Da Minervas ugle besøkte Salmo Salar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Da Minervas ugle besøkte Salmo Salar"

Transkript

1 - Evaluering av desentraliserte studier etablert i samarbeid mellom Fjord Seafood, OK-Sør og Høgskolen i Bodø av Liv Toril Pettersen Håkan T. Sandersen NF-rapport nr. 8/2004 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

2 REFERANSESIDE Tittel - Evaluering av desentraliserte studier etablert i samarbeid mellom Fjord Seafood, OK-Sør og Høgskolen i Bodø Forfattere Liv Toril Pettersen Håkan T. Sandersen Prosjekt Studier i fiskerifag BODØ Tlf.: Telefaks: Rapporten kan også bestilles via Offentlig NF-rapport tilgjengelig: Ja nr.: 8/2004 ISBN nr. ISSN Ant. sider Dato: og bilag: 108 April 2004 Prosjektansvarlig Liv Toril Pettersen Forskningsleder (sign.): Ole Johan Andersen Oppdragsgive r Høgskolen i Bodø, Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) Oppdragsgivers referanse Sammendrag I denne sluttrapporten fra evalueringen av prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet: Studier i fiskerifag gjennomgås gjennomføring, organiseringen og resultater av prosjektet. Evalueringen har fokus på om en har lykkes med å tilby bedriftstilpassede studietilbud og om en har kommet fram til en hensiktsmessig organisering av prosjektet. I tillegg drøftes effekter av prosjektet for de involverte partene. Emneord Desentraliserte utdanningsbehov Bedriftstilpassede studietilbud Kompetanseutvikling i bedrifter Kompetansehevingstiltak i oppdrettsnæringen Keywords Decentralized college studies Competence needs in companies Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Salgspris NOK 150,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

3 FORORD - NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 8/2004 Det følgende er sluttevalueringen av prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet: Studier i fiskerifag. Prosjektet hadde oppstart ved årsskiftet og ble avsluttet i november Nordlandsforskning ble engasjert til oppdraget i styringsgruppemøtet i prosjektet 26. juni Prosjektet er finansiert av Kommunal- og utdanningsdepartementet, men vår oppdragsgiver er Høgskolen i Bodø ved Senter for etter- og videreutdanning (SEVU). Som tittelen på prosjektet indikerer er dette en fortsettelse av prosjektet Desentraliserte høgskolestudier på Sør-Helgeland, som her for øvrig omtales som "Brønnøysundprosjektet". Også dette prosjektet ble evaluert av oss (Pettersen og Sandersen 2001). Denne sluttrapporten er en oppdatering og videreutvikling av underveisrapporten som kom i 2002 (Pettersen og Sandersen 2002). Vi vil gjerne takke prosjektansvarlig ved Høgskolen i Bodø, leder for Senter for etter- og videreutdanning, Kjersti Furhovden, for godt samarbeid. En særlig takk også til organisasjonssjef Lise Dahl Karlsen i Fjord Seafood ASA og Astrid Bjørkan og Stig Kvalø ved Opplæringskontoret for Sør-Helgeland. Også en stor takk til studentene og de øvrige informantene ved Fjord Seafood og Høgskolen i Bodø som velvillig har stilt opp til intervju. Våre gode kolleger på Nordlandsforskning Arild Gjertsen og Liv-Marit Årseth skal også ha en stor takk for å ha bidratt i prosjektet med å gjøre en del telefonintervjuer helt i sluttfasen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Salmo Salar er det latinske navnet på laksen. Og Minervas ugle var i romersk mytologi gudinnen Minervas hellige fugl. Minerva, eller Athene - som hun het i sin greske variant, var visdommens, vitenskapens, kunstens og håndverkernes gudinne. Athene ga navn til byen Athen, og var også dens beskytter. Athen kom derfor til å bli kalt for uglenes by, og siden Athene/Minerva var visdommens gudinne ble ugla etter hvert assosiert med kunnskap og visdom. I de fleste tilfeller gir uttrykket "Minervas ugle" utelukkende gode assosiasjoner i forhold til kunnskap og visdom, men i noen sammenhenger brukes uttrykket også negativt i retning av tørr, boklig og "impotent" lærdom. Det er her kanskje også av interesse at det fra Hegel stammer et berømt sitat; "Minervas ugle begynner sin flukt først når skumringen faller på". I dette ligger det at det med nødvendighet er først etter at noe har skjedd at vi virkelig kan forstå og reflektere over hvorfor dette skjedde. Kunnskapen har med andre ord en tendens til å komme i ettertid. Evalueringer er eksempler på slik kunnskap som kommer i etterkant. 1

4 Prosjektet som her evalueres har imidlertid det motsatte siktemålet, nemlig at kunnskapen skal komme i forkant. Bodø, april

5 INNHOLD - NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 8/2004 FORORD... 1 INNHOLD... 3 SAMMENDRAG... 5 SUMMARY INNLEDNING BESKRIVELSE AV PROSJEKTET BAKGRUNNEN PROSJEKTET IFØLGE PROSJEKTBESKRIVELSEN PROSJEKTETS MÅLSETTINGER AKTØRENE I PROSJEKTET Høgskolen i Bodø Opplæringskontoret for Sør-Helgeland Fjord Seafood ASA ORGANISERING AV PROSJEKTET NOEN PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL BEDRIFTSTILPASSEDE VIDEREUTDANNINGSTILB UD KOMPETANSEPLANLEGGING OG USIKKERHET SOM P ROBLEM KOMPETANSE- ELLER PRODUKSJONSFOKUS JA TAKK, BEGGE DELER? EVALUERINGSDESIGN OG METODE EVALUERINGSOPPLEGG OG PROBLEMSTILLINGER Oppsummering av problemstillinger METODE OG DATAINNSAMLING KURSTILBUDENE I PROSJEKTET VÅREN HØSTEN VÅREN HØSTEN VÅREN OG HØSTEN OPPSUMMERING

6 6. FJORD SEAFOOD: BEDRIFTSSTYRT BEHOVSDEFIN ERING UTFORDRINGER KNYTTET TIL KOMPETANSEUTVIKLING INNENFOR OPPDRETTSNÆRINGEN FJORD SEAFOOD-SKOLEN BEDRIFTENS DELTAKELSE I PROSJEKTET KOMPETANSEKARTLEGGING I BEDRIFTEN INFORMASJON, ORGANISERING OG TILRETTELEGGING AV STUDIETILBUDENE STUDENTGRUPPEN: BEORDRING, EGENINTERESSE ELLER "STED Å VÆRE "? HVEM SINE BEHOV BEDRIFTENS ELLER DE ANSATTES? EFFEKTER AV PROSJEKTET FOR FJORD SEAFOOD Betydning for bedriftens arbeid med kompetanseutvikling Effekter av kompetansehevingstiltakene i bedriften Negative effekter av kompetansehevingstiltak ANDRE OPPDRETTSBEDRIFTERS DELTAKELSE OK-SØR: LOKAL KOORDINATOR HBO: SKREDDERSYDDE OPPLEGG ELLER "BUSINESS AS USUAL"? PROSJEKTLEDELSE OG KOORDINERING Ressursfordelingen i prosjektet Endringer i organisasjonsmodell ETTERSPØRSEL OG TILPASNING AV STUDIETILBUD SKREDDERSØM Skreddersøm? IKT-BASERTE UNDERVISNINGSTILBUD EFFEKTER AV PROSJEKTET FOR HØGSKOLEN KONKLUSJON...98 LITTERATUR

