Metode og datainnsamling Utvalgsbeskrivelse Hovedfunn Kommentarer fra åpent spørsmål... 25

Transkript

1 IMDI KOMMUNELEDERUNDERSØKELSEN

2 2

3 Innhold Metode og datainnsamling... 4 Utvalgsbeskrivelse... 6 Hovedfunn... 8 Kommentarer fra åpent spørsmål Multivariate analyser: resultatmål for INTRO.35 Spørreskjema Feilmargintabell Svarfordeling etter bakgrunnsvariabler

4 Metode og datainnsamling Comte Analysebyrå har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gjennomført en kommunelederundersøkelse blant ordførere, rådmenn, stabs- og er i norske kommuner. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge kommunale lederes holdninger til bosetting og integrering av flyktninger i Norges kommuner. Dette bør således presiseres at resultatene som gjengis i denne rapporten tar utgangspunkt i kommunale ledere som analyseenhet, og ikke de enkelte kommunene. Populasjon og utvalg Målgruppen for undersøkelsen var samtlige ordførere og rådmenn, samt stabs- og er i norske kommuner. 905 personer svarte på undersøkelsen, fordelt på 417 kommuner. I 43 kommuner er det fire eller flere som har svart, i 98 kommuner er det tre, i 149 av kommunene er det to som har svart, mens det i 127 kommuner er én respondent. I 334 av kommunene som er intervjuet er ordfører og/eller rådmann representert. Svarrater Svarratene i undersøkelsen var som følger: for ordførere 51 %; for rådmenn 60 %; for stabs-, er 66 %. Dette tilsvarer en total svarrate for undersøkelsen på rundt 60 %. Kommuneledere i 97 % av norske kommuner har deltatt i undersøkelsen. Totalsvarraten for årets undersøkelse og andelen kommuner som har deltatt er på samme nivå som i fjor. Det er imidlertid en svakere svarrate blant ordførere og rådmenn. Metode for datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført av Comte Analysebyrå gjennom en websurvey. Det ble sendt ut to påminnelser om deltakelse på undersøkelsen. Ordførere fikk påminnelse etter henholdsvis 7 og 12 dager, mens rådmenn, stabs- og er fikk påminnelser etter henholdsvis 9 og 18 dager. De ordførerne og rådmennene som ikke svarte på websurveyen ble intervjuet på telefon (CATI). 30 ordførere og rådmenn takket ja til å svare på undersøkelsen på telefon. Tidspunkt for datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført av Comte Analysebyrå i perioden 16. september til 6. november Datainnsamlingen foregikk således ganske umiddelbart etter kommune og fylkestingsvalget i Grunnen til at undersøkelsen ble gjennomført så tett opp til valget er at spørsmålene i undersøkelsen forutsetter at respondentene har jobbet i kommunene det siste året. Det var derfor avgjørende at ordførerne som ikke ble gjenvalgt svarte på undersøkelsen før fratrådte stillingene sine. At undersøkelsen ble sendt ut såpass tett opp til valget kan nok bidra til å forklare at svarraten blant ordførere har falt fra fjorårets undersøkelse. Feilmarginer Resultatene fra undersøkelsen bør tolkes i forhold til den statistiske usikkerheten som medfølger denne typen undersøkelser. I krysstabellene som presenteres i egne vedlegg er det gjort kji-kvadrattester. Sammenhengene som er statistisk signifikante med et 5-prosents signifikansnivå er markert med en stjerne (*). Generelt kan man si at med 1000 respondenter 4

5 (N=1000) vil det riktige resultatet i populasjonen med 95 % sannsynlighet ligge innenfor ±1,4 og ±3,1 prosentpoeng fra estimatene som presenteres i denne rapporten, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50 % og minst ved prosentresultater nærmere 0 % eller 100 %. Feilmarginstabell ligger vedlagt til rapporten. Sammenlignbarhet med tidligere undersøkelser Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er noe endret fra fjorårets gjennomføring. Spørsmålene 1 5, samt 8, 11, 12, 13 og 14 er de samme som ble brukt i Spørsmål 6 har et noe annet meningsinnhold enn hva det hadde i 2010, ettersom det i år refererer til de faktiske tilskuddene, mens det i 2010 viste til forslag i statsbudsjettet. Vi har likevel valgt å referere svarendringene mellom de to undersøkelsene. I spørsmål 7, 10 har det blitt gjort endringer i spørsmålsformuleringer og svaralternativer. Spørsmål 9 og 15 er nye spørsmål i denne undersøkelsen, mens spørsmålene fra fjor om samarbeid med frivillige organisasjoner er tatt ut. For å måle eventuelle endringer i svar fra tidligere undersøkelser har vi testet hvorvidt det har vært en statistisk signifikant endring i andelen som har valgt de forskjellige verdiene på spørsmålene som er videreført fra forrige undersøkelse. Der hvor årets prosentresultat er signifikant endret i forhold til i fjor markeres dette med en stjerne (*) i figurene hvor vi sammenligner resultatene med 2010-undersøkelsen. Leseveiledning Rapporten begynner med å kort presentere utvalgsfordelingen etter bakgrunnsvariabler. Deretter presenteres funnene fra undersøkelsen, i form av figurer med svarfordelingen på spørsmålene. I denne delen presenteres også endringer fra tidligere års undersøkelser. Etter hovedfunnene presenteres kommentarene fra det åpne spørsmålet, samt spørreskjemaet. Avslutningsvis presenteres svarfordelingene brutt ned på bakgrunnsvariabler. I tillegg er spørsmålene brutt ned på spørsmål 1 (Har din kommune bosatt flyktninger i løpet av de siste tre årene?) og 2 (Har din kommune mottatt anmodning om bosetting av flyktninger for 2012?). 5

6 Utvalgsbeskrivelse Her gis en kort beskrivelse av utvalget etter bakgrunnsvariabler Region I tabellen under er respondentene i undersøkelsen gruppert etter hvilken -region kommunen deres tilhører. Regionene er henholdsvis Øst (Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold), Indre Øst (Hedmark, Oppland og Buskerud), Sør (Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder), Vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane), Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) og Nord (Nordland, Troms og Finnmark). Antall Prosent Øst Indre Øst Sør Vest Midt Nord Totalt Sentralitet Her er respondentene gruppert etter kommunens sentralitet. Her er Statistisk sentralbyrås mål på sentralitet benyttet. Med sentralitet menes her kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse Antall Prosent Minst sentrale kommuner Mindre sentrale kommuner Noe sentrale kommuner Sentrale kommuner Totalt

