Et verktøy for å forstå hva barnet trenger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et verktøy for å forstå hva barnet trenger"

Transkript

1 Et verktøy for å forstå hva barnet trenger Neurosequential Model of Therapeautics (NMT)- et nyttig verktøy for å forstå og hjelpe traumatiserte barn og unge. På samme måte som hjernen formes når vi utsettes for krenkelser, blir den også formet av å bli overøst med omsorg, trygghet og det den trenger. Det er aldri for sent å arbeide med hjernens grunnstemning. NMT er et verktøy som tar dette på alvor. RVTS sør organiserer for tiden en felles utdanning av ca. 40 klinikere fra Øst og Vest og Sør-Norge i The Neurosequential model of therapeutics (NMT). NMT er utarbeidet av Bruce Perry PhD.MD(2005), og utdanningen ledes av Perry ved Child Trauma Academy ( CTA) i USA. Perry er en av pionerene innen traumefeltet, og vi er glade for å kunne samarbeide med dette spennende fagmiljøet. RVTS Sør er ansvarlig for gjennomføring, administrering og kontroll av den nasjonale implementeringen. Klinikerne vil etter fullført utdanning ha lisens til å praktisere NMT. Livshistorien NMT har ikke fokus på barnets sykdomshistorie og diagnoser, men barnets livshistorie og nevrologiske fungering. Perry sier at den nevrosekvensielle terapimodellen er traumebevisst og utviklingssensitiv. Med det menes det at NMT tar hensyn til hvordan traumer kan påvirke hjernes oppbygning og utvikling. NMT går således bak symptomene og de kliniske diagnosene ved å ha fokus på årsakene til problemene og hvordan dette kan påvirket hjernens utvikling. Med bakgrunn i hvordan traumet har påvirket det enkeltes nevrobiologiske utvikling gis det forslag til individuelt tilpassede terapeutiske tiltak. Hva er NMT? NMT består av et nettbasert omfattende kartleggingsverktøy (www.nmt. childtrauma.org). Kartleggingen foregår med bakgrunn i å innhente informasjon fra hjelpetjenestene, familie, omsorgsgivere, barnet/ungdommen selv ect..

2 Kartleggingsverktøyet er delt inn i tre deler: 1. Første del har fokus på barnets utviklingshistorie fra fosterlivet til i dag. Hvor utviklingen blir rangert fra ingen, milde, moderate til alvorlig belastninger. 2. Andre del har fokus på barnets relasjoner. Både tidligere relasjoner og nåværende relasjoner blir rangert fra fraværende/ dårlig, disorganisert/episodisk, adekvat og positiv. 3. Tredje del har fokus på nåværende hjernenevrologisk fungering. Med bakgrunn i skåring på et nettbasert program lages det en oversikt av risikofaktorer i utviklingsforløpet(se graf 1). Grafen viser når belastingene fant sted i oppveksten, og alvorlighetsgraden av belastninger(jo høyrer jo dårligere), videre fremkommer kvaliteten og kvantiteten på relasjonene barnet har hatt i oppveksten (jo lavere jo dårligere) (se graf 2). I dette tilfelle ser en at barnet har hatt kvalitativ og kvantitativ dårlige relasjoner gjennom oppveksten og at belastningene var store de første fem årene. Vi ser videre at det derfor i dette tilfelle at barnet i sine første 5 leveår har hatt høy generell risiko for at belastningene har påvirket hjernens utvikling. Graf 1 og 2 (Perry, B.2012)

3 I den tredje delen av kartleggingsverktøyet blir ulike deler av hjernens fungering rangert fra underutviklet/dysfunksjonell, moderat, episodisk og til sist utviklet/aldersadekvat. Nedenfor er et eksempel på et funksjonelt hjernekart ( Figur 1). Dette hjernekartet er et resultat av skåring på de ulike hjernefunksjoner i skåringsprogrammet. Hver boks er symbol på hjernefunksjoner i hver sin del av hjernen. Kartet fargelegges ut fra vansker; rødt indikerer vansker, gult indikerer moderate vansker og grønt indikerer aldersadekat fungering. Det øverste hjernekartet er en skåring fra et barn på 14 år og 4 mnd., og det nederste er et alderstypisk hjernekart. Figur 1(Perry, B. 2012) Skåringen er nettbasert og resultatet av skåringen munner ut i en rapport som gir forslag til tiltak som henvender seg til spesifikt inn til de ulike nivåene i hjernen.

