Innkalling til konstituerende møte for Kommunestyret. Saksliste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til konstituerende møte for Kommunestyret. Saksliste"

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling til konstituerende møte for Kommunestyret Møtedato: Torsdag Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 18:00-20:00 Saksnr Tittel Saksliste 101/15 Godkjenning av kommunestyrevalget /15 Valg av formannskap 103/15 Valg av ordfører og varaordfører 104/15 Valg av kontrollutvalg, leder og nestleder 105/15 Valg av planutvalg 106/15 Valg av nemnder, råd og utvalg 107/15 Fusjon av selskapene Avigo AS og Biva AS Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Arild Windsland Tjenestegjørende ordfører Gro Anita Trøan rådmann

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 101/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2273 Godkjenning av kommunestyrevalget 2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Valgoppgjøret ved Kommunestyrevalget 2011 i Birkenes godkjennes 0T Valgstyrets møtebok Kommunestyrevalget (1) Link til andre dokumenter Valgloven - Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyre Saksopplysninger: Det nyvalgte kommunestyret skal ta stilling til om valget er gyldig, jfr. valglovens Stemmeberettigede i kommunen kan fremsette klage over forberedelsen og gjennomføringen av kommunestyrevalget. Klagefristen er 7 dager etter valgdagen, jfr. valglovens Gjelder klagen valgoppgjøret, må den fremmes innen 7 dager etter at valgoppgjøret er godkjent i kommunestyret. Det er ikke mottatt klage på gjennomføringen av valget. Valgstyret har undertegnet møteboken uten merknader og anbefaler at valget godkjennes.

3 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 2015 Kommune: Fylke: Birkenes Aust-Agder År: 2015 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Birkeland Kari Kvifte E-postadresse: kkbi@birkenes.kommune.no Telefon: Medlemmer (inkl. møtende varamedlemmer): Navn Windsland Arild Espegren Arild Einar Christiansen Anders Sommerseth Iren Herdis Kylland Alfred Tveit Odd Gunnar Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Varamedlem Medlem A2 Valgtinget Stemmekretser og tid: Navn på alle kretsene i kommunen Krets Åpningstid søndag Åpningstid mandag Birkeland 09:00 20:00 Herefoss 12:00 19:00 Engesland 12:00 19: :48:25 Valgprotokoll for valgstyret Side 1

4 B Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer B1 Behandling av mottatte forhåndsstemmer B1.1 Totalt mottatte forhåndsstemmer Antall stemmegivninger Antall forhåndsstemmegivninger innenriks fra 1. juli til 9. august (tidligstemmegivning) Antall forhåndsstemmegivninger innenriks fra 10. august Antall brevstemmer utenriks Antall øvrige forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen Antall i beredskapskonvolutt Sum mottatte forhåndsstemmer Forkastet Godkjente Totalt antall 538 B1.2 Behandlede forhåndsstemmegivninger Forkastelser Innenriks Utenriks Velger ikke i manntall 10-1(1) a)( 10-1(1) a) Ikke mulig å identifisere velgeren 10-1(1) b)( 10-1(1) b) Stemmegivningen ikke avgitt i rett tid 10-1(1) c)( 10-1(1) c) Stemmegivningen var ikke levert rett stemmemottaker 10-1(1) d)( 10-1(1) d) Noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet 10-1(1) e)( 10-1(1) e) Velgeren har allerede fått godkjent en stemmegivning 10-1(1) f)( 10-1(1) f) Stemmegivningen kom for sent frem 10-1(1) g)( 10-1(1) g) Velgeren er ikke innført i manntallet i kommunen 10-1a (1) a( 10-1a (1) a) Velgeren har allerede avgitt godkjent stemmegivning 10-1a (1) c( 10-1a (1) c) Sum forkastede forhåndsstemmegivninger Godkjente forhåndsstemmegivninger (skal være lik sum av B2.1.1 og B2.2.1) Totalt antall forhåndsstemmegivninger B2 Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer B2.1 Startet senest 4 timer før valglokalene stenger B2.1.1 Behandlede forhåndsstemmesedler Godkjente Blanke Tvilsomme Total Kryss i manntall 513 Ant. sedler :48:26 Valgprotokoll for valgstyret Side 2

5 B2.1.2 Partifordelte forhåndsstemmesedler Parti Antall Senterpartiet 57 Fremskrittspartiet 39 Høyre 109 Arbeiderpartiet 139 Sosialistisk Venstreparti 25 Kristelig Folkeparti 119 Venstre 26 Totalt antall partifordelte stemmesedler 514 B2.1.3 Merknad (Årsak til evt. differanse mellom kryss i manntall (B2.1.1) og foreløpig opptelling og evt. andre forhold) Avvik kan skyldes at en stemmemottaker hadde treningsvalg og administrasjonsvalg oppe samtidig i hver sin fane på browser. B2.2 Opptalt etter at valglokalet stengte (lagt til side og sent innkomne) B2.2.1 Behandlede forhåndsstemmesedler Godkjente Blanke Tvilsomme Total B2.2.2 Partifordelte forhåndsstemmesedler Parti Kryss i manntall 25 Ant. sedler Antall Senterpartiet 1 Fremskrittspartiet 0 Høyre 4 Arbeiderpartiet 6 Sosialistisk Venstreparti 1 Kristelig Folkeparti 7 Venstre 2 Totalt antall partifordelte stemmesedler 21 B2.2.3 Merknad (Årsak til evt. differanse mellom kryss i manntall (B2.2.1) og foreløpig opptelling og evt. andre forhold) I de 25 ligger de to sent innkomne feilregistrert og en forhåndsstemme i urne som ikke ble registrert (oppdaget etter stengt forhåndsstemmegivning) :48:27 Valgprotokoll for valgstyret Side 3

6 C Foreløpig opptelling av valgtingsstemmer C1 Oversikt over stemmegivninger mottatt i alle kretser Stemmekrets Sted for foreløpig opptelling Kryss i manntall Søndag Mandag Stemmesedler i urne Opptalte stemmer I særskilt omslag Fremmede Birkeland Hos valgstyret Herefoss Hos valgstyret Engesland Hos valgstyret Sum Sum C1.1 Merknad Birkeland Valgtingsstemmer ordinære: Syv velgere har ikke stemt kommunestyrevalget. C2 Foreløpig opptelling hos stemmestyrene Det er ikke foretatt foreløpig opptelling hos stemmestyrene: C3 Stemmegivninger - Valgting C3.1 Stemmegivning i særskilt omslag Godkjente Forkastet Total C3.2 Forkastede stemmegivninger i særskilt omslag Velger ikke i kommunens manntall 10-2(1) a)( 10-2(1) a) Velger hadde forhåndsstemt/avgitt allerede godkjent stemme 10-2(1) c) 3 0 Total 3 C3.3 Fremmede stemmegivninger Godkjente Forkastet Total C3.4 Forkastede Fremmede stemmegivninger Velger ikke i kommunens manntall 10-2(1) a)( 10-2(1) a) Velger hadde forhåndsstemt/avgitt allerede godkjent stemme 10-2(1) c) 0 0 Total :48:29 Valgprotokoll for valgstyret Side 4

7 C4 Foreløpig opptelling hos valgstyret C4.1 Antall valgtingstemmesedler i urne Godkjente Blanke Tvilsomme Total Kryss i manntall Ant. sedler C4.2 Partifordelte valgtingsstemmesedler i urne Parti Antall Senterpartiet 217 Fremskrittspartiet 179 Høyre 371 Arbeiderpartiet 389 Sosialistisk Venstreparti 37 Kristelig Folkeparti 368 Venstre 66 Totalt antall partifordelte stemmesedler C4.3 Merknad (Årsak til evt. differanse mellom kryss i manntall (C4.1) og foreløpig opptelling og evt. andre forhold) C4.4 Antall stemmesedler i særskilt omslag Godkjente Blanke Tvilsomme Total Kryss i manntall 0 Ant. sedler :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 5

8 C4.5 Partifordelte stemmesedler i særskilt omslag Parti Antall Senterpartiet 0 Fremskrittspartiet 0 Høyre 0 Arbeiderpartiet 0 Sosialistisk Venstreparti 0 Kristelig Folkeparti 0 Venstre 0 Totalt antall partifordelte stemmesedler 0 C4.6 Merknad (Årsak til evt. differanse mellom kryss i manntall (C4.4) og foreløpig opptelling og evt. andre forhold) Stemmegivning i særskilt omslag ble forkastet. Ikke manntallsført i Birkenes kommune. C4.7 Antall Fremmede stemmesedler Godkjente Blanke Tvilsomme Total Kryss i manntall 20 Ant. sedler C4.8 Partifordelte stemmesedler - Fremmede stemmesedler Parti Antall Senterpartiet 7 Fremskrittspartiet 5 Høyre 4 Arbeiderpartiet 3 Sosialistisk Venstreparti 0 Kristelig Folkeparti 0 Venstre 0 Totalt antall partifordelte stemmesedler 19 C4.9 Merknad (Årsak til evt. differanse mellom kryss i manntall (C4.7) og foreløpig opptelling og evt. andre forhold) :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 6

9 D Endelig opptelling D1 Forhåndsstemmer D1.1 Opptalte forhåndsstemmesedler Type Godkjente Blanke Forkastet Total Opptalt minst fire timer før valglokalet stenger: Opptalt etter at valglokalet stengte (lagt til side og sent innkomne) Total antall opptalte forhåndstemmesedler D1.2 Forkastede stemmesedler Type forkastelse Seddelen manglet off. stempel 10-3(1) a) Det fremgår ikke hvilket valg stemmeseddelen gjelder 10-3(1) b) ( 10-3 Det fremgår ikke hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på 10-3(1) Partiet eller gruppen stiller ikke liste 10-3(1) d) ( 10-3(1) d) Startet senest 4 timer før valglokalene stenger Opptalt etter stenging Totalt antall forkastede stemmesedler :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 7

10 D1.3 Godkjente stemmesedler fordelt på parti Parti Endelig Senterpartiet 58 Fremskrittspartiet 39 Høyre 114 Arbeiderpartiet 145 Sosialistisk Venstreparti 26 Kristelig Folkeparti 126 Venstre 28 Totalt antall partifordelte stemmesedler :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 8

11 D1.4 Avvik mellom foreløpig og endelig opptelling Parti Foreløpig Endelig Avvik Senterpartiet Fremskrittspartiet Høyre Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti Venstre Totalt antall partifordelte stemmesedler D1.5 Merknad (Årsak til evt. differanse mellom foreløpig og endelig opptelling av forhåndsstemmer.) Hele kommunen Sent innkomne/lagt til side: I de 25 ligger de to sent innkomne feilregistrert og en forhåndsstemme i urne som ikke ble registrert (oppdaget etter stengt forhåndsstemmegivning) D2 Valgtingsstemmer D2.1 Opptalte valgtingstemmesedler Type Godkjente Blanke Forkastet Total Ordinære Særskilt Fremmede Total antall opptalte valgtingstemmesedler D2.2 Forkastede valgtingsstemmesedler Type forkastelse Ordinære Særskilt Fremmede Total Seddelen manglet off. stempel 10-3(1) a) Det fremgår ikke hvilket valg stemmeseddelen gjelder 10-3(1) b)( 10-3(1) b) Det fremgår ikke hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på 10-3(1) c) ( 10-3(1) c) Partiet eller gruppen stiller ikke liste 10-3(1) d)( 10-3(1) d) Totalt forkastede stemmesedler :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 9

12 D2.3 Godkjente stemmesedler fordelt på parti Parti Endelig Senterpartiet 224 Fremskrittspartiet 184 Høyre 375 Arbeiderpartiet 392 Sosialistisk Venstreparti 37 Kristelig Folkeparti 368 Venstre 66 Totalt antall partifordelte stemmesedler :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 10

13 D2.4 Avvik mellom foreløpig og endelig opptelling Parti Foreløpig Endelig Avvik Senterpartiet Fremskrittspartiet Høyre Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti Venstre Totalt antall partifordelte stemmesedler D2.5 Merknad (Årsak til evt. differanse mellom foreløpig og endelig opptelling av valgtingsstemmer) D3 Total oversikt Parti Forhånd Valgting Total Senterpartiet Fremskrittspartiet Høyre Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti Venstre Totalt antall partifordelte stemmesedler :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 11

14 E Valgoppgjør ved kommunestyrevalget E1 Mandatfordeling E1.1 Beregning av listestemmetall og antall mandater til listene Senterpartiet Antall stemmesedler x antall kst.repr.= 282 x 21 Mottatt: Slengere: Avgitt: Listestemmetall: div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , Fremskrittspartiet Antall stemmesedler x antall kst.repr.= 223 x 21 Mottatt: Slengere: Avgitt: Listestemmetall: div , div , div , div , div , div , div , Høyre Antall stemmesedler x antall kst.repr.= 489 x 21 Mottatt: Slengere: Avgitt: Listestemmetall: div , div , div , div , :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 12

15 5. div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , Arbeiderpartiet Antall stemmesedler x antall kst.repr.= 537 x 21 Mottatt: Slengere: Avgitt: Listestemmetall: div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , div , Sosialistisk Venstreparti Antall stemmesedler x antall kst.repr.= 63 x 21 Mottatt: Slengere: Avgitt: Listestemmetall: div , div , div , div , div , div , :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 13

16 7. div , div , div , Kristelig Folkeparti Antall stemmesedler x antall kst.repr.= 494 x 21 Mottatt: Slengere: Avgitt: Listestemmetall: div , div , div , div , div , div , div , div , Venstre Antall stemmesedler x antall kst.repr.= 94 x 21 Mottatt: Slengere: Avgitt: Listestemmetall: div , div , div , div , div , div , div , div , div , :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 14

17 Mandatene ble fordelt som følger: Mandat nr.: Parti: Kvotient: 1 Arbeiderpartiet 8 041, Høyre 7 332, Kristelig Folkeparti 7 322, Senterpartiet 4 240, Arbeiderpartiet 3 752, Høyre 3 421, Kristelig Folkeparti 3 417, Fremskrittspartiet 3 368, Arbeiderpartiet 2 251, Høyre 2 053, Kristelig Folkeparti 2 050, Senterpartiet 1 978, Arbeiderpartiet 1 608, Fremskrittspartiet 1 572, Venstre 1 477, Høyre 1 466, Kristelig Folkeparti 1 464, Arbeiderpartiet 1 250, Senterpartiet 1 187, Høyre 1 140, Kristelig Folkeparti 1 139, :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 15

18 E2 Kandidatkåring E2.1 Beregning av stemmetillegg og personstemmer Valglistens navn: Senterpartiet Antall stemmesedler: 282 Stemmetillegg på 25% Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 3 Arnt Olav Furholt ** 0,00 77,00 33,00 110, Alfred Skaar Kylland ** 0,00 78,00 30,00 108, Anders Snøløs Topland ** 0,00 69,00 39,00 108, Anne Rigmor Svaland * 0,00 16,00 29,00 45, Ole Petter Holm * 0,00 27,00 16,00 43, Eva Merete Hommen * 0,00 27,00 10,00 37, Bjørn-Tore Hovland * 0,00 20,00 11,00 31, Nina Hauge * 0,00 16,00 12,00 28, Kristian Jon Svaland * 0,00 12,00 6,00 18, Gjermund Svaland 0,00 12,00 3,00 15, Jan Arild Flakk 0,00 3,00 4,00 7,00 11 Valglistens navn: Fremskrittspartiet Antall stemmesedler: 223 Stemmetillegg på 25% Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 1 Odd Gunnar Tveit ** 0,00 78,00 39,00 117, Martin Konstali ** 0,00 23,00 9,00 32, Sigmund Aune * 0,00 17,00 8,00 25, Karl Andreas Sollie * 0,00 7,00 16,00 23, Anders Gustav Birkeland * 0,00 7,00 1,00 8, Eivind Seljås * 0,00 4,00 0,00 4, Nils Fredheim * 0,00 2,00 0,00 2, :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 16

19 Valglistens navn: Høyre Antall stemmesedler: 489 Stemmetillegg på 25% Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 1 Gunnar Høygilt ** 0,00 206,00 38,00 244, Nils Olav Eikenes ** 0,00 53,00 21,00 74, Jon Inge Holm ** 0,00 44,00 23,00 67, Trygve Arnfinn Endresen ** 0,00 40,00 26,00 66, Olav Vehusheia ** 0,00 35,00 24,00 59, Knut Sigve Suggelia * 0,00 34,00 9,00 43, Ivar Aanesland * 0,00 34,00 8,00 42, Cecilie Enge-Stie * 0,00 33,00 8,00 41, Ragnar Suggelia * 0,00 34,00 4,00 38, Cato Vehusheia * 0,00 15,00 8,00 23, Trond Endresen * 0,00 16,00 3,00 19, Johan Olav Brakestad * 0,00 12,00 3,00 15, Kathrine Vestøl * 0,00 12,00 2,00 14, Evy-Ann Valen 0,00 10,00 0,00 10, Anne Brit Myrvang 0,00 8,00 2,00 10, Hilde Røyseland Høygilt 0,00 6,00 0,00 6, Ellinor Leistad 0,00 4,00 0,00 4, Peder Aksel Berg 0,00 2,00 0,00 2,00 18 Valglistens navn: Arbeiderpartiet Antall stemmesedler: 537 Stemmetillegg på 25% Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 1 Anders Christiansen ** 134,25 157,00 37,00 328, Linda Hye ** 134,25 40,00 20,00 194, Vidar Larsen ** 134,25 35,00 23,00 192, Brit Johanne Kalnæs ** 134,25 29,00 0,00 163, Knut Gunnar Solli ** 0,00 31,00 20,00 51, Vibeke Tobiassen * 0,00 29,00 6,00 35, Håkon Reiersen * 0,00 29,00 1,00 30, :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 17

20 Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 9 Steffen Flaa * 0,00 15,00 5,00 20, Lena Susanne Eidet * 0,00 18,00 1,00 19, Kjell Leon Andersen * 0,00 5,00 1,00 6, Anne Margrethe Kristensen * 0,00 4,00 0,00 4,00 11 Valglistens navn: Sosialistisk Venstreparti Antall stemmesedler: 63 Stemmetillegg på 25% Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 1 Iren Herdis Sommerset 15,75 23,00 29,00 67, Inger Elisabeth Birkeland Slågedal 0,00 20,00 12,00 32, Bjørg Senum Lie 0,00 7,00 4,00 11, Steven Paul Carpenter 0,00 9,00 0,00 9, Gunhild Eivor Slågedal 0,00 4,00 1,00 5, Birthe Lill Thorvaldsen 0,00 1,00 0,00 1, Irma Sofie Mølø 0,00 0,00 0,00 0, Dagfinn Brørs 0,00 0,00 0,00 0, Harald Svenbalrud Mølø 0,00 0,00 0,00 0,00 9 Valglistens navn: Kristelig Folkeparti Antall stemmesedler: 494 Stemmetillegg på 25% Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 1 Anne Kari Birkeland ** 0,00 215,00 59,00 274, Torbjørn Bjorvatn ** 0,00 107,00 22,00 129, Toril Espegren ** 0,00 90,00 8,00 98, Petter Ross ** 0,00 48,00 31,00 79, Geir Colbjørnsen ** 0,00 48,00 6,00 54, Tormod Amundsen * 0,00 42,00 2,00 44, Signy Margot Aas Andreassen * 0,00 33,00 3,00 36, Jan Fredrik Lian * 0,00 26,00 3,00 29, :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 18

21 Valglistens navn: Venstre Antall stemmesedler: 94 Stemmetillegg på 25% Nr.: Representantens navn: Stemmetillegg: Personstemmer: Slenger: Totalt antall stemmetillegg og personstemmer: Ny rangering: 6 Ole Morten Vegusdal ** 0,00 32,00 72,00 104, Mariane Sønju Hagestad * 0,00 14,00 21,00 35, Arnstein Govert Rislaa * 0,00 13,00 14,00 27, Nertila Stringa * 0,00 9,00 8,00 17, Teresa Hageland * 0,00 5,00 12,00 17, Kristine Foss 0,00 3,00 13,00 16, Subhi Mohammed Salama 0,00 4,00 1,00 5, Hans Johan Lauritzen 0,00 4,00 0,00 4, Per Einar Spilling 0,00 1,00 0,00 1, :48:31 Valgprotokoll for valgstyret Side 19

22 E2.2 Valgte representanter og vararepresentanter Valglistens navn: Senterpartiet Nr.: Representantens navn: Fødselsår: 1 Arnt Olav Furholt ** Alfred Skaar Kylland ** Anders Snøløs Topland ** Anne Rigmor Svaland * Ole Petter Holm * Eva Merete Hommen * Bjørn-Tore Hovland * Nina Hauge * Kristian Jon Svaland * Gjermund Svaland Jan Arild Flakk 1952 Valglistens navn: Fremskrittspartiet Nr.: Representantens navn: Fødselsår: 1 Odd Gunnar Tveit ** Martin Konstali ** Sigmund Aune * Karl Andreas Sollie * Anders Gustav Birkeland * Eivind Seljås * Nils Fredheim * 1927 Valglistens navn: Høyre Nr.: Representantens navn: Fødselsår: 1 Gunnar Høygilt ** Nils Olav Eikenes ** Jon Inge Holm ** Trygve Arnfinn Endresen ** Olav Vehusheia ** Knut Sigve Suggelia * Ivar Aanesland * Cecilie Enge-Stie * Ragnar Suggelia * Cato Vehusheia * :48:32 Valgprotokoll for valgstyret Side 20

23 Nr.: Representantens navn: Fødselsår: 11 Trond Endresen * Johan Olav Brakestad * Kathrine Vestøl * Evy-Ann Valen Anne Brit Myrvang Hilde Røyseland Høygilt Ellinor Leistad Peder Aksel Berg 1941 Valglistens navn: Arbeiderpartiet Nr.: Representantens navn: Fødselsår: 1 Anders Christiansen ** Linda Hye ** Vidar Larsen ** Brit Johanne Kalnæs ** Knut Gunnar Solli ** Vibeke Tobiassen * Håkon Reiersen * Steffen Flaa * Lena Susanne Eidet * Kjell Leon Andersen * Anne Margrethe Kristensen * 1954 Valglistens navn: Sosialistisk Venstreparti Nr.: Representantens navn: Fødselsår: 1 Iren Herdis Sommerset Inger Elisabeth Birkeland Slågedal Bjørg Senum Lie Steven Paul Carpenter Gunhild Eivor Slågedal Birthe Lill Thorvaldsen Irma Sofie Mølø Dagfinn Brørs Harald Svenbalrud Mølø :48:32 Valgprotokoll for valgstyret Side 21

24

25 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 102/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2516 Valg av formannskap Administrasjonens forslag til vedtak: Saksopplysninger: Saken legges fram i kommunestyrets møte

26 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 103/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2516 Valg av ordfører og varaordfører Administrasjonens forslag til vedtak: Saksopplysninger: Saken legges fram i kommunestyrets møte

27 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 104/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2516 Valg av kontrollutvalg, leder og nestleder Administrasjonens forslag til vedtak: Saksopplysninger: Saken legges fram i kommunestyrets møte

28 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 105/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2516 Valg av planutvalg Administrasjonens forslag til vedtak: Saksopplysninger: Saken legges fram i kommunestyrets møte

29 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 106/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2516 Valg av nemnder, råd og utvalg Administrasjonens forslag til vedtak: Saksopplysninger: Saken legges fram i kommunestyrets møte

30 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 107/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom Olstad K /2506 Fusjon av selskapene Avigo AS og Biva AS Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommunestyre støtter «Plan for fusjon av selskapene Avigo AS og Biva AS», datert Kommunestyret forutsetter at bedriften fortsetter med lokaler i alle eierkommunene. 0T Mulighetsanalyse - Sammen for jobbsøkere - Agderforskning FoU v1 1 NIVI analyse-attføringsbedrifter-2014 Fusjonsplan Biva og Avigo Vedlegget: Mulighetsanalysen - Sammen for jobbsøkere - Agderforskning FoU v1 1 er nå offentlig. Saksopplysninger: Regjeringen varslet våren 2014, og har siden gjennomført, vesentlige omlegginger i attføringsbransjen med endringer av tiltak og konkurranseutsetting av oppdrag som tidligere var forbeholdt vekst- og attføringsbedrifter. Endringene har grunnleggende konsekvenser for de kommunale virksomhetene Biva AS og Avigo AS som kommunene Lillesand, Birkenes og Grimstad eier sammen. Selskapenes styrer engasjerte i 2014 Agderforskning for å belyse konsekvenser og muligheter som følge av endringene i attføringsbransjen. Agderforskning anbefaler at selskapene fusjonerer, og skriver i sin rapport: «Dersom Biva og Avigo ikke gjør strategiske endringer snart, så vil driftsgrunnlaget for virksomhetene opphøre. Det kan synes som om endringer som burde vært gjort

31 for 10 år siden nå er overmodne for å iverksettes. I juni 2015 ga generalforsamlingene i Biva og Avigo sine respektive styrer fullmakt til å utarbeide felles fusjonsplan for behandling av eierne høsten Fusjonsplanen ble godkjent av styrene i de to selskapene 24. september Planen er at selskapene fusjonerer 1. januar Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til plan om fusjon av selskapene Avigo AS og Biva AS. Bakgrunn Regjeringen varslet våren 2014 om vesentlige endringer i attføringsbransjen. Endringene innebærer sammenslåing av tiltak og konkurranseutsetting av oppdrag som tidligere hadde vært forbeholdt vekst og attføringsbedrifter. På denne bakgrunn besluttet styrene i Biva AS og Avigo AS sammen om å engasjere Agderforskning for å få en vurdering av hvordan bedriftene kunne stå best mulig rustet i den nye situasjonen. Anbefaling fra Agderforskning rapportens sammendrag. I Agderforsknings rapport Mulighetsanalyse Sammen for jobbsøkere oppsummeres situasjonen for selskapene slik (sammendraget, FoU rapport nr. 9/2014): «Arbeids- og sosialdepartementet har gjennom en høring og statsbudsjettet i høst foreslått endringer i NAVs tiltakssystem. Biva og Avigo har i møtet med disse endringene store utfordringer knyttet til: Rammevilkår Endringer i NAVs tiltakssystem fører til konkurranseutsetting. Struktur Biva og Avigo befinner seg i hver sin bransjeorganisasjon som markerer skillelinjen i flere konkurranser om anbud i fylket, selv om de har i hovedsak samme eiere. Prosess Det nye tiltakssystemet medfører krav om mer helhetlig tilnærming til attføring, der inkluderingskompetanse («Supported Employment») står sentralt. Innhold Biva og Avigo har i dag store avdelinger basert på industri og produksjon. Markedet har bevegd seg i retning av tjenesteproduksjon og service.

