Organ for Oslomarka Trekkhundklubb. Nr 3/2014, årgang 56 - utgitt første gang i 1958

Transkript

1 TREKKHUNDEN Organ for Oslomarka Trekkhundklubb Nr 3/2014, årgang 56 - utgitt første gang i 1958

2 TREKKHUNDEN Organ for Oslomarka Trekkhundklubb Oslomarka Trekkhundklubb Postboks 28, Oppsal 0619 OSLO Ansvarlig redaktør Morten Rønseth Satt med Minion Pro Design og layout: Morten Rønseth Trykk: PEAK Print Omslagsfoto: Gunnar Solberg INNHOLDSFORTEGNELSE Leder/info fra stryret 4 Redaktøren 5 Røkterhjørnet 6 Juniorgruppa 8 Slede 13 Nordisk 14 Novelle 17 Bilder fra Breia 19 NM barmark 22 Hva skjer fremover? 23 Åpen helg 24 Barmarksløp i Østmarka 27 Tips og råd 36 Neste nummer kommer i uke 10 På forsiden Snøen lar vente på seg, det er liksom ikke skikkelig kaldt.. Noen dager er det minusgrader, rim på bakken og sågar litt snø! Neste dag er det 10 pluss, regn og gjørme, atter gjørme. Det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente på vinteren - den kommer! 2 TREKKHUNDEN Organ for Oslomarka Trekkhundklubb Nr 3/2014, årgang 56 - utgitt første gang i 1958 Tundra og Hedda på høsttur TILLITSVALGTE Leder Frode Galaaen Tlf: frogalaa@online.no Nestleder Tor Arne Bernhardsen Tlf: torarne@ymail.com Kasserer Gunnar Solberg Tlf: skautravern@gmail.com Sekretær Morten Rønseth Tlf: morten@ronseth.no Materialforvalter Thomas Thoresen Tlf: thoresen.thomas@gmail.com Plassjef / teknisk ansvarlig Robert Singsåsmo Tlf: rcs@tess.no Leder Nordisk Grete Waltoft Tlf: grete.waltoft@gmail.com Leder Slede Line Løw Tlf: l.m.low@medisin.uio.no Leder Junior Elise Arnesen Tlf: junior@omtk.no Tilde Waltoft tlf: junior@omtk.no Representanter, Stiftelsen Sjustua Tom Olaussen Didrik Sand Kjersti Andersen

3 STØTT KLUBBEN DIN! Det er nå mulig å tildele grasrotandelen din til OMTK. Støtt klubben din og tilknytt Oslomarka Trekkhundklubb som din grasrotmottaker. Dette gjøres enkelt hos din tippekommisjonær, eller på din side på Norsk Tipping på nett. TREKKHUNDEN 3

4 Leder/info fra styret Av Frode Galaaen Grønn november Når dette skrives er det grønt på plenen ute (slutten av november), og en bonde på Biri har akkurat høstet bringebær ute i egen hage. Hundekjøring er en utfordring i disse klimatider med uforutsigbare temperaturer høst og vinterstid. Klubben har i høst fått mange nye medlemmer, og de fleste er ungdom med gode holdninger. Velkommen inn i OMTK! Juniorgruppa, torsdagsklubben og onsdagstreninger hvor det lånes ut hunder er godt i gang. Det har vært samlinger, kurs og hundekjørerskole på Skjelbreia, rundt om på kenneler trenes det til vinterens store mål. Klubben har bestilt hytte på Søvollen og Grimsbu under Femundløpet. Styret er i rute med sitt arbeid, og søknader og rapporter sendes dit de skal. Klubbens økonomi er god. Vi har et etterslep på dugnad av bygningsmasse på Skjelbreia. Noe av dette legges ut på anbud (maling og nytt gulv av mannskapsrom, pluss vurdering av tilbud på varmepumper), utvendig maling samt puss/ betongarbeider tas på dugnad til våren. Tor Arne har ansvaret for utleie og bemanning av kafeteria, kontaktinfo på hjemmesiden. Så, en liten pekefinger : de som ikke vasker eller rydder etter opphold på Skjelbreia, må ta skjea i en annen hånd. Konsekvensene av å unnlate dette er så groteske at det ikke kan beskrives. Husk også å ta med søpla hjem/ container på Bysetermåsan. Ellers er det bare flott at anlegget brukes, alle er velkommen. Til slutt vil jeg ønske alle en riktig god jul og et godt og snørikt nyttår! Frode. 4 TREKKHUNDEN

5 Redaktøren Av Morten Rønseth Mens vi venter på vinter... I skrivende stund ligger det snø på bakken og det er kuldegrader i lufta. Det ser ut til at vinteren sakte men sikkert er på vei. Først en god periode med kulde etterfulgt av rikelig med snø, det er lov å håpe. Forrige sesong var triste greier, det var vel rundt regnet 3 uker med noenlunde skiføre i Østmarka. Men det var da. Løpssesongen 2015 starter med Mush Synnfjell, og de som ikke har feiret inngangen til det nye året alt for hardt stiller til start 3. januar. Deretter går det slag i slag, Seppalaløpet markerer vel sesongslutt for de fleste, 21. mars er satt til å være friluftslivets år, og det passer bra. Hundekjøring skjer jo stort sett utendørs... I en publikasjon fra miljødirektoratet står det at: hovedformålet med friluftsåret er å gi friluftsliv økt opmerksomhet, og å gi varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Her kan vi gjøre en jobb på vegne av hundekjørermiljøet. Juniorgruppa arrangerer mange og veldig gode samlinger, rekrutteringen der er bra. Prosjektet Åpen Helg som har gått i høst har også bidratt til å rekruttere ungodm - selv de uten hund! Om vi andre kanskje ikke rekrutterer så mange, så kan vi alle være med og skape et positivt bilde og godt inntrykk av hundekjøring. Det dreier seg ikke bare om Finnmarksløpet og Iditarod, hundekjøring kan drives på mange nivåer og nytes av all med tilgang til hund. Sender til slutt en oppfordring til styret om å bidra til arrangementer som kan spre hundekjøring til enda flere. Klubben har god økonomi, viljen er der, det er bare å sette i gang. Happy Trails! TREKKHUNDEN 5

6 Røkterhjørnet, november 2014 Av Line Løw På Skjelbreia er det nå for det meste vann og gjørme. Og veldig, veldig skarp grus... Så var det stille igjen på Breia. De forventningsfulle hundekjørere og deres elleville bikkjer er nå på den evige jakt etter tidlig snø. Hvor er det snø? Hvor er det sledeføre? Det er det store spørsmålet. Og så kommer bildene av vakkert vinterlandskap og ivrige hunder foran sleden. På Skjelbreia er det for det nå for det meste vann og gjørme, og veldig veldig skarp grus!! Jeg fatter ikke at det er mulig å legge grus som er til de grader skarp for hundepoter. Det er synd for det tvinger de fleste av oss til å trene andre steder. Men noen holder selvsagt stand i hvert fall i ukedagene og så får man reise etter snø i helgene (eller andre grusveier som er snillere mot hundene). Et morsomt tiltak som har startet er treningskveldene for ungdom som ikke har hund. Dette har kommet i kjølvannet etter Åpen Helg-satsningen. Primus motor for disse treningene er Øyvind Halseth, med Thomas Thoresen som medarrangør. Håpefulle ung- Bjørn på Breia (takk for at du tipset om navnet, Thomas) 6 TREKKHUNDEN Foto: Line Løw

7 «The Boss»- Ole Brum sjefer over søstrene Binna og Taiga... dommer stiller opp enten tirsdag eller onsdag og de blir flere for hver gang. Spesielt sparkesykkel virker som er populært blant ungdommen. To valpekull har fått sett dagens lys på Skjelbreia denne sensommeren. Det er Honningbarna og Whiskykullet. Ikke noe er så lettvint som å begynne å gå turer med de håpefulle små. Marka ligger der ute med sitt kuperte og flotte terreng, og vi er på bærtur, løpetur, svømmetur, tørre å gå over bruatur, løpe som noen galninger i myratur osv osv. Når dette skrives er det bare de fire som jeg skal beholde som er igjen og aksjonsradiusen økes uke for uke. Jammen blir det ikke litt trim på meg også. Jeg er ikke den eneste som har hatt med valper i seinsommer/tidlig høst. Flere medlemmer bruker Breia som utgangspunkt når man skal rusle med valpiser i ulik alder. Her er det ingen trafikk og lite folk. Til tider har det krydd av små rakkere på tunet i alle størrelser, farger og hårlag. Gøy!! Mere valper på Breia! Bildene her er av mine egne valper fra Honningbarnakullet. Ønsker alle en riktig god vinter med mange ski og sledeturer. Og la det snø rikelig i Østmarka Line Foto: Line Løw TREKKHUNDEN 7

8 Juniorgruppa Av Elise Arnesen og Tilde Waltoft ØB, Robert Sørlie og Susannah Kelly kom på hundekjøreskolen Det var mye flott besøk på hundekjøreskolen i år. Akkurat som tidligere år møtte vi opp på Bysetermåsan. Hele 22 unge i alderen 10 til 17 år kom med og uten hunder. Spekteret av blandingshunder var stort, og det synes vi er gøy. Dette resulterte i mange forskjellige hunder som ruslet innover mot Skjelbreia. Halvveis inn til Skjelbreia møtte vi hele torsdagsgruppa som kom syklende. Martin fortalte og viste med Dutte og Eon om hunders språk. Dette var veldig populært blant juniorene som hadde mange spørsmål om hendelser de hadde opplevd med hunder. Det ble en sen kveld og det merket vi dagen etter. Det har nok heller aldri vært så mye bråk fra hundene på Skjelbreia på mange år, men sånn er det, når det kommer 16 nye hunder fra forskjellige hjem. Før vi lot juniorene begynne å kjøre hund, fikk de innføring i hundekjøring. Det var tøffe ungdommer som kjørt to og en hund foran kickbiken, og 3 og 4 hunder foran vognene. Humøret var uvanlig bra gjennom hele oppholdet, noe vi satt stor pris på. Samtidig som vi holdt på med hundekjøringen, hadde Martin lydighet for de som ønsket det. Etter vi hadde kjørt hund i flere timer, kom Østlandets Blad på besøk. Hun ble møtt av våre hyggelige deltagere som ikke var det grann sjenerte. De poserte med hunder og Robert Sørlie svarer så godt han kan på spørsmål fra neste generasjon hundekjørere Foto: Jørn Wold 8 TREKKHUNDEN

9 TREKKHUNDEN 9

10 Conrad og Lucy i barmarksløpet Foto: Jørn Wold pene smil. Journalisten hadde nok neppe for lite stoff til artikkelen sin. Bare 15 minutter etter ØB kom Robert Sørlie sammen med Elin Pedersen og Kristoffer Halvorsen. Juniorene ga også de en varm velkomst. Robert og Elin rigget til for foredrag mens juniorene satte seg godt ned i stolene spente og interesserte. Robert fortalte om sin karriere, litt om årets Iditarod, og hvor mye Skjelbreia hadde betydd for han da han var på deltagernes alder. Når han var ferdig med foredraget, fikk han en haug av gode spørsmål som han svarte godt på. Når det nærmet seg slutten, brøt flere av juniorene ut Robert du må komme hvert år! Flere slang seg på og var enig i dette. Det var også vi lederne enige i. Etter å ha hatt en del teori, ble lørdagen brukt til hundekjøring. Det var satt opp to økter med hundekjøring også ble det hundekjøringenstalenter på kvelden. En halvtime før vi skulle spise middag kom Susannah Kelly på besøk. Hun viste frem hundene sine og ble sittende prate med oss om nordisk og snørekjøring. Vi synes det var så hyggelig at Susannah kom at vi inviterte henne like godt på middag, og spurte veldig pent om hun kunne prate litt om seg selv etter middagen. Susannah rokkerte litt på planene, og syklet ut for å hentet bilen, for å bli med oss og spise middag. Etter middagen fortalte Susannah om hvordan hun hadde kommet til Norge fra Canada, hvordan hun trente, litt om VM i 2013 som hun vant (!) og om hennes hundekjørerkarriere. Når Susannah var ferdig med å snakke, var vi ikke villig til å la henne dra hjem da heller, vi ville nemlig at hun skulle være med å trene også. Og Susannah ble med på en treningstur. Det var utrolig gøy å se forskjellen på hennes lynraske Oslo og våre travende Alaska huskyer. En hit fra i fjor var hundekjøringenstalenter. Dette måtte vi prøve oss på i år også. Det er utrolig gøy å se hva hundene kan som ikke har med hundekjøring å gjøre. I fjor ble vi imponert over hunden til Mia som kunne bukke. I år ble vi imponert over Conrads 10 TREKKHUNDEN

11 hund Lucy, sitt store repertoar av triks. De vant dermed hele hundekjøringenstalenter. Søndag var det barmarks løp som sto for tur. Her skulle de sparkesykle med en hund hver. Det ble ett tett løp, hvor Tuva Almås vant til slutt med 1 sekund. Alle var veldig flinke med hundene, selv om ikke alle hundene var vant til å gå alene foran kickbike. Alle fikk fine premier fra Byggeriet, Eukanuba og Non stop dogwear. 14 år og har alt kjør 10 mils turer med hundespann. Den andre jeg vil trekke frem er Tuva fra Stord, en øy utenfor Bergen. Hun kom på hundekjøreskolen med fire hunder og en dykkvogn. Hun har hatt 4 hunder i kun noen måneder. Hun hadde en lang reise til og fra hundekjøreskolen, som jeg er veldig glad for at hun tok. Tuva lot meg være med på en treningstur på 1,2 mil. Her ble jeg utrolig imponert over hvor flink hun var. Tuva er virkelig Susannah Kelly, her med hundene Oslo og Run Foto: Jørn Wold Tilslutt vil jeg trekke frem to deltagere som jeg tror vi kommer til å se mye av i fremtiden. Disse er Mia Opsahl og Tuva Almås. Mia har vært medlem av OMTK siden i fjor, og har vært med på alle junior samlinger. Hun er svært flink med hunder, og har alltid et strålende humør. Hun har meldt seg på Mush Synnfjell i år, som er et 20 mils løp. Mia er et naturtalent og det må virkelig applauderes at hun tørr å følge drømmen sin på Stord. Til slutt må vi (Tilde og Elise) rette en stor takk til alle som har vært med å gjort hundekjøreskolen mulig. De som var med under hele oppholdet var Martin Amundsen, Thomas Thoresen, Emilie Barca og Jørn Wold. Jørn Wold har filmet og tatt bilder som vi kan TREKKHUNDEN 11

