Årsmelding 2016 Trysil kommune

Transkript

1 Årsmelding 2016

2 Side 2

3 Innhold 1 Innledning KOSTRA Behovsprofil i forhold til demografi Dekningsgrad Fravær Årsmelding fra virksomhetsområdene Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Barnehagene i Trysil Helse, omsorg og sosial Kommunalsjefens administrasjon (ansvar 3000) Helse (inkl Trysil sykehjem) Hjemmetjenesten (rammeområder 320 og 340) Rammeområde 350 Sosialtjenesten i NAV Forvaltning og teknisk drift Forvaltning Teknisk drift Vedlegg Årsmelding PPT Side 3

4 1 Innledning Årsoppgjøret for 2016 er fullført regnskap og årsberetning for 2016 er utarbeidet. Dokumentene inneholder informasjon i henhold til Kommuneloven og Forskrift om årsregnskap og årsberetning. De forhold loven og forskriftene ikke nevner, men som er viktig for å kunne danne seg et godt bilde av virksomheten Trysil kommune, er beskrevet i denne årsmeldingen Årsmeldingen er bygd opp i tre kapitler: 1. KOSTRA bruk av nøkkeltall 2. Sykefavær kommentarer til kommunens sykefravær og oppfølging av dette. 3. Årsmelding pr sektor med kommenterer i forhold til aktivitet, HMS/sykefravær og oppfølging av dette. Der tjenesten vet om konkrete utfordringer de står overfor, er også det beskrevet. Når det gjelder økonomiske forhold vises det til årsberetningen. Side 4

5 2 KOSTRA SSB samler inn økonomi- og tjenestedata fra samtlige kommuner i landet (KOmmunal, STatlig RApportering) og bearbeider disse til KOSTRA-tall. Ved å se på disse tallene kan en danne seg et inntrykk av hvordan egen kommune er i forhold til andre kommuner. Det viser seg å være vanskelig for SSB å få alle kommuner til å rapportere ensartet, da det bak hvert tall ligger individuelle vurderinger. Dette er moment det må tas hensyn til ved sammenligning. Men KOSTRA-tallene kan, sammen med annen informasjon og erfaringer, være med på å gi en pekepinn på hva kommunen gjør, hvordan den gjør det og hva en bør gjøre annerledes. KOSTRA-tall kan brukes til å stille spørsmål, men en skal være forsiktig med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en grundigere analyse. For å bruke KOSTRA-tall mer aktivt har kommunen tatt i bruk et analyseverktøy levert av Framsikt. Dette er et Web-basert verktøy som henter KOSTRA-tall og andre tall fra flere forskjellige offentlige registre. Tallene blir presentert på en ensartet måte og hvor kommunen kan sammenligne seg selv, og med andre, over tid. Nøkkeltallene som hentes ut er sortert i forskjellige kategorier; prioritet, produktivitet, dekningsgrader, kvalitet, økonomi og andre nøkkeltall. Verktøyet forenkler arbeidet med statistikk. På sikt vil dett gi verdifull informasjon med tanke på ledelse og beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer. Økonomi og tjenestedata (KOSTRA-tall) kan analyseres i forhold til utvikling over tid og i forhold til andre kommuner. Det å sammenligne med andre kommuner er krevende ettersom svært få kommuner er helt sammenlignbare og det kan ligge politiske prioriteringer i tallene. I årsmelding er en del KOSTRA-tall bruk for å fremstille status og utvikling i tjenesten. I mange tabeller og grafer er kommunens tall satt opp mot KOSTRA-gruppe 11, Hedmark og landet uten Oslo. Kommunene deles inn i KOSTRA-grupper etter følgende tre kriterier: 1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn innbyggere, mellomstore har fra til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader. 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Trysil kommune er plassert i KOSTRAgruppe 11 med 64 andre kommuner, dette er blant annet: Stange, Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Tynset, Nord-Fron, Sel, Øyer, Gausdal, Nordre Land, Nord- Aurdal, Oppdal, Røros, Klæbu, Namsos. 5

6 Når en sammenligner seg med andre er viktig å være klar over at demografi (innbyggersammensetningen) og geografi vil ha betydning for en del av tallene. Disse forholdene vil påvirke kommunens evne til å ha en rasjonell- og effektiv drift, samt gi føring for politiske prioriteringer. 2.1 Behovsprofil i forhold til demografi Sammensetning av innbyggere påvirker kommunens behov for tjenestetilbud. En høy andel i en gruppe vil gi større behov/etterspørsel av tjenester i denne gruppen. Tabellen og kurvene nedenfor viser hvordan Trysil kommunes demograf er i forhold til landet uten Oslo, Hedmark og KOSTRAgruppe 11. Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Andel 0 åringer 1,0 % 0,7 % 1,1 % 0,9 % 1,0 % Andel 1-5 år 4,1 % 4,2 % 5,8 % 4,8 % 5,5 % Andel år 3,1 % 3,3 % 3,9 % 3,8 % 4,1 % Andel år 6,9 % 6,5 % 7,8 % 7,4 % 7,7 % Andel år 52,7 % 52,9 % 54,0 % 53,2 % 52,3 % Andel 6-15 år 10,1 % 10,1 % 12,3 % 11,1 % 12,3 % Andel år 15,0 % 15,3 % 10,8 % 13,3 % 12,0 % Andel 80 år og over 7,1 % 7,0 % 4,4 % 5,5 % 5,2 % Andel 0 åringer Andel 1-5 år - Gruppert per år 6

7 Andel år Andel år Andel år 7

8 Andel 6-15 år Andel år Andel 80 år og over 8

9 2.2 Dekningsgrad Hvordan kommunens tjenstetilbud er kan delvis vises gjennom dekningsgrader. Dekningsgrader viser hvor stor andel av brukere/innbyggere som får/benytter seg av tjenester av de tjenester kommunen tilbyr.dekningsrader er ikke en indikator på rasjonell og effektiv bruk av ressurser. Politiske og adminstrative prioritering er med å påvirker dekningsgrader. Politiske vedtak (prioriteringer) vil ha betydning for kommunens evne til å til gi tilbud. Adminstrative prioriteringer påvirker forhold omkring organisering og bruk av ressuser (rasjonell og effektiv drift). Nedenfor er et utvalg av dekningsgrader på forskjellige tjenesteområder i kommunen. Barnehager Dekningsgrad Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,4 92,8 91,5 92,9 91,5 Andel barn 0-5 år med barnehageplass 77,2 79,8 77,8 79,5 77,9 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 90,8 85,8 82,6 84,4 81,9 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 96,5 97,5 97, ,5 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 66,4 66,5 49,3 56,6 51 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 89,2 91,1 97,3 95,9 94,8 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 10,8 8,9 2,7 4,1 5,2 Grunnskole Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Dekninsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,1 10,3 7,8 7,3 8,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 4,5 6,4 5,2 4,8 5,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 9,5 13 9,2 8,6 9,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,8 13,2 10,1 9,4 10,2 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 54,1 52,2 23, ,3 Barnevern Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,4 4,3 4,7 0 % 0 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,3 5,8 4,9 0 % 0 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 3,9 4,5 3,8 0 % 0 % Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb år 1,8 2,6 1,7 0 % 0 % 9

10 Pleie og omsorg Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 9,7 9,4 7,2 6,8 7 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 18,9 19,6 13,7 12,7 14,1 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 26,5 30,3 38,6 39,2 43,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 22,1 21,1 52,5 35,5 64,3 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 1,7 2,2 3,8 2,5 5,6 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 22,2 20,4 17, ,3 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 17 17, ,4 17,5 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Andel beboere på institusjon under 67 år ,8 7,5 8,2 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 4,4 4,6 4,8 5 4,3 Andel beboere i institusjoner 80 år og over 85,1 84,8 69,2 72,6 71,4 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 0 0 1,5 1,5 1,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,6 14, ,4 11,2 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 94 96,6 97,5 94,6 82,7 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 34,5 31,1 19,6 21,4 20,2 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år 30 23,7 14,6 14,1 15 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 13,8 17,5 13, ,6 Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan 13,6 8,7 9,6 9,2 9,6 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 33, ,7 44,2 40,1 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 33,3 33,1 24,4 24,7 25,4 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opp 66, ,3 44 Kommunehelse Dekningsgrad Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,7 10,7 10,7 11,1 11,8 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 13,3 13,3 9,1 10,6 9,7 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,9 77,6 73,1 95,8 86,5 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon ,3 360, ,6 94,2 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon ,7 10,7 7,2 8,5 7,6 Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 232, 233, 4,8 3,7 3,5 3,5 3,7 Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel 0,9 0,9 0,79 0,82 0,84 10

11 Sosiale tjenester Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 3,2 3,3 2,6 0 0 Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år 11,6 11, Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 5,5 5,6 4,3 0 0 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 5,2 5, Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 56,5 60, ,6 Kultur og idrett Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Dekningsgrad Antall innbyggere per kinosete 15,4 15,4 62,9 47,2 34,9 Besøk per kinoforestilling 48, ,2 39,3 33,5 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, a 30,9 29,2 14,2 15,6 19 Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og ku 2,1 0, Vann og avløp Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet privat eller kommunalt vannverk 61,7 61,4 86,3 80,4.. Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning 52,1 51,9 82,5 72,2.. Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 58,4 58, Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har installert vannmåler Brann og ulykkesvern Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Dekningsgrad Andel A-objekter som har fått tilsyn ,1 48,6 Andel piper feiet 44 19,3 32,9 42,6 39,4 Antall bygningsbranner pr innbyggere 0,5 0,9 0,6 0,7 0,6 Eiendomsforvaltning Dekningsgrad 11 Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,4 4,4 5,3 5,4 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,4 4,2 5,1 5,2 Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,5 0,5 0,4 0,6 0,6 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 10,6 10,7 11,7 12,9 11,4 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 20,2 20,3 17,2 19,9 19,7

12 Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0 0 0,4 0,4 0,6 Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 Samferdsel Dekningsgrad Trysil 2015 Trysil 2016 Landet uten Oslo Hedmark Kostragr. 11 Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere , ,4 Disse tallene og mange flere er tilgjengelige på: 12

13 3 Fravær Sykefravær Trysil kommune Sentraladministrasjonen 4,3 5 5,2 7,3 5,5 Oppvekst og kultur 7,5 7,9 5,5 6,7 7,7 Helse og omsorg 11,7 9,8 9,8 10,7 8,7 Forvaltning og tekniske drift 11,4 5,6 6,1 5,5 6,7 Hele kommunen 9,8 8,4 7,8 8,7 8,0 14 Sykefravær Sentraladminstrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Forvaltning og tekniske drift Hele kommunen Tabell 1 med diagram: Tabellen viser at fraværet i Trysil kommune for årene 2012 t.o.m Tallene inneholder egenmeldinger, sykemeldinger og sykefravær ved graviditet. Kommentarer: Sykefraværet viser en nedgang i 2016 i forhold til 2015 totalt for hele kommunen. Helse og omsorg har en klar nedgang i forhold til hele perioden fra 2012 til Både Oppvekst og kultur og Forvaltning og teknisk drift har igjen en økning etter å ha hatt redusert sykefravær det siste året. Sentraladministrasjonen er på samme nivå som de siste årene. 13

14 Oversikt over fordeling dagsverk og fravær i dager og prosenter i 2016 Spesifisert Fravæ sykefravær r Egenmeld. Sykemeld. Total hele 2015 Antall ansatte Mulige dagsverk Fravæ rs- tilfeller Antall Antall Antall Antall Prose nt Fravæ rs- dager Antall Prose nt Fravæ rsdager Fraværsdager Antall Prose nt Sentraladministrasjone n , , ,5 Oppvekst og kultur , , ,7 Helse og omsorg , , ,7 Forvaltning og teknisk drift , , ,7 Totalt , , ,0 Tabell 2 Tabellen viser tall i antall dagsverk fordelt på ulike typer fravær i I dagsverk er inkludert fast ansatte, vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie. Kommentarer: Tabellen viser en oversikt over antall ansatte som arbeidet i Trysil kommune i 2016 med mulige dagsverk, hvor mange fraværsdager det har vært totalt og fordelt på egenmelding og sykemelding. 11,0 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Egenmeldt fravær (EM) 2,0 % Legemeldt fravær (SM) 9,8 % Totalt sykefravær 9,7 % Sykefravær Trysil kommune ,7 % 8,9 % 8,7 % 8,4 % 8,8 % 9,5 % 6,9 % 7,4 % 7,6 % 7,7 % 6,6 % 5,7 % Jan Feb Mar Apr Jun Jul Aug Sep Mai Okt Nov Des 1,7 % 8,9 % 8,9 % 1,4 % 8,7 % 8,7 % 1,5 % 8,4 % 8,4 % 0,9 % 6,9 % 6,9 % 0,6 % 6,6 % 6,6 % 0,8 % 5,7 % 5,7 % 1,1 % 7,4 % 7,4 % 0,9 % 7,6 % 7,6 % 1,3 % 7,7 % 7,7 % 1,7 % 8,8 % 8,8 % 1,4 % 9,5 % 9,5 % Diagram 2 Tabellen viser tall i sykefravær fordelt på legemeldt og egenmeldt pr. mnd. i Det er inkludert fast ansatte, vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie. Kommentarer: Diagrammet viser hvordan sykefravær fordeler seg pr. mnd. mellom egenmeldt og legemeldt. Både egenmeldt og legemeldt viser sesongsvingninger. 14

15 15 Årsmelding 2016 Trysil kommune

16 4 Årsmelding fra virksomhetsområdene 4.1 Sentraladministrasjon Informasjonsavdelingen Avdelingen består av servicetorg/sentralbord, publisering/politisk sekretariat og postmottak/arkiv. I avdelingen er det 8 stillingshjemler totalt 7,6 årsverk. Avdelingsleder er også arkivleder og vedkommende rapporterer direkte til rådmannen. Avdelingen besitter spisskompetanse på de forskjellige fagområder. Stort arbeidspress og ledighet i stillinger gjør likevel at det må jobbes noe på tvers av disse fagområdene. Det har vært et mål at avdelingen skulle framstå som én enhet. Noen nøkkeltall for 2016: Antall mottatte telefoner på sentralbordet er i snitt ca. 100 per dag Antall henvendelser i skranken er ca. 40 per dag Dette er tall som framkommer som et gjennomsnitt etter stikkprøvetelling. Trafikken varierer mye gjennom året. Eksempelvis er det ved utsendelse av fakturaer en enorm trafikk på telefonen. Denne førstelinjetjenesten er svært viktig i omdømmebyggingen. Publikums første møte med Trysil kommune er gjerne per telefon eller ved direkte henvendelse i skranken. Oversikt over antall politiske møter og saker Utvalg Møter 2014 Møter 2015 Møter 2016 Saker 2014 Saker 2015 Saker 2016 Kommunestyret Formannskapet Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Oppvekst og kultur Fondsstyret Kontrollutvalget Klagenemnda Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne SUM Bruk av hjemmesidene: hadde i 2016 over besøk og sidehenvisninger. Hjemmesida oppdateres med flere nyheter daglig, og besøket viser tydelig at dette er ei svært god og nyttig informasjonskilde for mange. På Trysil kommunes facebookside distribueres nyheter fra hjemmesida noe som gjør at vi når ut til et enda større publikum. Hver artikkel vi deler på facebook, hadde en rekkevidde i fjor på mellom 200 og avhengig av tema og målgruppe. I snitt lå rekkevidden på anslår vi. Ved utgangen av året hadde3.500 klikket «liker» på 16

17 Her snakker vi omdømmebygging! Antall journalposter Tallene her viser journalposter registrert i ephorte. Dette er store tall - det avspeiler en stor aktivitet i kommunen og også administrasjonens bevissthet på å dokumentere det som skjer og de avgjørelser som tas. I tillegg til kommunens saksbehandlingssystem finnes mange fagsystemer hvor viktig dokumentasjon også lagres det være seg innen helse, barnevern, sosialtjenesten, PPT m.fl. Arkivtjenesten betjener også kommunens felles postmottak. Dette gjelder både papirbasert og elektronisk post. Mengden papirpost ser ut til å avta, mengden elektronisk post øker betraktelig. Portoutgifter regnskap All frankering i Trysil kommune kjøres på frankeringsmaskina på rådhuset. Grunnen til at portoutgiftene har gått ned i 2016 ligger nok i at det ble vedtatt oppstart av digital forsendelse som hovedregel høsten 2016, samtidig som det også i 2016 ble åpnet for bruk av e- faktura. Arbeidspresset i informasjonsavdelingen har vært stort for stort over flere år. I 2016 ble man nødt til å se på oppgavefordeling og organisering av avdelingen. Ved utgangen av året hadde man besluttet følgende: Publisering/politisk sekretariat legges rett under rådmannen. Oppgaven som superbruker i ephorte overføres på sikt til arkivleder Arkivlederstillingen rendyrkes som en fagstilling uten økonomi- og personalansvar Prosessen er ikke sluttført ved utgangen av året. Evaluering av fokusområder i 2016: Bygging av omdømme er i fokus hver dag. Hjemmesider/facebook, publikumsmottak og svar på henvendelser innkommet til postmottak. Ny arkivar ble ansatt i mars 2016, men vedkommende sa, av personlige grunner, opp stillingen i løpet av prøveperioden. Dette førte til et urolig år med utstrakt bruk av vikarer og flytting av personale. Det ble vedtatt oppstart av digital forsendelse (SvarUt) som hovedregel. Dette har medført mye ekstra arbeid både for superbruker i ephorte og for arkivpersonale. Utvikling av hjemmesidene og bygging av nytt intranett samt uttrekk og deponering av avsluttet ephorte-periode til digitalt depot lider under vakans i stillingen som systemansvarlig i ephorte/såte. Arkivlederne i SÅTE-kommunene har i 2016 startet arbeidet for å samkjøre, effektivisere og kvalitetssikre arbeidet med arkivplan for alle kommunene. Fokusområder for 2017: Omdømme Sluttføring av omorganisering i avdelingen Ansettelse av ny arkivleder/fagleder. Fokus på å rendyrke arkivtjeneste 17

18 SÅTE-IKT Trysil kommune ble vertskommune, etter kommuneloven 28, for IKT-samarbeidet mellom kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal har vært et år med fokus på etablere og forberedelser av den nye organisasjonsformen med blant annet: - Overføring av ansettelsesforhold fra alle IKT-ansatte i SÅTE til Trysil (9,6 årsverk) - Oppbemanning av systemansvar som nå blir underlagt SÅTE-IKT (5,4 årsverk) - Utarbeiding av samarbeidsavtalen og tjenestenivåavtalen som regulerer rammene for leveranser til samarbeidskommunene. - Utbedring av den tekniske plattformen/driftssentralen(bredbånd, backup, sikkerhet, lisensiering) Målet er at SÅTE IKT innen tre år skal levere tjenester basert på internasjonale standarder og prosjekter basert på beste praksis for kommunal virksomhet og i henhold til tjenestenivåavtalen. I tillegg er målet at det skal brukes identisk programvare for samme fagområde i størst mulig grad i alle kommuner. For å oppnå disse målene ble det satt av ekstra prosjektmidler i denne treårsperioden. Næringsavdelingen Trysil kommunes næringsplan har en ambisiøs målsetting. Innen 2020 skal det være en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, dvs. minimum 30 arbeidsplasser pr år. Dette skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter. Innsatsområdene er: 1. Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv a. Reiseliv b. Jord- og skogbruk c. Industri, bygg og anlegg d. Handel og service 2. Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer 3. Utvikle en samspillkultur. I henhold til Statisk Sentralbyrå er Trysil på god vei til å oppfylle denne målsettingen. I løpet av 2016 økte antall arbeidsplasser i kommunen med hele 72; her er det en mulig feilmargin på inntil 5 stk. på grunn av avrundinger i de ulike statistiske databanker. Det er en økning av antall arbeidsplasser både i det offentlige (2,7 %) og privat (2,3 %). Antall innbyggere økte med 25 (0,4 %) i løpet av samme år. Størst nedgang av antall arbeidsplasser finner vi innen landbruk og over noe tid innenfor varehandel, mens de største økningene (i antall) er innenfor helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, og innen elektrisitet og renovasjon. 18

19 Næringsavdelingen har bestått av næringssjef, næringskonsulent og næringsmedarbeider, til sammen 2. 8 årsverk. 50 % av stillingen til næringskonsulenten brukes på saker knyttet til alkohol- og serveringsloven. Prosjektet Scandinavian Mountains - Destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal ( SITE 2) er plassert i næringsavdelingen. Prosjektledelse kjøpes fra Occasio Consulting AS og Runa Eggen. Prosjektansvar for utbygging av bredbånd er også lagt til næringsavdelingen. Prosjektledelse og faglig bistand kjøpes fra QuiBono AS Næringsavdelingen har disse hovedoppgavene: Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Saksbehandling av søknader til nærings- og kraftfondet Prosjektinitiering, -deltakelser og oppfølging Planarbeid Saksbehandleransvar for serveringsloven og alkoholloven Miljøfyrtårnsertifisering Kraftfondet Kraftfondet er belastet med kr drift av næringsavdelingen, jfr vedtak i kommunestyret i forbindelse ps-sak 15/105. I 2016 ble det behandlet 14 saker. Til sammen ble det innvilget kr Kommunalt næringsfond Trysil kommune fikk tildelt kr fra Hedmark fylkeskommune som påfyll til lokalt næringsfond. I løpet av året er det behandlet 4 søknader. Til sammen ble det innvilget kr Kjøp av mjølkekvoter. Ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter er videreført på samme nivå som tidligere, dvs kr 0.80 pr kjøpt liter. To brukere kjøpte til sammen l. Kun en bruker har dokumentert kjøp. Det er utbetalt kr 881 i tilskudd. Etablererveiledning og oppfølging Næringsavdelingen har gjennomført ca. 90 etablerer- og bedriftsveiledninger, og har i den forbindelse nært samarbeid med landbruksavdelingen, plan, bygg og miljø-avdelingen, lokale banker, Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune og andre. Det ble gjennomført ett gründerarrangement, etablererskolen ble gjennomført i november og desember med 8 deltakere, og det er gjennomført et norsk kurs. Ordfører og næringssjef har gjennomført 10 bedriftsbesøk. Læreplassgaranti Som oppfølging av kommunestyrets vedtak om tilskudd til nye læreplasser og lærebedrifter ble det etablert et toårig prosjekt, kalt «Fagopplæring i arbeidslivet», med oppstart 12. april 2016 og varighet fram til 1. august Hensikten med prosjektet er å: o styrke samarbeidet skole og arbeidsliv o skape flere og nye læreplasser o rekruttere flere til yrkesfag både i privat og offentlig sektor o lette overgangen fra skole til arbeidsliv Det ble avsatt ressurser til en lærlingekoordinator i 25 % stilling, som ble dekket av næringsavdelingens budsjett. Det ble innført en læreplassgaranti som gjelder for alle tryslinger som velger fagopplæring begrenset til de yrker som finnes i Trysil. Det er utarbeidet et sett med kriterier for ordningen. 19

20 Pr i dag er det er 28 godkjente lærebedrifter og 27 godkjente lærefag i Trysil. Videre ble det etablert en rekrutteringsgruppe med deltakere fra kommune, skoleverket (grunnskole og videregående skole) og næringslivet. Denne gruppa er en pådriver for arbeidet, et bindeledd mellom aktørene og ansvarlig for iverksetting av tiltak. Næringsavdelingen har det overordnede ansvaret for prosjektet og er ansvarlig drift av rekrutteringsgruppen. Det er gjennomført et seminar der lærlingeordningen var tema og det har vært tett kontakt og dialog med Opplæringskontorene, Hedmark fylkeskommune, Trysil videregående skole, Trysil ungdomsskole og lokalt næringsliv. Entreprenørskap Næringsavdelingen har hatt en aktiv rolle i arbeidet med elevbedrift på Trysil ungdomsskole, både som en faglig støtte for lærerne og som en aktiv bidragsyter underveis i arbeidet. Prosjektinitiering, -deltakelse og oppfølging Campus Trysil. Campus Trysil ble i 2013 etablert i samarbeid med Skistar Norge avd Trysil. De første 12 studentene avla eksamen våren studenter startet studier høsten 2016 innenfor fagene: økonomi og ledelse, prosjektledelse, bedriftsøkonomi og pedagogikk. I tillegg til høgskolestudier tilbys også ulike typer kurs i tråd med lokale behov. Næringsavdelingen har den daglige oppfølgingen. I dette ligger stedsansvar, ansvar for avvikling av eksamener og markedsføring av og videreutvikling av tilbudet. Scandinavian Mountains - Destinasjonsutvikling Sälen, Idre, Trysil og Engerdal SITE 2. Prosjektet er en oppfølging av SITE 1 Destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal. Trysil kommune er prosjekteier på norsk side, mens Malung-Sälen kommun er på svensk side. Prosjektet har som mål å utvikle regionen til en internasjonal og bærekraftig destinasjon med en attraktiv besøksnæring. Prosjektet er treårig, og avsluttes , og består av følgende arbeidspakker: Internasjonalisering, eksportmodne bedrifter og destinasjoner, bærekraftig utvikling og sertifisering, entreprenørskap og offentlig samarbeid. Prosjektledelese kjøpes fra fra Occasio Consulting AS og Runa Eggen Reiselivsressurs. Prosjektet finansieres med midler fra Intereg, Hedmark fylkeskommune, Destinasjon Femund og Engerdal, Destinasjon Trysil, Engerdal kommune og Trysil kommune. Næringssjefen er prosjektansvarlig og Trysil kommune er ansvarlig for å kjøre regnskapet. Det arbeides i tråd med prosjektplanen og innenfor budsjett. I løpet av 2016 er det etablert et guideog sykkelnettverk, det er gjennomført ulike kurs og seminarer og det er arbeidet med grensehindre. Trysil ble remerket som et Bærekraftig Reisemål i Arbeidet med remerkingen ble gjort som en del av SITE 2 prosjektet. Næringssjefen sitter i fagrådet for Bærekraftig Reisemål som er etablert i regi av Innovasjon Norge. Bredbåndsutbygging. Kommunestyret vedtok både i 2015 og 2016 å sette av midler til utbygging av bredbånd, til sammen kr 10.6 mill fram til Som følge av større pågang av henvendelser fra lokalt næringsliv og lokalbefolkning og behovet for å styrke kommunen faglig ble det satt av ressurser til en bredbåndskontakt. Det er også opprettet en bredbåndstelefon. I forbindelse med arbeidet med søknader til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKOM) ble det arrangert 5 grendemøter; Jordet, Søre Osen, Østby, Plassen og i Innbygda. Det ble sendt inn 5 søknader til NKOM og to av disse ble innvilget med til sammen 2.3 mill kr; henholdvis kr 2 mill til området Jordet- Slettås og til Vestby. Utbyggingen i disse områdene starter i 2017 etter en anbudsrunde kjørt etter reglene for offentlig anskaffelse og i samarbeid med Abakus AS. Miljøfyrtårnsertifisering. 20

21 Næringsavdelingen har i samarbeid med miljøvernsjefen ansvaret for å foreta miljøfyrtårnsertifisering i Trysil. I 2016 ble to nye bedrifter sertifisert og tre bedrifter resertifisert. Til sammen er nå 19 bedrifter miljøfyrtårnsertifisert i Trysil. Planarbeid. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Arbeidet med revisjon av rusmiddelpolitisk handlingsplan ble sluttført og planen ble vedtatt i kommunestyret i ps-sak 16/23. Planarbeidet har vært ledet av Bjarte Wigdel (Trysil Restaurantforening) med næringsavdelingen som sekretariat. Salgs- og skjenkebevillinger Næringsavdelingen har ansvar for salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. Pr hadde Trysil kommune 14 salgsbevillinger og 32 skjenkebevillinger. I 2016 ble i henhold til alkohollovens bestemmelser alle ordinære salgs- og skjenkebevillinger behandlet på nytt. Videre ble det behandlet 65 søknader om leilighetsvis skjenkebevilling, 1 søknad om ambulerende skjenkebevillinger, 6 søknader om skifte av styrer og stedfortreder og 15 søknader om utvidelse av skjenkeareal. Det ble avlagt 5 kunnskapsprøver i alkoholloven salgsbevilling, 20 kunnskapsprøver i alkoholloven skjenkebevilling og 10 etablererprøver for serveringsvirksomhet. Det ble behandlet 5 søknader om serveringsbevilling. Videre ble det gjennomført 105 skjenkekontroller, 42 kontroller av salgsbevillinger og 16 kontroller i forhold til røykeloven. Kontrollene resulterte i at ett skjenkested ble ilagt en prikk for brudd på alkohollovens bestemmelser om ikke å ta med alkoholholdig drikk ut fra skjenkelokalet. Inntektene fra bevillingsgebyret var kr , mens utgiftene til skjenkekontrollen var på kr Ansvarlig alkoholhåndtering. I samarbeid med Restaurantforeningen i Trysil, politiet i Trysil, KORUS-Øst, og Trysil kommune ble kurset Ansvarlig Alkoholhåndtering arrangert. KORUS- Øst har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et e-læringskurs i alkoholloven. Som oppfølging av dette og i tråd med opplegget for Ansvarlig alkoholhåndtering ble det arrangert et dagskurs med følgende temaer: Alkoholens medisinske effekter, alkoholloven, konflikthåndtering og narkotikamisbruk på utesteder. Det ble arrangert to dagskurs ved oppstart av vintersesongen, og 107 personer deltok på kurset. Rådmannens stab Kristian Trengereid sluttet som rådmann i Trysil kommune 30. september. Bjørn Myhre ble konstituert som rådmann frem til Jan Sævig tiltrådde stillingen som rådmann 1. januar Stillingen som flyktningkonsulent ble flyttet fra rådmann stab til sosialtjenesten våren Avdelingen består av rådmann og saksbehandler for salg og skjenkebevilgninger. Rådmann er ansvarlig for at saker blir faglig forsvarlig utredet og lagt frem som saker i kommunens politiske råd og utvalg. Tabellen under viser antall protokollerte saker fordelt på utvalg: Utvalg Møter Møter Møter Saker Saker Saker Kommunestyret

22 Formannskapet Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Fondsstyret Oppvekst og kultur Kontrollutvalget Klagenemnda Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne SUM Rådmann har vært med formannskapet og kommunestyret. Kommunalsjefer har vært med sine respektive utvalg. Rådmann har vært den øverste leder for den samlede kommunale administrasjonen. Politisk sekretariat har arbeidet med å klargjøre møteinnkallinger, protokoller og logistikk i forbindelse med politisk utvalgsarbeid. Politisk sekretariat har laget saksframstillinger Økonomiavdelingen Regnskapskontoret (4,6 årsverk) har gode rutiner på plass. Kontorets målsetting er å utføre arbeidet så rasjonelt og effektivt som mulig, holde svar- og rapporteringsfrister, samt opprettholde et så høy kvalitet som mulig. Regnskap ble levert innen fristen 15. februar, gode rutiner og stabil bemanningssituasjon har bidratt til å holde oss à jour. Revisjonsberetningen er uten presiseringer, noe som viser kvalitet i arbeidet med regnskapet. I 2016 mottok kommunen leverandørfakturaer, hvorav via EHF - efaktura. Det ble sendt ut ut fakturaer til kunder, herav 451 var Efakturaer (privatkunder) og 347 var EHF-fakturaer (bedriftskunder). I løpet av 2015 ble det etablert tre forskjellige vertskommunesamarbeid, SÅTE-IKT, Barnevern og Pedagogisk-psykologisk tjeneste hvor Trysil kommune er vertskommune. Regnskap for disse områdene er innarbeidet i kommunens regnskap. Nye rutiner og oppgaver for regnskapsføring og rapportering innebærer merarbeid og er årsaken til en liten bemanningsøkning på 0,2 årsverk. Sett i ettertid har merarbeidet vært større enn det bemanningsøkningen tilsier. I tillegg til kommunens eget regnskap er kontoret også ansvarlig for føring av regnskapet til Trysil kirkelige fellesråd, Trysil kommune Holding AS og to legater. Ved Skattekontoret (2,2 årsverk) er restanseutviklingen under god kontroll, til tross for at bemanningssituasjonen ikke har vært stabil gjennom året. Nedenfor er en oversikt som viser restansene pr i perioden fordelt på de forskjellige kravtypene: 22

23 Kravtype Arbeidsgiveravgift Forsinkelsesrente Forskuddstrekk Restskatt, foretak Restskatt, person Utskrevet forskuddsskatt Utskrevet forskuddskatt, person Annet (øvrige summert fra Restanseliste) Sum Økningen i restskatt for foretak skyldes en spesiell sak hvor det er foretatt etterberegninger for flere år, men hvor selskapet er konkurs. Kravet vil bli tapsført etter hvert. Innfordring (0,5 årsverk). Fakturering og registrering av innbetaling gjøres regnskapskontoret og innfordringsarbeidet skjer i samarbeid med skattekontoret. Bemanningssituasjon og gode rutiner er helt avgjørende for innfordringsarbeidet. Rutiner har blitt forbedret og bemanningssituasjonen har vært stabil i den siste perioden. Nedenfor er en oversikt over kundefordringer pr. 31.desember I kundefordringene over ligger refusjonskrav på 6,2 MNOK til samarbeidskommuner hvor vi har vertskommuneansvar og andre krav som ikke er forfalt til betaling. Trysil kommune innfordrer sine krav selv noe vi mener er en fordel for både kunder og kommunen. Selv om kontoret har tatt i bruk mer tvangsinnfordringstiltak gjennomfører kommunen sin innfordring på en mer smidig måte enn om kommunen hadde satt bort innfordringen til private aktører. Innkjøp offentlige anskaffelser. Trysil kommune har samarbeidsavtale med Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner når det gjelder offentlige anskaffelser. For å bistå kommunene i prosesser med rammeavtaler er det inngått avtale med Abakus AS. Abakus AS ivaretar alle forhold omkring offentlige anskaffelser slik at kravene som ligger i lov om anskaffelser med tilhørende forskrift blir fulgt. Abakus AS har pr. d.d. avtale med 16 kommuner. Det tilstrebes å kjøre mest mulig felles anbudsrunder slik at volumet blir størst mulig og lavest mulig priser. I 2015 kjøpet 11 kommuner aksjene i Abakus AS. Selskapet er nå 100 % kommunalt eid. Det at kommunene eier 100 % av selskapet gjør at de kan levere tjenester til kommunen uten forutgående anbudsrunde. Selskapet levere i dag tjenester innenfor innkjøp, men kan videreutvikles til å levere flere tjenester dersom kommunene ønsker dette. Støttefunksjon/tjenester overfor virksomhetsledere er under stadig utvikling. Vi ser helt klare sammenhenger mellom den jobben som gjøres ute på virksomhetene og den jobben som må gjøres

24 inne på økonomikontoret. Jo bedre jobb som gjøres overfor virksomhetslederne, jo enklere blir arbeidet for alle involverte. Månedsrapporteringer etc. er et viktig redskap for at feil avdekkes, og fremtidige feil unngås samt for å ha en god økonomistyring gjennom året. Det området vi ser størst utfordringer på er oppfølging av alle investeringsprosjekter og andre prosjekter Lønn og Personalavdelingen Hovedmål Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal. Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og skal yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn. Delmål Kjennetegn Indikator/metode Resultat LØP-avdelingen skal bruke, vedlikeholde og videreutvikle interne styringsdokumenter, lønn- og personalsystemet og KF kvalitet som effektive verktøy for lønns- og personalavdelingen, ledere og ansatte i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal prioritere opplæring og oppfølging av saker knyttet til fagområdet lønn og personal overfor virksomhetene i Trysil kommune. God opplæring og oppfølging internt i avdelingen og for virksomhetene. Årshjulet skal vise oppgaver knyttet til avdelingen. Opplæringsplanen skal vises områdene det skal gis opplæring innenfor. Det skal utvikles og evalueres styringsdokumenter for Lønn- og personalrådet og videreføre bruken av Visma HRM i hele organisasjonen. Systemet skal brukes på alle nivåer for henting av opplysninger og kjøring av rapporter Det er et mål å ha lite feilmeldinger. KF kvalitet skal også utvikles for bruk i hele organisasjonen spesielt innenfor området Helse, miljø og sikkerhet Oppgavene ved avdelingen skal beskrives i et årshjul. Det skal utarbeides en opplæring - og gjennomføringsplan. LØP-avdelingen har arbeidet kontinuerlig med å utvikle verktøyene til bruk i hele organisasjonen. Avdelingen ser en økende grad av nytte i bruk av verktøyene i organisasjonen. Visma Web er med selvbetjening er tatt i bruk med personalmeldinger. Arbeidet med videreutvikling vil være en kontinuerlig prosess for å sikre effektive og nyttige verktøy. Det er gjennomført opplæring i hele organisasjonen med bruk av Visma Web. Dette forenkler saksgangen og sikrer likebehandling. LØP-avdelingen skal bidra til at ressursstyringssystemet brukes i samarbeid med Helse og Omsorg effektivt og med lite feil ved utbetaling av lønn. 24 Kvalitetssikre prosessene fra innlegging av ressurser til overføring til lønn Tilstrekkelig opplæring. Kontrollsjekke overførte opplysninger. Det er ansatt systemansvarlig for Vimsa ressursstyringsprogram. Dette ivaretar en helhetlig praksis og videreutvikling av verktøyet. Systemansvarlig har også samme funksjon for Visma HRM som sikrer en god

25 Delmål Kjennetegn Indikator/metode Resultat integrering mellom verktøyene. LØP-avdelingen skal evaluere og videreutvikle verktøy innen personalområdet. LØP-avdelingen skal vedlikeholde bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser basert på kartlegging av behov internt i organisasjonen LØP-avdelingen skal vektlegge å ivareta HMS-internkontroll i egen avdelingen. LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for å sikre best mulig økonomisk resultat. Styringsdokumentene skal utvikles til å være aktive dokumenter i organisasjonen Det skal finnes en oversikt som viser ansvar og oppgavefordeling i avdelingen. Handlingsplan utarbeides. Følge opp månedsrapporter og kvartalsrapporter. Det gjennomføres en prosess med evaluering av overordnet styringsverktøy som Arbeidsgiverpolitikk, lønnspolitiske retningslinjer og etiske retningslinjer samt reglementer og retningslinjer. Bruke standardsystem for gjennomføringen Bruke HMSinternkontrollhåndboka. Bruke og videreutvikle Visma HRM, Visma ressursstyring og KF kvalitet aktivt. Det er gjennomført en prosess med utarbeidelse av ny Arbeidsgiverpolitikk. Personalsjefen har vært prosjektleder. Videre prosesser fortsetter i Avdelingen har utarbeidet stillingsbeskrivelser. Disse må evalueres i Det er foretatt medarbeidersamtaler og utarbeidet handlingsplan for HMS. Økonomi er fulgt opp og regnskapet viser at budsjett og regnskap er samsvarende. Personell: Avdelingen har i ,2 årsverk (1,0 personalsjef, 2,0 personalkonsulent, 0,6 HMS-konsulent, 2,0 konsulent lønn (hvorav 1,0 er fagansvarlig) samt 0,6 førstesekretær lønn- og personal)). Fagansvarlig lønn er superbruker for for Visma Enterprise HMR. Frikjøp av hovedtillitsvalgte lønnes fra avdelingen og er tilsammen 1,84 årsverk. (Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,4 årsverk). Lønn- og personalkontoret samordner lønn og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen fagområdet. Aktivitet Lønns- og personalarbeid omfatter alle forhold som berører de ansattes ansettelses- og arbeidsforhold samt rettigheter og plikter knyttet til dette. Både lønn- og personalarbeidet styres av lover og avtaler. Sentralt her er Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. I tillegg gjelder mange særlover og avtaler til anvendelse i arbeidet med lønn og personal og interne retningslinjer og reglement. Lønn- og personalavdelingen er stabsfunksjon for rådmann og en støttefunksjon for rådmann, kommunalsjefene, virksomhetsledere, avdelingsledere og ansatte i Trysil kommune. Lønn- og personalavdelingen legger vekt på kunnskap og prosedyrer for oppfølging av sektorene og den enkelte ansatte innen fagområdet. Avdelingen er i gang med rutinebeskrivelser for oppgavene som tilligger avdelingen. 25

26 Personal hovedarbeidsoppgaver: Ansettelsessaker; herunder utlysning, saksbehandling, intervjuer, arbeidsavtaler m.v. Personalkontoret saksbehandler og/eller er rådgiver i ansettelsessaker innen samtlige virksomheter. Antall ansettelsessaker: I ansettelsessakene er det i norne av sakene være flere stillinger som lyses ledig samtidig. Oppfølging av ansattes rettigheter til utvidet stilling i h.h.t. lov og avtaleverk. Personalsjefen er rådmannens representant ved ivaretakelse av ansattes rettigheter til fast stilling eller utvidet fast stilling. 14 (28 i 2015) ansatte har gjennom oppfølging av rettigheter og forhandlinger fått fast ansettelse/utvidet stilling. I tillegg kommer ivaretakelse av denne retten i forbindelse med ansettelsessaker. Lokale lønnsforhandlinger/lønnsregulering for ansatte innen Hovedtariffavtalens kapittel 3 (rådmann og rådmannens ledergruppe samt virksomhetslederne og kapittel 5 (akademikerne m. fl.). Kapittel 4 får sin lønnsregulering både sentralt og gjennom lokale forhandlinger. Kapittel 3 og kapittel 5 får sin hele sin lønnsregulering fastsatt lokalt. Det sentrale tariffoppgjøret f I tariffoppgjøret 2016 ble det ikke avtalt lokale forhandlinger i kapittel 4. For 2016 hadde en total ramme på 2,4 % (3,2 % i 2015) beregnet årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,4 % og 0,9 % i overheng til Tall som viser lønnsutvikling totalt for kapitlene 3 og 5: Kapittel 3 og 5: HTA kapittel 3 HTA kapitel Årsvirkning 2012 Årsvirkning 2013 Årsvirkning 2014 Årsvirkning 2015 Årsvirkning 2016 Årvirkning kr kr kr kr kr kr kr kr Oppfølging av prosesser for omstilling og nedbemanning. Avdelingen utarbeider kriterier og gjennomføringsplan og koordinerer prosessene i forbindelse med omstilling og nedbemanning. Personalsjefen og personalkonsulentene er rådmannens representant i dette arbeidet. Det ble startet 3 prosesser i 2016 som fortsetter inn i Behandling av personalsaker på et overordnet nivå for samtlige virksomheter f. eks. oppfølging av arbeidsforhold, oppsigelser, opphør av stilling som følge av langvarig sykefravær utover 2 år og brudd på reglement. Drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjonene: 40 møter ( 73 i 2015, 39 møter i 2014, 44 i 2013, 34 i 2012, 21 i 2011). Saker som har vært behandlet er organisasjonsendringer, omstilling og nedbemanning, ledige stillinger; ansettelser, lønnsforhandlinger og forhandlinger knyttet til ansettelsesforhold.

27 Oppfølging/ sekretariat knyttet til personalbehandling. Innen grunnskole og barnehage er dette en del av organisasjonsendringen som ble gjort i Søknad om uføretrygd eller AFP Saksutredning og oppfølging til AMU og partssammensatt utvalg samt sentralt samarbeidsforum. Rådgivning til ledere og ansatte i personalspørsmål Rapportering bl. A. sykefravær og likestilling Økonomiplan og budsjett Lønn- og personalsystem. Implementering og videreutvikling av moduler i lønn- og personalsystemet Visma Enterprise HMR. Lønn - hovedoppgaver Lønningskontoret har ansvar for å utbetale fast og variabel lønn, følge opp avsetning til pensjoner, arbeidsgiveravgift og skatt. De følger også opp enkeltpersoner i forhold til pensjon, AFP, uføre- el. alderspensjon Antall lønn- og trekkoppgaver Oppgavepliktige ytelser kr. 275 mill. 279 mill. 288 mill. 299 mill. 318.mill 339,5 mill Lønn til antall personer pr mnd. Antall lønnsbilag (timelister * 200* 200 og lønnmeldinger) pr. mnd. Refusjon sykelønn/fødselspenger pr. år kr. 16,9 mill. 20,2 mill. 14,6 mill. 14,5 mill. 20,4 mill. 18,5 mill Overføring av lønn fra Visma ressursstyringsprogram Reduksjonen i antall lønnsbilag fra 2013 til 2016 skyldes Visma ressursstyringsprogram innen Helse og Omsorg med overføring av timelister elektronisk. Arbeidsoppgavene på lønningskontoret har dreid over fra innlegging av data fra timelister til oppbygging av ressurssystemet, rådgiving og kontroll. Kontroll av opplysninger er en omfattende oppgave for å sikre den enkelte ansatt riktig lønn. Kontroll har i stor grad erstattet arbeidstiden med innlegging av data. Lønningskontoret følger opp enkeltpersoner i spørsmål innen lønn- og personalarbeidet. Arbeidet som Lønns- og personalavdelingen gjør, danner grunnlaget for regnskapstallene for lønnsutgiftene i regnskapet. Registering av sykemeldinger i Trysil kommune samt innkreving av sykelønnsrefusjoner utover arbeidsgiverperioden utføres av lønningskontoret. Av andre saker det er jobbet med i 2016 kan nevnes: Helse, miljø og sikkerhet Lønn- og personal er tillagt oppfølging av Internkontroll Helse, miljø og sikkerhet sykefraværsoppfølging, rapportering og oppfølging av rutiner i Internkontrollhåndboka. Personalkonsulent Lasse Bolstad koordinerer dette arbeidet på vegne av rådmann. Det benyttes KF kvalitetssystem med modul for Internkontroll HMS. Attføring og sykefravær HMS - konsulenten har sitt arbeid knyttet til reglement for oppfølging av sykefravær og HMS Internkontroll. Det er en støttefunksjon til ledere og arbeidstakere, og er en viktig del av IA- arbeidet (Inkluderende Arbeidsliv). Det er gjennomført 82 sykefraværssamtaler etter retningslinjene gitt av NAV. Dette er sykefraværssamtaler inkl. dialog 1 og 3- samtaler i regi av arbeidsgiver og samtaler er dialogsamtaler 27

28 2 og 3 -samtaler i regi av NAV. I tillegg til disse samtalene, kommer andre samtaler med HMSkonsulenten etter ønske fra ledere og/eller arbeidstakere Konsulentarbeidet har vært viktig med hensyn til primært å få arbeidstakerne helt eller delvis tilbake til arbeid, men også for å få en avklaring om trygd. Dette arbeidet gir organisasjonen avklaringer i forhold til ansettelsesforholdet i stillinger. Interne reglement og retningslinjer Det er startet et arbeid med ny/revidert arbeidsgiverpolitikk med plan om gjennomføring innen mars2017. Trysil kommune har deltatt i et KS-nettverk om emnet. Kompetanseutvikling: Det er fortsatt et arbeid med oppdatering av kompetansebeholdningen i Trysil kommune gjennom Vimsa HRM. De enkelte ansatte skal registrere sin kompetanse. Ut fra registeringen kan det kjøres rapporter som kan gi en god oversikt ved utarbeidelse av kompetanseplaner og rekruttering. Utarbeidelse av overordnet komtanseplan er prioritert i Samarbeid lønn- og personal innen ASP Det har vært avholdt fagmøter med lønns- og personalarbeiderne i de fire SÅTE kommunene. Det er innført nye moduler for elektronisk selvbetjening innen lønn- og personal i Arbeidet videreføres i HMS/Sykefravær Det er gjennomført medarbeidersamtaler for ansatte i Lønn- og personalavdelingen. Sykefraværet er lavt. Veien videre Lønn- og personalkontorets mål er å videreutvikle gode rutiner og prosedyrer for lønn- og personalarbeidet i Trysil kommune. Hensikten er å få til likebehandling i hele organisasjonen og for å gjøre arbeidet mer rasjonelt og mer forutsigbart for alle. Det er startet et arbeid med ny/revidert Arbeidsgiverpolitikk der trepartsutvalget, ledere og tillitsvalgte er delaktige. Det sluttføres i. første tertial Elektroniske selvbetjeningsmoduler (Web-løsning) for ansatte i Vimsa HRM (lønn- og personalsystem) er tatt i bruk; Ferie og fravær, reiseregninger, personalskjema og sykefraværsoppfølging og gir god oversikt og effektivitet. Avdelingens viktigste oppgave er fortsatt knyttet til stab - og støttefunksjoner for ledere og arbeidstakerne i Trysil kommune; å være en fagavdeling som yter service internt i Trysil kommune. Arbeidet med integrering av lønn- og personalsystem og ressursstyringssystemene vil være viktige arbeidsoppgaver i 2017 og videre framover. Dette inkluderer opplæring internt og i sektorene i Trysil kommune. 28

29 4.2 Oppvekst og kultur Årsmeldingen for sektoren har tradisjonelt blitt presentert i noe forskjellig form og mal for de forskjellige områdene. Virksomhetene er forskjellige, likeså planer og målsettinger. Krav til rapportering er også forskjellig. For grunnskolens del er det lovpålagt å legge fram en årlig Tilstandsrapport. Denne er allerede politisk behandlet for 2016 i KS-sak 11/2017. Voksenopplæring, som organisatorisk er en del av Trysil ungdomsskole, omtales i liten grad som en del av Tilstandsrapporten. Derfor inngår en rapport for denne virksomheten i denne årsmeldingen. For barnehagene og kultursektoren er det ikke tilsvarende lovpålagte krav om rapportering og følgelig gis disse virksomhetene større plass i årsmeldingen. PPT- Trysil Engerdal fikk fra 1. januar 2015 endret organisering ved at Trysil kommune er vertskommune, og staben innlemmet i sektor for Oppvekst. Årsmeldingen fra PP- tjenesten legges ved denne årsmeldingen. 4.3 Grunnskolene i Trysil Tilstandsrapporten for grunnskolen omhandler resultater, status for særlige satsninger, samt gir et bilde av de utfordringer skolen står i framover. Det henvises derfor til denne mht. å vurdere hvorvidt kommunen oppnådde ønskede målsettinger for Ressursbruk er i skolen er ikke kommentert i Tilstandsrapporten. Derfor presenteres det i årsmeldingen en del statistikk som grunnlag for vurdering av den samlede ressursbruk i skolene sett i lys av resultater og satsinger. For sammenligningens skyld er det tatt med to kommuner som ikke inngår i KOSTRA gruppe 11. Ressurser Antall elever ved inngangen til skoleåret 2016/2017: 603 Antall ansatte ved «skolekontoret»: 2 (inkludert kommunalsjef) Trysil (eierform: offentlig / fra Skoleporten) Hedmark Nasjonalt Oslo Elever pr årsverk 11,3 11,5 10,5 9,4 8,9 11,3 12,3 14,1 Assistent- pr 100 lærerårsverk 18,1 11,1 16,1 15,4 24,0 15,8 15,1 15,6 Lærertetthet ,8 12,5 11,9 11,1 11,7 12,4 13,4 16,1 Lærertetthet ,5 13,1 11,5 9,6 8,0 13,5 14,2 15,9 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,4 16,3 14,6 13,8 14,1 15,6 17,0 20,7 % årstimer personale med godkjent utdanning 99,1 99,7 97,8 96,5 96,5 97,1 95,9 94,9 Skoleår. Eks 2017 = skoleår 2016/2017 Kommentar: Lærertetthet 8-10 de senere år på ungdomstrinnet er påvirket av at skolen har hatt noen særlig ressurskrevende brukere. Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år 29

30 Trysil Landet u/oslo Hedmark 11 Rendalen Våler Trysil Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe Rendalen Våler (Hedm.) Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Trysil Landet u/oslo Hedmark 11 Rendalen Våler Trysil Landet uten Oslo Hedmark

31 Kostragruppe Rendalen Våler (Hedm.) Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Trysil Landet u/oslo Hedmark 11 Rendalen Våler Trysil Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe Rendalen Våler (Hedm.)

32 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Trysil 6,8 % 7,7 % 8,1 % 10,3 % Landet uten Oslo 8,4 % 8,1 % 7,9 % 7,8 % Hedmark 7,3 % 6,9 % 7,2 % 7,3 % Kostragruppe 11 9,2 % 8,4 % 8,2 % 8,3 % Rendalen 4,4 % 5,3 % 6,3 % 4,1 % Våler (Hedm.) 12,5 % 12,7 % 13,0 % 13,7 % Trysil Landet u/oslo Hedmark 11 Rendalen Våler Økonomi - Lønn, grunnskoleopplæring, i prosent av totale lønnsutgifter 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Trysil Landet u/oslo Hedmark 11 Rendalen Våler 0,0 % Trysil 17,9 % 17,4 % 17,8 % 17,2 % Landet uten Oslo 26,0 % 26,1 % 25,8 % 25,8 % Hedmark 22,7 % 22,9 % 22,4 % 22,5 % Kostragruppe 11 25,1 % 25,1 % 24,7 % 24,7 % Rendalen 19,5 % 19,8 % 19,7 % 20,4 % Våler (Hedm.) 22,8 % 22,7 % 22,0 % 22,7 % 32

33 Voksenopplæring i Trysil. Voksenopplæringen er underlagt Trysil ungdomsskole. Spesialundervisning. Ved utgangen av 2016 var det til sammen 9 brukere som fikk tilbud om spesialundervisning med bakgrunn i 4 A-2 i opplæringsloven. Tilbudet gis både som enetimer og i grupper tilknyttet forskjellige aktiviteter, og det er lagt til rette for et faglig samarbeid mellom pedagoger og aktivitører. Målsettingen for denne elevgruppen er å videreutvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter. Brukerne har individuelle opplæringsplaner som utarbeides og evalueres i samråd med PPT. Voksenopplæring for fremmedspråklige. Voksenopplæringen har ansvaret for introduksjonsordningen i kommunen. Introduksjonsordningen skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Introduksjonsloven pålegger kommunene å ha et tilbud på full tid i et normalarbeidsår. Det vil si at elevene skal ha et tilbud på 37,5 t/uke. Norskopplæringa for fremmedspråklige har som mål å kvalifisere deltakerne til arbeid eller utdanning. I 2016 fulgte til sammen 34 elever det lovpålagte introduksjonsprogrammet med norsk og samfunnskunnskap. I tillegg deltok 22 elever kun i norskundervisning. For 2015 var tallene til sammenligning 24 elever i introduksjonsprogrammet. Elevene får et ukentlig tilbud på 37,5 timer med norsk og samfunnskunnskap i henhold til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Opplegget omfatter tre ulike spor: 1, 2 og 3 hvor man avsluttes med en standardisert språkprøve. Undervisningen foregår på Tingstua Introduksjonsloven poengterer at alle flyktninger skal få språktrening gjennom deltakelse i bedrifter etc. Dette både for å bli flinkere i norsk språk, men også få kjennskap til norsk arbeidsliv. Trysil kommune legger vekt på at flyktningene skal få delta på plasser de har ønsker om, og egen språkkoordinator følger tett opp omkring dette opplegget. Opplegget forutsetter at flyktningene i noen grad behersker norsk språk før de får et slikt tilbud. I 2016 var 18 stykker i slike opplegg. Resultater. Målsettingen de senere år har vært å ha 70 % av våre flyktninger ut i enten arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Det viser seg i praksis at de fleste fortsetter innenfor videregående opplæring. I 2016 var resultatet 80 % for voksenopplæringa i Trysil. Resultat etter språkprøver På skriftlige norskprøver presterer færre på høyt nivå, flere på middels nivå og flere på lavt nivå enn vårt mål. På muntlig norskprøve presterer færre på høyt og flere middels nivå, mens ingen på lavt nivå i forhold til målet. 33

34 Det var 11 personer som tok språkprøve i 2016, mens det i 2015 bare var 4 personer. Brukere Merknader Antall brukere/elever Brukere med spes. undervisning Fremmedspråklige elever i introduksjonsprogram Iht. opplæringsloven *) Inkl. elever som kun har rett til norskopplæring. Bemanning Voksenopplæringa i Trysil 2016 Merknader Undervisningsinspektør 0,5 per 31/12 Lærere - spes ped 0,84 Spesialpedagog/musikkterapeut Lærere - fremmedspråk 3,1 Programrådgiver 0,1 Lagt til virksomhetsleder/rektor Språkplasskoordinator 0,2 Lagt til fremmedspråklig koordinator Fremmedspråklig koordinator 0,6 Samlet 5,94 34

35 4.4 Kultur og kulturskole Oversikt Årsverk 2016 Stillinger 2016 Kultursjef/rektor kulturskole 1 1 Barn og unge/ungdomsklubb 1,471 3 Kino/kulturhus 0,75 2 Kulturkontor 1,20 3 Biblioteket 1,80 3 Merkantil /nestleder kulturskole 0,4 1 Kulturskole-lærere 6, Sum 12, personer «Kulturplan for for Trysil kommune» er styrende for den kommunale aktiviteten på kulturområdet. Kulturplanen består av 13 kapitler som omhandler de kulturområdene som kommunen har ansvar for, med mål og tiltak. Årsmeldingen er bygget opp med rapport fra disse 13 områdene, og beskriver aktiviteten og måloppnåelsen i Trysil folkebibliotek 2016 var et aktivt år på Trysil folkebibliotek. Midler fra Nasjonalbiblioteket bidro til 0,1 årsverk ekstra knyttet til arrangementer i Morensalen. Biblioteket leverer statistikk til Nasjonalbiblioteket, og lager en egen årsmelding der alle tall om bestand, utlån og besøk står. Det henvises også til disse, som ligger i arkivet. Målsetting: At biblioteket skal bidra til økt leselyst og lesekompetanse, og på sikt utvikles til å dekke lovens krav til skolebibliotek. Biblioteket hadde i året som gikk flere opplegg rettet mot barn. Dette er viktig for at biblioteket skal bidra til økt leselyst og lesekompetanse. Å lese og oppfatte tekst er en meget viktig del av vår hverdag, og det kommer ikke til å bli mindre viktig ettersom det kreves egeninnsats for å kunne delta i samfunnet. I alt fra offentlige tjenester og informasjon, til å betjene nettbanken - lesekunnskap er helt nødvendig. Barn som leses for og som leser selv får en god start i så måte. Vi har hatt mye klassebesøk, vi har deltatt på leseuker i skolene, forhenværende biblioteksjef har katalogisert skolebiblioteket på Innbygda skole. Alle tredjeklassinger fikk boka «Gi meg en venn» og forfatterbesøk av Karin Kinge Lindboe. Bibliotekansatte kjørte Gi meg en A-bilen ut til skolene i Jordet og Vestre Trysil, i 2016 sju ganger. Det ble tatt med bokkasser og bokpakker til grendebarnehagene, i tillegg ble det lånt ut bøker til skolebarna. Vi evaluerte ordningen i 2016 og fra høsten endret vi innholdet noe. Vi låner ut bokkasser på forhånd også til skolene og oppfordrer dem til å komme til biblioteket for at elevene skal få velge selv på hylla. Vi har laget et årshjul som skal starte opp i 2017 for å sikre at alle barn og unge i Trysil får del i Gi meg en A, uavhengig av hvilken skole eller barnehage de går i. Sommeren 2016 var det 102 deltakere fra Trysil i kampanjen Sommerles. Målsetting: At biblioteket skal være et levende aktivitetshus og være tilgjengelig for brukerne Også i 2016 har biblioteket nytt godt av ekstra midler fra Nasjonalbiblioteket til å skape aktivitet i Morensalen, og her er arrangementene: 35

36 29.1. Quiz klasse «Mitt nabolag» Christian Stejskal. Arr: diakoniutvalget Lars Kolsrud Erik Poppe i Hagelund 8.3. Øivind Stengrundet Mars: Utstilling med Kulturskolen Tom Roger Aadland Strikke-kafé med Lilly Secilie Brandal Konsert med Regnbuen Sesongåpning av Knøttebiblioteket Registrering av draktskikk i Trysil. Arr: Norsk institutt for bunad og folkedrakt Juli: Fotoutstilling fløting Utstillingsåpning. Anita Eivor Bakken. Vinneren av fotokonkurransen Elgfestivalen: Erik Evenrud fortalte og viste bilder fra sine opplevelser i Canada. Trysil folkebibliotek hadde også egen stand på Elgfestivalen Linn Ullmann Skjæraasendagene: Mona Levin Avslutning Sommerles Davido Med frivilligkoordinator: Seniorsurfdagen Levi Henriksen Chai-time Med frivilligkoordinator: Ull & omtanke November: Haakon Nyhuus-utstilling Edvard Hoem Quiz for barn i trinn. Adventsstund hver dag biblioteket var åpent i desember Juleutstilling med barnehagebarn fra Trysil Barnas julemarked 36

37 Antall deltagere på alle disse arrangementene samlet er omtrent Det ene arrangementet som i særstilling fikk folk til å komme til biblioteket var Chai time. Flyktningkonsulenten, kirkekontoret og biblioteket gikk sammen om arrangementet etter initiativ fra flyktningkonsulenten. Vi mobiliserte nye tryslinger fra ulike deler i verden. Det ble laget fire ulike hjørner i biblioteket, med stuer fra fire verdensdeler. Der fikk man smaksprøver, se på gjenstander, tekstiler og høre musikk og ikke minst andre språk. I tillegg hadde vi to bhangra musikanter, og en dragemester som laget drager til barn. Biblioteket var smekkfullt i tre og en halv time, og stemningen var god. Dette er et arrangement som frister til gjentagelse. Målsetting: Skal utvikle de lokalhistoriske samlingene, og samtidig være en moderne institusjon. I 2016 startet vi arbeidet med å endre rommet til den lokalhistoriske samlinga. Lokalsamlinga skal bli et åpent rom når biblioteket er åpent. Dermed må det også ryddes opp, og det som ikke kan stå på åpen hylle må inn på magasin. Vi fortsetter å ta i mot lokale trykksaker, men det er litt tilfeldig hva som kommer og hva vi klarer å snappe opp selv. Ellers har vi i 2016 jobbet mye med å drive aktiv samlingsutvikling og ryddet opp mye i hyllene. Med støtte fra fylkesbiblioteket fikk vi besøk av en interiørarkitekt som kom med innspill til endring i det fysiske miljøet i biblioteket. Utfra hennes tegninger og innspill har vi ryddet og omgjort skrankeområdet, og vi har gjort om en del i barneavdelingen, og startet i voksenavdelingen. Målet er å gjøre det enklere for folk å finne fram, få det luftigere og vi skal få bedre skilting og merking. Dette arbeidet fortsetter med full styrke i Trysil Kino Målsetting: Trysil kino skal være moderne og funksjonell og det er et mål at besøkstallet i kommende år skal økes til Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke, tirsdag og søndag. Det har også blitt vist kino noen onsdager i 2016 for å dekke opp kinodager som har utgått på grunn av andre aktiviteter i kulturhuset. I 2016 har kinoen hatt 125 visninger med et snitt på 70 besøkende pr visning. Totalt har det vært 8755 besøkende og en omsetning på kr ,- Besøket gikk veldig mye opp i 2016 grunnet flere fullsatte visninger av Kongens Nei. Trysil kino byttet til nytt billettsystem 1. april 2016 som gjør det mulig å kjøpe billetter gjennom app og facebook. 3. Kulturhuset Hagelund Målsetting: Kulturhuset skal være funksjonelt og tilgjengelig for ulike aktører og brukere. Det skal være hele kommunens storstue som skal fylles med kulturelle aktiviteter og det skal finnes profesjonelt lyd- og lysutstyr og scene elementer til utleie og utlån. Det jobbes hele tiden med å vedlikeholde, utbedre og utvikle teknisk utstyr. Hagelund er fast øvingssted for Trysil Musikk lag, Trysil skolekorps, Seniordans og Korps i skolen/kulturskolen. Kulturhuset brukes til ulike kulturarrangementer av kulturavdelingen, i tillegg til at det leies ut til kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Prisene for leie er differensierte. Det leies ut lyd- og lysutstyr. I 2016 ble det opprettet en gruppe for å se på utbygging av kulturhuset Hagelund og kino. Målet er å modernisere bygget i Trysil kulturskole Målsetting: Skal gi tilbud som favner alle grupper av intersser, alder, kjønn: I 2016 hadde Trysil kulturskole tilbud på musikk (treblås, messing, slagverk, gitar, bass,

38 piano/keyboard, fele), sang, dans, band, bilde/visuell kunst/grafisk design, digital musikk/komponering/studio, Toer n, Ener n. Totalt elevantall var 257 elever, både vårsemesteret og høstsemesteret. I tillegg kommer elevene som har «Korps i skolen», alle 3.klassinger i kommunale skoler samt Trysil montessoriskole. Vårsemesteret 2016: Besøk i barnehagene, fagdager på Gardermoen, UKM (lærerband), Utstillingsåpning på biblioteket, Konsert på biblioteket, 1 huskonsert, flere sjukehjemskonserter, felles rekrutteringskonsert i Hagelund med skolekorpset, Korps i skolen og band, Åpen dag på kulturskolen, Besøk på grendeskolene, Rockekonsert i Hagelund, Marsjering på 17. mai med Korps i skolen, stor Dans- og sangforestilling, Lærerband spilte på barneskoleavslutning, Klassekorpsavslutning med Jordet skole i Engerneset. Høstsemesteret 2016: Det har kommet en ny rammeplan for kulturskolen, og den har blitt vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Trysil kulturskole er valgt ut til å delta i nasjonalt veilederkorps for rammaplanarbeidet, og det har i den forbindelse blitt gjennomført et dagsseminar for kulturskoleutvikling med Norsk kulturskoleråd. Det var før jul en Klassekorps julekonsert i Jordet kirke. Det har vært gjennomfør en økt med masterclass i november for de eldste elevene. Kulturskolen har også musikkterapi og ukentlig spilling på sykehjemmet, samt besøk i barnehagene. Målsetting: Skal ha tilrettelagte lokaler for sin aktivitet Kulturskolen holder til i Liavegen 22, men danseundervisning og Korps i skolen er i hhv Morensalen på biblioteket og Hagelund. Vi har dessverre for lite lokaler til gruppeundervisning. Det jobbes med å utrede behov og muligheter, f.eks å bruke Rødbygningen eller bygge på Kulturskolen. Målsetting: skal ha høy fagkompetanse på ale fagområder som vi tilbyr Kulturskolen har en veldig høyt kompetent stab med dyktige og dedikerte lærere. Det er en utfordring med små stillinger i kulturskolen, siden det er vanskelig å rekruttere til disse. Det har vært en intensjon å få til kombinerte stillinger med grunnskole, men dette har vi ikke lykkes med. 5. Kulturavdelingens byggende barne- og ungdomsarbeid Målsetting: å skape arenaer hvor barn og unge gjennom ulik aktivitet kan oppleve mestring. Det ble i 2016 gjennomført flere tiltak for å nå denne målsettingen. Kulturavdelingen arrangerte i samarbeid med ungdomsrådet UKM hvor over 80 ungdommer deltok. Et vellykket tiltak hvor ungdom blir synliggjort og sett, og i veldig stor grad opplever mestring. 19 ungdommer fra Trysil var med videre på fylkesmønstring. Derfra ble igjen 2 deltaker fra Trysil videresendt til landsmønstringen for å representere Hedmark fylke! I samarbeid med sentrumsforeningen og kommunens eldre institusjoner organiserte kulturavdelingen gatemusikantordning sommeren Sju ungdommer fikk sommerjobb hvor oppgaven var å være musikant i Trysil sentrum og på kommunens eldre-institusjoner. Gatemusikantordningen var et vellykket tiltak. Ungdommene fikk en «scene» og mulighet til bli sett, de fikk sommerjobb og litt inntekt, samtidig som det skapte trivelig stemning i bygda og underholdning og hygge på institusjonene. Høsten 2016 engasjerte kulturavdelingen musikalartist og scenograf Ingrid Granrud Skaaret og Liv Natalie Nymo til å sette opp musikkteater forestillingen «Lussi» med unger fra Trysil. 23 unger/ungdommer fra hele kommunen deltok i det som ble en flott forestilling. En opplevelse både for dem som fikk delta på scenen og for alle som var publikum i salen. Side 38

39 Byggende team organiserer i samarbeid med NMK Trysil mekkeklubb for inntil 10 ungdommer fra år. Kommunen leier lokaler hos kommuneskogen og har kjøpt inn nødvendig utstyr. NMK Trysil har ansvar for den daglige driften og opplegget med ungdommene. Mekkeklubben fungerer bra og deltakerne er fornøyde med tilbudet. Byggende team organiserer en gratis utlånsordning av langrenns og skøyte utstyr hvor barn og unge i Trysil gratis kan låne utstyr for hele vintersesongen. Dette er en ordning svært mange benytter seg av. Byggende barne- og ungdomsarbeider i skolen har det daglige ansvaret for ordningen. Disse ordningene bidrar til at barn og unge som ellers ikke ville hatt mulighet til å være med på denne type aktivitet, nå får mulighet. Kommunens kulturmidler til barn og unge bidrar også til å nå målsettingen om å skape arena for aktivitet og mestring. Det ble i 2016 blant annet gitt tilskudd til russerevy, Hallgeir-sprinten, Trysil Svømming, barnekoret regnbuen og Athletix treningsgruppe for ungdom. Målsetting: å gi barn og unge i kommunen kulturopplevelser. For å nå dette målet arrangerte kulturavdelingen i 2016 en teaterforestilling for barn og familier; Hakkebakkeskogen og et familieshow med Øisteins blyant i kulturhuset Hagelund. Begge forestillingene med gode besøkstall. I forbindelse med Skjæraasendagene ble det i samarbeid med barnas tur-lag i Trysil arrangert «Kvilstund på låven». En eventyrstund med påfølgende kveldsmat i Fladhagen låven i Trysil sentrum. Musikkteatret «Lussi» hvor barn og unge i kommunen stod på scenen var også en forestilling hvor mange barn og barnefamilier var publikummere. Målsetting: barn og unge skal ha mulighet til medvirkning og involvering Trysil har i 2016 hatt fungerende ungdomsråd. Ungdomsrådet for 2015/2016 avsluttet ved skoleslutt våren 2016 og nytt ungdomsråd for 2016/2017 ble valgt i september. Ungdomsrådet for 2015/2016 har utarbeidet årsmelding som sier mer om aktiviteten til ungdomsrådet for perioden. Denne årsmeldingen har vært oppe til orientering i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. 6. Trysil ungdomsklubb Målsetting: kommunen skal ha et gratis og rusfritt fritidstilbud med aktiviteter som er tilpasset ungdommens ønsker og behov Kulturavdelingen drifter kommunens ungdomsklubb som holder til i underetasjen på Trysil ungdomsskole og er samlokalisert med ungdomsskolens kantine. Ungdomsklubben er åpen mandager og onsdager fra kl Besøkstallet er stabilt og i 2016 var det gjennomsnittlig 36 ungdommer innom hver kveld.. Ungdomsklubben har en liten cafe/kiosk hvor det blant annet selges enkel middag hver dag. Hver kveld serveres det også gratis frukt eller smoothie, dette med støtte fra tannhelsetjenesten i Trysil. En kveld pr måned er det tilbud om gratis kveldsmat. Middag, frukt og kveldsmat er populære tiltak og fungerer bra. Ungdomsklubben har tilgang på gymsal. Denne brukes til ulike aktiviteter etter ungdommenes ønske. Klubbens eget et klubbstyre bestående av 6 ungdommer som velges hver høst planlegger aktiviteter og meny for ungdomsklubben for hver mnd. 7. Lokalhistorie, kulturminnevern og fotoarkiv Målsetting: Kulturminner skal registreres, ivaretas og synliggjøres Det ble i 2016 bevilget kr fra Hedmark fylkeskommune og Riksantikvaren til å utarbeide en kulturminneplan, og arbeidet startet opp høsten Side 39

40 Målsetting: Å bidra til vedlikehold og aktiv bruk av Pilegrimsleden. Kulturavdelingen deltar i møter i Pilegrimsforum i Trysil frivillige pilegrimsvenner som hjelper til med merking og annet forefallende arbeid langs leden. Det ble i 2016 satt opp kasser med pilegrimsstempler fra Oddheim i Lutnes til Eltedalen. Kulturavdelingen var medarrrangør i pilegrimsvandring Plassen-Kolos Forprosjektering av bru over Grøna i Lutnes ble klar i Målsetting: Åvære en ressurs for lag og foreninger og andre som jobber med materielle og immaterielle kulturminner og kulturhistorie. Kulturavdelingen har også i 2061 hatt en representant i historielagenes prosjekt om stedsnavn og dialekt hvor det foreløpig jobbes med stedsnavn som legges ut digitalt på Målsetting: Å ivareta lokal kulturhistorie og Trysils historie. Trysilboka ajourføres digitalt fortløpende. Kulturavdelingen har to representanter i redaksjonen for Årbok for Trysil. Tor Gotaas er engasjert for å skrive Trysils skihistorie. Boka vil være klar høsten Høsten 2016 ble det i samarbeid med Anno museum Trysil og Engerdal museum arrangert en vandring sør på bygda med orientering om de gamle husene. Det var start på Arneborg og vandringen ble avsluttet med kafe og utstilling i Morensalen. I 2016 var det 150 år siden bibliotekreformatoren Haakon Nyhuus ble født. Det ble markert med en høstutstilling i Morensalen. Trysil kommune ga driftsstøtte for 2016 pålydende ,- kr til Trysil Skimuseum. Trysil kommune ga driftsstøtte for 2016 pålydende ,- til Trysil og Engerdal museum, en avdeling under Anno museum. I henhold til kommunestyrevedtak vedtok man å oppløse stiftelsen Trysil og Engedal museum og aksjene i Anno museum ble overdratt til Trysil kommune. Trysil historie og museumslag har overdratt eiendommene Gammelskula og Trysil bygdetun til Trysil kommune. Salg av Nysted ga et overskudd som Thml har gitt til Anno museum for bruk på Trysil bygdetun etter nærmere avtale mellom Thml, Anno museum og kommunen, ca 1,6 mill kroner. Gammelskolen er leid ut til Trysil sentrumsforening, som igjen har samarbeidsavtale med Trysil skimuseum. Trysil historie og museumslag har fått låne rom vederlagsfritt. Det er inngått en ny konsolideringsavtale med Anno museum der de påtar seg driftsansvar for Trysil Bygdetun. Målsetting: gjøre kommunens fotoarkiv tilgjengelig. Digitalarkivet Spor i snø ble tatt ut av drift i 2015 og er foreløpig lagret som egen mappe digitalt. Det arbeides med Lasse Thorseths fotogave en gave vi foreløpig ikke kjenner omfanget av. Det ble gitt kr i tilskudd fra Norsk kulturråd og tilskuddet brukes til utvidelse av stilling. I samarbeid med Anno museum arbeider vi med å legge inn bilder digitalt i Primus. Dette innebærer at vi også ser på rettigheter knyttet til bildene, og vi legger på lisenser slik at en del bilder skal bli lagt ut på internett via nettsiden digitaltmuseum.no. Side 40

41 Sommerutstillingen på Morensalen var i 2016 var fløterbilder i forbindelse med at det var 25 år siden det var slutt på fløtingen. Det ble stilt ut Garaasen- og Thorseth-bilder. Utstillingen var også på utlån til Fløterfestivalen i Osen. 8. Kunst og kunsthåndverk Målsetting: Skal synliggjøre kunst og skape arenaer som stimulerer til kreativ aktivitet og formidling av kunst. Kulturavdelingen har tatt initiativ til et samarbeid med Trysil kunstforening om utstilling av månedens bilde på servicetorget i kommunens rådhus. Dette vil bli fulgt opp i Moren-salen brukes til utstillinger og det har vært flere i Se bibliotekets liste over aktivitet i denne sal. Kulturavdeling har også hatt utstillinger i Cafe Rialto i 2016; UKM-utstilling, utstilling av elevarbeid fra Trysil videregående skole i anledning Skjæraasendagene og Fotokonkurranse. Fotokonkurransen ble gjennomført november Det er god oppslutning om fotokonkurransen. Hele 15 utstillere bidro med totalt 28 foto høsten Vinneren av årets fotokonkurranse med tema «arbeidsliv» var Laila Fredhjem. 9. Idrett og fysisk aktivitet Målsetting: Skal gjennomføre og følge opp mål og tiltak i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet som allerede er vedtatt: Trysil aktivitetsskole Aktivitetsskolen er et tilbud til elever i ungdomsskolealder og har som målsetting å øke aktiviteten blant barn unge. 54 elever søkte og fikk tilbud om plass. Ungdommene deltar hver uke på ulike aktiviteter. Elevene kan velge mellom tre grupper, Ekstremsport, Fra A til Å og Toppidrett. (Toppidrett tilbys også elever på videregående) Det er et mål at aktivitetene som tilbys skal bidra til at elevene finner aktiviteter de ønsker å fortsetter med. Aktivitetsskolen er finansiert ved egenbetaling, samarbeid med lokalt næringsliv som bidrar med reduserte priser på sine tjenester og tilskudd fra Fylkeskommunen i tillegg til kommunal finansiering. Kulturavdelingen har også i 2016 fordelt kommunalt tilskudd til idretten og i samarbeid med idrettsrådet er det tildelt midler kr fra idrettsfondet. Kulturavdelingen er kommunens bindeledd mellom søker og Hedmark fylkeskommune ved søknader om spillemidler til idrettsanlegg og kulturbygg. Kommunen veileder søkere og følger opp søknadene før de oversendes Hedmark fylkeskommune for endelig behandling. Trysil Idrettsråd innstiller rekkefølgen på søknader til idrettsanlegg før politisk behandling. Trysil kommune fikk i 2016 kr til Jordet stadion, kr til Tenaasen skytterhus, kr til Ball binge i Søre Trysil og kr til Samfunnshuset Vidsyn. Trysil kommune har en løpende avtale med Hedmark Fylkeskommune om leie av Trysilhallen på kveldstid etter kl. 17 og i helger. Trysil kommune leier ut hallen til idrettslag og andre grupper til ulik fysisk aktivitet. Trysilhallen var i 2016 gjennomsnittlig ukentlig leid ut ca. 8 økter (fordelt på 52 uker, men i perioden 1.mai -1.september er hallen ikke utleid, noe som betyr høyere gjennomsnitt i den aktive utleieperioden) og ga en inntjening på kr Kostnad for å leie hallen og tilsyn i 2016 var kr Trysil kommune har en løpende avtale med handballgruppa i IL Trysilgutten om tilsyn av Trysilhallen. Hedmark fylkeskommune er i prosess for og reforhandle leieavtalen med kommunen, men det ble ikke konkludert i Side 41

42 Trysiliaden ble arrangert tradisjonen tro med stor deltagelse, se mer under pnk Profesjonelt kulturliv Målsetting: Skal være positive til samarbeid med profesjonelle kulturaktører og bidra til synliggjøring Kulturavdelingen samarbeider med flere profesjonelle kulturaktører. Teater Innlandet satte i 2016 opp 2 teaterforestillinger i kulturhuset Hagelund. Kulturavdelingen legger til rette for dette og bistår med å organisere riggehjelp, billettslag med mer. Kulturavdelingen benytter ofte profesjonelle aktører i forbindelse med ulike kulturarrangement også aktører med lokal tilhørighet. I 2016 ble dette eksempelvis gjort i forbindelse med arrangement i regi av den kulturelle spaserstokken, den kulturelle skolesekken og musikalteaterforestilling for barn og unge. 11. Kommunale kulturarrangement Målsetting: Skal bidra til å synliggjøre bredden i kulturlivet i hele kommunen, ivareta og stimulere til videreutvikling av vår rike kulturarv innen litteratur. Kulturavdelingen stod bak flere arrangement i kulturhuset i Kulturprisvinnerfest for Lørdalen musikkforening, flere barneteater-forestillinger, UKM og Skjæraasendagene. Kommunen fikk i 2016 kr gjennom den kulturelle spaserstokken, til gjennomføring av tiltak for eldre. Midlene ble brukt til konsert med Guren Hagen, Eldredagen, Historietimen i grenda og Pensjonistenes kulturmønstring (PKM) september ble Skjæraasendagene gjennomført med et spennende program med tema Kongens nei. Det var førpremiere av storfilmen Kongens nei, med egen mottakelse for Vip-gjester bl.a. Erik Poppe, Anders Baasmo Kristiansen. Skjæraasenprisen ble utdelt til Alf R. Jacobsen. Forfatterbesøk av Mona Levin og utdeling av boken Gi meg en venn til alle 3. klassinger, utstillingsåpningen og musikkinnslag med og av vgs-elever, Kvilstund med eventyr og kveldsmat på Fladhagenlåven for store og små, festforeststilling med Grete Storbæk Eriksen og Alf R. Jacobsen, Konsert med Henrik S. Dagfinrud og Ensamble Blå i Jordet Kirke. Godt besøkt og gode tilbakemeldinger. Målsetting: Skal bidra til å gjøre kultur tilgengelig for alle målgrupper Kulturavdelingen står bak Trysiliaden som er en aktivitetsdag for utviklingshemmede. En folkefest for både deltakere og publikum. I 2016 ble Trysiliaden avviklet for 27. gang. 22 kommuner deltok med til sammen 312 deltagere/ledsagere. Arrangementet bestod av opptog gjennom sentrum, skirenn med ulike klasser, heste- og hundekjøring og avsluttet med bankett hvor det var premieseremoni, middag og dans. 12. Kommunale ærespriser og stipend Målsetting: Skal dele ut årlig kulturpris etter de fastsatte statutter Kulturprisen for 2015 ble tildelt Ljørddalen musikkforening. Dette ble markert med en kulturprisvinnerfest 11. mars Kulturprisen for 2016 ble tildelt Erik Poppe, Jon Storfjord og Roar Vingelsgård, og ble utdelt i det siste kommunestyremøtet før jul. Prisvinnerfesten kommer på våren. Side 42

43 Målsetting: Skal dele ut Skjæraasenprisen annenhvert år etter fastsatte statutter Skjæraasenprisen ble i 2016 gitt til Alf R. Jacobsen, forfatter og journalist fra Hammerfest, mest kjent for sine historiske dokumentarer, bl.a. Kongens nei. 13. Lokale tilskudds og støtteordninger for kulturlivet; frivillige lag, foreninger og festivaler Målsetting: Skal være en koordinator for å samle og synliggjøre informasjon om lag og foreninger, være en støttespiller som legger de fysiske forholdene best mulig til rette for et yrende og frivillig kulturliv og skal bidra til kompetanseheving for lag og foreninger Kulturavdelingen ga ut kulturkalender for våren- og høsten 2016 med oversikt over egne og andre lag og foreningers arrangementer. Det ble bevilget til forprosjekt med modernisering av kulturhuset Hagelund. Det ble gjennomført åpne brukermøter og innspillsrunde for framtidens bruk og ombyggingsbehov. En komité jobber med å få laget skisser og få lagt fram et forslag for budsjettet neste Målsetting: Skal være en positiv bidragsyter og stimulere til utvikling og gjennomføring av ulike festivaler og videreføre og øke ordningene med kommunale tilskudd til kulturformål Kulturavdelingen har flere tilskudds- og støtteordninger for kulturlivet Følgende tilskudd ble fordelt i 2016 Kulturmidler til drift musikk og dans Kulturmidler til drift idrett Kulturmidler til drift andre lag og foreninger Kulturprisen Åpne kulturmidler Åpne kulturmidler barn og unge Voksenopplæringsmidler Idrettsfondet Side 43

44 4.5 Barnehagene i Trysil Aktivitet Antall barnehager var uendret i forhold til de siste årene: Kommunale barnehager: Østby, Nybergsund, Søre Trysil, Jordet, Nysted, Østmojordet og Vestre Trysil barnehage. Private barnehager: Trysil menighetsbarnehage, Knerten barnehage, Muggoppen barnehage og Læringsverkstedet barnehage. Fordeling barn med privat og kommunal barnehageplass i Trysil , pr 31.desember Antall barn privat barnehageplass Antall barn kommunal barnehageplass Barn med barnehageplass % av barna hadde barnehageplass i Trysil sentrum, 15 % i Jordet krets, 13 % i Nybergsund krets. Øvrige kretser: 4-5 % hver. Barns oppholdstid i barnehagene i Trysil , per 31.desember Antall barn 3-3,5 dgr pr uke Antall barn 4-4,5 dgr pr uke Antall barn 5 dgr pr uke Diagrammet viser tydelig endringen i familiers behov om størrelse på barnehageplass. Siden 2010 har de fleste barna hatt hel barnehageplass og denne tendensen er stadig økende. Kommunen har plikt til å sørge for barnehageplass til de barna som har rett til det. Retten gjelder i hovedsak barn som er 1 år eller eldre ved oppstart til nytt barnehageår og som søker innen fristen for hovedopptaket. Alle barn med slik rett fikk barnehageplass fra Ut over dette var det supplerende opptak så snart det var ledige plasser. Daglig åpningstid i alle kommunale barnehager: hverdager kl Side 44

45 Beskrivelse av virksomheten Årsverk og antall barn pr Kommunale Barnehager Østmojorde t Nysted Østby Søre Trysil Nybergsund Vestre Trysil Jordet Barn i private barnehager Styrer 1,0 1,0 1,0 0,6 0,6 Pedagogisk leder (årsverk) Barnehagel ærer 0,8 1 Fagarbeider ,8 2,8 / Assistent (årsverk) Antall barn pr Antall barn pr Antall barn pr Antall barn pr Barn under 3 år teller to plasser per barn. Styrerressursen ved Vestre Trysil barnehage er stor i fht. antall barn i barnehagen. Da størst mulig stabilitet i personalgruppa var av stor betydning benyttes styrerressursen også til å dekke opp diverse vikarbehov ved barnehagen. I tillegg: Barnehagesjef: 1 årsverk Ansatte på spesialpedagogiske tiltak/andre styrkingstiltak samlet i privat og kommunale barnehager: 7,5 årsverk. 2 lærlinger Det var et fåtalls barn med SFO-plass i Vestre Trysil og tilbudet var lagt til barnehagen. Økonomi Foreldrebetalingen i Trysil tilsvarte makspris i samsvar med sentrale føringer, dvs. for hel barnehageplass kr. 2655,- pr måned. Prisen på deltidsplass var forholdsvis dyrere pr dag enn heltidsplass. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager tillater en slik ordning. Kostpenger (selvkostprinsippet) var uendret siden året før: 260,- per måned for heltidsplass. Pr hadde 24 familier, i alt 35 barn, vedtak om redusert foreldrebetaling etter husholdningens inntekt og rett til gratis kjernetid. I 13 av disse familiene var husholdningens inntekt beregnet til kr. 300 ` - 400`kr pr år. De fleste av de andre familiene hadde årsinntekt under kr. 300`. Aktivitet Side 45

46 Barnehageloven med forskrifter legger mye av rammene for barnehagevirksomheten. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir muligheter til de enkelte barnehagene for valg av temaer og arbeidsmetoder innen de ulike fagområdene. Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor trygghet, omsorg, lek og læring er sentrale deler. Det stilles krav til at voksne skal tilrettelegge, inspirere og være støttende i barnas lek. Hovedformålet med utviklingsarbeidet Lek gir læring ( ) er å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Prosjektet er i regi av regionrådet i Sør-Østerdal for alle barnehager i regionen og Våler. I Trysil deltar alle kommunale barnehager og Læringsverkstedet og Trysil menighetsbarnehage. Høsten 2015 ble det gjennomført en midtveisundersøkelse i Lek gir læring. Resultatene viste bl.a. at ansatte opplever at utviklingsarbeidet har ført til bl.a. en atferdsendring hos ansatte, de er mer bevisst og reflektert i fht målrettet arbeid, blitt bedre på systematisk jobbing, og at dette bl.a. har ført til bedre kvalitet for barna, og at jobben oppleves mer interessant. Barnehagen er en del av utdanningsløpet og en viktig start for barnas videre læring og skolegang. Et nært samarbeid mellom de ulike sektorene er av stor betydning. Barnehagene opplever et godt samarbeid med andre etater med ansvar for barn og unge, f.eks. samarbeid for barns overgang fra barnehage til skole. Å jobbe sammen for barnas beste er et mål. Personale Det er stor andel kvinner i barnehagesektoren; mange i ønsket deltidsstilling. Ca. 60 % av fast ansatte i de kommunale barnehagene i Trysil jobber i deltidsstilling. Flere barnehager har studenter fra høgskolen og elever fra videregående skole, samt fungerer som språktreningsplass flere som trenger det. HMS/Sykefravær Fravær: Årsak til fraværet er som regel ikke relatert til arbeidsplassen. Virksomhetene tilrettelegger arbeidssituasjoner for arbeidstakerne så langt det er mulig og i enkelte tilfeller ble sykmelding unngått. Å forebygge skader/belastningsskader er viktig. Barnehager skal være tilrettelagt for både barn og ansatte. Kurs/opplæring/kompetanseheving: Det ble bl.a. gjennomført følgende kurs Gjennom «Lek gir læring» ble det gjennomført planleggingsdager/kurs om bl.a. ledelse og voksenrollens betydning for barns lek og læring Intern opplæring i ulike temaer Oppsummering: Vurdering av resultatene sett opp mot mål i satt i budsjett 2016 Side 46

47 Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten budsjett for 2016 Barnehagelovens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ( ) Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. ( ). Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Tiltak i budsjett 2016: Kommuneplan i Trysil, langsiktig del : Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår: 1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur 2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i byggende barne-og ungdomsarbeid 3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng 4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov Tiltak ble gjennomført ved: 1. Tiltak i den enkeltes barnehage årsplan/månedsplan. 2. Ca 5 møter i tverrfaglig team med representanter fra barnehagene, helsestasjon, barnevern, PPT. Orientering i klasser på vg.skole om barnehageyrket og lærlingordning 3. Møter i Oppvekstledelsen (ledere fra barnehager, grunnskole, kulturskole) 4. Det er både kommunale og private barnehager i Trysil. Det er i stor grad samme åpningstid i alle barnehagene. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. Trysil kommunes oppvekstmodell er sammenfattende med mål i barnehageloven og rammeplanen. I barnehagene brukes flere verktøy for å nå målene som er satt, både metodeverktøy og bevisst arbeid med ansatte som verktøy og rollemodeller. Side 47

48 «Lek gir læring» Hovedmål: Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena Delmål: - Kompetente daglige ledere/styrere/enhetsledere som har gode digitale verktøy og engasjement for å drive utviklingsarbeid, og som dermed kan utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. - Ledersamlinger for barnehagemyndighet - Ledersamlinger for ulike yrkesgrupper i barnehagene (høgskolepersonell, alle ansatte) - Pedagogisk forum - en felles arena for styrere og pedagoger i barnehager bl.a. for å ha en felles møterarena for pedagogiske ledere, dele erfaringer, øke kunnskap m.m. - Fagsamlinger for ansatte (fellessamling, nettverkssamlinger, samlinger i egen barnehage - Bruk av nettbasert kvalitetssystem Puls og Kan - M.m. - Deltakelse /involvering av alle ansatte i prosessen med virksomhetsanalyse, opplæring og etterarbeid. - Kompetanseutvikling som løfter hele gruppen av medarbeidere i barnehagen og som fører til en bevisst holdning til praksis som fremmer lek for læring og læring for lek - Sikre at barnehageadministrasjonen har et helhetlig planverk og gode systemer for videreutvikling og oppfølging av nasjonale, regionale og lokale føringer. - Bedre praksis i det daglige arbeidet i barnehagen læring gjennom lek. Utviklings- og strategiplan for barnehagene, Trysil kommune : Hovedmål: Utvikle kvaliteten i barnehagens innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til det beste for barns utvikling. Delmål: - Øke kompetanse og kvalitet på barnehagens faglige innhold - Utvikle språklige og sosiale ferdigheter - Tidlig innsats og forebygging Side 48

49 Barnehagens årsplan: Hver barnehage har en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Det er også mål om - å sikre barn god overgang fra barnehage til barnehage, og barnehage til skole. - at barnehagene skal synliggjøre seg ytterligere positivt Alle barnehagene utarbeidet årsplan i hht krav i lov og forskrift: som bl.a. et arbeidsredskap for å styre virksomheten i en bevisst retning, og for å gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Det var gode erfaringer med kommunens rutiner om overgang barnehage-skole. Barnehagene synliggjorde seg positivt i flere medier. Evaluering/korrigering av tiltak Særlig i den enkelte barnehage gjennomføres kontinuerlig evaluering av tiltak i forhold til de mål som er satt, i tillegg til brukerundersøkelser og medarbeidersamtaler/-undersøkelser Evaluering ble gjennomført jevnlig på ulike nivåer. Mål for medarbeidere budsjett for 2016 Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på arbeidsplassen Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt fagfelt. Arbeidstakeren skal oppleve yrkesstolthet, og søke å være mulighetsorientert når det oppstår begrensninger. Tiltak/Resultat: Eksempler på tiltak er ordinære HMS-tiltak, tiltak for godt psykososialt arbeidsmiljø med arenaer for møter, kurs, utveksling av erfaring, legge opp til delaktighet, få ansvarsområder/-oppgaver en opplever en behersker, mester og utvikler. Ut fra samtaler og stabilitet i bemanningen vurderes det som at ansatte opplever trivsel og mestring. Det ble utarbeidet mal for medarbeidersamtale/utviklingssamtaler der Lek gir læring skal være en naturlig del av samtalen. Rutine om hvem som gjennomfører medarbeidersamtale ble endret i sektoren Det er gjennomført kurs og læringsøkter som skal føre til økt kunnskap for personalet. Det er felles kurs for alle ansatte, og på mindre møtearenaer. Uten at det er særlig undersøkt opplever en at barnehagens innhold og ansattes arbeid med barnehagens kvalitet har stadig større betydning for samfunnet. Dette bør bidra til at en opplever arbeidet verdsatt og derigjennom gi yrkesstolthet. Noen ansatte er flinke til å finne løsninger og drive utvikling, mens andre er særlig gode på å utøve tiltakene. Side 49

50 Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor fravær, og helsefremmende tiltak med tanke på arbeidstakers jobbsituasjon. Det kan være utfordrende å fokusere på nærvær når det er fravær og oppfølgingsarbeid i fht. fravær til tider er tidkrevende. En opplever likevel at barnehagene har godt arbeidsmiljø og at arbeidsmoralen er høy. Tabellen her viser tall fra 2016: Andel barn 1-5 år med barnehageplass Trysil 92,8 % 55 Landet uten Oslo 91,5 % 49 Hedmark 92,9 % 51 Kostragruppe 11 91,5 % 51 Korrigerte brutto driftsutgifter (f 201) per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Vi ser at andelen barn med barnehageplass i Trysil er noe høyere enn både KOSTRA gruppe 11, og Landet uten Oslo. Trysil ligger også høyere når det gjelder brutto utgifter i kommunale barnehager. Dette har sammenheng med at antall oppholdstimer pr årsverk er lavere, f.eks. færre barn pr ansatt i enkelte små barnehager. Denne kostnaden er av stor betydning når det gjelder kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Side 50

51 5 Helse, omsorg og sosial «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.» (Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, ) Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune Her beskrives både kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som er sitert ovenfor, er gjeldende for hele sektorens virke. I løpet av 2014 foretok sektoren den «konsolidering» som Budsjett 2014 la opp til. I 2015 var «Bygg, forebygging og kvalitet» et ledemotiv for virksomheten. For 2016 ble mottoet «Hva er viktig for deg?» valgt som et uttrykk for brukerfokus og brukerens mestringsevne i eget liv, ikke minst i tråd med de politiske signaler om «pasientens helsetjeneste». Man har fortsatt å tenke helhetlig, både innen sektoren og tverrsektorielt. Store andre prosjekt ble fullført, så som renoveringen av Nybergsund skole til operativt senter for hjemmetjenestens avdeling 1 og 2 i 2015 og høsten 2016 ble den store ombyggingen av aldershjemsbygningen, nå kalt Østhagen, ferdig. Her er det bofellesskap, vedtaksbasert dagsenter, hjemmetjenestens 3. avdeling og sektoradministrasjonens kontorer. Sektoren har vokst betydelig målt i årsverk gjennom Dette dreier seg i det vesentligste om budsjettvedtak 2016 og politiske vedtak i løpet av året (stor økning i flyktningmottak inkl. etablering av ny EM-avdeling, økte vedtakstimer og dertil omgjøring av vikartjenester til hjemlede stillinger under AML 14.9 i bemanningen så vel i sykehjem som i hjemmetjenestens forskjellige avdelinger og ny psykologstilling). Mens man inntil 2016 i stor grad maktet å øke inntektssiden nok til stort sett å balansere slike økninger, til tross for at mye av dette er landstrender, gjelder det imidlertid at man for budsjett 2017 sto overfor vanskeligere økonomiske vilkår. Utviklingen er bekymringsfull med relativt til landet ellers synkende overføringer gjennom inntektsmodellen, som er hovedgrunnlaget for kommunal drift. Mottoet for budsjett 2016 var: Hva er viktig for deg? Mottoet gjenspeiler den nye primærhelsetjenestemeldingens gjennomgående tema og tittel (Nærhet og helhet). Dette er et brukerperspektiv som nå forhåpentligvis blir mer en realitet enn et honnørord i festtalene. Mottoet ble videreført for budsjett At sektoren tar dette på alvor vises bl.a. ved det nye prosjekt «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi», som er en videreføring av tankegangen/holdningsarbeidet fra hverdagsrehabilitering og vår tidligere velferdsteknologisatsning. Sektoren har de siste årene lagt til grunn følgende virkelighetsforståelse (sitat fra tidligere budsjett): «Det kan ikke herske tvil om at mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og omsorgsvesen, store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen samt flere lov- og forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt kommuneøkonomi. Desto viktigere er det å finne smarte, men faglige adekvate løsninger innen en akseptabel etisk ramme.» Side 51

52 I 2016 hadde sektoren store utfordringer knyttet til budsjettforutsetningene om sykelønnsrefusjoner. Av forskjellige grunner ble det ikke foretatt budsjettjusteringer i løpet av året, noe som ga avvik/merforbruk ved årets slutt. Dette er beskrevet i årsberetningen for Sektoren står fortsatt for godt over 50 % av kommunens budsjett, men tjenesteytingen øker både grunnet mer kompleksitet i behandlingsbildet med krav til tverrfaglig tilnærming og de facto økt populasjon i våre volummessige store brukergrupper (over 67 år) til tross for tilnærmet stillstand i befolkningsantallet i kommunen generelt. Dessuten er sektoren gjennom årene tillagt en rekke nye oppgaver. Dette stiller ekstraordinære krav til effektivitet i sektoren, men også til en pedagogisk og fortolkningsmessig innsats overfor så vel folkevalgte som borgere. Sektoren har tatt aktivt del i forslaget til nye planstrategi , som er utarbeidet i løpets av Det vises til denne hva gjelder de hovedutfordringer sektoren (kommunen) står overfor, og de forslag til brede (og i stor grad tverrsektorielle) planprosesser som der foreligger. Nedenfor gis likevel noen korte kommentarer til flerårige prosesser som delvis overlapper/er kontinuitetsskapende vedr de foreslåtte planer: Følgende prosesser har vært viktige for sektoren i planperioden og er spesielt nevnt både i budsjett og årsmeldinger. A. Helhetlig tjenestekjede i eldreomsorgen. Kostra-tall viser at kommunens utgifter til hjemmeboende brukere er høyt, samtidig som man ser at dekningsgrad for institusjonsopphold er lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette er en villet utvikling. Folk skal kunne bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Trysil har også en spredt bosetning på et meget stort areal. Med ferdigstillelse av 11 enheter i bofellesskap, samt dagsenter for demente, fikk Trysil kommune i 2016 en komplett omsorgstrapp. Dette vil forhåpentligvis gjøre det mulig for tjenestekontoret og hele sektoren å gi et bedre differensiert tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov, på en proaktiv måte. En komplett omsorgstrapp er ikke synonym verken med gode pasientforløp eller kostnadseffektiv drift. Derfor arbeider sektoren videre meget målrettet med bruk av korttidsplassene ved sykehjemmet, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i hjemmetjenesten, for å utsette søknader om permanent institusjonalisering. Her er faktisk Trysil kommune stavtaket foran. Det systematiske arbeid med dette fortsetter inn i 2017 både med bred deltagelse i KSnettverkets «Gode pasientforløp» som del av planstrategien, og analysen av sektoren i forbindelse med rasjonaliseringsprosjekt vedtatt i budsjett Side 52

53 Trinn 5:Langtidsopphold Nivå Tjenester for eldre 5 Langtidsopphold i sykehjem Trinn 4:Omsorgsbolig 4 Omsorgsbolig m/heldøgnsbemanning Trinn 3:Korttidsopphold 3 Korttidsopphold i sykehjem; rullerende, avlastning, rehabilitering Trinn 2:Tjenestetilbud til hjemmeboende Trinn 1:Selvhjulpen m/hjelpemidler Omsorgstrappen i Trysil kommune 2 Omsorgsbolig u/bemanning eller trygdebolig Praktisk bistand/hjemmehjelp Hjemmesykepleie Dagsenter Dagrehabilitering 1 Forebygging; forebyggende hjemmebesøk; helsestasjon for eldre; aktivitetskalender; hjelpemiddelformidling; frivillighetssentralen/ besøkstjenesten; trygghetstelefon Trysil kommune følger LEON-prinsippet ved tildeling av tjenester. Det vil si at tjenester gis på Laveste Effektive Omsorgs Nivå og at det tas hensyn til brukernes ønske om å kunne fungere lengst mulig i eget hjem og utnytte egne ressurser optimalt. Tilpassede tjenester i eget hjem gir en mer kostnadseffektiv drift for kommunen enn å gi et omfattende og standardisert tilbud i institusjon. B. Kompetansesammensetning og bemanningsplaner. Kompetanseplan for helse og omsorg , vedtatt i helse og omsorgsutvalget mai 2013, trenger oppdatering. Rekruttering, spesielt av høyskolepersonell og mellomledere, er blitt tiltagende vanskelig. Fremtidens primærhelsetjeneste er mer kompleks og stiller helt andre krav til kvalitet i tjenesten. Vi har forsøkt en rekke spesielle rekrutteringsgrep i 2016 for å kunne konkurrere om den nødvendige kompetansen, i tråd med bestillinger fra kommunestyret. Fylkesmannen gir også sektoren betydelig støtte til tiltak innen ledelse og kompetanseutvikling. C. Integreringsaspektet i Trysil kommune. Fra sommeren 2015 ble flyktningarbeidet konsolidert i og med ansettelse av flyktningekoordinator i 100 % stilling organisert i sosialtjenesten. Det er nedsatt en tverrfaglig og tverrsektoriell referansegruppe som bidrar til faglig forankring og effektiv og koordinert tjenesteyting til målgruppa. Integreringsarbeidet fikk ellers en hel ny aktualitet gjennom flyktningkrisen i Europa især i siste del av 2015 og inn i 2016 og et helhetlig plan- og koordineringsarbeid om dette ble tema i planstrategiprosessen våren D. Folkehelselovens forankring og implementering. En arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen i 2014 leverte i januar 2016 forslag til det lovpålagte oversiktsdokument for folkehelsen. Etter politisk behandling har gruppa nå avlsuttet sitt arbeid med en anbefaling til rådmannen om ytterligere forankring av folkehelsetiltak hos befolkning, folkevalgte og ansatte i Trysil kommune. E. Samhandling innen psykisk helsevern. Psykisk helsevern har de senere årene ikke vært godt nok koordinert i det de forskjellige tjenester har vært organisatorisk spredt. I løpet av 2016 ble kommunepsykolog ansatt som Side 53

54 leder for en ny enhet for psykisk helse og rus og med sete i kommunalsjefens ledergruppe. Enheten består nå av rustjenesten (tidligere NAV kommune), samtaletjenesten og familieterapi, etablert i Sønsthagen-bygget F. Tverrsektorielt og forebyggende arbeid blant barn og unge. I 2014 ble det produsert en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge, vedtatt av begge hovedutvalg. Byggende Team spilte her en viktig rolle. Gjennom 2015 arbeidet man for å finne en god samarbeidsstruktur, både på ledelsesnivå og brukernivå mellom sektorene. Senhøstes 2015 ble denne gjennomført og har vært fullt operativ i 2016 med avtalt møtestruktur og årshjul. Ut av dette følger forslag i planstrategi om revisjon av Trysil kommunes oppvekstmodell. G. Interkommunale løsninger. Vertskommuneavtaler om barnevern og KAD (Kommunale Akutte Døgnplasser, også kalt Ø.Hj.-plasser) ble inngått i Implementeringen har foregått gjennom Engerdal kommune ønsker nå ytterligere samarbeid innenfor legevakt/legevaktsformidling, samfunnsmedisin, beredskap og psykologtjeneste. Hva har ellers skjedd i løpet av 2016? Svaret er meget. Nedenfor listes noe av dette. (I kapitlene for hvert ansvar meldes mer om den «regulære» aktiviteten.) Østhagen-bygget ble ferdigstilt og overlevert høsten Dermed ble den foreløpige sluttstenen lagt i utbyggingsplanen for området. Her er nå dagsenter for eldre med kognitiv svikt, bofelleskapet Østhagen, operasjonsbase for hjemmetjenestens avdeling 3 og HOSadministrasjonens kontorer samlet. Sektoren fikk ros for takling av trykket fra de 3-4 pre-akutt mottak i Trysil høsten/vinteren 2015/2016, især ved proaktivitet med ambulante helseteam. Det ble gjort vedtak om mer enn en dobling av mottak av enslige mindreårige, men mot slutten av året viste det seg at antall kandidater på landsbasis var sunket betydelig og man måtte nedjustere størrelsen på EM-avdelingen tilsvarende. Prosjekt for «hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» som videreføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som tankesett, med fylkesmannsfinansiering. Ressurspool for sykehjemmet ble vedtatt i desember 2016, planlagt operativ i før sommer Det er knyttet forhåpninger til dette som et ordnet vikarsystem og dessuten pådriver i en heltidskultur. Sykehjemmet videreførte prosjektet om palliasjon og demens med finansiering fra fylkesmannen i Oslo og Akershus. Eldrefaglig konferanse Trysil/Engerdal med fokus på bolig og velferdsteknologi og frivillighet ble avholdt i samarbeid med Eldreråd. Deltagelse i en rekke regionale og nasjonale konferanser (Vi viser ellers til innledende betraktninger om utviklingen i sektoren som er gitt i Økonomiplanens kapittel ) Side 54

55 Budsjett 2016 Det skal vises til årsberetningen 2016 og beskrivelsen av budsjettbevilgning for Til tross for at sektoren er stor, mangslungen og svært dynamisk, både med vekslende tjenestebehov og stadig nye sentrale føringer og revisjoner av lov og forskrift, mener vi at den grunnleggende har oppfylt de forutsetninger som lå til grunn for budsjettbevilgningen for Tiltak beskrevet i budsjettet, det være seg nye eller salderinger, er gjennomført så godt det har latt seg gjøre. Planverk Planstrategi er allerede nevnt. Dette er et nøkkeldokument hvor folkehelse-oversiktsdokumentet spilte en viktig rolle som kunnskapsgrunnlag. Det passet meget godt at dette ble behandlet politisk tidlig i 2016, før planstrategiprosessen startet. Sektorsjefen var medlem av planstrategigruppen i kommunen. Sektoren deltok også aktivt i prosjekt «Ny arbeidsgiverpolitikk» hvor kommunalsjefen var medlem av prosjektgruppen og ledet arbeidsgruppen for «Heltid». Utfordringer: Hovedutfordringen som viste seg i forbindelse med budsjett 2017-arbeidet er å bringe fortsatt balanse i økonomien. For å lykkes med dette arbeides det både med rasjonalisering og effektivisering. En annen faglig og organisatorisk kontinuerlig utfordring, som gjelder sektoren som helhet (og kommunens totale virksomhet), og som må gjelde som en hovedstrategi for å nå sektorens primære mål (sitert fra langsiktig plan i innledningen over) er: Fra fragmentering til integrasjon. Oppgaven er altså å forsøke å integrere det som ofte er svært fragmentert fra sentralt eller profesjonsbasert hold. Lykkes vi, vil borgeren slik kunne oppleve både nærhet og helhet. Samtidig gjenstår de øvrige utfordringer nærmest uforandret som beskrevet i tidligere årsmeldinger, hvilket illustrerer både at trender og prosesser naturlig nok strekker seg over flere år, og at endringstiltak i den kommunale virkelighet tilsvarende tar tid. - Nye sentrale føringer (regjeringens folkehelsemelding med vekt på psykososiale forhold, primærhelsetjenestemeldingen med vekt på det samme og primærhelsetjenesteteam, tverrfaglighet, samlokalisering av tjenester, fastlegenes rolle o.s.v., samt ny nasjonal sykehusplan) - Kommunereformen legger opp til nye oppgaver i vår sektor, samt mulig pålagte interkommunale løsninger - Mangel på sentrumsnære differensierte botilbud og de demografiske trender knyttet til demens. - Tverrfaglig arbeid blant barn og unge. - En vellykket integrering av nye landsmenn - Rekruttering av høgskolepersonell og til mellomlederstillinger er vanskelig i det totalpakken Trysil/Trysil kommune ikke synes attraktiv nok. Side 55

