MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Ås kulturhus, Store sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på servicetorget og kommunens hjemmeside Saksliste Side Referatsaker Saker til behandling 46/15 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av fase 3-rapport vedrørende arealsøk fra Jernbaneverket 47/15 Kommuneplanens samfunnsdel og politisk behandling av innkomne innsigelser/uttalelser til arealdelen /15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune /15 Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø /15 Norm for overvannshåndtering i Ås kommune 27 51/15 Kapasitetsutvidelse av avdeling Rustadtunet - Rustad skole 30 52/15 Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen 36 53/15 Digitaliseringsstrategi for IKT Follo /15 Tiltaksplan for trafikksikkerhet 49 55/15 Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv /15 Søknad om kommunal garanti Myrveien 16 AS 56 57/15 Endring av selskapsavtale - Søndre Follo Renseanlegg 59 15/00600

2 58/15 Selskapsavtale, Krise - og incestsenteret i Follo IKS 62 59/15 Forvaltningsrevisjon ved NAV Ås - tilbakemelding på tiltak 64 60/15 Høring - "Et NAV med muligheter" 68 61/15 Ordførergodtgjøring, oppfølging av K-sak 41/15 av Ås, Johan Alnes Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jeanette Karlsen. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyret Side 2 av 77

3 Referatsaker: 18/15 Lovlighetskontroll - Ås kommune - Klage omvotering i K-sak 9/15, innspill 14, Nøstvedt deponi Svar datert fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, jf. vedlagt brev (dok.nr. 14/ ). Utdrag av brev, fylkesmannens konklusjon: Fylkesmannen kan ikke foreta en lovlighetskontroll i medhold av kommunelovens 59 av Ås kommunestyres vedtak i møte , da vedtaket ikke er en endelig avgjørelse av realiteten i revidert/ ny kommunedelplan for Ås, men kun et vedtak om å legge planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn jf. pbl /15 Årsregnskap og årsberetning for FIKS Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) har i e-post av oversend sitt årsregnskap og årsberetning 2014 til kommunestyret. Se vedlegg. Kommunestyret Side 3 av 77

4 K-46/15 Utredning Hensetting Østlandet - Høring av fase 3-rapport vedrørende arealsøk fra Jernbaneverket Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskapet 46/ Kommunestyret 46/ Formannskapets innstilling : 1. Ås kommune er kritisk til Jernbaneverkets høringsprosess i denne saken med utsendelse av store dokumenter i ferien og høringsfrister tidlig på høsten. Ås kommune er også kritisk til at Jernbaneverket i sine utredninger ikke har lagt større vekt på å unngå kulturlandskap og dyrka mark. 2. Ås kommune mener at følgende må legges til grunn for planlegging av hensettingsspor: Sporene må legges på ikke dyrka eller dyrkbar jord. Det må legges til rette for at lokaltogene langs den gamle linja Oslo Ski må få Ås eller Vestby som endestasjon. 3. Når det gjelder utredningen vil Ås kommune vektlegge følgende: Jernbaneverkets Utredning Hensetting Østlandet delrapport 3, vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski, tas til orientering. Ås kommune stiller seg positiv til å diskutere aktuelle løsninger for 3-Kjølstadskogen og en kombinasjon av 7-Slørstad/5-Lefsrud som gir minst mulig konsekvenser for landskap og natur. Ås kommune er også positiv til at 9-Kjensli nord i Vestby kommune vurderes videre. Dersom Jernbaneverket mener det er aktuelt, kan alternativ 1-Finstad Sør vurderes for etablering av et hensettingsanlegg. Av hensyn til jord- og landskapsvern kan Ås kommune ikke akseptere alternativene 4-Halstad, 6-Kjølstadhøgda og 8-Holstad. Kommunestyret Side 4 av 77

5 Formannskapets behandling : Arne Hillestad (FrP) fremmet følgende alternativ til rådmannens innstilling: Ås kommune ser på utbygningen av jernbanen i Follo i sammenheng med Østfoldbanen, og i et hundreårsperspektiv. Det fremlagte forslag tar ikke i nødvendig grad høyde for helheten og den befolkningsøkningen som ligger i planer og prognoser. Ås kommune kan på den bakgrunn ikke støtte noen av de fremlagte forslag. Formannskapet drøftet seg frem til følgende fellesforslag fra A, H, V, Sp, SV og KrF: Tilsvarer formannskapets innstilling. Votering: FrP s forslag ble nedstemt 7-2 (FrP). Fellesforslaget ble tiltrådt 7-2 (FrP). Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Jernbaneverkets Utredning Hensetting Østlandet delrapport 3, vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski, tas til orientering. 2. Dersom Jernbaneverket mener det er aktuelt, kan alternativ 1-Finstad Sør vurderes for etablering av et hensettingsanlegg. 3. Av hensyn til jord- og landskapsvern bes Jernbaneverket avvise alternativene 4-Halstad, 6-Kjølstadhøgda og 8-Holstad. 4. Ås kommune stiller seg positiv til alternativ 3-Kjølstadskogen dersom påvirkningen på landskapsbildet reduseres og løsningen tilpasses ny E Utbygging av alternativene 5-Lefsrud og 7-Slørstad frarådes av hensyn til tettstedsutvikling, dyrka jord, natur og friluftsliv. Likevel kan det åpnes for en ny vurdering av alternativene som en samlet løsning hvis dette fører til bedre jord- og landskapsvern enn andre alternativer. Ås, Trine Christensen Rådmann James Michael Greatorex Rådgiver Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: 1. Formannskapet 2. Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Analyse arealer Ski Kommunestyret Side 5 av 77

6 Vedtak i saken sendes til: Akershus fylkeskommune SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Akershus fylkeskommune har sendt på høring en rapport utarbeidet av Jernbaneverket i forbindelse med utredningsprosjektet Hensetting Østlandet. Hensikten med prosjektet er å utforme og anbefale løsninger for forventet hensettingsbehov for persontog på Østlandet i perioden mot 2023 og fremover. Dette skal sees i sammenheng med togselskapenes behov for verkstedfunksjoner og Jernbaneverkets behov for baser for preventivt og korrektivt vedlikehold. Prosjektet er delt inn i tre hovedfaser der fase 1 omfattet en kartlegging av dagens situasjon, utredningens forutsetninger og estimert fremtidig behov; fase 2, konseptutvikling i korridorer; og fase 3, areal søk, analyse og forslag til løsninger. Fase 3 av prosjektet avsluttes og det er rapporten fra denne delen av utredningen som nå sendes ut på høring til berørte kommuner. Med utgangspunkt i behov identifisert i fase 2 er det gjennomført søk etter mulige arealer for etablering av nye hensettingsanlegg/plasser og verksted i samarbeid med berørte kommuner. Det har blitt søkt etter arealer ved følgende steder: Korridor 1: Hamar, Lillestrøm/Dal/Eidsvoll og Kongsvinger Korridor 2: Ski, Mysen, Moss, Fredrikstad/Sarpsborg Korridor 3: Asker/Spikkestad, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Hønefoss Korridor 4: Gjøvik I forbindelse med utredningen av korridor 2, inviterte Jernbaneverket Akershus fylkeskommune og Ski og Ås kommuner til et møte for å orientere om prosjektet samt drøfte mulige områder/arealer som kunne være egnet til hensetting. Foreslåtte/identifiserte arealer er analysert opp mot hverandre. Det er først foretatt en grovsiling og arealene man satt igjen med har blitt analysert overordnet på fire vurderingskriterier: kostnader for tomtogkjøring, kostnader knyttet til investering, ikkeprissatte konsekvenser og risiko og imøtekommelse av behov. Basert på resultatene fra analysene har det blitt foretatt en kvalitativ vurdering om arealet virker å være egnet eller mindre egnet for etablering av hensettingsanlegg. Deretter er det valgt ut hvilke arealer man ønsker å detaljere videre. Valgene av disse arealene er basert på vurderingen av arealene (i henhold til evalueringskriteriene), men også andre hensyn er tatt, for eksempel kommunenes synspunkter og et ønske om å inkludere ulike prinsipper for plassering og utforming av anlegg. De utvalgte anleggene har så blitt tegnet ut. I tilfellet Korridor 2 ved Ski er det valgt ut 10 alternativer (se figur 1 og tabell 1). Ideelt sett burde alternativene ha kort avstand til Ski stasjon, for å minimere tomtogkjøring, Kommunestyret Side 6 av 77

7 og ha et areal på i underkant av 300 daa for å få plass til 95 hensettingsplasser pluss verksted. Figur 1. Oversiktskart Kommunestyret Side 7 av 77

8 Alternativ Navn Avstand fra Ski stasjon Dimensjoner (på det bredeste) Ca. størrelse 1 Finstad Sør 1,0 km sør 600m x 150m 50 daa 2 Avgreiningen 0,3 km sør 400m x 100m 40 daa 3 Kjølstadskogen 3,2 km sør 1200m x 300m 170 daa 4 Halstad 1,0 km sør 800m x 350m 120 daa 5 Lefsrud 4,5 km sør 1200m x 200m 220 daa 6 Kjølstadhøgda 2,0 km sør 1900m x 300m 440 daa 7 Slørstad 4,5 km sør 2700m x 100m 270 daa 8 Holstad 3,2 km sør 900m x 350m 180 daa 9 Kjensli Nord 11,5 km sør 1700m x 100m 170 daa 10 Hagelunden 4,3 km øst 1600m x 300m 260 daa Tabell 1. Alternativer til vurdering i Ski, Ås og Vestby Vurdering: I denne vurderingen er det kun de alternativene som ligger helt eller delvis innenfor Ås kommunes areal som betraktes. Det vil si at alternativene 2, 9 og 10 holdes utenfor. Se for øvrig vedlegg 1 for en mer detaljert beskrivelse av alternativene samt Jernbaneverkets vurderinger. Det påpekes at saken har flere utfordringer enn hensetting av tog. Ås kommune sammen med Ski er utpekt av overordnede myndigheter til å bli fremtidige regionbyer i Akershus. I vurderingen av mulige arealer er det dermed viktig å ta hensyn til ønsket sentrumsnær utvikling av tettstedene slik at konflikt med behovet for hensetting unngås. Alternativ 1 Finstad Sør Mesteparten av alternativet ligger i Ski kommune men et lite areal (grov beregnet til 10 daa) ligger på gnr/bnr 65/1 i Ås. Dette området ligger i Kjølstadskogen, like vest for jernbanetunnelen, og består kun av skog med lav bonitet. Nærmest bebyggelse i Ås er Kjølstadhøgda som ligger ca. 400 m unna. Ellers er det ikke registrert naturverdier eller turveier, men området ligger i et kulturlandskap med arkeologiske funn eller potensial for funn. I følge riksantikvaren er det gjort løsfunn med uavklart vernestatus. VURDERING: Under forutsetning av at påvirkningen på kulturlandskap vurderes og arkeologien i området undersøkes, mener rådmannen at alternativet kan vurderes til hensettingsanlegg. I følge Jernbaneverket derimot er arealet på 50 daa (areal på Ski inkludert) for lite til å dekke hele behovet deres og antatte investeringskostnader forventes å være store bl.a. på grunn av behovet for omfattende masseforflytting. Alternativ 3 Kjølstadskogen Alternativet starter ved E18 (like nord for Øvre Holstad) og streker seg langs vestre siden av jernbanen innover Kjølstadskogen. Cirka en fjerdedel av arealet er fulldyrka jord og det øvrige arealet er skog med høy bonitet på dyrkbar jord. E18-utbyggingen vil legge beslag på deler av dyrket mark, dermed kan sørvestenden av alternativet komme i konflikt med traseen til ny E18. Skogen brukes som turområde, men Kommunestyret Side 8 av 77