7 SAMMENDRAG Denne rapporten evaluerer det treårige prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet: Studier i fiskerifag. Prosjektet, som er finansiert av Kommunalog regionaldepartementet, er et samarbeid mellom Høgskolen i Bodø, Fjord Seafood ASA og Opplæringskontoret på Sør-Helgeland (OK-Sør). Formålet med prosjektet har vært å vinne praktiske erfaringer med å skreddersy desentraliserte høgskoletilbud til kunnskaps- og kompetansebehovene til en stor næringslivsaktør i en kompetansefattig region. Samarbeidspartneren Fjord Seafood ASA er et stort og ekspansivt havbrukskonsern med hovedkontoret lokalisert i Brønnøysund på Sør- Helgeland. Prosjektet startet i januar 2001 og ble avsluttet i november I denne perioden ble tilbudt 32,65 vekttall/98 studiepoeng fordelt på 13 kurs. Syv ulike kurs ble tilbudt, og dette var innføring i IKT (gitt tre ganger), innføring i akvakultur (gitt fire ganger), akvakultur-forretningsengelsk (gitt to ganger), organisasjon og ledelse, personalledelse under omstilling, helse- miljø, sikkerhet (HMS), og biologi-fiskehelse. Til sammen har kursene hatt 343 kursdeltakere. Av disse tok 190 endelig eksamen, dvs. 55 %. Særlig to av kursene har hatt stort frafall, hvor av det ene kurset rett og slett ikke svarte til forventningene i målgruppen, mens det andre skyldtes at permitterte arbeidere som var påmeldt på kurs igjen kom i ordinært arbeid. Med unntak av det første kurset i akvakultur-forretningsengelsk og det siste akvakulturkurset, som ble forsøkt gitt i en IKT-basert versjon, vurderes studietilbudene av studentene jevnt over som gode. Det er riktignok en generell innvending mot flere av kursene at de tok for lite utgangspunkt i studentenes erfaringer og var for lite knyttet opp mot aktiviteten i Fjord Seafood. En annen innvendig var at noen av kursene var litt for akademiske og teoritunge. Kursdeltakernes motivasjon for å delta var først og fremst knyttet til ønsket om å lære mer for å kunne gjøre en bedre jobb, men også ønsket om å samle mer vekttall og få kunnskapene sine dokumentert hadde betydning. I noen grad har også Fjord Seafood oppfordret og stimulert til ansattes deltakelse ved hjelp av mykt press. Høgskolen har sett på prosjektet som svært viktig, og har gitt det høy prioritert og har forsøkt å få de beste foreleserne på høgskolen til å delta. Når det gjelder omfang og kvalitet på studiene som er gjennomført i samarbeid mellom Fjord Seafood, OK-Sør og Høgskolen, har målsettingene i prosjektet i all hovedsak blitt nådd. 5

8 OK-Sør har i prosjektet hatt en rolle som lokal koordinator og praktisk og teknisk tilrettelegger av samlinger, eksamener osv. I tillegg har OK-Sør også gjennomført en kontinuerlig evaluering av de ulike kursene. De har også samarbeidet med Fjord Seafood om å identifisere kunnskapsbehov i bedriften, og gjennomførte kompetansekartleggingen i Fjord Seafood som skulle legge grunnlaget for bestillingen av skreddersydde tilbud fra høgskolen. En sentral målsetting i prosjektet har nettopp vært å utvikle skreddersydde utdanningstilbud tilpasset en stor aktør i havbruksnæringen, med særlige kompetansebehov. Kompetansekartlegging, som skulle sikre at kurstilbudene var fundert i reelle og veldokumenterte behov i bedriften, ble imidlertid forsinket. Dette førte til at kursene i den første delen av prosjektet ikke var direkte knyttet til slike dokumenterte behov, men ble valgt mer ut fra impresjonistiske kriterier. I startfasen hadde Fjord Seafood i liten grad administrativ kapasitet og personalressurser å kanalisere inn i prosjektet, og var i denne fasen stort sett en passiv mottaker av mer eller mindre ferdigdefinerte høgskoletilbud. Bedriften sin rolle var her i praksis avgrenset til å i samarbeid med OK-Sør å plukke ut relevante kurs fra høgskolens portefølje. Utover i prosjektet fikk bedriften en langt mer aktiv rolle som premissleverandør for innholdet i prosjektet. Fjord Seafood overtok etter hvert selv ansvaret for analysen av kompetansebehovene i bedriften, den faglige kontakten med høgskolen og også noe av den lokale koordineringen. Hvorvidt studietilbudene faktisk kan betegnes som bedriftsrettede eller ikke, kommer i stor grad an på hvordan man velger å definere ordene "behovsdefinert", "bedriftstilpasset" og "skreddersydd". Skreddersøm-metaforen kan være problematisk å bruke i faglige og analytiske sammenhenger. Vi har her reservert begrepet til relativt omfattende tilpasninger av studietilbud til en særskilt bedrift. Ut fra dette så finner vi det rimelig å karakterisere først og fremst mellomlederutdanningen, HMS-kurset og fiskehelse/biologi-kurset som skreddersydde og spesielt tilpasset ønskene fra Fjord Seafood. Prosjektet har reist en rekke interessante praktiske og prinsipielle problemstillinger rundt bedriftstilpasset og desentralisert opplæring. Det er bl.a. et åpent spørsmål hvor langt tilpasningen av kurstilbud bør gå. Kan man arrangere kurs som er så spesielle at de ikke får vekttallgodkjenning? Vekttallgivende kurs, som var lagt inn som en forutsetning i dette prosjektet, kan i noen grad stå i motsetning til en målsetting om bedriftstilpasset skreddersøm og fokus på realkompetanse. Forutsetningen om vekttallgivende kurs vil legge føringer for hva bedriften etterspør, og kan altså være en barriere for å lykkes med skreddersøm. 6

