Planprogram. Kommunedelplan for Kvitfjell

Transkript

1 Planprgram Ringebu kmmune Fastsatt i Ringebu kmmunestyre i k-sak 051/08, i henhld til Plan- g bygningslven 33-2, g Frskrift T-1446 kap. III, m knsekvensutredinger etter plan g bygningslven, 6. Planprgram Kmmunedelplan fr Kvitfjell

2 Kmmunedelplan Kvitfjell- Planprgram Ringebu kmmune v/ Magne Kjelstad Svein Ott Olsen Odd Ånsløkken Medarbeidere: Lidvar Barmsnes Rev. 1 Dat Utarb. MK Kntrll SOS, JAL UPT 1. gang Høring UPT 2.gang UPT Kmmunestyret gangs høring Kmmunestyret 19. juni 2008 Antall sider: 31 Rapprt 2

3 Vedlegg Frrd Ringebu kmmune har satt i gang arbeid med revidering av kmmunedelplan fr Kvitfjell. Til grunn fr planarbeidet ligger gjeldende kmmuneplan, vedtatt av kmmunestyret g gjeldende kmmunedelplan fr Kvitfjell, vedtatt av kmmunestyret Kmmundelplan fr Kvitfjell Vest ble vedtatt i kmmunestyret Planprsessen skal i henhld til frskrift m knsekvensutredninger (Frskrift T-1446) mfatte utarbeiding g fastsetting av planprgram. Planprgrammet skal avklare rammer g frutsetninger g klargjør frmålet med planarbeidet, samt redegjøre fr utbyggingsstrategier, alternativer g antatte prblemstillinger sm vil bli belyst. Planprgrammet blir sendt ut på ffentlig ettersyn slik at myndigheter, rganisasjner, berørte g interesserte kan uttale seg til prgrammet. Planprgrammet vil, etter at høringsuttalelsene er vurdert, bli lagt til grunn fr utarbeidelsen av kmmunedelplanen fr Kvitfjell. Det understrekes at frslaget til selve kmmunedelplanen med knsekvensutredning g knkrete frslag til arealbruk vil bli lagt ut til ffentlig ettersyn senere. Til grunn fr arbeidet med planprgrammet g kmmunedelplan med knsekvensutredning, ligger bl.a. prinsippet m at Fritidsbebyggelse skal lkaliseres g utfrmes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk g estetikk. (St.meld. nr ). Ringebu Jn Alver Rådmann 3

4 Innhld 1. Innledning Krt m planprgram Kvitfjell Frmålet med planen Rammer g føringer fr planarbeidet Planprsess Planens gegrafiske avgrensing Overrdna planer g retningslinjer Utbyggingsavtaler Status fr utbygging Utbyggingsalternativer (mulige utbyggingsmråder) Bakgrunn Visjn g mål Vurdering av utbyggingsarealer Prinsipper fr planleggingen Framdrift, utbyggingsrekkefølge Vurderinger av innspill Gjennmføringsmdell/knsekvensutredninger Aktuelle prblemstillinger g utredningsbehv Beflkningens helse Friluftsliv g tilgjengelighet til utemråder Tilgjengelighet til bygninger g tjenester Naturverdier: dyre- g planteliv/ bilgisk mangfld Jrdbunn g gelgi Vann Luft Klima/lkalklima Terreng g landskap Landbruk g kulturlandskap Kulturminner g kulturmiljø Transprt g trafikk Energibruk Støy Beredskap g ulykkesrisik Massedepni g masseuttak Teknisk infrastruktur Frslag til innhld i kmmunedelplanen...25 Tabeller Tabell 1 Antatt Planprsess... 8 Vedlegg 1. Adresselister: Myndigheter, bedrifter, rganisasjner, grunneiere, andre Vedtatte planer i Kvitfjell Lver g frskrifter, bindende kmmunale vedtak Liste ver reginale planer g nasjnale føringer, kmmunale bindende vedtak Kart ver planmrådet (planavgrensing)

5 1. Innledning 1.1 Krt m planprgram Frslaget til planprgram er grunnlaget fr infrmasjn g medvirkning fra berørte parter myndigheter g øvrige interesser. Dette frslaget sendes på høring i henhld til regler fastsatt i frskriften m knsekvensutredninger (T-1446, Miljøverndepartementet ) g plan- g bygningslven (pbl, lv av , sist endret ). Alle kmmunedelplaner der det angis mråder fr utbyggingsfrmål skal behandles etter frskriftens 2 bkstav b. Frmålet med dette er at hensynet til naturressurser, miljø g samfunn skal ivaretas fra en tidlig fase i planprsessen. Det freliggende utkast til planprgram er utarbeidet etter frskriftens 5. Planprgrammet skal klargjøre: frmålene med planen planprsess g pplegg fr infrmasjn g medvirkning hvilke utbyggingsalternativer sm vil bli vurdert temaer g prblemstillinger fr videre utredning Frslaget til planprgram sendes på høring i frbindelse med varsel m ppstart, jamfør pbl Høringsfristen er 6 uker. Når frslaget har vært på høring g innkmne uttalelser er behandlet, skal planprgrammet fastsettes av den kmmunale planmyndighet innen 10 uker etter høringsfristens utløp (jamfør Frskrift m knsekvensutredninger etter pbl, 6). 1.2 Kvitfjell Kvitfjell-mrådet har etter utbyggingen av alpinanlegget til lympiske leker i 1994 blitt utviklet til en viktig turistdestinasjn g et strt utbyggingsmråde, både i lkal g reginal sammenheng. Kvitfjell er en destinasjn sm i sin natur ligger på et internasjnalt nivå, g sm har et strt ptensial fr videre utvikling, både kmmersielt g sm en ressurs fr friluftsliv. Friluftslivet i Kvitfjell skal ha både et tradisjnelt g mderne preg. I løpet av de siste årene har utbyggingen av hytter, turistbedrifter g aktivitetsanlegg gjrt mrådet til en sammensatt helårsdestinasjn, med mange tilbud fr de besøkende både smmer g vinter. Det gde tilbudet har gitt grunnlag fr en økt attraktivitet gså i hyttemarkedet, g utbyggingen av hytter har hatt en gd utvikling både på østsiden av Kvitfjell g på vestsiden. Kvitfjell er i dag nr. 10 i Nrge fr vinterdestinasjner etter antall besøkende i alpinanlegget, g har nådd et høyere g nytt nivå, sm det kan bygges videre på. Freliggende planprgram er et ledd i arbeidet med å løfte Kvitfjell videre, med hensyn til lkal g reginal verdiskaping i første rekke, en verdiskaping sm skal skje i pakt med kultur-, miljø- g naturverdier. Status sm nasjnalanlegg fr alpine fartsdisipliner: Super-G g utfr, skal ppretthldes. I Kvitfjell er det str aktivitet g flere prsjekter g knsepter sm realiseres i henhld til inngåtte avtaler g vedtatte planer. I framtida vil utfrdringen være å videreutvikle dette, både knyttet til bedring av vegadkmst, utvikling av alpintilbudet g tilrettelegging fr flere utbyggingsmråder fr hytter, leiligheter g bedrifter, på en måte sm er mest mulig tjenlig fr kmmunen, reginen g fr nasjnen. Fr å starte denne videreutviklingen ønsker Ringebu kmmune nå å revidere kmmunedelplan fr Kvitfjell. Planen vil supplere/erstatte kmmuneplanens arealdel g Kmmunedelplan fr Kvitfjell, samt Kmmundelplan fr Kvitfjell Vest på det mrådet den skal gjelde. Revisjn av planen anses hensiktsmessig fr å kunne vurdere utviklingen i Kvitfjell samlet g kunne gi frutsigbare g entydige bestemmelser fr videre utvikling. Planprgrammet danner innledningen til planprsessen. Frslaget til planprgram legges ut til ffentlig ettersyn, g det planprgram sm blir vedtatt skal danne rammene fr det videre planarbeidet. Prgrammet er utarbeidet i, g vedtas av Ringebu kmmune. 5

6 2. Frmålet med planen 1. Med bakgrunn i utviklingen sm har vært g det arbeidet sm er gjrt i frkant av planarbeidet arbeides det ut fra følgende hvedfrmål med kmmunedelplanen: Fastlegge rammer fr den videre utviklingen av Kvitfjell sm reiselivsdestinasjn, spesielt alpinanlegg. Areal fr videre utvikling av alpinanlegg Andre tilbud fr både vinter- g smmeraktiviteter Areal fr utbygging av hytter, leiligheter g kmmersiell vernattingskapasitet Veger, løyper, stier sv fr å betjene utbyggingsmrådene Utbyggingsstrategier g alternativer Lkal g reginal bærekraftig verdiskaping med basis i utviklingen i Kvitfjell. Sysselsetting g næringsutvikling i reginen stimuleres gjennm utviklingen i Kvitfjell. Det utvikles allsidige arbeidsplasser Sentrumsutvikling g aktivitetstilbud stimuleres. 6

7 3. Rammer g føringer fr planarbeidet 3.1 Planprsess Tabell 1 Antatt planprsess. Planarbeidet Samarbeid g medvirkning Plitisk behandling Framdrift Oppstart av planarbeidet: Varsel m ppstart UPT Planprgram første utkast til behandling i UPT Okt Offentlig høring/innspill Offentlig møte Okt Offentlige etater Planprgram; evt. endringer e.høring rganisasjner, innbyggere, interesserte, UPT Jan allmennheten Kmmunestyret Jan Fastsetting av planprgram Utvalg fr Plan- g teknisk Ringebu kmmunestyre Mars 2008 Innspill til kmmunedelplan Gjennmgang av innspill Knsekvensutredning tiltakshavere Priritering av innspill/frslag Plankart g planbeskrivelse Overrdnet VA-plan Utarbeiding av planfrslag Drøfting med berørte etter behv Evt. drøfting med fagetater April 2008 Juni 2008 Første gangs behandling av planfrslag Offentlig ettersyn av planfrslaget Offentlige etater Allmennheten Åpent infrmasjnsmøte Utvalg fr Plan- g teknisk Sep Kmmunestyret Okt Nv Merknadsbehandling Revisjn av planfrslag Utvalg fr Plan- g teknisk Jan Kmmunestyret Feb Nytt ffentlig ettersyn Mars 2009 Planrevisjn etter ffentlig ettersyn UPT Mai 2009 Vedtak av kmmunedelplanen Kmmunestyret Juni

8 3.2 Planens gegrafiske avgrensing Planen mfatter aktuelle utbyggingsmråder i Kvitfjell g har følgende avgrensing: langs eksisterende plans grense mt Vest g Øst (langs kmmunegrense mt Sør-Frn), rundt Veslesetra g Varden. En mindre utvidelse er fretatt mt nrd langs vegen til Haustsetra g langs vassdraget mt Nysetra. Med bakgrunn i innkmne uttalelser bl. a. fra Krystallen Eiendm AS freslås å utvide planmrådet til gså å gjelde deler av sentrumsmrådet på Fåvang. Dette fr å kunne vurdere en næringsutvikling der i sammenheng med en evt. gndlbane til Kvitfjellmrådet fra mrådet i nærheten av SHELL stasjnen. Knkret freslås arealer sm i gjeldende kmmunedelplan fr Fåvang er avsatt til utbyggingsfrmål, med ne tillegg (bl.a. dyrket mark tilhørende gnr 96 bnr 1 å inngå i mrådet fr ny kmmunedelplan fr Kvitfjell). Det bør vurderes å gi kmmunedelplanen navnet Kmmunedelplan fr Kvitfjell Fåvang. Frslag til ny avgrensning er vist på kart vedlagt saken. Fr øvrig følges plangrense i eksisterende plan. Vurdering av utvidelse av planmrådet Med bakgrunn i flere kmmentarer til atkmstfrhldene til Kvitfjell har rådmannen vurdert å freslå planmrådet utvidet til gså å mfatte atkmstveger til mellmstasjnen, fylkesveg 319 fra Fåvang g Vålebru. Dersm atkmstvegene inngår i planmrådet vil det kunne knyttes en rekkefølgebestemmelse til ppgradering av vegen, g delfinansiering vil kunne skje via en utbyggingsavtale. Vedtatt av kmmunestyret : Planmrådet utvides til å gjelde veien fra Vålebrua g pp til Sus med tanke på utbedring. 3.3 Overrdna planer g retningslinjer Plandkumentet skal i henhld til frskrift m knsekvensutredninger Kapittel II redegjøre fr frhldet til kmmunale, fylkeskmmunale g andre reginale g nasjnale planer sm er relevante i frhld til den aktuelle planen. Her redegjøres derfr krt fr aktuelle verrdna planer g punkter i disse sm anses sm relevante fr planarbeidet. Kmmuneplan fr Ringebu Kmmuneplanens arealdel (vedtatt ) fastsetter at nye byggemråder skal avklares gjennm kmmunedelplaner. Fylkesplan fr Oppland, Reginalt handlingsprgram Fylkesplanen fr Oppland har følgende frmuleringer sm er relevante i frhld til stedsutvikling g arealfrvaltning i Kvitfjell: Oppland er landets største hyttefylke. Planer fr fritidsbebyggelse g reiseliv gir stre muligheter i flere deler av fylket, spesielt i Valdres g Gudbrandsdalen. Det er viktig å styre utviklingen til mråder sm allerede er berørt av inngrep, slik at det i størst mulig grad unngås fysiske inngrep i naturmrådene. Bruk g vern av naturmrådene er spesielt aktuelt i frhld til turisme g reiseliv. Opplevelsene knyttet til natur- g kulturlandskap er en str del av grunnlaget fr turismen. Det er viktig at bruken skjer slik at disse verdiene ikke frringes. Knsentrasjn av inngrep bør skje der det allerede er fretatt utbygging. Dette er et prinsipp sm i hvedsak bør videreføres. Balanse mellm gamle g nye næringer er gså en del av dette bildet (landbruk - turisme). 8

