Hvordan skaper vi fremtidens næringsliv?

Transkript

1 Vi gir lokale ideer globale muligheter Nr utgiver: innovasjon norge tema: GRÜNDER og vekst Hvordan skaper vi fremtidens næringsliv? tema: Gründer og vekst leder: Korleis skaper vi næringslivet for framtida? TROND GISKE: Virkemidlene skal møte bedriftenes behov kronikk: De små vekstmotorene

2 2 Nr Innhold tema kronikk det spirer godt, men hva med veksten? Det spirer godt i norsk næringsliv, men er det noe galt med jordsmonnet og veksten? { s } Vekstforholdene må bli bedre Norske gründere trenger kunnskap, kapital og kontakter i den viktige oppstartsfasen. { s } Det er nå det gjelder I «dødens dal» går mange bedrifter dukken. Hvordan kan vi få flere opp? { s } Oppskriften på suksess Bedrifter som tenker stort og internasjonalt har størst sjanse for å lykkes. { s } Intervju virkemidlene skal møte bedriftenes behov Nærings- og handelsminister Trond Giske vil gjøre det enklere for bedrifter i vekstfasen. { s.4 7 } De små vekstmotorene Aktiv innsats med bedrifter i randsonen av de store næringene er mest effektivt, mener sosialøkomom Leo Grünfeld. { s } ARTIKLER Årets GrÜnderkvinne Siri Skøien tenner lyset der det trengst. { s.9 } Gründerfamilien Chill Norway tok steget fra kjøkkenbordet til Europas shoppinggater på rekordtid. { s } i Gründerparadis Silicon Valley er det perfekte økosystemet for gründere, mener Anne Worsøe i Innovation House. { s } Tilbakeblikket Norske Simonsen produserte en av verdens første mobiltelefoner. Hvorfor fikk ikke Norge et Nokia? { s } { s } Gründerparadis { s } Det spirer godt, men hva med veksten? { s } Gründerfamilien ChillNorway { s } Kort norsk mobileventyr FASTE SPALTER SMÅSTOFF Les om ny norsk helseteknologi, prisbelønt regntøy og om hvem som vant Bygdeutviklingsprisen. { s. 8 } { s. 8 } Småstoff { s } Veksthuset Mesh INNSATS { et magasin fra Innovasjon Norge } Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter. ansvarlig utgiver: Innovasjon Norge REDAKTØR: Kjetil Svorkmo Bergmann Redaksjonen: Astrid Mathisen og Karette Wang Sandbu TEKST: Innovasjon Norge og Fete typer Design: Creuna Magasindesign, ForsideIllustrasjon og illustrasjoner: Fete typer OPPLAG: Trykk: RK Grafisk ISSN:

3 leder Nr Leder: Gunn Ovesen JO MICHAEL Korleis skal vi få fleire som Bjørn Kjos og Norwegian? Korleis skaper vi næringslivet for framtida? Ein sur haustmorgon stod det der for første gong. Aleine, med raud nase. Usikker i sin natur. I dag er forretninga blitt til eit milliardføretak med flygingar over heile verda. Eg snakkar om Norwegian Air Shuttle, med supergründer Bjørn Kjos i spissen. Ein glad, uredd og steintøff gründer. Ein som tør og vil og tenkjer enormt stort. Norwegian og Bjørn Kjos er ein av få i Noreg. Forsking viser nemleg at vekstambisjonane til norske gründerar er låge, og har stupt dei siste åra. Vi arbeider dagleg med gründerar i Innovasjon Noreg. Det finst mange uhyre dyktige gründerar her i landet ambisiøse og arbeidsame menneske. Folk som pantset hus og heim for å følgje draumen. Draumen om å skape noko eige. Draumen om å skape noko stort. Likevel ser vi at alt for få norske gründerar lukkast internasjonalt. Noreg treng fleire robuste merkevarer som kan bidra til meir verdiskaping og fleire arbeidsplassar. Kvifor har vi ikkje fleire suksessar? Kan det ha noko med jordsmonnet å gjere? Korleis vi vatnar og motiverer gründerane? Er vi i Innovasjon Noreg gode nok? Set dagens innovasjonspolitikk gründerane i sentrum? Vi ønskjer ein debatt om kva som skal til. Korleis skal vi få fleire som Bjørn Kjos og Norwegian? Vi må alle lytte til næringslivet og forskinga, til dei som har gründerskoa på til dagleg og veit kvar dei trykkjer. I Innsats har vi starta arbeidet. Vi har innhenta meiningar frå dei dyktigaste i landet. Vi har ein open kanal for meiningar på sosiale medium, og ein debatt på Litteraturhuset 3. mai. Vi skal lytte, sjå og gjere! Målet er inkje mindre enn å skape det mest gründervenlege verkemiddelapparatet og landet i verda. Vi skal skape eit så godt jordsmonn at mange fleire raude nasar ender opp som milliardføretak! {Administrerande direktør i Innovasjon Noreg} Kva meiner du? Ikkje nøl med å ta del i diskusjonane. Sei di meining i våre diskusjonsfora på nettet. facebook.com/innovasjonnorge twitter.com/innovasjonnorge

