Planprogram. Kommunedelplan for Kvitfjell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram. Kommunedelplan for Kvitfjell"

Transkript

1 Planprgram Ringebu kmmune Fastsatt i Ringebu kmmunestyre i k-sak 051/08, i henhld til Plan- g bygningslven 33-2, g Frskrift T-1446 kap. III, m knsekvensutredinger etter plan g bygningslven, 6. Planprgram Kmmunedelplan fr Kvitfjell

2 Kmmunedelplan Kvitfjell- Planprgram Ringebu kmmune v/ Magne Kjelstad Svein Ott Olsen Odd Ånsløkken Medarbeidere: Lidvar Barmsnes Rev. 1 Dat Utarb. MK Kntrll SOS, JAL UPT 1. gang Høring UPT 2.gang UPT Kmmunestyret gangs høring Kmmunestyret 19. juni 2008 Antall sider: 31 Rapprt 2

3 Vedlegg Frrd Ringebu kmmune har satt i gang arbeid med revidering av kmmunedelplan fr Kvitfjell. Til grunn fr planarbeidet ligger gjeldende kmmuneplan, vedtatt av kmmunestyret g gjeldende kmmunedelplan fr Kvitfjell, vedtatt av kmmunestyret Kmmundelplan fr Kvitfjell Vest ble vedtatt i kmmunestyret Planprsessen skal i henhld til frskrift m knsekvensutredninger (Frskrift T-1446) mfatte utarbeiding g fastsetting av planprgram. Planprgrammet skal avklare rammer g frutsetninger g klargjør frmålet med planarbeidet, samt redegjøre fr utbyggingsstrategier, alternativer g antatte prblemstillinger sm vil bli belyst. Planprgrammet blir sendt ut på ffentlig ettersyn slik at myndigheter, rganisasjner, berørte g interesserte kan uttale seg til prgrammet. Planprgrammet vil, etter at høringsuttalelsene er vurdert, bli lagt til grunn fr utarbeidelsen av kmmunedelplanen fr Kvitfjell. Det understrekes at frslaget til selve kmmunedelplanen med knsekvensutredning g knkrete frslag til arealbruk vil bli lagt ut til ffentlig ettersyn senere. Til grunn fr arbeidet med planprgrammet g kmmunedelplan med knsekvensutredning, ligger bl.a. prinsippet m at Fritidsbebyggelse skal lkaliseres g utfrmes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk g estetikk. (St.meld. nr ). Ringebu Jn Alver Rådmann 3

4 Innhld 1. Innledning Krt m planprgram Kvitfjell Frmålet med planen Rammer g føringer fr planarbeidet Planprsess Planens gegrafiske avgrensing Overrdna planer g retningslinjer Utbyggingsavtaler Status fr utbygging Utbyggingsalternativer (mulige utbyggingsmråder) Bakgrunn Visjn g mål Vurdering av utbyggingsarealer Prinsipper fr planleggingen Framdrift, utbyggingsrekkefølge Vurderinger av innspill Gjennmføringsmdell/knsekvensutredninger Aktuelle prblemstillinger g utredningsbehv Beflkningens helse Friluftsliv g tilgjengelighet til utemråder Tilgjengelighet til bygninger g tjenester Naturverdier: dyre- g planteliv/ bilgisk mangfld Jrdbunn g gelgi Vann Luft Klima/lkalklima Terreng g landskap Landbruk g kulturlandskap Kulturminner g kulturmiljø Transprt g trafikk Energibruk Støy Beredskap g ulykkesrisik Massedepni g masseuttak Teknisk infrastruktur Frslag til innhld i kmmunedelplanen...25 Tabeller Tabell 1 Antatt Planprsess... 8 Vedlegg 1. Adresselister: Myndigheter, bedrifter, rganisasjner, grunneiere, andre Vedtatte planer i Kvitfjell Lver g frskrifter, bindende kmmunale vedtak Liste ver reginale planer g nasjnale føringer, kmmunale bindende vedtak Kart ver planmrådet (planavgrensing)

5 1. Innledning 1.1 Krt m planprgram Frslaget til planprgram er grunnlaget fr infrmasjn g medvirkning fra berørte parter myndigheter g øvrige interesser. Dette frslaget sendes på høring i henhld til regler fastsatt i frskriften m knsekvensutredninger (T-1446, Miljøverndepartementet ) g plan- g bygningslven (pbl, lv av , sist endret ). Alle kmmunedelplaner der det angis mråder fr utbyggingsfrmål skal behandles etter frskriftens 2 bkstav b. Frmålet med dette er at hensynet til naturressurser, miljø g samfunn skal ivaretas fra en tidlig fase i planprsessen. Det freliggende utkast til planprgram er utarbeidet etter frskriftens 5. Planprgrammet skal klargjøre: frmålene med planen planprsess g pplegg fr infrmasjn g medvirkning hvilke utbyggingsalternativer sm vil bli vurdert temaer g prblemstillinger fr videre utredning Frslaget til planprgram sendes på høring i frbindelse med varsel m ppstart, jamfør pbl Høringsfristen er 6 uker. Når frslaget har vært på høring g innkmne uttalelser er behandlet, skal planprgrammet fastsettes av den kmmunale planmyndighet innen 10 uker etter høringsfristens utløp (jamfør Frskrift m knsekvensutredninger etter pbl, 6). 1.2 Kvitfjell Kvitfjell-mrådet har etter utbyggingen av alpinanlegget til lympiske leker i 1994 blitt utviklet til en viktig turistdestinasjn g et strt utbyggingsmråde, både i lkal g reginal sammenheng. Kvitfjell er en destinasjn sm i sin natur ligger på et internasjnalt nivå, g sm har et strt ptensial fr videre utvikling, både kmmersielt g sm en ressurs fr friluftsliv. Friluftslivet i Kvitfjell skal ha både et tradisjnelt g mderne preg. I løpet av de siste årene har utbyggingen av hytter, turistbedrifter g aktivitetsanlegg gjrt mrådet til en sammensatt helårsdestinasjn, med mange tilbud fr de besøkende både smmer g vinter. Det gde tilbudet har gitt grunnlag fr en økt attraktivitet gså i hyttemarkedet, g utbyggingen av hytter har hatt en gd utvikling både på østsiden av Kvitfjell g på vestsiden. Kvitfjell er i dag nr. 10 i Nrge fr vinterdestinasjner etter antall besøkende i alpinanlegget, g har nådd et høyere g nytt nivå, sm det kan bygges videre på. Freliggende planprgram er et ledd i arbeidet med å løfte Kvitfjell videre, med hensyn til lkal g reginal verdiskaping i første rekke, en verdiskaping sm skal skje i pakt med kultur-, miljø- g naturverdier. Status sm nasjnalanlegg fr alpine fartsdisipliner: Super-G g utfr, skal ppretthldes. I Kvitfjell er det str aktivitet g flere prsjekter g knsepter sm realiseres i henhld til inngåtte avtaler g vedtatte planer. I framtida vil utfrdringen være å videreutvikle dette, både knyttet til bedring av vegadkmst, utvikling av alpintilbudet g tilrettelegging fr flere utbyggingsmråder fr hytter, leiligheter g bedrifter, på en måte sm er mest mulig tjenlig fr kmmunen, reginen g fr nasjnen. Fr å starte denne videreutviklingen ønsker Ringebu kmmune nå å revidere kmmunedelplan fr Kvitfjell. Planen vil supplere/erstatte kmmuneplanens arealdel g Kmmunedelplan fr Kvitfjell, samt Kmmundelplan fr Kvitfjell Vest på det mrådet den skal gjelde. Revisjn av planen anses hensiktsmessig fr å kunne vurdere utviklingen i Kvitfjell samlet g kunne gi frutsigbare g entydige bestemmelser fr videre utvikling. Planprgrammet danner innledningen til planprsessen. Frslaget til planprgram legges ut til ffentlig ettersyn, g det planprgram sm blir vedtatt skal danne rammene fr det videre planarbeidet. Prgrammet er utarbeidet i, g vedtas av Ringebu kmmune. 5

6 2. Frmålet med planen 1. Med bakgrunn i utviklingen sm har vært g det arbeidet sm er gjrt i frkant av planarbeidet arbeides det ut fra følgende hvedfrmål med kmmunedelplanen: Fastlegge rammer fr den videre utviklingen av Kvitfjell sm reiselivsdestinasjn, spesielt alpinanlegg. Areal fr videre utvikling av alpinanlegg Andre tilbud fr både vinter- g smmeraktiviteter Areal fr utbygging av hytter, leiligheter g kmmersiell vernattingskapasitet Veger, løyper, stier sv fr å betjene utbyggingsmrådene Utbyggingsstrategier g alternativer Lkal g reginal bærekraftig verdiskaping med basis i utviklingen i Kvitfjell. Sysselsetting g næringsutvikling i reginen stimuleres gjennm utviklingen i Kvitfjell. Det utvikles allsidige arbeidsplasser Sentrumsutvikling g aktivitetstilbud stimuleres. 6

7 3. Rammer g føringer fr planarbeidet 3.1 Planprsess Tabell 1 Antatt planprsess. Planarbeidet Samarbeid g medvirkning Plitisk behandling Framdrift Oppstart av planarbeidet: Varsel m ppstart UPT Planprgram første utkast til behandling i UPT Okt Offentlig høring/innspill Offentlig møte Okt Offentlige etater Planprgram; evt. endringer e.høring rganisasjner, innbyggere, interesserte, UPT Jan allmennheten Kmmunestyret Jan Fastsetting av planprgram Utvalg fr Plan- g teknisk Ringebu kmmunestyre Mars 2008 Innspill til kmmunedelplan Gjennmgang av innspill Knsekvensutredning tiltakshavere Priritering av innspill/frslag Plankart g planbeskrivelse Overrdnet VA-plan Utarbeiding av planfrslag Drøfting med berørte etter behv Evt. drøfting med fagetater April 2008 Juni 2008 Første gangs behandling av planfrslag Offentlig ettersyn av planfrslaget Offentlige etater Allmennheten Åpent infrmasjnsmøte Utvalg fr Plan- g teknisk Sep Kmmunestyret Okt Nv Merknadsbehandling Revisjn av planfrslag Utvalg fr Plan- g teknisk Jan Kmmunestyret Feb Nytt ffentlig ettersyn Mars 2009 Planrevisjn etter ffentlig ettersyn UPT Mai 2009 Vedtak av kmmunedelplanen Kmmunestyret Juni

8 3.2 Planens gegrafiske avgrensing Planen mfatter aktuelle utbyggingsmråder i Kvitfjell g har følgende avgrensing: langs eksisterende plans grense mt Vest g Øst (langs kmmunegrense mt Sør-Frn), rundt Veslesetra g Varden. En mindre utvidelse er fretatt mt nrd langs vegen til Haustsetra g langs vassdraget mt Nysetra. Med bakgrunn i innkmne uttalelser bl. a. fra Krystallen Eiendm AS freslås å utvide planmrådet til gså å gjelde deler av sentrumsmrådet på Fåvang. Dette fr å kunne vurdere en næringsutvikling der i sammenheng med en evt. gndlbane til Kvitfjellmrådet fra mrådet i nærheten av SHELL stasjnen. Knkret freslås arealer sm i gjeldende kmmunedelplan fr Fåvang er avsatt til utbyggingsfrmål, med ne tillegg (bl.a. dyrket mark tilhørende gnr 96 bnr 1 å inngå i mrådet fr ny kmmunedelplan fr Kvitfjell). Det bør vurderes å gi kmmunedelplanen navnet Kmmunedelplan fr Kvitfjell Fåvang. Frslag til ny avgrensning er vist på kart vedlagt saken. Fr øvrig følges plangrense i eksisterende plan. Vurdering av utvidelse av planmrådet Med bakgrunn i flere kmmentarer til atkmstfrhldene til Kvitfjell har rådmannen vurdert å freslå planmrådet utvidet til gså å mfatte atkmstveger til mellmstasjnen, fylkesveg 319 fra Fåvang g Vålebru. Dersm atkmstvegene inngår i planmrådet vil det kunne knyttes en rekkefølgebestemmelse til ppgradering av vegen, g delfinansiering vil kunne skje via en utbyggingsavtale. Vedtatt av kmmunestyret : Planmrådet utvides til å gjelde veien fra Vålebrua g pp til Sus med tanke på utbedring. 3.3 Overrdna planer g retningslinjer Plandkumentet skal i henhld til frskrift m knsekvensutredninger Kapittel II redegjøre fr frhldet til kmmunale, fylkeskmmunale g andre reginale g nasjnale planer sm er relevante i frhld til den aktuelle planen. Her redegjøres derfr krt fr aktuelle verrdna planer g punkter i disse sm anses sm relevante fr planarbeidet. Kmmuneplan fr Ringebu Kmmuneplanens arealdel (vedtatt ) fastsetter at nye byggemråder skal avklares gjennm kmmunedelplaner. Fylkesplan fr Oppland, Reginalt handlingsprgram Fylkesplanen fr Oppland har følgende frmuleringer sm er relevante i frhld til stedsutvikling g arealfrvaltning i Kvitfjell: Oppland er landets største hyttefylke. Planer fr fritidsbebyggelse g reiseliv gir stre muligheter i flere deler av fylket, spesielt i Valdres g Gudbrandsdalen. Det er viktig å styre utviklingen til mråder sm allerede er berørt av inngrep, slik at det i størst mulig grad unngås fysiske inngrep i naturmrådene. Bruk g vern av naturmrådene er spesielt aktuelt i frhld til turisme g reiseliv. Opplevelsene knyttet til natur- g kulturlandskap er en str del av grunnlaget fr turismen. Det er viktig at bruken skjer slik at disse verdiene ikke frringes. Knsentrasjn av inngrep bør skje der det allerede er fretatt utbygging. Dette er et prinsipp sm i hvedsak bør videreføres. Balanse mellm gamle g nye næringer er gså en del av dette bildet (landbruk - turisme). 8

9 Mulighetenes Oppland, Reginalt handlingsprgram Reginalt handlingsprgram 2008 har flere mål sm angår arealplanlegging, her refereres de viktigste veivalgene: 1. Gjennmføre en bærekraftig arealplitikk sm gjør det attraktivt å b g leve i hele Oppland, g sm tar vare på de rike kulturminne-, kulturlandskaps- g naturverdiene i fylket. Legge bruk vern perspektivet til grunn. 2. Sikre g stimulere til utvikling av mråder fr fritidsbebyggelse g reiseliv, på en slik måte at kultur- g naturkvalitetene ivaretas. 3. Legge til rette fr bærekraftig arealbruk ved hytteutbygging med fkus på verdiskaping. Fritidsbebyggelse skal lkaliseres g utfrmes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk g estetikk. 4. Fkusere på energimessige knsekvenser ved bygging g bruk av fritidsbliger. 5. Vektlegge en gd frvaltning av kulturlandskap. Sikre at større sammenhengende naturmråder blir tatt vare på. 6. Ved spredt utbygging tas lkalsamfunnshensyn, arealhensyn, miljø- g samfunnskstnader balanseres. 7. Sikre arealer til friluftsliv g fysisk aktivitet i nærmiljøet, g vektlegge barn- g unges interesser i planleggingen. 8. Sikre viktige naturmråder ved å unngå ppsplitting av større sammenhengende naturmråder g reduksjn av inngrepsfrie mråder. (Kapittel 3 i Reginalt handlingsprgram 2008). Reginalt handlingsprgram fr 2007 hadde flere andre mål sm kan tas inn retningsgivende i arbeidet med ny kmmunedelplan, herunder: 9. Utbyggingsarealer planlegges g tilrettelegges fr å sikre en effektiv g trygg frbindelse til trafikknutepunktene. 10. Strengt jrdvern g klare grenser mellm mråder sm tillates bebygd g LNF-mråder. 11. Etablere partnerskap mellm stat, kmmuner g fylkeskmmuner på tvers av fylkes- g kmmunegrenser med tanke på gjennmføring av tiltak fr å sikre en bærekraftig arealbruk. 12. Prinsippene fr tilgjengelighet fr alle legges til grunn i alle planer g utfrming av bygg g utemråder. 13. Stimulere til estetisk, universell g miljøvennlig utvikling av reiselivsdestinasjnene. Disse målene fra fylkeskmmunens plan fr utvikling i Oppland, legger et gdt grunnlag fr arbeidet med ny kmmunedelplan fr Kvitfjell. Nasjnale mål g retningslinjer Retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan få anvendelse i frhld til kmmunedelplanen: Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartementet T-1442 ( ) angir krav til hvrdan støyfrhld skal behandles i ulike arealplaner. Riksplitiske retningslinjer fr samrdnet areal g transprtplanlegging, (Miljøverndepartementet rundskriv T5/93), har sm frmål at arealbruk g transprtsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gde løsninger, trygge lkalsamfunn g bmiljø, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Universell utfrming Prinsippet m universell utfrming (tilgjengelighet fr alle), skal gjelde i all planlegging, byggesaksbehandling g tilrettelegging av ffentlige rm, bygg g tjenester. Utfrming av bygninger, mgivelser g prdukter skal skje på en slik måte at de i så str grad sm mulig kan brukes av alle mennesker uten spesiell tilpasning (Utkast til riksplitiske retningslinjer fr universell utfrming, Miljøverndepartementet 6. desember 2007). Universell utfrming er en strategi fr planlegging g utfrming av mgivelsene. Hensikten er å legge til rette fr at alle skal ha like muligheter fr persnlig utvikling, samfunnsdeltakelse g livsutfldelse. Dette stiller krav til planlegging, ppfølging, gjennmføring g evaluering. Gde 9

