfor den (for arbeidsgiver) svært kostnadskrevende AFPordningen. I etterkant av kommunens etablering av seniorordning har en på nasjonalt nivå etablert en ny fleksibel pensjonsordning som gir ansatte ytterligere en mulighet for tidlig avgang. I tillegg viser det seg at enkelte yrkesgrupper har en sentralt fremforhandlet seniorordning som kommer på toppen av kommunens ordning (feks redusert leseplikt for lærere), og som derfor blir ytterligere kostnadskrevende for kommunen. Etter rådmannens vurdering er der behov for en ny vurdering av gjeldende ordning med sikte på avvikling evt endrede kriterier. Rådmannen vil i løpet av 2014, trolig i forbindelse med budsjettrevisjonen, legge frem sak om dette til behandling i kommunestyret. 2. Det foreslås å avvikle ordningen om trening i arbeidstiden. SUM NETTO TILTAK Tiltak Teknisk drift: Førerkort kl C for 6 konstabler For å sikre at avdelingen har nok personell som har førerkort klasse C. Kommentarer. Langtidssykemeldinger/permisjoner, pappapermisjon og omrokering på personellet for å få dekket opp utrykningsleder funksjon gjør at avdelingen har store utfordringer med å bemanne vaktlagene med personell med førerkort klasse C. Ferieavvikling og sykdom er den største utfordringen. Innen avdelingen mangler 6 konstabler førerkort klasse C Erfaringer med personell som mangler klasse C: 1.Utfordringer å bemanne vaktlagene med klasse C i ferie, permisjon og ved sykdom. 2.Ferie og sykdom bemannes enkelte vaktlag med 1 sjåfør 3.Utrykningskjøretøy blir stående på stasjon. Kurskostnad ca pr elev. Kostnad: kr Totalt 101

102 Årsbudsjett og økonomiplan Sted Ansvar: Teknisk drift (6600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Teknisk drift: Kompetansebevis for utrykningskjøretøy Beskrivelse For å sikre at avdelingen har nok personell som har gyldig førerkort for utrykningskjøring. Kommentarer. 2 konstabler i Vadsø og 3 i vestre Jakobselv mangler kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Loven krever at den enkelte utrykningsfører skal ha den kompetanse som er nødvendig for føring av utrykningskjøretøy. Pr 1 januar 2014 vil det være 5 konstabler som mangler kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Befal og konstabler må gjennomføre vedlikeholdstrening, jfr Krav, vegtrafikklovens 37. Erfaringer med personell som mangler kompetansebevis: 1.Utfordringer å bemanne vaktlagene med kompetansebevis i ferie og ved sykdom. 2.Ferie og sykdom bemannes vaktlagene med for få personer med kompetansebevis 3.Utrykningskjøretøy kan bli stående på stasjon. 4.Vaktlagene i Vestre Jakobselv har til tider vært bemannet med personell uten kompetansebevis. Kostnad:2 konstabler kr konstabler vestre Jakobselvkr Vedlikeholdstreningkr Sum kostnad kr Totalt Sted Ansvar: Teknisk drift (6600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Teknisk drift: Økt bemanning ved brannvesenet BEHOV FOR ØKT BEMANNINIG: 1. OPPNÅR IKKE KRAV TIL MINIMUMSBEMMANING PÅ DAGTID. 2. ØVELSE MED MANNNSKAPER/ØVINGSLEDER KOMPETANSESENTER 1 : Økning av faste ansatte på dagtid fra 4 til 5 mann. For å opprettholde krav til minimumsbemanning og sikre at innsatstiden til helsesenteret på dagtid oppnås, økes bemanningen fra 4 til 5 mann i kasernert tjeneste på dagtid. Kommentarer: Sårbarhet med dagens ordning: Erfaringen viser at personell i brannvesenet tilknyttet andre avdelinger i 102

103 Årsbudsjett og økonomiplan kommunen, som er ment å inngå i beredskapsstyrken på dagtid, har på grunn av arbeidssituasjon i den enkelte avdelig, vankeligheter med inngå i brannstyrken på dagtid. Dette har sammenheng med turnusarbeid og arbeidsoppgaver som gjør at tilgjengeligheten varier. Sykdom og permisjoner har vi ingen oversikt over. Brannvesenet er avhengig av at det til enhver tid, 24 timer i døgnet, har en minimumsbemanning på 4 mann + befal. Øvrige erfaringer med kun 4 mann: 1. Ved sykdom er det vanskelig å bemanne stasjon med vikarer, de fleste gangene helt umulig. 2. Kan ikke garantere at vi har nok røykdykkerkapasitet tilgjengelig. Minste kravet er 3 røykdykkere + pumpemann og befal. 3. Har i perioder vært bemannet uten røykdykkere. Øvrige styrker har oppmøte på ca 15 min. Disse er ment som et tillegg og ikke som en del av vaktlaget/vaktstyrken. 2. Øvelse brannmannskaper/øvingsleder kompetansesenter. Dette tiltaket må sees i sammenheng med kompetansesenteret. Dersom senteret skal være et senter for nord Varanger region må det styres av personell som innehar rett kompetanse. Nytilsatt vil tildeles ansvar for gjennomføring av både teoretisk og praktisk gjennomføring av øvelsene på senteret. Lønnskostnad: kr Totalt Sted Ansvar: Teknisk drift (6600) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

104 Årsbudsjett og økonomiplan Rådmannens ikkeprioriterte investeringstiltak Tiltak i Søknad om tilskudd til flytebrygge Vestre Jakobselv Yngve B. Harila og Even Kandola har søkt Vadsø kommune om tilskudd pålydende kr , for etablering av flytebrygge på vestsiden av havna i Vestre Jakobselv, syd for eksisterende trekai. Likelydende søknad er også sendt Vadsø havn KF. Søknaden begrunnes med følgende: bedre sikkerhet for fritidsfiskere får samlet fritidsbåtene på et sted i havna skipsleia i havne blir mer sikker for yrkesfiskere bedre miljø og stedsutvikling De ønsker også å etablere båtopptrekk og vinteropplagsplass for fritidsbåtene i området Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Forprosjektering av nye langtids/heldøgnsplasser samt dagsenter Vedtatt HROplan uttrykker prioritert på fremskaffelse av flere langtids/heldøgns omsorgsplasser, nye boløsninger for PUbrukere samt dagsenterlokaliteter. I 2014 har det vært etablert ulike arbeidsgrupper som har levert premisser for dette som er fremstilt i egne skisseprosjekt for hhv utbygging av 24 nye omsorgsplasser (til erstatning for dagens 20 sykehjems/avlastningsplasser samt realisering av 4 nye plasser) i tilknytning til eksisterende bo og omsorgssenter, utbygging av nye langtidsplasser for PUbrukere samlet i mer effektive boformer samt utbygging av ny dagsenterløsning i tilknytning til eksisterende helsesenter. Skisseprosjekter vil foreligge medio november 2013 og kommuenstyret vil måtte ta stilling til om disse skissene, elelr deler av disseskal forfølges videre gjennom videre forprosjektering i 2014 og deretter ev gjennomføring/oppstart av hovedprosjekt i 2015 og fremover. Presenteres i egen sak for hhv hovedutvalg HRO, FSK og KST Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter

105 Årsbudsjett og økonomiplan Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Oppryddingstiltak 2014 Årlig dukker det opp krav/ anmodninger til kommunen om gjennomføring av diverse oppryddingstiltak ulike steder i kommunen. Likeledes er det en del avfall som årlig må fjernes av kommunen uten at det er avsatt midler for slike tiltak. Det bør derfor avsettes årlige midler for gjennomføring av ulike oppryddingstiltak Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Forprosjektering av kulturhus/kulturkvartalløsning Kommunestyret har bestilt skisseprosjekt av kulturhusløsning i området Sentrum skole/samfunnshuset/ Vadsøhallen. Dette skisseprosjektet kommer som et alternativ til fremlagte skisseprosjekt for kulturhus i hhv Domsteinbygget (i regi av Kaitomta Vadsø AS) og Samfunnshuset (i regi av Vadsø Industriselskap AS). Skisseprosjekt kulturkvartal. Skisseprosjekter kulturkvartal vil foreligge medio november 2013 og kommunestyret vil måtte ta stilling til om noen, ett eller flere av prosjektene skal forfølges videre i form av et forprosjekt. Presenteres i egen sak for hhv hovedutvalg KUO, FSK og KST Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER

106 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak i Forprosjektering av havnepromenade Hovedutvalg PMK har med bakgrunn i kommunestyrevedtak bestilt skisseprosjekt av ny havnepromenade i Vadsø sentrum. Aktør for gjennomføring av slikt skisseprosjekt er kontrahert. Skisseprosjektvil sannsynligvis ikke foreligge i tide til budsjettbehandlingen Kontrahert aktør har prissatt videre forprosjektering til ca , og dette tas med som et tiltak i fbm budsjettbehandlingen slik at kommunestyret ev kan ta stilling til videreføring allerede på dette tidspunktet Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak i Røykdykkeranlegg Anlegget som avdelingen hadde på øya, sildoljefabrikken, måtte fjernes fra området. Pr i dag står avdelingen uten anlegg. Kravet ligger i forskriften om at røykdykkere skal ha varmeøvelser for at røykdykkertjenesten skal opprettholdes. Betongstasjon skal overtas av brannvesenet. Det er ment å tilby anlegget til nabokommuner slik at anlegget får status beredskapssenter/kompetansesenter for region. Det må foretas en del utbedringer før bygget kan tas i bruk: Kledning av trekonstruksjon i klassifisert materiale. Etasjeskille med trapp. Montere inn nye dører. Montere skinner/fester til garasjeportene 2 stk container Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER

107 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak oversendt Vadsø kommunale eindomsselskap KF: Kapittel : VADSØ KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP KS Tiltak Oscarsgate 21 Sentrum skole, renovering fasade 2013 Beskrivelse Fasaden av Sentrum skole preges av forfall. Det foreslås å etterisolere og slå ny plater på bygget. Prosjektet samkjøres med nødvendige utbedringer av tak Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Oscarsgate 21 Sentrum skole, renovering tak Taket på midt og vestfløya på Sentrum skole er dårlig, som bl.a. medfører dårlig feste for takskiferen. Tiltaket innebærer at skifertaket fjernes helt og erstattes av nytt tak med takbelegg (det blir ca 1 mill kr billigere enn å reetablere skifertaket). Det tas også sikte på å få loftsgolvet etterisolert Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak VestreJakobselv svømmehall, renovering 107

108 Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse I 2000 ble det gjort en tilstandsvurdering av svømmehallen som resulterte i en rapport med flere anbefalte utbedringstiltak. I 2005 fikk bassenget nytt renseanlegg, men resterende tiltak i rapporten står ugjort Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Brannsikring Kommunen har et etterslep på brannsikring av bygg som det vil ta noen år å utbedre. Dette gjelder tekniske tiltak som skal bringe brannsikkerheten opp mot det som kreves av nybygg. Det gjelder også dokumentasjon av tiltak og system/rutiner. arrangementer og konserter. Helsesentret vil bli gjennomgått for å få seksjoneringen i hht gjeldende krav. Det må påregnes at det avdekkes nye behov i Tiltak som hindrer at bygg eller funksjoner stenges vil ha førsteprioritet, dernest jobbes det videre bygg for bygg med å etablere nødvendig dokumentasjon Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Utbedring barnehager Flere Barnehager har et etterslep i forhold til oppgradering av utearealer med nødvendig sikring og oppgradering det foreslås derfor at det settes av kr , i planperioden øremeket disse, her nevnes tiltak som nye fallefedrig kjøkkeninnredning Tomlebo, gjerde Stubben, utskifting sand for lekeapperater, utskifting lekeapperater, garderober/møbler flere barnehager Totalt 108

109 Årsbudsjett og økonomiplan Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Vedlikehold kommunale formålsbygg Omfatter behov/tilfeller som oppstår i løpet av året og som krever akutt utbedring enten for å opprettholde driften på bygningene eller for å hindre alvorlig skadeutvikling.. Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår oppstå akutte behov for utskifting/utbedring av tekniske anlegg eller bygningskonstruksjoner (vanligvis pga. lekkasjer/fuktskader). Det ligger forøvrig ingen vedlikeholdsmidler i driftsbudsjettet Totalt Sum investeringer Sum lån Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER

110 Årsbudsjett og økonomiplan Barnehagevedtekter Vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø GENERELT Vadsø kommunale barnehager eies og drives av Vadsø kommune i samsvar med Lov om barnehager og de av departementets fastsatte forskrifter, kommunale vedtekter, retningslinjer, og virksomhetsplan for hver enkelt barnehage. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. 2 FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier har tilpasset den nasjonale rammeplanen til de lokale forholdene i Vadsø kommune. 4 SAMARBEID For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter for foresatte, 2 representanter for ansatte og 2 representanter for eier. Styrer er den ene av eiers representanter. 5 FLERKULTURELL BARNEHAGE Stubben barnehage skal være en flerkulturell barnehage, og skal ha et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk/finsk språk og kultur. 6 HOVEDOPPTAK I BARNEHAGENE Søknad om opptak til de kommunale barnehagene skjer på fastsatt skjema etter utlysning i lokalpressen en gang i året, med søknadsfrist den 1. april. Ved hovedopptaket tildeles plass fra slutten av august, jfr. vedtatt skole og barnehagerute. Barn med tildelt barnehageplass beholder plassen uten årlig søknad. Hovedopptaket skjer på følgende måte: 110

111 Årsbudsjett og økonomiplan Styrer innstiller søkerne etter vedtektene. Ved innstilling til opptak eller ved opptak gjelder forvaltningslovens regler for inhabilitet. Hovedopptaket skjer administrativt i opptaksutvalget som består av 3 enhetsledere fra barnehagene. OPPTAKSKRITERIER FOR TILDELING AV PLASS I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE: Opptaket skjer etter følgende prioritert rekkefølge: 1. Barn med funksjonshemninger i den grad barnet kan ha nytte av opphold i barnehage, jfr. Lov om barnehager Barn som etter barnevernsloven 44 og 4.12 bør ha plass. 3. Barn som etter sakkyndig vurdering anbefales plass av lege, PPT kontor, psykolog eller andre sakkyndige. 4. Sykdom i hjemmet som medfører behov for tilsyn av barna (legeattest vedlegges). Andre kriterier vil komme i tillegg. Barn tildeles plass på 36 års avdeling ved hovedopptaket det året de fyller 3 år. Skjønn må utvises. 7 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i henhold til Lov om barnehager. Barn med rett til prioritert opptak etter 13 har etter søknad rett til plass selv om det ikke har fylt ett år innen utgangen av august. I henhold til tilskuddsordningen som Vadsø får pga av at vi er vertskommune for asylmottak har 4 og 5 åringer som søker asyl rett på heldags barnehagetilbud. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum et opptak i året. 8 ANKEBEHANDLING Klage på vedtak som er gjort etter hovedopptaket i barnehagene kan påklages til rådmannen 3 uker etter avslag er mottatt av søker. Ankene behandles administrativt av rådmannen. 9 TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 3 måneder før ønsket oppstart. Plass tildeles senest 3 måneder etter ønsket oppstart. 10 OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid av barnehageplassen er 1 måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Barnbehageplass sies opp skriftlig fra dato med en måneds varsel. 111

112 Årsbudsjett og økonomiplan PERMISJON FRA BARNEHAGEPLASSEN Søknad om permisjon fra barnehageplassen sendes den enkelte barnehage, ved styrer, innen den 1. i hver måned og minst en måned før permisjon skal gjelde. Styrer i barnehagen behandler søknad om permisjon fra barnehageplassen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jfr. Forvaltningsloven 29. Klagen sendes til rådmannen via styrer i barnehagen. Permisjon kan innvilges når: foreldre/foresatte har omsorgspermisjon foreldre/foresatte har studieopphold foreldre/foresatte har opphold i andre kommuner familien er i en krisesituasjon ved uventet arbeidsledighet i familien a) Permisjon kan innvilges innenfor et barnehageår og må gjelde ut barnehageåret. Det kan gis permisjon for inntil et år, dersom barnehagen kan tildele plassen til et annet barn i permisjonstida. b) Ved alvorlig krise i familien/ eller ved alvorlig sykdom vil permisjonssøknader bli behandlet uavhengig av punkt a. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. 12 FORELDREBETALING Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir fastsatt av Kommunestyret. Barnehageavgiften pr. måned fastsettes av Kommunestyret. Det gis 50 % søskenmoderasjon for 2. og påfølgende barn. Ved tildeling av redusert plass, reduseres barnehageavgiften forholdsmessig. I tillegg betales for kost kr.290, pr. måned for hel plass. Det gis ikke søskenmoderasjon for kost. Det betales for 11 måneder. August måned er betalingsfri. 13 OVERGANG BARNEHAGE/SFO De barna som skal begynne på skolen har plass i barnehagen frem til 15.august, og kan søke SFO plass fra samme dato. Det gis fritak i foreldrebetalingen fra 15. juli, forutsatt at ferien blir avviklet før barnet slutter i barnehagen. 14 ÅPNINGSTID Barnehagens åpningstid er fra Barnehagen kan åpne klokken ved behov, når dette er avtalt. 15 FERIE Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole og barnehagerute. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. 16 PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Dette i samsvar med vedtatte skole og barnehagerute. Barnehagen er stengt på planleggingsdagene. 112

113 Årsbudsjett og økonomiplan VEDTEKTENE Endring av vedtektene behandles av Kommunestyret. Endringer i pkt.15. FERIE Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må søkes skriftlig til barnehagen. Bakgrunn for ønske om endring i pkt.15: Bakgrunnen for endringsforslaget er flere sammenfallende tilfeller sommeren 2013 med barn som leveres i barnehagen i innmeldt ferieavviklingsperiode. Dette går ut over sikkerhet med tanke på at personalkabalen er planlagt i henhold til innmeldt ferie fra foreldre. Vi opplever at flere foreldre til dels uthuler dagens system og vi ser derfor et behov for tyd liggjøring Vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø

114 Årsbudsjett og økonomiplan Vedtekter for skolefridtidsordningen i Vadsø kommune Vedtekter for SFO i Vadsø kommune Formatert: Skriftfarge: Rød 1. GENERELT Bestemmelsene om skolefritidsordningene er hjemlet i Opplæringslovens I Vadsø kommune er det SFO på Fossen, Melkevarden og Vestre Jakobselv skoler. Skolefritidsordningene eies og drives av Vadsø kommune etter de krav som fastsettes av lover og forskrifter og de regler som gjelder for tildeling av statstilskudd 2. FORMÅL SFO er et frivillig omsorgs og tilsynstilbud for barn i 1.4.klasse og for funksjonshemmede barn i 1. 7.klasse. Tilbudet gis før og etter skoletid. SFO skal bygge på opplæringslovens formålsparagraf. SFO skal: legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. være med på å utvikle skolen som et lokalt kultursenter i nærmiljøet. være med på å utvikle samarbeidet med andre kommunale etater og frivillige lag og organisasjoner. være med på å utvikle samarbeidet mellom hjem og skole. 3. SAMARBEID Det velges en foreldrerepresentant og en representant fra de ansatte til skolens samarbeidsråd. Foreldrerepresentanten skal være foreldrenes og barnas samarbeidskanal mot skolen/sfo. 4. HOVEDOPPTAK I SFO Søknadsfrist er 1.juni. Denne fristen kunngjøres i dagspressen. I tillegg sender skolene brev, vedlagt søknadsskjema til alle familier som sokner til den enkelte skole/sfo. Opptaksmyndighet Den enkelte skole v/rektor er opptaksmyndighet. Rådmannen er ankeinstans. Vedtak fattet her er endelige og kan ikke påklages videre. Opptakskriterier Barnet skal i regelen gå i SFO på den skolen det sokner til. Hvis det er flere søkere enn det er plass til i SFO, prioriteres søkerne etter følgende kriterier: Barn på de laveste klassetrinn Barn med funksjonshemninger dersom det foreligger en faglig vurdering av at barnet vil ha utbytte av opphold i SFO Barn av enslig forsørger som er under utdanning eller i arbeid Barn som har fremmedspråklig bakgrunn eller barn med tospråklig bakgrunn. Barn som har begge foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under 114