4 4 Nr INTERVJUET Trond Giske virkemidlene skal møte bedriftenes behov Hvert år startes nesten nye bedrifter i Norge, men få av dem overlever eller vokser seg store. Samtidig vet vi at nye bedrifter er helt avgjørende for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Hva er det viktigste myndighetene kan gjøre for å legge grunnlaget for flere vekstbedrifter i Norge? MORTEN RYEN NHD / Morten krogvold facebook.com/innovasjonnorge twitter.com/innovasjonnorge HVA MENER DU? Hvordan få flere nystartede bedrifter til å overleve og vokse? Norge har Europas laveste ledighet. Likevel har vi mange nyetableringer. De siste ti årene har antall nye foretak økt med 30 prosent. Nesten nye selskaper ble opprettet i bare Mange lykkes; antall konkurser er på vei ned, fra over 5000 i finanskriseåret 2009 til 4355 i En høy andel av Norges befolkning er involvert i oppstarten av en bedrift, i fjor var andelen 7 prosent. Norge ligger også helt i topp når det gjelder «mulighetsdrevet» entreprenørskap. Mange som starter egen bedrift gjør det fordi de vil, ikke fordi de må, de ser muligheter, ønsker en friere stilling og TROND GISKE Nærings- og handelsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering, tidligere også statsråd i Kultur- og kirkedepartementet i samme regjering. Har vært stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag i flere perioder, medlem i Arbeidspartiets sentralstyre og leder i AUF. Trond Giske er cand. mag med sosialøkonomi, statsvitenskap og jus fra Universitetet i Oslo og NTNU. Gode, generelle og forutsigbare rammebetingelser er viktige for å stimulere til entreprenørskap og vekstbedrifter i Norge. Dette handler om et enkelt og oversiklig regelverk, gode systemer for rapportering, forutsigbare skatte- og avgiftsnivåer og tilgang på kompetent arbeidskraft. Men det handler også om en ansvarlig økonomisk politikk, samferdsel, utdanning og velferdsordninger. Gode generelle rammebetingelser er imidlertid ikke nok til å utløse det potensialet som finnes. Bedriftsrettede virkemidler er også nødvendig for å utløse potensialet for økt verdiskaping I SMB strategien «Små bedrifter store verdier» som jeg la frem i slutten av mars er et av hovedelementene forenkling. Det skal gjøres et historisk kutt i norsk næringslivs administrative kostnader og målet er å redusere kostnadene med 10 milliarder kroner innen utgangen av Både bortfallet av revisjonsplikten og nedsettelse av kravet til aksjekapital har allerede gitt positive resultater. Ifølge Finansavisen har antall nyetablerte AS er økt med 70 prosent etter endringene. En politikk for å stimulere entreprenørskapskompetanse handler om alt fra hverdag ikke fordi de har mistet jobben. som finnes i norsk næringsliv. Innova- entreprenørskap i utdanningen, konkret Dette er tegn på at den helhetlige sjon Norge og SIVA forvalter en vesentlig oppfølging i forbindelse med oppstart av entreprenørskapspolitikken ivaretar og del av disse virkemidlene. egne bedrifter, til bistand i forbindelse videreutvikler landets konkurransefor- Regjeringen vil styrke virkemidlene med utenlandsk lansering. Entreprenør- trinn og legger til rette for et næringsliv slik at det blir enkelt for skapende men- skap i utdanningen er et satsingsområde som er bærekraftig, nyskapende, kunn- nesker å omsette gode og fremtidsret- for regjeringen og et sentralt virkemid- skapsbasert og omstillingsdyktig. Forny- tede ideer til nye virksomheter eller del for å bygge kultur for entreprenør- else er en forutsetning for fortsatt vekst foreta forbedringer innenfor eksiste- skap i Norge. Høsten 2009 la regjeringen og velferd. rende virksomheter. frem en handlingsplan for entreprenør-

5 INTERVJUET Nr Regjeringen vil styrke virkemidlene slik at det blir enkelt for skapende mennesker å omsette gode og fremtidsrettede ideer til nye virksomheter eller foreta forbedringer innenfor eksisterende virksomheter. skap i utdanningen som følges opp med 14 konkrete tiltak. Kapitalvirkemidler er også en sentral del av entreprenørskapspolitikken. Hoveddelen av de mer direkte virkemidlene rettet mot entreprenører og vekstbedrifter kanaliseres gjennom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre ulike virkemidler rettet mot entreprenører i alle faser. Både politikere, gründere og forskere mener dagens virkemidler i innovasjonspolitikken er for mye preget av distriktspolitiske hensyn. Burde ikke ordningene være like for alle uansett hvor i landet de bor? Regjeringen har en bred politikk for å bidra til god utvikling i både distriktene og i sentrale strøk. Her er også næringsog innovasjonspolitikken viktig. Behovene i distriktene er annerledes enn i sentrale strøk, både på grunn av næringsstrukturen, men også fordi det ofte er andre mål som kommer i tillegg for virkemidlene som er tilgjengelige i distriktene. De innovasjonspolitiske virkemidlene i Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet som følger av oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, er i all hovedsak landsdekkende og det skal dermed være tilgjengelige for alle i Norge uavhengig av bosted. Dagens støtteordninger som for eksempel Forny-programmet er rettet inn mot den tidlige idéfasen, men mange sliter med å finne offentlig eller privat kapital til å gjøre ideene om til levedyktige bedrifter. Bør myndighetene gå inn med kapital for å hjelpe flere bedrifter over «dødens dal»? Tilgang på risikovillig kapital og kompetanse er en viktig forutsetning for nye kompetansebaserte bedrifter. Privat kapital er og vil være bedriftenes viktigste finansieringskilde. Men offentlig kapital kan utløse privat kapital. Denne regjeringen fører en aktiv politikk for å sikre tilgangen på risikovillig kapital og kompetanse til bedrifter i tidlig fase. FORNY2020 skal bidra til kommersialisering av forskningsresultater og er etter min mening et godt eksempel på såkalt tidligfasevirkemiddel. Regjeringen er opptatt av at de offentlige virkemidlene skal treffe bedriftenes behov. Vi vil utvikle enda bedre og mer treffende virkemidler, bidra til smidigere omstillinger i norske bedrifter og mer innovasjon i næringslivet. Samarbeid med private investorer for å tilby risikokapital til bedrifter som skal starte opp er viktig. Vi har iverksatt en rekke egenkapitalvirkemidler. I statsbudsjettet for 2012 tilførte vi Investinor Foto: Luca Kleve-Ruud / Dagsavisen / Samfoto