9 Det er et interessant paradoks at behovskartleggingen og de påfølgende kursønskene fra Fjord Seafood først og fremst rettet seg mot kurs innenfor samfunnsfag og humaniora, og bare i liten grad mot fag som er knyttet til havbrukeller fiskerifag. Prosjektet hadde undertittelen "Studier i fiskerifag", men bare to av de syv ulike kursene gikk direkte på akvakulturfag. Slikt sett synes kursene mer å ha utvidet og skapt bredde i kompetansefeltet til ansatte på Fjord Seafood, snarere enn å bidra til større faglig dybde innenfor kjerneaktiviteten knyttet til produksjon av laks. Dette har blant annet sammenheng med at mellomlederne i en periode var en viktig målgruppe for utdanningstilbudene, og for dem er kjerneaktiviteten nettopp bedriftsutvikling, personalledelse, konflikthåndtering, kommunikasjon og andre faglige problemstillinger man finner innenfor samfunnsfag og humaniora. Prosjektet har hatt en rekke positive effekter for Fjord Seafood, bl.a. ved at det har bidratt til utviklings- og læringsprosesser i bedriften. Det må her skilles mellom den betydning prosjektet har hatt for bedriftens arbeid med kompetanseutvikling og effekter av selve kurstilbudene. Prosjektet har bidratt sterkt til å systematisere arbeidet med kompetanseutvikling og opplæringstiltak i Fjord Seafood, og til at kompetansehevingstiltak er blitt innarbeidet som en integrert del av bedriftens virksomhet, noe som bl.a. gjenspeiles i oppbyggingen av Fjord Seafood skolen. Bedriften har tilegnet seg en betydelig bestillerkompetanse, dvs. evne til å analysere egne kompetansebehov og å etterspørre kompetansehevingstiltak, gjennom deltakelse i prosjektet. Vi har vurdert effektene av kurstilbudene i bedriften i forhold til fire effekt- eller målenivå; reaksjoner (dvs deltakernes vurdering av studietilbudene), læring, anvendelse og organisatorisk nytte. Både med hensyn til reaksjoner og læring synes prosjektet å ha gitt positive og synlige effekter i form av godt tilfredse kursdeltakere og individuell læring. Når det gjelder anvendelse og organisatorisk nytte er det vanskelig å finne synlige og målbare effekter, og vi har ikke grunnlag for å konkludere eksakt om effekter i forhold til dette. Gjennom intervjuundersøkelsen har det vært vanskelig å etterspore konkrete endringer i ansattes holdninger og praksis som følge av kursdeltakelsen. Knapt noen i bedriften synes å ha endret stilling/stillingsbeskrivelse, eller fått bedre lønn, som følge av kursdeltakelsen, og få av informantene kan gi noen konkrete eksempler på at kursene har ført til endret adferd eller holdning i jobbsammenheng. Ledelsen i bedriften mener imidlertid at mange av deltakerne har utviklet seg gjennom kursdeltakelsen, og at kursene i språk og IKT har bidratt til å bedre kommunikasjonen internt i bedriften. Kurset i IKT har også lettet innføringen av et 7

10 nytt, enhetlig datasystem i konsernet. Etter utsagn fra bedriftens ledelse har prosjektet også tilført kunnskaper og holdninger som bedriften allerede har hatt nytteeffekter av i det krisehåndterings- og omstilingsarbeidet som lave laksepriser presset fram i prosjektperioden. Satsingen på kompetanseheving synes dessuten å ha hatt en positiv effekt ved at det signaliserte framtidstro i en svært vanskelig situasjon for bedriften. En annen bieffekt av kurssamlingene er at de har bidratt til å bygge relasjoner og binde sammen organisasjonen, noe som synes å ha skapt større grad av felles kultur og identitet i bedriften. Vår vurdering er at prosjektet trolig vil gi flere resultater på noe lengre sikt. Dette er knyttet til prosesser som er satt i gang hos de ansatte, og som etter hvert kan bidra til endret praksis i bedriften, bedrede arbeidsrutiner, bedre arbeidsmiljø og styrking av en felles organisasjonskultur. Samtidig er en kritisk faktor knyttet til om en lykkes med å mobilisere og anvende den tilgjengelige kompetansen en har ervervet seg gjennom dette prosjektet. Dette dreier seg blant annet om hvorvidt en klarer å overføre kompetanse mellom individene og organisasjonen. Høgskolen i Bodø la i begynnelsen prosjektledelsen til Avdeling for fiskeri- og naturfag (AFN), mens prosjektansvaret ble lagt til Senter for etter- og videreutdanning (SEVU). Ganske raskt viste det seg at prosjektledelsen ved AFN fungerte dårlig, og den ble etter hvert flyttet over til SEVU. Det første året i prosjektet var også preget av en del koordineringsproblemer mellom aktørene i prosjektet. Dette gjaldt både kontakten mellom Høgskolen i Bodø og OK-Sør/Fjord Seafood i Brønnøysund, dvs. mellom det sentral og det desentrale nivået i prosjektet, og kontakten internt på høgskolen. Etter at prosjektledelsen ble samlet i SEVU, og faglærerne forholdt seg mer direkte til lokalnivået (OK-Sør/Fjord Seafood) ble disse koordineringsproblemene langt mindre. Under store deler av prosjektet var det også koordineringsproblemer mellom studentgruppene i Fjord Seafood-systemet og studentadministrasjonen (Studentservice) på høgskolen, men disse ble mer eller mindre løst gjennom fysisk flytting av en stilling på Studentservice over til SEVU. Koordineringsproblemene kan i noen grad tilskrives manglende personalressurser, sykefravær og utskifting av personer som var involvert i prosjektet, og dels at denne typen desentraliserte studietilbud ikke er godt nok institusjonalisert i rutiner og regelverk ved HBO og ikke godt nok forankret ute på avdelingene. Koordineringsproblemene i har imidlertid også sammenheng med strukturelle forhold som ligger innebygd i denne typen desentraliserte høgskoletilbud. Denne typen virksomhet er rett og slett krevende mht. koordinering, og er relativt mer ressurs- og tidkrevende enn ordinære studier. Når studietilbud gis utenfor campus, 8

11 må nødvendigvis flere partnere involveres enn ved ordinære studietilbud, og dette stiller større krav til en virksom arbeids- og ansvarsdeling og gode informasjonsrutiner. En erfaring fra prosjektet er at disse koordineringsutfordringene fordrer en klar og gjennomtenkt arbeidsdeling mellom aktørene. Høgskolens nytte av prosjektet er særlig knyttet til to forhold. For det første har faglærerne som har deltatt i prosjektet hatt en betydelig læring som følge av møtet med ansatte i Fjord Seafood. For lærerne innenfor akvakultur har trolig denne læringen hatt størst betydning, ettersom disse kan utdype og utfylle sin spisskompetanse i møtet med de konkrete problemstillinger som reises i samspillet med personellet fra Fjord Seafood. Møtet med kompetente praktikere med stor realkompetanse innenfor akvakultur har med andre ord gjort at undervisningspersonellet har hatt stor læringseffekt av denne typen kurs, og læringen som har foregått mellom lærere og kursdeltakere må beskrives som gjensidig. For det andre har prosjektet bidratt til at høgskolen har fått utprøvd og ervervet erfaringer med å organisere desentraliserte kurs rettet mot en bestemt bransje og en bestemt bedrift. Dette har bidratt til både økt kunnskap om de krav og utfordringer som er knyttet til slike desentraliserte tilbud, og til kunnskap om hvordan man gjennom organisering best kan møte disse. Høgskolen står i dag lang bedre rustet til å organisere, koordinere og administrere desentraliserte kurs enn før prosjektet startet. Prosjektet ble derimot aldri det løftet for AFN i forhold til å komme på banen som man på forhånd håpet på, men avdelingen har likevel fått betydelig erfaringer med slik virksomhet og står bedre rustet enn tidligere til å utvikle dette området. Koordineringsproblemene i prosjektet har gitt opphav til en del organisatoriske endringer underveis i prosjektet, og disse endringene må også forstås som en form for organisatorisk læring. Prosjektet synes å ha ført til at både høgskolen, OK-Sør og Fjord Seafood har fått et høyere refleksjonsnivå i forhold til organiseringen av desentralisert utdanning. Prosjektet har slik sett elementer av inter-organisatorisk læring. Dilemmaer knyttet til prioriteringene i bedriften kommer også fram i prosjektet. Bedrifters kjerneaktiviteter er vanligvis knyttet til produksjon og til salg av denne produksjonen, i dette tilfellet laksefisk. Kompetanseheving blir en aktivitet som kommer i tillegg til eller på toppen av denne virksomheten. Nytten av slike kompetansehevingstiltak vil ofte være lite synlige og målbare, og kommer til syne først i et langsiktig perspektiv. Svekket innsats i produksjon og salg vil derimot gi umiddelbare og godt synlige effekter i en bedrift. Naturlig nok vil derfor 9

