Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: Kl OBS! Se møteplan! Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteplan: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Formannskapsmøte (behandling av høringsuttalelser økonomiplan) Eiermøte generalforsamling i Grue Service (se egen innkalling) Gruppemøter (servering av baguett) Ordinært kommunestyremøte Servering (servering av gryterett) Kommunestyret fortsetter Ca kl Formannskapet befaring på Namnå. Jfr. utsatt sak 045/09 fra møte Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 033/09 Referatsaker 034/09 Økonomiplan /09 Regnskap og årsberetning /09 Tertialrapport og budsjettendringer for 1. tertial /09 Disponering av ubrukt bevilgning Barsk 038/09 Tilsetting av medarbeider i skatteavdelingen 039/09 Fremtidig bruk av ledige omsorgsboliger 040/09 Forvaltning av kommunale boliger 041/09 Utviklingen i barnevernet 042/09 Interkommunal barneverntjeneste i Solør-kommunene - oppnevning av medlem til folkevalgt nemnd 043/09 IKT samarbeid i Glåmdalen 044/09 Revidering av barnehagevedtekter 045/09 Kirkenær Omsorgssenter for barn - Godkjenning av totalprosjekt

2 046/09 Smittevernplan for Solør - Godkjenning 047/09 Åpning av jakt på hjort i Grue kommune 048/09 Energi- og klimaplan for Grue kommune Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Referatsaker Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 033/09 Kommunestyret Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt følgende møtebøker: Kontrollutvalgets møte : Sak nr. Sak 22/09 Referater og orienteringer. 23/09 Samtale med ordføreren. 24/09 Samtale med rådmannen. 25/09 Årsregnskap og årsberetning 2008 for Grue kommune. 26/09 Informasjon fra enhetene skolefaglig leder. 27/09 Oppfølging av selskapskontroll GIV IKS. 28/09 Oppfølging av selskapskontroll GIR IKS. 29/09 Selskapskontroll i GIVAS IKS. 30/09 Rapportering fra Glåmdal revisjon IKS. 31/09 Møteplan for 2. halvår 2009 redigering. 32/09 Gjensidig orientering fra kontrollutvalgsmedlemmene. 33/09 Eventuelt. Representantskapet i Glåmdal sekretariat IKS : Sak nr. R-01/09 Sak Årsregnskap og årsberetning for Glåmdal sekretariat IKS for 2008

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /1006 Turid J. Bjerkestrand Økonomiplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 049/09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Økonomiplan slik den framgår av økonomiplandokumentet godkjennes. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmann informerte innledningsvis om utkastet til økonomiplanen. Det ble fattet følgende enstemmig vedtak: Økonomiplanen slik det framgår av økonomiplandokumentet, tas til etterretning og legges ut på høring. Det tas forbehold om å komme tilbake til eventuelle innspill i den videre behandling. Vedtak i: FS-049/09 Økonomiplanen slik det framgår av økonomiplandokumentet, tas til etterretning og legges ut på høring. Det tas forbehold om å komme tilbake til eventuelle innspill i den videre behandling.. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 6 U Til adressater ifølge liste Økonomiplan høring 8 I Grue folkebiblliotek Høringsuttalelse til økonomiplan

5 1. Økonomiplan Herav som vedlegg: 1. Økonomiplan Saksopplysninger: Krav om utarbeidelse av økonomiplan er hjemlet i kommunelovens bestemmelser i kapittel 8 og spesielt 44. Økonomiplanen skal omhandle de fire neste budsjettår. Økonomiplanen vedtas 1. halvår ihht økonomireglementet og danner dermed grunnlaget for budsjettet det første året i økonomiplanperioden. Budsjettet vedtas i november. Se for øvrig årshjulet. Utkast til økonomiplan baserer seg på: Rullert økonomiplan for perioden Kommunens faktiske økonomiske situasjon (konsekvensjustert økonomiplan) Kommuneøkonomiproposisjonens forslag Forslag og vurderinger gitt i felles dialogmøte med kommunestyret, tillitsvalgte, brukerråd og administrativ ledelse Vurderinger: Det vises for øvrig til vurderinger gjort i vedlagte økonomiplan for Utskrift: Fylkesmannen i Hedmark Glåmdal revisjon IKS

6 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /215 Solveig Kristine Furuberg Regnskap og årsberetning 2008 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 052/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik I n n s t i l l i n g : 1. Grue kommunes regnskap og årsberetning for 2008 godkjennes 2. Overskuddet på kr ,21 settes av til disposisjonsfond Investeringsregnskapet viser udisponert beløp på kr ,87. Beløpet disponeres slik: - Udisponert jfr note 10 kr ,- foreslås settes av til kapitalfond - Udekkede investeringer på kr ,13 foreslås dekket inn av kapitalfond. Detaljert oversikt av udekkede investeringer er: - kunsgress prosjekt 6905 kr ,- - branntiltak adm.bygg prosjekt 7003 kr ,75 - dekontaminator/varmeveksler etc. kr ,50 - formidlingslån 2008 kr ,88 Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-052/09 1. Grue kommunes regnskap og årsberetning for 2008 godkjennes 2. Overskuddet på kr ,21 settes av til disposisjonsfond Investeringsregnskapet viser udisponert beløp på kr ,87. Beløpet disponeres slik: - Udisponert jfr note 10 kr ,- foreslås settes av til kapitalfond - Udekkede investeringer på kr ,13 foreslås dekket inn av kapitalfond. Detaljert oversikt av udekkede investeringer er: - kunsgress prosjekt 6905 kr ,- - branntiltak adm.bygg prosjekt 7003 kr ,75

7 - dekontaminator/varmeveksler etc. kr ,50 - formidlingslån 2008 kr ,88. Saksordfører: Ordfører Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Regnskap for 2008 (utlevert KS-medlemmene) Årsberetning for 2008 (utlevert KS-medlemmene) Kontrollutvalgets uttalelse (vedlagt) Saksopplysninger: Regnskap og årsberetning for 2008 for Grue kommune Rådmannens merknader: Kommuneregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til regnskapet, dette i henhold til forskrift for årsregnskap og årsberetning fastsatt av KRD med hjemmel i kommunelovens 48 nr. 6. Kommunestyret skal behandle regnskapet senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Regnskap og årsberetning fra enhetene gir en samlet beskrivelse av kommunens virksomhet for året som har gått. Her kombineres økonomiske resultater med en beskrivelse av aktiviteter. På denne måten får vi presentert mer enn en tallmessig beskrivelse av avvik mellom budsjett og regnskap. Driftsregnskapet: Netto driftsresultat for 2008 ble på kr ,37. (se side 15 i regnskapet.) Etter avsetninger/bruk av fond og dekning av tidligere underskudd ble det et regnskapsmessig overskudd på kr ,21. Årsakene til overskuddet framgår mer i detalj av årsberetningen, men i hovedtrekk er forklaringene følgende: - god økonomistyring - reduserte finansutgifter - merinntekter skatt, gebyrer, moms m.m. - nøkternhet ved inntektsanslag frie inntekter - positivt premieavvik pensjon

8 Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet pr viser et underskudd på kr ,87, men kr ,- er ført som udisponert iht. til bevilgningene. Det vil da si at kr ,- er udekket i investeringsregnskapet og gjelder følgende prosjekter: - kunstgress pr kr ,- - branntiltak adm.bygg pr kr ,75 - dekontaminator/varmeveksler etc. kr ,50 - formidlingslån 2008 kr ,88 * * skyldes periodiseringsomkostninger mellom innlån og utlån, samt ubrukte lånemidler. Økonomiske konsekvenser: Tidligere underskudd er dekket og vi vil være ute av ROBEK når fylkesmannen godkjenner regnskap og årsberetningen for Kontrollutvalgets uttalelse om Grue kommunes årsregnskap for 2008: Kontrollutvalget har i møtet den , sak 25/09, behandlet Grue kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, rådmannens årsberetning og revisjonsberetningen, datert I tillegg har revisjonssjefen og rådmannen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger. Kontrollutvalget har merket seg at Grue kommunes regnskap for 2008 viser et mindreforbruk/overskudd på kr ,21 og et positivt netto driftsresultat på kr ,37. Årets overskudd vil av rådmannen bli foreslått avsatt til disposisjonsfond. Kontrollutvalget har ingen innvendinger mot dette forslaget. Investeringsregnskapet viser udisponert beløp på kr ,87, som må føres opp til disposisjon i inneværende år (2009). Rådmannen forslår at beløpet avsettes til ubundet kapitalfond. Kontrollutvalget har ingen innvendinger mot dette forslaget. Fjorårets udekkede beløp på kr ,03 er dekket inn i Kontrollutvalget har merket seg den positive utviklingen i at sum driftsinntekter er 23,3 millioner større i 2008 enn i 2007, mens sum driftsutgifter har økt med 19,6 millioner. I tillegg er resten av det akkumulerte underskuddet på nesten 14,5 millioner kroner dekket inn, noe som vil tilsi at kommunen nå vil komme ut av ROBEK.

9 Kontrollutvalget vil for øvrig gi uttrykk for at: - Totalt viser driftsinntektene en merinntekt på 17,3 mill. i forhold til justert budsjett og 15,9 mill. i forhold til opprinnelig budsjett. Tilsvarende tall for driftsutgifter er 16,7 mill. i merutgifter i forhold til justert budsjett og 23,8 mill. i merutgifter i forhold til opprinnelig budsjett. Det er redegjort for avvikene i rådmannens årsberetning. - Avvik mellom regnskap og opprinnelig og justert budsjett i investeringsregnskapet er vesentlig. Dette skyldes bl.a. at hele bevilgningen til BARSK-prosjektet ble lagt inn i Dette går fram av note 10 til regnskapet. - Kontrollutvalget har registrert at økonomiavdelingen har forbedret sine rutiner i forbindelse med regnskapet for Ut over ovennevnte, og det som fremgår av saksfremlegget til kontrollutvalget i regnskapssaken og revisjonsberetningen av , har kontrollutvalget ikke merknader til Grue kommunes årsregnskap for 2008

10 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /350 Turid J. Bjerkestrand Tertialrapport og budsjettendringer for 1. tertial Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 054/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Tertialrapport for 1. tertial tas til etterretning. 2. Budsjettendringene godkjennes. Rådmannen delegeres myndighet til å gjennomføre de detaljerte justeringene av budsjettet. 3. Styrkingen av IKT-budsjettet på kr ,-, som ble vedtatt i forbindelse med budsjettvedtaket for 2009, omgjøres til en ny stilling innen IKT. 4. Låneporteføljen refinansieres ved at avdragsbelastningen reduseres med 1,45 mill kroner. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtaler om avdragsutsettelse. 5. GBI IKS gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til dekning av Grue`s andel av underskudd for Tilleggsbevilgningen finansieres av reserverte bevilgninger Sakens dokumenter: 1. Tertialrapport med styringskort. 2. Glåmdal brannvesen IKS utskrift av sak i representantskapet om tilleggsbevilgning. Herav som vedlegg: 1. Tertialrapport med styringskort. 2. Glåmdal brannvesen IKS utskrift av sak i representantskapet om tilleggsbevilgning Saksopplysninger: I henhold til Grue kommunes økonomireglement skal det hvert tertial (hver 4. måned) avlegges en tertialrapport til kommunestyret om økonomisk status og status på måloppnåelse. I tillegg fremmes budsjettendringer. Vurdering: Samtlige kommentarer følger av vedlagte dokumenter. Budsjettendringer:

11 Oversikt over budsjettendringer og tilleggsbevilgninger til egen drift: ENDRING RENTEUTGIFTER, LÅNEKOSTNADER LØPENDE LÅN (1 000) AVDRAGSUTGIFTER (1 450 ) RAMMEOVERFØRINGER (1 224 ) LØPENDE INNTEKTSUTJEVNING (666) SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE 650 Sum (3 690 ) Benyttes slik Styrking av enhet for omsorg Styrking av sosiale tjenester og barnevern Reserverte bevilgninger styrkes Alle tall i 1000 kroner. Kommentarer: Som det framgår av vedlagte tertialrapport fører den generelle rentenedgangen til at vi kan justere ned budsjettet med 1 mill. I tillegg tilsier beregningen av minsteavdrag at vi kan utsette avdragsbetaling med 1,45 mill kroner i 2009 (se nærmere kommentar i selve tertialrapporten). I revidert nasjonalbudsjett er Grue kommune videre styrket med 1,224 mill i frie inntekter. Skatt og løpende inntektsutjevning endres også noe. Totalt fører disse tiltakene til et mindreforbruk på 3,69 mill. Dette benyttes til å styrke enhet for omsorg med 1,5 mill, enhet for sosial med 1 mill og resten overføres reserverte bevilgninger. Ved 2. tertial kan det bli aktuelt å styrke enhet for helse og familie. Det foreslås at rådmannen gjennomfører de detaljerte justeringene av budsjettet som en følge av dette. Budsjettendringer investering: Endring NAV 500 PR NY BARNEHAGESTRUKTUR 200 ENØK -550 OMBYGGING A-BLOKKA (BARN) 350 PR UTLEIEBYGG -500 RISBERGVEGEN 140 UBRUKTE LÅNEMIDLER -140 Sum 0 Tall i 1000 kroner. Kommentarer: Det vises til pkt.7 i tertialrapporten. Øvrige saker: 1. IKT-situasjonen: I forbindelse med budsjettvedtaket for 2009 ble det vedtatt å styrke IKT-avdelingen med kr ,-. Administrasjonen hadde foreslått å styrke avdelingen med et nytt årsverk for samme beløp på grunn av den anstrengte sitasjonen de var og fortsatt er i. Begrunnelsen fra kommunestyret for å omgjøre dette til en generell styrking var den pågående utredningen om interkommunalt IKT-samarbeid.

12 For svært mange ansatte er IKT nå en naturlig del av arbeidet. Uten dette verktøyet får de ikke gjort jobben sin. Skal feil rettes og systemer være oppe å gå må bemanningen være tilstrekkelig til å klare dette innen rimelig tid. Kompleksiteten på IKT har økt voldsomt på et par år noe som ikke gjør situasjonen bedre. Midlene avdelingen ble styrket med har i hovedsak blitt benyttet til innleid konsulenthjelp og til vikar for langtidssykdom samt tid som har gått med til utredning av nytt IKT-selskap. Innleie av konsulenter er dyrere enn å ansette eget personell og konsulentene gir ingen kontinuitet verken for avdelingen og spesielt ikke for alle IKT-brukerne. Utredningen om IKT-samarbeid har krevd store ressurser fra avdelingen denne våren inntil 2 dager pr. uke. Andre forhold som også har krevd ressurser er etablering av ny skole og NAV. Alt dette har naturlig nok gått ut over den løpende driften. Selv om det blir opprettet et interkommunalt IKT-selskap fra nyttår vil det ta tid før det er fullt operativt, og uansett må IKT styrkes dersom denne etableringen blir en realitet. Det vil ta tid å ta ut effektene av samarbeidet. Vi må ha en bemanning som kan sørge for en forsvarlig drift innen et eventuelt IKT-samarbeid er i gang, og må påregne fortsatt store ressurser til etablering av dette samarbeidet. Det vises til egen sak om dette. De ansatte på avdelingen er svært presset og jobber bokstavelig talt dag og natt for at systemene skal være oppegående. Dette er ikke tilfredstillende og vi står i fare for nye langtidssykefravær. Oppsummering: Styrkingen på kr ,- til IKT omgjøres til en ny stilling på avdelingen omgående. 2. Tilleggsbevilgning til Glåmdal brannvesen IKS: Glåmdal brannvesen (GBI IKS) søker om dekning av underskudd for Grues andel av dette er kr ,-. Se vedlegg 3. Utskrift: Glåmdal revisjon IKS Glåmdal sekretæren IKS

13 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A 08/460 Turid J. Bjerkestrand Disponering av ubrukt bevilgning Barsk Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 055/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Ubrukte midler fra byggingen av Grue barne- og ungdomsskole til sammen 8,4 millioner kroner i henhold til prognoseregnskap pr benyttes slik i prioritert rekkefølge: 1. 2,9 millioner kroner benyttes til inventar og utstyr m.v. slik: 2,12 mill til barne- og ungdomsskolen inkludert tilrettelegging av kantina samt kobling av dører til brannalarmanlegget, 0,5 millioner kroner brukes til innkjøp av inventar og utstyr på Namnå, kr til inventar og utstyr på Solungen og kr ,- avsettes til leskur for barnevogner på Namnå barnehage. 2. 2,3 millioner kroner benyttes til uteområdet/trafikkavvikling/beplantning rundt rådhuset og skolen i henhold til byggekomiteens forslag. 3. 2,0 millioner kroner går til videreføring av ventilasjon i resten av rådhusets kontorlokaler både 1. og 2. etg. 4. 1,2 millioner kroner går til istandsetting av kjeller til undervisningsrom og datarom i henhold til byggekomiteens forslag. Sakens dokumenter: 1. Prognoseregnskap Barsk pr Byggekomiteens forslag til ekstraarbeider som ønskes utført samt prioritering av disse. 3. Byggekomiteens oversikt over forslag. Herav som vedlegg: 1. Prognoseregnskap Barsk pr Byggekomiteens forslag til ekstraarbeider som ønskes utført samt prioritering av disse. 3. Byggekomiteens oversikt over forslag. Saksopplysninger: Disponering av ubrukt bevilgning Barsk-prosjektet. Ubrukt bevilgning knytter seg til byggingen av ny barne- og ungdomsskole.

14 Vurdering: Det er med stor glede vi kan melde at byggingen av den nye barne- og ungdomsskolen på Kirkenær forventes å bli billigere enn beregnet. I vedlegg 1 vises prognoseregnskap pr medtatt forventede utgifter til de tiltakene som ennå ikke er ferdigstilt. Oversikten viser at den ubrukte bevilgningen er på ca. 8,4 millioner kroner. Dette er svært gledelig og viser at styringen av prosjektet har vært vellykket. En ubenyttet pott på 8,4 millioner kroner gir oss muligheten til å utføre en del tiltak som ikke ville vært mulig innenfor vårt ordinære investeringsbudsjett. Byggekomiteen har i vedlegg 2 og 3 gitt en beskrivelse av en rekke tiltak som vil gjøre at prosjektet vil framstå som komplett i tillegg til at hele området rundt skolen og rådhuset framstår som hensiktsmessig, trafikksikkert og representativt. Det er viktig igjen å presisere at ethvert tiltak utover det planlagte uansett gir et løft. Følgende tiltak foreslås gjennomført for de ubrukte midlene: Inventar og utstyr m.v. : Rådmannen ser det som viktig at inventar og utstyr til den nye skolen er hensiktsmessig i forhold til den måten skolen skal drives på. De fysiske forholdene må harmonere med det pedagogiske innholdet. Rammene for inventar og utstyr var i utgangspunktet satt svært lavt sammenlignet med tilsvarende byggeprosjekter. Vel og merke ble potten økt med kr ,- gjennom omdisponering av renter, men fortsatt er det store mangler eksempelvis er det kun en klasse som har fått nye pulter. Kantinetilbudet ved skolen har utviklet seg svært positivt og driften har blitt annerledes enn først planlagt. I dag drives kantina med dispensasjon fra Mattilsynet. En tilrettelegging som beskrevet av byggekomiteen med bl.a. håndvask anses som svært viktig. Dette er kostnadsberegnet til kr ,-. Det er også foreslått å koble til sammen seks dører til brannalarmanlegget for å unngå slitasje. Dørene lukkes automatisk når brannalarmen går. I tillegg prioriteres inventar og utstyr på Namnå og Solungen barnehage med henholdsvis kr ,- og kr ,-.. Det er ikke avsatt midler til inventar og utstyr i forbindelse med utbyggingen på Namnå og heller ikke Solungen barnehage (også en del av Barsk-prosjektet) er tilgodesett med en utskifting av gammelt inventar og utstyr. I tillegg prioriteres leskur for barnevogner på Namnå til sammen kr ,-. Det foreslås at potten til inventar og utstyr, tilrettelegging av kantina og kobling av dører til brannalarmanlegget styrkes med 2,12 mill kroner til den nye skolen, kr ,- til henholdsvis Namnå barnehage og kr ,- til Solungen barnehage og leskur for barnevogner på Namnå barnehage med kr ,-. til sammen kr. 2,9 mill. Uteområdet/området rundt rådhuset: Rådmannen ser det videre som svært viktig at uteområdene med tilhørende veier, fortau, gangfelt og selve trafikkavviklingen rundt skolen og rådhuset er god og hensiktsmessig, ikke minst ut fra et trafikksikkerhetsmessig synspunkt, men også med tanke på hensiktsmessighet og representativitet for alle som er i området. Kjøremønsteret ble endret etter åpningen av skolen og dette krever fysiske tilrettelegginger som gir sikkerhet og logikk i hvordan trafikken skal være for både busser, biler, syklister og gående. Plassen foran rådhuset skal både være

15 adkomstvei samt parkeringsplass. Dette krever nødvendige tilrettelegginger. Det er ofte behov for mange parkeringsplasser. Det ble også bevilget kr ,- ekstra til uteområdet som en konsekvens av det endrede kjøremønsteret m.v., men etter en grundig gjennomgang av hele området må det foretas en mer grundig opprusting. I tillegg prioriteres beplanting rundt skolen. Det foreslås at 2,3 millioner kroner av de ubrukte midlene benyttes til dette formålet. Ventilasjon rådhuset: Samtidig er det andre viktige investeringer i kommunens regi som i mange år har vært nedprioritert - dette er blant annet videreføringen av ventilasjon i rådhuset. I forbindelse med byggingen av servicekontor m.m. for noen år tilbake ble ventilasjon innstallert på deler av rådhuset. Anlegget ble dimensjonert for hele bygget ut fra en forutsetning om at resten av bygget snart skulle videreføres. Dette har ikke skjedd. I og med at anlegget er dimensjonert for hele bygget er en av konsekvensene at de som har ventilasjon sitter og fryser. De som ikke har ventilasjon har det motsatte problemet de sliter med svært høye temperaturer fra mai til ut i oktober og høyt CO2-nivå. Dette fører til mye ubehag for mange hodepine, manglende konsentrasjon etc..det er foretatt målinger av både temperatur og CO2-nivå som dokumenterer de uholdbare forholdene. Det foreslås at 2,0 millioner kroner av de ubrukte midlene går til videreføring av ventilasjon i resten av rådhusets kontorlokaler både 1. og 2. etg. Undervisningsrom og datarom i kjeller: I dag kan kjellerlokalene i øst (tidligere basseng og garderober) kun benyttes som grovlager. Kjellerarealene i vest (tidligere musikkrom) kan bare benyttes til lager. Forslaget er for lokalene i øst at man fyller det tidligere svømmebassenget med løsleca og støper en betongplate ovenpå. Alle overflater pusses opp (nytt gulvbelegg og pussing/maling av vegger og tak). Mulighetene for rommet blir da meget større. For lokalene i vest bygges et nytt datarom som en ønsket sterkt, samt undervisningsrom til elever fra Kirkenær omsorgssenter for barn.i kostnaden inngår også full innreding med utstyr og inventar for datarommet. Stipulert kostnad kr. Det foreslås at 1,2 mill brukes til istandsetting av kjeller til undervisningsrom og datarom. E rekke andre tiltak er foreslått av byggekomiteen blant annet vinduer, dører og fasader på den gamle barneskoledelen. Det foreslås ikke å prioritere dette nå, men at det tas inn i forbindelse med økonomiplan og budsjett hva angår ENØK-tiltak og rehabilitering av kommunens bygningsmasse.

16 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 09/267 Bjarne Korbøl Tilsetting av medarbeider i skatteavdelingen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 056/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Det tilsettes en ny medarbeider i 100 % stilling i skatteavdelingen med tiltredelse snarest. Vedkommende skal primært arbeide med arbeidsgiverkontroll og innfordring. Det forutsettes at lønnsutgiftene dekkes inn delvis ved salg av tjenester og delvis ved økt skatteinngang. Rådmann gis fullmakt til å avklare omfang og salg av tjenester til andre kommuner. Sakens dokumenter: Skatteoppkrevers årsrapport for KS-vedtak 011/09. Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreveren er pålagt årlig å gjennomføre stedlig kontroll hos 5 % av kommunens arbeidsgivere. Et tilleggskrav er at 5 % av totalt innberettede lønnsoppgaver skal kontrolleres, hvilket betyr at det hvert år må kontrolleres noen større bedrifter. Grue kommune har i flere år ikke hatt ressurser til kontrollvirksomhet, noe som kan føre til at arbeidsgivere, bevisst eller ubevisst, ikke forholder seg til regelverket. Det offentlige kan dermed gå glipp av betydelige beløp og arbeidstakerne kan få ukorrekte beløp (positive og negative) i sine grunnlagsdata for ligningen. I tillegg vil den preventive effekten av kontrollvirksomhet suksessivt bli mindre når kontroller ikke gjennomføres. Av kommunene i Glåmdalsregionen er det bare Åsnes som har en ansatte som utfører arbeidsgiverkontroll i en viss grad. Det har vært diskutert i regionrådet om man skulle opprette en felles arbeidsgiverkontroll. Dette er det ikke stemning for, men flere av kommunene har vist interesse for å kjøpe tjenester av oss hvis vi ansetter en person. Avtaler med andre kommuner er ikke inngått og anslaget for utleie av slike tjenester er derfor usikkert.

17 Innfordringen Restansesituasjonen i Grue er blitt forverret det siste året. Den gjennomsnittlige restskatten til kommunens skattytere blir større år for år i takt med at inntektene øker. Restskattene blir stadig tyngre å kreve inn, og den andelen av disse som må innfordres blir stadig større. Arbeidsgivernes restanser har også økt. Det blir stadig flere som henger etter med en til to terminer med arbeidsgiveravgift og også i enkelte tilfeller med forskuddstrekk. I disse tilfellene, som i all annen innfordring, er det viktig å ha kapasitet til å komme tidlig på banen da det ofte er andre kreditorer i bildet. Tvangsinnfordring er ressurskrevende arbeid som kun gir gode resultater etter langsiktig og systematisk jobbing. Vurdering: Det er ikke mulig å dokumentere hvor mye en person kan klare å tjene inn i en slik stilling. Bl. a. avhenger det sterkt av hvem man får rekruttert til stillingen. Basert på statistikk fra et antall kommuner, noen større, noen mindre kan vi sette opp nedenstående anslag: Utgifter Lønnsutgifter og sosiale utgifter ca. kr ,- Inntekter Beløp avdekket ved bokettersyn i egen kommune 4 mnd.pr. år kr ,- Utleie, arbeidsgiverkontroll for andre kommuner 4 mnd. pr år kr ,- Anslag mer innfordret kr ,-, derav fordeles 1/3. til kommunen kr ,- Sum kr ,- Inntektene er basert på erfaring med tilgjengelige innfordringsstatistikker og avdekkede beløp ved arbeidsgiverkontroller. Avdekkede beløp vedr. arbeidsgiveravgiften er ikke er tatt med her, da beløpene i sin helhet tilfaller staten. Pga opplæring og kjennskap til kommunen kan man ikke forvente et slikt resultat første året med mindre vi klarer å rekruttere en kompetent person med erfaring fra tilsvarende arbeid.

18 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-H3 08/626 Erik Otterdahl Møller Fremtidig bruk av ledige omsorgsboliger Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 057/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Boliger i bofellesskap 7 H02 tilbys personer med et lavt omsorgsbehov, dvs. beboere som stort sett er selvhjulpne og som har sin egen husholdning. Bofellesskapet vil ikke ha fast bemanning. 2. Det må klart fremkomme av husleieavtaler og annen informasjon at beboere må påregne å flytte til annen omsorgsbase dersom omsorgsbehovet endres og en faglig vurdering tilsier det. 3. Husleieprisene på kommunegården justeres slik at alle ubemannede bofellesskap får lik husleie. Husleien i 7 H02 og 8 H01 justeres til kr ,- pr. mnd. Sakens dokumenter: Plan for pleie- og omsorgstjenesten Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Plan for pleie- og omsorgstjenesten ble vedtatt i kommunestyret , sak 001/09. Planen legger opp til endringer i tjenestetilbudet både innenfor enhet for omsorgstjenester og enhet for helse- og familie. Det er forutsatt at tjenestene skal tilpasses en bærekraftig økonomisk ramme i kommunen. Dette gjenspeiles i kommunens økonomiplan medfører store innsparinger innenfor pleie- og omsorgssektoren. Endringer i tjenestetilbudet vil bl.a. medføre endret bruk av kommunal bygningsmasse. Vedtatte endringer i bruk av bygningsmasse: Bofellesskap med 4 omsorgsboliger (8 H01) legges ned som bofellesskap for psykiatri og driftes av hjemmebaserte tjenester (uten 24- timers bemanning).

19 Bofellesskap med 8 omsorgsboliger og fellesareal (8 H02) overtas og driftes av enhet for helse og familie som bofellesskap for psykiatri. Bofellesskap med 10 omsorgsboliger og fellesareal (7 H02) overtas og driftes av enhet for helse og familie som bofellesskap for utviklingshemmede. Soltun gjenåpnes. Gjennomførte endringer: Omsorgstjenesten har lagt ned bofellesskapene 8 H02 og 7 H02 og har gjenåpnet Soltun. Helse- og familieenheten har lagt ned bofellesskap for psykiatri 8 H01 og flyttet tjenesten til 8 H02. Administrasjonen har ikke lykkes med å få tatt i bruk 7 H02 (bofellesskap med 10 omsorgsboliger) som bofellesskap for utviklingshemmede. Planen legger opprinnelig opp til at de allerede skulle vært tatt i bruk og driftet enhet for helse- og familie. Dette har ikke latt seg gjennomføre da alle brukerne som fikk tilbud om å flytte fra spredtliggende bofellesskap/ boliger til kommunegården valgte å takke nei. Til tross for den motstanden forslaget har møtt mener administrasjonen fortsatt at tilbudet er faglig godt og fremtidsrettet. Manglende gjennomføring av vedtatte endringene har ført at det i dag står 14 tomme omsorgsboliger på kommunegården. Dette medfører tapte leieinntekter for kommunen og omdømmemessig er det heller ikke heldig. Ingen ønsker å ha leiligheter stående tomme. Samtidig knytter det seg store utfordringer i forhold til å drifte disse boligene til andre formål enn det planen legger opp til. Omsorgstjenesten har som et ledd i innsparingen (ifht. økonomiplanen) fjernet bemanningen. Alternativ bruk av boligene må derfor baseres på løsninger som ikke medfører økte driftskostnader. Saken dreier seg i det vesentlige om bruk av bofellesskap 7 H02 (10 boliger) da det forutsettes at bofellesskapet 8 H01 (4 boliger) skal driftes av hjemmebaserte tjenester i henhold til vedtatt plan. Vurdering: En mulighet som har vært drøftet er å drifte bofellesskap 7 H02 på lik linje med de gamle rosa omsorgsboligene (12 ern). Driften i disse boligene er basert på bistand fra hjemmebaserte tjenester, og det er ikke personale tilstede 24-timer i døgnet. Målgruppen til et slikt tilbud vil være personer som har et lavt omsorgsbehov, dvs. beboere som stort sett er selvhjulpne og som har sin egen husholdning. Ordning forutsetter at det er en viss slakk i systemet for øvrig slik at beboere kan flyttes til en annen boform dersom omsorgsbehovet endrer seg over tid. Det må ligge som en klar forutsetning i husleiekontrakten at beboeren må påregne å flytte dersom behovet etter en faglig vurdering tilsier det. Administrasjonens betenkelighet i forhold til å velge en slik løsning ligger i den erfaringen omsorgstjenesten har fra drift av de rosa omsorgsboligene. Disse boligene skulle i utgangspunktet være for beboere med et lavt hjelpebehov. Dette fungerte i begynnelsen. Pr. i dag er det 4-5 beboerne som i utgangspunktet har behov for heldøgns omsorg. Dette har ikke vært mulig å få til pga. mangel på slike plasser. Hjemmesykepleien bruker stadig mer ressurser i disse boligene og brukere og pårørende til tildels misfornøyd med manglende bemanning. Det store presset på heldøgnsplasser kan til dels tilskrives den store omleggingen omsorgstjenesten har gjennomgått i løpet av kort tid. Totalt har omsorgstjenesten redusert kapasiteten med 10 heldøgnsplasser siden nyttår. I tillegg er forventningene fra brukere og pårørende til hva slags hjelp en kan få erfaringsmessig mye større når de bor i en omsorgsbolig enn når bruker er i eget hjem. Når brukeren bor hjemme foretar hjemmesykepleien besøk og hjelper til etter vedtak, bruker har selv ansvar for seg og sin tilværelse og pårørende stiller gjerne opp i stor grad.

20 Forventningene i befolkningen til at en skal få hjelp til det aller meste oppstår når bruker flytter til hjemmet. Det er derfor en relativt stor mulighet for at en reåpning av bofelleskapet etter en tid vil påføre omsorgstjenesten økte driftsutgifter. Valg av driftsprinsipp etter modell fra de rosa omsorgsboligene vil etter administrasjonens oppfatning nødvendiggjøre en harmonisering av husleieprisene slik at alle ubemannede bofellesskap får lik husleie. Husleieprisene på kommunegården varierer i dag fra kr ,- pr. mnd. i de rosa ubemannede omsorgsboligene til kr ,- pr. mnd. i de nye omsorgsboligene med heldøgns omsorg.

21 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /115 Kjell Ivar Pettersson Forvaltning av kommunale boliger Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 058/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Eventuell avhending av kommunale boliger foretas etter at behov og konsekvenser er analysert i en plan. 2. Boligsosial handlingsplan rulleres og legges fram til politisk behandling senest i januar En arbeidsgruppe med representasjon fra eiendomsforvaltningen, helsetjenesten, omsorgstjenestene, NAV og flyktningtjenesten foretar analyse av nåværende behov, framtidige behov og spørsmål om rehabilitering av nåværende boligmasse, bygging og avhending. 3. Mandatet for boligsosial handlingsplan utvides til kommunal boligpolitisk handlingsplan. 4. Kommunen deltar i nasjonal dugnad for bosetting av enslige unge flyktninger. Planlegging av bemannet gruppebolig settes i gang. Under forutsetning av at det er balanse mellom inntekter og utgifter gis kommunen anledning til å legge gruppebolig ut på anbud høsten 2009, uten ny politisk behandling. Sakens dokumenter: Boligsosial handlingsplan for Grue kommune Brev av fra IMDI ang. forespørsel om disponering av eksisterende vedtaksplasser til enslige mindreårige i 2009 Brev av fra Barne- og likestillingsdep. Og Arbeids- og inkluderingsdep. ang. ekstraordinært tilskudd til kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger i Herav som vedlegg: Ingen.

22 Saksopplysninger: Grue kommune har en boligmasse til å dekke ulike behov for boliger. Spørsmålet er om kommunen har flere boliger enn nødvendig for å dekke boligsosiale behov og pliktmessige boligtiltak og om kommunen kan og/eller bør selge en del av nåværende boligmasse? Boligmassen består av 64 omsorgsboliger. 29 leiligheter i 5 bofellesskap. 8 ungdomsboliger. 15 utleieboliger, derav 1 avsatt til turnuslege og 3 finansiert som flyktningboliger. 8 boenheter i hybelhuset. 1 kappelanbolig. 2 boliger, Forkerudradden.og ubebodd Østre Moe, Grinder. 20 aldersboliger I tillegg har kommunen 50 sykehjemsplasser. Det legges fram egen sak om fremtidig bruk av egne omsorgsboliger. I Kostra rapporteringen om kommunalt disponerte boliger og boligvirkemidler for 2008 har kommunen oppgitt 147 boliger i kommunal eie for utleie. 143 boliger var utleid per I 2008 ble det tildelt 46 kommunale boliger. Kjennetegn ved leietakerne var 28 med bevegelseshemming 2 utviklingshemmete 9 med psykiske lidelser 2 med kombinasjon av rus- og psykiske problemer 1 økonomisk vanskeligstilt 4 uten behovsprøving. 26 av de 46 som fikk leie bolig var 75 år eller eldre. Kommunen bisto søkere på det private leiemarkedet med 23 garantier for depositum og utbetalt for 2 til depositum. Kommunen utarbeidet og vedtok en boligsosial handlingsplan i Planen ble utarbeidet etter påtrykk og med finansiering fra Husbanken. En kommunal boligsosial handlingsplan var den gang en forutsetning for videre tildeling av enkelte av Husbankens virkemidler til utbedringer av boliger. Ett av forslagene som ble fulgt opp var samordnet tildeling av kommunale boliger gjennom et tverrfaglig tildelingsteam. I senere tid har denne strukturen rundt tildelinger ikke fungert. Et annet punkt som ikke ble fulgt opp, fordi kommunen stanset bosetting av flyktninger midlertidig, var en anbefaling om at kommunen bør ha kommunale boliger til bosetting av flyktninger. Vurdering Nåværende kommunale boliger Kommunens nåværende boligmasse er kjennetegnet av at det er forholdsvis små boliger, dvs at mange boliger har ett soverom, og at det er en eldre boligmasse i den forstand at det er et stort behov for både vedlikehold og standardheving. Ett eksempel på behov for standardheving er at flere boliger ikke har tidsmessige løsninger for bad.

23 Kommunens boligpolitikk bør ha løsninger både for behov som oppstår, behov som er kjente (selv om de ikke er grundig kartlagt) og planlagte formål, som for eksempel bosetting av flyktninger. De kommunale boligene i dag er stort sett hele tiden i bruk. Kostrarapporten for 2008 indikerer at kommunens boliger i all hovedsak leies ut til innbyggere med spesielle behov. Men 4 boliger er utleid uten behovsprøving. Ikke bebodde boliger per 1. juni 09 Per er 7 boliger enten ubebodd eller oppsagt. Vurderingen er at det kan foretas en forsiktig avhending uten umiddelbare negative konsekvenser, men at det beste vil være å foreta en rullering av boligsosial handlingsplan, eventuelt boligpolitisk handlingsplan, før avhending. Bosetting av flyktninger Trenden er iflg IMDI at det er størst behov for bosetting av enslige eller små husstander. Kommunens boliger er tilpasset denne type bosetting. Grue kommunen har vedtatt å bosette 30 personer i løpet av tre år. Dette øker etterspørselen etter boliger. I år har kommunen så langt avtalt bosetting av to familier på til sammen 9 personer med IMDI. Kommunen må ut på det private leiemarkedet for å skaffe boliger til dem. Grue kommune er også forspurt om å bosette enslige mindreårige. De enslige mindreårige er stort sett ungdommer i tenårene. De fleste er for gamle til at fosterhjemsplassering / familieplassering er aktuelt. Hvis kommunen stiller seg positiv til dette, må det skaffes gruppebolig og ansettes personell. Antakelig finnes det ikke egnet bolig til kjøp. Det må bygges. Kommunen er i ferd med å planlegge to gruppeboliger til utleie og drift av omsorgssenter for enslige unge flyktninger. Dette er tiltak som drives av det statlige Bufetat. For beboerne er det et midlertidig omsorgstiltak i påvente av mer permanent bosetting i en kommune. Det vil være rasjonelt å planlegge bygging av et kommunalt botiltak etter samme lest, og legge det ut på samme anbud. IMDIs vurdering er at det er svært gunstig for kommunene å bosette enslige mindreårige flyktninger. Administrasjonen har ikke hatt anledning til å planlegge en slik bosetting og foreta en konkret økonomisk utredning av inntekter og utgifter. Det er god grunn til å tro at IMDIs økonomiske vurdering er riktig, og at det kan være økonomisk forsvarlig å bosette enslige mindreårige. Da kommunen verken har personale eller bolig til et slikt tiltak må dette planlegges og antakelig bygges før det blir iverksatt. Samordnet tildeling: Kommunen bør organisere en tverrfaglig gruppe for tildeling av kommunal bolig utenom sykehjemsplass. Sammensetning fra: Tildelingskontoret. Eiendomsforvaltningen. NAV. Flyktningtjenesten inviteres når det planlegges ny bosetting. Rullering av boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan har i liten grad vært et verktøy for anskaffelse av bolig til personer med spesielle behov. Dette skyldes flere forhold. Blant annet at metoden for utarbeidelse av planen ikke helt traff i forhold til endringer i for kommunal leie. Boligsosial handlingsplan bør rulleres med sikte på å få til en ny plan som er et mer aktivt verktøy i kommunens anskaffelse og forvaltning av boliger. Det bør nedsettes et utvalg til rullering av nåværende plan med tilstrekkelig bred representasjon på tvers av enheter og fag.

24

25 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-F47 08/208 Kjell Ivar Pettersson Utviklingen i barnevernet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 050/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte fremme slik i n n s t i l l i n g: Kommunestyret tar saken om utviklingen innen barneverntjenesten til orientering.. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-050/09 Kommunestyret tar saken om utviklingen innen barneverntjenesten til orientering.. Saksordfører: Liv Bekkesletten Sakens dokumenter: Budsjett Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: I kommunestyrets budsjettvedtak for 2009 heter det i ett av punktene: Kommunestyret ber administrasjonen om å utarbeide en sak som omhandler utviklingen innen barnevernet. Saken bør inneholde antall saker, eventuell økning og økonomisk tallmateriell. Det hadde vært ønskelig om saken også omfattet utviklingen i flere kommuner enn i Grue. Andre barnevernfaglige viktige momenter implementeres.

26 I saksframlegget bruker KOSTRA data for 2007 og 2008 som grunnlag for å synliggjøre den faktiske utviklingen og sammenligne Grue kommune med andre. Utviklingen av barneverntjenesten i Grue sammenlignes med utviklingen i Eidskog, Kongsvinger, Åsnes, Våler, kommunegruppe 11, gjennomsnittet i Hedmark og i landet utenom Oslo. Videre vises det til systemrevisjon gjennomført av fylkesmannen våren 2008, og to rapporter som analyserer enheten for sosiale tjenester. KOSTRA 2007 og 2008: Netto driftsutgifter per innbygger 0 17 år til barneverntjenesten 2007: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O Netto driftsutgifter per innbygger 0 17 år til barneverntjenesten 2008: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 2007: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 2008: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 2007: (Andel av samlede barnevernutgifter i prosent) Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 17,7 22,3 24,4 31,5 30,8 32,8 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 2008: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 24,4 18,1 27,5 32,3 29,6 34,2 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie 2007: (Andel av samlede barnevernutgifter i prosent) Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 32,1 7,4 20,6 18,0 17,5 16,8 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie 2008: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 21,7 8,3 14,1 17,0 14,9 15,8 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie 2007: (Andel av samlede barnevernutgifter i prosent) Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 50,2 70,3 55,1 50,5 51,7 50,5

27 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie 2008: (Fosterhjem, institusjon etc.) Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 53,9 73,6 58,4 50,7 55,6 50,0 Andel barn med undersøkelse ift antall innbyggere 0 17 i prosent 2007: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 3,1 3,7 2,3 3,2 2,7 2,7 Andel barn med undersøkelse ift antall innbyggere 0 17 i prosent 2008: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 5,0 4,6 3,5 3,4 3,4 3,0 Definisjon: Barneverntjenesten er pålagt å sette i gang en undersøkelse som skal være gjennomført i løpet av tre måneder hvis det er videre grunnlag for bekymring etter at en bekymringsmelding er gjennomgått. En undersøkelse er en prosess der barneverntjenesten blant annet henter inn opplysninger fra andre offentlige tjenester, intervjuer foreldre og barn, observerer samspillet mellom barn og foreldre og intervjuer andre i familiens sosiale nettverk. Undersøkelsen skal konkludere med om det er behov for tiltak og eventuelt hvilke tiltak som må iverksettes. Andel barn med barneverntiltak ift antall innbyggere 0 17 i prosent 2007: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 5,9 3,6 3,7 4,4 3,6 3,9 Andel barn med barneverntiltak ift antall innbyggere 0 17 i prosent 2008: Grue Kongsvinger Åsnes Kommunegr. 11 Hedmark Landet u. O. 6,1 4,3 4,5 4,6 4,0 4,0 Definisjon: Barneverntiltak er en romslig betegnelse på et bredt spekter av tiltak, fra hjelpetiltak av forebyggende karakter til barn som fortsatt bor sammen med forelder/foreldrene, til flytting av barn i fosterhjem, utredningsinstitusjon eller andre omsorgstiltak utenfor hjemmet. KOSTRA tallene viser endringer i Grue kommune fra 2007 til De viser i tillegg hvordan disse endringene slår ut i nabokommunene, i samme kommunegruppe, gjennomsnittlig i Hedmarks kommunene og på landsbasis. Tallene sammenligner, men de forklarer ikke hvorfor det er forskjeller. Det generelle bildet er betydelig økning i utgiftene på alle områder fra 2007 til Antall barn i barneverntiltak øker bare fra 5.9 til 6.1 prosent. Med utgangspunkt i de samlede driftsutgifter og tiltak er bildet slik at kommunen bruker mindre andel enn andre kommuner til saksbehandling, mer til tiltak for barn som bor sammen med sine opprinnelige foreldre og mindre andel til barn som bor utenfor hjemmet. Analyser av interne og eksterne forhold: I analysen Samfunnsforhold i Grue og helse- og sosialsektorens virksomhet, utført av Einar Vetvik i 2007, påpekes blant annet følgende: Selv om det altså ses et høyere kostnadsnivå i barnevernet i Grue, en Hedmark generelt og i landets kommuner, er avvikene i barnevernsektoren betydelig mindre enn de er i forhold til sosialhjelpsområdet.

