Skaderpå oppdrettsneter,årsaker ogtiltak "Notprosjektet" SINTEFFiskeri og havbruk AS. Heidi Moe og Østen Jensen. SFH80A Åpen RAPPORT

Transkript

1 SFH80A Åpen RAPPORT Skaderpå oppdrettsneter,årsaker ogtiltak "Notprosjektet" Heidi Moe og Østen Jensen SINTEFFiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Desember 2009

2 SINTEF RAPPORT SINTEF T7TTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse' 7465 Trondheirn Besøksadresse. SINTEF Sealab Brattarkala 178 Skader på oppdrettsnoter, årsaker og tiltak "Notprosjektet" Telefon' Telefaks E-post no Internet. wwse sedef no FORFATTERIE Heidi Moe og Østen Jensen Foretaksregisteret. NO MVA OPPORAGSGIVER(E I RAPPORTNR GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF Fiskeridirektoratet på vegne av Rømmingskommisjonen for akvakultur SFH80 A Åpen Terje L. Magnussen og Lars Andre Dahle GRADER DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR Åpen ' ANTALL SIDER OG BILAG 10 sid r ELEKTRONISK ARKIVRODE SIRTEF RAPPORT_ doc ARKIVKODE DATO PROSJEKTLEDER (NAVN SIGN ) VERIFISERT N Heidt Moe Lien GODKJENT AV (NAVN STILLING, SIGN ) Jostein Storøy, forskningssje SAMMENDRAG enne rapporten belyser problemstillinger knyttet til skader på nmer i forbindelse med ordinær drift innfesting, opphaling, vask, gnag osv). Arbeidet skal resultere i en overordnet vurdering av årsak til kader på nøter basert på mottatt underlagsdokumentasjon, samt anbefalte tiltak som kan hindre ilsvarende skader i framtiden. ølgende tiltak kan bidra til å hindre tilsvarende skader på oppdrettsnøter: I. Bedre merking av oppdrettsanlegg, inkludert anker og forankringsliner. Unngå komponenter som kan slite på nota eller føre til riving av not. Gjelder både under transport og drift. Kreve bedre dokumentasjon fra utstyrsprodusentene i forhold til fare for gnag på nøter. Unngå områder med mye sel, eventuelt stille strengere krav til drift av oppdrettsanlegg. Mer konkrete krav til innfesting av not. Bedre oppfrlging av teknisk standard og drift av anlegg. 1nnfrre krav om beskyttelse av propell for fartøy som skal operere innenfor anleggsgrensene 1nnføre "drivgodsvarsel- på lik linje med algevarsel og flomvarsel. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE EGENVALGTE Fiskeoppdrett Oppdrettsanlegg Not Rømming

3 SINTEF 2 INNHOLOSFORTEGNELSE 1 Innledning 2 2 Innrapporterte årsaker til skader på noter Hull i not Forskjeller mellom rømming av torsk og laks Not under vann 8 3 Diskusjon Forslag til rømmingshindrende tiltak Gyldighet til analysen 10 1 Innledning Denne rapporten belyser problemstillinger knyttet til skader på nøter i forbindelse med ordinær drift (innfesting, opphaling, vask, gnag osv). Arbeidet skal resultere i en overordnet vurdering av årsak til skader på mater basert på mottatt underlagsdokurnentasjon, samt anbefahe tiltak som kan hindre tilsvarende skader i framtiden. Underlag for arbeidet har vært rømmingsmeldinger mottatt av RKA (Rømmingskommisjonen for akvakultur). åstedsrapporter utarbeidet av Fiskeridirektoratet, RKA og SINTEF Fiskeri og havbruk, og statistikk og produsksjonstall utarbeidet av Fiskeridirektoratet. Det er tatt utgangspunkt i arbeid med rømmingsmeldingene utført i prosjektet Secure. Tallene er oppdatert i henhold til endelige rømmingstall publisert på Fiskeridirektomtets nettsider, og det er jobbet videre med systematisering og analysering av hendelsene relatert til skader på not.

4 SINTEF 3 2 Innrapporterte årsaker til skader på neter Arbeidet er basert på rømmingsmeldinger fra og med september 2006 til og med april 2009, samt to hendelser fra Dette inkluderer totalt 152 meldinger, hvorav 26 omhandler mistanke om rømming (registrert med 0 rømte fisk). Totalt representerer disse hendelsene 1,4 millioner rømte fisk. hvorav laks, torsk, ørret og kveite. I 2008 ble det solgt ca tonn laks, tonn ørret, tonn torsk og I 600 tonn kveite og det stod til en hver tid i størrelsesorden 300 millioner fisk i merder langs Norges kyst. Oppdrett av torsk skiller seg ut i rømmingssammenhengen, da den de siste 2-3 årene har representert ca 2 % av den totale produksjonen av oppdrettsfisk i Norge, men hele 35 % av den rømte fisken. Figur I gir en oversikt over årsaker til rømming, og hvor stor andel av fisken fra disse 152 rømmingstilfellene som rømte av forskjellige årsak. De forskjellige årsakene til rømming av fisk er Hull i nota, hull i not har oppstått av forskjellige årsaker. Not under vann, øvre del av nota har falt eller blitt trekt ned under vannoverflata. Havari, sammenbmdd av flyter. Kar revnet, oppdrettskar som går i stykker (landbasert oppdreu / yngelproduksjon). Bronnbat, rømmingen er her skjedd enten fra brønnbåt (åpne luker eller lignende) eller i forbindelse med pumping/overføring fraitil brørmbåt (ikke tilfeller hvor brønnbåt har lagt hull i not). Pumping, inkluderer for eksempel pumping fra ventemerd og inn til slakteri eller i forbindelse med sortering (ikke i forbindelse med brønnbåt). Sil, sil som enten blir ødelagt eller tettes igjen (pumping til slakteri eller på yngelanlegg). Overlining, overføring av fisk fra en pose til en annen. Annet, en samleklasse for sjelden opptredende tilfeller. Ukjent, ikke oppgitt noe informasjon som kan brukes til å finne årsak til rømming. Ukjent2 % Kar revnet 5 % Annet 2 % Havari 6 % Brønnbåt 0,9 % Sil 0,4 % Pumping 0,05 % Overlining 0,01 % Not under vann 22 % Hull i nota 64 % Figur 1: Andel av antall romt fisk fordelt på årsak (fra og med september 2006 til og med april 2009, samt to hendelser fra 2005). Det er tydelig at hull i nota er den største årsaken til rømming av fisk: 64 % av oppdrettsfisken rømte som følge av hull i not, og hull i not representerer 67 % av rømmingstilfellene. Den nest

5 tj SINTEF 4 største arsaken til rømming av fisk har vært at nota har havnet under vann. Dette er en noe som skjer relativt sjelden (7 tilfeller i denne perioden, som representerer ca 5 % av rørnminnstilfellene), men det har ført til flere store rømminger. Begge disse kategoriene vil vi gå nærmere inn på i dette arbeidet. 2.1 Hull i not 101 av rømmingstilfellene skyltes hull i not, fordelt på 53 tilfeller som involverte laks, 36 med torsk, 10 med ørret og 2 med kveite i merdene. 22 av disse representerer mistanke om rømming (14 med laks, 6 torsk, 2 ørret). Hull i not representercr ca rømte fisk, hvorav laks, torsk, ørret og kæeite i den aktuelle perioden. Det er interessant at torsk representerer hele 51 % av fisken som rømte gjennom hull i not. Figur 2 gir en oversikt over andel rømt fisk fordelt på forskjellige bakenforliggende årsaker til hull i not. De forskjellige bakenforliggende årsakene er: Eksterne fartey, konflikt med eksterne fanøy førte til hull i not. Predator, dyr eller fisk har bitt hull i nota fra utsiden. Ukjent, her er det kun oppgitt hull i not som årsak og ikke sagt noe om hva hullet skyldes. ljten konklusjon, man har ikke lykkes i å avgjøre direkte årsak til skaden. Gnag, nota har ært i kontakt med noe som har gnagd hull i nota. Drivgods. drivgods har gnagd eller revet hull i nota. FOrautomat, forautomat har lagd hull i nota. Dårlig beting/sying, mistanke om feil i forbindelse med Imting/sying. Håndtering, hull har oppstått i forbindelse med håndtering av nota. Arbeidsbåt, fårbåt, brønnbåt eller arbeidsbåt har lagd hull i not. Typisk propellskader. Torskebiting, torsken har bitt hull i nota. Annet, en samleklasse for sjelden opptredende tilfeller med lite antall rømt fisk. Slep, hull har oppstån i forbindelse med slep av not. Typisk at nota har kommet borti bunnen eller hektet seg fast i noe. A skille et hull laget av predatorer fra utsiden og et hull laget av torsk fra innsiden av notveggen er vanskelig og det finnes lite erfaringsdata å støtte seg på. Det er derfor mulig at oppdretter ogieller inspektører fra Fiskeridirektoratet ved bestemmelse av årsak kan ha blandet disse. Figur 3 gir en oversikt over hvor mange rømmingstilfeller som faller inn under de forskjellige kategoriene (bakenforliggende årsak til hull i not). Det er store forskjeller mellom sannsynlighet og konsekvens for de forskjellige årsakene til hull i not. Noen tilfeller kan være sjeldne, men ha stor konsekvens, mens andre tilfeller oppstår relativt hyppig, men med færre rømt fisk som resultat.

6 SINTEF 5 Torskebiting 2 % Arbedsbåt 2 % Håndtering 3 % Darligbøting 5 % Rifautormt 6 % Annet 2 % Slep 2 % Eksterne fartoy 20 % Drivgods 6 % Gnag 11 % liten konlusjon Ukjent 15 % Predator 15 % Figur 2: Andel a antall renit fisk på grunn av hull i not fordelt på innrapportert bakenforliggende årsak. Torskebiting 9 Annet; 6 Slep; 3 Eksterne fitrtøy; 1 Predator; 23 Arbeidsbåt; 9 Håndtering; 8 Dårlig bøting 6 Ukjent; 11 Uten konbsjon 1 Forautomat; I Drivgods; 6 Gnag; 17 Figur 3: Antall rommingstilfeller (as totalt 101) på grunn av hull i not fordelt på innrapportert arsak.

7 SINTEF 6 Hull i not å runn av eksteme fartø Denne kategorien inneholder en enkelt hendelse hvor skade fra prøvetråling indirekte førte til at torsk rømte. Tråleutstyr kom i konflikt med fomnkringsliner til anlegget, og førte til at anker ble flyttet og at fomnkringssystemet kom i konflikt med nota slik at denne ble skadet. Predatorskader å not Av predatorer som skader nota nevnes sel (11 tilfeller), pigghå (3 tilfeller), oter (1 tilfelle), skarv (1 tilfelle), og hval (1 tilfelle). I 59 % av de innrapporterte tilfellene med predatorskader har det vært torsk i merda (22 av 13 tilfeller), og torsk representerer hele 94 % av rømte fisk i denne kategorien. Dette kan være en tilfeldighet, men det kan også bety at predatorer som sel foretrekker torsk, at torsken er lettere å få tak på enn laksen (den oppsøker notveggen), og/eller at skader pga torskebitt blir feiltolket som predatorskader. Ukent årsak til hull i not Kategorien inkluderer 3 store rømminger av torsk på til sammen fisk, og flere relativt små hendelser. I disse tilfellene er årsaksforhold ikke diskutert. Dette representerer et betydelig antall fisk, og de store rømmingstilfellene burde ha vært utredet. Hull i not uten konklus.on å årsak Inkluderer kun en stor hendelse med rømte laks, hvor man på tross av oppfølging ikke lyktes i å konkludere med direkte årsak til skaden på anlegget, men hvor man derimot fant flere potensielle årsaksforhold. Denne hendelsen diskuteres i detalj i rapporten "Rømming som følge av revne i not ved Tobbeholmane " som finnes på Rømmingen skjedde som følge av en fiere meter lang revne i nota på 10 meters dyp. Indirekte kan dette skyldes drivgods som ble funnet i nota, dårlig vær (sterk vind) og påfølgende forskyvning av fortøyning, linebrudd i fortøyning (mulig også skadet av propell). håndtering og gnagskader. Ut fra egen vurdering av innholdet i rapporten, kan rømminga også ha sammenheng med konstruksjon av not. Uheldig konstruksjon av spissnot kan gi store krefter i noen, få tau (med forbehold om at undertegnede ikke har sett tegning av den aktuelle nota). Glag Gnag har blitt oppgitt som årsak til hull i not i forbindelse med mange rømmingsepisoder, men ofte med få rømte fisk som konsekvens. En hendelse står for det meste av rømminga i denne kategorien: laks rømte som følge av gnag fra bunnringkjetting. I tillegg var det 16 tilfeller med gnagskader som totalt sto for rømte fisk. Grunnen til det lave omfanget kan være at gnagskader utvikler seg over tid og dermed kan gi "lekkasje- av fisk som ikke merkes på f6ring og eller annet. Et annet poeng er at laksen ofte må bli treng for å svømme gjennom hull, slik at den ikke nødvendigvis "oppdager" små hull i notveggen under hverdagslige forhold. Denne kategorien omfatter 5 tilfeller med gnag fra bunnringkjetting og bunming, og gnag pga konflikt med pontonger, foringssystem, dødtisksystem, lodd etc. Hull som føl e av håndterin av not eller konflikt med arbeidsbåt Båtanløp og skader/rømminger i forbindelse med håndtering av not inntrer relativt hyppig (16 % av rømmingstilfellene), men representerer kun 5 % av den rømte fisken. Dette skyldes antagelig at disse skadene blir hurtig oppdaget, og at det er folk til stede som kan sette i gang rømmingshindrende tiltak. Håndtering omfatter 8 hendelser, hvor løfting av lodd og opplining av not er gjengangere. Skader har også oppstatt i forbindelse med trenging av fisk, tørking av not, notskift og håndtering av dødfiskhov. Det var 9 hendelser forbundet med båtanløp til anlegget, som regel involverte disse propellskader på nota.

8 SINTEF 7 Andre årsaker til hull i not Inkluderer skade fra fisking i eller ved merd, skremt fisk som styrter til en side av nota, løsnet foringsslange, hærverk og høytrykkspyling Forskjeller mellom remming av torsk og laks Figur 4 og Figur 5 viser at det er forskjell på hvorfor torsk og laks rømmer. Ser vi bort fra det ene tilfellet der trålingsaktivitet førte til rømte torsk, er predatorskader den viktigste årsaken til romminu av torsk. For 25 av den rømte torsken (representert av 3 store rømminger) er årsak til hullet ukjent. Ellers er torskebiting og dårlig bøling oppgitt som årsaker til rømming av torsk. For laks, derimot, er generelle gnag-skader og gnag fra drivgods dominerende rømmingsårsak, dersom vi ser bort fra to enkeltepisoder (en uten konklusjon og en som følge av forautornat som falt gjennom nota). Dårlig boting er også oppgitt som en viktig årsak til rømming av laks. Håndtering I % Darlig beting 3 % Torskebiting 4 % Gnag % likjent 25 % Eksterne 39 % Eiftøy Predator 27 % Figur 4: Andel av antall remt torsk pga hull i not.

9 cçjsintef 8 Slep Annet 4 % 3 % Arbeidsbåt 2 % Darligbeting 8 % Predator 1 % Ukjent 4 % Uten konlusjon 27 % Fårautomat 14 % Drivgods 15 % Gnag 23 % Figur 5: Andel a antall rornt laks pga hull i not. 2.2 Not under vann I løpet av den aktuelle perioden var det sju tilfeller der flsk rømte som følge av at deler av hoppenett oe topptau kom under vann. Fire av disse hendelsene var svært store og involverte mellom og fisk. De tre største av disse tilfellene var forårsaket av at innfesting av not til flyter hadde røket flere stedet under uvær, og i to av tilfellene ble det poengtert at innfestinga var uforsvarlig. I det ene tilfellet hadde festetauene tydelige tegn på gnag fra rustne irmfestingsoyne, mens i det andre var nota festet i topplauet (skal festes i hovedtau) og i rekkestøtta som brakk i forbindelse med hendelsen. I det fierde tilfellet rømte fisk fordi nota falt ned under skifte av not. 3 Diskusjon 3.1 Forslag til rommingshindrende tiltak Følgende ultak kan bidra til å hindre tilsvarende skader på oppdrettsnøter: I. Bedre merking av oppdrettsantegg, inkludert anker og forankringsliner. Unngå komponenter som kan slite på nota eller føre til riving av not. Gjelder både under transport og drift. Kreve bedre dokumentasjon fra utstyrsprodusentene i forhold til fare for gnag på nøter. Unnga områder med mye sel, eventuelt stille strengere krav til drift av oppdrettsanlegg. Mer konkrete krav til innfesting av not. Bedre oppfølging av teknisk standard og drift av anlegg. Innføre krav om beskyttelse av propell for fartøy som skal operere innenfor anleggsgrensene Innføre "drivgodsl. arsel" på lik linje med algevarsel og flomvarsel.

10 SINTEF 9 I Bedre merkin av o drettsanle inkludert anker o forankrin sliner. Kystverket har gitt ut " Veileder om merking av akvakulturanlegg" som beskriver krav til merking av ytterpunkter på akvakulturanlegg. Med ytterpunkter menes bøyer som vanligvis benyttes for ekstra oppdrift og for feste av forankring. Dagens regelverk krever at ytterpunktene til anlegget (inntil 20 meter fra flyter) skal merkes med gule bøyer (fra I. feb. 2010), refleks, lyssignal og radarreflektor. På denne avstanden fra anlegget skal fri dybde være minimum 5 meter. Etter akvalculturdriftforskriften 15a er det for øvrig forbudt å drive fiske nærmere en produksjonsenhet enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Det er ikke uvanlig at ankerlinene til oppdrettsanlegg er flere hundre meter lange. Det stilles ingen krav til merking av anker og ankerliner, og det gjennomføres i praksis ikke. Et mulig tiltak for å hindre slike konflikter i framtiden er merking av ankerliner og anker i sjøkart. Dette kan også gjennomføres elektronisk ved hjelp av for eksempel AIS (Automatic Identification system). Fysisk merking av fortoyningslineposisjon og ankerplassering vil sannsynligvis være praktisk vanskelig å gjennomføre. Blant annet vil potensielt et stort areal på overflaten bli avgrenset, noe som vil være uheldig for blant annet båt og skipstraffick. Unn å kom onenter som kan slite å nota eller fiare til rivin av not. aelder både under transport og drift. Det er viktig å unngå at nota kan komme i kontakt med komponenter som kan gange på eller rive i stykker nota. Dette gielder både under transport, i daglig drift og ved såkalte ekstreme tilfeller som uvanlig stor notdeformasjon i sterk strøm, ankerlinebrudd og havari av flyter eller utstyr på flyter. Det er viktig å tenke på hvordan nota håndteres på land, at den beskyttes med emballasje så lenge som mulig og at den for eksempel ikke slepes langs et nitt underlag. Arbeidsredskaper som kraner og fartøy bør være uten skarpe kanter og kroker. Nøtene er nå så store at man ikke alltid merker det hvis de rives under håndtering eller transport. Kranene som skal til for å håndtere nota er kraffige, og dersom man løfter flere tonn, merker man ikke et par hundre kilo ekstra som følge at noen masker henger seg fast i noe og ryker. Oppdrettsanlegg bør være utformet slik at komponenter i forankringssystemet ikke kan komme i kontakt med nota og rive denne i stykker, selv ved ekstreme situasjoner og ulykker (for eksempel ankerlinebnidd). For å være helt sikker bør det vurderes å unngå metallkomponenter (sjakler, kjetfing, koblingsplater og lignende) på dyp gninnere enn dybden til nota. Kreve bedre dokumentas.on fra uts rodusentene i forhold til fare for a å nøter. Mange rømmingshendelser involverer gnag på not fra andre komponenter i anlegget. Det gjelder både lodd-system (inkludert bunnring-system), flytekrage eller komponenter på denne, og forankringssystem. Spesielt i forbindelse med kjetting til bunnring er det observert at dette er mangelfullt håndtert i enkelte brukerhåndbøker. Brukerhåndbøker bør i det minste opplyse om denne faren og anbefale regelmessig inspeksjon av utsatte områder av nota. Man bør også vurdere om det skal være tillatt med kjetting så næmle nota, da nota i praksis vil komme i kontakt med disse på lokaliteter med moderat til sterk strøm. Unn å områder med m e sel eventuelt stille stren ere krav til drift av o drettsanle Flere tiltak er foreslått og utprøv for å hindre sel i å bite seg gjennom not. Vi er ikke kjent med at man har lykkes i å g selskremmere til å fungere i betydelig grad over tid (kan noe mer gjøres?). Dobbel not er et alternativ som er langt fra uproblematisk. Doble nøter vil kreve ekstra handtering og føre til økte strømbelastninger på anlegget. I verste fall kan altså doble nøter øke faren for rømming av fisk. Mer konkrete krav til innfestin av not. Det bør oppmuntres til utvikling av bedre og standardiserte løsninger til innfesting av not til flyter. Det bør også stilles krav til at brukerhåndbøker for nøter og flytekrage i detalj beskriver

11 SINTEF l 0 hvordan nota skal / kan festes til flytekrage. Det bør i mindre grad åpnes for -personlige" løsninger. Bedre o føl in av teknisk standard o drift av anle. Flere rømmingstilfeller har avdekket mangelfull teknisk standard og tekniske feil på oppdrettsanlegg, for eksempel direkte knyttet opp mot kvaliteten til komponenter, innfesting av not og nedlodding av not. Det er derfor viktig å legge inn en innsats for å forsikre at standard og brukerhåndbøker er fulgt. Dene kan oppnås ved inspeksjon og tilstedeværelse, noe som bør være i fokus både internt i oppdrensselskapet og blant myndigheter. Det er potensial for å forbedre både intern inspcksjon og inspeksjonsrutiner, og myndighetenes arbeid med inspeksjoner. Skal man redusere risikoen for rømming er det nødvendig at oppdretteme har en god internkontroll, at de loggfører og gjennomgår sitasjoner som innebærer en risiko for rømming og gjør nødvendige endringer i utstyr og rutiner. Innføre krav om besk else av ro ell for farte som skal o erere innenfor anle s rensene Man bør vurdere å innføre krav til bruk av propell-bur eller dyse for fartøy som skal operere innenfor anleggets ytterpunkt. Det er viktig at båtfører kjenner til og er oppmerksom på posisjon til not og forankringsliner. Det bør også vurderes å innfore anordninger som viser retning og styrke på strøm og resulterende deformasjon av not. Innføre -driv odsvarscl- å lik line med al evarsel o flomvarsel. Drivgods er ofte en konsekvens av flom, uvær og lignende, og bør kunne varsles slik at oppdretter kan sette inn skadebegrensende tiltak (for eksempel inspeksjoner og opprydding). 3.2 Gyldighet til arudysen Vi kommer ikke utenom det faktum at årsaken til hull som står oppført i denne statistikken ofte er gitt på grunnlag av en subjektiv vurdering av oppdretter. I noen tilfeller foreligger en rapport fra fiskeridirektomtet eller innleide eksperter angående årsak til rømming, og selv om denne vurderingen må antas å være mer objektiv enn oppdretterens, vil disse tilfellene også involvere en viss grad av subjektivitet. I fiere tilfeller som man har gått nærmere inn på, har det vist seg at konklusjoner på rømmingsårsak har vært feilaktig. Å finne årsak til rømming i etterkant av en hendelse kan være vanskelig, og det er for eksempel ikke alltid enkelt å skille mellom gnag, predatorskader og torskebitt uten nærmere undersøkelser. Det er viktig å merke seg at denne oversikten og diskusjonen ikke representerer et komplett bilde over hva som kan gå galt med ei oppdrettsnot, da vi i løpet av knapt 3 år ikke kan regne med at alle hendelser av typen lav sannsynlighet, men høy konsekvens har inntruffet. Dette kan oppleves som "utenkelige- og "uforutsette" hendelser. Det poengteres at datagmnnlaget er noe lite, og at enkelthendelser får relativt stort utslag. Dersom man utvider statistikken til å gjelde over en lengre periode, kan bildet forandre seg betydelig.