Rapport til Husbanken vedrørende prosjektet Sømna for Alle Utarbeidet av: Solveig Dale, rådgiver universell utforming Anne-Birgit Dale, ergoterapeut

Transkript

1 Rapport til Husbanken vedrørende prosjektet Utarbeidet av: Solveig Dale, rådgiver universell utforming Anne-Birgit Dale, ergoterapeut Trondheim, Innledning: Sømna kommune ønsker å satse på universell utforming og har fått tilsagn fra Husbanken i Bodø for å utforme retningslinjer som kan være veiviser for implementering av universell utforming i kommunal planlegging. Sømna kommune ønsker i denne forbindelse å få kartlagt skolebygg og barnehager vedrørende universell utforming. Kommunen står foran en storstilt rehabilitering/ombygging av to skoler, samt en av barnehagene. Skoleanlegg og barnehager vil være viktig samfunnsarena i kommunen. Nasjonale mål om likeverd og tilgjengelighet for alle fordrer skolebygg med universell utforming. Prosjektet innebærer overføring av kompetanse vedrørende universell utforming til kommunens tekniske sektor, rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, driftsstyret(folkevalgte) samt til private samarbeidspartnere som vil ha ansvar for utbygging av barnehage og skoler. Prosjektet blir omtalt, dette henspeiler også til definisjon av universell utforming: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Hentet fra regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Sømna kommune har leid inn to ergoterapeuter, begge arbeidende i Trondheim kommune, til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet ble gjennomført to uker av juni/juli Trondheim kommune er pilotkommune i universell utforming oppnevnt av Miljøverndepartementet, og kompetanseoverføring til Sømna kommune er gjennomført. Prosjektmedarbeiderne har vært: Ergoterapeut Solveig Dale, Trondheim kommune, rådgiver universell utforming Ergoterapeut Anne-Birgit Dale, Trondheim kommune Metode: Utarbeidelse av kartleggingsverktøy Trondheim kommune har i sitt arbeid som pilotkommune vektlagt utforming av en veileder publikumsbygg. Veilederen er en systematisering av hva som står i tekniske forskrifter vedrørende brukbarhet og sikkerhet i bruk, veileder til disse tekniske forskrifter samt en kommunal anbefaling med hensyn til universell utforming. Veileder publikumsbygg er i dette prosjektet videre utarbeidet til å kunne fungere som et kartleggingsverktøy for å kartlegge bygg med hensyn til universell utforming. Kartlegging er utført ut fra Tekniske forskrifter og veileder til tekniske forskrifter. Det er i tillegg utarbeidet forslag til tiltak for å tilfredstille universell utforming. Disse tiltak

2 ivaretar veileder til tekniske forskrifter og tydeliggjør ytterligere tilgjengelighet med hensyn til universell utforming. Eksempel på struktur av skjemaet utarbeidet ut fra Veileder publikumsbygg : Bygning: Adr.: Dato: Sign.: Element 11 PARKERING Plassering Antall Størrelse Merking og belysning Parkeringsanlegg 12 ATKOMST Bredde Stigning Overflate Kanter, kantstein, merking, hvileplasser, benker m.m. Beplantning Kartlegging i forhold til REN veiledning til teknisk forskrift Anbefaling av tiltak for universell utforming 13 RAMPE Bredde Stigning Hvilerepos Repos foran inngangsdør Overflate Håndlister Hele kartleggingsredskapet er lagt ved denne rapporten. Informasjon om universell utforming: Det ble i forkant av kartlegging gitt informasjon om universell utforming ved bruk av powerpoint presentasjon med konkrete bilder som viste løsninger av universell utforming. Presentasjonen ble gitt til teknisk sektor, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, kommunalsjef, og til rektorer ved skolebygg samt til leder for barnehagene i kommunen. Det vil høsten 2007 også bli gitt orientering ved bruk av powerpoint presentasjon til nye politikere i Sømna kommune. Ved bruk av billedmateriale opplevde vi å få forståelse for hva universell utforming dreier seg om, og nødvendighet av å vektlegge dette allerede i planlegging. Presentasjonene ble også gitt til et privat firma som er innleid for å utforme plantegninger ut fra en ny pedagogisk vinkling. Powerpoint presentasjon som er brukt i prosjektet er vedlagt denne rapport.

3 Samtale med rektor, lærere og leder av barnehagene Vi hadde god erfaring med å gjennomføre samtale med rektor, lærere og ansatte i fellesskap, samtidig med å vise powerpoint presentasjon vedrørende universell utforming. Vi fikk drøftet innspill fra brukere av bygget(ansatte) og tok dette med oss i kartleggingsarbeidet. I tillegg oppnådde vi gjensidig forståelse for universell utforming og bruk av bygget. Befaring av bygget Rektor eller leder av barnehagen viste oss bygget og vi fikk utdelt plantegning over eksisterende bygg. Gjennomgang av plantegninger med påføring av koder Etter en befaring av bygget gjennomgikk vi plantegning og påførte nummerering av ulike romtyper. (Se eksempel på vedlagt plantegning i rapport). Dette var nødvendig for å forklare hvilken bygningsdel eller rom vi kommenterte. Plantegning med koding ligger ved i rapport fra hvert bygg. Vi så det hensiktsmessig å ta for oss alle inngangspartier til bygget først, dernest trapper og kommunikasjonsveier. Dette med hensyn til kartlegging ut fra Veileder publikumsbygg. Kartlegging av det enkelte rom: I tillegg til Veileder publikumsbygg, brukt som kartleggingsverktøy, så vi behov for å kartlegge det enkelte rom i de ulike bygg. Elementer som ble kartlagt i de enkelte rom var: farger/overflater, belysning, fremkommelighet, akustikk og miljø. Det er derfor utarbeidet to rapporter pr. bygg. Den siste rapport vedrørende de ulike rom er også supplert med bilder for å tydeliggjøre kommentarer i rapporten. (Se eksempel på vedlagte rapporter.) Eksempel på struktur av rapport vedrørende de enkelte rom: Farge/overflater Miljø Bruk av bilder i denne kartlegging gir illustrasjon av det som kommenteres. Redskap brukt til kartlegging Fiskevekt, til å måle drakraft ved åpning av dører Luxometer, for å måle lysnivå i rom Trillebord, med høyde 80 cm ble brukt for lysmåling i lik høyde ulike steder i samme rom Helningsvater, for å måle stigningsgrad på rampe og trapp Elektronisk lengdemåler til å måle størrelse av rom Tommestokk Lyshetsmåler (NCS, Natural Colour System lyshetsmåler), kun bruk av egen stemme for å prøve etterklang i rommet