32 Dersom Biva og Avigo ikke gjør strategiske endringer snart, så vil driftsgrunnlaget for virksomhetene opphøre. Det kan synes som om endringer som burde vært gjort for 10 år siden nå er overmodne for å iverksettes. Rapporten skisserer flere muligheter for å sikre videre drift: Samarbeid og kjernekompetanse Biva og Avigo må satse på det de kan best: å hjelpe jobbsøkere ut i varig og meningsfylt arbeid. Nye krav til faglig utvikling tilsier at virksomhetene bør samarbeide, enten som selvstendige selskaper eller i en fusjon. Fusjon Virksomhetene vil kunne gjennomføre samarbeid enklere i et fusjonert selskap, med komplimenterende ressurser og kompetanse. VTA (Varig tilrettelagt arbeid) krever videre satsing og geografisk dekning. Attføringsnettverk eller «Grep»-tilnærming En samlet attføringsbransje som kan levere bredt vil styrke konkurranseevnen til de enkelte virksomhetene. Et annet alternativ er en større fusjon av alle de åtte attføringsvirksomheter i fylket. Delvis nedleggelse En tidlig tilpasning til konkurransesituasjonen ved å legge ned alt unntatt VTA og deler av APS (Arbeidspraksis i vernet virksomhet), vil kunne sikre videre drift. Dette vil være et lite offensivt strategisk valg, med stor risiko for jobbsøkere. Eierkommunene må utøve politisk ledelse og overblikk om et videre driftsgrunnlag skal sikres. En fusjon mellom Biva og Avigo anbefales gitt forankring hos eiere og ansatte, og at faglige og geografiske hensyn blir ivaretatt. En videre fusjon eller nettverk av alle åtte attføringsvirksomheter bør vurderes, men krever politisk vilje og handlekraft i fylket». Oppfølging av rapporten fra Agderforsknings og plan for fusjon av selskapene. På felles styremøte mellom Avigo AS og Biva AS 22. januar 2015 ble det lagt fram sak om «Samarbeid mellom Biva og Avigo», og styrene konkluderte slik: «Styret i Biva og Avigo ser fordelen i å formalisere et tettere samarbeid mellom våre to selskaper». Vedtaket konkretiserte flere samarbeidsområder. På selskapenes respektive generalforsamlinger 17. juni 2015 ble det fattet likelydende vedtak: «Styret i BIVA/Avigo gis fullmakt av generalforsamlingen til å jobbe videre med fusjonering av Avigo AS og BIVA AS. En fusjonsplan legges frem for behandling i ekstraordinær generalforsamling i august/september 2015».

33 Plan for fusjon av Biva AS og Avigo AS ble lagt fram for selskapenes styrer 24. september Fusjonsplanen med vedlegg skal fremlegges for endelig vedtak av generalforsamlingene i Biva AS og Avigo AS. Fusjonen reguleres av aksjeloven kapittel 13 og skattelovens regler om skattefri fusjon samt regnskapslovens bestemmelser. Fusjonen gjennomføres ved at hele den igangværende virksomheten bestående av samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser i Biva AS overføres til Avigo AS. Biva AS' eiendeler inkluderer eiendommen gnr 88, bnr 798 i Birkenes kommune. Som vederlag i fusjonen mottar aksjonærene i Biva AS nye aksjer i Avigo AS. Biva AS slettes ved fusjonens ikrafttredelse. Avigo AS fortsetter som selskap etter fusjonen med uendret foretaksnavn og forretningskommune. Ifølge planen overføres alle ansatte i Biva til Avigo med uendrede lønnsvilkår. Eventuelle endringer av arbeidsoppgaver skal fortløpende drøftes med ansatte og deres tillitsvalgte. Fusjonsplanen inneholder videre ordninger for fastsettelse av vederlag og verdier. Aksjefordelingen i det nye selskapet ser slik ut: Lillesand kommune (1451 aksjer), Grimstad kommune (1350 aksjer), Aust-Agder Næringsfond (900 aksjer), Birkenes kommune (715 aksjer), Lillesand Sparebank (140 aksjer), Aust Agder Fylkeskommune (50 aksjer), Olsen Assuranse (25 aksjer), Byggma (10 aksjer), Norsafe AS (5 aksjer) og Saint Gobain Ceranic M. (5 aksjer). Fusjonsprosessen har følgende hovedelementer (under forutsetning at fusjonsplanen får støtte): 1. Generalforsamlingen gir fullmakt til å utarbeide en fusjonsplan (juni 2015) 2. Selskapenes styrer tar stilling til forslag til fusjonsplan 3. Selskapenes eiere (kommunestyrene m fl) behandler fusjonsplanen oversendt fra selskapenes styrer (oktober 2015) 4. Ekstraordinær generalforsamling i selskapene vedtar fusjon (november 2015) 5. Kunngjøring og utsendelse av kreditorvarsel (november/desember 2015) 6. Ikrafttredelse av fusjonen meldes Foretaksregisteret og fusjonen gjennomføres ( )

34 Styrene i Avigo AS og Biva AS fattet følgende vedtak: Biva: Fusjonsplan datert 24. september 2015 for fusjon mellom Biva AS og Avigo AS godkjennes. Dette innebærer at selskapet oppløses for fusjon med Avigo AS. Avigo: Fusjonsplan datert 24. september 2015 for fusjon mellom Biva AS og Avigo AS godkjennes. Informasjon om selskapene Avigo AS og BIVA AS Både Avigo AS og Biva AS er attførings-/vekstbedrifter. Det er ikke lov å ta ut utbytte fra attføringsbedrifter, men verdiskapingen skal gå til å videreutvikle virksomheten. For øvrig fungerer virksomhetene som et ordinært AS. Attføringsvirksomhetene er en viktig del av staten og kommuners tjenester til de mest vanskeligstilte på arbeidsmarkedet. Avigo AS er eid av Birkenes kommune (7,8 %), Lillesand kommune (30,3 %), Grimstad kommune (27,3 %) og Aust-Agder næringsselskap AS (27,2 %). Selskapets formål er å drive attføring (attføringsbedrift) gjennom avklaring, kvalifisering og formidling av arbeidssøkere. Dette skal skje gjennom produksjons- og arbeidspraksis i et reelt og moderne arbeidsmiljø, samt gjennom kurs og individuell veiledning. Bedriften har til enhver tid personer i ulike tiltak. Avigo har ca 50 ansatte og 26 varig tilrettelagte arbeidsplasser, og en omsetning på 52 millioner kroner (2014). Selskapet har lokaler i Lillesand. Ordførerne i hver kommune representerer generalforsamling sammen med representant fra Aust-Agder næringsselskap og Lillesand sparebank. Biva AS er en vekstbedrift, eid av kommunene Birkenes, Lillesand og Grimstad med hver sin eierandel på 1/3. Selskapets formål er å være tiltaksarrangør for NAV med tiltakene Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Arbeid med bistand (AB) i kommunene Lillesand, Birkenes og Grimstad. Bedriften har 20 ordinært tilsatte og 43 varig tilrettelagte arbeidsplasser. Til enhver tid følger bedriften opp deltakere etter AB-ordningen. Bedriften har en omsetning på om lag 15 millioner kroner og ca 20 ansatte (2014). Selskapet har lokaler i Birkenes og Grimstad. Ordførerne i eierkommunene representerer generalforsamlingen. Kommunenes eierskapsmeldinger. Kommunenes eierskapsmeldinger er vedtatt før statens endringer i attføringsbransjen (2014/15) som motiverer sakens spørsmål om fusjon mellom Avigo og Biva. Eierskapsmeldingene viser imidlertid at forholdet mellom Avigo AS og Biva AS har vært et tema i lengre tid. Her er noen sitater fra eierskapsmeldingene: Grimstad kommune, eierskapsmeldingen (2011):

35 «Eierskapsutvalget har vurdert kommunens eierskap i arbeidsmarkedsvirksomheter Biva AS, Avigo AS, og Kibo AS... Eierskapsutvalget har merket seg at det er snakk om selskap som langt på vei har sammenfallende formål. Eierskapsutvalget stiller spørsmål ved om selskapene er hensiktsmessig organisert, og anbefaler at eierne i samarbeid med NAV og selskapene selv foretar en vurdering av selskapsstrukturen- og organiseringen i neste valgperiode». Birkenes kommune, eierskapsmeldingen (2010): «Det bør tas initiativ til et eiermøte hvor det bl.a. drøftes tilsvarende virksomheter som eies i fellesskap (Avigo AS/BIVA AS). Eierandel anbefales beholdt, både i forhold til at aksjene ikke vurderes å være særlig omsettelige (utbyttebegrensninger), og at virksomheten virker å fungere ihht intensjonen bak eierskap». Lillesand kommune, eierskapsmelding (2010): Fra kap. 4, Anbefalinger. Om Avigo: «Det anbefales at kommunen beholder sine eierandeler. Samarbeidet mellom kommunen og selskapet bør styrkes, eksempelvis ved å formalisere faste kontaktmøter. Det bør også tas initiativ til et eiermøte i selskapet, eventuelt felles med BIVA AS». Vurdering Attførings- og vekstbedriftene Avigo og Biva har en viktig funksjon med tanke på å skape et inkluderende arbeidsliv og lokalsamfunn. Arbeidet som gjøres av virksomhetene, har stor betydning for en rekke personer i en sårbar fase av livet og for mennesker med behov for varig tilrettelagt arbeid. Vår region har en høy andel uføre. Sak om fusjon mellom Avigo AS og Biva AS kommer på initiativ fra selskapenes generalforsamlinger. Den mer «akutte» bakgrunn er de strukturelle endringene regjeringen har initiert for attførings- og vekstbedriftene det siste året med konkurranseutsetting og omlegging av ulike tiltak. Spørsmålet om fusjon mellom selskapene er imidlertid ikke av helt ny dato, noe som blant annet fremkommer i eierkommunenes eierskapsmeldinger. I mulighetsanalysen av selskapene, utarbeidet av Agderforskning (2014), beskrives fusjon som «overmodent». Av fire alternative framtidsmuligheter for selskapene, anbefaler Agderforskning fusjon. Administrasjonen støtter denne anbefalingen. Eierstrukturen til attførings- og vekstbedrifter har i vår region en klar overvekt av offentlig eierskap. Fusjonsplanen for Avigo og Biva legger også opp til videreføring av dagens eierstruktur. I et notat om «Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedrifter», utarbeidet av NIVI analyse AS på oppdrag av NHO attføringsbedriftene, og hvor Avigo AS er medlem, ble ordførere (261) til eiere av attføringsbedrifter blant annet stilt spørsmål om hvorfor kommunene er eiere av disse bedriftene. I svarene til ordførerne (101) vises det blant annet til at attføringsbedriftene er en del av kommunens samfunnsansvar, at de ivaretar et helhetlig ansvar overfor personer med nedsatt arbeidsevne og at kommunalt eierskap bidrar til langsiktighet og forutsigbarhet for virksomhetene. At Avigo og Biva er lokalisert i både Grimstad, Birkenes og Lillesand, har vist seg å være et

36 konkurransefortrinn ved anbud. Ved anbud på de nye tiltakene «Oppfølging» og «Avklaring» våren 2015, var det et krav fra NAV at tiltaksleverandøren kunne levere et like godt tilbud i alle kommunene, noe Avigo og Biva som samarbeidet om tilbudet, kunne. Administrasjonen mener en bevaring av funksjonelle og gode lokaler i alle eierkommunene er en forutsetning for fusjon av selskapene. En fusjon legger grunnlag for mer rasjonell og effektiv drift og mer robuste og fleksible fagmiljøer. De bedriftsøkonomiske perspektivene må imidlertid avveies på en fornuftig måte i forhold til brukerbehov og betydningen nærhet har for eierkommunene. Den enkelte eier (kommunene mfl) bestemmer selv hvordan en vil utøve sitt eierskap. Til selskapets styre har kommunen mulighet til å oppnevne både politiske representanter og/eller profesjonelle representanter. Selskapets styre trenger både kompetanse på det bedriftsøkonomiske og selskapets samfunnsmessige og sosiale formål. Avigo og Biva opererer på et kommersielt marked, men har samtidig en helt spesiell samfunnsmessige og sosiale funksjon i de respektive lokalsamfunn. Ordførerne har representert eierkommunene i selskapenes generalforsamlinger.

37 FoU rapport nr. 9/2014 Mulighetsanalyse Sammen for jobbsøkere Mulighetsanalyse Sammen for jobbsøkere Øyvind Hellang Unntatt offentlighet

38 Agderforskning Tittel Forfattere Mulighetsanalyse Sammen for jobbsøkere Øyvind Hellang Rapport FoU-rapport nr. 9/2014 ISBN-nummer Trykk ISSN-nummer Trykkeri N/A N/A N/A Versjon 1.1 Kontaktinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

39 Agderforskning Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING Forkortelser og faguttrykk Om Biva og Avigo Om rapporten UTFORDRINGER Endrede rammevilkår Struktur Prosess Innhold MULIGHETER Samarbeid og kjernekompetanse Fusjon Attføringsnettverk eller «Grep»-tilnærming Delvis nedleggelse ANBEFALINGER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON VEDLEGG A - «Supported Employment Fidelity Scale» B - «Kvalitetsskalaen i IPS» Figurliste Figur 1: Forenklet skisse av dagens tiltakssystem før Figur 2: Modell 1 Individretting og forhåndsgodkjenning... 6 Figur 3: Modell 2 Arbeidsinkluderingsmodellen... 7 Figur 4: Modell 3 Konkurranseutprøving... 8 Figur 5: Mulig struktur for det nye tiltakssystemet Figur 6: Eierskap og konkurranse i Aust-Agder i

40 Agderforskning Sammendrag Arbeids- og sosialdepartementet har gjennom en høring og statsbudsjettet i høst foreslått endringer i NAVs tiltakssystem. Biva og Avigo har i møtet med disse endringene store utfordringer knyttet til: Rammevilkår Endringer i NAVs tiltakssystem fører til konkurranseutsetting. Struktur Biva og Avigo befinner seg i hver sin bransjeorganisasjon som markerer skillelinjen i flere konkurranser om anbud i fylket, selv om de har i hovedsak samme eiere. Prosess Det nye tiltakssystemet medfører krav om mer helhetlig tilnærming til attføring, der inkluderingskompetanse («Supported Employment») står sentralt. Innhold Biva og Avigo har i dag store avdelinger basert på industri og produksjon. Markedet har bevegd seg i retning av tjenesteproduksjon og service. Dersom Biva og Avigo ikke gjør strategiske endringer snart, så vil driftsgrunnlaget for virksomhetene opphøre. Det kan synes som om endringer som burde vært gjort for 10 år siden nå er overmodne for å iverksettes. Rapporten skisserer flere muligheter for å sikre videre drift: Samarbeid og kjernekompetanse Biva og Avigo må satse på det de kan best: å hjelpe jobbsøkere ut i varig og meningsfylt arbeid. Nye krav til faglig utvikling tilsier at virksomhetene bør samarbeide, enten som selvstendige selskaper eller i en fusjon. Fusjon Virksomhetene vil kunne gjennomføre samarbeid enklere i et fusjonert selskap, med komplimenterende ressurser og kompetanse. VTA krever videre satsing og geografisk dekning. Attføringsnettverk eller «Grep»-tilnærming En samlet attføringsbransje som kan levere bredt vil styrke konkurranseevnen til de enkelte virksomhetene. Et annet alternativ er en større fusjon av alle de åtte attføringsvirksomheter i fylket. Delvis nedleggelse En tidlig tilpasning til konkurransesituasjonen ved å legge ned alt unntatt VTA og deler av APS, vil kunne sikre videre drift. Dette vil være et lite offensivt strategisk valg, med stor risiko for jobbsøkere. Eierkommunene må utøve politisk ledelse og overblikk om et videre driftsgrunnlag skal sikres. En fusjon mellom Biva og Avigo anbefales gitt forank- ii

41 Agderforskning ring hos eiere og ansatte, og at faglige og geografiske hensyn blir ivaretatt. En videre fusjon eller nettverk av alle åtte attføringsvirksomheter bør vurderes, men krever politisk vilje og handlekraft i fylket. iii

42 Agderforskning 1 Innledning Attføringsbransjen er i et landskap preget av balansegangen mellom flere hensyn slik som produksjon, marked, offentlige tiltak og samfunnsansvar. Attførings- og vekstvirksomhetene er en sentral del av stat og kommuners tjenester for de mest vanskeligstilte jobbsøkerne i landet. Virksomhetene vil derfor til en hver tid måtte tilpasse seg de kravene som NAV stiller for sine tjenester. Det er nå ute til høring et forslag fra statsråd Eriksson om sammenslåing og forenkling av tiltak knyttet til attføringsaktiviteter (Arbeids- og sosialdepartementet, 2014). Det er videre foreslått å åpne for konkurranseutsetting av flere tiltak i statsbudsjettet, og dette vil kunne få stor betydning for de eksisterende attførings- og vekstvirksomhetene ved at det blir flere aktører på markedet med sterk konkurranse. En konkurranseutsatt attføringsnæring vil kunne ha et sterkt fokus på de jobbsøkerne som er lette og formidle, mens de svakeste vil kunne ende i kommunenes sosialtilbud om ingen virksomheter ønsker å påta seg tiltak som er så krevende. 1.1 Forkortelser og faguttrykk Denne rapporten inneholder en mengde attføringsfaglige uttrykk og forkortelser. Flere av disse blir diskutert i egne kapitler underveis, eller i faktabokser som forklarer kortfattet betydningen av begrepene. Her er en kort oversikt over noen forkortelser som er gjennomgående: Forkortelse AB AMO APS HEART IPS KiA LOS TiA VTA/VTO Beskrivelse Arbeid med Bistand Arbeidsmarkedsopplæring (skrive, lese, regne, søknader, intervju) Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Helsefremmende og ArbeidsRettet Tiltak for unge voksne på distrikspsykiatrisk senter Individual Placement and Support Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (fagbrev) Veilednings- og oppfølgingslos for ungdom med psyk. diagnoser/rus Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (som VTA, men med lønn) Varig tilrettelagt arbeid (evt. i ordinær virksomhet) 1

43 Agderforskning 1.2 Om Biva og Avigo Biva har sin virksomhet sentrert rundt Bergmoen i Grimstad og Birkeland i Birkenes. I Birkeland er Vedavdelingen (fyringsved) som i hovedsak tilbyr Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) plasser for personer med psykiske utviklingshemninger og diagnoser. På Bergmoen finnes VTA plasser og arbeidstrening i Treavdelingen (paller mv.), og Monteringsavdelingen (pakking og montering av dører mv.), Jobbfrukt, samt bruktbutikken «Mitt skattekammer», tidligere Kibo as. Jobbklubb og Arbeid med Bistand har også lokaler i Grimstad. Lokalene på Bergmoen er leid. Avigo har sin virksomhet sentrert rundt anlegget i Svåbekk i Lillesand og Lillesand sentrum. I Svåbekk er VTA plasser og Arbeidspraksis i Skjermet virksomhet (APS) plassert i et større anlegg som huser Treavdelingen (innredning, treprodukter, plater, kjøkken mv.), Monteringsavdelingen (lamper, mv.) og Grønnmat (Økologisk mat til privatmarkedet) Kompetansesenteret har to team. Et talentteam som jobber blant annet med tiltakene Avklaring skjermet, APS og Oppfølging med kartlegging, karrierveiledning med mer, og et formidlingsteam som jobber med de samme tiltakene om intern og ekstern arbeidspraksis. Formidlingsteamet formidler jobbsøkere til arbeid og følger dem opp i eksterne bedrifter. HEART tiltaket har også lokaler i Svåbekk. På Tingsaker ligger Avigos barnehage også i sentrum ved rådhuset har butikken «Allehaande» lokaler. Lokalene på Svåbekk er eid av Avigo. 2

44 Agderforskning 1.3 Om rapporten Denne rapporten er laget av Agderforskning på bestilling fra Avigo as og Biva as. Rapporten presenterer en analyse av hvilke utfordringer og muligheter virksomhetene har for driftsform for å sikre videre drift under andre rammebetingelser. Denne mulighetsanalysen vil vurdere strategiske utfordringer knyttet til: Arbeidsdeling tjenesteområder og lokasjon Faglighet kritisk kjernekompetanse Organisasjonsstruktur muligheter for nye organisasjonsformer Rapporten er formet på grunnlag av en dokumentstudie som har omfattet årsrapporter, høringsdokumenter og svar, norske offentlige utredninger og stortingsmeldinger, rapporter og forskningslitteratur. Det er også gjennomført 10 intervjuer med personer i Biva, Avigo og NAV Aust-Agder. Det er også gjennomført ekstra samtaler med følgende personer: Marit Mørkved, Arbeids- og sosialdepartementet Åne Osmunddalen, Arbeids- og sosialdepartementet Katja M.H. Winsjans, Avigo (HEART) Thor Fjellvang, Adm. dir. Grep as Geir Møller, tidligere forsker Telemarksforskning Neste kapittel vil omhandle noen sentrale utfordringer som disse to bedriftene opplever, og hvordan en endring av rammevilkår vil utfordre driften. Kapittel 3 vil presentere noen muligheter for å møte disse utfordringene, og peke på sentrale endringer som kan gjøres sammen for jobbsøkere. 3

45 Agderforskning 2 Utfordringer Biva og Avigo står ovenfor en rekke utfordringer i forbindelse med dagens driftsform som knytter seg til endrede rammevilkår, strukturen i bransjen, prosess i tiltakssystemet og innholdet i produksjon og tjenester. 2.1 Endrede rammevilkår Rammevilkårene for Biva og Avigo blir endret fra 1. januar 2015 hvis det foreslåtte statsbudsjettet vedtas (ASD, 2014). Endringene kommer av innføringen av det som beskrives som «et enklere tiltakssystem». Dagens tiltakssystem er svært sammensatt (figur 1). Biva og Avigo leverer på forskjellige deler av dagens tiltak. Før er kun tiltakene Oppfølging, Avklaring moderat og Arbeidsrettet rehabilitering konkurranseutsatt, i tillegg til AMO/Jobbklubb tiltak. Rød skravering markerer tiltakene som er foreslått slått sammen. Tidlig vil noen jobbsøkere kunne få vedtak om uførepensjon. Figur 1: Forenklet skisse av dagens tiltakssystem før Tallene angir omfang i uker. 4

46 Agderforskning Dette kapittelet vil beskrive hvordan det nye tiltakssystemet kan bli basert på intervjuer og tidligere foreslåtte modeller fra forskningslitteratur og offentlige rapporter og utredninger Mulige nye modeller for tiltakssystem Brofossutvalget presenterte tre hovedmodeller som legger føringer for en fremtidig tiltaksstruktur (Brofoss et al., 2012). Arbeids- og sosialdepartementet, ved fag. dir. Åne Osmunddalen, bekrefter at Brofossutvalgets arbeid vil ligge til grunn for en ny stortingsmelding som vil komme senere i høst, men at detaljer for arbeidet og valg av modell ikke kan avsløres. Likevel er det mulig å se klare forskjeller fra stortingsmeldingen i 2013 og forslagene fra høringen og statsbudsjettet i år. Disse forskjellene gir tydelige signaler om hvilke modeller som har vært aktuelle. Valg av modell vil kunne si mye om hva som kommer i et nytt tiltakssystem. 5

47 Agderforskning Modell 1 Individretting og forhåndsgodkjenning Denne modellen er en videreføring av dagens system med forhåndsgodkjente skjermede virksomheter. Modell 1 legger til grunn en videreutvikling av dagens system med direkte avtaler mellom NAV og forhåndsgodkjente attføringsvirksomheter. Tiltak skal være mer individbaserte og forenkles vertikalt ved sammenslåing av (erstatte) Avklaring, APS, Arbeid med bistand og KiA med ett arbeidsinkluderende tiltak og ett kvalifiserende tiltak (figur 2). Figur 2: Modell 1 Individretting og forhåndsgodkjenning (basert på Brofoss et al., 2012) Begge tiltakene gjennomføres i stor grad av forhåndsgodkjente attføringsvirksomheter. TiA blir foreslått beholdt og utvikles til et nivå videre fra VTA for de jobbsøkere som er nærmere ordinært arbeid. 6

48 Agderforskning Modell 2 Arbeidsinkluderingsmodellen Denne modellen innfører et nytt stort Oppfølgingstiltak (må ikke forveksles med dagens Oppfølgingstiltak), som er rendyrket for rask formidling til ordinære virksomheter støttet av veiledere basert til dels på Arbeid med bistand. Ingen andre «forstyrrende» tiltak skal blandes inn for jobbsøkere i Oppfølging (figur 3). Figur 3: Modell 2 Arbeidsinkluderingsmodellen (basert på Brofoss et al., 2012) Oppfølgingstiltaket og Avklaringstiltaket skal være anbudsbasert. Disse må attføringsvirksomheter konkurrere om, samtidig som at det forventes at det tilbys helhetlige løp for jobbsøkere som står lengre fra ordinært arbeid. TiA vil i denne modellen fases helt ut. Rehabilitering, utdanning og AMO vil ikke bli berørt i denne modellen. 7

49 Agderforskning Modell 3 Modell for konkurranseutprøving Denne modellen sier åpent at en ikke vet hva som er best av direkte formidling til ordinære virksomheter med oppfølging anskaffet gjennom anbud, eller en mer sammensatt tilnærming med opplæring og praksis før formidling anskaffet gjennom forhåndsgodkjente attføringsvirksomheter. Modell 3 legger derfor til rette for at begge tilnærminger lever side ved side i selvstendige tiltak (figur 4). Også i denne modellen vil TiA tiltaket fases helt ut. De to nye tiltakene vil erstatte alle andre tiltak unntatt VTA. Figur 4: Modell 3 Konkurranseutprøving (basert på Brofoss et al., 2012) 8

50 Agderforskning Stortingsmelding 46 (AD, 2012) kom etter Brofossutvalget og la vekt på forholdet mellom NAV og skjermede virksomheter. Stortingsmelding 46 la også stor vekt på å unngå konkurranseutsetting av flere tiltak (AD, 2012, s 103). Disse hovedtrekkene støttes av Modell 1. I november 2013 ble stortingsmeldingen trukket av den nye regjeringen. De foreslåtte endringene fra årets høring og statsbudsjettet legger, til forskjell fra stortingsmelding 46, vekt på et bestiller-utfører forhold til NAV, med konkurranseutsetting av tidligere skjermede tiltak. Dette er i tråd med Modell 2. Arbeid med bistand Arbeid med bistand er et arbeidsmarkedstiltak for mennesker som vil delta i arbeidslivet med tilrettelagt bistand. Tiltaket skal bistå arbeidssøkere med forskjellige utfordringer i livet til å få eller beholde et kvalifisert arbeid. Arbeidssøkere får en personlig tilrettelegger som ut fra arbeidssøkers behov, interesser og evner bidrar med å finne et arbeid som kan gi mestring og trivsel, øke kompetanse og gi verdifulle referanser. Arbeidspraksis gir arbeidserfaringer som vil styrke mulighetene til å få en raskere overgang til et ordinært arbeide. Arbeid med Bistand skal foregå i ordinære virksomheter Et enklere tiltakssystem store endringer for Biva og Avigo Detaljene for det nye tiltakssystemet er under utarbeidelse av Arbeids- og sosialdepartementet. Disse vil bli lagt frem i en varslet stortingsmelding Tiltakene avklaring (moderat) og avklaring i skjermet virksomhet slås sammen til ett avklaringstiltak, og at tiltakene oppfølging og arbeid med bistand slås sammen til ett oppfølgingstiltak. Det nye avklaringstiltaket og det nye oppfølgingstiltaket vil bli konkurranseutsatt. Formål, målgrupper, innhold og varighet i tiltakene endres ikke som følge av endringen i denne omgangen. De nye sammenslåtte tiltakene vil bli anskaffet etter regelverket for offentlige anskaffelser. Det tas sikte på at forskriftsendringene vil tre i kraft fra 1. januar Det legges opp til overgangsordninger, uten at dette spesifiseres nærmere (ASD, 2014). Det nye tiltakssystemet vil i forhold til forskriften medføre små endringer. Fire tiltak blir til to, som begge blir konkurranseutsatt. Alle andre tiltak vil bestå, men omfang kan/vil endres. Konsekvensene for attføringsvirksomhetene er derimot dramatiske. Alle jobbsøkere innen Arbeid med Bistand og de jobbsøkerne som er lettest å formidle i APS vil bli omfattet av det nye konkurranseutsatte oppføl- 9

51 Agderforskning gingstiltaket. Arbeids- og sosialdepartementet, ved fag. dir. Åne Osmunddalen, bekrefter at det nye Oppfølgingstiltaket vil ha en varighet tilsvarende Arbeid med Bistand, opp til 3 år. NAV Aust-Agder, ved avdelingsdirektør Øivind Svensen, ser et stort oppfølgingstiltak som har varighet og rom for å inkludere elementer av mange av dagens tiltak. Hovedintensjonen er at Oppfølgingstiltaket skal være individuelt tilpasset jobbsøkeren. Dette betyr at mange forskjellige virkemidler kan benyttes innenfor Oppfølgingstiltaket uten at jobbsøkeren må ut av ett tiltak og inn i et annet. Dette kan i så fall omfatte arbeidspraksis i skjermet virksomhet for basisferdigheter, lese- og regneferdigheter og rehabiliteringsaktiviteter med videre (se figur 5). Tidlig (etter avklaring/aps) vil noen jobbsøkere få vedtak om uførepensjon. Figur 5: Mulig struktur for det nye tiltakssystemet. Basert på føringer i Modell 2 og detaljer så langt fra statsbudsjett og høring. 10

52 Agderforskning APS har hatt og vil fortsette å ha en spesiell rolle i det foreslåtte tiltakssystemet. APS har opprinnelig hatt flere roller/funksjoner. Den ene rollen er å fremskaffe dokumentasjon i forbindelse med en uføresøknad. Den andre rollen er å benytte APS som et avklaringstiltak i kjølvannet av et avslag på uførepensjon. Dette for å avklare eventuell restarbeidsevne. Formålet er da å avklare for å finne et hensiktsmessig arbeid opp mot restarbeidsevne. En tredje funksjon, er at APS benyttes for å motivere til eller skaffe jobbsøkerne en eller annen form for kompetanse. APS benyttes også for deltakere med flere barrierer i forhold til arbeidsmarkedet, og som trenger bistand fra flere instanser (Telemarksforskning, 2013). Gjennom intervjuer med Biva så oppfattes også APS tiltaket ofte som et springbrett videre til tiltaket Arbeid med Bistand, eller det som vil bli tiltaket Oppfølging. Denne overgangen mellom APS og Arbeid med Bistand virker å være vanlig også ellers i landet (Møller og Sannes, 2009). Formålet med APS i slike tilfeller er da å avklare funksjonsevne, arbeidsinteresser og forberede seg på å finne en plass i ordinær virksomhet for formidling og oppfølging. Dokumentstudiet av utlyste anbud på Doffin.no viser at NAV Aust-Agder spesialiserer og stykker opp APS tiltak, og samtidig har det blitt knyttet sterkere formidlingskrav til APS leverandørene der jobbsøkere skal direkte ut i ordinært arbeid uten å gå via Arbeid med Bistand (Oppfølging). Avigo har mange jobbsøkere i APS tiltak i dag, og har sterke krav fra NAV til direkte formidling til ordinære virksomheter. APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Personer med fortsatt stor usikkerhet om videre arbeidsevne og som trenger en lengre avklaringsperiode APS skal gi den grunnleggende kompetansen som alle må ha for å fungere i yrkeslivet. Evnen til å møte på jobb, observasjon av jobbutførelse samt å holde ut arbeidsdagen, er ferdigheter som skal kartlegges. I Aust-Agder er det krav til formidling direkte fra APS tiltaket. Mye av arbeidspraksisen foregår i ordinære virksomheter. Behovet for APS-plasser vil bli sterkt redusert, da prosessen i APS i dag har nærmet seg Arbeid med Bistand, inkludert krav til formidling. NAV signaliserer at krav til formidling i APS uansett vil økes (fra dagens 40% til 45% og høyere). Økte krav virker å stå i et motsetningsforhold til opprettelsen av det nye Oppfølgingstiltaket. De jobbsøkerne som er enklest å formidle i APS vil i hovedsak være i Oppfølgingstiltaket i fremtiden. 11

53 Agderforskning Hva skjer med APS lokalt i fylket? NAV Aust-Agder, ved avdelingsdirektør Øivind Svensen, utdyper forholdet mellom APS og det nye Oppfølgingstiltaket slik at APS fremover vil ha stor grad av arbeidspraksis i skjermet virksomhet for å bygge nødvendige jobbferdigheter, for så å se hvorvidt jobbsøkeren er klar for formidling og oppfølging i ordinær virksomhet. NAV antyder at gjennomstrømningen i APS vil bli raskere, og at de i Aust-Agder kan komme til å måle suksess på gjennomstrømningshastighet i stedet for å måle formidlingsprosent. Supported Employment NAV Aust-Agder understreker igjen at individuelt tilpassede opplegg for jobbsøkere i Oppfølgingstiltaket er avgjørende. Kravspesifikasjonen for Oppfølgingstiltaket vil i første omgang komme fra Arbeid med Bistand. Det vil være åpning for å inkludere aktiviteter inn i Oppfølgingstiltaket som en vanligvis gjennomfører i andre tiltak (AMO, kvalifisering/sertifisering, rehabiliteringsaktiviteter mv.). Det foreslåtte nye tiltakssystemet i høringen og statsbudsjettet beveger seg tydelig bort fra Modell 1 (videreutvikle forholdet mellom forhåndsgodkjente aktører og NAV), og over til en variant av Modell 2 med et helt sentralt og stort Oppfølgingstiltak. Begrepet Supported Employment omfatter både IPS og Arbeid med bistand, og betyr arbeid i ordinær virksomhet med særlig støtte og oppfølging fra tilretteleggere/coacher. Denne metodikken har som utgangspunkt at alle, uavhengig av hvor alvorlig deres funksjonshemming er, kan delta i det ordinære arbeidslivet, gitt: - god motivasjon - god oppfølging på arbeidsplassen - god jobbmatch. Les mer i kapittel NAV Aust-Agder antyder at det nye Oppfølgingstiltaket vil kunne inneholde elementer av andre tiltak tilpasset den individuelle jobbsøkeren. NAV understreker at hvert enkelt vedtak om Oppfølging vil være tilpasset den enkelte. Det foreslåtte tiltakssystemet avviker derfor fra Modell 2 ved at Oppfølgingstiltaket ikke blir et rent «Supported Employment» tiltak, uten «forstyrrende» elementer av kvalifisering og arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Det vil si at det nye Oppfølgingstiltaket i første omgang vil være mer fleksibelt i hvilke aktiviteter som inkluderes før jobbsøkeren møter den ordinære virksomheten. Jobbsøkergrupper som blir omfattet av endringene er også utvidet til å gjelde alle grupper, ikke bare jobbsøkere med nedsatt og varig nedsatt arbeidsevne. Ellers følger det 12

54 Agderforskning foreslåtte tiltakssystemet føringene i Modell 2, med sammenslåing av tiltak og konkurranseutsetting. Følges Modell 2 strengt videre i fremtiden, så vil alle gjenværende midlertidige tiltak i skjermede virksomheter (eks. KiA, TiA, APS, HEART og LOS) bli slått sammen til ett tiltak for jobbsøkere som står langt fra ordinært arbeid. Dette vil være et helhetlig tiltak som blir tilpasset de individuelle behovene for jobbsøkerne, og vil ikke være konkurranseutsatt. TiA, slik tiltaket er i dag, vil mest sannsynlig fases ut uansett fremtidig struktur jfr. konsensus i Brofossutvalget på tvers av modeller Varig Tilrettelagt Arbeid Den foreslåtte nye tiltaksstrukturen omhandler i all hovedsak midlertidige tiltak. Varige tiltak får lite oppmerksomhet i de foreslåtte endringene. Modellene fra Brofossutvalget har få endringsforslag til VTA, men noen forslag i utredningen er: Bruke ordinær bedrift som arbeids- og utviklingsarena Forsøk i VTA med ansettelse i ordinær bedrift, med retrettmulighet til tiltaksarrangør om arbeidsforhold ikke fungerer Bruke et tilpasset TIA som utviklingsnivå fra VTA (Modell 3) Varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO) Til- VTA (VTO) Varig rettelagt Arbeid Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tidsubestemt arbeidsrettet tiltak rettet mot personer som mottar uførepensjon eller som i nær framtid forventes å få innvilget uførepensjon. Målet med tiltaket er å opprettholde og utvikle ressurser hos deltakerne gjennom tilrettelagt produksjon av varer og tjenester. Tiltaket foregår vanligvis i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter, men kan fra 2006 også være enkeltplasser i ordinære virksomheter. Deltakerne er fast ansatte arbeidstakere i bedriften og kan motta en liten bonuslønn i tillegg til uførepensjonen. VTO er VTA som gjennomføres i ordinære virksomheter. (AD, 2012, s. 97) NAV signaliserer at flere VTO plasser er ønskelig, og at en gjennomgang av VTA i fylket vil bli gjort. Dynamikken med 80% statlig og 20% kommunal finansiering av VTA plassene skaper utfordringer sett opp mot dagsenterplasser, der kommunene må finansiere hele tilbudet. 13

55 Agderforskning Prekvalifisering Prekvalifisering er tillatt innen dagens anbudsreglement. Dette innebærer at utlyser (NAV) kan stille krav til hvem som i det hele tatt skal få lov til å levere anbud. Det kan være krav som økonomisk soliditet, kompetanse og sertifiseringer. IPS - Individual Placement and Support Individuell jobbstøttemetodikk for jobbsøkere med psykiske diagnoser. IPS innebærer alltid at helsepersonale inngår i teamet som følger opp den enkelte jobbsøker, mens tiltakene Supported Employment (og Arbeid med bistand) ikke inkluderer helsepersonale. I tillegg er det et kjennetegn ved IPS at deltakerne utplasseres i ordinært arbeid umiddelbart, mens man i Arbeid med bistand, slik dette gjennomføres i Norge, vanligvis har en forberedende fase med samtaler, jobbsøking, med videre. (AD og HSD, 2013; Brofoss et al., 2012) Det kan stilles spørsmålstegn ved om NAV og kommunene gjør den oppfølgingsjobben de er forutsatt å gjøre opp mot dagens VTA plasser. Forbedringspotensialet ligger heller i å bruke det systemet som er etablert enn å utvikle et nytt (Brofoss et al. 2014) Anskaffelse av de nye tiltakene Oppfølging og Avklaring Det foreslåtte nye tiltakssystemet vil innebære at Oppfølgingstiltaket og Avklaringstiltaket blir anskaffet av NAV gjennom gjeldende regler for offentlige anskaffelser (ASD, 2014). Modell 2 legger også til grunn at disse to tiltakene skal anskaffes uten dagens system for forhåndsgodkjenning. Hvis Modell 2 følges videre vil tiltakene anskaffes gjennom konkurranser om lange rammeavtaler for å gi nødvendig trygghet i avtaleperioden mellom bestiller og leverandør. Modell 2 anbefaler å utvikle en anbudsordning med prekvalifisering basert på erfaringer fra barnevernet. Det vil være mulig at det i en innledningsfase blir nasjonale anbud på de nye tiltakene der Arbeids- og velferdsdirektoratet får en sentral rolle (Brofoss et al., 2012). Forsøk med resultatbasert finansiering videreføres for oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Hensikten er å prøve ut om økonomiske insentiver stimulerer tiltaksarrangører til å få flere over i arbeid. (ASD, 2014). Prekvalifiseringen vil kunne kreve at tilbyder er sertifisert eksempelvis innen «Supported Employment» og «Individual Placement and Support» (IPS) (Brofoss et al, 2012). Se kapittel for hvil- 14

56 Agderforskning ke kvalitetskrav og standarder som kan legges til grunn for å bli prekvalifisert. Statsbudsjettet slår fast at tiltakene skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand uavhengig av hvilken målgruppe personen tilhører eller hvilke ytelser personen mottar (ASD, 2014). Modell 2 tar dette enda lengre ved å anbefale at tiltak i prinsippet bør innrettes, anskaffes og organiseres slik at tilbudet blir landsdekkende, og slik at jobbsøkerne kan få et tilpasset tilbud uavhengig av bosted. Dette kan være gjennom mobile tjenester som primært tilbyr en form for metodekompetanse, framfor tilbud som bygger på en form for vare- eller tjenesteproduksjon (Brofoss et al., 2012). Mulige tiltaksarrangører kan være (AD, 2012, s 103): skjermede virksomheter som er aksjeselskaper med kommunal aksjemajoritet skjermede virksomheter som er eid av ideelle organisasjoner ulike virksomheter og stiftelser, for eksempel Fontenehuset, Pøbelprosjektet mv. tiltaksarrangører som jobber innenfor den anbudsutsatte delen av tiltakene ordinære virksomheter som samarbeider direkte med arbeids- og velferdsforvaltningen (for eksempel Telenor) Pøbelprosjektet Pøbelprosjektet er et landsdekkende ideelt aksjeselskap (uten utbytte), som tilbyr kurs og oppfølging av arbeidsledig ungdom som ofte har falt utenfor skolesystemet og trenger motivasjon og en ny sjanse. Pøbelprosjektet krever vilje til å jobbe fra sine deltakere, og tilbyr kurs og arbeidspraksis med mentorordning. Kursene har økt i varighet siden oppstarten av virksomheten i Pøbelprosjektet henter finansiering gjennom Ferd sosiale entreprenører, Kronprinsparets fond og tiltaket Jobbsøkerklubb i de forskjellige delene av landet de er etablert. Pøbelprosjektet skilter med 90% suksess. Dette blir forklart med at 90% «er på vei til jobb» (skole, i lære, i hospitering, praksis, kurs eller andre tiltak fra NAV). Pøbelprosjektet har lagd en motiverende metodikk for en gruppe jobbsøkere som de følger uavhengig av tiltaks krav og struktur fra NAV. Se beskrivelse av prosjektet i Rambøllrapporten fra 2011 (Utdanningsdirektoratet, 2011) 15

57 Agderforskning Gjennom statsbudsjettet blir også NAV-kontorene oppfordret til selv å ta på seg avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som et alternativ til å kjøpe tjenester fra eksterne leverandører. Det foreligger en økt finansiering for å stimulere til dette (ASD, 2014). 2.2 Struktur Attføringsbransjen i Aust-Agder bærer preg av en lang utvikling gjennom flere reformer og historiske løsninger på arbeidsrettede tiltak. De fleste kommunene har, gjennom interkommunalt sameie, både «attføringsbedrifter» og «vekstbedrifter». Disse har utviklet seg over tid, fisjonert (avdelinger fra Durapart til Avigo) og fusjonert (Kibo og Biva). Tidligere rendyrkede vekstbedrifter som Biva er nå til forveksling ligner attføringsbedrifter som Avigo. Virksomhetene leverer og konkurrerer i dag på flere av de samme tiltakene fra NAV. De utvikler sin tjenestekvalitet og -leveranser parallelt, samtidig som de er eid av de samme kommunene. Sett utenfra kan dette føre til en rekke paradoksale situasjoner og tilstander Eierstruktur Attføringsbransjen i Aust-Agder er dominert av attføringsvirksomheter i aksjeselskap eid av fylkets kommuner. Virksomhetene har som regel flere kommunale eiere basert på geografien virksomhetene dekker. Biva og Avigo har i dag følgende eierstruktur (tabell 1): Tabell 1: Eierskapsstruktur (Purehelp.no, 2014) Biva as Avigo as 33,33% Lillesand kommune 30,76% Lillesand kommune 33,33% Grimstad kommune 27,67% Grimstad kommune 33,33% Birkenes kommune 08,25% Birkenes kommune 27,51% Aust-Agder Næringsselskap AS (Aust-Agder Fylkeskommune) 04,28% Lillesands Sparebank Virksomhetene forholder seg i all hovedsak til de samme eierne. Styrene i de to virksomhetene består i hovedsak av ansatte og politikere fra kommunene. Basert på intervjuer så er det tydelig at kommunene som eiere har en sentral og ledende rolle i utformingen av strategier for styrene i virksomhetene. Samtidig er engasjementet blandet blant eierkommunene, og er mest sentrert rundt geografisk plassering av produksjon og arbeidsplasser. Inn i dette bildet blir NAV den sentrale premissleverandøren for virksomhetene i forhold 16

58 Agderforskning til retning og strategier. Kommunene som eiere og virksomhetens styrer bør styrke sin rolle som premissleverandører og veiledere for virksomhetens administrasjon Konkurranse Med NAV som premissleverandør har både Biva og Avigo bygd opp konkurrerende tilbud for tiltak på anbud. Når NAV signaliserer et satsingsområde vil begge virksomheter ønske å etterkomme dette. Fra intervjuer med de ansatte er det tydelig at begge virksomheter har et internt fokus på sin produksjon og sine tjenester, og at det er NAV som legger føringene for utviklingen av disse. Kommunene, som eiere, ser ikke ut til å bruke sine representanter i styrene aktivt nok for å unngå parallelle investeringer og unødvendige konkurransesituasjoner. «Jeg fokuserer på hva vi i Biva trenger. Vi må levere god kvalitet og ha god økonomi.» - Dagfinn Aas, daglig leder, Biva as «Det er et stort arbeid bare med avdelingene her på Avigo, å opprettholde produksjonen.» - Monica B. Grimstad, daglig leder, Avigo as I dag er Biva og Avigo medlem av hver sin bransjeorganisasjon. Disse organisasjonene følger historiske skiller mellom vekst- og attføringsbedrifter. Dette er ikke en utfordring i seg selv, men i Aust-Agder har dette ført til at bedriftene ofte samarbeider internt i bransjeorganisasjonene om anbud fra NAV (figur 6). 17 Figur 6: Eierskap og konkurranse i Aust-Agder

59 Agderforskning Det er flere tilfeller der Biva og Avigo har havnet i konkurranse, med uheldige utfall og tapte investeringer. Et eksempel er konkurransen om Jobbsøkerkurs. NAV lyser ut anbud om tiltaket jobbsøkerkurs med krav om lokasjon i Grimstad. Både Biva og Avigo bruker ressurser på å skaffe kompetanse og lokaler for å tilby kurset i Avigo leier allerede lokaler på Torskeholmen i Grimstad på oppfordring fra NAV om å etablere seg i Grimstad, mens Biva benytter sine lokaler på Bergmoen. Biva vinner konkurransen, mens Avigo endte med en 3 års leiekontrakt på kurslokaler i Grimstad og en avskrevet datamaskinpark som i dag står på pall i et lager. Avigo fikk fremleid lokalene noe, men dette er et eksempel på hvordan to virksomheter, med samme eiere, ender i konkurranse og parallell utvikling basert på premisser fra NAV uten en tydelig nok styring fra eierkommunene. Denne trenden går igjen på flere områder slik som konkurransen om Avklaring moderat og Bivas ønske om å etablere APS plasser for å imøtekomme NAV. Dekning av geografi NAV står som den sentrale premissleverandøren og styrer virksomhetene gjennom krav til tiltakene og krav i anbud. Krav om geografisk dekning har stor betydning for virksomhetene. Slike krav kan også lede til sammensetning av samarbeidskonstellasjoner blant virksomhetene i fylket, eksempelvis der Durapart (øst), Setpro (indre) og Avigo (vest) går sammen for å levere på tiltak som skal dekke hele fylket. «De må samarbeide om produksjon for å ha best mulig tilbud til brukere i VTA. Glem å sammenslå her, lokasjon er det viktige.» - Øivind Svensen, avd. dir. NAV Aust-Agder «Det er viktig med lokasjoner nærmest der mennesker bor.» - Øivind Svensen, avd. dir. NAV Aust-Agder Når det gjelder VTA og geografiske lokasjoner er det sterke signaler fra NAV om at en geografisk spredning er positivt for deltakerne i VTA. 2.3 Prosess Attføringsvirksomhetene i Aust-Agder organiserer og gjennomfører aktiviteter i tiltak basert på kravspesifikasjoner, forhåndsgodkjenninger og bestillinger fra NAV (fylke og lokalt). Avdelinger er ofte bygd opp rundt den gjeldende tiltaksstrukturen i NAV. Dette gjelder Biva og Avigo også, til en 18

60 Agderforskning slik grad at avdelingene heter det samme som tiltakene. En endring i tiltaksstrukturen vil naturligvis være svært utfordrende når store deler av organisasjonen, produksjonen og aktiviteter er basert på gjeldende tiltaksstruktur. Virksomhetene innretter seg etter krav fra NAV samtidig som utfordringene og behovene til jobbsøkerne er stabile. Aktivitetene i virksomhetene følger tiltakene som ofte kan oppleves som stykkevis og delt, mens jobbsøkernes behov er sammensatte og vedvarende. Med NAV som en klar premissleverandør, så er det naturlig for virksomhetene å følge kravene og suksessmålene, selv om det innebærer at jobbsøkeren ikke nødvendigvis blir ivaretatt godt nok. Historisk så har det vært en stadig endring i tiltaksstrukturen fra NAV, og den vil mest sannsynlig fortsette å endre seg. Utfordringen for Biva og Avigo blir dermed hvordan de kan tenke helhetlige prosesser for jobbsøkere frem mot varig arbeid, og samtidig sikre finansiering fra NAV. «Vi må tenke mer tiltakskjeding. Få vekk de boksene [tiltakene], starte med avklaring og få et helt løp frem mot arbeid.» - Ansatte, Biva as og Avigo as Tiltakskjeding Tiltakskjeding vil si at NAV sammen med tiltakstilbyder(e) forsøker å få en sømløs overgang mellom forskjellige tiltak (eks. Avklaring APS KiA Arbeids med Bistand). Tanken er å redusere ventetid mellom tiltak for å holde motivasjonen til jobbsøkeren oppe. Opphold mellom tiltak er et sentralt problem for jobbsøkere, som venter hjemme på neste tiltak og mister motivasjonen og retningen fra forrige tiltak (Brofoss et al., 2014). Det nye tiltakssystemet og Modell 2 følger et prinsipp om mer helhetlige prosesser, eller løp, frem mot varig arbeid. «Jeg ser ikke at tiltakskjeding er en utfordring. [ ] Vi er mest opptatt av gode bestillinger og rette tiltak for den enkelte jobbsøker.» - Øivind Svensen, avd. dir. NAV Aust-Agder Utfordringen er ikke å tiltakskjede i tradisjonell forstand, men heller tenke innovativt utenfor tiltaksstrukturens rammer. Det etterlyses faglige løsninger som tar tak i individuelle utfordringer og bringer jobbsøkeren helt frem til varig arbeid. Det er også en for- 19

61 Agderforskning venting i Modell 2 om at jobbsøkere kan følges opp etter formidling (Brofoss et al., 2014) og for eksempel tilby «livslang» eller evige avtaler om oppfølging og kontakt med attføringsvirksomheten. «I tillegg foreslås her at en i det nye oppfølgingstiltaket skal kunne gi tidsubestemt bistand for å sikre jobbfastholdelse.» - Brofoss et al. 2014, s. 308 «Vi er opptatt av at det skal gå sømløst. [ ] Vi må gå bak tall og statistikk.» - Øivind Svensen, avd. dir. NAV Aust-Agder Fløteskumming og Parkering Hvis en kan styre inntaket til et tiltak: «Fløteskumming» er selektivt inntak til tiltaket der en ikke slipper inn jobbsøkere som er vanskelig å formidle. Hvis en ikke kan styre inntaket: «Parkering» vil si at en setter de jobbsøkerne som sliter i et tiltak til side, og selektiv satser på jobbsøkere med størst sjanser for målbart resultat. Et ensidig fokus på formidlingsprosenter kan lede til «fløteskumming» og «parkering». Andre måter å måle kvalitet på i tiltakene kan være gjennomstrømningshastighet (syklustid) fra start til slutt, også timer brukt per jobbsøker i tiltaket kan, sammen med krav til kompetanse og aktiviteter, vise kvalitet i tiltaket (Spjelkaviknes og Evans, 2007). NAVs måling og definerte krav til suksess vil påvirke hvilket fokus prosesser innen tiltakene har. Selv om Biva og Avigo ønsker det beste for den individuelle jobbsøkeren, så opptar bestillinger og tiltaksstruktur mye av oppmerksomheten. Utfordringen for Biva og Avigo blir å lage gode prosesser for forskjellige grupper av jobbsøkere samtidig som det er åpent for individuelle tilpasninger og ønsker om type arbeid. God kvalitet og effektivitet i prosessene frem mot varig arbeid vil til slutt gjenspeile seg i NAVs måleindikatorer. Motivasjonen til den enkelte jobbsøker i et helhetlig løp er avhengig av et meningsfylt arbeid som jobbsøkeren ønsker seg (readiness) og som det ordinære arbeidsmarkedet kan tilby (Roberts og Pratt, 2007; Spjelkavik et al., 2011). 2.4 Innhold Attføringsvirksomheter har tradisjonelt tilbudt tjenester der innholdet er produksjon som ikke krever formell kompetanse. Arbeidsmarkedet utvikler seg stadig mer i sammensetning mot tjenesteytelse og serviceyrker. Biva og 20

62 Agderforskning Avigo merker dette direkte i formidlingen av jobbsøkere til arbeidsmarkedet, men også i en delvis nedgang i etterspørselen etter varene som blir produsert på de eldste avdelingene Krav fra marked og jobbsøkeres ønsker Begge virksomhetene er i stor grad avhengige av å kunne levere som underleverandører til større virksomheter (eksempelvis montering og treprodukter/elementer). Når kontrakter forsvinner, slik som enkle oppgaver for eksempel hylleproduksjonen på Avigo, så oppstår det utfordringer for meningsfylt arbeid for VTA deltakere og muligheter for arbeidstrening for APS jobbsøkere. Attføringsvirksomhetene i Norge har en utfordring i balansen mellom produksjon og attføring. Bestillinger, produksjon, råmateriale, logistikk og salg skal gå rundt samtidig som hovedformålet er tilpasset arbeid og formidling av jobbsøkere. Dette kan lede til vanskelige overveielser for jobblederne. Fordeling av deltakere eller jobbsøkere mellom avdelinger må alltid være basert på individets ønsker og motivasjon mer enn avdelingens budsjettdekning og produksjonsbehov. En utfordring for Avigo og Biva vil være å stadig jobbe med inntak og fordelingen til avdelinger med jobbsøkeren i fokus. Avigo jobber nå med en trainee som går gjennom alle avdelingene for å se hvordan produksjon og innhold passer med behovet i markedet. En overgang til mer tjenesteytende eller servicebaserte tjenester vil være viktig for Biva og Avigo for å tilpasse seg jobbsøkernes ønsker, men også behovet i markedet. Problemene med spesielle treningsarenaer blir forsterket hvis arbeidsoppgavene som inngår ikke likner de som er aktuelle i det lokale arbeidsmarkedet. Både arbeidslivets behov for kompetanse og jobbsøkeres ønsker om yrkesvalg er mer mangfoldige enn tidligere (Brofoss et al., 2012) Areal og effektivitet Biva leier lokaler på Bergmoen, og har ekspandert organisk etter hvert som virksomheten har vokst. Egne lokaler for bruktbutikken «Mitt skattekammer» er leid rett ved siden av etter oppkjøp av Kibo as. Den planlagte innvesteringen av nytt bygg/korridor bør sees i sammenheng med behov for andre investeringer i tjenestene. Biva bør vurdere om nye kontorer og felles- 21

63 Agderforskning arealer vil lede til mer samarbeid, eller om det finnes andre investeringer som kan være mer effektive. Avigo har i flere etapper bygget ut sine arealer på Svåbekk i Lillesand (1996, 2002 og 2009), og har i dag flere utfordringer med vedlikehold og drift av bygningsmassen. Kompetansesenteret Kompetansesenteret benytter sine lokaler i hovedsak til kontor, APS gruppesamlinger og AMO-kurs og har til disposisjon: - 2 til dels ubrukte større kursrom (Justøya og Langøya) - 3 større samtalerom (brukes til APS samlinger) - 3 små grupperom (2 kurs med 4 deltakere nå) - Lesesal (brukes lite) - Et større datarom med utstyr (ubrukt) Ubrukte lokaler i Kompetansesenteret kunne ganske enkelt vært benyttet til utleie for passende kunnskapsbedrifter, som ville ført til større inntjening og mer aktivitet for kantinen. Treavdelingen Treavdelingen har opplevd en endring i produksjon med bortfall av etterspørsel for lagerhyller. Store pakkemaskiner og produksjonsmaskineri opptar verdifull plass og står i veien for aktivitet i avdelingen. En omorganisering (layout) av produksjonsgulvet ville gitt betydelig plass som eventuelt kunne leies ut. Tilsvarende er det satset på nytt maskineri for kutting av plater. Dette opptar en hel hall (bygning), og kun 1-2 deltakere sysselsettes i produksjonen. Kursrommet "Langøya" Samtalerom 22

64 Agderforskning Lager Noe overflødig lagerplass blir i dag leid ut ved å enkelt dele inn med løsbare dører. Samtidig er det mye å gå på i forhold til hva som benyttes i produksjonen i dag. Det er også et stort lagertelt utenfor som står ubrukt. Utleie evt. i kombinasjon med produksjonslokaler ville økt inntjeningen for å betjene lånekostnadene og vedlikeholdet av bygningsmassen. Annet areal Tomten rundt Svåbekk i Lillesand er opparbeidet for industriformål. En seksjonering av tomten ville gitt mulige salgsinntekter som kunne benyttes for investeringsformål. Andre rom og haller bygd i 2009 som i dag står ubrukt, bør også vurderes med hensyn til utleie eller annen produksjon. 3 Muligheter Biva og Avigo har en rekke utfordringer knyttet til rammebetingelser, struktur, prosess og innhold. Flere av utfordringene knyttet til innhold har enklere løsninger som hver av virksomhetene kan ta tak i alene. Samtidig omfatter flere utfordringer knyttet til struktur og prosess begge virksomheter, og er så sammensatte at det etter vår vurdering trengs et felles «løft» for å finne en løsning. Her presenteres fire strategiske muligheter for driftsform for å sikre videre drift under andre rammebetingelser. Alle mulighetene vil kreve aktiv involvering av eierkommuner og ansatte for å lykkes. 3.1 Samarbeid og kjernekompetanse De nye rammebetingelsene krever at Biva og Avigo blir konkurransedyktige leverandører, spesielt når det gjelder det nye Oppfølgingstiltaket. Denne utfordringen gir mulighet for tettere samarbeid mellom virksomhetene Faglig samarbeid Gjennomføringen av tiltak i helhetlige løp basert på «Supported Employment» vil kreve at avdelingene Arbeid med Bistand og Kompetansesenteret utvikler en faglig tilnærming som sikrer kvalitet. Samarbeid mellom Biva og Avigo vil kunne være utviklingen av en felles arbeidsmetodikk og arbeidsprosess for å levere på det nye Oppfølgingstiltaket. 23

65 Agderforskning Det faglige samarbeidet vil spesielt trekke nytte fra Bivas erfaring med Arbeid med Bistand, og Avigos nye teaminndeling og bruk av IKT støtte (fagsystem). «Dette innebærer noe mer enn tekniske endringer av arbeidsmarkedstiltak i regi av aktører i en skjermet sektor det vil kreve samtidige framstøt på flere fronter (et kompetanseløft, en langsiktig FoU-satsning mv.)» - Om det nye tiltakssystemet, Brofoss et al., 2012, s. 283 Avigo har startet et arbeid med kategorier for jobbsøkere. Dette kan videreutvikles i samarbeid for å lage helhetlige løp for de forskjellige kategoriene, som man utfra erfaring og forskning vet fungerer. Samtidig kan en slik tilnærming inkludere hvordan individuelle forskjeller skal håndteres. Modell 2 understreker at selv om NAV har ansvaret for gjennomføringen av det nye Oppfølgingstiltaket, så vil tiltaksarrangør finne ut av detaljene sammen med jobbsøkeren. Dette krever to kjernekompetanser som kan videreutvikles og fremelskes i et samarbeid mellom Biva og Avigo: «Konsepter og kategorier» og «Supported Employment» Konsepter og kategorier Det anbefales å lage «konsepter» eller «kategorier» for ulike typer brukerløp innen det nye midlertidige tiltaket. Dette kan også gi muligheter for leverandører til å spesialisere seg på ulike typer kompetanse og brukerbehov. Dette vil innebære at NAV sammen med tiltaksarrangøren velger blant, og planlegger med utgangspunkt i, noen typiske brukerprosesser i bedriftene. Disse kan også eventuelt kombineres eller kjedes (Brofoss et al., 2012). Gode metoder og prosesser (konsepter) for forskjellige jobbsøkergrupper (kategorier), som er støttet av forskning og erfaring, vil gi kvalitet i tiltak for NAV og fleksibilitet for Biva og Avigo. Om tiltaksstrukturen endres i fremtiden, så vil virksomhetene kunne fortsette med sin måte å jobbe på, men tilpasse finansieringen innenfor rammeavtaler med NAV. Konsepter som løser veien frem mot varig arbeid for forskjellige jobbsøkerkategorier blir dermed en sentral kjernekompetanse for virksomhetene. Det samme vil kunne gjelde for VTA/VTO i forhold til forskjellige deltakergrupper og deres behov. 24

66 Agderforskning Dette vil bli særlig aktuelt om Modell 2 følges videre, og de gjenværende midlertidige tiltakene blir slått sammen. Her kan det for eksempel tenkes at HEART kan inngå som et eget konsept i et fremtidig nytt sammenslått tiltak. På samme måte som metode og prosess for det nye Oppfølgingstiltaket må heves med utveksling av erfaringer og forskning innen «Supported Employment», så må konsepter som HEART videreutvikles, eksempelvis med å bruke IPS. Brofossutvalget foreslår følgende eksempel på tema for konsepter (Brofoss et al., 2012, s. 318): Støtte til et kompetanseløp der det siktes mot å tilføre formelle kvalifikasjoner Et arbeidsforberedende løp som sikter mot å tilvenne brukeren til et arbeidsregime, en arbeidskultur og et arbeidsmiljø Et mer arbeidsinkluderende løp hvor siktemålet er relativt rask overgang til en form for tre det anses å være behov for en målrettet arbeidsforberedende fase i skjermet virksomhet for å bearbeide identifiserte, avgrensede arbeidshindre. Et faglig samarbeid vil kunne ha behov for utprøving og utvikling sammen med bransjeforeninger, forskningsmiljøer og NAV. HEART Helsefremmende og ArbeidsRettet Tiltak er et tilbud for personer mellom år med psykiske lidelser og som samtidig behandles på distriktspsykiatrisk senter. De er motiverte for å delta i gruppeterapi, og kan tenke seg ut i arbeidslivet og evt. skolegang gjennom tiltaket og ønsker en endring i livet og vil forplikte seg til å jobbe for det Supported Employment, kvalitetskrav og måling Alle modellene i Brofossutvalget understreker hvor viktig «Supported Employment» vil være i et nytt tiltakssystem. Det samme gjør statsbudsjettet med satsing på to piloter med tanke på å høste erfaringer, og forskning innen feltet tilsier at NAV må være kvalitetsbevisste og ha bestillerkompetanse innen «Supported Employment» (Spjelkavik et al., 2011; Spjelkavik og Evans, 2007). Satsningen på og krav stilt til «Supported Employment» er en gylden mulighet for Biva og Avigo å utvikle en arbeidsprosess og metodikk som støtter denne tilnærmingen. Biva og Avigo vil på den måten ligge langt foran konkurrentene. «Supported Employment» som tilnærming til attføring innehar mange av egenskapene som vi finner i dagens Arbeid med Bistand. Begrepet «Supported Employment» omfatter både tilnærmingene IPS og Arbeid med bistand, 25

67 Agderforskning og betyr arbeid i ordinær virksomhet med særlig støtte og oppfølging fra tilretteleggere/coacher. Denne metodikken har som utgangspunkt at alle, uavhengig av hvor alvorlig deres funksjonshemming er, kan delta i det ordinære arbeidslivet, gitt: - god motivasjon - god oppfølging på arbeidsplassen - god jobbmatch Avklaring og tester som ikke reflekterer atferd i reelle arbeidssituasjoner oppfattes som lite hensiktsmessig for en framtidig arbeidsintegrering. Sentralt i denne alternative tilnærmingen er jobbtilretteleggere som har ansvar for å hjelpe den enkelte inn i en arbeidsplass og for å følge opp brukeren mens han eller hun er i tiltak på arbeidsplassen basert på den enkeltes forutsetninger (interesser og ferdigheter). Det finnes ulike tilnærminger innen «Supported Employment» med forskjellig vekt på arbeidskolleger og jobbtilretteleggeren (Brofoss et al., 2012, s. 175). Inkluderingskompetanse for tilrettelegger i «Supported Employment» På norsk blir kompetansen som kreves i «Supported Employment» omtalt som inkluderingskompetanse. Inkluderingskompetanse omfatter kunnskap om metodisk oppfølging og kompetanse i å redusere støtten når behovet avtar. Det innebærer brukerveiledning (motiverende samtaler, interessekartlegging, rask utplassering og jobbutvikling), allianser med næringslivet, proaktiv oppfølging og veiledning på ordinære arbeidsplasser. Virksomhetene jobber med deler av metodikken i dag gjennom Arbeid med Bistand i Biva og jobbmatch og oppfølging i Avigo. Tilrettelegger må kunne utnytte muligheter for teknisk og annen tilrettelegging, og for naturlig bistand fra arbeidskollegaer, samt gi faglig støtte, råd og veiledning til både arbeidsgiver, bruker og det øvrige arbeidsmiljøet. Inkluderingskompetansen skal kort sagt skape forutsetninger for at brukeren og virksomheten har vilje og evne til justering for vellykket inkludering. Tilnærmingen krever med andre ord omfattende kunnskaper og ferdigheter, blant annet i forhold til veiledning, arbeidsmarkedet og arbeidslivet, skjønnsutøvelse, virkemidler og støtteordninger som NAV og andre rår over. Det kreves også oversikt over og evne til å samhandle med en rekke andre potensielle samarbeidspartnere, leverandører og spesialister. Man må evne å være i forkant av eventuelle problemer som kan oppstå i en arbeidssituasjo- 26

68 Agderforskning nen, og etter hvert også kunne bistå i forhold til videre karriereutvikling (Brofoss et al., 2012, s. 312). Kvalitetskrav og måling Kvalitetskravene kan bli forankret i internasjonale standarder innen evidensbasert «Supported Employment» (Spjelkavik et al., 2011). Kvalitetskravene finnes i måleverktøy slik som: «Supported Employment Fidelity Scale» som er basert på IPS Fidelity Scale (se vedlegg A kun engelsk) «Kvalitetsskalaen i IPS» (se vedlegg B på norsk). For å sikre at tiltakene i praksis forholder seg til de oppsatte prinsipper og framgangsmåter, er det utviklet en evalueringsmanual basert på den såkalte «Supported Employment Fidelity Scale». Dette er et verktøy for å måle gapet mellom idealer og realiteter for tiltaksleverandør. Dette målebåndet kan benyttes av uavhengige instanser som fungerer som en form for tilsyn eller «revisjon» inn mot tiltakene. Her handler det med andre ord om å kontrollere at en gjør de riktige tingene det vil si å gjøre det som etter hvert har vist seg å gi best effekt gjennom internasjonale effektstudier. En slik tilnærming til kvalitetssikring anbefales å bli prøvd ut også i Norge parallelt med at en øker volumet på mer direkte arbeidsinkluderende tjenester (Brofoss et al. 2012, s. 314). Finansieringen av det nye Oppfølgingstiltaket vil kunne bli basert på strenge krav til kvalitet (se over) sammen med fleksibilitet og individuelt tilpassede løp for jobbsøkere gjennom å betale for antall timer utført jobb, innenfor et anbudsbasert system med lange kontraktslengder. Modell 2 anbefaler altså en kraftig satsing på kvalitet i Oppfølgingstiltaket sammen med en fleksibel timefinansiering som altså ikke bare baserer seg på formidlingsprosenter (Brofoss et al., 2012). NAV vil i 2014 utarbeide en standard for arbeidsrettede tiltak. Standarden vil være en prosesstøtte for veilederne ved NAV-kontorene. Formålet med standarden er å bidra til at brukerne får mer treffsikre tiltak og tilstrekkelig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, både mens de gjennomfører et arbeidsrettet tiltak og i etterkant av tiltaksdeltakelse. Standarden skal også sikre mer enhetlig praksis i oppfølgingen av tiltaksarbeidet, og gjennom dette bidra til økt kvalitet. Regjeringen vil stille klarere kvalitets- og resultatkrav til leverandørene av arbeidsrettede tiltak. Arbeidsog velferdsetaten arbeider med å etablere systemer og rutiner for måling og 27

69 Agderforskning oppfølging av resultater. Det vil bli innført nasjonale normer for resultatoppnåelse for enkelte tiltaksvarianter i løpet av 2. halvår (ASD, 2014, s. 107) Felles anbud Et faglig samarbeid vil kunne trekke ut det beste fra begge avdelingers måte å jobbe på, og gi muligheter for å bistå hverandre i formidling av jobbsøkere. Kontaktflaten mot ordinære virksomheter for avdelingene samlet blir mye større. Skal en komme rundt tilbakeholdenhet på arbeidsgiversiden, kreves direkte pågåenhet og kraftfulle innsatser for å både selge inn brukere som arbeidskraft, kombinert med kompetent oppfølgingsmetodikk og garantier om vedvarende bistand (Brofoss et al., 2012). Bivas erfaring med «diplom bedrifter» som langsiktig ønsker jobbsøkere viser at det er mest effektivt med direkte kontakt med den ordinære virksomheten kombinert med god støtte fra veiledere. Virksomhetene samarbeider i dag inn mot sine respektive bransjeforeninger for NAVs anbud. Fra intervjuer så virker det som om dette fungerer godt i dag. Samtidig fører dagens samarbeidskonstellasjoner til at Biva og Avigo havner i konkurranse med hverandre og utvikler parallelle tjenester med jevne mellomrom. Et samarbeid om anbud ville føre til at dagens samarbeidskonstellasjoner blir brutt opp. Skulle Biva gå ut av samarbeidet med de andre virksomhetene i Arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter (ASVL), så ville de gjenværende være for små til å utgjøre et reelt leverandørsamarbeid. Mulighetene for anbudssamarbeid ligger er også svært avhengige av hvilke krav til geografi NAV legger for rammeavtaler for det nye Oppfølgingstiltaket Samarbeid om produksjon og leveranser av tiltak Biva og Avigo er avhengige av et tett forhold med og stor tillitt fra NAV for produksjon og leveranser av tiltak. Relasjonskompetansen som virksomhetene har opparbeidet seg gjennom årene må sikres og videreutvikles. Relasjonskompetanse omhandler her forståelsen av NAV ansattes rutiner og behov, forholdet til saksbehandlere (individuelt og i inntaksteam) og rapporteringskriterier. Virksomhetene er til dels sårbare med tanke på at denne relasjonskompetansen i stor grad er sentrert om noen få eller kanskje bare én person i organisa- 28

70 Agderforskning sjonen. Dette er sårbart i forhold til å sikre videre drift. Relasjonskompetanse som eksisterer kun i form av taus kunnskap hos én ansatt vil forsvinne om denne ansatte skifter jobb. Eksplisitt kunnskap og fordeling av denne i team som jobber tett opp mot NAV er en mulighet for Biva og Avigo. Sammen kan de sikre seg gode rutiner og spredning av relasjonskompetansen for å sikre forholdet til NAV (fylke og lokalt) i en turbulent tid. Et samarbeid mellom virksomhetene i inntak, fordeling (evt. omfordeling underveis) og rapportering, vil også kunne utvides til andre felt som markedsrelasjoner, produksjon og salg. Med de forestående endringene i tiltaksstrukturen så er det helt nødvendig at virksomhetene sikrer seg relasjonskompetansen og videreutvikler denne i første omgang. Dette er første prioritet. Videre utvikling bør komme etter at denne kompetansen er sikret. 3.2 Fusjon Samarbeid mellom Biva og Avigo kan gjennomføres uavhengig av felles selskapsstruktur. Likevel er det tydelig at virksomhetene vil ha et naturlig utgangspunkt for å vurdere en fusjon. Virksomhetene har i stor grad de samme eierne og har historisk løst forskjellige, men komplimenterende behov for attføring og tilrettelagt arbeid i et samfunnsoppdrag på vegne av eierkommunene. De siste årene har virksomhetene satset på parallelle utviklinger av tjenester og leveranser på tiltak i konkurranse med hverandre. Dette har ført til situasjoner som fremstår som lite samfunnsøkonomiske. En samlet virksomhet (felles struktur) ville også kunne gi et «løft» til utviklingen som er skissert som mulig for faglig utvikling og samarbeid om attføringsprosessen. En samlet virksomhet vil også kunne bistå i løsningen av felles utfordringer rundt innhold i tjenestene (produksjon og marked). Mulighetene i en fusjon vil bygge på beskrivelsen av mulig samarbeid mellom virksomhetene. Biva og Avigo har vurdert fusjon som en mulighet. Biva har gjennomført en evaluering fra de faste ansattes side, for å få innspill til en mulig fusjon. Resultatene fra undersøkelsen viser flere bekymringer rundt en fusjon, blant annet: 29

71 Agderforskning Nedleggelse av VTA på Birkeland og færre arbeidsplasser Avstand til en ledelse basert i Lillesand (kommunikasjon og forståelse av arbeidssituasjon) Frykt for dårligere økonomisk likviditet ved fusjon Dårligere arbeidsmiljø Dette er bekymringer som må håndteres ved en eventuell fusjon for å sikre en forankring hos de faste ansatte. Samtidig er det tydelig at konkurranse mellom Biva og Avigo har ført til en god del misforståelser og mistillit mellom virksomhetenes ansatte begge veier. Disse misforståelsene må gjøres eksplisitt for ledelsen og håndteres for å lette en mulig fusjon. Samarbeid mellom avdelingene og tydelig tilstedeværelse og forankring av samarbeid i ledelsen vil kunne endre oppfatningene de ansatte har om hverandre. Forankring i ledelsen betyr ikke bare at ledelsen er informert, det betyr også at ledelsen bruker tid og ressurser på samarbeidet. Det betyr at ledelsen må stå foran de ansatte og formidle en klar støtte til samarbeid. Fra intervjuene er det tydelig at en fusjon også vil kreve en aktiv vilje og styring fra eierkommunenes side. Virksomhetenes styrer kan mer aktivt søke styringssignaler fra eierkommunene. Daglige ledere har nok med produksjon og drift etter NAVs ønsker. En fusjon krever politisk overblikk og beslutsomhet. Ordførerne i Birkenes, Grimstad og Lillesand må ha en felles vilje, mål og legge de samme forutsetningene for en fusjon til grunn om det skal lykkes. En slik avklaring må handle om mer enn geografisk lokasjon og arbeidsplasser. NAV anbefaler opprettholdelsen av VTA tilbudet i Birkeland, og en geografisk spredning vil kunne være positiv for fremtidige anbud. Fokuset må være hvordan kommunene løser sitt samfunnsoppdrag på en samfunnsøkonomisk effektiv måte, med god kvalitet. To virksomheter som har parallell utvikling og samtidig konkurrerer, er ikke et godt utgangspunkt for å løse samfunnsoppdraget. 3.3 Attføringsnettverk eller «Grep»-tilnærming Biva og Avigo har i år deltatt sammen med de andre attføringsvirksomhetene i felles samlinger for å diskutere et bredere samarbeid. Denne prosessen er i en veldig tidlig fase, og samtalene er skjøre enn så lenge. En ny samling er planlagt i november 2014 med tema rundt muligheter for å danne et attføringsnettverk (samarbeid i bedriftsnettverk) inspirert av NODE og de andre klyngesamarbeidene i Agderfylkene. Tanken om et nettverk er å kunne stå 30

72 Agderforskning sterkere sammen i konkurransen fra andre aktører som vil komme inn på markedet når tiltak settes ut på anbud. Fra analysen av virksomhetene i Aust-Agder så ser vi at Biva og Avigos situasjon på langt nær er enestående. Tilsvarende konkurransesituasjon finnes også øst i fylket mellom Durapart og Proflex. Et attføringsnettverk ville kunne skape broer mellom virksomhetene faglig og tilbudsmessig opp mot anbud fra NAV (leverandør og underleverandører). Et attføringsnettverk ville også kunne bryte ned gnisningen mellom de to bransjeorganisasjonene i fylket. Et annet alternativ ville være å gå ett stort skritt lenger. De åtte attføringsvirksomhetene i fylket kunne fusjoneres i et nytt aksjeselskap. Dette er blitt gjort i Grenland (Telemark). Der ble seks attføringsvirksomheter, inkludert fire vekst og to attføringsbedrifter, fusjonert til Grep as. Fusjonen ble gjennomført i 2008 da eierkommunene gikk sammen om å få til en fusjon for å sikre fremtidig drift. Virksomhetene var innen 2,5 mils avstand fra hverandre og hadde mange VTA plasser fra tidligere reformer, men var spesialisert for forskjellige deltaker- og jobbsøkergrupper. Grep har satset videre på spesialisering av bedriftene i virksomheten. Grep Vapro i Skien har de deltakerne som har mest behov for støtte, mens Grep Marensro eksperimenterer med sammensetning av 10 fysisk funksjonshemmede som jobber sammen med 10 personer med psykisk utviklingshemninger. Denne bedriften (tidligere prosjekt) er nå også omtalt i statsbudsjettet (kapittel 9.30). Grep fikk outsourcet lønn og regnskapsfunksjoner (7 ansatte og 2 millioner i drift), og satset på eget inntaksteam med NAV. De har jobbet med organisasjonskultur og satset hardt på merkevarebygging (branding). Nå skal de over i nye lokaler etter 6 år adskilt drift. Særlig APS og Arbeid med Bistand skal samlokaliseres for å jobbe bedre sammen om formidling. Grep er et eksempel på politisk vilje på tvers av kommunegrenser for mer effektiv og gjennomføring av samfunnsoppdraget og samtidig holde en god faglig utvikling med støtte direkte i statsbudsjettet. 3.4 Delvis nedleggelse Et annet radikalt alternativ for eierkommunene vil være muligheten for å delvis legge ned driften i Biva og Avigo, for å sikre overlevelsen av virksomhetene. Viser det seg at internasjonale aktører, bemanningsbyråer og flere frivillige organisasjoner med nisjetilbud overtar det nye Oppfølgingstilta- 31

73 Agderforskning ket i fylket, så vil Biva og Avigo i dette tilfellet sitte igjen med de midlertidige tiltakene som vil være rettet mot jobbsøkere som er lengst fra ordinært arbeid. Alternativet med delvis nedleggelse vil være å tilpasse seg en slik situasjon og utelukkede satse på personer med nedsatt og varig nedsatt arbeidsevne. Dette betyr satsing på VTA, KiA og den delen av APS som blir igjen som en forlenget avklaring med arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Arbeidet med formidling i et slikt alternativ bør da legges ned, og programmer som er rettet mot spesielle grupper (eks. HEART) må rettes inn kun mot å bygge arbeidsevne og trygghet og ikke rette seg inn mot «Supported Employment» (mot IPS i HEART sitt tilfelle) og formidling. Dette alternativet vil være særdeles lite offensivt, og medfører en risiko for at flere jobbsøkergrupper mister tilbud om attføring frem til behovet kan dekkes av andre aktører. Den gjenværende kompetansen i virksomhetene vil bli svært smal (hovedsakelig VTA) og sårbar. Samspillet mellom kolleger til beste for jobbsøkeren vil kunne bli sterkt redusert når variasjonen av jobbsøkergrupper blir redusert. Eierkommunene må huske at jobbsøkerne som omfattes av tiltak fra NAV ikke har enkle utfordringer med å finne arbeid. De har så sammensatte utfordringer med å finne arbeid at NAV ikke kan løse det selv. De behøver mer enn arbeidsformidling fra et bemanningsbyrå, de behøver arbeidsveiledning (Spjelkavik og Evans, 2007). Biva og Avigo har kompetanse og erfaring med arbeidsveiledning, og kan benytte dette i konkurranse med andre virksomheter om det nye Oppfølgingstiltaket. 4 Anbefalinger Biva og Avigo har mange utfordringer knyttet til endringer i rammevilkår, struktur, prosess og innhold. Mulighetene for virksomhetene ligger i all hovedsak i tett samarbeid. Det anbefales at et slikt samarbeid gjennomføres innen rammene av en fusjonert virksomhet for å skape bedre vilkår for utveksling av idéer, metoder, kontakter for formidling med videre. Den nødvendige faglige utviklingen vil dermed kunne gjennomføres lettere. Virksomhetene vil i en fusjon ha mulighet for et bredere spekter av innhold (produkter og tjenester) der jobbsøkere kan finne en meningsfylt praksis. 32

74 Agderforskning En fusjon vil også kunne lede til større besparelser innen støttefunksjoner slik som lønn, regnskap, EQUASS sertifisering, personal/hms og ledelsesfunksjoner. Det anbefales at en ser på mulige besparelser for disse funksjonene, samtidig som en utvider kapasiteten i oppfølgingen av NAV (fylke og lokalt) gjennom et team som kan dele relasjonskompetanse og IKT system for oppfølgingen og oversikten over jobbsøkere. På sikt vil en fusjon, eller tett samarbeid, mellom alle attføringsvirksomheter i Aust-Agder (og kanskje Vest-Agder) kunne gjennomføres. Dette vil kreve at eierkommunene må utøve et mer engasjert eierskap som premissleverandører for sin attføringsvirksomhet. Dørene må åpnes innenfra i kommunene når det gjelder retning og ønsket løsning av samfunnsoppdraget til attføringsvirksomheten. Dette gjelder også å åpne for innpass av jobbsøkere i kommunenes enheter mer en det gjøres i dag. Eierkommunene må gå foran som et godt eksempel strategisk, men også i praksis for å løse samfunnsoppdraget. 33

75 Agderforskning Litteraturliste AD - Arbeidsdepartementet. (2012). Melding til Stortinget 46 Flere i arbeid. Oslo: Arbeidsdepartementet AD og HSD Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse ( ). Oslo: Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ASD - Arbeids- og sosialdepartementet. (2014). Prop.1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) forbudsjettåret Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet Brofoss, B., Brørby, B. Holand, H. Møller, G. Paulsen, A.F., Spjelkavik, Ø., Gogstad, T., Lødemel, T., Norman, V.D., Ramberg, A., Hernes, T., Moen, E.R., Oen, S.K. og Sannes, L. (2012). Norges offentlige utredninger 2012: 6 - Arbeidsrettede tiltak. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning Møller, G. og Sannes, J. (2009). Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter TF-rapport nr Bø: Telemarksforskning Roberts, M.M. og Pratt, C.W. (2007). Putative evidence of employment readiness. Psychiatric Rehabilitation Journal, nr 30, s Spjelkavik, Ø. og Evans, M.J. (2007). A study of some European Supported Employment services and their activities. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Spjelkavik, Ø., Hagen, B. og Härkäpää, K. (2011). Supported Employment i Norden. Rapport nr. 2011: 3. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Utdanningsdirektoratet. (2011). Kartlegging av Pøbelprosjektet Rambøll sluttrapport november Oslo: Utdanningsdirektoratet 34

76 Agderforskning Fou informasjon Tittel Mulighetsanalyse - Sammen for jobbsøkere Prosjektnr 2074 Oppdragets tittel Prosjektleder Forfattere Oppdragsgiver Rapport type Mulighetsanalyse Øyvind Hellang Øyvind Hellang Avigo as og Biva as FoU Rapport nr 9/2014 Versjon 1.1 ISSN-nummer N/A Tilgjengelighet til rapporten Unntatt offentlighet 4 emneord N/A Sammendrag N/A 35

77 Agderforskning 5 Vedlegg A - «Supported Employment Fidelity Scale» Språk: engelsk Supported Employment Fidelity Scale er basert på IPS Fidelity Scale Dartmouth IPS Supported Employment Center B - «Kvalitetsskalaen i IPS» Språk: norsk Dartmouth IPS Supported Employment Center 36

78 SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE* 1/7/08 Rater: Site: Date: Total Score: Directions: Circle one anchor number for each criterion. Criterion Data Anchor Source** Staffing 1. Caseload size: Employment specialists MIS, 1= Ratio of 41 or more clients per employment specialist. have individual employment caseloads. The DOC, INT maximum caseload for any full-time employment 2= Ratio of clients per employment specialist. specialist is 20 or fewer clients. 3= Ratio of clients per employment specialist. 4= Ratio of clients per employment specialist. 5= Ratio of 20 or fewer clients per employment specialist. 2. Employment services staff: Employment MIS, DOC 1= Employment specialists provide employment services specialists provide only employment INT less than 60% of the time. services. 2= Employment specialists provide employment services 60-74% of the time. 3= Employment specialists provide employment services 75-89% of the time. 4= Employment specialists provide employment services 90-95% of the time. 5= Employment specialists provide employment services 96% or more of the time. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 1 **See end of document for key

79 3. Vocational generalists: Each employment MIS, DOC, 1= Employment specialist only provides vocational referral specialist carries out all phases of employment INT, OBS service to vendors and other programs. service, including intake, engagement, assessment, job placement, job coaching, and follow-along 2= Employment specialist maintains caseload but refers clients supports before step down to less intensive employment to other programs for vocational services. support from another MH practitioner. (Note: It is not expected that each employment specialist will provide 3= Employment specialist provides one to four phases of the employment benefits counseling to their clients. Referrals to a highly service (e.g. intake, engagement, assessment, job development, job trained benefits counselor are in keeping with high placement, job coaching, and follow along supports). fidelity, see Item # 1 in Services.) 4= Employment specialist provides five phases of employment service but not the entire service. 5= Employment specialist carries out all six phases of employment service (e.g. program intake, engagement, assessment, job development/job placement, job coaching, and follow-along supports). ORGANIZATION 1. Integration of rehabilitation with mental health MIS, DOC, 1= Employment specialists are part of a vocational program that functions treatment thru team assignment: Employment INT, OBS separately from the mental health treatment. specialists are part of up to 2 mental health treatment teams from which at least 90% of the employment specialist s caseload is comprised. 2= Employment specialists are attached to three or more mental health treatment teams. OR Clients are served by individual mental health practitioners who are not organized into teams. OR Employment specialists are attached to one or two teams from which less than 50% of the employment specialist s caseload is comprised. 3= Employment specialists are attached to one or two mental health treatment teams, from which at least 50-74% of the employment specialist s caseload is comprised. 4= Employment specialists are attached to one or two mental health treatment teams, from which at least 75-89% of the employment specialist s caseload is comprised. 5= Employment specialists are attached to one or two mental health treatment teams, from which % of the employment specialist s caseload is comprised. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 2 **See end of document for key

80 2. Integration of rehabilitation with mental health MIS, DOC 1= One or none is present. treatment thru frequent team member contact: INT, OBS Employment specialists actively participate in 2= Two are present weekly mental health treatment team meetings (not replaced by administrative meetings) that discuss 3= Three are present. individual clients and their employment goals with shared decision-making. Employment specialist s office 4= Four are present. is in close proximity to (or shared with) their mental health treatment team members. Documentation of 5= Five are present. mental health treatment and employment services is integrated in a single client chart. Employment specialists All five key components are present. help the team think about employment for people who haven t yet been referred to supported employment Employment specialist attends weekly mental health treatment team meetings. services. Employment specialist participates actively in treatment team meetings with shared decision-making. Employment services documentation (i.e., vocational assessment/profile, employment plan, progress notes) is integrated into client s mental health treatment record. Employment specialist s office is in close proximity to (or shared with) their mental health treatment team members. Employment specialist helps the team think about employment for people who haven t yet been referred to supported employment services. 3. Collaboration between employment specialists DOC, INT 1= Employment specialists and VR counselors have client-related contacts and Vocational Rehabilitation counselors: The OBS, ISP (phone, , in person) less than quarterly to discuss shared employment specialists and VR counselors have frequent clients and referrals. OR Employment specialists and VR counselors contact for the purpose of discussing shared clients do not communicate. and identifying potential referrals. 2= Employment specialists and VR counselors have client-related contacts (phone, , in person) at least quarterly to discuss shared clients and referrals. 3= Employment specialists and VR counselors have client-related contacts (phone, , in-person) monthly to discuss shared clients and referrals. 4= Employment specialists and VR counselors have scheduled, face-to-face *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 3 **See end of document for key

81 meetings at least quarterly, OR have client-related contacts (phone, , in person) weekly to discuss shared clients and referrals. 5= Employment specialists and VR counselors have scheduled, face-toface meetings at least monthly and have client-related contacts (phone, , in person) weekly to discuss shared clients and referrals. 4. Vocational unit: At least 2 full-time employment MIS, INT, 1= Employment specialists are not part of a vocational unit. specialists and a team leader comprise the OBS employment unit. They have weekly client-based 2= Employment specialists have the same supervisor but do group supervision following the supported employment not meet as a group. They do not provide back-up services for each other s model in which strategies are identified and job leads caseload. are shared. They provide coverage for each other s caseload when needed. 3= Employment specialists have the same supervisor and discuss clients between each other on a weekly basis. They provide back-up services for each other s caseloads as needed. OR, If a program is in a rural area where employment specialists are geographically separate with one employment specialist at each site, the employment specialists meet 2-3 times monthly with their supervisor by teleconference. 4= At least 2 employment specialists and a team leader form an employment unit with 2-3 regularly scheduled meetings per month for client-based group supervision in which strategies are identified and job leads are shared and discuss clients between each other. They provide coverage for each other s caseloads when needed. OR, If a program is in a rural area where employment specialists are geographically separate with one employment specialist at each site, the employment specialists meet 2-3 times per month with their supervisor in person or by teleconference and mental health practitioners are available to help the employment specialist with activities such as taking someone to work or picking up job applications. 5= At least 2 full-time employment specialists and a team leader form an employment unit with weekly client-based group supervision based on the supported employment model in which strategies are identified and job leads are shared. They provide coverage for each other s caseloads when needed. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 4 **See end of document for key

82 5. Role of employment supervisor: Supported MIS, INT, 1= One or none is present. employment unit is led by a supported employment DOC, OBS team leader. Employment specialists skills are 2= Two are present. developed and improved through outcome-based supervision. All five key roles of the employment 3= Three are present. supervisor are present. 4= Four are present. 5= Five are present. Five key roles of the employment supervisor: One full-time equivalent (FTE) supervisor is responsible for no more than 10 employment specialists. The supervisor does not have other supervisory responsibilities. (Program leaders supervising fewer than ten employment specialists may spend a percentage of time on other supervisory activities on a prorated basis. For example, an employment supervisor responsible for 4 employment specialists may be devoted to SE supervision half time.) Supervisor conducts weekly supported employment supervision designed to review client situations and identify new strategies and ideas to help clients in their work lives. Supervisor communicates with mental health treatment team leaders to ensure that services are integrated, to problem solve programmatic issues (such as referral process, or transfer of follow-along to mental health workers) and to be a champion for the value of work. Attends a meeting for each mental health treatment team on a quarterly basis. Supervisor accompanies employment specialists, who are new or having difficulty with job development, in the field monthly to improve skills by observing, modeling, and giving feedback on skills, e.g., meeting employers for job development. Supervisor reviews current client outcomes with employment specialists and sets goals to improve program performance at least quarterly. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 5 **See end of document for key

83 6. Zero exclusion criteria: All clients interested in DOC, INT 1= There is a formal policy to exclude clients due to lack of job readiness working have access to supported employment OBS (e.g., substance abuse, history of violence, low level of functioning, etc.) services regardless of job readiness factors, substance by employment staff, case managers, or other practitioners. abuse, symptoms, history of violent behavior, cognition impairments, treatment non-adherence, and 2= Most clients are unable to access supported employment services due to personal presentation. These apply during supported perceived lack of job readiness (e.g., substance abuse, history of violence, low employment services too. Employment specialists offer level of functioning, etc.). to help with another job when one has ended, regardless of the reason that the job ended or number 3= Some clients are unable to access supported employment services due to of jobs held. If VR has screening criteria, the mental perceived lack of job readiness (e.g., substance abuse, history of violence, low health agency does not use them to exclude anybody. level of functioning, etc.). Clients are not screened out formally or informally. 4= No evidence of exclusion, formal or informal. Referrals are not solicited by a wide variety of sources. Employment specialists offer to help with another job when one has ended, regardless of the reason that the job ended or number of jobs held. 5= All clients interested in working have access to supported employment services. Mental health practitioners encourage clients to consider employment, and referrals for supported employment are solicited by many sources. Employment specialists offer to help with another job when one has ended, regardless of the reason that the job ended or number of jobs held. 7. Agency focus on competitive employment: DOC, INT, 1= One or none is present. Agency promotes competitive work through multiple OBS strategies. Agency intake includes questions 2= Two are present. about interest in employment. Agency displays written postings (e.g., brochures, bulletin boards, posters) 3= Three are present. about employment and supported employment services. The focus should be with the agency programs that 4= Four are present. provide services to adults with severe mental illness. Agency supports ways for clients to share work stories 5= Five are present. with other clients and staff. Agency measures rate of competitive employment and shares this information with Agency promotes competitive work through multiple strategies: agency leadership and staff. Agency intake includes questions about interest in employment. Agency includes questions about interest in employment on all annual (or semiannual) assessment or treatment plan reviews. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 6 **See end of document for key

84 Agency displays written postings (e.g., brochures, bulletin boards, posters) about working and supported employment services, in lobby and other waiting areas. Agency supports ways for clients to share work stories with other clients and staff (e.g., agency-wide employment recognition events, in-service training, peer support groups, agency newsletter articles, invited speakers at client treatment groups, etc.) at least twice a year. Agency measures rate of competitive employment on at least a quarterly basis and shares outcomes with agency leadership and staff. 8. Executive team support for SE: Agency executive DOC, INT, 1= One is present. team members (e.g., CEO/Executive Director, Chief OBS Operating Officer, QA Director, Chief Financial Officer, 2= Two are present. Clinical Director, Medical Director, Human Resource Director) assist with supported employment 3= Three are present. implementation and sustainability. All five key components of executive team support are present. 4= Four are present. 5= Five are present. Executive Director and Clinical Director demonstrate knowledge regarding the principles of evidence-based supported employment. Agency QA process includes an explicit review of the SE program, or components of the program, at least every 6 months through the use of the Supported Employment Fidelity Scale or until achieving high fidelity, and at least yearly thereafter. Agency QA process uses the results of the fidelity assessment to improve SE implementation and sustainability. At least one member of the executive team actively participates at SE leadership team meetings (steering committee meetings) that occur at least every six months for high fidelity programs and at least quarterly for programs that have not yet achieved high fidelity. Steering committee is defined as a diverse group of stakeholders charged with reviewing fidelity, program implementation, and the service delivery system. Committee develops written action plans aimed at developing or sustaining high fidelity services. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 7 **See end of document for key

85 The agency CEO/Executive Director communicates how SE services support the mission of the agency and articulates clear and specific goals for SE and/or competitive employment to all agency staff during the first six months and at least annually (i.e., SE kickoff, all-agency meetings, agency newsletters, etc.). This item is not delegated to another administrator. SE program leader shares information about EBP barriers and facilitators with the executive team (including the CEO) at least twice each year. The executive team helps the program leader identify and implement solutions to barriers. SERVICES 1. Work incentives planning: All clients are offered assistance DOC, INT 1= Work incentives planning is not readily available or easily accessible to most in obtaining comprehensive, individualized work OBS, ISP clients served by the agency. incentives planning before starting a new job and assistance accessing work incentives planning thereafter when making 2= Employment specialist gives client contact information about decisions about changes in work hours and pay. Work where to access information about work incentives planning. incentives planning includes SSA benefits, medical benefits, medication subsidies, housing subsidies, food stamps, spouse and 3= Employment specialist discusses with each client changes in benefits based on dependent children benefits, past job retirement benefits and any work status. other source of income. Clients are provided information and assistance about reporting earnings to SSA, housing 4= Employment specialist or other MH practitioner offer clients assistance in programs, VA programs, etc., depending on the person s obtaining comprehensive, individualized work incentives planning by a person benefits. trained in work incentives planning prior to client starting a job. 5= Employment specialist or other MH practitioner offer clients assistance in obtaining comprehensive, individualized work incentives planning by a specially trained work incentives planner prior to starting a job. They also facilitate access to work incentives planning when clients need to make decisions about changes in work hours and pay. Clients are provided information and assistance about reporting earnings to SSA, housing programs, etc., depending on the person s benefits. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 8 **See end of document for key

86 2. Disclosure: Employment specialists provide DOC, INT 1= None is present. clients with accurate information and assist with OBS evaluating their choices to make an informed 2= One is present. decision regarding what is revealed to the employer about having a disability. 3= Two are present. 4= Three are present. 5= Four are present. Employment specialists do not require all clients to disclose their psychiatric disability at the work site in order to receive services. Employment specialists offer to discuss with clients the possible costs and benefits (pros and cons) of disclosure at the work site in advance of clients disclosing at the work site. Employment specialists describe how disclosure relates to requesting accommodations and the employment specialist s role communicating with the employer. Employment specialists discuss specific information to be disclosed (e.g., disclose receiving mental health treatment, or presence of a psychiatric disability, or difficulty with anxiety, or unemployed for a period of time, etc.) and offers examples of what could be said to employers. Employment specialists discuss disclosure on more than one occasion (e.g., if clients have not found employment after two months or if clients report difficulties on the job.) 3. Ongoing, work-based vocational assessment: DOC, INT, 1= Vocational evaluation is conducted prior to job placement with Initial vocational assessment occurs over 2-3 OBS, ISP emphasis on office-based assessments, standardized tests, intelligence sessions and is updated with information tests, work samples. from work experiences in competitive jobs. A vocational profile form that includes information 2= Vocational assessment may occur through a stepwise approach that about preferences, experiences, skills, current includes: prevocational work experiences (e.g., work units in a day adjustment, strengths, personal contacts, etc, is updated with program), volunteer jobs, or set aside jobs (e.g., NISH jobs agency-run each new job experience. Aims at problem solving using businesses, sheltered workshop jobs, affirmative businesses, enclaves). environmental assessments and consideration of reasonable accommodations. Sources of information include 3= Employment specialists assist clients in finding competitive jobs directly the client, treatment team, clinical records, and with without systematically reviewing interests, experiences, strengths, *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 9 **See end of document for key

87 the client s permission, from family members and previous employers. etc. and do not routinely analyze job loss (or job problems) for lessons learned. 4= Initial vocational assessment occurs over 2-3 sessions in which interests and strengths are explored. Employment specialists help clients learn from each job experience and also work with the treatment team to analyze job loss, job problems and job successes. They do not document these lessons learned in the vocational profile, OR The vocational profile is not updated on a regular basis. 5= Initial vocational assessment occurs over 2-3 sessions and information is documented on a vocational profile form that includes preferences, experiences, skills, current adjustment, strengths, personal contacts, etc. The vocational profile form is used to identify job types and work environments. It is updated with each new job experience. Aims at problem solving using environmental assessments and consideration of reasonable accommodations. Sources of information include the client, treatment team, clinical records, and with the client s permission, from family members and previous employers. Employment specialists help clients learn from each job experience and also work with the treatment team to analyze job loss, job problems and job successes. 4. Rapid job search for competitive job: Initial DOC, INT, 1= First face-to-face contact with an employer by the client or the employment employment assessment and first face-to-face OBS, ISP specialist about a competitive job is on average 271 days or more (> 9 mos.) employer contact by the client or the employment after program entry. specialist about a competitive job occurs within 30 days (one month) after program entry. 2= First face-to-face contact with an employer by the client or the employment specialist about a competitive job is on average between 151 and 270 days (5-9 mos.) after program entry. 3= First face-to-face contact with an employer by the client or the employment specialist about a competitive job is on average between 61 and 150 days (2-5 mos.) after program entry. 4= First face-to-face contact with an employer by the client or the employment specialist about a competitive job is on average between 31 and 60 days (1-2 mos.) after program entry. 5= The program tracks employer contacts and the first face-to-face contact with an employer by the client or the employment specialist about a competitive job is on average within 30 days (one month) after program entry. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 10 **See end of document for key

88 5. Individualized job search: Employment specialists DOC, INT 1= Less than 25% of employer contacts by the employment specialist are based on make employer contacts aimed at making a good OBS, ISP job choices which reflect client s preferences, strengths, symptoms, etc. job match based on clients preferences (relating to rather than the job market. what each person enjoys and their personal goals) and needs (including experience, ability, 2= 25-49% of employer contacts by the employment specialist are based on job symptomatology, health, etc.) rather than the choices which reflect client s preferences, strengths, symptoms, etc., rather job market (i.e., those jobs that are readily available). than the job market. An individualized job search plan is developed and updated with information from the vocational 3= 50-74% of employer contacts by the employment specialist are based on job assessment/profile form and new job/educational choices which reflect client s preferences, strengths, symptoms, etc., rather experiences. than the job market. 4= 75-89% of employer contacts by the employment specialist are based on job choices which reflect client s preferences, strengths, symptoms, etc., rather than the job market and are consistent with the current employment plan. 5= Employment specialist makes employer contacts based on job choices which reflect client s preferences, strengths, symptoms, lessons learned from previous jobs etc., % of the time rather than the job market and are consistent with the current employment/job search plan. When clients have limited work experience, employment specialists provide information about a range of job options in the community. 6. Job development - Frequent employer contact: DOC, INT 1= Employment specialist makes less than 2 face-to-face employer contacts Each employment specialist makes at least that are client-specific per week. 6 face to-face employer contacts per week on behalf of clients looking for work. (Rate for each 2= Employment specialist makes 2 face-to-face employer contacts then calculate average and use the closest scale per week that are client-specific, OR Does not have a process for tracking. point.) An employer contact is counted even when an employment specialist meets the same employer 3= Employment specialist makes 4 face-to-face employer contacts more than one time in a week, and when the client per week that are client-specific, and uses a tracking form that is is present or not present. Client-specific and generic reviewed by the SE supervisor on a monthly basis. contacts are included. Employment specialists use a weekly tracking form to document employer contacts. 4= Employment specialist makes 5 face-to-face employer contacts per week that are client-specific, and uses a tracking form that is reviewed by the SE supervisor on a weekly basis. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 11 **See end of document for key

89 5= Employment specialist makes 6 or more face-to-face employer contacts per week that are client specific, or 2 employer contacts times the number of people looking for work when there are less than 3 people looking for work on their caseload (e.g., new program). In addition, employment specialist uses a tracking form that is reviewed by the SE supervisor on a weekly basis. 7. Job development - Quality of employer contact: DOC, INT, 1= Employment specialist meets employer when helping client to Employment specialists build relationships with OBS turn in job applications, OR Employment specialist rarely makes employers through multiple visits in person that are employer contacts. planned to learn the needs of the employer, convey what the SE program offers to the employer, describe 2= Employment specialist contacts employers to ask about job client strengths that are a good match for the employer. openings and then shares these leads with clients. (Rate for each employment specialist, then calculate average and use the closest scale point.) 3= Employment specialist follows up on advertised job openings by introducing self, describing program, and asking employer to interview client. 4= Employment specialist meets with employers in person whether or not there is a job opening, advocates for clients by describing strengths and asks employers to interview clients. 5= Employment specialist builds relationships with employers through multiple visits in person that are planned to learn the needs of the employer, convey what the SE program offers to the employer, describe client strengths that are a good match for the employer. 8. Diversity of job types: Employment specialists DOC, INT, 1= Employment specialists assist clients obtain different types of jobs assist clients in obtaining different types of jobs. OBS, ISP less than 50% of the time. 2= Employment specialists assist clients obtain different types of jobs 50-59% of the time. 3= Employment specialists assist clients obtain different types of jobs 60-69% of the time. 4= Employment specialists assist clients obtain different types of jobs70-84% of the time. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 12 **See end of document for key

90 5= Employment specialists assist clients obtain different types of jobs % of the time. 9. Diversity of employers: Employment specialists DOC, INT, assist clients in obtaining jobs with different OBS, ISP 1= Employment specialists assist clients obtain jobs with the different employers. employers less than 50% of the time. 2= Employment specialists assist clients obtain jobs with the same employers 50-59% of the time. 3= Employment specialists assist clients obtain jobs with different employers 60-69% of the time. 4= Employment specialists assist clients obtain jobs with different employers 70-84% of the time. 5= Employment specialists assist clients obtain jobs with different employers % of the time. 10. Competitive jobs: Employment DOC, INT, 1= Employment specialists provide options for permanent, competitive specialists provide competitive job options OBS, ISP jobs less than 64% of the time, OR There are fewer than 10 current jobs. that have permanent status rather than temporary or time-limited status, e.g., TE (transitional 2= Employment specialists provide options for permanent, competitive jobs employment positions). Competitive jobs pay about 65-74% of the time. at least minimum wage, are jobs that anyone can apply for and are not set aside 3= Employment specialists provide options for permanent competitive jobs for people with disabilities. (Seasonal jobs about 75-84%% of the time. and jobs from temporary agencies that other community members use are counted as 4= Employment specialists provide options for permanent competitive jobs competitive jobs.) about 85-94% of the time. 5= 95% or more competitive jobs held by clients are permanent. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 13 **See end of document for key

91 11. Individualized follow-along supports: DOC, INT, 1= Most clients do not receive supports after starting a job. Clients receive different types of support for OBS, ISP working a job that are based on the job, client 2= About half of the working clients receive a narrow range of supports preferences, work history, needs, etc. Supports are provided primarily by the employment specialist. provided by a variety of people, including treatment team members (e.g., medication changes, social 3= Most working clients receive a narrow range of supports that are provided skills training, encouragement), family, friends, co-workers primarily by the employment specialist. (i.e., natural supports), and employment specialist. Employment specialist also provides employer 4= Clients receive different types of support for working a job that are based support (e.g., educational information, job on the job, client preferences, work history, needs, etc. Employment accommodations) at client s request. Employment specialists provide employer supports at the client s request. specialist offers help with career development, i.e., assistance with education, a more desirable job, 5= Clients receive different types of support for working a job that are based on the or more preferred job duties. job, client preferences, work history, needs, etc. Employment specialist also provides employer support (e.g., educational information, job accommodations) at client s request. The employment specialist helps people move onto more preferable jobs and also helps people with school or certified training programs. The site provides examples of different types of support including enhanced supports by treatment team members. 12. Time-unlimited follow-along supports: DOC, INT, 1= Employment specialist does not meet face-to-face with the client Employment specialists have face-to-face contact OBS, ISP after the first month of starting a job. within 1 week before starting a job, within 3 days after starting a job, weekly for the first month, and 2= Employment specialist has face-to-face contact with less than half of the at least monthly for a year or more, on average, working clients for at least 4 months after starting a job. after working steadily, and desired by clients. Clients are transitioned to step down job supports 3= Employment specialist has face-to-face contact with at least half of the from a mental health worker following steady employment. Employment specialists contact clients within 3 days of learning about the job loss. working clients for at least 4 months after starting a job. 4= Employment specialist has face-to-face contact with working clients weekly for the first month after starting a job, and at least monthly for a year or more, on average, after working steadily, and desired by clients. 5= Employment specialist has face-to-face contact within 1 week before starting a job, within 3 days after starting a job, weekly for the first month, and at least monthly for a year or more, on average, after working steadily and desired by clients. Clients are transitioned to step down job supports, from a mental health worker following steady employment clients. Clients are transitioned to step down job supports from a mental health worker following steady employment. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 14 **See end of document for key

92 Employment specialist contacts clients within 3 days of hearing about the job loss. 13. Community-based services: Employment DOC, INT 1= Employment specialist spends 30% time or less in the scheduled services such as engagement, job finding OBS work hours in the community. and follow-along supports are provided in natural community settings by all employment 2= Employment specialist spends 30-39% time of total scheduled work hours specialists. (Rate each employment specialist based upon their total weekly scheduled work hours, then calculate the average and use the closest scale point.) in the community. 3= Employment specialist spends 40-49% of total scheduled work hours in the then community. 4= Employment specialist spends 50-64% of total scheduled work hours in the community. 5= Employment specialist spends 65% or more of total scheduled work hours in the community. 14. Assertive engagement and outreach by MIS, DOC, 1= Evidence that 2 or less strategies for engagement and outreach are used. integrated treatment team: Service termination INT, OBS is not based on missed appointments or fixed time 2= Evidence that 3 strategies for engagement and outreach are used. limits. Systematic documentation of outreach attempts. Engagement and outreach attempts made by integrated 3= Evidence that 4 strategies for engagement and outreach are used. team members. Multiple home/community visits. Coordinated visits by employment specialist with integrated 4= Evidence that 5 strategies for engagement and outreach are used. team member. Connect with family, when applicable. Once it is clear that the client no longer wants to work 5= Evidence that all 6 strategies for engagement and outreach are used: i) Service or continue SE services, the team stops outreach. termination is not based on missed appointments or fixed time limits. ii) Systematic documentation of outreach attempts. iii) Engagement and outreach attempts made by integrated team members. iv) Multiple home/community visits. v) Coordinated visits by employment specialist with integrated team member. vi) Connect with family, when applicable. *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 15 **See end of document for key

93 *Data sources: MIS Management Information System DOC Document review: clinical records, agency policy and procedures INT Interviews with clients, employment specialists, mental health staff, VR counselors, families, employers OBS Observation (e.g., team meeting, shadowing employment specialists) ISP Individualized Service Plan 2/14/96 6/20/01, Updated 1/7/08, Revised *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 16 **See end of document for key

94 Supported Employment Fidelity Scale Score Sheet Staffing 1. Caseload size Score: 2. Employment services staff Score: 3. Vocational generalists Score: Organization 1. Integration of rehabilitation with mental health thru team assignment Score: 2. Integration of rehabilitation with mental health thru frequent team member contact Score: 3. Collaboration between employment specialists and Vocational Rehabilitation counselors Score: 4. Vocational unit Score: 5. Role of employment supervisor Score: 6. Zero exclusion criteria Score: 7. Agency focus on competitive employment Score: 8. Executive team support for SE Score: Services 1. Work incentives planning Score: 2. Disclosure Score: 3. Ongoing, work-based vocational assessment Score: 4. Rapid search for competitive job Score: 5. Individualized job search Score: 6. Job development Frequent employer contact Score: 7. Job development Quality of employer contact Score: 8. Diversity of job types Score: 9. Diversity of employers Score: 10. Competitive jobs Score: 11. Individualized follow-along supports Score: 12. Time-unlimited follow-along supports Score: 13. Community-based services Score: 14. Assertive engagement and outreach by integrated treatment team Score: Total: = Exemplary Fidelity = Good Fidelity = Fair Fidelity 73 and below = Not Supported Employment *Formerly called IPS Model Fidelity Scale SUPPORTED EMPLOYMENT FIDELITY SCALE 17 **See end of document for key

95 KVALITETSSKALAEN I IPS Evaluator: Organisasjon: Dato: Totalskåre: Veiledning: For hvert kriterium setter du en ring rundt én verdi. Kriterium Datakilde* Verdi ANSATTE 1. Størrelse på portefølje: Jobbspesialistene ADM, 1 = 41 eller flere klienter per jobbspesialist. har individuelle porteføljer. Den maksimale DOK, INT størrelsen på porteføljen til en fulltidsansatt 2 = klienter per jobbspesialist. jobbspesialist er 20 klienter. 3 = klienter per jobbspesialist. 4 = klienter per jobbspesialist. 5 = 20 eller færre klienter per jobbspesialist. 2. Ansatte som yter arbeidsrettede tjenester: ADM, DOK 1 = Jobbspesialistene yter arbeidsrettede tjenester mindre enn 60 % av tiden. Jobbspesialistene yter bare arbeidsrettede INT tjenester. 2 = Jobbspesialistene yter arbeidsrettede tjenester % av tiden. 3 = Jobbspesialistene yter arbeidsrettede tjenester % av tiden. 4 = Jobbspesialistene yter arbeidsrettede tjenester % av tiden. 5 = Jobbspesialistene yter arbeidsrettede tjenester 96 % eller mer av tiden. Individual Placement and Support kvalitetsskala 1

96 3. Jobbspesialistenes arbeidsoppgaver: ADM, DOK, 1 = Jobbspesialisten henviser bare til arbeidsrettede tjenester hos andre tiltaksarrangører og programmer. Jobbspesialistene jobber med alle fasene av de INT, OBS arbeidsrettede tjenestene, inkludert inntak, aktiv 2 = Jobbspesialisten har en portefølje, men henviser klienter til andre programmer som tilby involvering, utarbeiding av karriereprofil, jobb- arbeidsrettede tjenester. utvikling, veiledning på arbeidsplassen og oppfølging før nedtrapping til mindre omfattende 3 = Jobbspesialisten jobber med én til fire faser av de arbeidsrettede tjenestene (dvs. inntak, aktiv involvering, jobbstøtte fra en ansatt i psykiske helsetjenester. utarbeiding av karriereprofil, jobbutvikling, veiledning på arbeidsplassen og oppfølging). (Obs! Det forventes ikke at jobbspesialistene skal gi ytelses- og stønadsveiledning til klientene. 4 = Jobbspesialisten jobber med fem faser av de arbeidsrettede tjenestene, men ikke alle. Henvisning til en godt kvalifisert økonomisk rådgiver vitner om høy kvalitet, se punkt 1 under «Tjenester».) 5 = Jobbspesialisten jobber med alle seks fasene av de arbeidsrettede tjenestene (dvs. inntak, aktiv involvering, utarbeiding av karriereprofil, jobbutvikling, veiledning på arbeidsplassen og oppfølging). ORGANISERING 1. Integrering av arbeidsrettede tjenester med ADM, DOK, 1 = Jobbspesialisten inngår i et arbeidsrettet program som eksisterer uavhengig av psykiske helsetjenester. psykiske helsetjenester gjennom teamarbeid: INT, OBS Jobbspesialistene er tilknyttet opptil to 2 = Jobbspesialisten er tilknyttet tre eller flere behandlingsteam som yter behandlingsteam som yter psykiske psykiske helsetjenester. ELLER: Klientene betjenes av enkeltbehandlere helsetjenester, og herfra kommer minst 90 % som ikke er organisert i team. ELLER: Jobbspesialistene er tilknyttet ett av jobbspesialistens portefølje. eller to team, og herfra kommer under 50 % av jobbspesialistens portefølje. 3 = Jobbspesialisten er tilknyttet ett eller to behandlingsteam som yter psykiske helsetjenester, og herfra kommer minst % av jobbspesialistens portefølje. 4 = Jobbspesialisten er tilknyttet ett eller to behandlingsteam som yter psykiske helsetjenester, og herfra kommer minst % av jobbspesialistens portefølje. 5 = Jobbspesialisten er tilknyttet ett eller to behandlingsteam som yter psykiske helsetjenester, og herfra kommer % av jobbspesialistens portefølje. Individual Placement and Support kvalitetsskala 2

97 2. Integrering av arbeidsrettede tjenester med ADM, DOK 1 = Ett eller ingen er oppfylt. psykiske helsetjenester gjennom hyppig kontakt INT, OBS mellom teammedlemmene: Jobbspesialistene 2 = To er oppfylt. deltar aktivt på ukentlige møter i behandlingsteamet (ikke erstattet av administrative møter) 3 = Tre er oppfylt. der man diskuterer klientene og deres yrkesmål og praktiserer felles beslutningstaking. Jobb- 4 = Fire er oppfylt. spesialistens kontor ligger i nærheten av (eller deles med) medlemmene av behandlingsteamet 5 = Fem er oppfylt. som yter psykiske helsetjenester. Dokumentasjon på psykiske helsetjenester og arbeidsrettede Alle de fem sentrale punktene er oppfylt. tjenester er integrert i samme klientjournal. Jobbspesialistene hjelper teamet med å vurdere Jobbspesialisten deltar hver uke på møter i behandlingsteamet som yter arbeid for klienter som ennå ikke er henvist til IPS. Jobbspesialisten deltar aktivt på møter i behandlingsteamet, der man praktiserer felles beslutningstaking. Dokumentasjon på arbeidsrettede tjenester (dvs. utarbeiding av karriereprofil, karriereplan, notater om utvikling) er integrert i klientjournalen i psykiske helsetjenester. Jobbspesialistens kontor ligger i nærheten av (eller deles med) medlemmene av behandlingsteamet som yter psykiske helsetjenester. Jobbspesialisten hjelper teamet med å vurdere arbeid for klienter som ennå ikke er henvist til IPS. 3. Samarbeid mellom jobbspesialister DOK, INT 1 = Jobbspesialistene og NAV-veilederne kommuniserer (telefon, e-post, personlig henvendelse) mindre enn én og NAV-veiledere: OBS, ITP gang i kvartalet for å diskutere felles klienter og henvisninger. ELLER: Jobbspesialistene og NAV-veilederne Jobbspesialistene og NAV-veilederne har ingen kontakt med hverandre. har hyppig kontakt for å diskutere felles klienter og potensielle henvisninger. 2 = Jobbspesialistene og NAV-veilederne kommuniserer (telefon, e-post, personlig henvendelse) minst én gang i kvartalet for å diskutere felles klienter og henvisninger. 3 = Jobbspesialistene og NAV-veilederne kommuniserer (telefon, e-post, personlig henvendelse) hver måned for å diskutere felles klienter og henvisninger. 4 = Jobbspesialistene og NAV-veilederne har faste møter (ansikt til ansikt) minst én gang i kvartalet, ELLER kommuniserer (telefon, e-post, personlig henvendelse) hver uke for å diskutere felles klienter og henvisninger. Individual Placement and Support kvalitetsskala 3

98 5 = Jobbspesialistene og NAV-veilederne har faste møter (ansikt til ansikt) minst én gang i måneden og kommuniserer (telefon, e-post, personlig henvendelse) hver uke for å diskutere felles klienter og henvisninger. 4. Arbeidsrettet team: Minst to fulltidsansatte ADM, INT, 1 = Jobbspesialistene inngår ikke i et arbeidsrettet team. jobbspesialister og én metodeveileder utgjør OBS det arbeidsrettede teamet. Hver uke har de 2 = Jobbspesialistene har samme metodeveileder, men arbeider ikke som en gruppe. De vikarierer gruppeveiledning i henhold til IPS-metoden ikke for hverandre. for å utvikle strategier og tipse hverandre om ledige stillinger. De vikarierer for hverandre 3 = Jobbspesialistene har samme metodeveileder og diskuterer klienter seg imellom hver uke. De vikarierer ved behov. for hverandre ved behov. ELLER: Hvis programmet tilbys i utkantstrøk og jobbspesialistene holder til på ulike steder, har jobbspesialistene og metodeveilederen telefonkonferanse to til tre ganger i måneden. 4 = Minst to jobbspesialister og én metodeveileder utgjør et arbeidsrettet team med to til tre faste møter per måned. Disse møtene brukes til gruppeveiledning der de utvikler strategier, tipser hverandre om ledige stillinger og diskuterer klienter. De vikarierer for hverandre ved behov. ELLER: Hvis programmet tilbys i utkantstrøk og jobbspesialistene holder til på ulike steder, møtes jobbspesialistene og metodeveilederen ansikt til ansikt eller via telefonkonferanse to til tre ganger i måneden. Ansatte i psykiske helsetjenester kan hjelpe jobbspesialisten med oppgaver som å gi klienter skyss til arbeid eller hente jobbsøknader. 5 = Minst to fulltidsansatte jobbspesialister og én metodeveileder utgjør et arbeidsrettet team. Hver uke har de gruppeveiledning i henhold til IPS-metoden for å utvikle strategier og tipse hverandre om ledige stillinger. De vikarierer for hverandre ved behov. 5. Metodeveilederens rolle: ADM, INT, 1 = Ett eller ingen er oppfylt. Det arbeidsrettede teamet ledes av en metode- DOK, OBS veileder. Jobbspesialistenes ferdigheter utvikles 2 = To er oppfylt. og forbedres gjennom resultatbasert veiledning. Alle de fem sentrale rollene til metode- 3 = Tre er oppfylt. veilederen er oppfylt. 4 = Fire er oppfylt. 5 = Fem er oppfylt. Individual Placement and Support kvalitetsskala 4

99 De fem sentrale rollene til metodeveilederen: Én fulltidsansatt metodeveileder har ikke ansvar for mer enn ti jobbspesialister. Metodeveilederen har ikke andre former for veiledningsansvar. (Metodeveiledere med ansvar for færre enn ti jobbspesialister kan bruke en viss andel av tiden sin på andre veiledningsaktiviteter. En metodeveileder som har ansvar for fire jobbspesialister, kan for eksempel jobbe med IPS-veiledning halvparten av tiden.) Metodeveilederen gir ukentlig IPS-veiledning der man diskuterer klienter og utvikler nye strategier og ideer for å hjelpe klientene i arbeidslivet. Metodeveilederen kommuniserer med teamlederne for psykiske helsetjenester for å sikre at tjenestene er integrert, for å løse eventuelle problemer i programmet (for eksempel i henvisningsprosessen eller i overføringen av oppfølgingsansvar til ansatte i psykiske helsetjenester) og for å understreke verdien av arbeid. Deltar hvert kvartal på ett møte i hvert behandlingsteam. Metodeveilederen blir hver måned med jobbspesialister som er nye eller har problemer med jobbutvikling, ut i felten for å forbedre ferdighetene deres gjennom å observere, demonstrere og gi tilbakemelding på ferdigheter, f.eks. å oppsøke arbeidsgivere for å drive jobbutvikling. Minst én gang i kvartalet gjennomgår metodeveilederen klientresultatene sammen med jobbspesialistene og fastsetter mål for å forbedre resultatene i programmet. 6. Ingen ekskludering: Alle klienter som er DOK, INT 1 = Det finnes formelle retningslinjer som sier at klienter som ikke er egnet for arbeidslivet (pga. rusmisbruk, tidligere interessert i arbeid, har tilgang til IPS OBS voldelig atferd, lavt funksjonsnivå, osv.), kan ekskluderes av jobbspesialister, sosialarbeidere eller andre ansatte. uavhengig av faktorer knyttet til vurdering av jobbklarhet, rusmisbruk, symptomer, tidligere 2 = De fleste klienter får ikke tilgang til IPS-tjenester, fordi man antar at de ikke er egnet for arbeidslivet voldelig atferd, kognitiv svikt, manglende oppmøte (pga. rusmisbruk, tidligere voldelig atferd, lavt funksjonsnivå, osv.). til behandling og personlig fremtreden. Dette gjelder også når klienten mottar IPS-tjenester. Jobb- 3 = Noen klienter får ikke tilgang til IPS-tjenester, fordi man antar at de ikke er egnet for arbeidslivet (pga. spesialistene hjelper klienten med å finne en ny rusmisbruk, tidligere voldelig atferd, lavt funksjonsnivå, osv.). jobb når en jobb tar slutt, uansett hva årsaken er, eller hvor mange jobber klienten har hatt. Hvis 4 = Ingen bevis på at klienter ekskluderes, verken formelt eller uformelt. Henvisninger kommer ikke fra mange noen av samarbeidspartnerne har utvalgskriterier, ulike kilder. Jobbspesialistene hjelper klienten med å finne en ny jobb når en jobb tar slutt, uansett hva skal likevel ikke IPS-programmet bruke dem til å årsaken er, eller hvor mange jobber klienten har hatt. ekskludere noen. Ingen klienter skal ekskluderes, verken formelt eller uformelt. 5 = Alle klienter som er interessert i å arbeide, har tilgang til IPS. Ansatte i psykiske helsetjenester oppfordrer klienter til å vurdere arbeid, og henvisninger til IPS kommer fra mange ulike kilder. Jobbspesialistene hjelper klienten med å finne en ny jobb når en jobb tar slutt, uansett hva årsaken er, eller hvor mange jobber klienten har hatt. Individual Placement and Support kvalitetsskala 5

100 7. Programmets fokus på ordinært, lønnet arbeid: ADM, INT, 1 = Ett eller ingen er oppfylt. Programmet forsøker å skaffe klientene ordinært, OBS lønnet arbeid ved hjelp av mange ulike strategier. 2 = To er oppfylt. Ved inntak i programmet blir klientene spurt om de er interessert i arbeid. Programmet 3 = Tre er oppfylt. informerer skriftlig (f.eks. via brosjyrer, oppslagstavler og plakater) om arbeid og IPS. Fokus bør 4 = Fire er oppfylt. være på programmer som tilbyr tjenester til voksne med alvorlige psykiske lidelser. Programmet gir 5 = Fem er oppfylt. klientene muligheter til å fortelle andre klienter og ansatte om sine erfaringer med arbeid. Programmet forsøker å skaffe klientene ordinært, lønnet arbeid ved hjelp av mange ulike strategier: Programmet måler andel klienter i ordinært, lønnet arbeid og formidler denne informasjonen Ved inntak i psykiske helsetjenester blir alle klienter spurt om de er interessert i arbeid. til de respektive organisasjonenes ledelse og ansatte. Psykiske helsetjenester stiller spørsmål om interesse for arbeid på alle årlige (eller halvårlige) evalueringer eller gjennomganger av behandlingsplaner. Programmet informerer skriftlig (f.eks. via brosjyrer, oppslagstavler og plakater) om arbeid og IPS i lobbyen og andre venteområder. Programmet gir klientene muligheter til å fortelle andre klienter og ansatte om sine erfaringer med arbeid (f.eks. arbeidsanerkjennende arrangementer, internopplæring, samtalegrupper, artikler i organisasjonens nyhetsbrev, presentasjoner i behandlingsgrupper, osv.) minst to ganger i året. Programmet måler andel klienter i ordinært, lønnet arbeid minst hvert kvartal og formidler resultatene til de respektive organisasjonenes ledelse og ansatte. 8. Ledelsens støtte til IPS: Representanter for DOK, INT, 1 = Ett er oppfylt. ledelsen i organisasjonene (f.eks. øverste OBS leder, avdelingsleder, kvalitetssjef, 2 = To er oppfylt. økonomisjef, klinisk leder, medisinsk leder, personalsjef) bidrar til implementering og 3 = Tre er oppfylt. opprettholdelse av IPS. Alle de fem sentrale punktene for ledelsen er oppfylt. 4 = Fire er oppfylt. 5 = Fem er oppfylt. Individual Placement and Support kvalitetsskala 6

101 Øverste ledelse viser kunnskap om prinsippene i IPS. Organisasjonens prosess for kvalitetssikring omfatter en grundig evaluering av IPS-programmet, eller deler av programmet, minst hvert halvår. Når programmet har oppnådd god kvalitet, foretas evalueringen hvert år. Den er basert på kvalitetsskalaen for IPS. Organisasjonens prosess for kvalitetssikring tar utgangspunkt i resultatene fra kvalitetsevalueringen for å styrke implementeringen og opprettholdelsen av IPS. Minst én representant for ledelsen deltar aktivt på møter i styringsgruppen for IPS. Disse møtene holdes minst én gang i halvåret for programmer med god kvalitet, og minst én gang i kvartalet for programmer som ennå ikke har oppnådd god kvalitet. Styringsgruppen er en bredt sammensatt gruppe interessenter som har ansvar for kvalitetsevaluering, implementering av programmet og systemet for tjenesteyting. Styringsgruppen utarbeider skriftlige handlingsplaner for å oppnå eller opprettholde tjenester av høy kvalitet. Øverste leder i de ulike organisasjonene forteller hvordan IPS-tjenestene støtter organisasjonens visjon, og formidler klare og tydelige mål for IPS og/eller ordinært, lønnet arbeid overfor alle organisasjonens ansatte i løpet av de første seks månedene og minst én gang i året (f.eks. på IPS-kickoff, på allmøter og i organisasjonens nyhetsbrev). Dette punktet delegeres ikke til en annen leder. Metodeveilederen for IPS-programmet informerer ledelsen (inkludert øverste leder) om hva som hindrer og støtter IPS, minst to ganger i året. Ledelsen hjelper metodeveilederen for programmet med å identifisere og implementere løsninger for å unngå hindringer. TJENESTER 1. Arbeidsrettet økonomiveiledning: Alle klienter DOK, INT 1 = Arbeidsrettet økonomiveiledning er ikke lett tilgjengelig for de fleste klientene i organisasjonen. får tilbud om omfattende og individuelt tilpasset OBS, ITP arbeidsrettet økonomiveiledning før de begynner 2 = Jobbspesialisten gir klienten informasjon om hvor han kan få arbeidsrettet økonomiveiledning. i ny jobb, og når de må fatte beslutninger om endringer i stillingsprosent og lønn. Arbeidsrettet 3 = Jobbspesialisten snakker med alle klienter om hvordan ytelser og stønader påvirkes av arbeid. økonomiveiledning omfatter trygdeytelser, stønad til legemidler, bostøtte, sosialstønad og eventuelle andre kilder til inntekt. Klientene får informasjon 4 = Jobbspesialisten eller en ansatt i psykiske helsetjenester tilbyr klientene hjelp med å få omfattende og individuelt tilpasset arbeidsrettet økonomiveiledning fra en kvalifisert person før de begynner i jobb. om hjelp med å rapportere inntekt til NAV, boligprogrammer osv., avhengig av klientens ytelser og stønader. 5 = Jobbspesialisten eller en ansatt i psykiske helsetjenester tilbyr klientene hjelp med å få omfattende og individuelt tilpasset arbeidsrettet økonomiveiledning fra en kvalifisert person før de begynner i jobb. De hjelper også klientene med å få arbeidsrettet økonomiveiledning når de må fatte beslutninger om endringer i stillingsprosent Individual Placement and Support kvalitetsskala 7

102 eller lønn. Klientene får informasjon om og hjelp til hvordan de kan rapportere inntekt til NAV, boligprogrammer osv., avhengig av klientens ytelser og stønader. 2. Åpenhet: Jobbspesialistene gir klientene DOK, INT 1 = Ingen er oppfylt. nøyaktig informasjon om og hjelper dem med OBS å fatte en veloverveid beslutning om hvor mye 2 = Ett er oppfylt. de vil fortelle arbeidsgiveren om sine særskilte utfordringer. 3 = To er oppfylt. 4 = Tre er oppfylt. 5 = Fire er oppfylt. Jobbspesialistene krever ikke at alle klienter må være åpne om sin psykiske lidelse på arbeidsplassen for å kunne motta tjenester. Jobbspesialistene tilbyr seg å diskutere mulige fordeler og ulemper ved åpenhet på arbeidsplassen med klientene. Jobbspesialistene forklarer hvordan åpenhet henger sammen med muligheter for tilrettelegging samt jobbspesialistens rolle i kommunikasjonen med arbeidsgiveren. Jobbspesialistene tar opp spesifikk informasjon man kan være åpen om (f.eks. at man mottar psykiske helsetjenester, at man har en psykisk lidelse, at man sliter med angst, at man har vært arbeidsledig lenge, osv.), og gir eksempler på hva man kan si til arbeidsgiveren. Jobbspesialistene snakker om åpenhet ved mer enn én anledning (f.eks. hvis klientene ikke har fått jobb etter to måneder, eller hvis klientene forteller om problemer på jobben). 3. Kontinuerlig arbeid med karriereprofilen: DOK, INT, 1 = Det foretas en innledende yrkeskartlegging, med vekt på kontorbasert evaluering, standardiserte tester, Utarbeiding av karriereprofil begynner med OBS, ITP intelligenstester og arbeidsutprøving. to til tre møter, og profilen oppdateres kontinuerlig med ny informasjon fra erfaring 2 = Utarbeiding av karriereprofil kan foregå trinnvis gjennom en tilnærming som omfatter aktiviteter i forkant i ordinært, lønnet arbeid. Et karriereprofil- av jobbsøkingen (f.eks. arbeid i et dagprogram, frivillig arbeid eller spesielt tilpasset arbeid (f.eks. varig skjema som omfatter informasjon om preferanser, tilrettelagt arbeid (VTA), arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS), virksomheter som praktiserer positiv erfaring, ferdigheter, nåværende tilrettelegging, særbehandling, bedrifter med egne avdelinger for funksjonshemmede). sterke sider, personlig nettverk, osv., oppdateres Individual Placement and Support kvalitetsskala 8

103 etter hver nye jobberfaring. Man forsøker å løse 3 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å lete etter ordinært, lønnet arbeid uten først å foreta en problemer ved hjelp av arbeidsmiljøevalueringer og systematisk gjennomgang av interesser, erfaring, sterke sider, osv. De foretar heller ingen vurdering av rimelig tilrettelegging. Kilder til rutinemessige analyser når klienten mister jobben (eller har problemer på jobben) for å lære av erfaringen. informasjon omfatter klienten, behandlingsteamet, klientjournaler og (med klientens tillatelse) 4 = Utarbeiding av karriereprofil begynner med to til tre møter der man snakker om interesser og sterke sider. familiemedlemmer og tidligere arbeidsgivere. Jobbspesialistene hjelper klientene med å lære av alle jobberfaringer og samarbeider med behandlingsteamet om å foreta analyser når klientene mister jobben, har problemer på jobben eller lykkes på jobben. De dokumenterer ikke erfaringene i karriereprofilen. ELLER: Karriereprofilen oppdateres ikke regelmessig. 5 = Utarbeiding av karriereprofil begynner med to til tre møter, og informasjonen registreres i et karriereprofilskjema som omfatter preferanser, ferdigheter, nåværende tilrettelegging, sterke sider, personlig nettverk, osv. Karriereprofilskjemaet brukes til å identifisere jobbtyper og arbeidsmiljøer. Det oppdateres for hver nye jobberfaring. Man forsøker å løse problemer ved hjelp av arbeidsmiljøevalueringer og vurdering av rimelig tilrettelegging. Kilder til informasjon omfatter klienten, behandlingsteamet, klientjournaler og (med klientens tillatelse) familiemedlemmer og tidligere arbeidsgivere. Jobbspesialistene hjelper klientene med å lære av alle jobberfaringer og samarbeider med behandlingsteamet om å foreta analyser når klientene mister jobben, har problemer på jobben eller lykkes på jobben. 4. Hurtig jobbsøk for å skaffe ordinært, DOK, INT, 1 = Første personlige henvendelse til en arbeidsgiver (ved klienten eller jobbspesialisten) om ordinært, lønnet arbeid: Utarbeiding av karriereprofil lønnet arbeid foretas i gjennomsnitt minst 271 dager (> 9 mnd.) etter at klienten ble med i programmet. starter, og første personlige henvendelse til OBS, ITP en arbeidsgiver (ved klienten eller jobb- 2 = Første personlige henvendelse til en arbeidsgiver (ved klienten eller jobbspesialisten) om ordinært, lønnet spesialisten) om ordinært, lønnet arbeid arbeid foretas i gjennomsnitt dager (5 9 mnd.) etter at klienten ble med i programmet. foretas, innen 30 dager (én måned) etter at klienten ble med i programmet. 3 = Første personlige henvendelse til en arbeidsgiver (ved klienten eller jobbspesialisten) om ordinært, lønnet arbeid foretas i gjennomsnitt dager (2 5 mnd.) etter at klienten ble med i programmet. 4 = Første personlige henvendelse til en arbeidsgiver (ved klienten eller jobbspesialisten) om ordinært, lønnet arbeid foretas i gjennomsnitt dager (1 2 mnd.) etter at klienten ble med i programmet. 5 = Første personlige henvendelse til en arbeidsgiver (ved klienten eller jobbspesialisten) om ordinært, lønnet arbeid foretas i gjennomsnitt innen 30 dager (én måned) etter at klienten ble med i programmet. Individual Placement and Support kvalitetsskala 9

104 5. Individuelt tilpasset jobbsøk: Jobbspesialistene DOK, INT 1 = Under 25 % av jobbspesialistenes henvendelser til arbeidsgivere tar utgangspunkt i klientenes preferanser, tar kontakt med arbeidsgivere for å finne frem til OBS, ITP sterke sider, symptomer osv. fremfor arbeidsmarkedet. jobber med utgangspunkt i klientenes preferanser (når det gjelder interesser og personlige mål) og 2 = % av jobbspesialistenes henvendelser til arbeidsgivere tar utgangspunkt i klientenes preferanser, behov (inkludert erfaring, evner, symptomer, sterke sider, symptomer osv., fremfor arbeidsmarkedet. helse osv.) fremfor arbeidsmarkedet (dvs. lett tilgjengelige jobber). Det utarbeides en individuelt 3 = % av jobbspesialistenes henvendelser til arbeidsgivere tar utgangspunkt i klientenes preferanser, sterke tilpasset plan for jobbsøking, og den oppdateres med sider, symptomer osv., fremfor arbeidsmarkedet. informasjon fra karriereprofilen og nye erfaringer fra jobb/utdanning. 4 = % av jobbspesialistenes henvendelser til arbeidsgivere tar utgangspunkt i klientenes preferanser, sterke sider, symptomer osv., fremfor arbeidsmarkedet, og er i tråd med karriereplanene. 5 = % av jobbspesialistenes henvendelser til arbeidsgivere tar utgangspunkt i klientenes preferanser, sterke sider, symptomer, erfaringer fra tidligere jobber osv., fremfor arbeidsmarkedet, og er i tråd med karriereplanene / planene for jobbsøking. Når klienter har begrenset arbeidserfaring, gir jobbspesialistene dem informasjon om flere ulike jobbmuligheter i lokalsamfunnet. 6. Jobbutvikling hyppig kontakt med arbeids- DOK, INT 1 = Jobbspesialisten foretar færre enn to personlige henvendelser til arbeidsgivere på vegne av klienter hver uke. givere: Hver jobbspesialist foretar minst seks personlige henvendelser til arbeidsgivere hver 2 = Jobbspesialisten foretar to personlige henvendelser til arbeidsgivere på vegne av klienter hver uke. uke på vegne av klienter som søker arbeid. ELLER: Jobbspesialisten har ikke noe system for å dokumentere antall henvendelser. (Ranger hver jobbspesialist, regn deretter ut gjennomsnittet, og rund av til nærmeste verdi 3 = Jobbspesialisten foretar fire personlige henvendelser til arbeidsgivere på vegne av klienter hver uke, på skalaen.) Det regnes som henvendelser til og dokumenterer henvendelsene i et skjema som gjennomgås av metodeveilederen hver måned. en arbeidsgiver også når en jobbspesialist møter samme arbeidsgiver flere ganger samme uke, 4 = Jobbspesialisten foretar fem personlige henvendelser til arbeidsgivere på vegne av klienter hver uke, og uansett om klienten er til stede eller ikke. og dokumenterer henvendelsene i et skjema som gjennomgås av metodeveilederen hver uke. Klientspesifikke og generelle henvendelser teller med. Jobbspesialistene bruker et ukeskjema 5 = Jobbspesialisten foretar minst seks personlige henvendelser til arbeidsgivere på vegne av klienter hver uke, eller for å dokumentere henvendelser til arbeidsgivere. to henvendelser ganget med antall arbeidssøkende klienter hvis jobbspesialisten har ansvar for færre enn tre arbeidssøkende klienter (f.eks. nytt program). I tillegg dokumenterer jobbspesialisten henvendelsene i et skjema som gjennomgås av metodeveilederen hver uke. Individual Placement and Support kvalitetsskala 10

105 7. Jobbutvikling kvalitet på kontakt med DOK, INT, 1 = Jobbspesialisten oppsøker arbeidsgivere når hun hjelper klienten med å levere jobbsøknader. arbeidsgivere: Jobbspesialister bygger OBS ELLER: Jobbspesialisten oppsøker sjelden arbeidsgivere. relasjoner til arbeidsgivere gjennom flere planlagte personlige besøk for å finne ut mer 2 = Jobbspesialisten kontakter arbeidsgivere for å spørre om ledige stillinger og forteller deretter klientene om dem. om arbeidsgiverens behov, fortelle hva IPSprogrammet kan tilby arbeidsgiveren, og 3 = Jobbspesialisten følger opp utlyste stillinger ved å presentere seg, beskrive programmet og spørre beskrive klientens sterke sider med arbeidsgiveren om å intervjue klienten. utgangspunkt i hvilke egenskaper arbeidsgiveren er ute etter. (Ranger hver jobbspesialist, 4 = Jobbspesialisten oppsøker arbeidsgivere personlig uansett om de har ledige stillinger eller ikke, legger inn regn deretter ut gjennomsnittet, og rund av til et godt ord for klientene ved å beskrive de sterke sidene deres, og spør arbeidsgivere om å intervjue klienter. nærmeste verdi på skalaen.) 5 = Jobbspesialisten bygger relasjoner til arbeidsgivere gjennom flere planlagte personlige besøk for å finne ut mer om arbeidsgiverens behov, fortelle hva IPS-programmet kan tilby arbeidsgiveren, og beskrive klientens sterke sider med utgangspunkt i hvilke egenskaper arbeidsgiveren er ute etter. 8. Variasjon i jobbtyper: Jobbspesialistene DOK, INT, 1 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få ulike typer jobber mindre enn 50 % av tiden. hjelper klientene med å få ulike typer jobber. OBS, ITP 2 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få ulike typer jobber % av tiden. 3 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få ulike typer jobber % av tiden. 4 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få ulike typer jobber % av tiden. 5 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få ulike typer jobber % av tiden. 9. Variasjon i arbeidsgivere: Jobbspesialistene DOK, INT, 1 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få jobb hos ulike arbeidsgivere mindre enn 50 % av tiden. hjelper klientene med å få jobb hos ulike OBS, ITP arbeidsgivere. 2 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få jobb hos ulike arbeidsgivere % av tiden. 3 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få jobb hos ulike arbeidsgivere % av tiden. 4 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få jobb hos ulike arbeidsgivere % av tiden. 5 = Jobbspesialistene hjelper klientene med å få jobb hos ulike arbeidsgivere % av tiden. Individual Placement and Support kvalitetsskala 11

106 10. Ordinært, lønnet arbeid: Jobbspesialistene DOK, INT, 1 = Jobbspesialistene tilbyr muligheter for ordinært, lønnet arbeid mindre enn 64 % av tiden. tilbyr muligheter for ordinært, lønnet arbeid OBS, ITP ELLER: Det er færre enn 10 jobber. av permanent karakter i stedet for midlertidig eller tidsbegrenset arbeid, f.eks. arbeidspraksis. 2 = Jobbspesialistene tilbyr muligheter for ordinært, lønnet arbeid cirka % av tiden. Klienter i ordinært arbeid får minstelønn eller mer. Dette er jobber som alle kan søke på, og 3 = Jobbspesialistene tilbyr muligheter for ordinært, lønnet arbeid cirka % av tiden. som ikke er spesielt tilpasset personer med særskilte utfordringer. (Sesongarbeid og jobber via 4 = Jobbspesialistene tilbyr muligheter for ordinært, lønnet arbeid cirka % av tiden. vikarbyråer som personer uten særskilte utfordringer bruker, regnes som ordinært, lønnet arbeid.) 5 = Minst 95 % av det ordinære, lønnede arbeidet som klientene har, er av permanent karakter. 11. Individuelt tilpasset oppfølging: DOK, ITP, 1 = De fleste klientene får ingen oppfølging etter at de har begynt i jobb. Klientene får ulike typer støtte i en jobb som er OBS, ITP i tråd med egne preferanser, arbeidshistorikk, 2 = Cirka halvparten av klientene i arbeid får begrenset støtte, hovedsakelig fra jobbspesialisten. behov osv. Støtte gis av flere ulike personer, blant annet medlemmer av behandlingsteamet 3 = De fleste klienter i arbeid får begrenset støtte, hovedsakelig fra jobbspesialisten. (f.eks. justering av medisinering, opplæring i sosiale ferdigheter, oppmuntring), familie, 4 = Klientene får ulike typer støtte i en jobb som er i tråd med egne preferanser, arbeidshistorikk, behov osv. venner, kolleger (dvs. naturlig støtte) og Jobbspesialistene gir også støtte til arbeidsgiveren hvis klienten ønsker det. jobbspesialisten. Jobbspesialisten gir også støtte til arbeidsgiveren (f.eks. informasjon om 5 = Klientene får ulike typer støtte i en jobb som er i tråd med egne preferanser, arbeidshistorikk, klientens behov og tilrettelegging på arbeids- behov osv. Jobbspesialisten gir også støtte til arbeidsgiveren (f.eks. veiledning og tilrettelegging på plassen) hvis klienten ønsker det. Jobb- arbeidsplassen) hvis klienten ønsker det. Jobbspesialisten hjelper klientene med å skaffe seg mer spesialisten tilbyr hjelp med karriereutvikling, attraktive jobber og med utdannings- eller opplæringstilbud. Arbeidsplassen tilbyr ulike typer støtte, dvs. hjelp med utdanning, en mer attraktiv jobb blant annet utvidet oppfølging fra medlemmer av behandlingsteamet. eller mer spennende arbeidsoppgaver. 12. Oppfølging uten tidsbegrensning: DOK, INT, 1 = Jobbspesialisten møter ikke klienten ansikt til ansikt etter den første måneden i ny jobb. Jobbspesialistene møter klientene ansikt til ansikt OBS, ITP uken før de begynner i ny jobb, innen tre dager 2 = Jobbspesialisten møter under halvparten av klientene ansikt til ansikt de første fire månedene eller mer i ny jobb. etter at de har begynt i ny jobb, hver uke den første måneden og minst én gang i måneden frem til 3 = Jobbspesialisten møter minst halvparten av klientene ansikt til ansikt de første fire månedene eller mer i ny jobb. klientene har hatt en stabil jobb i gjennomsnittlig ett år eller mer, og hvis klientene selv ønsker det. 4 = Jobbspesialisten møter klientene ansikt til ansikt hver uke den første måneden i ny jobb, og minst én gang Individual Placement and Support kvalitetsskala 12

107 Jobbstøtten til klientene trappes ned og overtas av i måneden frem til klientene har hatt en stabil jobb i gjennomsnittlig ett år eller mer, og hvis klientene selv en ansatt i psykiske helsetjenester når klientene har en ønsker det. stabil jobb. Jobbspesialistene kontakter klienter som har mistet jobben, innen tre dager etter at de har 5 = Jobbspesialisten møter klientene ansikt til ansikt uken før de begynner i ny jobb, innen tre dager etter at de fått høre om det. har begynt i ny jobb, hver uke den første måneden og minst én gang i måneden frem til klientene har hatt en stabil jobb i gjennomsnittlig ett år eller mer, og hvis klientene selv ønsker det. Jobbstøtten til klientene trappes ned og overtas av en ansatt i psykiske helsetjenester når klientene har en stabil jobb. Jobb-spesialisten kontakter klienter som har mistet jobben, innen tre dager etter at hun har fått høre om det. 13. Tjenester i lokalsamfunnet: Alle DOK, INT 1 = Jobbspesialisten bruker 30 % eller mindre av arbeidstiden sin i lokalsamfunnet. jobbspesialister yter arbeidsrettede tjenester, OBS for eksempel aktiv involvering, jobbutvikling og 2 = Jobbspesialisten bruker % av arbeidstiden sin i lokalsamfunnet. oppfølging i naturlige omgivelser i lokalsamfunnet. (Ranger hver jobbspesialist basert på vedkommendes 3 = Jobbspesialisten bruker % av arbeidstiden sin i lokalsamfunnet. totale arbeidstid per uke, regn deretter ut gjennomsnittet, og rund av til nærmeste verdi på skalaen.) 4 = Jobbspesialisten bruker % av arbeidstiden sin i lokalsamfunnet. 5 = Jobbspesialisten bruker minst 65 % av arbeidstiden sin i lokalsamfunnet. 14. Aktiv involvering og oppsøkende virksomhet ADM, DOK, 1 = Evidens for bruk av to eller færre strategier for aktiv involvering og oppsøkende virksomhet. ved integrert behandlingsteam: Tjenestene INT, OBS avsluttes ikke hvis klienten uteblir fra avtaler, eller 2 = Evidens for bruk av tre strategier for aktiv involvering og oppsøkende virksomhet. på grunn av forhåndsbestemte tidsbegrensninger. Oppsøkende virksomhet dokumenteres systematisk. 3 = Evidens for bruk av fire strategier for aktiv involvering og oppsøkende virksomhet. Det integrerte behandlingsteamet bruker aktiv involvering og oppsøkende virksomhet. Flere besøk 4 = Evidens for bruk av fem strategier for aktiv involvering og oppsøkende virksomhet. hjemme hos klienten/i lokalsamfunnet. Samordnede besøk ved jobbspesialisten og et annet medlem av det 5 = Evidens for bruk av alle seks strategier for aktiv involvering og oppsøkende virksomhet: i) Tjenestene avsluttes integrerte behandlingsteamet. Kontakt med familien ikke hvis klienten uteblir fra avtaler, eller på grunn av forhåndsbestemte tidsbegrensninger. ii) Oppsøkende ved behov. Når det er klart at klienten ikke lenger virksomhet dokumenteres systematisk. iii) Det integrerte behandlingsteamet bruker aktiv involvering og ønsker å arbeide eller fortsette i IPS-programmet, oppsøkende virksomhet. iv) Flere besøk hjemme hos klienten / i lokalsamfunnet. v) Samordnede besøk ved avslutter teamet den oppsøkende virksomheten. jobbspesialisten og et annet medlem av det integrerte behandlingsteamet. vi) Kontakt med familien ved behov. Individual Placement and Support kvalitetsskala 13

108 *Datakilder: ADM Administrativt informasjonssystem. DOK Dokumentgjennomgang: journaler, organisasjonens retningslinjer og prosedyrer. INT Intervjuer med klienter, jobbspesialister, ansatte i psykiske helsetjenester, NAV-veiledere, familiemedlemmer, arbeidsgivere. OBS Observasjon (f.eks. teammøte, observasjon av jobbspesialister). ITP Individuelt tilpasset plan , oppdatert , revidert Individual Placement and Support kvalitetsskala 14

109 Skåringsskjema for kvalitetsskalaen i IPS Ansatte 1. Størrelse på portefølje Skåre: 2. Ansatte som yter arbeidsrettede tjenester Skåre: 3. Jobbspesialistenes arbeidsoppgaver Skåre: Organisering 1. Integrering av arbeidsrettede tjenester med psykiske helsetjenester Skåre: gjennom teamarbeid 2. Integrering av arbeidsrettede tjenester med psykiske helsetjenester gjennom Skåre: hyppig kontakt mellom teammedlemmene 3. Samarbeid mellom jobbspesialister og NAV-veiledere Skåre: 4. Arbeidsrettet team Skåre: 5. Metodeveilederens rolle Skåre: 6. Ingen ekskludering Skåre: 7. Programmets fokus på ordinært, lønnet arbeid Skåre: 8. Ledelsens støtte til IPS Skåre: Tjenester 1. Arbeidsrettet økonomiveiledning Skåre: 2. Åpenhet Skåre: 3. Kontinuerlig arbeid med karriereprofilen Skåre: 4. Hurtig jobbsøk for å skaffe ordinært, lønnet arbeid Skåre: 5. Individuelt tilpasset jobbsøk Skåre: 6. Jobbutvikling hyppig kontakt med arbeidsgivere Skåre: 7. Jobbutvikling kvalitet på kontakt med arbeidsgivere Skåre: 8. Variasjon i jobbtyper Skåre: 9. Variasjon i arbeidsgivere Skåre: 10. Ordinært, lønnet arbeid Skåre: 11. Individuelt tilpasset oppfølging Skåre: 12. Oppfølging uten tidsbegrensning Skåre: 13. Tjenester i lokalsamfunnet Skåre: 14. Aktiv involvering og oppsøkende virksomhet ved integrert behandlingsteam Skåre: Totalt: = svært god kvalitet = god kvalitet = tilfredsstillende kvalitet 73 og under = ikke IPS Individual Placement and Support kvalitetsskala 15

110 NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014

Innkalling til konstituerende møte for Kommunestyret. Saksliste

Innkalling til konstituerende møte for Kommunestyret. Saksliste Birkenes kommune Innkalling til konstituerende møte for Kommunestyret Møtedato: Torsdag 08.10.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 18:00-20:00 Saksnr Tittel Saksliste 101/15 Godkjenning

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Audnedal Vest-Agder År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 215 Kommune: Fylke: Vardø Finnmark Finnmárku År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Gausdal Oppland År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Søndre Land kommune, Innlandet fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Søndre Land kommune, Innlandet fylke Fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret i Søndre Land kommune, Innlandet fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 29 Kommune: Fylke: Søndre

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Deatnu - Tana kommune, Troms og Finnmark fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Deatnu - Tana kommune, Troms og Finnmark fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Deatnu - Tana kommune, Troms og Finnmark fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune:

Detaljer

@vale. Kommunestyrevalget Valgprotokoll for Valgstyret i

@vale. Kommunestyrevalget Valgprotokoll for Valgstyret i @vale Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for Valgstyret i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for Valgstyret ~ Kommunestyrevalget 219 Kommune:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 215 Kommune: Fylke: Engerdal Hedmark År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Sørum Akershus År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Telefon:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 215 Kommune: Fylke: Rollag Buskerud År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Grette

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Gjesdal kommune, Rogaland fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Gjesdal kommune, Rogaland fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Gjesdal kommune, Rogaland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Gjesdal

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Ås Akershus År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Stensrud Rita

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Tynset kommune, Innlandet fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Tynset kommune, Innlandet fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Tynset kommune, Innlandet fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Tynset Innlandet

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Malvik kommune, Trøndelag fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Malvik kommune, Trøndelag fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Malvik kommune, Trøndelag fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Malvik Trøndelag

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Dønna kommune, Nordland fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Dønna kommune, Nordland fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Dønna kommune, Nordland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Dønna Nordland

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Røst kommune, Nordland fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Røst kommune, Nordland fylke Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Røst kommune, Nordland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 219 Kommune: Fylke: Røst Nordland

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 2015 Kommune: Fet Fylke: Akershus År: 2015 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Ramse Jorunn

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Åfjord Sør-Trøndelag År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Barsleth

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Grue kommune, Innlandet fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Grue kommune, Innlandet fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Grue kommune, Innlandet fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Grue Innlandet

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Vestby Akershus År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Westby Christin

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Marker kommune, Viken fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Marker kommune, Viken fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Marker kommune, Viken fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Marker Viken

Detaljer

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget Finnmark Finnmárku. År: A Administrative forhold.

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget Finnmark Finnmárku. År: A Administrative forhold. Stortingsvalget 217 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 217 Kommune: Fylke: Alta Finnmark Finnmárku År: 217 A Administrative forhold A1 Valgstyret Sekretær: Telefon: Parken Gro Anita Stene E-postadresse:

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. VALGSTYRET Møtested: Møtedato: Kl :00. Saksliste. Møteinnkalling. Sakliste:

FRØYA KOMMUNE. VALGSTYRET Møtested: Møtedato: Kl :00. Saksliste. Møteinnkalling. Sakliste: FRØYA KOMMUNE VALGSTYRET Møtested: Møtedato: Kl. 13.9.217 9: Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til informasjonen, Tlf 72 46 32 eller til

Detaljer

E-postadresse: Krets Åpningstid søndag Åpningstid mandag. Sentrum 15:00 19:00 08:00 20:00. Jørstadmoen 15:00 19:00 08:00 20:00

E-postadresse: Krets Åpningstid søndag Åpningstid mandag. Sentrum 15:00 19:00 08:00 20:00. Jørstadmoen 15:00 19:00 08:00 20:00 Stortingsvalget 27 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 27 Kommune: Fylke: Lillehammer Oppland År: 27 A Administrative forhold A Valgstyret Sekretær: E-postadresse: Telefon: mer (inkl. møtende

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Eigersund Rogaland År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Broch

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Levanger kommune, Trøndelag fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Levanger kommune, Trøndelag fylke Fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret i, Trøndelag fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 29 Kommune: Fylke: Levanger Trøndelag År: 29

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Valgstyret - Ørland kommune Møtested: Rusaset, Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00

Møteinnkalling. Utvalg: Valgstyret - Ørland kommune Møtested: Rusaset, Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00 Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret - Ørland kommune Møtested: Rusaset, Rådhuset Møtedato: 09.09.2013 Tid: 16:00 Forfall meldes til Infotorget 72 51 40 00 eller på e-post til postmottak@orland.kommune.no

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Ringsaker kommune, Innlandet fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Ringsaker kommune, Innlandet fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Ringsaker kommune, Innlandet fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Ringsaker

Detaljer

E-postadresse: Krets Åpningstid søndag Åpningstid mandag. Nesheim 10:00 20:00. Lysaker 10:00 20:00. Tuv 10:00 20:00. Markabygda 10:00 20:00

E-postadresse: Krets Åpningstid søndag Åpningstid mandag. Nesheim 10:00 20:00. Lysaker 10:00 20:00. Tuv 10:00 20:00. Markabygda 10:00 20:00 Stortingsvalget 217 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 217 Kommune: Fylke: Levanger Nord-Trøndelag År: 217 A Administrative forhold A1 Valgstyret Sekretær: Telefon: Keiserås Rita Mari E-postadresse:

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Eigersund kommune, Rogaland fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Eigersund kommune, Rogaland fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Eigersund kommune, Rogaland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Eigersund

Detaljer

Stortingsvalget Ar: Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget A Administrative forhold. A 1 Valgstyret. Sekretær: E-postad res se:

Stortingsvalget Ar: Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget A Administrative forhold. A 1 Valgstyret. Sekretær: E-postad res se: Stortingsvalget 217 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 217 Kommune: Verdal Fylke: Ar: Nord-Trøndelag 217 A Administrative forhold A 1 Valgstyret Sekretær: Telefon: Ertsås Line Therese E-postad

Detaljer

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget Kommune: Ørland. Fylke: Sør-Trøndelag. Ar: A Administrative forhold

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget Kommune: Ørland. Fylke: Sør-Trøndelag. Ar: A Administrative forhold Stortingsvalget 2013 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 2013 Kommune: Ørland Fylke: Sør-Trøndelag Ar: 2013 A Administrative forhold Al Valgstyret Valgstyrets sekretær: Brevik Britt E-postadresse:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 215 Kommune: Fylke: Siljan Telemark År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Sæthre

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Eidsvoll kommune, Viken fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Eidsvoll kommune, Viken fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Eidsvoll kommune, Viken fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Eidsvoll Viken

Detaljer

å VALG Fylkestingsvalget 2019 Valgprotokoll for valgstyret i

å VALG Fylkestingsvalget 2019 Valgprotokoll for valgstyret i å VALG Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke I Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune:

Detaljer

Valgprotokoll for Fylkestingsvalget 2019

Valgprotokoll for Fylkestingsvalget 2019 Valgprotokoll for Fylkestingsvalget 219 Dette dokumentet er signert digitalt av følgende undertegnere: HANNE HUSER, signert 19.9.219 med ID-Porten: BankID Mobil MARIANNE ECKER, signert 19.9.219 med ID-Porten:

Detaljer

E-postadresse: Krets Åpningstid søndag Åpningstid mandag. Garderåsen 16:00-20:00 12:00-21:00. Hovinhøgda 16:00-20:00 12:00-21:00

E-postadresse: Krets Åpningstid søndag Åpningstid mandag. Garderåsen 16:00-20:00 12:00-21:00. Hovinhøgda 16:00-20:00 12:00-21:00 Stortingsvalget 23 Valgprotokoll for valgstyret Stortingsvalget 23 Kommune: Fylke: Fet Akershus År: 23 A Administrative forhold A Valgstyret Valgstyrets sekretær: Epostadresse: Telefon: Medlemmer (inkl.

Detaljer

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget Nord-Trøndelag. År: A Administrative forhold.

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget Nord-Trøndelag. År: A Administrative forhold. Stortingsvalget 217 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 217 Kommune: Fylke: Steinkjer Nord-Trøndelag År: 217 A Administrative forhold A1 Valgstyret Sekretær: Telefon: Aarnes Kari E-postadresse:

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Karmøy kommune, Rogaland fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Karmøy kommune, Rogaland fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Karmøy kommune, Rogaland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Karmøy Rogaland

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fet Fylke: Akershus År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Ramse Jorunn

Detaljer

32$VALG. Aurskog -Høland kommune, Viken fylke. Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i

32$VALG. Aurskog -Høland kommune, Viken fylke. Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i i l 32$VALG Fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret i Aurskog -Høland kommune, Viken fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret Fylkestingsvalget 29 Kommune: Aurskog

Detaljer

Birkenes kommune. Møteprotokoll for Kommunestyret Konstituerende møte. Saksliste

Birkenes kommune. Møteprotokoll for Kommunestyret Konstituerende møte. Saksliste Birkenes kommune Møtedato: Torsdag 08.10.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 18:00 19:40 Møteprotokoll for Kommunestyret Konstituerende møte Saksliste Saksnr Tittel 101/15 Godkjenning

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Sarpsborg kommune, Viken fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Sarpsborg kommune, Viken fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Sarpsborg kommune, Viken fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Sarpsborg

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Bodø Nordland År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Johansen Svein

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Folldal kommune, Innlandet fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Folldal kommune, Innlandet fylke Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Folldal kommune, Innlandet fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 219 Kommune: Fylke: Folldal

Detaljer

Bl.l Totalt mottatte forhåndsstemmegivnínger

Bl.l Totalt mottatte forhåndsstemmegivnínger Stortingsvalget 201 7 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 2017 Kommune: Leirfiord Fylke: Nordland Ar: 2017 A Administrative forhold Al Valgstyret Sekretær: E-postadresse Telefon: Medlemmer (inkl.

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valgprotoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 2015 Kommune: Levanger Fylke: Nord-Trøndelag Ar: 2015 A Administrative forhold A 1 Valgstyret Valgstyrets sekretær:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 1 av 22 År : 2011 Kommunestyre- og fylkestingsvalg Valgprotokoll for valgstyret Kommune: 0226 SØRUM Fylke...: 0200 AKERSHUS A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Odd Hellum

Detaljer

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget År: A Administrative forhold. A1 Valgstyret

Stortingsvalget Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget År: A Administrative forhold. A1 Valgstyret Stortingsvalget 213 Valgprotokoll for valgstyret Stortingsvalget 213 Kommune: Fylke: Drammen Buskerud År: 213 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Andersen Vegard Hetty Epostadresse:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 215 Kommune: Fylke: Iveland Aust-Agder År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

Nemnder råd og utvalg 2015-2019 Forslag fra valgkomiteen til sakene 104/15-105/15-106/15

Nemnder råd og utvalg 2015-2019 Forslag fra valgkomiteen til sakene 104/15-105/15-106/15 Formannskap - sak 102/15 Planutvalg - personidentisk med formannskapet sak 103/15 Sak 104/15 Kontrollutvalg komm.lovens 25 leder og nestleder velges i kommunestyret 3-5 mer mer Wiggo Svendsen Leder Olav

Detaljer

VALG. Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke

VALG. Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke VALG Fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret i Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke Kommune: Nord Aurdal Fylke: Innlandet År: 29 Nøkkeltall i valggjennomføringen Antall stemmeberettigede Totalt

Detaljer

B Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer. BI Behandling av mottatte forhåndsstemmegivninger

B Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer. BI Behandling av mottatte forhåndsstemmegivninger Stortingsvalget 2017 Valgprotokoll for valgstyret - Stortingsvalget 2017 Kommune: Fylke: Eigersund Rogaland 2017 A Administrative forhold Al Valystyret Sekretær: Broch Leif Erik E-postadresse: Telefon:

Detaljer

Sametingsvalget Valgprotokoll for Samevalgstyret - Sametingsvalget Finnmark Finnmárku. År: Administrative forhold.

Sametingsvalget Valgprotokoll for Samevalgstyret - Sametingsvalget Finnmark Finnmárku. År: Administrative forhold. Sametingsvalget 7 Valgprotokoll for Samevalgstyret - Sametingsvalget 7 Kommune: Fylke: Alta Finnmark Finnmárku År: 7 A A Administrative forhold Samevalgstyret Samevalgstyrets sekretær: Telefon.: Parken

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Bergen kommune, Vestland fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Bergen kommune, Vestland fylke Kommunestyrevalget 2019 Valgprotokoll for valgstyret i Bergen kommune, Vestland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 2019 Kommune: Fylke: Bergen

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 25 Valgprotokoll for Valgstyret - Fylkestingsvalget 25 Kommune: Fylke: Eide Møre og Romsdal År: 25 A Administrative forhold A Valgstyret Valgstyrets sekretær: Eikrem

Detaljer

Kommunestyret. Møteprotokoll

Kommunestyret. Møteprotokoll Birkenes kommune Kommunestyret Møteprotokoll 11.10.2011 101/11 Godkjenning av Kommunestyrevalget 2011 102/11 Godkjenning av gjennomføring av rådgivende folkeavstemning om evt overgang til Vest-Agder 103/11

Detaljer

13? VALG. Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Indre Fosen kommune, Trøndelag fylke

13? VALG. Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Indre Fosen kommune, Trøndelag fylke 5431 13? VALG Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Indre Fosen kommune, Trøndelag fylke y Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune:

Detaljer

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Bergen kommune, Vestland fylke

Fylkestingsvalget Valgprotokoll for valgstyret i. Bergen kommune, Vestland fylke Fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Bergen kommune, Vestland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 219 Kommune: Fylke: Bergen Vestland

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Valgstyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 19:00

Møteinnkalling. Utvalg: Valgstyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 19:00 Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Rådhuset Dato: 12.9.217 Tidspunkt: 19: Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, må meldes snarest på tlf. 73 97 2, ell. e-post: forfall@malvik.kommune.no

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Grue kommune, Innlandet fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Grue kommune, Innlandet fylke Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Grue kommune, Innlandet fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 219 Kommune: Fylke: Grue Innlandet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Valgstyre. Møtedato: Rådhuset, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00 -

MØTEINNKALLING. Valgstyre. Møtedato: Rådhuset, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00 - MØTEINNKALLING Valgstyre Møtedato: 26.05.2016 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169027 eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no

Detaljer

Stortingsvalget. Valgbok. Møtebok for valgstyret. A. Administrative forhold. A1 Valgstyret Levanger kommune Stortingsvalg 2009

Stortingsvalget. Valgbok. Møtebok for valgstyret. A. Administrative forhold. A1 Valgstyret Levanger kommune Stortingsvalg 2009 Levanger kommune Stortingsvalg 29 Stortingsvalget År: 29 Kommune: Fylke: Møtebok for valgstyret 1719 LEVANGER 17 NORD-TRØNDELAG 15.9.9 A. Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 2015 Kommune: Fylke: Selbu Sør-Trøndelag Ar: 2015 A Administrative forhold Al Valgstyret Valgstyrets sekretær:

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 2.05.205 Tidspunkt: 4:5 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Berlevåg kommune, Troms og Finnmark fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Berlevåg kommune, Troms og Finnmark fylke Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Berlevåg kommune, Troms og Finnmark fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 219 Kommune: Fylke:

Detaljer

Stortingsvalg A Administrative forhold. Møtebok for stemmestyret. Krets: Kommune: Bergen Fylke: Hordaland

Stortingsvalg A Administrative forhold. Møtebok for stemmestyret. Krets: Kommune: Bergen Fylke: Hordaland Møtebok for stemmestyret Stortingsvalg 2009 A Administrative forhold A1 Valg ble holdt Mandag 14. september fra kl. 09.00 til kl. 21.00 A2 Stemmestyret Leder: Krets: Kommune: Bergen Fylke: Hordaland Stemmestyremedlemmer:

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Valgstyret 11.05.2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Valgstyret 11.05.2015 Søgne kommune Arkiv: 014 Saksmappe: 2014/2171-8223/2015 Saksbehandler: Randi Jortveit Dato: 26.02.2015 Saksframlegg Oppnevning av tellekorps til forhåndsstemmer og valgtingsstemmer. Godkjenning av rutiner

Detaljer

Møteinnkalling. Valgstyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Valgstyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Valgstyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 02.06.2016 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post svanhild.moen@hammerfest.kommune.no eller

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 211 Valgprotokoll for fylkesvalgstyret Fylke: År: Møre og Romsdal 211 A A1 Administrative forhold Fylkesvalgstyret Fylkesvalgstyrets sekretær: Telefon.: Løvik Robert

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Alvdal kommune, Innlandet fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Alvdal kommune, Innlandet fylke Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Alvdal kommune, Innlandet fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 219 Kommune: Fylke: Alvdal

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 215 Kommune: Fylke: Hægebostad Vest-Agder År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

MØTEINNKALLING. DAGSORDEN: Kl Evt. gruppemøter Henvendelse til sekretariatet for tildeling av grupperom. Fra kl Middag i kantina.

MØTEINNKALLING. DAGSORDEN: Kl Evt. gruppemøter Henvendelse til sekretariatet for tildeling av grupperom. Fra kl Middag i kantina. Ringerike kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.10.2015 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari eller e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Morten Ring MEDL OK-AP Therese Eidsaune MEDL OK-H

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Morten Ring MEDL OK-AP Therese Eidsaune MEDL OK-H Møteprotokoll Utvalg: Valgstyret - Ørland kommune Møtested: Rusaset, Ørland rådhus Dato: 30.05.2016 Tid: 15:00 23:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Tom Myrvold Leder OK-H Finn Olav

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Fylkesvalgstyret Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: 22.09.2015 Tid: 09:00. Innkallingen er sendt til:

Møteinnkalling. Utvalg: Fylkesvalgstyret Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: 22.09.2015 Tid: 09:00. Innkallingen er sendt til: Møteinnkalling Utvalg: Fylkesvalgstyret Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: 22.9.215 Tid: 9: Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørgulv Sverdrup Lund Fylkesordfører H Jon-Olav Strand

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Dønna kommune, Nordland fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Dønna kommune, Nordland fylke Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Dønna kommune, Nordland fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 219 Kommune: Fylke: Dønna Nordland

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgprotokoll for stemmestyret Krets: Kommune: A Administrative forhold. B Behandling av mottatte stemmer

Kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgprotokoll for stemmestyret Krets: Kommune: A Administrative forhold. B Behandling av mottatte stemmer Kommunestyre- og fylkestingsvalg År A Administrative forhold A1 Valg ble holdt Mandag den september fra kl. til kl. Søndag den september fra kl. til kl. A2 Stemmestyret Leder: Møtende medlemmer: Valgprotokoll

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: valgstyret Møtested: kommunehuset, Lampeland Møtedato: kl. 08:30

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: valgstyret Møtested: kommunehuset, Lampeland Møtedato: kl. 08:30 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: valgstyret Møtested: kommunehuset, Lampeland Møtedato: 16.03.2017 kl. 08:30 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 215 Kommune: Fylke: Bergen Hordaland År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

Rådgivende folkeavstemning kommunestruktur. Valgprotokoll for valgstyret Kommune: Steinkjer

Rådgivende folkeavstemning kommunestruktur. Valgprotokoll for valgstyret Kommune: Steinkjer Rådgivende folkeavstemning kommunestruktur År: 2016 Valgprotokoll for valgstyret Kommune: Steinkjer Fylke: Nord-Trøndelag 1. Administrative forhold Valgstyret Valgstyrets sekretær: Kari Aarnes Telefon:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for fylkesvalgstyret - del 2 Fylke: År: Nordland 215 A Administrative forhold A.1 Fylkesvalgstyret Fylkesvalgstyrets sekretær: Nilsen Lise Wærnes E-postadresse:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgprotokoll for valgstyret Kommune: A Administrative forhold. A1 Valgstyret

Kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgprotokoll for valgstyret Kommune: A Administrative forhold. A1 Valgstyret Kommunestyre- og fylkestingsvalg Valgprotokoll for valgstyret bokmål År: Kommunestyre- og fylkestingsvalg Valgprotokoll for valgstyret Kommune: Fylke: A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret 08.10.2015

SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret 08.10.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: May-Britt Lunde Nordli Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 15/1723 Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret 08.10.2015 GODKJENNELSE AV KOMMUNESTYREVALGET 2015 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Møteinnkalling for Valgstyret. Saksliste

Møteinnkalling for Valgstyret. Saksliste Møteinnkalling for Valgstyret Møtedato: 16.04.2015 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 16:00 Forfall meldes til administrasjonen tlf. 69 68 20 54 eller politikk@spydeberg.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalg

Kommunestyre- og fylkestingsvalg År : 2011 Kommunestyre- og fylkestingsvalg Valgprotokoll for valgstyret Kommune: 2024 BERLEVÅG Fylke...: 2000 FINNMARK A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: Geir Goa E-postadresse:

Detaljer

ai;; 4? VALG Fylkestingsvalget 2019 Valgprotokoll for valgstyret i Siljan kommune, Vestfold og Telemark fylke

ai;; 4? VALG Fylkestingsvalget 2019 Valgprotokoll for valgstyret i Siljan kommune, Vestfold og Telemark fylke ai;; 4? VALG Fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret i Siljan kommune, Vestfold og Telemark fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 29 Valgprotokoll for valgstyret - Fylkestingsvalget 29 Kommune:

Detaljer

Møtebok for valgstyret. Rådgivende folkeavstemning Kommune: Fylke: A Administrative forhold 1853 EVENES 1800 NORDLAND.

Møtebok for valgstyret. Rådgivende folkeavstemning Kommune: Fylke: A Administrative forhold 1853 EVENES 1800 NORDLAND. Rådgivende folkeavstemning 216 Kommune: Fylke: Møtebok for valgstyret 1853 EVENES 18 NORDLAND A Administrative forhold A1 styret Kommune: 1853 EVENES Fylke: 18 NORDLAND styrets sekretær: Per-Kaare Holdal

Detaljer

B1 Antall kryss i manntallet søndag og mandag Antall

B1 Antall kryss i manntallet søndag og mandag Antall Stortingsvalg År: A Administrative forhold A1 Valg ble holdt Søndag. september fra kl. til kl. Mandag. september fra kl. til kl. A2 Stemmestyret Leder: Møtende medlemmer: Krets: Kommune: Fylke: Møtebok

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Valgstyret Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 215 Kommune: Fylke: Karlsøy Troms Romsa År: 215 A Administrative forhold A1 Valgstyret Valgstyrets sekretær: E-postadresse:

Detaljer

MØTEINNKALLING Valgstyret

MØTEINNKALLING Valgstyret Øyer kommune MØTEINNKALLING Valgstyret Møtested: Rådhuset - møterom Lågen Møtedato: 26.05.2015 Tid: Kl. 14:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 26 81 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Skjervøy Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30

Møteinnkalling. Utvalg: Skjervøy Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30 Møteinnkalling Utvalg: Skjervøy Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Skjervøy rådhus Dato: 26.10.2011 Tidspunkt: 16:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 7777 5503. Vararepresentanter møter

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Birkenes kommune Møtedato: 20.05.2014 Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 18:00-21:00 Møteprotokoll for Kommunestyret Saksliste Saksnr Tittel 022/14 Godkjenning av møteprotokoll 01.04.2014

Detaljer

Kommunestyret. Møteprotokoll 29.01.2014

Kommunestyret. Møteprotokoll 29.01.2014 Birkenes kommune Kommunestyret Møteprotokoll 29.01.2014 001/14 Krav om lovlighetskontroll kommunestyre sak 059/13 002/14 Taksering og utskriving av eiendomsskatt i Birkenes kommune. Kommunestyrets rammer

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Valgstyret Formannskapssalen KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET UTLEGGING AV MANNTALL

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Valgstyret Formannskapssalen KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET UTLEGGING AV MANNTALL Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Valgstyret Formannskapssalen 21.04.2015 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/15 Sak 2/15 Sak 3/15 Sak 4/15 Sak 5/15 Sak 6/15 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET

Detaljer

Valgprotokoll for stemmestyret

Valgprotokoll for stemmestyret Valgprotokoll for stemmestyret Krets: Kommune: Fylke: A Administrative forhold A1 Valg ble avholdt: Dato Kl. slett Søndag september Fra kl. til kl. Mandag september Fra kl. til kl. A2 Stemmestyret Navn

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 12.10.2015 kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: Etter formannskapsmøtet

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: Etter formannskapsmøtet Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Valgstyret Rådhuset, Blåsalen Dato: 27.06.2012 Tidspunkt: Etter formannskapsmøtet Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Valgstyret, telefon 7559

Detaljer

W VALG. Valgprotokoll for valgstyret. Dønna kommune, N ordland fylke. /q"t. Fyl kesti ngsvalget 'dht EI*EI. I}ØNNA KÛft,1 MUNË \ \ 'i{v

W VALG. Valgprotokoll for valgstyret. Dønna kommune, N ordland fylke. /qt. Fyl kesti ngsvalget 'dht EI*EI. I}ØNNA KÛft,1 MUNË \ \ 'i{v & W VALG EI*EI 'dht Dokid: 19013666 (18/536-21) VALGPROTOKOLL FOR VALGSTYRET I DøNNA KOMMUNE. FYLKESTINGSVALGET 201 9,l 'a,nj l 'i{v!'inr,: I}ØNNA KÛft,1 MUNË Sentr dministr jonen \ \ /q"t ",loh..r ' l.;.rif

Detaljer

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Marker kommune, Viken fylke

Kommunestyrevalget Valgprotokoll for valgstyret i. Marker kommune, Viken fylke Kommunestyrevalget 219 Valgprotokoll for valgstyret i Marker kommune, Viken fylke Kommunestyre- og fylkestingsvalget 219 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 219 Kommune: Fylke: Marker Viken

Detaljer