DOKUMENTASJON AV TRAFIKKBEREGNINGER MED REGIONAL TRANSPORTMODELL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOKUMENTASJON AV TRAFIKKBEREGNINGER MED REGIONAL TRANSPORTMODELL"

Transkript

1 KVU E18 KNAPSTAD (I ØSTFOLD) E6 I FOLLO DOKUMENTASJON AV TRAFIKKBEREGNINGER MED REGIONAL TRANSPORTMODELL Celine Raaen / Are Sturød INNHOLD 1. FORORD METODE Valg av modellverktøy Bruk av Regional Transportmodell sterke og svake sider Tekniske forutsetninger lagt til grunn i beregningene FORUTSETNINGER VED ALTERNATIVENE Kollektivfiler og sonetilknytninger Konsept 0, referanse () Konsept 2, kollektivtransportkonsept () RESULTATER Dagens situasjon Konsept 0 (referanse ) Konsept 2 ulike alternativ Konsept 2 Storsonematriser REFERANSER... 18

2 2 1. FORORD Statens vegvesen Region øst har hatt ansvaret for å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for E18 Knapstad (i Østfold) E6 i Follo. Hilde Bye ved strategistaben i Region øst har ledet arbeidsgruppen for prosjektet. Følgende hovedkonsept er vurdert i KVU en: Konsept 0 Referanse Konsept 1 Vegkonsept, i dagens trasé Konsept 2 Kollektivkonsept Konsept 3 Vegkonsept, vest for Ski Konsept 4 - Vegkonsept, øst for Ski Konsept 5 Kombinert konsept I prosjektet er det utført trafikkberegninger både med Fredrik/Emma og med Regional Transportmodell (RTM). Beregningene med RTM er i hovedsak utført for å optimalisere kollektivtilbudet til/fra Indre Østfold i kollektivkonseptet. Dette er kommentert videre i kap. 2. Trafikkberegningene med bruk av Regional Transportmodell er utført av Celine Raaen og Are Sturød, begge Ressursavdelingen Region øst. Denne dokumentasjonsrapporten er også skrevet av de to ovennevnte. 2. METODE 2.1 Valg av modellverktøy I KVU for Oslopakke 3 er det benyttet PROSAMs transportmodell Fredrik/Emma for Oslo/Akershus. Modellen har vært benyttet ved en rekke ulike analyser av transporttiltak i regionen de siste 15- år. Fredrik/Emma kan imidlertid kun beregne virkninger for trafikk innenfor Oslo/Akershus. Trafikk til/fra Indre Østfold (og andre ekstern-områder) blir behandlet med faste matriser. I regi av NTP Transportanalyser er det utviklet nye Regionale Transportmodeller (RTM) for de 5 vegregionene. RTM for Region Øst er tatt i bruk blant annet ved KVU E6 Kolomoen- Lillehammer. Modellen er imidlertid ikke ferdig kalibrert og har spesielt problemer med å simulere trafikken i Oslo-området. Et vesentlig problem er at modellen ikke håndterer forsinkelser for biltrafikken på noen god måte. På bakgrunn av ovenstående er det for KVU E18 Knapstad E6 i Follo, valgt en kombinasjon av de to modellene: RTM benyttes til å se på effekter av et forbedret kollektivtilbud fra Indre Østfold mot Oslo. Disse effektene overføres til Fredrik/Emma modellen, slik at nytteberegningene skal være konsistente. Fredrik/Emma benyttes til vegvalgsberegninger for biltrafikk, samt til beregninger av tidskostnader for bil- og kollektivtrafikk Det vises også til FAGRAPPORT TRAFIKK, Trafikkberegninger Virkninger mht transportøkonomi og utslipp, for ytterligere dokumentasjon av trafikkberegningene.