7 Kommunestørrelse I tabellen under er respondentene i undersøkelsen gruppert etter kommunens innbyggerantall per Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Antall Prosent Under Fra eller flere Totalt Stilling I tabellen under vises det hvilke stillinger respondentene har. I tabellen er stabs-, er lederstillinger plassert i samme kategori, ettersom denne inndelingen brukes videre i presentasjonen av resultatene. Stabssjefer utgjør 6 prosent av utvalget (54 respondenter), er utgjør 17 prosent av utvalget (149 respondenter), mens andre lederstillinger utgjør 25 prosent (228 respondenter). Antall Prosent Ordfører Rådmann Total Kommunenes politiske tilhørighet Ordførernes politiske tilhørighet gir en mulighet for å undersøke representativiteten for denne gruppen. I tabellen under viser vi forholdet mellom politisk tilhørighet blant ordførerne i utvalget og den faktiske fordelingen på landsbasis. Fordeling - ordførere i utvalget Faktisk fordeling A 42 41,6 FRP 3,2 4,0 H 15,1 17,4 KRF 5 5,1 Sp 19 19,3 SV 1,4 1,2 V 3,2 2,6 Annet 10,1 8,9 Total

8 Hovedfunn I det følgende presenteres hovedfunnene i undersøkelsen. Fordelingene presenteres i den rekkefølge spørsmålene ble stilt. På spørsmålene der det foreligger sammenlignbare data fra tidligere års undersøkelser illustreres endringene i figurene. Spørsmål 1 (n=905): Har din kommune bosatt flyktninger i løpet av de siste tre årene? 45 % 40 % 35 % 30 % 41 % 39 % 31 % 27 % 28 % 27 % Antall svar pr. kommune 4 og flere= 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Ja, både voksne og enslige mindreårige flyktninger Ja, voksne flyktninger 2 % 2 % Ja, enslige mindreårige flyktninger Nei 1 % 1 % Vet ikke

9 Spørsmål 2 (n=905): Har din kommune mottatt anmodning om bosetting av flyktninger for 2012?* Antall svar pr. kommune 90 % 80 % 81 % 4 og flere= 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner 70 % 70 % 66 % 60 % 50 % 40 % 43 % 30 % 20 % 10 % 26 % 16 % 22 % 12 % 34 % 23 % 0 % 4 % 3 % Ja Nei Vet ikke 9

10 Spørsmål 3 (n=389): Vil du si anmodningen om bosetting av flyktninger for 2012 gjelder for mange, for få eller er på riktig nivå? (Spørsmålet ble kun stilt til respondenter som svarte ja på spørsmål 2) Antall svar pr. kommune 70 % 60 % 59 % 51 % 57 % 4 og flere = 6 kommuner 3 = 21 kommuner 2 = 64 kommuner 1 = 149 kommuner 54 % 50 % 43 % 40 % 33 % 30 % 29 % 27 % 20 % 18 % 10 % 0 % 11 % 6 % 5 % 3 % 3 % 1 % 1 % For mange For få Riktig nivå Vet ikke 10

11 Spørsmål 4 (n=307): Mener du din kommune hadde hatt kapasitet til å bosette flyktninger i 2012? * (Spørsmålet ble kun stilt til respondenter som svarte Nei på spørsmål 2) Antall svar pr. kommune 60 % 50 % 54 % 4 og flere= 7 kommuner 3 = 13 kommuner 2 = 45 kommuner 1 = 129 kommuner 40 % 36 % 42 % 30 % 28 % 20 % 18 % 22 % 10 % 0 % Ja Nei Vet ikke

12 Spørsmål 5 (N=905): Hva er de viktigste forutsetningene for at din kommune skal bosette enslige mindreårige flyktninger? Antall svar pr. kommune 4 og flere = 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner Tilgang på boliger 56 % 61 % Kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet 57 % 54 % Størrelsen på de statlige tilskuddsordningene 51 % 52 % Tilstrekkelig kompetanse i kommunens tjenesteapparat 38 % 36 % Politisk vilje i kommunestyret 27 % 28 % Tilgang på fosterhjem 17 % 20 % Vet ikke 3 % 3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

13 Spørsmål 6 (n=905): I statsbudsjett for 2011 er integreringstilskuddet for voksne satt til kroner fordelt over fem år. I forhold til utgiftene ved bosetting og integrering i din kommune, vil du si størrelsen på tilskuddet er mindre enn tilstrekkelig, tilstrekkelig eller mer enn tilstrekkelig? Antall svar pr. kommune 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 49 % 55 % 32 % 24 % 4 og flere= 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner 21 % 18 % 10 % 0 % Mindre enn tilstrekkelig Tilstrekkelig 1 % 0 % Mer enn tilstrekkelig Vet ikke

14 Spørsmål 7 (n=905): I statsbudsjett for 2011 er integreringstilskuddet for enslige voksne satt til kroner fordelt over fem år. Vil en eventuell økning i tilskuddet påvirke kommunens vilje til å bosette flere enslige voksne? 32 % 21 % 47 % Antall svar pr. kommune 4 og flere = 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner Ja Nei Vet ikke 14

15 Spørsmål 8 (n=905): I forhold til utgiftene ved bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i din kommune, vil du si at den statlige refusjonen av barnevernsutgifter og den samlede størrelsen på tilskudd er ( ) Mindre enn tilstrekkelig 39 % 41 % 51 % Kjenner ikke refusjonsordningen for barnevernsutgifter godt nok 5 % 24 % 28 % Vet ikke Tilstrekkelig Mer enn tilstrekkelig 0 % 0 % 2 % 24 % 20 % 18 % 18 % 17 % 13 % Antall svar pr. kommune 4 og flere = 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

16 Spørsmål 9 (n=905): Hvor god eller dårlig kjennskap mener du kommunen din har til tilskuddsordningene som gjelder for bosetting og integrering av flyktninger? Antall svar pr. kommune 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 46 % 4 og flere = 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner 25 % 20 % 15 % 18 % 22 % 10 % 8 % 5 % 3 % 3 % 0 % Svært dårlig kjennskap Ganske dårlig Verken god eller dårlig Ganske god Svært god kjennskap Vet ikke 16

17 Spørsmål 10 (n=905): Gjør følgende faktorer det lettere eller vanskeligere å bosette flere flyktninger i kommunen din? Antall svar pr. kommune 4 og flere= 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner Tilgang på boliger 21 % 9 % 66 % 3 % 1 % Arbeidsmarkedet i kommunen/regionen 29 % 20 % 46 % 4 % 2 % Den generelle kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet 23 % 29 % 43 % 4% 1 % Størrelsen på de statlige tilskuddsordningene 38 % 26 % 27 % 8 % 1 % Kapasiteten i det kommunale tilbudet om introduksjonsordning, herunder opplæring i norsk og samfunnskunnskap 37 % 32 % 25 % 4 % 1 % Antall innvandrere og flyktninger som allerede bor i kommunen 30 % 38 % 18 % 5 % 9 % Holdninger blant kommunens innbyggere 27 % 48 % 16 % 7 % 2 % Holdninger i kommunestyret 46 % 34 % 11% 6 % 2 % Erfaringer med integrering av tidligere bosatte flyktninger 48 % 29 % 11% 4 % 8 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Lettere/ mye lettere Vanskeligere/mye vanskeligere Ikke aktuellt Verken vanskeligere eller lettere Vet ikke 17