4 Samtale med teknisk sjef Etter kartlegging av hvert bygg hadde vi en samtale med teknisk sjef for å informere om våre hovedfunn. Vi hadde også god erfaring med å gi informasjon til teknisk sjef undervegs i arbeidet. Ved slike samtaler kunne de ulike tiltak drøftes på et tidlig tidspunkt før rapport ble skrevet. En slik tett oppfølging/dialog tror vi er viktig både i forkant, undervegs og som avslutning av prosjektet. Dette for å få implementert tanken bak forslag til tiltak samt drøfting av mulige løsninger. En felles forståelse er svært viktig for å oppnå et godt resultat. Samtale og visning av powerpoint til pedagogisk rådgiver(innleid firma) Pedagogisk rådgiver har utarbeidet forslag til endring av plantegninger. Vi har kommet med innspill til dette forslag med hensyn til vektlegging av universell utforming. Kontakt med presse Undervegs i kartleggingsarbeidet ble den lokale presse kontaktet. Møtet fant sted ved et av skolebyggene. Journalist intervjuet kommunalsjef, rektor og prosjektmedarbeiderne vedrørende universell utforming og prosjektet. Gjennom denne artikkelen i Brønnøysundavisa ble også befolkningen i distriktet informert om universell utforming. Resultat/hovedfunn: Adkomst og utvendig skilting: Adkomst var generelt dårlig belyst ved bygningene. Det var generelt ikke satt av egen parkeringsplass for handikappede. Det var mangelfull utvendig skilting både fra offentlig vei og på fasadevegg. Nivåforskjeller: Flere av bygningene hadde store nivåforskjeller ved adkomst til bygget. Den ene skolen hadde høydeforskjell som fordrer bruk av heis. Den andre skolen har stor innvendig nivåforskjell mellom to bygg som også fordrer løsning med heis. Innvendig skilting: Innvendig skilting var stort sett fraværende. Materialer/overflater: Bygningene hadde stor bruk av trepanel som hadde ru overflate. Mye liggende panel er brukt. Dette samler støv. Ved skolebyggene brukes boningsmiddel som gir svært blank overflate og dermed mye reflekser. Miljø: Den ene skolen hadde svært dårlig avsug i malingsrom. Keramikkrommet hadde ikke avsug. Farger: Det var lite bevisst bruk av fargeforskjeller mellom dør og vegg og mellom gulv og vegg m.m. Flere av byggene hadde trehvit vegg og trehvit dør. Dette gir dårlig orienteringsmulighet i bygget og er også uheldig for svaksynte.

5 snivå: Stor bruk av panel gir svært nedsatt belysningsnivå. snivå var stort sett tilfredsstillende i undervisningsrom, men enkelte steder noe ujevnt lysnivå i det samme rom. I kommunikasjonsveier var lysnivået noe nedsatt. Lysbrytere: Enkelte av barnehagene hadde lysbryterne høyt plassert på veggen. Dette innebar at barna trengte hjelp til å bruke lysbrytere. Dører: Innvendige dører tilfredstilte i stor grad grensen for 2 kg. drakraft. Utvendige dører var svært tunge dersom døråpner ikke var montert. Det var lite bruk av elektriske døråpnere. Dørbredde: Det var generelt tilfredstillende dørbredder, 9M dør. Et av barnehagebyggene hadde for smale dører. Terskler: Enkelte bygg var i stor grad terskelfri, mens andre bygg hadde til dels høye terskler. Trapper og ramper: Flere trapper og ramper ved en av skolene manglet håndløpere. De håndløpere som fantes hadde ofte liten fargeforskjell til bakgrunnsfarge og var ikke utformet som rundstokk. Flate fjøler gir liten gripemulighet. Lagerplass: Generelt var det liten lagerplass ved de ulike bygg. Dette gjorde sitt til at mange løse ting og papir ble liggende i miljøet og være støvsamlere. : Flere av barnehagene var overmøblert og hadde dårlig fremkommelighet for bruk av rullestol. Flere barnehager hadde møblert med store bord i de ulike små rom. Dette gav svært dårlig fremkommelighet, og gav liten plass for fri lek. Enkelte klasserom var overmøblert og hadde lite fremkommelighet. : En del klasserom ved den ene skolen hadde svært høy etterklang. Disse klasserom hadde ikke lyddempende plater montert i tak. Arbeidsplass til lærere: Generelt var kontorarbeidsplass for lærere ved de to skolene svært trang. Ergonomiske løsninger var dårlig med hensyn til kontorstoler og tilgjengelighet inn til kontorarbeidsplass. Det var begrenset lysnivå ved kontorarbeidsplassene.

6 Oppsummering, tanker videre Et konkret kartleggingsverktøy er utviklet til bruk for kartlegging av publikumsbygg med hensyn til universell utforming. Supplerende kartleggingsverktøy er utarbeidet med hensyn til tilgjengelighet i de ulike rom. Resultatet fra kartlegging skal kunne være et redskap Sømna kommune kan bruke til sin prosjektering i å gjøre publikumsbygg mest mulig tilgjengelig for alle. I etterkant av gjennomført kartleggingsarbeid og endt rehabilitering av de ulike bygg, ser vi behovet for et videre utviklingsprosjekt med hensyn til evaluering av foreslåtte og gjennomførte tiltak i forhold til brukervennlighet ut i fra ulike brukergruppers behov. Og hvilken nytte de utfylt kartleggingsredskaper har hatt med hensyn til bruk som prosjekteringsverktøy. Et oppfølgende utviklingsprosjekt vil kunne gi et bilde av ulike brukergrupper knyttet opp mot opplevelse av det fysiske miljø. Evalueringsarbeidet vil bidra til å gi tilbakemelding og ivareta kvalitetssikring i forhold til de foreslåtte tiltak av universell utforming. Dette til bruk for øvrig planlegging også for andre kommuner. Vedlegg: Maler for kartlegging: De ulike rom Kartleggingsverktøy Eks. på utfylte rapporter fra et skolebygg Eks på utfylte rapporter fra et barnehagebygg Trondheim kommunes Veileder publikumsbygg Powerpoint presentasjon som ble brukt i prosjektet

7 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 1 Bygning: Adr.: Dato: Sign.: Element 11 PARKERING Plassering Antall Størrelse Merking og belysning Parkeringsanlegg 12 ATKOMST Bredde Stigning Overflate Kanter, kantstein, merking, hvileplasser, benker m.m. Beplantning 13 RAMPE Bredde Stigning Hvilerepos Repos foran inngangsdør Overflate Håndlister 14 HOVEDINNGANG Inngang Dør Område foran inngangsdør 15 KOMMUNIKASJONSVEIER Golv, vegger og søyler Ledelinje Korridor Dør Innredning, skranke, sperrer og markeringer, farger og overflater Brytere for belysning, klimaregulering og lignende 16 TRAPP Generelt Bredde Inntrinn, opptrinn Åpninger Rekkverk og håndlister Repos og hvileplan Overflate Belysnin Kartlegging i forhold til REN veiledning til teknisk forskrift Anbefaling av tiltak for universell utforming

8 17 HEIS Heisstol, størrelse, utforming og innredning Merking, manøverknapper og skilting Dør Automatikk Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 2 18 YTTERDØR Generelt Bredde Terskel Fri sideplass Manuell åpningskraft Automatikk Dørhåndtak Markering 19 YTTERDØR Generelt Bredde Terskel Fri sideplass Manuell åpningskraft Automatikk Dørhåndtak Markering 20 TOALETT Størrelse Dør Golv Utstyr Markering Merking Bygning med arbeidsplasser 21 FAST INNREDNING Generelt Kjøkken Garderobe Skranke, minibank Fargevalg 22 MANØVERKNAPPER, SKILT E.L. Generelt Plassering Utforming Farge 23 TELESLYNGE Plassering Merking

9 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 3 24 MILJØ Luftkvalitet (TEK 8-32) Forurensninger ( TEK 8-33) Ventilasjon (TEK 8-34) Lys (TEK 8-35) Termisk inneklima (TEK 8-36) Fukt (TEK 8-37) Rengjøring før bygning tas i bruk (TEK 8-38) Støy (TEK 8-4) Drift (TEK 8-61) Rengjørbarhet og rengjøring (TEK 8-63) Merknader

10 Farge/overflater Miljø

11 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 1 Bygning: VIK SKOLE Adr.: 8920 SØMNA Dato: Sign.: Solveig Dale Anne-Birgit Dale Element Kartlegging i forhold til REN veiledning til teknisk forskrift Anbefaling av tiltak for universell utforming 11 PARKERING Element Plassering Kartlegging i forhold til REN veiledning til teknisk forskrift Det er ikke merket parkeringsplass for bevegelseshemmede utenfor Vik skole. Anbefaling av tiltak for universell utforming Minimum 1 parkeringsplass bør avsettes til parkering for bevegelseshemmede. Denne bør merkes. Se parkering under punkt 11 i Veileder publikumsbygg Antall Størrelse Merking og belysning Parkeringsanlegg Det bør avsettes minimum en parkeringsplass for bevegelseshemmede. Ut fra REN må parkeringsplass for bevegelseshemmede ha følgende mål: lengde 5,0 m og bredde 3,8m. Se parkering under veileder publikumsbygg. Parkeringsplass bør merkes på bakken og på stolpe med Parkeringssymbol/pictogram. Se parkering under veileder publikumsbygg 12 ATKOMST Element Bredde Stigning Overflate Kartlegging i forhold til REN veiledning til teknisk forskrift Atkomstvei 1,2,3 og 4 har alle tilfredstillende bredde på atkomstvei. Atkomstvei har tilfredstillende stigning, tilnærmet lik flatt terreng. Overflate av atkomstvei er tilfredstillende med sklisikker overflate. Det er ikke ledelinje til hovedinngang. Anbefaling av tiltak for universell utforming Inngang 1 bør være hovedinngang til skolen. Busser bør parkere ved ankomst nær inngang 3. Ankomst til skolen bør skje via en tydelig gangveg som også bør være bred nok til transport av spesialbil for handikappede. Ledelinje bør markeres langs atkomstvei/gangveg frem til hovedinngang 1. Ledelinje vil si tydelig markering i underlaget/overflaten på gangvegen med strukturendring og fargeforskjell. Ledelinjen bør ende med et oppmersomhetsfelt foran trapp nær håndløper til trapp. Se hefte om Ledelinjer utgitt av Deltasentret under Sosial og Helsedirektoratet. Ledelinje kan føles av blinde og sees av svaksynte.

12 Element Kanter, kantstein, merking, hvileplasser, benker m.m. Beplantning Diverse Kartlegging i forhold til REN veiledning til teknisk forskrift Atkomstvei 3 har fortauskant med høydeforskjell 7 cm. Atkomstvei bør være trinnfri. Ved inngang til 1,2,3 og 4 er det lyspunkt ved dør. Atkomstveier ellers er begrenset belyst. Noe av skolegaård er opplyst. Utvendig skilting er mangelfull. Ok. Det var ikke allergene planter i umiddelbar nærhet av atkomstvei. Hvileplass v/ 3: Hvileplass ved denne inngang. Hvileplassen er utformet i treverk. Nivåforskjell fra bakken, 20 cm. Bredde på åpning inn til hvileplass: 1,4m OK. Kartlegging av tilgjengelighet SIDE Anbefaling av tiltak for universell utforming Senke ned kantstein slik at det blir trinnfri atkomst rett inn mot inngangspartiet. Atkomstvei bør være godt belyst. Atkomst til hovedinngang 1 bør være ekstra tydelig belyst, gjerne med pullerter langs ene siden av gangveg. Dette vil være med på å tydeligjøre adkomstvei til skolen. snivået langs atkomstveg bør være 50 lux. Det bør være vare varme i gangveg frem til hovedinngang. Bygget bør få tydelig skilting utvendig nær atkomstvei, gjerne på fasade ut mot riksveg. Skiltet bør utformes med bokstaver i tydelig fargeforskjell til bakgrunnsfarge, gjerne med sorte, matte bokstaver mot den lyse veggfargen skolen har. Størrelse på bokstaver kan gjerne være over 25 cm høyde. Se nettside På denne siden finnes anbefaling for utvending skilting av off. bygg. I tillegg til skilting på fasadevegg, bør skolen ha et stort orienteringsskilt ved hovedadkomst med enkel illustrasjon over bygget. samt med tegnet Du står her og med tydelig markering av hvor hovedinngang til bygget er. Hvileplass v/3: Fjern gulv i hvileplassen. Det bør legges fast underlag ved hvileplassen nivåfritt med asfaltnivå foran trapp RAMPE Element Bredde Kartlegging i forhold til REN veiledning til teknisk forskrift Rampe innv. v/ SFO: bredde 1,02m, OK Rampe A, utv. v/sfo: bredde 1,27m, OK Rampe B, utv. v/sfo: bredde 1,0m OK Anbefaling av tiltak for universell utforming Stigning Rampe innv. v/sfo: 6,4 grader, 11,3%, høydeforskjell 56 cm Rampe A, utv. v/sfo: 6,0 grader, 40,5%, høydeforskjell 50 cm Rampe B, utv v/sfo: 7,5 grader, 13,0 %, høydeforskjell 41 cm Hvilerepos Det er ingen hvilerepo ved rampene. Dette er OK da høydeforskjell er under 60 cm.

13 Repos foran inngangsdør Innv. rampe v/sfo: Areal foran rampe målt til 1,10 m. Rampe A, utv. v/sfo: Ok areal foran inngangsdør Rampe B, utv. v/sfo: OK areal foran inngangsdør, dybde målt til 1,95m. Kartlegging av tilgjengelighet SIDE Innv. rampe v/sfo: Dette areal er for lite. Det gir dårlig fremkommelighet med rullestol i bunn av rampe. Lettvegg i bunn av rampe bør fjernes eller flyttes. 3 Overflate Innv. rampe v/sfo: Ok overflate. Det er ikke markering i belegget ved overgang fra plant til horisontalt nivå. Rampe A, utv. v/sfo: Ok, strekkmetall. Det ble målt 4cm åpning i strekkmetallet rundt rør langs vegg undervegs i rampen. Rampe B, utv. v/sfo: Strekkmetall, OK. Innv. rampe v/sfo: Med fordel kan overgang fra plant til srått nivå markeresi belegget med tydelig fargeforskjell. Rampe A, utv. v/sfo: Montèr oppkant på 3 cm rundt åpning. Dette for å hindre at hjul setter seg fast i hullet. Håndlister Innv. rampe v/sfo: Mangler håndlister. Rampe A, utv. v/sfo: Mangler håndlister begge sider Innv. rampe v/sfo: Montere håndlister i rundstokk 4,5 cm i diameter på en side da bredden i rampe er så begrenset. Håndlist bør føres hele veien langs rampe og bøyes ned ved topp og bunn av rampe. Håndlist bør være i tydelig fargeforskjell til bakgrunnsfarge og monteres i 70 og 90 cm høyde fra underlag til overkant av håndlist. Rampe A, utv. v/sfo: Montere håndlister på begge sider av rampe i høyde 90 og 70 cm i rundstokk og med tydelig fargeforskjelt il bakgrunnsfarge. Håndlister avrundes ned mot underlag øverst og nederst på rampe. Dette for å hindre at barn setter seg fast i håndlist med løse plagg når de springer ned rampe. Rampe B, utv. v/sfo: Mangler håndlister begge sider Ok belysning ved alle ramper Rampe B, utv. v/sfo: Montere håndlister på begge sider av rampe i høyde 90 og 70 cm i rundstokk og med tydelig fargeforskjelt il bakgrunnsfarge.