3 3 2.2 Bruk av Regional Transportmodell sterke og svake sider Til å analysere effekten av de ulike kollektivalternativene under Konsept 2 (og 5) er det valgt å benytte Regional Transportmodell (RTM) for Region øst. Ved å benytte et verktøy som RTM oppnår man (generelt): En vitenskapelig tilnærming, basert på kjente teorier, og en systematisk håndtering av den empiriske kunnskap som ligger nedfelt i reisevaneundersøkelser mv. På denne måten reduseres elementet av synsing Bruk av verktøyet gir en felles, konsistent håndtering av tiltakene. Det gis dermed i utgangspunktet ikke noe rom for prosjektkjærlighet i beregningene. Verktøyet håndterer nettverkseffekter. Uten et modellverktøy er dette effekter som er vanskelige å overskue. Dette er egenskaper ved verktøyet. I tillegg er også kvaliteten på inndata viktig, samt hvordan verktøyet blir brukt, herunder også hvordan resultater hentes ut og analyseres videre. Det presiseres at RTM for Region Øst fremdeles er på et stadium hvor man jobber med kalibrering og forbedringer av modellen. Dette medfører at modellens tilpasning til registreringer i dagens situasjon (06) ennå ikke er optimal. På bakgrunn av dette bør man fokusere på endringer mellom konseptene innenfor samme årstall når man vurderer resultatene. Sterke sider ved verktøyet vurderes å være følgende: Konsistensen i verktøyet, og muligheten til å fange opp nettverksvirkninger Studien utføres på et overordnet nivå, og verktøyet er utformet med henblikk på dette Konkurranseforholdet mellom bil- og kollektiv. Også dette er et hovedformål ved verktøyet, slik det er utformet Svake sider ved modellen, som man må være oppmerksom på: Modellen er mest egnet til å analysere en trendbasert utvikling, og mindre egnet til å håndtere store kursendringer i transportpolitikken Arealbruk gis eksogent inn til modellen, og arealbruken endres ikke som følge av transporttilbudet Modellen håndterer ikke park and ride Modellen håndterer ikke kvalitative forhold ved kollektivtilbudet, som for eksempel ekstra virkning av det å satse på bane framfor buss, eller virkning av bedre komfort. Det siste gjelder både kollektiv og bil. Modellen håndterer ikke kø- og trengselsproblemer på en god nok måte. Redusert eller økt kapasitet på veg gir ingen virkning på reisemiddelfordelingen, men påvirker kun vegvalg for bilistene. 2.2 Tekniske forutsetninger lagt til grunn i beregningene Trafikkberegningene er utført med Regional Transportmodell (RTM) for personreiser, versjon datert 13. juli 07. Inndata- og resultatfiler fra beregningene er lagret på: O:\1\Res\051 Planlegging\Fellesdata\Transportanalysegruppa\Prosjekt\KS1\E18 Knapstad- Vinterbru\RTM

4 4 For dokumentasjon av modellen vises til; RTM Brukerveiledning, NTP Transportanalyser [1] og Utvikling av regionale modeller for persontransport i Norge, TØI rapport 766/05 [2]. Beregninger er kjørt uten bruk av hastighet fra EFFEKT. Dette kan gi noe ulogiske vegvalg perifert i området, da noen smale og svingete veger kan ha fått for mye trafikk. Dette er vurdert til å ikke ha betydning i E18-korridoren. Nettfordelingsvekter er benyttet som anbefalt i arbeidsdokument Vekting i nettutlegging for Regional modell, Christian Steinsland 5. juni 07 TØI 1995/07 [3]. De nye vektene skiller seg fra tidligere vekter ved at Tid vektes vesentlig høyere. Dette gir mindre avvisning ved bomstasjoner enn med tidligere vekter. Reisehensikt Vekt for Tidskostnad (TC) Vekt for Distansekostnad (DC) Vekt for Direktekostnad (TLC) NTM5 (lange reiser) 5 0,7 0,3 Arbeid 1,2 0,7 0,3 Besøk 1,6 0,7 0,3 Innkjøp 1,6 0,7 0,3 Annet 1,6 0,7 0,3 Tjeneste 4,0 0,7 0,3 GODS 6,6 5,5 1,0 Figur 1:Nettfordelingsvekter benyttet i RTM i foreliggende prosjekt. RTM beregner personturer kortere enn 0 km (én retning). For turer lengre enn 0 km beregnes turene i Nasjonal Transportmodell (NTM). For foreliggende prosjekt vil det være få turer som er over 0 km. Avstanden Mysen Oslo Sentrum er for eksempel kun 66 km. I tillegg inngår også faste matriser for godstrafikk på veg, og buffermatriser som inneholder korte reiser (fra RTM) til/fra naboregionene. Utenlandstrafikk er foreløpig ikke implementert i RTM. Dette medfører at RTM ligger noe for lavt på E18 for biltrafikk sett i forhold til tellinger. 3 FORUTSETNINGER VED ALTERNATIVENE 3.1 Kollektivfiler og sonetilknytninger Det er ikke alle tiltak som kan legges inn i transportmodellen. Spesielle tiltakt for kollektivtilbudet som gode overgangsmuligheter, korrespondanse og park and ride er ikke mulig å legge inn i modellen. Det er kun gjort endinger i kollektivfilene koll_rush.dat og koll_lav.dat. Kollektivkodingen er kodet med utgangspunkt i rutetabell for tog, ekspressbuss og lokaleruter. ( og lastet ned.07) I rutetabellene for buss står kun de viktigste stoppene oppført, og det er lag til noen stopp etter skjønn og i forhold til sonetilknytninger. Det kan diskuteres om stopp bør plasseres nært opptil eller litt fra sonetilknytninger og hva som modellerer virkeligheten best. Sannsynligvis vil ulike avstander mellom sonetilknytninger og