18 Forts. spørsmål 10 (Endringer siden 2010 i andel som har svart vanskeligere eller mye vanskeligere ) Tilgang på boliger 66 % 68 % Arbeidsmarkedet i kommunen/regionen 46 % 44 % Den generelle kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet 43 % 45 % Størrelsen på de statlige tilskuddsordningene 27 % 29 % Kapasiteten i det kommunale tilbudet om introduksjonsordning, herunder opplæring i norsk og samfunnskunnskap 25 % 26 % Antall innvandrere og flyktninger som allerede bor i kommunen 18% 16 % Holdninger blant kommunens innbyggere 16 % 16 % Holdninger i kommunestyret 11 % 13 % Erfaringer med integrering av tidligere bosatte flyktninger 11 % 11 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %

19 Spørsmål 11 (n=905): Har din kommune et resultatmål for introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, det vil si et mål for hvor stor andel som skal ut i arbeid eller utdanning direkte etter at programmet er avsluttet? Antall svar pr. kommune 4 og flere = 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner Ja 18 % 17 % Ja, men kommunen har en annen tidsramme på resultatmålet (ikke direkte etter at programmet er avsluttet) 9 % 11 % Nei 31 % 30 % Vet ikke 28 % 27 % Ikke aktuelt - kommunen har ikke deltakere i introduksjonsprogram 14 % 15 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

20 Spørsmål 12 (n=163): Du svarte at din kommune har et resultatmål på introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Hva er resultatmålet? (Spørsmålet ble kun stilt til respondenter som svarte ja på spørsmål 11) 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 39 % 6 % 7 % NB: Av disse har 16 % et resultatmål på 100 prosent. 16 % 12 % Spørsmål 13 (n=905): Har din kommune en målsetting om å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i kommunen, forankret i en kommuneplan, et politisk vedtak eller lignende? 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vet ikke 24 % 50 % eller mindre 21 % % % % % 71 % 71 % 70 % 17 % 17 % 5 % 12 % 13 % Ja Nei Vet ikke Antall svar pr. kommune 4 og flere = 1 kommuner 3 = 4 kommuner 2 = 21 kommuner 1 = 84 kommuner Antall svar pr. kommune 4 og flere= 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner 20

21 Spørsmål 14 (n=905): Integrerings- og mangfoldsdirektoratet () skal bidra til rask bosetting av flyktninger og veilede kommuner i arbeid med integrering av innvandrere. Hvordan opplever din kommune samarbeidet med? Antall svar pr. kommune Ikke aktuelt - har ikke hatt samarbeid (ikke et svaralternativ i 2009) 15 % 16 % 4 og flere= 43 kommuner 3 = 98 kommuner 2 = 149 kommuner 1 = 127 kommuner Vet ikke 18 % 18 % 17 % Svært godt 10 % 16 % 19 % Nokså godt 38 % 35 % 34 % Hverken godt eller dårlig 14 % 12 % 27 % Nokså dårlig 4 % 2 % 2 % Svært dårlig 2 % 0 % 0 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

22 Spørsmål 15 (n=425): På hvilke områder trengs det bedre samarbeid i form av dialog og veiledning mellom kommunen og enn hva som er tilfelle i dag? (Spørsmålet ble kun stilt til respondenter som svarte Nokså godt, Verken godt eller dårlig Nokså dårlig eller Svært dårlig på spørsmål 14) Antall svar pr. kommune 4 og flere = 5 kommuner 3 = 14 kommuner 2 = 69 kommuner 1 = 181 kommuner Planmessig bosetting av flytkninger 39 % Tverretatlig samarbeid om kvalifisering og integrering 35 % Deltakelse, frivillighet og lokalsamfunnsarbeid 21% Kommunal anvendelse av statlige tilskudd til integreringsarbeid 19 % Vet ikke 18 % Organisering av arbeidet med introduksjonsordningen 17 % Kommunen som flerkulturell arbeidsplass 17 % Annet 15 % Likeverdig offentlig tjenesteyting 8 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 22

23 Forts spørsmål 15 Respondentene som svarte annet på spørsmål 15 (På hvilke områder trengs det bedre samarbeid i form av dialog og veiledning mellom kommunen og enn hva som er tilfelle i dag?), fikk mulighet til å skrive hvilke områder de opplevde at det var behov for bedre samarbeid. Kommentarene presenteres i den understående tabellen: Kommentar Region Stilling Fylke Bedre kunnskap hos saksbehandlerne Øst og andre Akershus Har svart "nokså godt" fordi enkelte verbale henvendelser fra har båret preg av en dikterende holdning, med liten vilje til å ta på alvor kommunens situasjon. Til vanlig er mitt inntrykk at samarbeidet fungerer og at informasjonsflyten fra er god. Øst Ordfører Akershus må slutte å opptre som et rent salgskontor der de ikke tar hensyn til de kommunale utfordringene ved bosetting. Videre er det ofte en følelse av at holder tilbake relevant informasjon om flyktninger som er klare for bosetting. Vi trenger i liten grad veiledning, men vesentlig bedre åpen og ærlig dialog. Øst og andre Akershus Sysselsettingsarbeidet generelt - NAV rolle, Bedre samordning mellom NAV og Øst Rådmann Oslo Boligbygging Vest Rådmann Rogaland Då me endeleg hadde fått eit positivt vedtak til å ta i mot flyktningar, sa IMDI at me ikkje skulle få flyktningar. Vest Ordfører Rogaland Forståelse for de kommunale utfordringene, spesielt boligpress. Vest Ordfører Rogaland å få svar på henvendingar + besøk til kommunen for å drøfte samarbeid Vest og andre Rogaland De økonomiske overføringene/tilskudden er for dårlige og burde hatt innebygd mer skjønn i forhold til de faktiske utgifter. Sør og andre Aust-Agder Forutsigbarhet i antall flykninger, garabntert varihet i forhold til nye boliger. Sør Ordfører Vest-Agder Tilpassing av nasjonalitet/bakgrunn på flyktningene vi mottar Sør Rådmann Telemark Viktig med konstruktiv og god dialog med IMD Sør Rådmann Aust-Agder 23

24 Voksenopplæringen må sterkere inn i bildet for å styrke ikke bare språklig mestring. men kulturell forståelse av det norske samfunn. Det må stilles mye strengere krav til innvandrere til å delta i integreringen. og at manglende aktiv deltakelse har konsekvenser Sør Ordfører Aust-Agder Bedre kontakt med vår tildelte kontaktperson i IMDI Nord Rådmann Finmark Forståelse for at det er spesielle behov i en tosåråklig kommune der samisk er hovedspråket blant innbyggerne - det gjelder f.eks språkopplæringen overfor flyktninger. I Karasjok er det vanskelig også for rent norskspråklige å bli tilfredsstillende integrert. Nord og andre Finmark informasjon og orientering Nord Ordfører Troms Jeg tror at introduksjonsprogrammet bør utvides til 5 år. Nord Ordfører Troms Kunnskap om særlige tilskudd Nord og andre Troms Motivering av folk til å påta seg oppdrag som verge Nord og andre Finmark Tilskudd til næringslivet for å heve flerkulturell kompetanse. Nord Ordfører Troms Ved utvelgelse av den enkelte som skal bosettes. Viktig at vi ser et behov i markedet etter kvalifiseringen. Nord og andre Nordland Mer korrekt opplysninger om de som kommer Midt Ordfører Nord-Trøndelag vedr personer med omfattende bistandsbehov Det hadde blitt bedre hvis imdis representant svaret på telefon eller mail. Midt Indre Øst og andre og andre Sør-Trøndelag Buskerud dårlig veiledning/bistand etter bosetting Indre Øst Rådmann Hedmark Godt samarbeid forut for plassering, ekstra støtte når store ukjente behov melder seg Indre Øst Ordfører Buskerud NIR/JIRA dårlig funksjon Indre Øst og andre Oppland større grad av ryddighet og forutsigbarhet. Konkrete opplysninger om de som flytter hit (ikke sjulte opplysninger om familieforhold, sykdom etc) Indre Øst Rådmann Hedmark Større tilskudd Tema for lite i fokus til å gi svar Indre Øst Indre Øst og andre og andre Oppland Buskerud 24