12 produksjon og salg prioriteres ved eventuelle konflikter mellom disse aktivitetene. Dette er trolig noe som en må leve med i denne typen kompetansehevingstiltak rettet mot bedrifter, og som en bør ta høyde for ved iverksetting av slike tiltak. I Fjord Seafood har den kontekstuelle og operasjonelle usikkerheten vært særlig tydelig gjennom de tøffe omstillings- og rasjonaliseringsprosessene knyttet til de lave lakseprisene, og det mislykkede fusjonsarbeidet våren I en slik intens og altoppslukende prosess med stor betydning for bedriftens videre framtid og utvikling har ikke langsiktig kompetanseheving og formalkompetanse nødvendigvis den mest sentrale rollen. I noen tilfeller har Fjord prioritert kjerneaktivitetene foran deltakelsen i dette prosjektet, noe som illustrerer dette poenget. Men gitt den store krisen havbruksnæringen har vært gjennom i store deler av prosjektperioden har bedriften likevel gitt dette prosjektet en bemerkelsesverdig høy prioritet. Dette viser at bedriften har stor tro på kompetanse- og kunnskapsoppbygging som grunnlag for bedriftens videre utvikling. 10

13 SUMMARY - NORDLANDSFORSKNING NF-rapport nr. 8/2004 This report evaluates the three year Extension of the Brønnøysund project: Studies in fisheries, which was financed by the Ministry of Local Government and Regional Development, and is established through a cooperative effort between Nordland Regional University (NRU), Fjord Seafood ASA, and Opplæringskontoret for Sør-Helgeland 1 (OK-Sør). The project aims at gaining practical experience in tailoring decentralized college courses to the specific knowledge needs of a large aquaculture company in North and Mid-Norway. The company, Fjord Seafood ASA, with its main office located in Brønnøysund, is one of the major salmon producers in Norway with an annual production of roughly tons. The company, which today employs approximately 350 people in Norway, has a geographic ally dispersed lay-out and the courses were held at several locations along the coast. The Helgeland region is poorly developed in terms of industrial development and is one of the areas in Norway with the lowest level of education. The project started in January 2001 and ended in November During this period seven different courses were arranged, some of them several times so that altogether 13 courses were held. These courses comprised of an introductory course in Aquaculture (held four times), an introductory course in ICT (held three times), an introductory course in aquaculture business English (held twice), a course in organization and management, a course in personnel management and reorganization, a course in health, environment and security (HMS), and finally, a course in biology and fish health. All together 343 registered participants took part in the courses, and of these 190 passed the final exams. With the exception of the first course in aquaculture business English and the final introductory course in aquaculture, the students gave a very positive response when asked to appraise the quality of the courses. In general, the University, and the Centre for supplementary education in particular, has given high priority to this project and has intentionally used the best lecturers for the courses. The project aims relating to the quantitative and qualitative aspects of the studies have generally been achieved. 1 The South-Helgeland branch of the Vocational training and apprentice recruitment office. 11

14 At the start Fjord Seafood had little administrative capacity and few personnel resources to channel into the project. During the first stage the company was a rather passive receiver of the courses, and the course selections were based on impressions rather than on thoroughly documented needs, as was the case in the later stages of the project. Due to this, the University was not sufficiently challenged to develop new courses specifically designed for the special needs of Fjord Seafood. Later on in the course of the project, the challenge to the University became greater to produce new courses that were more adjusted to the requirements specified by Fjord Seafood. Several of the courses held during the last part of the project can be labeled as tailor-made and innovative, and they provide valuable experience about the possibilities and challenges related to close educational collaboration between a regional University and a dynamic aquaculture company. Despite a dramatic drop in salmon prices and a major restructuring process, Fjord Seafood has managed to give the project astonishingly high priority throughout the duration. The courses have proved to be very useful to Fjord Seafood, even if for methodological reasons, this effect is hard to document and quantify. According to the managers the effect on many of the participants is substantial. They also indicate that the course program has contributed to an improvement in company culture. However, few of those interviewed report any major changes in their work situation or wage increases after the completion of the courses. So despite the reports on the usefulness of these courses, the possible effects on the work related attitudes and actions of the participants are difficult to document. Reasons for participating vary, but the majority replies that the knowledge gained may become useful in their work. Some add that the courses represent a small but significant impetus to their career, while others indicate that they were encouraged or slightly pressured by their bosses to participate. There were several coordination problems between the main actors, but these were gradually solved during the course of the project by means of organizational changes and adjustments. The Department of Fisheries and Natural Science which was initially given a central role as project manager, later abandoned the position, and it was transferred to the Centre for Supplementary Education (SEVU). By the end of the project, the communication lines increasingly bypassed OK-Sør and SEVU, and often went more or less directly between the lecturers and Fjord Seafood. This looser organizational set-up in combination with the physical 12

15 transfer of one person dealing with student related coordination to SEVU, improved the organizational efficiency. 13

16 1. INNLEDNING Prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet: Studier i fiskerifag er, som tittelen indikerer, en fortsettelse av prosjektet Desentraliserte høgskolestudier på Sør-Helgeland, også kalt Brønnøysundprosjektet 2. Dette utvidede prosjektet startet ved årsskiftet 2001, er treårig, og ble utviklet gjennom et samarbeid mellom Opplæringskontoret på Sør-Helgeland (OK-Sør), Høgskolen i Bodø (HBO), Fjord Seafood ASA, Brønnøy kommune, SND-Nordland og Nordland Fiskeoppdretterforening. Hovedaktiviteten i prosjektet er å gjennomføre et bedriftstilpasset studieopplegg. Som i Brønnøysundprosjektet er det sentralt i det utvidete prosjektet å vinne praktiske erfaringer og løsninger med skreddersøm av høgskoletilbud tilpasset regionale behov. Prosjektet har også en målsetting om å starte en prosess der næringslivet på Sør-Helgeland kan styrke sitt rekrutteringsgrunnlag, sin kompetanse og innovasjonskraft gjennom økt samhandling med regionale kompetansesentra. Dette prosjektet er, i motsetning til Brønnøysundprosjektet, bare rettet mot én næring, nemlig havbruksnæringa. Havbrukssektoren er et satsingsområde i Nordland, og fylket er allerede det største fylket i landet når det gjelder produksjon av laksefisk. Mange regner havbruk som en kandidat til å bli en av fremtids-norges viktigste vekstnæringer, og tilgang på forskningsbasert kunnskap og kvalifisert arbeidskraft antas å være avgjørende for at denne sektoren skal kunne være konkurransekraftig internasjonalt. Det var derfor logisk for Høgskolen å forsøke å rette et regionalt, desentralisert undervisningsopplegg også mot denne sektoren. Videre er prosjektet bare rettet mot én bedrift; Fjord Seafood ASA. Fjord Seafood har de siste årene vært en av de største og mest ekspansive havbruksbedriftene i Norge. Siden bedriften også deltok i det første Brønnøysundprosjektet forelå med andre ord et godt grunnlag for å utvikle dette samarbeidsprosjektet. 2 Dette var et treårig ( ) nasjonalt prøveprosjekt lokalisert til Sør-Helgeland i Nordland. Målsettingen var å gi ulike studietilbud, tilsvarende 30 vekttall pr. år, med utgangspunkt i særlige behov i regionen. Prosjektet skulle bidra til å heve kompetansen til den voksne befolkningen på Sør-Helgeland og bidra til styrke og videreutvikle offentlig og privat virksomhet. Prosjektet ble etablert som et samarbeid mellom Sør-Helgeland regionråd (SHR) og Bedriftenes Opplæringskontor på Sør-Helgeland (OK-Sør) og Høgskolen i Bodø (HBO). HBO var administrativ ansvarlig for de tildelte studieplassene, og skulle i utgangspunktet samarbeide med både Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik om det faglige tilbudet (jfr. Pettersen og Sandersen 2001). 14

17 Den mer generelle bakgrunnen for prosjektet er den såkalte kompetanse- og videreutdanningsreformen, satsingen på kompetanse og utdanning som konkurransefaktor i næringslivet, og målsettingen om å utvikle partnerskap og tettere kontakt mellom FoU-miljø og næringslivet i fylkene. Kompetanse og utdanning fremheves i mange sammenhenger som særlig viktig for utvikling og vekst, og som viktige konkurransefaktorer i dagens globale økonomi. I den forbindelse blir gjerne partnerskap og koplinger mellom næringsliv og FoU-miljø trukket fram som viktige elementer for å skape dynamiske næringsmiljø (Gammelsæter 2000). Livslang læring som prinsipp gjør at utdanningsinstitusjoner i økende grad må legge til rette for at voksne kan vende tilbake til utdanningssystemet gjennom hele livsløpet, og i denne sammenheng blir satsing på desentralisert etter- og videreutdanning sentralt. Denne evalueringen av prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet: Studier i fiskerifag tar utgangspunkt i det foregående Brønnøysundprosjektet, og bygger videre på flere av de samme problemstillingene. De to evalueringene kan derfor et stykke på vei betraktes som en sammenhengende studie av desentralisert utdanning ved Høgskolen i Bodø, men med litt ulike målgrupper og organisasjonsmodeller i de to prosjektene. Hovedspørsmålet i det opprinnelige Brønnøysundprosjektet var om og hvordan lokale behov i næringslivet i en kompetansesvak region kan "matches" av et relativt standardisert og stivbeint utdanningssystem med base utenfor regionen. Prosjektets kjerne var knyttet til etableringen av en modell for desentralisert utdanning (eller livslang læring) som koplet lokale behov og høgskolesystemets ressurser. Både avlesning og formidling av lokale behov og fleksible og "skreddersydde" kurs koordinert eller gitt av HBO var sentrale elementer i dette. I evalueringen var vi særlig opptatt av behovsavlesning lokalt og skreddersying av kurstilbud på høgskolene, samt av modeller for organisering av denne typen desentraliserte studietilbud. Disse problemstillingene er også sentrale i denne evalueringen. Vi vil ta opp i hvilken grad studietilbudene er forankret i, og formet av, de behov som bedriften selv har definert. Videre vil vi vil drøfte om og hvordan en modell for desentralisert utdanning, rettet mot bedrifter, kan organiseres uten store koordineringsproblemer. Samtidig er temaet for dette nye prosjektet både én særskilt bransje og én særskilt bedrift, mens det foregående ikke hadde noen klar bransjerettet profil eller sterk bedriftskopling. Vi må dermed også ta høyde for de nye problemstillingene som ligger i å tilpasse det desentraliserte undervisningsopplegget til én bransje og én bedrift, samt at havbruksnæringen har særtrekk både 15

18 på kompetansesiden og med hensyn til hvordan virksomheten er organisert, både formelt og geografisk. Det er også en avdeling på høgskolen, Avdeling for fiskeriog naturfag (AFN), med liten erfaring med desentraliserte utdanningstilbud, som her gis en sentral rolle i et desentralisert utdanningsopplegg. Evalueringen må derfor også se på hvordan AFN håndterer rollen som organisator, tilrettelegger og tilbyder av desentralisert høgskoleutdanning. Mer spesifisert bringer evalueringen fem problemstillinger i fokus. For det første er det viktig å se på hvilke problemer en bedrift står overfor når den skal inngå i et utdanningssamarbeid med en høgskole om skreddersydde, desentraliserte studie - tilbud tilpasset bedriftens opplæringsbehov. Her inngår utfordringer knyttet til behovsdefinering, etterspørsel av studietilbud og motivering av, og tilrettelegging for, de ansattes deltakelse på slike kurstilbud. Vi vil også eksplisitt ta opp til drøfting om studietilbudene er forankret i, og tilpasset, de behov som bedriften selv har definert. For det andre vil vi se på utfordringene knyttet til organiseringen av slike desentraliserte, skreddersydde og bedriftsrettede studietilbud. Dette dreier som om å sikre en enhetlig og prosessrettet prosjektledelse som ivaretar helheten i prosjektet, og som bidrar til at målsettingene om skreddersøm realiseres. For det tredje vil vi se på de særskilte problemer knyttet til at høgskolekursene skal tilbys innenfor oppdrettssektoren og bare overfor én bedrift. Her vil også utfordringer knyttet til fjernundervisning og bruk av IKT drøftes. For det fjerde ser vi på hvilken betydning prosjektet har for kompetanse, utdanning og utvikling i casebedriften, Fjord Seafood ASA. For det femte vil vi ta opp hvordan ansatte på ulike nivå og i ulike deler av bedriften, og som har deltatt i prosjektet, oppfatter og vurderer tilbudene om kompetanseheving. Vi går her både inn på studentenes motivasjon for å delta og hvordan de har oppfattet selve undervisningsopplegget. Prosjektet Utvidelse av Brønnøysundpr osjektet: Studier i fiskerifag kan også betraktes som et case som kan illustrere sentrale dilemmaer ved høgskolebaserte kompetansehevingstiltak rettet mot næringslivet og ved kompetanseheving som strategi for å fremme omstilling, nyskaping og økonomisk vekst. I evalueringen vil vi derfor også drøfte noen generelle problemstillinger knyttet til dette. Rapporten starter med en beskrivelse av prosjektet, der vi gjennomgår bakgrunnen, målsettinger og presenterer aktørene i prosjektet. I kapittel 3 drøfter vi generelle dilemmaer knyttet til bedriftstilpassede utdanningstilbud. I kapittel 4 redegjør vi for evalueringsopplegget og gjennomgår metode og datagrunnlag. Kapittel 5 er en gjennomgang av kurstilbudene gitt i regi av prosjektet fra starten i januar 2001 til de siste kurset som ble avsluttet høsten I de tre etterfølgende kapitlene (6,7 og 8) går vi nærmere inn på de tre aktørene i prosjektet; Fjord Seafood, OK-Sør og 16

19 Høgskolen i Bodø. Her går vi nærmere inn på disse aktørenes roller i prosjektet, hvordan rollene er ivaretatt og hvilken betydning deltakelse i prosjektet har hatt for de involverte aktørene. Kapittel 9 oppsummerer evalueringen. 17

20 2. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 2.1 BAKGRUNNEN Det foregående "Brønnøysund-prosjektet", som formelt het "Desentraliserte høgskolestudier på Sør-Helgeland, bidro til at Høgskolen i Bodø hadde kommet godt i inngrep med etter- og videreutdanningsfeltet på Sør-Helgeland. Gjennom prosjektarbeidet hadde man etablerte gode samarbeidsrelasjoner til en regional partner og viktig lokal aktør innenfor opplæring, OK-Sør, og nødvendig lokal infrastruktur for å tilby desentraliserte studietilbud var på plass. Prosjektet hadde også gitt HBO nyttig erfaring med å tilby desentraliserte studier ut fra regionale behov (Pettersen og Sandersen 2001). Lederen for Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ved Høgskolen i Bodø så muligheter for å bygge videre på dette grunnlaget, og hun lanserte ideen om et nytt prosjekt i området. SEVU fikk bistand til å utvikle ideen fram til et prosjekt av lederen for rådgivende utvalg for Senter for etter- og videreutdanning ved Høgskolen i Bodø, som for øvrig også er seniorrådgiver ved Bedriftskompetanse A/S i Bodø. Katalysatoren var imidlertid en utlysning fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om midler til regionale samordningstiltak, over statsbudsjettets kap. 551, post 58. Tilskuddsordningen ble innført for å motivere og få til en bred samordnet offentlig innsats på tvers av sektorgrenser og forvaltningsområder. Intensjonen er at ordningen skal stimulere til nye samarbeidsprosjekter, og medvirke til oppstart av samarbeidsprosjekter som ikke har vært mulig å starte opp pga. manglende finansiering" 3. Et tredje element var at havbruksnæringen for alvor kom på dagsorden på slutten av 1990-tallet, og ble definert som et nasjonalt satsingsområde. Sektoren ses av mange som en næring som på sikt kan bidra til å kompensere for det forventede inntektsbortfallet fra oljesektoren. Mange har dessuten påpekt det store kompetansebehovet i denne næringen. Det var derfor et naturlig strategisk valg for Senter for etter- og videreutdanning å rette oppmerksomheten mot havbruk. Valget hadde imidlertid også å gjøre med at man ønsket å involvere og aktivisere Avdeling for fiskeri- og naturfag (AFN), en avdeling som hadde liten erfaring med 3 Brev fra KRD 1/11-99 om retningslinjer for tildeling av midler over kap. 551 post 58 "Regionale samordningstiltak". 18

21 etter- og videreutdanning. Prosjektet kunne dermed bidra til å få denne avdelingen "på banen" i forhold til denne virksomheten. HBO drøftet prosjektidéen med ledelsen på AFN og Opplæringskontoret for Sør- Helgeland (OK-Sør). OK-Sør tok deretter kontakt med produksjonsdirektøren i Fjord Seafood Norway, og Høgskolen i Bodø tok kontakt med Brønnøy kommune, SND Nordland og Nordland fiskeoppdretterlag, for å få skrevet intensjonsavtaler. OK-Sør hadde også et møte med direktøren i Fjord Seafood ASA. Kontaktpersonene i Fjord Seafood var positivt innstilt til å trekke bedriften med i prosjektet. De betraktet opplæring og kompetanseheving som viktige områder, og mente at det kunne være interessant å være casebedrift i prosjektet. På dette tidspunktet var ikke opplærings- og kompetansehevingstiltak et systematisert strategisk satsingsområde for bedriften, slik det siden har blitt gjort gjennom Fjord Seafood-skolen. Bedriften hadde imidlertid erfaring med å organisere og fremme intern opplæring, særlig i forhold til å stimulere ansatte til å ta fagbrev. Bedriftens historie med hensyn til å bruke opplæring som virkemiddel går helt tilbake til , da bedriften het Torgnes fiskefarm. Etter at disse samarbeidsrelasjonene var etablert, ble en av seniorrådgiverne i Bedriftskompetanse AS hyret inn for å skrive selve søknaden. Denne ble sendt fylkeskommunen 1. februar 2000, og videresendt fra fylkeskommunen til KRD til 1. mars - fristen for å søke om de regionale samordningsmidlene. Fylkeskommunen var tillagt ansvaret for å prioritere mellom aktuelle søknader om regionale samordningsmidler i eget fylke, og skulle stå som ansvarlig søker overfor KRD. Næringsavdelingen på Nordland fylkeskommune var derfor saksbehandlere for søknaden, og i fylkesrådssak 77/2000 ble prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet. Studier i fiskerifag prioritert først. I den administrative utredningen argumenteres det med at prosjektet har både: "..en stor nyskapingsdimensjon og har meget stor næringsmessig betydning i Nordland. Havbruksnæringen er av de næringene som har størst utviklingspotensiale i fylket, og bedriften(e) som er inne i bildet er såpass stor at den representerer en betydelig slagkraft i eksportmarkedet, samtidig med at havbruksnæringen er av de mest interessante distriktsnæringene. Prosjektet er solid forankret i tre parter som må takle en rekke utfordringer for at dette skal lykkes. Høgskolen i Bodø går selv inn med en betydelig ressursmessig andel i prosjektet som byr på en rekke organisatoriske utfordringer både for bedriften(e) og høgskolen. Nyskapingsdimensjonen består både i opplæringstilbud basert på skreddersøm, og utvikling av en 19

22 fjernundervisningsmodell som har stor overføringsverdi for andre bedrifter" (Administrativ utredning, fylkesrådssak 77/2000). I brev fra KRD 10. juli 2000 fikk fylkeskommunen tilsagnet fra KRD om at 4.6 mill. kr. var bevilget over posten regionale samordningsmidler. KRD satte imidlertid som forutsetning at fylkeskommunen bidro med kr ,- i medfinansiering. Disse midlene bevilget fylkeskommunen i fylkesrådssak nr. 193/2000. Forutsetningen var videre at bedriften(e) som deltok i opplæringstilbudene skulle bidra med 50 % egenandel. 2.2 PROSJEKTET IFØLGE PROSJEKTBESKRIVELSEN Det treårige prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet: Studier i fiskerifag startet med et samlet budsjett på 9,9 mill. KRD bidro med 4,6 mill. kr, Nordland fylkeskommune med 0,4 mill. kr. Resten av beløpet utgjøres av egenandeler fra Fjord Seafood og Høgskolen i Bodø. Oppdragsgiver for prosjektet var Nordland fylkeskommune. Høgskolen i Bodø hadde ansvaret for prosjektet med lederen for SEVU som prosjektansvarlig, mens prosjektledelsen ble lagt til Avdeling for fiskeri- og naturfag (AFN). Som i det foregående Brønnøysundprosjektet, Desentraliserte studier på Sør- Helgeland, er problemstillingene i det utvidete prosjektet knyttet til at man ønsker å vinne praktiske erfaringer og løsninger med skreddersøm av høgskoletilbud tilpasset regionale behov. Men til forskjell fra Brønnøysundprosjektet tar studietilbudene her utgangspunkt i behovene til kun èn bedrift, Fjord Seafood ASA, og ett fagfelt - fiskerifag. I tillegg er det også en implisitt målsetting om å bruke IKT i utviklingen av en fjernundervisningsmodell. Fjord Seafood ASA er en av medlemsbedriftene i OK-Sør, og prosjektet forutsetter et tett samarbeid mellom Avdeling for fiskeri- og naturfag (AFN), OK-Sør og Fjord Seafood ASA. Hovedaktiviteten i prosjektet er å gjennomføre et studieopplegg for 25 studenter over tre år, med en årlig studiekapasitet på 10 vekttall pr. år pr. student. Sentrale elementer i studietilbudene er at de skal være resultat av en bottom-up prosess med utgangspunkt i bedriften. Tilbudene skal være skreddersydde, og om ønskelig skal det tilbys nye fagkombinasjoner og studier som ikke allerede inngår i HBOs faste utdanningstilbud. Studietilbudene skal formes ut fra de behov som bedriften definerer, selv om det substansielle innholdet i kurstilbudene selvsagt vil måtte være et resultat av drøftinger og forhandlinger mellom partene. Studieopplegget skal i følge prosjektbeskrivelsen i størst mulig grad finne sted i bedriftens lokaler 20

23 eller andre egnede leide lokaler i Brønnøysund. Det kan også være aktuelt å bruke forskningsfartøyet til HBO. Casedelen av prosjektet skal konsentreres til kompetansebehovet i bedriften Fjord Seafood ASA, men studietilbudene er åpne også for studenter fra andre bedrifter. Målgruppen for studietilbudene er, i følge prosjektbeskrivelsen, ansatte i alle bedriftene som inngår i bedriftsporteføljen til OK-Sør. Fjord Seafood kom inn i prosjektet for å ha en funksjon som "lokomotiv", og som kunne dra prosjektet i gang på bedriftssiden. Fjord Seafood ASA er, i følge prosjektbeskrivelsen, valgt ut fra at denne bedriften representerer en næring som i vesentlig grad vil bidra til å øke så vel regionens som fylkets internasjonale konkurransekraft. 2.3 PROSJEKTETS MÅLSETTINGER Problemstillingene og målsettingene i prosjektet er knyttet til at man ønsker å vinne praktiske erfaringer og løsninger med skreddersøm av høgskoletilbud tilpasset regionale behov. Mer konkret er målet med prosjektet å starte en: " prosess der næringslivet i Sør-Helgelandsregionen kan styrke sitt rekrutteringsgrunnlag, sin kompetanse og innovasjonskraft gjennom økt samhandling med regionale kompetansesentra. Prosessen legger til grunn regionale kompetansebehov og tilpasser studietilbud i forhold til dette behovet. For å kunne starte denne prosessen tar dette prosjektet utgangspunkt i erfaringene fra det nasjonale prøveprosjektet på Sør- Helgeland, og et case-prosjekt rettet mot fiskeoppdrettsnæringene i regionen" (Prosjektbeskrivelsen s. 7). Det legges særlig vekt på at undervisningstilbudene skal utformes ut fra de behov casebedriften definerer, og at det skal tilbys skreddersøm med utgangspunkt i det eksisterende studietilbudet ved høgskolen. Videre heter det at: Høgskolen ønsker sammen med sine partnere at dette prosjektet vil utløse en prosess som vil bidra til å øke regionens innovasjons- og konkurransekraft gjennom Etter- og Videreutdanningsreformen." (Prosjektbeskrivelsen s. 2) 21

24 Vi tolker dette som at målsettingene først og fremst er knyttet til å starte den nevnte prosessen, og at prosjektet ikke har særlige målsettinger utover nettopp dette. Andre steder i prosjektsøknaden vektlegges riktignok også regionale effekter: "Gjennom de erfaringer som er utviklet i regionen er det høy sannsynlighet for at dette prosjektforslaget vil ha stor regional effekt med høy overføringseffekt til næringslivet innad på Sør-Helgeland og til andre regioner." (Prosjektbeskrivelsen s. 2) Vi tolker dette som å omfatte den bredere og generelle læringseffekten dette prosjektet kan fremme i forhold til samarbeid mellom FoU-institusjoner og næringsliv, og at dette dermed ligger klart utenfor det som denne evalueringen skal omfatte. Denne evalueringen kan bare ta fatt i de mer praktiske og strukturelle problemene som ligger i det å tilby skreddersydde og desentraliserte studier med utgangspunkt i lokale og/eller bedriftsdefinerte kompetansebehov. Dette skal vi komme nærmere tilbake til. 2.4 AKTØRENE I PROSJEKTET Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø har i tråd med etter- og videreutdanningsreformen satset på økt aktivitet innen desentraliserte studietilbud. Høgskolen har allerede over tyve års erfaring med desentraliserte studier og kurs. Den har blant annet gitt desentralisert lærerutdanning på ulike steder i fylket siden Men det varierer sterkt fra avdeling til avdeling i hvilken grad man har erfaring med slike studier. Med unntak av særlig lærerutdanningen hadde de fleste avdelingene inntil nylig relativt liten erfaring med desentraliserte utdanning. Men blant annet som følge av det forrige Brønnøysundprosjektet Desentraliserte høgskolestudier på Sør-Helgeland, kom høgskolen tidligere og mer systematisk i gang med utprøving og organisering av slike tilbud enn det som var tilfelle ved mange andre høgskoler (Pettersen og Sandersen 2001). HBO har i dag lagt det administrative og koordinerende ansvar for høgskolens virksomhet på etter- og videreutdanningsområdet til Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), som ble opprettet i Avdelingene har imidlertid selv det faglige ansvaret, og er av høgskolens styre også pålagt å prioritere ½ stillingsressurs som etter- og videreutdanningskontakt. Avdeling for fiskeri- og naturfag (AFN) ved HBO, som er sentral i prosjektet, har tidligere ikke gitt 22

25 desentraliserte studietilbud. Avdelingen tilbyr en rekke kurs i fiskerifag, bl.a. treårige tilbud innen fiskeriøkonomi, fiskeri og akvakultur. På landsbasis er HBO den høgskolen som gir det bredeste tilbudet av studier innenfor fiskeri- og havbruksnæringen (FFK 2000). Gjennom dette prosjektet kom også denne avdelingen i gang med desentralisert utdanning, og har nå også gitt desentraliserte undervisningstilbud som ikke er knyttet til dette prosjektet Opplæringskontoret for Sør-Helgeland Opplæringskontoret for Sør-Helgeland (OK-Sør) har tilhold i Brønnøysund, og dekker geografisk de fem kommunene; Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. I tillegg til disse kommunene er ca. 70 private/offentlige bedrifter medlemmer av OK-Sør. Kontoret er tverrfaglig og hadde ved utgangen av 2000 godkjenning for å tilby fagbrevopplæring for over 25 fag. Kontorets målsetting er, gjennom gode kvalifiseringstiltak, å sikre rekruttering til offentlige og private virksomheter på Sør-Helgeland. Kontoret arbeider konkret med å sikre lærlingeplasser, sikre oppfølging av lærlingene, samt bistå bedriftene slik at lærlingene når målsettingen om å oppnå fagbrev 4. I tillegg har styret lagt opp til en offensiv aktivitet for å få utprøvd en rekke kompetanseprosjekter og tiltak i bedrifter i regionen knyttet til kontorets overordnede mål om næringsutvikling gjennom styrking av kompetanse Fjord Seafood ASA Fjord Seafood ASA har vært en bedrift i rask utvikling, og var allerede da prosjektet startet blant de ledende innenfor oppdrett i Norge. Bedriften hadde da sitt hovedkontor i Brønnøysund. Selskapet ble opprinnelig etablert i 1996 under navnet Torgnes Invest AS. I løpet av årene foretok bedriften en rekke oppkjøp av og fusjoner med andre oppdrettsselskap i Midt-Norge, og i 1998 skiftet bedriften navn til Fjord Seafood. Veksten fortsatte de kommende årene, men nå hovedsakelig gjennom oppkjøp og fusjoner i utlandet. I tillegg til Chile, der Fjord Seafood, er det nest største oppdrettsselskapet, har selskapet produksjon i USA og Skottland. Høsten 2000 ble Fjord Seafood børsnotert. Gjennom oppkjøp i det europeiske fiskeriselskapet Pieters NV ble det satset sterkere på videreforedling, salg og markedsføring. På få år har altså Fjord Seafood vokst fra å være et lokalt midtnorsk oppdrettselskap med fokus på produksjon til å bli et integrert 4 Høsten 2003 var det ca. 70 lærlinger på 22 ulike fagfelt ute i medlemsbedriftene til OK- Sør. 23