10 medvirkningsprsesser er viktig fr å bringe fram mangfldet fra brukergruppene. Det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper g med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsmhet i frhld til bevegelse, syn, hørsel, frståelse g miljø. Hvedløsningen sm planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutfrmingen. Det legges vekt på å utvikle gde generelle løsninger slik at enkeltgrupper i beflkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller løsninger. Dette mfatter samfunnsplanlegging, arealdispnering, arkitektur g prduktutvikling. Universell utfrming gir økt brukervennlighet fr alle. I Kvitfjell medfører hensynet til tilgjengelighet til at det blant annet legges til rette fr gangstier g gangveier sm kan brukes av alle, særlig i sentrumsmråder g mråder sm ligger nær disse. Tidligere planer, avklaringer i regulerings-/kmmunedelplan, utbyggingsavtaler Ny kmmunedelplan skal erstatte gjeldende kmmunedelplaner (kdp) i planmrådet. Gjeldende reguleringsplaner vil i hvedsak bli ppretthldt, g skal gjelde gså etter at kmmunedelplanen er vedtatt. I kmmunedelplandkumentet vil det bli gjrt rede fr status fr eksisterende planer, eventuelt gså hvilke planer sm skal pphøre. Revidert kmmunedelplan fr Kvitfjell vil legge føringer fr kmmende revisjner av reguleringsplaner g øvrige kmmunale planer i planmrådet. Planer g status Kmmuneplanens arealdel (1993) går fran eldre planer, så lenge ikke annet er bestemt, jamfør pbl Det er vedtatt Kmmunedelplan fr Kvitfjell, Ringebu kmmunestyre 20. juni Kmmundelplan fr Kvitfjell Vest er den nyeste av planene i mrådet, vedtatt i Ringebu kmmunestyre 1. juni Fr reguleringsplaner vises det til vedlegg Utbyggingsavtaler Utbyggingen i Kvitfjell frutsetter stre investeringer i teknisk infrastruktur; sm veger, vatn, klakk g avløp. Det frutsettes at utbyggerne i vesentlig grad bærer disse kstnadene, slik at dette ikke belastes kmmunens innbyggere. Utbyggingsavtaler er avtaler m utbygging av et knkret mråde der kmmunen i samarbeid med en eller flere utbyggere g/eller grunneiere gjennmfører utbygging innenfr rammen av en kmmunal arealplan. Strtinget vedtk i april 2005 lvregulering av utbyggingsavtaler. Lvvedtaket er basert på regjeringens frslag i Ot.prp. nr. 22 ( ) m endringer i plan- g bygningslven. Kmmunen bruker sin rlle sm planmyndighet etter pbl ved inngåelse av slik avtale. Utbyggingsavtaler er særlig aktuelt i frbindelse med gjennmføring av løsninger fr veg, vann, avløp, parkering g øvrig teknisk infrastruktur g fellesløsninger i planmrådet. Før endelig vedtak av reguleringsplaner, skal det i frbindelse med ffentlig ettersyn av arealplaner kunngjøres ffentlig ettersyn av utbyggingsavtaler i tilknytning til alle planer i Ringebu kmmune. Utbyggingsavtalene hjemles i at kmmunen har anledning til å legge inn avtalevilkår med grunnlag i kmmunens utbyggingsplitikk, sm sikrer kstnadsbidrag sm mtytelse fr kmmunale vedtak. Det vises til sak i Ringebu kmmunestyre i januar Det er viktig at fremtidige utbyggingsavtaler blir så standardiserte sm mulig slik utbyggerne får en mest mulig lik behandling. Det er gså viktig at utbyggingsavtalene er enkle g frhlde seg til både fr kmmunen g fr utbyggerne. Det er et grunnleggende prinsipp at det skal være frhldsmessighet i de avtaler sm inngås, g at avtalene skal være knyttet til knkret utbygging. Kmmunen har samme ppfatning sm Det kngelige Kmmunal- g reginaldepartement, sm i Ot.prp. nr. 22 skriver følgende: Departementet vil framheve at man her ikke kun snakker m en kstnadsside, men gså en nytteside. Private aktører kan ppnå økte verdier gjennm pprustning g/eller utbygging av ffentlig infrastruktur, g kan gså ha interesse av hvrdan kmmunen pririterer sine midler. En kstnadsfrdeling må derfr ses i sammenheng med nytteverdien både fr private g ffentlige aktører (s. 21). Utbyggingsavtaler ses i sammenheng med nytten fr den sm betaler. Dette er en samfunnsøknmisk effektiv finansieringsfrm. Den enkelte utbygger vil verveie sin nytte av et 10

11 gitt tiltak i frbindelse med vurderingen av finansieringen av et infrastrukturelt tiltak eller annet tiltak sm inngår i en utbyggingsavtale. Aksept av utbyggingsavtale sm innebærer en kstnadsfrdeling innebærer en frutsetning m hensiktsmessighet g frhldsmessighet av ytelse g nytte fr partene. Partene ppnår større frutsigbarhet. Kmmunen ppnår bedre tilrettelegging fr utbygger. Kvalitet g temp i utbyggingen sikres. Kmmunen ppnår bedre styring g øker kvaliteten på tjenester. Utbygger ppnår klare rammer g sikkerhet fr kmmunale ytelser. Kmmunen sikrer gjennm utbyggingsavtaler at vedtatte planer/arealplaner gjennmføres etter frutsetningene. Kmmunalt vedtatte planer er i utgangspunktet ikke lvbelagt med krav m gjennmføring, heller ikke der de pprinnelig er fremmet av private interessenter. Dialgen mellm utbygger g kmmune frbedres g blir sterkere ved bruk av utbyggingsavtaler. Gjennmføringen av vedtatte planer frbedres. Fr utbygger gir avtalene klarhet m kmmunens frpliktelser g framdrift samt gjennmføring. Det vil derfr være øknmisk lønnsmt fr utbygger å inngå avtaler, da strukturering av tiltak innebærer tidsbesparelser sm igjen gir øknmisk gevinst. Ringebu kmmune støtter seg til bl.a. Rundskriv H-5/02 m Juridiske spørsmål vedrørende utbyggingsavtaler i tilknytning til plan- g byggesaksbehandling med videre; der venfr nevnte prblemstillinger vurderes ut i fra reglene i plan- g bygningslven. Dette frdi utbyggingsavtaler først g fremst er aktuelle i frbindelse med plan- g byggesaksbehandling. Retten kmmunen har til å inngå avtaler er bl.a hjemlet i EU-dmstlen i sak C-399/98; sm åpner fr at kmmunen kan inngå avtaler med private grunneiere m ppføring av infrastruktur g service på en smidigere måte. Dette er av betydning fr nrske kmmuner. Kmmunen har rett til å ikke fremme eller vedta et reguleringsfrslag fra private utbyggere dersm kmmunen ikke selv på det aktuelle tidspunktet kan betale fr tilbudet. Planutvalget kan ikke legge et privat planfrslag til side, jamfør pbl 30. Fra det øyeblikk planfrslaget er vedtatt lagt ut til ffentlig ettersyn, er planfrslaget kmmunalt, g kmmunen har nå ansvaret fr den videre framdrift. Kmmunen kan avslå planfrslaget med bakgrunn at det aktuelle utbyggingsmrådet ikke er mdent fr utbygging, eller at planfrslag eller bestemmelser ikke hlder de planfaglige mål kmmunen har satt. Det kan inngås utbyggingsavtale der de private påtar seg å betale pparbeidingen av ffentlige tilbud. Kmmunen kan vedta rekkefølgebestemmelser i henhld til pbl 20-4 g 26, sm legger føring fr utbygging i henhld til plan. Hjemmel fr disse kmmunale myndighetsmidler er gitt av Kmmunal- g reginaldepartementet i rundskriv H-5/02. 11

12 4. Status fr utbygging 4.1. Utbygging i dag Kvitfjell er preget av: 1. alpinanlegg g næringsliv knyttet til fritid, sprt g rekreasjn 2. utstrakt hytteutbygging 3. appartementsleiligheter g mderne reiselivsknsepter 4. hteller 5. seteranlegg 4.2. Setermrådene Setermrådene er en viktig del av primærnæringen i kmmunen, kulturlandskapet g bebyggelsen, g fyller både en funksjn i det lkale nærings- g kulturliv, så vel sm å ppretthlde landskapsverdier g øke Kvitfjells attraktivitet Hytter Hyttene i Kvitfjell er en viktig del av lkalt næringsgrunnlag g en økende fritidsbeflkning representerer nye muligheter fr lkalt næringsliv g nye utfrdringer med hensyn på ffentlig tilrettelegging. Tilrettelegging av nødvendig teknisk infrastruktur er ikke først g fremst et ffentlig ansvar, men skal søkes løst gjennm privat initiativ g ppfylling av utbyggingsavtaler Turistbedrifter Tilrettelegging fr større g nye reiselivsknsepter i Kvitfjell er en viktig ppgave. Eksisterende reiseliv g øvrig næringsliv i Kvitfjell skal ha utviklingsmuligheter g et gdt grunnlag fr å drive gde bedrifter i mrådet. Knseptene skal tilpasses prinsippene m miljø, bærekraft g universell utfrming, sm nevnt innledningsvis i dette frslaget til planprgram Infrastruktur Teknisk infrastruktur er dels løst gjennm verrdnet VA-plan fr Kvitfjell. Det freligger VA plan fra , med versikt ver hvedtraseer, utarbeidet av Areal +. Ny verrdnet VA-plan er utarbeidet av Nrcnsult juli 2007 g vil bli plitisk behandlet i løpet av planarbeidet. Det er viktig å tilrettelegge veger sm høver fr dagens trafikk i Kvitfjell. Kmmunen må i løpet av planarbeidet ta standpunkt m eventuell vegfrbindelse mellm øst- g vestsiden av Kvitfjell Skiløyper Det er usikkert m finansiering av drift av løypenettet kan løses gjennm utbyggingsavtaler i henhld til plan- g bygningslven. Alternativt kan dette løses gjennm andre avtaler. 12

13 5. Utbyggingsalternativer (mulige utbyggingsmråder) 5.1 Bakgrunn Bakgrunnen fr at planarbeidet settes i gang er et ønske m å tilrettelegge fr ytterligere utbygging i mrådet i tråd med verrdnede mål kmmunen må vedta fr utviklingen i Kvitfjell g prinsipper m øknmisk g miljømessig bærekraft. Dette betyr at det er verrdnet at reiseliv, øvrig næringsliv, hytteeiere, utøvere av fritidsaktiviteter g sprt, samt allmennheten fr øvrig, skal ppleve Kvitfjell sm et viktig nærings- g rekreasjnsmråde sm harmnerer med miljøhensyn g nrsk byggeskikk med vekt på estetikk, miljø g gd teknisk standard. 5.2 Visjn g mål Frslag til visjn Kvitfjell skal være: Vintersprtsdestinasjn i Nrd-eurpeisk tppklasse Fretrukket fjelldestinasjn fr nrsk friluftsliv g fritidsaktivitet i pakt med miljøet, skal ha familieprfil Fretrukket sted fr Secnd hme (hjem nr. 2) fr nrske fritidsbligkjøpere sm søker varierte vintersprts- g smmeraktiviteter innenfr kmmunens g Kvitfjells ramme. Frslag til Mål: Tilrettelegge fr lkal næringsutvikling gjennm videreutvikling av alpindestinasjnen Kvitfjell. Kvitfjell skal utvikles sm helårsdestinasjn Alle aktiviteter i Kvitfjell skal bygge på bærekraftig utvikling, herunder redusert bruk av el-kraft g økt bruk av vannbåren varme basert på bienergi. 5.3 Vurdering av utbyggingsarealer Utbyggingsalternativer (suppleres etter innspill g møte med interessenter) Varden med nytt alpinanlegg, mfatter Veslesetra Hestknappen Vest/Skardtjønn Kvitfjelltppen/Segalstadseterkampen Områder sør fr dagens utbyggingsmråder både på øst- g vestsida Områder langs Skafløttvegen Områder nedenfr Segalstadsetra, øst fr Studi H. Øvrige mråder sm blir freslått i frbindelse med innspillsfase til kmmunedelplan. Rammer fastlegges fr den videre utviklingen av Kvitfjell, spesielt alpinanlegg. Utbyggingsarealene kan i hvedsak grupperes i følgende: Areal fr videre utvikling av alpinanlegg Arealer fr andre aktivitetstilbud, både fr smmer g vinter Arealer fr fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Veger, løyper, stier sv. fr å betjene utbyggingsmrådene. Sikre kmmunikasjnen internt i planmrådet g mellm planmrådet g øvrig kmmunikasjn g samferdsel. Eventuelt ny vegfrbindelse øst/vest vurderes spesielt. Utbyggingsstrategier g alternativer fr kmmersiell reiselivsvirksmhet/næringsliv i Kvitfjell. Parkeringsfrhld, arealer g P-mråder avklares Vurdere arealer fr videre utbygging av fritidsbebyggelse Traseer fr alpint, langrenn, turstier g øvrige aktiviteter Utvikling av sentrumsmråder i Kvitfjell, ved mellmstasjnen g Kvitfjell Vest, eventuelt i målmrådet, g eventuelt ved Shell-stasjnen/E6. Gndl Det er viktig å vurdere antall nye senger, ttalt antall kalde g varme senger i planmrådet, g de freslåtte kapasitetsutvidelser spesielt innenfr skiheiser g antall gjester. Service-, aktivitets-, pplevelses-, g kulturtilbud i Kvitfjell skal ligge på et nivå sm sikrer destinasjnens kvalitet g status sm helårsdestinasjn. Frslag til løsninger på fellesgdeprblematikken i reiselivet ligger utenfr planarbeidets mandat. Det utarbeides en versikt ver antall bebygde g ubebygde tmter (tmtereserve) i allerede gdkjente planer i planmrådet. 13

14 5.4 Prinsipper fr planleggingen Prinsipper fr arealfrvaltning Det skal sikres tilstrekkelige arealer fr utbygging av fritidsbliger, reiseliv g øvrig næringsliv. Landbruks-, natur- g friluftsmrådene (LNRF-mråder) er viktige fr å ivareta allsidige aktiviteter i Kvitfjell i pakt med nrsk kultur, tradisjn g et framtidsretta landbruk. Disse mrådene skal beskyttes fr å bevare muligheter fr å drive det tradisjnelle nrske friluftslivet g levende landbruk. Definisjn av grense fr bebyggelse g næring 1. Grensen mellm utbyggingsmråder fr fritidsbebyggelse g næring, mt LNF-mrådene, er viktige å markere i planprsessen. Det skal defineres en klar grense fr bebyggelsesfrmål, herunder både fritidsbebyggelse g næringsvirksmhet, pp mt LNFmrådene sm skal ligge sm en krridr mt Jtunheimen g Sør- Frn grense, med begrensede utbyggingsarealer i denne snen. Dette vil ivareta viktige miljøverdier, herunder øklgiske hensyn til bitper g levemråder fr dyr g planter, pplevelsesverdien av naturen g det visuelle særpreget i fjellmrådene. 2. Utbyggingsretninger g avgrensinger fr utbyggingsmråder defineres. 3. Der det ikke finnes grunner til å gjøre andre g nye vurderinger i denne planprsessen, vil bestemmelser g frmål fra frrige kmmunedelplan videreføres. 5.5 Framdrift, utbyggingsrekkefølge Rekkefølgebestemmelsene i kmmunedelplanen er et viktig redskap fr å styre utviklingen i Kvitfjell i ønsket retning, g ppnå merverdi fr alle grunneiere g rettighetshavere i planmrådet, brukere i mrådet g sikre både materielle, visuelle, kulturelle g miljøpregede verdier. Det innføres rekkefølgebestemmelser fr å sikre ski inn/ski ut i mrådet ved mellmstasjnen. 5.6 Vurderinger av innspill Det km inn 28 innspill i høringen. Mange av disse innspillene dreide seg m knkret arealbruk sm vurderes i løpet av planprsessen. Flere innspill dreide seg m miljøhensyn. Ut i fra de freliggende merknadene synes det sm m arealbruksvurderinger g vurderinger av det bilgiske mangfld, miljø g landskap, samferdsel, renvasjn, skiløyper alpint g langrenn, setervangene, skianlegg, vernattingstilbud g service, sentrumsmråder g alpinlandsby(er), utbyggingsmønstre, byggeskikk g pplevelsestilbud, friluftsliv, samarbeid mellm utbyggere, samlede strategier fr destinasjnen Kvitfjell, lkalt næringsliv, miljøvennlig energibruk: alle disse tema står sentralt i det videre planarbeidet. 5.7 Gjennmføringsmdell/knsekvensutredninger Grunneiere g øvrige tiltakshavere sm kmmer med innspill i prsessen med ny kmmunedelplan fr Kvitfjell, frutsettes selv å ta initiativ til g bekste nødvendige knsekvensutredninger av egne freslåtte tiltak innenfr planmrådet. 14

15 6. Aktuelle prblemstillinger g utredningsbehv Omfang av planarbeidet I henhld til frskrift m knsekvensutredninger skal planprgrammet være tilpasset mfanget g nivået på planarbeidet g de prblemstillinger planarbeidet er ment å mfatte. Prgrammet skal beskrive miljøfrhld g naturressurser sm kan bli berørt, samt antatte prblemstilinger sm vil bli belyst i planen. Det skal angis hvilke utredninger sm anses nødvendige fr å gi et gdt beslutningsgrunnlag. I det følgende er det gitt en tematisk versikt ver prblemstillinger, med mulige virkninger, hva sm er kjent m frhldet, eventuelt tidligere utredninger g en beskrivelse av utredningsbehvet. Temaene er i hvedsak tatt fra Miljøverndepartementets frskrift m knsekvensutredning vedlegg II, bkstav c) g d), g veileder fr planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Grunnleggende frutsetninger Attraktiviteten i et mråde fr bebyggelse med fritidsbliger henger nært sammen med verdier knyttet til bilgisk mangfld, landskap, vegetasjn, klima g andre naturgitte kvaliteter. Det er en frutsetning at hytteutbygging g næringsutvikling ikke skal redusere pplevelseskvalitetene i mrådet i betydelig grad, da markedsverdien av de investeringer sm er gjrt g sm frtsatt vil gjøres i Kvitfjell, er avhengig av gde utbygginger sm ivaretar helheten. Eksisterende kvalitet g verdier skal sikres g nye kvaliteter skal tilføres. Gde kunnskaper m natur- g miljøverdiene vil medvirke til en ryddig planprsess sm reduserer knflikter rundt utbyggingen, ved at disse frebygges g avklares på et tidlig tidspunkt i planprsessen. Hyttemråder skal søkes utbygd slik at det blir så små terrenginngrep sm mulig. Setermråder skal bevares fr tradisjnell drift. Fr næringsarealer g hteller g lignende, gdtas større terrenginngrep, men disse skal gjøres slik at knsekvenser blir minimalisert med hensyn på lkalklima, vegetasjn, terreng, estetikk g øklgi. Grunneier/utbyggingsinteressenter av større utbyggingsmråder frutsettes å frestå eventuelle nødvendige knsekvensutredninger. 6.1 Beflkningens helse Mulige virkninger Lkalbeflkningens helse antas i liten grad å bli direkte berørt av de aktuelle utbyggingstiltakene. Mange av tiltakene legger pp til økt velferd gjennm tilrettelegging fr fritidsaktiviteter, idrett, friluftsliv sv. Økt trafikk kan gi økt ulemper med støy, støv g ulykker. Det vises fr øvrig til kapitlene m friluftsliv g trafikk nedenfr. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke utført særskilte utredninger knyttet til dette temaet fr planmrådet tidligere. Utredningsbehv Det vurderes ikke at utredninger av dette temaet vil være nødvendig. 6.2 Friluftsliv g tilgjengelighet til utemråder Mulige virkninger Videre utbygging i mrådet kan både virke negativt g psitivt på friluftslivet g bruken av utemråder. Arealbeslag g økt belasting kan redusere muligheter fr friluftsliv ved at mråder tas ut av bruk sm friluftsmråder eller at bruken av enkelte friluftsmråder blir større enn de kan tåle. På den annen side vil tilgjengeligheten til utendørs aktivitet kunne bedres ved at veger, løyper, alpinanlegget g annen tilrettelegging gjør det enklere g mer attraktivt å drive slik aktivitet fr mange grupper. Også tradisjnelt friluftsliv kan ha nytte av alpinanlegget ved at tilrettelegging i g rundt alpinanlegget gir bedre tilgjengelighet til fr eksempel turløyper, skiløyper, ridestier g terrengpregede sykkelløyper. Alpinanlegget Kapasiteten i alpinanlegget er ca skiløpere på en gang. I kmmunedelplanprsessen klarlegges ny kapasitetsberegning fr både eksisterende g nye alpinmråder. Dette tas inn i grunnlaget fr planlegging av nye g eksisterende utbyggingsmråder g infrastruktur. 15

16 Frutsetninger Det skal søkes å løse tilretteleggingen mellm det mderne g det tradisjnelle friluftslivet, g friluftslivet skal sees sm en helhet vurdert pp mt landbruksinteressene g næringsinteressene. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Undersøkelser fra Kvitfjell g andre mråder viser at friluftsliv er viktig fr hyttebrukere g turister. Nrsk institutt fr naturfrskning har i en undersøkelse 1 med respndenter bl.a. fra Kvitfjell g Hafjell funnet at friluftsliv er en av de viktigste grunner til at man vil ha hytte. Høgsklen i Buskerud 2 har gså funnet at naturbaserte aktiviteter vurderes sm de viktigste fr hyttebruken. Til kmmunedelplan fr Kvitfjell Vest er det gjrt en utredning av kmmunen m friluftsliv. Vurdering av knsekvenser kan knyttes pp mt bl.a denne redegjørelsen. Utredningsbehv De aktuelle nye utbyggingsmrådene legger beslag på relativ små arealer i frhld til de stre mkringliggende fjellmrådene. Det er viktig at kmmunedelplanen legger til rette fr løyper g stier ut til disse fjellmrådene, g internt i utbyggingsmrådene. Det bør derfr gjøres en verrdnet vurdering av dette temaet der man blant annet vurderer tilgjengeligheten til mkringliggende fjellmråder g fretar en nærmere vurdering av ski inn/ski ut Tilgjengelighet til bygninger g tjenester Mulige virkninger Dette temaet er knyttet mer knkret til tilgjengelighet til bygninger, service, handel g tjenester fr alle grupper. I hvedsak vil dette måtte ivaretas på et mer detaljert plannivå, men i frhld til løyper, stier sv. vil det være viktig å innarbeide slike hensyn gså på et verrdnet plannivå. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke gjrt særskilte vurderinger av dette temaet tidligere. Det er kjent at blant annet alpinanlegget har en bra tilrettelegging fr funksjnshemmede, g det bør være et mål at dette ppretthldes i den videre utviklingen av anlegget. Kmmunal planlegging g saksbehandling Kmmunen frhlder seg til reginal plitikk fr tilgjengelighet fr alle, g legger prinsippene fr universell utfrming til grunn fr all planlegging i kmmunen. Gjerder Inngjerding av hele tmter eller stre deler av disse vil kunne virke sterkt negativt inn på vanlig tradisjnell ferdsel i kmmunedelplanens mråde. Allmennhetenes frie ferdsel skal ikke hindres ved ppsetting av gjerder eller stengsler, herunder bmmer, eller andre tiltak sm er i strid med lvgivning g/eller kmmunale frskrifter. Kmmunen har vedtatt generelle gjerdebestemmelser (revidert) i regulerte mråder (Vedtak i kmmunestyret , k.sak 024/05) g disse bør gjøres gjeldende gså i nye utbyggingsmråder. Utredningsbehv Det vurderes ikke at utredninger av dette temaet vil være nødvendig i sammenheng med kmmunedelplanen. 6.4 Naturverdier: dyre- g planteliv/ bilgisk mangfld Mulige virkninger Dyre- g plantelivet kan påvirkes av eventuelle utbyggingstiltak ved at fr eksempel leve- g vekstmråder brukes til bygging slik at enkeltarter blir brte fra mrådet, eller ved at bruken av mråder blir str i frhld til enkeltarters tålegrense. Effekten av påvirkningen bør ses i sammenheng med hvr sårbare g sjeldne ulike arter sm påvirkes er. 1 Kaltenbrn, B. P., Bjerke, T., Thrane, C., Andersen, O., Nellemann, C. & Eide, N. E Hldninger til hytteliv g utvikling av hyttemråder. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse. NINA Rapprt Jan Velvin, 2003, Brukerundersøkelse blant hytteiere i Hl, Rllag g Sigdal 3 g 4 Jf vedtak i Utvalg fr Plan- g teknisk den (UPT- sak 145) 16

