MØTEINNKALLING. Fellesutvalget Verran-Steinkjer. Møtedato: Steinkjer rådhus, Hilmar Aleksandersen. Tidspunkt: 13:00-15:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Fellesutvalget Verran-Steinkjer Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Hilmar Aleksandersen Tidspunkt: 13:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf / eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Valg av leder/nestleder i Fellesutvalget Verran - Steinkjer (FU) Mandat for Fellesutvalget Verran - Steinkjer Opprettelse av administrativt arbeidsutvalg Fremdriftsplan for arbeidet i Fellesutvalget Verran - Steinkjer Forankring av arbeidet med å utvikle ny industristrategi for næringslivet i Verran og Steinkjer Eventuelt Unntatt off. Utvalgssaksnr PS 16/1 PS 16/2 PS 16/3 PS 16/4 PS 16/5 PS 16/6-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesutvalget Verran-Steinkjer /1 Arkivsaksnr: 2016/5099 Klassering: Saksbehandler: Susanne Bratli VALG AV LEDER/NESTLEDER I FELLESUTVALGET VERRAN - STEINKJER (FU) Trykte vedlegg: Sak 49/2016 Verran kommunestyre, "Kommunesammenslåing og etablering av "Nye Steinkjer kommune" fra " Vedtak sak 49/2016 Verran kommunestyre Sak 49/2016 Steinkjer kommunestyre, "Kommunereformen sammenslåing av Verran og Steinkjer kommuner" Vedtak sak 49/2016 Steinkjer kommunestyre Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer Rådmannens forslag til vedtak: Som leder velges: Som nestleder velges: -5-

6 Saksopplysninger: Både Verran kommunestyre og Steinkjer kommunestyre behandlet i juni sak om kommunereform og vedtok begge at de er positive til sammenslåing av de to kommunene fra Til grunn for vedtakene lå "Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer". I intensjonsavtalen var det enighet om at det skulle opprettes et fellesutvalg mellom de to kommunene som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes. Sammensetningen av dette utvalget ble bestemt å være 2 folkevalgte, 2 fra administrasjonen og 1 representant fra arbeidstakerne fra de to kommunene. Verran kommune har følgende representanter: Ordfører Anders Lindstrøm Varaordfører Gisle Asle Rotabakk Rådmann Jacob Almlid Rådgiver oppvekst og samfunn Karin Widegren 1 representant for de ansatte (har ikke fått navn på denne p.t) Steinkjer kommune har følgende representanter: Ordfører Bjørn Arild Gram Gruppeleder AP Stein Erik Aalberg Rådmann Torunn Austheim Ann-Karin Vang Bjørn Kristian Nesbak, representant for de ansatte Saksvurderinger: Fellesutvalget må konstituere seg og velge leder og nestleder. -6-

7 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunesammenslåing og etablering av "Nye Steinkjer kommune" fra Vedlegg 1 Utredning Snåsa - Steinkjer og Verran 2 Vedlegg til 4K rapport kommunestruktur (TFOU) 3 Vedtatt mandat for forhandlingsutvalget i Verran kommne- kommunereformen 4 Utredning av selvstendighetsalternativet - Verran kommune - kommunereform - justert Rådmannen sin tilrådning vedr. Intensjonsavtale mellom Steinkjer, Snåsa og Verran kommuner, og øvrig grunnlag for folkeavstemning. 6 INVITASJON TIL FORHANDLINGER OM KOMMUNESAMMENSLÅING OG ETABLERING AV EN NY KOMMUNE 7 ANBEFALING OM VERRAN KOMMUNES VALG VEDR. KOMMUNESTRUKTUR 8 Rapport fra felles utredning for kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid 9 Intensjonsavtale mellom Snåsa Verran og Steinkjer_prosessdokumenter v3 10 Underskrevet intensjonsavtale mellom Steinkjer og Verran 11 Protokoll fra formannskapsmøte Steinkjer kommune, Rådmannen sin anbefaling om Verran kommunes valg vedr. kommunestruktur Steinkjer kommune - behandling i formannskap, Uttalelse fra Verran Ungdomsråd -7-

8 Rådmannens forslag til vedtak 1 Verran kommune søker om sammenslåing mellom Steinkjer og Verran kommuner, med virkning fra og med Framforhandlet intensjonsavtale mellom Steinkjer og Verran kommuner legges til grunn for etableringen av den nye kommunen. 2 Den nye kommunen sitt navn er Steinkjer 3 Fellesnemndas sammensetning følger av bestemmelsene i intensjonsavtalen datert , samt inndelingslovens 26. Fellesnemnda gis myndighet iht. intensjonsavtalens bestemmelser, samt myndighet til å gi nødvendig utfyllende bestemmelser for å sikre en god sammenslåing. Fellesnemnda skal bestå av 15 personer, henholdsvis, 6 fra Verran kommune og 9 fra Steinkjer kommune. Fellesnemnda blir valgt av og blant medlemmene i kommunestyrene, og konstituerer seg selv med leder og nestleder. 4 Som Verran kommune sine representanter i fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes oppnevnes: 2 folkevalgte 2 fra administrasjonen(jacob Br. Almlid og Karin Widegren) 1 representant for arbeidstakerne 5 Et vedtak om en eventuell kommunesammenslåing innebærer at Steinkjer kommune fatter likelydende vedtak. Saksopplysninger Stortinget vedtok i juni 2014 gjennomføring av en nasjonal kommunereform med mål om færre og større kommuner. Alle landets kommuner ble gitt et utredningsansvar og bedt om å gjennomføre en god lokal prosess slik at kommunestyrene har et godt beslutningsgrunnlag når de skal gjøre sine vedtak innen 1. juli i Fylkesmannen avgir sin innstilling innen 1. oktober Stortinget skal etter planen behandle kommunereformen i juni Kommunereformarbeidet i Verran har vært underlagt en omfattende politisk prosess, med egen styringsgruppe. Det har vært et krevende arbeid, spesielt ressursmessig. Rådmannen har fulgt opp bestillinger fra både Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og kommunestyret om forventninger til prosessen og arbeidet for øvrig. Det er utarbeidet en plan for involveringsprosess med definerte mål, målgrupper, informasjons - og involveringstiltak, samt en tidsplan for arbeidet. Kunnskapsinnhenting og dialog er vektlagt. Det har vært en grundig prosess med en bred innbyggerinvolvering. Oversikten under viser at oppfordringen om en god lokal prosess er godt oppfylt, og at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyret sitt endelige vedtak i saken. Rådmannen er av den klare oppfatning av at det har vært en god lokal prosess, men også opp mot nabokommunene. Ikke minst så har Fylkesmannen i Nord- Trøndelag veiledet og bidratt med sin kompetanse. Fylkesmannen har i tillegg tildelt skjønnsmidler til deler av arbeidet knyttet til kommunereformen. -8-

