Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan

Transkript

1 Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan kl 1400

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. DOKUMENTET 2. RÅDMANNENS VURDERING 3. ØKONOMISK STATUS 3.1 Konsekvensjustert hovedoversikt 3.2 Inntektene utgiftene 3.3 Brutto netto driftsresultat 3.4 Avsetninger 3.5 Lån 3.6 Fond 3.7 Likviditet Årsbudsjett og økonomiplan KULTUR UTDANNING OPPVEKST 4.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer 4.2 Foreslåtte tiltak i planperioden 4.3 Forslag til nettorammer 5. HELSE REHABILITERING OMSORG 5.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer 5.2 Foreslåtte tiltak i planperioden 5.3 Forslag til nettorammer 6. SOSIAL (NAV KOMMUNE) OG FLYKTNING 6.1 Orientering, status og utfordringer 6.2 Foreslåtte tiltak i planperioden 6.3 Forslag til nettorammer 7. TEKNISK, PLAN/FORVALTNING 7.1 Orientering, status og utfordringer 7.2 Foreslåtte tiltak i planperioden 7.3 Forslag til nettorammer 8. SENTRAL STYRING 8.1 Orientering, status og utfordringer 2

3 8.2 Foreslåtte tiltak i planperioden 8.3 Forslag til nettorammer 9. ØVRIGE OMRÅDER Årsbudsjett og økonomiplan Orientering, status og utfordringer 9.2 Foreslåtte tiltak i planperioden 9.3 Forslag til nettorammer i planperioden 9.4 HOVEDOVERSIKT ETTER DRIFTSTILTAK 10. INVESTERINGSBUDSJETT 10.1 PRIORITERTE INVESTERINGER 10.2 HOVEDOVERSIKT INVESTERING 10.3 ØKONOMIPLANENS INVESTERINGER RÅDMANNENS FORSLAG TIL KOMMUNESTYRETS VEDTAK 12. OBLIGATORISKE OVERSIKTER 12.1 Skjema 1 A 12.2 Skjema 2 A 12.3 Skjema 1 B og 2 B 13. VEDLEGG 13.1 Priser og gebyrer, leie og salg 13.2 Gebyrer vedr Matrikkelloven 13.3 Gebyrregulativ plan og byggesaker 13.4 Renovasjonsgebyr 13.5 Feiegebyr 13.6 Eiendomsskatt 13.7 Vann og avløpsgebyrer 13.8 Rådmannens ikkeprioriterte driftstiltak 13.9 Rådmannens ikkeprioriterte investeringstiltak Vedtekter barnehager Vedtekter SFO Vedtekter kulturskolen 3

4 Årsbudsjett og økonomiplan Dokumentet Dokumentet baserer seg på Vadsø kommunes økonomireglement og presenterer både årsbudsjett 2013 og økonomiplan Dokumentet beskriver Vadsø kommunes økonomiske status og prognoser for økonomiplanperioden basert på etablert drift og forutsetninger i gjeldende økonomiplan. Rådmannen foreslår driftsmessige tiltak for perioden for å tilfredsstille lovmessig krav til balanse. Rådmannen fremmer forslag om nye rammer for enhetene i årsbudsjett Rullering av investeringsplan fremmes med planlagt finansiering. 2. Rådmannens vurdering Statsbudsjettet 2013 varsler en gjennomsnittlig nominell vekst (Statsbudsjett 2013 i fht Revidert nasjonalbudsjett 2012) i kommunenes frie inntekter på 5,1 % eller totalt ca 12,1 mrd. Denne nominelle veksten skal dekke inn kommunenes lønns og prisvekst samt representere friske penger til nye tiltak og økte pensjonskostnader. Regjeringen legger an til en lønns og prisvekst i kommunesektoren på 3,3%. Kommunenes sentralforbund har beregnet en økning i pensjonskostnader på 1,25 %. Økonomiske rammebetingelser 2013 For Vadsø kommune er nominell vekst i de statlige overføringer anslått til 3,7% eller kr 11,5 mill. Det er en nedgang på kr 2,6 mill sett i forhold til samme periode i fjor. Forventet lønnsvekst fra revidert budsjett 2012 til budsjett 2013 (før tiltak) er 5,8 % eller kr 18,6 mill. Premieinnbetalingene forventes i hht selskapenes prognoser økt fra kr 49,0 mill til kr 51,7 mill før tiltak. Premieavvikene er gjennom aktuarberegninger anslått til ca 11,0 mill (11,0 mill i 2012) slik at økningen i pensjonskostnadene (det som regnskapsmessig uttrykkes) forventes til kr 2,7 mill (7,1%) før tiltak. Ovenstående viser at veksten i nominelle inntekter for Vadsø kommune heller ikke i 2013 dekker de forventede økninger i lønnsutgifter og sosiale kostnader. Samlet forventes disse å øke med kr 21,3 mill. Det innebærer at det må innhentes betydelige utgiftsreduserende tiltak for å få veksten i lønn og sosiale kostnader i overensstemmelse med kommunens økonomiske rammebetingelser. 4

5 Utvikling 2012 til 2013 Årsbudsjett og økonomiplan Rådmannens forslag til årsbudsjett 2013 har et regnskapsmessig merforbruk på 11,0 mill før tiltak. Summen av tiltak utover dette må da som minimum representere en samlet utgiftsreduksjon på 11,0 mill. Driftsinntektene, etter tiltak, 2013 er forventet til kr 531,5 mill og driftsutgifter til kr 512,8 mill. Det representerer en økning i hhv driftsinntekter på kr 24,9 mill (4,9%) og driftsutgifter på kr 6,5 mill (1,3%) sett i forhold til budsjett Økningen i lønns og sosiale utgifter forventes til kr 6,1 mill (1,7%). I forventet økt lønnsutgift ligger det en avsetning for å møte 2013 virkningen av lokalt lønnsoppgjør 2012 og lønnsoppgjøret våren 2013 på kr 6,8 mill. Forventet økning i lønnsutgifter 2012 til 2013 kan i hovedsak knyttes til lønnsoppgjør for etablert lønnsmasse korrigert for nødvendige utgiftsreduserende tiltak. Vadsø kommune har i svært liten grad innvirkning på lønnsoppgjørene og pensjonsbestemmelsene i kommunal sektor. Vadsø kommunes andel av skjønnsmidler er imidlertid ytterligere redusert. Vadsø kommune mottar i 2013 kr 1,6 mill. Vadsø kommune søker løpende å tilpasse sin låneportefølje til utviklingen og forventningene i rentemarkedet. Det innebærer at Vadsø kommune i de senere år har hatt en forholdsvis stor andel basert på flytende renter. Det representerer en betydelig risiko som rådmannen i perioden i stor grad ønsker å rentesikre i større grad. Det er pr dato inngått en effektiv rentesikringsavtale (100 mill) og en ny rentesikringsavtale (250 mill) er effektiv fra tidlig i Rådmannens budsjettforslag inneholder videre en generell økning av kommunale satser (tjenester, leie etc.) på ca 5,0% samt økning av eiendomsskatt som må legges til grunn for å bidra til et budsjett for 2013 i balanse. Det må bemerkes at Vadsø kommune allerede i 2011 har tatt i bruk maksimal sats for kommunal eiendomsskatt (7,00 ) for de fleste bygg/anlegg og at man i 2013 foreslår å justere opp eiendomsskattegrunnlaget for de bygg/anlegg hvor dette er mulig. Utvikling økonomiplanperioden Det er all grunn til å forvente at de økonomiske utfordringene vil tilta i planperioden. De viktigste årsakene til dette er knyttet til følgende faktorer/drivere: Rentebærende lånegjeld. Vadsø kommune har en rentebærende lånegjeld pr inngangen til 2013 på kr 563,3 mill kr. Økonomiplan viser et samlet opptak av investeringslån (ekskl formidlingslån) på kr 329,8 mill. Dette vil øke kommunens rentemessige eksponering samt rente og avdragsmessige byrder med over kr 20,0 mill pr år Lønns og sosiale kostnader. Vadsø kommune opplever at utviklingen i lønnsutgifter og sosiale kostnader langt overstiger hva som kompenseres i de statlige overføringene Ressurskrevende brukere. Vadsø kommune opplever en konstant vekst i behovet for individuelt tilrettelagte tjenester i alle sektorer. Tjenester som ofte representerer store utgifter som i stadig større grad må finansieres innenfor tildelte rammer. Spesielt nevnes utviklingen i barnevernsutgifter 5