9 Mulighetenes Oppland, Reginalt handlingsprgram Reginalt handlingsprgram 2008 har flere mål sm angår arealplanlegging, her refereres de viktigste veivalgene: 1. Gjennmføre en bærekraftig arealplitikk sm gjør det attraktivt å b g leve i hele Oppland, g sm tar vare på de rike kulturminne-, kulturlandskaps- g naturverdiene i fylket. Legge bruk vern perspektivet til grunn. 2. Sikre g stimulere til utvikling av mråder fr fritidsbebyggelse g reiseliv, på en slik måte at kultur- g naturkvalitetene ivaretas. 3. Legge til rette fr bærekraftig arealbruk ved hytteutbygging med fkus på verdiskaping. Fritidsbebyggelse skal lkaliseres g utfrmes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk g estetikk. 4. Fkusere på energimessige knsekvenser ved bygging g bruk av fritidsbliger. 5. Vektlegge en gd frvaltning av kulturlandskap. Sikre at større sammenhengende naturmråder blir tatt vare på. 6. Ved spredt utbygging tas lkalsamfunnshensyn, arealhensyn, miljø- g samfunnskstnader balanseres. 7. Sikre arealer til friluftsliv g fysisk aktivitet i nærmiljøet, g vektlegge barn- g unges interesser i planleggingen. 8. Sikre viktige naturmråder ved å unngå ppsplitting av større sammenhengende naturmråder g reduksjn av inngrepsfrie mråder. (Kapittel 3 i Reginalt handlingsprgram 2008). Reginalt handlingsprgram fr 2007 hadde flere andre mål sm kan tas inn retningsgivende i arbeidet med ny kmmunedelplan, herunder: 9. Utbyggingsarealer planlegges g tilrettelegges fr å sikre en effektiv g trygg frbindelse til trafikknutepunktene. 10. Strengt jrdvern g klare grenser mellm mråder sm tillates bebygd g LNF-mråder. 11. Etablere partnerskap mellm stat, kmmuner g fylkeskmmuner på tvers av fylkes- g kmmunegrenser med tanke på gjennmføring av tiltak fr å sikre en bærekraftig arealbruk. 12. Prinsippene fr tilgjengelighet fr alle legges til grunn i alle planer g utfrming av bygg g utemråder. 13. Stimulere til estetisk, universell g miljøvennlig utvikling av reiselivsdestinasjnene. Disse målene fra fylkeskmmunens plan fr utvikling i Oppland, legger et gdt grunnlag fr arbeidet med ny kmmunedelplan fr Kvitfjell. Nasjnale mål g retningslinjer Retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan få anvendelse i frhld til kmmunedelplanen: Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartementet T-1442 ( ) angir krav til hvrdan støyfrhld skal behandles i ulike arealplaner. Riksplitiske retningslinjer fr samrdnet areal g transprtplanlegging, (Miljøverndepartementet rundskriv T5/93), har sm frmål at arealbruk g transprtsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gde løsninger, trygge lkalsamfunn g bmiljø, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Universell utfrming Prinsippet m universell utfrming (tilgjengelighet fr alle), skal gjelde i all planlegging, byggesaksbehandling g tilrettelegging av ffentlige rm, bygg g tjenester. Utfrming av bygninger, mgivelser g prdukter skal skje på en slik måte at de i så str grad sm mulig kan brukes av alle mennesker uten spesiell tilpasning (Utkast til riksplitiske retningslinjer fr universell utfrming, Miljøverndepartementet 6. desember 2007). Universell utfrming er en strategi fr planlegging g utfrming av mgivelsene. Hensikten er å legge til rette fr at alle skal ha like muligheter fr persnlig utvikling, samfunnsdeltakelse g livsutfldelse. Dette stiller krav til planlegging, ppfølging, gjennmføring g evaluering. Gde 9

10 medvirkningsprsesser er viktig fr å bringe fram mangfldet fra brukergruppene. Det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper g med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsmhet i frhld til bevegelse, syn, hørsel, frståelse g miljø. Hvedløsningen sm planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutfrmingen. Det legges vekt på å utvikle gde generelle løsninger slik at enkeltgrupper i beflkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller løsninger. Dette mfatter samfunnsplanlegging, arealdispnering, arkitektur g prduktutvikling. Universell utfrming gir økt brukervennlighet fr alle. I Kvitfjell medfører hensynet til tilgjengelighet til at det blant annet legges til rette fr gangstier g gangveier sm kan brukes av alle, særlig i sentrumsmråder g mråder sm ligger nær disse. Tidligere planer, avklaringer i regulerings-/kmmunedelplan, utbyggingsavtaler Ny kmmunedelplan skal erstatte gjeldende kmmunedelplaner (kdp) i planmrådet. Gjeldende reguleringsplaner vil i hvedsak bli ppretthldt, g skal gjelde gså etter at kmmunedelplanen er vedtatt. I kmmunedelplandkumentet vil det bli gjrt rede fr status fr eksisterende planer, eventuelt gså hvilke planer sm skal pphøre. Revidert kmmunedelplan fr Kvitfjell vil legge føringer fr kmmende revisjner av reguleringsplaner g øvrige kmmunale planer i planmrådet. Planer g status Kmmuneplanens arealdel (1993) går fran eldre planer, så lenge ikke annet er bestemt, jamfør pbl Det er vedtatt Kmmunedelplan fr Kvitfjell, Ringebu kmmunestyre 20. juni Kmmundelplan fr Kvitfjell Vest er den nyeste av planene i mrådet, vedtatt i Ringebu kmmunestyre 1. juni Fr reguleringsplaner vises det til vedlegg Utbyggingsavtaler Utbyggingen i Kvitfjell frutsetter stre investeringer i teknisk infrastruktur; sm veger, vatn, klakk g avløp. Det frutsettes at utbyggerne i vesentlig grad bærer disse kstnadene, slik at dette ikke belastes kmmunens innbyggere. Utbyggingsavtaler er avtaler m utbygging av et knkret mråde der kmmunen i samarbeid med en eller flere utbyggere g/eller grunneiere gjennmfører utbygging innenfr rammen av en kmmunal arealplan. Strtinget vedtk i april 2005 lvregulering av utbyggingsavtaler. Lvvedtaket er basert på regjeringens frslag i Ot.prp. nr. 22 ( ) m endringer i plan- g bygningslven. Kmmunen bruker sin rlle sm planmyndighet etter pbl ved inngåelse av slik avtale. Utbyggingsavtaler er særlig aktuelt i frbindelse med gjennmføring av løsninger fr veg, vann, avløp, parkering g øvrig teknisk infrastruktur g fellesløsninger i planmrådet. Før endelig vedtak av reguleringsplaner, skal det i frbindelse med ffentlig ettersyn av arealplaner kunngjøres ffentlig ettersyn av utbyggingsavtaler i tilknytning til alle planer i Ringebu kmmune. Utbyggingsavtalene hjemles i at kmmunen har anledning til å legge inn avtalevilkår med grunnlag i kmmunens utbyggingsplitikk, sm sikrer kstnadsbidrag sm mtytelse fr kmmunale vedtak. Det vises til sak i Ringebu kmmunestyre i januar Det er viktig at fremtidige utbyggingsavtaler blir så standardiserte sm mulig slik utbyggerne får en mest mulig lik behandling. Det er gså viktig at utbyggingsavtalene er enkle g frhlde seg til både fr kmmunen g fr utbyggerne. Det er et grunnleggende prinsipp at det skal være frhldsmessighet i de avtaler sm inngås, g at avtalene skal være knyttet til knkret utbygging. Kmmunen har samme ppfatning sm Det kngelige Kmmunal- g reginaldepartement, sm i Ot.prp. nr. 22 skriver følgende: Departementet vil framheve at man her ikke kun snakker m en kstnadsside, men gså en nytteside. Private aktører kan ppnå økte verdier gjennm pprustning g/eller utbygging av ffentlig infrastruktur, g kan gså ha interesse av hvrdan kmmunen pririterer sine midler. En kstnadsfrdeling må derfr ses i sammenheng med nytteverdien både fr private g ffentlige aktører (s. 21). Utbyggingsavtaler ses i sammenheng med nytten fr den sm betaler. Dette er en samfunnsøknmisk effektiv finansieringsfrm. Den enkelte utbygger vil verveie sin nytte av et 10

11 gitt tiltak i frbindelse med vurderingen av finansieringen av et infrastrukturelt tiltak eller annet tiltak sm inngår i en utbyggingsavtale. Aksept av utbyggingsavtale sm innebærer en kstnadsfrdeling innebærer en frutsetning m hensiktsmessighet g frhldsmessighet av ytelse g nytte fr partene. Partene ppnår større frutsigbarhet. Kmmunen ppnår bedre tilrettelegging fr utbygger. Kvalitet g temp i utbyggingen sikres. Kmmunen ppnår bedre styring g øker kvaliteten på tjenester. Utbygger ppnår klare rammer g sikkerhet fr kmmunale ytelser. Kmmunen sikrer gjennm utbyggingsavtaler at vedtatte planer/arealplaner gjennmføres etter frutsetningene. Kmmunalt vedtatte planer er i utgangspunktet ikke lvbelagt med krav m gjennmføring, heller ikke der de pprinnelig er fremmet av private interessenter. Dialgen mellm utbygger g kmmune frbedres g blir sterkere ved bruk av utbyggingsavtaler. Gjennmføringen av vedtatte planer frbedres. Fr utbygger gir avtalene klarhet m kmmunens frpliktelser g framdrift samt gjennmføring. Det vil derfr være øknmisk lønnsmt fr utbygger å inngå avtaler, da strukturering av tiltak innebærer tidsbesparelser sm igjen gir øknmisk gevinst. Ringebu kmmune støtter seg til bl.a. Rundskriv H-5/02 m Juridiske spørsmål vedrørende utbyggingsavtaler i tilknytning til plan- g byggesaksbehandling med videre; der venfr nevnte prblemstillinger vurderes ut i fra reglene i plan- g bygningslven. Dette frdi utbyggingsavtaler først g fremst er aktuelle i frbindelse med plan- g byggesaksbehandling. Retten kmmunen har til å inngå avtaler er bl.a hjemlet i EU-dmstlen i sak C-399/98; sm åpner fr at kmmunen kan inngå avtaler med private grunneiere m ppføring av infrastruktur g service på en smidigere måte. Dette er av betydning fr nrske kmmuner. Kmmunen har rett til å ikke fremme eller vedta et reguleringsfrslag fra private utbyggere dersm kmmunen ikke selv på det aktuelle tidspunktet kan betale fr tilbudet. Planutvalget kan ikke legge et privat planfrslag til side, jamfør pbl 30. Fra det øyeblikk planfrslaget er vedtatt lagt ut til ffentlig ettersyn, er planfrslaget kmmunalt, g kmmunen har nå ansvaret fr den videre framdrift. Kmmunen kan avslå planfrslaget med bakgrunn at det aktuelle utbyggingsmrådet ikke er mdent fr utbygging, eller at planfrslag eller bestemmelser ikke hlder de planfaglige mål kmmunen har satt. Det kan inngås utbyggingsavtale der de private påtar seg å betale pparbeidingen av ffentlige tilbud. Kmmunen kan vedta rekkefølgebestemmelser i henhld til pbl 20-4 g 26, sm legger føring fr utbygging i henhld til plan. Hjemmel fr disse kmmunale myndighetsmidler er gitt av Kmmunal- g reginaldepartementet i rundskriv H-5/02. 11

12 4. Status fr utbygging 4.1. Utbygging i dag Kvitfjell er preget av: 1. alpinanlegg g næringsliv knyttet til fritid, sprt g rekreasjn 2. utstrakt hytteutbygging 3. appartementsleiligheter g mderne reiselivsknsepter 4. hteller 5. seteranlegg 4.2. Setermrådene Setermrådene er en viktig del av primærnæringen i kmmunen, kulturlandskapet g bebyggelsen, g fyller både en funksjn i det lkale nærings- g kulturliv, så vel sm å ppretthlde landskapsverdier g øke Kvitfjells attraktivitet Hytter Hyttene i Kvitfjell er en viktig del av lkalt næringsgrunnlag g en økende fritidsbeflkning representerer nye muligheter fr lkalt næringsliv g nye utfrdringer med hensyn på ffentlig tilrettelegging. Tilrettelegging av nødvendig teknisk infrastruktur er ikke først g fremst et ffentlig ansvar, men skal søkes løst gjennm privat initiativ g ppfylling av utbyggingsavtaler Turistbedrifter Tilrettelegging fr større g nye reiselivsknsepter i Kvitfjell er en viktig ppgave. Eksisterende reiseliv g øvrig næringsliv i Kvitfjell skal ha utviklingsmuligheter g et gdt grunnlag fr å drive gde bedrifter i mrådet. Knseptene skal tilpasses prinsippene m miljø, bærekraft g universell utfrming, sm nevnt innledningsvis i dette frslaget til planprgram Infrastruktur Teknisk infrastruktur er dels løst gjennm verrdnet VA-plan fr Kvitfjell. Det freligger VA plan fra , med versikt ver hvedtraseer, utarbeidet av Areal +. Ny verrdnet VA-plan er utarbeidet av Nrcnsult juli 2007 g vil bli plitisk behandlet i løpet av planarbeidet. Det er viktig å tilrettelegge veger sm høver fr dagens trafikk i Kvitfjell. Kmmunen må i løpet av planarbeidet ta standpunkt m eventuell vegfrbindelse mellm øst- g vestsiden av Kvitfjell Skiløyper Det er usikkert m finansiering av drift av løypenettet kan løses gjennm utbyggingsavtaler i henhld til plan- g bygningslven. Alternativt kan dette løses gjennm andre avtaler. 12

13 5. Utbyggingsalternativer (mulige utbyggingsmråder) 5.1 Bakgrunn Bakgrunnen fr at planarbeidet settes i gang er et ønske m å tilrettelegge fr ytterligere utbygging i mrådet i tråd med verrdnede mål kmmunen må vedta fr utviklingen i Kvitfjell g prinsipper m øknmisk g miljømessig bærekraft. Dette betyr at det er verrdnet at reiseliv, øvrig næringsliv, hytteeiere, utøvere av fritidsaktiviteter g sprt, samt allmennheten fr øvrig, skal ppleve Kvitfjell sm et viktig nærings- g rekreasjnsmråde sm harmnerer med miljøhensyn g nrsk byggeskikk med vekt på estetikk, miljø g gd teknisk standard. 5.2 Visjn g mål Frslag til visjn Kvitfjell skal være: Vintersprtsdestinasjn i Nrd-eurpeisk tppklasse Fretrukket fjelldestinasjn fr nrsk friluftsliv g fritidsaktivitet i pakt med miljøet, skal ha familieprfil Fretrukket sted fr Secnd hme (hjem nr. 2) fr nrske fritidsbligkjøpere sm søker varierte vintersprts- g smmeraktiviteter innenfr kmmunens g Kvitfjells ramme. Frslag til Mål: Tilrettelegge fr lkal næringsutvikling gjennm videreutvikling av alpindestinasjnen Kvitfjell. Kvitfjell skal utvikles sm helårsdestinasjn Alle aktiviteter i Kvitfjell skal bygge på bærekraftig utvikling, herunder redusert bruk av el-kraft g økt bruk av vannbåren varme basert på bienergi. 5.3 Vurdering av utbyggingsarealer Utbyggingsalternativer (suppleres etter innspill g møte med interessenter) Varden med nytt alpinanlegg, mfatter Veslesetra Hestknappen Vest/Skardtjønn Kvitfjelltppen/Segalstadseterkampen Områder sør fr dagens utbyggingsmråder både på øst- g vestsida Områder langs Skafløttvegen Områder nedenfr Segalstadsetra, øst fr Studi H. Øvrige mråder sm blir freslått i frbindelse med innspillsfase til kmmunedelplan. Rammer fastlegges fr den videre utviklingen av Kvitfjell, spesielt alpinanlegg. Utbyggingsarealene kan i hvedsak grupperes i følgende: Areal fr videre utvikling av alpinanlegg Arealer fr andre aktivitetstilbud, både fr smmer g vinter Arealer fr fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Veger, løyper, stier sv. fr å betjene utbyggingsmrådene. Sikre kmmunikasjnen internt i planmrådet g mellm planmrådet g øvrig kmmunikasjn g samferdsel. Eventuelt ny vegfrbindelse øst/vest vurderes spesielt. Utbyggingsstrategier g alternativer fr kmmersiell reiselivsvirksmhet/næringsliv i Kvitfjell. Parkeringsfrhld, arealer g P-mråder avklares Vurdere arealer fr videre utbygging av fritidsbebyggelse Traseer fr alpint, langrenn, turstier g øvrige aktiviteter Utvikling av sentrumsmråder i Kvitfjell, ved mellmstasjnen g Kvitfjell Vest, eventuelt i målmrådet, g eventuelt ved Shell-stasjnen/E6. Gndl Det er viktig å vurdere antall nye senger, ttalt antall kalde g varme senger i planmrådet, g de freslåtte kapasitetsutvidelser spesielt innenfr skiheiser g antall gjester. Service-, aktivitets-, pplevelses-, g kulturtilbud i Kvitfjell skal ligge på et nivå sm sikrer destinasjnens kvalitet g status sm helårsdestinasjn. Frslag til løsninger på fellesgdeprblematikken i reiselivet ligger utenfr planarbeidets mandat. Det utarbeides en versikt ver antall bebygde g ubebygde tmter (tmtereserve) i allerede gdkjente planer i planmrådet. 13

14 5.4 Prinsipper fr planleggingen Prinsipper fr arealfrvaltning Det skal sikres tilstrekkelige arealer fr utbygging av fritidsbliger, reiseliv g øvrig næringsliv. Landbruks-, natur- g friluftsmrådene (LNRF-mråder) er viktige fr å ivareta allsidige aktiviteter i Kvitfjell i pakt med nrsk kultur, tradisjn g et framtidsretta landbruk. Disse mrådene skal beskyttes fr å bevare muligheter fr å drive det tradisjnelle nrske friluftslivet g levende landbruk. Definisjn av grense fr bebyggelse g næring 1. Grensen mellm utbyggingsmråder fr fritidsbebyggelse g næring, mt LNF-mrådene, er viktige å markere i planprsessen. Det skal defineres en klar grense fr bebyggelsesfrmål, herunder både fritidsbebyggelse g næringsvirksmhet, pp mt LNFmrådene sm skal ligge sm en krridr mt Jtunheimen g Sør- Frn grense, med begrensede utbyggingsarealer i denne snen. Dette vil ivareta viktige miljøverdier, herunder øklgiske hensyn til bitper g levemråder fr dyr g planter, pplevelsesverdien av naturen g det visuelle særpreget i fjellmrådene. 2. Utbyggingsretninger g avgrensinger fr utbyggingsmråder defineres. 3. Der det ikke finnes grunner til å gjøre andre g nye vurderinger i denne planprsessen, vil bestemmelser g frmål fra frrige kmmunedelplan videreføres. 5.5 Framdrift, utbyggingsrekkefølge Rekkefølgebestemmelsene i kmmunedelplanen er et viktig redskap fr å styre utviklingen i Kvitfjell i ønsket retning, g ppnå merverdi fr alle grunneiere g rettighetshavere i planmrådet, brukere i mrådet g sikre både materielle, visuelle, kulturelle g miljøpregede verdier. Det innføres rekkefølgebestemmelser fr å sikre ski inn/ski ut i mrådet ved mellmstasjnen. 5.6 Vurderinger av innspill Det km inn 28 innspill i høringen. Mange av disse innspillene dreide seg m knkret arealbruk sm vurderes i løpet av planprsessen. Flere innspill dreide seg m miljøhensyn. Ut i fra de freliggende merknadene synes det sm m arealbruksvurderinger g vurderinger av det bilgiske mangfld, miljø g landskap, samferdsel, renvasjn, skiløyper alpint g langrenn, setervangene, skianlegg, vernattingstilbud g service, sentrumsmråder g alpinlandsby(er), utbyggingsmønstre, byggeskikk g pplevelsestilbud, friluftsliv, samarbeid mellm utbyggere, samlede strategier fr destinasjnen Kvitfjell, lkalt næringsliv, miljøvennlig energibruk: alle disse tema står sentralt i det videre planarbeidet. 5.7 Gjennmføringsmdell/knsekvensutredninger Grunneiere g øvrige tiltakshavere sm kmmer med innspill i prsessen med ny kmmunedelplan fr Kvitfjell, frutsettes selv å ta initiativ til g bekste nødvendige knsekvensutredninger av egne freslåtte tiltak innenfr planmrådet. 14

15 6. Aktuelle prblemstillinger g utredningsbehv Omfang av planarbeidet I henhld til frskrift m knsekvensutredninger skal planprgrammet være tilpasset mfanget g nivået på planarbeidet g de prblemstillinger planarbeidet er ment å mfatte. Prgrammet skal beskrive miljøfrhld g naturressurser sm kan bli berørt, samt antatte prblemstilinger sm vil bli belyst i planen. Det skal angis hvilke utredninger sm anses nødvendige fr å gi et gdt beslutningsgrunnlag. I det følgende er det gitt en tematisk versikt ver prblemstillinger, med mulige virkninger, hva sm er kjent m frhldet, eventuelt tidligere utredninger g en beskrivelse av utredningsbehvet. Temaene er i hvedsak tatt fra Miljøverndepartementets frskrift m knsekvensutredning vedlegg II, bkstav c) g d), g veileder fr planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Grunnleggende frutsetninger Attraktiviteten i et mråde fr bebyggelse med fritidsbliger henger nært sammen med verdier knyttet til bilgisk mangfld, landskap, vegetasjn, klima g andre naturgitte kvaliteter. Det er en frutsetning at hytteutbygging g næringsutvikling ikke skal redusere pplevelseskvalitetene i mrådet i betydelig grad, da markedsverdien av de investeringer sm er gjrt g sm frtsatt vil gjøres i Kvitfjell, er avhengig av gde utbygginger sm ivaretar helheten. Eksisterende kvalitet g verdier skal sikres g nye kvaliteter skal tilføres. Gde kunnskaper m natur- g miljøverdiene vil medvirke til en ryddig planprsess sm reduserer knflikter rundt utbyggingen, ved at disse frebygges g avklares på et tidlig tidspunkt i planprsessen. Hyttemråder skal søkes utbygd slik at det blir så små terrenginngrep sm mulig. Setermråder skal bevares fr tradisjnell drift. Fr næringsarealer g hteller g lignende, gdtas større terrenginngrep, men disse skal gjøres slik at knsekvenser blir minimalisert med hensyn på lkalklima, vegetasjn, terreng, estetikk g øklgi. Grunneier/utbyggingsinteressenter av større utbyggingsmråder frutsettes å frestå eventuelle nødvendige knsekvensutredninger. 6.1 Beflkningens helse Mulige virkninger Lkalbeflkningens helse antas i liten grad å bli direkte berørt av de aktuelle utbyggingstiltakene. Mange av tiltakene legger pp til økt velferd gjennm tilrettelegging fr fritidsaktiviteter, idrett, friluftsliv sv. Økt trafikk kan gi økt ulemper med støy, støv g ulykker. Det vises fr øvrig til kapitlene m friluftsliv g trafikk nedenfr. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke utført særskilte utredninger knyttet til dette temaet fr planmrådet tidligere. Utredningsbehv Det vurderes ikke at utredninger av dette temaet vil være nødvendig. 6.2 Friluftsliv g tilgjengelighet til utemråder Mulige virkninger Videre utbygging i mrådet kan både virke negativt g psitivt på friluftslivet g bruken av utemråder. Arealbeslag g økt belasting kan redusere muligheter fr friluftsliv ved at mråder tas ut av bruk sm friluftsmråder eller at bruken av enkelte friluftsmråder blir større enn de kan tåle. På den annen side vil tilgjengeligheten til utendørs aktivitet kunne bedres ved at veger, løyper, alpinanlegget g annen tilrettelegging gjør det enklere g mer attraktivt å drive slik aktivitet fr mange grupper. Også tradisjnelt friluftsliv kan ha nytte av alpinanlegget ved at tilrettelegging i g rundt alpinanlegget gir bedre tilgjengelighet til fr eksempel turløyper, skiløyper, ridestier g terrengpregede sykkelløyper. Alpinanlegget Kapasiteten i alpinanlegget er ca skiløpere på en gang. I kmmunedelplanprsessen klarlegges ny kapasitetsberegning fr både eksisterende g nye alpinmråder. Dette tas inn i grunnlaget fr planlegging av nye g eksisterende utbyggingsmråder g infrastruktur. 15

16 Frutsetninger Det skal søkes å løse tilretteleggingen mellm det mderne g det tradisjnelle friluftslivet, g friluftslivet skal sees sm en helhet vurdert pp mt landbruksinteressene g næringsinteressene. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Undersøkelser fra Kvitfjell g andre mråder viser at friluftsliv er viktig fr hyttebrukere g turister. Nrsk institutt fr naturfrskning har i en undersøkelse 1 med respndenter bl.a. fra Kvitfjell g Hafjell funnet at friluftsliv er en av de viktigste grunner til at man vil ha hytte. Høgsklen i Buskerud 2 har gså funnet at naturbaserte aktiviteter vurderes sm de viktigste fr hyttebruken. Til kmmunedelplan fr Kvitfjell Vest er det gjrt en utredning av kmmunen m friluftsliv. Vurdering av knsekvenser kan knyttes pp mt bl.a denne redegjørelsen. Utredningsbehv De aktuelle nye utbyggingsmrådene legger beslag på relativ små arealer i frhld til de stre mkringliggende fjellmrådene. Det er viktig at kmmunedelplanen legger til rette fr løyper g stier ut til disse fjellmrådene, g internt i utbyggingsmrådene. Det bør derfr gjøres en verrdnet vurdering av dette temaet der man blant annet vurderer tilgjengeligheten til mkringliggende fjellmråder g fretar en nærmere vurdering av ski inn/ski ut Tilgjengelighet til bygninger g tjenester Mulige virkninger Dette temaet er knyttet mer knkret til tilgjengelighet til bygninger, service, handel g tjenester fr alle grupper. I hvedsak vil dette måtte ivaretas på et mer detaljert plannivå, men i frhld til løyper, stier sv. vil det være viktig å innarbeide slike hensyn gså på et verrdnet plannivå. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke gjrt særskilte vurderinger av dette temaet tidligere. Det er kjent at blant annet alpinanlegget har en bra tilrettelegging fr funksjnshemmede, g det bør være et mål at dette ppretthldes i den videre utviklingen av anlegget. Kmmunal planlegging g saksbehandling Kmmunen frhlder seg til reginal plitikk fr tilgjengelighet fr alle, g legger prinsippene fr universell utfrming til grunn fr all planlegging i kmmunen. Gjerder Inngjerding av hele tmter eller stre deler av disse vil kunne virke sterkt negativt inn på vanlig tradisjnell ferdsel i kmmunedelplanens mråde. Allmennhetenes frie ferdsel skal ikke hindres ved ppsetting av gjerder eller stengsler, herunder bmmer, eller andre tiltak sm er i strid med lvgivning g/eller kmmunale frskrifter. Kmmunen har vedtatt generelle gjerdebestemmelser (revidert) i regulerte mråder (Vedtak i kmmunestyret , k.sak 024/05) g disse bør gjøres gjeldende gså i nye utbyggingsmråder. Utredningsbehv Det vurderes ikke at utredninger av dette temaet vil være nødvendig i sammenheng med kmmunedelplanen. 6.4 Naturverdier: dyre- g planteliv/ bilgisk mangfld Mulige virkninger Dyre- g plantelivet kan påvirkes av eventuelle utbyggingstiltak ved at fr eksempel leve- g vekstmråder brukes til bygging slik at enkeltarter blir brte fra mrådet, eller ved at bruken av mråder blir str i frhld til enkeltarters tålegrense. Effekten av påvirkningen bør ses i sammenheng med hvr sårbare g sjeldne ulike arter sm påvirkes er. 1 Kaltenbrn, B. P., Bjerke, T., Thrane, C., Andersen, O., Nellemann, C. & Eide, N. E Hldninger til hytteliv g utvikling av hyttemråder. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse. NINA Rapprt Jan Velvin, 2003, Brukerundersøkelse blant hytteiere i Hl, Rllag g Sigdal 3 g 4 Jf vedtak i Utvalg fr Plan- g teknisk den (UPT- sak 145) 16

17 Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til utredning fra daværende miljørådgiver i Ringebu kmmune, Kjell Øyvind Berg, av , m dyre- g planteliv samt bilgisk mangfld i samband med kmmunedelplanarbeid i Kvitfjell Vest. Det er så vidt vi vet ikke kjent spesielle frekmster av verneverdige, sjeldne, sårbare eller trua arter av planter eller dyr i planmrådet. Utredningsbehv Det bør gjennmføres en enkel vurdering av aktuelle utbyggingsmråder fr å klargjøre m det er spesielle frekmster av dyre- eller planteliv sm det bør tas spesielle hensyn til. Det bør gså gjøres en grv vurdering av eventuelle trekkveier fr hjrtevilt, g m det er kritiske mråder i frhld til dette. Aktuelle utbyggingsmråder vurderes i frhld til registreringen sm kmmunen har gjennmført av bilgisk mangfld Jrdbunn g gelgi Mulige virkninger De utbyggingstiltakene sm er aktuelle innenfr planmrådet vil så langt det er kjent ikke føre til frurensing eller annen vesentlig påvirkning av jrdbunnen. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke utført utredninger av dette temaet. Utredningsbehv Utredning av dette teamet anses ikke aktuelt. Avløp frutsettes tilknyttet kmmunalt nett. 6.6 Vann Temaet gjelder vann sm ressurs. Ca. 320 hytter g 370 ferieleiligheter i Kvitfjell er i dag tilknyttet kmmunens VA-nett. Øvrige hytter g seterhus har egen privat vannfrsyning g generelt uted sm talettløsning. Når det gjelder den hyttebebyggelse sm ikke kan tilknyttes kmmunalt VA-nett er det en økende interesse fr å heve standarden med innlagt vann. I de senere år er det gitt tillatelse til utslipp av gråvann fra hytter, på vilkår av at det ikke benyttes talettløsninger sm benytter vann. Dette fr at avføring g urin er den største bidragsyteren når det gjelder næringsstffer. Den frurensning sm fryktes mest fra hyttebebyggelse er uslipp av fsfr g nitrgen til næringsfattige tjern, bekker g vassdrag i høyfjellet. Utredningsbehv: Rammedirektivet fr vann fastsetter miljømål sm skal sikre en helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av vannfrekmstene. Direktivet er allerede tatt inn i nrsk rett gjennm en egen frskrift m vannfrvaltning. Frskrift m rammer fr vannfrvaltningen har sm frmål å gi rammer fr fastsettelse av miljømål sm skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av vannfrekmstene. Frskriften skal sikre at det utarbeides g vedtas reginale frvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprgrammer med sikte på å ppfylle miljømålene, g sørge fr at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag fr dette arbeidet. Med utgangspunkt i nevnte regelverk bør vannfrekmstene innen planmrådet kartlegges m.h.t. tilstand, vedta kvalitetsmål ut fra brukerinteresser, samt tiltak fr å nå målene. Slike målsettinger vil derfr være styrende fr hvr en kan sleppe til utbygging basert på lkale VA-løsninger. 4. Jf vedtak i Utvalg fr Plan- g teknisk den (UPT- sak 145) 17

18 6.7 Luft Mulige virkninger De aktuelle utbyggingstiltakene vil i liten grad medføre økt luftfrurensing. Når det gjelder utslipp fra biltrafikk vises til det kapitlet m transprt sm mtaler energibruken til transprt. Anleggsaktivitet kan medføre perider med mer støv enn nrmalt i lufta i utbyggingsmråder. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke utført utredninger spesielt m dette temaet. Når det gjelder utslipp fra vegtrafikk er dette en knsekvens av energibruken til biltrafikk (se kapittel m transprt). Virkningen av støv fra anleggsaktivitet er ikke kjent med hensyn på effekter fr mennesker med luftveisplager, astma, allergi g lignende. Utredningsbehv Det vurderes ikke at ytterligere utredninger av dette temaet vil være nødvendig. 6.8 Klima/lkalklima De beste byggemrådene er de sm har helning mt sørvest, med maksimal slekspnering. Lkal tpgrafi brukes best mulig fr å ppnå utbygging av gde mråder klima- g lysmessig, så sant ikke andre hensyn tilsier andre g alternative utbygginger. Slekspnering har betydning fr trivsel, energifrbruk g pplevd miljø av fritidsbebyggelse/hytte. Mulige virkninger Lkalklimaet kan bli påvirket av endringer i vegetasjnssnene i dalsida ned fra fjellet. Etablering av alpinløyper kan i enkelte deler av året gi åpning fr kaldluftsdrag ned fra fjellet, men det er ikke kjent at dagens løyper har gitt slike virkninger i Kvitfjell. Løypene sm er etablert er så vidt kuperte g svingete at det antas at kaldluftstrømmene eventuelt blir små. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke kjent at det har vært lkalklimatiske endringer i Kvitfjell sm følge av etablerte alpinløyper. Sannsynligvis har effekten vært så liten at den ikke har påvirket vegetasjn, bebyggelse eller utemråder. Det er ikke gjennmført egne undersøkelser av temaet. Utredningsbehv Det anses ikke sannsynlig at utredninger av dette temaet vil gi ny kunnskap sm vil ha betydning sm beslutningsgrunnlag fr kmmunedelplanen. 6.9 Terreng g landskap Frutsetninger Med landskap menes de stre trekkene i landskapsmgivelsene. Fritidsbebyggelse skal ikke virke sjenerende fr andres utsikt i nevneverdig grad. Lkalisering, avgrensing, utfrming g gruppering av byggemråder g bygninger er derfr av str viktighet i Kvitfjell. Det er et ønske å ppretthlde landskapets kvaliteter i frhld til natur-, kulturmiljø g estetikk, bruke landskapet sm grunnlag fr varierte aktiviteter, g ppnå skjerming mt innsyn g vind. Landskapets visuelle virkning har høy pplevelsesverdi, g denne søkes bevart. Mulige virkninger Landskapet vil bli påvirket av utbyggingstiltakene sm kan være aktuelle i planarbeidet. Både lkale effekter g fjernvirkning vil være viktige i frhld til en best mulig utfrming av utbyggingsmråder g ivaretakelse av verdifulle landskapselementer. Terreng Med terreng menes nære mgivelser til fritidsbebyggelsen. En frutsetning er at ikke bygninger eller terrasser gir uskjermede g høye fasader eller skjæringer sm virker skjemmende ved atkmst g ferdsel i mrådet. Terrengets helningsgrad er en viktig egenskap ved mrådene sm må tas hensyn til ved all utbygging. Det vises til veileder fr planlegging av fritidsbebyggelse (Miljøverndepartementet, nvember 2005). Nærheten til natur g kulturlandskap, sm fjellmråder g setrer, er blant de viktigste faktrer fr å bygge g være på hytta. Samtidig kan strstilt hytteutbygging kmme i knflikt med fr eksempel tradisjnelt seterbruk. Derfr skal utbyggingen ta hensyn til landskap, vegetasjn g 18

19 øvrig bebyggelse i mrådet. Det tenkes ikke bygget nye fritidsbliger i tradisjnelt kulturlandskap i fjellet (setrer). Rammer fr tilpasning til mgivelsene tas inn i kmmunedelplanen. Det vises til pbl 74 nr. 2. Bebyggelse skal ppføres i henhld til retningslinjer vedtatt av Ringebu kmmune. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til arbeidsntat m landskap g kulturmiljø, Asbjørn Stensrud, Ringebu kmmune, sm gjaldt kmmunedelplan fr Kvitfjell Vest. Utredningsbehv Det bør gjennmføres en enkel verrdnet landskapsvurdering av planmrådet, fr å gi en versikt ver effekten av aktuelle utbyggingsmråder gså sett i sammenheng med allerede vedtatte g igangsatte tiltak. Analysene bør først g fremst fkusere på eventuelle fjernvirkninger, men bør gså se på m det er spesielle landskapskvaliteter sm kan være med å berike mrådene sett fra hyttebernes g brukernes ståsted, g sm det derfr bør tas spesielle hensyn til Landbruk g kulturlandskap Mulige virkninger Landbruksinteressene kan påvirkes ved at det beslaglegges dyrka mark g arealer i den prduktive delen av skgen. Oppdeling av arealer kan gi mindre rasjnell drift. Beiting g jakt på alle utmarksarealene (skg- g fjellbeiter) kan bli påvirket. Nye veger kan gi bedre tilgjengelighet til skgsarealer. Frutsetninger Det er en frutsetning at tradisjnelt seterbruk ikke skal påvirkes negativt sm følge av utbygging av fritidsbebyggelse g næringsareal i Kvitfjell. Grense mellm byggearealer g landbruksareal i drift skal søkes ppretthldt, slik at landbruksarealer ikke benyttes til andre frmål enn frutsatt. Det vises i dette henseende til vedtatt jrdvernstrategi fr Oppland (Oppland fylkesting ). Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til administrativ vurdering av skgbruksareal, setermråder, beitebruk g næringsutvikling i landbruket, Midt-Gudbrandsdal landbrukskntr, MGL 2005/ Det er tidligere laget arealversikter ver beslaglagte arealer knyttet til de enkelte reguleringsplanene. Utredningsbehv Det bør gjøres en enkel vurdering av beitebruken i mrådet, g m freslåtte utbyggingstiltak vil føre til at beitemråder blir avskåret. I tillegg bør utredningen innhlde et verslag ver det beslaget utbyggingen vil medføre, samt en vurdering av kmpenserende tiltak Kulturminner g kulturmiljø Hensynet til kulturminner g kulturmiljø er i utgangspunktet blant de viktigste kriteriene fr lkalisering av fritidsbebyggelse. En viktig frutsetning er at fritidsbebyggelse g næringsbebyggelse ikke frstyrrer det visuelle bildet av setervanger g tradisjnsmessig landbruksbebyggelse. Mulige virkninger Kulturlandskapet i planmrådet mfatter bebyggelsen g jrdbrukslandskapet på g rundt setrene i mrådet. Dette kan påvirkes både av knkrete arealbeslag, av påvirking fra nærliggende utbygging, g økt ferdsel. De samme effektene vil en kunne ha på knkrete kulturminner g kulturmiljøer. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er kjent at setermiljøet på Segalstadsetra er vurdert sm et verdifullt kulturmiljø. Det er enkelte kjente verneverdige eller autmatisk freda kulturminner innenfr planmrådet. 5 Jf vedtak i UPT den (UPT- sak 145) 19

20 Kmmunens rlle g ansvar Kmmunens rlle ligger i ansvaret fr stedsutvikling, byggesaksbehandling, miljøvern, kultur g landbruk (Handlingsprgram fr kulturminnevern , Oppland). Utredningsbehv Virkningen av nærhet til setermiljøene bør mtales i kmmunedelplanen. Eventuelle effekter g muligheter fr avbøtende tiltak bør beskrives. Beskrivelsen kan med frdel gjøres i sammenheng med landskapsvurderingen. Kjente kulturminner avmerkes på kartet, g eventuelle tiltak fr å ivareta disse mtales i teksten. Undersøkelsesplikten i frhld til Kulturminnelvens 9 skal ppfylles i frbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner 6. Det kan være et behv fr å utrede virkningen av nærheten til setermiljøene. Aktiv seterdrift er en kulturell ressurs i Kvitfjell Transprt g trafikk Mulige virkninger Nye utbyggingstiltak vil skape nye g/ eller endrede transprtbehv. Økt transprtbehv vil gi økt trafikk på deler av vegnettet, med tilhørende effekter bl.a. på støy, luftfrurensing g trafikksikkerhet. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser I frbindelse med tidligere kmmunedelplanarbeid i Kvitfjell har det vært gjrt enkle transprtvurderinger, særlig knyttet til trafikken på lkalvegnettet i mrådet. Disse utredningene bør gi grunnlag til å vurdere effekten av nye utbyggingsmråder i Kvitfjell. Fylkesveg fra Mheim til Rønningen vil bli vesentlig utbedret i 2007/2008 sm følge av utbyggingsavtaler mellm Ringebu kmmune g utbyggerne. Utredningsbehv Nytt utbyggingsptensial innenfr planmrådet er et åpent spørsmål. Det kan gjøres en enkel vurdering av ny trafikk sm følge av utbygging sm blir freslått, basert på tidligere utredning. Tidligere undersøkelser vurderes supplert med en vurdering av trafikk i frbindelse med ny vegfrbindelse mellm Kvitfjell Vest g planmrådets østlige del. Vedrørende gndlbane: Startsted fr gndlbane er lagt inn i kmmunedelplan fr Fåvang g endestasjn, eventuelt mellmstasjn må legges inn i kmmunedelplan fr Kvitfjell Energibruk Mulige virkninger Nye utbyggingstiltak vil føre til økt energibruk, både knyttet til transprt g til prduksjn av g ppvarming av hus g hytter. Utbygging av alpinanlegget fører gså til økt energibruk. Kjent kunnskap Energibruken til transprt kan beregnes sm følge av økt antall kilmeter bilkjøring. Stasjnær energibruk vil være en knsekvens av all utbygging, g kan beregnes i frhld til gjennmsnittstall fr ulike bygg g anlegg. Alternative utbyggingsmråder vil gi små frskjeller i energibruken. Kmmunens rlle Kmmunen kan gjennm planarbeidet lage målsettinger g gi retningslinjer knyttet til bruken av energi g mulighetene til å utnytte alternative energifrmer i bebyggelsen. Kmmunen har hvedansvaret fr å legge til rette fr planlegging g utbygging av fritidsbebyggelse, g at den skjer på en bærekraftig måte. Energibruken i Kvitfjell skal søkes hldt på et akseptabelt nivå med hensyn på bærekraft. Derfr skal planleggingen ta hensyn til sl/lysfrhld, skjerming/vegetasjn, g andre faktrer sm påvirker lkalklima g energibruk. Det vises til sak 090/01 i Ringebu kmmunestyre, vedtatt , Energiplan fr Kvitfjell. 6 Jf vedtak i UPT den (UPT- sak 145) 20

21 Intensjnen med energiplanen er å avklare framtidige muligheter fr bruk av alternative g frnybare energikilder til ppvarming i mrådet. Det skal legges vekt på å vurdere mulighetene fr bruk av lkale energikilder. Kvitfjell bør være et fregangsmråde fr utbygging av fritidsbliger g utleie der energibruk er satt i fkus. Det er et mål å redusere bruken av elektrisitet til ppvarming. Utredningsbehv Spørsmål m mulighet fr bruk av vannbåren varme basert på bienergi bør utredes sm egen sak uten at dette nødvendigvis inngår sm en del av kmmunedelplan fr Kvitfjell Støy Mulige virkninger Støyfrurensing vil være en effekt av aktiviteten i mrådet, først g fremst knyttet til vegtrafikken, men gså skiheiser, anleggsvirksmhet g annet. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til arbeidsntat m transprt, trafikk g støy, fra Rambøll as. Utredningsbehv Det bør vurderes nærmere hvilke føringer støyfrhld kan få fr arealbruken i planmrådet. Dette gjelder både avgrensing av nye utbyggingsmråder i frhld til eksisterende støykilder, g vurdering av eksisterende bebyggelse sm følge av økt trafikk, nye heiser/baner g ny anleggsvirksmhet. Retningslinjen fr behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartementet T-1442) legges til grunn fr beskrivelsene Beredskap g ulykkesrisik Mulige virkninger Utbyggingsfrslagene i kmmunedelplanen vil gi økt aktivitet i mrådet. Ulykker kan skje på mange mråder, men i denne sammenheng er det naturlig å tenke på trafikkulykker g ulykker i alpinanlegget samt sannsynlighet/mulighet fr brann. Ulykkesrisiken målt i frhld til antall besøkende eller antall biler på vegen vil sannsynligvis bare endres marginalt, men ttalt antall ulykker vil øke sm følge av økning i aktivitet. Utviklingen vil kreve vurderinger av endringer i beredskapen i mrådet. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Trafikksikkerhetseffekten kan avledes av trafikktallene. Statens vegvesen har versikt ver persnskadeulykker i mrådet. Ulykker i alpinanlegget er dkumentert gjennm statistikker sm føres. Skredfare Off-piste kjøring med ski g snøbrett kan i nen tilfeller utløse skred, g slike hendelser kan inntreffe på vintersprtssteder g i alpinanlegg av Kvitfjells type. Det er Nrges getekniske institutt (NGI) sm har den faglige spesialkmpetansen på snøskred. Eiere av alpinanlegg har ansvaret fr å skaffe seg versikt ver evt. skredfare i de mråder der det tilbys tjenester på vinteraktiviteter. Kmmunen bør vurdere å kartlegge skredfaren i utsatt terreng g generelt i kmmunen, g bruke dette i arealplanleggingen. Kmmunen bør gså vurdere m det skal kreves spesiell varsling av skredfare i alpinanlegg i Kvitfjell. Kmmunen skal i henhld til Plan- g bygningslven planlegge bruken av areal slik at samfunnssikkerheten verfr liv, helse g eiendm ivaretas. Planprsessen skal sikre at ikke ufrutsette virkninger ppstår av planens tiltak. Det vises fr øvrig til fylkesdelplan fr utvikling av sivilt beredskap (Risik- g sårbarhetsanalyse fr Oppland fylke). Utredningsbehv Det vises til utredning av Siv. Ing Jack Lau as, bilag 01,02 Rambøll as, m Hyttemråde Kvitfjell Vest, rasfare. Det anses ikke nødvendig å utføre ytterligere analyser av temaet. Ulykkesreduksjn i alpinanlegget vil i hvedsak være knyttet til detaljert planlegging g drift av anlegget, g vil ikke være et naturlig tema på dette plannivået. Trafikksikkerhetseffekter er en knsekvens av trafikkmengder g vegstandard, g vil være marginale i frhld til det utbyggingsmfang sm er aktuelt i planmrådet. Det anses imidlertid sm nødvendig at det fretas en nærmere vurdering av rasrisiken planmrådet 7. Jamfør NGU (se fylkesdelplan fr utvikling av sivilt beredskap) 7g8 Jf vedtak i UPT den (UPT- sak 145) 21