SAK 1.7. Fra Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet: HVA ER FYSIOTERAPI?

Transkript

1 Fra Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet: HVA ER FYSIOTERAPI? Landsmøtet 2001 gikk inn for at Etisk utvalg i samarbeid med Fag- og spesialistrådet skulle ta initiativ til en debatt om profilering og tydeliggjøring av fysioterapeuters virksomhet. Denne debatten skulle munne ut i et kvalitativt supplement til NFFs beskrivelse av fysioterapi. Bakgrunnen var at Etisk utvalg gjennom flere saker hadde sett behov for en nærmere klargjøring av det faglige innholdet i fysioterapi og avgrensing til andre grupper. Arbeidet skulle presenteres på Landsmøtet i Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet har hatt felles møter for å samordne arbeidet. De to organene har hatt ulike perspektiv på arbeidet i perioden. Det ble etter hvert klart for både Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet at NFF trenger å erstatte den eksisterende beskrivelsen av fysioterapi. Det er utarbeidet to beskrivelser for bruk i forskjellige sammenhenger: 1. Den ene rettet mot samarbeidspartnere, offentlige instanser, politisk aktivitet samt som referanse ved skriftlige arbeider 2. Den andre rettet mot pasienten og fysioterapeuten. For pasienten kan dette klargjøre hva som kan forventes i møte med fysioterapeut. For fysioterapeuten vil det gi et bidrag til refleksjon og kvalitetsheving i egen praksis. Landsmøtevedtaket fra 2001 sier at disse beskrivelsene skulle supplere den gamle beskrivelsen. Utvalgene mener det er mer riktig at de to nye erstatter den eksisterende og tas i bruk i profilering av fysioterapifaget. Arbeidet i perioden 1. Arbeidet i Fag- og spesialistrådet Fag- og spesialistrådet har laget en beskrivelse med utgangspunkt i fagets teoretiske forankring, sykdomsforståelse og hva som ligger i fysioterapeutens undersøkelse og behandling. Videre beskrives fysioterapeutens virksomhetsområder og i hvilke felt fysioterapeuter oppnår spesialistkompetanse. Rådet har omarbeidet den eksisterende beskrivelsen av fysioterapi. Rådet mener det er viktig å tydeliggjøre fagets forankring og fysioterapeuters virksomhet. 1

2 2. Arbeidet i Etisk utvalg Etisk utvalg har hatt et ønske om at NFFs medlemmer skulle komme til orde når det gjelder synet på hva som er sentrale områder i faget. En beskrivelse av fysioterapi må bygge på den gode praksis som foregår rundt om i institutter, bedrifter, kommuner og institusjoner. Det var derfor naturlig å sette i gang en debatt i avdelingene. Det er to hensikter med en slik tilnærming. Den ene er å skape en bevisstgjøring rundt egen og kollegers praksis. Den andre er at man får et bredt tilfang av informasjon om hvordan praksis foregår. Det er denne informasjonen som danner grunnlaget for en type beskrivelse av fysioterapi hvor pasienten skal vite at han/hun er sikret forsvarlig behandling. Grunnlaget for det utkastet som omhandler orientering til pasienten, bygger på de diskusjoner som Etisk utvalg har ført i lokalavdelingene. Alle NFFs avdelinger og faggrupper fikk tilbud om å starte en slik debatt og tilbud om at representanter fra Etisk utvalg kunne være til stede og innlede til debatt. Ikke alle fulgte oppfordringen, men diskusjonen er nødvendigvis ikke slutt med dette. Debatt om fysioterapivirksomhet bør foregå kontinuerlig. Mandatet fra Landsmøtet 2001 var å initiere en debatt i organisasjonen. Sentrale emner og kunnskapskilder som Etisk utvalg har brukt i innledningen til debatten, har vært: eksempler og problemstillinger fra praksisfeltet forhold knyttet til fysioterapeuters yrkesutøvelse; adferd og kunnskap forhold utenfor det fysioterapifaglige miljøet som påvirker utviklingen av fysioterapi NOU 1998:21 Alternativ medisin dokumentasjon av fysioterapi helsepersonellovens bestemmelser om ansvar og dokumentasjon av kunnskap Helsedepartementets utredning om hvilke behandlingsmetoder som inngår i egenandelstak 2. Etisk utvalg har deltatt i medlemsmøter på følgende steder: Sør-Troms, Midt-Troms, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordmøre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Sykehuset Buskerud HF, Aker Universitetssykehus HF samt NFFs ledermøte våren Møtene har vært gjennomgående meget godt besøkt, sammenlignet med andre fagpolitiske medlemsmøter. 2

3 Debatten i avdelingene Det ble ført referat fra diskusjonen på alle møter. Kategorier som ble synliggjort i debatten, kan oppsummeres i det følgende. Under noen punkter gjengis sentrale sitat fra debatten. 1. Metoder, alternativ medisin, helseshopping Vi låner teknikker fra flere retninger og setter dem inn i en fysioterapeutisk ramme. Det gjøres mindre massasje og øvelser enn tidligere uten at det er vist at disse metodene er dårligere. Mange fysioterapeuter har tatt korte kurs som fort gir kvalifikasjoner og mer inntekt, mens det er vanskeligere og tyngre å fordype seg i eget fag. Ja, vi er med på å fremme helseshopping indirekte sier vi at vårt fag ikke er godt nok. Utvikling av faget kommer på bakgrunn av at nye metoder tas i bruk. Det påpekes at det gjøres mindre massasje og øvelser uten at det er synliggjort noen grunn til det. Tid er en nøkkelfaktor. Alternativ behandling gir tid til omsorg. En eventuell skepsis mot oss bør endres ved at fysioterapeuter bruker mer tid til ivaretakelse av pasienter. Det er viktig å sette grenser mot alternativ medisin. Det som omtales som alternativ medisin skal ikke utelukkes, men om det får innpass i faget, må det plasseres i en fysioterapeutisk forståelsesramme. Det ble påpekt at det er tidkrevende og omfattende å fordype seg i eget fag. Lettvinthet bør ikke få innpass. Korte kurs over en weekend gir ikke nok kompetanse. Vi bør vokte oss vel for å ikke ta opp i oss så mange nye metoder og teknikker at vi er med på å forsterke enkelte pasienters shopping av helse. 2. Alternativ medisin Akupunktur mest nærliggende, men som tilleggsutdanning med et kvalitetskrav. Når metoder omtalt under alternativ medisin blir nevnt som en del av fysioterapipraksis, er det akupunktur som i stor grad trekkes fram. Her er meningene klare og direkte. Det må ryddes i begrepene og metodene og klargjøres krav til kvalifikasjoner. Det betyr at man må si hva som er klassisk akupunktur, hva som er triggerpunktbehandling osv. Kurs over noen dager er ikke 3

4 godt nok til å gi kvalifikasjon. Lengre utdanning må til for å kunne bake det inn i fysioterapipraksis. 3. Kunnskap/dyktighet, våre opparbeidede rettigheter, lovpålagt tjeneste, dokumentasjon, offentlig finansiering Metoder og teknikker som har dokumentert effekt, er grunnlaget for at fysioterapi er en lovpålagt tjeneste. Kunnskapen ligger i vurderingsevnen, anvendelsen av kunnskap, analysering av situasjoner. Dette må synliggjøres i forhold til andre grupper. Flere framhevet poenget med lovpålagt tjeneste og at det krever praksis i tråd med godt opparbeidet erfaringskunnskap og forskning. Denne kunnskapen ble av mange koblet til våre opparbeidede rettigheter. Den offentlige finansieringen ble brukt som et argument om at vi ikke måtte skusle bort rettighetene gjennom utvanning og innblanding av alternative metoder. Når Sosial- og helsedirektoratet velger å kun knytte fysioterapeuter til egenandelstak 2, sier det noe om tillit til faget som må opprettholdes. Det var til dels stor uvitenhet om hva som per i dag er dokumentert fysioterapikunnskap og den utviklingen som har vært innenfor forskning i fysioterapi de siste fem - ti år. 4. Faget er i stadig dynamisk utvikling Forståelse av helse er i utvikling, og en beskrivelse av faget må være slik at den ikke hemmer endringene. Det er en oppfatning at faget ikke må bli for snevert og statisk, men må knyttes opp mot allment aksepterte faglige normer. Det påpekes at vi må være klare og tydelige overfor pasienten dersom vi velger andre metoder enn det som tradisjonelt forstås som fysioterapi. 5. Kommunikasjon Vi må være tydelige på hva vi gjør og formidle våre tanker om forventet effekt. Vi må utvikle evne til å gjøre pasienten delaktig i behandlingen og være klar på hva behandling innebærer. Vi må være trygg og vise faglighet, og vi må kunne stille krav til pasienten. Pasienten har også ansvar for egen helse. 4

5 6. Taushetsplikt og arbeidslokaler Jeg reagerer sterkt på at forheng eksisterer. Hvordan bli tatt på alvor når dette skjer? Vi må være obs på kravet angående taushetsplikten. Lukkede rom kan tilby en samtale som går lengre enn fysioterapigrensen. Mange mener forheng er en uting og at fysioterapeuten hele tiden må gjøre pasienten oppmerksom på at det er noen bak forhenget og ut fra det ta styring på samtalen. Noen er av den oppfatning at man kan kombinere lukkede rom og rom med forheng, andre igjen at det kan bli for mye nærhet i lukkede rom. Holdningen er at det er vanskelig å bli tatt på alvor når det ikke kan føres terapeutiske samtaler med pasienten. 7. Driftstilskuddsordningen og takstplakaten, begrensninger for fysioterapipraksis Takstplakaten skaper snevre rammebetingelser og styrer hva som lønner seg. Takster bør gjenspeile tidsbruk, og ikke metoder. Vi bør kunne dokumentere det vi gjør og ta egne, faglige valg. Mange påpeker misbruk av takstplakaten der hvor den gjelder. Det er en oppfatning at man ikke kan innlemme andre satser enn taksplakaten viser. Samtidig vet alle at det foregår et utstrakt misbruk av takster. Flere setter dette i sammenheng med urettferdigheten i driftstilskuddsordningen. Det er bekymring over hvordan denne ordningen setter begrensninger for mange unge, dyktige fysioterapeuter. Skjevheten i ordningen bidrar til at noen derfor tar alternative metoder i bruk. Bidraget fra Fag- og spesialistrådet er utformet slik: HVA ER FYSIOTERAPI? BIDRAG 1 Fysioterapi er en klinisk virksomhet som utøves av fagpersoner med offentlig godkjenning/autorisasjon. I det norske helsevesenet er fysioterapi en lovpålagt tjeneste, jf. Lov om helsetjenester i kommuner av Fysioterapeuter har rett til å undersøke og behandle uten henvisning fra lege, men henvisning gir rett til delvis trygdedekning av deler av fysioterapeutenes honorar. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen har sine røtter i medisinsk tradisjon, og i tillegg anvendes samfunnsvitenskapelig teori som grunnlag for å forstå og hjelpe 5

6 pasienter/brukere med funksjonsproblemer. Livssituasjon og -erfaringer, sosiale og kulturelle forhold preger kroppen og kan føre til sykdom og plager. Både fysiske og psykiske belastninger nedfelles kroppslig. I dette ligger at forholdene kropp - person, person - samfunn og hvordan kroppens deler og funksjoner påvirker hverandre, er gjensidige. Fysioterapeuters kunnskapsfelt er smerter, plager og funksjonsproblemer som får konsekvenser for bevegelsessystemet. Som grunnlag for vurdering og behandling/tiltak gjennomgås pasientens sykehistorie og fysioterapeuten foretar funksjonsundersøkelse. I funksjonsundersøkelsen kartlegger fysioterapeuten bevegelseskvaliteter, holdning, pust og autonome reaksjoner, samt undersøker spesifikke forhold ved hjelp av ulike manuelle fysioterapeutiske metoder. Disse forhold er informasjonskilder for en funksjonsdiagnose. Funksjonsdiagnosen er noe annet enn den medisinske diagnosen som oftest er utgangspunktet for henvisning til fysioterapi fra pasientens lege. Både fysioterapeutisk undersøkelse og behandling er samhandlingssituasjoner som består av verbal og kroppslig kommunikasjon. Fysioterapeuten er til enhver tid observant på pasientens væremåte og reaksjoner og tilpasser sine tiltak til disse. Fagutøvelsen inneholder ulike fysioterapeutiske metoder/teknikker. Målsettingen med den fysioterapeutiske behandlingen er å skape grunnlag for endringsprosesser som kan lindre og redusere smerte og lidelse og opprettholde eller bedre funksjonsevnen. I både forebygging og fysioterapibehandling/rehabilitering legges det vekt på at mennesket kan ta i bruk sine ressurser og at omgivelsene tilrettelegges for menneskelig utfoldelse og å hindre utvikling av helseplager. Om fysioterapivirksomhet Fysioterapiutøvelsen dokumenteres i journaler og rapporter. Pasienten har innsyn i disse. Fagutøvelsen skal drives i tråd med helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og fysioterapeuters yrkesetiske retningslinjer. I de fleste kliniske praksiser samarbeider fysioterapeuter med andre faggrupper innen helseog sosialsektoren. I tverrfaglig samarbeid er det nødvendig med pasientens samtykke for at fysioterapeuten skal kunne gi informasjon vedrørende den enkelte pasient. Fysioterapi utføres på ulike arenaer for å fremme helse, forebygge og behandle sykdom og plager. De forskjellige fagtradisjonene vektlegger til dels ulike forhold i sin praksis. Et fellestrekk ved fysioterapipraksis er at samspillet mellom samfunnsforhold og sykdomsutvikling er viktige perspektiver i vurdering av funksjonsproblemer og tiltak. 6

7 Helsefremmende og forebyggende arbeid tar utgangspunkt i samspillet mellom mennesket og dets omgivelser. Det omfatter kartlegging og deltakelse i planlegging og gjennomføring av tiltak i oppvekst-, nær- og arbeidsmiljø, med vekslende fokus på personer og miljø. Fysioterapeuter har ansvar for å informere om forhold som synes å bidra til helseskade. Dette arbeidet foregår ved hjelp av kartlegging, veiledning, rådgivning, opplærings- og undervisningstiltak. Behandling/rehabilitering er samhandlingssituasjoner med pasient/bruker/ pårørende, der fysioterapeuten anvender ulike terapeutiske grep og metoder, samtale og bevegelse for å redusere funksjonsproblemer og styrke livsutfoldelsen. Fysioterapeuten vurderer kontinuerlig hva slags terapeutiske metoder som er mest hensiktsmessige ut fra pasientens ressurser, plager og reaksjoner. Forskning og fagutvikling foregår på universitet, høgskoler, andre forskningsinstitusjoner og i praksisfeltet. Det legges vekt på å beskrive og analysere hva som skjer i ulike former for fysioterapivirksomhet og evaluere hva slags intervensjoner som er hensiktsmessige ut fra pasientens situasjon og muligheter for funksjon. Det er sentralt å videreutvikle den teoretiske forståelsen av kropp, sykdom og funksjon og dokumentere når og hva slags fysioterapifaglig virksomhet som hjelper pasienter/brukere med ulike funksjonsproblemer. Spesialiteter Norske Fysioterapeuters Forbund etablerte i 1989 en intern ordning for godkjenning av spesialister. For å bli spesialist MNFF stilles det særskilte krav til etter- og videreutdanning og praksis. Det godkjennes spesialister innen følgende områder: * Allmenn fysioterapi * Barnefysioterapi * Helse- og miljøarbeid * Idrettsfysioterapi * Manuell terapi * Onkologisk fysioterapi * Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi * Rehabilitering med fordypning i - geriatrisk og gerontologisk fysioterapi - hjerte- og lungefysioterapi - nevrologisk fysioterapi - kvinnehelse - ortopedisk fysioterapi - reumatologisk fysioterapi. 7

8 Etisk utvalg har utformet en beskrivelse av fysioterapi basert på fysioterapeuters meninger, tanker og holdninger slik de framkom i debatten. Denne beskrivelsen må ses i sammenheng med Bidrag 1 og tar utgangspunkt i møtet mellom fysioterapeut og pasient. Den lyder slik: Bidraget fra Etisk utvalg er utformet slik: HVA ER FYSIOTERAPI? BIDRAG 2 Som pasient skal du vite at når du møter en fysioterapeut, er det enten etter henvisning fra en lege, andre helsearbeidere eller på eget initiativ. Når du kommer til fysioterapeut skal du vite at: - du oppsøker en fagperson som er høgskoleutdannet, offentlig godkjent og autorisert for å kunne virke i den lovpålagte helsetjenesten. - den du møter, har sine røtter i den medisinske tradisjonen med støtte i samfunnsvitenskaplige fag. - den du møter er pliktig å holde seg oppdatert innen sine fagområder. - i dette møtet skal du bli møtt med respekt for grunnleggende menneskerettigheter og humanistiske verdier som medfører prinsipper om medbestemmelse, likeverd, informert samtykke og personlig integritet. Du skal selv være med å evaluere resultatet. - vedkommende har inngående kunnskaper hvor kunnskapsfeltet er smerter og plager som fører til funksjonsproblemer i bevegelsessystemet. - fagutøvelsen skal utføres i tråd med helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og fysioterapeutenes egne yrkesetiske retningslinjer. Taushetsplikten er særlig viktig. Når du framlegger dine grunner til å oppsøke fysioterapeuten skal du vite at: - du skal få den tid og ro som du trenger til å framføre din oppfatning av plagene. Fysioterapeuten skal i samarbeid med deg hjelpe til å gi innsikt i hva plagene kan skyldes. - du til en hver tid i møtet med fysioterapeuten skal kunne samtale om dine plager i rom som ikke kan avlyttes av andre. - du skal bli grundig undersøkt i forhold til de plagene du kommer med. Når du blir undersøkt av en fysioterapeut skal du vite at: - du vil få en undersøkelse og behandling som bygger på allment aksepterte faglige normer på bakgrunn av vitenskap og velprøvd erfaring. 8

9 - undersøkelsen legges opp på bakgrunn av din sykehistorie og din opplevelse av plagene. - undersøkelsen vektlegger funksjon i hele bevegelsessystemet. - undersøkelsen tar sikte på å kartlegge bevegelseskvalitetene og - spesifikke forhold i bevegelsesapparatet ved hjelp av observasjon og ulike fysioterapeutiske metoder. - den grundige undersøkelsen er informasjonskilde for fysioterapeuten og er utgangspunkt for den behandlingen du vil delta i. Når du er til behandling hos en fysioterapeut skal du vite at: - behandlingen legges opp etter de funn som er gjort på forhånd. - behandlingen tilpasses de endringer som din opplevelse gir og de funn som gjøres underveis. - behandlingen i stor grad vil ta hensyn til og legges opp etter de forhold som belaster deg i fritid, hjemme eller på jobb. - det kan være nødvendig å styrke kroppen slik at den er bedre i stand til å tåle påkjenninger, eller om avlastning kan være riktigere. Fysioterapeuten vurderer dette i samråd med deg. - fysioterapeuten samarbeider med den legen som henviste deg. - fysioterapeuten har mulighet til å vurdere belastningen på din arbeidsplass i samråd med din arbeidsgiver. Forslag til vedtak fra Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet: 1. De to nye beskrivelsene av fysioterapi tas i bruk i NFFs profilering og markedsføring av faget og erstatter beskrivelsen som har vært brukt til nå. De to beskrivelsene er hver for seg helhetlige tekster og bør ikke brytes opp eller blandes i hverandre. 2. Sentralstyret vurderer fortløpende om det er nødvendig å oppdatere beskrivelsene. Dersom slik oppdatering skal foretas, skal arbeidet delegeres til Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet. De to rådene innstiller overfor Sentralstyret. Sentralstyrets kommentarer: Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet har i samarbeid fulgt opp landsmøtevedtak i sak 1.6/2001. De har valgt å utarbeide hver sin del av beskrivelsen, rettet mot ulike målgrupper. 9

10 Sentralstyret har følgende kommentarer til forslaget: Sentralstyret registrerer at Fag- og spesialistrådet og Etisk utvalg har operasjonalisert landsmøtevedtaket slik at det kvalitative supplementet som Landsmøtet 2001 etterspurte, har resultert i to sakspapir som belyser faget fra ulike perspektiver. Sentralstyret mener at beskrivelsen tydeliggjør fagets teoretiske forankring, fysioterapeuters virksomhet og hva som gjør at fysioterapi skiller seg vesentlig fra behandlingsformer innen alternativ medisin. Beskrivelsen skal bidra til en bevisstgjøring av krav til faglig kvalitet og yrkesetikk hos medlemmene og er i tillegg viktig som informasjon til samarbeidspartnere, politikere og forvaltning på sentralt og lokalt nivå samt til pasienter. Den kan også brukes som referanse for skriftlige arbeider. Bidrag 2 i beskrivelsen, som er rettet mot pasienten og fysioterapeuten, vil gi pasientene nyttig informasjon om hva de kan forvente ved å oppsøke fysioterapeut. Det vil tydeliggjøre hva fysioterapi er sammenlignet med tilbud fra andre helsefaggrupper. For fysioterapeuten vil beskrivelsen være et bidrag til refleksjon og kvalitetsheving i egen praksis. Sentralstyret ønsker imidlertid at de to bidragene samles i ett dokument, slik at siste avsnitt i sakspapiret, side 8, foran Bidrag 2; Etisk utvalg har utformet en beskrivelse... utgår, og teksten videreføres ved å fortsette dokumentet med avsnittet Som pasient skal du vite..., og med overskrift Pasientsupplement. Videre må første linje i Bidrag 1, side 5, korrigeres til følgende: Fysioterapi er en klinisk virksomhet som utøves av autoriserte fysioterapueter. Jf. Helsepersonelloven 48. Sentralstyret støtter Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådets forslag om at den nye beskrivelsen av fysioterapi skal erstatte den eksisterende og tas i bruk i profilering av faget. Sentralstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet 2004 godkjenner forslag fra Etisk utvalg og Fag- og spesialistrådet til beskrivelse av fysioterapi. Beskrivelsen samordnes til ett dokument i henhold til kommentar fra Sentralstyret. Den nye beskrivelsen av fysioterapi erstatter den eksisterende. Sentralstyret vurderer fortløpende om det er nødvendig å oppdatere beskrivelsen. 10