5 5 kollektivstopp og som følge av dette et unormalt påstignings-/ avstigningsmønster jevne seg ut på et overordnet nivå. Figuren under viser et eksempel på sonetilknytninger og stopp for dagens 06 situasjonen i Spydeberg. Togstasjonen (lilla prikk) ligger i direkte tilknytning til en sonetilknytning og like ved en annen. Stoppet for ekspressbussen (brun prikk) har noe samme situasjon, men kunne med fordel ligget en node inn i bildet og fått to sonetilknytninger direkte inn mot stoppet. Busstopp bør sees i sammenheng med antall bosatte i hver grunnkrets, men dette krever mer arbeid og vil fort kunne gi urealistiske kollektivreiser. Det viktigste er at tallene som kommer fra modellen stemmer bra overens med tellinger for det aktuelle området. Figur 2: Oversikt over sonetilknytninger, stopp for tog og buss (brune prikker betyr stopp) 3.2 Konsept 0, referanse () Det er benyttet kollektivruter for 01, men både tog- og bussruter er oppdatert til 06- ruter i prosjektområdet. Det er også lagt inn togruter som TØI har kodet inn i forbindelse med Jernbaneverkets strategiutredning [4] Det er strategi 1 Transportmiddelfordelingen med dobbeltspor fra Oslo til Fredrikstad, Hamar og Tønsberg som ligger inne. For det aktuelle området er det også i denne rapporten lagt inn flere pendelruter i enn det som finnes i dagens tilbud. De aktuelle pendelrutene i området med tilhørende frekvens er tatt ut under. - 6a Gullskogen- Moss -2 i timen - 6b Oslo-Moss-2 i timen i rush - 6a Drammen- Fredrikstad -1 i timen - 6b Oslo-Halden -1 i timen i rushretning - 6c Oslo-Halden -1 i timen i - 6a-b Oslo-Mysen erstattet med spesiell koding for prosjektet - 6b Asker-Ski -3 i timen i rush - 6c Lysaker-Ski -3 i timen

6 6 Togruten 6 Skøyen- Oslo- Mysen- Sarpsborg ligger inne i modellen med dagens stoppmønster og reisetider. Dobbeltspor Oslo-Ski for denne togruten ligger ikke inne i referansekonseptet. Ruten ligger inne med to avganger i timen i rushretning Mysen- Skøyen og en avgang utenom rush. Rush regnes i perioden fra :00 og lavtrafikkperioden mellom 09: Togbussen mellom Sarpsborg og Mysen er lagt inn som en del av togtilbudet. (dessverre er ikke bussen fjernet og tilbudet på denne strekningen ligger dobbelt opp) Ekspressbusser og lokalbusser forutsettes å videreføre dagens tilbud. Ekspressbussen har en avgang utenom rush og to avganger i rushretning pr time. Vegnett ligger inne som for i dag (Ny E18 forbi Askim ligger ikke inne, men forventes ikke å ha vesentlig betydning siden bussene benytter gammel E18.) Det er lagt inn den trafikantbetaling som ligger inne i Oslopakke 3, lokalt forslag og Østfoldpakken forutsettes nedbetalt innen. Figur 3: Oversiktsbilde over området 3.3 Konsept 2, kollektivtransportkonsept () Det er sett på 8 ulike alternativ for konsept 2. Alternativene vil bli beskrevet i de følgende avsnitt. Det forutsettes i alle alternativ at det settes av midler til utbygging av dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Toget vil da få redusert reisetid, men frekvensen for tog er likt som konsept 0 i alle alternativ. En kort oppsummering av alternativene: I alternativ A og B er det endret stoppmønster og reisetid for toget. Ekspressbussen har fordoblet frekvens og endret stoppmønster. De lokale bussrutene opprettholdes med dagens 06 tilbud.

7 7 I alternativ C og D etableres det en materute mellom Mysen og Ski og det prøves ut ulike frekvenser på denne. I alternativ E fjernes ekspressbussen og det legges inne et matetilbud til Ski stasjon med frekvens hver halvtime fra Ørje og hvert minutt fra Mysen. De lokale bussrutene ligger inne med sterkt forbedret frekvens. I alternativ F-G kjøres samme oppsett med tog og ekspressbuss. Materuten mellom Mysen og Ski ligger inne med frekvens hvert 15. minutt i alle alternativ. Det er kun frekvensen på de lokale bussrutene som endres fra sterkt forbedret, svakt forbedret til dagens frekvens. Tog Mysen-Ski-Skøyen Ekspressbuss Ørje-Mysen-Oslo Lokale busser Annet Konsept 0 bedret frekvens i lavperioden Alternativ A redusert reisetid bedre frekvens og redusert reisetid sterkt økt frekvens - Alternativ B ytterligere redusert reisetid alt A alt A - Alternativ C alt B konsept 0 alt A ny bussrute Mysen-Ski 5 Alternativ D alt B konsept 0 alt A ny bussrute Mysen-Ski Alternativ E alt B - alt A ny bussrute Ørje-Mysen-Ski / Alternativ F alt B konsept 0 alt A ny bussrute Mysen-Ski 15 Alternativ G alt B konsept 0 middels økt frekvens alt F Alternativ H alt B konsept 0 06 alt F Figur 4: Oversikt over hva som ligger til grunn i de ulike alternativene En mer detaljert beskrivelse av de ulike alternativene kommer her. Se også en skjematisk skisse over alle alternativ og kombinasjoner på side 9. Alternativ A Reisetiden for toget er forbedret som en følge av dobbeltspor mellom Oslo-Ski og nedlagte stasjoner på Østrelinje. Stasjonene som er fjernet er Drømtorp, Langli, Langnes og Slitu, og det regnes grovt 1. minutt bespart reisetid per nedlagt stasjon, I alt er det en besparelse på 19 minutter i forhold til konsept 0, hvorav dobbeltspor utgjør 15 minutter og nedleggelse av stasjoner 4 minutter. Hovedrute og rushrute har likt stoppmønster. Ekspressbuss ligger inne med en avgang i timen og dagens stoppmønster i både rush og lav fra Ørje-Oslo. I tillegg ligger det inne ekspressbuss på samme strekning med samme frekvens men uten stopp mellom Spydeberg og Nygårdskrysset. Det ligger også inne en ekspressbussrute mellom Mysen- Oslo med to avganger i timen og ingen stopp mellom Spydeberg og Nygårdskrysset. De to siste rutene vil få en raskere fremføring enn den opprinnelige bussen. Totalt sett har Ørje to avganger pr time, mens Mysen har fire. Lokale busser ligger inne med sterkt forbedret frekvens Alternativ B Hovedruten for toget har samme stoppmønster og reisetid som for alternativ A. For rushtoget er det fjernet ytterliggere 3 stopp; Skotbu, Knapstad og Næringsparken, og følgelig 7 minutter reduksjon i reisetid. Ekspressbuss ligger inne som i alternativ A. Lokale busser ligger inne med sterkt forbedret frekvens, som i alternativ A.