28 Denne vurderingen er basert på data fra Med de endringer som har skjedd etter 2005 er dette endret. I analysen av interne forhold i enheten for sosiale tjenester utarbeidet Kjell Dahl i 2007 blir det påpekt krise i barneverntjenesten og gitt sterke anbefalinger om kriseløsninger, styrking av bemanningen og utredning av framtidig organisatorisk tilknytning. Tilsyn med barnevernet: Fylkesmannen gjennomførte våren 2007 tilsyn med barneverntjenesten i Grue. Tilsynet rettet oppmerksomheten mot barneverntjenesten og samarbeidet med andre helse- og sosialtjenester i kommunen. Tilsynet konkluderte med ett avvik og en merknad: Avvik 1: Grue kommune sikrer ikke at alle barn får rett hjelp til rett tid i barneverntjenesten. Avviket er basert på følgende observasjoner: Barneverntjenesten iversetter i flere tilfeller tiltak basert på andre kommunale tjenesters forslag uten selv å ha foretatt tilstrekkelige undersøkelser slik barnevernloven krever. Mangel på tiltaksplaner. Mangel på evalueringer om effekten av barneverntiltakene. Utilstrekkelig kapasitet til å korrigere tiltak i rett tid. Mangler internkontrollsystem. Merknad 1: Kommunen har et forbedringspotensial når det gjelder utarbeidelse av individuelle planer for barn som mottar tiltak fra ulike tjenester. Vurdering av sammenheng mellom KOSTRA data og avvik etter tilsyn Alle konkretiseringene av avviket viser til manglende administrative ressurser og systemer. Sikring av at barn får rett hjelp til rett tid forutsetter et oppegående fagbyråkrati i form av personellressurser og rutiner. Den KOSTRA tabellen som viser at Grue kommune har en forholdsvis lav andel netto driftsutgifter til saksbehandling blir en bekreftelse på avviket. Sannsynligvis er dette en forklaring med begrenset gyldighet. Hvis en hadde studert andre kommuner med større eller flere avvik, kan det godt hende at flere av disse har en større andel driftsutgifter til saksbehandling. Konklusjonen må i tilfelle være at tilstrekkelige faglige ressurser er en nødvendig men ikke tilstrekkelig forutsetning for godt barnevernarbeid. Vurdering: Analysen av eksterne forhold (Vetvik 2007) påpeker at avvikene for barnevernet er betydelig mindre enn for sosialhjelp. Ut av dette kan en tolke at hvis sosialhjelputgiftene er et uttrykke for at mange lever under vanskelige kår, kunne en forvente flere barn og høyere utgifter i barnevernet. Analysen av interne forhold (Kjell Dahl 2007) påpeker et barnevern i krise der det må arbeides både med akutte tiltak og langsiktige løsninger. Fylkesmannens tilsyn påpeker at kommunen ikke sikrer at alle barn får rett hjelp til rett tid. Kommunen fikk et oppegående barnevern, med ny fagleder og tre besatte barnevernfaglige stillinger (inkl. fagleder) på plass fra 1. juni En betydelig ryddejobb begynte. Den besto blant annet i å få oversikt over situasjonen, fordele og prioritere. Fortsatt bruk av ekstern konsulentbistand til enkelte tunge saker og til opprydding i forbindelse med forberedelsene til interkommunalt barnevern.

29 Flere tunge og alvorlige saker for barn med spesielle behov har krevd dyre tiltak. Eksempel på hva som menes med dyre tiltak er utredningsplasser i institusjon (dette er ikke varige tiltak) og plasseringer i forsterket fosterhjem. Det har videre vært ekstrautgifter over driftsbudsjettet for å få saksbehandlingssystemet Familia iverksatt. Familia ble kjøpt inn i 2005 og midler til opplæring ble avsatt på investeringsbudsjettet. Av forskjellige grunner hadde barnevernet aldri bemanning til å bli opplært. På et tidspunkt ble opplæringsmidlene borte fra investeringsbudsjettet. Systemet ble først tatt i bruk i 2008 da det var personale til å bli opplært og til å foreta opprydding. Vurdering av situasjonen per april 2009 Anbefalingene fra Kjell Dahl er fulgt opp. Barnevernet er styrket bemanningsmessig. Interkommunal barneverntjeneste er utredet, besluttet og blir iverksatt i juni 2009 (flytting til nye lokaler 4. mai 2009). Ved iverksetting av et interkommunalt barnevern vil også den fjerde anbefalingen om tilførsel av administrative ressurser fulgt opp. Barneverntjenestens policy er endret over tid. Terskelen for å komme inn under barneverntjenestens oppfølging har blitt høyere. Dette synliggjøres i rapportene til fylkesmannen, som viser at antall barn/saker som henlegges er høyere enn tidligere, og dette er også medarbeidernes vurdering av utviklingen. Antall barn og familier med oppfølging fra barnevernet er ikke mye endret. Tyngden/kompleksiteten i sakene er derimot større. Dette innebærer at utgiftsøkningen i barnevernet i større grad skyldes at barnevernet har iverksatt såkalt tunge tiltak enn at det er flere barn i barnevernet. I den grad oppryddingen førte til utgifter av midlertidig karakter kan en forvente at utgiftsnivået vil være noe lavere framover. Men en må forvente et høyere nivå på utgiftene enn tidligere. En godt nok bemannet barneverntjeneste og en mer robust tjeneste, noe som er en viktig målsetting med å etablere en interkommunal tjeneste, vil kunne gå tidligere inn med forebyggende tiltak redusere behovet for omfattende tiltak senere.