9 Prosess Kommunestyret i Verran kommune jf. PS 11/14 vedtok "å få utredet muligheter for sammenslåing mot Innherred, med også Namdalen og Fosen". Etter at kommunestyret i Verran vedtok at "det skal startes en utredning med våre samarbeidende kommuner", ble saken løftet i administrativ styringsgruppe i Inn- Trøndelags-samarbeidet. Kommunestruktur og retningsvalg har vært gjennomgående tema i dette forumet siden mai Temaet har i tillegg vært drøftet i politisk styringsgruppe Felles formannskapsmøte for Inn- Trøndelag besluttet at deler av utredningsansvaret skal sikres løst gjennom en felles konsekvensutredning Kommunestyret i Verran gjennomførte temamøte vedr. kommunereformen. Hvor blant annet Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og KS var invitert. Februar Informasjonsside om kommunereformen på kommunen sin hjemmeside etableres 26.2 Drøftingssak i kommunestyret. - Hvor mandat og mulig prosess drøftes Kommunestyret vedtar lokal prosjektorganisasjon som får ansvaret for den lokale prosessen(jf. lokal prosessplan), som samarbeider med nabokommunene og med fylkesprosjektet. Kommunestyret vedtar fellesmandat for 4K Felles mandat i de fire Inn-Trøndelagskommunene. Mandatet tar utgangspunkt i et 4K alternativ (Snåsa, Verran, Steinkjer og Inderøy), men åpner i tillegg for andre alternativer 4K+, inkludert en utredning av et såkalt 0-alternativ (bestå som egen kommune). Februar mars Kommunene i Inn- Trøndelag og Innherred vurderte det som hensiktsmessig at man samarbeidet om en grovanalyse knyttet til reformarbeidet, som omfattet kommunene, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran, Namdalseid og Snåsa. Dette etter initiativ fra rådmennene i Inderøy, Steinkjer, Verdal og Levanger. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med fagfolk fra blant annet Verran, som bisto med å foreslå et opplegg for en grovutredning av mulige alternative kommunestrukturer/ sammenslåinger. April April- mai Gjennomføring av innbyggerundersøkelse i regi av KS Innbyggermøter vedr. "kommunereformen og veien videre" Verrabotn Verrastranda Follafoss Malm Målgruppen var innbyggerne generelt, og formålet var å gi informasjon om kommunereformarbeidet til innbyggerne, samt å skape en arena hvor innbyggerne kunne komme med sine innspill til temaet. Lokal styringsgruppe for kommunereform, rådmann og lokal prosjektleder deltok i møtene. April-mai De oppmøtte gjennomførte SWOT-analyser(fordeler/ ulemper med dagens kommunestruktur, samt fordeler/ulemper for en sammenslått kommune). Alle innspillene er oppsummert og innarbeidet i 0- utredningen(selvstendighetsalternativet). Møte med ungdommen Møte med næringslivet Møte med lag og foreninger -9-

10 Lokal styringsgruppe for kommunereform, rådmann og lokal prosjektleder deltok i møtene. De oppmøtte gjennomførte SWOT-analyser(fordeler/ ulemper med dagens kommunestruktur, samt fordeler/ulemper for en sammenslått kommune). Alle innspillene er oppsummert og innarbeidet i 0-utredningen(selvstendighetsalternativet). Mai-juni Arbeidsmøter med ledere og andre ansatte i organisasjonen. De oppmøtte gjennomførte SWOT-analyser(fordeler/ ulemper med dagens kommunestruktur, samt fordeler/ulemper for en sammenslått kommune). Alle innspillene er oppsummert og innarbeidet i 0- utredningen(selvstendighetsalternativet) Orientering(skriftlig og muntlig) til kommunestyret om resultatet fra innbyggerundersøkelsen. Maiseptember kommune). Utredningen er gjort i egen regi. Utredning av selvstendighetsalternativet (Verran sin muligheter for å bestå som egen 8.9. Utredning av selvstendighetsalternativet framlegges for styringsgruppen for Kommunereform Orientering til kommunestyret om status for kommune reformarbeidet(rs) Nov- des TFoU utreder 4K Oktober 15- Innbyggerundersøkelse i egen regi( Nettbasert) feb Med utgangspunkt i utredningene fra TfoU og selvstendighetsalternativet, beslutter kommunestyret retningsvalg Januar Det fattes vedtak om å invitere Steinkjer, Inderøy og Snåsa kommuner til forhandlinger. Lokalt forhandlingsutvalg nedsettes Lokalt forhandlingsutvalg starter arbeidet knyttet til en mulig intensjonsavtale. Lokalt forhandlingsutvalg gjennomfører totalt 15 interne arbeidsmøter. Forhandlingsperiode mellom kommunene Steinkjer, Snåsa og Verran Februar mars 29.mars Avtalesignering(intensjonsavtale) 10.3 Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemming i Verran kommune mandag Orientering i kommunestyret om gjennomførte forhandlinger med Steinkjer og Snåsa 28. april Kommunestyret vedtar intensjonsavtalen(grunnlaget for folkeavstemningen) April Folkemøte vedr. intensjonsavtaler Møte med alle ansatte i kommuneorganisasjonen Møte med tillitsvalgte Særskilte møter med flyktninger og ungdommer Møte med næringslivet(næringsforum) Møte i Eldres råd April mai 2.mai 20.mai Mai 2016 Ordfører og rådmann har annonserte innbyggermøter i Malm, Folla og Verrastranda- "Butikkmøter". Forhåndsstemming Fulldistribuering av informasjonsbrosjyrer til alle innbyggerne i Verran kommune. Informasjon vedr. selvstendighetsalternativet og intensjonsavtalen mai Forhåndsstemmingen starter 23.mai Rådgivende folkeavstemning -10-

11 31.mai Møte i lokalt forhandlingsutvalg om ny revidert intensjonsavtale mellom Verran og Steinkjer kommuner( Innbyggerne i Snåsa sa nei til kommunesammenslåing) 2. juni Signering av revidert intensjonsavtale 30. juni Endelig vedtak i kommunestyret 2015/2016 Deltakelse på prosjektledersamlinger i regi av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Rådgivende folkeavstemning Følgende spørsmål ble stilt: - Ønsker du sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner? Resultater fra den rådgivende folkeavstemningen i Steinkjer og Snåsa kommune Reforhandling av intensjonsavtalen Resultatet fra den rådgivende folkeavstemningen i Snåsa viste et klart nei-flertall for en sammenslåing av kommunene Steinkjer, Snåsa og Verran. Dette medførte at Steinkjer og Verran kommuner reforhandlet intensjonsavtalen, med endelig signering den 1.juni Endringene i intensjonsavtalen er ikke av vesentlig karakter. Med utgangspunkt i følgende formulering i den opprinnelige avtalen er avtaleteksten justert og tilpasset en sammenslåing av Verran og Steinkjerkommuner: "Hvis avtalen ikke -11-

12 godkjennes av en av kommunene, kan de to andre kommunene gå inn i intensjonsavtalen. De overordnede prinsippene fastholdes og videreføres ". Stillinger / arbeidsområder som var lagt til Snåsa fordeles mellom Steinkjer og Verran. Vurdering Rådmannen ser behovet for å etablere en ny kommune sammen med Steinkjer. Det omfattende vurderingsgrunnlaget som ligger til grunn for saken vedr. kommunesammenslåing, viser at Verran kommune har og kan få større utfordringer med å løse de kommunale oppgavene i årene framover. Kommunene skal fortsatt være generalistkommuner, men økende krav til de kommunale tjenestene og overføring av nye oppgaver blir en stor utfordring. Det stilles store krav til den enkelte kommune i forhold til blant annet planlegging, koordinering, styring/ledelse og kompetanse. Det økonomiske handlingsrommet for Verran kommune er i tillegg lite. En større kommune vil føre til større fagmiljø på en rekke områder, mer stabile arbeidsmiljø(redusert sårbarhet), og økt bredde i kompetansen. Bakdelene er blant annet økt reisetid til enkelte tjenester, demokratiaspektet og nærhet mellom innbyggerne og til politisk og administrativ ledelse. Imidlertid har Steinkjer kommune lyktes godt med å etablere gode nærdemokratiske ordninger, som igjen skaper engasjement og deltakelse i lokalsamfunnet om blant annet politiske spørsmål. Slike ordninger vil også den nye kommunen etablere. Den nye kommunen vil samlet sett ha en solid økonomi, kompetanse og utviklingskraft til å kunne utvikle samfunnet og tjenester på en god måte for innbyggerne. En ny kommune vil i tillegg kunne overta store og viktige oppgaver fra statlig - og regionalt nivå. Den nye kommunen vil ha en viktig oppgave med å videreutvikle Steinkjer som et naturlig regionsenter og administrasjonsby, samtidig som bygdenes fortrinn skal forsterkes. Hele kommunen skal tas i bruk og videreutvikles. Kommunesammenslåing er et komplekst og utfordrende tema. Det vil alltid være ulike syn på hva som er den beste løsningen for kommunen. Det er ikke mulig å utrede seg fram til et svar på hva som er den beste løsningen for innbyggerne i Verran. Nye Steinkjer kommune vil imidlertid etter rådmannen sin vurdering medføre en rekke positive forhold. En større kommune vil sannsynligvis få større gjennomslagskraft ovenfor både stat og fylke-/ region, og vil stå bedre rustet til å møte framtiden sine utfordringer. Etter en samlet vurdering av faktagrunnlaget og de utredningene som er gjort i denne saken mener rådmannen at å etablere en ny kommune bestående av Steinkjer og Verran kommuner, er den beste løsningen som vil sikre gode tjenester til kommunen sine innbyggere nå og i framtiden. Rådmannen sitt saksframlegg jf. PS 71/15 gir en utfyllende vurdering av selvstendighetsalternativet kontra 4K +/- alternativet og bakgrunnen for Verran kommune sitt retningsvalg. -12-

13 Behandling i Kommunestyret Hans Tettli ba om en prøveavstemning. Det ble gjennomført en prøveavstemning, regulert i kommunestyrets reglement punkt Det ble prøvevotert over formannskapets forslag til vedtak. 3 stk. stemte mot. Det ble votert over formannskapets innstilling. Formannskapets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Verran kommune søker om sammenslåing mellom Steinkjer og Verran kommuner, med virkning fra og med Framforhandlet intensjonsavtale mellom Steinkjer og Verran kommuner legges til grunn for etableringen av den nye kommunen. 2 Den nye kommunen sitt navn er Steinkjer 3 Fellesnemndas sammensetning følger av bestemmelsene i intensjonsavtalen datert , samt inndelingslovens 26. Fellesnemnda gis myndighet iht. intensjonsavtalens bestemmelser, samt myndighet til å gi nødvendig utfyllende bestemmelser for å sikre en god sammenslåing. Fellesnemnda skal bestå av 15 personer, henholdsvis, 6 fra Verran kommune og 9 fra Steinkjer kommune. Fellesnemnda blir valgt av og blant medlemmene i kommunestyrene, og konstituerer seg selv med leder og nestleder. 4 Som Verran kommune sine representanter i fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes oppnevnes: 2 folkevalgte 2 fra administrasjonen (Jacob Br. Almlid og Karin Widegren) 1 representant for arbeidstakerne 5 Et vedtak om en eventuell kommunesammenslåing innebærer at Steinkjer kommune fatter likelydende vedtak. 6 Ordfører og varaordfører velges som politiske representanter i fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda oppnevnes. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// -13-

14 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Susanne Bratli KOMMUNEREFORMEN - SAMMENSLÅING AV VERRAN OG STEINKJER KOMMUNER Trykte vedlegg: Intensjonsavtale om sammenslåing av Verran og Steinkjer kommuner, datert Utrykte vedlegg: Kommunestyresak 15/13 "Kommunereformen prosess og mandat" Kommunestyresak 16/4 "Kommunereformen" Kommunestyresak 16/27 "Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner" Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer kommune vedtar sammenslåing med Verran kommune fra Steinkjer kommune godkjenner "Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommuner". Denne intensjonsavtalens prinsipper og føringer ligger til grunn for kommunesammenslåingen. Som Steinkjer kommunes representanter i fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes oppnevnes: o 2 fra administrasjonen oppnevnes av rådmannen o 1 representant for arbeidstakerne o 2 folkevalgte:.. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Plansjef -14-

15 Saksopplysninger: I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2015 la regjeringen fram sine planer om en stor kommunereform inneværende stortingsperiode. Stortinget behandlet saken Nasjonale mål for kommunereformen var: Gode og likeverdig tjenester. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. I eget oppdragsbrev til fylkesmennene om kommunereformen fremgikk det tydelig at alle kommunene hadde en plikt til å diskutere og vurdere sammenslåing med andre kommuner, såkalt «utredningsansvar». Alle kommunestyrene skal ha gjort vedtak basert på en slik utredning innen våren Kommunene skal fatte kommunestyrevedtak innen sommeren 2016, og disse skal meldes inn via fylkesmannen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Regjeringen vil legge fram en proposisjon om ny kommunestruktur våren Kommunestyret i Steinkjer behandlet første sak om kommunereformen som sak 15/13 "Kommunereformen prosess og mandat". Da sluttet kommunestyret seg til forslag til mandat for konsekvensutredning om kommunestruktur for Steinkjer. Utredningsarbeidet ble forutsatt ferdigstilt, vedtak om retningsvalg gjort, dialog med aktuelle kommuner gjennomført og strukturvedtak behandlet i kommunestyret i løpet av våren Kommunestyret mente det var viktig å ha en åpen holdning i denne fasen av kommunereformen, og innhente kunnskap om hvilke alternativ som tjener Steinkjer og regionen best. Kommunestyret viste til utredningsalternativet 4K+ i mandatet, men var åpne for også å utrede en løsning som kunne inkludere Verdal, Namdalseid og eventuelt andre, dersom disse kommunene ønsket det. Utredningsarbeidet ble gjennomført og behandlet i kommunestyret , i sak 16/4 "Kommunereformen". Følgende alternativer var utredet: 0-alternativet. Dagens kommunestruktur opprettholdes. 4K-alternativet. Inn-Trøndelagsregionen (Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa) som en kommune. 4K+-alternativet. Dette alternativet ivaretar andre konstellasjoner og eventuelle grensejusteringer. Gjennom utredningsarbeidet ble det søkt avklart hvilke konsekvenser de ulike alternativene ville ha for kommunenes/regionens evne til å løse kommunale oppgaver, kommunal bærekraft og for lokaldemokratiet. Kommunestyrets vedtak inneholdt bl.a: 1. Vurdert ut fra de kriterier som er satt for god kommunestruktur, og det kunnskapsgrunnlaget vi i dag har, vil Steinkjer kunne gå videre som egen kommune. Et slikt alternativ gir imidlertid mindre utviklingskraft for både kommunen og regionen enn en større konstellasjon. 2. Steinkjer kommune ønsker at vi sammen med samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy tar sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med den enkelte kommune avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. Innenfor tidsrammene for gjennomføring av forhandlinger og beslutning, er Steinkjer kommune også fortsatt åpen for forhandlinger med andre tilgrensende kommuner. Det ble også vedtatt at det skulle gjennomføres en rådgivende folkeavstemning før en evt. kommunesammenslåing. Det ble etter hvert avklart at det kun var Verran og Snåsa som ville være med i forhandlinger om intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Inderøy hadde vedtatt at de ville fortsette som egen kommune startet forhandlingene med Snåsa og Verran kommuner om intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Avtalen ble signert

16 Kommunestyret behandlet avtalen i sak 16/27 "Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner". Kommunestyret godkjente avtalen og vedtok en anbefaling til innbyggerne om å stemme ja til sammenslåing av Snåsa, Verran og Steinkjer ved folkeavstemninga Den ble det gjennomført folkeavstemning om kommunesammenslåing i Snåsa, Verran og Steinkjer. Spørsmålet innbyggerne skulle ta stilling til var: "Ønsker du sammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner?" Resultatet av folkeavstemninga i Steinkjer ble: Det var totalt 4364 som stemte. Det gir en valgdeltakelse på 24,5 % ja som blir 61,8 % av stemmene 1623 nei som blir 37,2 % av stemmene 42 blankt som blir 4,2 % av stemmene I Snåsa stemte 29,4 % ja og 69,8 % nei. I Verran stemte 73,8 % ja og 26,2 % nei ble det avholdt oppsummeringsmøte mellom ordførere og rådmenn i Snåsa, Verran og Steinkjer. Her ble det konstatert at det kun er Verran og Steinkjer som går videre med kommunesammenslåing. Den inngåtte intensjonsavtalen tok også høyde for en slik situasjon med følgende formulering: "Hvis avtalen ikke godkjennes av en av kommunene, kan de to andre kommunene gå inn i intensjonsavtalen. De overordnede prinsippene fastholdes og videreføres." Intensjonsavtalen ble derfor justert med utgangspunkt i at den skal gjelde for en sammenslåing av Verran og Steinkjer kommuner. Den justerte intensjonsavtalen er godkjent av forhandlingsutvalgene i de to kommunene. Med få unntak består endringene i intensjonsavtalen at all tekst som omhandler Snåsa er tatt ut. Et av unntakene er enighet om at kulturskolens ledelse skal lokaliseres til Verran. En annen viktig endring omhandler de ansatte. Det er tatt inn en formulering i avtalen som åpner for at der det vurderes som hensiktsmessig kan det i en overgangsperiode åpnes for at ansatte kan ha kontorsted i Steinkjer selv om de tilhører en funksjon lokalisert i Verran. I tillegg er antall medlemmer i Fellesnemnda justert og sammensetningen av fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda konkretisert. Saksvurderinger: Steinkjer kommunes arbeid med kommunereformen har skjedd stegvis: Først ble det utredet ulike alternativer. Deretter besluttet kommunestyret at en sammenslåing med andre kommuner ville være positivt for Steinkjer. Det primære ønsket var en sammenslåing av de fire samarbeidskommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet, Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer, men det var også åpnet for en større konstellasjon både nordover og sørover. I tiden fram til forhandlingene om intensjonsavtale startet ble det klart at det kun var Snåsa og Verran som var aktuelle forhandlingspartnere. Intensjonsavtale med Snåsa og Verran ble fremforhandlet og behandlet i kommunestyret. Kommunestyret anbefalte innbyggerne i Steinkjer å stemme ja til kommunesammenslåing i folkeavstemning. Resultatet av folkeavstemninga i Steinkjer ga et tydelig råd, på tross av en lav valgdeltakelse. Kun 24,5 % av de stemmeberettigede avga stemme, men 61,8 % av de som stemte sa ja til kommunesammenslåing. Med et tydelig nei-flertall i Snåsa og et tydelig ja-flertall i Verran ble det fort klart at det ikke ville bli en sammenslåing av alle tre kommunene. Denne situasjonen var det tatt høyde for i den inngåtte intensjonsavtalen. Derfor var det en enkelt sak å avklare at Verran og Steinkjer gikk videre med sammenslåing. Den nye utgaven av intensjonsavtalen, "Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommuner", underskrevet den , er en justering av den opprinnelige avtalen slik at den passer til en sammenslåing av Verran og Steinkjer. I tillegg imøtekommer formuleringen "I en overgangsperiode åpnes det også for at ansatte kan ha kontorsted i Steinkjer selv om de tilhører funksjoner lokalisert i Verran" punkt 4 i vedtaket i kommunestyret : "Kommunestyret viser til henvendelse fra Hovedtillitsvalgte i Steinkjer vedrørende intensjonsavtalen og til ordførernes uttalelse vedrørende dette og ber om at det ivaretas i det videre arbeidet." -16-

17 Rådmannens vil med utgangspunkt i tidligere vurderinger og den foreliggende intensjonsavtalen anbefale en sammenslåing av Steinkjer og Verran kommuner fra I tillegg anbefaler rådmannen at kommunestyret allerede nå oppnevner Steinkjer kommunes medlemmer av fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes. Det er viktig å komme i gang snarest mulig med å forberede den nye kommunen. -17-

18 Behandling i Kommunestyre : Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyre : Steinkjer kommune vedtar sammenslåing med Verran kommune fra Steinkjer kommune godkjenner "Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommuner". Denne intensjonsavtalens prinsipper og føringer ligger til grunn for kommunesammenslåingen. Som Steinkjer kommunes representanter i fellesutvalget som skal arbeide fram til Fellesnemnda opprettes oppnevnes: o 2 fra administrasjonen oppnevnes av rådmannen o 1 representant for arbeidstakerne o 2 folkevalgte: Bjørn Arild Gram (Sp) Roar Veiseth (Ap) -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesutvalget Verran-Steinkjer /2 Arkivsaksnr: 2016/5099 Klassering: Saksbehandler: Susanne Bratli MANDAT FOR FELLESUTVALGET VERRAN - STEINKJER Rådmannens forslag til vedtak: Fellesutvalget Verran Steinkjer (FU) får følgende mandat: FU skal starte opp forberedelsene til kommunesammenslåingen. Det skal identifisere og gjennomføre gode grep og sørge for at energi og kontinuitet ikke går tapt i påvente av Stortingets behandling av kommunesammenslåingene og opprettelsen av Fellesnemnda våren FU skal sørge for at arbeidet med å koordinere rekruttering og nyansettelser kommer i gang. FU skal sørge for at det blir gjennomført kartlegging av stillinger som er doble i kommunene for å ivareta best mulige stillingsinnplasseringer. FU skal identifisere administrative og politiske oppgaver som krever mye tid og sette i gang prosesser for å løse disse oppgavene. FU skal drøfte kommunenes deltakelse i interkommunale samarbeid og avklare felles holdning til dette. FU skal forberede felles kommunestyremøte våren 2017 gjennom blant annet følgende: FU skal foreslå mandat for arbeidet i fellesnemnda. FU skal lage forslag til hovedtrekkene i den administrative og politiske organiseringen i den nye kommunen. FU skal sørge for at det utarbeides prosjektplan for sammenslåingsprosessen. Prosjektplanen skal inneholde: o Skisse til prosess og framdriftsplan fra opprettelsen av fellesnemnda og fram til ny sammenslått kommune , o Forslag til prosjektorganisering, inkludert prosjektleder o Forslag til budsjett for sammenslåingsprosessen o Forslag til kommunikasjonsplan FU kan opprette arbeidsutvalg og arbeidsgrupper etter behov. Forslag til mandat oversendes kommunene til behandling. -29-

30 -30-

31 Saksopplysninger: Opprettelsen av Fellesutvalget Verran Steinkjer er forankret i "Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommuner": "Arbeidet før etablering av Fellesnemda Det er viktig å komme i gang allerede høsten 2016 med å forberede den nye kommunen. Det er liten grunn til å vente med de gode grep, og det er viktig å ikke tape energi og kontinuitet i tiden fram til Fellesnemda opprettes og den nye kommunen er en realitet. Det opprettes et utvalg som trer i kraft raskt etter at et eventuelt kommunesammenslåingsvedtak er gjort i kommunestyrene. Dette utvalget skal sikre at ingen muligheter går tapt i perioden fram til den nye kommunen er etablert. Utvalget skal være sammensatt av to folkevalgte, to fra administrasjonen og en representant for arbeidstakerne fra de to kommunene. Det vil også bli startet et arbeid med å koordinere rekruttering og nyansettelser mellom kommunene. Allerede høsten 2016 vil det bli gjort en kartlegge av stillinger som er doble i kommunene for å ivareta best mulige stillingsinnplasseringer." Saksvurderinger: Beskrivelsen av Fellesutvalgets (FU) oppgaver i intensjonsavtalen er forholdsvis runde og vage og det vurderes derfor at det er behov for et mer konkret mandat for arbeidet i utvalget. FU vil være det overordnede formelle utvalget mellom de to kommunene fram til fellesnemnda opprettes i henhold til Inndelingsloven. Dette vil skje i etterkant av Stortingets behandling av sak om kommunesammenslåinger våren Fylkesmannen eller departementet vil etter Stortingets behandling kalle inn til felles kommunestyre hvor følgende skal drøftes (jfr. Inndelingslovens 25): a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. I tillegg kan andre viktige ting drøftes. I etterkant av drøftingsmøtet avholdes det separate kommunestyremøter for å fatte vedtak i sakene som er drøftet i fellesmøtet og velge fellesnemnd. Det meste av det formelle arbeidet med kommunesammenslåingen vil foregå etter at Fellesnemnda er i funksjon, men intensjonsavtalen er tydelig på at energi og kontinuitet skal sikres gjennom arbeidet i Fellesutvalget. Det vil også være oppgaver/områder som vil kreve mer tid enn andre i sammenslåingsprosessen. Det er derfor naturlig å gi FU mandat til å identifisere disse oppgavene og sette i gang prosesser for å løse dem. Det vil også kunne oppstå diskusjoner om interkommunale samarbeid i tida framover. Inn-Trøndelagsregionen skal lage et nytt styringsdokument hvor det vil bli diskutert å løse flere oppgaver i dette samarbeidet. Det er naturlig å se for seg at Verran og Steinkjer kan bruke fellesutvalget til å avklare felles holdning til slike saker. Det foreslås også å gi FU mandat til å forberede felles kommunestyremøte utover det som allerede er fastsatt i intensjonsavtalen. Dette gjelder blant annet mandat for Fellesnemnda, forslag til hovedtrekk i administrativ og politisk organisering og prosjektplan for sammenslåingsprosessen. For å sikre en mest mulig hensiktsmessig prosess og arbeidsform foreslås det også i mandatet at FU kan opprette arbeidsutvalg og arbeidsgrupper etter behov. For å sikre nødvendig forankring for mandatet foreslås det at det sendes over til kommunene for behandling. -31-

32 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesutvalget Verran-Steinkjer /3 Arkivsaksnr: 2016/5099 Klassering: Saksbehandler: Susanne Bratli OPPRETTELSE AV ADMINISTRATIVT ARBEIDSUTVALG Rådmannens forslag til vedtak: Det opprettes et administrativt arbeidsutvalg (AU) som får som oppgaver: Forberede saker til møtene i Fellesutvalget Arbeide med den administrative delen av sammenslåingsprosessen som skissert i mandatet for Fellesutvalget. AU får fullmakt til å opprette arbeidsgrupper etter behov AU rapporterer til FU og alle saker av prinsipiell karakter skal avgjøres i FU. Administrativt arbeidsutvalg består av de rådmennene og de to tillitsvalgte som er medlemmer av FU. -32-

33 Saksopplysninger: I forslag til mandat for FU foreslås det at FU kan opprette arbeidsutvalg og arbeidsgrupper etter behov. Saksvurderinger: For å sikre god og koordinert framgang i prosessen og arbeidet vurderes det som formålstjenlig at det opprettes et administrativt arbeidsutvalg som består av rådmennene og de to tillitsvalgte som er medlemmer av FU. Dette arbeidsutvalget vil både fungere som et AU for FU for å forberede sakene til møtene i FU, men også som et operativt arbeidsutvalg, særlig for den administrative delen av prosessen. Det understrekes at det fortsatt vil være FU som vil behandle saker av prinsipiell betydning. -33-

34 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesutvalget Verran-Steinkjer /4 Arkivsaksnr: 2016/5099 Klassering: Saksbehandler: Susanne Bratli FREMDRIFTSPLAN FOR ARBEIDET I FELLESUTVALGET VERRAN - STEINKJER Rådmannens forslag til vedtak: Den foreslåtte framdriftsplanen vedtas som retningsgivende for arbeidet i Fellesutvalget. -34-

35 Saksopplysninger: Med bakgrunn i Intensjonsavtalens hensikt med FU og arbeidsoppgavene til FU som er skissert i mandatet vil det være formålstjenlig med en skisse til fremdriftsplan for arbeidet. Dette vil også gi grunnlag for å sette opp en møteplan for FU. Saksvurderinger: Den foreslåtte fremdriftsplanen forutsetter at FU slutter seg til forslag til mandat og arbeidsform med administrativt arbeidsutvalg (AU). En arbeidsform med AU gjør at det vil være behov for møter i FU med noe lengre mellomrom enn en arbeidsform uten et AU. Derfor foreslås følgende framdriftsplan som retningsgivende for arbeidet i Fellesutvalget: Aktivitet Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Juni FU-møte 9 X X X X Felles formannskapsmøte X Felles kommunestyremøte X AU-møte (etter behov) Arbeidsgrupper (etter behov) Kartlegge doble stillinger Koordinere rekr. og nyansettelser Oppg. som krever tid, identifisere Oppg. som krever tid, prosess Mandat for fellesnemnda Hovedtrekk administrativ org. Hovedtrekk politisk org Prosjektplan: - Skisse prosess og fremdr.plan - Prosjektorg., prosjektleder - Budsjett - Kommunikasjonsplan -35-

36 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesutvalget Verran-Steinkjer /5 Arkivsaksnr: 2016/5165 Klassering: Saksbehandler: Susanne Bratli FORANKRING AV ARBEIDET MED Å UTVIKLE NY INDUSTRISTRATEGI FOR NÆRINGSLIVET I VERRAN OG STEINKJER Trykte vedlegg: Notat fra Anders Lindstrøm Prosjektplan ny næringsstrategi Strategiplan for gjennomføring Rådmannens forslag til vedtak: 1. Fellesutvalget Verran - Steinkjer slutter seg til prosjektplan og strategiplan for gjennomføring og ber om at arbeidet sluttføres som planlagt. Fellesutvalget ber Steinkjer kommune vurdere å bli med på arbeidet med å utarbeide en ny industristrategi sammen med Verran og vurdere å utfylle prosjektet med nødvendige ressurser og kompetanse. 2. Fellesutvalget ber Steinkjer kommune vurdere om strategien kan tas videre i en utvidet fase som bygger på arbeidet som gjøres i Verran. Det må da utarbeides en videre plan for dette inkludert finansiering. 3. Det er ønskelig at Fellesutvalget Verran Steinkjer orienteres om arbeidet på en hensiktsmessig måte. -36-

37 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte notat fra Anders Lindstrøm. Saksvurderinger: Det vises til vedlagte notat fra Anders Lindstrøm -37-

38 NOTAT FRA ANDERS LINDSTRØM, ordfører Verran Forankring av arbeidet med å utvikle en ny industristrategi for næringslivet i Verran og Steinkjer Kommunestyret i Verran har vedtatt å gjennomføre et arbeid som skal resultere i et forslag til ny industristrategi for næringslivet i kommunen. Vedtak i Kommunestyret Verran kommune anser det påkrevd å ta initiativ til å få utarbeidet en samlet vurdering og strategi for kommunens samlede innsats knyttet til næringsutvikling, sett i lys av de utfordringer som foreligger. Dagens samlede innsats fremstår som fragmentert, og de forskjellige aktørene arbeider ikke etter en samlet strategi. En strategi bør inneholde en vurdering av behov, ansvar, organisering, tiltak og finansiering. Verran kommune ønsker å utfordre Verran i Samspill til å delta aktivt i dette arbeidet, herunder med å finansiere en slik utredning og konkretisering av strategi. Kommunestyret ønsker at det nedsettes en styringsgruppe som skal lede arbeidet med å utvikle en samlet strategi. En styringsgruppe er etablert, prosjektplan er utarbeidet og vedtatt og en strategi for gjennomføring av prosjektet er utarbeidet. Næringslivet i Verran har sluttet seg til arbeidet. Hele arbeidet er kostnadsberegnet til NOK og finansieres på følgende måte, jfr. Prosjektplan: Egeninnsats kommunen NOK Egeninnsats bedriftene/næringsfor. NOK Ekstern finansiering NOK NOK Prosjektet er finansiert gjennom VIS (Verran i Samspill) med kroner og det er lagt inn en tilsvarende ressurs fra kommunen og bedriftenes side gjennom en egeninnsats. Det er opprettet en lokal gruppe til arbeidet med strategiplanen. Næringsmedarbeider Jarle Kirkeberg, strategisk rådgiver Anita Ulstad, leder i Verran næringsforum Hege Lindstrøm og leder av gruppen og prosjektgjennomføringen er Kolbjørn Almlid. Prosjektet er klart for å starte opp, men det vurderes som klokt og hensiktsmessig først å forankre arbeidet også i Fellesutvalget Verran - Steinkjer. Resultatet av arbeidet som skal gjennomføres vil også angå den nye kommunen. I avtalen har Verran som en av de fremste industrikommunene i fylket fått aksept for at den industrikulturen som er skapt gjennom hundre års aktivitet i Follafoss og Malm, er et godt fundament å bygge ny virksomhet på. Verran skal ha en fremskutt posisjon innenfor industriutvikling og særlig ansvar for denne delen av næringslivet i den nye kommunen. På dette grunnlaget vil det bli stilt ressurser og mannskaper til disposisjon i arbeidet med å øke den industrielle verdiskapingen. Det er også enighet om å fremme Tjuin industriområde som regionalt areal og infrastruktur. I denne -38-

39 sammenheng ble det tatt inn i avtalen at det skulle satses på en ny næringspark som skal ha oppgaven med å koordinere og utvikle næringslivet for ny vekst. Vedtak: 1. Fellesutvalget Verran - Steinkjer slutter seg til prosjektplan og strategiplan for gjennomføring og ber om at arbeidet sluttføres som planlagt. Fellesutvalget ber Steinkjer kommune vurdere å bli med på arbeidet med å utarbeide en ny industristrategi sammen med Verran og vurdere å utfylle prosjektet med nødvendige ressurser og kompetanse. 2. Fellesutvalget ber Steinkjer kommune vurdere om strategien kan tas videre i en utvidet fase som bygger på arbeidet som gjøres i Verran. Det må da utarbeides en videre plan for dette inkludert finansiering. 3. Det er ønskelig at Fellesutvalget Verran Steinkjer orienteres om arbeidet på en hensiktsmessig måte. -39-

40 Prosjektplan Ny strategi for næringslivet i Verran kommune -40-

41 Prosjektplan, strategi, Verran kommune Innhold SAMMENDRAG BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET NÆRINGSLIVET I VERRAN HISTORISK BAKGRUNN, INDUSTRIKULTUREN BEDRIFTER I ARBEID I DAG SYSSELSETTING STRATEGI OG MÅLSETTINGER I DAG FORHOLD KNYTTET TIL EVENTUELL KOMMUNESAMMENSLÅING NÆRINGSSEKSJONEN I KOMMUNEN BEHOVET FOR NY STRATEGI FRAGMENTERING BEHOVET FOR FELLES MÅL BEHOVET FOR REGIONAL FORANKRING BEHOVET FOR STRATEGISKE TILTAK I EN STØRRE KOMMUNE OG REGIONALT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET PROSJEKTMANDATET Navn Prosjekteier Prosjektmål ORGANISERING OPPFØLGING RAPPORTERING TIL STYRINGSGRUPPE RESULTATMÅL VED PROSJEKTETS SLUTT Status Nasjonal politikk Ambisjoner og mål hos bedriftene Regionalt næringssamarbeid Samarbeid mellom bedriftene og kommunen Kommunalt næringsapparat Kostnader HOVEDAKTIVITETER Intervjuer Betenkning fra Verran næringsforening Intervju med ledelsen i kommunen Intervju med leder for Byregionsprogrammet Innherredsprogrammet Side 1-41-

42 Prosjektplan, strategi, Verran kommune Miniseminar Arbeidsgrupper Styringsgruppen FORMAT PÅ DET ENDELIGE PRODUKTET TEMPOPLAN FOR ARBEIDET MED STRATEGIPLANEN ØKONOMI BUDSJETT FINANSIERING Side 2-42-

43 Prosjektplan, strategi, Verran kommune Sammendrag Det er behov for en strategisk plan for næringslivet i Verran kommune. I dag er arbeidet med næringslivssatsingen for fragmentert og uklar når det gjelder målsettinger. Både kommunen og bedriftene vil kunne arbeide mer målrettet og koordinert innenfor rammen av en langsiktig strategiplan som først og fremst rigges for utvikling av næringslivet i tråd med bedriftenes og kommunens ambisjoner. Det er et mål å vise hvordan dette kan skje på beste måte. Videre må det lokale næringslivet forholde seg til det næringspolitiske rommet som skapes ved en eventuell kommunesammenslåing. Like viktig er det å se på mulighetene som åpnes innenfor Byregionsprogrammet og Innherredsprogrammet. Samarbeid/samhandling med Steinkjer Næringsselskap er også et tema hvis de defineres som «bjellekua» som skal gå foran i næringsarbeid og omstilling. Verran kommune har bygd en solid industrikultur gjennom en hundreårsperiode. Dette gjelder både i Follafoss og Malm og skaper et solid fundament for ytterligere industriell satsing og økt verdiskaping. I den fremforhandlede intensjonsavtalen med Snåsa og Steinkjer om sammenslåing av kommunene, understrekes det at Verrans industritradisjoner skal utvikles videre. Strategien skal vise hvordan det kan skje. Næringslivet i Verran preges først og fremst av industri, men også primærnæringene spiller en viktig rolle. Handel og tjenesteytende næringer står relativt svakt, men de bedriftene som finnes er viktig for lokalsamfunnet. På tross av at kulturen blomstrer, er det ingen kulturbaserte arbeidsplasser. «Eplene i Messehagen er i ferd med å utvikle en ny merkevare, og kan stå som eksempel på spinoff med økt verdiskaping. I strategien skal det også drøftes hvordan en kan skape ny virksomhet med basis i de komparative fortrinn kommunen rår over. Her kan nevnes de nedlagte gruveanleggene, stabil arbeidskraft med erfaring fra mekanisk industri, prosessindustri og klima/teknologisk industri, tre dypvannskaier og et attraktivt industriområde i Tjuin i Malm. Målet er at det skal få status som regionalt industriområde. Behovet for oppgradering av industriområdet, herunder for infrastruktur, inngår i planen. Side 3-43-

44 Prosjektplan, strategi, Verran kommune Det er et hovedmål å involvere bedriftene i arbeidet med strategiplanen. Dette skal blant annet skje gjennom intervjuer, seminar og samarbeid med Verran næringsforening. De lokale bedriftene utgjør en viktig faktor i arbeidet, og næringslivets medvirkning i arbeidet vil være det beste utgangspunktet for å lykkes når planen skal forankres og operasjonaliseres. I lys av det lokale næringslivets ambisjoner, nasjonal næringspolitikk og regionale utfordringer, vil det bli drøftet og fremsatt forslag til hvordan Verran kommunes næringsapparat bør være, og hvordan de ulike aktørene innenfor næringssektoren skal samhandle. Målet er å lage en omforent, konkret handlingsplan som er godt forankret både i bedriftene og i kommunen. Hensikten må også være å utvikle en strategi som er tilpasset utviklingen på regionalt plan og virkemiddelapparatene. Hovedmålet er å bidra til økt verdiskaping i bedriftene, som vil etterspørre nye ansatte og som over sikt vil øke yrkesprosenten i kommunen. Det foreslås altså å utarbeide en helhetlig plan bygd på status analyse metode og tiltak, men at det i tillegg til dette formatet lages en spesifikk, konkret og kortfattet handlingsplan i egnet miniformat (digitalt og papir). Prosjektplanen viser til to måter å utføre arbeidet. Hele prosjektet kan settes bort til et konsulentfirma som gis et mandat, eller prosjekteier kan engasjere lokale krefter og ressurser innenfor et tydelig definert mandat. Kostnadene vil være høyere ved ekstern utsetting av oppdraget. Det foreslås at prosjekteier søker om kr. eksterne midler, enten Verran kommune setter ut oppgaven, eller lager et lokalt utredningsopplegg. Uansett skal arbeidet være ferdig innen 20. januar Side 4-44-

45 Prosjektplan, strategi, Verran kommune 2. Bakgrunnen for prosjektet 2.1 Næringslivet i Verran historisk bakgrunn, industrikulturen. Før 1964 var Verran og Malm kommuner preget av hjørnestensbedriftene Fosdalens Bergverk og Folla tresliperi. Etter kommunesammenslåingen satte de to bedriftene sitt tydelige preg på nye Verran kommune. De dominerte næringslivet i den nye kommunen, og det var relativt få bedrifter utenom de to hjørnestensbedriftene inntil krisen i sliperiet og Fosdalen på sytti og åttitallet. Da ble Folla Tech og Fosdalen industrier utskilt fra de to moderbedriftene. Omstillingsarbeidet i Malm etter at gruveindustrien begynte å skrante rundt 1980 og ikke minst etter konkursen i Fosdalens Bergverk i 1989, ble preget av prøving og feiling: først ved at ordføreren var tiltakssjef og dessuten ble det oppnevnt en politisk tiltaksnemd. Senere ble omstillingsarbeidet mer profesjonelt. Det ble oppført fire industribygg ved hjelp av SIVA rundt 1990, og det ble etablert bedrifter i alle. I dag kan en konstatere at disse foretakene først og fremst hadde orienterte seg i retning Malm for å få ut mest mulig offentlige støtte. Etter relativt kort tid gikk samtlige bedrifter konkurs. Industribyggene har senere blitt tatt i bruk av bedrifter, og i dag er det produksjon i alle. I Follafoss solgte Nord-Trøndelag fylkeskommune tresliperiet inkludert store utmarkseiendommer til industriutvikleren Bjørn Lyng fra Leksvik først på tallet. Han oppførte et nytt produksjonsbygg. Senere har fabrikken blitt solgt flere ganger. Det har vært kontinuerlig drift fra først på 1900-tallet til i dag, hvor det er stor aktivitet i bedriften MM Karton og generelt i Follafoss. Fra på slutten av sytti-tallet og framover åtti-tallet, ble det fra kommunens side i samarbeid med de som satt på sandressursene i Verrabotn, utarbeidet et større prosjekt for grusleveranser. Det ble investert midler i dypvannskai og infrastruktur med sikte på kommersialisering av grusressursen. Senere ble det også bygd en privat kai på Fineslandet. Det er utført en anselig mengde grus, men den store aktiviteten man opprinnelig håpet på, har ikke slått til. I dag er det nye interessenter som vurderer å starte asfaltproduksjon. Det foreligger en rapport fra SINTEF som viser at grusen kan være verdifull som innslag i asfalt. Side 5-45-

46 Prosjektplan, strategi, Verran kommune En kan oppsummere med å fastslå at Verran kommune i løpet av godt og vel 100 år har utviklet en industrikultur som er et solid fundament for verdiskaping i kommunen. Dette grunnlaget for næringsvirksomhet kan bidra til å skape nye foretak og økt verdiskaping. Ikke minst skal en merke seg at det er lange tradisjoner for å drive eksportindustri. 2.2 Bedrifter i arbeid i dag I dag er næringslivet først og fremst preget av industri. I Follafoss finner en MM Karton som driver prosessindustri for eksport, med østeriske eiere. Folla Tech i driver overflatebehandling av metaller i bedrifter nasjonalt og i noen grad utlandet. De utfører arbeidene på aktuelle lokasjoner, etter forberedelser og tilpasninger i Follafoss. SALMAR produserer smolt og er i ferd med å investere i nye anlegg etter at bedriften nå skal ekspandere på sørsida av Follaelva. Formålet er å legge til rette for produksjon av større smolt. De har ervervet nye arealer som de har kjøpt av MM Karton. Det er bygd bru over elva. Tangstad transport har økt sin virksomhet de senere årene og er i dag med og konkurrerer i transportbransjen også regionalt. I Malm preger en ikke ubetydelig klima- og blikkenslagerklynge industrien og har vært aktiv gjennom flere 10-år. Fosdalen industrier har i lenger tid vært underleverandør for oljerelaterte bedrifter i Verdal, samt at de leverer brukonstruksjoner. I tillegg leverer de vannrenseanlegg i det internasjonale markedet. Det pågår en betydelig nytenkning og testing med sikte på å vinne nye markedsandeler på dette området. På Tjuin industriareal ligger også møbelbedriften, Born Møbler AS, som leverer sine produkter til kjeder. De er inne i en omstrukturering og i ferd med å lansere nye interessante produkter. Beitstadvinduet AS produserer vinduer og dører. Remi Ressems bedrifter, som ligger i samme området, har sin hovedbeskjeftigelse i entreprenørbransjen og transport. Det er også bygningsfirmaer, så som Lønnum industrier og Byggmester Sandsæther AS. Disse er godt forankret i sin bransje. Det er kun to handelsbedrifter, henholdsvis Coop i Follafoss og Malm. Godt og vel 50 gårdsbruk søker om produksjonstilskudd i Verran. Dette genererer flere årsverk enn 50. Primærnæringen består videre av skogbruk, og det er flere bruk som har dette som hovednæring. MM Karton er en stor forbruker av tømmer og er aktiv i den regionale skogklyngen. Side 6-46-

47 Prosjektplan, strategi, Verran kommune Tjenesteytende sektor og service har relativt få foretak i kommunen, men YX Rokseth og Mekonomen er viktige nøkkelbedrifter. Videre er det et regnskapsfirma som fungerer på stedet og en rekke enkelmannsbedrifter. Inn på tunet Trøndelag er en bedrift i ekspansjon. I dag omfatter virksomheten om lag 40 gårder, hvorav de fleste er leverandører av velferdstjenester rettet mot helse, skole, barnevern og arbeidsliv. I mars 2016 ble Inn på tunet Norge stiftet med en rekke regionale Inn på tunetbedrifter som eiere. Denne landsdekkende samvirkebedriften har hovedkontor i Verran. 2.3 Sysselsetting Antall innbyggere i Verran er per Dette er 8 % av den samlede befolkning i det såkalte Innherredsamarbeidet. Det er 988 arbeidsplasser i kommunen. Yrkesaktiviteten har generelt økt i Innherred, men er lav i Verran, noe som ennå henger igjen etter konkursen i gruva. Vi finner spor etter dette både på arbeidsledighetsstatistikken og når det gjelder antall uføre i kommunen. I utredning fra TFOU i 2015 finner en følgende formulering: «befolkningen som deltar i yrkeslivet er svært lav i Verran..» «Antall arbeidsplasser i kommunen har gått ned med 13 % i en periode med 2.4 % befolkningsnedgang. Industriarbeidsplasser og lokal, offentlig virksomhet har gått kraftig tilbake.» (TFOU) 2.4 Strategi og målsettinger i dag Det foreligger ikke en helhetlig strategi for næringsutvikling i kommunen i dag. I 2013 ble det laget en utgreiing om hvordan kommunen burde innrette sitt næringsarbeid. Dette arbeidet omhandlet særlig rolleforståelse mellom kommunen som forvaltningsorgan og næringsavdelingens engasjement rettet mot næringslivet. Det ble besluttet å styrke næringsavdelingen og legge den under Side 7-47-

48 Prosjektplan, strategi, Verran kommune rådmannen, men forutsetningen var at de to personene i avdelingen skulle ha stor frihet i sitt arbeid og ikke bli satt til andre kommunale oppgaver. Videre ble det anbefalt å stifte en næringsforening hvor kommunen skulle stille med sekretariat. Denne er i funksjon i dag, og bedriftene som er medlemmer har fått «en sterkere stemme» i kommunens næringspolitiske arbeid. Men en kan ikke se at det eksisterer omforente målsettinger verken mellom bedriftene eller vis avis kommunen. 2.5 Forhold knyttet til eventuell kommunesammenslåing I dag vet vi at Verran kommunestyre har stilt seg bak den fremforhandlede intensjonsavtalen mellom Steinkjer, Verran og Snåsa kommuner. I avtalen har Verran som en av de fremste industrikommunene i fylket fått aksept for at den industrikulturen som er skapt gjennom hundre års aktivitet i Follafoss og Malm, er et godt fundament å bygge ny virksomhet på. Verran skal bli den fremste industriaktøren av de tre kommunene som eventuelt slår seg sammen, og ha et særlig ansvar for denne delen av næringslivet i den nye kommunen. På dette grunnlaget vil det bli stilt ressurser og mannskaper til disposisjon i arbeidet med å øke den industrielle verdiskapingen. Det er også enighet om å fremme Tjuin industriområde som regionalt areal og infrastruktur. I denne sammenheng ble det tatt inn i avtalen at det skulle satses på en ny næringspark som skal ha oppgaven med å koordinere og utvikle næringslivet for ny vekst. Videre ble potensialet som ligger i de gamle gruveanleggene både over og under bakken tatt inn i teksten. Den eventuelt nye kommunen er en realitet 1. januar Det er avgjørende for næringslivet i Verran at en nytter tiden frem til den eventuelle sammenslåingen til å styrke det lokale næringslivet slik at det samlet kan fremstå som en robust aktør i den nye kommunen. 2.7 Næringsseksjonen i kommunen Etter utredningen om næringsarbeidet i 2013, har det frem til våren 2015 vært to ansatte en næringssjef og en næringsmedarbeider. Verran utbyggingsselskap AS er et kommunalt selskap med ansvar for utleie av næringsbygg. Verran Næringsutvikling AS (VNU) har langt på vei vært et sovende selskap med styre og daglig leder. Deres oppgave var tidligere hovedansvarlig for å drive næringsutvikling i Verran. Det er også i dag et verktøy for næringsutvikling i kommunen. VNU er nå i ferd med å utrede opprettelsen av Tjuin næringspark Side 8-48-

49 Prosjektplan, strategi, Verran kommune både når det gjelder form, innhold, oppgaver og finansiering. Verran kommune deltar i et felles næringspolitisk samarbeid mellom Verran, Inderøy, Snåsa og Steinkjer kommuner Inntrøndelagsprogrammet. Næringssjefene/næringsmedarbeidere i kommunene har dannet en egen koordinerende gruppe som også opererer et interkommunalt næringsfond. Etter kommunevalget høsten 2015, ble det opprettet en komite for næringnærmiljø og bolyst. Den består av ni politikere, - fire av dem sitter i et arbeidsutvalg. Kommunen stiller med sekretariat. Deres arbeid er delvis satt på vent inntil den nye strategiplanen er vedtatt. 3. Behovet for ny strategi 3.1 Fragmentering I dag fremstår utviklingsarbeidet i den kommunale næringssektoren og blant bedriftene som fragmentert. Det tas i liten grad ut synergier og det er grunn til å anta at den samlede ressursen som brukes på næring ved bedre samordning kan gi bedre resultater. 3.2 Behovet for felles mål En kan ikke se at det finnes gode nok felles målsettinger for de ulike aktørene og ordningene som eksisterer i det kommunale systemet. Det eksisterer heller ikke felles målsettinger i bred forstand mellom de næringsdrivende, selv om dette nå er et tema etter at næringsforeningen ble stiftet. Det er behov for en mer målrettet forståelse mellom kommunen og næringslivet. Det er ikke tvil om kommunens positive ambisjoner om å støtte næringslivet. Det er heller ingen som tviler på bedriftenes behov og individuelle ønsker. Men det kan gjøres mer for å skape gode felles mål og resultater. 3.3 Behovet for regional forankring Kommunen deltar i Innherredsprogrammet som omfatter næringssamarbeid på forvaltningsmessig nivå mellom kommunen Verran, Steinkjer, Inderøy og Snåsa. I fellesskap disponerer de et felles næringsfond. Det kan stilles spørsmål ved i hvor stor grad dette arbeidet er forankret i næringslivet i Verran. Byregionsprogrammet (ByR) gjennomfører en utredning som blant annet tar for seg det næringspolitiske forholdet mellom Steinkjer by og byens omland. Målsettingen er å finne fram til ordninger som samlet sett kan øke verdiskapingen etter at en har utredet nye Side 9-49-

50 Prosjektplan, strategi, Verran kommune satsingsområder. Næringslivet i Verran må tilpasse seg og finne sin rolle når utredningen rulles ut for realisering. Det samme gjelder kommunens behov for å ivareta sin rolle som fremskutt tilrettelegger for industrien. 3.4 Behovet for strategiske tiltak i en større kommune og regionalt I tillegg til behovet for en strategi for næringslivets utvikling i Verran samt Verran kommunens agering, er det viktig at man finner sin plass i en eventuell storkommune og regionalt. 4. Beskrivelse av prosjektet 4.1 Prosjektmandatet Navn Strategiplan for næringslivet i Verran kommune Prosjekteier Verran kommune Prosjektmål Å utarbeide en ny strategiplan for næringsarbeidet i Verran kommune, med vekt på industri. 4.2 Organisering Det hyres inn utredningskapasitet lokalt, eller utsetting av prosjektet, - eller en kombinasjon av intern og eksterne aktører. Prosjektet vil bli gjennomført i tråd med prosjektplanen og det utstedes en kontrakt mellom prosjekteier og operatør(er). Det er oppnevnt en styringsgruppe. Det vil være hyppig kontakt med Verran Næringsforening, og formannskapet vil bli orientert. 4.3 Oppfølging Det vil være kontakt mellom prosjekteier og den som utfører oppdraget når det er behov. Men det forutsettes minst to møter. Side

51 Prosjektplan, strategi, Verran kommune 4.4 Rapportering til styringsgruppe Det vil bli avholdt møter med den oppnevnte styringsgruppen når det er relevant i forhold til fremdrift i arbeidet. 4.5 Resultatmål ved prosjektets slutt Status Det skal foreligge en utredning som viser status for næringslivet og den kommunale satsingen på næringsutvikling i dag Nasjonal politikk Det skal også være en betenkning om hvordan den nasjonale siden av næringsarbeidet fungerer i dag og hvilken virkning det har på bedriftene lokalt. Det grønne skifte og klima/miljøpolitikkens vil ha stor betydning for næringslivet. Detter bør drøftes også i en verdiskapingssammenheng for lokalt og regionalt næringsliv. Mulige satsinger Ambisjoner og mål hos bedriftene Gjennom arbeidet skal en få avdekket hvilke ambisjoner bedriftene i Verran har og hvordan de vil realisere dem, og hva de forventer av offentlig bistand og hva de kan bidra med og oppnå i samspill med eksterne bedrifter og FoU Regionalt næringssamarbeid Videre skal det vises hvilke viktige valg næringslivet og kommunen som tilrettelegger står framfor; jfr. bedriftenes muligheter i en sammenslått kommune og en definert næringsregion på Innherred Samarbeid mellom bedriftene og kommunen Ikke minst er det viktig å se hvordan man kan utvikle et godt samarbeid/samspill mellom bedriftene på den ene siden, og mellom dem og kommunen på den andre, slik at man kan ta ut synergier og stordriftsfordeler og senke kostnader Kommunalt næringsapparat På grunnlag av dette skal det modelleres et kommunalt næringsapparat og et samhandlingsapparat. Side

52 Prosjektplan, strategi, Verran kommune Kostnader Kostnadene med et optimalt næringsarbeid skal utredes. 4.6 Hovedaktiviteter Intervjuer Et relevant antall bedriftsledere skal intervjues. (tas ut i samråd med Næringsforeningen) Det lages spørsmål på forhånd som sendes ut til intervjuobjektene. Her vil en, på grunnlag av situasjonen i foretaket, avdekke bedriftenes ambisjoner og mål, pluss deres behov for eventuell assistanse for å nå målene. En kan tenke seg et intervjuobjekt fra hver av industrisektorene: Mekanisk industri, prosessindustri, trebearbeidende industri, biologisk basert industri, primærnæringene og tjenesteytende sektor Betenkning fra Verran næringsforening En vil be om en egen betenkning fra Verran Næringsforenings hvor de begrunner og foreslår hvilke strategiske tiltak som bør settes i verk fra kommunens side for å nå næringsforeningens/bedriftenes mål for næringslivet. Videre vil en at Næringsforeningen skal orientere om hvordan næringslivet selv vil agere for å bedre samarbeide med andre bedrifter for å ta ut synergier som kan øke verdiskapingen, og hvordan de for eksempel vil at Tjuin næringspark(arbeidstittel) skal fungere Intervju med ledelsen i kommunen Ledelsen i kommunen skal intervjues om deres arbeid rettet mot næringslivet i dag, og hvordan de mener det bør innrettes for fremtiden for å nå nye mål. Side