6 6 Nr INTERVJUET Vi vil utvikle enda bedre og mer treffende virkemidler, bidra til smidigere omstillinger i norske bedrifter og mer innovasjon i næringslivet. ytterligere 1,5 milliarder kroner for å sikre at selskapet også fremover kan bidra til fremvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Selskapet har da fått tilført 3,7 milliarder kroner etter oppstarten i Vi har også varslet nye landsdekkende såkornfond. Jeg vil også nevne styrkingen av Argentum som en del av regjeringens innsats for å bedre tilgangen på risikokapital. Selskapet ble våren 2009 tilført 2 milliarder kroner i ny egenkapital og har nå en forvaltingskapital på omlag 6,5 milliarder kroner. Det er flere andre virkemidler som bidrar til å redusere risikoen for private investorer eller å gi bedrifter rom til å utvikle seg slik at de kan finne finansiering i det private markedet. Tilskuddsordninger som etablererstipend og innovasjonslåneordningen er de mest direkte av disse virkemidlene. Regjeringen prioriterer også entreprenørskap blant kvinner. I Norge er bare 25 prosent av nye entreprenører kvinner. Vi har satt oss et mål om at andelen skal opp i 40 prosent i Et konkret tiltak er at det ikke lenger skal være nødvendig for kvinnelige entreprenører å tegne en tilleggsforsikring for å motta penger i forbindelse med svangerskap. Parallelt med politikkutformingen vil vi styrke kunnskapsgrunnlaget, vi har derfor igangsatt et forskningsprogram som skal analysere hva som kjennetegner de som starter foretak i Norge. Slik kan vi få mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes. Norge er et lite marked. Mange som etablerer ny virksomhet er avhengig av å få sitt første salg utenfor Norge. Tror du norske gründere ser mulighetene internasjonalt? Hvordan mener du at myndighetene bør hjelpe med inntreden i krevende internasjonale markeder? Jeg mener det er et behov for en tydeligere og styrket satsing på internasjonaliseringsarbeidet. Å delta i internasjonale markeder gir bedrifter økte vekstmuligheter og gir grunnlag for sterkere konkurranseevne. Å konkurrere internasjonalt er ofte mer krevende enn å konkurrere hjemme. Mitt inntrykk er likevel at mange norske gründere ser muligheter internasjonalt og lykkes. Norsk leverandør industri er blant annet en historie om vellykket entreprenørskap med internasjonal orientering. For eksempel representerer offshore næringen på Sørlandet et sterkt industrielt miljø som stadig fornyes. Bedriftene som samarbeider i NCE NODE leverer alt fra komplette plattformløsninger til høyteknologisk utstyr for bruk om bord i plattformer og skip. NCE NODE har som én av de tre første næringsklyngene i Europa fått en såkalt «gull-sertifisering» for velfungerende klyngesamarbeid. Andre inspirerende eksempler på norske gründere er

7 INTERVJUET Nr Opera og Moods of Norway. Samtidig er det opplagt uforløst potensial hos enkelte norske entreprenører og bedrifter. På et overordnet nivå vil regjeringen fortsette det norske engasjementet i WTO for å sikre norske bedrifter gode rammebetingelser for handel og investeringer internasjonalt. Vi vil sikre markedsadgang og gode betingelser for norske bedrifter gjennom å inngå handelsavtaler med et særlig fokus på vårt naboland Russland og framvoksende økonomier i Asia. Jeg mener at en styrket innsats for å bistå entreprenører og bedrifter med internasjonalisering er sentralt for å nå Innovasjon Norges mål. Innovasjon Norge skal fortsatt spille en hovedrolle med å bistå entreprenører og bedrifter med internasjonalisering, med sine kontorer i over 30 land. Mitt inntrykk er at det arbeidet Innovasjon Norge gjør på dette området er effektivt og målrettet. Dette understøttes også av evalueringen som ble gjennomført i 2011 av Innovasjon Norges utekontor. Det er likevel et forbedringspotensial her noe det også pekes på i stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA. Enkelte profilerte gründere kritiserer Regjeringen for en altfor nøytral næringspolitikk og at vi smører midlene for tynt utover: Vi vet ikke helt hva vi skal satse på og er heller ikke villige til å satse tilstrekkelig på de områdene der vi allerede er gode. Hva er din kommentar til en slik påstand? Dette er ikke riktig. Regjeringen har en aktiv næringspolitikk og satser strategisk der vi har særlige fortrinn blant annet innen energi, maritim og marine sektorer. Norge er et lite land og kan ikke være best på alt men vi må være best på noe. Selv om vi har store koordinerte satsinger vil vi i de fleste tilfeller fortsatt være en liten og sårbar aktør på verdensmarkedet. I lys av dette bør vi etter min mening ha en balansert tilnærming. Vi bør fortsette å ha en spisset satsing på noen enkelt områder, samtidig som vi må ha en bred tilnærming for å sikre at offentlige midler også kan være utløsende på næringsliv som ikke faller inn under hovedsatsingsområdene. Det viser seg også i de internasjonale rangeringene, ikke minst i Verdensbankens Doing Business -rapport. Her rangeres Norge som det sjette beste landet i verden for næringsvirksomhet. Generelt fungerer de offentlige virkemidlene godt. Når det er sagt så kan virkemiddelapparatet bli enda bedre. Med stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA hever vi nå blikket og ser på hvordan vi skal utforme fremtidens virkemidler til å bli enda mer effektive. Foto:?????????/Scanpix

8 8 Nr småstoff Karette Wang Sandbu Norsk helseteknologi, internasjonal suksess Danske akuttmottak har teke i bruk elektroniske tavler frå det norske helseteknologifirmaet Imatis. Teknologien gir legar og sjukepleiarar tilgang på oppdatert pasientinformasjon over alle pasientar i eller på veg til avdelinga. Tavla gir betre overblikk, meir effektive arbeidsprosessar og betre tid til pasientane. Gjennomføringa av pilotprosjektet viste at sjukepleiarane i snitt brukte 44 minutt meir på pasientar per dag. Også legane rapporterte om meir kvalitetstid med pasientar, fordi dei hadde tilgang på oppdatert og uttømmande informasjon. Imatis jobbar tett med sjukehusa for å sjå korleis arbeidsprosessane kan betrast og korleis informasjonen kan presenterast på best mogeleg måte. Dette har ført til at behandlingspersonell har betre tilgang på oppdatert informasjon og kan derfor raskare gi riktig behandling. Det hadde ikkje vore mogeleg for oss å sikre ein pilotkunde av denne storleiken utan samarbeid med Innovasjon Noreg, gjennom OFU-ordninga, fortel Morten Andresen, gründeren i Imatis, til IFU/OFUs nyhetsbrev. Teknologien er no seld til blant anna Danmark, Canada, Australia og Noreg. Norwegian Rain vann Nåløyet Alexander Helle og Michael T. Nartey, duoen bak Norwegian Rain har på kort tid skapt ei internasjonalt kjend merkevare med sine stilreine regnfrakkar Alle kolleksjonane består av robuste, resirkulerte stoff, med forsegla sømmer. Designa er inspirert av skandinavisk funksjonalisme og prega av reine snitt. Internasjonal motepresse har lagt elsken sin på frakkane, som blir selt i utvlagte konseptbutikkar i Japan, Italia, UK, Nederland, Tyskland, Danmark og Noreg - og sjølvsagt på nett. Vinnarane fekk eit stipend på kroner frå Innovasjon Noreg. Norwegian Rain blei også nominert til Hedersprisen for god design frå Norsk Designråd. Foto: Morten Brun Foto med tillatelse fra Imatis Haaheim Gaard vann den nasjonale Bygdeutviklingsprisen Prisen blei overrekt gründer Torstein Hatlevik av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under Güner Woche i Berlin. Haaheim Gaard byr på mange opplevingar og har i følge juryen snudd opp-ned på førestellingar om kva gardsturisme er. På garden inviteras det blant anna til sjokoladefestival, rosefestival, kammermusikkfestival, kokkekurs og rosehage. Dei unike opplevingane gjer at gjestene kjem igjen og igjen.

9 COMLIGHT Nr intelligent sensorstyrd vegbelysning TEnner lyset DER det trengst Siri Skøien vann Årets gründerkvinne med ein teknologi som kan spare samfunnet for 250 millionar i året. Den nye teknologien tenner lyset der det trengst, når det trengst. Karette Wang Sandbu morten brakestad comlight.no Denne nyutviklinga rettar seg mot parkbelysning, lysløyper, og andre offentlege stader med utandørs belysning. I Noreg finns ein million lyspunkt, det vil seie at innsparingspotensialet er om lag 250 millionar per år. I Europa er potensialet enda større. Ei av dei største utfordringane for prosjektet har vore å få ei stabil og sikker løysing som toler tøffe klimatiske forhold over tid. Produktet er no verifisert og bedrifta har fått innvilga patent i ni land. 8. mars 2012 var dei nominerte og andre gjestar til stades hos Innovasjon Noreg for prisutdeling. Prisen blei delt ut av nærings- og handelsminister Trond Giske. Siri er ein god rollemodell som kan inspirere fleire kvinner med gode idéar til å bli gründerar, sa Giske under prisutdelinga. Prispengane, på ein million kroner, går til å vidare utvikle teknologien. SIRI SKØIEN er gründer, dagleg leiar og styremedlem i Comlight som blei etablert i Ho er utdanna diplommarkedsfører BI/ NMH med spesialisering i entreprenørskap og bedriftsutvikling. 5 år som marknadssjef i internasjonal telecomindustri. Finalist Årets kvinnelege gründer Om prisen: I 2012 blei prisen for årets kvinnelege gründer delt ut for fjerde gong. Prisen spring ut av eit samarbeid mellom Innovasjon Noreg og Nærings- og handelsdepartementet. Målet med prisen er å lyfte fram gode førebilete for å stimulere til meir entreprenørskap blant kvinner i Noreg. Prisen skal hjelpe til å få fleire yngre kvinner til å etablere og utvikle veksbedrifter. Dei nominerte: Astrid Skreosen i ASAP AS med utvikling og produksjon av superabsorberande laken for helsevesenet. Ane Christophersen i WindFlip AS som har utvikla ein spesialisert lekter for transport av vindturbinar offshore. Celine Engelstad med Celine Engelstad AS, som designar norske sølvsmykke. Ane Lillian Tveit i So-Ro AS har utvikla og designa ein nyskapande vogge. Vogga gir barnet lineære stimuli ved å vogge framlengs. Heidi Wang i NOEN AS som driv aktivitets - og omsorgstenester for personar med demens.

10 10 Nr hvoran skaper vi fremtidens næringsliv? TEMA: Gründer og vekst Det spirer godt i norsk næringsliv. Men er det noe galt med jordsmonnet og veksten? Hvert år startes det nærmere nye bedrifter i Norge. Knapt en av tre overlever de første fem årene, og de som overlever forblir oftest små. Vi får ikke til å skape de bedriftene, merkevarene og arbeidsplassene vi trenger for framtida. Er det kulturen, politikken eller virkemidlene det er noe galt med? MORTEN RYEN facebook.com/innovasjonnorge twitter.com/innovasjonnorge HVA MENER DU? Hvordan kan myndighetene gjøre det lettere for nystartede bedrifter å overleve og vokse? Foto: Istockphoto/Bogdan Wańkowicz

11 GRÜNDER OG VEKST Nr

12 12 Nr hvoran skaper vi fremtidens næringsliv? Det spirer og gror i gründerkollektivet Mesh i Oslo sentrum.

13 GRÜNDER OG VEKST Nr Foto: Morten Brun Oppstartsfasen vekstforholdene må bli bedre Det er ikke nok å så et frø. Du må gi det næring hvis det skal vokse. To unge gründere i Oslo har tømt sine egne lommer for å skape et veksthus for andre som vil starte og utvikle bedrifter. Anders Mjåset (t.v.) og Audun Ueland har gjort lykke som gründere, nå vil de hjelpe andre å lykkes. De har utrettet mye siden de deltok i Skaperen i Gründerkollektivet Mesh ligger midt i Oslo sentrum, bare noen skritt fra Spikersuppa og et par steinkast fra Stortinget. På engelsk betyr «mesh» både «passe sammen», «nett» og «tilkobling», og alle betydninger er dekkende for hva Audun Ueland og Anders Mjåset ønsker å få til. Mesh skal være et sted der idérike mennesker kan utvikle nye produkter og tjenester, utveksle ideer og få faglig påfyll. Mesh skal bli det vi savnet da vi startet som gründere for noen år siden, sier Audun Ueland. Selv om de bare er i slutten av tjueårene, har Mjåset og Ueland allerede rukket å etablere og selge sin første bedrift. Som studenter ved NTNUs entreprenørskole kom de i kontakt med småbarnsmoren Anne Morkmo på idéseminaret Take-Off Midt-Norge. Morkmo hadde ideen til en veske for transport av barnevogner på fly, men trengte noen til å hjelpe seg videre. Det endte med at de tre startet selskapet PramPack sammen. Etter noen runder med testing og prototyper hadde de et produkt, og PramPack solgte bra i hele Norden. For å kunne ekspandere videre planla de en emisjon, og tok i den forbindelse kontakt med blant andre barne utstyrsfabrikanten Stokke. Da Stokke i stedet tilbød seg å kjøpe Pram- Pack, endte det med salg. Det er gevinsten fra dette salget de to gründerne har brukt til å starte Mesh.

14 14 Nr hvoran skaper vi fremtidens næringsliv? Inspirasjon fra utlandet Vi har reist en del i andre land og sett hvordan økosystemer for gründere fungerer. I mange land har de slike inkubatormiljøer for gründere, men ikke i Norge. Vi har inkubatorene og forskningsparkene, men de blir for sterile og formelle for oss. Derfor bestemte vi oss for å starte noe selv, sier Audun Ueland. Lokalene er upretensiøse og røffe, med upussede murvegger, tregulv med slitte tepper, gamle sofaer og lenestoler i tillegg til enkle hyller og arbeidspulter. Det har bare gått noen uker siden de åpnet dørene, men alle de faste kontorplassene er allerede leid ut. Når alt står ferdig vil vi ha tre etasjer til disposisjon, i tillegg til en kafé på gateplan, forteller Audun. Hver mandag er det Creative Breakfast, der en gründer får åtte minutter til å presentere en idé og tilhørerne får gratis frokost. Senere skal det bli foredrag, kurs og andre aktiviteter. Vi har jo knapt kommet i gang, men vi har stor tro på ideen. Vi har allerede kontakt med folk som vil bidra til å starte opp filialer i Trondheim og Stavanger. Vi håper å skape et nettverk av moderne inkubatorer i Norge, sier Mjåset. Penger er ikke alt Audun Ueland og Anders Mjåset ser verdien av etablerertilskudd og andre offentlige støtteordninger, men etterlyser en større bredde i virkemidler for unge gründere. Har du en idé og er utålmodig etter å komme i gang. Da har du ikke tid til å fylle ut søknadsskjemaer og vente på å komme gjennom nåløyet, sier Mjåset. Han mener myndighetene i større grad burde satse på inkubatorer, mentorordninger og nettverk skapt av gründere for gründere. Sånne steder som Mesh. Alle gründere har det tøft i starten, men mangelen på penger er bare en av utfordringene. Du trenger også råd, veiledning og et nettverk av ressurspersoner. Det var det vi savnet aller mest i starten. Gir ikke bare pengestøtte Noen hundre meter unna, i Innovasjon Norges lokaler i Akersgata, sitter Ketil Lundgaard, direktør for entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling. Han er åpen for å diskutere endringer i Innovasjon Norges virkemiddelportefølje. At vi bare er en pengesekk er imidlertid ikke riktig. Etablerertilskudd er riktignok viktig for mange, men vi tilbyr også rådgivning, kompetanseutvikling og nettverksbygging, sier han. Det finnes heller ikke én fasit for hva som er de riktige tiltakene. Prosjektene er forskjellige og behovet for hjelp og støtte ulikt. Det vi kan gjøre er å gi støtte, råd og hjelp på veien. Men til syvende og sist er mye opp til den enkelte gründer. Det kreves både utholdenhet, vilje og hardt arbeid for å lykkes. Startup i Forskningsparken Flinke innovatører blir ikke nødvendigvis gode gründere. Det har Forskningsparken i Oslo tatt konsekvens av. Studenter og akademikere kan ha gode ideer, men de har ofte liten eller ingen kunnskap om hva det vil si å etablere og drive en bedrift, sier administrerende direktør i Forskningsparken, Karl-Christian Agerup. Dette er bakgrunnen for at vi nå starter opp en egen Startuplab her i Forskningsparken. Planen er å tilby gründere plass hvert år. Disse vil få tilbud om råd og veiledning, tilgang til nettverk og subsidiert kontorleie. Etter ett år vil 4 8 av de mest lovende bedriftene bli tatt inn i Forskningsparkens inkubator, der Karl-Christian Agerup Administrerende direktør i Forskningsparken. Foto: Forskningsparken KETIL Lundgaard er avdelingsdirektør i Innovasjon Norges entreprenørskapsavdeling. Foto: Innovasjon Norge INKUBATOR: En inkubator bidrar til å utvikle innovasjonsbedrifter i en tidlig fase ved bruk av kompetanse og nettverk som inkubatoren har. SÅKORNKAPITAL: Betegnelse på kapital som kan tilføres bedrifter i tidlig fase. Det finnes både private og offentlige såkornfond. de også får tilgang på noe kapital for å kunne arbeide videre med forretningsutvikling. De alle mest lovende bedriftene vil etter ytterlige 2-3 år kunne få såkornkapital fra Springfondet, et tidligfasefond Forskningsparken har etablert sammen med det private investeringsselskapet Kistefos. Forfeilet distriktspolitikk? Det er en start, men vi kunne gjort mye mer om vi hadde hatt større budsjetter, sier Karl-Christian Agerup. Han mener både lokale og sentrale myndigheter gjør for lite for å skape ny næringsvirksomhet, spesielt i Oslo og andre større byer. Ingen andre steder har så mange utdannings- og forskningsinstitusjoner, så mange kapitalmiljøer eller så mange bedrifter som Oslo. Samtidig er det en skrikende mangel på støtteordninger og risikokapital for nystartede virksomheter. Hvorfor er ikke Oslo kommune mer på banen? Hvor er Norges forskningsråd og Innovasjon Norge? Agerup mener støtten til gründere har for mye preg av distriktspolitikk. Vi må gi støtte ut fra andre kriterier enn geografi. Gode ideer og bedrifter som har muligheter for å overleve og vokse må få støtte uavhengig av hvor de ligger. Her må Oslo-politikere og rikspolitikere på banen for å få lagt om premissene slik at mer av midlene kan gå til gründere også i Oslo og andre store byer, sier Agerup. Det aller viktigste er å få på plass et betydelig utvidet og landsdekkende etablerertilskudd. Og det haster. Lokalene til Mesh er upretensiøse og røffe, med upussede murvegger, tregulv med slitte tepper, gamle sofaer og lenestoler i tillegg til enkle hyller og arbeidspulter. Det har bare gått noen uker siden de åpnet dørene, men alle de faste kontorplassene er allerede leid ut. Foto: Morten Brun

15 Gründer og vekst Nr Foto: Connect Norge mine råd til myndighetene Hvordan kan myndighetene gjøre det lettere for nystartede bedrifter å overleve og vokse? Hva er ditt beste råd? Mona Hellund, generalsekretær i Connect Norge. Stiftelsen bidrar til vekst i grundervirksomheter gjennom å koble høyt komeptente fagpersoner fra det etablerte næringslivet med oppstartselskapene. Nystartede selskaper trenger både kapital og kompetanse. Vi jobber blant annet med å skaffe gründere gode mentorer fra næringslivet, noe som gir en unik kompetansetilførsel til tidligfase selskaper. Denne kontakten med det etablerte næringsliv åpner nye dører og fører ofte til at de nystartede selskapene får den kapitalen de trenger for å vokse. Dessverre kommer investorene ganske sent på banen. Det er stor mangel på kapital i den tidlige gründerfasen, og det kan myndighetene gjøre noe for å endre på. Det viktigste tiltaket er å fjerne formueskatten og utbytteskatten umiddelbart, slik at det blir mer attraktivt for investorer å satse penger på gründerprosjekter i en tidlig fase. Dette har de gjort i Sverige, og det har vært en stor suksess.

16 Dødens dal Idéfasen, etablererfasen og de påfølgende år Etablert bedrift med positiv kontantstrømats før etablering av bedrift Behov for forsterket innsats kapital og kompetansebehov

17 Gründer og vekst Nr På vei ut og opp det er nå det gjelder Mange ideer har ikke livets rett, men selv gode ideer vil visne om de ikke får næring. I «dødens dal» drives mange gründere ut på en hvileløs jakt etter den kapitalen som avgjør om de skal vinne eller forsvinne. I Stavanger er de to unge gründerne Ane Christophersen og Torbjørn Manns åker fulle av optimisme på vegne av sitt hjertebarn WindFlip. WindFlip er en lekter som gjør det mulig å transportere og plassere offshore vindturbiner langt ute til havs. Idéen klekket de to ut mens de var studenter ved NTNU. Bedriften ble etablert i Det er gode grunner til å plassere vindmøller ute på havet der det er mer vind og de sjenerer mindre, sier Ane Christophersen. Hun er administrerende direktør i selskapet, mens kollegaen Torbjørn Mannsåker er teknisk direktør. Problemet er hvordan du skal få dem ut på havet på en enkel måte. Vi mener vi har funnet løsningen. Selskapet er i en avgjørende fase, men Ane Christophersen er optimist. Vi har fått fantastisk god hjelp av både Forskningsrådet og Innovasjon Norge både i oppstarten, og ved utviklingen av den første prototypen. Vi har også fått med oss noen investorer fra Stavangerområdet i selskapet, så det er mange som tror på oss. Jeg mener vi er på god vei med en god idé. Det som gjenstår nå er å finne en eier eller investorer som kan hjelpe oss videre, og selvfølgelig kunder som vil kjøpe produktet, sier hun. Trenger hjelp til å overleve Oppstartsbedrifter som WindFlip er svært viktige for den framtidige verdiskapingen i Norge. Undersøkelser blant annet gjort av Kaufmann Foundation i USA viser at det hovedsakelig er nystartede bedrifter som står for nettovekst i antall jobber. Det burde interessere myndighetene. Men gjør det det? «Flere studier peker i retning av at offentlige myndigheter i for liten grad tar innover seg de utfordringene som foretak med stort vekstpotensial har spesielt i den tidlige vekstfasen», heter det i en rapport fra forskningsinstituttet NIFU (NIFU ). «Etter at et selskap har lykkes med å komme gjennom den innledende fasen, vil det fortsatt være en utfordring å utvikle seg videre til at de blir interessante for institusjonelle investorer, og utfordringer knyttet til kapitaltilgang i den tidlige vekstfasen kalles ofte «the second financial gap». Dette har riktignok utløst mange initiativ, men mange av disse preges av å være organisert ad hoc med uklart mål, svak kapitalbase og uten tilstrekkelige krav til kompetanse hos dem skal drive fondene.» Ketil Lundgaard i Innovasjon Norge innrømmer at det ikke finnes noen enkel løsning for å hjelpe de mest lovende over den kritiske fasen. Private investorer skyr som regel helt nystartede bedrifter fordi risikoen er for stor. Det er derfor nødvendig med offentlig innsats, men det finnes ikke én modell eller ett virkemiddel som passer alle. Det er stor forskjell på nyetablerte bedrifter. Noen er basert på en enkel idé som raskt kan lanseres i markedet. Andre krever mange år med forskning, utvikling og testing før et produkt kan lanseres. Jeg tror vi i større grad må skreddersy virkemidlene, og også være villige til å følge opp enkeltbedrifter over lengre tid når det er grunnlag for det, sier Lundgaard. Han mener det vanskeligste er å identifisere bedrifter som det er verdt å satse på. For Innovasjon Norge må det være et kriterium at bedriften er basert på innovasjon at det er snakk om en genuint ny tjeneste eller et nytt pro-

18 18 Nr hvoran skaper vi fremtidens næringsliv? mine råd til myndighetene Hvordan kan myndighetene gjøre det lettere for nystartede bedrifter å overleve og vokse? Hva er ditt beste råd? Johan H. Andresen jr., kjent investor. Eier og konsernsjef i industri- og finanskonsernet Ferd La eierne få beholde egenkapitalen til å vokse i bedriften, dvs. fjern formueskatten. Reset mandatene til såkornfondene til såkorn, ikke la de investere i Venture Capital-faser, og fyll deretter på med kapital. «Sørg for» at alle skoleeiere har tilbud om elev- eller ungdomsbedrift. Entreprenørskap er en holdning, ikke bare teknikker, og kan inspireres til tidlig. Snakk pent og ofte om entreprenører som skaper verdier, selv om de blir svært velstående Foto: Ferd AS dukt. I tillegg må vi legge vekt på at personene bak og bedriften har evne og vilje til å vokse. Det betyr i praksis at vi må konsentrere oss om bedrifter som retter seg inn mot et internasjonalt marked. Det norske markedet er for lite til at du kan skape vekstbedrifter. Hvem skal velge? Karl-Christian Agerup i Forskningsparken i Oslo mener derimot at verken Innovasjon Norge eller andre offentlige myndigheter bør stå for seleksjon av bedrifter som er verdt støtte. Han mener risikokapital til nystartede bedrifter bør fordeles nærmest mulig gründermiljøene. Dette gjelder ikke minst forskningsbasert innovasjon, der det krever både faglig innsikt og markedsforståelse for å kunne se mulighetene. Forskningsinkubatorene og private start-up miljøer er bedre til å vurdere hvem som fortjener støtte, sier han. Agerup mener alle offentlige virkemidler må være transparente og forutsigbare. Lange prosesser og uklare kriterier er gründerens verste fiende. I dag opplever mange Innovasjon Norge som en «sort boks». Du sender inn en søknad og får enten aksept eller avslag, men det er ofte vanskelig å vite hvorfor. Jeg mener vi burde ha flere universelle ordninger med klare kriterier. Bedrifter som oppfyller kriteriene burde kunne få støtte automatisk. Dette vil både frigjøre ressurser og gjøre tilgangen på offentlig hjelp i starten enklere og mer forutsigbar. En naturlig død Men er det riktig at myndighetene skal hjelpe nye bedrifter over «Dødens dal» når private investorer vegrer seg? Er det en offentlig oppgave å ta risiko der andre ikke våger? I dødens dal blir alle ideer satt på den ultimate test. Mange vil hevde at de beste ideene, de som har livets rett, Kristin skogen lund President i Næringslivets hovedorganisasjon NHO og konserndirektør i Telenor Nordic. Foto: Telenor/ Scanpix SKATTEFUNN er en skattefradragsordning for forskningsog utviklingsinnsats (FOU) i næringslivet. vil overleve uansett, mens de dårlige vil gå dukken. Denne fasen er ikke bare et onde, men en nødvendighet. Ketil Lundgaard i Innovasjon Norge sier seg bare delvis enig i dette. I noen grad kan det offentlige være med på å gjøre dødens dal noe mindre dyp eller lang for bedriftene. Forskning viser at offentlige myndigheter nettopp bør bidra der risikoen er større. Den samfunnsmessige gevinst av bedrifter som overlever og vokser er høy, sier Lundgaard. Staten kan være mer langsiktig enn private og fungere som risikoavlaster. Vi har en markedssvikt i dødens dal, og fravær av offentlig innsats i denne fasen resulterer i tapt verdiskaping for samfunnet som helhet. Jeg er enig med Agerup i at det offentlige kan gå inn og ta mer risiko i de tidligere fasene for å kunne utløse privat kapital og grundernes potensial. Endrede skatteregler Næringslivets hovedorganisasjon mener også det er behov for bedre virkemidler for nystartede virksomheter. Ordningen med landsdekkende etablerertilskudd må få økte rammer, og da snakker vi om en mangedobling sier NHO-president Kristin Skogen Lund. Når det gjelder bedrifter som har kommet litt lenger i utviklingen mener NHO også SkatteFUNN er en ordning som fungerer bra og som kan styrkes og forbedres, Det er vel ingen overraskelse at vi er opptatt av bedriftsbeskatningen. Den særnorske formuesbeskatningen betyr kroken på døren for mange bedrifter. Spesielt i en tidlig fase er det behov for store investeringer. Det gjør at bedriftene kan ha store verdier de må skatte av uten at inntektene står i forhold, sier Skogen Lund. Hun mener også offentlige myndigheter i større grad kan gå inn i spleiselag med private investorer i såkornfond eller venturefond.

19 Gründer og vekst Nr Store fond med både offentlige og private investorer kan investere i mange virksomheter samtidig. På den måten får de spredd risikoen og øker også sjansene for god avkastning. Springfondet tar spranget Et eksempel på et slikt spleiselag er Springfondet, som eies av Forskningsparken i Oslo og Kistefos. Vi etablerte det første Springfondet i 2006, og da var det en 50/50 splitt mellom Forskningsparken og Kistefos, sier administrerende direktør i Springfondet, Johan Gjesdahl. Sist sommer opprettet vi Springfondet 2, og da ble fordelingsnøkkelen endret slik at Kistefos gikk inn med 70 prosent av kapitalen. Springfondet investerer i første rekke i selskaper som springer ut av forskningsmiljøene ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Vi investerer helst i lovende, nystartede teknologiselskaper, forklarer Gjesdahl. Springfondet bruker mye tid på å finne de rette selskapene å satse på. Med en kapital på 100 millioner kroner har vi nok til å gå ordentlig inn i cirka 10 selskaper. Vanligvis satser vi 1 2 millioner i starten, og så følger vi opp selskapet for å se om det har livets rett, sier Gjesdahl. Springfondet har investert i selskaper siden Vi har stor tro på at investeringene vil bli lønnsomme. Våre investorer gjør ikke dette av veldedighet. Dette er «strictly business». Ane Christophersen og Torbjørn Mannsåker i WindFlip har fått en god start, men trenger investorer for å komme seg videre. Foto: Morten Brun

20 20 Nr hvoran skaper vi fremtidens næringsliv?