14 14 HOVEDINNGANG Inngang 1 Høydeforskjell fra bakkenivå ble målt til over 1 m. 2 Høydeforskjell fra bakkenivå ble målt til over 1 m. Ved denne inngangen er det montert en heis fra bakkenivå. Heisen fungerer svært dårlig. Den har ikke elektrisk dør. Den lar seg ikke betjene av bruker i rullestol. Den er også tungvint i bruk vor person som triller barnevogn. Den er lite driftsikker. Kartlegging av tilgjengelighet SIDE Skolen bør tilrettelegges etter TEK som sier at hovedinngang skal tilrettelegges for orienteringshemmede og bevegelseshemmede. Det skal ikke være høydeforskjell mellom terreng ute o g golv inne. Ved Vik skole bør Inngang 1 oppgraderes til en hovedinngang. I tillegg til utvendig trapp bør det tilrettelegges for heis der person i rullestol eller ved bruk av barnevogn, kan komme inn i bygget nivåfritt inn til heis og ha mulighet til å nå de ulike etasjer i bygget. Heis kan bygges inn slik at det dannes en ny fasade, yttervegg der heissjakt legges inn. 2 Inngang fra skolegård bør også kunne gjøres uten nivåforskjell. Det vil være svært tungvint å skulle ta seg frem rundt skolebygningen for å komme nivåfritt inn i bygget fra skolegården. Tilsvarende heis som ved inngnag 1 bør også installeres her. Det bør ved begge heiser være elektrisk døråpner av heisdør. Utforming av heis se Veileder publikumsbygg under punkt 17. En av heisene bør være båreheis med innvendig mål: 2.10m x 1.10m. Den andre heis bør ha min.mål 1.50m dybde og 1.10m bredde. 4 1 og 2 har terskler inn til hall. 1 og 2Terskler bør fjernes. Dør Område foran inngangsdør 1 og 2 Over 7 kg drakraft. Dør skal ikke overskride 2kg drakraft. 1 Område foran inngangsdør: 1,92 m OK Bredde OK, nedsenket rist foran inngangsdør OK som taktil merking foran dør. 2 Bredde og dybde på repo foran inngangsdør OK. Nedsunket rist foran inngangsdør OK. 1 og 2 spunkt foran dør OK, Trapp mangler belysning. 1 og 2 Det er mørk farge på vegg i begge vindfang. Dette skaper svært dårlig belysning ved ankomst til bygget. 1 og 2 Inngangsdører bør erstattes med en elektrisk skyvedør, branndør, både ytter-og innerdør ved hovedadkomst og adkomst fra skolegård. Em elektrisk skyvedør vil være hensiktsmessig både for orienteringshemmede og bevegelseshemmede. Det bør være vindfang som i dag for å unngå kald trekk inn i hall. Det bør unngås store glassfelt uten merking i skyvedørene. Bruk av sprosser eller nedre del av dør tett. Karm rundt skyvedør bør ha tydelig fargeforskjell til fasadevegg og glassfelt(som oppleves mørkt). 1 og 2 av trapp ved inngang 1 og 2 bør prioriteres. Gjerne ved bruk av lyktestolpe i nærhet av inngangspartiet. snivå bør være 50 lux. 1 og 2 Vegger bør males i lys farge.

15 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 5 15 KOMMUNIKASJONSVEIER Golv, vegger og søyler Ledelinje G3 Det er lite fargeforskjell mellom gulv og vegg, samt mellom vegg og dørblad. Hall Mørkt gulv, men fargeforskjell til vegg, OK G2 Terskel i ene enden av korridor G1 og G2 OK med farger G10 OK med farger G9 OK med farger Det er ikke ledelinje fra hovedadkomst i bygget til resepsjon G3 Det bør tilstrebes tydelig fargeforskjell mellom vegg og dørblad. (Min. 40% lyshetsgradforskjell i disse farger). Videre bør gulv og vegg være i tydelig fargeforskjell. Lyse vegger vil gi en bedre fargefrorskjell til gulv. Gulvet i G3 er svært mørkt og er med på å sørge for dårlig belysningsnivå i denne kommunikasjonsvei. G2 Fjerne terskel i enden av korridor. Med fordel kan det ved rehabilitering legges inn ledelinje i gulvbelegg fra hovedinngang 1 til resepsjon. Korridor Dør Innredning, skranke, sperrer og markeringer, farger og overflater Brytere for belysning, klimaregulering og lignende G3 Korridorbredde 2,8 m OK G2 Korridorbredde 2,38 m OK G1 Korridorbredde OK G10 Korridorbredde OK Vik skole har skranke på kontor A2. Det er terskler frem dit og atkomst dit inn via en forgang. G3 228 lux ble målt. Det var svært ujevnt belysningsnivå i denne kommunikasjonsvei. 47lux 408lux ble målt i denne kommunikasjonsvei. Dette på grunn av stor avstand mellom lyspunkt, og at kommunikasjonsvei hadde motlys. G2 Lysnivå ble målt til 305 lux. OK G2 Lysnivå ble målt til 540 lux, OK G7 Lysnivå tilfredstillende G9 Lysnivå ble målt til 226 lux G 11 Lysnivå ble målt til 38,8 lux G10 Lysnivå OK første del foran skolekjøkken. Litt lite lys i soner. Hall Det ble målt belysningnivå tilsvarende 129 lux. Stor variasjon fra 52 lux til 334lux. De fleste målinger rundt 55 lux. Hall oppleves svært mørk med det mørke gulvbelegget også. Det er vanskelig å orientere seg i bygget når en kommer utenfra inn i et slikt mørkt rom. Brytere har varierende plassering i kommunikasjonsveiene. Dører i kommunikasjonsveier bør stå åpne på magnet. De bør være terskelfrie. Skranke kan med fordel ligge mer sentralt i forhold til hovedadkomst til bygget. Det bør unngås terskler og dårlig fremkommelighet frem til skranke. G3 Anbefalt luxnivå i kommunikasjonsveier er 300 lux. Det bør monteres flere lyspunkt i denne kommunikasjonsvei slik at belysningsnivå blir mer jevnt. Rommet oppleves svært mørkt. G9 Lysnivå bør økes til 300 lux, ved å montere flere lyspunkt i taket. Stort motlys gir mørkt gangareal. Vegger bør males lyse. G11 Lysnivå bør økes til 300 lux i denne kommunikasjonsvei. G10 Flere lyspunkt anbefales Hall nivå bør tilsvare 300 lux. Hall bør oppjusteres med flere lyspunkt og nye armaturer. Brytere bør konsekvent være plassert i nærhet av dør fra innsiden inn till kommunikasjonsvei. Brytere bør plasseres i 1m høyde fra gulv. Brytere bør være i fargeforskjell til veggfarge.

16 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 6 16 TRAPP Generelt Bredde Inntrinn, opptrinn Åpninger Rekkverk og håndlister Repos og hvileplan Alle trapper har rette løp. OK OK bredde på innvendig og utvendige trapper. Trapp ved inngang 1: Opptrinn varierer fra cm. Trapp ved inngang 2: Opptrinn varierer fra cm Trapp ved inngang 1 og 2: Inntrinn varierer med cm Trapp ved inngang 1: Det ble målt stigningsgrad av trapp til 33 grader. Det anbefales ikke brattere trapper enn 30 grader. Trapp ved inngang 3: Opptrinn i varierende høyde fra 10-17cm, 41,6 grader stigning. Stigning bør ikke overskride 30 grader. Trapp ved inngang 4: Opptrinn i varierende høyde fra cm. Alle utvendige og innvendige trapper med unntak av trapp ved inngang 3 har lukkede trappeløp. Dette er OK. Trapp ved inngang 1 og 2 mangler håndlist på begge sider. Trapp ved inngang 3 Trappen har håndløper men denne er svært ustø og løs. Trapp ved inngang 4 Trappen har ikke håndlister T1 Mangler håndlist på en side av trapp. Den håndlist som eksisterer er flat. T3 Trappen har kun håndlist på en side i trappeløpet. Ok i alle trappeløp Trapp ved inngang 1 og 2: Opptrinn bør være jevn høyde på alle opptrinn, anbefales 16 cm. Trapp ved inngang 1 og 2: Det anbefales like inntrinn med dybde 29 cm. Trappeformelen gir i de fleste tilfeller gode stigningsforhold: 2 opptrinn + 1 inntrinn = 60-64cm Trapp ved inngang 1: Trapp bør føres slakere, under 30 grader. Trapp ved inngang 3: Det bør være slakere trapp med jevn høyde av trappetrinn. Trapp ved inngang 1 og 2, Det anbefales en dobbel håndlist i bue midt på trappeløpet slik at personer kan møtes opp og ned av trapp og samtidig støtte seg til håndlist. I tillegg kan det også med fordel monteres håndlist ytterst på siden av trapp venstre og høyre side. Håndlist monteres i høyde 90 cm fra underlag og føres forbi øverste og nederste trappetrinn og avrundes slik at det unngås festemulighet med løse klesplagg når elvene kommer i fart. Håndlist bør være i rundstokk med diameter 4,5cm og være i tydelig fargeforskjell til bakgrunnsfarge. Trapp ved inngang 3. Håndlister bør skiftes ut til rundstokk håndlister og forsterkes til rekkverk. Rekkverk bør også festes godt. Håndlist i 90 cm høyde fra underlag til overkant av rundstokk. Trapp ved inngang 4 Det bør monteres håndlist på begge sider av trapp i rundstokk, 4,5 cm i diameter. T1 Med fordel kan håndlist utformet som fjøl demonteres og erstattes med rundstokk-håndlist som gir bedre gripemulighet. Videre bør det monteres håndlist også på motsatt side av trappeløp. Håndlist bør føres rundt repò og rundt langs innerløp. T3 Det bør monteres håndlist på den andre side av trappeløpet. Håndlist bør være i tydelig fargeforskjell til bakgrunnsfarge.

17 Overflate Trapp ved inngang 1 Trappeløpet har strekkmetall på de nederste trappetrinn og skifer på de øverste trinn. Kartlegging av tilgjengelighet SIDE Trapp ved inngang 1 og 2 Trappeløpene bør ha lik overflate på alle trappetrinn. Trappen bør være sklisikker og ha tydelig markering av trappeneser slik at disse sees nedenfra og ovenfra i trapp. Dybde på trappenes bør være 3 cm. Trappenese kan med fordel være i sklisikkert materiale. Det bør velges betongtrapp med varme i trinn. 7 Trapp ved inngang 3 og 4 Trapp er i strekkmetall. Dette er ok ved disse trappeløp. Trapp ved inngang 1 og 2 Har ikke belyst trapp Trapp ved inngang 3 og 4 har belysning ved inngangsdør. Trappen er liten slik at inngangspartiet med trapp har akseptabelt lysnivå. T1 Farge på vegg i trappeløp er rosa. Fargen tar mye av lysnivået i trapperommet. Trapp mangler trappeneser. T2 snivå OK (Måling tatt i dagslys sommerstid) Trappen har ikke trappeneser. Trapp mangler håndlist en side. Har kun håndlist en side som er utformet som en fjøl. Dette gir ikke god gripemulighet. T3 Trapp mangler trappeneser T3 Trapperommet hadde kun ett lyspunkt øverst i trapp. Dette fungerte ikke. Det var svært mørkt i trappeløpet målt til kun 72 lux. Trapp har svært stor gjenklang. T5 Nødutgang, lysnivå målt til 64 lux, mangler lyspunkt i trapp. Alle vegger trapp og tak var i trefarge. Håndlist mangler høyre side av trappeløp Inngang 1 og 2 Her bør monters lys slik at trappeløp blir belyst med 50 lux nivå av lysstyrke. T1 Male vegger i lys farge påføre trappeneser på trappeløpet i tydelig fargeforskjell til trappens farge- Trappetrinn bør være synlig. Det kan i betongtrapp freses inn spor med 2 mm dybde i hele trappetrinnets bredde 1,5 cm inn fra forkant av trappetrinn ovenfra. Her kan legges malingsfarge i tydelig fargeforskjell til trappefarge. I mørk trapp svært lyse trappeneser i lys trapp sorte trappenser. T2 Trappetrinn bør være synlig. Det kan i betongtrapp freses inn spor med 2 mm dybde i hele trappetrinnets bredde 1,5 cm inn fra forkant av trappetrinn ovenfra. Her kan legges malingsfarge i tydelig fargeforskjell til trappefarge. I mørk trapp svært lyse trappeneser i lys trapp sorte trappenser. Bruk gjerne sklisikkert belegg i sporet. Overflate må ikke ha forhøyning med hensyn til trinnet. Håndlist bør monteres begge sider i trappeløp i rundstokk med diameter 4,5 cm i fargeforskjell til veggfarge. Bør føres forbi øverste og nederst trappetrinn og bøyes av. Monteringshøyde 90 cm fra underlag til overkant av håndlist. Rundstokk gir godt grep. T3 Trappetrinn bør være synlig. Det kan i betongtrapp freses inn spor med 2 mm dybde i hele trappetrinnets bredde 1,5 cm inn fra forkant av trappetrinn ovenfra. Her kan legges malingsfarge i tydelig fargeforskjell til trappefarge. I mørk trapp svært lyse trappeneser i lys trapp sorte trappenser. Bruk gjerne sklisikkert belegg i sporet. Overflate må ikke ha forhøyning med hensyn til trinnet. T3 Vegger i trapprommet bør pusses og males i lys farge. Det bør monteres flere lyspunkt undervegs i trappeløpet, slik at belysningsnivået tilfredstiller 300 lux. Anbefalt av Norsk lyskultur. Det bør monteres lyddempende plater i tak. T5 Montere flere lyspunkt i trapp samt repò. Lysnivå bør tilfredstille 300 lux. Puss og mal veggene i lys farge. Mal taket hvitt. Montere håndlist høyre side av trappeløp. Håndlist i rundstokk med fargeforskjell til veggfarge.