6 Årsbudsjett og økonomiplan Vedlikehold egne formålsbygg Vadsø kommune har pr i dag en høy standard på sine tjenester og tjenestenivå. Ulike undersøkelser, tilsyn, tilbakemeldinger etc. dokumenterer i bred grad svært tilfredsstillende nivå på de tjenester kommunen skal levere. Vi har også gjennom mange år, både driftsmessig og infrastrukturelt, i vesentlig grad hevet kvaliteten i de leveransesystem vi besitter. Mangelen på etablert økonomisk handlingsrom og sentrale varsler om ytterligere innstramminger fører nok til at Vadsø kommune i planperioden må søke å konsolidere stillingen fremfor å fokusere ytterligere utvikling og styrking. Det innebærer at søken etter driftsmessige effektiviseringer må opprettholdes samtidig som man er svært nøkterne mht nye investeringer. Videre må Vadsø kommune erkjenne at man har vedvarende utfordringer knyttet til spesielt egne bygg og anlegg. Manglende vedlikeholdsmidler over år gir etter hvert seg uttrykk i havari, pålegg som krever umiddelbar håndtering for å unngå nedstenging, lukking etc. Tiltak 2013 Utgangspunktet for rådmannens budsjettforslag er et konsekvensjustert budsjett (KJB) med netto merforbruk på kr 11,0 mill. I tillegg foreslås det inntatt en del utgiftsøkende tiltak. Dette er gjerne tiltak hvor Vadsø kommune har en lovmessig plikt til å forestå og levere. Dette er blant annet tiltak som; Ressurskrevende enkeltbrukere pleie og omsorg Økt omfang av barnevernstiltak Disse tiltakene vil ytterligere øke behovet for utgiftsreduserende tiltak. Utgiftsreduserende tiltak vil (for å ha virkning) måtte omhandle reduksjoner av lønn/sosial, økte inntekter og/eller effektivisering av innkjøpte varer og tjenester. Dermed vil typisk vakanser søkes oppnådd samt at kommunale priser, gebyrer og utleiebetingelser må økes i tråd med den underliggende utgiftsvekst. Utgiftsreduserende tiltak i budsjettet for 2013 er blant annet; Økte kommunale priser og gebyrer Økt eiendomsskatt Reduksjon av aktivitetsnivå (nedstenging dagsentertilbud, stenging av botilbud, redusert åpningstid barnehager) Samlet sett medfører de foreslåtte utgiftsøkende tiltak og utgiftsreduserende tiltak at rådmannens budsjettforslag 2013 har et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 7,5 mill hensynstatt økte kapitalutgifter i fbm forslag til investeringer i Investeringer Vadsø kommunes lånegjeld er ved inngangen til 2013 fortsatt høy, høyere enn både gjennomsnittet for norske kommuner og for kommunene i Finnmark. I et system som finansieres av sentrale overføringer, og hvor disse nødvendigvis må tuftes på gjennomsnittlige faktorer, skaper dette en vedvarende økonomisk utfordring. 6

7 Årsbudsjett og økonomiplan Kommunestyret har i fbm sist vedtatte økonomiplan identifisert et investeringsbehov de kommende år på ca 330 mill knyttet til ny skolestruktur, utbygging av helsesenter med mer. Det er fortsatt rådmannens klare oppfatning om at det vil bli svært krevende å gjennomføre dette innenfor de etablerte rammebetingelser. Rådmannen vil også understreke at i flere av disse investeringene ligger det påkomne driftskostnader (ekskl. kapital) som krever ressurser utover dagens (f eks helsesenter) mens andre synes å ha i seg en i noen grad utgiftsreduserende effekt (skolestruktur). Det synes helt nødvendig å prioritere investeringer som har slik utgiftsreduserende effekt. Kommunen opplever også at forefallende vedlikeholdsbehov i en del bygg tiltar. Kommunestyret har vedtatt etablert en eget kommunalt foretak som skal finansiere sin virksomhet (inklusive økt vedlikehold) basert på husleie. Dette vil øke driftskostnadene til Vadsø kommune all den tid man ikke vedlikeholder formålsbygg over driftsbudsjettet pr i dag. Samla opptak av investeringslån i økonomiplanperioden er planlagt til kr 329,8 mill. Dette er fortsatt svært høyt og vil representere store utfordringer for Vadsø kommune. Det vil føre til økte årlige renter og avdrag på kr 22,6 mill i 2016 når investeringene er ferdigstilt. Det vil stille ytterligere krav til kommunal omstillingsevne. 3. Økonomisk status 3.1 konsekvensjustert hovedoversikt Vadsø kommunes konsekvensjusterte hovedoversikt viser en budsjettmessig underdekning i størrelsesorden 10,99 mill. kr. i 2013 og stigende i planperioden til henholdsvis 20,3 mill. kr. i 2014, 22,7 mill. kr. i 2015 og 19,9 mill. kr. i Dette er inkludert effekt av gjeldende økonomiplan. Selv med null i investeringer viser konsekvensjustert budsjett underdekning i alle år i størrelsesorden 8 til 8,3 mill. kr. Den konsekvensjusterte oversikten skal vise Vadsø kommunes resultat av en videreføring av gjeldende driftsnivå. En underdekning må medføre at tiltak gjennomføres for å bringe budsjettet minimum i balanse. Tiltak kan bl.a. bestå av kutt/reduksjoner gjennom redusert kvalitet eller bortfall av tjenester og inntektsøkende forslag. De største utgiftsvekstene i budsjettet finner vi for lønn med 18,5 mill kr. (5,8%) og sosiale utgifter med 3,1 mill. kr. (8,2%). Lønn og sosial utgifter utgjør 71,9% av driftsutgiftene før finansområdet. Netto resultat er tilnærmet på samme nivå i hele perioden. I praksis betyr dette et løpende underskudd og ingen frie midler til vedtatte nye investeringer, planlagte satsingsområder eller uforutsette utgifter. 7

8 Årsbudsjett og økonomiplan Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Effekt av investeringer i gjeldende økonomiplan inkludert driftsmessig effekt skolstruktur OMSTILLINGSBEHOV PLANPERIODEN Som en naturlig konsekvens av de økonomiske rammebetingelsene har rådmannen i dokumentet i hovedsak vært nødt til å prioritere de fleste nettoforbedrende forslag som er framkommet i prosessen og i mindre grad fremmet tiltak som øker forholdet mellom tjenestetilbud og ytre økonomiske rammer. I planperioden må fokus på endringsmuligheter ytterligere forsterkes og prioriteringer i forhold til ønsket utvikling fastsettes. Øvrig tallmateriale, tabeller og oversikter i dokumentet er inkludert rådmannens forslag og evt. endringer som måtte vedtas vil da også endre disse tilsvarende. 8

9 3.2. Inntekter og utgifter Statsbudsjettet Særskilte bevilginger Årsbudsjett og økonomiplan Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Varanger Museum med 1 million kroner slik at tilskuddet for 2013 blir 9,1 millioner kroner. Økningen skal blant annet gå til bygningsvern og drift. Regjeringen foreslår at Vadsø kommune får kroner til kai og mudring i Vestre Jakobselv Anslag på vekst i frie inntekter Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra er anslått til 5,0 prosent, regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 økt med 2,6 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2012 anslås veksten fra 2012 til 2013 nominelt til 4,1 prosent. Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2013 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2012 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall). Ved fordeling av skatteinntekter for 2013 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene. Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2013 anslått til 0,8 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2013 på 3,3 prosent. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. 9

10 3.2.3 Kommunene i Finnmark Vekst i frie inntekter fra 2012 til 2013 Årsbudsjett og økonomiplan Fra 2012 til 2013 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 5,1 prosent (fra RNB 2012). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,8 prosent. Fra anslag på regnskap 2012 er veksten i kommunenes frie inntekter 2013 på 4,1 prosent, kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent. I Finnmark har ingen av kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Alta kommune med 4,9 prosent, mens Nesseby kommune har lavest vekst med 2,1 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter på 119 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde alle kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2011 var på 2,5 prosent. Kommunene i Finnmark hadde i 2011 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,0 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet var kroner per innbygger. 10

11 Årsbudsjett og økonomiplan Netto driftsresultat i Frie inntekter % av DI 2011 Lånegjeld 2011 Frie inntekter Vekst fra RNB 2012 til 2013 Vekstanslag regnskap 2012 til 2013 Kommune (kr. per innb.) (i % av landsgj.) (1 000 kr) (nom kr) % (nom kr) % Vardø 5, , , Vadsø 2, , , Hammerfest , , Kautokeino 4, , Alta 2, , , Loppa 9, , , Hasvik 9, , , Kvalsund , , Måsøy 4, , , Nordkapp 1, , , Porsanger 1, , Karasjok , , Lebesby , , Gamvik 2, , Berlevåg 0, , , Tana 2, , Nesseby 6, , , Båtsfjord 0, , , SørVaranger 4, , ,8 Fordeles gjennom året Finnmark 1, , ,1 Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2011 Kolonne 2: Netto lånegjeld 2011 i kroner per innbygger Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2011 Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2013, 1000 kroner Kolonne 5: Vekst RNB 2012 til 2013, nominelle tall i 1000 kroner Kolonne 6: Vekst RNB 2012 til 2013, nominell prosentvis vekst Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2012 til 2013, nominelle tall i 1000 kroner Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap 2012 til 2013, nominell prosentvis vekst En nominell vekst i frie inntekter for Vadsø kommunes del fra revidert budsjett 2012 med 3,7%, eller 11,532 mill. kr. dekker ikke økning i lønn og sosiale utgifter fra 2012 til 2013, i konsekvensjustert budsjett anslått til ca. 18,5 mill. kr. Selv med omlegging av inntektssystemet i forbindelse med 2012 budsjettet, hvor Vadsø kom bedre ut enn tidligere år, ligger Vadsø fortsatt nederst, (med SørVaranger og Alta) i %vis frie inntekter målt av landsgjennomsnittet sammenlignet med øvrige kommuner. Vadsø ligger på 112%, snittet i Finnmark er 119% av landsgjennomsnittet. Når det gjelder netto lånegjeld ligger Vadsø ca 21% over snittet i Finnmark med kr , pr. innbygger Driftsinntekter og driftsutgifter enheter Kommunens avgifter, salgs og leieinntekter og tilskudd budsjetteres i hovedsak direkte på enhetene. Driftsinntektene på enhetene er foreslått økt med prisjustering med inntil 5%. 11

12 Årsbudsjett og økonomiplan Driftsutgiftene øker betydelig med bakgrunn i lønnsvekst og sosiale utgifter og er en sentral driver i prissettingen av tjenestene. Det vises til dokumentets forslag om økning i kommunale gebyrer og priser 2013 (tiltak). Nedenfor er et utdrag av endringene på de mest sentrale kommunale satser og gebyrer for Listen er ikke uttømmende og prisjustering gjøres gjeldende for all salg av varer og tjenester der ikke særskilte regler gjelder: Oppholdssatser på SFO foreslås økt fra kr 1 900, til 2 000, pr mnd. Generelle tjenester og salg foreslås økt med 5 % Husleie omsorgsboliger foreslås økt fra kr , til kr ,. Gebyrene etter Delingsloven 52 og gebyrregulativene etter Plan og bygningslovens 109 foreslås økt med 5%. Økte priser på hjemmehjelp foreslås økt med 5 % da vi ligger lavt i forhold til andre kommuner. Økte priser på laboratorietjenester foreslås økt med 5 %. Skattetakstgrunnlaget for eiendomsskatt foreslås justert med 10 % 3.3 Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat: Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som brukes til å dekke utgifter utover ordinær tjenesteytende drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat utvikler seg slik i perioden: Utvikling brutto driftsresultat: I 1000 kroner Regnskap Økonomiplan Brutto driftsresultat Utviklingen i rådmannens forslag er positivt i planperioden. 12

13 3.3.2 Netto driftsresultat: Årsbudsjett og økonomiplan Netto driftsresultat forteller oss hva kommunen har igjen av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto kapitalutgifter er dekket, dvs. hva som kan benyttes til nye formål, eventuelle avsetninger til fond, egenfinansiering av investeringer eller til inndekking av tidligere års merforbruk. Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet på kommunens økonomiske handlefrihet og beskriver kommunens evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Utvikling netto driftsresultat: I 1000 kroner Regnskap Økonomiplan Netto driftsresultat % av driftsinntekter 2,5 % 1,7 % 1,5 % 0,4 % 0,2 % 0,7 % Fra Fylkesmannen er det anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på mellom 35 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Vadsø kommune har positiv netto driftsresultat i regnskap 2011 med 13,2 mill. kr. eller 2,5%. Revidert budsjett 2012 framstår derimot med negativt resultat med 8,5 mill. kr. Eller minus 1,7%. I planperioden er tallene så vidt positive, men langt fra ønsket mål, ca. 16 mill. kr., selv med foreslåtte tiltak. 3.4 Avsetninger Disponering av netto driftsresultat Netto driftsresultat foreslås avsatt til disposisjonsfond Avsetninger for øvrig i økonomiplanen Det er avsatt midler til årslønnsvekst i 2013 med 6,8 mill. kr. Midlene skal dekke virkningen av sentralt mellomoppgjør 2013 og virkning av lokalt oppgjør gjennomført høsten Årslønnsveksten i 2013 er for øvrig anslått til ca. 4 % i statsbudsjettet. Av erfaring, og som de faktiske økninger viser vil veksten for Vadsø kommune bli adskillig høyere målt mot budsjett Det er ikke funnet rom for andre disponible avsetninger i 2013 budsjettet. 13

14 Årsbudsjett og økonomiplan Lån Det er planlagt følgende låneopptak i planperioden: LÅN (i 1000 kroner) SUM SUM INVESTERINGSLÅN Startlån SUM LÅN Det er i planperioden foreslått låneopptak med 400,9 mill. kr. Inkludert husbankens startlån. I hovedsak låneopptak gjeldende ny skole med 237 mill kr. og investeringer helse med 24 mill. kr. Merverdiavgiftsrefusjoner knyttet til skoleinvestering i størrelsesorden 50 mill kr. er forutsatt benyttet som finansieringskilde i investeringen. Prognose lånegjeld i planperioden: LÅNEGJELD (i 1000 kroner) Renteutgifter lån Avdragsutgifter lån Låneopptak SUM LÅN Herav formidlingslån (beregnet) Vadsø kommunes lånegjeld er pr ikke blant de høyeste i Finnmark. En foreslått netto økning i planperioden vil resultere i en samlet gjeld i størrelsesorden 866 mill. kr. eller økning på 53 %, hvorav ca. 787 mill. kr. må regnes som netto investeringslån. Dette tilsvarer ca , pr. innbygger (6190). 14

15 Årsbudsjett og økonomiplan Fond Oversikt over disposisjonsfond og investeringsfond Vadsø kommune har i liten grad disponible fondsmidler. Disposisjonsfondet består av midler som fritt kan benyttes til drift eller investering. Bundne driftsmidler er i hovedsak Utviklingsfondet og Primærnæringsfondet og ikke utbetalt boligtilskudd. Ubundet kapitalfond består av eiendomsfondet og kapitalfondet, som er disponible midler til investeringer. Bundet kapitalfond er formålsmidler til tilbakebetaling av etableringslån, Fylkeskommunale museumsmidler og en uspesifisert post på 2,7 mill. kr. Posten kan overføres til ubundet kapitalfond da prosjektene midlene er avsatt til ikke lengre er aktuelle. Oversikt over fondsmidler FOND (i 1000 kroner) Disposisjonsfond Bundet driftsfond Ubundet kapitalfond Bundet kapitalfond SUM FOND Likviditet Likviditetssituasjonen i Vadsø kommune har vært svak i 2011, og forverret i Dette skyldes den tekniske føringen av kommunens pensjonspremier. Utbetalt beløp til våre pensjonsselskaper er betydelig høyere enn kostnadsførte pensjonsutgifter. Pr var saldo for ikke kostnadsførte men betalte pensjonsutgifter på hele 58 mill. kr. Så lenge premieavvik som beregnes årlig i forbindelse med årsavslutningen viser en teknisk inntekt som skal føres, vil gapet mellom saldo og årlig kostnad bare øke. For landet samlet beløper ikke kostnadsførte pensjonsutgifter pr seg til ca. 28 mrd. Kr. Med bakgrunn i svak likviditet ble det i oktober 2012 etablert en løpende kassakreditt begrenset oppad til 50 mill. kr. 15

16 Årsbudsjett og økonomiplan Kultur, utdanning, oppvekst 4.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer KUO(kultur, utdanning og oppvekst) er den organisatoriske fellesbetegnelsen fr 2009 og består av enhetene: Skoler: Fossen skole, Melkevarden skole, Sentrum skole og kulturskole, Vadsø ungdomsskole, Vestre Jakobselv skole og Pedagogisk senter. Barnehager: Vestre Jakobselv barnehage, Glimmerstua barnehage, Ruija barnehage, Stubben barnehage, Maurtua barnehage, Tomlebo barnehage og Lomakka barnehage. Vadsø familiesenter, Vadsø bibliotek. Kino, basseng og ungdommens hus er ikke definert som egne enheter men ligger til KUO som en stabsfunksjon hos kommunalsjef KUO. Området omfatter alle tilbud innen skole, barnehage, kultur samt hjelpetjenester innen oppvekst. Det stilles stadig større krav til kvalitet på tjenestene, samtidig som sektoren pålegges nye oppgaver. Sentrale myndigheter har et økende fokus på kvalitet i kommunenes tjenesteproduksjon. Spesielt synlig er dette knyttet til tilgang til barnehageplasser, kvalitet i grunnskoleopplæring og barnevern. Dette uten at man ser at det følges ad av en tilvarende økning i overføringene. I likehet med kommunal sektor for øvrig opplever også KUO store utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Innen hele KUO ses en konstant vekst i behovet for tilrettelagte tjenester og ressurskrevende brukere. Ulike typer tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak før, og i, skolepliktig alder. Tjenester som representerer til dels store utgifter og som i stor grad må finansieres innenfor eksisterende rammer. Økonomien til kommunen tilsir at det ikke er rom store økninger i tjenestetilbudet. Det er heller slik at man må regne med at tjenestetilbudet vil bli redusert i tiden fremover. Barnehage Vadsø kommune har full barnehagedekning og kommunen har en utvidet barnahagegaranti i forhold til sentralt regelverk. Alle søkere er garantert barnehageplass 3 mnd. etter ønsket oppstart. Garantien er et konkurransefortrinn mht til rekruttering av nye ansatte i hele kommunen. Barnetallsutviklingen tilsier at alle vil få barnehageplass i planperioden i Vadsø kommune etter loven. Noen av barnehagene i Vadsø kommune er gamle og trenger mye vedlikehod. Det vil kreve store ressurser fremover for å kunne ha en akseptabel standard både for barna og de ansatte. Dagens krav til fasiliteter er helt noe annet enn for 2030 år siden. Med bakgrunn i disse utfordringenr er det helt nødvendig å se på den framtidige barnehagestrukturen i Vadsø. 16

17 Årsbudsjett og økonomiplan Skole Kommunestyret fattet i vedtak av at Vadsø kommune skulle bygge en ny 17 skole. Fossen, Melkevarden og Sentrum skole blir nedlagt fra Med dette vedtaket vil Vadsø kommune få en tidsriktig og god skole for alle elever og ansatte. Strukturrasjonalisering blir viktig, og det er påkrevet å ha et effektivitetsperspektiv i forhold til planlagt størrelse på elevgruppene. Ny skole er en stor investering for Vadsø kommune som vil belaste budsjettene i årene fremover. Det forusettes en reduksjon av lærerstillinger på den nye skolen, noe som framgår av skolevedtaket. For å sikre en god pedagogtetthet vil det være to pedagoger i hver klasse i alle timene. Læringsmiljø, fleksibilitet skal være styrende for utbyggingen av skolen. Ved en ny skole vil elevene slippe to overganger mellom skolene. Vi får en enhetlig ledelse og pedagogikk som vil bidra til økt kvalitet. Arbeidet med å samkjøre tre skoler til en må ha høy prioritet fremover. Dette er et arbeid som krever innsats fra alle i skolemiljøet. Kultur Kulturlivet i Vadsø er variert og favner mange områder. Musikktilbudet varierer fra små intime konserter på biblioteket til store konserter med internasjonale navn i Vadsøhallen. Ut i fra byens størrelse må man si at det er et rikt, variert og stort musikktilbud for befolkningen. Kommunens scener består i dag av Vårbrudd og samfunnshuset i Vestre Jakobselv. I tillegg holdes det enkelte små konserter på biblioteket. Vårbrudd er under oppussing, noe som vil kunne gi et bedre tilbud fremover. I tillegg har etableringen av Et Kult Sted som konsertsted gitt befolkningen et bedret scenetilbud. For de største oppsetningene finnes det i dag ikke noe velegnet lokale. Kinoen er i dag hovedsakelig nyttet til kinodrift og teateroppsetninger. Lokalet er nedslitt og scenefasiliteter, garderober, toaletter er ikke i en tilfredsstillende tilstand. Maskinelt er kinoen godt utstyrt, med gode lydanlegg og digitalisert fremvisning. Idrettslivet i Vadsø har i dag tilgang til en rekke haller og løyper. Varangerhallen har nytt dekke og fremstår som et godt treningslokale for fotball. Vadsøhallen er mye benyttet til håndball og turning, men dekket trenger en oppgradering. Aulaen og Fossen skole er i bruk til flere idrettsaktiviteter på ettermiddag/kveldstid. Det er gode skiløyper i Vadsø og Vestre Jakobselv og flere turløyper i kommunen. I tillegg er det 3 ballbinger, en skatepark, isbane på vinteren, sykkelløype og fotballøkker. Sentralidrettsanlegget fremstår som nedslitt og trenger en rehabilitering. Motorklubben har et eget anlegg som planlegges utvidet. Kommunen har et aktivt hestesportsmiljø og en ridebane er påstartet. Hovedutfordringen på anleggssiden er vedlikehold. Barnevern: 17

18 Årsbudsjett og økonomiplan Barneverntjenesten i Vadsø kommune står ovenfor store utfordringer i perioden fremover. Det har i løpet av de siste tre årene vært en fordobling i antall barn under omsorg, fra 10 i 2009 til 21 barn i I tillegg er det registrert 50 % økning i nye meldinger til barnevernet innenfor samme periode. Økningen på barnevern er ikke spesielt for Vadsø kommune, men dette er noe som gjelder hele landet. Det er grunn til å identifisere og kartlegge årsaker til en så markant økning i omfanget. Vadsø kommune er en stor bosettingskommune for flyktninger og vertskommune for asylmottaket, hovedvekten av økningen vi opplever på barnevern er rettet mot tiltak på denne gruppen. Halvparten av barna vi har omsorg for er barn av bosatte flyktninger. Disse sakene er mer ressurskrevende enn andre og vi igangsetter i disse sakene ofte omfattende hjelpetiltak for å styrke og bedre foreldrenes omsorgsevne. Når utprøvde hjelpetiltak ikke fører frem er ofte omsorgsovertakelser uunngåelig. Vadsø kommune ved barneverntjenesten er i henhold til loven pliktet til å velge det tiltaket som er det beste for det enkelte barnet. Det er knyttet store utfordringer til å finne gode og egnede tiltak for mange av disse barna. Det er i landsdelen mangel på akuttplasser og institusjonsplasser til barn og ungdom med psykiske og sammensatte problemer. I tillegg er det vanskelig å rekruttere nok fosterhjem, vi opplever at mange barn i påvente av å finne egnet fosterhjem må være i beredskapshjem i altfor lang tid. Barnevernstjenesten tror at nivået på antall meldinger og barnevernstiltak vil fortsette fremover, det er et sterkt press på tjenesten og vi har store utfordringer med å få løst oppgavene innenfor lovpålagte, fastsatte frister. Vi vil arbeide for å få styrket tjenesten med økning i fagstillinger gjennom satsingen på det kommunale barnevernet i neste års statsbudsjett. Rekruttering En av de største utfordringene i planperioden er å få nok kvalifiserte førskolelærere og lærere. Både barnehager og skoler har store utfordringer mht til å få kvalifisert arbeidskraft. Vi har i dag mange ufaglærte i skole og barnehage. Vi ser også at søkermassen til ledige stillinger har gått ned. Når den nye skolen står ferdig vil man med stor sannsynlighet bare ha faglærte. Det er utarbeidet en rekrutteringsplan som skal være med på å bidra til at man får økt rekruttering. Samtidig må vi ha fokus på å beholde de faglærte vi har i dag. 4.2 Rådmannens foreslåtte tiltak for programområdet KUO: Tiltak /2103/2104 Melkevarden, Fossen Og V Jakobselv skole: Prisøkning SFO tilbudet Prisøkning SFO tilbudet har vi i forhold til årslønnsveksten i kommunen. Prisen for helplass foreslås økt fra kr 1900, til kr 2000, Prisen for halvplass foreslås økt fra kr 1010, til kr 1063, Totalt Ansvar Ansvar: Fossen skole (2102) Sum utgifter Sum inntekter

19 Årsbudsjett og økonomiplan Sum netto Ansvar Ansvar: Melkevarden skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Vestre Jakobselv skole (2104) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø ungdomsskole: Redusere stillingshjemler Konsekvens: Alle lærertimer vil gå til lov og avtalefestet timetall samt enkeltvedtakstimer. M.a.o. Ikke timer til generell styrk i hovedfagene. På generelt grunnlag er det viktig å opplyse om at VUS har mange minoritetsspråklige elever med ulik skolebakgrunn. De går ett år i innskolingsklassen før de overføres til de klassene hvor de har tilhørighet. Uavhengig av om de er analfabeter eller har noe skoleerfaring fra hjemlandet, blir de plassert ut i klassene etter ca. ett år. Det sier seg selv at disse elevene krever veldig mye tilrettelegging og oppfølging. Det er ikke bare forskjell i kultur og begrepsinnlæring som er utfordrende, men de aller fleste av disse elevene har i utgangspunktet et lavt kunnskapsnivå. I tillegg er det en utvikling blant barn og unge at de sliter med ulike problem som går utover konsentrasjonen på skolen. Disse har også krav på oppmerksomhet og tilrettelegging fra lærer. Vi er også mottaksskole for ungdomshjemmet. Ungdomshjemmet er nå gått over fra å være akuttmottak til permanent bolig. Det vil si at skolen vil måtte ta i mot inntil 7 elever på permanent basis, p.t. har vi 5. Disse elevene trenger stort sett veldig tett oppfølging da skolevegring og store hull i undervisningen fra tidligere år gjør at de sliter veldig. Dersom all generell styrking faller bort, vil prestasjonene synke og vi vil få dårligere resultater på nasjonale prøver og til eksamen. Dette er felt VUS har fått pålegg fra administrasjonen å gjøre noe med, les: bedre resultater Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

20 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Barnehager: Redusere stillingshjemler Beskrivelse Tiltak: Grunnbemanning reduseres med tilsammen 4 stillinger Åpningstiden reduseres med 1,25 timer. I dag er åpningstiden fra (Ny åpningstid ) Konsekvens: Mindre brukertilpassede barnehager. For mange foreldre vil ny åpningstid føre til problemer mht til jobb, økt belastning på personalet, mindre sikkerhet for barna, større barnegrupper på begynnelsen og slutten av dagen Totalt Ansvar Ansvar: Maurtua barnehage (2201) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Stubben barnehage (2202) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Tomlebo barnehage (2203) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Ruija barnehage (2204) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Lomakka barnehage (2205) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Glimmerstua barnehage (2206) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Vestre Jakobselv barnehage (2207) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Biblioteket: Diverse nettoforbedrende tiltak Som nettoforbedrende tiltak fra oss foreslår Vadsø bibliotek følgende: 20

21 Årsbudsjett og økonomiplan , til markering av 10årsjubileum for biblioteket på Ørtangen fjernes , som er foreslått i økning til kursing av personale og flere arrangementer til publikum fjernes , mindre i bok og mediabudsjettet. Vi har et mål om å bli flinkere til å søke eksterne midler. Dette jobber vi med nå. Konsekvenser: Det blir ikke noen spesiell markering av at Vadsø bibliotek og Finnmark fylkesbiblioteks bygg på Ørtangen fyller 10 år i Vi har de siste årene ikke hatt mange forfatterbesøk og liknende arrangementer for publikum. Tanken var å gjøre noe med dette. Det har vært etterspurt av publikum. På bibliotek rundt om i landet er det stor aktivitet i tillegg til utlån av bøker og andre media. Det kan være forfatterkvelder, spillkvelder, overnatting for ungdom. Bare fantasien setter grenser. Vi ønsket å øke denne type aktivitet på Vadsø bibliotek. Det krever også en kursing av personalet. Dette er også nevnt som spesielle utfordringer i vår årsrapport i Den nye bibliotekloven legger spesielt vekt på formidling og biblioteket som møteplass for alle. Ulike meninger skal og bør møtes. Bok og mediabudsjettet. Et så stort kutt vil selvfølgelig ha mye å si for Vadsø biblioteks tilbud til befolkningen. Det blir mye vi ikke kan kjøpe inn lengre. I tillegg har fylkesbiblioteket allerede kuttet ut sine eksemplarer på Kulturfond og snakker om å kutte ut å kjøpe bøker. Det blir derfor langt færre eksemplarer av populære titler både til barn, ungdom og voksne. Ventelistene blir derfor lange. Tilbudet til skoler og barnehager blir også dårligere. Målet er jo å øke besøket, formidlingen og øke utlånet vårt til Vadsøs befolkning. Det når man ikke ved å kutte på tilbudet på bøker og andre media. Hvis ulike meninger skal møtes og formidlingen skal økes må man ha bøker/noe å formidle Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø bibliotek (2600) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Bassengvirksomheten: Økning pris. Foreslår 5 % økning på billettinntekter og utleie av lokaler Totalt Ansvar Ansvar: Bassengvirksomheten (2602) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

22 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Kino : Økt billett og kioskinntekter Økte billettinntekter 5% 5000, Økte kioskinntekter 5% 5 035, Flere forestillinger vil kunne generere økte netto inntekter Totalt Ansvar Ansvar: Kino (2610) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Familiesentret: Økt ramme barnevernstiltak utenfor familie, funksjon 252 Vadsø kommune v/barneverntjenesten har p.t 21 barn under omsorg. Med dagens allerede iverksatte tiltak er de totale utgiftene på barnevernstiltak utenfor familie beregnet til 7,0 mill for Det er ingen indikasjoner på reduksjon i utgiftene for et for 2013 må være realistisk og i samsvar med iverksatte barnevernstiltak. Ramma foreslås økt med kr , Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø familiesenter (3500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak KUO: Vakanse Kommunalsjef er frikjøpt 20 % til investeringsprosjektet om ny skole. 20 % vakanse holdes vakant Denne må sees i sammenheng med tiltak nr Totalt Ansvar Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

23 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak KUO: Rådgiverstilling stab 2013 Kommunalsjef KUO har overordna ansvar for hele 15 enheter i tillegg til basseng, kino og ungdommens hus. Dette gir et svært stort kontrollspenn. Det stilles stadig større krav til levering av tjenester. Det gjelder både overfor overordna politisk og administrativt nivå, myndigheter, eksterne samarbeidspartnere og enheter. Ved opprettelsen av hovedutvalg fra våren 2012 ble også behovet for saksbehandling større. Fokus for KUO må være oppfølging, veiledning og internkontroll. For å kunne ivareta dette må det til en økning av stabsfunksjon. Det er behov for å styrke ledelsen av sektoren. Dette gjøres ved å opprette en rådgiverstilling på KUO området. I dag har ikke KUO noen stabsfunksjon. KUOsektoren har store utfordringer mht til oppfølging av enhetene. Statusrapport for grunnskolen viser klart at det er behov for at skoleeier er tett på skolene. Ledelsesressurs på alle nivå er viktig mht til å sikre god kvalitet. Kommunen har også ansvar for tilsyn med alle barnehager i kommunen, sine egne og private. Dette er et område som må prioriteres og som krever ressurser. Ved økte ressurser vil man også kunne gå i dybden på problematikken med spesialundervisning som på sikt vil bety innsparinger. Spesialundervisning er et område som må prioriteres og da må man ha ressurser for å være tett på skoler, barnehager og PPT. Det vil også bli utfordrende å samkjøre tre skoler til en mht til en enhetlig pedagogisk plattform. Dette er en prosess som må starte allerde fra Dette er en oppgave som må ledes av skoleeier. Det er også store utfordringer innen kulturområdet. For at ikke kulturen skal bli nedprioritert trengs det ressurser for å ivareta kulturens plass innenefor KUOområdet. Ved å øke ressursen vil man kunne sikre at Vadsø kommune har et forsvarlig system på alle områder innen KUO. Skole og barnehageeier må sikre at barn og ungdom har like muligheter uansett hvilken barnehage eller skole man går på Totalt Ansvar Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Melkevarden skole: Vakanse og økte inntekter Inntektene økes med kr , Vakant en stilling kr , Melkevarden skole vil få en elev med behov for spesialundervisning neste skoleår, og reduksjon av stillinger vil medføre et redusert tilbud til spesialundervisning. Skolen har også mange elever som ikke kan tilstrekkelig norsk. 35 % av elevene ved skolen er minoritetsspråklige, og det tilsier at elever har rettigheter etter opplæringsloven. Reduksjon av stilling vil føre til færre lærertimer for disse elevene Totalt Ansvar Ansvar: Melkevarden skole (2103) 23

24 Årsbudsjett og økonomiplan Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentrum skole og kulturskole: Økning av elevkontingent Vadsø kommune har omlag 200 elever ved kulturskolen. Ca 30 elever blir fakturert etter 30 % aktivitets og søskenmoderasjon. Sammenlignet med andre kommunale kulturskoler i Norge er Vadsø kommune i dag i det nederste sjiktet i forhold til semesteravgift. Semesteravgiften i Vadsø kommune er kr 1 830, pr år, mot ca kr 2400, i landsgjennomsnitt. For å kunne opprettholde dagens drift med samme antall elever som idag og være leverandør av dirigenttjenester til det lokale musikklivet, foreslås semesteravgiften økt til kr 2 200,. En økning på kr 370, pr hovedelev og 260, for elev med søskenmoderasjon. Økt årlig inntekt beregnes til kr , Totalt Ansvar Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentrum skole, kulturskolen: Prisjustering av dirigenttjenester Betaling av tjenester: Anmodning om prisjustering av dirigenttjenester til det frivillige kulturliv. I 2012 gikk kulturskolen kr i minus fordi prisen for dirigenttjenester ikke har vært justert på over fire år. Med alminnelig lønnsvekst er snittårslønn for dirigent ved kulturskolen skoleåret 2012/2013 kr ,. For å gå i null må korps og kor betale inn til sammen kr. Om man ønsker å beholde ca 20 % lavere pris for barn og unge, blir prisen for dirigenttjenester til voksne 273,50 kr/kl.t, mens det blir 215,25 kr/kl.t for barn og unge. I tillegg ber kulturskolen om at Kommunestyret fatter et vedtak om at kommunen kan indeksjustere dirigentkostnaden automatisk ved nytt budsjettår, slik at den følger den øvrige prisstigningen og at det ikke må fattes nytt politisk vedtak hvert år Totalt Ansvar Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter

25 Årsbudsjett og økonomiplan Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Sentrum skole og kulturskole: Redusere stillingshjemler Det foreslås flg kutt: * Kulturskolen: redusere med 30 % hjemmel * Skole: redusere med 100 % hjemmel. Konsekvenser: Dårligere kulturskoletilbud til barn. En lærerstilling mindre i grunnskolen betyr et dårligere tilbud til elever med spesielle behov Totalt Ansvar Ansvar: Sentrum skole (2105) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Fossen skole: Vakanser Vakant miljøarbeiderstilling kr , Vakant lærerstilling. kr , Konsekvenser: Skolen fikk tildelt en ekstra lærerstilling i budsjettreguleringa i juni Reduksjon mht. lærerstillinger medfører at elever får et redusert tilbud f.eks som tidlig innsats for å redusere spesialundervisning. Det vil være en del spesialundervisning som må reduseres med at antall ansatte reduseres. Ansatte i stillingene må overføres til annet arbeid i kommunen eller sies opp Totalt Ansvar Ansvar: Fossen skole (2102) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Vestre Jakobselv skole: Økte inntekter og vakanse Inntektene økes med kr på grunn av refusjon undervisning for en elev fra en annen kommune. 25

26 Årsbudsjett og økonomiplan Ellers gjør vi innsparinger på en halv vakant stilling fra nytt skoleår. Dette gir en innsparing på ca. kr Totalt Ansvar Ansvar: Vestre Jakobselv skole (2104) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Forslag til nettorammer for programområdet KUO: Beskrivelse Regnskap 2011 Kultur, utdanning, oppvekst KUO Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Beskrivelse Regnskap Kultur, utdanning og oppvekst ADM Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø bibliotek Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Pedagogisk senter Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Studiesenteret i Vadsø

27 Beskrivelse Regnskap 2011 Årsbudsjett og økonomiplan Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Maurtua barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Stubben barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Tomlebo barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Ruija barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Lomakka barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Glimmerstua barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vestre Jakobselv barnehage Sum utgifter Sum inntekter

28 Beskrivelse Regnskap 2011 Årsbudsjett og økonomiplan Netto resultat Tilskudd private barnehager Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Fossen skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Melkevarden skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vestre Jakobselv skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Sentrum skole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø ungdomsskole Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Bassengvirksomheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat

29 Beskrivelse Regnskap Kino Årsbudsjett og økonomiplan Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Ungdommens hus Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø familiesenter Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Felles skoler Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat , 29

30 Årsbudsjett og økonomiplan Helse Rehabilitering Omsorg 5.1 Kommunalsjefens orientering, status og utfordringer Status Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er iverksatt og flesteparten av de avtaler som skal inngås med Helse Finnmark er på plass. Avtale nr 4 (øhjelpsplasser), noen tilleggsavtaler til hovedavtalene og de kommunespesifikke avtalene er ennå ikke på plass. De sistnevnte gjelder avtale om sykestueplasser samt våre tjenester knyttet til hud/lysbehandling, dialyse og cytostatikabehandling. Det vi kan konstatere er at forskjellen ikke er så stor på før og etter innføring av reformen; hovedgrunnen til dette er at Vadsø lenge har hatt både sykestueplasser og spesialisttjenesteavtaler. Noen utfordringer har blitt forsterket det dreier seg mest om rutiner knyttet til utskrivningsklare pasienter, et større behov for rehabilitering for pasienter som nå sendes tidligere ut fra sykehuset og tilsvarende forebyggende innsats for å unngå innleggelser. Vadsø kommune ser ut til å gå i balanse mht rammetilskuddet i forbindelse med samhandlingsreformen. Vi har ikke i 2012 måttet betale for utskrivningsklare pasienter som vi ikke har hatt kapasitet til å ta imot og behandle i kommunen. Prosjektet Samhandling i ØstFinnmark ble avsluttet sommeren 2012, og rapporten blir behandlet politisk høsten Rapporten skisserer ingen konkrete samhandlingstiltak, men rådmannen anbefaler at det arbeides videre med utgangspunkt i grunnlaget rapporten legger. Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere og utviklingen i behovet for ivaretakelse av disse er bekymringsfull. I HRO s forslag til budsjett 2013 er det skissert 5 spesifikke økninger i form av personellressurser som i liten grad er gjenstand for statlige refusjonsordninger. Dette gjelder tiltakene 19, 20, 22, 26 og 27. Til sammen utgjør forslag til økning nær 7 mill. kr. Kravene vil utløse refusjoner i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Nettbeløp ca. 5,5 mill. kr. er midler Vadsø kommune i dag ikke har disponibelt. Ved bofellesskapene har utviklingen mht spesielt ressurskrevende brukere vært en økning fra 7 stk i 2007 til 10 stk i For de øvrige områder i HRO (bo og omsorg, ambulerende/psykiatri) har antallet vært relativt stabilt de senere år. HRO planen 30

31 Årsbudsjett og økonomiplan Når det gjelder plan for Helse, rehabilitering og omsorg er rådmannens vurdering at status på gjennomføringen av de prioriterte tiltakene er tilfredsstillende; gitt de økonomiske og personellmessige ressurser som er til disposisjon. En rekke av tiltakene er avhengig av utbygging av nye lokaler før de kan gjennomføres. Gjennom tilbygget til helsesenteret som nå er på plass, har man løst flere av akuttbehovene for helseenheten. En rekke av de øvrige tiltakene i handlingsplanen er også iverksatt og under gjennomføring. Bemanning og sykefravær HRO området har hatt høyt fokus på å stabilisere bemanningen og på helseenheten har vi nå full legedekning og stabil bemanning. Det har også vært jobbet godt med å redusere sykefraværet, bl.a. har vi på bofellesskapene halvert sykefraværet fra 16,8 til 8 %. Det har også vært en markant nedgang ved de øvrige enheter. Det er fortsatt utfordringer mht å skaffe sykepleiere, og det vil også i fremtiden være behov for avtaler med bemanningsbyråer. Utfordringer Samhandlingsreformen Vi regner med at de kommunespesifikke avtalene som er omtalt ovenfor vil være på plass i løpet av Det vil også i løpet av 2013 foreligge en avklaring mht finansiering av sykestueplasser og forholdet til øhjelp plasser. Det vil i planperioden være viktig å ha fokus på styringsdata knyttet til samhandlingsreformen, for å kunne dimensjonere tilbud riktig. I tillegg er det ønskelig å vurdere spesialisttjenesteavtaler på nye områder; røntgen og blod er eksempler på dette. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten fra prosjektet Samhandling i ØstFinnmark må det vurderes hvordan man skal arbeide videre med tanken om et distriktsmedisinsk senter. Ressurskrevende brukere Det foreslås at de nevnte 5 tiltak vedrørende spesielt ressurskrevende brukere oppjusteres med et beløp tilsvarende forventet refusjon på 1,5 mill. kr. Differansen på 5,5 mill må således dekkes innenfor HRO s vedtatte rammer. Dette vil by på store utfordringer for området, og det blir derfor viktig å vurdere organisasjonmessige og strategiske løsninger for hele HRO området for å håndtere dette. Det vil i den sammenheng også være nødvendig å se HRO budsjettet under ett dvs. ikke budsjett for hver enhet. HRO planen Arbeidet med å omsette de fremtidige tiltak og behov som er angitt i HRO planen, til areal og funksjoner fortsetter i Rådmannen har igangsatt utarbeidelse av en mulighetsstudie som vil omhandle organisatoriske og bygningmessige konsekvenser med utgangspunkt i vedtatt HROplan. Det tas sikte på en fremleggelse av denne til politisk behandling i juni

32 Årsbudsjett og økonomiplan Bemanning og sykefravær Det vil i planperioden fortsatt være et kontinuerlig fokus på tiltak for å sikre stabil bemanning og lavt sykefravær. Tiltak rettet mot dette vil bli konkretisert i Kompetanseplan og IA plan som skal rulleres årlig. Økonomiske rammer Den største utfordringen for HRO området er å tilpasse tjenestetilbud og kvalitet til de økonomiske rammer kommunen har. Dette gjelder både i forhold til dagens tjenestetilbud og et fremtidig tjenestetilbud tilpasset den demografiske utvikling og nye lover og standarder. Det er foreslått flere nettoreduserende tiltak innen HRO område som alle har konsekvenser for etablerte tilbud/tjenester til brukere: nedleggelse av dagsenteret, nedleggelse av aktivitetssenter psykiatri og nedleggelse av en boenhet på bo og omsorgsenteret. Disse tiltakene gjelder ikke lovpålagte oppgaver og dimensjonering av tjenester. Det er i tillegg iverksatt nye rutiner for saksbehandling i inntaksteam som også må gjelde for familiesenteret for å få effekt. Det skal for ressurskrevende saker lages en oversikt over økonomiske og andre konsekvenser av forslag til vedtak, samt alternative forslag til vedtak. Det vil i tillegg bli foretatt en gjennomgang mht inntekter/refusjoner innenfor HRO området i samarbeid med økonomiavdelingen. Rådmannen har foreslått aktiv vakansepolitikk som et generelt tiltak, noe som vil innebære at det er ledelsen for HRO som vurderer alle vakante stillinger. Det samme vil gjelde i forhold til godkjenning av all reisevirksomhet. For å lykkes med balansering av tjenestetilbud/kvalitet opp mot økonomiske rammer, er det behov for å vurdere endringer mht strategier, organisering av arbeid, og arbeidsmetoder innen HRO området. Det vil også være nødvendig å se på organisering av øvrige tjenester i kommunen som har berøringspunkter i forhold til HRO s tjenestetilbud og brukere. 5.2 Rådmannens foreslåtte tiltak for programområdet HRO: Tiltak Helse : Vakanser fysioterapi og seniorordning 1. Ved å flytte over lønnsmidler fra drift til prosjekt Fengselshelsetjenesten, vil vi kunne redusere utgiftene med kr inkl pensjonskostnader og dermed holde en fysioterapeut fengselshelsetjenesten vakant i x 20 % vakanse vedr seniorordningen inkl pensjonsutgifter kr Totalt 32

33 Årsbudsjett og økonomiplan Ansvar Ansvar: Helse enheten (3100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø sykestue: Nedleggelse av dagsenteret Nedleggelse av dagsenter vil gi besparelse på ca kr i Dagsenteret har en årlig utgift på kr Vi er bundet i avtaler i prosjekt Inn på tunet med ca kr , + leasingavtale bil. Besparelse forutsetter at de to fast ansatte i 70 % stilling hver blir overført til andre vakante stillinger. Konsekvenser: Kan medføre økt bruk av avlastningsplasser, heldøgnsplasser og hjemmesykepleie Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø helsesenter sykestua (3201) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak /3205/3230/3240 Sykestua, Bo og omsorg, Ambulerende: Omgjøring av faglederstillinger Omgjøring av 4 faglederstillinger i 40 % til rene driftsstillinger ca kr.stk totalt kr ,. 1 på sykestua, 1 på bo og omsorg og 2 på ambulerende. Det forutsettes da at faglederne får endret arbeidstid og arbeidsoppgaver. Tiltaket vil medføre redusert kvalitet på tjenestene, lite koordinert fagutvikling, reduserte koordineringsmuligheter for pasienter med sammensatte lidelser og reduserte muligheter for samarbeid med andre enheter/sykehus etc. Deler av disse oppgavene må da ivaretas av nestlederne Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø helsesenter sykestua (3201) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Psykiatrivirksomheten (3205) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter

34 Årsbudsjett og økonomiplan Sum netto Ansvar Ansvar: Ambulerende (3240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Psykiatrien: Tjenesteyting bruker rus/psykiatri Bakgrunn for reguleringen: Bruker med omfattende hjelpebehov Inntaksteamet vedtak jnr: 31/2012 og Kommunestyresak 33/12 på tjenester til en ny bruker med omfattende hjelpebehov. Vedtaket innebærer innkjøp av privat tjenesteutøvelse til en bruker med omfattende rus/psykiatriproblematikk. Kostnadsramme på tiltaket er ca 1,6 millioner. Kommunen får refundert 80 % av utgifter over , (Beløp endret. Se kommunalsjefens omtale i punkt 5.1) Totalt Ansvar Ansvar: Psykiatrivirksomheten (3205) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Bofelleskapet : Økning av tjenestetilbud Økning av tjenestetilbud til bruker: Bruker har vært innlagt på Dikemark sykehus.før innleggelsen hadde bruker et vedtak på 30 timer pr uke, etter hjemkomst har bruker fått et vedtak på 59 timer pr uke. Økningen kommer etter utredning og kartlegging som er foretatt under innleggelsen ved Dikemark. Bruker har fått nye tillegsdiagnoser som fører til økt tjenestebehov etter sosialtjenesteloven 42. Nye vedtakstimer utgjør en 80% stilling. Tiltaket gir refusjon for ressurskrevende brukere (Beløp endret. Se kommunalsjefens omtale i punkt 5.1) Totalt Ansvar Ansvar: Bofellesskap (3220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

35 Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Bofellesskapet: Redusere fagdager /administrasjonsdager Fagdager, administrasjonsdager i turnus: ca 1 årsverk Dette utgjør i dag ca 1 årsverk i turnus. Vi gir her personale med fagansvar fagdager hver 6 uke, og administrasjonsdager til saksbehandlingsrutiner hver 6 uke i turnusdriften. Dette gir personalgruppa et kompetanseløft, men også et bedre tverrfaglig og nettverksarbeid til brukerne. Dette kan kuttes i turnusdriften, slik at denne type jobb må utføres når personalet jobber direkte i miljøet med brukeren. På sikt kan dette gi en merbelastning til de andre ansatte (økt sykefravær) og gå utover kvaliteten som skal leveres på tjenesten til brukeren Totalt Ansvar Ansvar: Bofellesskap (3220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Bo og Omsorg vest 2: prosjekt 1392 Videreføring av bemanningstiltak på beboer med vedtak på 11 bemanning dag og kveld tilsvarende 2,5 stilling. Beboer fyller kriteriene ihht statens vilkår for refusjon for ressurskrevende brukere. Det er lagt inn 1,5 mill på art som inkluderer grunnlønn,samt tillegg. Variabel lønn er i tillegg lagt inn på art og Tiltaket er knyttet til prosjekt (Beløp endret. Se kommunalsjefens omtale i punkt 5.1) Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø bo og omsorgssenter: husleie/mat Foreslår økning priser omsorgsbolig (indexregulering 2%) Økt fra 7200, til 7350, Dette vil gi merinntekt på ca kr , årlig. Foreslår økte priser matutlevering middag og /dessert på5%. Dette vil gi mer inntekt på ca , årlig Fotpleie helsetjeneste foreslås økt fra 260, til 300, kr. pr. gang Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) 35

36 Årsbudsjett og økonomiplan Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Vadsø bo og omsorgssenter: Nedleggelse av 6 boenheter Nedleggelse av 6 boenheter avd. Nord. Medfører reduksjon av 4 stillinger: 2 mill i lønnsbesparelse Inntektstap , ( i husleieinntekter og i kostpenger.) Netto innsparing: kr Leilighetene avvikles ved ledighet i andre enheter ved at beboerne flyttes. Prosessen må starte umiddelbart. Ved systematisk gjennomgang av Min Vakt vil det framkomme at det ikke er mulig å la vakter stå vakant. Så lenge alle boenhetene er i bruk må vaktene i turnusen dekkes inn. Enheten er organisert ut fra små enheter med stasjonær bemanning. Konsekvensjustert budsjett 2013 tar utgangspunkt i de reelle turnusstillinger som er nødvendig for en forsvarlig drift. Å kutte litt her og der vil ikke gi noen form for besparelse. Enhetene yter kun lovpålagte tjenester knyttet til enkeltvedtak. Kutt av en slik størrelsesorden kan kun tas ved å stenge deler av enheten. Konsekvens: Større press på sykehjemsplass/avlastning og korttidsplassene på avdelingen. Tosengsrommene må utnyttes. Eventuelt vakanser må tas i bruk. Tildelingspraksis mht langtidsplass må endres. Ambulerende må tåle å strekke strikken lengre slik at brukerne kan bo hjemme helt til det er åpenbart uforsvarlig. Overtallige fra bo og omsorg må ha fortrinn ved ledige stillinger i kommunen. Enheten har over lang tid hatt en uforholdsmessig stort trykk pga ressurskrevende beboere med vedtak om styrket bemanning. 3 pr i dag. Dette har medført stor slitasje på bemanningen og en positiv konsekvens kan være nedgang i sykefraværet Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak /3240 Bo og omsorg/ambulerende: Hjemmehjelp Vadsø kommune ligger ganske lavt angående satser hjemmehjelp i forhold til andre kommuner. Foreslå økning under 2G til kr.140,. Da det faktureres fast månedsbeløp uavhengig av timer Foreslåtte priser: Under 2G 100 pr. måned kr. 140 minimum 2 timer fom 2G til 3G 54 pr. time kr. 70 fom 3G til 4G 76 pr. time kr 95 36

37 Årsbudsjett og økonomiplan fom 4G til 5G 115 pr. time kr 135 fom 5G 176 pr. time kr Totalt Ansvar Ansvar: Vadsø bo og omsorgssenter (3230) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Ambulerende (3240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Bo og omsorg: Styrket bemanning 2øst/1 vest prosjekt 1365 Videreføring av vedtak fra 2010, beboer 1. Har hatt styrket bemanning fom Beboer 2, vedtak fra Fortsatt faglig nødvendig for å ivareta beboeres integritet, verdighet og sikkerthet. Den økte bemanningen bidrar også til å sikre medbeboernes og de ansatte mot uverdige hendelser, uro og truende situasjoner. Tjenesten er ikke refusjonsberettiget og det er beregnet en kostnadsramme for denne tjenesten til kr ,. (Beløp endret. Se kommunalsjefens omtale i punkt 5.1) SUM NETTO TILTAK Tiltak Ambulerende: Bruker med omfattende tjenestebehov Enhet/ansvar: Ambulerende enhet Bakgrunn for reguleringen: Bruker med omfattende hjelpebehov Saken ble regulert i Kommunestyret i juni Inntaksteamet vedtak jnr: 226/2011 på tjenester til en ny bruker med omfattende hjelpebehov. Vedtaket innebærer to til en punkttjeneste på dag og kveld. Det må være to personale tilstede ved alle hjemmebesøk. Personalet er ikke tilstede hele tiden, men vedtaket innebærer ca 14 timer effektiv tjeneste pr døgn. Hjemmesykepleien drar dit 11 ganger om dagen. For å ivareta tjenesten er det økt med en person på dag og kveldsskift(se tiltak 28). Bruker har fått innvilget avlastningstiltak 14 dager pr 2 mnd, noe som kan tilsi redusert bemanning i hjemmesykepleien i disse to ukene. Konsekvenser for avdelinga må utredes da det antas å ville bety økt bemanning på avdelinga i disse periodene. En økning på 2 vakter pr dag tilsvarer ca 3 årsverk. Kostnaden på dette vil bli ca 1,6 mill + sosiale utgifter pr år. Tjenesten er ikke refusjonsberettiget. 37

38 Årsbudsjett og økonomiplan (Beløp endret. Se kommunalsjefens omtale i punkt 5.1) SUM NETTO TILTAK Tiltak Ambulerende: Reduksjon av tjenestetilbud, vakanse og økt årsavgift trygghetsalarm. 1. Pasient med omfattende tjenester er nå innvilget 14 dager avlastningsopphold pr to mnd. Tjenesten kan da reduseres ved ambulerende enhet ca 25 % stilling tilsvarende , Tiltaket må vurderes oppimot avdelingas mulighet til å kunne gi tjenester uten økning i ressurser i denne perioden. 2. Reduksjon i tjenestetilbud til hjemmeboende pasienter. Tiltaket vil medføre en endring i praksis hvor tjenester av forebyggende karakter i første omgang må reduseres. Dette vil gjelde tiltak hvor man f. eks har tilsyn som forebygger utrygghet hos pasienten. Det antas at tiltaket vil gi en økning i henvendelser til legevakt og eventuelt til flere innleggelser på sykestue/sykehjemsavdelinga. Videre kan enkelte tiltak hos pasienter overflyttes til legestasjonen. Dette gjelder mindre tiltak som f. eks sårskift og opplæring av brukere etter operasjoner, diabetesoppfølging etc. Dette vil medføre økt belastning på legeseksjonen og økt belastning for pasienten pga at han/hun må til helsesenteret for behandling/oppfølging. Innsparing 25 % stilling ,. 3. Nedleggelse av aktivitetssenteret på psykiatrisk. Tiltaket vil medføre økt isolasjon og mulig høyere forbruk av andre tjenester pga økt sykelighet hos brukere av aktivitetssenteret. Innsparing 80 % stilling+ driftsutgifter ,. 4. Økning i årsavgift på trygghetsalarm. Økning fra 300, pr år til 800, pr år. Tiltaket vil medføre økte utgifter for pasienter med trygghetsalarm. ( 7075 personer) , 5. Vakante stillinger: Vakant psykiatri 6 mnd kr , Totalt Ansvar Ansvar: Psykiatrivirksomheten (3205) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Ambulerende (3240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak HRO adm: Leasingbil og diverse andre besparelser. 5 % av konsekvensjustert budsjettramme for 2013 utgjør kr Ansvar 3000 foreslås redusert på følgende måte: leasing av bil post/bud reduseres med kr (Vi inngår avtale med ASVO mht transport av brukere, og trenger derfor kun en varebil selv) 38

39 Årsbudsjett og økonomiplan For øvrig flytting av poster/ innsparinger på totalt kr på ulike ansvar dette gjøres i samarbeid med økonomi Total reduksjon kr Totalt Ansvar Ansvar: HRO administrasjon (3000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Forslag til nettorammer for programområdet HRO: Beskrivelse Regnskap 2011 Helse, rehabilitering, omsorg HRO Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat HRO administrasjon Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Helse enheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Økningen i utgifter for helseenheten (fra 2011 til 2013) er knyttet til økningen i rammetilskuddet knyttet til samhandlingsreformen, til nye stillinger i 2012 og oppretting mht feil i stillingshjemler fra før Vadsø helsesenter sykestua 39

40 Beskrivelse Regnskap 2011 Årsbudsjett og økonomiplan Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Psykiatrivirksomheten Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Bofellesskap Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Vadsø bo og omsorgssenter Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat Ambulerende Sum utgifter Sum inntekter Netto resultat

41 Årsbudsjett og økonomiplan Sosial (NAV kommune) og Flyktning 6.1 Orientering, status og utfordringer Sosialenheten er plassert i NAV Vadsø. Enhetens oppgave er å hjelpe personer som ikke har tilstrekkelige inntekter eller problemer med å forvalte sine inntekter på en slik måte at de klarer å forsørge seg sjøl. Den primære oppgaven er å gi hjelp slik at de blir uavhengige av økonomisk sosialhjelp. Statlige minsteytelser ligger på fattigdomsgrensen eller under og for å sikre økonomisk uavhengighet er det svært viktig at alle som har mulighet til å skaffe seg inntekter av eget arbeid får hjelp til å realisere disse mulighetene. For å nå kommunens mål om å redusere avhengigheten av kommunal sosialhjelp er det svært viktig å utnytte alle virkemidler i NAV, og sikre god samordning med det øvrige kommunale hjelpetjenestene. og regnskap har blitt betydelig redusert de siste seks årene. Netto utgiftsramme i budsjettforslaget for 2013 er 32 % lavere enn budsjettet for Her er det ikke justert for lønnsøkning og økte sosialhjelpsnormer. Vi har i stor grad lykkes i enhetens hovedoppgave. Det skyldes at vi i større grad har kunnet jobbe systematisk med å sikre folk alternative inntekter og at tiden til rein saksbehandling har blitt redusert. I langt større grad en tidligere har en klart å samordne kommunale og statlige tiltak. Men fortsatt er det store utfordringer. Det er i dag mange som har arbeidsavklaringspenger som sin viktigste inntektskilde. Noen får varig uføretrygd, men mange får ikke den oppfølgingen som trengs for å komme ut i lønnet ordinært arbeid og kan risikerer å miste rettigheter til statlige ytelser, uten å være sikret arbeidsinntekt. Da vil igjen sosialhjelp kunne bli eneste mulighet. 41

42 Årsbudsjett og økonomiplan Det er avgjørende for å nå kommunale mål for sosialtjenesten at hele NAV Vadsø bruker ressursene til en god og systematisk arbeidsretta oppfølging av felles brukere. Klarer vi det kan flere bli sjølhjulpne og få et bedre liv, og kommunens økonomiske resultat på dette område vil kunne bli bedre. Bedre arbeidsrettet oppfølging er derfor en felles utfordring for både kommune og stat i NAV. Deler av flyktningenheten er plassert i NAV Vadsø. Arbeid med enslige mindreårige flyktninger er ikke plassert i NAV, men er samlokalisert med NAV. Enhetens oppgave er å hjelpe flyktninger som blir bosatt i Vadsø inntil de er i stand til å forsørge seg sjøl. De får hjelp etter behov: Omsorg, økonomisk hjelp og hjelp til å kvalifisere seg til arbeid. Flyktningenheten gir hjelp i henhold til Introduksjonsloven, Lov om sosiale tjenester i NAV og Lov om barneverntjenester (enslige mindreårige flyktninger). Flyktningenheten er budsjettert med netto inntekt. Som diagrammet over viser har den budsjetterte inntekten økt betydelig de siste 6 årene. Netto inntekt i budsjettforslaget for 2013 er 76 % høyere enn i budsjettet for Vi har i stor grad lykkes i å gjøre flyktningene raskt sjølhjulpne. Det er mange forhold som virker inn på det økonomiske resultatet. Sammensetningen av flyktninger som bosettes er av stor betydning for hvor lang det tar å bli sjølhjulpen. Dette har vi relativt liten innvirkning på. Men det er forhold som det er mulig å påvirke som vil ha betydning for den gjennomsnittlige tiden det tar fra bosetting til flyktningene er sjølhjulpne. Den største utfordringen er å legge forholdene til rette for å kombinere skole og arbeidsretta tiltak i introduksjonsprogrammet. Til nå har de arbeidsretta tiltakene startet etter avsluttet norskopplæring. Utfordringen er å gi et heltids introduksjonsprogram som inneholder både norskopplæring i kommunal regi og arbeidsretta tiltak i statlig regi. Det vil kunne gi flyktningene et bedre tilbud og redusere tiden kommunen må forsørge den enkelte flyktning og deres familier. 42