25 Kommentarer fra åpent spørsmål #1 Kommentar Region Stilling Fylke integrasjonsarbeid krever mere differensierte tiltak,alle kan ikke kjøres gjennom samme program.ønsker mere skreddersydde program ovenfor enkelte grupper Bakgrunnen til at vi ved de siste anledningene har sagt nei til bosetting av flyktninger, er at kommunen har hatt to store transittmottak som innebærer stor ressursbruk for kommunen. Det er først og fremst økonomien og belastningen på det kommunale hjelpeapparatet som er vaskelig. Dette er en oppgave på toppen av alle de andre. Falilier er enklest å ta i mot. Enslige er mest arbeidskrevende og en for dårlig /uforutsatt ang økonomi.derfor sier kommunestyret ja til et begrenset antall, er min oppfatning. Hobøl kommune har en generell meget dårlig kommuneøkonomi,har et asylmottak i kommunen,hvor tjenestene kommunen er forpliktet til å yte er underfinansiert.det er derfor en gjengs politisk instilling at vi bidrar nok og ønsker ikke å belaste kommuneøkonomien yterligere ved å bosette flyktninger.med nesten 90 % arbeidsutpendling i vår kommune er det lite vi har å tilby flyktninger ved bosetting. I et presset boligmarked er det vanskelig for kommunen å skaffe tilstrekkelig antall boliger, spesielt til bosetting av mindreårige. Vi er imidlertid hele tiden på jakt etter hensiktsmessige boliger. Når det gjelder introduksjonsprogrammet, har vi interkommunalt samarbeid her, og dette ligger i Ullensaker. Pga. dårlig buss-forbindelse vanskeliggjøres dette. Kan virke som om dette kun er et økonomisk spørsmål - like viktig er den integreringspolitikken som utøves sentralt Kjenner ikke til om det ligger uttalte mål for å øke andelen av ansatte med innvandrerbakgrunn, men i praksis er denne andelen økende. Kommunen bør selv i større grad kunne påvirke hvilke personer og grupper som bosettes. Det vil gjøres det enklere å utvikle et godt miljø for de som bosettes og de vil raskere kunne bygge nettverk. Kommunens bidrag har primært over en årrekke vært knyttet til funksjon som vertskommune for statlige (transitt)mottak; permanent bosetting har tilsvarende vært beskjeden. Mere resursjer ut til kommunene der flyktningene skal bo MHT resultatmålet på 50% på introduksjonsprogrammet så er det det man rapporterte på før overgangen til NAV. Introduksjonsordningen ligger nå i NAV, og det rapporteres ikke på dette som en eksplisitt sentral indikator, men det er en målsetting som ikke er revidert. Vedr spørsmål om mål for yrkesdeltagelse, så har kommunen selvfølgelig dette. Men vi måler i vår handlingsplan på norsk-resultater, fordi nøkkelen til selvstendig liv er knyttet til språk. Målet er at 90 % skal klare de muntlige kravene, 65 % de skriftlige - både for norsk 1 og norsk 2. En annen stor utfordring er å skaffe praksisplasser for dem som bor her. Her er det muligens mye utvitenhet hos arbeidsgivere - en nasjonal opplysningskampanje eller femten kunne kanskje hjulpet flere kommuner med dette. Vi opplever at svært godt samarbeid med både i forhold til konkrete prosjekter og kompetansetilførsek. Vi se4r fram til videre samarbeid omkring partnerskapsavtalen. Dei som jobbar direkte med dette (flyktningekjontoret) har betre kjennskap til ordningar mm enn eg har. Pga stort arbeidspress no har eg ikkje fått diskutert detet med dei. Eg har som ikkje særleg mykje å gjera direkte med vurderingar som gjeld å ta i mot flyktingar. Øst Øst Øst Øst Øst Øst Øst Øst Øst Øst Øst Øst Øst Vest Vest Ordfører Ordfører Ordfører Rådmann Rådmann Rådmann Ordfører Akershus Østfold Akershus Østfold Akershus Østfold Akershus Akershus Østfold Østfold Østfold Akershus Finmark Hordaland Hordaland 25