8 8 Alternativ C Toget ligger inne som i alternativ B. Ekspressbuss ligger inne med dagens tilbud. Det etableres en ny bussrute mellom Mysen og Ski med avgang hvert 5. minutt. Lokale busser ligger inne med som i alternativ A. Alternativ D Tog ligger inne som i alternativ B. Ekspressbuss ligger inne med dagens tilbud. Det etableres en ny bussrute mellom Mysen og Ski med avgang hvert. minutt. Lokale busser ligger inne som i alternativ A. Alternativ E Tog ligger inn som i alternativ B. Ekspressbussen tas bort. Det etableres en ny bussrute mellom Mysen og Ski med avgang hvert 15. minutt og en bussrute Ørje-Mysen-Ski to ganger timen. Lokale busser ligger inne som i alternativ A. Alternativ F Tog ligger inne som i alternativ B. Ekspressbuss ligger inne dagens 06. Det er etablert en ny bussrute mellom Mysen og Ski med frekvens hvert 15. minutt. Lokale busser ligger inne som i alternativ A. Alternativ G Tog ligger inne som i alternativ B. Ekspressbuss ligger inne som for dagens 06. Ny bussrute ligger inne som i alternativ F. Lokale busser ligger inne med svakt forbedret frekvens. Alternativ H Tog ligger inne som i alternativ B. Ekspressbuss ligger inne som for dagens 06. Ny bussrute ligger inne som i alternativ F. Lokale busser ligger inne med dagens tilbud.

9 9

10 Det er tatt ut reisetider for tog og ekspressbuss i de ulike alternativene i begge retninger. Reisetidene i de ulike alternativene for buss og tog er som vist i tabellen under. Kollektivrutene og deres hastigheter i modellene er kodet etter ruteheftene. I rutetabellene er det ulike reisetider til ulike tider på døgnet og ulike fremføringshastighet til og fra Oslo. Dette kan være medregnet kø til/fra Oslo for ekspressbuss og innlagt venting på kryssende tog for togruten. I modellen er det kun tatt utgangspunkt i en av de ulike fremføringstidene, som oftest den som går igjen flest ganger eller som representerer tilbudet mest realistisk. Tog til Oslo Ekspressbuss til Oslo Alternativer/Reisetider Mysen Askim Ski Mysen Askim Nygårdskrysset Dagens Konsept 0, Alternativ A 49/49 ** 41/41 11/11 75/72 *** 55/52 / Alternativ B 49/46 41/39 11/11 75/72 55/52 / Alternativ C 49/46 41/39 11/11 28 Alternativ D 49/46 41/39 11/11 28 Alternativ E 49/46 41/39 11/11 Alternativ F 49/46 41/39 11/11 28 Alternativ G 49/46 41/39 11/11 28 Alternativ H 49/46 41/39 11/11 28 Tog fra Oslo Ekspressbuss fra Oslo Alternativer/Reisetider Mysen Askim Ski Mysen Askim Nygårdskrysset Dagens Konsept 0, Alternativ A * 75/72*** 55/52 / Alternativ B /72 55/52 / Alternativ C Alternativ D Alternativ E Alternativ F Alternativ G Alternativ H *Tatt med 2 min ventetid på Oslo S (toget går videre til Skøyen) ** Ruter med to reisetider betyr at det er ulik fremføring for hovedrute og rushrute. Det er skrevet slik at hovedruten kommer først, deretter rushruten. *** Det er etablert bussruter med ulikt stoppmønster. Første reisetid angir reisetiden med dagens stoppmønster og den andre reisetiden ruten uten stopp mellom Spydeberg og Nygårdskrysset. Ruten er også forenklet slik at den har samme stoppmønster og fremføring i begge retninger Figur 5: Oversikt over reisetider i de ulike alternativene. I de ulike alternativene ser vi at reisetiden for tog synker betraktelig ved innføring av dobbeltspor og nedlegging av enkelte stasjoner på strekningen. Ekspressbussen har også i dagens tilbud en dårligere fremføringshastighet enn toget på strekningen og denne forskjellen blir større når det innføres dobbeltspor mellom Oslo-Ski.