17 Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til utredning fra daværende miljørådgiver i Ringebu kmmune, Kjell Øyvind Berg, av , m dyre- g planteliv samt bilgisk mangfld i samband med kmmunedelplanarbeid i Kvitfjell Vest. Det er så vidt vi vet ikke kjent spesielle frekmster av verneverdige, sjeldne, sårbare eller trua arter av planter eller dyr i planmrådet. Utredningsbehv Det bør gjennmføres en enkel vurdering av aktuelle utbyggingsmråder fr å klargjøre m det er spesielle frekmster av dyre- eller planteliv sm det bør tas spesielle hensyn til. Det bør gså gjøres en grv vurdering av eventuelle trekkveier fr hjrtevilt, g m det er kritiske mråder i frhld til dette. Aktuelle utbyggingsmråder vurderes i frhld til registreringen sm kmmunen har gjennmført av bilgisk mangfld Jrdbunn g gelgi Mulige virkninger De utbyggingstiltakene sm er aktuelle innenfr planmrådet vil så langt det er kjent ikke føre til frurensing eller annen vesentlig påvirkning av jrdbunnen. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke utført utredninger av dette temaet. Utredningsbehv Utredning av dette teamet anses ikke aktuelt. Avløp frutsettes tilknyttet kmmunalt nett. 6.6 Vann Temaet gjelder vann sm ressurs. Ca. 320 hytter g 370 ferieleiligheter i Kvitfjell er i dag tilknyttet kmmunens VA-nett. Øvrige hytter g seterhus har egen privat vannfrsyning g generelt uted sm talettløsning. Når det gjelder den hyttebebyggelse sm ikke kan tilknyttes kmmunalt VA-nett er det en økende interesse fr å heve standarden med innlagt vann. I de senere år er det gitt tillatelse til utslipp av gråvann fra hytter, på vilkår av at det ikke benyttes talettløsninger sm benytter vann. Dette fr at avføring g urin er den største bidragsyteren når det gjelder næringsstffer. Den frurensning sm fryktes mest fra hyttebebyggelse er uslipp av fsfr g nitrgen til næringsfattige tjern, bekker g vassdrag i høyfjellet. Utredningsbehv: Rammedirektivet fr vann fastsetter miljømål sm skal sikre en helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av vannfrekmstene. Direktivet er allerede tatt inn i nrsk rett gjennm en egen frskrift m vannfrvaltning. Frskrift m rammer fr vannfrvaltningen har sm frmål å gi rammer fr fastsettelse av miljømål sm skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse g bærekraftig bruk av vannfrekmstene. Frskriften skal sikre at det utarbeides g vedtas reginale frvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprgrammer med sikte på å ppfylle miljømålene, g sørge fr at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag fr dette arbeidet. Med utgangspunkt i nevnte regelverk bør vannfrekmstene innen planmrådet kartlegges m.h.t. tilstand, vedta kvalitetsmål ut fra brukerinteresser, samt tiltak fr å nå målene. Slike målsettinger vil derfr være styrende fr hvr en kan sleppe til utbygging basert på lkale VA-løsninger. 4. Jf vedtak i Utvalg fr Plan- g teknisk den (UPT- sak 145) 17

18 6.7 Luft Mulige virkninger De aktuelle utbyggingstiltakene vil i liten grad medføre økt luftfrurensing. Når det gjelder utslipp fra biltrafikk vises til det kapitlet m transprt sm mtaler energibruken til transprt. Anleggsaktivitet kan medføre perider med mer støv enn nrmalt i lufta i utbyggingsmråder. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke utført utredninger spesielt m dette temaet. Når det gjelder utslipp fra vegtrafikk er dette en knsekvens av energibruken til biltrafikk (se kapittel m transprt). Virkningen av støv fra anleggsaktivitet er ikke kjent med hensyn på effekter fr mennesker med luftveisplager, astma, allergi g lignende. Utredningsbehv Det vurderes ikke at ytterligere utredninger av dette temaet vil være nødvendig. 6.8 Klima/lkalklima De beste byggemrådene er de sm har helning mt sørvest, med maksimal slekspnering. Lkal tpgrafi brukes best mulig fr å ppnå utbygging av gde mråder klima- g lysmessig, så sant ikke andre hensyn tilsier andre g alternative utbygginger. Slekspnering har betydning fr trivsel, energifrbruk g pplevd miljø av fritidsbebyggelse/hytte. Mulige virkninger Lkalklimaet kan bli påvirket av endringer i vegetasjnssnene i dalsida ned fra fjellet. Etablering av alpinløyper kan i enkelte deler av året gi åpning fr kaldluftsdrag ned fra fjellet, men det er ikke kjent at dagens løyper har gitt slike virkninger i Kvitfjell. Løypene sm er etablert er så vidt kuperte g svingete at det antas at kaldluftstrømmene eventuelt blir små. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er ikke kjent at det har vært lkalklimatiske endringer i Kvitfjell sm følge av etablerte alpinløyper. Sannsynligvis har effekten vært så liten at den ikke har påvirket vegetasjn, bebyggelse eller utemråder. Det er ikke gjennmført egne undersøkelser av temaet. Utredningsbehv Det anses ikke sannsynlig at utredninger av dette temaet vil gi ny kunnskap sm vil ha betydning sm beslutningsgrunnlag fr kmmunedelplanen. 6.9 Terreng g landskap Frutsetninger Med landskap menes de stre trekkene i landskapsmgivelsene. Fritidsbebyggelse skal ikke virke sjenerende fr andres utsikt i nevneverdig grad. Lkalisering, avgrensing, utfrming g gruppering av byggemråder g bygninger er derfr av str viktighet i Kvitfjell. Det er et ønske å ppretthlde landskapets kvaliteter i frhld til natur-, kulturmiljø g estetikk, bruke landskapet sm grunnlag fr varierte aktiviteter, g ppnå skjerming mt innsyn g vind. Landskapets visuelle virkning har høy pplevelsesverdi, g denne søkes bevart. Mulige virkninger Landskapet vil bli påvirket av utbyggingstiltakene sm kan være aktuelle i planarbeidet. Både lkale effekter g fjernvirkning vil være viktige i frhld til en best mulig utfrming av utbyggingsmråder g ivaretakelse av verdifulle landskapselementer. Terreng Med terreng menes nære mgivelser til fritidsbebyggelsen. En frutsetning er at ikke bygninger eller terrasser gir uskjermede g høye fasader eller skjæringer sm virker skjemmende ved atkmst g ferdsel i mrådet. Terrengets helningsgrad er en viktig egenskap ved mrådene sm må tas hensyn til ved all utbygging. Det vises til veileder fr planlegging av fritidsbebyggelse (Miljøverndepartementet, nvember 2005). Nærheten til natur g kulturlandskap, sm fjellmråder g setrer, er blant de viktigste faktrer fr å bygge g være på hytta. Samtidig kan strstilt hytteutbygging kmme i knflikt med fr eksempel tradisjnelt seterbruk. Derfr skal utbyggingen ta hensyn til landskap, vegetasjn g 18

19 øvrig bebyggelse i mrådet. Det tenkes ikke bygget nye fritidsbliger i tradisjnelt kulturlandskap i fjellet (setrer). Rammer fr tilpasning til mgivelsene tas inn i kmmunedelplanen. Det vises til pbl 74 nr. 2. Bebyggelse skal ppføres i henhld til retningslinjer vedtatt av Ringebu kmmune. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til arbeidsntat m landskap g kulturmiljø, Asbjørn Stensrud, Ringebu kmmune, sm gjaldt kmmunedelplan fr Kvitfjell Vest. Utredningsbehv Det bør gjennmføres en enkel verrdnet landskapsvurdering av planmrådet, fr å gi en versikt ver effekten av aktuelle utbyggingsmråder gså sett i sammenheng med allerede vedtatte g igangsatte tiltak. Analysene bør først g fremst fkusere på eventuelle fjernvirkninger, men bør gså se på m det er spesielle landskapskvaliteter sm kan være med å berike mrådene sett fra hyttebernes g brukernes ståsted, g sm det derfr bør tas spesielle hensyn til Landbruk g kulturlandskap Mulige virkninger Landbruksinteressene kan påvirkes ved at det beslaglegges dyrka mark g arealer i den prduktive delen av skgen. Oppdeling av arealer kan gi mindre rasjnell drift. Beiting g jakt på alle utmarksarealene (skg- g fjellbeiter) kan bli påvirket. Nye veger kan gi bedre tilgjengelighet til skgsarealer. Frutsetninger Det er en frutsetning at tradisjnelt seterbruk ikke skal påvirkes negativt sm følge av utbygging av fritidsbebyggelse g næringsareal i Kvitfjell. Grense mellm byggearealer g landbruksareal i drift skal søkes ppretthldt, slik at landbruksarealer ikke benyttes til andre frmål enn frutsatt. Det vises i dette henseende til vedtatt jrdvernstrategi fr Oppland (Oppland fylkesting ). Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til administrativ vurdering av skgbruksareal, setermråder, beitebruk g næringsutvikling i landbruket, Midt-Gudbrandsdal landbrukskntr, MGL 2005/ Det er tidligere laget arealversikter ver beslaglagte arealer knyttet til de enkelte reguleringsplanene. Utredningsbehv Det bør gjøres en enkel vurdering av beitebruken i mrådet, g m freslåtte utbyggingstiltak vil føre til at beitemråder blir avskåret. I tillegg bør utredningen innhlde et verslag ver det beslaget utbyggingen vil medføre, samt en vurdering av kmpenserende tiltak Kulturminner g kulturmiljø Hensynet til kulturminner g kulturmiljø er i utgangspunktet blant de viktigste kriteriene fr lkalisering av fritidsbebyggelse. En viktig frutsetning er at fritidsbebyggelse g næringsbebyggelse ikke frstyrrer det visuelle bildet av setervanger g tradisjnsmessig landbruksbebyggelse. Mulige virkninger Kulturlandskapet i planmrådet mfatter bebyggelsen g jrdbrukslandskapet på g rundt setrene i mrådet. Dette kan påvirkes både av knkrete arealbeslag, av påvirking fra nærliggende utbygging, g økt ferdsel. De samme effektene vil en kunne ha på knkrete kulturminner g kulturmiljøer. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det er kjent at setermiljøet på Segalstadsetra er vurdert sm et verdifullt kulturmiljø. Det er enkelte kjente verneverdige eller autmatisk freda kulturminner innenfr planmrådet. 5 Jf vedtak i UPT den (UPT- sak 145) 19

20 Kmmunens rlle g ansvar Kmmunens rlle ligger i ansvaret fr stedsutvikling, byggesaksbehandling, miljøvern, kultur g landbruk (Handlingsprgram fr kulturminnevern , Oppland). Utredningsbehv Virkningen av nærhet til setermiljøene bør mtales i kmmunedelplanen. Eventuelle effekter g muligheter fr avbøtende tiltak bør beskrives. Beskrivelsen kan med frdel gjøres i sammenheng med landskapsvurderingen. Kjente kulturminner avmerkes på kartet, g eventuelle tiltak fr å ivareta disse mtales i teksten. Undersøkelsesplikten i frhld til Kulturminnelvens 9 skal ppfylles i frbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner 6. Det kan være et behv fr å utrede virkningen av nærheten til setermiljøene. Aktiv seterdrift er en kulturell ressurs i Kvitfjell Transprt g trafikk Mulige virkninger Nye utbyggingstiltak vil skape nye g/ eller endrede transprtbehv. Økt transprtbehv vil gi økt trafikk på deler av vegnettet, med tilhørende effekter bl.a. på støy, luftfrurensing g trafikksikkerhet. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser I frbindelse med tidligere kmmunedelplanarbeid i Kvitfjell har det vært gjrt enkle transprtvurderinger, særlig knyttet til trafikken på lkalvegnettet i mrådet. Disse utredningene bør gi grunnlag til å vurdere effekten av nye utbyggingsmråder i Kvitfjell. Fylkesveg fra Mheim til Rønningen vil bli vesentlig utbedret i 2007/2008 sm følge av utbyggingsavtaler mellm Ringebu kmmune g utbyggerne. Utredningsbehv Nytt utbyggingsptensial innenfr planmrådet er et åpent spørsmål. Det kan gjøres en enkel vurdering av ny trafikk sm følge av utbygging sm blir freslått, basert på tidligere utredning. Tidligere undersøkelser vurderes supplert med en vurdering av trafikk i frbindelse med ny vegfrbindelse mellm Kvitfjell Vest g planmrådets østlige del. Vedrørende gndlbane: Startsted fr gndlbane er lagt inn i kmmunedelplan fr Fåvang g endestasjn, eventuelt mellmstasjn må legges inn i kmmunedelplan fr Kvitfjell Energibruk Mulige virkninger Nye utbyggingstiltak vil føre til økt energibruk, både knyttet til transprt g til prduksjn av g ppvarming av hus g hytter. Utbygging av alpinanlegget fører gså til økt energibruk. Kjent kunnskap Energibruken til transprt kan beregnes sm følge av økt antall kilmeter bilkjøring. Stasjnær energibruk vil være en knsekvens av all utbygging, g kan beregnes i frhld til gjennmsnittstall fr ulike bygg g anlegg. Alternative utbyggingsmråder vil gi små frskjeller i energibruken. Kmmunens rlle Kmmunen kan gjennm planarbeidet lage målsettinger g gi retningslinjer knyttet til bruken av energi g mulighetene til å utnytte alternative energifrmer i bebyggelsen. Kmmunen har hvedansvaret fr å legge til rette fr planlegging g utbygging av fritidsbebyggelse, g at den skjer på en bærekraftig måte. Energibruken i Kvitfjell skal søkes hldt på et akseptabelt nivå med hensyn på bærekraft. Derfr skal planleggingen ta hensyn til sl/lysfrhld, skjerming/vegetasjn, g andre faktrer sm påvirker lkalklima g energibruk. Det vises til sak 090/01 i Ringebu kmmunestyre, vedtatt , Energiplan fr Kvitfjell. 6 Jf vedtak i UPT den (UPT- sak 145) 20

21 Intensjnen med energiplanen er å avklare framtidige muligheter fr bruk av alternative g frnybare energikilder til ppvarming i mrådet. Det skal legges vekt på å vurdere mulighetene fr bruk av lkale energikilder. Kvitfjell bør være et fregangsmråde fr utbygging av fritidsbliger g utleie der energibruk er satt i fkus. Det er et mål å redusere bruken av elektrisitet til ppvarming. Utredningsbehv Spørsmål m mulighet fr bruk av vannbåren varme basert på bienergi bør utredes sm egen sak uten at dette nødvendigvis inngår sm en del av kmmunedelplan fr Kvitfjell Støy Mulige virkninger Støyfrurensing vil være en effekt av aktiviteten i mrådet, først g fremst knyttet til vegtrafikken, men gså skiheiser, anleggsvirksmhet g annet. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Det vises til arbeidsntat m transprt, trafikk g støy, fra Rambøll as. Utredningsbehv Det bør vurderes nærmere hvilke føringer støyfrhld kan få fr arealbruken i planmrådet. Dette gjelder både avgrensing av nye utbyggingsmråder i frhld til eksisterende støykilder, g vurdering av eksisterende bebyggelse sm følge av økt trafikk, nye heiser/baner g ny anleggsvirksmhet. Retningslinjen fr behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartementet T-1442) legges til grunn fr beskrivelsene Beredskap g ulykkesrisik Mulige virkninger Utbyggingsfrslagene i kmmunedelplanen vil gi økt aktivitet i mrådet. Ulykker kan skje på mange mråder, men i denne sammenheng er det naturlig å tenke på trafikkulykker g ulykker i alpinanlegget samt sannsynlighet/mulighet fr brann. Ulykkesrisiken målt i frhld til antall besøkende eller antall biler på vegen vil sannsynligvis bare endres marginalt, men ttalt antall ulykker vil øke sm følge av økning i aktivitet. Utviklingen vil kreve vurderinger av endringer i beredskapen i mrådet. Kjent kunnskap, utførte utredninger g analyser Trafikksikkerhetseffekten kan avledes av trafikktallene. Statens vegvesen har versikt ver persnskadeulykker i mrådet. Ulykker i alpinanlegget er dkumentert gjennm statistikker sm føres. Skredfare Off-piste kjøring med ski g snøbrett kan i nen tilfeller utløse skred, g slike hendelser kan inntreffe på vintersprtssteder g i alpinanlegg av Kvitfjells type. Det er Nrges getekniske institutt (NGI) sm har den faglige spesialkmpetansen på snøskred. Eiere av alpinanlegg har ansvaret fr å skaffe seg versikt ver evt. skredfare i de mråder der det tilbys tjenester på vinteraktiviteter. Kmmunen bør vurdere å kartlegge skredfaren i utsatt terreng g generelt i kmmunen, g bruke dette i arealplanleggingen. Kmmunen bør gså vurdere m det skal kreves spesiell varsling av skredfare i alpinanlegg i Kvitfjell. Kmmunen skal i henhld til Plan- g bygningslven planlegge bruken av areal slik at samfunnssikkerheten verfr liv, helse g eiendm ivaretas. Planprsessen skal sikre at ikke ufrutsette virkninger ppstår av planens tiltak. Det vises fr øvrig til fylkesdelplan fr utvikling av sivilt beredskap (Risik- g sårbarhetsanalyse fr Oppland fylke). Utredningsbehv Det vises til utredning av Siv. Ing Jack Lau as, bilag 01,02 Rambøll as, m Hyttemråde Kvitfjell Vest, rasfare. Det anses ikke nødvendig å utføre ytterligere analyser av temaet. Ulykkesreduksjn i alpinanlegget vil i hvedsak være knyttet til detaljert planlegging g drift av anlegget, g vil ikke være et naturlig tema på dette plannivået. Trafikksikkerhetseffekter er en knsekvens av trafikkmengder g vegstandard, g vil være marginale i frhld til det utbyggingsmfang sm er aktuelt i planmrådet. Det anses imidlertid sm nødvendig at det fretas en nærmere vurdering av rasrisiken planmrådet 7. Jamfør NGU (se fylkesdelplan fr utvikling av sivilt beredskap) 7g8 Jf vedtak i UPT den (UPT- sak 145) 21

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Lev i Øyer! Planprgram fr revisjn av Kmmunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Vedtatt av kmmunestyret sak 63/15 27.08.2015 Planprgram fr revisjn av kmmunedelplan Øyer sør - Høringsfrslag 1 Frrd Til plitikere,

Detaljer

Forslag til Reguleringsendring. Reguleringsplan for Tjødnestøl. Sinnes, Sirdal. Del av gnr/bnr: 9/5. Plan ID 20100001

Forslag til Reguleringsendring. Reguleringsplan for Tjødnestøl. Sinnes, Sirdal. Del av gnr/bnr: 9/5. Plan ID 20100001 Sirdal Kmmune Frslag til Reguleringsendring Reguleringsplan fr Tjødnestøl Sinnes, Sirdal Del av gnr/bnr: 9/5 Plan ID 20100001 16.01.2012 Reguleringsplan fr Tjødnestøl, Sinnes Sirdal Kmmune 1. Bakgrunn

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse Detaljregulering fr Sagelvatn Bligfelt Planbeskrivelse Balsfjrd kmmune Kjersti Jenssen Arkitektkntr Fjellfrskvatn 9334 Øverbygd Mbil 95 45 45 77 E-pst: kjersti@kjerark.n - Org. Nr. 985 754 497 MVA. Dat:

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Øyer den beste kommunen å leve i!

Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse 13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning...

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Høringsutkast - forslag til planprogram

Høringsutkast - forslag til planprogram Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv

Detaljer

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HALLVIKA INDUSTRIOMRÅDE I MÅSØY KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HALLVIKA INDUSTRIOMRÅDE I MÅSØY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HALLVIKA INDUSTRIOMRÅDE I MÅSØY KOMMUNE Arkivsak Arkivkde Vedtatt Frslag ved Swec Nrge Offentlig ettersyn (dat) AS 10.01. 2011 Sluttbehandling (dat) 1 Bakgrunn Måsøy

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt Beinesdalen, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 10.03.2015 PlanID: 2013010 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Frrd

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE Arkivsak Arkivkde 2001109 Vedtatt Frslag ved 17.02.2010 Offentlig ettersyn (dat) Sluttbehandling (dat) 1 Bakgrunn Systembygg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen Knsekvensutredning Krgstad Miljøpark Tema: Vannmiljø Temaansvarlig: Nina Syversen Ås, 17.09.2009 Innhld 1 Bakgrunn... 2 2 Metdikk... 2 3 Dagens situasjn... 3 4 Vurdering av verdi... 5 5 Vurdering av mfang

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt Frmingsveileder fr Furåsen hyttefelt Tjørhm, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 12.11.2014 PlanID: 2013011 Frrd På ppdrag fra grunneier Gunn Åse Pettersen / Per Pettersen har Karttjenester AS laget

Detaljer

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune Planprgram fr kmmuneplanen 2013 2025 fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget 27.11.13. 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen... 4

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Tøm skjema Søknad m driftsknsesjn i henhld til minerallven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktratet fr mineralfrvaltning E-pst: mail@dirmin.n med Bergmesteren fr Svalbard Telefn Sentralbrd: (+47)

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning.... 2 Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper.... 8 Beredskap... 10 Infrmasjn g kmmunikasjn...

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

"Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene"

Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene Referat Seminar 26. nvember Nye planleggingsprsesser i Plan- g bygningsetaten 26. nvember kl 18-21 i PBEs lkaler Vahls gate 1 Referent Jan T. Herstad, styremedlem i KUV "Hvrdan kan vellene spille en aktiv

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale.

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale. Straume rådgivning v/ Jn Eirik Fjørtft Temahuset 5353 Straume Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekde Dat 200717445/13 BBY - 5121 28.04.2009 MOHR Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjldskiftet bybanestpp, Reguleringsendring.

Detaljer

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015 Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk

Detaljer

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave: 1 Dat: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapprttittel: Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave/dat: 1

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 Radøy kmmune PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 1. Innleiing Visjn Visjnen til Radøy kmmune er: Radøy den grøne øya tryggleik, trivsel g livskvalitet

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015. Telefon: 77 79 03 48

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015. Telefon: 77 79 03 48 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dat: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015 1838 Telefn: 77 79 03 48 Saken skal behandles i følgende utvalg: Byrådet Byutviklingskmité Kmmunestyret

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY. Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY. Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap INNHOLD Kart: Klima i Nrge 2050 g 2100 Hva vil skje med klimaet

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 12/496-26 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 12/496-26 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 12/496-26 Klageadgang: Nei REGULERINGSPLAN CROSSBANE GBNR 064/002 LEIRA Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Formingsveileder. Hellestøl hyttefelt

Formingsveileder. Hellestøl hyttefelt Frmingsveileder fr Hellestøl hyttefelt Jsdal, Sirdal kmmune, del av gnr. / bnr. 48/31 m.fl Karttjenester as - 2011 Dat: 02.12.2011 Frmingsveileder fr Hellestøl hyttefelt del av gnr. 48 bnr. 31, Jsdal,

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

ØF-Rapport nr. 03/2004

ØF-Rapport nr. 03/2004 ØF-Rapprt nr. 03/2004 Plan- g bygningslven sm rammeverk fr arbeidet med å realisere en miljøvennlig feltutbygging av fritidsbliger ved Lemnsjøen i Våga kmmune. En evaluering. av Tr Arnesen g Simen Flygind

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026 Hefte 1, revidert Kmmuneplanen fr Vennesla 2015-2026 Samfunnsdel revidert 2015 Vedtatt plan i kmmunestyret 21.05.2015 Kmmuneplanen 2011-2023 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Hefte 1 Kmmuneplanen fr Vennesla 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt av kmmunestyret 16.06.2011 Kmmuneplanen 2011-2013 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03.

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03. PLAN PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN Fra Ggle Mas 6..5 4 - - Swe Innhldsfrtegnelse Innledning. Bakgrunn. Planavgnsning. Eiendmsstruktur.4

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026

PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 2013 PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 Basert på KUNNSKAPSDOKUMENTET 2012 Vedtatt i kmmunestyret 24.09.2013. INNHOLDFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN... 3 1.1 KUNNSKAPSDOKUMENTET FOR ANDEBU KOMMUNE 2012...

Detaljer

Programmandat. Sør-Øst

Programmandat. Sør-Øst Dat: 06.05.13 1 / 15 Prgram reginal RIS/PACS Helse Sør-Øst Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgrammandat Prgram: Ett reginalt RIS/PACS Helse Sør-Øst Srt tekst = felles tekst fra

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer