SØKNAD OM KONSESJON TIL Å INNEHA OG DRIVE LANDINGSPLASS. Søknad om konsesjon til å inneha og drive landingsplass for Bergen lufthavn, Flesland 2012

Transkript

1 SØKNAD OM KONSESJON TIL Å INNEHA OG DRIVE LANDINGSPLASS. Søknad om konsesjon til å inneha og drive landingsplass for Bergen lufthavn, Flesland

2 1 1 Innledning Opplysninger om angjeldende lufthavn Navn: Eier: Eiendomsforhold: Selskapsform: Administrativ oppbygging: Økonomisk status: Landingsplassens anvendelsesområde Gjeldende teknisk operativ godkjenning datert: Type aktiviteter Flytyper: De viktigste sivile flytypene som opererer på lufthavna er: Antall flybevegelser og antall passasjerer Åpningstider og type tjenester/instrumentforhold Regularitet Lufthavnens trafikkutvikling og prognoser: Trafikkutvikling Trafikkprognoser Terminal Bakgrunn Valg av T3 alternativ Prosjektering Gjeldende Fremdriftsplan Plan og utredning tilknyttet T Samfunnsøkonomisk analyse Nye tiltak på lufthavna Pågående større prosjekter: Fremtidig prosjekter (kun et utvalg fra Masterplan presenteres): Orientering om planstatus for landingsplassen og områdene omkring Kommuneplanens arealdel plan ID : Kommunedelplan Reguleringsplaner: Restriksjonsplan Hinderkart: Restriksjonsområder navigasjonsanlegg: Masterplan: Støyberegninger i henhold til Miljødepartementets retningslinjer T Støysonekart: Andre miljørelaterte og spesifikke T3-miljørelaterte forhold Andre miljørelaterte forhold på Bergen lufthavn, Flesland T3 spesifikke miljørelaterte forhold på Bergen lufthavn, Flesland Kart over flyplassen med eiendomsforhold og planformålsgrenser Oversikt over andre myndighetstillatelser Orientering om kontakt med vertskommunen Liste over vedleggene... 17

3 2 Figur 1Antall flybevegelser og passasjerer pr kategori og år...5 Figur 2 Regularitet pr måned Bergen lufthavn Flesland Figur 3 Flybevegelser pr år Figur 4 Prognose antall passasjerer ved Bergen lufthavn Flesland Figur 5 Prognose antall flybevegelser pr år Tabell 1 Oversikt over type aktivitet for BGO for Tabell 2 Oversikt over viktigste sivile flytyper BGO...4 Tabell 3 Oversikt over antall flybevegelser pr døgn /uke og kategori for 2004 og Tabell 4 Totalt antall flybevegelser og passasjerer Tabell 5 Vekstrater Flybevegelser og passasjerer

4 1 1 Innledning Nåværende konsesjon til å inneha og drive Bergen lufthavn, Flesland er datert Konsesjonen er basert på opplysninger i Avinors søknad av Søknaden var vedlagt forslag til reguleringsplan datert Dagens konsesjon ved Bergen lufthavn Flesland, er bl.a. gitt i forhold til antall flybevegelser på 87100, og en økning av denne opptil 25 %, i tillegg er det gitt konsesjon i forhold til ukes trafikk. Dette gir en trafikk på ca flybevegelser per år. I tillegg var grunnlag antall passasjerer på 3.6mill passasjerer, noe som pr nå er oversteget 5mill. Konsesjonsvilkårene sier at ved vesentlige endringer skal dette meldes til Luftfartsmyndigheten i rimelig tid før endringen trer i kraft og at Luftfartsmyndigheten avgjør om endringen er av slik karakter at ny konsesjon er påkrevd. I brev til Luftfartstilsynet ba lufthavnen om en vurdering av de forestående endringene av Bergen lufthavn, Flesland gjør det nødvendig med en ny konsesjonsbehandling. Vedlagt brevet datert med referanse 11/03926, var forslag til ny reguleringsplan for deler av Bergen lufthavn, Flesland datert Planen omtaler bl.a. gjeldende status for fylkesdelplaner, kommunedelplaner og masterplan for Bergen lufthavn, Flesland, (kapittel 6.) og den inneholder utredning etter konsekvensutrednings- forskriften, herunder flystøyberegning og risiko og sårbarhetsanalyse,(kapittel 9.) I svarbrev fra Luftfartstilsynet datert med referanse /602/JKR er det angitt at det, i forhold til varslede endringer av flyplassens fysiske utforming, som anses å endre lufthavnens profil og øke kapasiteten betraktelig, noe som vil kunne få betydning for flere parter, er nødvendig med en ny konsesjonsbehandling. Det er i tillegg til brev avholdt møte med Luftfartsmyndighetene der det bekreftes at endringen av lufthavnen i forbindelse med ny terminal gjør at det er påkrevd med ny konsesjon. Møtet hadde og en gjennomgang av søknadsprosessen. Det skal bl.a. redegjøres for dagens trafikk og forventet utvikling. Dette er beskrevet i ulike redegjørelser, bl.a. Masterplan og Styringsdokument Forprosjekt T3. Trafikkforutsetninger baseres på trafikkprognoser utarbeidet av Trafikkøkonomisk Institutts (TØI) oppdaterte prognoser for TØI opererer med tre alternativer, lavt, referansealternativet, og høyt alternativ. Masterplanen har besluttet å benytte høyt alternativ, noe prognosene i søknaden også er basert på. Disse er justert for utvikling og gir oppsummert, 6,5 millioner passasjerer i 2016, 7,1 millioner i 2020 og 9,1 millioner i I tillegg til de ulike redegjørelser er det utarbeidet mer detaljerte oversikter over dagens trafikk og forventet utvikling til denne søknaden. Avinor har en strategisk målsetting om å oppnå en høyere trafikkutvikling enn TØI`s høyalternativ. Målsettingen innebærer at divisjon store lufthavner i Avinor skal samlet ha 20millioner passasjerer i Dette ansees som utenfor omfanget av denne søknaden. Denne søknaden om ny/endring av nåværende konsesjon til å inneha og drive Bergen lufthavn, Flesland omsøkes for perioden (20år), med utgangspunkt i dagens årlige trafikktall på ca flybevegelser og ca. 5,6 Mill passasjerer.

5 2 2 Opplysninger om angjeldende lufthavn 2.1 Navn: Bergen lufthavn, Flesland Flyplassveien 555 Postboks Bergen 2.2 Eier: Lufthavna eies av Avinor A/S og har et sivilt og et militært område. Eiendomsforholdene fremkommer av vedlagte eiendomskart. Investeringer, forvaltning, drift og vedlikehold av området reguleres gjennom en lokal avtale som bygger på samarbeidsavtale mellom Forsvaret og Avinor undertegnet 1.juli Se vedlegg og kart over området. 2.3 Eiendomsforhold: Se vedlegg 1 Firmaattest. Avinor disponerer arealer i henhold til avtale mellom Forsvarsdepartementet (FD) og Samferdselsdepartementet. 2.4 Selskapsform: Bergen lufthavn Flesland er en del av Avinor AS. Avinor AS er et statlig, heleid aksjeselskap, underlagt Samferdselsdepartement, med hovedkontor i Oslo Organisasjonsnummer: Administrativ oppbygging: Avinors organisasjon fremgår av vedlagte organisasjonskart, vedlegg 3. Bergen lufthavn, Flesland er organisert i Divisjon store lufthavner. Flysikringstjenesten på lufthavna er underlagt Divisjon flysikring, seksjon TWR/APP 1. Sjef Teknikk og Kundeservice Grethe Vikane er godkjent som flyplassjef i ht. forskrift om bakketjeneste BSL E 4 (1). 2.6 Økonomisk status: Økonomiske hovedtall for Avinor-konsernet i 2010 framgår av vedlegg 3. Konsernet gikk i 2010 med et overskudd på mill. kr. før skatt. Avinor har en god økonomi. Dette skyldes trafikkvekst, kostnadskontroll i driften og en økning i de kommersielle inntektene. Prognosen for de nærmeste årene er gode, men det er grunn til å påpeke usikkerheten knyttet til trafikkutvikling og det store investeringsbehovet på flyplassene. Konsernets driftsinntekter økte i 2010 med ca. 7 % fra 7 355,6 mill. kr. i 2009 til 7 870,8 mill. kr. i Økningen er spesielt drevet av trafikkvekst og sterk kommersiell utvikling for de største flyplassene innenfor lufthavnvirksomheten. Konsernets driftskostnader inklusive avskrivninger utgjorde i ,2 mill. kr sammenlignet med 6163,7 mill. kr i Kostnadene i 2010 er redusert med 312 mill. i nedjustert pensjonsforpliktelse som følge av pensjonsreformen. Justert for endrede pensjonsforpliktelser, økte lønn og andre personalkostnader med 2,1 % i Andre driftskostnader har økt med 3,6 % Konsernets driftsresultat for 2010 ble 1744,8 mill kr mot 1183,4 mill kr i 2009 (824 mill. kr. ekskl. innsparing av restruktureringskostnader).

6 3 Konsernets resultat før skatt ble på mill. kr. sammenlignet med 859 mill. kr. i Selskapet: Avinor AS eier og driver 45 av landets lufthavner. Samtlige 45 lufthavner har egne konsesjoner. Bergen Lufthavn sin gjeldende konsesjon utgår Driftsutgifter ved landingsplassen (basert på 2010-tall): 2010: NOK ,- (eks. avskrivninger på NOK ,-) Inntekter ved landingsplassen (basert på 2010-tall): 2010: NOK ,- 3 Landingsplassens anvendelsesområde Regler for bruk av og informasjon om lufthavnen kunngjøres i publikasjonen AIP. 3.1 Gjeldende teknisk operativ godkjenning datert: BGO s drift av flyplassen foregår i henhold til teknisk og operativ godkjenning etter luftfartsloven, slik 2 i nåværende konsesjonen krever. Tilsyn for fornyet godkjenning ble gjennomført i november 2011, og søknad om ny godkjenningsperiode blir sendt på nyåret i Nåværende godkjenning gjelder i perioden med utløp I godkjenningen er det satt krav om at kompenserende eller korrigerende tiltak skal være iverksatt for: - Sikkerhetsområdet - Taksebanene, herunder bredde i kurver, taksebane Yankees avstand fra rullebanen og taksebanens sikkerhetsområder - Lysanlegg, herunder trær og terreng som utgjør hinder innenfor sikkerhetsområdet. Alle disse forhold er omtalt i Masterplan , avsnitt og 2.1.2, og er under bygging / er utbedret. 3.2 Type aktiviteter Under følger en oversikt over aktivitet ved lufthavnen, herunder selskaper, luftfartsforetak med BGO som base, regelbundet rute, cargo, skoleflyging og offshoretrafikk. Alle tall er fra Type aktivitet 2011 Antall Luftfartsforetak med base BGO 5 Regelbunden rute Innland Regelbunden rute Utland Charter Innland 646 Kommentar SAS Norge, Norwegian, Bergen Air Transport, CHC Helikopterservice A/S, Bristow Group A/S, Lufttransport, Bergen Helikopter A/S. Direkteruter til Innland: Bodø, Fagernes, Florø, Førde, Gardermoen, Haugesund, Kristiansand, Kristiansund, Molde, Notodden, Rygge, Sandefjord, Skien, Sogndal, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund. Direkteruter til Utland: Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Antalya, Barcelona, Berlin, Billund, Dubrovnik, Frankfurt, Gdansk, Gøteborg, København, Las Palmas, London, Malaga, Nice, Paris, Riga, Roma, Stockholm.