56 Ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) for hele sektoren Tjeneste Ansvar Adm/Tild.enhet 3000/ ,00 10,85 12,00 Sykehjem ,39 101,14 108,48 Omsorgstj ,80 63,70 69,71 Helse ,76 46,71 54,76 Hj.syk.pleie ,31 97,65 104,98 NAV sosialtj ,80 9,80 11,80* Total 3 sektor 308,06 329,85 361,73 *Før overfytting av rustjenesten til enhet psykisk helse Det har vært en vekst i antall hjemlede årsverk i sektoren på 8,96 %. (knapt 32 årsverk) Et par hovedfaktorer har bidratt til dette: Stor økning i flyktningmottak inkl. etablering av ny EM-avdeling, etablering av dagsenter og bofellesskap, psykolog-stilling, økte vedtakstimer i hjemmetjenesten. Økt grunnbemanning i de tunge avdelingene (hvor bl.a. rettighetskrav ihht. AML 14.9 er brukt til dette, som beskrevet i budsjett 2016/2017), dvs. at det er foretatt omgjøring av vikartjenester til hjemlede stillinger under AML 14.9 i bemanningen så vel i sykehjem som i hjemmetjenestens forskjellige avdelinger. For å matche dette opp mot budsjett har det vært et trykk på reduksjon av vikarbruk/ekstrahjelp/overtid. (Videre kommentarer til ressursoversikten og utviklingen i sektoren er gitt under kapittel i Handlingsdel av kommuneplan og Økonomiplan ) 5.1 Kommunalsjefens administrasjon (ansvar 3000) I 2015 la kommunalsjefen stillingene som fagkoordinatorer (2 årsverk) og 2,5 merkantile årsverk i stab til omsorgssjef og helsesjef, men med føringer til benyttelse av disse til sektorvide oppgaver. Administrasjonen i engere forstand har da bestått av Kommunalsjef i 100 % stilling, Administrativ koordinator i 100 % stilling Side 56

57 Kommuneoverlege i 50 % stilling Tjenestekontoret (Enhet for forvaltning og koordinering med % stillinger.) Sektoradministrasjonen ble gjenforenet i og med ferdigstillelsen av Østhagen-bygget. Det betyr at omsorgssjef og helsesjef med staber holder til i samme etasje sammen med kommunalsjef, mens sosialsjefen fortsatt holder til i NAV-bygget og kommunepsykologen har kontor på Sønsthagen. Tjenestekontoret og koordinerende enhet År Støttekontakt Antall oppdrag Antall t/uke Avlastning (privat hjem) Antall Antall oppdrag t/uke Omsorgslønn Antall oppdrag Antall t/uke BPA Antall oppdrag Antall t/uke , , , ,5 Støttekontakter Statistikken viser at antall tildelte timer støttekontakt har gått betydelig ned de siste årene. Dette er en ønsket utvikling, og et resultat av en «strammere» tildeling, samt samarbeid med frivillig sektor og Frivilligsentralen.Gjennomsnittlig tildelte timer ligger på 3,6 timer pr. person. Avlastning (avlastningsbolig for barn/privat hjem) Det var en økning i behovet i Etter dette har det ligget nokså stabilt. Det forventes en økning for denne tjenesten i årene fremover. Side 57

58 Omsorgslønn Antall tildelte timer med omsorgslønn har gått oppover de siste årene. I perioden har det ligget nokså stabilt. I 2015 er det en ytterligere økning og en enda større økning i Dette skyldes at allerede innvilgede vedtak har fått tildelt flere timer i 2015 og I 2016 var det nedgang i antall oppdrag. Omsorgslønn har vært et lite brukt virkemiddel i Trysil kommune. De siste to årene har dette snudd noe. Det bør vurderes om kommunen i fremtiden skal bruke denne tjenesten som et mer relevant virkemiddel. Brukerstyrt personlig assistanse Antall tildelte timer BPA har de siste årene ligget nokså stabilt, med en liten økning i I 2016 har det derimot gått noe ned. Økningen i 2015 skyldes tre nye tilfeller, samt en betydelig økning i antall tildelte timer i et av vedtakene. I 2016 var det bortfall av et vedtak som har ført til det reduserte timeantallet. Side 58

59 Trygde- og omsorgsboliger Søknadene til disse boligene viser at det er en økt etterspørsel etter boliger i Trysil sentrum. Søkerne kommer fra hele kommunen også fra de grender som har sine egne trygdeboliger. Argumentet i disse søknadene er at de ønsker sentrumsnær bolig og ikke en trygdeleilighet i egen grend. Dette har ført til at det er ledig kapasitet i trygdeboligene i grendene. Det er derimot venteliste på boliger i Trysil sentrum. Helsetjenester i hjemmet Nye vedtak 79 Endringsvedtak 138 I 2016 ble det fattet 79 nye vedtak på helsetjenester i hjemmet og 138 endringsvedtak. Personlig assistanse - praktisk bistand Nye vedtak 57 Endringsvedtak 107 I 2016 ble det fattet 57 nye vedtak på praktisk bistand og 107 endringsvedtak. Side 59

60 5.2 Helse (inkl Trysil sykehjem) Rammeområde 310* og 330* Organisasjonskart for Helse pr. desember 2014 Helsesjef Fastlegeavtaler Avdelingsleder Helsetjenesten Driftstilskudd Privatpraktiserende fysioterapeuter Helsestasjon inkl. jordmortjeneste, skolehelsetjeneste og familieterapeut (PH 0-18 år) Trysil sykehjem Tilsynsleger Avdelingsleder Korttidsavdeling (2. avd.) Avdelingsleder Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.) Avdelingsleder Legesenter, inkl. legevakt og laboratorium/ekspedisjon Avdelingsleder Barnevern Avdelingsleder Demensavdeling (5. avd.) Avdelingsleder Institusjonskjøkken Avdelingsleder Avd. Enslige mindreårige Avdelingsleder Avd. Forebygging og rehabilitering: Fysio- og ergoterapitjeneste, dagsenter-/aktivitørtjeneste, samtaletjenester (psykiatriske sykepleiere; PH 18 år og eldre), koordinering kreft og demens frisklivssentral Organisering av bemanning og rekruttering: Trysil sykehjem har i hele 2016 arbeidet med alternative turnusordninger for å optimalisere heltidskulturen i Trysil sykehjem. Det er en målsetting å øke andelen større stillinger totalt i virksomhetene og spesielt andelen stillinger som er heltidsstillinger. Dette innebærer i hovedsak å finne frem til ordninger som øker antall arbeidstimer i helger. Det er også gjort et stort forarbeide i 2016 for å etablere en resurspool i sykehjemmet. Denne bygger også på premisser om en heltidskultur og skal bidra til å sikre tilgang til faglig kompetanse og bedre økonomisk forutsigbarhet i driften av sykehjemmet. Side 60

61 Fremtidige rekrutteringsutfordringer (fagarbeidere i sykehjem) AFP (62 år) 2014 (f ) 2015 (f. 1953) 2016 (f. 1954) 2017 (f. 1955) 2018 (f. 1956) 2019 (f. 1957) 2020 (f. 1958) 2. avd avd avd avd Inst.kj. 1 2 Sum Alderspensjon (65 år) 2014 (f. 1949) 2015 (f. 1950) 2016 (f. 1951) 2017 (f. 1952) 2018 (f. 1953) 2019 (f. 1954) 2020 (f. 1955) 2021 (f. 1956) 2022 (f. 1957) 2023 (f. 1958) 2024 (f. 1959) 2. avd avd avd avd Inst.kj Sum TRYSIL SYKEHJEM Trysil kommune har signifikant flere i befolkningen som er 80 år og eldre. Dette danner en forutsetning for pleie og omsorgstjenestene ved sammenligninger mot andre kommuner. Fremskrevne tall fra SSB viser også at dette er den fremtidige situasjonen for Trysil helt frem til Befolkning over 80 år , kjønn samlet, andel (prosent), kilde: SSB/Kommunehelsa statistikkbank (dato: ) Side 61

62 Framskrevet befolkning over 80 år , middels vekst i de demografiske komponentene, kjønn samlet, andel (prosent), kilde: SSB/Kommunehelsa statistikkbank (dato: ) Kostra - tallene viser at Trysil kommune har færre institusjonsplasser enn gjennomsnittet for Hedmark fylke og landet utenom Oslo. Med et utgangspunkt i alderssammensetning og nivå på institusjonsplasser er det særdeles viktig at det sikres riktig og optimal anvendelse av disse plassene. Det ble etablert egen korttidsavdeling i 2014 med 16 plasser. Høsten 2015 ble to av disse plassene omgjort til interkommunalt KAD tilbud. På tross av dette er antall oppholdsdøgn i samme periode nesten uforandret. Når det er ledighet på KAD benyttes disse tilbudene ofte til korttidsopphold. Det arbeides målrettet for å intensivere behandlingen i korttidsavdelingen siden Dette handler om raskere å identifisere mål og behandlingstilbud for pasientene. Side 62

63 Matrisen viser de ulike typer korttidsopphold i Trysil sykehjem Matrisen viser beleggs- prosent i de ulike avdelingene i sykehjemmet. Lav beleggsprosent i korttidsavdelingen handler om at to sengeposter på KAD er lagt til grunn for totalt antall plasser i korttidsplassene, parallelt som aktiviteten på disse plassene ikke er med i statistikken. Reelt belegg på 14 stk. korttidsplasser ca. 93% Kjøp av sykehusdøgn for utskrivningsklare pasienter År Antall døgn Antall pasienter Gjennomsnittlig døgn/pasient , , , , ,7 For å begrense kjøp av sykehusdøgn har sykehjemmet fra oktober 2016 iverksatt tiltak for å raskere ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus til sykehjem. Et av virkemidlene i dette er å benytte ledig kapasitet på KAD-plassene. I tidsrommet var det 6 pasienter med korttid som ble lagt på KAD-plass. Disse hadde en gjennomsnittlig liggetid på 2,5 døgn i sykehjemmet. Effekten av tiltaket vil først synliggjøres i Side 63

64 KAD-pasienter 2016 Periode Antall innleggelser Antall dager Kjønn Kommune Innlagt av innlagt Kvinne Mann Trysil Engerdal Fastlege Legevakt Poliklinikk 1. kvartal kvartal kvartal kvartal SUM 2016: 53* * Ikke registrert hvorvidt samme person har blitt lagt inn flere ganger i løpet av året. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass Trysil sykehjem (kostra) Utgifter pr. beboerdøgn i institusjon (Kostra) Trysil kommune har siden 2015 høgere brutto driftsutgifter på sykehjemsplassene sammenlignet med kostragruppe, fylket og landet. Dette skyldes flere fenomener. Etablering av korttidplasser med høgere pleiefaktor, etablering av KAD tilbud i sykehjem og utvidelse av bemanning ved demensavdeling for å sikre forsvarlige skjermingstilbud. Fysioterapi og ergoterapitjenesten Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere Side 64

65 Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere De to tabellene indikerer god fysioterapidekning i Trysil kommune. Spesielt er andelen privatpraktiserende fysioterapeuter høy i Trysil. Antall pasienter i år 19-25år 26-65år 66-80år 81 < år Fysioterapi Ergoterapi Totalt Totalt antall pasienter i ulike aldersgrupper, sammenlignet med tidligere år: år år år år < år Side 65

66 Kommentar: Det er størst økning i pasient gruppene 0 18 år og gruppen over 80 og eldre Pasient gruppen 0-18 år kommer fra helsestasjonen, bli fanget opp på 4 års undersøkelsene som utføres årlig i alle barnehagene i Trysil. Denne pasient gruppen er også eldre barnehage/ skolebarn som har blitt fanget opp eller som skole/lege eller andre oppdager trenger oppfølging motorisk/ i forhold til vekt. Brukergruppen år er nybakte mødre som deltar på ulike tilbud vi har innen kommune fysioterapien, deriblant mor og barn trening, baby svømming og barselgrupper/ fødsels forberedende kurs. Det er også ulike brukergrupper innenfor psykiatrien, PU og hjemmeboende som trenger hjelp/oppfølging/ tilrettelegging i og utenfor hjemmet. Gruppen er blant annet hjemmeboende som trenger hjelpemidler, forebyggende trening eller rehabilitering etter brudd, slag eller andre type diagnoser. Det er også en stor del av denne brukergruppen som er inne på institusjons opphold, avlastning, rehab eller korttid. 80+ er i hovedsak brukere som er inne på institusjon, i 2. avdeling. Det er også noen i denne brukergruppen som bor fast på institusjon, som får individuell oppfølging, deltar i aktivitetsgruppene vi har eller trenger hjelpemiddel. Det er også noen i denne gruppen som er hjemmeboende, i sitt eget hjem eller i en form for aldersbolig. Hjelpemidler: I år 2016 er det søkt på 473 hjelpemidler, til 296 ulike brukere. Det er foretatt 307 hjemmebesøk for etablering av hjelpemidler i private hjem. Det er mange store saker som omhandler bil, ombygging av hus og en større prosess med utprøvning og evaluering av store hjelpemidler. Disse sakene krever ofte 1-2 dager på hjelpemiddel sentralen i Elverum eller bil senteret i Oslo sammen med bruker. Tjenesten opplever stort press omkring det med hjelpemidler, pasientene utskrives tidlig fra sykehusene og dirkete til eget hjem dette resulterer i at vi må ha et godt utvalg av hjelpemidler tilgjengelige på kortidslageret og være raskt ute på hjemmebesøk for tilrettelegging i hjemmet og videre oppfølging. Betjening av hjelpemidler krever omfattende faglige oppdateringer. Helsestasjonen Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år Side 66

67 Frekvens av helseundersøkelser, helsesamtaler og vaksinasjon ved helsestasjonen Anbefalte programmer og interne bestemmelser IS-1154 (Sosial- og helsedirektoratet, 2004): Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Førskole Barnehage Barneskole Ungdomsskole VGS Alder/ 8 år/ 11 år/ 12 år/ 13 år/ 15 år/ 16 år/ trinn: 2 år 4 år 6 år 2. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 10. kl. 1. vgs. Boostrixpolivaksine (17-19 Meningokokk- Vaksine: Tetravac MMR HPV (jenter) år) Innhold: Arena: Alle barn Vekt-/høydemåling Helsestasjonen Alle barn (se retningslinjer) Vekt-/høydemåling Synstest/hørselstest Fysisk undersøkelse av lege Målrettet samtale med barnet (foreldre tilstede) Helsestasjonen Vekt-/høydemåling Målrettet samtale (foreldre tilstede) I barnehagen Helsestasjonen Vekst Helsesamtaler Individuelle helsesamtaler med alle elever Helseundersøkelser: 2-årsundersøkelse 4-årsundersøkelse Skolestartundersøkelse Helsesamtaler Helsesamtaler Individuelle helsesamtaler med alle elever På skolen På skolen På skolen Statistikk: Antall barn Motorikk/ utvikling Lengde/vekt Syn/hørsel Antall barn Motorikk Høyde/vekt Syn Språk Antall barn Høyde/vekt Syn/hørsel Utvikling/miljø/helse Antall barn Høyde/vekt Utvikling/miljø/helse Antall barn Høyde/vekt Antall unge Høyde/vekt Utvikling/miljø/ helse Antall unge Høyde/vekt Utvikling/miljø/helse Svangerskapsomsorg og tjenestetilbud frem til fylte 2 år inngår ikke i tabellen. Helseopplysning i grupper for elever og foreldre er ikke tatt med i figuren. Vaksinering gjennomføres på helsestasjonen. Det ble født 43 barn i Trysil i 2016 Antall barn med oppfølging utover ordinært program (0-5 år) Dette omhandler barn med sammensatte utfordringer som krever individuell oppfølging. Trenden er mer sammensatte og komplekse oppvekstsituasjoner, og økende situasjoner som innebærer mer psykisk uhelse blant barn og unge. Det er flere saker i skolen, med preg av akutte forhold. I 2014 kom det nye anbefalinger i barselomsorgen, hvor jordmor skal foreta hjemmebesøk innen 14 dager til nybakte mødre. Dette er vanskelig i praksis for små kommuner, da antall fødsel kan variere fra ingen til flere i samme uker. Helsestasjon har prioritert kursing i COS P som metode i foreldreveiledning og forebyggende arbeid. Side 67

68 Det har skjedd lovendringer knyttet til helsestasjonens arbeid i forhold til prevensjon. Jordmor setter nå å-stav og spiral. Helsestasjonen har startet opp et prosjekt innen prevensjon overfor minoritetsgrupper. Barnevernet Antall saker/tiltak: Nøkkeltall for barneverntjenesten 2016 (tall fra 2015/2014/2013/2012 i parentes): Mottatte meldinger: 75 (36/54/56/63) Ferdigbehandlet i 2016: 75 (36/49/56/63) Av de ferdigbehandlede sakene ser man følgende: Henlagte meldinger: 29 (5/20/17/33) Ferdige undersøkelser: 35 (32/31/30/43) Som førte til tiltak: 21 (10/17/14/27) Henlagt: 14 (22/14/16/16) Barn med tiltak i løpet av året (noe usikre tall, samt noen som har hatt både hjelpe- og omsorgstiltak): Hjelpetiltak: 66 (61/66/50/86) Herav frivillige plasseringer utenfor hjemmet: Omsorgstiltak: 11 (10/8/7/4) Tilsynsansvar andre kommuner: 19 (22/16*/22*/13*) EM (2015: 5+6 EM/2014: 8+7 EM. Tidligere tall usikre) Tabellen viser nøkkeltall for barnevernet i Trysil kommune for Tallene varierer noe etter hvilke kilder man bruker. *= i tillegg har Trysil kommune tilsynsansvar for statlige beredskapshjem i kommunen, med flere plasserte barn i løpet av året. År Aktive barn per Totalt har 114 barn vært i kontakt med barneverntjenesten i løpet av året, mot 88 i Man ser via alle nøkkeltall/registreringer en betydelig økning i aktivitet. Meldinger: Melder Antall Antall totalt 2016 (Trysil og Engerdal) Antall (Trysil) Antall 2014 Antall Politi Barnevernet inkl. BV-vakt Helsestasjon Familie/nettverk inkl foreldre NAV inkl. rustjenesten Skole Barnehage Psykiatri (lokal og regional) Anonym Lege/sykehus 2/7 2/ Tjenestekontoret Side 68

69 Flyktningkonsulent/Asylmottak Familievernet Tannlege Andre SUM Tabellen viser hvem som sender meldinger til barnevernet. Det synes som om meldingshyppigheten fra oppvekstsektoren v/barnehage og skole er påfallende lav, på tross av at man over tid har forsøkt å jobbe med informasjon ut til disse tjenesteområdene. Barneverntjenesten har per i dag ingen sikker forklaring på hvorfor det er slik, men ser behovet for å jobbe med dette framover. Oversikten gjenspeiler ellers den store økningen i pågangen som tidligere nevnt. Barneverntjenesten har tidsfrister å forholde seg til for avklaring av meldinger og ferdige undersøkelser. Trysil har hatt noen «dårlige år» her, men 2016 viser gode tall. Man har hatt hjelp i økt bemanning utover året, i tillegg til at tjenesten har hatt stort fokus på å bedre tallene her. Oversikt fristbrudd Trysil/Hedmark Trysil 18 % 32,5 % 41 % 6 % Hedmark 22,5 % 8,5 % 9 % 8,5 % Bemanning: NR Årsverk Stillingsbenevnelse Bemannet 31/ TRYSIL 5,50 Saksbehandlere inkl. leder 4,75 2 SAMLET 7,50 Saksbehandlere inkl. leder 6,65 Tabellen viser oversikt over bemanning i Barneverntjenesten 2016; pkt 1 Trysil, pkt 2 tjenesten samlet (Trysil OG Engerdal). Utviklingen i fagfeltet fortsetter mot en økende kompleksitet og behov for mer omfattende og tilpassede tiltak. Dette krever ressurser både i form av penger, personell og kompetanse. Man ser fortsatt behov for fokus på å bygge opp egen kompetanse. Enslige Mindreårige Trysil kommune fattet i 2015 vedtak om utvidelse til 20 plasser for enslige mindreårige med virkning i Det hadde vært tidligere 7 bosettinger, som nå ble utvidet med 13 plasser. Bosettingen ble gjort med bakgrunn i anmodningen fra IMDI høsten 2015 Trysil kommune utvidet bofellesskapet for enslige mindreårige og tilsetting av personell ble foretatt med virkning fra og nødvendige boliger ble klargjort. I oktober 2016 varsler IMDI at de kun klarer å bosette 8 enslige mindreårige i Trysil kommune da behovet for bosettinger er sterkt redusert. Kommunestyret vedtar derfor desember 2016 å bosette 8 ungdommer, men mulighet for ytterligere 2 ungdommer forutsatt at dette er økonomisk og faglig forsvarlig. Trysil legesenter Trysil Legesenter har nå 6 stk fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommuneoverlege er tilstede 1 dag pr uke, men er tilgjengelig digitalt/telefonisk resten av uken. Legevakt er i hovedsak våre faste vikarleger fra Sverige. Dette er meget godt Side 69

70 kvalifiserte leger, med forskjellige spesialiteter; nevrokirurgi, gastrokirurgi, generell kirurgi og anestesi. Indikatoren viser netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering i kroner pr. innbygger. En del av årsaken til de høye utgiftene for Trysil kommunene er at legesenteret er dimensjonert for et langt større innbyggertall en kommunens fastboende innbyggere. Befolkning i Trysil som vi har ansvar for i relasjon til øyeblikkelighjelptjenester «Innbyggertallet» mangedobles i flere uker spesielt i vintersesongen (turister og besøkende) Økende sommerturisme gir også flere henvendelser til legevakt. Det var sykkelskader daglig i sommerferie og høstferie, samt ved event-arrangement i fjellet. Sykkelskader er ressurskrevende både på grunn av type skade (fare for indre blødninger/hodeskader) og sårskader. Det er ingen «åpningstider», slik at henvendelser skjer også på sen kveld. Mange besøkende utfordrer sin fysiske kapasitet gjennom skigåing/skikjøring og sykling de utsetter seg for høyere risiko. Vi ser mange skader/traumer med mye energi. (høy fart/høyde) Når populasjonen øker påvirker det også omfanget av akuttmedisinske tilfeller som hjerteinfarkt, allergiske reaksjoner, astma og lignende. Side 70

71 Utfordringen krever høy og bred kompetanse både for legevakt og hjelpepersonell. De må være forberedt på alvorlige situasjoner både skader og medisinske tilstander. De må kunne vurdere, observere, diagnostisere og starte behandling på krevende pasienter. I 2016 kom det ny forskrift innen akuttmedisin med absolutte kompetansekrav. Formidling av legevakt skal betjenes av høgskolekompetanse. Alle ansatte tilknyttet legevakt (lege og hjelpepersonell) skal ha kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Trysil planlegger fra å ha egen legevaktsformidling 24/7 etablert ved legesenteret. Psykisk helse Andel brukere med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra primærhelsetjenesten Statistikken under viser andelen personer med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Det har ikke vært ventelister i % stilling er knyttet til skolehelsetjenesten på Tryvis. Sønsthagen - aktivitør Møteplassen er et tilbud til mennesker med psykiske helseutfordringer. Møteplassen har vært åpen tirsdagskvelder, det er bassengtrening på onsdager og turdag en fredag i måned. På kveldene er det felles middagslaging og aktiviteter av forskjellig slag. 21 personer har benyttet seg av tilbudene på Møteplassen i 2016 mot 19 i Total antall personer som besøker Møteplassen har ikke økt nevneverdig, men det er en gruppe på 6-7 deltagere som møter opp jevnt hver uke. Dette er en forandring mot tidligere hvor oppmøte fra de forskjellige var mye mer sporadisk. 4-6 faste deltagere er med i bassenget og ca. 4-5 deltar på turene på dagen. De 5 dagsentrene ute i grendene er godt besøkt, spesielt av damer mellom år. 148 personer har besøkt dagsentrene i Antall personer som besøker dagsentrene ute i grendene varierer fra 8- til 20 personer per gang. Dagsentrene driftes annenhver uke av kommunens aktivitører. Sted Total besøkende kvinner menn alder Side 71

72 Ljørdalen år Østby år Tørberget år Søre Trysil år Jordet år Innbygda/sykehj år Tirsdags gruppe år 148 Antall deltakere de siste årene: Det har kommet til flere nye brukere på dagsentrene, antall besøkende har økt, selv om det er flere eldre som går bort hvert år. Dagsentret på Sønsthagen er et tilbud til mennesker med psykisk utviklingshemning. Tilbudet består, ved siden av spesialpedagogiske opplegg med lærer og musikkterapeut, av basseng 2 ganger i uka, trening med fysioterapeut og varierte oppgaver med aktivitørene. Fire elever har vedtak på spesialpedagogisk tiltak. I rapporten «fremtidige aktivitetstilbud» er det foreslått å legge ned vedsentralen og samle aktivitørene ett sted, nettopp med tanke om mer fleksibilitet i forhold til mer individuelt tilpassede aktiviteter til brukerne. Dagsentret har en person fra voksenopplæring på språktreningsplass og en person på tiltak gjennom NAV. Mandag Onsdag Torsdag Antall faste brukere Antall ansatte Vedsentralen er en arbeidsplass tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede som også tilbyr arbeidsutprøvingsplasser til NAV. Vedsentralen har opparbeidet seg et godt renomme og fått mange nye kunder. Det har vært en markant økning i produksjonen, samtidig har det ikke vært store nyanskaffelser i år, bortsett fra en ny bil som belastes bilbudsjettet i kommunen. Likevel tilsier dyr husleie, lite egnede lokaler med lite rom for variasjon i aktivitetene og, ikke minst, få brukere, at en må arbeide videre med utvikling og organisering av tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede. Det er 4 brukere som er sysselsatt på vedsentralen per i dag. En bruker må ha med seg 2 av personalet på boligen i tillegg til de ansatte på vedsentralen de 4 dagene hun er på vedsentralen. Vedsentralen tilbyr arbeidspraksis til klienter fra NAV, og hadde en plass besatt i en kortere periode i Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Antall brukere 1 3 fridag 3 4 Antall ansatte Side 72

73 5.3 Hjemmetjenesten (rammeområder 320 og 340) Organisering Boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede, ordinær hjemmetjeneste, hjemmetjenesten for psykisk helse og avlastningsboligen for barn er organisert som ett område under felles ledelse av omsorgssjef og med overordnet benevnelse Hjemmetjenesten. Avdelingsboligene for barn er fordelt med en leilighet på Hagebæk og to leiligheter på Bergetunet. Hjemmetjenesten er organisert på følgende måte: Hjemmetjenesten psykisk helse- avd. Mobekkvegen Hjemmetjenesten Boligtjenesten Avd. Hagebæk /Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Avd. Bergetunet/ Lundevegen 6/8, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Hjemmetjenesten Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 og Bofellesskap for eldre Dagsenter for hjemmeboende med demens Det er utarbeidet formålsorientert stillingsbeskrivelse for hver yrkesgruppe. Montør av trygghetsalarmer i 30 % stilling er direkte underlagt omsorgssjef. Fagkoordinator er organisert i stab til omsorgssjefen og har sitt hovedarbeidsområde i hjemmetjenesten. Ca. 20 % av stillingen blir brukt til oppgaver på tvers av sektoren etter oppdrag fra kommunalsjefen. Fra ble fagkoordinator tilsatt i prosjektlederstilling for prosjektet «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi». Stilling som fagkoordinator ble foreslått holdt vakant i forbindelse med budsjettbehandling 2017 og det ble derfor ikke rekruttert vikar inn i stillingen fra Demenskoordinator ble fra medio 2015 organisert til omsorgssjefens ansvarsområde. Demenskoordinator arbeider på tvers av sektoren. I forbindelse med opprettelse av dagsenter for hjemmeboende personer med demens ble demenskoordinator organisasjonsmessig underlagt avdelingsleder for hjemmetjenesten avdeling 3. Side 73

74 KOSTRA Dekningsgrader Tabellene under er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil og referer seg til antall brukere som var registrert i Profil pr Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Gruppert per år Kommentar: Som man ser av tabellen er dekningsgraden for hjemmeboende i aldergruppa 0-66 år lav sammenlignet med andre. Dekningsgraden har vært stabil siden Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Gruppert per år Kommentarer: I denne aldergruppa er også dekningsgraden lavere i Trysil sammenlignet med andre. Dekningsgraden har variert noe i perioden, men er på sitt høyeste nivå siden Side 74

75 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Gruppert per år Kommentar: Trysil kommune har en lavere dekningsgrad enn landet av hjemmetjenester også for den eldste gruppa av befolkningen, men er omtrent på samme nivå som kostragruppe 11. Bistandsbehov Bistandsbehovet er hentet fra KOSTRA. Bistandsbehovet er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil og referer seg til IPLOS verdier. IPLOS er en statlig rapportering (individuell pleie og omsorgs statistikk) Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Gruppert per år Side 75

76 Kommentarer: Når det gjelder bistandsbehov i denne aldersgruppa, så ser man at mottakerne har et langt høyere bistandsnivå enn gruppe 11, Hedmark og landet. Det er i denne gruppa man finner de fleste beboerne i boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede, og det er å anta at det er denne gruppen som gjør utslag på tabellen. I den ordinære hjemmetjenesten har man få brukere i denne alderskategorien. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Gruppert per år Kommentarer: I aldersgruppa år ser man samme tendens som i den yngste gruppa. Bistandsbehovet er høyt. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Gruppert per år Side 76

77 Kommentarer: Når det gjelder den eldste gruppa av hjemmeboende brukere, så ser man samme tendens som for de øvrige gruppene. Prioritering Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gruppert per år Kommentarer: Antall tildelte timer pr. uke har blitt vesentlig redusert i perioden, men ligger likevel høyere enn både landet, fylket og sammenlignbare kommuner Trysil 11,1 10,8 8,0 7,4 Hedmark 4,0 3,8 3,6 3,5 Kostragruppe 11 4,7 4,8 4,8 4,9 Landet uten Oslo 4,7 4,7 4,7 4,9 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Side 77

78 Gruppert per år Kommentarer: Antall tildelte timer pr. uke har gått noe ned siden 2014 og er lavere enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Aktivitet på brukernivå Boligtjenesten Trender: Stabil brukergruppe i avlastningsboligene for barn Flere eldre beboere med sammensatte diagnoser og større pleiebehov Liten tilvekst av voksne mennesker med utviklingshemming Yngre beboere som trenger bistand av en annen karakter enn det man tidligere er vant til. Det handler om tiltak som arbeid, utdanning, fritid, grensesetting, veiledningsrolle/rådgivning, seksualitet, psykisk helse og sosial trening mv. Vanskelig å rekruttere vernepleierkompetanse Man har i løpet av året hatt en stabil beboergruppe i boligtjenesten til mennesker med psykisk utviklingshemming. Særlig ressurskrevende tjenester: De fleste av beboerne har et betydelig hjelpebehov og mottar døgnkontinuerlige tjenester. Alle personer som bor i boliger med heldøgnsbemanning danner grunnlag for innrapportering av særlig ressurskrevende tjenester. Kompetanseutfordringer omkring personer med behov for omfattende bistand kan være: Koordinering/planlegging av tjenestetilbud, motvirke utbrenthet hos ansatte mv. Side 78

79 Helse og omsorgstjenesteloven kap.9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming: Fire av beboerne har vedtak etter khol. kap. 9-5, bokstav b, og en av beboerne har i tillegg etter bokstav c. Tjenestemottakerne har rett til kvalifisert personale ved gjennomføringen av tiltak som medfører bruk av tvang og makt. Det skal være to tjenesteytere til stede og den ene av de to tjenesteyterne skal minst ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Bakgrunn for retten er forsvarlighetskravet. De personene som har disse vedtakene har behov for døgnkontinuerlige tjenester. Pr. i dag søkes det om dispensasjon fra utdanningskravet hos Fylkesmannen for andre enn høgskolepersonell. Avdelingene som helhet har erfaring og kompetanse i forhold til utfordrende atferd. Yngre tjenestemottakere: Avdeling Bergetunet har ansvar for en gruppe tjenestemottakere som er relativt høyt fungerende. Dette gir utfordringer av annen karakter enn kun pleie og omsorg slik som arbeid, utdanning, fritid, grensesetting, veiledningsrolle/rådgivning, seksualitet, psykisk helse og sosial trening mv. Avlastningstilbud for barn: Det gis pr avlastning til sju barn, hvorav to på Hagebæk og resterende på Bergetunet. Dette er en økning på tre barn i løpet av året. Avlastningstilbudet gis i hovedsak på kveld og helg og det er store variasjoner i hjelpebehovet. Behov for tilbud i avlastningsbolig har vært stabilt med tanke på antall barn i flere år, men man ser nå at behovet øker. Dette gjelder både antall barn og at det blir flere avlastningsdøgn for de barna som har mottatt tjenesten tidligere. Alle avlastningstimer som søkes på utover faste avlastningsdøgn krever innleie utover grunnbemanning og er således kostnadskrevende da det er lite forutsigbart og ikke kan legges inn i grunnturnus. Avdeling 1, 2 og 3 Trender: Flere hjemmeboende demente Pasienter utskrives fra sykehus tidligere Antall brukere med høyt tjenestebehov øker Flere kreftpasienter som ønsker å avslutte livet hjemme Behov for flere heldøgnsplasser (trygghetsplasser) Stadig økende behov for sykepleierkompetanse Tjenesteomfang: Tjenestebehovet har vært noenlunde stabilt i Det har vært noe nedgang i antall tildelte timer pr. bruker samtidig som antall brukere har økt noe. Base for avdeling 3 ble i løpet av høsten flyttet fra Slettmoen til Østhagen og bofellesskap med heldøgnsbemanning ble etablert i slutten av september. Det er 11 leiligheter i bofelleskapet og alle 11 leilighetene har vært bebodd fra første dag. Side 79

80 I boligtjenesten for mennesker med utviklingshemming har antall brukere og tjenestetimer vært stabilt gjennom helse året dersom man ser bort i fra avlastningsboligene. Når det gjelder hjemmetjenesten psykisk helse ser man et økende i antall forespørsler, og mange av sakene er komplekse da det ofte handler om en kombinasjon av rus og psykiske lidelser. Det har i løpet av høsten 2016 vært arbeidet med en annen organisering av hjemmetjenester for denne målgruppen. Endret organisering er planlagt operativ fra På forsommeren 2014 inngikk Trysil kommune avtale med Telenor Objects om heldigitalt system for trygghetsalarmer og var første kommune i landet med heldigital løsning. Totalt betjenes ca. 120 trygghetsalarmer. Man har ved årets slutt tilgang til nok alarmer, slik at ventetid for å få montert tildelt alarm er minimal. Det digitale systemet gir mange muligheter i forhold til velferdsteknologiske løsninger og man har nå testet ut bruk av fallalarmer, dørsensorer, epilepsialarm, røykvarsler knyttet til samme system. Sporing med GPS er med god effekt utprøvd ved bofellesskapet. Digitalt natt-tilsyn er også prøvd ut kombinert med dørsensor. Trysil kommune søkte Fylkesmannen om og fikk tildelt midler til et treårig innovasjonsprosjekt «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektet startet opp Hverdagsrehabilitering 2016 Fra er hverdagsrehabilitering implementert i ordinær drift. Det fortsettes å jobbe etter samme modellen med «hjemmetrenere» i ordinær hjemmetjenesten og tildelte ressurser på ergo- (50%) og fysioterapeut (30%). Brukere som kvalifiserer for hverdagsrehabilitering får fattet vedtak for 10 uker. Ved siden av oppstarts kartlegging utføres det også kartlegging etter 10 uker, etter 6 måneder og etter 12 måneder. 16 brukere har deltatt på hverdagsrehabilitering i kvinner og 6 menn. Man har holdt innlegg om Trysil kommunes erfaringer på tre forskjellige konferanser utenom Trysil i løpet av året. I tillegg har ergoterapeut Barbara Koller undervist ergoterapistudenter i tema hverdagsrehabilitering på høgskolen i Gjøvik, 3 leksjoner i april Resultater: I 2016 sluttet man å beregne timer i forhold til tjenestebehov. Datainnsamlingen i forskningsperioden ga oss en indikasjon på mulig reduksjon av tjenestebehov. Tabellen nedenfor viser tall for: a) COPM - utførelse og tilfredshet i forhold til aktivitetsmål b) SPPB - målinger i forhold til fysisk funksjonsnivå (balanse, ganghastighet, styrke i bena) a) COPM maks score 10 Oppstart utførelse /tilfredshet 10 uker utførelse / tilfredshet 6 måneder utførelse / tilfredshet Side 80

81 4,7 / 5,3 7,2 / 8,4 8,5 / 8,4 b) SPPB maks score 12 Oppstart 10 uker 12 uker 4,5 5,7 7,6 Det foreligger ingen sammenlignbare tall enda fra 12 måneders kartleggingen. Resultatforbedring som vist ovenfor er omtrent likt som i forskningsperioden. Det er viktig å holde fokus på hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring oppe hos alle involverte parter, både i forhold til å rekruttere brukere men også i forhold til å vurdere riktig bistandsbehov. Det må aktiv jobbes videre med hverdagsmestring som tankesett. I den sammenheng er det planlagt undervisning for ansatte, først og fremst høgskoleutdannede i omsorgssektor. For tiden er det 2 hovedområder det fokuseres på i hverdagsmestring, det er hverdagsrehabilitering som tidligere, i tillegg er det velferdsteknologi. Begge er med å styrke evnen til å klare seg selv i hverdagen tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Med de resultater og erfaringer som foreligger fra HR prosjektet kan man trygt si at man gjennom innovativt mestringsfokus er på vei til å finne en bedre neste praksis. Det vil si at gjennom økt brukerinvolvering og tverrfaglig samarbeid har man funnet nye måter å utnytte pasientens ressurser på. Brukerne har vært positive. Man ser at de ansatte er i ferd med å endre fokus fra å ikke bare være hjelper til også å være trener. Arbeid med HR og implementering av hverdagsmestring som tankesett ser ut til å ha en bonuseffekt, nemlig positive ringvirkninger i forhold til alle tjenester som utføres i hjemmetjenesten. De ansatte melder om at de tenker tilrettelegging for mestring i større grad enn det som tradisjonelt har vært hjemmetjenestens kjennetegn. Demensomsorg Demenskoordinator er fast ansatt i 80 % stilling og har frem til 1/1-17 vært underlagt omsorgssjefens område. Fra er stillingen organisatorisk plassert hos avdelingsleder i hjemmetjenestens avdeling 3 Demenskoordinators hovedoppgaver i 2016 har vært: Kartlegging og utredning av hjemmeboende (ca. 30 både «nye og gamle») Pårørendeskole for ca. 20 pårørende (5 kvelder). Kurs for aktivitetsvenner (8 stk.)(2 kvelder). Veiledning av personell og pårørendesamtaler. Har sittet i arbeidsgruppa til prosjektet «Demens og smertelindring». Har vært med på «Middagsgruppe» for hjemmeboende personer med demens. Har forsøkt å være tilgjengelig for ansatte på sykehjemmet, ved å «flytte» kontoret sitt til ett møterom i 2.avdeling. Dette var mindre vellykket og ble avsluttet høsten Side 81

82 Sammen med demensforeningen, TRYVIS, frivilligkoordinator og kinosjef har vi arrangert 5 senior-kino forestillinger. Alle filmene er godt besøkt besøkstallet er gjennomsnittlig 100 personer på hver film! Sitter i referansegruppe i «Aldring og Helse nasjonal kompetansetjeneste» for å revidere ABC-Demens. Deltar også i redaksjonsgruppa for dette arbeidet. Har vært på konferanser Innlandets demenskonferanse på Lillehammer og Demensteamkonferansen i Trondheim. Er med i nettverk med andre demenskoordinatorer i Hedmark og Oppland. Dagsenter for hjemmeboende personer med demens Høsten 2015 startet man opp med middagsgruppe for hjemmeboende personer med demens en dag i uka ett pilotprosjekt. Dette fortsatte man med helt til åpningen av dagsenteret på Østhagen i oktober (Middagsgruppa har gitt til sammen 3 hjemmeboende mulighet til å komme sammen, oppleve noe annet og spise en god middag). Første uka i oktober startet ansatte i dagsenteret opp med å fylle arealet med kjøkkenutstyr og annet inventar. Mandag var første dag med hjemmeboende personer med demens 4 stykker. Disse ble hentet hjemme i vår nye bil en 9-seter Caravelle. To kvinner og to menn deltok den første tiden. Det ble brukt litt tid til å bli godt kjent med hverandre, men ettersom ukene gikk så man en tydelig endring i pasientgruppa. De ble mer sosialt aktive, de var lettere å få med seg i aktiviteter, de samtalte med hverandre. Fra medio november ble gruppa utvidet en ny dame fikk plass. Nå er det kun 1 ledig plass i dagsenteret. (Dette endret seg fort på nyåret 2017 nå er det venteliste.) Av kapasitetsgrunner i forhold til tildelte rammer er det satt et tak på antall plasser 6 stk. Det legges stor vekt på god ivaretakelse av den enkelte pasient ALLE skal sees og ha ett individuelt tilrettelagt tilbud i dagsenteret Det er totalt tre ansatte på dagsenteret, de fleste dagene er det to på jobb. En frivillig hjelper er tilknyttet dagsentret. Vedkommende bistår inne på senteret, samt hjelper til med hjemkjøring av pasientene. Personal Virksomhetsområdet hadde følgende personell pr Avdeling Antall årsverk grunnbemanning AML 14.9 Årsverk til sammen Antall Stillinger Avdeling Bergetunet 30,90 1,85 32,75 46 Avdeling Hagebæk 26,75 26,75 38 Avdeling Gamlevegen 3,15 3,15 5 Avdeling Lundevegen 5,60 5,60 8 Avdeling 1 inkl. nattevakter 32,06 5,21 37,27 44 Avdeling 2 31,68 5,44 37,12 47 Avdeling Avdeling Mobekkvegen 5,80 5,80 7 Side 82

83 Antall totalt i avdelingene 159,94 14,25 174, HMS I løpet av året er det avholdt minimum fire møter i arbeidsmiljøgruppene i den enkelte avdeling. Arbeidsmiljøgruppene består av avdelingsleder, plasstillitsvalgte og verneombud, i samtlige avdelinger. Møtene er satt opp på årshjulet i hjemmetjenestens virksomhetsplan Det er ikke gjennomført medarbeidersamtaler i alle avdelinger i Det er gjennomført vernerunder i alle avdelinger og laget tiltaksplan for HMS arbeidet i alle avdelinger. Det er gjennomført brannvernledermøter i henhold til virksomhetens årshjul. Hovedfokus for disse møtene er gjennomgang/revidering av brannvernplan for avdelingene, samt varslingslister. Avvik gitt av Arbeidstilsynet i 2013 er endelig gjennom flytting av avdeling 3. Alle ansatte har nå gode garderobeforhold til ansatte. Arbeidstøyet blir vasket ved Trysil Vask og Rens, slik at hygieneprinsippene nå er ivaretatt. Internkontroll Alle avdelinger har brukt avvikssystem, både på tjenesteutøving og HMS. Avdelingslederne har oversikt over antall avvik, kategori og alvorlighetsgrad. Når det gjeldet tjenesteyting er de fleste avvikene knyttet til legemiddelhåndtering i form av glemt gitt medikament eller medikament gitt til feil tid. De fleste HMS avvik handler om tidspress og utagerende adferd hos brukere/beboere. Gjennom året er det ikke registrert avvik i kategori 3 (det vil si fare for liv og helse) Kvalitetsarbeid Man har hatt fokus på virksomhetens tiltaksplan for Det er utarbeidet virksomhetsplan for med detaljert tiltaksplan. Dokumentasjon er et område som har blitt viet mye oppmerksomhet over flere år uten at man helt har lykkes i å få til gode tiltaksplaner med strukturerte evalueringer. Fagkoordinator har sammen med høyskolegruppa utarbeidet et undervisningsopplegg som skal brukes i samtlige avdelinger i hjemmetjenesten. Opplegget handler om alt fra lovverket til ansvarsfordeling og roller i den enkelte avdeling. Undervisningsopplegget er kjørt i 2016 og dokumentasjonsarbeidet fortsetter som fokusområde også i Hjemmetjenesten vil i henhold til planstrategien delta i KS prosjekt om gode pasientforløp. Fremtidige utfordringer I boligtjenesten har man to avdelinger som er forholdsvis små og dermed dyre å drifte. Det er som oftest kun en person på jobb på den enkelte vakt ved disse to avdelingene. Det er derfor utfordrende med faglig utvikling i denne gruppa. Det er også vanskelig å beholde vikarer da det er forholdsvis få ledige vakter og det fortrinnsvis bør være fagarbeider på vaktene da man arbeider alene rundt den enkelte tjenestemottaker. Flere av tjenestemottakerne har en høy alder og behovet for omsorg har endret seg de senere årene, da man får utviklingshemmede med flere tilleggs-sykdommer. Dette krever en annen arbeidsmetodikk enn det man tradisjonelt har vært vant til. Samtidig som det blir flere eldre har man Side 83

84 flere yngre mottakere som trenger et helt annet tilbud framover når det gjelder sosial arene og arbeid. Det er meldt behov for tjenester til flere unge i løpet av 2016, og man må starte arbeidet med å planlegge boliger til de ungdommene man kjenner til i aldergruppa år. Det blir viktig framover å tilrettelegge for individuelle løsninger og med et mestringsfokus uavhengig av bosted og alder. Når det gjelder psykisk helse ser man en økende gruppe i hjemmetjenesten. I virksomhetsplanen for den kommende fireårsperioden har man beskrevet behov for å se på muligheter for å organisere hjemmetjenesten med funksjonsinndelte arbeidslag. Ettersom utfordringen i dag er størst innenfor psykisk helse/rus er det viktig at man starter et arbeid innenfor dette fagområdet først. Det er startet opp et samarbeid mellom avdelingene i forhold til enkelte tjenestemottakere hvor veiledning fra ansatte i psykisk helse er viktig. Dette samarbeidet må utvikles i årene som kommer og man må få til en koordinering av området. Det blir stadig flere demente og med færre langtidsplasser må flere demente ivaretas av hjemmetjenesten. Det er derfor viktig å arbeide målrettet med velferdsteknologi som f. eks døralarmer, GPS og videoovervåking. Det er flere brukere som søker seg til et høyere omsorgsnivå på grunn av utrygghet og angst. Det er vanskelig for hjemmetjenesten å ivareta disse to brukergruppene godt, og et tett og nært samarbeid med pårørende vil være påkrevet. Samhandlingsreformen med raskere utskrivning fra sykehuset, samtidig med færre langtidsplasser i sykehjem gjør at det er økende behov for høyskolekompetanse i hjemmetjenesten. Det er viktig at man framover arbeider målrettet med å bruke den fagkompetansen man har på rett sted og på tvers av avdelinger. Oppsummering Antall beboere i boligtjenesten for mennesker med utviklingshemming har vært stabilt gjennom året. Det har vært en økning i antall barn som trenger avlastning, noe som resulterte i at Trysil kommune kjøpte ytterligere en leilighet ved Bergetunet. Personalbasen for hjemmetjenestens avdeling 3 ble flyttet til Østhagen og man startet opp bofelleskap med 11 leiligheter. En slik måte å drive eldreomsorg på er kostnadseffektivt i en geografisk stor kommune, samtidig som det skaper stor trygghet for de som får et tilbud der. Dagsenter til hjemmeboende personer med demens ble opprettet i oktober og man har høstet gode erfaringer så langt. Det er for tidlig å evaluere den institusjons-utsettende virkningen av dagsentrene, men foreløpige meldinger tyder på at både får brukerne en bedre hverdag og ordningen betyr et betydelig avlastning for pårørende. Gjennom etablering av både bofellesskap og dagsenter har man nå tilbud på alle trinn i omsorgstrappa. Side 84

85 5.4 Rammeområde 350 Sosialtjenesten i NAV 2016 Årsverk og tjenester pr NR Årsverk Stillingsbenevnelse Antall stillinger 1 1,0 Sosialsjef 1 2 2,0 Mottakskonsulent Merkantil 2 Mottakskonsulent Oppfølging, saksbehandling 3 3 Saksbehandlere Oppfølging, veiledning, 3 4 0,5 Saksbehandler Kvalifiseringsprogrammet Gjeldsrådgiver 1 6 0,3 Bostøtte, startlån Flyktningkonsulent 1 8,8 TOTAL 9 Sosialtjenesten har pr ,8 årsverk. Pr er en saksbehandler stilling vakant. HMS Sosialtjenesten i NAV Trysil har et bra arbeidsmiljø med redusert sykefravær. Det er et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet, jobbtilfredshet og jobbutførelse ved kontoret. NAV har medarbeiderundersøkelser som den kommunale delen av kontoret deltar i. Disse undersøkelsene viser tilfredsstillende resultater. Medarbeidersamtaler er gjennomført i Det har i 2016 vært fokus på sikkerhet ved kontoret. Det er foretatt tiltak for å trygge sikkerheten ved kontoret. Den positive utviklingen ved Sosialtjenesten i NAV når det gjelder sykefravær, arbeidsmiljø og samhandling med den øvrige delen av NAV Trysil har fortsatt i NAV Trysil mottok arbeidsmiljøprisen for NAV Hedmark i Sykefraværet ved sosialtjenesten var på 4,7 % i Internkontroll Det er i 2016 registrert 22 avvik ved kontoret. Disse gjelder både saksbehandling og HMS. Det er behandlet 1 serviceklage fra NAV klageinstans, det er behandlet 4 klager som gjelder trussel/truende atferd. Disse er ført i KF kvalitetssystem og er videresendt til kommunalsjef for videre behandling. Avvik for 2016 er oppsummert i avviksrapport og sendt kommunalsjef for registrering og analyse. Det foregår et kontinuerlig kvalitetsarbeid ved kontoret som bidrar i kommunenes ansvar for å føre internkontroll, jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV. Trender: - Det er utbetalt mindre i sosialhjelp i 2016 enn i Årsaker: Det er bosatt flere enslige flyktninger enn tidligere år. Disse klarer seg på introstønad versus familiebosettinger som vil trenge supplerende sosialhjelp. - Flere brukere er avklart mot varige ytelser. - Færre brukere på kvalifiseringsprogrammet - Aktivitetskravet for sykmeldte. - Arbeid for sosialhjelp. - Færre søkere fra EØS land - Stabilt antall ungdommer som søker sosialhjelp Side 85

86 Tilsyn Det er i 2016 gjennomført egenvurderingstilsyn ved Sosialtjenesten. Tema for tilsynet var sosiale tjenester i NAV til unge mellom 17 og 23 år. I tilsynet ble det avdekket lovbrudd i forbindelse med tjenesten opplysning, råd og veiledning etter Sosialtjenesteloven i NAV 17. Lovbruddet er svikt i rutiner vedrørende bistand til å nedtegne søknad og informere om søknadsprosessen, noe vilkårlighet når vedtak etter 17 blir gitt. Det er iverksatt tiltak for å rette lovbruddet med frist til Fylkesmannen Nav Navs visjon er å gi mennesker muligheter, målet er å få flere ut i arbeid og aktivitet og færre på passive stønader. Nedenfor presenteres noen nøkkeltall fra sosialtjenesten i NAV som kan sammenlignes fra år til år og som kan si noe om aktiviteten og rammebetingelsene innen sosialtjenesten i NAV. Videre kommenteres årsmeldingen utfra målsettinger i strategisk plan med særlig fokus på unge, flyktninger og langtidsledige. NAV Trysil har hatt en felles virksomhetsplan i Sosialtjenesten har ført målekort i Kontoret har hatt redusert åpningstid med stengt tirsdag, onsdag og torsdag formiddag. Dette frigjør tid til saksbehandling og oppfølging av brukere. Dette oppfyller i tillegg Navs intensjon om ny kanalstrategi. Dvs. at brukere i større grad skal benytte nav.no- selvbetjeningsløsninger. Brukergrupper og marked i Trysil Det er lite «Drop-out» blant ungdom i videregående skole men likevel en for stor andel som ikke fullfører videregående opplæring. Videre er det grupper med minoritetsbakgrunn som ikke er godt nok integrert og ikke klarer å forsørge seg ved eget arbeid. Det meldes om en positiv trend i hele Sør-Østerdal regionen med en felles god arbeidsmarkeds situasjon. Vi opplever nå et godt arbeidsmarked i Trysil. Det er stor aktivitet innen bygg og anlegg, vintersesongen i fjellet, en positiv satsning på sommerturisme, butikker osv. Vi har en svært lav ledighet. I 2016 var ledigheten i gjennomsnitt på 3,2 % mot 3,7 % i Ledigheten er sesongavhengig, fra 2,1 % i januar til 4,2 % i juli. Det har nesten ikke vært permitteringer i bygningsbransjen i Arbeidsledigheten er høyere i sommermåneder noe som gjenspeiler sesongsvingningen med aktivitet i fjellet. Strategisk plan Det er utarbeidet strategisk plan for NAV Hedmark for perioden Sør-Østerdal regionene har utfordringer med ungdom som ikke fullfører videregående skolegang. En for stor andel av befolkningen mottar sosialstønad. Regionen har etablert en satsning som innebærer tettere oppfølging av ungdom. Hensikten er å motivere til utdanning i ungdomsgruppen med bakgrunn i dropp-ut, rus, psykisk helse og for å redusere antall innbyggere under fattigdomsgrensa. Kostra-data I Trysil kommune økte antall sosialhjelpsmottakere med 3,9 % i perioden , mens nivået på sosialhjelpsutgifter økte med 22 prosent fra På landsbasis var endringen henholdsvis 15,4 og 28,6 % (Proba samfunnsanalyse) Side 86

87 Antall sosialhjelpstilfeller hentet fra SSB Alder og over Ugyldig fnr Sum Det er fattet 1591 vedtak ved Sosialtjenesten i NAV i Dette er 28 færre enn i Det har i 2016 vært bortimot like mange brukere som i Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år er på 11,9 % i Trysil i I 2015 var tallet 11,6 %. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år er for Trysil på 4141,- noe som ligger noe høyere enn Hedmark og landet for øvrig. Sammenlignbar kommunegruppe ligger lavere med kr 3 476,-. Dette kan skyldes at det er ulike kostnader som kjøres gjennom fagsystemet. Eksempel er at flyktningebosetting og stønad i første 5 år ikke inngår i sosialhjelpsbudsjettet i noen kommuner. Tall fra SSB viser at Trysil kommune har en andel sosialhjelpsmottakere på 3,3 % i forhold til innbyggertall. Utvikling bidragskonto Diagram viser tall fra SSB. Bidragskonto -SSB tall Bidragskonto -SSB tall Bidragskonto -SSB tall Fra statlig ytelse /AAP og dagpenger til sosialhjelp Økning i antall flyktninger uten annen stønad enn sosialhjelp - tilflytting Utbetalinger av bidrag har i 2016 vært på kr mot kr i (tall fra SSB) Dette er en nedgang på kr Det er 214 brukere i 2016 mot 209 i Dette viser at det har vært lavere utbetaling pr. bruker i Dette henger sammen med arbeidsledigheten i Trysil som har vært lavere i Brukere har hatt noe arbeid, tiltakspenger og hatt mindre utbetalinger av stønad. Nedgangen skyldes i hovedsak Side 87

88 tett koordinering og god oppfølging av brukerne. Det er bosatt flere enslige flyktninger i 2016 noe som også gir utslag på bidragskonto versus familiebosetting som krever supplerende sosialhjelp. Enslige på introduksjonslønn er stort sett selvhjulpne i de to første årene. «Arbeid for sosialhjelp» og ungdomssatsning har gitt gode resultater. Bolig Sosialtjenesten har ansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte. Det er en krisebolig som sosialtjenesten disponerer som blir brukt i akutte situasjoner. Boligen har vært i bruk i store deler av året. Det er 33 kommunale boenheter som leies av sosialtjenestens brukere pr , 102 av sosialtjenestens brukere leier bolig i det private boligmarkedet pr bor hjemme hos foreldre, 10 eier egne bolig, 2 har annen bosituasjon. Det er månedlige samarbeidsmøter med leder i eiendomsavdelingen, vaktmester, økonomiavdelingen, boveileder og sosialtjenesten i NAV. Flyktningkonsulenten og boveileder driver bo veiledning med flyktninger og andre som leier kommunal bolig. Det er innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen til boveileder innen rus/psykisk helse. Boveileder ble ansatt i november EØS borgere Færre EØS søkere enn tidligere I 2012 var det en økning i antall arbeidsinnvandrere fra bl.a. Ungarn, Polen og Latvia. Det var ca saker der det ble søkt om nødhjelp og livsopphold. I noen tilfeller er det gitt økonomisk bidrag til hjemreise, penger til mat og livsopphold. I 2013 og 2014 har det vært langt færre tilfeller av EØS borgere som søker sosialhjelp. I 2015 har det vært 8 tilfeller av nye brukere. Landene som er representert, er fortrinnsvis Polen og Nederland. Det er en tendens at det er en nedgang også i Ungdomsgruppen år I 2016 var det totalt 59 ungdommer som søkte sosialhjelp, dette er samme antallet som i Ungdom er fortsatt et prioritert satsningsområde i NAV. NAV Trysil har et ungdomsteam som består av 3 veiledere fra NAV samt oppfølgingstjenesten i videregående skole. Teamet møtes en gang pr måned og i tillegg samarbeides det konkret i enkeltsaker dersom elever står i fare for å avbryte videregående opplæring eller har droppet ut. Det er færre drop-out fra Trysil videregående skole enn ellers i Hedmark og alle elever fra Trysil ungdomsskole søker videregående opplæring. Det er imidlertid avdekket et større frafall i overgangen fra skole til lærlingplass. En av årsakene kan være dårlig tilgang på lærlingplasser i enkelte fag i tillegg til at overganger mellom livsfaser kan være kritisk for marginalisert ungdom. Det samarbeides tett med fylkeskommunen og det eksisterer egne oppfølgingsavtaler som er bindende for kontoret og videregående skole. Det er til enhver tid det vil si hver måned om lag 25 ungdommer som søker sosialhjelp, helt eller delvis. Det er en viss bevegelse i gruppa i form av at man har om lag 2-3 nye førstegangssamtaler hver måned, samt tilsvarende antall som forsvinner over i ordinært arbeid, andre stønader eller flytter fra kommunen. Ungdomsteamet ved NAV Trysil arbeider også med en utvidet ungdomsgruppe som går fra år og opplever stadig større utfordringer med denne gruppen. Side 88

89 Vi har sett en dreiing mot økt andel unge med psykiske lidelser / plager. Det er også et relativt stabilt antall med rusmisbrukene ungdom. Disse jobbes det med i nært samarbeid med rustjeneste og spesialisthelsetjeneste. En del av de som søker sosialhjelp har sesongarbeid. De er i sysselsetting noen få måneder i året og har da ordinær arbeidsinntekt. Det kan være utfordrende å få disse over i helårs arbeid. Ungdomsteamet jobber aktivt med å avklare ungdom enten over i helserelaterte ytelser, tilbake på skole eller i andre tiltak som kjøpes av ekstern leverandør i vårt tilfelle Tepas personal. Det ble i 2015 gjennomført to ungdomskurs i regi av NAV og Tepas personal av konseptet FROG fra Lyk-Z og døtre AS. I 2016 gjennomførte vi ett slikt kurs med svært gode resultater. Et nytt kurs planlegges også i 2017 forutsatt at det bevilges midler over det statlige tiltaksbudsjettet. Flyktning tjenesten I 2016 ble det bosatt 15 ordinære og 7 enslige mindreårige flyktninger. Gjennomføringen og samarbeidet rundt introduksjonsordningen og integreringsarbeidet har betydning for utvikling i antall sosialhjelpsmottakere. Flyktningkonsulenten og saksbehandlere ved sosialtjenesten har et tett samarbeid rundt brukerne. Det er faste samarbeidsmøter med voksenopplæringen, skole, barnehage, barnevern, kommunallege, helsestasjon, PPT, kommunal boligteam, flyktningkonsulent og NAV. Hvor ofte det holdes møter varierer ut fra hvem det holdes med; 2 ganger i mnd, 1 gang i mnd og 1 gang hver andre mnd. Flyktningkonsulenten har i tillegg samarbeid med frivilligsentralen, biblioteket, kulturavdelingen, sognediakon og private utleiere. Flyktningkonsulenten har utarbeidet rutiner for boveiledning, rutiner og sjekklister før og etter bosetting. Flyktningkonsulent besøker voksenopplæringen 2 ganger i løpet av uken for å hjelpe elever. Etter endt introduksjonsprogram er det noen som fyller vilkårene og får tilbud om kvalifiseringsprogram for at de skal få ekstra bistand for å komme seg over i arbeid eller på en fast stønad. I tillegg til introlønn eller kvalifiseringslønn trenger de fleste supplerende sosialhjelp. Flykninger på introlønn og kvalifiseringslønn er ikke registrert som arbeidsledige og statistikken vil dermed ikke vise det riktige antall arbeidsledige i denne gruppen. Trysil kommune har pr , 70 registrerte flyktninger som er bosatt i perioden fra ,som det mottas integreringstilskudd for. Det er 31 personer som har vært bosatt over 5 år (som det ikke mottas integreringstilskudd for) som er registrert som stønadsmottakere ved sosialtjenesten i NAV. (Pr var det 65 registrerte flyktninger (110 personer med barn) som er registrert som stønadsmottakere ved sosialtjenesten i NAV.) Dette kan tyde på at flere av flyktningfamiliene blir boende lengre i Trysil enn tidligere. Årsak til dette kan være at familier ønsker at barna skal fullføre skolegangen i Trysil. At såpass mange blir gående på full eller supplerende sosialstønad henger sammen med at det er lite ufaglærte arbeidsplasser i Trysil og vanskelig for flyktninger å komme seg inn på arbeidsmarkedet hvor både språk, utdanning og arbeidserfaring kan være et hinder. Prosjekt «arbeid for sosialhjelp» og kvalifiseringsprogrammet har ført til at flere av flyktningen har kommet seg i jobb helt eller delvis. Flere av flyktningene har sesongjobber i kommunen. Side 89

90 Totalt antall flyktninger som søker sosialhjelp Flyktninger som søker sosialhjelp som TK ikke lengre har integreringstilskudd for Kvalifiseringsprogrammet- KVP Innskjerping av inngangsvilkår til programmet bidrar til at det er færre på KVP nå enn tidligere. KVP med tilhørende stønad er et program for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med programmet er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengige av sosialhjelp over lang tid. Tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra NAV kontoret skal bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid eller over på en varig stønad. Kommunale tiltaksplasser og aktivitetstilbud Det er satt fokus på behovet for kommunale tiltaksplasser. Det er vedtatt i helse- og omsorgsutvalget at kommunene skal stille plasser til rådighet for sosialtjenesten. Plassene benyttes som avklaring for brukere med og uten statlige ytelser, til arbeid for sosialhjelp og som tiltaksplasser i kvalifiseringsprogrammet. Arbeidet som er lagt ned på dette feltet er også en forberedelse for lovpålagt aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere fra Det samarbeides i sektoren med lavterskel aktivitetstilbud for å kunne oppfylle aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere. Gjeldsrådgivning og frivillig forvaltning Det er en økonomisk rådgiver i 100 % stilling ved Sosialtjenesten som arbeider med gjeld, forvaltning, bostøtte, startlån og tilskudd gjennom Husbanken. I tillegg er det en 80 % stilling som har 50 % saksbehandling og 30 % økonomisk rådgivning. Disse to har samarbeidet i team rundt gjeldssaker, refinansiering av lån, frivillig forvaltning osv. Gjeldsrådgiverne har et godt samarbeid med namsmannen i Trysil rundt gjeldsordninger. Frivillig forvaltning: På det meste har det vært 27 personer på frivillig forvaltning samtidig i Noen av sakene er omfattende og medfører mye arbeid, andre er mer rutinepregede og medfører mindre arbeid. To av sakene er overført til verge, 4 er avsluttet og bruker har tatt over sin egen økonomi. Gjeld- og økonomisk rådgivning: Side 90

91 Det har vært jevn pågang av henvendelser angående gjeld- og økonomisk rådgivning gjennom hele året. På grunn av sykefravær har det til tider vært stort arbeidspress og dette har ført til ventetid for noen for å få hjelp i saken. Men det har vært foretatt førstegangssamtaler for å kartlegge gjeldsproblemet og dette har bidratt til at det ikke har skjedd noen skade i forbindelse med ventetiden. Fra juni er det ansatt en person i 80% stilling, hvor 30% utgjør økonomisk rådgiving. Gjennom året har det vært et bra samarbeid med Namsmannsfullmektige og lokale banker. Antall saker overført fra 2015: 15 Antall nye saker 2016: 31 Antall saker avsluttet i 2016: 34 Antall saker overført til 2017: 12 Tendensen er at det er flere omfattende og arbeidskrevende gjeldssaker der familier står i fare for å miste bolig. Gjeldsrådgivere er årlig på 2 dagers kurs i Fylkesmannens regi, hvor oppdatering av lovverk, økonomiske trender i samfunnet, ulike prosjekter, tiltak osv. er tema. Bostøtte, startlån og tilskudd Bostøtte: Søknadsmengden på bostøtte har vært jevn i 2016, og det er økning i forhold til Det ble en del avslag i august måned, dette skyldes innhenting av selvangivelsen inn i bostøttesystemet og dermed oppdaterte inntekter. Antall søknader i 2016: 1796 Antall søknader innvilget i 2016: 1714 Utbetalt i 2016: kr ,- I løpet av 2016 ble det registrert 1796 søknader om bostøtte, 1714 søknader ble innvilget. Dette er en økning fra Til sammen er summen for innvilgede bostøtte søknader for 2016 på kr ,- mot kr ,- i Innvilgede søknader: Utbetalt: Søknader 2013: ,- Søknader 2014: ,- Søknader 2015: ,- Søknader 2016: ,- Startlån: Det har vært stor pågang på startlån i Det har blitt satt større fokus på startlån både i media, kommunene og bankene, som gjør at flere vet om ordningen. Det meste går til å dekke inn egenkapitalkravet på 15 % av totalt lånebeløp. Vi måtte si nei til flere da midlene tok slutt utpå sen Side 91

92 høsten. Disse søkte ikke da de fikk beskjed om at det ikke var mer igjen å søke på. Det hadde derfor vært flere søknader om det hadde vært tildelt mere startlånsmidler. Antall søknader i 2016: 15 Antall søknader innvilget i 2016: 10 Utbetalt i 2016: kr ,- Tilskudd: I 2016 er det kommet inn flere søknader på tilskudd til utbedring. Alle gjelder foreliggende behov. Nytt for 2016 er at tilskudd gitt til etablering kan benyttes til utbedring om kommunen vurderer at det er mere behov for bruk av midlene til utbedring. Dette er blitt gjort med midlene. Midlene som er gitt til etablering foregående år er øremerket etablering og det er derfor igjen kr ,- til dette. Antall søknader i 2016: 5 Antall søknader innvilget i 2016: 5 Utbetalt i 2016: kr ,- Rustjenesten Rustjenesten i Trysil består av en 100 % ruskonsulent stilling og en 100 % stilling som miljøarbeider. I november 2016 ble det også ansatt boveileder/miljøterapeut i 100 % stilling. Formålet med denne stillingen er at den i samarbeid med miljøarbeiderstillingen skal jobbe enda mer oppsøkende enn det som blir gjort i dag for slik å kunne fange opp flere brukere som av ulike årsaker ikke nyttiggjør seg den oppfølgingen de kan ha krav på. Miljøterapeut skal også ha fokus på bo veiledning, og jobbe særlig ut mot unge. Tjenestene innen rus og psykisk helse i kommunen, har vært i en omorganiseringsprosess. Rustjenesten er flyttet ut av Sosialtjenesten i NAV fra desember 2016 over i ny Enhet for psykisk helse. I 2016 ble det registrert at 47 brukere med erkjent rusproblematikk har fått oppfølging fra rusteamet i løpet av året. Ca. halvparten er alkoholrelatert og den andrehalvparten blandingsmisbruk (både alkohol og narkotika/medikamenter) Brukergruppa er i alderen år, ca. ¼ er kvinner og ¾ menn. Hovedtyngden i gruppa har passert 40 år, ca. ¼ er i 20-åra. Dette er så å si likt som i I 2015 hadde rustjenesten 45 brukere, i brukere og i brukere. Bruker Plan-kartleggingen ble for andre gang utført høsten 2016 i vår kommune. Ca. 30 brukere ble registrert av rustjenesten under denne kartleggingen. Dette var brukere som mottok tjenester pr. d.d. Brukere som hadde gått bort i løpet av året, flyttet eller avsluttet sin behandling/oppfølging, ble ikke registrert her. Rustjenesten hadde flere brukere på det tidspunktet, men de ble kartlagt av andre instanser som var involvert. Til sammen med hjemmetjenesten for psykisk helse, ordinær hjemmetjeneste og samtaletjenesten i psykisk helse, ble 51 brukere av kommunens tjenester og som har en kjent rusproblematikk, kartlagt i I 2015 var det 75 brukere som ble kartlagt. I 2016 har under 5 brukere vært under LAR-tiltak (legemiddelassistert rehabilitering). 11 brukere var i behandling i spesialisthelsetjenesten (DPS). Side 92

93 Pr. 31. desember 2016 hadde kommunen 2 brukere som ventet på plass i døgnbehandling gjennom TSB, 2 brukere var i døgnbehandling gjennom TSB, og 1 bruker var i et døgnbemannet tilbud kjøpt av kommunen i påvente av døgnbehandling gjennom TSB. 1 bruker var i døgnbehandling som ble avsluttet sommeren Hamar Krisesenter og SMISO Trysil kommune er med i et interkommunalt samarbeid sammen med 8 andre kommuner. Hamar krisesenter har tidligere vært en stiftelse men har nå endret navn til Hamar interkommunale krisesenter. Hamar fungerer som en vertskommune og tilbyr tjenesten som oppfyller kravene i Lov om kommunale krisesentertilbud. Sentret har 22 faste plasser for kvinner og barn og 3 for menn. Krisesenterets formål er å tilby hjelp primært til kvinner, menn og barn som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesentret skal forebygge, synligjøre og bekjempe vold i nære relasjoner. Det samarbeides om en handlingsplan for Vold i nære relasjoner. Sosialsjef er Trysil kommunes kontaktperson opp mot krisesenteret. SMISO Elverum er et støtte- og kompetansesenter for mennesker som har blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. Senteret drives som en stiftelse, med økonomisk støtte fra 15 kommuner. Trysil kommune gir hvert år driftstilskudd til SMISO Elverum. Klagesaker ved Sosialtjenesten i NAV År Antall klagesaker Omgjøring av vedtak som følge av behandling hos Fylkesmannen Av klagesaker sendt til Fylkesmannen i 2016 har sosialtjenestens vedtak blitt stadfestet i 2 av 2 saker. Sosialtjenesten i NAV ser på det som positivt å ha klagesaker der vi får Fylkesmannens vurdering av vår anvendelse av lovverket. Side 93

94 6 Forvaltning og teknisk drift Innledning v/kommunalsjef Samfunnskravene speiler i stor grad forventningene til sektoren. Det stilles høye krav til kompetanse og effektivitet. Avdelingslederne har en meget viktig og helt sentral rolle ifht å ivareta disse kravene og sørge for at fag-, økonomi- og personalarbeid blir utført på en god måte. Det ligger fortsatt mye detaljarbeid på avdelingslederfunksjonene. For å ha en velfungerende sektor, er det viktig at avdelingslederne og deres ansatte har tilstrekkelig med kapasitet, slik at det er god balanse mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Generelt sett har det også i 2016 vært vanskelig å prioritere tid til oppgaver ut over vanlig drift. Viktig utviklingsarbeid blir ofte skadelidende. Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor ble gjennomført i Det har blitt jobbet med resultatene og det er viktig at sektoren setter på dagsorden og forbedrer de områdene som er mest sårbare. I 2016 er det ikke gjennomført brukerundersøkelser. Dette har sammenheng med kapasitet og prioritering av arbeidsoppgaver. De ressurser som er bevilget i budsjettet, er benyttet i henhold til beskrivelse av bevilgning. Sykefraværet i 2016 var på 6,7% (2015: 5,5%). Det er viktig å følge opp sykefravær etter at ansatte har blitt sykemeldt, men likeså viktig er det å forebygge sykefravær. Teknisk sjef er også kommunens beredskapsansvarlig. Dette er en meget viktig funksjon og som også krever en god del arbeid i tillegg til den ordinære driften. Kommunalsjefen opplever også at sektoren generelt sett har et godt samarbeid med kommunens innbyggere og også andre som bruker tjenestene. Kommunalsjef har også rolle som ass. Rådmann. 6.1 Forvaltning 4001 og 4003 Plan,- bygg og miljøavdelingen Plan-, bygg- og miljøavdelingen har i 2016 hatt 10,6 årsverk fordelt på 12 ansatte og løser oppgaver innen byggesak, plan, kart/oppmåling, eiendomsskatt og miljøforvaltning. Rollen som avdelingsleder innehas av og sammen med funksjonen som miljøvernsjef Miljø Innen miljøforvaltningen er det et bredt spekter av oppgaver. Viktige arbeidsområder er generell naturforvaltning, viltforvaltning, motorferdsel i utmark, forurensningssaker, vassdragsforvaltning, sekretariat for Femund-/Trysilvassdraget fiskefond, miljøfyrtårnsertifisering, medvirkning innen planarbeid generelt og kommuneplanarbeid spesielt, saksbehandling/utredning i forbindelse med ulike prosjekter, samt overordnet miljøarbeid i kommunen i sin helhet. Nedenfor er redegjort for noen av oppgavene. Viltforvaltning Organiseringen av rettighetshaverne i hjorteviltforvaltningen i større områder/regioner er langt framme i Trysil, spesielt når det gjelder elgforvaltningen, noe som medfører at kommunen har relativt få aktører å forholde seg til. Elektronisk rapportering av data fra elgjakta letter kommunens kontroll og behandling av dataene. Gjennom nye forskrifter er det kommet inn et noe større kontrollansvar enn tidligere. I sum brukes mindre tid på viltforvaltningen enn tidligere. Side 94

95 Elgforvaltningen er basert på flerårige bestandsplaner som godkjennes av kommunen. Trysil kommune har i 2016 hatt administrativt ansvar for 4 bestandsplanområder og 3 enkeltvald. Et av bestandsplanområdene omfatter Statskogs arealer i Gravberget i Våler, samt litt i Elverum og Åsnes. Trysil kommune er forvaltningsmyndighet for valdet. Ett bestandsplanområde som berører nordvestre Trysil administreres av Åmot kommune. Sett-elg materialet er den viktigste kunnskapsbasen for elgforvaltningen i kommunen. Dataene legges nå inn i Hjorteviltregisteret og blir da offentlig tilgjengelig. Det er imidlertid fortsatt et forbedringspotensial med å få dataene inn innen tidsfristene. Det ble felt 610 elg under elgjakta i Trysil kommune i 2016, mot 669 i 2015, 725 i 2014 og 775 i Kommunen har ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av eksamen i jegerprøven. Dette gjennomføres nå som elektronisk eksamen. Dette er enklere for kandidatene og betyr mindre arbeid for kommunen med behandling av besvarelsene. Vi har fått disponere datarommet ved Trysil Ungdomsskole til avvikling av eksamen. Kommunalt viltfond/fallvilt Antall viltpåkjørsler var noe høyere i 2016 enn i 2015, med til sammen 73 innmeldte påkjørsler av elg og rådyr, mot 60 i I 2014 var det til sammen 75 påkjørsler. Fordelingen i 2016 var 46 påkjørsler av elg og 27 av rådyr. Det var primært flere elgpåkjørsler som utgjorde forskjellen fra året før. Trysil kommune omsatte i 2016 ca. 1,1 tonn elgkjøtt av trafikkdrept elg. Inntektene var vesentlig lavere enn utgiftene til ettersøksarbeidet. Dette belastes det kommunale viltfondet. Kommunalt rovviltfellingslag Det ble i 2016 ikke påvist rovviltskader på husdyr i Trysil kommune som utløste betinget skadefellingstillatelse. Rovviltfellingslaget utførte dermed ingen fellingsforsøk dette året, men hadde fellessamling med skytetrening. Medlemmer i fellingslaget gjorde også noe dugnadsarbeid innen beiteområdet i Flendalen med bl.a. reparasjon/vedlikehold på jakttårn som forberedelse til eventuelle fellingsforsøk. Det er tidligere ryddet postlinjer i dette området av medlemmer i fellingslaget, dette også som dugnadsarbeid. Fiskefond For perioden har sekretariatsfunksjonen for Femund-/Trysilvassdraget fiskefond ligget i Engerdal kommune. Fra 2016 har Trysil kommune igjen overtatt denne funksjonen for inneværende kommunestyreperiode. Trysil kommune har i tillegg som fast oppgave økonomiforvaltningen av fondet og ansvar for oppfølging av tilsagnene og utbetaling av tilskudd. Motorferdsel i utmark Saksomfanget har vært relativt stabilt over flere år, og det ble i vintersesongen 2015/16 og barmarksesongen 2016 fattet enkeltvedtak i 25 saker, som er noe færre enn de foregående år. Vanndirektivet Som en konsekvens av Norges tilslutning til og implementering av EU s vanndirektiv og vannforvaltningsforskriften skal det utarbeides forvaltningsplaner for alle vassdrag i Norge. Femund- Trysilvassdraget var med i første planrunde og det er vedtatt en felles forvaltningsplan og tiltaksanalyse for dette vassdraget. Det er nå vedtatt forvaltningsplaner og tiltaksplaner for alle vassdrag i kommunen. Flere ved avdelingen er involvert i oppfølgingen av disse planene. Miljøfyrtårnsertifisering Trysil kommune har registrert seg som miljøfyrtårnkommune, og utdannet 2 personer som miljøfyrtårnsertifisører. Dette gjør at kommunen kan tilby sertifisering til lokale bedrifter som vil bli miljøfyrtårnbedrifter. Miljøvernsjefen er miljøfyrtårnansvarlig i Trysil kommune. I 2016 er 4 nye bedrifter miljøfyrtårnsertifisert, samt at noen bedrifter har gjennomført resertifisering for 3 nye år. Side 95

96 4003 Bygg, plan, kart/oppmåling, eiendomsskatt Byggesak Avdelingen har hatt en markert økning i antall saker de siste år, fra 488 i 2013, 562 i 2014 til 642 i 2015 og nå 662 saker i Dette til tross for forenklingsreglene som gjør at en del tiltak nå ikke er søkepliktige, og som trådte i kraft Dette gjenspeiler den fortsatt høye aktiviteten i bygging av fritidsboliger. Ett-trinns søknader/byggetillatelser og søknader om ferdigattest står for mesteparten av økningen i saker. Avdelingen har som følge av vakanse i en hjemmel styrket byggesaksavdelingen med 0,4 årsverk. Dette har gjort at vi i større grad har klart å holde saksbehandlingsfrister som følger av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Vi har i siste halvdel av 2016 hatt noe redusert bemanning på plan, men dette er på plass igjen fra sist på året. Ingen av forsinkelsene i saksbehandlingen har medført reduserte gebyrer eller at vi har mistet retten til å kreve gebyr. Avdelingen har i 2016 utført 7 varslede tilsyn i byggesaker. I 2015 ble det gjennomført kun ett tilsyn, men det er fortsatt et potensiale for forbedring her. Endringer i plan- og bygningsloven fra stiller krav til kommunen som tilsynsmyndighet. Kommunen utfører i tillegg kvalitetskontroll ved sin byggesaksbehandling og dette kan en og anse som en form for aktivitet / tilsyn som er viktig for å opprettholde god kvalitet i behandlede byggesaker. Sakstype og antall saker ved byggesaksavdelingen pr. år: Type saker Ferdigattester Midlertidig brukstillatelser Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett Ett-trinns søknader tillatelser Rammetillatelser Igangsettingstillatelser Totalt antall behandlede saker Regulering Totalt ble det vedtatt 5 reguleringsplaner av kommunestyret i løpet av 2016, alle var detaljreguleringsplaner og ble fremmet som private planforslag. Eiendomsskatt Skattelister for 2016 ble lagt ut på kommunens hjemmeside og i papirutgave på servicetorget i 3 uker fra og med 1. mars. Brev og skattesedler var utsendt til eiere av alle nye bygg, dvs de som ble ilagt eiendomsskatt fra og med Det var 111 nye skatteobjekter dette året. Etter vedtak i kommunestyret økte takstgrunnlaget ved kontorjustering med10 % av opprinnelig takstgrunnlag. Skattesatsen er uendret på 7. Justert budsjett for eiendomsskatt i 2016 var på 26,8 mill kr. Regnskapsført inntekt ble 27,0 mill kr Landbruksavdelingen Kontorets brukere er alle som er eiere av landbrukseiendom (jord og/eller skog) i kommunen, om lag 1300 eiendommer. Saksmengden er derfor ikke relatert til antall aktive jordbrukere. Søknader om deling og konsesjon, ajourhold av gårdskart og endringer i landbruksregistret gjelder f. eks. alle Side 96

97 landbrukseiendommer, uavhengig av status for drift. Videre er Trysil en av landes største skogbrukskommuner, med tilsvarende omfang på forvaltningsoppgaver innen skogsektoren. Landbrukskontoret forvalter både juridiske og økonomiske virkemidler. De viktigste juridiske virkemidlene er knytta til Jord-, Skog-, og Konsesjonsloven med tilhørende forskrifter. Landbrukslovgivinga gjelder som hovedregel utafor regulert område, d.v.s. nesten hele arealet i kommunen. De viktigste økonomiske virkemidlene er skogfond og produksjonstilskudd i jordbruket. Men også for avløsertilskudd, miljøtiltak i jordbruket, konsesjon, deling og tilskudd til skogkultur er det mange saker og store beløp. Det er også et stort antall sakstyper der det er få saker pr år. Disse sakene er en vel så stor utfordring, fordi kompetansen normalt er best på det man arbeider mye med. I 2016 (2015) ble det behandla 1656 (1433) saker og utbetalinger på 34,5 (30) mill. kr: Sakstype Antall saker Beløp, kr Jordlova Deling Jordlova - Omdisponering 4 1 Jordlova - Driveplikt 0 2 Konsesjonslova - Konsesjon for erverv eiendom Konsesjonslova - Konsesjon relatert til boplikt 5 4 Konsesjonslova - Konsesjon ubebygde tomter 6 28 Konsesjonslova - Pålegg om å søke konsesjon 2 2 Konsesjonslova Frist for omgjøring av erverv 2 0 Konsesjonslova Egenerklæring konsesjonsfrihet Nydyrking 0 1 Jordleie 3 7 Skogsbilveger - Byggetillatelse ombygging 5 4 Skogsbilveger - Byggetillatelse nybygging 5 2 Skogsbilveger - Systemlås / nøkler 1 2 Traktorveger - Byggetillatelse 6 4 Hogst i vernskog 0 4 Skogfond Skogkultur Skogsveger Annet (skogbr.plan, skogforsikring, kurs, grenser) Sum Skogfond - Forhåndsgodkjenning vegvedlikehold 8 17 Skogfond - Annet (frigivelse, deling o. a.) Rentemidler av skogfond Tilskudd Skogsbilveger Tilskudd Skogkultur Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd Generelle miljøtiltak i jordbruket (RMP) Tilskudd Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskudd til organisert beitebruk Landbruksfondet tilskudd husdyrbygg Landbruksfondet tilskudd grøfting Landbruksfondet tilskudd nydyrking Statstilskudd Grøfting Forurensing Jordbruk 0 2 Side 97

98 Avløser - Tilskudd v. sjukdom Avløser - Tilskudd ferie og fritid Bygdeutvikling Tilskudd Verdivurdering Lån Innovasjon Norge 0 1 Rovdyr - Forebyggende tiltak Rovdyr - Erstatning skader sau Veterinærordning Stimuleringstilskudd Veterinærordning - Vakttilskudd Sum: Sammenheng mellom forvaltning og næringsutvikling Når en skogsbilveg skal bygges, gis det innledningsvis råd og veiledning om bl. a. kostnader, finansiering og organisering samt krav til søknader og vegplaner. Deretter behandler kommunen søknad om bygging og søknad om tilskudd. Når vegen så skal bygges gir det i første omgang arbeid for en maskinentreprenør, deretter for skogsentreprenører og tømmerbiler. Vegen gir økt avvirking og økte investeringer tilbake i skogen. Økt avvirking gir økte inntekter både til skogeier og det offentlige i form av skatt. Videre gir det råvarer til foredlingsindustri og grunnlag for videre verdiskaping der. For Trysils del blir størstedelen av sagtømmeret videreforedla på sagbruket her, med de positive ringvirkningene det gir for sysselsetting og verdiskaping. Slik sett får samfunnet «tilbakebetalt» tilskuddet i form av sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter. Tilskuddet er da en katalysator for denne prosessen. Kommunens rolle er dermed todelt i en slik prosess, den driver både med forvaltning og næringsutvikling. Dette er et viktig perspektiv i forhold til kommunens rolle som offentlig aktør. For å kunne bidra til utvikling må det finnes virkemidler. Håndteringa av virkemidlene for å oppnå næringsutvikling blir da forvaltningsoppgaver. Dermed blir det viktig å ha både kapasitet og kompetanse på de aktuelle saksområdene. Det samme resonnementet kan en gjøre for andre virkemidler, for eksempel tilskudd til grøfting eller til bruksutbygging i jordbruket. Kontroll Kommunen forvalter store offentlige midler, ikke minst i landbrukssektoren. For å sikre at midlene brukes til det de skal er den derfor pålagt å foreta kontroller etter fastsatte rutiner. Dette har størst omfang for produksjonstilskudd, regionalt miljøtilskudd, skogfond og tilskudd til skogkultur. Fylkesmannen foretar forvaltningskontroll av kommunenes arbeid. Det blir kontrollert at kommunen følger gjeldende lover og regler og at det er etablert tilfredsstillende rutiner. Videre foretas det regelmessig revisjon av skogfondsregnskapet. I 2016 kontrollerte Fylkesmannen både tilskudd til generell miljøtiltak (RMP) og tilskudd til skogkultur. Det ble ikke funnet noen avvik. Men det bemerkes at «Trysil er en av landets største skogkommuner, og aktiviteten er stor. Fylkesmannen vil påpeke at bemanningen på skogsaker bør minst beholdes på dagens nivå.» Kommunene er også pålagt en del kontrollrutiner i skogbruket, spesielt i tilknytning til foryngelse. Skogeier utløser foryngelsesplikt når han foretar sluttavvirking, og har da 3 års frist til å tilrettelegge for foryngelse. Fylkesmannen trekker ut felt som kommunen skal kontrollere ut fra skogfondsregnskapet. 20 (16) eiendommer ble kontrollert i Alle skogeiere får tilbakemelding etter kontrollen, eventuelt med pålegg eller anbefalinger om tiltak. Kommunene er pålagt å øke kontrollen med foryngelsesbestemmelsene i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Fylkesmannen sender lister til kommunene over skogeiere som har avvirka mye gran uten at det er planta etterpå. Hensikten er å avdekke og følge opp hogstfelt med manglende tiltak. 26 (29) skogeiere ble kontrollert. 1 skogeier vil få ytterligere oppfølging i Egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom Side 98

99 Oppfølging av vilkår om bosetting, driveplikt og bebyggelse av ubebygde tomter. Det er tinglyst 438 konsesjonsfrie overdragelser i Orienteringsbrev om bo- og driveplikt er sendt til de som skal ha det, og aktuelle eiendommer er registrert for seinere oppfølging. Erverv som gjelder ubebygde tomter til bolig eller fritidshus er konsesjonsfrie på vilkår av at tomta bebygges innen 5 år. Kommunen har oppfølgingsplikt for dette. Derfor blir status for bebyggelse i henhold til planformål sjekka. Bakgrunnen for vilkåret er at arealene som er lagt ut som utbyggingsområder skal benyttes til det de er ment for før det omdisponeres nye områder til samme formål. Og videre at tomtene bygges ut i ei takt som svarer til de planer og grunnlagsinvesteringer som kommunen legger til grunn for utviklinga (vei, vann, kloakk, skoler, aldershjem mm.) Etter at kommunen begynte å følge opp disse vilkåra erfarer vi en økt aktivitet og bevissthet om dette. Kart Kommunen skal oppdatere markslag (AR 5) og rette feil i eiendomsgrenser (DEK) i gårdskart. Det er fortsatt en del feil for jordbruksarealene. Disse blir retta løpende etter hvert som de oppdages. Arealer som ikke har vært drevet på mange år er ofte i ulike stadier av gjengroing, uten at kommunen har mottatt melding om at arealet bør omklassifiseres. Gårdskartet viser dermed at det er mer jordbruksareal i kommunen enn det reelt er. Landbruksdirektoratets kartløsning for skogsbilveger skal videreutvikles. Databasen med egenskaper for de enkelte veger (vegklasse, veglengde, vegbredde, eier m. v.) skal kobles mot digitalt kart, og egenskapene rettes hvis de er feil. Kommunen er nå halvveis i dette arbeidet. Databasen viser at det ca km skogsbilveg i kommunen. Når kartløsninga er ferdig blir den tilgjengelig for brukerne, d.v.s tømmertransportører og skogbruksledere m.v. De vil da kunne få opp status for den enkelte veg ved å klikke på den i kartet. Driveplikt og kulturlandskap Færre bruk i drift gir større avstander mellom aktive bruk og mindre etterspørsel etter jord. Hele grender står i dag uten aktive jordbrukere. Det fører til at urasjonelle arealer og arealer med for store avstander til aktive brukere går ut av drift. Videre blir det færre husdyr og dermed færre dyr på beite. Både fulldyrka arealer og beiter blir liggende brakk og begynner å gro igjen, med negative konsekvenser for kulturlandskap, matvareberedskap og jordvern. I henhold til Jordlova er det varig driveplikt på jordbruksareal. Dette er vanskelig å håndheve der det verken er driftsapparat på de aktuelle eiendommene eller i rimelig nærhet. Rovdyrforvaltninga begrenser i tillegg muligheten for beite i utmark. Det har ført til at det i dag ikke lenger er sauer på fritt utmarksbeite i kommunen. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) gjelder tiltak som går ut over det som følger av vanlig jordbruksdrift. På grunn av endringer i regelverket om hvem som kan søke har kommunen fått få søknader de siste åra, og tildelt tilskudd har ikke blitt brukt opp. Tidligere kunne alle som eide landbrukseiendom søke om dette tilskuddet. F.o.m 2015 ble det satt vilkår om at tilskudd bare kunne innvilges til foretak som drev aktiv jordbruksdrift og var berettiga produksjonstilskudd i jordbruket. Dette utelukket dermed eiere av landbrukseiendom som ikke sjøl driver aktivt jordbruk, samt lag og foreninger, som ofte har benytta seg av tilskuddsordningen. Landbruksplast Siden 1995 har landbrukskontoret administrert innsamling av landbruksplast og folie. I en periode i mai-juni kan bøndene levere brukt plast og folie gratis ved gjenvinningsstasjonen på Mosanden. Etter innsamlinga blir plasten henta for videre distribusjon og gjenvinning. Driftsavdelinga har de siste åra vært behjelpelige med opprydding av plassen etterpå. Det samarbeides med landbruksavdelinga i Åmot om oppsamlingsperiode og koordinering av henting. Hvert år samles det inn rundt 30 tonn. Bøndenes ønske er et permanent oppsamlingssted, hvor det kan leveres plast gratis gjennom hele året. Næringsplan Landbruket er integrert i kommunens næringsplan. Planen angir prioriterte mål med strategier og tiltak. Den angir følgende målsetting for jordbruket i kommunen: Side 99

100 «Trysil kommune skal ha et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnytting av ressursene. Aktive og rasjonelle driftsenheter må utvikles videre. Ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Rekruttering og kompetanse må sikres gjennom tilgjengelig lokal rådgivingstjeneste. Det store potensialet i lokal foredling og salg må utvikles videre. De tema som berøres nedenfor er alle virkemidler for å oppnå de mål som næringsplanen angir. Produksjonstilskudd i jordbruket er det viktigste økonomiske virkemiddelet i jordbrukspolitikken. Det er et samlebegrep for en gruppe direkte tilskudd med felles forvaltningsrutiner. Aktive landbruksforetak som er registrert i Enhetsregisteret og driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke to ganger pr år. Ved søknadsomgangen i januar kan det også søkes om tilskudd til avløsning ferie og fritid. Det gis nå ikke lenger tilskudd til areal som ikke er i samsvar med arealtall i gardskart. Det er derfor viktig for den enkelte bruker at gårdskartet er riktig. Landbruksdirektoratet har varslet en stor endring av hele søknadssystemet i Regionalt miljøtilskudd gis på bakgrunn av mål og prioriteringer for miljøsatsinga i Regionalt miljøprogram for Hedmark (RMP). Målet for programmet er å opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk, og å redusere forurensinga fra jordbruket. Tilskuddsordningene som er mest omsøkt i Trysil gjelder seterdrift med mjølkeproduksjon, skjøtsel av artsrike slåttemarker og verdifulle innmarksbeiter, skjøtsel av setervoller og seterlandskap, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel samt organisert beitebruk. Landbruksfondet ble etablert med vedtekter og kom i drift i Vedtektene ble revidert i 2014 ved at bruksområdet ble utvida. Ved etableringa fikk fondet en kapital på 3 mill. kr. I 2015 ble det tilført mer kapital slik at totalt avsatte midler til fondet er 5 mill. kr. Fondet har blitt godt mottatt av brukerne og bidratt til å gi næringa et løft. Responsen på alle tilskuddstypene har vært god. Det største antallet søknader til fondet gjelder grøfting, mens den største delen av omsøkte beløp og innvilga tilskudd gjelder landbruksbygg. Drenering av jordbruksareal Kommunen fikk i 2016 en bevilgning på kr i statlige midler til dette formålet. Det ble mottatt 3 søknader og gitt tilsagn om tilskudd på ca kr. Det gis også tilskudd til drenering fra kommunens landbruksfond, med de samme satsene som i den statlige ordninga, slik at man i Trysil har mulighet til å få dobbelt tilskudd til drenering sammenligna med andre kommuner. Mye jordbruksareal har behov for drenering, både i Trysil og Hedmark for øvrig. Likevel sitter Fylkesmannen igjen med mye ubrukte midler til drenering hvert år. Kommunene har signalisert at tilskuddssatsene bør økes for å få opp aktiviteten, men så langt har ikke Landbruksdirektoratet tatt dette signalet. Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Hedmark er initiert av Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektet er treårig og gjennomføres i samarbeid med fagmiljøene, faglaga, industrien og kommunene. Prosjektets mål å øke storfekjøttproduksjonen i Hedmark med 20 % innen 2020 ved å bidra til økt lønnsomhet gjennom fokus på kompetanse, beitebruk og kostnader. I forbindelse med delmålet «Etablere organisert fagmiljø på storfekjøtt» er det etablert faggrupper i hver av de fire regionene i fylket. Faggruppa for Sør-Østerdal har representanter fra næringas organisasjoner, næringsmiddelbedrifter og kommunene. Sekretariatet var lagt til Landbrukskontora i Elverum og Trysil i 2015 og første del av 2016, deretter ble det overført til NLR Innlandet avd. Trysil og Engerdal. Det ble i 2016 arrangert flere fagdager for storfeprodusentene i regionen. Side 100

101 Prosjekt Sau på innmark I 2015 ble det igangsatt et 2-årig prosjekt som har som mål å gi vekst og bedre lønnsomhet i sauekjøttproduksjonen på innmark. Bakgrunnen er at dagens rovviltpolitikk presser saueprodusentene ut av utmarka, slik at stadig mer av produksjonen må foregå på innmark. Det er en ny og ukjent produksjon for mange. Prosjektet skal etablere fagmiljøer og møteplasser for næringsutøverne for å bidra til økt kvalitet og bedra lønnsomhet gjennom kompetanseheving og nettverksbygging. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil. Der er i løpet av 2016 gjennomført flere fagkvelder. Responsen fra brukerne har vært meget god. Næringsplanen angir følgende mål for skogbruket: «Trysil kommune har svært store skogressurser. Disse ressursene må utnyttes til bærekraftig verdiskaping til beste for lokalsamfunnet. For å oppnå det må ressursgrunnlaget være kjent gjennom skogbruksplaner, de langsiktige investeringene må holdes på et forsvarlig nivå, det offentlige og private vegnettet må vedlikeholdes og utvikles, det må tas hensyn til miljøet ved alle skogbrukstiltak, og ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes.» Prosjekt serielåser på skogsbilvegene er initiert av Kontaktutvalget for Skogbruket. Prosjektet har vært leda av ei styringsgruppe nedsatt av Kontaktutvalget og finansiert med rentemidler av skogfond. Formålet er å bytte alle de gamle serielåsene fordi disse er gått ut / snart vil gå ut av produksjon, slik at systemet med felles generalnøkler for alle skogsbilvegene kan videreføres. Størstedelen av prosjektet er gjennomført i Dette innebærer kartlegging av eierforhold for alle skogsbilveger med bom og behov for låser og nøkler for alle eierne. Gjennom prosjektet er det avklart behov for 233 låser og 1568 nøkler. Dette er innkjøpt og blir utdelt til skogeier via leder i den enkelte vegforening. Prosjektet blir sluttført første del av Ressursoversikt for skog i Trysil er også initiert av Kontaktutvalget. Tiltaket er finansiert av rentemidler av skogfond. Formålet er å synliggjøre næringa ved å beskrive skogen i kommunen. Oversikten skal lages ved å summere data fra skogbruksplanene for alle skogeiendommene i kommunen. Oversikten skal kunne legges ut på kommunens nettsider. Det var dårlig framdrift i arbeidet i 2016, samarbeidet med innleid aktør fungerte ikke. Det er derfor gjort avtale med ny aktør. Trysilvassdragets Skogeierlag er innleid for å sluttføre arbeidet i Skogfond er det viktigste økonomiske virkemiddelet i skogpolitikken, og den klart største enkeltoppgaven i skogbruksforvaltninga. Midlene genereres ved avvirking ved at skogeier er pålagt å sette av en viss andel av tømmerinntektene i et fond. Midlene kan nyttes til investeringer i skogen på den eiendom de er generert fra. Det viktigste er etablering og stell av ny skog, skogsveger og skogbruksplaner. Ved utbetaling er deler av midlene (85 %) skattefrie i henhold til forskrift til skattelova. Ordninga administreres av landbrukskontoret. Formålet med ordninga er å bidra til investeringer i skogen. I tillegg gir ordninga datagrunnlag for statistikk over aktiviteten i næringa. Dette gir blant annet informasjon om avvirking og skogkultur, og viser at investeringene i både skogsveger og skogkultur økte med over 50 % i 2016 i forhold til foregående år. Avvirking Det var stor aktivitet i skogen også i Avvirkinga har vært stabilt høy de siste fire åra. Det ble avvirka m³, noe som er blant de høyeste avvirkingene i kommunen siden tidlig på 1950-tallet. Selv med lave massevirkepriser lå bruttoverdien av tømmeret på drøyt 90 mill. kr. Det ga en gjennomsnittlig tømmerpris på 330 kr/m³, en nedgang på 5 % fra foregående år. Gjennom verdikjeden etterpå (entreprenører, transport og sagbruks- og prosessindustri) 10 dobles verdiskapinga, slik at tømmeret fra Trysil ga grunnlag for verdiskaping på om lag 900 mill. kr. Gjennomsnittlig årlig avvirking etter andre verdenskrig har vært m³. Skogkultur dreier seg om etablering og stell av ny skog. Det er helt sentralt for den langsiktige forvaltninga av skogen som ressurs og den næringsutviklinga det gir. Næringa har hatt stort fokus på Side 101

102 skogkultur gjennom ulike prosjekter de siste åra. Det er positiv utvikling for markbereding og planting, mens ungskogpleie har en negativ trend. For skogkultur gjelder følgende, med fjorårets tall i parentes: Det ble markberedt daa (9 234). Det utgjør 25 % (20 %) av all markbereding i Hedmark. Skogplantinga har økt de siste åra, og passerte i fjor en million planter. Så mye har det ikke vært planta i kommunen på 25 år. Furuplanting utgjør nå 20 % (10 %) av totalt antall planer. Det ble i alt investert 4,8 mill. kr i planting i Det er utført ungskogpleie på daa (3 477). Denne aktiviteten har i mange år vært for lav, og er fortsatt det. Dette gjelder generelt, ikke bare i Trysil. En mulig forklaring kan være arbeidskraftbehovet til den store planteaktiviteten, slik at det ikke har vært tilstrekkelig disponibel arbeidskraft til ungskogpleie. 6.2 Teknisk drift Bygg og Eiendom Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen består av ansvarsområdene: 6000 Eiendomsavdelingen 6003 Bygg og Eiendom (Prosjektavdelingen) 6005 Vaktmestertjenester 6006 Renholdstjenester 6007 Biladministrasjonen Eiendomsavdelingen Bygg og Eiendom Østhagen Ferdigstilling skjedde i september Framdrifts- og budsjettmessig er prosjektet gjennomført innen vedtatte rammer. SFO, Utbygging av Innbygda skole og TUS: Bevilgning til gjennomføring av selve prosjektet ble vedtatt av kommunestyret i forbindelse med budsjettet for Resultatet av anbudsrunden viste at prosjektet ble en god del dyrere enn forprosjektet tilsa. Det ble foretatt en tilleggsbevilgning til prosjektet, i kommunestyrets møte på kr inkl mva. Totalrammen ble således 70 mill inkl mva. Det har vært god framdrift i prosjektet og man forventer heller ingen kostnadsmessig overskridelse i forhold til vedtatte økonomiske ramme. Ferdigstilling skal skje ved skolestart Vaktmestertjenesten Det blir utført løpende vedlikehold på alle formålsbygg. Det er også utført en del vedlikehold av utleieboligene, blant annet er kjøkkeninnredninger skiftet ut, bad er restaurert, gulvbelegg er byttet og dører/ vinduer skiftet. Dessverre forsterkes trenden med at boligene blir behandlet på en slik måte at reparasjoner og renovering er nødvendig. Dette er utfordrende og krevende både i forhold til budsjetter og vaktmesterressurser. Side 102

103 Det står pr i fortsatt igjen noe arbeid knyttet til EPC- prosjektet. Fortrinnsvis gjelder dette optimalisering av de enkelte driftskomponenter. Utleie av boliger Trysil kommune har 133 boliger til utleie. Beleggsprosenten var i 2016 på 88%, dette er noe lavere enn hva som var målsettingen i budsjettet (92%). I hovedsak skyldes dette at aldersboligene i grendene ikke er belagt i den grad man hadde ønsket. Videre er det noe usikkerhet rundt flyktningspørsmålet og endringer i forutsetningene knyttet til denne brukergruppen. Dette medfører at man har unngått å leie ut enkelte enheter i perioder i påvente av at det skulle flytte inn flyktninger. 06 oktober 2016 ble et av våre utleiebygg totalskadet av brann, Vestsidevegen 32. Bygget bestod av to utleieenheter. Man tar sikte på å bygge opp et tilsvarende bygg med to utleieenheter. Bygget vil stå ferdig i løpet av høsten 2017 Renholdstjenester Kommunens renholdsavdeling består av 29 ansatte og det utføres renhold på alle kommunale formålsbygg. Biladministrasjonen I 2016 er det det kjøp inn 6 nye biler til i hovedsak hjemmebaserte tjenester. Eiendomsavdelingen har ansvaret for 65 biler. Man lykkes i 2016 å redusere utgiftene til drift av bilparken gjennom fokus på kostnader og skader. I tillegg bidrar en nyere bilportefølje til reduserte verkstedkostnader og utgifter ellers. Veg, vann- og avløpsavdelingen Fagområdet vann- og avløp Avdelingen har fem driftsoperatører. Driften har i 2016 gått greit. Av driftsavvik og -utfordringer og kommentarer til målsettinger nevnes: - 13 vannlekkasjer i Innbygda, 1 i Jordet og ingen i Nybergsund, mot totalt 9 lekkasjer i En av disse lekkasjene i Innbygda var av slik omfang at en abonnent ble uten vann mer enn 8 timer. - Ingen abonnenter har vært uten vann mer enn en gang i Det er fortsatt for få vannmålere til at en kan beregne lekkasjeprosenten. - Høydebassengene har kapasitet for minimum 1 døgns normal vannforsyning. - Tett avløp i Løkjavegen, i Skredderbakken, i Stenmovegen på hovedledning inn på renseanlegget i Jordet. Dessverre ble dermed 100% funksjonalitet ikke oppnådd. Vi har også store sprekkdannelser i avløpsledning i Østmosvingen samt at en avløpspumpeledning ble lekk og avløp kom opp på bakken. - Innføring av løpende gebyr for slamtømming medførte ved første utsendelse av fakturaer (mars) til enormt mange telefonsamtaler og besøk på kontoret. Informasjonen som var sendt ut høsten 2015 var for mange ikke tydelig nok. Også ved utsendelse av fakturaer et halvt år senere kom det svært mange spørsmål. Side 103

104 Av investeringsprosjekter dette året nevnes: - Avslutning av prosjektet utskifting av ledningsnett på Søndre Moen/Østlia - Utskifting av ledningsnett i Vikavegen er utført, med unntak av oppussing og asfaltering. - Prosjektering av utskifting av ledningsnett i Storvegen sør Produsert vann (m3) i Nybergsund Jordet Nybergsund/Jordet Innbygda Innbygda Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 0 Figuren viser oversikt over produserte mengder vann ved de tre kommunale vannverkene, der VB200 og VB210 er Innbygda, VB230 er Nybergsund og VB240 er Jordet. Høyre akse gjelder Innbygda. Side 104

105 Øvrige anlegg AVLØPSMENGDER (M3) i 2016 Nybergsund Jordet Tørberget Østby S. Osen Innbygda Innbygda 0 0 Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Figuren viser oversikt over mottatt mengde avløpsvann ved de 6 kommunale renseanleggene.der RA300 er Innbygda, RA 330 er Nybergsund, RA 340 er Jordet, RA 350 er Østby, RA 360 er Tørberget og RA 370 er Søre Osen. Høyre akse gjelder kun Innbygda. Mattilsynet hadde også i 2016 tilsynsbesøk i Trysil. Denne gang var det i det vesentligste viet temaet beredskap. Noen merknader ble mottatt og disse ble lukket ved noen nye og endrede rutiner. Fagområdet veg 2016 ble det i tillegg til det tradisjonelle vedlikeholdet brukt noe tid på grusgjenvinning på Drevdalsvegen. Kort fortalt gikk det ut på å høvle opp ranker med løsmasser fra vegbanen for så å sortere vekk stein ved hjelp av en sorteringsskuffe for så å høvle ut igjen løsmassene man da får igjen. Det var grei vinter dette året så det ble økonomiske besparelser. En ny veghøvel ble kjøpt, noe som har medført at jobben er en enda mer effektiv. Det ble også investert i en plogstikksettemaskin. Den var både personellbesparende og ikke minst en nødvendighet for å ivareta HMS-perspektivet. Når det gjelder målsetting for snøbrøyting, har vi mottatt få klager som går på framkommelighet ut ifra antall cm snø i vegbanen. De vi har mottatt er videreformidlet til kontraktør og situasjonen blitt utbedret etter kort tid. Beredskap Det ble innen VA-området innkjøpt to nødstrømaggregat samt mobile vanntanker dette året i tillegg til noen gassovner. Dette som følge av funn i risiko- og sårbarhetsanalyser. Trysil kommune var representert og deltok ved en grenseredningsøvelse i Malung 12. april. Av innhold i øvelsen nevnes illegal innvandring, trafikkulykke, tankbilvelt med påfølgende forurensing av vassdrag på svensk og etter hvert norsk side av grensen. Side 105

106 Side 106

107 7 Vedlegg 7.1 Årsmelding PPT Side 107

108 Side 108

109 Side 109

110 Side 110

111 Side 111

112 Side 112

113 Side 113

114 Side 114