26 internasjonalt oppdrettskonsern med aktiviteter gjennom hele verdikjeden. Denne prosessen gjør bedriften ytterligere interessant som case. Siden starten av prosjektet Utvidelse av Brønnøysundprosjektet: Studier i fiskerifag januar 2001 og fram til avslutning av prosjektet desember 2003 har antall ansatte i bedriften svinget fra 450 til ca Denne veksten i ansatte har i stor grad skjedd som følge av oppkjøpene i Chile. Som følge av restruktureringsog rasjonaliseringstiltak, konsentrasjon av virksomheten, ny kunnskap og teknologi, har antallet ansatte de siste 1-2 årene gått ned til ca Prosjektet omfatter bare den norske delen av selskapet, Fjord Seafood Norway. Her har restruktureringstiltakene medført at sysselsettingen det siste året har gått ned fra ca. 620 ansatte til ca Den norske delen av selskapet har 51 heleide konsesjoner, og 15 deleide matfiskanlegg, tre stamfiskkonsesjoner og en rekke settefiskanlegg. Bedriften hadde også tre slakterier og to foredlingsbedrifter det meste av prosjektperioden 5. Produksjonen har i prosjektperioden ligget på omlag tonn laks (rund vekt) pr. år. I mars 2002 ble det inngått intensjonsavtale mellom statseide Cermaq ASA, Fjord Seafood ASA og Domstein ASA om å fusjonere havbruksaktiviteten i de tre selskapene. I perioden mars-mai gjennomførte man fusjonsforhandlingene, og det nye selskapet var i ferd med å bli blant de verdensledende innen fôr- og lakseproduksjon. I sluttfasen ble imidlertid fusjonen stanset da generalforsamlingen i Fjord Seafood ASA i juni, med de to store amerikanske eierne og småeiere i Nordland i spissen, stemte nei til fusjonen. Etter at fusjonen ble avvist har Fjord Seafood gått videre på egenhånd. I tillegg til fusjonen som ikke førte fram, foregikk også flere andre fusjoner, salg og oppkjøp i prosjektperioden. Man fusjonerte aktivitetene i Norge, (Fjord Seafood Midtnorge, Fjord Seafood Måløy, Sisomar, Røst Laksefarm, Fjord Seafood Sales m.fl.) Fusjonerte gjorde man også med amerikanske Conti Sea. Videre kjøpte de chilenske selskapene Salmo America og Techmar, det europeiske sjømatselskapet Pieters, der også skotske Wisco inngikk, samt det amerikanske sjømatselskapet Winward. I tillegg hadde man fem større emisjoner/kapitalutvidelser på til sammen 2,3 milliarder kr, med omfattende prospektutarbeidelser. I tillegg kommer samarbeidsavtaler og utfisjoneringer, øvrige fusjonssonderinger og forhandlinger, og ikke minst, arbeidet knyttet til utbrudd av ILA i anlegg i både Sogn og Fjordane og i USA. 5 Se for oppdateringer i utviklingen. 24

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN 2010-2014 Visjon: Kompetanse i tiden Verdier: RKK Vefsn skal være: Nyskapende og i utvikling Framtidsrettet

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Om forskningsprosjektet #Læringslivet Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Viktor Solbakken EVU-Koordinator

Viktor Solbakken EVU-Koordinator Miljøseminar for akvakulturnæringa 13-14 februar 2013, Florø Viktor Solbakken EVU-Koordinator Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur 320 studenter

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Ved Marit Bjørnevik Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om Fakultet for biovitenskap og akvakultur 130 studenter på campus (2008/09)

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Saknr. 8183/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSSAMARBEID SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap.

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på Hattfjelldalskonferansen 2010 Sijti Jarnge, Hattfjelldal, 28. januar 2010 Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap. Kjære alle sammen, Det er godt å se at

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

PROSJEKTET "ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSARBEID"- SØKNAD OM STØTTE 2011

PROSJEKTET ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSARBEID- SØKNAD OM STØTTE 2011 Saknr. 08/8183-18 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Ingrid Lundvall PROSJEKTET "ØSTERDALEN SIVILT-MILITÆRT UTDANNINGSARBEID"- SØKNAD OM STØTTE 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

På en skala fra 1 til 6

På en skala fra 1 til 6 På en skala fra 1 til 6 Brukerpartnernes erfaring med FME FME-kontaktmøte oktober 213 Tone Ibenholt Egenvurdering fra brukerpartnerne Vurdering av utbyttet av å være partner i et FME Både bedriftspartnere

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter i Finnmark i regi av Innovasjon Norge

Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter i Finnmark i regi av Innovasjon Norge Statsråden Innovasjon Norge hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 04/3657-25 TIH Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt

Detaljer

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato:

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato: Notat Emne: Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne Dato: 23.3.2011 Som en del av grunnlagsmaterialet for Midtveisevalueringen har brukerpartnere i de 14 sentrene som ble evaluert,

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium for offentlig sektor

Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium for offentlig sektor Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium for offentlig sektor Totalt sett noe av det mest virksomme jeg har vært med på i voksen alder Ledelse av prosesser (LAP) er et studietilbud rettet

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder. Kommunepilotprosjektet Innovasjon Norge, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund satte i 2004 i gang et toårig nasjonalt pilotprosjekt for utvikling

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Innovasjon i kommunal sammenheng!

Innovasjon i kommunal sammenheng! Innovasjon i kommunal sammenheng! Bergen 29.april 2015 Rådgiver Gustav Weiberg-Aurdal Forskning, innovasjon og digitalisering Arbeidet med å løse flokene starter i dag Nei takk! Vi har ikke tid KS visjon:

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø 01.06.2017 EØS-midler - aktuell bakgrunn Økonomisk krise, voksende arbeidsledighet i mange land, velferdsordninger blir

Detaljer

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Organisering og finansiering av spor 2 tiltak og forskning

Organisering og finansiering av spor 2 tiltak og forskning Organisering og finansiering av spor 2 tiltak og forskning Kjetil Sletteng Ulvik, seniorrådgiver 1 Program for bedre gjennomføring Arena for erfaringsutveksling spor 1 Utprøving og effektevaluering spor

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer