TRAFIKKSIKKERHET I BODØ KOMMUNE

Transkript

1 TRAFIKKSIKKERHET I BODØ KOMMUNE LOKAL HANDLINGSPLAN

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord, politisk vedtak Side 4 2. Sammendrag 5 3. Innledning 6 4. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet 8 5. Ulykkessituasjonen-/utviklingen i Bodø Beskrivelse av satsingsområdene 12 Satsingsområde 1: Satsing på syklende og gående 13 Satsingsområde 2: Trafikksikkerhet rundt skolene - trygge soner 14 Satsingsområde 3: Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid 16 Satsingsområde 4: System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter Økonomi Evaluering, rullering 18 Vedlegg 1: Oversikt over tiltak i planperioden Vedlegg 2: Registrerte behov (ikke prioriterte) for fortau og gang-/sykkelveier 21 Vedlegg 3: Oversikt over Trygge soner 22 Vedlegg 4: Ulykkeskart, Bodø sentrum 28 Vedlegg 5: Evaluering av tiltak i Bodø kommunes TS-plan

4 1. FORORD Gjeldende trafikksikkerhetsplan ble vedtatt av bystyret Foreliggende forslag til rullering av planen skal gjelde for perioden Planen vil være et viktig styringsdokument for målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen og viser hvilke områder og tiltak som prioriteres i perioden, samtidig som den gir grunnlag for søknad om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Planen omfatter ikke overordnede samferdselspolitiske spørsmål som omfang av biltrafikk, parkeringspolitikk eller drifts- og vedlikeholdstiltak. Planen har fortsatt hovedfokus på at det skal bli sikrere å gå og sykle til og fra skolen. Det er et mål å øke andelen barn og unge som går eller sykler til skolen. Fysiske tiltak foreslås derfor primært rettet mot barns skolevei. Dette er viktige skritt i retning av økt trafikksikkerhet. Hvor store skrittene blir og hvor fort vi kan gå frem avhenger av finansieringen. Planen setter også fokus på trafikantatferd og å lære barn å ferdes sikkert i trafikken samt utvikling av system for kartlegging av potensielle trafikkfeller. Vi arbeider for tiden med en handlingsplan for sykkel i samarbeid med Statens vegvesen. Denne planen vil også inneholde mange trafikksikkerhetstiltak og det vil bli lagt vekt på å samordne den med trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsplanen vil etter en bred høring til aktuelle parter og instanser behandles av komiteen for plan, næring og miljø og vedtas i bystyret. Teknisk avdeling april Henrik K. Brækkan kommunaldirektør POLITISK VEDTAK Bodø bystyre har den , under PS 09/119, fattet følgende vedtak: 1. Bodø bystyre vedtar lokal handlingsplan for trafikksikkerhet for perioden Trafikksikkerhetstiltakene omtalt i planen og i vedlegg 1 innarbeides og prioriteres i økonomiplanen. Bodø den Linda Karin Storjord formannskapssekretær 4

5 2. SAMMENDRAG Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden skal være styringsverktøy for et målrettet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. I tillegg er denne planen en forutsetning for å komme i betraktning ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon Skoleveimidler). Planen er et element i regjeringens overordnede 0-visjonstenking; en visjon om at ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken. 0-visjonen har tre grunnpilarer: etikk, vitenskapelighet og ansvar. Bodø kommunes plan er grundig forankret i overordnede planer og har fokus på de myke trafikantene, spesielt barn og ungdom. Trafikkulykkenes samfunnsmessige kostnader er betydelige: for Bodø kommunes vedkommende utgjør de mer enn 200 mill. kr pr. år. Det er også verdt å merke seg at trafikkskader er den nest største forbruker av helseressurser i Norge, og den største helsetrusselen for barn og ungdom. Det er definert fire satsingsområder i denne planen: - Satsing på gående og syklende - Trafikksikkerhet rundt skolene - Trygge soner - Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid - System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunen Hvert satsingsområde har tiltak som både er kostnadsberegnet og plassert inn i en årlig prioritering. Dette fordi planen skal være et mest mulig operativt verktøy i det daglige trafikksikkerhetsarbeidet i de forskjellige avdelingene i kommunen. Vedlegg 1 viser tiltak og kostnader fordelt på år. Tiltakene i planen er i hovedsak mindre kostnadskrevende, med unntak av bygging av fortau. Med utgangspunkt i de prioriteringene som er gjort ved Kommunalteknisk kontor er det lagt inn bygging av ett fortau pr. år. Selv om dette vil utløse fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler, vil det påføre kommunen en betydelig egenandel. Gjennomføringen av tiltakene i planen forutsetter derfor at kostnadene er innarbeidet og prioritert i økonomiplanen. Sett i forhold til de samfunnsmessige kostnadene er imidlertid den kommunale investeringen i trafikksikkerhet beskjeden. Kommunaldirektør Henrik Brækkan tok initiativet til dette planarbeidet høsten 2008, og oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av Kristin Aspelund (Byplankontoret), Sissel Tverli (Kommunalteknisk kontor), Harald Heieraas (Trygg Trafikk) og Leif Håkestad (OKavdelingen) for utarbeidelse av selve planen. Underveis er det gjennomført interne høringsrunder samt dialog med eksterne samarbeidspartnere. 5

6 3. INNLEDNING Denne planen er fjerde generasjon trafikksikkerhetsplan for Bodø kommune. Den skiller seg noe fra de tidligere ved at den er mer kortfattet, men samtidig tilstrekkelig utfyllende til å fungere som et verktøy i det daglige trafikksikkerhetsarbeidet. En handlingsplan er et svært viktig styringsverktøy for et målrettet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, dersom planen har nødvendig politisk forankring og inneholder en realistisk og forpliktende tiltaksdel. Kommunen må ha en operativ plan for trafikksikkerhet for å komme i betraktning ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon Skoleveimidler). Dette understreker nødvendigheten av at arbeidet med en ny plan har høy prioritet i Bodø kommune. Utgangspunktet for denne planen er 0-visjonen, som tar utgangspunkt i det store antallet skadde og drepte i veitrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor ligger det til grunn for regjeringens langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde i vegtrafikken. Nullvisjonens tre grunnpilarer: Etikk mennesker er unike og uerstattelige og vi kan ikke akseptere de store tapene i vegtrafikken Vitenskapelighet menneskets fysiske og mentale forutsetninger og deres tåleevne er kjent og skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd og beskyttes mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger Ansvar trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvaret for veg- og trafikksystemet og for kontroll av trafikant og kjøretøy. Det er store samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til trafikkulykkene. For Bodø kommunes vedkommende utgjør kostnadene mer enn 200 millioner kr. pr. år. Sett i dette perspektivet er kommunens investeringer i trafikksikkerhet beskjeden. En stor utfordring i kommunalt planarbeid er å se det trafikksikkerhetsmessige perspektivet. Dette innebærer bl.a. at man ved utbygging og fortetting hele tiden må se de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene og løsningene. Da unngår man å måtte foreta kostbare og ofte dårlige reparasjonsløsninger, dette er spesielt viktig i forbindelse med utbygging av nye skoler og barnehager. Det er et tydelig fokus på myke trafikanter i denne planen. Dette henger bl.a. sammen med at Bodø kommune utarbeider en egen sykkelplan, og disse to planene bør sees i sammenheng. I tillegg vil det bli foretatt store endringer i trafikkmønsteret inn til Bodø gjennom Vegpakke Salten. Dette er endringer av en slik karakter at det ikke har noen naturlig plass i en kommunal trafikksikkerhetsplan. 6

7 Trafikkulykker i Bodø kommune fordelt på skadegrad 1999' 2000' 2001' 2002' 2003' 2004' 2005' 2006' 2007' 2008' Drepte Meget alv. Alvorlig Lettere 1999' ' ' ' ' ' ' ' ' ' Lettere sk. Alv. Sk. Meget alv. Sk. Drepte Tabellene viser ulykkesutviklingen i Bodø kommune i perioden , fordelt på skadegrad. Sett i forhold til 0-visjonen skiller 2008 seg ut som et spesielt negativt år, men svingningene fra år til år er så store at det ikke kan gis noen klare konklusjoner. Denne tabellen viser en klar trend, det har vært en positiv ulykkesutvikling siden 2003 da det ble innført nye fartsgrenser i Bodø sentrum. Hastighetsnivået på trafikken i et bysentrum må vurderes kontinuerlig. Det ble gjennomført et omfattende arbeid i 2002 da fartsgrensene i Bodø sentrum i hovedsak ble redusert til 30 km/t, med unntak av enkelte gater med en høyere transportfunksjon. Erfaringene så langt er positive, selv om det ikke foreligger konkrete tall for ulykkesutviklingen i sentrum. I dette bildet må man også se miljø- og trivselsmessige gevinster. Imidlertid kan det være behov for nye vurderinger, eks. i forbindelse med satsingsområde 2. Forut for ev. endringer må det foretas en grundig kartlegging. Kommunedelene Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad er ikke spesielt omtalt i denne planen. Dette skyldes ikke manglende oppmerksomhet omkring deres trafikale problemer og utfordringer, men heller at de fleste problemene er knyttet til riks- og fylkesvei. Dermed har kommunen begrensede muligheter til å sette inn tiltak her, bortsett fra på den kommunale delen av veinettet. Imidlertid er det en god kommunikasjon mellom kommunen og Statens vegvesen slik at aktuelle problemstillinger blir tatt opp her. I 2009 vil det bli startet opp et arbeid med en fylkes- og kommunedelplan for kollektivtrafikk i Bodø. Selv om kollektivtrafikk er relevant i forhold til trafikksikkerhet, blir dette feltet ikke berørt i denne planen. I 2009 vil det også bli igangsatt arbeid med hovedplan vei i regi av Kommunalteknisk kontor. Planen vil gi oversikt over kvaliteten på veiene og gi grunnlag for framtidige prioriteringer / investeringer i veinettet. 7

8 4. FORANKRING OG ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan for perioden bygger fortsatt på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Målet for vegtrafikken i perioden er at antall personer som blir drept eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen Dette målet skal nås ved at: Det settes et minstekrav til sikkerhetsmessig standard på vegnettet for å redusere antall drepte eller hardt skadde i møteulykker og utforkjøringsulykker. Det settes inn tiltak for å redusere antall drepte og skadde syklister. Innsatsen for å påvirke trafikantene til mer trafikksikker atferd intensiveres. Det tas i bruk ny teknologi. Den nasjonale planen for trafikksikkerhet på veg Er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og Trygg Trafikk. Denne planen understreker viktigheten av et aktivt tverretatlig trafikksikkerhetsarbeid på kommunenivå og presiserer betydningen av at alle kommuner utarbeider en trafikksikkerhetsplan. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland Planen er retningsgivende for arbeidet til Nordland fylkets trafikksikkerhetsutvalg (NFTU). Utvalget bevilger årlig omlag 12 millioner kroner til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Midlene tildeles årlig etter søknad fra kommunene. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg har vedtatt at kommuner som skal komme i betraktning mht tildeling av trafikksikkerhetsmidler må oppfylle følgende kriterier: - Planen må være politisk behandlet. - Planen må omhandle både fysiske og holdningsskapende tiltak. - Kommunen må vise vilje til gjennomføring av planens tiltak. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunale veier er ofte skoleveier og veier til fritidsaktiviteter, familie og venner. Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er derfor i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. I tillegg til kommunenes rolle som veiholder, er trafikksikkerhet også knyttet til deres ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør og transportkjøper og som arbeidsgiver. I motsetning til fylkets ansvar for trafikksikkerheten finnes det ingen hjemmel innen vegtrafikkloven som sier noe om kommunenes ansvar på dette området. Kommunenes ansvar for trafikksikkerhet går hovedsakelig via: - Forskrift for miljørettet helsevern - Opplæringsloven - Lov om helsetjenesten i kommunene Helse-, Miljø- og sikkerhetsarbeidet er også, i økende grad, en innfallsport til å arbeide med trafikksikkerhet både innen skoler, barnehager og ulik kommunal tjenesteyting. 8

9 Kommunale planer Kommuneplanens langtidsmål nr.2: Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. For den arbeidsaktive aldersgruppen innebærer dette bl.a.: - Et velfungerende transportsystem hvor tiltak for myke trafikanter og en styrking av kollektivtrafikken vil være satsingsområder. Mål i klima- og energiplanen for Bodø Kommune: Nye utbyggingsområder skal lokaliseres slik at det samlede transportbehovet kan begrenses og bilbruken reduseres. Under bestemmelser til arealbruksområdene heter det i gang- og sykkelveger at temakart sykkel skal legges til grunn for all arealplanlegging i eksisterende og nye kommunedelplaner og reguleringsplaner. Trafikksikkerhetsplanen for Bodø kommune er førende for arealplanleggingen. Rådmannens forslag til økonomiplan Årsbudsjett 2009: Under tekniske tjenester er det satt opp mål og utfordringer for perioden Kommunale veier skal ha tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet. Tiltak for å opprettholde funksjonsevne, hindre nedbryting og begrense forfall skal prioriteres. - Trafikksikkerhetsplanen for tryggere skoleveier skal følges opp. Kommunal organisering av trafikksikkerhetsarbeidet Det er mange instanser som har en rolle i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet: - Teknisk avdeling har ansvar for planlegging og utvikling av byens fysiske miljø gjennom areal- og transportplanlegging, regulerings- og bebyggelsesplaner. Avdelingen har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier, utbedringer av veinettet, trafikkplanlegging, skilting m.m. - Helse- og sosialavdelingen har i hovedsak ansvar for forebygging av trafikkskader i den kommunale organisasjonen, eks. gjennom HMS-arbeid for kommunalt ansatte som bruker bil i jobben. Dessuten har avdelingen store oppgaver knyttet til rehabilitering og annen oppfølging av personer som er rammet av trafikkulykker. - Oppvekst- og kulturavdelingen (forebygging, opplæring m.m.): Barnehagene og skolene har tradisjonelt trafikkopplæring i sine planer, først og fremst knyttet til gåtrening og sykkelopplæring. Kravene i Kunnskapsløftet vil stille større krav til målrettet og systematisk opplæring. Bratten Aktivitetspark har et stort fokus på trafikkopplæring for barn og ungdom, og store deler av det fysiske anlegget har lagt til rette for dette. I tillegg utvikles det fortløpende pedagogiske opplegg rettet mot de enkelte alders- og trafikantgruppene. Ansvaret for oppfølging av planen samt koordinering av tiltak og ressurser er imidlertid ikke plassert hos noen bestemt instans eller funksjon. Dette er uheldig fordi dette kan medføre dårlig ressursutnyttelse samt manglende helhetstenking og samhandling. Andre trafikksikkerhetsaktører. Det er mange som arbeider med trafikksikkerhet i Bodø, f.eks. politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Motororganisasjonene, Faglig Trafikkforum Bodø, Landsforeningen for trafikkskadde m.fl. Bodø Kommune har imidlertid ingen instruerende myndighet over disse aktørene, derfor er gjennomføringen av tiltakene i denne planen basert på innsats fra kommunens egne medarbeidere. Kommunen ønsker et nært samarbeid med eksterne trafikksikkerhetsaktører og vil invitere disse som bidragsytere til planlegging og gjennomføring av relevante tiltak i planen. 9

10 5. ULYKKESSITUASJONEN/-UTVIKLINGEN I BODØ Tabell 1: Antall personskader i Bodø kommune Tabellen viser at ulykkene i hovedsak skjer på RV80, men den viser også at en betydelig andel skjer på det kommunale veinettet. Antall personskader i Bodø kommune Fylkesvei Kommunal vei privat vei riksvei Tabell 2: Personer skadd i trafikkulykker. Tabellen viser fordelingen mellom hele Bodø kommune og Bodøhalvøya. Personer skadd i trafikkulykker Bodø kommune Bodøhalvøya untatt Rv

11 Tabell 3: Ulykkestyper i Bodø kommune, gjennomsnitt Tabellen viser at de dominerende ulykkestypene er kryssulykker og påkjøring bakfraulykker, og med utforkjøringsulykker på en god tredjeplass. Ulykkestyper i Bodø kommune gjennomsnitt Andre Samme kj.retn. Møteulykker Kryssulykker Fotgj.ulykker Utforkjøring Tabell 4: skadde og drepte fordelt på alder i Bodø kommune Tabellen viser at aldersgruppa år er den mest ulykkesutsatte gruppa også i Bodø. Skadde/drepte fordelt på alder i Bodø kommune < 74 11

12 6. BESKRIVELSE AV SATSINGSOMRÅDENE I denne planen er det definert fire satsingsområder: - Satsing på gående og syklende - Trafikksikkerhet rundt skolene - trygge soner - Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid - System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunen Hvert enkelt satsingsområde har sin egen målsetting, beskrivelse samt en oppstilling som viser hva kommunen skal gjøre i planperioden. Samtidig må satsingsområdene sees i sammenheng, fordi mange tiltak griper inn i hverandre. Denne planen har høyt fokus på myke trafikanter, spesielt barn og ungdom. Dette har bl.a. sammenheng med at trafikkskader er en av de største helsetruslene for denne aldersgruppa. I tillegg settes det fokus på trafikksikkerhet sett i en HMS-sammenheng; dette angår først og fremst de som bruker bil i gjennomføringen av sine arbeidsoppgaver i den kommunale organisasjonen. Det skal også utvikles gode verktøy og rutiner for varsling og oppfølging av trafikkfarlige forhold, her skal det legges spesielt til rette for at publikum raskt kan varsle om dette. Mange av de foreslåtte tiltakene kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og ressurser, mens spesielt de fysiske tiltakene krever finansiering. Derfor er gjennomføringen av tiltakene satt opp i en tabell fordelt på de enkelte årene i planperioden, og de er også kostnadsberegnet (se vedlegg). Dette er dermed et godt egnet verktøy i forbindelse med prioriteringer i økonomiplanen. Bygging av fortau samt gang-/sykkelveger har sin egen prioriteringsliste, denne rulleres hvert år, og danner grunnlaget for søknad om fylkeskommunale TS-midler (tidligere Aksjon Skoleveimidler). Grønnåsen skole har laget en kreativ og fin løsning for slusing av barna trygt inn på skolens område. Et eksempel til etterfølgelse! 12

13 SATSINGSOMRÅDE 1: SATSING PÅ GÅENDE OG SYKLENDE Målsetting: Øke antall gående og syklende i Bodø gjennom tilrettelegging for disse trafikantgruppene. Beskrivelse av tiltaket Det er mange fordeler ved at flere går og sykler; presset på rushtrafikken dempes, likeså behovet for parkeringsplasser, det er miljøvennlig og ikke minst kan det gi en betydelig helsegevinst for den enkelte. Til tross for at det over tid har vært en positiv utvikling, har gående og syklende fortsatt en betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd pr. km enn dem som kjører bil. Målet om å få flere til å gå og sykle gir derfor en særlig utfordring med hensyn til trafikksikker tilrettelegging. Bodø kommune utvikler en egen handlingsplan for sykkel. Under hovedmålsetting er blant annet foreslått: Et overordnet mål med handlingsplanen er å legge til rette for sykling slik at flere velger sykkel fremfor bil på korte reiser. Det er også foreslått at andelen syklister i Bodø på sikt bør økes til 8 %, i samsvar med det nasjonale målet for sykkelbyer. Som et ledd i satsingen på gående og syklende bør man også ha fokus på forhold som gjør det mer attraktivt å ta seg fram til fots eller med sykkel. Dette kan være miljømessige forhold som beplantning, vindskjerming, belysning og lignende, men også bygging av snarveier for gående og syklende, skjermet for annen trafikk. Konkrete prosjekter basert på kjente eller innmeldte forhold vil kunne gi nyttige erfaringer og gode løsninger. Det er registrert et stort behov for nye fortau og gang-/sykkelveier i Bodø, og mange fortau i kommunen har dårlig standard. Bodø kommune må sørge for god framkommelighet for alle trafikanter gjennom sommer- og vintervedlikehold, og må rehabilitere og vedlikeholde eksisterende fortau. Gjennom gode rutiner skal man sikre at sikthemmende vegetasjon fjernes. Opplæring av syklistene er et viktig element i sykkelsatsingen. I Kunnskapsløftet er sykkelopplæring satt opp som kompetansemål på 4. og 7. trinn. Det er en spesiell utfordring å få satt denne opplæringen i system. Bodø kommune skal i planperioden Vedta en handlingsplan for sykkel, og sette av midler i økonomiplanen til oppfølging av denne planen Sette av økonomiske midler til gjennomføring av tiltak (jfr. prioriteringsliste fortau og gang-/sykkelveier) Bygge nye fortau og gang-/sykkelveier i henhold til prioriteringsliste Gjøre det attraktivt å gå og sykle (snarveier, beplantning, vindskjerming, belysning m.m.) Utarbeide rutiner for rydding av vegetasjon Utarbeide rutiner for gang- og sykkelvei-inspeksjon Gjennomføre trafikkopplæring i skolen i samsvar med kravene i Kunnskapsløftet 13

14 SATSINGSOMRÅDE 2: TRAFIKKSIKKERHET RUNDT SKOLENE - TRYGGE SONER Målsetting: - Redusere biltrafikken innenfor de trygge sonene - Øke antall gående og syklende skoleelever - Øke trafikksikkerheten for alle i de trygge sonene Beskrivelse av tiltaket Det er ønskelig at barn og ungdommer i størst mulig grad er fysisk aktive også på skoleveien, dette må sees i et folkehelseperspektiv. Men samtidig ønsker mange foresatte å kjøre sine barn helt fram til skolen. Dersom forholdene ikke er lagt til rette for det kan det medføre konflikter og farlige situasjoner. Derfor er det et mål å etablere trygge soner rundt skolene i Bodø kommune; soner hvor de gående og syklende har trygge stier og veier å bevege seg på. Innenfor de trygge sonene skal nødvendig biltrafikk til og fra skolene ledes inn på veier med lav fartsgrense, ev. supplert med fartsdempende tiltak slik at trafikken også her i størst mulig grad tar hensyn til de myke trafikantene. Dette tiltaket har to elementer: - Etablere trygge soner rundt skolene i kommunen (radius ca. 1 km) - Som en konsekvens av dette; etablere nødvendige tiltak på veiene i nærområdet rundt skolene (belysning, opphøyde gangfelt, separering m.m.). Utgangspunktet for tiltaket er en kartlegging av de faktiske forholdene langs skoleveien. Digitale Barnetråkk, utviklet av Norsk Form vil være et egnet verktøy i kartleggingsarbeidet. Dette skal brukes av elever fra utvalgte klassetrinn som skal registrere punkter og forhold knyttet til skoleveien. For at dette verktøyet skal fungere må følgende på plass: - Engasjere en prosjektleder - Etablere en prosjektgruppe - Skolere en ansvarlig på hver enkelt skole - Legge de innsamlede registreringene inn i det kommunale kart- og planmaterialet - Som en konsekvens av registreringen: sette av tilstrekkelig med ressurser til gjennomføring av tiltak og utbedringer. De inntegnede sonene på vedlagte kart har en radius på 1 km. Innenfor disse sonene skal gående og syklende kunne bevege seg på en trygg måte, og med redusert biltrafikk. Dermed kan barn som i utgangspunktet blir kjørt og hentet med bil kunne settes av her og bevege seg til fots til og fra skolen. Det må imidlertid presiseres at dette ikke dekker kravene til trygg skolevei. Her snakker vi om lengre strekninger, ofte med andre krav til løsninger. Dette må sees i sammenheng med satsingsområde 1 og 4. Bystyret har tidligere bedt om å få en trafikksikkerhetsvurdering rundt konkrete skoler, bl.a. Alstadskolene og Aspåsen. Tiltak 1, 2 og 4 vil oppfylle denne anmodningen. I den sammenhengen må det vurderes om det skal lages en prioritering av skolene; kartleggingsarbeidet vil kunne gi en pekepinn om dette. 14

15 For å få maksimal effekt av Digitale Barnetråkk kan det kan være hensiktsmessig å bruke dette verktøyet i en parallell prosess for å kartlegge forhold knyttet til lekeplasser, løkker, stier m.m. Dette bør knyttes opp mot STImuli-prosjektet ( Fra senga til Bestemorenga! ) og friluftskartleggingen som har som formål å oppgradere gamle og etablere nye turveier og stier i Bodø. Et tiltak som bidrar i kartleggingsarbeidet, og som gir de minste barna trygghet i forhold til skoleveien er å legge til rette for at foreldre følger barna til skolen. I første omgang gis kommunalt ansatte foreldre muligheter til dette, men dette kan også være en oppfordring til andre arbeidsgivere om å gjøre det samme. Dette er et rimelig tiltak, og ev. kostnader dekkes av den enkelte virksomheten. Bodø kommune skal i planperioden: Utarbeide trafikksikkerhetsplaner for skolene. Det skal foretas kartlegging gjennom bruk av registreringsverktøyet Digitale Barnetråkk, og resultatene skal bearbeides og prioriteres. Det skal settes av midler til utbedring av tiltak samt lønnsmidler til en prosjektleder. Sees i sammenheng med satsingsområde 1 og 4. Gi mulighet for alle kommunalt ansatte foreldre til barn i 1. klasse om å følge barna til skolen. Ikke alltid like lett å ta seg fram, verken for store eller små. 15

16 SATSINGSOMRÅDE 3: TRAFIKKSIKKERHET SOM EN DEL AV KOMMUNENS HMS-ARBEID Målsetting: Påvirke kommunens ansatte til trafikksikker atferd Beskrivelse av tiltaket I arbeidet med å utvikle en sikkerhetskultur, er det viktig at ledelsen engasjerer seg og prioriterer sikkerhet. Studier over fraværsskader synes å indikere at sikkerhetspåvirkning og opplæring på arbeidsplassen påvirker de ansattes sikkerhetsatferd hjemme og på fritiden, og at skadetallet på de arenaene vil gå ned som en følge av det. Sentralt i det forebyggende arbeidet står tenkningen omkring 24 timersmennesket eller 24 timers-modellen. Dette tar hensyn til at ulykker skjer på alle arenaer gjennom døgnets 24 timer, og at ulykker på én arena gir lidelse og materielle tap også på andre områder, både for den enkelte som rammes, arbeidsgiver og for resten av samfunnet. Som enkeltindivider er det derfor viktig at vi kan håndtere risiko og farer på alle arenaer og ta med oss lærdom fra en arena over på en annen. For å konkretisere påvirkningen av voksne trafikanter bør kommunen i først omgang påvirke sine egne ansattes trafikkatferd. Det kjøres et betydelig antall km årlig i kommunens tjeneste, både med kommunale og private kjøretøy. Statistikker viser at kommunalt ansatte årlig blir skadet i trafikken under utførelse av tjenestoppdrag. I tillegg er omfanget av materiellskader betydelig. Et aktuelt tiltak her er å gjennomføre oppfriskingskurs for de kommunalt ansatte som bruker bil i tjenesten. Dette kan redusere skadeomfanget, og dessuten øke bevisstgjøringen omkring egen trafikkatferd. Bodø kommune skal i planperioden: Utarbeide og innføre en reisepolicy for kommunens ansatte Utarbeide en transportpolicy for kjøp av tjenester Gjennomføre et HMS kurs for en gruppe av kommunens ansatte som har bilkjøring som en betydelig del av arbeidshverdagen Gjennomføre oppfriskingskurs for ansatte som benytter bil i tjenesten 16

17 SATSINGSOMRÅDE 4: SYSTEM FOR VARSLING OG OPPFØLGING AV TRAFIKKFARLIGE PUNKTER I KOMMUNEN Målsetting: Sikre at trafikkfarlige forhold blir registrert, vurdert og fulgt opp. Beskrivelse av tiltaket Kommunen får mange henvendelser i løpet av året pr. telefon, e-post og brev om trafikkfarlige forhold på kommunale veier. Henvendelsene går til forskjellige kontorer og fora. For enklere å samordne henvendelsene legges det et skjema på kommunens hjemmeside som publikum kan benytte til varsling. Skjema sendes til Kommunalteknisk kontor som gir tilbakemelding om videre behandling av henvendelsen. Kommunalteknisk kontor vurderer henvendelsene, og eventuelle forslag til tiltak utarbeides. Kommunalteknisk kontor vil i hvert enkelt tilfelle vurdere om saken skal drøftes i Faglig trafikkforum. Er andre instanser riktig adressat, videreformidles henvendelsen. Bodø kommune skal i planperioden: Utvikle et effektivt system for registrering av trafikkfarlige forhold Utarbeide og ajourføre en oversikt over uløste trafikksikkerhetstiltak Sette av midler (en årlig pott) til utbedring av trafikkfarlige punkter Skoleveien til Mørkvedmarka skole krysser Soløyvannveien her, men fartsdempende tiltak mangler. Slike farlige kryssingspunkt finnes det mange av i kommunen. Utbedringer kan ofte gjøres med forholdsvis små investeringer. 17

18 7. ØKONOMI Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkskader. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2004-priser, regnet per skadd person og per materiellskade, er vist i tabell 1.2 nedenfor. Kostnadstallene for personskader gjelder per politirapportert skadd person. Ved beregning av kostnadene er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadstallene er imidlertid justert opp på bakgrunn av underrapporteringen slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som rapporteres til politiet og de ikke-rapporterte. Ulykker i vegtrafikken koster samfunnet ca 28 milliarder kr årlig etter dagens prisnivå. Av de samlede kostnadene er ca 22 milliarder kr knyttet til personskadeulykker og ca 6 milliarder kr til rene materiellskadeulykker. Ulykkeskostnadene fordeler seg med 70 % på riksveger, 15 % på fylkesveger og 15 % på kommunale veger. Oslo, Akershus og Hordaland, som er de fylkene med flest innbyggere, er også de fylkene som har høyest ulykkeskostnader. Skadetilfelle, kostnader i 2004-priser Drepte Kr Hardt skadde Kr Lettere skadde Kr Personskade, gjennomsnitt Kr Materielle forsikringsskader, gjennomsnitt Kr Kilde: TØI/Trafikksikkerhetshåndboka og Vegdirektoratet Kommunal økonomi. Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides og prioriteres i økonomiplanen. Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperioden prioriteres i budsjettet hvert år fra 2010 til og med Trafikksikkerhetsmidler (Aksjon Skolevei-midler). Aksjon skolevei-midler er tilskudd som gis til fysiske tiltak langs kommunale og fylkeskommunale veier for å sikre barnas skolevei, og nærmiljøet der barn ferdes. Midlene gis også til planlegging av slike tiltak og til å lage lokale trafikksikkerhetsplaner. Det er Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg som tildeler midlene. Fra 2006 gis det kun tilskudd på inntil kr. 1,2 mill. til hvert enkelt prosjekt. Dette betyr at den kommunale andelen blir vesentlig høyere enn tidligere og at det må bevilges mer til egenandel. 8. EVALUERING, RULLERING. I prinsippet er det to måter å evaluere handlingsplanen på. Den ene er å måle effekten i forhold til trafikkulykkestallet i kommunen. Den andre metoden vil være å se hvorvidt de ulike tiltakene som er foreslått er gjennomført eller ikke, samt en generell vurdering av eget arbeid fra de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Begge elementer bør inngå i evalueringen. Det vil bli foretatt en årlig rapportering i henhold til ovenstående til bystyret. Teknisk avd. v/kommunaldirektøren er ansvarlig for at dette blir gjennomført. 18

19 19

20 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER TILTAK I PLANPERIODEN Tiltak merket med * er kommunens egenandel, og forutsetter tilskudd fra de fylkeskommunale TS-midlene; 80 % av totalkostnadene, max. beløp 1,2 mill. kr pr. tiltak. Satsingsområde Tiltak Ansvarlig Kostn. -10 Kostn. -11 Kostn. -12 Kostn. -13 Satsing på gående og syklende Vedta handlingsplan for sykkel, sette av midler for oppfølging Tekn. avd. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Vedlikehold fortau og g/s-veier: sette av midler til gjennomføring av tiltak Tekn. avd. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Fortau Ripnesveien: gang-/sykkelvei Kafe Kjelen * Tekn. avd Fortau Hunstadveien: Unnliveien g/s-vei Hunstad barneskole Tekn. avd Fortau: Bodinveien: Kirkevn. Myrvollvn. * Tekn. avd Fortau Per Helgesens vei * Tekn. avd Fortau Gjerdåsveien: Reinparkveien Ragnar Schjølbergs vei + fortau Ragnar Schjølbergs vei: Reinslettveien Gjerdåsveien * Tekn. avd Fortau Kleivaveien Tekn. avd Gjøre det attraktivt å gå og sykle (snarveier, beplantning, belysning m.m.) Tekn. avd Utarbeide rutiner for rydding av vegetasjon Tekn. avd Utarbeide rutiner for gang- og sykkelveiinspeksjon Tekn. avd Gjennomføre trafikkopplæring i grunnskolen i samsvar med Kunnskapsløftet OK-avd Trygge soner rundt skolene Engasjere en prosjektleder og etablere en prosjektgruppe Tekn. avd Kartlegge nærområdet rundt skolene ( Digitale Barnetråkk ) OK-avd Bearbeide og prioritere kartleggingsresultatene og forslag til tiltak Tekn. avd Gjennomføre tiltakene m. kostnader i henh. til prioriteringsliste (rulleres årlig) Tekn. avd Tilbud til kommunalt ansatte foreldre om å følge barn i 1. kl. til skolen OK-avd Trafikksikkerhet, kommunalt HMS-arbeid Utarbeide og innføre en reisepolicy for kommunens ansatte H&S-avd Utarbeide en transportpolicy for kjøp av tjenester Eiendomsk Gjennomføre HMS-kurs for en utvalgt gruppe kommunalt ansatte H&S-avd Gjennomføre oppfriskingskurs for ansatte som bruker bil i tjenesten OK-avd Trafikkfarlige punkter: system for varsling og oppfølging Utvikle et effektivt system for registrering av trafikkfarlige forhold Tekn. avd Utarbeide og ajourføre en oversikt over uløste trafikksikkerhetstiltak Tekn. avd Sette av midler til utbedring av trafikkfarlige punkter Tekn. avd Andre tiltak Oppfølging av planen (fortløpende evaluering, revisjon m.m.) Tekn. avd Driftsmidler Faglig Trafikkforum Tekn. avd Oppgradere Børre Buss -konseptet, utskifting av busser OK-avd. Eget budsj Ferdigstille Bratten Aktivitetspark som sentral trafikksikkerhetsarena OK-avd. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. 0 SUM

21 VEDLEGG 2: REGISTRERTE BEHOV (IKKE PRIORITERT) FOR FORTAU OG GANG- OG SYKKELVEIER KOMMUNALE VEIER Bamseveien Mørkvedmarka skole - parkeringsplass Bispeveien Fenesveien Innstrandveien - Støver skole Fjellveien Nordstrandveien Årnesveien Fjellveien Rønvikveien - Hyttebakken Fjellveien - Einmoveien G.s.vei til framtidig gangbru over jernbanen Hokkåsveien Høgliveien - Hokkkåsflata Hulderveien Hunstadringen Unliveien - g.s.vei Hunstad barneskole Hunstadringen Galnåsmyra - Hunstad ungdomsskole Hunstadringen Mørkvedveien - Bodin v.g.skole Hunstadveien Sigrid Undsets vei - Skogsveien Høgliveien Kudalsveien - Mørkvedtråkket Hopen Gårdsvei fra Rv 80 - jernbanebrua Junkerveien Mellomåsveien - jernbanebrua Junkerveien Kirkeveien - Generalboligen Kjerringøy Fv Bogodtveien Kongsdatterveien Kudalsveien Mørkvedtråkket - Høgliveien Leiteveien Reinslettveien - Rønvikveien Nordstrandveien Burøyveien - Rønvikkrysset Amtm Worsøes gate Osphaugveien Skavdalsveien - Kudalsveien Per Helgesens vei Petrines allé Reinparkveien - Jentoftsletta - Nils Friis vei Reinslettveien Snippen - Saltvern Rønvikveien Nordstrandveien - Fjellveien Sandhorngata Gamle riksvei - Rv Skivikveien Rv Holtan Skoleveien Rønvikveien - Reinslettveien

22 Speiderveien Sandhorngata - Sivert Nielsens gt Svartlia Tjeldberget Bensinstasjonen - Nordstrandveien Thalleveien Kirkeveien - Mellomåsveien Tolder Holmes vei Øvre Bjørkåsen Vestre Bjørkåsen - Nedre Bjørkåsen Sum FYLKES- / RIKSVEIER Disse veiene er Statens vegvesens ansvar, men de trafikale forholdene her er av en slik karakter at de bør ha høy prioritet. Rv 812 Misvær sentrum Rv 834 Løpsmark - Kløkstad Rv 17 Godøy - Saltstraumen Sum Fv 576 Soløyvannsveien Mørkvedveien - Breiva Fv 571 Kjerringøy Fjære - Alsos Sum Beregnet etter løpemeterpris kr

23 VEDLEGG 3: TRYGGE SONER Kartene på de neste sidene viser de trygge sonene i en radius av 1 km rundt skolene. Det må presiseres at 1 km er satt som en generell grense, men her må man bruke skjønn. Samtidig er det viktig å presisere at disse sonene bare er en del av den trygge skoleveien for barna. Innenfor de trygge sonene skal myke trafikanter ha en særskilt trygghet, bl.a. for at foreldre og foresatte som bringer og henter barna skal slippe å kjøre helt opp til skolen, med de uheldige trafikksituasjonene det medfører. Dette må også sees i et folkehelseperspektiv, barna trenger både frisk luft og mosjon. 23

24 TRYGGE SONER, SENTRUM 24

25 TRYGGE SONER, SKJERSTAD - MISVÆR 25

26 TRYGGE SONER, LØDING TVERLANDET - SALTSTRAUMEN 26

27 TRYGGE SONER, SKAUG - KJERRINGØY 27

28 VEDLEGG 4 TRAFIKKULYKKESKART, BODØ KOMMUNE DREPTE ALVORLIG SKADDE LETTERE SKADDE 28

29 VEDLEGG 5: EVALUERING AV TILTAK I BODØ KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Satsingsområde Pkt. Tiltak Ansvarlig Status Aktive skolebarn 5.1 Kartlegge elevenes atferd til fots og på sykkel OK-avd. (helsesøster) Ikke gjennomført, jfr. pkt Kartlegge risikopunkter på skoleveien OK-avd. (helsesøster) Ikke gjennomført, jfr. pkt Følges opp i neste planperiode Påvirke til at flere går til og fra skolen OK-avd. (helsesøster) Ikke gjennomført, jfr. pkt Følges opp i neste planperiode Barnehagen Foreldreveiledning om Barnas Trafikklubb OK-avd. (Faglig Trafikkforum) Ikke gjennomført Tilby alderstilpasset materiell til barnehagene OK-avd. (Faglig Trafikkforum) Gjennomført Tilby trafikkurs til barnehagepersonell OK-avd. (Trygg Trafikk) Gjennomført Motivere barnehageledere til å prioritere trafikkoppl. OK-avd. (Barnehagekontoret) Gjennomføres fortløpende Stimulere til bruk av TTs materiell i internkontrollen OK-avd. Gjennomført Grunnskolen Markedsføring av Skolebarnas Trafikklubb OK-avd. (Faglig Trafikkforum) Gjennomført Kartlegge alle barnas skoleveier OK-avd. Utsatt til neste planperiode Markedsføring TTs alderstilpassede materiell OK-avd. (Faglig Trafikkforum) Gjennomføres årlig (hver høst) Tilby trafikkurs for lærere OK-avd. (Trygg Trafikk) Gjennomført ett kurs for skoleledere Motivere skolelederne til å prioritere trafikkopplæring OK-avd. Se over Innarbeide trafikksikkerhet i skolenes internforskrift OK-avd. Utarbeidet modell ved Bodøsjøen skole Innarbeide trafikk i årsplanene på alle trinn OK-avd. Ikke gjennomført Bratt n Aktivitetspark 5.3 Ferdigstille anlegget OK-avd. Kontinuerlig utvikling og bygging, anslått ferdig i Bygge opp utstyrspool OK-avd. Utført Tilby kurs i sykkelopplæring OK-avd. Pågår kontinuerlig, først og fremst mot enkeltklasser Utvikle pedagogiske opplegg for skoler og barnehager Under utvikling Videreutvikle trafikalt grunnkurs og mopedføreroppl. Pågår kontinuerlig Utvikle et kompetansesenter Pågår kontinuerlig Reiser og transport 5.4 Utarbeide reisepolicy for kommunens ansatte PO-kontoret/HM-tjenesten Utsatt til neste planperiode Utarbeide transportpolicy (personer og varer) Innkjøpskontoret Utsatt til neste planperiode 29

30 Satsingsområde Pkt. Tiltak Ansvarlig Status Fysiske tiltak Kartlegge hastighetsnivå, gjennomføre fartsred. tiltak Teknisk avd. Gjennomføres fortløpende Sikre skoleveier, kryssings- og andre risikopunkter Teknisk avd. Gjennomføres fortløpende Skilte fartsgrense 30 km/t i nye boligstrøk Teknisk avd. Gjennomføres fortløpende Brøyte prioriterte fortau og gang-/sykkelveier Teknisk avd. Gjennomføres fortløpende Fortau i Hunstadringen (Hunstadbrua - Mørkvedvn.) Teknisk avd. Gjennomført Fortau i Årnesveien (Fjellven. Rønvik skole) Teknisk avd. Gjennomført Fortau i Børtindgata Teknisk avd. Gjennomført Fortau i Høgåsveien og Grøttingen Teknisk avd. Gjennomført Fjerne trafikkfarlig vegetasjon Teknisk avd. Gjennomføres fortløpende Andre tiltak Oppfølging av planen (50 % stilling) Teknisk avd. Ikke gjennomført, og har hatt konsekvenser for flere andre tiltak i planen (se over) Driftsmidler til Faglig Trafikkforum Bodø OK-avd. Gjennomført 30

31 31

32 32