11 RESULTATER Det er kjørt beregninger for følgende situasjoner: Dagens situasjon 06 Konsept 0, Referanse Konsept 2,, alternativ A-H I tillegg er det tatt ut storsonematriser for konsept 0 og for valgt alternativ for konsept 2. Disse matrisene skal benyttes i videre beregninger av vegvalg og nytteberegninger med Fredrik/Emma modellen. 4.1 Dagens situasjon I dette kapitlet presenteres kollektivtrafikken for dagens situasjon, fordelt på tog og buss og totalt. Beregnet kollektivtrafikk sammenlignes opp mot tellinger på de to transportmidlene Figur 6: Beregnet kollektivtrafikk i dagens situasjon, antall passasjerer ÅDT 06. Svart er tog og rødt er busstrafikk langs E18. Sammenligningen viser at den beregnede andelen togreiser ligger noe under tellinger, mens beregnet bussreiser ligger høyere enn tellingene tilsier. Det er stor usikkerhet knyttet til fordeling mellom buss og tog i modellen. Totalt sett ser den beregnede andelen kollektivreiser ut til å stemme svært bra med tellinger for strekningen.

12 TOG BUSS SUM RTM TELLINGER ANDEL 0, 1,21 0,97 Figur 7: Oversikt over beregnet ÅDT og tellinger for kollektiv Det må også presiseres at det også er betydelig usikkerhet i tellingene. For tog vises antall påstigninger på hver stasjon på strekningen, men det finnes ingen informasjon om hvor disse går av. Togtellingen er gitt som et gjennomsnitt av påstigende på hverdager i perioden Det er benyttet 0.9 som en beregningsfaktor mellom YDT og ÅDT og antall påstigende er ganget med to for å få togreisende i begge retninger. Trafikktall for timeekspressen er oppgitt i antall reisende til/fra Oslo i 06. Dette tallet er delt på 365 for å få gjennomsnittlig antall reisende for et vilkårlig valgt døgn i løpet av Konsept 0 (referanse ) I dette kapittelet presenteres trafikktall for kollektivtrafikken slik den ut fra beregninger antas å bli i Figur 8: Beregnet kollektivtrafikk for konsept 0, antall passasjerer ÅDT. Svart er tog og rødt er busstrafikk langs E18.

13 13 Tabellen under viser den prosentvise økningen i forhold til dagens situasjon på fylkesgrensen mellom Østfold og Akershus. Tog får en økning i antall reiser, mens bussreisene reduseres. Totalt sett gir situasjonen en økning på kun 3 % i kollektivreisende over fylkesgrensen. Endring i kollektivtrafikk i forhold til dagens % 5 % prosentvis endring 0 % -5 % - % TOG BUSS SUM -15 % Figur 9: Den prosentvise endringen i antall reiser i konsept i forhold til dagens 06 Noe av forklaringen til denne utviklingen er at togtilbudet er noe forbedret i lavtrafikkperioden i. (Timesfrekvens i motsetning til dagens 06 situasjon hvor det er 5 avganger mot Oslo og 4 avganger fra Oslo.) Dette fører til at toget tar noen passasjerer fra bussen, hvor tilbudet forholder seg konstant i de to situasjonene. Det er naturlig at det vil komme nye reisende som følge av at befolkningen i området øker. En viktig forklaring på at kollektivandelen nesten ikke endres fra 06 til, er at bompengene i Østfold er tatt bort i konsept 0,. I dagens 06 ligger det inne bompenger på E18 Slitu og E18 Fossum Bru, begge på 15 kr. (kun betaling i en retning) Østfoldpakken antas nedbetalt innen og fjerning av bompenger vil føre til overføring av reiser til bil og en redusert kollektivandel. 4.3 Konsept 2 ulike alternativ Under konsept 2, kollektiv er det kjørt 8 beregninger med ulikt kollektivtilbud. Alternativene og hva som inngår i dem, er beskrevet tidligere. I hver beregning er det tatt ut antall kollektivreisende for tog og buss over fylkesgrensen. Disse er sammenlignet opp mot hverandre i tabellene under. Tog Buss Sum Volum Endring Volum Endring Volum Endring Dagens % % % Konsept Konsept 2, Alt. A % % % Konsept 2, Alt. B % % % Konsept 2, Alt. C % % % Konsept 2, Alt. D % % % Konsept 2, Alt. E % % % Konsept 2, Alt. F % % % Konsept 2, Alt. G % % % Konsept 2, Alt. H % % % Figur : Passasjerer pr. døgn i snitt ved fylkesgrensen Østfold/Akershus og prosentvise endringer i forhold til konsept 0.

14 14 Figuren under viser hvordan antall kollektivreisende over fylkesgrensen Østfold/Akershus varierer i de ulike alternativene. Når busstilbudet økes, vil flere passasjerer velge buss fremfor tog og motsatt. Alternativ C er det alternativet hvor kollektivtilbudet øker mest og det gir klart utslag i antall reisende. De ulike alternativene gir små utslag i antall passasjerer og dette har sammenheng med at kollektivtilbudet må forbedres betraktelig, og gjerne i kombinasjoner med restriksjoner på bil for å få store utslag. Området har allerede har en svært høy kollektivandel i forhold til bosetningsmønster, og tog og buss operer på det samme markedet og konkurrerer om de samme passasjerene. Antall kollektivreiser på Østfold grense 00 Antall reiser DAGENS 06 KONSEPT 0, KONSEPT 2, ALTA KONSEPT 2, ALTB KONSEPT 2, ALTC KONSEPT 2, ALTD KONSEPT 2, ALTE KONSEPT 2, ALTF KONSEPT 2, ALTG KONSEPT 2, ALTH Buss Tog Figur 11: Passasjerer per døgn for alle alternativ på Østfold/Akershus grense Det er sett på den prosentvise økningen i de ulike alternativene i forhold til referanse situasjonen i. Prosentvis endring av reisende i de ulike alternativ Prosentvis endring 1 % % 0 % % % % % 0 % - % DAGENS 06 KONSEPT 0 KONSEPT 2, ALT A KONSEPT 2, ALT B KONSEPT 2, ALT C KONSEPT 2, ALT D KONSEPT 2, ALT E KONSEPT 2, ALT F KONSEPT 2, ALT G KONSEPT 2, ALT H TOG BUSS SUM Figur 12: Grafisk fremstilling av den prosentvise endringen i antall reiser i forhold til konsept 0, Tog får den største økningen i alternativ A og B, mens bussen får en meget kraftig økning i alternativ C. Bussen får også en bra øking i antall passasjerer i alternativ D-H.

15 Konsept 2 Storsonematriser Det er valgt å gå videre med alternativ H, for sammenligning med de øvrige konseptene. For dette alternativet er det tatt ut storsonematriser. Figuren under viser antall kollektivturer ÅDT, for konsept 2 (AltH) og konsept 0. Figuren viser at antall kollektivturer mellom Indre Østfold og Oslo øker fra i K0 til i K2, dvs +%. Kollektivturer, Konsept2 Indre ØstfØstfold øvfollo Oslo Akershus,Ekstern Indre Østfold, sent 2471 Østfold øvrig Follo Oslo Akershus, øvrig Ekstern Kollektivturer, Konsept0 Indre ØstfØstfold øvfollo Oslo Akershus,Ekstern Indre Østfold, sent 1818 Østfold øvrig Follo Oslo Akershus, øvrig Ekstern Endring K2/K0 Indre ØstfØstfold øvfollo Oslo Akershus,Ekstern Indre Østfold, sent 1,36 Østfold øvrig 1,23 1,00 Follo 1,27 1,00 1,00 Oslo 1, 1,02 1,01 1,00 Akershus, øvrig 1,24 1,02 1,00 1,00 1,00 Ekstern 1,54 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,0045 Tilsvarende figur for bilfører, viser at antall bilførere kun får en reduksjon på -1% på relasjonen Indre Østfold Oslo/Follo. Dette betyr at veksten i kollektivturer primært er nyskapt trafikk.

16 16 Bilfører, Konsept2 Indre ØstfØstfold øvfollo Oslo Akershus,Ekstern Indre Østfold, sent 298 Østfold øvrig Follo Oslo Akershus, øvrig Ekstern Bilfører, Konsept0 Indre ØstfØstfold øvfollo Oslo Akershus,Ekstern Indre Østfold, sent 827 Østfold øvrig Follo Oslo Akershus, øvrig Ekstern Endring K2/K0 Indre ØstfØstfold øvfollo Oslo Akershus,Ekstern Indre Østfold, sent 0,99 Østfold øvrig 0,99 1,00 Follo 0,99 1,00 1,00 Oslo 0,99 1,00 1,00 1,00 Akershus, øvrig 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Ekstern 0,99 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,9997

17 17

18 18 5. REFERANSER [1] RTM Brukerveiledning, NTP Transportanalyser. (ligger på e-rommet til NTP Transportanalyser. [2] Utvikling av regionale modeller for persontransport i Norge, TØI rapport 766/05. [3] Vekting i nettutlegging for Regional modell, Arbeidsdokument 5. juni 07, Christian Steinsland, TØI ØL/1995/07 [4] Modellberegninger for NTPs korridorgruppe, Arbeidsdokument 12. mai 07, TØI ØL/19/07

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Konseptvalgutredning

Konseptvalgutredning Statens vegvesen E18 Knapstad (i Østfold) E6 i Follo (i Akershus) Konseptvalgutredning Delrapport kollektiv Juni 2008 E18 Knapstad E6 i Follo: Konseptvalgutredning delrapport kollektiv 2 Innhold 1 Bakgrunn

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer 12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), 12.12. 2017 Page 2 Innhold Litt om MPM23 Hvilket tiltak har størst effekt på kollektivandel

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

KVU E18 Knapstad E6 i Follo

KVU E18 Knapstad E6 i Follo KVU E18 Knapstad E6 i Follo FAGRAPPORT TRAFIKK Trafikkberegninger Virkninger mht transportøkonomi og utslipp FORORD Trafikkanalysen og de samfunnsøkonomiske beregningene er utført på vegne av Rambøll Norge

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet

Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet Innhold 1 Innledning... 1 2 Forutsetninger... 2 3 Trafikkutvikling og dagens trafikk... 3 4 Justering av trafikken fra transportmodellen... 5 4.1 Trengereid Odda... 5 4.2

Detaljer

Vedlegg 3 Trafikkberegninger

Vedlegg 3 Trafikkberegninger Vedlegg 3 Trafikkberegninger 1 BEREGNET TRAFIKKGRUNNLAG Det er gjennomført trafikkberegninger i Regional transportmodell (RTM) av de ulike bomkonseptvariantene ved hjelp av delområdemodellen for Buskerudbyen

Detaljer

Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007

Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007 Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007 Modeller for korte og lange reiser i sammen brukergrensesnitt Utfordringer tilknyttet koding og presentasjon av resultater Oskar Kleven (oskar.kleven@vegvesen.no)

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

E18 Elvestad Vinterbro

E18 Elvestad Vinterbro Statens vegvesen E18 Elvestad Vinterbro 2007-02-05 Oppdrag E18 Østfold grense - Vinterbro Tema Analyse av flere alternativer av ny E18 mellom Vinterbro og Elvestad i 2025 Notat nr. 3 Engebrets vei 5 Pb

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Trafikkberegninger

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Trafikkberegninger KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Trafikkberegninger Parsell: Rv. 22; kryssing av Glomma Kommune: Fet Region øst Oslo kontorsted 20.11.2014 -14 OPPDRAG Rv 22 Kryssing av Glomma KDP -

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Oslo S Mysen Sarpsborg t/r

Oslo S Mysen Sarpsborg t/r Lokaltog Skøyen Oslo S Mysen Sarpsborg t/r 1 Skøyen Oslo S Mysen Sarpsborg Tog nr 155 Buss 157 161 Buss 163 Buss 167 Buss 171 Buss 173 Buss 175 Buss 09.01.00.-10.06.00 Skøyen 0553 0705 0809 1009 1209 1309

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

Grunnlag for KU. E16 Fagernes - Hande. Underlagsrapport: Teknisk dokumentasjon av Trafikkberegninger med Regional Transport Modell

Grunnlag for KU. E16 Fagernes - Hande. Underlagsrapport: Teknisk dokumentasjon av Trafikkberegninger med Regional Transport Modell Grunnlag for KU E16 Fagernes - Hande Underlagsrapport: Teknisk dokumentasjon av Trafikkberegninger med Regional Transport Modell E16 Fagernes - Hande November 2012 Innhold Innhold... 1 1 Forord... 2 1.1

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017 TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN «Nye Asker» 22. november 2017 1 Hva har vi gjort? Oppdraget: Vurdere konsepter som kan bidra til å løse transportutfordringene for arbeidsreiser

Detaljer

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Analyser av knutepunktsutvikling i Moss og effektiv virkemiddelbruk i Stockholm. Tormod Wergeland Haug, Urbanet Analyse? Teknologidagene 25.10.2017 Innhold

Detaljer

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling? Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til

Detaljer

Oslopakke 3 -står den støtt?

Oslopakke 3 -står den støtt? Oslopakke 3 -står den støtt? Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst NVTF 17. april 2007 Oslopakke 3 Står den støtt? flere dimensjoner 1. Faglig grunnlag 2. Måloppnåelse Oslopakke 3 Hvor står prosessen?

Detaljer

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon NOTAT Til: Werner Isaksen, Quatro Invest AS Kopi Karen Rognstad, LPO arkitekter AS Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 10.6.2010 Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN Quatro Invest AS planlegger

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011

Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Analyseresultater Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt 1 Jon Arne Klemetsaune

Detaljer

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015 Rapport 56/2015 Mads Berg Tormod Wergeland Haug Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen Forord Jernbaneverket jobber for tiden med grunnlaget

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser TØI rapport 1558/2017 Forfattere: Stefan Flügel, Rikke Ingebrigtsen, Nina Hulleberg Oslo 2017 81 sider Hvorfor personer reiser

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved

Detaljer

GATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN

GATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN GATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN 2 1 3 PLANPROSESS - FIRE ALTERNATIVER A. Forprosjekt B. Gatebruksplan 1. Prioritering av buss 2. Prioritering av sykkel

Detaljer

Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager

Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager TØI-rapport 1049/2009 Forfatter(e): Christian Steinsland og Anne Madslien Oslo 2009, 35 sider Sammendrag: Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager Implementeringen av nasjonal persontransportmodell

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

NOTAT. Prosjekt Åsen Mære. Modellverktøy. Usikkerheter i modellverktøyet. Verifisering av modellen

NOTAT. Prosjekt Åsen Mære. Modellverktøy. Usikkerheter i modellverktøyet. Verifisering av modellen NOTAT Prosjekt Åsen Mære Tormoa 020517 Modellverktøy Modellen som er brukt i dette arbeidet, er Regional TransportModell, RTM ver 3.7.1 Dette er et CUBE-basert verktøy som beregner trafikk på et trafikknett

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

To-dagers kurs i kollektivtransport januar 2015

To-dagers kurs i kollektivtransport januar 2015 To-dagers kurs i kollektivtransport 20.- 21. januar 2015 Transportmodeller og samfunnsøkonomi Bergen 21.01.15 Oskar Kleven NTP-Transportanalyser Innhold i presentasjonen Transportmodeller i Nasjonal transportplan

Detaljer

Underlagsrapport: Teknisk dokumentasjon av Trafikkberegninger med Regional Transport Modell E16 Bjørgo - Øye

Underlagsrapport: Teknisk dokumentasjon av Trafikkberegninger med Regional Transport Modell E16 Bjørgo - Øye Vedlegg 3 Grunnlag for KVU E16 Bjørgo - Øye Underlagsrapport: Teknisk dokumentasjon av Trafikkberegninger med Regional Transport Modell E16 Bjørgo - Øye Innhold Innhold... 1 1 Forord... 2 1.1 Prosjektforutsetninger...

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER Oppdragsgiver: Oppdrag: 613385-01 Campus NTNU Trafikk Analyse av transportstrømmer Dato: 27.06.2017 Skrevet av: Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Kari S. Norddal NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER Side 2

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen

KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen Transportanalyser Rapport mai 2016 KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen 24.05.16 Prosjekt nr. - navn: Rapportnavn: 224558 KVU Grenlandsbanen Strategi og Samfunn

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

NTP-Transportanalyser

NTP-Transportanalyser NTP-Transportanalyser Klimaregnskap for transport på områdenivå muligheter i RTM 16.04.12 Futurebuilt-Husbanken-Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Modellsystem Benyttet i tidligere

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Konseptvalgutredning for Transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Konseptvalgutredning for Transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer Konseptvalgutredning for Transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer VEDLEGG NR 4 TRANSPORTANALYSE Statens vegvesen Region midt Jernbaneverket Plan nord JUNI 2011 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi:

Detaljer

Kollektivtilbudet i Modum. - Møte med Ungdomsrådet i Modum

Kollektivtilbudet i Modum. - Møte med Ungdomsrådet i Modum Kollektivtilbudet i Modum - Møte med Ungdomsrådet i Modum - 27.09.2017 Kort historikk Buskerud Kollektivtrafikk kom i drift fra 1. juli 2010 Eid av Buskerud fylkeskommune og 19 kommuner Tok i bruk merkenavnet

Detaljer

Framtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan 2014-2023

Framtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidens byer Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven Hva er en transportmodell? Beregner et sannsynlig transportmønster basert på: Hvor folk bor Hvor arbeidsplassene

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

KVU Voss Arna Transportanalyse

KVU Voss Arna Transportanalyse KVU Voss Arna VEDLEGG 4 Mai 214 Framside: Illustrasjon trafikk Foto: Geir Brekke, Statens vegvesen Med notatet: «Modellresultater til KVU Voss Arna» (Vossebanemodellen - NSB) 9.5.214 Mai 214 1 Innhold

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo HVORFOR-HVA-HVOR-HVORDAN Lars Kr. Dahl, prosjektleder 22.11.2018 Møte i Indre Østfold Regionråd 21. nov 2018 Korridorer og tilknytninger som

Detaljer

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter Notat Tormod Wergeland Haug 50 / 2012 Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen Oppsummering av nytte og trafikale effekter Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode og forutsetninger... 3 2.1 Modell... 3 2.2

Detaljer

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Transportmodeller Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Guro Berge, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 18. april 2018 MOBILITET

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1

Detaljer

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

1 Innledning Dagens trafikksituasjon Beregninger Tiltak i vegnettet... 4

1 Innledning Dagens trafikksituasjon Beregninger Tiltak i vegnettet... 4 Oppdragsgiver: Trondheim kommune fakturamottak Oppdrag: 533053 Trafikkberegninger Tempe Dato: 2013-10-17 Skrevet av: Jenny Persson/Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Birgitte Nilsson TRAFIKKBEREGNINGER

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

LEKSJON MARKED OG RUTEPLAN FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

LEKSJON MARKED OG RUTEPLAN FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE LEKSJON MARKED OG RUTEPLAN FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER MARKED TILBUDSUTVIKLING RUTEPLAN TRE TEKNOLOGINIVÅER TRANSPORTTEKNOLOGI Transport: Forflytting

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Ringeriksbanen - Jernbanedirektoratets vurdering av stasjon ved Avtjerna

Ringeriksbanen - Jernbanedirektoratets vurdering av stasjon ved Avtjerna Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Dato: 11.10.2017 Saksref.: 201700098-14 Deres ref.: 15/991 Sider: 7 Ringeriksbanen - Jernbanedirektoratets vurdering av stasjon ved Avtjerna Jernbanedirektoratet

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser

Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser Hvordan beregner vi samfunnsgevinst? - Reviderte transportmodellberegninger Trondheim, 30.10.18 Oskar Kleven Agenda 1. Forutsetninger

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Thorer Lie - 69243543 2003/030808-126 12.02.2007 E18 Østfold gr - Vinterbro. Siling av

Detaljer

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune: Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 536623-01 Reguleringsplan Notodden flyplass Dato: 16.2.2016 Skrevet av: Vegard Brun Saga, Hans O Fritzen Kvalitetskontroll: Hans O Fritzen NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer