En smak av Sibir Blant mygg og vadefugler i Indre Finnmark
|
|
- Sissel Inger Thoresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En smak av Sibir Blant mygg og vadefugler i Indre Finnmark Karl-Birger Strann Mange forbinder enorme, sammenhengende våtmarker med andre himmel-strøk enn Norge, og kanskje aller helst med Sibir i østlige Russland. Imidlertid har vi også i Norge våtmarker som er så omfattende i utstrekning at de kan minne om Taimyr i Sibir. I denne artikkelen presenterer Karl-Birger Strann noen trekk fra det spesielle fuglelivet som finnes i disse bortgjemte områdene av vår landsdel. De store våtmarkene i Finnmark huser et rikt og variert mangfold av arter. Landets desidert største sammenhengende våtmarker ligger i Indre Finnmark. Kautokeino er landets største kommune med rundt 9700 km² og der mesteparten består av myr, elver og vann. Mange av disse våtmarkene fortsetter videre inn i Finland eller i nabokommunen Karasjok. Også de andre østlige kommunene som Tana, Nesseby og Sør-Varanger har sammen med de indre områdene av Porsanger og Alta kommune store areal med myr og våtmarker. Til sammen utgjør dette altså landets største sammenhengende våtmarker på over km². Myrarealene består av mange ulike Myrene rundt Vuorggojávri i Kautokeino er typiske for de omfattende våtmarks-områdene i Indre Finnmark. typer myr og der den spesielle og særpregede palsmyra mange ganger dominerer landskapsbildet. Våtmarkene har en rik indre mosaikk mellom elver, bekker, vann og tjern i ulike størrelser og ikke minst mange typer myr. I store deler av Indre 11
2 Finnmark preges landskapet av palsmyrene med sine karakteristiske hauger av torv. Disse haugene drives opp av at isen nede i myra ikke smelter om sommeren, og palsene har derfor kjerner av is. Palsryggene kan bli så høye som 6 8 meter, men er som oftest mellom 1 og 5 meter. Inn i mellom palsmyrpartiene finnes ofte ulike andre typer myr, fra strengmyr til ulike typer tuemyr. Næringsforholdene i myrene varierer ofte fra fattige, via mellomrike til rike, noe som også preger både vegetasjonen og dyreriket. Noen av de mest særpregede plantene som forekommer i disse myrområdene i Indre Finnmark, er myrsildre og lappstarr. Mange sjeldne arter våtmarksfugler hekker her Våre våtmarker er kjent som den viktigste naturtypen for de fleste hekkende vadefuglartene i Norge. Det er derfor ikke overraskende at det finnes et stort artsmangfold av våtmarksfugl i de omfattende våtmarkene vi finner i indre Finnmark. Her lever arter som sangsvane, sædgås, storlom, smålom samt en rekke arter ender. Her finnes også spredte par av den sjeldne trana og myrhauk. Hele 17 arter vadefugl er påvist hekkende i Kautokeino alene, og flere av disse har i Norge sitt viktigste hekkeområde i denne delen av 12 Øverst: Palsmyr med sine typiske palsrygger og smeltepøler nord for Goahteluoppal, Kautokeino. Nederst: Våtmarker med en mosaikk av åpent vann og våte partier palsmyr eller grasmyr er et viktig hekkeområde for mange arter vadefugl. Fotos: Karl-Birger Strann.
3 Finnmark. I de våteste partiene av myrsystemene hekker flere sjeldne arter vadefugl. En av de mest sjeldne er fjellmyrløperen. Dette er en av våre sjeldneste hekkefugler og som svært få nordmenn har hatt anledning til å observere på hekkeplassen. I disse store og våte myrområdene hekker den sammen med andre arter vadefugl som kvartbekkasin, brushane, sotsnipe, myrsnipe og svømmesnipe. Mange av de artene som hekker i denne landskapstypen er så sjeldne at de er oppført på den norske Rødlista. Denne lista omfatter kun arter som er så sjeldne eller truet at de krever spesielle hensyn i arealforvaltningen i Norge. Fjellmyrløper Fjellmyrløperen er en av våre sjeldneste vadefugler. Den finnes kun i to atskilte områder i verden. Ett område ligger helt øst i Sibir i Russland og består av tre mindre regioner der den er påvist. Det andre området og artens viktigste, ligger nord i Skandinavia med en hekkebestand helt nord i Finland, Sverige og Norge samt noen få par på Kolahalvøya. Det aller meste av den norske hekkebestanden på rundt par fjellmyrløpere hekker i de fem østligste Finnmarkskommunene. Utenfor dette området hekker den i Norge med kun noen fåtalls par på noen fjellmyrer i Sør- Norge og i et begrenset område helt nord i Troms. Reiret legges på ei tue ute i den våtere delen av myrkomplekset og er svært vanskelig å oppdage. Våre studier av arten viser at den er veldig stedtro. Den kommer nesten alltid tilbake til samme reirplass år etter år. Ofte bruker den akkurat samme reirgropa flere år på rad. Den sjeldne fjellmyrløperen hekker i de våteste partiene av palsmyr og starrmyr i Indre Finnmark. Her holder den seg vanligvis godt skjult inne i tett starrvegetasjon. Fotos: Karl-Birger Strann. Kvartbekkasinen ruger hardt og er lite villig til å forlate eggene. Den har en glimrende kamuflasje noe som gjør at den er svært vanskelig å oppdage på reiret. Legg merke til de gule stripene på hode og rygg som har nøyaktig samme farge som det tørre gammelgresset som reiret er gjemt inne i. 13
4 Fjellmyrløperen finner nesten all sin næring i myra nært reirplassen. Den bruker sitt spesielt utformete nebb til å søke etter insekter og andre småkryp nede i den våte myra eller i mudderflatene i grunne dammer i myrlandskapet. Våre fjellmyrløpere trekker om høsten via Krimhalvøya og ned til kystene av den Arabiske halvøy for å overvintre langs kystene her. Kvartbekkasin En annen karakteristisk art i de våteste myrområdene er kvartbekkasinen. Den er ikke så sjelden som fjellmyrløperen, men har en klar nordlig utbredelse som strekker seg fra Nord-Skandinavia og østover helt øst i Sibir. Vinterområdene ligger i de sørlige delene av Europa. Noen trekker så langt sør som til Nordvest-Afrika. Denne vår minste bekkasin holder seg godt skjult i vegetasjonen ute på myra og ses nesten aldri med unntak av når den utfører fluktspillet sitt over hekkeplassen. Lyden er rytmisk og klaprende og kan ofte minne litt om lyden fra en galopperende hest. Reiret legges som hos fjellmyrløperen på ei lita tue ute i de våte delene av myra. Den rugende fuglen trykker svært hardt når den ruger og flyr sjelden av selv om en nesten tråkker på reirkanten. Om den så velger å forlate reiret, sniker den seg forsiktig av reiret og forsvinner lydløst ut i den tette starrvegetasjonen. Som fjellmyrløperen finner også denne arten det meste av maten i myra, men i motsetning til fjellmyrløperen så holder kvartbekkasinen seg nesten alltid skjult inne i tett starr når den beiter. Svømmesnipe Denne vadefuglen er blant våre minste vadefugler og har en videre utbredelse ettersom den hekker i nordområdene både i Amerika, Europa og Asia. Den er i hekketida knyttet til våtmarker med dammer og innsjøer omgitt av fuktig grasmyr. I motsetning til fjellmyrløperen og kvartbekkasinen så finner den mye av sin næring ute på vannflaten. Her plukker den insekter som svømmer omkring eller som kryper på vannvegetasjonen i vannkanten. Den kan også bruke en spesiell metode for å få tak i smådyr som befinner seg under overflaten. Ved å spinne rundt sin egen akse i et høyt tempo, og der den padler ivrig med sine lange føtter, setter den opp en strøm i vannet som bringer smådyrene til overflaten der den så plukker dem opp. Den kan også beite nært inntil andre større fugler på vannet. Ofte kan en derfor se svømme-sniper som beiter nært inntil beitende andefugl som toppand eller sangsvane. I slike tilfeller utnytter den de vannstrømmene som de beitende endene skaper når de leter etter mat under overflata, og som da bringer andre smådyr opp til overflata. 14 Reiret legges som oftest godt skjult i vegetasjonen nær vannkanten. Av og til legges reiret lengre vekk fra vannet, Den lille svømmesnipa legger ofte reiret sitt i myrvegetasjonen helt ute mot åpent vann. Denne fuglen har valgt en uvanlig åpen reirplass. Normalt ligger reiret godt gjemt inne blant gammelt og dødt gress.
5 noen ganger så langt unna som m. Hos svømmesnipa er det hannen som ruger ut eggene og som står for ungepasset. Dette er også kjent fra flere av våre andre vadefugler. Når hunnen har lagt eggene hos den første hannen drar den ofte og finner en annen hann og legger ytterligere et kull egg. Deretter drar den til gode beiteområder der de oppholder seg inn til høsttrekket tar til. Imidlertid skiller denne lille vadefuglen seg også helt fra alle de andre vadefuglene i Norge ettersom den i vinterhalvåret trekker ut i storhavet utenfor den Arabiske halvøy for å overvintre. Her lever den som en ekte sjøfugl og beiter på smådyr som den finner i havoverflata, mest små krepsdyr og andre planktoniske arter. At den er sjøfugl, kan en observere på våren og om høsten også utenfor de norske kystene. Ofte kan en påtreffe småflokker mange nautiske mil fra land der de ligger og dupper som små korker på havoverflata. myr og tundra fra nordlige Skandinavia og østover til Beringstredet samt i deler av det nordlige Alaska. I Norge hekker den i de indre våtmarkene fra Indre Troms og østover i Finnmark til Pasvik. I Varanger hekker den på egnede myrer også helt ut til kysten nær Kongsfjord. Selve reirplassen legges helst i deler av myra med mer tuer med vegetasjon som krekling, finnmarkspors og dvergbjørk. Kommer en for nært reir eller unger, går foreldrene i gang med en svært høy og intens varsling som ikke stopper før den som forstyrrer er kommet langt bort fra reirområdet. Arten er i slekt med våre mer kjente stor- og småspover, men skiller seg fra disse to gjennom å ha en kraftig rød fjærdrakt og et langt, svakt oppoverbøyd nebb. Lappspoven finner det meste av maten sin nede i myra, og føden består for det meste av ulike arter mark og andre småkryp som den finner i områdene nær reirplassen. Lappspovene er trekkfugler som drar ned til vestkysten av Europa fra Vadehavet og ned til Spania for å overvintre. Noen drar helt ned til kysten av nordvestlige Afrika, blant annet Mauretania og Senegal. Fugl som hekker i Sibir og Alaska trekker helt ned til New Zealand, og noen foretar denne strekningen uten å stoppe underveis. Satelittmerkinger har vist av en fugl trakk km i ett strekk mellom Alaska og New Zealand! Dette er den lengste trekketappen som er kjent foretatt av noen fugl. Enkelte år med sein snøsmelting hopper mange av våre lappspover over hekkesesongen. I slik somre ses store flokker Lappspove Lappspoven er en av de særpregete artene vadefugl og ikke minst den absolutt mest høylydte. Den er lett gjenkjennelig med sin sterkt kobberrøde fjærdrakt, sine lange bein og det lange, lett oppoverbøyde nebbet. Den har en utpreget nordlig utbredelse og hekker i Med sin sterke rødfargede fjærdrakt og intense varsling er lappspoven vanskelig å overse om en besøker de store myrområdene i Indre Finnmark. 15
6 lappspover på de store mudderfjærene i fjordene i Finnmark. Slike flokker er vanligst i Varanger og Porsanger, men treffes av og til helt sør til Spåkenes i Nordreisa. Sotsnipe Sotsnipa er en av våre sjeldneste vadefugler som i all hovedsak hekker i de østligste delene av Finnmark. I tillegg hekker det noen få par i de indre myrområdene av Troms sør til Bardu kommune. Den ligner noe på vår rødstilk, men er litt større og slankere i kroppen. Hekkedrakten er nesten helt sotsvart, og den har et langt, svart nebb med rød basis og lange, svarte føtter. Som sin noe større slektning lappspoven lager den svært mye lyd når den blir forstyrret på hekkeplassen. Reiret legges på ei tørr tue ute i våtere myrpartier. I motsetning til flere av de mindre vadefuglene (fjellmyrløper og kvartbekkasin), som finner all sin mat nær reirplassen, kan sotsnipa trekke lange avstander for å oppsøke beiteområder med gode næringsforhold. Særlig er dette tydelig i rugetida da den av voksenfuglene som ikke ruger kan være borte i flere timer på næringssøk. Når ungene har klekt, tar foreldrene nesten alltid ungene med på lange vandringer og kan i løpet av får dager forflytte seg flere km fra reirlokaliteten. Våre sotsniper er virkelige langtrekkere der de fleste trekker helt ned til Vest- Afrika for å overvintre. Noen få har de siste årene i økende grad begynt å overvintre langs vestkysten av Europa helt nord til Vadehavet. Som for lappspoven kan sotsnipene hoppe over en hekkesesong hvis isgang og snøsmeltingen på hekkeplassene er sein et spesielt år. Barmarkskjøring i myr er en økende trussel for hekkende vadefugl NINA har siden slutten av 1990-tallet studert effekter av skader i terrenget etter barmarkskjøring. Vi har hatt størst fokus på kjørespor etter ATV (firehulseller sekshjuls motorsykkel), og studiene har foregått både i militære skyte- og øvingsfelt (Halkavarre i Porsanger, Mauken og Blåtind i Målselv/Balsfjord) samt på flere lokaliteter i Kautokeino kommune. Spesielt har en sett på skader på myr og våtmarker. Mange steder oppstår det regulære dreneringsgrøfter i sporene. Dette skjer fordi vannet raskt tar til å renne langs disse sporene, og dreneringseffekten vil ofte øke betydelig, spesielt i myr med svak helningsvinkel. Andre steder vil spor på tvers av naturlig vannsig demme opp for det naturlige vannsiget og føre til uttørring i områdene nedenfor kjøresporene. 16 I en studie som har gått over mange år, har vi vist at der det har blitt kjørt i myra, har dette hatt til dels store negative effekter på flere arter hekkende vadefugl. Spesielt har fjellmyrløperen vist stor negativ respons på slike skader etter barmarkskjøring. I gjennomsnitt har nedgangen i hekkebestanden vært på rundt 50 % i de berørte myrarealene. I de mest ekstreme tilfellene har arten Sotsnipa er en av våre vakreste vadefugler med sin sorte fjærdrakt og elegante kroppsbygning.
7 Typisk eksempel på kjørespor i myr. Legg merke til vannansamlingen i sporene. Kautokeino juni forsvunnet helt fra enkelte myrer der det har blitt kjørt. Noen av disse myrene ligger like ved Stuorrajavri i Kautokeino. I våre kontrollområder der det ikke har skjedd noen barmarkskjøring med påfølgende skader i myra, har vi ikke sett slike endringer i hekkebestanden. Også kvartbekkasinen har vist en klar negativ utvikling i de myrene som har blitt skadet av kjørespor. Tilbakegangen her ligger på rundt 20 %, og heller ikke her ble det registrert tilbakegang i kontrollområdene uten kjørespor. Vi antar at det er selve dreneringseffekten, det vil si at myra blir tørrere, som er årsaken til at fjellmyrløper og kvartbekkasin viser en så raskt og negativ respons på kjøresporene. Begge disse to artene finner all sin mat i disse vannrike myrene og legger reiret på ei lita og tørr tue midt ute i de våteste partiene. Det er sannsynlig at en begynnende uttørring vil ha betydning for forekomsten av de smådyrene som lever i myra. Dette vil så gi vadefuglene dårligere næringsforhold i det opprinnelige territoriet, og de har ikke lenger nok mat for å gjennomføre en hel hekkesesong. I tillegg vil selve reirplassen bli lettere tilgjengelig for rovdyr som rødrev og røyskatt fordi myra er lettere å komme ut på for å lete opp egg og unger til vadefuglene. Kombinasjonen av redusert næringstilgang og lettere tilgang for rovdyr er antakelig de viktigste forklaringene til de klare negative responsene vi har påvist i myr der det har blitt kjørt med ATV. Her ligger en stor utfordring for forvaltningen på alle nivå. Forfatteren: Karl-Birger Strann, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), avdeling for arktisk økologi, Tromsø. Cand. real i økologi i Arbeider med økologiske problemstillinger knyttet til våtmarker og våtmarksfugl, til skogøkologi samt kartlegging av biologisk mangfold. E-post: Karl-Birger.Strann@nina.no Foto: Ian Francis. Den skotske ornitologen Phil Whitfield er omsvermet av mygg og andre insekter. Noen ganger kan de gjøre feltarbeidet i de indre delene av Finnmark noe mer utfordrende enn vanlig. 17
Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerOrnitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerHøg-Jæren Energipark:
1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering
DetaljerEffekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet
Effekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing av kulturlandskapet i Vesterålen Karl-Birger Strann Foto: Karl-Birger Strann. I Nord-Norge er de første trekkfuglene et kjærkomment tegn på at den lange
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
Detaljer2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s
2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerNY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN
FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del
DetaljerRAPPORT NR Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark
RAPPORT NR. 3-1996 Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger
DetaljerBalsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra
Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerPopulærvitenskapelige glimt 1. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 279 kr 60,
Populærvitenskapelige glimt 1 1 2010 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 279 kr 60, Redaksjon Ansvarlig redaktør: Karen Marie Christensen Foto: Adnan Icagic, Tromsø
DetaljerHvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerSnøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er
Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerManual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)
Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert
Detaljerandsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerTerna måkenes elegante kusine
Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.
Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer
DetaljerInnlandsfisk i Finnmark; røye og ørret
Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerMiljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje
Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje
DetaljerMotorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark
Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring
DetaljerDet særegne dyrelivet
Det særegne dyrelivet Karl-Birger Strann og Rolf Anker Ims Varangerhalvøya er et mekka for zoologer. En helt spesiell blanding av karrig høyfjell, produktiv arktisk tundra, våtmarker, rike fjæresoner og
DetaljerTILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Marius Skjervold 09-168/Hardmoen 16. mars 2010 Til: Marius Skjervold, Statnett Kopi til: Fra: Torgeir Isdahl TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM utredning av
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerBISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN
BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN 2 REGISTRERING AV BISAM 2001 SYSTEMATISKE UNDERSØKELSER I PASVIK NATURRESERVAT OG MELDINGER FRA ANDRE OMRÅDER Bisamrotta eller bisam er
DetaljerKVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune
KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune Helge Grønlien & Geir A. Sonerud Innledning På oppfordring fra skolesjefen i Lillehammer kommune tok vi i 2002 initiativet til utforming av et praktisk opplegg rettet
DetaljerØvre pasvik. Urskogen i grenselandet mellom øst og vest
Øvre pasvik Urskogen i grenselandet mellom øst og vest 2 3 Grenselandet mellom øst og vest Øvre Pasvik har Norges største sammenhengende intakte urskog, og nasjonalparken er en mosaikk av gammelskog, myrer
DetaljerFAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen
12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen
DetaljerNasjonal handlingsplan for hubro
Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling
DetaljerA Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerUtkast per november 2014
Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerMotorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark
Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark «Til nytte og besvær» Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse
DetaljerElvesandjegeren. Vassdragenes viking
Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som
DetaljerSKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud
DetaljerMAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
DetaljerTakke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark.
Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. 1 Regjeringen har foreløpig drøftet spørsmålet om endringer i loven
DetaljerNINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran
Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport
DetaljerSnøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er
Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (DN)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerØstfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis
Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerFotspor etter pattedyr
De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket
DetaljerFORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres
DetaljerHvilke arter kommer til fôringsplassen?
FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter
DetaljerHøringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.
Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:
DetaljerObservasjoner av fiskeørn
Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008
DetaljerRapport til Svalbards miliøvernfond. Prosjektnummer 14/3 5
Vadefugler i Kongsfiorden Rapport til Svalbards miliøvernfond Prosjektnummer 14/3 5 Geir Wing Gabrielsen, Stein Ø. Nilsen, Solveig Nilsen, Vie. Foto: Geir Wing Gabrielsen 1 Sammendrag Det finnes lite innsamlet
DetaljerFigur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).
Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerNOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern. Fugler i Røstlandets våtmarksystem
NOF Bodø lokallag Foreningen for fuglevern Fugler i Røstlandets våtmarksystem Steve Baines og Martin Eggen 9.0.2008 Innholdsfortegnelse Forord...2 Om Røstlandet...3 Rødlistearter (2006) i Røstlandets våtmarker...5
DetaljerNord-Europas største innlandsdelta
Nord-Europas største innlandsdelta FRA ISTID TIL BIOLOGISK SKATTKAMMER Gjennom tusenvis av år fra siste istid har elver dannet det enorme innlandsdeltaet Nordre Øyeren. Glomma, Leira og Nitelva har utrettelig
DetaljerMerknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram
NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Ullensaker kommune Postboks 470 2051 Jessheim postmottak@ullensaker.kommune.no Anne.Catherine.Ekroll@ullensaker.kommune.no leder@nofoa.no Medlemsrelatert:
DetaljerOppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen
NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette
DetaljerFUGLEUNDERSØKELSER I BARVIKMYRAN OG BLODSKYTODDEN NATURRESERVAT
RAPPORT nr. 5 2003 NINA-NIKU FUGLEUNDERSØKELSER I BARVIKMYRAN OG BLODSKYTODDEN NATURRESERVAT SOMMEREN 2002 Karl-Birger Strann, Seniorforsker NINA Tromsø 10.12.2002 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark,
DetaljerETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng
ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerFUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen
FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler
DetaljerREDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING
Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerFugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat
Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,
DetaljerHakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerNOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS
NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge
DetaljerTilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk
NOTAT Vår ref.: Dato: 6. november 2013 Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk 1. Innledning Dette notatet omhandler tilleggsutredninger om naturmangfold i forbindelse med omsøkte
DetaljerBISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN
BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2002. Dette er en oppfølging av systematiske undersøkelser av bisam i Pasvik
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerSluttrapport prosjekt 16/68 «Oppgradering av Lomdammen, LoFFhuset og Laguna»
Sluttrapport prosjekt 16/68 «Oppgradering av Lomdammen, LoFFhuset og Laguna» Oddgeir Sagerup og svigerfar fester ei snøspurvkasse til østveggen på LoFFhuset. Fuglekassa er mest tenkt som ei demonstrasjonskasse,
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
Detaljer