7 4 Chartertrafikk utland 2103 Ambulanse 1060 Bl.a. Fast organdonasjon transport til Haukeland sykehus. Helikopter CHC Helikopterservice A/S, Bristow Group A/S Skoleflyging 1790 Hovedsakelig i sommerhalvåret Almen flyging 2835 Hovedsakelig i sommerhalvåret Annen sivil flyvning 3912 Totalt Estimerte tall 2011 Tabell 1 Oversikt over type aktivitet for BGO for Flytyper: De viktigste sivile flytypene som opererer på lufthavna er: ICAO kode Flytyper Kode D Boeing 752 Kode C Airbus 320, ATR42 og 72,Boeing MD 80/ 90, Dash 8-100, 300, 400 CRJ 200/700/900, Emb 170/175/190 Kode B Beechcraft 200, Cessna 208, 441, Jetstream 31B Kode C Helikopter Sikorsky S-92, AS32, EC25 Tabell 2 Oversikt over viktigste sivile flytyper BGO 3.4 Antall flybevegelser og antall passasjerer Pr. døgn og uke 2004 og 2011 Type aktivitet 2004 og 2011 Pr døgn 2004 Per uke 2004 Pr døgn 2011 Pr uke 2011 Kommentar Regelbunden rute Innland Regelbunden rute Utland Charter Innland 10 8 Chartertrafikk utland Avganger Pr. uke i høysesongen juli Ambulanse innland Avganger Pr. uke juli Ambulanse utland 2 2 Avganger Pr. uke juli Base for offshore helikopterselskaper. Helikopter (ikke hovedbase) Skoleflyging Avganger Pr uke i juli Almen flyging Innland Almen flyging Utland 5 9 Hovedsakelig i sommerhalvåret, Avganger pr uke Hovedsakelig i sommerhalvåret, Avganger pr uke Totalt Gjennomsnittlig pr dag, uke Tabell 3 Oversikt over antall flybevegelser pr døgn /uke og kategori for 2004 og 2011

8 3.4.2 Pr. år (oversikt for perioden ) Diagrammet under viser en oversikt over antall flybevegelser for de ulike kategorier pr år fra 2004 til Samt antall passasjerer pr år. Som en ser har antall flybevegelser holdt seg noenlunde stabilt de siste årene, med en topp i 2008 da vi så vidt passerte flybevegelser. Dette skyldes nok at for flybevegelser er det mer en utskifting av flytyper til større, f.eks. Norwegian sin B734 til B738, fra 149 til 189 seter. Mens antall reisende har hatt en kraftig økning. Siden 2004 med hele 30 %. I tillegg er der med en tabell som viser totale flybevegelser og passasjerer pr år, Figur 1Antall flybevegelser og passasjerer pr kategori og år Type aktivitet Totalt flybevegelser Passasjerer Tabell 4 Totalt antall flybevegelser og passasjerer Åpningstider og type tjenester/instrumentforhold Lufthavna er døgnåpen (H24), og benyttes både til dag- og mørkeflyging hele året. Lufthavna har internasjonal trafikk. Forholdet mellom utenlands - og innenlandstrafikk var i 2011 hhv 28 % og 72 %. 1 Tallene inkluderer transitt + transfer talt 2 ganger (inkl offshore)

9 BGO har bakketjeneste iht Forskrift om bakketjeneste ved flyplasser på land, BSL E 4-1, med tilhørende instrukser for plassvedlikehold, elektrotjeneste og brann- og redningstjenester iht BSL E 4-2, 4-3 og 4-4. Brann og redningskategori er kunngjort i kategori 9 iht BSL E 4-4. I tillegg kan kategori 10 oppnås ved tilkall av Bergen Brannvesen. Det er etablert lokal flynavigasjonstjeneste i henhold til forskrifter fastsatt av Luftfartstilsynet, 2. Flynavigasjonstjenesten gjennomgår periodisk sertifisering iht Common requirements EC 2096/2005 og har ingen avvik ift nevnte forskrift. Lufthavnen er utstyrt med komplette ILS anlegg til begge baneretninger for kategori I, DVOR/DME, VHF peiler, VHF/UHF kommunikasjonsutstyr, A-ATIS og NAIS. Det er etablert innflygnings prosedyrer basert på ILS til begge baner. Kommunikasjonsutstyr for VHF og UHF er etablert med nødvendige frekvenser for TWR og APP. Instrumentlandingssystemene for 17 og 35 med tilhørende DME er godkjent i henhold til Luftfartstilsynets krav. Bergen lufthavn er utstyrt med radar som består av Primærradar (PSR) og sekundærradar (MSSR), i tillegg egen bakkeradar; A-SMGCS, (Advanced Surface Movement Guidance & Control System). Lufthavnen er utstyrt med nødvendig meteorologisk utstyr med sensorer for vind, trykk, temperatur, skyhøyde- og siktmåling. 3.6 Regularitet Regularitet ved lufthavnen er vist under for 2010 og Figur 2 Regularitet pr måned Bergen lufthavn Flesland FOR nr 654: Forskrift om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste

10 4 Lufthavnens trafikkutvikling og prognoser: Innenlandstrafikken økte fra , for deretter å avta mellom , totalt en økning i denne perioden på 6 % fra i 2004 til flybevegelser (rute, charter, frakt) i For 2011 ser vi en økning på 5 %. Dette skyldes i hovedsak økt tilbud på Oslo, rute til Brønnøysund, samt Widerøe på Skien. Det er flest forretningsreiser innenlands ca. 57 %, mens 43 % er fritidsreiser. For passasjerer har innland en økning på 10,4 %. Det er for antall innlands passasjerer lagt inn en årlig vekst i TØI s referansealternativ på 2 % frem mot For utland 4 % årlig vekst, totalt 3 %. Høyt alternativ ligger noe høyere. For flybevegelser er den årlige veksten som er lagt til grunn er på 3,2 % mellom 11-15, 2,3 % mellom 16-20, 1,9 % mellom og 1,6 % mellom Det forutsettes at helikopter og GA-trafikk holder seg konstant. Det er grunn til å anta at antall flybevegelser vil vokse i de kommende år, siden vi allerede har hatt en utskifting av mindre til større flytyper. I tillegg til at der er en befolkningsvekst i regionen. Videre forventer vi at der vil bli en markant økning i åpningsåret av ny terminal T3. Vi kan dermed estimere at innland flybevegelser vil ha en minst tilsvarende vekst for den omsøkte perioden. Utlandstrafikken har økt mer enn innland, for % for antall passasjerer på rute og charter. Også for flybevegelser en økning på 12 %. Siden 2004 har vi en økning på 79 % i flytilbudet utland. Fra til flybevegelser rute, charter og frakt. Det antas at økningen vil vedvare. For nærmere informasjon om utviklingen henvises til TØI s prognoser fra februar Trafikkutvikling Under følger oversikt over trafikkutviklingen i perioden 2004 til 2011 fordelt på de ulike kategoriene sivile flygninger. Flybevegelser pr år Regelbunden rute Innland Regelbunden rute Utland Charter Innland Chartertrafikk utland Frakt innland Frakt utland Annen kommersiell flyging Kontinentalsokkel flyging Ambulanse Skoleflyging Allmenflyging Annen sivil flyging Totalt flybevegelser Figur 3 Flybevegelser pr år

11 8 4.2 Trafikkprognoser Videre er det vist trafikkprognoser for antall passasjerer pr år i den omsøkte perioden frem til Prognosene er basert på Transportøkonomisk institutt TØI, som har utarbeidet prognoser for lufthavnen, datert februar Disse prognosene er oppdatert ift data tilgjengelig pr nå. Årlig vekstrate for høyt trafikkutviklingsalternativ, slik Masterplanen for Bergen lufthavn Flesland har lagt til grunn. Periode Passasjerer Årlig vekst 10,00 % 3,50 % 2,60 % 2,20 % 1,90 % Totalt pax (i mill) 5,1 5,6 5,8 6,5 7,3 9,0 9,1 Flybevegelser Årlig vekst 7,00 % 3,20 % 2,30 % 1,90 % 1,60 % Totalt flybevegelser Tabell 5 Vekstrater Flybevegelser og passasjerer Passasjerer pr år Figur 4 Prognose antall passasjerer ved Bergen lufthavn Flesland

12 Flybevegelser pr år Figur 5 Prognose antall flybevegelser pr år Terminal Bakgrunn T3-prosjektet på Bergen lufthavn Flesland utløses av manglende kapasiteter i dagens flyterminal samt forventet trafikkvekst med bakgrunn i en overordnet målsetting å tilby tilstrekkelig kapasitet for å sikre et effektivt og mer miljøvennlig transportsystem for innenriks-, utenriks- og offshore personreiser samt godsfrakt til og fra Vestlandet. Det forventes at Bergen lufthavn har nødvendig kapasitet til å understøtte regionens strategiske planer samt dens nasjonale og internasjonale konkurransekraft. Store bedrifter innen næringslivet (olje/gass/marin/reiseliv/finans) har lufthavnen som sentral infrastruktur for sin virksomhet. Regionen forventer en befolkningsvekst på innen 2040 Eksisterende flyterminal på Bergen lufthavn Flesland ble ferdigstilt i 1988 og er dimensjonert for ca. 2,8 millioner passasjerer. Den teoretiske kapasiteten er ved senere utvidelser økt til 3,4 millioner passasjerer. I tiden etter 1988 har trafikken økt til over 5. millioner. For inneværende år 5,6 millioner passasjerer. Trafikkøkning samt nye funksjonskrav for terminalen innen security, Tollsoner, Schengenregimet, miljø, byggeteknisk infrastruktur og universell utforming medfører stadig nye utfordringer for lufthavnadministrasjonen. En rekke kryssende hensyn, krav og ønsker i terminalbygget, fra flyselskap og passasjerer må oftere og oftere veies mot hverandre. På flyside er kapasiteten økt fra 25 til opp mot 40 fly pr. time. Landside og flyterminalen har for lengst nådd alle sine kapasitetsgrenser og er hovedgrunnen til dagens sterke SLOT - regulering. Dagens landside og flyterminal kan ikke møte dagens servicekrav, behov og miljø/energikrav. Terminalen framstår som en flaskehals med begrensende faktorer som arealer for innsjekk-, security-, og passasjerer samt bagasjeanlegg og gater. Dette påvirker lufthavnens servicegrad. Lufthavnen må i dag avvise trafikk og annen etterspurt operativ virksomhet. Det er heller ikke mulig å etterkomme forespørsler om økte arealer til kommersiell virksomhet. En kapasitetsøkning legger til rette for en bedre passasjerflyt, bedre logistikk for varer, samt

13 betydelig øke kommersielle arealer og inntekter. Bergen Flesland lufthavns trafikale og kommersielle bidrag er viktig for Avinors landsomfattende virksomhet. Det planlegges med bybanen inn i den nye terminalen for å øke lufthavnens kollektivtrafikkandel. Bybane og økt kollektivandel er vanskelig med dagens trafikkforplass. Prosjektet gjennomføres med sterkt brukerstyring og etter omfattende konsultasjonsrunder med involverte organisasjoner. Airport City vil bidra til økt flyplassrelatert næringsvirksomhet og positive synergier for både lufthavnen og regionen Valg av T3 alternativ Det ble i 2009 gjennomført en internasjonal plan- og designkonkurranse for å finne de beste løsningene totalt sett for en ny flyterminal på Bergen lufthavn Flesland. Denne konkurransen ble gjennomført etter at flere planer for utvidelser av eksisterende flyterminal ikke lot seg gjennomføre. Juryen gikk inn for bidraget Vingespenn fra arkitektfirmaet NSW, som i særstilling oppfylte kriteriene for konkurransen: Forslagsstilleren viser en meget god oppgaveforståelse for overordnet situasjon der man har hensyntatt både fleksibilitet, logistikk og fremtidsrettede løsninger. Det vises også en forståelse for eksisterende verdier og de utfordringer som følger med behovet for uforstyrret drift i en byggeperiode. Et klart identitetsskapende og leselig konsept gir passasjerene gode romlige opplevelser. Meget positive reiseopplevelser kan skapes med et slikt terminalbygg på flyplassen. Den nye terminalens tosidige henvendelse mot fly- og landside, med en funksjonell midtseksjon, har god balanse mot begge flyplassens ankomst sider. Samtidig er organiseringen robust for fremtidig utvikling. De kommersielle arealene kan gi besøkende de servicetilbud som trengs samtidig som det styrker flyplassens verdigrunnlag. Løsningen er fremtidsrettet samtidig som den ivaretar og har god forståelse for kvaliteter og verdier i eksisterende bygninger og infrastruktur. Forslaget tilfredsstiller de viktigste aspekter ved alle flyplassens aktører som flyselskapene, handlingoperatører, og kommersielle virksomheter slik at dette også vil bli en god arbeidsplass. På den måten vil flyplassen kunne stå samlet om å og gi alle kundene et godt produkt og en høy servicegrad. Vingespenn vil med sin tydelige identitet og effektivitet ytterligere styrke Bergen lufthavns rolle som Vestlandets hovedflyplass; en rolle som er viktig for verdiskapning i næringslivet og reiselivet, samt samfunnsutviklingen i regionen. 5.3 Prosjektering Omfanget av T3-prosjektet er beskrevet i Revidert Skisseprosjektrapport datert Revidert Skisseprosjekt Alternativ 1A gjelder som forprosjektets styringsgrunnlag sammen med dette Styringsdokumentet. Prosjektet omfatter følgende delprosjekter eller geografiske objekter: Terminal o Sentralbygning med securityblokk o Forberedelser til fremtidig kontorblokker o Pir med 4 broer Landside o Ny kjøreadkomst med trafikksløyfer, trafikkforplass og parkering tilrettelagt for Airport City o Serviceadkomst for varelevering o Bybanetrase i tunnel og bybanestasjon i sentralbygningen/forplass

14 11 o Tilrettelegge for Flesland Airport City Flyside o Oppstillingsplasser ved Pir o Eventuelle fjernoppstillingsplasser Oppgradering av eksisterende terminal o Midlertidige utbedringer Trinn 1 o Oppgradering og tilknytning til T3 Trinn Gjeldende Fremdriftsplan Skisseprosjekt Oktober 2010 Revidert skisseprosjekt Mars 2011 Styresak med vedtak skisseprosjekt Mars 2011 Regulerings- og kommunedelsplan Mars 2012 Forprosjekt Mars 2012 Ny konsesjon Bergen lufthavn Flesland Januar 2012 Styresak med utbyggingsvedtak Mai 2012 Rammesøknad til Bergen kommune Mai 2012 Detaljprosjektering Oktober 2012 Byggestart ny terminal Mai 2013 Idriftsettelse ny terminal Mars 2016 Ombygging eksisterende terminal Plan og utredning tilknyttet T Reguleringsplan: Gjeldende reguleringsplan for deler av flyplassens sentrale område er reguleringsplan for Ytrebygda, gnr. 109, bnr. 14, Bergen lufthavn, Flesland, P , vedtatt av Bergen bystyre Bergen kommune ønsket i 2006 ikke en reguleringsplan for hele flyplassområdet. Ny reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for et litt utvidet område er i henhold til forskrift utarbeidet for lufthavnens bygge-område, utløst av utbyggingsplanene for det nye terminalbygget samt igjenfylling av Lønningtjern. Denne planen har plan ID og er til behandling i Bergen kommune Utvidelsen av reguleringsplanen for Flesland flyplass berører en gjeldende industriplan i sørøst: «Reguleringsplan for Lønningen Sør, plannr ». I planforslaget er det avsatt et område for Airport City, lokalisert øst for parkeringsanlegg og trafikkforplassen foran det nye terminalbygget. Arealbehovet gjelder både Avinor sine egne ulike funksjoner til administrasjon og andre ulike flyplassrelaterte tjenester Konsekvensutredning Det er utarbeidet konsekvensutredning til reguleringsplanen iht forskrift om konsekvensutredninger. Etter 1 i forskriften er formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Konsekvensutredningen har avdekket uønskede virkninger knyttet til temaene vegtrafikkstøy og kulturminner og kulturmiljø. Når det gjelder boligene som utsettes for økt/ ny vegtrafikkstøy er disse allerede i dag lokalisert ved flyplassen med de ulempene dette medfører. Den samfunnsmessige fordelen med nytt vegsystem og utbyggingen av flyplassen er svært høy. Det må derfor anses som

15 12 uaktuelt å la være å gjennomføre tiltaket for å hindre økt støynivå på et fåtall boliger. Avbøtende tiltak i form av fasadetiltak er imidlertid lagt inn som rekkefølgebestemmelse. Når det gjelder kulturminner og kulturmiljø er de uønskede virkningene knyttet til at Lønningen gård må fjernes. Det er gjort grundige utredninger på disse virkningene, og er noe som må vurderes opp imot den samfunnsmessige betydningen av å opprettholde og videreutvikle en funksjonell flyplass på Vestlandet. Reguleringsplanen i sin helhet er vedlagt denne søknaden. 5.6 Samfunnsøkonomisk analyse Avinor har, med bistand av Møreforskning og Transportøkonomisk institutt, utarbeidet en analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og næringslivets nytte av Bergen Lufthavn Flesland. Analysen er vedlegg 10 til konsesjonssøknaden. Bergensregionen har til sammen innbyggere dersom man tar med Hordaland. I tillegg sogner deler av Sogn og Fjordane og Stord/Bømlo til Bergen lufthavn. Befolkningsveksten i perioden har vært på 11,3 % i Hordaland og hele 13,5 % i Bergen mot 9,9 % i samme periode på landsbasis. De to dominerende næringsklyngene er energi og maritime næringer. Disse sysselsetter i alt personer i Hordaland Som følge av befolkningsveksten og næringsliv har flytrafikken vokst kraftig. Bergen lufthavn har et godt rutetilbud, og hadde i 2010 ca. 5 millioner passasjerer som er en dobling de siste 18 år. Innlandstrafikken er vesentlig større enn utlandstrafikken. Oslo er desidert størst innenlandske reisemål, med Stavanger som nummer to. Innenlandstrafikken er dominert av yrkesreiser (57 %) mens utlandstrafikken i større grad er dominert av fritidsreiser (63 %). En vurdering av arbeidsplasser og ringvirkninger knyttet til lufthavnen viser at antall sysselsatte, inklusiv leveranser og servicearbeidsplasser, vil øke fra ca sysselsatte i 2010 til 6400 sysselsatte i En internundersøkelse blant næringslivet viste at lufthavnen er avgjørende eller svært viktig for frakt, serviceoppdrag og kontakt med kunder og samarbeidspartnere. De to første forhold er svært viktig for produksjonsbedrifter. Videre er vurderingen at konsekvenser av et redusert rutetilbud på Flesland er relativt sterke. Et stort flertall tror dette vil føre til forsinket prosjektog produktutvikling. Over halvparten tror det også vil føre til tapt omsetning og ca. halvparten tror det vil føre til tapte kontrakter og kunder. En nyttekostnadsanalyse for de tiltakene som ligger i oppdatert Masterplan for Bergen Lufthavn viser svært god lønnsomhet. Nytten er over dobbel så høy som investeringskostnaden på rundt 4,3 milliarder. Nettonytten over en 25-års periode neddiskontert til 2010 er 5 milliarder kr. 6 Nye tiltak på lufthavna I kommende 10-års periode er det planlagt en del nye tiltak ved lufthavna (utover ny terminal T3), samt at en del pågående prosjekter skal ferdigstilles. Tiltakene beskrives i oppdatert Masterplan 2012 for Bergen Lufthavn Flesland. Lufthavnas utvikling fremover avgjør hvilken av tiltakene som gjennomføres i perioden. 6.1 Pågående større prosjekter: Utbygging flyside: Prosjektet har pågått siden 2009 og er nå i sluttfasen. Prosjektet innebærer bl.a. flytting av taksebane Y, forlenging av taksebane W, rehabilitering og bygging av nye tverrtaksebaner samt lyssetting. Iht til fremdriftsplanen er ferdigstillelse , som faller sammen med tidspunkt for utløp av gjeldende teknisk/operative godkjenning for Bergen Lufthavn, Flesland. Fornying av denne godkjenningen er avhenger av at tiltakene i prosjektet er utført. Hovedarbeidene er ferdige, men noe

16 arbeid gjenstår bl.a. på sikkerhetsområdene, rilling av taksebaner, utrykningsveier og lysmaster Ny sentral avisingsplattform: Prosjektet er igangsatt høst 2011 med ferdigstillelse Prosjektet har en kostnadsramme på 123,4 mill kr. Hensikten med prosjektet er å øke kapasitet på avising ved lufthavnen. Kapasiteten er for lav og behovet øker stadig som følge av økt trafikk. Dagens plattform opptar flyoppstillingsplasser vinterstid, i tillegg til at den sperrer for taksebanen inn til den nye fremtidige terminalen Ny avisingsplattform vil løse forsterkede miljøkrav fra Bergen Kommune, samt at det har tidsmessige synergier mot øvrig utbygging ved lufthavna. 6.2 Fremtidig prosjekter (kun et utvalg fra Masterplan presenteres): Nytt driftsbygg: Per i dag står mye rullende materiell ute, og på kort sikt løses dette problemet bl.a. ved garasjering i rubbhaller. Det pågår igjenfylling av Skjenavatn og hensiktsmessig lokalisering vil være øst for dette vannet. Forprosjekt for utredning av nytt driftsbygg pågår CATII/III: Gjenstående arbeider for å kunne etablere CATII/III er navigasjonsanlegg, skilting, ny RVR måler og banetemperaturmåler midt på banen. Gjennomførte risikoanalyser viser at fysisk sett vil man kunne etablere CATII/CATIII på Bergen Lufthavn Flesland. Det vil sannsynligvis bli satt i gang videre utredning av dette i løpet av Brannstasjon og brannøvingsfelt: Eksisterende brannstasjon er uhensiktsmessig lokalisert med utkjøring rett ut mot parkerte fly, og det er således behov for annen lokalisering. Dagens brannøvingsfelt tilfredsstiller ikke gjeldende krav, og det må derfor bygges nytt felt. Av hensyn til beredskap og bemanning er det ønskelig at feltet plasseres relativt nær brannstasjonen. Det vil i løpet av 2012 bli utarbeidet skisseprosjekt for ny brannstasjon og brannøvingsfelt. 7 Orientering om planstatus for landingsplassen og områdene omkring 7.1 Kommuneplanens arealdel plan ID : Hoveddelen av planforslaget er i kommuneplanen vist som offentlig formål. (Forsvarsformål og flyplass) Miljøverndepartementet har ved brev av til Bergen kommune tatt innsigelse fra Forsvarsbygg til følge ved at departementet har besluttet at områdene rundt Haakonsvern og Flesland båndlegges for videre regulering av sikringssone i henhold til plan- og bygningsloven av nr. 4. Planforslaget omfatter imidlertid i tillegg: - deler av industriområdet sør for flyplassområdet, vist som bygge område i kommuneplanen. - Mindre deler av området sørøst for flyplassområdet satt av som industri/ kontor/lagerområde (I/K/L10). - Mindre deler av Landbruks, -natur- og friluftsområde øst for flyplassen. Arealdelen til kommuneplanen 7.2 Kommunedelplan Det pågår et arbeid i Bergen kommune for å få på plass en kommunedelplan for denne delen av Ytrebygda. Arbeidet er ikke avsluttet fra kommunens side, men lufthavnens

17 14 reguleringsplaner inngår i kommunedelplanen og samarbeidet mellom Bergen kommune og lufthavnen er godt. 7.3 Reguleringsplaner: Gjeldene reguleringsplan med plan ID som omfatter eksisterende terminalområde for Bergen lufthavn Flesland. Vedtatt 23. oktober 2006 Ny reguleringsplan som dekker hele området for plan samt nødvendige tilleggsarealer for T3 og Lønningstjern til behandling i Bergen kommune og i medhold av plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2, første ledd, første punktum, og i henhold til delegert myndighet, lagt ut til offentlig ettersyn , med høringsfrist : Ytrebygda, gnr. 109, Bergen Lufthavn, Flesland, Reguleringsplan. Plannummer Hoveddelen av planforslaget er i kommuneplanen vist som offentlig formål. Miljøverndepartementet har ved brev av til Bergen kommune tatt innsigelse fra Forsvarsbygg til følge ved at departementet har besluttet at områdene rundt Haakonsvern og Flesland båndlegges for videre regulering av sikringssone i henhold til plan- og bygningsloven av nr. 4. Planforslaget omfatter imidlertid i tillegg: - deler av industriområdet sør for flyplassområdet, vist som byggeområde i kommuneplanen. - Mindre deler av området sørøst for flyplassområdet satt av som industri/ kontor/lagerområde (I/K/L10). - Mindre deler av Landbruks, -natur- og friluftsområde øst for flyplassen. 7.4 Restriksjonsplan Omkring rullebaner skal det fastsettes hinderflater som redskap til å definere hvilke objekter som er å anse som hinder. Hinderflatene er tenkte flater med utforming som varierer med hvorvidt banen brukes til start eller landing. Dersom banen brukes i begge retninger skal det legges til grunn de hinderflatene som stiller de strengeste krav til hinderidentifisering. Restriksjonsplanene er gjengitt i vedlagte masterplan for Bergen lufthavn, Flesland. 7.5 Hinderkart: BRA (Building Restriction Area)-formene som ivaretar de radiotekniske anleggene skal presenteres sammen med hinder-planene (for i sikre hinderfrihet under inn- og utflygning). gitt i Bestemmelser for Sivil Luftfart, BSL), på ett kart, restriksjonsplanen. Dette integrerte kartet, vil være flyplassens eneste restriksjonskart som utbyggere og lokale myndigheter skal forholde seg til, og derved beskytte luftrommet med hensyn til eksempelvis byggekraner, skipsfart o.l. 7.6 Restriksjonsområder navigasjonsanlegg: Fremgår av restriksjonsplan for flyplassområdet og fremgår av vedlagte masterplan Masterplan: Det foreligger tredje rullering av Masterplan for Bergen lufthavn for perioden , datert Masterplanen inneholder en perspektivskisse for en tidshorisont til Den erstatter Masterplan 2008, datert 1.desember Arbeidet med masterplanen er organisert i en styringsgruppe med deltagere fra Bergen lufthavn Fleslands ledergruppe, en referansegruppe med deltagere fra brukere, flyselskap, ansatte, kommunen, fylkeskommunen og Forsvaret, i tillegg en prosjektgruppe med Avinor ressurser samt fra Asplan Viak.

18 8 Støyberegninger i henhold til Miljødepartementets retningslinjer T Støysonekart: Det er foretatt en omfattende støykartlegging av Bergen lufthavn Flesland (SINTEF Rapport A3180 datert ) etter Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 og forurensningsforskriftens Kap. 5 Støy. Retningslinje T-1442 gir grunnlag for støysonekartlegging, mens forurensningsforskriften stiller krav til innendørs støynivå, samt en strategisk støykartlegging av utendørs nivå inklusive handlingsplan for støyreduserende tiltak. Vurdering av flystøy gjøres normalt kun mot beregninger, det vil si at man ikke benytter målinger for å fastsette støynivåene. Beregningsmodellen som benyttes er imidlertid basert på en database som representerer en sammenfatning av omfattende målinger. Flystøy beregnes for et gjennomsnittsdøgn i tråd med EU-direktiv (EU Directive 2002/49/EC Assessment and management of environmental noise) for ett års trafikk. Flystøy i Norge beregnes med det norskutviklede dataprogrammet NORTIM. Det gjør bruk av databaser for flytypespesifikke støy- og flygeegenskaper fra programmet Integrated Noise Model (INM), som er utviklet for det amerikanske luftfartsverket FAA. NORTIM tar hensyn til topografiens påvirkning av lydutbredelse, samt bakkedemping og kildedirektivitet. SINTEF IKT har på oppdrag fra Avinor gjort en omfattende kartlegging basert på totalt registrert trafikk for året 2006 og trafikkprognoser for 2016 og Det er igangsatt arbeid for en oppdatert kartlegging basert på trafikk i , men disse resultatene vil ikke foreligge før sommeren 2012, og det muliggjør hensyntagen til den kommende revisjonen av T Se vedlagte rapport fra Sintef, samt Masterplan Vedlegg 5 og Andre miljørelaterte og spesifikke T3-miljørelaterte forhold I det følgende listes opp andre miljørelatert forhold på Bergen lufthavn, Flesland, samtidig henvises det på Masterplan 2012 for utfyllende opplysninger innen hvert område. I tillegg henvises til vedlegg 13 T3 ytre miljøprogram for spesifikke miljørelaterte forhold for T Andre miljørelaterte forhold på Bergen lufthavn, Flesland 1. Biologisk mangfold 2. Utslipp til vann og grunn 3. Utslippstillatelse 1) Flyavising 2) Baneavvisning 4. Tankanlegg 1) Dieseltank på teknisk område 2) Tankanlegg fuel ved brannøvingsfelt 3) Formiattank i Avinors hangar. 4) Tankanlegg for GA, Avgass 100 og Jet A1 5) Glykoltanker for flyavising 5. Oljeutskillere 1) Ved nytt drivstoffanlegg ved nye driftsbygget ) Ved ny vaskeplass for helikopter, lokalisert ved nytt GA-område i nord ) Ny avisingsplattform skal få førdrøyningsbasseng med oljeutskillerfunksjon, lokalisert nord for taksebane Bravo ) Overvannsløsning i sør skal få oljeutskiller Anlegg for motortesting, brannøving og vaskeplass helikopter 7. Luftforurensing 8. Miljøaspektet i tilbringertjenesten 9. Energibruk 10. Avfallshåndtering

19 16 For mer informasjon vises det til rapporten "Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart, tilgjengelig på T3 spesifikke miljørelaterte forhold på Bergen lufthavn, Flesland Det er etablert et styringsdokument i forhold til ytre miljø som skal ivareta Avinor konsernets miljøpolicy, samt Bergen lufthavn Fleslands, miljøstrategi. Miljøstrategien består av en miljøhandlingsplan der hovedmålet er å oppnå en miljøprestasjon som gir en bærekraftig utvikling. I tillegg er det utarbeidet ambisjonsnivå for bygg- og anleggsprosjekter: Flyplassen skal være tilpasset til fremtidig klima, i harmoni med omgivelsene, benytte seg av nærliggende vann, ha en tilpasset arkitektur og være universelt utformet. Flyplassen skal bestå av ressurseffektive og miljøriktige bygg og anlegg, der areal, energi, materialer og tekniske løsninger utnyttes effektivt gjennom hele livsløpet til det enkelte bygg og anlegg. Flyplassens bygningsmasse og øvrige anlegg skal gjennom hele sin livssyklus ha minst mulig utslipp av klimagasser og stoffer som kan være helse- og miljøskadelige. Det skal tilstrebes å bruke beste tilgjengelige teknologi. Naboer og andre berørte av luftfartens miljøpåvirkning skal oppleve Avinor som åpen og løsningsorientert. Se ellers vedlegg 13 Ytre miljøprogram. 10 Kart over flyplassen med eiendomsforhold og planformålsgrenser a) Se vedlegg 14 Kart over kommunens arealdel og reguleringsplan 11 Oversikt over andre myndighetstillatelser Type tillatelse Utslippstillatelse for kjemikalier i fm. flyavising Ansvarlig myndighet Fylkesmannen i Hordaland Status / Dato Utslippstillatelsen er gitt Kommentar Eget overvåkingsprogram. Utslippstillatelse for drift av brannøvingsfelt Fylkesmannen i Hordaland Utslippstillatelsen er gitt Utslippstillatelse for utslipp av formiat ifm. baneavising Drivstoffanlegg og tanker for lagring av kjemikalier etc. Utslippstillatelse for avløpsvann Fylkesmannen i Hordaland Se vedlegg Fylkesmannen i Hordaland Utslippstillatelsen er gitt Utslippstillatelsen er gitt Lokal fordrøyning. rensing og andre utslippsreduserende tiltak samt nødvendig overvåking skal planlegges og gjennomføres som del av de tiltaks- og overvåkingsplaner som utarbeides etter tillatelse av 4. desember Tilstandsrapport med GAP-analyse av anlegg mars 2011 Bedriftens sanitæravløpsvann ledes til offentlig avløpsnett.

20 12 Orientering om kontakt med vertskommunen Avinor vil avholde egne møter med Bergen kommune og Samferdselsdepartementet for å orientere om arbeidet med konsesjonssøknaden og for å få drøftet innholdet i denne i forhold til relevante forhold som berører kommunen og SD Liste over vedleggene 1. Firmaattest 2. Avinor organisasjonskart 3. Avinor resultatregnskap Restriksjonsplankart BRA kart datert Støysonekart iht T-1422 datert med tilhørende rapport utarbeidet av SINTEF 6. Utslippstillatelse for fly- avisingsvæske og brannøvingsfelt datert Oversikt drivstoffanlegg og lagringstanker for kjemikalier etc Masterplan Bergen lufthavn, Flesland 2012, Planrapport reguleringsplan , med utkast til reguleringsplankart for Bergen lufthavn, Flesland 10. Samfunnsnytte analyse av Bergen lufthavn nytte for regionen og samfunnet Juryrapport Terminal Styringsdokument Forprosjekt T3 Ytre miljøprogram 14. Kart Kommunens arealdel og reguleringsplan