26 Fjaler har hatt flyktningar og asylsøkjarar frå 1980-talet og framover (Chilenarar, Irak, Iran, Bosnia, Afganistan). Vi har mange positive erfaringar men den største utfordringen i tillegg til bustadkapasitet og tilgang på kompetanse og ressursar er at dei ikkje blir buande, men flyttar inn til byane når høvet byr seg. Forsand kommune har ved tidligere forespørsler sagt nei då vi pr i dag har minimalt med boligbygging og vi har allerede problem med å finne boliger til egne innbyggere etter dagens lovverk. I enkelte tilfeller har vi måtte benytte fritidsboliger midlertidig for å unngå å sende personer på hotell i andre kommuner. Hadde nokre innvandrarar her for ein del år sidan. Dei flytta til Drammensområdet, då forholda her var for små. Bare ein famile kom tilbake og er her ennå. Har ikke direkte kjennskap til en del av spm, derfor "vet ikke" på noen. Men det kritiske for oss har vært mangelen på mindre boliger, disse er uforholdsmessig dyre og nesten hele integreringstilskuddet må går med til husleie. Her burde det vært muligheter for å hente økte ressurser. Vi har et mål om å bosette 15 pr år, men vi klarer det ikke pga boligsituasjonen. Har ikke vært et aktuelt tema de siste 3 årene. Jølster kommune har hatt asylmottak i to omgangar. Asylmottaket som er no går greitt. Som kommune prøver i å aktivisere gjennom frivillege org.sj. - besøk på kommunehuset, samtale med tilsette og ordførar.lokalbefolkninga har teke vel imot dei som bur på mottaket. Som kommune er det eit svært pressa bustadmarked, tilskudd til nye boligar er ikkje dårleg, men skulle sett at det var noko høgare (tomtekostnad - byggjekostnad har stor stigning). Ser ikkje bort frå at som kommune kunne vi busett noko meir hadde ikkje bustadmarkedet vore så stramt. Kommunen vil ha fokus på kartleggeing med tanke på å ta imot flere Vest Vest Vest Vest Vest Vest Vest Rådmann Ordfører Ordfører Sogn og Fjordane Rogaland Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Kommunens ledelse er nok for dårlig orientert om situasjonen innenfor bosettingsarbeidet etter at flyktningavd flyttet ut fra rådhuset og over til NAV. Dette blir det en utfordring å rette på framover. Kvitsøy kom. har 520 innbyggere. Bosetting av flyktninger er blitt diskutert med UDI, kommunen vurderes pga. størrelse og beliggenhet som "ikke egnet" til bosettingskommune. Modalen er nest minste kommune med 380 innbyggarar. Eg er ny som rådmann, men etter det eg er kjend med så har vi ikkje hatt forespørsel om bosetting av flyktningar tidlegare. største hemsko for vår kommune er boligkapasiteten, behov for større statlige bidrag Vi har busett vaksne med barn og enslige vaksne. Skjema er ikkje tilrettelagd for å svare på det. Eg valde derfor å krysse av for vaksne. Hovudproblemstillinga for vår del er kostnaden. Dei statlege satsane er ikkje tilpassa dagens ytingar til flyktningar. Dei fleste av våre går på introduksjonsordning, og det er urealistisk å forventa at flyktingane kjem ut av stønadsordningane i løpet av 1 til 2 år, noko som betyr at tilskotet ikkje kan strekke til. I tillegg til utgifter til livsopphald har vi kjempestore utgifter til grunnskuleopplæring av barna. Dagens tilskotsordning tek ikkje høgde for dette. Vel 1 mill. kroner må vi ta av eigen kasse til dette. Opplæring av dei vaksne ser ut til å gå greit med dei tilskota som kjem separat. Når ikkje midlane er tilstrekkelege og me må spe på med eigne midlar,dvs. andre tenester vert skadelidande, sei det seg sjølv at det vert negative haldningar til å busetja flyktningar i kommunen. Vi har og kjempeutfordringar med den eine familien som kom under barnevernet. Her har vi dialog med IMDI og forventar at dei tek alle kostnadane med omsorgsovertakinga som vi forventer vert resultatet av fylkesnemndsbehandlinga neste veke. Vi tok i mot de første mindreårige flyktningene til kommunen høsten 2010.Vi opplever samarbeidet med imdi som godt, på grunn av Vest Vest Vest Vest Vest Vest Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Hordaland Rogaland Hordaland Rogaland Hordaland Rogaland 26

27 "Min" klommune har eit øvre "tak" om at vi til ei kvar tid kan ha inntil 45 flyktningar innanføre 5-årsperioden. 8 personar er ferdige med 5- årsperioden pr og dei er anten i arbeid eller i utdanning.i 2009, 2010 og 2011 har vi òg motteke flyktningar, direkte og/eller ved sekundærflytting og venter overføringsfl. seinare i år. Då byrjar det å verte såpass mange at NAV byrjar å tenke framover og ser ei utfordring i å få alle dei vaksne tilsette i løna arbeid seinast innan at 5-årsperioden tek slutt. Det er rett og slett for få ledige stillingar, både i privat og offentleg sektor. I tillegg er det mange som søkjer på dei same stillingane. Utan løna arbeid etter at integreringsperioden er slutt, vil det verte store utgifter over sosialbudsjettet, særleg med barnefamiliar som tel 7-8 personar. På grunnlag av dette kan integreringstilskotet verke vel lite. Det same gjeld med single og med ektepar utan born. Integreringstilskotet dekkjer ikkje det deltaking i introduksjonsprogrammet kostar kommunen, - jfr. "løn" til deltakarane. Einaste unntaket er single vaksne der tilskotet er kr ,- år-1. Begynte som rådmann Ift. tilskuddsordninger ser vi at vi er avhengig av tilgang på egnede boliger, arbeid/utdanning og tilstrekkelig kapasitet i tjenestetilbudet i kommunen offentlige tjenester. I noe tilfeller krever dette et massivt koordineringsarbeid og spesialkompetanse, som krever mer enn tilskuddsordningene dekker. Det bør satses mer på å styrke kommunale helsetjenester, som kan gi flyktninger med traumer systematisk oppfølging fra dag en, slik at de blir selvstendige. Alternative tiltak innenfor skole er også. Deler av spm. 12 var vanskelig å svare på. Vil være forskjellig om det er positive eller negative holdninger. På spm. om mål for integrering, har jeg svart det jeg tror det er. Har ikke sjekket det. Denne undersøkelsen er svært dårlig. Målgruppen er bred og spørsmålene er så spesifikke at de ikke lar seg svare på. Jeg undrer undrer meg på hvordan resultatene tolkes. Dette ser ut til å være en undersøkelse dær respondentene lar seg bruke til ett eller annet. Vil gjerne ha tilbakemelding på telefon fra dere om denne undersøkelsne mitt nr er , Helge Moen Det må stilles strengere krav til både elever og lærere/ledelse ved kommunale voksenopplæringer til kompromissløshet med språklig og kulturell opplæring i norske og demokratiske verdier, historie og samfunnskunnskap.mange kvinnelige lærere opplever også ofte at barn av minoritetsforeldre ikke utviser respekt for dem, dette må det tas tak i.den kulturelle, demokratiske, historiske og samfunnsmessige opplæring er like viktig som språklig. IMDI skulle forntet og vært tydelig på de kravene som stilles til flyktningen og medvirkning til integrering. Dette er i de aller fleste tilfeller ikke nødvendig, men i de tilfeller hvor flyktningne ikke ønsker å itergreres i samfunnet og arbeidslivet bør IMDI være mer på tilbudsiden for å hjelpe kommunene i videre arbeid med integreringen. ingen ytterligere kommentar Kommunen har, med bakgrunn i at det stort sett gis opphold til enslige personer, besluttet å stoppe bosettingsarbeidet. Bosetting av en kombinasjon av familier og enslige har fungert godt i alle år, selv om alle de enslige har flyttet etterhvert. Å bosette et flertall enslige vil etter vår mening av mange årsaker ikke fungere - vi ønsker ikke å bosette bare for å være en transittkommune. Kommunen sliter med å kunne ta imot enslige mindreårige flyktninger pga mange på tilbud til denne gruppen. Vi har ønsket familier eller enslige mødre med barn, men vil være avhengig av å bygge boliger for å kunne ta imot denne gruppen. Trenger da litt forutsigbarhet siden vi er en liten kommune. Primært bør bosetting av flyktninger skje i mellomstore/store kommuner. Bosetting i dei minste (distriktiskommunane) skaper mange ekstra (praktiske) utfordringar, slik at resultatet ofte ikkje er like vellykka. Bosetting er endar ofte med "sekundær-flytting" til mellomstore/store kommunar i løpet av relativt kort tid Sør Sør Sør Sør Sør Sør Sør Sør Sør Sør Rådmann Ordfører Rådmann Rådmann Aust- Agder Aust- Agder Vest- Agder Aust- Agder Aust- Agder Vest- Agder Aust- Agder Aust- Agder Vest- Agder Telemark 27

28 Punkt 8 økonomi. Tiskuddsordningen influerer helt klart positivt på viljen i kommunen til å bosette flere flyktninger. Den enkelte flyktnings forutsetninger varierer veldig, så for enkelte er ikke tilskuddet stort nok.kartlegging av den enkeltes utfordringer og problemer særlig medinsinske forhold, må starte i mottak samt at karleggingen må være mer systematisk. Det er svært uheldig for intergreringsarbeidet at alvorlige problemer ikke blir oppdaget før etter lenger tid i kommunen. På spørsmål om vi har mottatt anmodning om bosetting for 2012 har jeg svart Nei, men jeg vet vi kommer til å få slik anmodning. Reelt burde jeg kanskje derfor svart JA, men vi vet jo ikke hva anmodningen kommer til å inneholde. Unøyaktig spørsmålstilling som her fører til et riktig svar som likevel ikke er representativt vil vel sannsynligvis påvirke undersøkelsen.på neste spørsmål blir vi så spurt om kommunen "hadde hatt kapasitet til å bosette flyktninger i 2012". Her opplever vi at spørsmålet blir unøyaktig. Klart vi hadde hatt kapasitet hvis vi hadde ditt og datt osv. Om vi har kapasitet er en helt annen sak.på spørsmål 7 blir det spurt om vhilke forutsetninger som manglr for at bosetting av enslige mindreårige skal skje. Vi stusser på at det er plukket ut noen faktorer og at det ikke er mulighet til å legge til andre faktorer. Bosetting av flyktninger, kanske særlig enslige mindreårige krever langsiktig tenkning og planlegging. Faktorer som tilgang på lokale/regionale utdanningstilbud, fritidstilbud, tilgangen på sosiale tilbud og nettverk, kollektivtilbud (hindre isolasjon) og arbeidsmarked er vktig faktorer som taes med i vurderingen over hva vi kan tilby ungdom. Tok resultatmålet på 13b etter minnet, kan være unøyaktig! Vi har ikke mottatt anmodning foreløpig, men har blitt varlset om at den kommer. Vedr tilskudd er det variablet hvor mye bistand den enkelte trenger.vi ser at en bedre og mer omfattende kartlegging av den enkelte mens de fremdeles er i mttak, ville ført tilat vi kunne gi et mer adakvat tilbud tidligere i bosttingsfasen Bosetting av flyktninger i utkantkommuner med ensidig og vanskelig arbeidsmarked er en stor utfordring. Vanskelig for disse å skaffe seg årslønn å leve av i slike kommuner. Staten bør sette mer fokus på de større kommuner som har et helt annet og mangfoldig næringsliv og arbeidsplasser. Frykten for at integrerte flyktninger skal måtte havne på sosialkontorene kan prege politikere i beslutningsfasen. Det er ikke foretatt nødverndige analyser av de forutsetninger vi har for å evt. bosette flyktninger.det har ikke vært en aktuell problemstilling de siste årene. Det er usikkerhet i forbindelse med variasjon i antallet flyktninger som ankommer landet. Ansees som en reell fare for at staten trekker seg ut og at kommunen sitter med et kostbart apparat som de må avvikle. Det er viktig at vi i kommunen vet alt om personen før vi bosetter. Vi leggermye arbeid i å kvalifisere/bosette personer som har en reel mulighet for jobb. Tas det ikke hensyn til dette misslykkes vi pga. et stramt arbeidsmarket, men der noen yrker er avhengig av tilflytting. Det konkrete samarbeidet med IMDI er godt, men det er bidrag fra andre offentlige etater som kunne gjort integreringen lettere og bedre, herunder størrelsen på tilskuddene, kapasitet hos de kommunale tjenesteleverandørene (ressurser i statsbudsjettet), kompetanse hos tjenesteleverandørene - eks bistand fra statlige etater (BUP, BUF etat, NAV, Utdanningsdirektoratet / fylkesmenn Det oppleves som meget utfordrende i de tilfeller hvor man bosetter enslige mindreårige og de har rett på barnetrygd og bidragsforskott som skal regnes som inntekt. Dette er et langsommeling arbeid med NAV, hvor det gjøres ulike utbetalinger og til ulike tider. Dette gjør at det er meget uforutsigbart for ungdommen og hvor vi har flere som føler at dette er korrupt. Det burde være anledning for bosettingskommuner å be om å få dette på lik linje med mottakene. Det er også utfordrende når man bosetter EM og unge voksne. Er du kommet i systemet før du fyller 18 år kan man hjelpe mye i forhold til integrering og lykkes i stor grad. Er du 18 år og 1 dag faller denne muligheten bort. Det er ikke anledning til å søke refusjon fra Bufetat om du ikke har vært i barnevernsystemet før fylte 18 år. Det burde være et større samarbeid mellom IMDI og Bufetat, slik at refusjonsordningene ikke oppleves som en "hemsko" i forhold til bosetting Sør Sør Sør Sør Nord Nord Nord Nord Nord Nord Rådmann Ordfører Rådmann Ordfører Rådmann Telemark Telemark Aust- Agder Telemark Oppland Nordland Troms Nordland Finmark Finmark 28

29 og integrering. Det burde også være tydeligere føringer og samarbeid for dem som ønsker sekundærbosetting i annen kommune uten at de har mulighet for å stå for eget underhold. Både i forhold til de som får sekundærbosetting og de som ikke får det. Det oppleves som mangel av samarbeid gjør at mange unge flytter til byene uten fast adresse og uten fast jobb. De "flyter" i systemet og det er da vanskelig i forhold til integrering. Det som gjør det vanskelig å få til en god måloppnåelse med integreringsarbeidet er at integreringstilskuddet ikke er øremerket, eller blir fulgt opp av Fylkesmannen godt nok når det gjelder bruken av midlene.mange kommuner ligger på et marginalt nivå når det gjelder tildeling av ressurser i rammen til flyktningeenheter. Det er for stor andel av de frie midlene som brukes til andre ting i kommunene, enn hva som er tanken fra staten.dette tror jeg spesielt gjelder i små og mellomstore kommuner. En bedre forberedelse ved asylmottak er ønseklig. Dette gjelder primært informasjon om hovedtrekkene i Norsk arbeidskultur. Stikkord kan være punktlighet, pålitelighet, arbeidstempo e.t.c. Flakstad kommune har ikke flyktninger pr. dags dato. FOr aktive bosettingskommuner bør IMDI ha regelmessige møter på øverste ledernivå (IMDIs regionleder og rådmann). I forbindelse med budsjettbehandlinga for 2010 ble det vedtatt bosetting av flyktninger. Dialogen vi hadde med IMDI hvor vi vurderte "type" bosetting var særdeles god. Imidlertid er det et inntrykk av at i noen tilfeller når kommunene har fått hjelpe- og bistandsapparat på plass endres vilkårene/behovet i forhold til asylmottak/flyktningebosetning. Kommunen blir da sittende igjen med en tjeneste som det ikke ikke er like stort behov for som det var i oppbyggingsfasen. Kommunale arbeidsplasser mangler kapasitet til å ta inn flyktninger for språkpraksis, bl a pga av at også videregående skole har behov for praksisplasser for elever i LOSA klassen (elever som får undervisningen i skole, internett og arbeidsplasser. Kommunene bør få mere info gjerne i regionale organ. Lavangen kommune bosatte i perioden fra 2001 til 2004 flyktninger. Vi hadde på dette tidspunktet en avtale med myndighetene om at Lavangen skulle være en kompetansekommune på overføringsflyktninger med beskyttelse fra FN som kom fra Kongo. Kommunen la til rette for, bygde om skoler, barnehager osv. Vi så at fllyktningene ble boende 2-3 år i Lavangen og at familiene og spesielt barna i løpet av denne perioden var godt integrert i det Nosrke samfunnet. Etter tre år fikk vi melding om at de ikke passet å bosette flyktninger fra dette området i små kommuner. Kommunen fikk et tilbud om å fylle opp plassene med unge enslige menn fra nord Afrika. Det er etter vår oppfatning ikke mulig å legge til rete for et godt tilbud for denne gruppen i en liten kommune med et svakt arbeidsmarked og lite urbant preg. Kommunestyret valgte som en følge av dette å takke nei til tilbudet. Vi har i ettertid vurdert å bosette unge meindreårige flyktninger i et mindre antall. NB: Introduksjonsordningen for analfabeter som bosettes ikommunene må økes fra 2 til 5 år! Nesseby kommune er en liten kommune med 900 innbyggere. kommunen har i dag ikke et utbygd tilbud i forhold til å kunne ta i mot flyktninger m.v. Nabokommunen, Vadsø er større og har et omfattende tilbud og har kompetanse og ressurser til å gi et adekvat tilbud. Jeg tror det er administrativ vilje til å gjøre mer i forhold til gruppen forutsatt at det følger med tilstrekkelig med ressurser og kompetanse. kommunen har stor mangel på boliger og fagpersonell til å ivareta et slikt ansvar.. Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Ordfører Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Nordland Troms Nordland Nordland Troms Nordland Finmark Finmark Troms Finmark 29