12 Tuva og Helle kjører hundene til Tuva fra Stord Foto: Jørn Wold bruke i trekkhunden, på hjemmesiden, men også lage en film av som vi kan ha på TVen på Skjelbreia. Vi må også takke de som har gjort det lille ekstra slik at hundekjøreskolen har blitt en suksess, og det er Robert Sørlie med Elin og Kriss, Susannah Kelly og sponsorene Byggeriet, Eukanuba og Non Stop Dogwear som ga oss flotte premier. Stine, Mia, Tuva, Ida og Axel poserer for kamera Foto: Jørn Wold 12 TREKKHUNDEN

13 Leder slede Av Line Løw Konkurransesesongen nærmer seg med stormskritt! Det er nå de fleste går inn i mengdetreningen av hundene. Spenningen (og nervene?) stiger; har man gjort alt riktig? Er hundene klare for oppgaven? Er de friske eller ligger det latent sykdom? Har man trent nok? Hvordan er hundenes nivå sammenlignet med konkurrentenes? Osv osv. Her kommer en liten oppfordring oppi alt det alvorlige og seriøse: Ikke glem å ha det gøy med hundene!!!! Det fortjener de. Ta deg litt ekstra tid til dem nå som man trener dem ned i kjeller n til også å vise dem at man setter pris på dem. De er ikke maskiner! De har krav på respekt og godt stell. De som synder med dette kommer ikke på pallen. Det viser seg mer og mer at nivået på hundene blir jevnere og jevnere det er små ting som skiller klinten fra hveten. Godt hundestell og glade hunder er en av disse små tingene. Det er vi som har valgt å konkurrere (elite eller amatør) ikke hundene så gi dem det de fortjener. Ikke bare for kroppen og det fysiske, men også mentalt og det psykiske. Lykke til i vinter!! PS: og for dere som kjører tur måtte dere få mange flotte sledeturer i skau og på fjell Vinterhilsen Line Line kjører Alpen Trail 2014 Foto: ukjent TREKKHUNDEN 13

14 Leder nordisk Av Grete Waltoft Venter på snø... Nordiskgruppa/Torsdagsklubben Det har kommet litt snø enkelte steder på Østlandet og de heldigste av oss har fått prøve skia. I Oslomarka ser det ut som om vi må vente lenge på snø: det har vært en ekstremt mild høst. Da det var for varmt i september til aktiviteter utover å gå/jogge, tok torsdagsklubben noen turer i Sørmarka som avveksling. Vi gikk til Gaupestein og Sterkerud, to nye fine steder å bli kjent med. Vi er så heldige at det stadig dukker opp nye fjes på torsdagstreningene, ofte litt voksne folk, men tidlig i høst kom det ei ung jente, Sigrid. Hun har med seg pappa Harald og som regel noen venninner. Harald, Tilde og Elise jogger, vi andre driver med energisk gange eller bruker hjul. spann så ungdommen får kjøre dyckvogner. Nordiskgruppa har også økt siden sist: Jessika fikk ei lita jente, Idun, i august og når det blir bedre føre for barnevogn får vi nok se dem på trening. Idun har familietradisjoner å ta vare på, så det er nok ikke lenge før vi har en ny Bruksås i sporet. Alle håper vel på en hvit lang vinter med silkeføre i marka, men før det skjer må vi jakte snø andre steder: Vi satser på å få til en treningssamling på snø i desember eller januar. Grete Når vi samles på Skjelbreia, hender det vi setter sammen flere hunder til et Torsdagsklubben trosser vær og vind Foto: Stein Halvorsen 14 TREKKHUNDEN

15 Torsdagsklubben er sosialt for både to- og firbente Foto: Morten Rønseth Ved Gaupesteinen serverte Eirik kaffe til alle TREKKHUNDEN Foto: Stein Halvorsen 15

16 Tegnekonkurranse Synes du det er gøy å tegne? Er du glad i hund? Du trenger så absolutt ikke å være kunstner for å være med i konkurransen vår, er du glad i hund, og liker å tegne er det alt som skal til. Da sender du tegningen til oss på epost, så skal vi bruke julen og starten på det nye året til å glede oss over kunstverkene. Teamet denne gangen er: Vinterhund. Du bestemmer selv hva det betyr, vi vil gjerne ha tegning fra deg uansett. Send tegninger inn til post@omtk.no. Som vanlig blir det premiering av beste tegning! PS. Har du noen bilder av vinter og hund som du kunne tenke deg å dele med andre, vil vi veldig gjerne ha de fra deg også 16 TREKKHUNDEN

17 Julekortet En julenovelle av Marianne Merli også er du så vakker, både innvendig og utvendig... Duften av nystekte pepperkaker blandet seg med duften av grønnsåpe. I kjøkkenvinduet hang appelsinen med nellikspiker i, og i stuen skinte det så vakkert fra lyset i den nyinnkjøpte julestjernen.i vinduskarmen stod to lilla svibler og en hvit julestjerne, og utenfor vinduet dalte snøfnugg sakte ned fra himmelen. Fra høyttalerne strømmet tradisjonelle julesanger på norsk, og alt lå til rette for å komme i julestemning. Line tok noen pepperkaker og la på en juleasjett fra Porsgrunn Porselen med røde hjerter på. I den tilsvarende koppen skjenket hun opp gløgg, og puttet oppi en liten neve rosiner og litt hakkede mandler. Blandingshunden Isa svinset lykkelig rundt bena hennes. Isa var blanding av labrador, schæfer og husky, og var Lines beste venn. Selvfølgelig måtte Isa også få noe godt på fredagskvelden, og Line gav henne et griseøre. Isa fôr før henne inn i stuen, og la seg i hundekurven som stod under vinduet. Line satt fra seg koppen med gløgg på spisebordet, og tente det røde duftlyset. Hun trakk stolen ut fra bordet, og satte seg. Bunken med uskrevne julekort lå foran henne. Motivene varierte. Noen hadde bilder av røde stearinlys og svibler. Andre hadde vakre bilder av vinter, mens atter andre hadde tegninger av julenissen. Alle kortene var valgt med omhu, slik at kortet passet til mottakeren. Line elsket å skrive julekort. Den gamle tradisjonen var truet av moderne teknologi. Lettvinne løsninger, som så mye annet i dagens moderne samfunn. En julehilsen på mobilen eller facebook ville aldri kunne måle seg med gle- den over å få et personlig, håndskrevet postkort i den fysiske postkassen. For Line selv, var tradisjonen med å skrive kortene et av høydepunktene hver eneste adventstid. Hun la sin sjel i å sende personlige julekort med personlig innhold til alle dem hun var glad i. Hun tok det største, doble kortet ut fra bunken. Det var et kort med mange nydelige lillafarger i, og det passet perfekt til tanten hennes. Kjære tante Kari Hvordan står det til med deg og Tigerpus? Takk for kortet fra Lanzarote, så godt å høre at du hadde en fin ferie i november. Isa og jeg har det fint. Vi er på hundejordet i Lillestrøm minst tre ganger i uka, og vi har vært der en time i kveld også. Vi treffer alltid noen å dele verdifull tid med der. Det er nok mange som har det travelt nå før jul, for i det siste har vi ikke truffet så mange andre på hundejordet. I kveld lekte Isa med en herlig labrador unghund som heter Elo. Et øyeblikk stoppet kulepennen opp. De sjøgrønne øynene til Ole smilte varmt til henne fra et sted i hjernen. Hjertet hoppet over et par slag, og hun ble varm i kinnene. Sannheten var at Ole og Elo hadde dukket opp på hundejordet tidlig i høst. I begynnelsen var han der bare av og til når Line og Isa var der, men en eller annen gang i løpet av høsten hadde Ole lagt inn den samme vanen som Line. De var fast på hundejordet mandag, onsdag og fredag kveld. Fotsetter side 24 TREKKHUNDEN 17

18 18 TREKKHUNDEN!

19 Bilder fra Breia Av Morten Rønseth Gamle bilder fra Skjelbreia Det er alltid gøy å kikke på gamle bilder, noen vil mimre, vi andre kan få et innblikk i hvordan ting var før. Spesielt moro er det å se bilder av noe vi kjenner godt, og selv om disse bildene også har blitt lagt ut på Facebook tidliegere er de verdt å ta med her. Bildene har vi fått av Torgeir Thorbjørnsen, han er også med på det du ser under. Midt i hjertet av Østmarka ligger det et gammelt gårdstun med en lang historie og med et yrende dyre- og menneskeliv. Tidligere fungerte det som skysstasjon for tømmerhoggerne, men i dag er det tilholdssted for OMTK. Og de som bor der synes nok de har sin egen historie å fortelle Av Karine Nigar Aarskog, hentet fra Trekkhunden Resten av historien kan du lese på nettsidene våre - Til venstre i bildet ser vi Kristin og egon, røktere en gang på midten av 90-tallet. Til høyre sitter Torgeir Thorbjørnsen og datter. TREKKHUNDEN Foto: ukjent 19

20 Gamle guttebrakka Foto: ukjent Skjelbreia Sweepstake, en gang på 70 tallet Foto: ukjent 20 TREKKHUNDEN

21 Førstehjelpskurs en gang på 90 tallet Foto: ukjent Tommy Andersen med Kaifas, Hero og Karo. Legg merke til munnkurven... TREKKHUNDEN Foto: ukjent 21

22 NM Barmark Av Turid Aandalen Lindberg Åpent Norsk Mesterskap for klasse A og Scandinavian Open Championship (SOC) og World Cup for klasse A, B og C Hamar Trekkhundklubb og Elverum Sledehundklubb arrangerte NM barmark og SOC barmark oktober Løpet har World-Cupstatus og ble arrangert på arenaen til Strandbygda IL, Elverum. Løypene var spennende og varierte og godt egnet for barmarkskjøring med hund. Oslomarka Trekkhundklubb var representert med deltagere i snøresykling/sparkesykkel og vogn. To av deltagerne, Johanne Sundby og Kirsten Ribu, deltok både lørdag med 4-spann vogn og søndag med 2-spann sparkesykkel. Gruppe A: Alle hunder Gruppe B: Alle renrasede hunder utenom stående fuglehunder og Siberian husky Gruppe C: Siberian husky Lørdag ble en våt opplevelse for både to- og firbeinte, men det stoppet ikke deltagerne. Vogn 4-spann SOC 19+ Johanne Sundby, klasse C, med tiden 00:12:21 / 2. plass Camilla Kerler-Günter, klasse C, med tiden 00:13:42 / 4. plass Kirsten Ribu, klasse C, med tiden 00:16:03 / 8. plass Søndag var det overskyet men oppholdsvær, så deltagerne hadde tørrere løype enn de som deltok på lørdag. Snøresykling 1 hund kvinner SOC 19+ Turid Aandalen Lindberg, klasse C, med tiden 00:15:48 / 2. plass Sparkesykkel 2 hunder kvinner 19+ Johanne Sundby, klasse C, med tiden 00:12:52 / 5. plass Kirsten Ribu, klasse C, med tiden 00:19:19 / 6. plass Turid in æksjn 22 TREKKHUNDEN Foto: Jostein Lindberg

23 Hva skjer fremover? Her er en liste over noen vinterens løp: Januar Mush Synnfjell 3 Alta 2 dagers 9 Gausdal Maraton 10 Nittedalsløpet 10 Dørstokkmila 11 Vikerfjelløpet 16 Alpen Trail Gruveløpet 17 Hallingløpet 23 NM del 2 - nordisk 24 Trysilløpet 31 Februar Bergebyløpet 5 Femundløpet 6 Yukon Quest 7 NM del 1 - nordisk 7 Rørosløpet VM snø - mellomdist. og nordisk 20 VM snø - sprint 27 Hakasleppet 21 Mars VM langdist. (Finnmarksløpet) 5 NM del 3 - nordisk 7 Iditarod 7 Seppala 21 For mer informasjon, se kalender på nettsidene våre og besøk Vi leverer: Rått frossent kjøtt, kokt frossent kjøtt, rå vom, kokte hundepølser,e-vit og multivitaminer, provit kalk og vitaminblanding og blokker med griselabber,ører og haler. Tlf: TREKKHUNDEN 23

24 Åpen helg, Astrid forteller Av Astrid Moen Nitter Skjelbreia oktober, 2014 Tusen takk for at jeg fikk være med på tur i sammen med dere og alle hundene. Jeg hadde en kjempeflott helg, og vil veldig gjerne være med igjen. Har skrevet noen ord fra turen: Når vi møtte opp på Bystermåsen fredag 17 oktober var det nok mange spente kropper som gledet seg til tur til Skjeldbreia det som var gøy var at når vi skulle gå inn til Skjeldbreia fikk vi vær vår hund som vi skulle gå med inn, og passe en hel helg. Jeg fikk Iver en snill og god gutt på 6 år, det var koselig. De dro ganske mye i båndet siden det var trekk- hunder og de ikke hadde gått med så mye bånd før, men da ble det bare mer trening på oss Etter å ha slippet hundene inn i burene sine fikk vi varme grillpølser med kakao, det var kjempe godt. Dagen etter hadde vi et lite foredrag med Bjørn Simonsen om kart og kompass, det var lærerikt. Etter det bar det til en LANG gåtur med hundene i bånd i skogen. Etter å gått langt og et stykke gikk vi opp et fjell for å spise lunsjen vår som vi hadde lagd selv til frokost, men da overrasket de voksne oss med grillpølser og kakao. Mat på tur - lederne overrasket med pølser og kakao Foto: Grete Waltoft 24 TREKKHUNDEN

25 Brus til maten blir aldri feil Når vi hadde kommet tilbake satte vi de støle kroppene våre ned og hørte på et nytt foredrag med Bjørn Simonsen, denne gangen handlet det om når han og broren hadde gått Norge langs med to trekkhunder, det var gøy og spennende. Når foredraget var ferdig var det god suppe på menyen til middag, det var helt nydelig! Og til dessert var det masse gelé og sjokoladepudding, sjokolade og potetgull. Det som var koselig på kvelden var at vi spilte kort, det var veldig hyggelig. Hundene selv fikk middag da var det kjøtt på menyen, det var laks og ku mage i pølsen de fikk, det var ganske grisete å gi til hundene og det luktet ikke så veldig godt. Neste dag skulle vi egentlig gått en til tur men alle var så støle og slitne fra turen som var forrige dagen så da var vi heller på Skeldbreia hele dagen, og vi kunne gjøre aktiviteter som å kjøre sparkesykkel, som var veldig gøy og så kunne vi også kose og stelle med hundene som hundene synes var veldig godt. Når helgen var ferdig og vi skulle hjem og møte foreldrene på Bystermåsen kjørte vi hundespann inn med sparkesykkel bakpå. Det har vært en veldig fin og hyggelig helg her inne på Skjeldbreia med ungdommer og voksne. Astrid Foto: Grete Waltoft TREKKHUNDEN 25

26 Åpen helg - Eirik forteller Av Marianne Merli Det aller beste med helgen, var å ha ansvaret for Timmy Eirik Haugly Haas (13) har alltid ønsket å være i villmarken og prøve å ha ansvaret for en hund. Med Oslomarka Trekkhundklubb sin «Hundehelg for ungdom» fikk han muligheten. Det var en spent Eirik som møtte opp på Bysetermåsan en høstdag i oktober. Der traff han 19 andre ungdommer og Timmy (Fredrik Westlie). Timmy er verdens søteste hund, forteller Eirik ivrig. Jeg merket fort at han var en trekkhund! Da vi gikk de tre kilometerne inn til Skjelbreia, var det ingen nåde. Timmy trakk i båndet, og jeg halset etter, ler Eirik. men det gikk fint. Vel framme på Skjelbreia, fikk Eirik og de andre ungdommene en omvisning på området. En fin plass, synes Eirik. Hundene fikk hvert sitt hundehus. Så ga vi dem mat. Hundene fikk kjøtt som vi blanda med vann. Dem fikk faktisk litt ekstra kjøtt, opplyser Eirik. Lørdagen startet i åttetiden på morgenen. Da skulle hundene fôres, før det ble frokost på ungdommene. Det er alltid hundene først. Alltid, understreker Eirik. Etter frokost gikk turen til Kjærringhøgda. Eirik trivdes med å gå tur i villmarken med Timmy, og vel framme var på Kjærringhøgda ble det bålkos og grilling av pølser. Etter at vi hadde spist, var det trening av hundene som stod på planen. Hundene ble satt sammen til spann. Vi ble dratt etter hundene på en slags slede på hjul, forteller Ei- rik. Det var veldig gøy. Da vi hadde holdt på med trening i sikkert førti minutter, gikk vi hjem igjen. Hundene fikk mat, og vi fikk middag. På kvelden samlet vennegjengen seg. Det var dårlig mobildekning, men det var i grunnen bare alright. Det var veldig hyggelig å sitte sammen med sine nye venner og være sosiale og snakke sammen, forteller Eirik. Søndags morgenen var det de samme rutinene. Hundene først, og menneskene etterpå, forteller Eirik. Etter frokost gikk vi en liten tur til et utsiktstårn. Til slutt gikk vi til parkeringsplassen. Der tok vi farvel med hverandre og hundene, sier Eirik. Han knyttet han mange nye vennskapsbånd i løpet av helgen. Jeg kjente ingen fra før. Alle var hyggelige. Jeg ble ekstra godt kjent med Gaute og Marcella, dem har jeg kontakt med på facebook. Det er hyggelig, forteller Eirik. Det aller beste med helgen, var å ha ansvaret for Timmy. Å kose med Timmy var det beste med hele helgen. Jeg vil veldig gjerne komme på en ny hundehelg på Skjelbreia, og da håper jeg å få treffe Timmy igjen, avslutter Eirik. 26 TREKKHUNDEN

27 Barmarksløp i Østmarka! Av Tilde Waltoft Krokstad jenta Stine Fredriksen tokk turen til Bysetermåsan for og se på Barmarks løp. Men plutselig sto hun selv på startstreken med 2 hunder og sparkesykkel, og ut i løypa farer hun, iført en kjent rosa hjelm. Stine er en av de aktive i juniorgruppa. Hun og faren tok turen til Bysetermåsan for og få ett inntrykk av hvordan et barmarksløp gikk for seg. Her fikk hun se hvor stor bredde det var i sporten, med alt fra folk som løp til Caroline Thørn som kjørte 8 spann. Selv fikk hun låne 2 hunder og en sparkesykkel, og vips så hadde hun startnummer og gjorde seg selv og hundene klare for løp. Med potesokker på bikkjene var spenningen i gang. Starten gikk så fort folk ble klare og Stine var ikke sent i gang. I full fart inn mot Skjelbreia med store og små spann hakk i hel. Dermed var første pulje i gang og spente sto vi og ventet på at de skulle komme tilbake etter en liten pust i bakken på Skjelbreia. På Bysetermåsan hadde Thomas sørget for et stort bål med en likeså stor kaffekjele for tilskuere og ventende deltagere. Det var god stemning blant folk da pulje 1 begynte å komme tilbake. Innimellom spann og sykler kommer Stine i et fint driv etter 6 km på sparkesykkel, med et stort smil om munnen. Hun var ikke den eneste i fint driv inn til mål, mange blide folk og bikkjer kommer inn tur etter tur. Andre som hadde tatt turen til Bysetermåsan for å gå til vangen, synes det var stor stas med hundeløp og liv. Da pulje 1 var TREKKHUNDEN 27

28 kommet inn begynte pulje 2 forløpende. Det begynte å bli mørkt slik at hodelyktene ble tatt i bruk da siste pulje forsvant inn til Skjelbreia. Etter en stund med venting og skravling kom hodelyktene strømmende inn til mål. Samarbeidet blant folk ved mål var ikke til å klage på. Når det hadde blitt så mørkt at sikten ble for dårlig til å se startnunmrene for Thomas. Var det ikke få som stilte opp for hjelpe Thomas. Rundt 10 stykker steppet opp for å hjelpe Thomas med startnumrene. Dermed kom alle startnumrene på blokka til Thomas slik at tidene ble riktige. Det var jo svært viktig for dette uoffisielle løpet. Et fint og morsomt scenarie av målgangene var da ett rent Alaska Malamut spann i kom i fullt kappløp inn til mål med en løpende bergenser ved siden av. Bergenseren nektet å komme sist, og ga alt han hadde i spurten mot Malamutene. Og dermed vant han sin klasse med en snitt fart på 14 km/h. Da alle var kommet i mål og hadde fått stelt hundene sine, ble det felles kjøring inn til Skjelbreia hvor det ble holdt premieutdeling. Det ble en lett servering av drikke og sjokolade til premieutdeling. Mange bra tider og mange fornøyde folk, med diverse premier som MR-kobbel og hundeseler. En veldig hyggelig dag i duskende regn. Heldigvis slapp vi unna det verste regnværet som datt ned under premieutdeling. Line sto for arrangeringen av hundeløpet, dette fikset hun veldig bra, med seg som hjelpere hadde hun Thomas, Eirik, Morten, Tor Arne og Bodil. Stemningen var lett og de som var kommet for å se på hjalp gledelig til der det trengtes. Alt i alt en veldig vellykket og fin dag! 28 TREKKHUNDEN

29 Kafeteriavakt Lørdag 3. januar starter vi opp igjen kafeteriadrift på Skjelbreia. Til dette trenger vi din hjelp. Kafeteriaen holder åpent mellom kl 1000 (oppmøte 09.00) lørdag og søndag, i perioden januar - påske, se mer info på Inntektene som klubben får gjennom kafeteriadriften er svært avgjørende for klubbens drift. Kombiner gjerne kafeteriavakten med å trene hunder i flotte omgivelser. Skal man ha kafeteriavakt og har med hunder, ja da har man førsteretten til hundehus, gårder osv. Selv om vi i OMTK er mest aktive på vinteren, så kan vi hvertfall sette av en dag til dette viktige arbeidet, og aller helst en helg. Vi trenger flere hver helg, og arbeidet er trivelig. Kan man koke kaffe, og steke vafler - ja da er man herved kvalifisert og ansatt Meld fra hvilke dager/helger du kan på mail til: Tor Arne Bernhardsen alaskan6666@gmail.com tlf Håper at så mange som mulig av dere har både lyst og anledning til å bidra, vi sees på Breia! Utleie av Skjelbreia Visste du at du for en hyggelig pris kan leie Skjelbreia til bursdager, konfirmasjoner eller andre private arrangementer? Du visste det kanskje, men hadde glemt det? Vel, da er det kanskje på tide å friske opp hukommelsen. Gå inn på nettsidene våre - no/skjelbreia/ - eller send epost til utleie@omtk.no for mer informasjon. Medlemmer: kroner pr. dag for leie av kafeteria alene kroner pr. påbegynt døgn for leie av hele klubbhuset med overnatting Ikke-medlemmer: kroner pr. dag for leie av kafeteria alene kroner pr. påbegynt døgn for leie av hele klubbhuset med overnatting TREKKHUNDEN 29

30 Julekortet (fortsatt fra side 17) Line hadde lagt merke til Ole første gang han var der, for han var litt klønete i forhold til Elo, og Line skjønte at han ikke hadde hatt hund før. Hun husket godt hvor usikker hun selv hadde følt seg i begynnelsen hun hadde Isa. Derfor hadde hun gått bort til denne høye mannen som stod litt for seg selv og stressa og ropte til hunden sin hele tiden. Hun så at hunden hans lekte og hadde det gøy, og visste at det ikke var lett å rope inn en hund i en sånn setting. «Bare slapp av, dette går kjempefint! La hunden din få være hund litt, nå, så roper du på han en liten stund. Bli med bort til krakken, skal du få en kaffe!». Ole hadde takket ja, og etter den gang hadde de drukket kaffe sammen på krakken nesten hver gang de møttes. Det hadde blitt mange kaffekopper i løpet av senhøsten. Selv om de ikke hadde pratet om veldig personlige ting, følte Line det som om hun hadde kjent Ole i en evighet. Hun visste at han bodde alene, og at han hadde en sønn på ti år. Thomas, som sønnen het, hadde flyttet til Trondheim sammen med mammaen sin. Ole hadde fortalt at Thomas hadde mast om å få hund, men mammaen til Thomas var allergisk, derfor hadde det vært uaktuelt da de bodde sammen. Ole synes det var litt stusslig å bo helt alene, og hadde tenkt en stund på om han skulle skaffe seg hund. Mest for sin egen skyld, men også for at sønnen skulle få den hunden han alltid hadde ønsket seg. Ole hadde hatt hund da han var liten, så han visste at det var et stort ansvar å eie en hund. Siden han ikke var typen som flydde på byen, mente han at han hadde god tid til å ta seg av en hund, og at en hund ville gjøre ham godt. Valget hadde falt på Elo. Han hadde ikke angret en dag! Thomas hadde vært fra seg av lykke i høstferien da han hadde vært på besøk, og det hadde gledet Oles hjerte å se sønnen så lykkelig! Ole var så lett å prate med. De pratet om små hver- dagslige ting. Ole fortalte alt med stor innlevelse, og på en morsom måte, så Line alltid var glad når hun gikk hjem fra hundejordet. I kveld hadde Ole hatt med seg kvikklunsj til både seg selv og Line! Betydde det noe ekstra, eller var det bare en vennlig gest? Line var ikke sikker. Hun hadde kjent det i hjertet sitt siden midt i november. Det slo litt fortere hver gang hun skulle på hundejordet. Det var bare en grunn til det, og han het Ole. I et vilt øyeblikk så hun for seg Ole og henne hånd i hånd med Isa og Elo på vei hjem fra hundejordet. Nei, nå måtte hun ikke sitte her og drømme seg bort, hun hadde jo bare så vidt begynt å skrive julekort! Hun tok litt gløgg og en pepperkake, før hun la pennespissen mot kortet igjen, og fortsatte å skrive På jobben går det bra. Jeg trives med arbeidet og kollegene mine, selv om jeg synes det er litt kjedelig å pendle med tog og trikk til Oslo hver dag. Foreløpig blir jeg i den stillingen jeg har, men jeg følger med på stilling-ledig annonsene. Hvis det dukker opp en tilsvarende stilling i Lillestrøm, vil jeg søke på den. Ellers har jeg ikke noe spennende å skrive, livet går sin vante gang. Jeg er ute med venninner på Klimt Kafé noen ganger i måneden, og vi tar kanskje en tur på kino, ellers er jeg ikke ute på så mye. Ingen mann har banket på døra mi heller. Heldigvis har jeg Isa. Jeg bruker mye av tiden min på henne. Hun skal være med til mamma og pappa på julaften, så da får du treffe henne. Isa og jeg ønsker deg en riktig god jul, og vi ønsker deg kun det beste for det nye året. Vi sees på julaften! Klem fra Line. Tre kopper gløgg og fem pepperkaker senere hadde Line skrevet ferdig alle julekortene, unntatt ett. Et kvadratisk julekort med teg- 30 TREKKHUNDEN

31 ning av en julenisse som satt på kne ved siden av en hundevalp med rød sløyfe rundt halsen. Hun tok pennen og begynte å skrive. Den første bokstaven ble bare en strek. Forskrekket nappet hun hånden til seg. Kunne hun skrive «kjære»? Det føltes litt voldsomt og altfor avslørende. Selv om hun egentlig hadde lyst til å skrive det, bestemte hun seg for «til». Til Ole og Elo Vi vil takke for mange fine timer på hundejordet i høst. Her en liten julegave til dere fra oss. Vi ønsker dere en kjempefin jul og godt nytt år. Hilsen Line og Isa Nå lå det kun en konvolutt og en bitte liten pakke igjen på bordet. Pakken hadde rødt papir med sølvstjerner på, og veide ikke mer enn noen gram. Inni lå det et skilt Elo kunne ha på halsbåndet sitt. I begynnelsen av desember hadde Line spurt Ole om Elo var ID-merket, og det var han. Elo bar ingen skilt eller tatovering som viste at han var merket. Tenk hvis Ole mistet Elo! Folk flest hadde jo ikke skannere til å skanne hunder hjemme! Derfor synes Line at Elo måtte få et skilt, likt det Isa hadde. Da kan den som finner hunden ringe rett til eieren, istedenfor at hunden må bringes til politiet for å skannes. Ikke det at hun trodde Elo ville stikke av fra Ole, men Line følte en trygghet i at Isa hadde telefonnummeret hennes på et lite, sølvblankt skilt som liknet et typisk tyggebein. Elo fikk et likt skilt. Da hun kjøpte gaven hadde hun følt seg som en ungpike. Hun hadde følt varmen steg i kinnene da hun spurte den søte, unge jenta i dyrebutikken om det var mulig å kjøpe et skilt uten å gravere det, slik at den som skulle få gaven kunne gravere inn det han ville? Sannheten var at hun ikke hadde telefonnummeret til Ole hun visste faktisk ikke hva han het til etternavn heller! Han hadde sikkert sagt det første gang han presenterte seg, men Line hadde ikke bitt seg merke i det. Ekspeditrisen hadde smilt lurt og svart at det var ikke noe problem. Så hadde hun tatt et papir, og skrevet «Graveres gratis hos DyreToppen Zoo», stemplet og skrevet under. Hun hadde puttet både skiltet og lappen oppi en blå, liten pose, nesten sånn pose man får hos gullsmeden! Vel hjemme hadde Line pakket det inn etter alle kunstens regler i det fine papiret. Nå var det på tide å legge julegaven og kortet i konvolutten, og lime igjen den røde konvolutten med noen fine klistremerker. Hun valgte to gullstjerner og et gullhjerte. På forsiden skrev hun «Til Ole og Elo», og klistret på et klistremerke av et juletre. To uker senere, to dager før julaften, gikk Line forventningsfull til hundejordet. Det var nysnø, og hun tråkket i fotsporene som var satt av et par store sko. Hun hadde både gledet og gruet seg til denne kvelden, hun visste det var nå eller aldri om hun skulle gjennomføre planen om å overrekke julekortet. Inne i jakka brant konvolutten i lomma. Hun visste ikke hvordan hun skulle få gitt Ole kortet, hun hadde sett for seg så mange pinlige situasjoner i hodet! Hun så ham i det hun rundet ut av den lille skogen de måtte gå gjennom for å komme til hundejordet. Han og Elo var de eneste som var der, og Ole stod ved krakken. Vanligvis hadde han med seg en liten pose som han hadde termosen sin i, men i dag stod det en sekk ved føttene hans! Herlige Ole hadde, uten å vite det, reddet den pinlige situasjonen som lett kunne oppstå. Line måtte få smugla det oppi sekken hans på et eller annet vis, og håpe at han pakket ut av sekken før julaften. Hun åpnet porten til hundejordet, og Elo kom løpende mot dem for å hilse. Line slapp Isa, og gikk bort til Ole. Forrige gang hadde han sagt at Line ikke skulle ta med kaffe i dag, han skulle ord- TREKKHUNDEN 31

32 ne noe å drikke. Opp av sekken dro han to sitteunderlag, slik at de kunne sitte på krakken selv om det var nysnø. Så tok han opp en boks som viste seg å inneholde krumkaker, og til slutt tok han opp en termos og to termokopper. Han hadde laget kakao som han skjenket i de to termokoppene. En svart, og en rosa. Han fortalte at han hadde kjøpt koppene på Statoil i sommer, de hadde vært i en to-pakning. Den rosa var aldri brukt, betrodde han henne, så hun skulle få innvie den! Line smilte til han, og tok en slurk kakao av den rosa koppen. En time satt de på krakken og drakk kakao og pratet om løst og fast, mens de så på Isa og Elo leke i nysnøen på det store hundejordet. Da de skulle pakke sammen og gå hjem, lette Line febrilsk i lommene sine. Hun hadde pønsket ut en plan! Hun så oppgitt på Ole, og sa at hun hadde mistet hundeposene sine, og spurte om Ole kunne plukke opp etter Isa? Borte ved det store treet? Klart han kunne! Da Ole stod med ryggen til, åpnet hun glidelåsen på jakka. Ett sekund tenkte hun seg om, før hun tok ut den røde konvolutten av lomma. Hun fikla litt med glidelåsen på sekken hans før hun fikk den opp. Hun tittet bekymret og småstressa i retning Ole. Han stod fortsatt med ryggen til. Hun skyndte seg å legge konvolutten i sekken hans, og dro igjen glidelåsen på sekken. Hun rakk det akkurat før han snudde seg. Hun rette på det lilla skjerfet sitt, og trakk lua lenger ned over ørene. Hjertet dundret så høyt at hun var redd Ole skulle høre det. Hun kjente pulsen slo mot halsen, under skjerfet. Nå var det for sent å angre. De satt leiekobbelene på Isa og Elo. Det begynte å snø idet de lukket igjen porten til hundejordet. Sammen gikk de gjennom den lille skogen og forbi Nebbursvollen Fritidsbad. Ole fortalte at han gledet seg til at Thomas skulle komme på julaften, og at han ble der til 3. dag jul. Line fortalte at hun skulle hjem til foreldrene sine i Tønsberg, og at hun ble der fra lille julaften til lunsjtider fjerdedagen. Inni seg tenkte hun på når Ole fant julekortet, og hvordan det ble å se han igjen. Antakelig grusomt flaut! Hun trøstet seg med at det var kun et julekort, og en gave til hunden, det var ikke akkurat noe kjærlighetsbrev hun hadde skrevet! Ved bommen i enden av veien, skulle de i hver sin retning. De stoppet opp under lyset fra en lyktestolpe. Et langt sekund var de helt stille. Ole kremtet, så kom det frostrøyk ut av munnen hans. Sammen med frostrøyken hørte hun den dype stemmen hans si at han ønsket henne en riktig god jul. Så bøyde han seg fort fram og gav henne en klem og et raskt kyss på kinnet før han snudde på hælen og gikk. Line stod stum tilbake, og kjente avtrykket av leppene hans brenne mot kinnet. Hun rakk ikke å summe seg før han var ute av syne, og således fikk hun ikke sagt god jul til ham. Hadde hun ikke snudd seg og sett fotsporene sine i nysnøen, hadde hun trodd at hun svevde resten av veien hjem til leiligheten sin. Det føltes i alle fall sånn. Hun hadde fått kyss på kinnet av Ole! Det måtte jo bety at han likte henne litt godt! Heldigvis at hun hadde lagt kortet oppi sekken hans, for selv om hun ikke hadde svart ham god jul i kveld, hadde hun ønsket han god jul på sin måte. Med et personlig julekort. Hun håpet bare at han fant det før neste gang de møttes. Antakelig var han et ordensmenneske hun hadde inntrykk av det og da ville han pakke ut av sekken og finne kortet med en gang han kom hjem. Line låste seg inn i leiligheten. Hun tok av seg ytterklærne, mens Isa satt og ventet på sin tur. Det var alltid Line først, deretter Isa. Isa satt alltid tålmodig og ventet, hun kun- 32 TREKKHUNDEN

33 ne rutinene. Line la det våte skjerfet og den like våte lua til tørk på badegulvet, og hang jakka over dusjdøra. I speilet så hun at den lille sminken hun hadde på, fortsatt satt på rett plass, og takket den nyinnkjøpte, vannfaste mascaraen for å holde det den lovte. Det hadde vært katastrofe om hun hadde hatt våt sminke utover hele ansiktet under møtene med Ole. Hun gikk ut igjen og tørket Isa, og gav henne frikommando. Så gikk hun inn på badet igjen. Det lange, brune håret var vått etter at hun hadde vært ute i snøværet. Hun tørka det, og tok på seg en treningsdress, før hun gikk inn i stuen. Isa lå i kurven sin. Line krøyp oppi hjørnet på sofaen. Hun sjekket facebook på Iphonen sin. Bildet av Isa lyste mot henne. Over bildet var det ett rødt ett-tall, på symbolet for nye meldinger. Pekefingeren hennes rørte ved ett-tallet. Meldingene kom fram, med den nye meldinga på toppen. Leppene sprakk opp i et smil i det hun så bildet av Ole. Ole hadde sendt henne en melding på facebook! Hun åpnet meldinga, og leste: Kjære Line! Da jeg kom hjem og pakket ut av sekken, fant jeg et kort fra deg! Så overraskende og hyggelig! Du er en liten luring. Jeg tror du hadde hundeposer i lomma likevel, men trengte et påskudd for å være alene med sekken min;-) Jeg har åpnet og lest kortet. Takk, jeg får en kjempefin jul nå. Thomas kommer, og jeg har en gave å glede meg til. Den lille gaven som fulgte med, har jeg altså ikke åpnet. Samme hvor lyst jeg har til å åpne den, venter jeg til julaften. Nå gleder jeg som en unge til julaften. Jeg skal spare den gaven til slutt, og åpne den når Thomas har lagt seg. Det kan bli sent, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Beklager at jeg nærmest kastet meg over deg ved bommen. Jeg har hatt så lyst å gi deg en klem lenge. Fordi du gjør meg så glad også er du så vakker, både innvendig og utvendig. God tur til Tønsberg. Kos deg sammen med dine kjære i julehøytiden, så håper jeg å se deg på hundejordet 4. juledag. Jeg tar med noe å drikke, og den rosa koppen jeg kjøpte spesielt til deg :-) Riktig! Jeg sa ikke sannheten tidligere i kveld Jeg kunne jo ikke si jeg hadde kjøpt den koppen til deg! Men nå kan jeg si det! -PS: Så du at det var et hjerte på koppen? Klem Ole Line følte sommerfuglene fly rundt i magen. Hun hadde sett at det var et klistremerke med et hjerte på koppen, og lurt på om han som mann i det hele tatt hadde registrert det selv. Det hadde han altså! Herlige, morsomme Ole, som hadde kjøpt den rosa koppen spesielt til henne! Og nå hadde han funnet kortet, og til og med tatt seg bryet med å lete henne opp på facebook! Jammen godt hun hadde bildet av Isa som profilbilde, ellers hadde han aldri funnet henne! Hun leste meldinga fra Ole hundre ganger. Særlig den ene setningen. Den kvelden sovnet Line på sofaen, fylt av glede og spent på hvordan julen ville bli. Var hun riktig så heldig, ville hun etter hvert få den største julegaven en singel kvinne kunne ønske seg. En kjæreste. Drømmemannen. også er du så vakker, både innvendig og utvendig. Copyright 2014 Marianne Merli. Må ikke videredistribueres ute tillatelse. TREKKHUNDEN 33

34 Boktipset Av Morten Rønseth Ingen ting slår erfaring, men av og til kan det være greit å høste kunnskap fra bøker. Spesielt hvis de er så bra som denne. Jeg er syk. Uhelbredelig syk. Jeg har fått noe på hjernen som heter hundekjøring, det er visst en form for hundegalskap. Så, derfor sluker jeg alt jeg kan komme over som smaker av hundekjøring. Mushing Magazine har lansert en del podcasts der de intervjuer personligheter innen miljøet, for det meste amerikanere. De har blant annet intervjuet søstrene Collins (intervjuet med Dallas Seavey fra 2009 er også verdt å få med seg) som har skrevet boken Dog Driver (med den fristende undertittelen A guide for the serious musher ). Gnisten var tent, den måtte jeg ha. Den ble sporenstreks bestilt på Amazon og ankom etter noe veeeldig lange uker.... Denne boken kalles ofte for hundekjøringens bibel, og med rette. Den tar for seg alle relevante emner og behandler de i dybden. Søstrene Collins har hentet kunnskap fra de beste utøverne innen alle grener og samlet det mellom to permer, dette er den definitive guiden. Selv hardbarka hundekjørere vil finne denne boken interessant. Hør bare her: Sledehunders psykologi, hvordan kommuinsere med hundene, treningsmetoder, hva gjør man med problemhunder utsyr: seler, sleder, her tar de for seg ulike typer sleder og forklarer bruksområder Trening diskuteres gjennomgående, både for sprint, mellom- og langdistanse Fôring av hunder, næringsverdier, ulike typer fôr: kjøpefôr, hjemmelaget Daglig drift: hvordan planlegge, sette opp og drifte hundegård - renhold, røyting, insekter/parasitter, vaksinasjoner sårskader, halthet, skader fra slåssing, seleog slikkesår, arvelige sykdommer, medisiner et helt kapittel om poter, hvordan forhindre skader, og hva man gjør om de oppstår Det som skiller denne boken fra de fleste andre er at alle emner blir grundig behandlet, her er det ikke bare fancy teori, men mye know-how og dyrekjøpte erfaringer fra andre hundekjørere. NB! husk å kjøpe den oppdaterte versjonen fra 2008! 34 TREKKHUNDEN

35 TREKKHUNDEN 35

36 Tips og råd 1 Av Frode Galaaen Tips og råd til førstegangskjørere i langdistanse. Stor fart dreper spann pleier Robert Sørlie å si hver gang han blir spurt om råd av nybegynnere. Jeg skal ta for meg de mest elementære regler for å kunne gjennomføre et langdistanseløp. Benytt kun testet utstyr på løp, mange har kjøpt ditt og datt til Finnmarksløpet eller Femundløpet som skal brukes der. Det kan bli som å kjøpe splitter nye fjellsko for å krysse Hardangervidda det kan bli et mareritt med gnagsår. Maten: bruk det samme som de er vant til under trening annen mat kan gi diarè. Frosset kjøtt kan kvernes på forhånd i frosset tilstand for å lettere smelte med varmtvannet fra kokeren. het. Pakk sleden fornuftig, obligatorisk utstyr bør være i gjennomsiktig pose for å ikke tape tid ved kontroll som kan gå ut over kjøretiden. Tøy og utstyr bør ikke pakkes i esker/bokser da dette kan oppta unødig volum om det skulle være behov for å ha hund(er) i sleden. Sørg for mat og drikke til deg selv, er det ekstra kaldt/ varmt må hundene ha mye væske. Tren på sjekkpunktrutiner, av/på med sokker, smøring av poter, sette på dekken, håndleddsvarmere, 9 hunder trekker 6 personer og utstyr med dobbeltslede på overnattingstur starte koker, lage mat raskt slik at hundene ikke må vekkes for å spise. Trening på å bytte belegg når du er sliten. Trening: tren på distanser som er like lange/ lang tidsvarighet som løpet er på forhånd. Du må også legge inn snackepauser, sjekkpunktpauser som er i tråd med kjøreplan og løpet. Annet vil være et svik mot hundene. Oppsøk steder hvor det er dårlig vær/ikke spor for optimal trening hvis du har mulig- Avtal med handler (der du kan bruke det) hvordan depotsekken skal være pakket, og den bør merkes slik at den er lett å finne i mengden. Vanligvis skal frontankeret ligge øverst, så kommer rødsprit, algyval (bør være varm), kan pakkes i isolert bag med aktiv håndvarmer, og ulltepper i bunnen, eller ulltepper i 36 TREKKHUNDEN