Årsmelding mars 2014

Transkript

1 31. mars 2014

2 Innhold: 1. SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2013 I 1000 KRONER INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEREGNSKAPET KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING NØKKELTALL KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING NETTO DRIFTSRESULTAT AKKUMULERT PREMIEAVVIK PR INNBYGGER LIKVIDITET - ARBEIDSKAPITAL NETTO LÅNEGJELD FORVALTNING AV KORTSIKTIG LIKVIDITET FORVALTNING AV LÅNEGJELDEN OPPSUMMERING NØKKELTALL BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN INTERNKONTROLL SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE OPPVEKST OG OPPLÆRING VELFERD, HELSE OG OMSORG SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV NÆRINGSPOLITIKK BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGUTVIKLINGEN BEREDSKAPSARBEID ANDRE INNSATSOMRÅDER KOMMUNEPLAN MEDARBEIDERE REKRUTTERING NÆRVÆR KOMPETANSEUTVIKLING SENIORPOLITIKK ETIKK OG VERDIIMPLEMENTERING LIKESTILLING TILGJENGELIGHET ÅRSVERK KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER TJENESTER PÅ NETT ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN IKT I BARNEHAGEN OG GRUNNOPPLÆRINGEN GEOGRAFISK INFORMASJON INNKJØP OG ELEKTRONISK HANDEL ARKIVERING, SAKSBEHANDLING OG ELEKTRONISK FORVALTNING... 53

3 6.7. INFRASTRUKTUR, ARKITEKTUR OG UTSTYR INFORMASJONSSIKKERHET GRØNN IKT STYRINGSSYSTEMER OG STRATEGISK IKT-LEDELSE INTERKOMMUNALT IKT SAMARBEID VEDLEGG 1 RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN VEDLEGG 2 STATUS POLITISKE VEDTAK OG VERBALVEDTAK... 56

4 1. Sammendrag - rådmannens kommentarer Økonomiske forhold Regnskapet for 2013 er avsluttet med et overskudd (netto driftsresultat) på 47 millioner kroner Mesteparten av overskuddet går til avsetninger innenfor selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, samt avsetninger som kommunestyret tidligere har vedtatt. Ikke disponert andel av overskuddet er på 11 millioner kroner. Kommunestyret vil bestemme bruken av overskuddet ved behandling av regnskapet 16. juni Det er tre grunner til det gode resultatet. For det første ble skatteinngangen 14 millioner kroner høyere enn budsjettert og dette er et gjennomgående trekk for hele kommunesektoren. For det andre gikk selvkostområdene med 16 millioner kroner i overskudd grunnet tilbakeførte oppsparte fondsmidler fra Follo Ren på 6 millioner kroner, samt tilknytningsavgifter som også ble 5 millioner kroner høyere enn forutsatt. For det tredje ble resultatet på enhetene, tjenestene bedre enn forventet. Disposisjonsfondet utgjør 84 millioner kroner ved årsskiftet. Fondet gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter, men svak likviditet krever forsiktig bruk av fondet. Fortsatt utfordringer Til tross for et positivt resultat i 2013, er kommunens økonomiske situasjon krevende. Resultatet er ekstraordinært og gir ikke uttrykk for en vedvarende forbedret økonomi. Korrigert for ekstraordinære forhold er overskuddet på om lag 20 millioner kroner som er under målet i kommuneplanen. Det er derfor ingen grunn til å dempe kravene til omstilling og effektivisering av driften i 2014 og senere år. Kommunen har vedtatt investeringer i kommende 4 års periode på 1mrd kroner, for eksempel Helsebygg Ullerud og omsorgsboliger for å sikre nødvendig kapasitet i tjenestetilbudet. Halvparten av investeringene finansieres med statlige tilskudd og MVA kompensasjon, resterende ca 500 millionene finansieres ved låneopptak, noe som binder utgifter til renter og avdrag i årene fremover. Det er derfor nødvendig å bremse kostnadsveksten og avsette midler til egenkapital for å finansiere fremtidige investeringer. Frogn hadde en meget høy andel lånefinansiering av investeringer i Rådmannen ønsker å kunne finansiere minst 10 millioner av investeringene hvert år med oppsparte midler. Medarbeidere Frogn hadde i 2013 et legemeldt langtids sykefravær på 7,3 prosent. Det samlede sykefraværet inklusive korttid va på 9,2 prosent. Både korttid- og langtidsfravær viste en nedgang fra Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse hvert år. Resultatene er på linje med gjennomsnittet av de kommuner vi sammenlikner med. På en skala fra 1-6 ble scoren i Frogn 4,6 i 2013 Samfunn, tjenester og brukere Oppvekst og opplæring: Skolene har også i 2013 gjennomgående gode resultater for elevenes læring sammenliknet med landsgjennomsnittet og snittet for Akershus justert for utdanningsnivået i kommunen. Både barne- og ungdomsskolene har høy trivsel og lave mobbetall sammenlignet med fylket og nasjonalt nivå. Begge ungdomsskolene deltar i den statlig initierte Ny GIV-satsingen som skal forebygge frafall på videregående skole. Fra høsten 2012 deltar barneskolene i 5

5 Frogn i et pilotprosjekt for å prøve ut en tilpasning av Ny GIV fra 5. trinn. Kostnadene pr elev ligger i 2013 vesentlig over målet og godt nok nivå. Dette er i all hovedsak et utslag av dagens skolestruktur. Barnehagene har tidligere hatt en lav andel assistenter med utdanning. Dette er forbedret betydelig i de kommunale barnehagene i Enhet for barn, unge og familier har gode resultater, men noe få stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år. Enheten har i 2013 utvidet bruken av familierådsmodellen til flere av tjenestene som arbeider med barn og unge. Velferd, helse, omsorg: Frogn har noe høye kostnader uten at kvaliteten blir vurdert å være høy i kommunebarometeret. Frogn kommune scorer lavt på: Pleie og omsorg: Snitt tildelte timer i hjemmesykepleie Årsverk pr mottaker i hjemmetjenesten Helse: Andel leger per innbyggere Helsesøsterårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleiere Reservekapasitet fastleger Sosialhjelpen/NAV Det ble ikke utbetalt økonomisk sosialhjelp til ungdom under 20 år i Mange av kontorets brukere sliter med dårlig bo-evne og dårlig evne til å styre sin personlige økonomi. NAV hadde et noe større behov enn de klarte å dekke optimalt i 2013 på: Frivillig forvaltning Økonomisk gjeldsrådgivning Samferdsel og teknisk infrastruktur Kommunen har flere utfordringer her. Frogn kommune scorer lavt på: Teknisk drift og forvaltning: Energikostnad pr kvadratmeter Tilstrekkelig vedlikehold Miljøvennlig nybygging Plan og byggesaksbehandling: Byggesaker med overskridelse av frist Behandlingstid, ett trinns søknader Behandlingstid, rammesøknader Vann, avløp og renovasjon: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp Husholdningsavfall pr innbygger Innen selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, fikk Frogn et betydelig overskudd i Dette bidro til å styrke netto driftsresultatet med 9,4 millioner. Dette overskuddet kan ikke videreføres. Enten må kostnadene opp, ellers må inntektene ned. Kirke- kultur-, idretts-, og friluftsliv: Frogn ble nylig kåret til Follos beste kulturkommune. Fra forrige undersøkelse i Norsk kulturindeks (Telemarksforskning) har kommunen rykket opp over 50 plasser og ligger i dag på 124 plass på landsstatistikken. Med et nytt kulturbygg på plass i 2015 vil kulturtilbudet styrkes ytterligere. Samarbeidsprosjektet med Musikkhøgskolen i Oslo (Follopiloten) vil styrke tilbudet til en rekke elever i kulturskolen og det generelle aktivitetsnivået for enheten er høyt og med stor kvalitet. 6

6 Ventelisten på kulturskolen er redusert med 66 %, dels på grunn av høyere priser. Dessverre var det noen som verdsatte tjenesten høyt, som fortsatt ikke fikk plass. Frogn har noe svakere resultater på kultur i henhold til kommunebarometeret. Her ligger det størst forbedringspotensial på: Tilvekst alle medier i folkebiblioteket. Næringsutvikling: Prosjekter knyttet til Frogn som kystkommune er gjennomført, og startet områderegulering for Gamle Drøbak Prinsipper for lokalisering av næringer (rett næring på rett sted) og mer effektiv utnyttelse av næringsområdene ble vedtatt i Kommuneplan for Frogn Turistnæring i Drøbak: Drøbak Akvarium, Visit Follo og Frogn kommune har etablert et samarbeidsprosjekt for å fastsette det framtidige ambisjonsnivået for akvariet, og sommeren 2013 ble det utført nødvendige utbedringsarbeider på akvariets bygningsmasse for å hindre at driften måtte stoppe. Det er utført nødvendige utbedringsarbeider på akvariets bygningsmasse, for å hindre at driften måtte stoppe sommeren Nye møtelokaler i akvariet er i ferd med å bli etablert. Kommunen har fortsatt Oscarsborg som en av sine hovedattraksjoner og, og satser i den grad det er mulig i form av ulike arrangementer i samarbeid med festningen og Forsvarsbygg. Mosesstafetten videreføres og festningsmarsjen er ny i Med betydelig støtte fra Akershus fylkeskommune er det satt ned et arbeidsutvalg som skal se på fremtidige aktiviteter på festningen. I dette utvalget er blant annet Oscarsborgoperaen og Drøbak Akustiske representert. Turistinformasjonen og julenissen er nå i kommunal eie, og det legges fortsatt vekt på besvaring av julepost, markedsføring av Drøbak som juleby og enda bedre informasjonsmateriell til publikum. Det er også iverksatt en sommerpatrulje i samarbeid med TDF med tanke på å guide turister som kommer til Frogn. Bolig og befolkningsutvikling: Kommunen fikk 202 nye innbygger og hadde innbyggere pr Informasjon og interne systemer Digitale løsninger er førstevalg for innbyggernes kommunikasjon med Frogn kommune, og for ansattes arbeid med effektivisering og kvalitetsforbedring av eget arbeid. Overføring av kommunestyremøtene på nett i 2013 har mange seere. Det er gjort forbedringer både i forhold til lydanlegg og lys i kommunestyresalen. Hjemmesykepleien har tatt i bruk mer brukervennlig programvare og nye mobile enheter. Bruk av Helsenett til kommunikasjon med Ahus og fastleger er økende. Verktøyene for å administrere skolenes IKT utstyr er forbedret og de trådløse nettverkene er blitt bedre tilpasset behovene for gjennomføring av tentamener og eksamener. Frogn kommune har tatt i bruk EHF standard for inngående og utgående fakturaer og støtte for full elektronisk handel er under etablering. Fullelektronisk saksbehandling og arkiv er etablert. I den forbindelse er nytt sak og arkiv system anskaffet tatt i bruk fra 1/1-14. Dette er i første omgang et samarbeid mellom Frogn og Ås kommune. Nytt rekrutteringssystem på nett gjør det enklere å søker jobb i Frogn kommune og 7

7 effektiviserer rekrutteringsprosessen internt. Et revidert plan og styringssystem er tatt i bruk fra Handlingsprogrammet Datanettverket mellom Follokommunene er oppgradert og gir grunnlag for økt samarbeid gjennom IKT Follo. Videre behandling Årsmeldingen for 2013 behandles i kommunestyret 16. juni Frogn kommune 14.april 2014 Harald K. Hermansen rådmann 8

8 2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet 2.1 Driftsregnskapet Hovedtall i millioner kroner Regnskap Regulert budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Skatteinntekter Rammetilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter (1+2+3) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat (4-5) Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat ( ) * Brukt i investeringsregnskap Netto avsetninger ** Regnskapsmessig mindreforbruk ( ) *** * Negativt fortegn betyr underskudd ** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger *** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd På grunn av at tallene er rundet av til millioner kroner er det mindre avvik fra det offisielle regnskapet. 9

9 Skatteinntekter (1): Skatteinngangen ble 14 millioner kroner høyere enn budsjettert. Som en konsekvens av dette ble rammetilskuddet noe lavere enn budsjettert. Dette skyldes inntektsutjevningen som skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom landets kommuner. Frogn har høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet og blir derfor trukket i rammetilskuddet. Rammetilskudd (2): Rammetilskuddet ble 7 millioner kroner lavere enn budsjettert, som en konsekvens av den høye skatteinngangen. Se nærmere omtale i avsnittet om skatteinngangen ovenfor. Andre inntekter (3): Dette er i hovedsak enhetenes inntekter eksklusive bruk av fond. Omfatter salgsog leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd etc. Inntektene ble 67 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at det ikke budsjetteres med syke- og fødselspenger og momskompensasjon, som i 2013 utgjorde henholdsvis 25- og 15 millioner kroner. Sum driftsinntekter (4): Driftsinntektene ble 75 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avvikene er forklart i avsnittene ovenfor. Sum driftsutgifter (5): Driftsutgiftene ble 31 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avviket fordeler seg med 10 millioner kroner på lønn og sosiale utgifter (inkludert utgifter til konsulentbistand, selvstendig næringsdrivende og vikarbyrå) og 25 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester. Kjøp av varer og tjenester omfatter blant annet kjøp av plasser til ressurskrevende brukere og utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Netto renteutgifter (7): Netto renteutgifter ble 12 millioner som budsjettert. Kommunen har renteinntekter på 7 millioner. Netto avdragsutgifter (8): Avdragene ble ca 0,6 million lavere enn budsjettert. Kommunen beregner minste tillatte avdrag ved å vekte gjenværende levetid på driftsmidlene i forhold til bokført verdi totalt. Metoden gir et krav til minste avdrag som avviker fra faktisk kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler. Normalt vil denne beregningsmåten gi et lavere krav til minste avdrag enn kapitalslitet på lånefinansierte anleggsmidler. Kommunen har mange store prosjekter i arbeid. Disse er aktivert i balansen som «Anlegg under utførelse», og er ikke avskrevet. For 2013 viser derfor forenklet modell lavere minimums avdrag enn benyttet modell. Netto driftsresultat (10): Netto driftsresultat ble 37 millioner kroner høyere enn budsjettert og utgjør 4,9 prosent av driftsinntektene. Mesteparten av overskuddet går til avsetninger innenfor selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, samt avsetninger som kommunestyret tidligere har vedtatt. Ikke disponert andel av overskuddet er på 11 millioner kroner. Brukt i investeringsregnskapet (11): Frogn har valgt å føre all momskompensasjon som gjelder investeringer kun direkte i investeringsregnskapet. Netto avsetninger (12): Netto avsetninger er på 36 millioner i Regnskapsresultat (13): Regnskapet for 2013 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 11 millioner kroner. 10

10 2.2 Enhetenes rammer og forbruk 2013 i 1000 kroner Revidert budsjett Regnskap før avsetninger overunderskudd Resultat før avsetninger overunderskudd Overført overunderskudd til budsjett for Rådmannsgruppa IKT Økonomi Personal, organisasjon og politiske tjenester Samfunnsutvikling Barnehager Dal Skole og barnehage Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering Enhet for barn, unge og familier Kultur og fritid Teknisk, drift og forvaltning Vann, avløp og renovasjon NAV Sum fordelt Tabellen viser: Kolonne 1 Revidert budsjett Kolonne 2 Regnskap før avsetninger til 2013 av overskudd/underskudd Kolonne 3 Kolonne 1 fratrukket kolonne 2 og viser resultatet pr enhet før avsetning Kolonne 4 Viser hva som er avsatt, overført til budsjettåret

11 Kommentarer til den enkelte enhet: Rådmannsgruppa Mindreforbruket skyldes i hovedsak at deler av de avsatte midlene til lønnsoppgjøret 2013 ikke er fordelt til enhetene. Det har også vært lavere utgifter til billighetserstatning til tidligere barnevernsbarn enn forutsatt i budsjettet. IKT Mindreforbruket skyldes forsinket framdrift på enkelte prosjekter. Økonomi Avviket skyldes i hovedsak lavere utgifter til lønn enn budsjettert, samt tilbakebetalt overskudd fra kemneren for Personal, organisasjon og politiske tjenester Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakante stillinger og merinntekter på lærlinger (korrigering av feil fra 2012). Samfunnsutvikling Mindreinntekten skyldes lavere gebyrinntekter enn budsjettert. Dette skyldes færre innkomne søknader og få større byggeprosjekter. Barnehager Nesten balanse. Det mindreforbruket som var, skyldes forsiktig bruk av vikarer ved fravær, generell innsparing drift og noe høyere oppholdsbetaling enn budsjettert. Dal skole og barnehage Merforbruket skyldes i hovedsak høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Drøbak skole Mindreforbruket skyldes utsettelse av innkjøp og forsiktig bruk av vikarer ved sykdom og annet fravær. Dyrløkkeåsen skole Merforbruket var i hovedsak planlagt. Skolen har fallende elevtall, men har så langt ikke redusert bemanningen tilsvarende. Heer skole Mindreforbruket skyldes i hovedsak planlagt redusert bemanning fra sommer/høst Enheten har mindreforbruk på lønn, ubenyttet buffer og forholdsvis høye sykelønnsrefusjoner. Seiersten skole Merforbruket skyldes i hovedsak høyere utgifter til frognbarn i andre kommuner enn hva som lå til grunn for budsjettet. Sogsti skole Mindreforbruket skyldes i hovedsak forsiktig bruk av vikarer ved sykdom Pleie og omsorg i institusjon Mindreforbruket skyldes i hovedsak merinntekter på vederlagsbetaling, lav innleie av vikarer ved sykdom/fravær og noen vakante stillinger gjennom året. 12

12 Hjemmebaserte tjenester Nesten balanse. Merforbruket skyldes i hovedsak flere ressurskrevende brukere enn budsjettert, både kjøp av eksterne plasser og innleie av personell for egen produksjon Rehabilitering Merforbruket skyldes i hovedsak utgifter til brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn og avlastning. Barn, unge og familier Mindreforbruket skyldes i hovedsak avsatt buffer. Kultur og fritid Mindreforbruket skyldes i hovedsak høyere inntekter enn budsjettert, sykelønnsrefusjon og noe innsparing på lønn. Enheten har utsatt en del innkjøp som vanligvis gjøres på høsten, blant annet instrumentkjøp og kjøp av andre læremidler. Teknisk drift og utvikling Nesten balanse. Vann, avløp og renovasjon Områdene er selvfinansierende, avvik fra budsjett skyldes i hovedsak overskuddsavsetninger og tilbakebetaling fra Follo Ren IKS. NAV Mindreforbruket skyldes én vakant stilling, lavere utgifter til introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram, avsatt buffer og syke- og fødselspenger. 2.3 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble for 2013 avsluttet i balanse. Utvalgte større investeringsprosjekter er gjengitt i oversikten under Investeringer, større prosjekter Tall kroner Nye Ubrukt bevilgninger Budsjett Regnskap Regnskap Kostn Ferdig totalt 2013 totalt avvik stillelse 1. Flerbrukshus Nei Boligprosjekter samlet Nei Varierer 3. Svømme/badeanlegg Seiersten Nei Helsebygg Fase Nei Kunstgressbane ved Frogn VGS Ja Kunstgressbane - undervarme Nei Rehabilitering murhus Ullerud Ja Beskrivelse av kolonnene: Kolonnen Budsjett totalt viser hva som er bevilget over hele prosjektets levetid. Beløpet kan avvike fra vedtatt totalkostnad i prosjektet Kolonnen Regnskap totalt viser hva som er regnskapsført på prosjektet pr Det er som hovedregel påløpt høyere kostnader enn det som er regnskapsført. Kolonnen Ubrukt viser differansen mellom Budsjett totalt og Regnskap totalt Kolonnen kostnadsavvik (Kostn.avvik) viser hvorvidt det anslås at det vil bli kostnadsoverskridelser i forhold til bevilget beløp 13

13 Kommentarer til hver linje: 1. Anbudsprosess pågår 2. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet Prosjektet er ferdig. Det vises til note Ferdig og tatt i bruk 7. Ferdig og tatt i bruk 2.4 Balanseregnskapet Mill kroner Eiendeler: Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Anleggsmidler Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld * SUM GJELD Egenkapital Herav: Fond Likviditetsreserve Ikke disponert mindreforbruk Prinsippendringer SUM GJELD OG EGENKAPITAL Memoriakonto: Ubrukte lån * Inklusive pensjonsforpliktelser på 922 millioner Kommunens har hatt tilfredsstillende likviditet gjennom året. Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er utgiftsført) på 103 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i omløpsmidler. Låneporteføljen består pr av fastrente på 150 millioner, resterende er flytende rente. Disposisjonsfondet utgjør totalt 84 millioner kroner. Hvis mindreforbruket for 2013 på 11 millioner kroner tillegges fondet, vil summen være 95 millioner kroner. Følgende disponeringer er budsjettert fra fondet i vedtatt handlingsprogram : millioner kroner i til finansiering av pensjonsinnskudd. Dette innebærer at disposisjonsfondet vil kunne opprettholdes på dagens nivå i fireårsperioden. Til tross for lave budsjetterte netto driftsresultater de neste fire årene. 14

14 3. Kommunens økonomiske utvikling nøkkeltall Alle nøkkeltallene er regnet i prosent av driftsinntektene (eks. interne overføringer). Dette gjør det mer meningsfylt å se på utvikling over tid og letter sammenlikning med andre kommuner og gjennomsnittstall. 3.1 Kommunens økonomiske stilling I trafikklysoversikten under er de viktigste forholdene for å bedømme kommunens økonomiske stilling vurdert. Netto driftsresulat 2013 Merverdikompensasjon inn i driftsregnskapet Eiendomsskatt, potensiell inntekt Vedtatte sturkturendringer drift innen 2016 Disposisjonsfondet Gjeldsgrad Budsjetterte netto driftsresulatat Reel arbeidskapital Overskudd på selvkostområdene ink. VAR Risiko for økte rentekostnader (neste fire år) Andre fond Akkumulert premieavvik Stresstest, finaniell risiko og netto driftsres De fem røde trafikklysene representerer svakheter ved kommuneøkonomien i Frogn kommune. Overskuddet på vann, avløp og renovasjon er ikke videreførbart. Dvs. at kommunen ikke vil få dette overskuddet fremover. Risikoen for økte rentekostnader er beskrevet i vedlegg 1. At kommunen ikke har andre fond har ingen nærmere beskrivelse, mens det akkumulerte premieavviket er nå hensyntatt i beregnet arbeidskapital. Stresstest finansiell risiko som viser muligheten for negativt netto driftsresultat i 2017, ble først vist i vedtatt handlingsprogrammet for Netto driftsresultat Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. Kommunen benytter også begrepet korrigert netto driftsresultat. Dette resultatbegrepet er mer sammenliknbart med andre kommuners korrigerte resultater, ettersom man korrigerer for potensielle forskjeller i regnskapsføringen. Begrepet gir også en bedre pekepinn for neste års resultat, i form av forholdet mellom utgående driftskostnader og driftsinntekter. 15

15 Netto driftsresultat Tallene for kommunegruppe 8 er hentet fra de foreløpige KOSTRA tallene 5,0 % Frogn Kommunegruppe 8 4,9 % Prosent av brutto driftsinntekter 4,0 % 3,0 % 2,0 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 1,6 % 2,9 % 2,3 % 1,0 % 1,1 % 0,0 % KOSTRA viser netto drift på 5,6 prosent i 2013, pga. MVA føring. Frogn kommune har de foregående siste tre årene hatt et stabilt netto driftsresultat på 2,3 prosent. Resultatet har fra 2009 vært både sterkere og svakere enn gjennomsnittet i gruppe 8. For 2013 ble resultatet vesentlig sterkere enn tidligere år og, gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet mellom 3-5 prosent. I kommuneplanen er målet satt til 3 prosent. 3.3 Akkumulert premieavvik pr innbygger Det akkumulerte premieavviket inngår i omløpsmidler og inngikk tidligere i arbeidskapitalen, selv om midlene ikke er likvide. Det var derfor grunn til å vurdere kommunens likviditet også på andre måter enn med arbeidskapitalberegningen. Arbeidskapitalberegningen er i KOSTRA nå justert for premieavviket, Det er denne beregningen vi bruker i årsmeldingen. Det akkumulerte premieavviket i Frogn er høyt pr innbygger, men dette er hensyntatt i arbeidskapitalberegningen, etter den nye måten å beregne dette på, så denne figuren utgår. 16

16 3.4 Likviditet - Arbeidskapital Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen benytter arbeidskapital som indikator for å vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital Frogn Kommunegruppe 8 20% 18% 17,7 % 18,8 % 17,7 % 19,0 % 16,9 % 17,0 % 16% 15,9 % Prosent av brutto driftsinntekter 14% 12% 10% 8% 6% 7,0 % 8,5 % 4% 2% 0% Indikatoren viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter. Arbeidskapital ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavviket er tatt ut av definisjonen for å kunne gi et bedre uttrykk for likviditeten. Dette er en ny justering som gir andre historiske tall for Frogn enn det som er rapportert i tidligere årsmeldinger. Rådmannen har tidligere vist reel arbeidskapital fra RKRF sitt oppsett. Dette blir med ny beregningsmetode, mindre relevant. 17

17 3.5 Netto lånegjeld Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Lånegjelden har i hovedsak falt fra 2008 til i dag. Gjeldsgraden er imidlertid fortsatt høyere enn i gruppe 8, Akershus og landet i KOSTRA. Med en høy gjeldsgrad har kommunen fått stor effekt av de lave rentene de siste årene. 100% Gjeldsgrad Frogn Kommunegruppe 8 Netto låne gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 84,1 % 80,4 % 79,7 % 77,1 % 68,0 % 69,0 % 68,0 % 66,5 % 74,4 % 71,4 % 10% 0% Forvaltning av kortsiktig likviditet Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. 50 millioner har vært plassert innenfor hovedbankforbindelsen DNB, med betingelse 1mnd NIBOR flatt, mens 65 millioner halvparten har vært plassert i annen bank på særvilkår med rentebetingelse 1 mnd. NIBOR med et tillegg på ca 0,6%. Gjennomsnittsavkastningen antas å ha vært bedre enn hva det har vært mulig å få i avkastning i pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement). 18

18 3.7 Forvaltning av lånegjelden Ved utgangen av 2013 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 880 millioner kroner inklusive lån til videreutlån på 66 millioner. Netto gjelden var på 652 millioner. Det gav en gjeldsgrad på 74,4 prosent. Frogn kommune gjennomførte en rentesikring av totalt 150 millioner i 2013 fordelt på 75 millioner sikret i 5 år og 75 millioner sikret i 10 år. Intensjonen med rentesikringen er å redusere risiko for en finansiell stressituasjon der rentekostnadene blir vanskelig å håndtere. I henhold til renteprognosen fra Norges bank vil finanskostnadene knyttet til rentene stige betydelig fremover. Med økte låneopptak vil også avdragene øke. 3.8 Oppsummering nøkkeltall Frogn kommunes regnskap er for 2013 avsluttet med et netto driftsresultat på 47 millioner kroner som utgjør 4,9 prosent av driftsinntektene. Etter netto avsetninger, utgjør regnskapsmessig mindreforbruk 11 millioner kroner. Driftsresultatene har de siste 4 årene vært sterke og på linje med gruppe 8 og andre kommuner. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, og på høyde med sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i kommuneplanen, men lavt sammenliknet med andre kommuner. 3.9 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Kunstgressbane-saken Det pågår for tiden en tvist mellom kommunen, Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS, om ansvaret for mangler ved kunstgressbanen på Måna. Kommunen har sendt prosessvarsel til motpartene for å reise sak for domstolen. Kommunens omkostninger ved saken, vil være avhengig av omfanget av saken, utfallet av saken og om motpartene eventuelt blir dømt til å betale kommunenes saksomkostninger eller ikke. Øvrige søksmål Kommunen har mottatt varsel om søksmål i 2 andre saker, som kan komme for domstolene. Sakene er belagt med taushetsplikt, og omfanget av sakene er foreløpig ukjent. 19

19 3.10 Internkontroll Kontrollsystemet skal bidra til å avdekke eventuelle feil og misligheter, samt øke sannsynligheten for å bli oppdaget dersom man begår en feil eller en korrupt handling. Et kontrollsystem bør også avdekke allerede begåtte misligheter, feil eller korrupte handlinger. Økonomi Dagens systemer gir muligheter til å begrense tilganger og loggføre endringer på en god måte. I Frogn kommune er all attestering og anvisning av fakturaer styrt av systemet og begrenset til navngitte personer. Personer med attestasjons- og anvisningsmyndighet har kun tilgang til å kontere i kommunens regnskap og har ingen tilgang til å gjøre endringer i mottakers opplysninger. Tilgang til kommunens betalingssystemer og ekstern kobling mot bank er begrenset til noen personer i økonomienheten. Alle transaksjoner ved kjøp av varer og tjenester kontrolleres og godkjennes av to personer. Ved lønnskjøring blir alle utbetalinger over et gitt beløp kontrollert av to personer i økonomienheten. Som et ledd i en ytterligere utvikling av tilgangsstyringen til kommunens regnskapssystem, vil det sommeren 2014 bli innført restriksjoner i spørringer. Det er også en ambisjon at det innføres loggføring av alle endringer i leverandøropplysninger. Ansettelsen av Controller våren 2011 sikrer at budsjettoppfølgingen av enhetene styrkes ytterligere, og enheter med store avvik mellom regnskap og budsjett må forklare disse. Teknisk drift Enhet for teknisk drift og forvaltning disponerer betydelige ressurser, både i form av anleggsmaskiner og penger. Enheten inngår og forvalter en rekke innkjøpsavtaler og har derfor, på lik linje med kommunens øvrige enheter, et stort ansvar for å opptre etisk korrekt både ved forhandlinger og etterlevelse av disse avtalene. Dette er et ansvar enheten er svært bevisst og det arbeides godt i forhold til etikk og verdier. De aller fleste av kommunens anleggsmaskiner hører til i enhet for teknisk drift og forvaltning. Enheten har klare retningslinjer i forhold til bruken av disse maskinene både i og utenfor arbeidstid. Omsorgsboliger Ansatte i kommunens omsorgsboliger bistår beboerne med å forvalte sine egne penger, i samråd med hjelpeverge. Regnskapsføring og bruk av midlene blir i tillegg kontrollert av revisor. Det føres en egen regnskapsbok som til enhver tid skal vise oversikt over den enkeltes kontantbeholdning i kassen. Det skal føres bilag for all bruk av penger og alle regnskapsbøker kontrolleres og alle kontantkasser telles hver kveld. Rutinen inneholder i tillegg en god beskrivelse av hvordan bilag skal føres. Øvrige områder Ulike former for risiko blir fortløpende vurdert av rådmannsteamet, stab/støtte og øvrig ledelse, men dette er ikke gjort systematisk, eksplisitt og til faste tidspunkter. Internkontroll er dokumentert i plansystemet og kvalitetslosen. Det er likevel et opplagt behov for et mer helhetlig grep og ytterligere formalisering. I eget delegeringsreglement har rådmannen delegert myndighet i forhold til personal, økonomi og særlover knyttet til det enkelte fagområde. Kontrollansvar er ikke inkludert i dette dokumentet. Andre dokumenter som angir roller og ansvar er lederavtaler, stillingsbeskrivelser, samt virksomhetsplaner forankret i Handlingsprogrammet. Kontrollansvar er også i disse dokumentene i liten grad inkludert. 20

20 4 Samfunn, tjenester og brukere I dette kapittelet gis en samlet statusrapport for de kommunale strategier som er vedtatt i handlingsprogrammet for nevnte fokusområde. 4.1 Oppvekst og opplæring Strategi 1- Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person SKOLEN: Vurdering for læring er hovedsatsingsområde for skolene i Frogn. Fra mars 2013 har alle kommunale skoler deltatt i Utdanningsdirektoratets satsing. Det er utarbeidet en felles prosjektplan for skolene, og ut i fra denne er det laget planer for satsingen på den enkelte skole. Resultater nasjonale prøver har over tid, justert for utdanningsnivået i kommunen, vært bra i Frogn. Avstanden fra regresjonslinjen indikerer kvaliteten i Frognskolen i figuren under. 4,0 Nasjonale prøver og utdannigsnivå i kommunen 8. trinn 2011/ /14 Akershus Resultater nasjonale prøver 8 trinn i gjennomsnitt siste tre år 3,8 3,6 3,4 Aurskog- Høland Nes 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 Enebakk Eidsvoll Sørum Ullensaker Lørenskog Skedsmo Vestby Rælingen Nittedal Frogn 2,2 y = 0,6024x + 2,5216 R² = 0,9033 2,0 50% 70% 90% 110% 130% 150% 170% Ski Ås Oppegård Nesodden Asker Bærum Utdanningsnivå i kommunen vs landsgjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver falt noe i Gjennomsnittet over de siste tre åre er fortsatt meget bra. Kun Sørum i Akershus ligger lengre over regresjonslinjen enn Frogn. 21

21 Ny Giv er et sentralt utviklingsområde på skolene. Etter søknad er grunnskolene tildelt fylkeskommunale midler som prosjektstøtte. Ny Giv betyr satsing på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter og mer relevant praksisnær opplæring for de elevene som har behov for det. Det satses også på kompetanseheving hos lærerne. Den kommunal satsingen på matematikk i barnehager og skoler fornyes. Arbeidet er godt i gang på alle skoler. Det er opprettet funksjon som matematikkoordinator på hver skole. Barnehagene satser på matematikkforberedende aktiviteter, internt i hver barnehage. Plan for språkstimulering og lese- og skriveopplæring ble tatt i bruk høsten 2004 og er en aktiv plan i skoler og barnehager. Satsingen på lese- og skriveopplæring opprettholdes gjennom nettverket for leseveilederne og kompetanseheving for lærere på mellom- og ungdomstrinn. Deler av planen skal revideres sett opp mot ny kunnskap og forskning i forhold til leseopplæringen. Dette arbeidet er igangsatt, men det er en noe lengre prosess enn antatt. Samtlige skoler arbeider systematisk mot mobbing. Arbeidet med å revidere Ingen ut av rekka går, den kommunale handlingsplanen er gjennomført. Planen inneholder rutiner slik at elevenes psykososiale læringsmiljø ivaretas. Det utarbeides rutiner for hvordan brudd på elevenes psykososiale miljø skal dokumenteres. Klasseledelse har vært felles satsingsområde for alle skolene over tid. Dette arbeidet følges blant annet opp gjennom Skolevandring. I korthet er Skolevandring en metode hvor rektor/inspektør besøker de ulike klassene og gir strukturerte tilbakemeldinger til læreren. Skole og SFO på barneskolene har et tett samarbeid ved at det legges felles planer, bl.a. for ledelse, leksehjelp, lesing og matematikk. Det er utarbeidet en ny plan «Kvalitet i SFO» Planen har fokus på et helhetlig skoletilbud for elevene. Alle skolene har et samarbeid med kulturskolen, noe som gir SFO-ene et bredere aktivitetstilbud. Skolebiblioteket er en viktig arena og et godt tilbud for leseutvikling. Det foreligger ingen norm for hvor stor personalressurs som skal legges til biblioteket, hvordan skolene bemanner bibliotekene er derfor ulikt. Videreutvikling av tilpasset opplæring er et vedvarende arbeid. Skolene samarbeider tett med PPT for å finne gode løsninger for den enkelte elev. Arbeidet med å utarbeide en handlingsplan rettet mot alvorlig skolefravær er gjennomført. BARNEHAGEN: Frogn-barnehagene arbeider med tidlig innsats og gjennomføring av Kvello-modellen. I dette arbeidet er både private og kommunale barnehager deltagende. Det er gjennomført opplæring av alle pedagogiske ledere og mellomledere i Kvello-modellen og alle barnehager har hatt besøk av observasjonskorpsene og avholdt stormøter. Handlingsplan mot mobbing ble igangsatt revidert i oktober sammen med ikke-kommunale barnehager. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder «Barns trivsel voksnes ansvar, forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen», handlingsplan mot mobbing «Akka bakka» bruker veilederen som bakgrunn for å utarbeide strategier og tiltak i Frogn- barnehagene fra Satsingsområdene som vennskap og deltakelse, psykososialt arbeid i barnehagene, sammenheng mellom hjem barnehage og relasjonsarbeid sentrale områder. Dette for å tilrettelegge for vennskap og felleskap, å anerkjenne forskjellighet og tilrettelegging for inkludering. Barnehagen skal alltid være til barns beste uavhengig av individuelle behov. I tillegg er de nasjonale satsingene som inkludert i planer og kompetansehevingstiltak som 22

22 videreføres til Disse er mangfold, medvirkning og deltakelse, læring og danning og vennskap og tilhørighet. Arbeidet med å skape en helhetlig og kvalitativ pedagogisk plattform for Frogn-barnehagene videreføres til Barnehagene arbeider med å legge til rette for gode oppvekstmiljøer for alle barn, og forsterket fokus på mangfold, gode språk og mattestimulerende miljøer sammen med økt bruk av IKT i barnehagene. Strategi 2 Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling Det er utarbeidet gode planer for samarbeid og overganger barnehage og skole. Dette er godt innarbeidet og følges opp. Det arbeides med en samordning av eksisterende samarbeidsavtaler/rutiner for samarbeid mellom tjenestene i BUF og mellom BUF og aktuelle samarbeidspartnere. Gjennomføring av ØPP i skolen og Kvello-modellen er effektuert. ØPP som foreldreveiledningsprogram i forhold til rus, er iverksatt på alle ungdomsskolene og på alle trinn. BUF v/ utekontakten har hovedansvar for gjennomføring. Ruskontrakter er iverksatt i regi av BUF. Begge tiltakene iverksettes ved bruk av ansatte på tvers av tjenester og med ulik kompetanse. Kvello-modellen er et samarbeid mellom BUF og enhet barnehage. Modellen er en måte å organisere arbeidet på for å oppdage barn som har behov for bistand tidlig. Metoden har nå vært iverksatt i alle barnehagene, og enhetene er i ferd med å planlegge runde 2. Strategi 3 - Sørge for et helhetlig og tilgjengelig tilbud til familier i krise Familieteam, organisert sammen med utekontakt og psykolog samt i tett samarbeid med helsesøster og ruskonsulent, jfr. Strategi 2. Utvikling av familieråd som metode i andre tjenester enn barneverntjenesten tilbys nå av alle BUF sine tjenester. Strategi 4 - Sikre trygge skoleveier og gode steder for lek og utfoldelse Enhet for teknisk drift og forvaltning (TDF) vil revidere gjeldende trafikksikkerhetsplan i forbindelse med handlingsprogrammet En ny trafikkplan er under utarbeidelse for Heer og Drøbak skole. Ved noen skoler må biltrafikken følges opp spesielt. Dette har ført til at det blir iverksatt mindre tiltak basert på akutte situasjoner, f.eks. i området rundt Dal skole. Ved Dyrløkkeåsen skole gjøres det kartlegginger for å vurdere behov for nye tiltak rundt trafikkavvikling morgen og ettermiddag. Alt skjer i dialog med de berørte parter. Det ytes også bistand til vurdering av sikkerheten rundt skoleveien til barn med lang skolevei. Lekearealer ved skoler og barnehager har sertifiseringskrav og er følgelig blitt veldig kostbare. Derfor er det viktig å ta større opprustninger over tid. Heer skole er et eksempel på dette, der hele utearealet blir oppgradert mellom 2012 og Det må også vurderes om noen barnehager trenger nye / flere lekeapparater ute. Strategi 5 - Sikre barn og unges reelle innflytelse på alle oppvekstarenaer og i planleggingsarbeidet Mye arbeid gjøres i forhold til elevråd og skolemiljøutvalg. Vurderingsarbeidet som gjøres på skolene har elevmedvirkning og elevmedbestemmelse som viktig del av arbeidet. Bruk av læringsplattformen «It`learning» og kantine er også vel etablert og i bruk på skolene. Ungdommens kommunestyre (UKS) har jevnlige møter gjennom året. 23

23 Arbeidet med implementering av familieråd i alle tjenester i BUF har fortsatt, bl.a. gjennom flere opplæringsdager med eksterne forelesere og deltagelse på nordisk konferanse for familieråd. Strategi 6 - Sikre at de ansatte har den nødvendige faglige og sosiale kompetansen for å møte de nye utfordringene Arbeidet med å lage individuelle kompetanseutviklingsplaner er igangsatt på skolene og vil gi en samlet oversikt over kompetansebehovet. Gjennomsnittlig 10 lærere i Frogn-skolen har årlig deltatt og deltar fortsatt i statlige videreutdanningsprogram. Dette har ført til reell faglig kompetanseheving på alle skolene. Systematisk arbeid med klasseledelse ivaretar lærerens kompetanse utover det faglige. Frogn-skolen har rekruttert ansatte med høy faglig kompetanse. Det arbeides spesielt mot seniorene i skolen, denne gruppen ivaretar både faglig tyngde og erfaring. Seks barnehageassistenter er ferdig utdannet førskolelærere ved årsskiftet 2012/13. De kommunale barnehagene vil da ha førskolelærere i nesten alle pedagogstillinger, en stor økning på to år. Det er utarbeidet en kompetanseplan som gjelder for alle ansatte i barnehagene. Tema i år er i tråd med statens satsing; «Vennskap og tilhørighet» og ny formålsparagraf. 24

24 Styringsindikatorer oppvekst og opplæring Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2012 Mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetoder Resultat Ønsket Godt nok Resultat M1 M1.1 Styrke barnehagen som læringsarena og sikre likeverdighet og høy kvalitet i alle barnehager Ledelse, organisering og god tilrettelegging av M1.2 M2 M2.1 Andel førskolelærere i barnehagene Alle barn under Samsvar mellom skolepliktig alder skal ha tilbud og tilbud om etterspørsel. barnehageplass M3 M3.1 God språkutvikling for alle barn i barnehagen Antall barn med aldersadekvat utvikling Brukerundersøkelse 4,9 5 4,8 4,7 100 % 100 % 85 % 100 % Hovedopptak 100 % 100 % 100 % 100 % 98 % 95 % 90 % 96 % M4.2 Nasjonale prøver Regneferdigheter 5. trinn 2 2,3 2,1 2 M4.3 Andel lærere m/godkjent utdanning M5.3 Elevfravær på u- trinnet M5.4 Andel elever til videregående opplæring Registrere Andel styrere og pedagogiske ledere i barnehager med godkjent førskolelærerutdanning TRAS - registrering. (tidlig registrering av språk) M4 God opplæring i M4.1 Leseferdigheter Nasjonale prøver 5. trinn 2 2,3 2,1 2.0 grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter, Nasjonale prøver tilpasset hver enkelt 8. trinn 3,3 3,4 3,2 3,1 person Nasjonale prøver 9. trinn 3,7 3,5 3,4 3,8 Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Eksamen 10. trinn 3,3 3,3 3,1 3,2 3,6 3,4 3,2 3,6 3,4 3,5 3,4 3,6 Kostra 79 % 100 % 98 % M5 M5.1 Elevundersøkelsen Trivsel 7. trinn 4,3 4,5 4,4 Forebygge skolevegring i Elevundersøkelsen barne- og u-skolen for å 10. trinn 3,8 4,5 4,4 motvirke frafall i videregående M5.2 Forekomst av mobbing Elevundersøkelsen 7. trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Fraværsstatistikk (hele dager) 1,2 1 1,3 1,3 1 1,4 2,7 % 1 % 1 % Ikke tall pr 31.mars 2014 Ikke tall pr 31.mars 2014 Ikke tall pr 31.mars 2014 Ikke tall pr 31.mars 2014 Ikke tall pr 31.mars 2014 Ikke tall pr 31.mars 2014 Kostra 97 % 98 % 97 % 97 % 25

25 Hva vi må lykkes med Hva vi skal måle Hvordan vi måler 2012 Mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetoder Resultat Ønsket Godt nok Resultat M6 M6.1 Effektiv ressursbruk Kostnader pr elev Kostra M7 M7.1 Tidlig innsats Antall meldinger til barneverntjenesten på barn under 9 år Egen telling av meldinger og meldere 32 % 70 % 60 % 33 % M8 M8.1 Nødvendig hjelp til barn og familier i krise Gode hjelpetiltak M8.2 M9 M9.1 Gode barnevernstjenester Familier får hjelp før problemene er blitt for store Rask behandling hjelp i rett tid Alle barn i barneverntj. som har en tiltaksplan Antall nye familier som får hjelp av familieteamet/ brukertilfredshet Andel saker gjennomført innen lovpålagt frist på 3 mnd. 93 % 100 % 95 % 97 % % 0 % 10 % 2,0 % Kommentarer til indikatorene M 1.1 Frogn barnehagen har laveste score på fysisk inne og utemiljø herunder renhold og lekeapparater på uteområdene (4,1, brukermedvirkning og informasjon 4,4) M 1.2 Alle styrere og pedagogiske ledere i barnehagene i kommunen har godkjent utdanning. M 2.1 Frogn har plass til alle barn som søker ved hovedopptaket. M 3.1 TRAS registreringer er gjort gjennomgående i alle barnehager og brukes i samtaler med foreldrene i tillegg til tiltak i barnehagen ved behov for språkstimulering. M 4.1 Leseferdighetene i Frogn er gode, men svekket seg noe på 8. trinn i 2013 M 4.2 Regneferdighetene i Frogn er bra, men svekket seg noe på 8. trinn i 2013 M 4.3 Det ble ikke rapportert på dette til KOSTRA fra frogn for Andelen lærer med godkjent utdanning har imidlertid ikke nærmet seg målet. Det er relativt langt opp til godt nok nivået. Likevel er resultatene gode. Rådmannen ønsker seg mer kunnskap om sammenhengen mellom resultater for elevene og andelen lærer med godkjent utdanning. M Kommentaren må være at resultatene for 2013 p.t. ikke foreligger da Utdanningsdirektoratet har endret tidspunktet for gjennomføringen fra M 5.4 Frogn har god overføringsprosent til videregående skole M 6.1 Frogn har kostnader pr elev langt over målet og godt nok nivå. Dette er ikke pga. budsjettoverskridelser i 2013, men i hovedsak begrunnet i skolestrukturen. M 7.1 Til tross for arbeidet med tidlig innsats i barnehagene, har andelen meldinger til barneverntjenesten på barn under 9 år, ikke økt. En teori kan være at bekymringene er blitt adressert familieteamet i stedet. M 8.1 Frogn ligger høyt på andelen barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan, noe som skyldes at dette har sterkt fokus i tjenesten M 8.2 Økning i antall nye familier som får hjelp av familieteamet M 9.1 9,3 prosent av barnevernssakene får vedtak etter 3 måneder. Barnevernstjenesten har anledning til å utvide en undersøkelse med 3 mnd. Fristoverskridelsene er derfor lavere, og på 2 % i Frogn i

26 4.2 Velferd, helse og omsorg Strategi 1 - Utvikle et tilfredsstillende fleksibelt bo - og omsorgstilbud I helse og omsorgsmeldingen og boligmeldingen utredes det behov for nye omsorgsboliger med varierende grad av tjenestetilbud. Fremtidige behov og bruken av sykehjemsplasser ble også vurdert i meldingen. I handlingsprogrammet er det vedtatt å bygge nye omsorgsboliger i Belsjø terrasse 19 og 21. Nr. 19 til personer med psykisk utviklingshemming. Planlagt ferdigstillelse er Det er pr. tiden ca. 15 personer i alderen år som forventes å ha behov for bolig i den nærmeste fremtid. Disse personer generer behov for avlastnings- og oppfølgingstjenester i ventetiden. De eksiterende omsorgsboligene og planlagte boliger på Belsjø forventes å dekke behov for bolig for denne brukergruppen. Brukergruppen med behov for avlastningstilbud tenderer å endre seg. Brukene er yngre og har somatiske lidelser i større grad, for eksempel premature, svært syke og pleietrengende personer. Tidligere har gruppen bestått av barn og unge med psykisk og fysisk utviklingshemming og unge med adferdsutfordringer / psykiatri. Avlastningsboligen har 6 sengerom med en felles stue/ kjøkken løsning. Det er kun 2,5 miljøterapeuthjemler av til sammen 9 årsverk. Det er utfordrende å ivareta disse ulike behovene med de rammebetingelser som er i dag. Nyfødte barn med behov for spesialist barnefysioterapeut og barne-ergoterapeut har en kraftig økning siden i sommer. Tid Antall på venteliste Ventetid barn 0-6 år 3 til 4 uker, akutt innen 1 uke barn 0-6 år 10 uker Med tilgjengelige ressursene, har det ikke vært mulig å redusere ventetiden. I tillegg har ergoterapeuten alt lenger venteliste for barn som trenger hjelp med hjelpemidler. Det er nå 117 barn som skal følges opp. Utviklingen følges nøye. Venteliste til private fysioterapeuter 2013 Venteliste kronikere/ ikke sykemeldte 4-6 måneder Venteliste psykomotorisk behandling 5-9 måneder Venteliste akutte skader/plager, nyopererte, barn, sykemeldte, lymfeødem med mer. Alle akutte innen 0-16 uker Pasienter bosatt i Frogn, gjennomsnittlig 81,0 % Full refusjon fra folketrygden, gjennomsnitt 62,6 % Det vurderes ulike alternativer innen botilbud til voksne med psykiske lidelser. Frogn kommune har i lengere tid hatt behov for å tilby flere typer boformer til brukergrupper med nedsatt bo- og egenomsorgsevne. Frogn kommune kjøper i dag 4 plasser utenfor kommunen av private leverandører til brukere kommunene selv ikke har kompetanse til å ivareta. Hegre omsorgshus er et bofellesskap for personer med sykdom knyttet til psykiatri og rus. Bofellesskapet har 4 beboere. For å kunne gi et faglig forsvarlig omsorgstilbud har pleie og omsorg kjøpt en utenbys spesialplass i NAV-kontoret kjøper hotell og hospitsplasser for å dekke behovet for «tak over hodet». Det er mellom 20 og 30 personer på venteliste til kommunal utleiebolig, en del av disse har behov for omsorgstjenester i tillegg til selve boligen. Det er stort behov for flere kommunale utleieboliger, også fordi bosetting av flyktninger krever tilgjengelig bolig. 27