30 Oppfatter at har lagt seg på en linje overfor kommunene hvor de vil støtte og være en god samarbeidspartner. Vi har fått god hjelp av i vår prosess og vil faktisk få lov til å skryte av både holdningene til, men også den praktiske hjelpen vi har fått. Det har medført av vi har lykkes langt bedre enn vi turte å håpe på. At har lagt seg på linjen "å bidra" istedet for å foreslå tvang, medfører en helt annen innstilling i kommunen. For vår del har bosetting av flyktninger utelukkende vært en positiv sak for kommunen. Stå på videre! Opplever at kommunen sett i forhold til størrelse er svært aktiv på dette området og at vi lykkes i stor grad. Tidligere var kanskje holdningen blant innbyggere den største utfordringen, i dag er det antall tilgjengelige boliger i kommunen som er den utfordringen vi må jobbe mest aktivt med. Kommunen har i samarbeid med attforingsbedriften Gnisten og NAV arrangert og gjennomført kursing for voksne innen målgruppen, dette har bidratt til at flere har ervervet seg kompetanse som igjen har ført til at de har fått seg arbeid. Kommunen som arbeidsplass rekrutterer aktivt fra målgruppen. Nesna som sted og som samfunn har god kompetanse på å ta imot og integrere nye innbyggere, blant annet på grunn av at vi har vært vertskommune for Høgskolen i Nesna gjennom mange år. Overformyndreiet vårt strever med å klare å skaffe verger til de enslige mindreårige asylsøkerne. Har trenger vi drahjelp i motivasjonsarbeidet overfor befolkningen Problemet hos oss er at alt av kompetanse ble bygd ned da mottakene skulle ut på anbud, og vi tapte anbudskonk. Nå må vi bygge opp alt for å være der vi var. Vi var god på dette, og vi ønsker fortsatt å ha god kvalitet på det vi gjør. Det gjør at vi har sagt nei til å ta imot enslige mindreårige. Vi har et positivt kommunestyre og en relativt positiv befolkning, men vi har problemer når det gjelder boliger og tjenestetilbud og voksne trygge til de enslige mindreårige. Samarbeidet med regionkontor IMDI må trekkes fram som spesielt godt,konstruktiv ledelseog imøtekommende medarbeidere. Skånland kommune har utarbeidet et eget bosettingsprogram for enslig mindreårige hvor bosettingen starter med et skoleår på folkehøgskole i kommunen. Vi bosatte 10 EM i 2009 og 10 i 2010 iht dette. De fleste av disse bor i kommunen og er i introduksjonprogam. Vi har i hovedsak positive erfaringer med dette. I 2011 har vi "pauset" denne bosettingsordningen. Men Skånland kommune vil i utgangspunktet være positiv til å videreføre denne bosettingen i 2012 dersom situasjonen blir slik at vi får anmodning. Spørsmål 15 manglet etter mitt syn svaralternativ mellom nokså godt og svært godt. Mitt svar er: godt. Spørsmålet om "tilskuddenes størrelse er TILSTREKKELIG" vil i vår kommune "alltid" bli besvart med JA! - fordi tjenestetilbudet tangerer betalingsvilligheten. Man får m.a.o. det produktet man har råd til å kjøpe.flyktningtjenesten forvalter de statlige integreringstilskuddene fullt ut - og tilskuddene dekker både drifts- og "klient"-utgifter. Ved årets slutt er det budsjettbalanse. Svært viktig at arbeidet med å fremskaffe fosterhjem prioriteres bedre. Kommunen opplever store utgifter knyttet til nødvendige beredskapshjem sfa manglende tilgang på fosterhjem for bosatte flyktningebarn. Utfodring med kostnader som oppstår ved leie/etableringer av boliger. Spesielt gjelder det store vedlikeholdskostnader ved "feil" bruk av boliger. Vi bosetter fortsatt et stort antall flyktninger (mer enn anmodningen)inkludert enslige mindreårige. Resultatene er noe dårligere enn i 2008, da vi fikk bosettingsprisen. Dette skyldes i hovedsak sammensetningen av flyktninger (mer sykdom/funksjonshemming og analfabeter). Resultatene av norskopplæringen ligger på topp i landet (ifølge nyhetene i dag). Vi er en liten utkant kommune som gjerne tar i mot innvandrere men jeg kjenner ikke til at det har vært forespørsel eller tema på annen måte å ta imot flyktninger av noe slag. Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Nord Rådmann Rådmann Ordfører Rådmann Rådmann Rådmann Ordfører Nordland Nordland Finmark Finmark Nordland Troms Nordland Troms Finmark Nordland Finmark Nordland 30

31 Viser til siste kom. I Karasjok reageres det sterkt både blant innbyggerne og politikerne på at det ikke gis valgfrihet til opplæring i samisk for innvandrere og flyktninger. I samisk språklovs forvaltningsområde burde det gjøres en vurdering om opplæring av innvandrere og flyktninger skal kunne tilbys både på norsk og samisk. Dette er viktig og avgjørende for å få til tilfredsstilende integrering i lokalsamfinnet. Vår kommune har ambisjoner med flyktningene når det gjelder arbeidskraft. Derfor ønsker vi at både de på asylinstituttet og bosatte lærer seg tidlig Norsk. For de på asylinstituttet hvis de skulle få opphold så går intergreringen mye raskere. Dermed kan de lettere få seg arbeid spesielt i helsesektoren, der vi framtiden trenger mye folk. å tilstrebe mere samarbeid mellom kommunen og IMDI for å få bedre integrering Nord Nord Nord Ordfører Finmark Finmark Nordland Det er mangel på boliger og vilje til å legge til rette boliger til dette formålet som er den mest begrensende faktoren. Midt Sør- Trøndelag Det er NAV Selbu som har ansvaret for bosetting av flyktninger og som har ansvaret for oppfølging. Undersøkelsen burde kanskje ha vært rettet dit. Midt Sør- Trøndelag Har ikke ansvar for flyktningearbeidet-skaun har egen ansatt flyktningekonsulent utenom Nav. Ingen Jeg var ikke direkte innvolvert i prosessen, men mener å huske at kommunen for en del år siden stilte seg positiv til å ta i mot flyktninger. Kommunen fikk da om jeg husker rett tilbakemelding om at det ikke var aktuelt å bosette flyktninger i vår kommune. Kommunen har jobbet aktivt med å få økt tilflytting. Bl.a. deltatt i et prosjekt for å få tilflytting fra Nederland. Det er nå bosatt en del nederlandske familier i kommunen. Flaskehalsen for økt bosetting er mangel på ledige boliger og tilgang på arbeid. Kommunen har ikke engasjert seg i mottak av innvandrere/flykninger.fra 1. jan 2012 slår kommunen seg sammen med nabokommunen. denne har erfaring på dette området. Kommunen har positive erfaringer med økt arbeidsinnvandring de siste årene, men geografi, bosettingsmønster, tilgang på arbeidsplasser og ressurser i kommunale hjelpeapparat har gjort at man ikke har funnet grunn til å gå utrede/gå videre med bosetting/integrering av flykninger. Kommunen har vedtatt mottak av 5 flyktningar i 2011, men ikkje for Midt Midt Midt Midt Midt Midt Ordfører Rådmann Sør- Trøndelag Nordtrøndelag Sør- Trøndelag Nordtrøndelag Møre og Romsdal Møre og Romsdal Lite aktuelle spørsmål når vi aldri har blitt forespurt om bosetting... Mosvik kommune vil fra være en del av en ny kommune - Inderøy kommune.av den grunn var en del av spørsmålene irrelevante. Besvarelsen bærer preg av dette. Må mer ressurser til : språkopplæring og til voksenopplæring/vo! Midt Midt Midt Rådmann Rådmann Rådmann Sør- Trøndelag Nordtrøndelag Sør- Trøndelag Nei. har pt ingen innvandring, bare fra europa (østblokken) arbeidsinnvandrere Pga. av bla. kommunens størrelse (650) innbyggere, utfordrende geografi (øykommune), mangel på offentlig transport og begrenset lokalt arbeidsmarked anser vi det ikke som realiastisk å kunne ta imot flyktninger. Våre ungdommer flytter på hybel når de begynner på videregående skole. Det vil være uforholdsmessig krevende å bygge opp et stabilt og godt apparat innen skole og helse for å kunne ta imot folk på forsvarlig vis. Midt Midt Ordfører Sør- Trøndelag Nordtrøndelag 31

32 Snåsa kommunestyre har i sak 43/ 10 fattet følgende vedtak:kommunestyrets vedtak:1. Snåsa kommune er positiv til Bosetting av flyktninger. 2. Under forutsetning av at IMDI ønsker å inngå avtale med Snåsa kommune, fremmer Rådmannen egen sak til kommunestyret Midt Nordtrøndelag Som økonomileiar er eg relativt lite involvert i mottak av flyktningar. Kommunen si flyktningavdeling er ein del av NAV og det meste knytt til busetjing og oppfølging av flyktningar vert styrt frå NAV Herøy. Midt Møre og Romsdal Som er det noe begrenset kjennskap til "drift" av bosatte. Midt Nordtrøndelag Tiden for saksbehandling og utbetaling av tilskudd er for lang. Forskuddtering av utgifter er en belastning generelt på Kommunens likviditet som må bedres. Tilgang på boliger er en stor utfordring. Det er vanskelig å få prioritert investeringer til nykjøp av boliger så lenge det ikke er investeringstilskudd spesifikt til dette formålet, og det samme gjelder for så vidt bygging. Bygging tar dessuten tid. Vanskelig å få hjelp når problemer oppstår i etterkant av bosetting.urimelig at vi ikke får økonomisk tilskudd til svært syke som ikke har rettigheter til andre ytelser enn sosialhjelp Midt Midt Midt Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Vanskelig å svare på denne undersøkelsen, siden jeg er nyansatt Midt Rådmann Møre og Romsdal Vi har forventninger til ny tre-årig samarbeidsavtale. Midt Nordtrøndelag Vi har pr. dato fått henvendelse om bosetting, men ikke antall. derfor vanskelig å besvare noen av spørsmålene. Midt Nordtrøndelag Vi har rettet en forespørsel om evt. mottak av flere flyktninger. Vi har siste åra hatt høg arbeidsinnvandring, først og fremst fra Polen, Litauen, Romania. Har god erfaring,innvandringa har tilført samfunnet vårt mykje, bidrag til utvikling og optimisme, bra integrering. Vi ønskjer fleire innbyggarar og trur vi kan gi gode rammer/tilbod også for flyktningar (i eit visst omfang). Imidlertid litt begrensning i boligmasse. Vår kommune er for liten, usentral og uaktuell for integrering av flyktninger. Vi tilbød oss for noen år siden og ble funnet uegnet som mottakerkommune. Etter den tid har vi ikke drøftet temaet. Ørskog fikk asylmottak i Det skapte mye diskusjon i befolkningen, men hovedsaklig på grunn av valget av tilbyder. Det ble problemer hos tilbyder, og asylmottaket ble lagt ned etter vel ett år. Kommunens organisasjon håndterte utfordringene på en god måte. Erfaringene med UDI var blandede. Ørskog har mottatt flykninger for noen år tilbake. Disse har blitt godt integrert i lokalsamfunnet. Ørskog er del av Ålesundregionen med relativt god tilgang på arbeidsplasser og tjenester. Bosetting drier seg i stor grad om politisk vilje til å bosette flyktninger.et stort transittmottak i kommunen har nok redusert viljen til å vurdere bosetting nærmere. Det altoverskyggende i spørsmålene om integrering i kommunen er at vi har en situasjon med stor boligmangel.. som ikke løser seg over natten. Det kunne vært lurt å lage en sjekkliste slik at amn er sikker på at man gjør alt man skal når man tar i mot flyktninger. Dette for å sikre likebehandling på tvers av kommunegrensene. Midt Midt Midt Midt Indre Øst Indre Øst Indre Øst Rådmann Ordfører Ordfører Rådmann Rådmann Rådmann Møre og Romsdal Møre og Romsdal Nordtrøndelag Møre og Romsdal Hedmark Buskerud Oppland Det vil bli utgifter på noen av flyktningene i flere år framover. Tilskuddsordningene dekker ikke dette. Indre Øst Oppland 32