4 Hjernerehabilitering Vi har i dag kunnskap om at barnets hjerne er i vekst og utvikling gjennom hele barndommen. Hjernen utvikler seg også sekvensielt, dvs at den utvikler seg fra de mer lavere primitive områdene fra hjernestammen nederst, til de mer avanserte områdene som korteks øverst. Vi har i dag også kunnskap om at de ulike funksjonene i hjernen blir i stor grad strukturert av erfaringer. Barnets samspill med omsorgspersonene legger føring for utviklingen av nevrale nettverkene i hjernen. I en artikkel publisert 2009 i Tidsskrift for norsk psykologiforening beskriver Nils Eide-Midtsand på en god måte hva NMT modellen baserer seg på Sitat: «Perrys modell (Perry, 2006) baserer seg på tre viktige prinsipper for hjernens utvikling: a) hjernen utvikler seg i samspill med omgivelsene; nervekretsløp dannes og oppløses alt etter hvor mye de brukes; b) forskjellige deler av hjernen er inne i sin mest aktive vekstperiode til forskjellig tid opp gjennom barndommen; c) de forskjellige hjernedelene krever forskjellig type stimulering for å vokse og utvikle seg; barn på forskjellige alderstrinn henter følgelig ulike typer opplevelser ut av omgivelsene sine.» Samspill som virker stimulerende på organiseringen av hjernebarken, har liten innvirkning på hjernestammen og omvendt. Det nytter derfor lite, hevder Perry, å tilby behandlingsformer som først og fremst taler til hjernebarken, når feilutviklingen begynner på stammenivå slik den ofte gjør hos barn som har vært utsatt for tidlige relasjonelle traumer. Innsikt og rasjonelle overveielser har begrenset verdi når alarmen i den dype hjernen går og setter hjernebarken ut av funksjon. For å forandre nervenettverk på hjernestamme- og mellomhjernenivå, regulere ned alarmen, så å si, er det en helt annen og konkret type stimulering enn tradisjonelle psykoterapeutiske tilnærmingsmåter som skal til. Perrys terapimodell går ut på å tilpasse tilnærmingen til den delen av hjernen der kilden til skjevutvikling sitter. Hvilke former for samspill som virker positivt på forskjellige deler av hjernen, får vi en anelse om ved å studere hva som utløser fryd, nysgjerrighet og interesse hos barn på forskjellige alderstrinn (Perry, 2006; Perry, Hogan & Marlin, 2000). Hjernestammen er inne i en aktiv vekstperiode i de første levemånedene. I denne perioden er tilstandsreguleringer den viktigste utviklingsoppgaven, og alle typer rytmiske og mønstrete samspill vil fungere positivt: vogging, massasje, rytmiske lydinntrykk og leker av typen «titt-titt-her-er-jeg». Fra seks måneders alder overtar mellomhjernen sentrum av scenen, med sanseintegrering og motorisk kontroll som viktige utviklingsoppgaver. Musikk og bevegelse blir viktige samspillsformer i denne perioden. Mellom ettårs- og fireårsalderen er det limbiske systemet inne i en intens vekstperiode, med emosjonell regulering, empati, tilknytning og turtaking blant de viktigste målene. Denne utviklingen stimuleres av lek, kreative aktiviteter og andre gjøremål som barn på dette alderstrinnet spontant søker og finner glede ved». «Fra treårsalderen og utover får utviklingen av hjernebarken stadig større betydning. Kognitiv kompetanse og det å kunne fungere i komplekse sosiale sammenhenger er viktige mål, noe som bl.a. stimuleres av utforskning av relasjoner og årsakssammenhenger gjennom lek, spill, humor, verbale utvekslinger og lignende. Det er først når en person har nådd et visst

5 nivå i utviklingen av hjernebarken, at man kan ha håp om å nå igjennom med mer tradisjonelle innsiktsorienterte eller kognitive intervensjoner ifølge Perry.» Sitat slutt. Fordi hjernen utvikler seg sekvensielt, vil en ofte se at det er mangler i utviklingen gir seg utslag i lavere delene av hjernen. Dette gjør at mange av tiltakene i NMT har fokus på motoriske-,rytmiske aktiviteter, sansestimulering, relasjoner ect.. Dette til forskjell fra de mer tradisjonelle tiltakene som i stor grad henvender seg til den tenkende delen av hjernen. Oppsummering Det er ikke enkelt å reparere det som er forsømt i tidlig barndom. I NMT blir god terapi og god omsorg å gi barna opplevelser og erfaringer som henvender seg til de funksjonen av hjernen som mangler eller som er underutviklet. Ved gjentatte erfaringer vil det bygges nye gode nevrale nettverk. NMT i Norge er i sin spede begynnelse, men de som deltar gir tilbakemelding på at det er et nyttig verktøy fordi det gir gode innspill til drøfting og planlegging av tiltak, ikke minst fordi det utfordrer oss til å tenke utover de mer tradisjonelle tiltakene. Vi trenger både mer forskning på metoden og tilpasning av verktøyet til norske forhold bla. oversettelse og tiltak. Det blir spennende å følge utviklingen av NMT i Norge fremover! Av Anette Andersen, psykologspesialist ved RVTS Sør. Referanser: Eide-Midsand, N. (2011). En traumatisert femårings terapiprosess sett i lys av nyere hjerneforskning. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 48, Perry, Bruce (2012) Overview of the Neurosequential Model of Therapeutics.