9 avstanden til bebyggelse betyr at det er mindre brukt enn området lengre nord og Sørliåsen. I skogen er det registrert automatisk fredet kulturminner, bl.a. et gravfelt. I tillegg er det gjort registreringer av amfibier i nærheten av alternativet som for øvrig ligger i et kulturlandskap med lokal verdi og med arkeologiske funn eller potensial for funn. Området på 170 daa er større enn for alternativ 1, men likevel ikke stort nok til å dekke hele Jernbaneverkets behov. Jernbaneverket regner med noe masseforflyttninger og at en eventuell påkobling inne i tunell vil være kostbart og gi en krevende byggeperiode. Når det gjelder grunnforhold kan forekomster av tykk havavsetning gjøre utbygging krevende. VURDERING: Rådmannen mener at alternativet kan vurderes til hensettingsanlegg ettersom tap av dyrka jord er mindre enn for andre alternativer samtidig som påvirkning på landskapet kan minimeres. Når det gjelder ulempene for friluftslivet vil den sørlige delen av Kjølstadskogen allerede forringes av E18-utbyggingen. Dermed vil ikke etablering av hensettingsanlegget gjøre situasjonen vesentlig verre. En eventuell utbygging må være tilpasset traseen til ny E18. Alternativ 4 Halstad Alternativet ligger like nord for Kjølstadhøgda mellom jernbanen og FV 152. Hele arealet ligger på fulldyrka jord, ca. en fjerdedel på Ås sin side av kommunegrensen som er et kulturlandskap med lokal verdi. Fuglearten stær (nær truet) er registrert på området. Jernbaneverket mener at for å få plass til sporsløyfa kan det være behov for å forskyve FV 152. Det vil være kostbart med en avgrening i kulvert, og noe masseforflytninger må påregnes. VURDERING: Rådmannen mener at etableringen av hensettingsanlegg på alternativ 4 ikke er forsvarlig og bør avvises. Dette på grunn av forringelse av kulturlandskapet samt tapp av dyrka jord. I tillegg vil bebyggelse på Kjølstadhøgda påvirkes negativt av støy både i anleggs- og driftsfasen. Alternativ 5 Lefsrud Alternativet ligger på østre siden av jernbanen med Lefsrud i nord og streker seg sørover inn i Askjumskogen. Området er stort sett skog med høy bonitet med enkelte områder med middels og lav bonitet. Ved Lefsrud er det et område med full dyrka jord (anslagsvis 20 daa) som vil måtte omdisponeres. Innenfor skogsområdet er det et areal med dyrkbar jord som tilsvarer ca. 80 daa. Det er registrert planteartene rankstarr (sårbar), tuestarr og veikstarr (begge nær truet) i området. Askjumskogen er et mye brukt turområde og lysløypa ligger delvis innenfor anleggsområdet. Kulturlandskapet rundt Lefsrud har lokal verdi. Det er potensial for at alternativet kan komme i konflikt med høyspentledninger i sør. Det vil være behov for omfattende masseforflytting og skjæringer kan bli opp til 15 m høye. Når det gjelder grunnforhold kan forekomster av tykk havavsetning, torv og myr gjøre utbygging krevende. VURDERING: Rådmannen fraråder utbygging av alternativet av hensyn til friluftslivet og dyrka jord. Likevel kan det åpnes for å gå videre med alternativet dersom dette fører til bedre jord- og landskapsvern enn andre alternativer. I så fall bes Jernbaneverket vurderer alternativet i sammenheng med alternativ 7-Slørstad som ligger like vest for jernbanen. Kommunestyret Side 9 av 77

10 Alternativ 6 Kjølstadhøgda Alternativet ligger like vest for Kjølstadhøgda i nord og Felleskjøpet i sør. Cirka en femtedel av arealet er skog, mesteparten med høy bonitet på dyrkbar jord. Ellers består arealet av fulldyrka jord. Innenfor området er det registrert storsalamander (sårbar) og småsalamander (nær truet), hønsehauk og nattergal (begge nær truet), sanglerke (sårbar), åkerrikse (kritisk truet) og klippedue (regionalt utdødd). Det er registrert gravminner og alternativet i tillegg ligger i et kulturlandskap med lokal verdi og med arkeologiske funn eller potensial for funn. Fra Kjølstadhøgda går en turvei gjennom området og inn i Kjølstadskogen som er viktig for friluftslivet. Grunnen i området består hovedsakelig av tykk havavsetning som kan gi vanskelige byggeforhold. Det vil i tillegg være behov for omfattende masseforflytninger. Av samtlige 10 alternativer er Kjølstadhøgda det som individuelt sett har stort nok areal (440 daa) til å imøtekomme Jernbaneverkets behov. VURDERING: Alternativet vil ha store negative konsekvenser når det gjelder tap av dyrket mark og på landskapet i området ettersom anlegget vil i stor grad ligger i åpent terreng. Rådmannen mener at et såpass omfattende inngrep på området ikke er forsvarlig og bør avvises. Alternativ 7 Slørstad Alternativet ligger like vest for jernbanen mellom Slørstadveien i nord og Åsmåsan i sør. Området ligger i et kulturlandskap med nasjonal verdi. Cirka en tredjedel av alternativet er fulldyrka jord. Skogen i området har hovedsakelig middels til høy bonitet og ligger på dyrkbar jord. Et hensettingsanlegg på arealet som ligger sør for gangbroen over jernbanen til Grønslett ikke er i tråd med BN2 i kommuneplanen (formål kombinert bebyggelse) og heller ikke i tråd med overordnede føringer om utvikling av Ås som regionby. Dette arealet er sentrumsnært og bør heller brukes til bolig og næring. I området er det registrert sommerfuglartene Coptotriche heinemanni (sterkt truet) og Coleophora uliginosella (sårbar), planteartene hvitpil (sårbar), tuestarr (nær truet), flaggmose (nær truet), ask (nær truet) og rankstarr (sårbar). Den sørlige delen av alternativet ligger innenfor Åsmyra som er en lokalt viktig naturtype (kystmyr). To andre lokalt viktige naturtyper er også berørt: Hellerudåsen sør (gårdsdam) og Nord for Åsmyra (rik sumpskog). Skogene i området er viktig for friluftslivet særlig for de som bor i Ås sentrum. Ved utvikling av Ås tettsted til regionby vil områdets fremtidig verdi som nærfriområder øke betraktelig. Midt i området er det to høyspentledninger som det kan være nødvendig å flytte. Når det gjelder grunnforhold kan forekomster av tykk havavsetning, torv og myr gjøre utbygging krevende. VURDERING: Rådmannen fraråder utbygging av alternativet av hensyn til tettstedsutvikling, natur og friluftsliv. Likevel kan det åpnes for å gå videre med alternativet dersom dette fører til bedre jord- og landskapsvern enn andre alternativer. Dette forutsettes at arealet på alternativet reduseres slik at området BN2 i kommuneplanen tas ut og dyrka jord vernes. Støy fra anlegget vil påvirke omkringliggende boligområder og tiltak for å dempe dette er påkrevd. Dersom utbygging er aktuelt bes Jernbaneverket vurderer alternativet i sammenheng med alternativ 5-Lefsrud som ligger like øst for jernbanen. Kommunestyret Side 10 av 77

11 Alternativ 8 Holstad Alternativet ligger i sin helhet på fulldyrka jord like nord for Nedre Holstad. I likhet med alternativ 6 vil anlegget ligger i åpent terreng og har negativ påvirkning på et kulturlandskap med lokal verdi og med arkeologiske funn eller potensial for funn. Det er registrert hønsehauk og nattergal (begge nær truet), sanglerke (sårbar), åkerrikse (kritisk truet) og klippedue (regionalt utdødd). I sørvest er det registrert automatisk fredet kulturminner. VURDERING: Rådmannen mener at alternativet bør avvises på grunn av forringelsen av landskapsbildet samt tap av dyrka jord. Konklusjon med begrunnelse: Etablering av tilstrekkelig hensettingsarealer og verkstedkapasitet er en viktig forutsetning for å sikre effektiv togdrift i Østlandsområdet fremover. Slike anlegg vil også bidra til sysselsetting i regionen med behov for rengjøring og vedlikehold av togmaterialet. Det antas at 1 hensettingsplass vil gi 3-4 arbeidsplasser. Samtidig må dette behovet balanseres mot andre samfunnsviktige behov som naturverdier, friluftsliv, landskaps- og jordvern som er under sterk press i vår kommune. Ås kommunes fremtidig rolle som regionby må også ivaretas. Dette betyr at arealer som ligger nærme Ås sentrum, skal reserveres for bolig og næringsvirksomhet fremfor arealkrevende virksomhet slik som hensettingsanlegg.. Det registreres at Jernbaneverket besluttet å utarbeide geografisk sporplan for alternativene 3-Kjølstadskogen og 6-Kjølstadhøgda. Begge ligger i Ås kommune. Jernbaneverket har vurdert at disse alternativene er egnet for etablering av hensettingsanlegg. Rådmannen stiller seg positiv til alternativ 3-Kjølstadskogen ettersom tap av dyrka jord og ulempene for friluftslivet er mindre enn for andre alternativer. Samtidig kan løsningen tilpasses terrenget slik at påvirkningen på landskapsbildet reduseres. Rådmannen regner med at virksomhet på hensettingsanlegg vil generere en del trafikk på vegnettet både i anleggs og driftsfasen. Dermed er det gunstig, i sammenligning med andre alternativer, at alternativ 3 ligger nær E18 slik at mest mulig trafikk legges på hovedveien framfor den lokale veinettet. Alternativ 6 derimot bør avvises på grunn av omfattende terrenginngrep som fører til forringelse av landskapet samt tap av dyrka jord. Rådmannen mener at jord- og landskapsvern burde vektlegges høyere enn Jernbaneverket har gjort i sin vurdering. Jernbaneverket vurderer at alternativene 5-Lefsrud og 7-Slørstad er mindre egnet for etablering av hensettingsanlegg på grunn av relativt stor avstand til Ski stasjon som medfører store kostnader knyttet til tomtogkjøring. I tillegg er arealet til alternativ 5 relativt lite i forhold til de andre alternativene og det er antatt høye investeringskostnader. I utgangspunkt fraråder rådmannen også utbygging av disse alternativene av hensyn til tettstedsutvikling, dyrka jord, natur og friluftsliv. Likevel kan det åpnes for en ny vurdering av alternativene dersom dette fører til bedre jord- Kommunestyret Side 11 av 77

12 og landskapsvern enn andre alternativer. I så fall bør begge alternativene sees nærmere på som en samlet løsning. Da vil det oppnås et totalt areal som imøtekommer jernbaneverkets behov samtidig som andre arealhensyn, bl.a. sentrums utbygging, jord- og landskapsvern, ivaretas ved å ta visse områder ut av forslagene. Det påpekes at avstanden til Ski stasjon samt kostnader knyttet til tomtogkjøring er sammenlignbare med alternativ 10-Hagelunden (i Ski kommune) som er mindre arealmessig, og vurderes av Jernbaneverket som egnet for etablering av hensettingsanlegg. Det vil være utfordringer knyttet til byggeforhold på løsmassene på alternativene 5 og 7, men samtlige alternativer har utfordringer, bl.a. i forbindelse med tykk havavsetning. Rådmannen vurderer det som utfordrende med en høringsperiode om sommeren da det er reduserte muligheter for en bred organisatorisk drøfting av en så arealkrevende sak. Kommunestyret Side 12 av 77

13 K-47/15 Kommuneplanens samfunnsdel og politisk behandling av innkomne innsigelser/uttalelser til arealdelen Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskapet 47/ Kommunestyret 47/ Formannskapets innstilling : 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas Kommuneplanens samfunnsdel datert med følgende endringer: Hovedmål 4, side 21; Innen 2027 er Ås kommune et godt sted å bo for alle kommunens innbyggere og hovedmål 6, side 25; Innen 2027 skal Ås kommune levere gode og effektive tjenester til kommunens innbyggere, strykes og omtales på side 3 under hovedsatsingsområder. Det settes inn et innledende kapittel på side 4 som kort beskriver status og hovedutfordringer som vekst- og universitetskommune, forholdet til Folloregionen, pendling og arbeidsmarked, økonomi og kommunen sitt særpreg. Side 5 må starte med ei kort drøfting av tettstadutviklingen i Follo, kollektivtransport og knutepunkt (inkl. buss), og overordna strategier for hvordan ferdselsårer, bosetning, næringsutvikling og kommunal tjenesteyting skal utvikles framover. Siste kulepunkt under punkt 1.7 side 11 flyttes øverst. 2. Følgende av K-styrets omdisponeringsforslag frafalles/endres etter mottatte innsigelser/uttalelser, jfr. vedlegg 4 og 5: Innsigelser Innspill Forslag fra Areal Formål FM AFKSVV Formannskapets innstilling Ås bygg og trelast Eierne 17,6 Bolig Tas ut av planen BF1 37-Arneborg/Eldorhagen 34,1 Blandet x Formål næring tas ut 58-Søråsjordet sentr.formål Rådmannen 93 Sentr.formål Ikke tilbake til LNF N2 Korsegården Grunneier 18,5 Næring x Omdisp. opprettholdes B10 Søndre Holstad Grunneier 30 Bolig x x Dyrket mark (5 daa) tas ut B11 24-Vollskogen Grunneier 175 Bolig x Omdisp. Opprettholdes B12 32-Rustadporten Grunneier 270 Bolig x x Omdisp. opprettholdes 60-Langbakken Rådmannen 50 Blandet Dagens formål endres ikke B13 a/b Teigen Grunneier 63 Bolig x x x Innsigelsen aksepteres B14 Askehaug gård Grunneier 63 Bolig x x x Omdisp. Opprettholdes B15 Liahøi Grunneier 85 Bolig x x x Omdisp. Opprettholdes B16 Bekk Grunneier 85 Bolig x x x Omdisp. opprettholdes B17 Kaksrudbekken Kakserud 413 Bolig x x x Omdisp. opprettholdes B18 Østre Solberg Grunneier 17 Bolig Omdisp. opprettholdes B19 Israndveien Grunneier 22 Bolig x Omdisp. opprettholdes B20 29-Holstadmarka Grunneier 100 Bolig x x Tas ut av planen M1 14-Nøstvedt Grunneier 630/300 Massedeponi x Omdisp. opprettholdes, men frafalles hvis innsigelse på meklingstidspunktet. 21-Vinterbro pukk Franzefoss 75 Råstoffutv. Tas ut av planen B21 Tiuråsen i Kroer SV x x Innsigelsen aksepteres Kommunestyret Side 13 av 77

14 Formannskapets behandling : Rådmannen endret sin innstilling i forkant av møtet. Eldrerådets uttalelse i ER-sak 9/15, ble sendt formannskapet Morten Lillemo (KrF) fremmet følgende forslag til endringer i samfunnsdelen: 1. Det settes inn et innledende kapittel på side 4 som kort beskriver status og hovedutfordringer som vekst- og universitetskommune, forholdet til Folloregionen, pendling og arbeidsmarked, økonomi og kommunen sitt særpreg. 2. Side 5 må starte med ei kort drøfting av tettstadutviklingen i Follo, kollektivtransport og knutepunkt (inkl. buss), og overordna strategier for hvordan ferdselsårer, bosetning, næringsutvikling og kommunal tjenesteyting skal utvikles framover. Egil Ørbeck (H) fremmet forslag om endring i samfunnsdelen: Siste kulepunkt under punkt 1.7 side 11 flyttes øverst. Ordfører la frem oversikt over innkomne innspill, kommunestyrets behandling , innsigelser og nye forslag som voteringstema, se vedlegg. Marianne Røed (Sp) deltok ikke i behandlingen av B21 Tiuråsen Kroer, jf. habilitetsreglene i forvaltningsloven 6, 1. ledd a) og 8, 2. ledd, og kommuneloven 40. Votering: KrF s og H s forslag til endringer i samfunnsdelen ble enstemmig tiltrådt. Det ble votert punktvis over alle forslagene i ordførers skjema: Kommuneplan Innsigelser Innspill Forslag fra Areal Formål FM AFKSVV Formannskapet Ås bygg og trelast Eierne 17,6 Bolig Tas ut av planen - votering 7-2 (V,H) BF1 37-Arneborg/Eldorhagen 34,1 Blandet x Formål næring tas ut - votering 7-2 (SV,H) 58-Søråsjordet sentr.formål Rådmannen 93 Sentr.formål Ikke tilbake til LNF - votering 5-4 (V, Sp, SV, KrF) N2 Korsegården Grunneier 18,5 Næring x Omdisp. opprettholdes - enstemmig B10 Søndre Holstad Grunneier 30 Bolig x x Dyrket mark (5 daa) tas ut - enstemmig B11 24-Vollskogen Grunneier 175 Bolig x Omdisp. opprettholdes - enstemmig B12 32-Rustadporten Grunneier 270 Bolig x x Omdisp. opprettholdes - enstemmig 60-Langbakken Rådmannen 50 Blandet Dagens formål endres ikke - enstemmig B13 a/b Teigen Grunneier 63 Bolig x x x Innsigelsen aksepteres. Votering 8-1 (H) B14 Askehaug gård Grunneier 63 Bolig x x x Omdisp. opprettholdes - enstemmig B15 Liahøi Grunneier 85 Bolig x x x Omdisp. opprettholdes - enstemmig B16 Bekk Grunneier 85 Bolig x x x Omdisp. opprettholdes - enstemmig B17 Kaksrudbekken Kakserud 413 Bolig x x x Omdisp. opprettholdes - enstemmig B18 Østre Solberg Grunneier 17 Bolig Omdisp. opprettholdes - Votering 8-1 (V) B19 Israndveien Grunneier 22 Bolig x Omdisp. opprettholdes - enstemmig B20 29-Holstadmarka Grunneier 100 Bolig x x Tas ut av planen - votering 6-3 (H,2FrP) M1 14-Nøstvedt Grunneier 630/300 Massedeponi x Omdisp. opprettholdes, men frafalles hvis innsigelse på meklingstidspunktet. Votering 6-3 (H, SV, SP) 21-Vinterbro pukk Franzefoss 75 Råstoffutv. Tas ut av planen - votering 8-1 (H) B21 Tiuråsen i Kroer SV x x Innsigelsen aksepteres - enstemmig (8 stemmer) For øvrig opprettholdes planen slik den var lagt ut på høring. Kommunestyret Side 14 av 77

15 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas Kommuneplanens samfunnsdel datert Følgende av K-styrets omdisponeringsforslag frafalles/endres etter mottatte innsigelser/uttalelser fra overordnede myndigheter, jfr. vedlegg 4 og 5: Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Fungerende plan- og utviklingssjef Tidligere politisk behandling: 1. Planstrategi, vedtatt , K-sak 14/13 2. Planprogram, vedtatt , K-sak 46/14 3. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt , K-sak 8/15 Avgjørelsesmyndighet Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Varsel om oppstart gangs behandling Offentlig ettersyn Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) 1. a. Kommuneplanens samfunnsdel med endringer etter formannskapsmøte NB! Nytt vedlegg til kommunestyret. b. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsuttalelser 3. Merknadsbehandling høringsuttalelser Innsigelser 5. Plankart datert Uttalelse fra Sverdrup 1 av 2 7. Uttalelse fra Sverdrup 2 av 2 8. Uttalelse fra Ås eldreråd Vedtak i saken sendes til: Internt i kommunen Offentlige myndigheter Andre berørte parter Kommunestyret Side 15 av 77

16 SAKSUTREDNING Sammendrag Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Målene som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp og detaljeres i handlingsprogrammet som rulleres årlig. I Ås kommune rulleres handlingsprogrammet og økonomiplanen samtidig. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel ble lagt ut til offentlig ettersyn den med høringsfrist Kommunen har mottatt 62 høringsuttalelser til kommuneplanen som helhet. Hovedsakelig rettes uttalelsene til kommuneplanens arealdel. Grunnet flere innsigelser fra overordnede myndigheter til arealdelen er det ikke ønskelig å behandle arealdelen før kommunen har tatt stilling til hvilke områder det eventuelt ønskes en megling om. Uttalelser som omhandler arealdelen vil oppsummeres og svares ut i forbindelse med endelig behandling av kommuneplanens arealdel. Jevnt over har kommunen mottatt positive høringsuttalelser til forslag til kommuneplanens samfunnsdel, og det er følgelig foreslått få endringer i dokumentet. Noen har etterspurt konkretiseringer av mål i form av tallfesting av verdier. Rådmannen viser til at målene skal konkretiseres i handlingsprogrammet. Da handlingsprogrammet skal revideres årlig, vil man ha anledning til og raskere justere de konkrete målsetningene enn om målene tallfestes i kommuneplanens samfunnsdel. Det vises for øvrig til rådmannens oppsummering av høringsuttalelsene. Vurdering Kommuneplanens samfunnsdel er styrket som styringsverktøy, og har fått en mer tilgjengelig form. Rådmannen mener samfunnsdelen evner å gi rammer og mål for videre utviklingen av Ås kommune. Alternativer Alternativt kan behandlingen av kommuneplanens samfunnsdel utsettes for å behandles samtidig med kommuneplanens arealdel. Med tanke på handlingsprogrammet vil dette være svært uheldig da konsekvensene vil være at fremdriften utsettes betraktelig. Grunnet innsigelser til arealdelen er tidshorisonten for endelig behandling av arealdelen usikker. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen mener forslaget til kommuneplanens samfunnsdel er et godt styringsdokument som i stor grad svarer på de utfordringene som kommunen står ovenfor. Rådmannen anbefaler at kommuneplanens samfunnsdel vedtas. I tillegg anbefales å ta stilling til innsigelser og andre forhold, jfr. vedlegg 4. Kan vedtaket påklages? Nei. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Kommunestyret Side 16 av 77

17 K-48/15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015 Saksbehandler: Bjørn-Erik Pedersen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 10/ Ås eldreråd 8/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 20/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 29/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 36/ Formannskapet 48/ Kommunestyret 48/ Formannskapets innstilling : 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. Utvalg og råds behandlinger og innstillinger: Formannskapets behandling : Saken ble behandlet i øvrige utvalg 18. og Utvalgenes innstillinger og behandlinger ble lagt frem i møtet. Anne Odenmarck (Ap) fremmet Hovedutvalg for helse og sosials innstilling med tillegg til punkt 2: 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. Forslag og endringer av tiltak sendes rådmannen slik at de kommer med til kommunestyrets behandling innen onsdag Votering: Ap s forslag ble enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling : 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. Formannskapets vedtak : 2. Forslag og endringer av tiltak sendes rådmannen slik at de kommer med til kommunestyrets behandling innen onsdag Kommunestyret Side 17 av 77

18 Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Ola Nordal (Ap) fremmet følgende alternativ til pkt. 2 i rådmannens innstilling: Rådmannen kommer tilbake med prioritering av tiltak for politiske behandling. Votering: Rådmannens innstilling pkt. 1 ble enstemmig tiltrådt. Ap s forslag til pkt. 2 ble enstemmig tiltrådt ved alternativ votering mot rådmannens pkt. 2. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. Rådmannen kommer tilbake med prioritering av tiltak for politiske behandling. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Ivar Ekanger (Ap) fremmet følgende alternativt forslag til nytt punkt 2: Rådmannen legger frem en prioritert liste av tiltak for politisk behandling i forkant av kommunestyrets behandling av handlingsprogram med økonomiplan. Votering: (7 stemmer) Rådmannens innstilling pkt. 1 ble enstemmig tiltrådt. Aps forslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. Rådmannen legger frem en prioritert liste av tiltak for politisk behandling i forkant av kommunestyrets behandling av handlingsprogram med økonomiplan. Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Anne Odenmarck (A) fremmet følgende alternativ til punkt 2 i rådmannens innstilling: Forslag og endringer av tiltak sendes rådmannen slik at de kommer med til kommunestyrets behandling. Votering: Rådmannens punkt 1 ble enstemmig tiltrådt. Ap s alternative forslag til punkt 2 i rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. Forslag og endringer av tiltak sendes rådmannen slik at de kommer med til kommunestyrets behandling. Kommunestyret Side 18 av 77

19 Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Rolf Berntsen fremmet følgende forslag til vedtak: Rådet ber om at de aktuelle tiltakene tar høyde for at funksjonshemmede får den assistanse de har behov for. Votering: Rolf Berntsens forslag ble enstemmig tiltrådt. Kommunalt råd for funksjonshemmedes uttalelse/vedtak : Rådet ber om at de aktuelle tiltakene tar høyde for at funksjonshemmede får den assistanse de har behov for. Ås eldreråds behandling : Rådet fremmet følgende uttalelse: Ås eldreråd oppfatter det er gjort en grundig gjennomgang, og tar «Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse for Ås kommune» til orientering. Votering: (6 stemmer). Uttalelsen ble enstemmig vedtatt. Ås eldreråds uttalelse : Ås eldreråd oppfatter det er gjort en grundig gjennomgang, og tar «Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse for Ås kommune» til orientering. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets vedtak : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling. Kommunestyret Side 19 av 77

20 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. 2. De foreslåtte tiltakene prioriteres og aktuelle tiltak innarbeides i kommunens handlingsprogram. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Ås eldreråd Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune 2015.docx Vedtak i saken sendes til: Rådmann Etatssjefer Beredskapskoordinator Kommunestyret Side 20 av 77

21 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunen har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt. Beredskapsplikten pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i dette arbeidet. Grunnlaget for et godt samfunnssikkerhetsarbeid er bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet i kommunen. En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) danner derfor grunnlaget for kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko og sårbarhet, styrke beredskapen og bedre evnen til krisehåndtering. Ås kommune har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse våren Fakta i saken: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (2010) angir hvilke krav kommunen skal oppfylle. Kravene er konkretisert i forskrift 22.august 2011 om kommunal beredskapsplikt. Et av disse kravene er at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse oppdateres i takt med revisjon av kommuneplandeler. Forrige ROS-analyse for Ås kommune ble gjennomført i 2008, og det er derfor påkrevd med en ny helhetlig ROS-analyse i forbindelse med rullering av kommuneplanen. En prosjektgruppe har hatt som mandat å gjennomføre en helhetlig ROS-analyse våren Oppdragsgiver har vært rådmannen, og rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Målsettingen for prosjektet har vært å identifisere uønskede hendelser, analysere uønskede hendelser med størst risiko og beskrive tiltak for å forebygge og redusere risiko. Prosjektgruppa har bestått av: Planlegger i Plan- og utvikling: Liv Marit Søyseth Bygnings- og geodatasjef: Arve Bekkevard Kommuneoverlege: Sidsel Storhaug Enhetsleder driftsavdelingen Moer: Ståle Martinsen Beredskapskoordinator: Bjørn-Erik Pedersen Prosjektgruppa hadde oppstart i mars og leverte sin rapport i juni. Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga i 2014 ut en veileder til risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. Denne veilederen har vært utgangspunkt for arbeidet. Som en videreføring av ROS-analysen vil Ås kommune oppdatere og revidere sin overordnede beredskapsplan høsten Fylkesmannen har dessuten varslet en større øvelse i november, noe som vil gi kommunen en god anledning til å få prøvd sitt planverk. Kommunestyret Side 21 av 77

22 Vurdering: Ås kommune oppfyller med denne helhetlige ROS-analysen lovens krav. Kommunen har fått oversikt over potensielle uønskede hendelser, og ni av disse hendelsene har blitt gjenstand for en grundig analyse. I tillegg har flere sannsynlighets- eller konsekvensreduserende tiltak blitt identifisert. Ås kommune vurderes å ha kontroll på sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, men at det er rom for ytterligere forbedringer og innsats. Hvilket nivå man ønsker å ha på dette arbeidet, ut over et minimum, er opp til kommunen å bestemme. Arbeidet med ROS-analysen har vært tidsbegrenset. Av den grunn har det bare vært rom for en grundig analyse av ni uønskede hendelser. Det anbefales derfor at ROSanalysen revideres årlig, hvor en av målsettingene er å tilføre stadig nye analyser av uønskede hendelser. Økonomiske konsekvenser: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune foreslår 44 tiltak som enten er sannsynlighets- eller konsekvensreduserende. Enkelte av disse tiltakene kan medføre til dels store kostnader for kommunen. Det anbefales derfor at tiltakene gjennomgås i rådmannens ledergruppe, og at det gjøres en prioritering av disse. Prioriterte tiltak som får økonomiske konsekvenser bør deretter innarbeides i kommunens handlingsprogram. Konklusjon med begrunnelse: Helhetlig ROS-analyse for Ås kommune skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Blant annet skal den være utgangspunkt for en oppdatering av overordnet beredskapsplan. Rådmannen anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune tas til orientering. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 22 av 77

23 K-49/15 Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø Saksbehandler: Jan Fredrik Aarseth Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 37/ Formannskapet 49/ Kommunestyret 49/ Formannskapets innstilling : Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for perioden vedtas, slik at: Ås kommune skal: 1. Tilby abonnentene driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet. 2. Håndtere abonnentenes spillvann på en kostnadseffektiv måte, og slik at det ikke er til ulempe for miljø og resipient. 3. Ha god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. 4. Håndtere overvann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte for å sikre framtidige verdier. 5. Tilstrebe aktivt samarbeid med NMBU innen fagområdet. Formannskapets behandling : Saken ble behandlet i HTM Hovedutvalgets innstilling og behandling ble lagt frem i møtet. Votering: Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Ola Nordal (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Målene fra saksutredningen, pkt. 1-4, tas med i utvalgets innstilling. Ola Stedje Hanserud (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt pkt. 5: Tilstrebe aktivt samarbeid med NMBU innen fagområdet. Kommunestyret Side 23 av 77

24 Votering: Rådmannens innstilling med Ap og MDG s tilleggsforslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for perioden vedtas, slik at: Ås kommune skal: 1. Tilby abonnentene driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet. 2. Håndtere abonnentenes spillvann på en kostnadseffektiv måte, og slik at det ikke er til ulempe for miljø og resipient. 3. Ha god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. 4. Håndtere overvann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte for å sikre framtidige verdier. 5. Tilstrebe aktivt samarbeid med NMBU innen fagområdet. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for perioden 2015 til 2027 vedtas. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat trykk / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) Hovedplan vann, avløp og vannmiljø Vedtak i saken sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Saksbehandler Teknisk sjef Bygnings- og geodatasjef Kommunestyret Side 24 av 77

25 SAKSUTREDNING: Tidligere har Ås kommune hatt en hovedplan for vann og en for avløp. Disse er nå slått sammen i en felles hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Planen belyser utfordringene flere tiår frem i tid, og peker på hva kommunen må gjøre de nærmeste årene for å sikre denne viktige kommunale infrastrukturen. Hovedplanen fokuserer på mål, hovedutfordringer og strategier for effektiv måloppnåelse. Følgende mål legges til grunn: Ås kommune skal: 1. Tilby abonnentene driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet. 2. Håndtere abonnentenes spillvann på en kostnadseffektiv måte, og slik at det ikke er til ulempe for miljø og resipient. 3. Ha god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. 4. Håndtere overvann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte for å sikre framtidige verdier. Kommunens hovedutfordringer innen dette fagområdet er knyttet opp mot befolkningsvekst og klimaendringer. Vannforbruket vil øke og dagens reservevannsløsninger er ikke tilstrekkelige. Det er allerede i dag kapasitetsproblemer på avløpsnettet og renseanleggene, noe som fører til forurensing av vann og vassdrag. For å løse disse utfordringene er det viktig at forventet befolkningsvekst og klimaendringer tas med i alle faser av de kommunale planprosessene. Videre må det arbeides aktivt med å styrke og videreutvikle det interkommunale samarbeidet. Ås kommune vil i perioden øke innsatsen for reduksjon av fremmedvann i spillvannsnettet. Fornyelse av ledningsnettet vil bli videreført med en målrettet utskifting/rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Det vil videre være behov for å øke satsningen på god og forsvarlig drift av vann- og avløpsanleggene. Fokus på lokal overvannshåndtering, flomveier og åpning av bekker skal økes. Ny norm for overvannshåndtering, forankret i kommuneplanen, er utarbeidet og legges samtidig frem til politisk behandling. Økonomiske konsekvenser: Nødvendige tiltak for å oppnå målene i hovedplanen vil kreve betydelige investeringer. Tiltak for reduksjon av mengden avløpsvann til renseanleggene vil utsette tidspunktet for igangsetting av nødvendige utbyggingsarbeider og dermed forskyve investeringsbehovet her. Ås kommune har generelt lave gebyrer for vann og avløp sammenlignet med mange andre kommuner. Kommunestyret Side 25 av 77

26 Det vil i perioden bli flere innbyggere som blir tilknyttet vann og avløp og dermed flere som investeringene deles på. Totalt sett forventes det en moderat økning av gebyrene. Konklusjon med begrunnelse: Det er i hovedplanen lagt til grunn omfattende analyser for en forsvarlig forvaltning av vannforsyning, avløp og vannmiljø i et langsiktig perspektiv. Det er i hovedplanen satt tydelige mål for utviklingen i Ås kommune med delmål og satsningsområder som skal sikre at Ås kommune til enhver tid har et velfungerende vann- og avløpssystem. Denne infrastrukturen skal håndtere forventede klimaendringer og bolig- /næringsutvikling. Beredskapshensyn er også ivaretatt. Rådmannen vurderer det slik at tiltak som følger av denne hovedplanen er avgjørende for at kommunen skal nå sine mål innen folkehelse, miljø og samfunn, og for at bolig- og næringsutvikling skal kunne utvikle seg i den retning kommuneplanen legger opp til. Kommunestyret Side 26 av 77

27 K-50/15 Norm for overvannshåndtering i Ås kommune Saksbehandler: Jan Fredrik Aarseth Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 38/ Kommunestyret 50/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Vedlagte norm for overvannshåndtering i Ås kommune 2015 vedtas. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Vedlagte norm for overvannshåndtering i Ås kommune 2015 vedtas. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret Vedlegg: Norm for overvannshåndtering 2015.pdf Kommunestyret Side 27 av 77

28 Vedtak i saken sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Saksbehandler Teknisk sjef Bygnings- og geodatasjef SAKSUTREDNING: Definisjon: Overvann, dvs. overflatevann og vann som regnvann og smeltevann fra gårdsplasser, takflater osv. som avledes på overflaten, i overvannsledningen (separatsystem) eller sammen med sanitært avløpsvann (felles system). Fakta i saken: Det har vært mye fokus på flom og flomskader som følge av klimaendringer de seneste årene. Årsaken er at intensiteten på regnet i sommerhalvåret har økt betydelig. Regnet kommer i større doser på kortere tid og belaster tette- og permeable flater i så stor grad at det blir overflateavrenning. Det igjen påvirker det lokale og regionale ledningsnettet slik at dette blir overbelastet og i ekstreme tilfeller vil flomme over og forårsake ødeleggelser. For å oppnå en størst mulig balanse i naturen må det tenkes bærekraftige løsninger. En god overvannshåndtering vil redusere risikoen for flom i utsatte områder. Overvann kan i tillegg betraktes som en ressurs for lokalsamfunnet. Det bør etableres vannmiljø som gir gode rekreasjonsmuligheter, og vann og vannelementer vil kunne oppleves som positive elementer i nærmiljøet. Håndtering av overvann lokalt vil øke vannmengden der vannet opprinnelig kommer fra. Det gjør at presset på overvannssystemet nedstrøms blir mindre, flomtoppene reduseres og områdene kan tåle større regnintensiteter. For å bedre tilstanden i vannmiljøet og redusere belastningen på ledningsnettet er det behov for gode retningslinjer for håndtering av overvann. Overvannsnormen for Ås kommune setter fokus på bruken av lokal overvannshåndtering og redegjør for nødvendige tiltak og beregningsmetoder. Beregningsmetoden blågrønn faktor (BGF) er et viktig grunnlag for bevaring av nettopp vannmiljø (blå) og biodiversitet (grønne). Med dette som utgangspunkt beregnes en faktor som indikerer graden/mengden av totalarealet som bidrar positivt for vannmiljø og biodiversitet. Jo høyere faktor jo mer effektiv er den lokale overvannshåndteringen. Dette er et relativt nytt system i norsk sammenheng og er utarbeidet av Oslo og Bærum. Inspirasjonen kommer fra Malmø og Berlin hvor bruken av tilsvarende systemer har gitt gode resultater. Skjemaet som benyttes ved beregning av den blågrønne faktoren er enkelt, systematisk og visuelt forståelig for utbyggere. Kommunen vil kunne være behjelpelig med utfylling av skjema. Kommunestyret Side 28 av 77