Rehabilitering av afatikere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rehabilitering av afatikere"

Transkript

1 Rehabilitering av afatikere En kvalitativ studie av rehabiliteringstilbudet til afatikere på Haugalandet Charlotte Nordheim Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016

2 II

3 Hvilket logopedisk tilbud får afatikere i tidlig rehabiliteringsfase? En kvalitativ studie av rehabiliteringstilbudet til afatikere på Haugalandet. III

4 Charlotte Nordheim 2016 Hvilket rehabiliteringstilbud får afatikere i tidlig rehabiliteringsfase? En kvalitativ studie av rehabiliteringstilbudet til afatikere på Haugalandet Charlotte Nordheim Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 Sammendrag Tittel: Rehabilitering av afatikere. Bakgrunn og formål: Når afasi rammer en person oppleves dette svært traumatisk, og fører ofte til store omveltninger i livet til den afasirammede (Lind, Haaland-Johansen, Knoph, & Qvenild, 2010). Vi vet at språkfunksjonen har stor betydning for oss mennesker, og de vanskene som afatikere kan oppleve å få etter sykdom eller skade kan bli svært omfattende. Afasi er vansker som ofte knyttes til språk og kommunikasjon, men afasi kan berøre større og flere områder av livet til den det gjelder. I oppgaven min har jeg har valgt å se på hvilket rehabiliteringstilbud som blir gitt til afatikere, etter at de er utskrevet fra sykhuset. Problemstilling: Hvilket logopedisk tilbud får afatikere i tidlig rehabiliteringsfase? Metode: Studien min er en kvalitativ forskningsmetode hvor jeg benytter semistrukturert intervju. Jeg valgte å intervjue afasilogopeder på Haugalandet. Analysen av mine innsamlede data er bearbeidet med utgangspunkt i Grounded theory. Resultater og konklusjon: Resultatene viser oss at det er store variasjoner i rutiner rundt afasirehabiliteringen. Det er ikke krav til autorisasjon for logopeder. Kommuner er heller ikke lovpålagt å ha egen logoped. Det er store variasjoner i rutinene for å henvise til logopedhjelp i kommunene på Haugalandet. Afatikere som får vedtak med avslag på kommunal logoped, kan oppleve å ikke få behandling med logoped. Afatikeren står etter et avslag selv ansvarlig for å finne en privatpraktiserende logoped. Det vil si at mange afatikere ikke er sikret å få logopedhjelp i egen hjemkommune. Det er mangler og svakheter i lovverket med tanke på afatikerens pasientsikkerhet innen afasirehabilitering med logoped. Afatikere som får rehabilitering med logoped på Haugalandet, får hjelp som i stor grad tilsvarer det helsedirektoratet anbefaler i sine rettningslinjer. Mangler i lovgrunnlag om å ha egen kommunal logoped, kan være en medvirkende årsak til ulike rutiner og svakheter ved å dokumentere det arbeidet som blir gjort. Det er stor variasjon i hvordan kommunene på Haugalandet bruker veiledende dokumenter som blant annet «Nasjonale faglige retningslinjer» i sitt arbeid med afatikere. Konklusjonen min er at det er mangler og svakheter med rehabiliteringstilbudet til afatikere. V

6 Forord Logopedstudiet har vært en spennende og utfordrende reise for meg, fra oppstart høsten 2013 og til avslutning våren Det er mange viktige og interessante områder innen logopedifaget som deles inn i: språkvansker, afasi, stemmelidelser og taleflytvansker. I løpet av studieperioden har jeg blitt kjent med alle disse fire områdene, både gjennom teori og praksis. Afasi pekte seg etter hvert ut som et område jeg ville fordype meg i, i masteroppgaven. I løpet av høsten 2014 fikk vi besøk av to personer på UiO. Begge hadde fått afasi som konsekvens etter sykdom. Historiene som disse personene formidlet, gjorde sterkt inntrykk på meg. I tillegg var det to ulike historer som ga oss fremtidige logopeder mange tanker i forhold til hva det vil si å leve med afasi etter alvorlig sykdom. Innhold i rehabilitering var sentralt. Det kan være stor forskjell i rehabiliteringen av afatiker, og det gjorde at jeg ønsket å finne mere ut av dette området. For å avgrense temaet i min oppgave, valgte jeg å se på språkrehabilitering gitt til afatikere, etter utskriving fra sykehuset. Jeg ønsker å rette en stor takk til veilederen min, Katrine Kvisgaard. Du har vært til stor hjelp, og gitt meg mye inspirasjon i forhold til tematikken i oppgaven. Du er en person med mye engasjement omkring dette temaet, takk for alle dine bidrag. Takk til informantene mine, som har stilt opp og delt av sin erfaring som afasilogopeder. Takk til min kjære sønn Kristian som har gitt IKT veiledning og hjelp i utførelse og design av oppgaven. Takk til Gunnar for hjelp til korrekturlesing. Og takk til min kjære Leif, for din tålmodighet og at du har holdt ut med meg under dette arbeidet. Etne Charlotte Nordheim VI

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn for oppgaven Problemstilling Oppgavens formål Oppgavens struktur Teorigrunnlag Afasi og ulike tilnærminger Ulike afasityper Tilleggsvansker ved afasi Kognitive vansker Plastisitet Ulike studier av rehabilitering og språktrening etter hjerneslag Rehabilitering Akuttfasen Tilbakeføringsfasen Rehabilitering, behandling og/eller opplæring ICF modell Henvisningsrutiner Opplæringslova Kap. 4 A Folketrygdloven Logopedhjelp Individuell Plan Rådgivning Metode Kvalitative intervju Grounded Theory Utvalg Intervjusituasjonen Intervjuguiden Transkribering Analyse VII

8 3.8 Reliabilitet og validitet Etikk Analyse og drøfting av data Deltaking og svarprosent Logopedenes bakgrunn Henvisningsrutiner Rutiner for henvisning av afatikere til logoped Henvisningsrutiner, forståelige eller misvisende? Omfanget av tiltaket Hvem henviser afatikeren til logoped Oppstart av rehabilitering med logoped Tiltakets varighet Avslutning av tiltaket Er afatikeren utreda før han kommer til logopeden? Sakkyndig vurdering Tiltak i behandlingen Utgangspunkt for tiltak Kartlegging og utredning i den enkeltes praksis Tiltak i rehabiliteringen Intensivtilbud i behandlingen Pårørende i behandlingen Andre behandlingssteder Nasjonale retningslinjer Evaluering og dokumentasjon Dokumentasjon av logopedens arbeid Individuell plan Avslutning og konklusjon Vedlegg 1 - Intervjuguide Vedlegg 2 - Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet VIII

9 Figuroversikt Figur 1 ICF Modell IX

10

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for oppgaven Når afasi rammer en person, kan det føre til store omveltninger i livet på flere ulike områder og arenaer. Mange kan oppleve å falle utenfor de daglige arenaer de var en naturlig del av før sykdommen inntraff. Dette kan gjelde arbeidsplassen, fritidsaktiviteter og ikke minst den kontakten de har med venner og bekjente. Afasi er en følgeskade som kan inntreffe etter sykdom eller ytre skade mot hodet. Afasi kan føre til ekspressive- og impressive vansker, ordletingsvansker og lese- og skrivevansker. Ordletingsvansker kan forkomme uten at en person har afasi. Afasi er en skade i språksenteret, en ervervet skade hos personer med et ferdig utviklet språk (Reinvang, 2003). I denne oppgaven vil jeg konsentrere meg om afasi hos voksne som blir rammet av hjerneslag. Videre vil jeg si noe om ulike tilleggsvansker som kan komme etter et hjerneslag, og som kan være med på å forverre livskvaliteten til en person etter sykdom. Hjerneslag kan føre til en nevrologisk skade i hjernen, og de fleste som får afasi blir rammet i venstre hjernehalvdel. De fleste mennesker har språkområdet sitt i venstre hjernehalvdel, men skader i andre områder eller utenforliggende områder av språksenteret kan også føre til språkvansker av ulik grad og karakter (Helsedirektoratet, 2010). Afasi og utfall etter hjerneslag vil bli nærmere omtalt i teoridelen min, knyttet opp mot det behovet de utvikler for rehabilitering etter sykdom. Jeg vil også si litt om ICF modellen til WHO, som kan være et verktøy i utredning, tiltak og evalueringssfase for en afatiker (World Health Organization, 2003). Hensikten min med oppgaven er å se på det rehabiliteringstilbudet som blir gitt til en afatiker på Haugalandet. Den vil omfatte blant annet henvisningsrutiner, tidspunkt for igangsetting av logopedisk behandling, omfang og tilbud i rehabiliteringen. Til slutt vil jeg komme inn på hvilken dokumentasjon logopeden benytter seg av i det arbeidet han gjør. På grunn av oppgavens omfang, vil jeg ikke kunne komme inn på detaljer rundt de ulike tiltak og metoder som logopeden bruker i sitt arbeid. Jeg vil avgense oppgaven min til å omfatte tiltak, rutiner og ytre rammer for rehabiliteringen. 1

12 1.2 Problemstilling Jeg har valgt å se på rehabiliteringstilbudet ut fra et logopedisk perspektiv. Det vil si at jeg ønsker å fokusere på det logopediske tilbudet som blir gitt til afatikeren. Forskningen jeg gjør i oppgaven, blir utført på et avgrenset georgrafisk område. Jeg vil omtale dette området for Haugalandet. Nærmere beskrivelse av denne regionen kommer under. Regionen omfatter kommunene: - Haugesund - Karmøy - Utsira - Sveio - Tysvær - Bokn - Vindafjord - Etne - Suldal - Sauda I forhold til SSB (statistisk sentralbyrå), omfatter Haugalandet 8 kommuner. i mitt utvalg har jeg valgt å ta med to mindre kommuner, Sauda og Suldal. Dette velger jeg å gjøre da Helse Fonna, Haugesund sykehus, også dekker behandling av pasienter fra disse to kommunene (Statistisk Sentralbyrå, 2016). Problemstillingen min vil være: Hvilket logopedisk tilbud får afatikere i tidlig rehabiliteringsfase? For å utdype problemstillingen har jeg følgende forskningsspørsmål: Har faktorer som logopedens faglige bakrunn, henvisningsrutiner, tiltak, evaluering og dokumentasjon noen innvirkning på rehabiliteringstilbudet til en afatiker? 2

13 1.3 Oppgavens formål Formålet med oppgaven er å kunne rette søkelyset mot det logopediske tilbudet som afasipasienter får på Haugalandet. I tillegg har jeg et ønske om å gjøre meg kjent med hvordan praksisfeltet ser ut i forhold til teorifeltet. Som fremtidig logoped er det mye i praksisfeltet vi ikke har fått tatt del i under tiden som student. Praksisperiodene i løpet av studietiden har vært relativt korte og hektiske, og fokuset har måttet fordeles på mange områder innen logopedien. Mye er fortsatt nytt og ukjent for en nyutdannet logoped. 1.4 Oppgavens struktur Kapittel 1 handler om bakgrunn for valg av tema. Videre sier jeg litt om valg av forskningsmetode jeg velger å benytte meg av i oppgaven. Kapittel 2 er teorikapittel. Her vil jeg prøve å få frem sentrale begreper innen afasi og ulike tilleggsvansker som kan forekomme etter slag. Med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer, (Helsedirektoratet, 2010) og reform for utdanning og helse som Samhandlingsreformen (Helsedirektoratet, 2009), vil jeg se på de føringer som ligger til grunn for det ansvaret kommuner har når det gjelder rehabilitering av afatikere. Jeg kommer kort inn på noen studier av metoder i afasibehandlingen som blant annet intensiv behandling, behandling i gruppe, tidlig støttet utskriving etter hjerneslag og litt fra erfaringer med språkrehabilitering via telemedisin. Norsk Logopedlag (NLL) har gjennom flere brev til KD bett om klarere retningslinjer for tolkning av lovverket når det gjelder logopediske tjenester, og det kunstige skillet mellom behandling og undervisning. Jeg vil prøve å få med essensen av denne diskusjonen for å se om dette er noe som går ut over eller på noen måte påvirker kvaliteten på de logopediske tjenestene. Til slutt vil jeg si litt om rådgivning som også er sentralt for logopeder som arbeider med afatikere. Kapittel 3 omhandler mitt valg av metode for å utføre den forskningen jeg skal ha i oppgaven min. Jeg vil få frem vitenskaplig bakgrunn, måleinstrument og gjennomføringen av datainnsamlingen. Jeg sier litt om begrepene validitet og reliabilitet i forhold til min forskning og til slutt nevnes de etiske prinsipper jeg legger til grunn. 3

14 I kapittel 4 presenterer jeg mine funn og drøfter disse opp mot den teori og førforståelse jeg har av feltet. Oppsettet av analysen og drøftingen vil bli presentert ut fra hvert forskningsspørsmål, funn og så en drøfting under hver av disse. Kapittel 5 vil være en oppsummering i tillegg til en vurdering av min undersøkelse. Kan den ha noe form for nytteverdi i spørsmålet om det videre arbeidet med rehabilitering av afatikere? 4

15 2 Teorigrunnlag Kapittel 2 vil omhandle teori om afasi og aktuelle tilleggsvansker etter et hjerneslag. I tillegg vil det handle om behov for rehabilitering. Jeg vil blant annet se på de nasjonale føringer for rehabilitering av hjerneslag, «Behandling og rehabilitering ved hjernelag» (Helsedirektoratet, 2010). Videre vil jeg nevne litt fra teorifeltet og hva som blir satt fokus på innen rehabilitering av afatikere. Jeg vil komme inn på tilleggsvansker som blant annet lammelser, dysfagi, dysfasi, anopsi, dysartri, taleapraksi, parafasi og agnosi. Videre vil jeg si litt om kognitive vansker som kan oppstå etter et hjerneslag. Språk og kognisjon har flere fellesnevnere og kan ofte være vanskelig å skille. All læring er påvirket av vår kognitive funksjon, og er et viktig område i denne sammenheng. Rehabiliteringsbegrepet vil bli omtalt og definert ut i fra teori og nasjonale føringer. Jeg vil også komme inn på ICF modellen, presentert som et pedagogisk verktøy for logopeder i rehabiliteringssammenheng. Teorigrunnlaget har til hensikt å belyse de tema som er mine forskningsspørsmål; henvisningsrutiner, tiltak i behandlingen og evaluering. Relevante begreper blir definert underveis i oppgaven. 2.1 Afasi og ulike tilnærminger Hjerneslag rammer ca personer i Norge hvert år. Av disse er det ca som får afasi. Dette tallet vil etter hvert stige da det blir flere og flere eldre i landet vårt. Hjerneslag er den tredje største årsaken som fører til død. Flere av de som overlever et hjerneslag kan få alvorlige funksjonshemminger, i tillegg til afasi. Dette kan føre til store økonomiske konsekvenser for samfunnet på grunn av et stort hjelpebehov hos denne pasientgruppen. Omfanget av skaden er ofte sammensatt, og fører til et stort behov for rehabilitering. Denne rehabiliteringen kan og vil ofte gå over flere år (Helsedirektoratet, 2010). For å avgense omfanget i oppgaven min, vil den i hovedsak handle om rehabilitering av afatikere etter et hjerneslag. Afasi og skadeomfanget i hjernen kan deles inn i flere afasityper, alt etter hvor i hjernen skaden har skjedd. Når man skal beskrive de ulike afasityper og beskrive hjelpebehovet, kan en videre dele de inn etter hvilken tilnærming til kartlegging og type rehabilitering en afatiker får. Vi snakker da ofte om skadebasert- eller konsekvensbasert tilnærming i rehabiliteringen. Skadebasert tilnærming er ofte sett ut i fra hvilken skade og hvor i hjernen slaget har skadet personen. Med konsekvensbasert tilnærming tenker vi ofte hvilke konsekvenser skaden har gitt i forhold til det psykososiale miljøet, eller omgivelsene 5

16 (Lind et al., 2010). Afasi kan omfatte alle språkmodaliteter: språk, forståelse, lesing og skriving. En person med afasi har ikke «mistet» språket sitt, men skadet evnen til å bruke det. Alt etter hvilket område i hjernen som er skadet, vil afasi kunne høres og oppfattes svært ulikt fra person til person. Afasi kan også være vansker med å forstå, å produsere tale og å bruke språket i samtale og kommunikasjon med andre. Vi deler også afatiske vansker inn i alvorlige, moderate og lette vansker (Lind et al., 2010). Afasi Afasi blir omtalt og definert på flere måter. I Norge bruker vi mest I. Reinvang sin definisjon av afasi. I følge Reinvang (2003) er afasi en ervervet språkvanske etter fullført språkinnlæring, dette som følge av en hjerneskade (Reinvang, 2003). Slike hjerneskader kan omfatte ulike diagnoser som blant annet; hjerneslag, tumor, traumatiske hodeskader, demenssykdommer som ma. altzheimer, progredierende nevrologiske sykdommer for eksempel MS (multiple sklerose), Parkinson, ASL med flere (Hartelius, Nettelbladt, & Hammarberg, 2012). En person med afasi kan få omfattende hjelpebehov. Det er ikke bare vansker med språket i seg selv, men vi må også kartlegge hvilke psykososiale konsekvenser det kan føre til for personen. Psykososial tilnærming Når en fokuserer på språket sin betydning for kommunikasjonsevnen og sosiale sammenheng, ser vi afasi i et sosialt perspektiv. Dette er en konsekvensbasert tilnærming. Vi vil med denne tilnærmingen få en forståelse for de konsekvenser afasi har å si for blant annet våre personlige egenskaper. Ser vi på den kompetanse (faglig og sosialt) en afatiker sitter inne med, er disse egenskaper med på å si noe om hvilken person vi er. Vi ser og opplever ofte at afasi kan dekke over ulik kunnskap som afatikeren sitter inne med, og personen kan bli oppfattet som inkompetent, eller mindre intelligent. Omfanget av skaden etter hjerneslag er svært variabelt fra person til person. Ved diagnostisering av afasi, er det viktig å slå fast at det er en ervervet nevrologisk skade som fører til språkvansker i en eller flere av de fire hovedområder som språket blir delt inn i. Vi snakker ikke om en sensorisk eller intellektuell skade (Lind et al., 2010). 6

17 Nevrologisk tilnærming Afasi defineres som ervervet vanske av språkets form, bruk og innhold, og språkets underliggende kognitive prosesser som hukommelse og tenkning. Det kan inkludere vansker med problemløsning og informasjonsprosessering (Chapey, 2008). Jeg har i det overstående prøvd å beskrive hvordan en kan tilnærme og definere afasi i ulike teoretiske vinklinger alt etter hvor skaden rammer, og hvordan en hjerneskade blir lagt vekt på når man definerer vanskene til afatikeren. Etter et hjerneslag kan konsekvensene være så mye mere enn «bare» et problem med språk og kommunikasjon. I helsevesenet er det anbefalt å bruke en modell for å kartlegge en person sine funksjonsevner og livssituasjon som heter ICF (World Health Organization, 2003). Jeg vil kort komme inn på skadeomfanget og behovet for rehabilitering etter et hjerneslag, ved å se på ICF. Her vil både konsekvensbasertog nevrologisk tilnærming benyttes for å finne fram til de gode tiltak i rehabiliteringen. Først vil jeg beskrive ulike afasityper og noen tilleggsvansker en kan få etter et hjerneslag. Noen blir knyttet til selve afasien, mens andre vansker er uavhengig om en har afasi eller ikke. Vansker som afasi og ulike tilleggsvansker kan gi store- og ulike behov for hjelp og rehabilitering etter sykdom. Arbeidet til logopeden vil omfatte tiltak innen de fleste områder som er rammet, og som gir utfall på språk- og kommunikasjonsevnen etter et hjerneslag Ulike afasityper Afasi kan deles inn i ulike typer alt etter hvor skaden sitter og hvilke utfall skaden gir. En av de vanligste måtene å dele inn afasi på her i Norge er etter Reinvang sin modell. Vi tar ofte utgangspunkt i Norsk grunntest for afasi (NGA) og den inndelingen som er laget der. Vi beskriver skadeomfanget i forhold til auditiv forståelse, taleproduksjon (gjentaking og benevning), lese- og skrivefunksjon og talepreget (flytende- og ikke flytende tale) (Reinvang, 2003). 7

18 Broca afasi: Skadelokalisering i fremre språkområdet. Kjennetegnes ved: Wernicke afasi: Skade lokalisert i bakre språkområdet. Kjennetegnes ved: Global afasi: Skade lokalisert over store deler av hjernen. Kjennetegnes ved: - Ikke flytende tale - Spontantale preges av anstrengelser - Forenkling av setningsstruktur > agrammatisme - Relativt godt bevart forståelse - Gjentakelsesvansker - Benevningsvansker - Relativ god leseforståelse - Ofte skrivevansker - Flytende tale, parafasier (ord- og lydforvekslinger, datter for kone) forekommer, og neologismer (be nekting syn/kroppsdel) god dag, mann økseskaft - Nedsatt eller svak forståelse - Nedsatt eller svak gjentakelsesevne - Nedsatt benevning - Nedsatt leseforståelse - Nedsatte skriveferdigheter - Total afasi, mest alvorlige afasiform - Språkfunksjonen er sterkt nedsatt, delvis ikkeeksisterende - Skadeområdet omfatter både motoriske og sensoriske språkområder - Store vansker med å lese og skrive 8

19 Konduksjonsafasi: Skade lokalisert i arcuate fasciculus (vei mellom Broca og Wernicke) Kjennetegnes ved: Anomisk afasi: Skade i nærliggende områder til Wernicke. Kjennetegnes ved: Transkortikale afasier: Transkortikal motorisk afasi: lokalisert skade i nervebaner mellom Brocas og andre frontale områder. Kjennetegnes ved: - Flytende tale, delvis fonemiske parafasier - Akustisk forståelse bra, nedsatt gjentakelsesevne - Vansker med å navngi, ordletingsvansker, vansker med pronomen - Forståelse og tale er upåvirket - Redusert tale - Ikke flytende tale - Ingen vansker med benevning eller forståelse Transkortikal sensorisk afasi: lokalisert skade diffus, ofte sett i supramarginal og angular gyri. Aleksi: Skade i occipitotemoral korteks. Kjennetegnes ved: Kjennetegnes ved: - Syntaktisk og fonologisk kunnskap er intakt - Vansker med lese- og skrivefunksjonen. - Vansker med semantikk 9

20 Kommunikasjon- og pragmatiske vansker Noen får også vesentlige vansker innen kommunikativ retning. Disse gir utfall i samtale med andre, ofte sett ved skade lokalisert i høyre hjernehalvdel. Skadene kan berøre områder som har med evnen til å forstå språket. For eksempel språket i overført betydning, emosjonelle aspekter (depresjon, angst, apati etc), intonasjon (stemmeleie) og dialekter, gjenkjenning av taleren og forstå bruk av gester (kroppsspråk). Kommunikative vansker kan være vansker med å holde på tema, endre tema, avslutte et tema, turtakting og det å gjøre seg godt nok forstått innenfor tema i samtalen. Vanskene har ofte underliggende kognitive årsaker. Vansker med eksekutive (utførelse) funksjoner omfatter evner til planlegging, starte-, regulere- og fullføre en oppgave. Kan også oppleve å få begrenset innsikt i egen funksjon. Her snakker vi om pragmatiske språkvansker, eller det å kunne bruke språket i praksis (Chapey, 2008) Tilleggsvansker ved afasi Skadeomfanget etter hjerneslag kan gi utslag med store forskjeller i vanske- og symptombilde til en afatiker. Noen ganger kan det være et rent språkproblem som har oppstått hos personen, mens andre ganger kan det være større skader hjernen som kan ha stor innvirkning på språkrehabilitering etter hjerneslag (Lind et al., 2010). Jeg vil kort komme inn på noen av de mest vanlige tilleggsskadene etter et hjerneslag, som kan føre til omfattende vansker for språk- og kommunikasjonsevnen, og den videre rehabiliteringen. Ulike utfall etter hjerneskade påvirker flere andre funksjoner i kroppen, og vil således være med å prege omfanget av den videre rehabiliteringen. Lammelser/pareser Lammelser eller pareser i ulike deler av kroppen er skade som rammer ca 80% av de som opplever å få et hjerneslag. Lammelsene er som regel halvsidige, men ved store skader kan begge sider rammes (Helsedirektoratet, 2010). Nervebaner i kroppen vår krysser fra venstre hjernehalvdel til høyre kroppshalvdel (og motsatt). Lammelser kan gi utslag i dårlig balanse og svak styring av kroppsdelene alt etter hvilke nervebaner som er berørt etter skade (Reinvang, 2003). I tillegg kan lammelser i ansikt være vanlig, facialisparese (Brookshire, 2007). Dysfagi/svelgvansker 10

21 Dysfagi kan inntreffe etter et hjerneslag, og ofte i sammenheng med andre lammelser i kroppen. En kan få dysfagi uten lammelser andre steder. Av de som opplever å få hjerneslag er det ca. 70% som kan oppleve å få dysfagi rett etter slaget (Daniels & Huckabee, 2014). Vansken kan få store konsekvenser for personen sin evne til å innta mat og drikke, men kan også ha påvirkning på språket. I noen tilfeller kan dysfagi gi utfall på stemmen, høres som uren eller «gurglete». Pasienten opplever at det er slitsomt å snakke og kommunisere med andre. Dette fører ofte til at personer unngår situasjoner som krever mye med tanke på den språklige evnen, flere som isolerer seg på grunn av svelgvanskene (Anderson & Shames, 2006). Dysfasi Dysfasi utvikles ofte ved fascialispareser, muskellammelser i ansiktet. Motorisk vanske, en skade som ikke er nevrologisk betinget. Facialis parerse gir svekket muskulatur i ansiktet og vansker med å produsere tale med tanke på artikulasjon (Anderson & Shames, 2006). Anopsi/syn- og hørselsvansker Sansetap rammer inntil 10 % av slagrammede. 60 % får synsvansker etter et hjerneslag (Helsedirektoratet, 2010). Innen det spesialpedagogiske arbeidsfeltet vet vi at dette er to viktige funksjoner som må tas hensyn til med tanke på innlæring av språkfunksjonen. Ved den normale språkutviklingen vet vi at mennesker utvikler språket sitt ved å ta i bruk alle sansene sine. Auditiv kanal som omfatter både å høre og oppfatte lyd, visuell kanal for å orientere seg og ta inn ulike synsinntrykk er to viktige kanaler. I en rehabiliteringssituasjon vil en ofte ta tak i de naturlige situasjoner for å kunne få tilbake språkfunksjonen og evnen til å kommunisere ved å nytte de ulike sansene våre. Helsedirektoratet sier i sin veileder at det er lite dokumentasjon på læringseffekten hos en slagrammet og opptrening av disse funksjonene (Helsedirektoratet, 2010). Dysartri /uttalevansker Dysartri er ikke regnet som en afatisk vanske, men en motorisk talevanske. Dysartri kommer som konsekvens etter en skade i det perifere eller sentrale nervesystemet. Kjennetegn ved dysartri er at personen kan ha snøvlete tale, og det er det fonetiske nivå (uttalevansker) i språket som rammes, selve språkfunksjonen er intakt. Dysartri kan forekomme uten at man 11

22 nødvendigvis har afasi. Denne vansken er ofte kombinert med svelgvansker/dysfagi (Lind et al., 2010). Apraksi /taleapraksi Taleapraksi eller oralapraksi er en nevrologisk skade, en programmeringsskade som gjør at evnen til å produsere talespråk er svekket eller helt borte. Her høres ofte ombytting av lyder/fonem i ord og personen prøver ofte å rette på seg selv. Ombytting av ord og begrep forekommer også ved apraksi. Talen er preget av lite flyt og kan oppleves som strevsom for afatikeren. Apraksi kan ha store konsekvenser for en person med tanke på å utføre ADL (dagliglivets ferdigheter). Daglige rutiner i forhold til kroppspleie og egenstell, kjøkkenrutiner med flere kan bli vanskelig å utføre for en person med apraksi. Vanskene kan utarte seg fra lette apratiske vansker til total apraksi. Apraksi kan forekomme uten å ha afasi (Lind et al., 2010). Parafasi Parafasi er forveksling av hele ord, eller enkelte lyder. Kjennetegnes for eksempel ved at afatikeren sier kniv for gaffel, eller vaffel for gaffel. Neologismer (non ord) kan forekomme i talen, lydkombinasjoner som ikke utgjør meningsfulle ord (Brookshire, 2007). Agnosi/gjenkjenningsvansker Agnosi er vansker med å kjenne igjen sensoriske stimuli som en helhet, og kan i noen tilfeller gi vansker med å ha selvinnsikt i egne funksjonstap. i noen tilfeller kan personen oppleve å ikke godta den syke kroppsdelen som sin egen. Dette kan skje i de mest ekstreme tilfeller (Brookshire, 2007) Kognitive vansker Kognitiv funksjon omfatter våre evner til å oppfatte og forstå, tenke og handle. Vanskene kan gi ulike utslag alt etter hvor stort skadeomfanget er etter hjerneslaget, og hvor i hjernen skaden har oppstått. Kognitivt område handler også om våre eksekutive (utføring) funksjoner i hjernen som tar for seg planlegging, organisering og utføring av handlinger. Konsentrasjon er en viktig kognitiv funksjon som omhandler for eksempel vår evne til å holde fokus rettet mot et tema uten å bli avledet av andre ytre stimuli eller indre uro. Hukommelse kan vi dele 12

23 inn i arbeidsminne, korttidsminne og langtidsminne. Langtidsminnet handler blant annet om å legge ulike opplevelser og hendelser på minnet for så å kunne ta det frem igjen og gjøre bruk av det. Det kan være seg lært kunnskap, erfaring fra arbeid og hverdagspraksis. Korttidsminnet kan være når vi skal utføre et regnestykke, og vi må huske den første delen for å kunne utføre selve operasjonen og komme frem til et svar. Arbeidsminnet er knyttet til midlertidig lagring og bearbeidelse av informasjon. Det brukes blant annet til å huske enkeltord når man leser og forstår en setning (Høien, 2004). Vi kan dele minnefunksjonen opp i flere områder, blant annet semantisk minne, går ut på å huske fakta, datoer og navn. Prosessuelt minne som omfatter det å kunne utføre ting automatisk uten å tenke valg av strategier. (Brookshire, 2007). Jeg vil ikke utdype eller komme noe nærmere inn på dette, men kort nevne det for å få en forståelse av konsekvenser for å få kognitive vansker etter et hjerneslag. Kognitive handlinger omfatter aktiviteter som resonnering, forstå auditive- og visuelle inntrykk, abstrakt tenking og problemløsing (Helsedirektoratet, 2010). Personer som får kognitive vansker etter hjerneslag, får ofte behov for hjelp- og/eller tilsyn i hverdagen i etterkant av sykdom (Helsedirektoratet, 2010). Vi kan dele den kognitive funksjon i forhold til høyre- og venstre hjernehalvdel inn i ulike «ansvarsområder». Venstre hjernehalvdel Språk (forståelse og produksjon) Sekvensiell (trinnvis prosessering av informasjon) Detaljer av stimuli Hukommelse for språklig info Analyse av mening Høyre hjernehalvdel Visuell informasjon (form, avstandsbedømming, ansikt, og objekt identifisering) Parallell (samtidig prosessering av informasjon) Helhet Hukommelse for visuell info Prosessering av musikk Neglekt (Frank Becker, 2009) 13

24 Som vi kan se ut fra denne inndelingen, har språkfunksjonen flere viktige koplinger med kognisjon. Vi kan forstå språk som et resultat av flere kognitive prosesser som foregår ulike steder og til ulike tidspunkter Plastisitet Plastisitet betyr hjernens evne til å endre struktur og funksjon, hjernen sin formbarhet. Når vi snakker om eventuelle endringer er det snakk om; - Hvordan hjernen ser ut - Hvordan hjernen fungerer Dietrichs, (2007) sier dette om plastiske forandringer i hjernen; «Plastiske forandringer i hjernen etter slag inkluderer nydanning av synapser, endringer av funksjon i eksisterende synapser, kortikal reorganisering og sannsynligvis nydanning av hjerneceller. Disse prosessene stimuleres av aktivitet. Evnen til plastiske endringer i cortex synes å øke i tiden rett etter en skade. Kliniske studier har vist at intensiv rehabilitering etter slag er bedre enn moderat trening for å gjenvinne motorisk funksjon. Områder i cortex kontralateralt for en skade kan aktiveres, men denne hjerneaktiviteten normaliseres etter hvert som normal funksjon gjenvinnes. Prognosen for full restitusjon er best hvis en liten del av nettverket som var ansvarlig for funksjonen, fortsatt er intakt.» (Dietrichs, 2007) Med synapser menes her nydanning, eliminering, styrking eller svekking av nervebaner mellom cellene i hjernen (Dietrichs, 2007). Dette er en viktig funksjon i hjernen med tanke på læring og hukommelse. I forhold til språkrehabilitering, sier resultater fra forskning at tidlig start og høy intensitet styrker synapser. Se punkt Når det gjelder oppfatningen av slagrehabilitering, kommer det frem noen viktige punkter i forhold til den som god motivasjon, tilstrekkelig mengde og intensitet. Treningen bør også foregå over tid (Dietrichs, 2007). 14

25 Hjernen er plastisk hele tiden, det er utgangspunktet for all læring og endring som skjer i hjernen. Frank Becker, førsteamanuensis ved UiO, sier at intensiv trening fører til et bedre utkomme, altså bedre måloppnåelse av læringsresultat. Det skjer endring i hjernebaner hele tiden, og hvis ikke trening pågår, blir det mindre god styrking i nerveforbindelsene. Altså, negative endringer eller uhensiktsmessige mønstre kan bli styrket. Det betyr at intensiv trening kan være bra for en afatiker med skader etter et hjerneslag. Synapser dannes hele livet («ledning» mellom hjernenervene) (Frank Becker, 2009). Plastisitet (hjerneaktivitet) er alltid aktivert, både før og etter at en hjerneskade inntreffer. I sammenheng med hjernens plastisitet og rehabilitering for slagrammede, har Becker noen prinsipper som er viktige å ta med, med tanke på rehabilitering. - Tidlig og aktiv rehabilitering - God motivasjon hos personen - Nok mengde, intensitet og varighet av treningen - Forankring i livssituasjonen og det livet som skal leves videre - Funksjonell, oppgaverelatert trening - Treningen tilpasset funksjonsnivået - intensiv trening i kronisk fase (Frank Becker, 2009) Ulike studier av rehabilitering og språktrening etter hjerneslag Jeg vil ta med noen studier som er gjort innen rehabilitering av personer som har fått hjerneslag. Jeg vil blant annet komme inn på en studie, som beskriver hvilken nytte afatikeren har av språktrening med logoped etter et hjerneslag. En studie i forhold til intensiv språktrening, utført på Sunaas sykehus. En studie som beskriver språktrening gitt i gruppe. En studie fra et samarbeidsprosjekt i Bergen, som omhandler tidlig utskriving fra sykehus, kombinert med tett oppfølging i den første fasen. Til slutt vil jeg komme inn på telemedisinsk språkrehabilitering, resultater fra et pilotprosjekt ved Sunaas sykehus. 15

26 Språktrening med logoped etter hjerneslag En studie kalt Cochrane review (Brady, Kelly, Godwin, Enderby, 2012) gjennomførte en randomisert studie (sammenligne to eller flere behandlinger) med til sammen 2518 pasienter. Hensikten med studien var blant annet følgende: - Gir det effekt med logopedisk trening av språk-, tale og kommunikasjon etter hjerneslag? - Gir det bedre effekt med språkbehandling enn sosiale støtteintervensjoner? - Er visse typer språktrening bedre enn andre? Resultat etter studien viser følgende: - Noe bevis for at logopedi hjelper ved afasi etter hjerneslag for å bedre funksjonell språkforståelse, språkproduksjon og kommunikasjon. - Intensiv trening gav best resultat, men det var få som fullførte behandlingen. - Stort frafall ved sosiale støtteintervensjoner sammenlignet med språktrening. - Ingen evidensbaserte funn på at visse typer språktrening var bedre enn andre. (Pathway, 2016) Intensiv språktrening SunCiST er satt sammen av Sun for Sunnaas og CIST for constraint induced språkterapi. CIST er forkortet og står for Constraint induced språkterapi. SunCIST programmet bygger på nyere forskningsresultater om hjernen sin plastisitet (Dietrichs, 2007). Det er et rehabiliteringstilbud som Sunnaas sykehus tilbyr personer med afasi. Melanie Kirmess står som ansvarlig for prosjektet, og har skrevet sin doktoravhandling om Suncist. Målsettingen med SunCIST programmet er å prøve ut intensiv behandling på personer med afasi for å se om det kan være med å øke taleproduksjonen. Selve behandlingen foregår over tre uker med to til tre timers språktrening daglig. Afatikere blir delt inn i grupper etter grad av afasi og til dels like språklige forutsetninger. Dette for at afatikerne skal kunne føle mestring og til en viss grad oppleve å være likestilt innad i gruppen (Kirmess & Becker, 2013). Resultat og funn 16

27 fra studien viser forbedring innenfor benevning og språkforståelse, men ikke gjentakelse. Det viser også forbedringer av det muntlige språk i kommunikasjon med andre. Studien sammenligner resultatet med en gruppe som mottok konvensjonell logopedbehandling, i samme omfang. Afatikere i denne gruppen viser også fremgang, men i mindre grad. Et resultat viser oss at intensiv behandling som CIST gir positive resultater i akuttfase. Afatikere i kronisk fase kan også ha nytte av intensiv behandling (Kirmess & Becker, 2013). Bruk av grupper i afasirehabiliteringen Gruppetrening som metode i rehabiliteringen av afatikere er etter hvert velkjent og er blitt brukt de siste årene. Gruppetrening er noe det gjøres mye forskning på, og en studie gjort av Elman & Bernstein Ellis (1999) gir funn som sier at deltakere i gruppetrening opplever det som positivt å være sammen med andre, opplever å få støtte av andre med afasi og lignende vansker, utvikle nye bekjentskaper og føle seg til nytte for de andre i gruppen. Dette igjen gav en god selvfølelse og et bedre selvbilde. Måling av språk- og kommunikasjonsferdigheter viste fremgang. Det gjorde også lese- og skriveferdigheter (Elman & Bernstein-Ellis, 1999). Tidlig støttet utskriving/esd ESD står for: Early supported discharge, tidlig støttet utskriving fra sjukehus. Jeg vil vise til et forskningsprosjekt der både Haukeland universitetssjukehus (Rehabiliteringsklinikken, Nevrologisk avdeling, Fysioterapiavdelingen, Ergoterapiavdeling og Logopedtjenesten) og Universitet i Bergen (institutt for samfunnsmedisinske fag) deltar (Ludvigsen & Neby, 2012). Bakgrunn for studien er det økende antall hjerneslag og omfattende behov for rehabilitering. I tillegg å forske på best mulige løsninger innen rehabilitering etter et hjerneslag og optimal utnytting av de ressurser en har. «Tidlig støttet utskriving» (ESD) er gjort i samarbeid med Bergen kommune, og prosjektet kalles for «Slagbehandlingskjeden Bergen». Det var 347 pasienter som deltok i oppstarten av studiet, og 306 pasienter som inngår i materialet. Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og Bergen kommune er samarbeidspartnere i prosjektet. Studien er utført i perioden Hele behandlingskjeden i kommunen har deltatt med de aktuelle tjenesteområdene. Undersøkelser i studien er foretatt måneder etter at hjerneslag inntraff. Målsettingen med studiet var å finne ut av: Om tidlig støttet utskriving gir bedre eller like godt sluttresultat som konvensjonell sjukehusrehabilitering i institusjon. 17

28 Hoved effektmålet i studien er slagpasientenes funksjon etter 6 måneder, innenfor tre ulike behandlingsrammer. Det er to intervensjonsgrupper og en gruppe som får konvensjonell behandling. I denne studien innebærer det: 1. Tidlig mulig utskriving til hjemmet, med dette som basis for den videre oppfølgingen. 2. Tett oppfølging av et ambulant koordinerende team. 3. Tilbud om intensivert rehabilitering de første 5 uker etter utskriving ved kommunalt innsatsteam. 4. Tilbud om tverrfaglig poliklinisk oppfølging 3 og 6 måneder etter inklusjon. En kort oppsummering fra studien viser: Undersøkelsen om tidlig støttet utskriving gir bedre eller like godt sluttresultat som konvensjonell rehabilitering i institusjon. Skåren viser like godt resultat eller noe bedre enn kontrollgruppen (Ludvigsen & Neby, 2012). ESD konseptet blir også omtalt i «Nasjonale retningslinjer», (Helsedirektoratet, 2010). Telemedisin Telemedisin har som målsetting å kunne levere tjenester rett hjem til brukeren. Telerehabilitering blir definert som rehabiliteringstjenester levert via informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Rehabilitering som blir utført på denne måten er godt egnet for Norge med tanke på store geografiske områder, mangel på logopeder og god infrastruktur. Det har pågått et pilotprosjekt på Sunaas sykehus, der fire pasienter har fått to ulike former for språktrening per telemedisin. Pasientene var hjemme når de fikk språktreningen, og logopedene var på Sunaas sykehus. Treningen omfattet mellom seks og tretten timer fordelt på tre uker. Språktreningen ble individuelt tilpasset. Evaluering av prosjektet ble utført via loggføring etter hver seanse, og intervju av pasient og logoped. I tillegg ble loggskjema for pasient og logoped brukt for å registrere teknisk fungering underveis. Resultat viste at den telemedisinske språkrehabiliteringen ble vurdert som positiv av både pasienten og logopeden (Frank Becker, Kirmess, Bønes, & Hansen, 2013). Ut fra artikkelen «Språktrening rett hjem», (Frank Becker, 2009), kommer det frem ytterligere behov for en større studie for å måle effekten av telemedisinsk språktrening. Det bør også måles effekt av metoden for afatikere 18

29 som er i subakuttfasen. Se punkt 2.2. Hege Prag Øra ved Sunaas sykehus holder for tiden på med et doktorgradsarbeid innen bruk av telerehabilitering for afatikere. 2.2 Rehabilitering I St.meld. nr 21 ( ) blir rehabilitering definert og omtalt. Der står det blant annet om begrepet rehabilitering; «tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppn å best mogeleg funksjon- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet.» Rehabilitering omfatter hjelp og behandling til personer etter sykdom eller skade. De kan ha ulike og sammensatte behov for hjelp og/eller oppfølging. Vi kan dele rehabilitering inn i følgende: å reaktivere (fjerne blokkeringer), reorganisere (andre områder overtar visse funksjoner eller kompensere andre kommunikasjonsformer), eventuelt støttefunksjoner eller erstatning for å «komme tilbake til» funksjonsnivå før sykdom inntraff (Lind et al., 2010). En annen definisjon som går på rehabilitering av personer med afasi, er Reinvang sin. Den sier følgende: alle de ulike tiltak som rettes mot personen med målsetting om å bedre pasienten øyeblikkelig eller langsiktig med tanke på de muligheter han har for å fungere i en situasjon som stiller krav til språklig oppfattelse eller produksjon. Reinvang tar videre med at det også omfatter tiltak som påvirker personen sine omgivelser (Reinvang, 2003). Helsedirektoratet sine retningslinjer for slagrammede bruker denne definisjonen, og de snakker om rehabilitering ut i fra et bredt område, også med ICF modellen til WHO som utgangspunkt for rehabiliteringen. Rehabilitering handler om at mennesker med akutt sykdom skal få gjenvinne helse, selvstendighet, arbeidskapasitet og arbeidsglede ut i fra evner og forutsetninger. Det stilles dermed høye krav til å ha fagfolk og helsepersonell i norske kommuner. Å kunne gi «rett behandling på rett sted og på rett tid» (Helsedirektoratet, 2010) er en krevende oppgave. Samhandlingsreformen har blant annet hatt som målsetting å kunne gi ulike pasientgrupper et bedre tilbud i sin bostedskommune. Det førte til behov for å koordinere de ulike tilbud innen helse, og kvalitetssikre oppfølging av kronikere. Jeg vil kort nevne IP, individuell plan, og 19

30 betydningen av denne for en voksen med afasi når vi skal se på rehabiliteringstilbudet. Men først vil jeg si litt om rehabilitering i de ulike faser en person er i etter å ha fått hjerneslag. Når man skal legge til rette for et rehabiliteringstilbud, er det viktig å se på de ulike fasene en person er i som har fått hjerneslag. Jeg velger blant annet å ta utgangspunkt i Reinvang sin inndeling, (Reinvang, 2003). - Akuttfasen, der pasienten er på sykehus og målsetting med rehabilitering er å begrense skadeomfanget så mye som mulig. Haugesund sykehus har egne retningslinjer for dette som blir nærmere beskrevet i den «Somatisk plan for Helse Fonna, HF» - Tilbakeføringsfasen er neste fase der pasienten blir skrevet ut fra sykehuset og blir tilbakeført til sin hjemkommune for rehabilitering der eller henvising til et rehabiliteringssenter i Hordaland eller Rogaland fylker. Pasienten er nå i den kroniske fasen, og målet blir å hjelpe han til å komme tilbake til livet ut i fra de skadene han har fått etter hjerneslaget. Denne oppgaven vil omhandle det rehabiliteringstilbudet som blir gitt til en afatiker som tilbakeføres fra sykehuset. Fasene i rehabilitering av afatikere deles også inn i akuttfase, som strekker seg fra skade inntraff og tre måneder frem i tid. Subakuttfase er fra tre måneder og til tolv måneder etter skade inntraff. Pasienten går over i kronisk fase tolv måneder etter at skade inntraff (Worral, Papathanasiou, & Sherrat, 2013). På grunn av oppgavens omfang vil jeg ikke komme nærmere inn på de ulike rehabiliteringstilbudene som tilbys i de to fylkene Haugalandet omfatter. Jeg vil si litt om akuttfasen først og når tilbakeføring til hjemkommunen kan foretas Akuttfasen Helse Fonna omfatter helseforetakene i Haugesund, Stord, Odda og Valen. Det er utarbeidet en plan for somatikk (behandling av fysiske sykdommer) som viser en oversikt over akuttbehandling ved hjerneslag. «Plan for somatiske spesialisthelsetenester» i «Helse Fonna, HF». Målsettingen med denne planen er å kunne vise hvilken retning noen av de sentrale behandlingsforløp er tenkt, og hva disse inneholder. Planen gjelder i perioden 2010 og frem til 2020, og tar blant annet utgangspunkt i nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet (Fonna, 2010). 20

31 Somatisk plan tar blant annet for seg forløpet ved akutt hjerneslag som en behandlingskjede, der målsettingen er at pasienten skal få den rette behandling til rett tid i forhold til alle fasene i sykdomsforløpet. Her kan nevnes fra prehospital tjenester som informasjon til befolkningen om sykdomstegn ved hjerneslag og tidlig kontakt med AMK sentralen. AMK-sentralen defineres som; akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (Fugelli, 1993). Det poengteres god faglig kunnskap hos ambulansepersonell og ved AMK-sentralen. Behandling av slagpasienter er akuttmedisin, og det er en forutsetning at det i prehospitalfasen kan utføres avansert hjelp til pasienten. Helse Fonna har organisert en nevrologisk avdeling og slagpostavdeling i Haugesund, og med en ambulerende virksomhet mot Odda og Stord sykehus. Slagpostavdelingen ved Haugesund sykehus sitt personale består av nevrolog, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, prest og logoped. I Haugesund utføres det trombolysebehandling (oppløsning av blodlevrer eller blodpropper) med veiledning til kirug/lege via telefon, webkamera og overførbar bildediagnostikk. Dette gjør at pasienter tilhørende i Odda og på Stord kan få behandling ved de aktuelle sykehusene de tilhører. Ved større og mere krevende tilfeller av nevrologisk oppfølging blir pasienter flyttet over til Haugesund sykehus (Fonna, 2010). Fokuset i oppgaven min er knyttet til det tilbudet som blir gitt av logopeder etter at behandling i slagenheten er avsluttet. Etter endt behandling på sykehuset blir afatikeren overført til hjemkommunen for videre oppfølging der, eller til et rehabiliteringsopphold i eller utenfor hjemkommunen. Utgangspunktet for videre behandling avhenger av konsekvenser etter hjerneslaget og tilbudet bostedskommunen har å gi til afatikeren. Vanskene etter et hjerneslag vil ligge til grunn for det videre forløpet i behandlingen, samt rutiner for videre henvisning for rehabilitering. Før pasienten blir skrevet ut fra slagpostenheten ved sykehuset, er det blitt gjort en tverrfaglig vurdering og utredning av sykehuset sitt personale. Denne vurderingen vil si noe om behovet for videre hjelp og oppfølging av pasienten, hva den bør inneholde. Haugesund sykehus har tilbud om tverrfaglig poliklinisk oppfølging på hjernepoliklinikk tre måneder etter at pasienten er utskrevet fra slagpostavdelingen. Også her er det avhengig av konsekvenser etter hjerneslaget om hvem som foretar denne oppfølgingen ved besøk på poliklinikk. Ved store fysiske utslag vil det være aktuelt at både fysioterapeut og ergoterapeut vil delta på denne 3 måneders kontrollen for å følge opp pasienten og det tilbudet han har hatt i rehabiliteringsperioden. Har pasienten i tillegg vansker innenfor afasi, dysfagi, dysartri eller taleapraksi vil det være naturlig at logoped er med på oppfølging av pasienten. 21

32 Logopeden vil her gjøre en vurdering sammen med afatikeren og eventuelle pårørende om hvilket tilbud han har fått av logoped, omfang og innhold og effekt. Er afatikeren fornøyd med innholdet i sin rehabilitering, vil kontakten med sykehuset avsluttes. Afatikeren vil likevel få tilbud om å ta kontakt med sykehuset ved behov, men vil altså da ikke bli fulgt opp med ny vurdering etter det. Viser det seg at afatikeren ikke har hatt tilfredsstillende utbytte av oppfølging med logoped i rehabiliteringsfasen, eller mangel på logoped, kan sykehuset tilby å hjelpe afatikeren med dette Tilbakeføringsfasen Av de ca personer som opplever å få et hjerneslag hvert år, vil det være en tredjedel av disse som vil få behov for rehabilitering på grunn av kroniske vansker. Tar vi utgangspunkt i ICF modellen i en utredning- og kartleggingsfase, kan vi se at disse vanskene kan være omfattende, og med et betydelig hjelpebehov for en afatiker. Her omtalt som rehabilitering gitt i regi av kommunehelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2010). Når en pasient skrives ut fra sykehus er det viktig å sikre den videre hjelpen ved å ha et godt system. Sykehus er den instans som sikrer at denne oppfølgingen er klar ved hjemsending av pasient. Dette skjer da i form av blant annet en epikrise, der tverrfaglige fagpersoner har deltatt i utredning av pasienten. Denne epikrisen blir lagt ved sykehuset sin søknad om aktuelle tjenester til kommunen for pasienten. Jeg vil ikke komme nærmere inn på hva de ulike tjenestene vil eller kan innbefatte, se punkt om ICF modell og hvilke områder av livet til en person som det kan være. Det er ulike ordninger i kommunene om hvordan dette gjennomføres jfr. Punkt 2.4. Ser vi på hva nasjonale retningslinjer sier om tilbakeføring av hjerneslagpasienter, står det blant annet at utskrivingen skal være i samarbeid mellom pasientog eller pårørende, lege og ansvarlig enhet i kommunehelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2010) Rehabilitering, behandling og/eller opplæring NLL (Norsk logopedlag) er blant annet opptatt av problemstillinger som omhandler logopedtilbudet i kommunene. Personer som grunnet sykdom eller skade eller ved forsinket utvikling, og som har rett på hjelp av logoped, har per i dag et vanskelig system å finne ut av. Ved henvisning til logoped foreligger det rettigheter etter to lovhjemler som tidligere nevnt. Personer med behov for hjelp av logoped kan oppleve denne ordningen som svært uheldig 22

33 slik den foreligger i dag. Spørsmålene NLL har satt fokus på, er noe av det jeg skriver om i min oppgave. Logopediske tjenester tilknyttet helseforetak, saksgangen når det gjelder henvising til logoped, hvem er ansvarlig ved mangel på logopedisk tilbud. Det er mange kommuner i Norge som ikke har kommunalt tilsett logoped, og ved søknad om hjelp blir svaret ofte fra kommunen avslag med begrunnelse i mangel på fagkompetansen. NLL har stilt spørsmål til KD (Det Kongelige kunnskapsdepartementet) om organiseringsform av logopedtilbudet per i dag. Jeg vil nevne noen punkter som NLL vektlegger i sitt brev til KD, og som har direkte tilknytning til et rehabiliteringstilbud blant annet til afatikere. - Det første punktet handler om hva som skjer i de tilfeller der kommuner fraskriver seg ansvaret for å etablere og organisere et logopedisk tjenestetilbud. Per i dag er det ingen lovhjemmel som sier at kommunene skal ha egen logoped. - Når behov for logopedtjenester ikke er hjemlet i Opplæringsloven 5-1, kan kommunen fraskrive seg et veiledningsansvar overfor logopedtjenesten da? - Vedtak fra skolene om logopedhjelp til elever med behov, (eller uttaler seg om ikke rett til hjelp fra logoped), og dette blir gitt som tilpasset opplæring, kan dette ikke påklages inn til fylkesmannen? Hvilke rettigheter omfatter da elever som har et reelt behov for opplæring av logoped? - Når behov for logopedhjelp ikke blir utredet av PPT, hvilke konsekvenser får da det i forhold til en eventuell klagerett til fylkesmannen på at saken ikke er forsvarlig utredet? Vedrørende ansvar for logopedhjelp ved overgang fra sykehus til kommunen: Spørsmålet her knyttes opp til et behov for raskere behandling av søknad om logopedhjelp ved tilbakeføring fra sykehus til hjemkommunen. Det blir satt søkelys på at rehabiliteringen kommer for sent i gang og at intensiteten i behandlingen er for lav. En av faktorene NLL stiller spørsmål ved, er om uavklar ansvarsfordeling mellom helse- og utdanningssektoren spiller inn, eller i hvilken grad den uavklarheten spiller inn. 23

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf: AFASI OG KOMMUNIKASJON Hege Riis, logoped hegeriis.hr@gmail.com Tlf: 99448889 HVA ER AFASI? Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker etter en ervervet skade i hjernen Hjerneslag, som omfatter både blødning

Detaljer

Afasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Afasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Afasi Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Afasi - definisjon Afasi = språkvansker språkdefekt etter hjerneskade hos et individ som har gjennomgått normal

Detaljer

Voksnes rett til opplæring språk/tale

Voksnes rett til opplæring språk/tale Voksnes rett til opplæring språk/tale Afasi Bodø 19.04.17 Avdelingen for språk-tale i Statped Språk- og kommunikasjonsvansker Taleflytvansker; stamming og løpsk tale Stemmevansker Afasi Det er særlig områdene

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Fortsett å bli bedre!

Fortsett å bli bedre! C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å

Detaljer

Logopeddekning i Norges kommuner Afasiforbundets statusrapport

Logopeddekning i Norges kommuner Afasiforbundets statusrapport Logopeddekning i Norges kommuner Afasiforbundets statusrapport "#$%/"#$' Rapport 2016/2017 Afasiforbundet i Norge Logopeddekning i Norges kommuner Undersøkelsen Afasiforbundet gjennomførte i 2016/2017

Detaljer

Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter

Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Håkon Hofstad Seksjonsoverlege, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne

Detaljer

LOGOPEDDEKNINGEN I NORGES KOMMUNER Afasiforbundets statusrapport Afasiforbundet I Norge

LOGOPEDDEKNINGEN I NORGES KOMMUNER Afasiforbundets statusrapport Afasiforbundet I Norge LOGOPEDDEKNINGEN I NORGES KOMMUNER Afasiforbundets statusrapport 2019 Afasiforbundet I Norge Afasi@afasi.no Afasiforbundets logopedundersøkelse 2019 2 ulike undersøkelser til logopeder og kommuner over

Detaljer

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen. Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen Helsetorgmodellen Et samhandlingsverktøy for å løse utfordringene i Samhandlingsreformen 1 2 3 4 Haugesund sjukehus, Haugland og Karmøy DPS, HSH (kampus Haugesund), Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter

Detaljer

Rehabiliteringskjede for. Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus

Rehabiliteringskjede for. Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus Rehabiliteringskjede for brukere med hjerneslag Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus Agenda: Prosjekt Slagbehandlingskjeden-

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Afasirehabilitering i Troms og Finnmark

Afasirehabilitering i Troms og Finnmark Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Afasirehabilitering i Troms og Finnmark En kvantitativ studie av det språklige rehabiliteringstilbudet

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,

Detaljer

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering av voksne med CP Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser

Detaljer

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere

Detaljer

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien - 1 Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø - hele mennesket, hele veien - Spesialfysioterapeut Eva Grønning og spesialergoterapeut Solveig Mørk 2 ART UNN Tromsø

Detaljer

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Kognitiv Rehabilitering

Kognitiv Rehabilitering Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Sluttrapport: En afasifilm Når språket går i stykker

Sluttrapport: En afasifilm Når språket går i stykker Sluttrapport: En afasifilm Når språket går i stykker 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetning og målgruppe 3. Prosjektgjennomføring og metode 4. Resultater, vurdering av effektmål

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om

Detaljer

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,

Detaljer

Logopedi og MS. Logopedtjeneste. Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose. Av Hogne Jensen Logoped MNLL

Logopedi og MS. Logopedtjeneste. Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose. Av Hogne Jensen Logoped MNLL Logopedi og MS Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose Av Hogne Jensen Logoped MNLL Litt om meg Hogne Jensen Logoped med utdanning fra Universitetet i ø og NTNU. Jobber

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens

Kommunikasjon med personer med demens Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men

Detaljer

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune v/kristi Rørlien Fagkoordinator/sykepleier 29.Mai 2018 Takk til Bergen kommune for prioritering av tjenesten! Hvem er Innsatsteamet Team sammensatt av ergoterapeut,

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett til læring

Høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett til læring Afasiforbundet i Norge (afasi@afasi.no) Postboks 8716 Youngstorget 0028 Oslo Oslo, 25.11.09 Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no) Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett

Detaljer

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Prosjektet er organisert under Helsetorgmodellen, og er et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar,

Detaljer

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud

Detaljer

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF Årlig samling for ergo- og fysioterapeuter i HAVO 8. november 2018 Susanne Følstad, MSc ergoterapispesialist Petra A Nordby, MSc fysioterapispesialist

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

RAPPORT: Gap mellom praksis og ny retningslinje for hjerneslag 2018

RAPPORT: Gap mellom praksis og ny retningslinje for hjerneslag 2018 RAPPORT: Gap mellom praksis og ny retningslinje for hjerneslag 2018 Bakgrunn og metode Rett før nyttår 2018 kom revidert nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag. Regional

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten

Detaljer

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar Bli med på Gratis seminar Bjerke Jensen læring og rehabilitering Håndtreningsgruppe for slagrammede Bjerke Jensen læring og rehabilitering tilbyr individualisert opptrening for å bedre arm- og håndfunksjon.

Detaljer

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune Forsterket rehabilitering Aker FRA Helseetaten, Oslo kommune Organisert under Helseetaten fra 1.januar 2017 Bydelsomfattende Kapasitet: 23 senger Kompetanse: lege spesialsykepleiere sykepleiere hjelpepleiere

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune Logopedisenteret i Ringsaker kommune Oppdatert 22. april 2016 Innhold 1. Logopedisenteret.... 3 1.1 Hva er Logopedisenteret?... 3 1.2 Hvem kan få hjelp?... 3 1.3 Tjenesteområder.... 3 1.4 Hva slags hjelp

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Ambulerende innsatsteam (AIT) Ambulerende innsatsteam (AIT) Kristin M. Clarholm fysioterapeut Hanna Iversen fysioterapeut Mariann Thuv ergoterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjektet Stavanger kommune mangler et

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Logopedisk senter i Trondheim

Logopedisk senter i Trondheim Logopedisk senter i Trondheim Språk- og talevansker? Det finnes hjelp Hva er logopedisk arbeid? Logopedi er et fagfelt som retter seg mot språk, tale og kommunikasjon. Å utvikle språk og tale er ett av

Detaljer

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

"Livet er ikke som før"

Livet er ikke som før "Livet er ikke som før" En kvalitativ studie om erfaringer personer med ervervet hjerneskade får i møte med hjemmet etter utskrivelse fra primærrehabilitering. Marte Bakk 1 Hensikt Undersøke hvilke erfaringer

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP

Detaljer

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER 17-18 Nordlandssykehuset REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER Utdanningsprogram innen rehabilitering og andre nevrologiske tilstander FORORD: Nye Nordlandssykehuset, Vesterålen ble ferdigstilt og tatt

Detaljer

Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune

Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune SLAGBEHANDLINGSKJEDEN - BERGEN UTVIKLINGSPROSJEKT og FORSKNINGSSTUDIE

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Unntatt offentlighet etter offl. 13 j.f. personoppl.loven HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Kartlegging Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse:

Detaljer

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Afasi og livskvalitet

Afasi og livskvalitet Afasi og livskvalitet Kan deltakelse i en afasigruppe føre til endring av livskvalitet hos en person med afasi? Helene Tunheim Tjørn Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det

Detaljer

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Barne- og ungdomsklinikken 0-15 år, unntak Habu 0-18 år Barne- og ungdomssjukehus 2022/23 aldersgrense somatikk 18 år HUS startet overføring av pasienter,

Detaljer

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering

Detaljer