115 Årsbudsjett og økonomiplan utdanning Barn det søkes halv plass for (inntil 10t/u) Halv plass elevfrie dager er 3,5 t Skolen må holde av 2 plasser til behandling av eventuelle klagesaker. Tildeling av plass etter hovedopptaket Tildeling av plass etter hovedopptaket skjer fortløpende på den enkelte skole. Plasser som tildeles før den 15. i måneden, betales det full pris for. Plasser tildelt etter den 15. i måneden belastes med halv pris den første måneden. 5. OPPTAKSPERIODE Hovedopptak av barn skjer i vårsemesteret og gjelder til det sies opp. 6. OVERGANG BARNEHAGE / SFO Skolestartere har plass i barnehagen til 15. august og kan søke plass i SFO fra denne dato. 7. OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid er 1 måned. Plassen må sies opp skriftlig til den enkelte skole. Fratredelse før den 15. i måneden betales det halv pris for. Fratredelse etter den 15. belastes med full pris. 8. FORELDREBETALING Foreldrebetaling er 1900, pr. kr.2000, pr. måned for hel plass og , pr. måned for halv plass. Kost 250, pr. måned uansett hel eller halv plass1 Dagplass er kr. 100,. Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir vedtatt av Kommunestyret. Juli er betalingsfri måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder for SFO plass eller for tidligere tildelt barnehageplass, vil kommunen si opp SFO plassen med øyeblikkelig virkning. Formatert: Skriftfarge: Rød Formatert: Skriftfarge: Rød 9. LEKE OG OPPHOLDSAREAL Leke og oppholdsareal pr. barn settes til 4 m ÅPNINGSTID SFO holdes åpent hele året, mandag fredag kl unntatt i fellesferien og på skolens/sfos planleggingsdager. SFO kan åpne kl ved behov. Fellesferien er uke 28, 29, 30, 3129,30,32 og 32. Personalet i SFO har 5 planleggingsdager; de samme dagene som skolene. Barn får 4 ukers ferie som avvikles i SFO personalets fellesferie i ukene 28,29,30,312 29,30,31 og 32. Planleggingsdagene inngår ikke i disse ukene. De utgjør den 5. ferieuka for barna. 11. BEMANNING Rektor ved den enkelte skole har det overordna administrative og pedagogiske ansvaret for ordninga. Det skal være en avdelingsleder med pedagogisk utdanning ved hver SFO, som har det daglige ansvar for driften. 115

116 Årsbudsjett og økonomiplan GYLDIGHET Endringer i disse vedtektene må vedtas av Vadsø formannskap og godkjennes av Kommunestyret. Endring vedtatt i Kommunestyret Vedtekter kulturskolen 1. GENERELT Bestemmelse om kulturskole er hjemlet i Opplæringsloven 136. Musikk og Kulturskoletilbud Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. I Vadsø kommune er det kommunal kulturskole. 2. FORMÅL Kulturskolen skal legge til rette for å videreutvikle de musiske og kreative egenskapene i mennesket. Kulturskolen skal bidra til å hente fram, ta vare på, utvikle og bringe videre vår felles lokale, nasjonale og internasjonale kulturarv. Gjennom opplæring i skolens egen regi og ved samarbeid med barnehage, grunnskole, skolefritidsordning og fritidskulturlivet i kommunen skal kulturskolen bidra til å gi barn og unge gode og trygge oppvekstvilkår samtidig som personlig utvikling både individuelt og kollektivt gis høyeste prioritet. Kulturskolen skal bidra til å styrke det lokale kulturlivet sammen med de frivillige organisasjonene samtidig som den skal bidra til å brygge bro mellom generasjoner og ulike kulturtradisjoner i lokalmiljøet og gjennom møte mellom amatør og profesjonell. For øvrig, se tjenestestandard for Sentrum skole og kulturskole. 3. SØKNAD Søknadsfrist for kommende skoleår er i mai. Dato kunngjøres på kommunens nettside. 4. OPPTAKSPERIODE Hovedopptak av elever skjer i vårsemesteret og gjelder for skoleåret. 5. OPPSIGELSE AV PLASS Oppsigelse av elevplassen skal være skriftlig. Ved oppsigelse av elevplass i løpet av skoleåret/halvåret, betales det ordinærkulturskoleavgift for hele halvåret. 116

117 Årsbudsjett og økonomiplan BETALING For elever under 18 år, må foresatte være søker. Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir vedtatt av Kommunestyret. Søsken/familie og aktivitetsmoderasjon er 30 % av disse. Endring fra 50 % til 30% i budsjettregulering juni 2012, sak 63/12 Dersom det utestår betaling for minimum 1 termin for kulturskoletilbud, vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Gjelder utestående betaling høstterminen, er plassen sagt opp for vårterminen. Gjelder utestående betaling for vårterminen, vil elev ikke kunne bli tatt opp til neste undervisningsår før terminen er betalt. 7. OMFANG AV TILBUD Kulturskolen forbeholder seg retten til å flytte eller avlyse inntil 3 timer i halvåret. Kulturskolen har egen skolerute som i størst mulig grad følger de øvrige grunnskolene i kommunen. 8. GYLDIGHET Endringer i disse vedtektene må vedtas av Vadsø bystyre. Vedtatt av Vadsø Kommunestyret Vedtektene trer i kraft fra

118 Årsbudsjett og økonomiplan Særskilte søknader 118

119 Årsbudsjett og økonomiplan

120 Årsbudsjett og økonomiplan

121 Årsbudsjett og økonomiplan