18 17 HEIS Heisstol, størrelse, utforming og innredning Kartlegging av tilgjengelighet SIDE Inngang 1 og 2 Det bør monteres ny heis ved inngang 1 og 2. se punkt 14 hovedinngang. samt utforming av heis i Veileder publikumsbygg under punkt Merking, manøverknapper og skilting Dør Automatikk 18 YTTERDØR Generelt Bredde Terskel Inngang 1 og 2 har nedsunket matte på gulv innsiden av dører. Ok, men matte er svært myk og av grov kvalitet. Inngang 4 Løs matte innefor døra Ytterdør ved inngang 1 og 2 70 cm lysåpning, men tofløya dører. Ytterdør ved inngang 3 Lysåpning på 83 Ytterdør ved inngang 4 Lysåpning 70 cm, Ytterdør ved inngang 1 og 2 Terskel ble målt til 5 cm og 4,5 cm. høyde. Ytterdør ved inngang 3 og 4 ble målt til henholdsvis 5 og 6 cm. Inngang 1 og 2 Med fordel kan innvendige matter skiftes ut med mer faste matter. Det er bra at matter felles ned i underlaget. De bør ikke være bevegelige for å unngå fallulykker. Inngang 4 løs matte bør erstattes med matte som har fast og tett struktur og som er innfelt i underlaget. Matte bør ha samme nivå som gulvnivå. Ytterdør ved inngang 1 og 2 Ytterdørene bør skiftes ut til tofløya elektrisk skyvedør. Dører i vindfang bør skiftes ut tilsvarende med dobbel elektrisk skyvedør. Lysåpning bør være min. 1m Ytterdør ved inngang 1 og 2 Terskler bør fjernes. Ytterdør ved inngang 3 og 4 Terskler bør fjernes. Fri sideplass Fri sideplass ved dørhåndtak-side ok ved alle ytterdører. Manuell åpningskraft Ytterdør ved inngang 1 og 2 overstiger 7 kg drakraft Ytterdør ved inngang 4 overstiger 7 kg drakraft. Ytterdør ved inngang 3 overstiger 3,5 kg drakraft. Ytterdør ved inngang A SFO overstiger 5,5 kg drakraft Ytterdør ved inngang 1 og 2 bør erstattes med dobbel skyvedør med elektrisk åpning. Dører i vindfang bør skiftes ut tilsvarende med dobbel elektrisk skyvedør. Lysåpning bør være min. 1m Ytterdører ved inngang 3,4,A og B-inngang ved SFO bør alle skiftes ut til nye branndører med elektrisk åpning. Det er viktig å bestille branndørende med elektrisk utstyr. Ved å påmontere elektrisk døråpner på eksisterende dør, vil dør bli perforert. Dette lar seg ikke gjøre ut fra brannkrav da dørene ved en slik perforering mister branntetthet. Alle ytterdører bør være 10M dører. Det bør være min. 50 cm avstand fra dørhåndtakside på dørblad og til tilstøtende vegg.

19 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE Ytterdør ved inngang B SFO overstiger 3,0 kg drakraft. Videre er det viktig å plassere døråpnerbryter på vegg tilstøtende dørhåndtakside av dørblad. Bryterplassering bør være i så god avstand til dør slik at ved å benytte bryter og event. sittende i rullestol skal ikke dørbladet når det åpnes være i konflikt ved plassering av rullestol, barnevogn. Bryter bør ha kontrastfarge til veggfarge. Videre bør det være en avlang bryter som monteres vertikalt. Den vil da være i riktig høyde til ulike høyder på personer. Monteringshøyde på bryter 100cm fra underlag. Elektriske dører bør stilles med åpningstid 30 sek. 9 Automatikk Dørhåndtak Ytterdør ved inngang 1 og 2 dørhåndtak er utført i vertikale bøylehåndtak. Markering Ytterdører ved inngang 3 og 4 samt inngangsdør ved inngang A og B til SFO To av dørene har vanlig dørhåndtak de andre to har horisontalt håndtak på dørbladet. Ytterdør ved inngang 1 og 2 har pr. i dag ok fargeforskjell til fasadevegg. Ytterdører ved inngang 3 og 4 samt ved inngang A og B til SFO Dørhåndtak bør utføres som vanlig dørhåndtak med rundt grep. Dørhåndtak bør være utført i tydelig fargeforskjell til dørblad. De nye ytterdørene bør tilstrebe dette. Ytterdør ved inngang 1 og 2 bør begge være i tydelig fargeforskjell til fasadevegg. Glass i dørene vil oppfattes som et mørkt felt. Innramming bør være i fargeforkskjell til glassfelt og fasadevegg. Store glassfelt bør unngås uten merking. Skal glassfelt merkes bør dette være med hvit markering da dette gir best kontrast til det mørke glasset. Det er viktig med belysning av begge inngangspartier. 19 INNERDØR Generelt Bredde Ok lysåpning av innerdører. Terskel En del dører har terskler Alle terskler bør fjernes. Dette gir bedre fremkommelighet for alle. Rengjøringspersonale vil også sette pris på dette med bruk av rengjøringstraller. Fri sideplass Manuell åpningskraft Automatikk I all hovedsak ok. Ingen innerdører overstiger 2 kg. drakraft, OK Event. nye innerdører bør være terskelfri og ikke overstige 2 kg. drakraft. (Bruk gjerne fiskevekt til måltaking). Dørhåndtak Dørhåndtak OK

20 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 10 Markering Flere av dørene er nedslitt Alle dørhåndtak bør være i fargeforskjell til dørblad. Alle dører bør ha tydelig fargeforskjell til veggfarge. Med fordel kan dører være farget ut fra koding. Toalettdører kan for eksempel være blå, klasseromsdører ha en annen farge, dører inn til lærerarbeidsplasser en tredje farge m.v. Dører kan gjerne være i en tydelig farge. 20 TOALETT Størrelse Dør Golv Utstyr WC 2 Ok størrelse, men plassering av toalett er uheldig med hensyn til forflytning over til toalett. Forflytning foregår forfra til toalett. Rommet er svært avlangt og ufunksjonelt. Med fordel kunne det vært sett nærmere på en mer funksjonell løsning med dør til toalett fra korridor. WC 1 Rommet er lite og kunne med fordel vært noe utvidet. WC 4 ble målt til 5,03 m2. OK størrelse Toalettrommet har stor HC-vask. Toalett mangler oppfellbare armleèn som er funskjonelle. HC WC 2.etg ble målt til 8,25 m2. Dører ok Ingen dører inn til handikaptoalett har bøylehåndtak på innsiden av dørblad på skrå ned mot hengselside. Ulik farge på gulv og vegger ivaretatt. Sklisikkert gulvbelegg ivaretatt i våtrom. Såpe og håndkledispensere er montert for høyt på vegg. De er vanskelig å betjene fra sittende stilling. De trer ofte ikke frem i fra veggfarge. Speil er montert i ulike høyde over vask. WC 2 Toalett bør flyttes til kortvegg rett frem for døråpning og plasseres midt på vegg med lik avstand til tilstøtende vegger begge sider. Dette gir plass for hjelper på begge sider av toalett. Dersom rommet endres til inngang fra korridor og med utvidelse inn i garderobeareal, vil rommet få et mer firkantet preg, gjerne endres i dybde også til fordel for det lille toalett WC1. WC 2 kan da bli et handikaptoalett brukbart for alle. Ved en slik endring bør toalettet flyttes på vegg motsatt av dørvegg. Dør inn til G11 fra garderobe bør da stenges igjen. WC 1 Gjerne utvide rommet noe slik at det blir mer funksjonelt. WC 4 Rommet har plass for oppfellbar stellebenk med mål 70 cm i dybde og lengde 140 cm. Skift HC-vask til standardvask, skaper fremkommelighet i rommet. Montèr oppfellbare armleèn på toalettet. HC WC 2. etg I dette toalettrommet er det plass for stellebenk. Stellebenk får plass på langvegg motsatt side av der toalett er plassert. (venstre langside ved atkomst til rommet). En skolebygning bør ha avsatt plass for stellebenk med elektrisk hev-og senkbar funksjon. Stellebenkens mål kan være: 70 cm dybde og cm lengde. Det bør monteres bøylehåndtak i fargeforskjell til dørblad på innsiden av dørblad til handikap-toalett. Montering på skrå ned mot hengselside. Rullestolbruker bruker håndtaket for å få igjen dør når vedkommende tar seg inn i rommet. Et slikt tiltak er med på å gjøre den funksjonshemmede i stand til å lokke igjen selv. Dispensere for såpe og tørkepapir bør monteres konsekvent i høyde 1.1m fra gulv til underkant av dispenser. De er da funksjonelle for en som sitter og en som står. Dispenser bør tre tydelig frem fra i fargeforskjell til veggfarge. Eks mot lys vegg kan børstet stål gi god kontrast. Dispensere bør plasseres slik at det lar seg gjøre å nå frem til disse fra sittende stilling. På alle toalett bør speil monteres ned til vask og i høyde 1,9 m fra gulv til overkant av speil. Dette gir mulighet for å

21 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 11 speile seg både fra sittende og stående stilling samt for liten og høy person. Markering WC 4 Toalett mangler støttearmlèn til toalett. WC 2 På toalettrommet var montert stor handikapvask WC 1 Lysnivå ble målt til 58 lux WC 2 Lysnivå ble målt til 110 lux WC 4 Lysnivå ble målt til 244 lux, OK Generelt trer toalett, vask og dispensere lite frem fra veggfarge. Mye hvitt. WC 4 Her bør monteres støttearmlèn direkte på toalettskåla. Armlèn bør ha fargeforskjell til gulvfarge og toalett. WC 2 Stor vask kan med fordel skiftes til normalvask og monteres i høyde 80 cm fra gulv til overkant av vask. Trekk vannlås inn mot vegg. En normalvask vil bygge mindre ut i rommet og frigjør plass til fremkommelighet. WC 1 og 2 Lysnivå bør oppgraderes til 300 lux, Jfr. anbefaling fra Norsk Lyskultur. både i tak og over speil Med fordel kan dispensere skiftes ut til dispensere med fargeforskjell til veggfarge. Merking Ingen WC har pictogrammer Alle WC samt handikap WC bør få pictogram for toalett montert på toalettdør. Størrelse på pictogram 15 x 15 cm i tydelig fargeforskjell til farge på dørblad. Dersom dørbladet er i mørk farge, brukes hvitt pictogram. Dersom dørbladet har lys farge brukes sort pictogram. Bygning med arbeidsplasser Skal wc skiltes på lang avstand undervegs i en korridor plasseres vingeskilt utenfor toalett inn mot korridor med monteringshøyde 2.10 fra gulv til underkant av skilt. Da bør pictogrammet ha str. 20 x 20 cm og være utført i tydelig fargeforskjell til bakgrunnsfargen i skiltet. 21 FAST INNREDNING Generelt Se eget skjema/rapport over de ulike rom fra Vik skole. Kjøkken Garderobe Skranke, minibank Fargevalg

22 22 MANØVERKNAPPER, SKILT E.L. Generelt Skolen har generelt lite skilting både utvendig og innvendig. Kartlegging av tilgjengelighet SIDE 12 Vik skole bør skiltes på fasadevegg ut mot riksveg med store bokstaver i str. 25 cm, løse bokstaver i relieff og med tydelig fargeforskjell til fasadevegg. Bruk enkel skrift type, Helvetica medium eller arial; skrift uten seriffer. I sammenheng med utvendig skilting, gjerne før VIK SKOLE kan kommunevåpnet monteres. Kommunevåpen bør være dobbelt så stort som skrifthøyde. Se anbefalinger av utvendig skilting under hjemmesiden til Trondheim kommune vedr. universell utforming. Skilting med retningspil fra riksvei bør monteres. På skiltet bør stå skole. Skolen vil profitere på innvendig skilting med hensy ntil å orientere seg i bygget. Bruk skrift på dørblad i størrelse 3 cm høyde når dør kan sees på 3 meters avstand. (Se tabell under hentet fra Blindeforbundet). Skrift bør være i helvetica medium eller arial (uten seriffer). Innvendig skilting bør være med små bokstaver; ikke blokkbokstaver. Små bokstaver vil gi bedre lesbarhet. Generelt på skilting gjelder tydelig fargeforskjell til dørblad. På mørk/farget dør bør velges hvit skrift og hvite bokstaver, på lys dør bør velges sort skrift og sort pictogram. Plassering Monteringshøyde på skilt 1.50 m fra gulv til underkant av skilt på dør. Vingeskilt 2.10m fra gulv til underkant av vingeskilt. Vingeskilt brukes når rom skal skiltes og sess på lang avstand i korridor. Bruk større skrifttype ved bruk av vingeskilt. Se tabell under med anbefaling av skriftstørrelse i forhold til leseavstand til skiltet. Utforming Unngå blanke overflater på skilt. Dette danner store reflekser. Utvendig skilting bør være belyst. Unngå blanke overflater. Farge Tydelig fargeforskjell fra skrift til bakgrunnsfarge og mellom skiltflate og bakgrunnsvegg. Matte overflater. Anbefalt bokstavstørrelse på skilt for synshemmede personer (er å betrakte som minimumsverdier): Leseavstand i meter Versal X-høyde i mm Skilthøyde i mm Hentet fra boken: Et inkluderende samfunn, Norges Blindeforbund, 2004.

23 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE TELESLYNGE Plassering Skolen har ikke teleslynge anlegg. Teleslyngeanlegg bør monteres i hall/stort forsamlingslokale som planlegges ved rehabilitering av skolebygget. Teleslynge legges skjult i gulv og kobles mot et mikrofon og høytaleranlegg. Merking Personer med høreapparat vil da kunne høre tydelig det som blir sagt når det snakkes i mikrofon. Skolen bør i tilegg ha et bærbart FM-anlegg til bruk vor undervisning. Dette er et trådløs anlegg som kun er et løst utstyr. Dette kan bruks når elever er hørselshemmed og skal følge med i undervisning. Hjelpemiddelsentralen i Bodø vil være behjelpelig med råd. Videre er Møller kompetansesenter i Trondheim et ressurssenter med hensyn til tilrettelegging for hørselshemmede. Skranke bør få påmontert skrankeslynge. Dette er et lite anlegg som monteres på undersiden av bordplate til skranke. Pictogram for teleslynge må monteres i front av skranke og utenfor dør inn til stort forsamlingslokale. Flere av klasserommene har svært stor gjenklang. Se kommentar/rapport fra de ulike rom I disse rom med stor akustikk anbefales montert lyddempende plater av høy kvalitet over hele takflaten i rommet. Taket bør ikke senkes selv om store ventileringsrør er montert under tak. Lyddempende plater bør påmonteres ekisisterende tak. Dette skaper større takhøyde og luft i rommet.

24 Kartlegging av tilgjengelighet SIDE MILJØ Luftkvalitet (TEK 8-32) Se vedlagt tilsynsrapport fra Vik skole Forurensninger ( TEK 8-33) Ventilasjon (TEK 8-34) Lys (TEK 8-35) Se vedlagt tilsynsrapport fra Vik skole Se for øvrig denne rapport under de ulike tema. Termisk inneklima (TEK 8-36) Fukt (TEK 8-37) Rengjøring før bygning tas i bruk (TEK 8-38) Støy (TEK 8-4) Se vedlagt tilsynsrapport fra Vik skole Se anbefaling i veileder publikumsbygg under punkt 24 Drift (TEK 8-61) Rengjørbarhet og rengjøring (TEK 8-63) Det anbefales at trevegger pusses ned og males i lys farge, event. en tydelig farge på en vegg i rommet(ikke vindusvegg). Glatte overflater vil gi enklere renhold. Benytt flere lukkede skap for å lukke inn papir og bøker. Det anbefales sko-overtrekk til besøkende til skolebygningen. Sko-overtrekk kan da plasseres i en kurv umiddelbart innenfor ytterdører. Elever kan med fordel bruke innesko. Dette gjøre inneklima svært mye bedre samt renhold enklere. Unngå blanke overflater på gulv da dette skaper store reflekser for alle. Uheldig for synet. Benytt heller boningsmiddel med matt overflate. Dette er like godt med hensyn til rengjørbarhet.

25

26

27 Kartlegging av Vik skole Universell utforming Sømna, Ergoterapeut Solveig Dale Ergoterapeut Anne-Birgit Dale Foto: Solveig Dale

28 1.etg Klasserom 4 (Sløyd) Farge/overflater Rommet har tydelig fargeforskjell mellom gulv og vegg, OK Det er fargeforskjell mellom dørblad og vegg Det er montert utvendige persienner til rommet. Dette er bra. snivå ble målt til 700 lux. Bra Miljø Det er trangt mellom sløydbenkene, kun 50 cm lysåpning enkelte steder. Dette gir dårlig fremkommelighet med rullestol. Terskler til rommet OK Det er avsug i rommet. Hvorvidt dette er tilfredstillende har vi ikke målt. Redusere antall sløydbenker til fordel for fremkommelighet. Generelt fjerne dørterskler. Malings-rom Farge/overflater OK OK Arbeidsbord er ikke tilgjengelig for bruk med rullestol. Høyde på bord er 74 cm. Dette kan være lav arbeidshøyde for enkelte. Hev/senkbar arbeidsbenk bør vurderes med låsbare hjul.

29 Lysåpning dør er 68 cm, denne er ikke bred nok for bruker av rullestol. OK Utvide døråpning til 9M dør. Miljø Filter i avsuget virker som et er tett. Avsug i rommet med hensyn til maling bør vurderes. Avsug bør trekke god. Keramikk Farge/overflater Ok Miljø Lysnivå ble målt til 227 lux, anbefalt lysnivå i et slikt rom er lux Rommet har utvendige persienner. Dette er bra. Rommet er trangt. Ok Mye støv i rommet på grunn av leire. Rommet har ikke avsug Lysnivå i rommet bør økes til 500 lux. Det bør vurderes avsug i dette rommet. Her benyttes også en del glassur mulig også ved bruk av spray.

30 Klasserom 3 (Kunst og håndverk) Farge/overflater Fargeforskjell mellom gulv/vegg OK Dører mot vegg OK Miljø Lysnivå ble målt til 436 lux, måling tatt med persienner nede. Et slikt mål vil være det lysnivå rommet har i mørketida. Når konsentrasjonsarbeid skal utføres kan med fordel lysnivået økes Ok fremkommelighet Det er dørterskel til rommet Lysåping i dør ok OK Lysnivå bør kunne reguleres opp til 700 lux. Gjerne med dimmemulighet. Terskel bør fjernes

31 Personalrom 1.etg Farge/overflater Ok OK Dørstokk inn til rommet 4 cm Dør-lysåping ok. Drakfraft ok på dør. Ok Fjerne dørstokk

32 Kjøkken til personalrom, 1.etg Farge/overflater Kjøkkenet har fargede bøylehåndtak på kjøkken innredning. Dette er bra. Likeledes har kjøkkenet farget benkeplate. Dette er også bra med hensyn til kontrast mot veggfarge. OK Miljø Lysnivå ble målt til 379 lux til det generelle lysnivå i dette rommet, på kjøkkenbenk ble målt 565 lux. Dette er tilfredstillende lysnivå til bruk av dette kjøkken. Det er ikke lysrør under alle overskap. Ok Det er pumpe på dør fra kjøkkenet til garderobe. Lysåpning på denne dør ble målt til 65 cm Ok ok Med fordel kan det suppleres med lysrør slik at det blir lysrør under alle overskap. Pumpe på dør bør fjernes. Dør bør skiftes til en terskelfri 9M dør dersom det ønskes opprettholdt denne døråpning.

33 Garderober 1.etg v/personalkantine Farge/overflater Ok Lysnivå ble målt til gjennomsnitt 357 lux. I rommet lengst mot G11 er det svært mørkt. Her er det ikke lyspunkt i taket og området målte ikke mer enn 55 lux. Montere ett lyspunkt til i taket slik at det blir jevnere belysning i rommet. Klasserom K1 (1.etg) Farge/overflater Innramminger på tavlevegg gir en forstyrrende effekt. Fargeforskjell mellom gulv og vegg, ok. Lysnivå ble målt til 619 lux. Bra! Ok Det er stor gjenklang i rommet. Montere lyddempende plater i hele taket. Miljø ok

34 Klasserom K2 (1.etg) Farge/overflater Fargeforskjell mellom gulv og vegg er ok Lysnivå ble målt til 453,8 lux, Ok Det bør gis fremkommelighet mellom pultene, ikke overmøblere. Rommet gir stor gjenklang, har stor akustikk Montere lyddempende plater i hele taket samt lyddempende plater øverste del av vegg mot tak. Elevstoler Elevstolene ved skolen til de øverste trinn (ungdomskole-elevene) Med fordel kan stoler skiftes ut til stoler der eleven kan variere sittestilling uten regulering. Det anbefales ny stolserie fra Håg, Trondheim kommune har investert i disse stoler til nye skoler eller ved rehabilitering. Stolene er plast stoler/skallstoler med perforering/lufting. Materialet gir etter slik at eleven kan sitte i aktiv stilling og lene seg tilbake. Stolen føyer kroppen. Den er med på å forebygge belastningslidelser ved at elevene henger på stolene.

35 Grupperom ved K2, 1.etg Farge/overflater Fargeforskjeller mellom gulv/vegg/dør ok Lysnivå ble målt til 385 lux. Lysnivå bør økes til 500 lux. Her gjøres konsentrasjonsarbeid. Arbeidsrom lærere ved grupperom til K2, 1.etg Farge/overflater Fargeforskjell mellom gulv/vegg/tak/ dør er ok Lysnivå ble målt til 510 lux De fleste arbeidsplassene har ikke arbeidslys Kontorarbeidsplassene har svært liten plass under bordplata til fremkommelighet. Dette kan gi uheldige arbeidstillinger. Det er stor sarg på bordplata og bredden på åpning er svært liten(mellom skuffeseksjoner) Kontorstoler har ikke reguleringsmulighet med tilt av sete, Ok Det bør påmonteres bordbelysning ved hver arbeidsplass, spesielt viktig i mørketida, da dagslyset er begrenset. Ved utskifting av kontorarbeidsplasser bør vurderes kontorpulter uten sarg og med fri plass under bordplate. Dette gir større fleksibilitet. Kontorstoler kan med fordel skiftes ut til stoler med større reguleringsmulighet. Det anbefales lav rygg som korsryggstøtte, sete bør ha tilt. Det vil si ha mulighet for å skråstille sete fremover. Dette gir en aktiv sittestilling og variasjonsmulighet i sittestilling. Slike stoler er med på å forebygge belastningslidelser. Nye stoler bør være enkle å betjene også med høydejustering. Miljø Mye løst papir og bøker Med fordel kan rommet ha flere lukkede skap. Dette vil gi mindre overflate for støvdannnelse.