Handlingsplan for inkluderende læringsmiljø

Transkript

1 1 Handlingsplan for inkluderende læringsmiljø ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Vedtatt av Læringsmiljøutvalget ved HiNT,

2 Innholdsfortegnelse Del 1: Planens bakgrunn, funksjon og ansvarsområder Hovedmål, definisjoner, lovmessig forankring og aktører Overordnet målsetting Definisjoner og begrepsavklaringer Forankring: Lover, forskrifter, rapporter og planverk Aktører i arbeidet med inkluderende læringsmiljø ved HiNT Opptak og studier Pedagogiske tiltak Tilgjengelighet og fysisk tilrettelegging Støttefunksjoner Tilrettelegging av eksamen Velferd Akutte situasjoner Bistand ved overgang til yrkeslivet... 8 Del 2: Tilrettelegging under studiet Tiltak, særordninger og ansvar Fysisk tilrettelegging og miljøtiltak Pedagogisk tilrettelegning/læringsmiljø Velferdsordninger og helsetjenester Særordninger ved eksamen - oversikt over mulig tilrettelegging Vedlegg

3 3 Del 1: Planens bakgrunn, funksjon og ansvarsområder Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet for til å tilrettelegge det helhetlige læringsmiljøet for studenter som på ett eller flere områder har nedsatt funksjonsevne. Planen er del av høgskolens kvalitetssystem. Det er styret ved høgskolen som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. HiNT har valgt å bruke begrepet inkluderende læringsmiljø, som henviser til at ingen skal mangle tilgang til skolens læringsressurser. Tilnærmingen til funksjonsnedsettelse har endret seg radikalt de senere år. Før var det slik at funksjonsnedsettelse var regnet som begrensninger hver enkelt hadde i forhold til å fungere i samfunnet. Man jobbet for å tilpasse den enkelte person til omgivelsene rundt. I dag sier vi at det er samfunnet som er funksjonshemmede gjennom de barrierer som fortsatt eksisterer for de med nedsatt funksjonsevne. For å motvirke dette arbeides det med å utforme samfunnet universelt, slik at det er mest mulig tilpasset den enkeltes behov. 1.1 Hovedmål, definisjoner, lovmessig forankring og aktører Overordnet målsetting Høgskolen i Nord-Trøndelag skal være tilgjengelig for alle For å oppnå dette målet må HiNT skape et universelt utformet læringsmiljø. Dette skal gjenspeiles i hele høgskolens virksomhet slik at dens ordinære løsninger fungerer for alle studenter. Dersom en student har behov som ikke dekkes gjennom de ordinære løsninger, må HiNT tilpasse seg behovene individuelt og bygge ned barrierene som hemmer studentens muligheter til å lykkes og trives. Dette setter krav til alle ansatte innen undervisning, veiledning, ulike støttefunksjoner og administrasjon om å bidra til å tilrettelegge studiet og oppholdet for den enkelte med nedsatt funksjonsevne. Videre krever oppnåelse av en slik målsetting at alle medstudenter inkluderer og tar hensyn til de som har behov for spesielle tilrettelegginger under studiene. Det understrekes at tilretteleggingen ikke må medføre at de faglige kravene settes ned, jfr. UH-lovens 4-3, 5. ledd Definisjoner og begrepsavklaringer Blant de mange ulike måter å definere funksjonshemming på velges her den som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon legger til grunn (2012): Funksjonshemming er et misforhold mellom de krav som miljøet og samfunnet stiller og de forutsetninger den enkelte har. På denne måten blir funksjonshemming et misforhold mellom individ og omgivelser. I dette dokumentet og i HiNT s servicetilbud utvides målgruppen til også å omfatte de studenter som har midlertidig nedsatt funksjonsevne på grunn av akutt sykdom, ulykke, hendelser i nær familie eller personlige vanskeligheter i privatliv eller studier. I Miljøverndepartementets offisielle norske avklaring av begrepet universell utforming heter det at: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming

4 Forankring: Lover, forskrifter, rapporter og planverk Internasjonale bestemmelser: Norge har sluttet seg til FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedtatt av FNs generalforsamling I konvensjonens artikkel 4 står det om hvilke forpliktelser partene i konvensjonen har. Nasjonale føringer: Universell utforming er nedfelt i Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, Universitets- og høgskoleloven, lov om offentlige innkjøp og i bygningslovgivningen. I Lov om universiteter og høgskoler, 4-3 nr. 5 heter det: Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, pålegger alle tilbydere av høyere utdanning plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) jfr. 9 og til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) samt til individuell tilrettelegging jfr I Stortingsmelding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer er hovedmålene i regjeringens politikk for mennesker med redusert funksjonsevne nedfelt. Blant disse er at tjenester, opplæring og kvalifisering skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov. I følge regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet skal Norge være universelt utformet innen år Forskrifter og planer ved HiNT: Studenter med nedsatt funksjonsevne kan, etter søknad, få spesielt tilrettelagt eksamen ved HiNT. Dette reguleres av forskrift om eksamen ved HiNT 11 Spesiell tilrettelegging. Dette utdypes nærmere i avsnitt 1.6 og 2.4 i handlingsplanen. I Strategisk plan for HiNT for perioden heter det at høgskolen skal i møte med våre studenter, samarbeidspartnere og ansatte utvise romslighet, likeverd og respekt. Alle studenter med nedsatt funksjonsevne har rett til å få utarbeidet en individuelt tilpasset utdanningsplan. Denne plan skal vise de eventuelle tilpasninger som er gjort i forhold til studentens behov. Planens endringer i forhold til ordinær plan skal også framgå av utdanningsplanen på StudentWeb Aktører i arbeidet med inkluderende læringsmiljø ved HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) er likeverdige parter i ansvaret for håndtering av handlingsplanen og for de tiltak som står der. Av bestemmelsene i Lov om universiteter og høgskoler 4-3 om læringsmiljø går det fram at høgskolestyret, i samarbeid med studentsamskipnaden, skal legge forholdene til rette for et godt arbeidsmiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Læringsmiljøutvalget (LMU) ved HiNT har et spesielt ansvar for å følge opp denne handlingsplanen og føre tilsyn med at studenter med nedsatt funksjonsevne får god tilrettelegging under studieoppholdet her. Utvalget er et lovpålagt og rådgivende organ for høgskolestyret og ledelsen ved institusjonen og avdelingene. 1.2 Opptak og studier All kontaktinformasjon og alt stoff på HiNT sine nettsider om inkluderende læringsmiljø må være godt synlig og lett tilgjengelig for enhver som søker informasjon hos HiNT. Herfra ledes den besøkende til å ta kontakt med opptakskontoret eller studieveileder. Når en søker med behov for spesiell tilrettelegging under studiene har sagt ja til studieplass ved HiNT, er det svært viktig at studieveileder så raskt som mulig blir informert. Det er studentens ansvar å ta kontakt med høgskolen, og da helst med studieveileder. Dersom

5 5 studenten tar kontakt med andre ansatte ved HiNT, må henvendelsen videreformidles til studieveileder. Dette er avgjørende for å sikre at HiNT kan tilby en best mulig studiestart og oppfølging. Det må derfor utvikles rutiner mellom opptakskontoret, studieveilederne og nye studenter med behov for særskilt tilrettelegging, slik at alle involverte parter er informert før studiestart. Der det er behov for tilrettelegging fra NAV, bør etaten ved studentens hjemsted involveres så tidlig som mulig. 1.3 Pedagogiske tiltak De pedagogiske tiltak må tilpasses etter hvilke behov studenten har. Faglærer har ansvar for å jobbe aktivt med tilrettelegging. Alle skal kunne ta del i undervisningen og ha et best mulig utbytte av denne. Faglærers holdning og evne til å utvikle et inkluderende læringsmiljø er helt avgjørende for å tilrettelegge pedagogiske tiltak etter behovene i studentgruppa. For å kunne yte god service må fagsiden ha kunnskap om hvilke krav studentene har på tilrettelegging av sine studier. Stadig flere studenter tar private videoopptak av undervisning. Dette kan være et nyttig verktøy for læring og repetering, men stiller oss overfor noen juridiske spørsmål knyttet til for eksempel personvern. Det er derfor ønskelig at det utarbeides regler for opptak av undervisning, og at studentene gjøres kjent med dette. Studieveilederne er kort tid etter studiestart inne i klassene og informerer studentene om rettigheter og plikter. Her må informasjon om inkluderende læringsmiljø være med. Veiledningsteamet har oversikt over mulige tiltak og hjelpemidler og kan bistå med å bringe inn øvrig kompetanse på det aktuelle fagområdet. Alle studenter ved HiNT har en utdanningsplan som beskriver studentens forventede studieprogresjon ved starten av studiet. Studentene har muligheten for å få bistand til og råd om utforming av en individuelt tilpasset utdanningsplan. Dette gir studenten anledning til å tilpasse studieprogresjonen etter behov. Studier med obligatorisk praksis gir spesielle utfordringer. Studenter med særskilte behov for inkluderende læringsmiljø har, i samråd med praksiskoordinator/veiledningstjenesten, rett på tilrettelegging for å sikre best mulige forhold. Studenten har selv ansvar for å ta kontakt i god tid før start av praksisen for at HiNT skal kunne ta hensyn til særskilte behov under fordelingen av praksisplasser. Mulige konkrete tilretteleggingstiltak i studiet og studenttilværelsen er vist i kapitel Tilgjengelighet og fysisk tilrettelegging Den fysiske tilretteleggingen føres videre, jf departementets pålegg om at 5 % av vedlikeholdsbevilgningen skal nyttes på inkluderende læringsmiljø. Målet er universell utforming, men selv om store deler av høgskolens arealer og lokaler fyller disse kravene, er det fortsatt nødvendig å bruke romplanlegging for best mulig tilpasning. Fellesarealer som servicetorg, kantiner, garderober, toalett og bibliotek, samt fast arbeidsplass for bevegelseshemmede studenter, skal ha universell utforming. Dessuten er det nødvendig at et tilstrekkelig antall undervisnings- og øvingslokaler fyller samme krav på

6 6 hvert studiested. Det er et mål for HiNT at det på hvert studiested skal være tilgang på boliger som er tilpasset antallet studenter med særskilte behov. Bevegelseshemmede studenter har krav på parkeringsplass nærmest mulig sine brukslokaler. 1.5 Støttefunksjoner For studenter med nedsatt funksjonsevne, er det viktig å benytte aktuelle hjelpemidler. Utviklingen på dette feltet skjer raskt. Mange av dagens studenter har gjennom grunnskole og videregående opplæring fått utredet sine behov og rettigheter i forhold til støttefunksjoner og tilrettelegginger. Det er viktig at studenten har med seg dokumentasjon på dette i møte med HiNTs studieveiledere. Overføring av informasjon fra tidligere rådgiver/ fagperson til veileder ved HiNT vil medføre at studenten raskere og mer presist får tilrettelagt sin studenttilværelse. HiNT har ansvar for å bidra til at alle får oppfylt de rettigheter de har i forhold til Folketrygden gjennom NAV/Hjelpemiddelsentralen. Ut over dette vil HiNT anskaffe og stille til disposisjon en rekke pedagogiske hjelpemidler. Det er viktig at studentene tidligst mulig får opplæring i hvordan disse brukes, jfr. tiltak i kap. 2.2 pedagogisk tilrettelegging. Utviklingen av læringsstøtte er i dag i første rekke knyttet til data og databruk. Det gjelder spesielt svaksynte, hørselshemmede og personer med dysleksi. I dag ligger det funksjoner som forstørring av skjermtekst, fra tekst til tale og tilpassede skjerm- og tastaturinnstillinger på datamaskinens operativprogram. I tillegg kan det kjøpes inn lisensierte programmer for rettskrivings- og lesestøtte mv. HiNT har fornyet sine nettsider, men har ved starten av planperioden fortsatt et stykke igjen før disse kan si å være universelt utformet. Dette ansvaret kommer klart fram av Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Alle studieprogram er tilknyttet egne rom i e-læringssystemet Fronter. Det er ønskelig at de kompendier som produseres ved HiNT blir lagt ut elektronisk og gjort tilgjengelig via De fleste faglærere produserer imidlertid pr. i dag sine kompendier via SiNOT. Fra 2012/13 har også alle studenter mulighet til å bruke kommunikasjonsverktøyet Lync med støtte for lyd, bilde og deling av skjerm og dokumenter. Summen av dette er at alle studenter nå har tilgang på tilrettelagt læringsstøtte som bare for noen år siden var en umulighet. HiNT kjører fram til 31. desember 2013 prosjektet Campus i skyen for å utvide bruken av Lync til alle undervisningsrom i HINT. Dette vil gi høgskolen muligheter til å øke omfanget av fleksibel og tilpassede undervisnings- og arbeidsformer i alle ledd, noe som åpner nye muligheter for studenter med nedsatt funksjonsevne. Fra 1. januar 2014 skal tilbudet være permanent. Hver bibliotekavdeling har en hovedansvarlig som kontaktperson for den med funksjonsvansker eller lignende. Biblioteklederen, eller den som oppgaven eventuelt delegeres til, har et spesielt ansvar for å ta seg av vedkommende og legge til rette tilgangen til tjenestene etter den enkeltes behov. For å få best mulig tilpassing og utbytte for studenten kreves det derfor nært samarbeid mellom studenten, veiledningsteamet, faglærere, IT-tjenesten og bibliotek. Mulige tiltak for støttefunksjoner er vist i kapitel 2.2 om pedagogiske tiltak.

7 7 1.6 Tilrettelegging av eksamen I Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag 11 beskrives de formelle rammene for studentens rettigheter når det gjelder tilrettelegging av eksamen i forhold til studentens spesielle behov. Studenter med varig behov for tilrettelegging kan søke for den tiden studieprogrammet er normert til. Øvrige studenter søker ved hvert semester. Ordinær frist er etter 15.september for eksamen i høstsemesteret og etter 1. februar for eksamen i vårsemesteret. Mulige ordninger for tilrettelegging er opplistet under 11 i utfyllende bestemmelser til forskrift om eksamen ved HINT. Fremmedspråklige studenter kan søke om utvidet eksamenstid de 4 første semestrene. Spørsmål om tilrettelegging av eksamen bør rettes til den ansvarlige i studietjenesten. HiNT skal, så langt det er gjennomførbart, legge forholdene til rette for studenter med særskilte behov. Det forutsettes at tilretteleggingen ikke fører til en reduksjon av de faglige krav som stilles. Tilrettelegging av eksamen avtales i samarbeid mellom fagansvarlig, studietjenesten og den enkelte student. Mulige tiltak for tilrettelegging av eksamen er vist i kapitel 2.4. Det står også om dette i de utfyllende bestemmelser for forskrift om eksamen ved HiNT. 1.7 Velferd SiNoT har ansvar for velferdstjenestene for studentene i Nord-Trøndelag. SiNOT har tilbud om veiledning når det gjelder personlige, sosiale og studiemessige forhold og samarbeider med veiledningstjenesten ved HiNT. SiNoT har også i samarbeid med vertskommunene etablert et tilbud om Helsestasjon for studenter som gir et tilbud med spesiell fokus på veiledning og rådgivning som legger vekt på mestring i forhold til kropp, identitet, seksualitet og prevensjon. SiNoT har både boliger, barnehager, kantiner og bokhandel. Dersom studentene blir rammet av sykdom, må de som innbyggerne ellers i den enkelte kommune, benytte de etablerte offentlige helse- og sosialtilbudene på hvert enkelt studiested. SiNoT har imidlertid et Helsefond der studenter kan få bidrag til å dekke store helseutgifter. SiNoT har et begrenset antall boligenheter med tilrettelegging for studenter med funksjonshemming. Disse studentene har fortrinnsrett til boligene som er bygd etter prinsippet universell utforming. SiNoT har også barnehager der det gis tilpassede tilbud for studentbarn. Det tilbys bl.a. lørdagsåpne barnehager i eksamensperiodene og også mulighet for pass av syke barn hjemme på eksamensdager. Funksjonshemmede førskolebarn har sikret sine rettigheter gjennom den vanlige lovgivingen. I samarbeid med Studentorganisasjonen tilrettelegger SiNOT for et mangfoldig studentsosialt aktivitets- og medlemstilbud. Aktiviteten spenner fra faglige linjeforeninger, diverse lag innen idretts- og friluftsliv og sang og musikk. I tillegg driver lokale studentlag på Steinkjer og Levanger egne studentkroer. Selv om ingen studentsosiale lag- og grupper er spesielt for studenter med nedsatt

8 8 funksjonsevne, er det god anledning for tilrettelagt deltakelse hos de fleste. 1.8 Akutte situasjoner Egen sykdom, sykdom i nær familie, eller andre kriser som måtte oppstå i løpet av studietiden, kan ofte være tunge å bære samtidig med et hardt arbeidspress. Det kan også være psykiske belastninger som bygger seg opp over tid og blir uhåndterbare etter at studietilværelsen har startet. Veiledningsteamet har et ansvar for å møte studenter i slike situasjoner, både for å kunne tilby samtale og for bistand til eventuelt å tilpasse studiesituasjonen eller utdanningsplanen. Studieveilederne vil også bistå med å komme i kontakt med spesialhelsetjenesten. Alle HiNTs veiledere har taushetsplikt. 1.9 Bistand ved overgang til yrkeslivet Overgangen fra studenttilværelse til yrkesliv er en utfordrende fase for alle. HiNT samarbeider med studentene for å motivere og forberede dem på overgangen fra studenttilværelse til yrkesliv. For studenter med nedsatt funksjonsevne arbeides det med en avtale om samarbeid mellom HiNT, NAV og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) på fylkesbasis. Gjennom dette samarbeidet vil vi ha mulighet til å følge opp denne studentgruppen på en bedre måte. NAV har en landsdekkende ordning for å øke yrkesdeltakelsen blant personer med redusert funksjonsevne, kalt tilretteleggingsgarantien. Denne skal gjøre det enklere å komme ut i arbeidslivet. Del 2: Tilrettelegging under studiet Tiltak, særordninger og ansvar 2.1 Fysisk tilrettelegging og miljøtiltak Tiltak Ansvar/merknader Tid Transport mellom bolig og Ordning med NAV om eget kjøretøy studiestedet eventuelt tilskudd til skyssopplegg Særlig parkeringsrett nær bruksarealer på campus Servicetorget utsteder bevis i nær kontakt med driftssjef Skiltede parkeringsplasser for bevegelseshemmede på campus Merking og skilting på campus Nødvendige forbedringer av tilgjengelighet til bruksarealer Tilrettelegging av fast arbeidsplass med spesielt utstyr og/eller hjelpemidler Forbedring av inneklima Fjerning av allergifremkallende planter stoffer, gulvbelegg, mv Driftssjef ordner skilting etter vurdering av behov. Generell merking av kjøretøy. Universell utforming ved komplettering, driftssjef Universell utforming ved nybygg og ombygging Driftssjef i nær kontakt med studieveileder/student Driftssjef sørger for målinger og nødvendige tiltak Driftssjef i samarbeid med vaktmestere/ renholdere sørger for nødvendige tiltak.

9 Forebyggende: Informasjon til alle ansatte. Røykfritt miljø på campus Innført ordning videreføres Kvalitet på lyd og hørselsmiljø Studieveileder er i kontakt med NAV hjelpemiddelsentralen, som kan foreta målinger og utarbeide rapport om akustikkog lysforhold i undervisningsrom Pedagogisk tilrettelegning - læringsmiljø Tiltak Ansvar/merknader Tid Studieveiledere kartlegger behov og holder møte Kontaktmøter mellom pedagogisk personale og administrasjon om spesielle behov og pedagogiske tiltak Informasjon om handlingsplan og ansvarsområder til studieledere og fagansatte. Kompetanseheving om spesielle tilretteleggingsbehov og muligheter Kurs i bruk av/utnytting av Fronter for syns- og hørselshemmede og dyslektikere Gjøre forelesningsnotater tilgjengelige for studenter med lese- og skrivevansker eller sterk hørselshemming gjennom Fronter eller Lync Bruke Lync til undervisning. Eksterne forelesere, publisering av opptak fra undervisning, interaktive funksjoner Presentere pensumlitteratur innen bibliotekets oppgitte frister for å kunne skaffe pensum i alternativ form. Talestøtte og tekstverktøy for HiNTs inter- og intranettsider Innkjøp av nødvendig antall lisenser for skjermlesing til tale LingSpeak (Talsmann) *) Innkjøp av nødvendig antall LingDys-lisenser til fordeling på avdelingene etter behov *) Innkjøp av nødvendig antall scannere (C-penn) for overføring av tekst til tale *) Type program/utstyr må vurderes fortløpende i forhold til hva som er mest egnet Dekaner og studiesjef Gruppeledere Studieveiledere, fagansatte / pedagogisk personale deltar på seminar om inkluderende læringsmiljø Studieveiledere initierer og arrangerer for studentene etter behov Studieveiledere i samarbeid med studieleder og faglærere IT-leder, studieledere, undervisningspersonale Biblioteket veileder og formidler kontakt til lyd- og blindeskriftbiblioteket IT-leder IT-leder i samarbeid med studieveiledere IT-leder i samarbeid med bibliotekleder IT-leder i samarbeid med bibliotekleder Årlig Årlig I forkant av hvert semester Etter behov Etter behov Etter behov Innkjøp av teleslynger, Driftssjef og IT-sjef etter innmeldte behov Etter behov

10 mikrofoner, kobling til avspillingsutstyr m.m. Bruk av mikrofon i alle auditorier og rom der slikt utstyr finnes Faglærere 10 I undervisningen 2.3 Velferdsordninger og helsetjenester Tiltak Utførende/merknader Tid Tilskudd til dekning av SiNoTs Helsefond der studenter kan søke sykdomsbehandling om bidrag. Studentveiledningstjenesten er et tilbud som gir deg mulighet til å kunne snakke om private forhold. Du vil også få praktisk hjelp i den situasjonen du er i, for eksempel til å komme i kontakt med spesialhelsetjenesten eller Helsestasjon for studenter med fokus på veiledning og rådgivning som legger vekt på mestring i forhold til kropp, identitet, seksualitet og prevensjon. Studentboliger med universell andre. SiNoT i samarbeid med vertskommunenes tilbud om Helsestasjon for ungdom på Namsos, Steinkjer og Levanger SiNoT boligene kan søkes på av studenter utforming med spesielle behov. Studentbarnehager som gir tilbud SiNoT har studentbarnehager som kan tilby om spesiell tilrettelegging for lørdagsåpent i eksamensperioder eller pass studentforeldre av syke barn på eksamensdager Røykfritt miljø på studentboligene Innført ordning videreføres Etter behov 2.4 Særordninger ved eksamen - oversikt over mulig tilrettelegging Listen er ikke utfyllende (hverken over diagnoser eller mulige tiltak). Med forbehold om endringer i utfyllende bestemmelser til forskrift om eksamen. Type funksjonshemming/lidelse Studenter med lese-og skrivevansker (også fremmedspråklige) Studenter med bevegelseshemming og/eller motoriske vansker Mulige tiltak Bruk av pc med hjelpeprogram Bruk av skrivehjelp (krever enerom) Opplest eksamensoppgave Alternativ eksamensform Alternativt språk Ordbøker Tilpasset bord og/eller stol Bruk av skrivehjelp (krever enerom) Hvilerom Bruk av pc Spesielt utstyr (mus, tastatur og lignende) Alternativ eksamensform Assistent Tid Studenter med allergier

11 Studenter med rygg-, nakke- og skrivearmproblematikk Studenter med psykiske problemer, eksamensangst eller lignende Studenter med hørselshemming Studenter med synshemming Enerom Parfymefrie/røykfrie/dyrehårsfrie eksamensvakter Tilpasset bord og/eller stol Bruk av pc Ergonomisk utstyr Hvilerom Alternativ eksamensform Hvilerom Enerom Assistent Alternativ eksamensform Tegnspråktolk ved muntlig eksamen Alternativ eksamensform ved muntlig eksamen Assistent opplest eksamensoppgave Oppgavene i punktskrift eller i elektronisk form Bruk av pc med hjelpeutstyr Alternativ eksamensform 11 Studenter med dyskalkuli Studenter som ammer Hvilerom Vedlegg Informasjon om rettigheter og muligheter sentrale dokumenter og nettsider NOU 2001:22 Fra bruker til borger NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet St. meld. Nr 8 ( ): Om handlingsplan for funksjonshemma St. meld. nr 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer html?id= St. meld. nr 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv Nasjonalt dokumentasjonssenter for folk med nedsatt funksjonsevne:

12 Her finner du oversikt over tilgjengelige hjelpemidler: Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek studenttjenesten Tilretteleggingsgarantien: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av Miljøverndepartementet: Temaveileder: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven: 12