Komplekse traumer hos barn. Dag Ø. Nordanger «RVTS i Barnehøyde», RVTS Sør, juni 2012

Komplekse traumer hos barn. Dag Ø. Nordanger «RVTS i Barnehøyde», RVTS Sør, juni 2012 Komplekse traumer hos barn Dag Ø. Nordanger «RVTS i Barnehøyde», RVTS Sør, juni 2012 Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) Invadering-symptomer Gjenopplevelser/flashbacks, påtrengende minner, bilder

Detaljer

Du ser det ikke før du tror det

Du ser det ikke før du tror det Rapport Du ser det ikke før du tror det Rapport fra nasjonal konferanse om tidlig innsats rettet mot barn i alderen 0 6 år INNHOLD Forord s. 4 Forebygging og tidlig innsats Regjeringens politikk s. 5 FOREDAG

Detaljer

Foreldrearbeid der det er vold i familien

Foreldrearbeid der det er vold i familien Veileder Foreldrearbeid der det er vold i familien Erfaringer og anbefalinger fra et klinisk prosjekt ved Alternativ til Vold Innledning I denne veilederen beskrives gruppebasert foreldrearbeid med mødre

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme.

Erfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme. NÅR TEGNSPRÅK IKKE ER NOK!! Erfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme. Det er viktig å kommunicera med barn, men det kan ikke

Detaljer

Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn

Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn Masteroppgave i spesialpedagogikk Elisabeth Brekke Stangeland Vårsemesteret 2009 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Masteroppgave

Detaljer

Forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse som kan benyttes av skolehelsetjenesten

Forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse som kan benyttes av skolehelsetjenesten Forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse som kan benyttes av skolehelsetjenesten - eller hvor skolehelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner for skolene. Av Siv Skotheim, Helene

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Barn i Torstadsonens barnehage skal oppleve mestring, til glede for seg selv og for felleskapet.

Barn i Torstadsonens barnehage skal oppleve mestring, til glede for seg selv og for felleskapet. Tekst til årsplan for de på stor avdeling Liten og viktigst! Det er det nye slagordet for alle barnehagene i Asker. Hva betyr det for oss? Hvem er liten i vår barnehage? Er det bare de på småbarnsavdelingen

Detaljer

PROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART

PROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART PROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART Klar til start? Laura, Annabelle og Emma INNHOLD: Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 6 Side 7 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 14 Side 15 Side

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Salutogenese og psykiske helseproblemer. en kunnskapsoppsummering

Salutogenese og psykiske helseproblemer. en kunnskapsoppsummering Salutogenese og psykiske helseproblemer en kunnskapsoppsummering FORFATTER: Eva Langeland, Høgskolen i Bergen Rapport nr 1/2014 Utgitt: 2014 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Detaljer

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv Terapi Kognitiv miljøterapi Kognitiv tilnærming gir nye og spennende muligheter til å hjelpe pasienten til å forstå og hjelpe seg selv. Våre erfaringer er positive, men vi ser også utfordringer og forbedringspotensiale.

Detaljer

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Flere hoder tenker bedre enn ett Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Grete Hoven Anne Lise Angen Rye STATPED SKRIFTSERIE NR. 30, Trøndelag kompetansesenter,

Detaljer

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Det gode elevmøtet! Forfatter og redaktør: Bjørn Hauger

Detaljer

En beskrivelse av dynamikken mellom traumer og rus

En beskrivelse av dynamikken mellom traumer og rus EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS 41 Rusfag nr. 1 2015 Av: Heidi Lee Mannes og Marit Markestad, Bergensklinikkene Den følelsen av å oppholde seg i et altfor varmt rom, og ikke ha mulighet

Detaljer

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste - Et fullverdig liv Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste Forord Den norske legeforening arbeider kontinuerlig med fagutvikling. I perioden 2013-2015 har Legeforeningen bl.a. valgt å fokusere

Detaljer

Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker.

Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker. Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker. Jeg ønsker ikke å være et geni jeg har problemer nok bare med å forsøke å være et menneske (Albert Camus) AV WIBECKE BORE RIBESEN MASTEROPPGAVE

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Sosial- og helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: 81 02 00 50 Faks: 24 16 30 01 Bestillingsnummer: IS-1486 www.shdir.no IS-1486 Rapport Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og

Detaljer

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Mellom flere stoler. En kvalitativ intervjuundersøkelse av lærere som har pedagogisk ansvar for elever med Landau- Kleffner syndrom.

Mellom flere stoler. En kvalitativ intervjuundersøkelse av lærere som har pedagogisk ansvar for elever med Landau- Kleffner syndrom. Mellom flere stoler En kvalitativ intervjuundersøkelse av lærere som har pedagogisk ansvar for elever med Landau- Kleffner syndrom. Hvilke erfaringer har lærere som har pedagogisk ansvar for elever med

Detaljer

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Anna M. Kittelsaa, Irene Jæger, Gry Mette Haugen, Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen, Patrick Kermit Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Rapport 2012 Mangfold

Detaljer

Et hefte om CHARGE syndrom

Et hefte om CHARGE syndrom Et hefte om CHARGE syndrom CHARGE syndrom er en meget kompleks tilstand, og personer med CHARGE syndrom kan ha veldig ulike utfordringer i livet. Med dette lille heftet ønsker vi å gi en enkel og lettfattelig

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA

HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA En kvalitativ studie av hva helsefremmende arbeid betyr for helsesøstre. Hovedfagsoppgave i helsefag hovedfag Spesialfag: Helsepsykologi/Helsefremmende arbeid

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer