ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2011 Offentlig ettersyn Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Utvalg/Råd Off. ettersyn Kommunestyre

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord Innledning/sammendrag Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk... 6 a) Kommuneplan langsiktig del... 6 b) Sektorplaner Kommunens rammebetingelser... 9 a) Befolkningsutvikling a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 9 b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Momskompensasjon b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter c) Øremerkede tilskudd d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift e) Statlige nyordninger, føringer, m.v Drift a) Tjenesteproduksjon a.1. Rådmann a.2. Stab a.3. Skole a.4. Kultur og fritid a.5. Pleie og omsorg a.6. Teknisk og landbruk a.7. Kirke og andre religiøse formål a.8. Fellesansvar a.9. Barnehage a.10. Helsetjenester a.11. Værnesregionen b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter b.1. De enkelte tiltakene b.2. Bakgrunn for de prioriteringer som er gjennomført b.3. Prosjekter med effektivisering og økt brukertilpassing som målsetting c) Driftsoversikt d) Finansielle nøkkeltall Investeringer Likviditet/Finansforvaltning Vedlegg Kommunale avgifter og gebyrer Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Investeringsoversikt Nye låneopptak Selvkost Ikke prioriterte tiltak Spesifisering av tiltak Driftstiltak Investeringstiltak... 86

3 Saksutredning 3 1. Forord Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for år 2011, og økonomiplan Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan for , samt endrede forutsetninger og rammebetingelser. Budsjettet er å oppfatte som en bevilgning av midler til enhetene, samt hvilken tjenesteproduksjon de skal gå til. Budsjettrammene er tilpasset iht. konsekvenser av kommunestyrets vedtak i omstillingsprosjektet. Endringer i drift eller prioriteringer skal fremkomme som egne tiltak i budsjettdokumentet, eller kommenteres særskilt. Budsjettprosessen startet i juli i år, ved at utarbeidet budsjettrundskriv ble utsendt til enhetsledere med budsjettansvar. Rundskrivet inkluderte fremdriftsplan, forslag til nytt budsjettdokument og ansvarsfordeling for utarbeidelse av dokument. Informasjonen ble også gjennomgått i møte med ledergruppen. Planlagt prosess ble gjennomgått for formannskapet. Etter at statsbudsjettet ble presentert , ble det foretatt en gjennomgang av Foreløpig konsekvensjustert budsjett (videreføring av dagens driftsnivå) i formannskapsmøte I formannskapsmøte , ble oppdatert konsekvensjustert budsjett gjennomgått, videre ble det drøftinger omkring aktuell tiltaksliste opp mot videre omstillingsbehov i perioden Enhetsledere fikk i møte også muligheten til å gå igjennom foreløpige tiltaksønsker. Dette er videre fulgt opp i ledermøte , og ligger til grunn for prioriteringer og ferdigstilling av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan For ytterligere prosess med planlagt politisk behandling vises det til dokumentets forside. Frosta Arne Ketil Auran Rådmann

4 4 2. Innledning/sammendrag Presentert budsjettforslag er lagt frem i balanse for økonomiplanperioden. Nedjusteringer i kommunens drift er gjennomført i omstillingsprosjekt gjennomført i Ut over dette er det kun forventet mindre endringer i tjenesteproduksjonen i Økning i gjeldsbelastning medfører betydelige økte finanskostnader i økonomiplanperioden. Økonomiplanen er foreslått saldert med disposisjonsfond, noe som innebærer at kommunen har budsjettert med negativt driftsresultat i for alle år. Dette er etter at kommunen har lagt inn tiltak som restrukturer gjelden/reduserer avdragene i Videre er det sannsynlig at kommunen vil få utfordringer i årene etter planperioden. Frosta kommune har benyttet KS prognosemodell for frie inntekter med oppdaterte befolkningstall pr for inntektsutjevning og skatteanslag. For øvrige rammebetingelser til kommunen vises det til kapittel 4. I kapittel 5 redegjør de ulike enhetene for utviklingstrekk, prioriteringer, behov med mer som ligger til grunn for budsjettforslaget. I tillegg har enheter foretatt en nøkkeltallvurdering for Frosta over tid, samt KOSTRAsammenlikning mot sammenliknbare kommuner for regnskapsåret Hovedtall Driftsbudsjettet for 2011 har en total ramme på kr Beløpene er fordelt på følgende driftsrammer: Ramme Beløp i tusen kr. Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Teknisk/landbruk 8935 Kirke 1690 Fellesansvar 7746 Værnesregionen 9508 Etter konsekvensjustering av budsjett og økonomiplan var det følgende ubalanse på resultatnivå: Samlede frie inntekter Dagens netto driftsramme inkl. lønns og prisvekst Netto rente og avdragsutgifter Underbalanse

5 2011 Frosta kommune Spesifisert tiltaksliste iht. kapittel 5.b.1 skaper balanse i driften, og er fordelt med følgende virkning på de ulike driftsrammene: 5 Kapittelsummer for valgte tiltak Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og sosial Teknisk og landbruk Fellesansvar Over/underskudd KÅB/KØP Sum alle valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Over/underskudd ÅB/ØP Investeringsbudsjettet for 2011 legger opp til en samlet investering i anleggsmidler på kr ,. Finansieringen består av tilsvarende låneopptak. For ytterligere spesifiseringer så vises det til vedlegg 3 og 4 i dokumentet. Investeringene har følgende driftsmessig konsekvenser: Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Rådmannens forslag Videre er følgende budsjettert i investeringsbudsjettet: Egenkapitalinnskudd KLP Kr Lån til videreutlån (Startlån) Låneopptak kr

6 6 3. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk Kommuneplanens samfunnsdel Visjon Overordnede mål Hovedmål, satsingsområder og styringssignaler for kommunedelplaner Kommuneplanens arealdel Utfordringsdokumenter Ledergruppens handlingsplan, Strategisk handlingsplan FU, mv. Virksomhetsplaner Anleggsplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø, Hovedplan for vann, Smittevernplan Plan for kriseledelse m.fl. Kommunedelplaner Hovedplan vann Trafikksikkerhetsplan Anleggsplan for idrett, friluftsliv mv Økonomiplanen 4 år Budsjett 1 år Prioriterer mellom tiltak i kommuneddelplaner og virksomhetsplaner og utfordringsdokumenter Figuren viser integreringen mellom økonomiplan/langtidsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel, utfordringsdokumenter og kommunedelplaner/sektorplaner. Målsettingene i økonomiplanen vurderes å være i tråd med prioriteringene i det langsiktige målbildet for Frosta kommune a) Kommuneplan langsiktig del Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i sak 50/09, den Den består av mål og strategier for utviklingen i kommunen, og handlingsprogrammet/ledergruppens handlingsprogram. Her legges det til grunn en ambisjon om positiv folketallsutvikling i retning 3000 innbyggere, som del av Trøndelags sterkeste vekstregion. Som vedlegg til samfunnsdelen foreligger lister over ulike interessegrupper sine prioriteringer av tiltak for gjennomføring iht. å nå prioriterte mål og strategier. Disse innspillene ligger til grunn for ledergruppens handlingsplan 2010 og framover. Følgende rapportering på gjennomførte og igangsatte tiltak på kort og lengre sikt i løpet av siste år ble gjennomført på Folkemøte på Folkheim Tiltak Antall grupper som har rangert tiltaket høyt Påstartet eller gjennomført På kort sikt: Gang og sykkelveger i 2 km omkrets fra skolen 10 Frosta skole må utbedres jf planer om fremtidsretta skole 9 Frosta har behov for et felles kulturhus med varierte tilbud 8 Frosta på nett enten trådløst eller fiber 7 Det må etableres hurtigbåtforbindelse mellom Frosta og Trondheim 6 Ansette egen kulturkoordinator for å sette fart i kulturbasert næringsutvikling 6 RV. 753 Frosta Åsen må utbedres 5 Strekningen mellom Frosta skole og Frostahallen må oppgraderes med bla 5 gatelys Gi festivalene på Frosta handlingsrom og utviklingsmuligheter 4 Ungdomsklubben må utvide sitt tilbud, flere dager åpent, større mangfold etc. 3 Kommunale tjenester skal være basert på brukerorientering, fleksibilitet, kvalitet 3 og endringsvilje Det finnes mange kreative ungdommer. Vi må legge til rette for deres utvikling 3 Det kommunale tjenestetilbudet må tilpasses turnus og pendling 3

7 7 Tiltak Antall grupper som har rangert tiltaket høyt Påstartet eller gjennomført På lang sikt: RV. 753 Frosta Åsen må utbedres 10 Frosta er fremdeles selvstendig kommune og i beste velgående 8 Det må brukes ressurser på å utvikle helt nye typer arbeidsplasser 7 Frosta har behov for et felles kulturhus med varierte tilbud innbyggere på Frosta i Videreutvikle telependlingstilbudet Frosta skal bli pendlernes Eldorado 4 Tautra har et potensiale ifht reiseliv. Det må videreutvikles 4 Det kommunale tjenestetilbudet må tilpasset turnus og pendling 4 Frostastien må ferdiggjøres; sti rundt "hele" Frosta 3 Frosta skole må utbedres jf planer om fremtidsretta skole 3 Involvere deltidsfrostinger og utflyttede frostinger tetter på næringslivet på Frosta 3 Det er viktig at de kommunale tjenestene er tilgjenglige og "nært" på Frosta 3 Tilgjengelige næringslokaler/arealer som bidrar til klyngeutvikling inkl 3 kompetansenæring 100 arbeidsplasser i 2020 etablert i næringshagen i Frosta sentrum 3 En av landets sterkeste klynger innenfor foredling er etablert på Varteig 3 Skole og storstue er det prosjektet som har krevd mest ressurser i 2010, og det har vært brukt mye tid til gjennomføring av omstillingsprosjektet med mål om balanse mellom fremtidige inntekter og utgifter. Økonomisk omstillingsbehov hadde vi uavhengig utbygging av skole og storstue, men utbyggingen gir utfordringer ut over økonomiplanperioden. Det viktige blir nå å ta innover seg at vi har bundet opp vårt økonomiske handlingsrom på investering i en periode, som resultat av de samlede gjennomførte utbyggingsvedtak. Det blir nå viktig å skape forståelse for en viss nøkternhet. Dette innebærer bl.a. at Fiberbredbåndsprosjektet må tas over flere år, og at vi må appellere til stor dugnadsinnstas blant befolkning og næringsaktører som forutsetning for å kunne stå sammen om dette løftet for økt attraktivitet. Vi må være forberedt på å prioritere strengere enn før. Dette fremgår også av budsjettforslaget hvor det er utvist nøkternhet i gjennomføring av nye investeringer. b) Sektorplaner Barnehage Nåværende barnehageplan gjelder for perioden En revidering av planen vil bli gjennomført i Vi vil da se på barnehagestrukturen og vurdere eventuelle nye tiltak. Pleie og omsorg De planer som enheten har som grunnlag for mål som settes er Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten Den har noen konkrete forslag, og noen utfordringer som er mer usikker. Det som er sikkert er at antall eldre vil øke, på Frosta gir dette seg utslag først etter Etter hvert vil det bli behov for flere ansatte, men også viktig å rekruttere og beholde den fagkompetansen vi har. Om en ser for seg at kompleksiteten i oppgavene øker i langt større grad enn det en ser i dag, vil evt. samarbeid med andre kommuner og helseforetak være en løsning. Planens første delmål er bygging av ca. 5 boliger i bofellesskap for unge funksjonshemmede ferdigstilt Det foregår en ny kartlegging for å se det

8 reelle behovet, da noe har endret seg siden planen ble skrevet. En ser også på muligheten av å omdefinere andre boliger kommunen har til formålet. Det må inngå i økonomiplanen som et byggeprosjekt fra Dagsenter må sees i sammenheng med bygging av et nytt helsehus(samlokalisering av helse og omsorgstjenester) foreslått ferdig i I påvente av helsehuset må en finne andre løsninger for å samle 3 dagsenter til 1 et vedtak som også ble gjort i forbindelse med omstillingsprosjektet. Arbeidet for å finne midlertidige løsninger er satt i gang. Omsorgsboliger i bofellsskap for demente er foreslått ferdigstilt Ut fra dagens situasjon hvor det er tilstrekkelig med både boliger og institusjonsplasser, og antall eldre over 80 år går ned frem mot 2015, kan ferdigstillelse av disse boligene settes til Intermediære senger i sykeheimen er kommunen kommet et godt stykke på vei mot reformens mål. Videre er det enhetens kompetanseplan som danner grunnlaget for prioritering av kompetanseheving sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. Fra neste høst vil en sykepleier starte videreutdanning innen kreftomsorg..kompetanseheving i samarbeid med andre kommuner og helseforetaket er satt i gang via et samhandlingsprosjekt med kompetansekoordinator ved sykehuset Levanger. Demens er et prioritert område. Med midler fra fylkesmannen jobbes det med kompetanseheving, og prosjekter er satt i gang for å bygge både demensteam og demenskoordinator. Flere sykepleiere har geriatri som fagbakgrunn Helsetjenester Det er flere planer som setter for mål for helsetjenesten, men den planen som har størst fokus i dag er Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunen er pålagt å løse en rekke oppgaver innen rusmiddelsfeltet. Med bakgrunn i planen ble det igangsatt et prosjekt som har som mål Redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunn Tittelen på prosjektet er PREMIS og er også en del av et folkehelseprogram PREMIS Rusforebyggende samhandling i Nord Trøndelag Prosjektgruppen på Frosta skal konsentrere seg om mål 13 i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det jobbes på tvers av enheter og avdelinger; skole, helse og omsorg, barnehage, kultur og fritid, barnevernet, prest, lensmann og NAV. En bredt sammensatt gruppe som er aktiv og godt i gang med prosjektet. Et resultat av prosjektet vil også være betydelig kompetanseheving for ansatte. Pleie og omsorgsplan som en del av helsetjenesten, omtales ovenfor. Kultur I tråd med Frosta kommunes Kulturplan er det i november 2009 opprettet en egen enhet kultur og fritid som har vært i full drift i Ut i fra resultater i omstillingsprosess 2010 vil enheten bli oppløst fra 2011, men det vil fortsatt satses med egen kulturansvarlig i kommunen de kommende år. På dette viset vil man kunne ivareta kulturplanens hovedmål. Ut over dette forholder kulturfeltet seg til lover tilknyttet Folkebibliotek og Kulturskoletilbud, samt planer forankret på regionalt og nasjonalt nivå. 8

9 9 4. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år Tabellen viser befolkningstall fordelt på ulike aldersgrupper i perioden Grupper år år år år år år år år og eldre SUM Frosta kommune har over de siste 20 årene hatt stabile befolkningstall. Over de siste fire årene har det vært en svak vekst i befolkningstallene. Frosta kommune har siden årsskriftet hatt en befolkningsvekst på 1,9 % eller 47 personer. Befolkingstall og sammensetning har stor betydning for kommunens rammebetingelser, og veksten slått positivt ut for inntektstall i 2011, jf. kap. 4.b.1. 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB s prognose for mellomnivået i folketallsutvikling. Befolkningsprognosene viser en svak vekst i økonomiplanperioden. Pr var befolkningen på 2542, noe som er betydelig over framskrivningenes anslag. Veksten skyldes i hovedsak økt nettoinnflytting, hvor hoveddelen av dette kommer fra utlandet. Det er i økonomiplanperioden ikke budsjettert med befolkningsvekst ut over siste tilgjengelige befolkningstall. Bakgrunnen for dette er usikkerhet om stabiliteten til utviklingen over det siste året. Figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde.

10 10 Gruppe år år år år år år år år og eldre SUM b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for 2011 legger opp til en nominell vekst i kommunenes frie inntekter skatt og rammetilskudd på 3,7 prosent (regnet fra anslag på regnskap 2010). Med en anslått pris og kostnadsvekst (kommunal deflator) på 2,8 prosent, blir realveksten neste år på 1,7 prosent. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,3 prosent i Det er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene for kommunene skal reduseres fra 45 % til 40 % i Reduserte skatteinntekter motsvares av økt rammetilskudd. Skatteveksten er anslått til 6,1 prosent, som følge av dette. Lik tidligere års budsjett benytter Frosta seg av KS prognosemodell for frie inntekter, som tar utgangspunkt i befolkning pr for alle beregninger av inntektsanslag. For Frosta kommune innebærer denne modellen en nominell vekst i frie inntekter på 16,3 prosent tilsvarende 17,7 mill. kroner (av dette er utgjør innlemming av barnehagetilskuddet 12,3 mill. kr). Dette er 0,7 mill. kr. høyere enn statsbudsjettets anslag. Det er videre forutsatt en skattevekst i kommunen på 5,47 prosent. Dette er lavere skattenedgang enn anslaget for landet, jf. tidligere års feil. Veksten i frie inntekter dekker opp ordinær lønns og prisvekst, men det er allikevel ubalanse i konsekvensjustert budsjett. Dette kan forklares med utgiftsøkninger i løpet av 2010, samt tidligere års diftsnivå. Tabellen nedenfor viser utvikling i de frie inntektene i løpet av de siste årene.

11 11 Regnskap Skatt Rammetilskudd Sum frie inntekter Nominell veskt (%) 9,53 % 13,56 % 20,89 % 31,74 % 40,86 % Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2010 framkommer i tabellen nedenfor. Inntektene er videreført i økonomiplanperioden uten endringer kr 2011 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) 374 Saker med særskilt fordeling 898 NordNorgetilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd SørNorge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) 1 Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 29,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 5,47 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Kommentarer: Kommunens utgiftsbehov er større i forhold til landsgjennomsnittet, noe som kommer frem i kolonnen for utgiftsutjevning. Årsaken til dette skyldes befolkningssammensetning etter gitte kriterier. Kommunen har en kostnadsindeks på 1,14 for 2010, eller 14 % høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng i forhold til fjoråret. Befolkningsmengde og struktur er holdt uendret i økonomiplanperioden. Anslag på skjønnsmidler er videreført i økonomiplanperioden.

12 Beskrivelse Sum Beskrivelse Sum Frosta kommune 4.b.2. Momskompensasjon 12 Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Frosta kommune har i budsjettet for 2011 lagt inn momskompenasjon fra investeringer som driftsinntekt med kr Dette gjelder investeringer knyttet til Værnesregionen. Fra 2010 skal ordningen med mvakompensasjon fra investeringer i driften fases ut med 20 % pr. år. Dette innebærer at det i 2011 vil være krav til at 40 % tilbakeføres investeringsregnskapet. Det vil fra 2014 bli slik, at all refusjon fra investeringer skal gå til finansiering i investeringsregnskapet. 4.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Forutsetningene som ligger til grunn for beregningene er 3,25 % rente i 2011, 3,75 % i 2012 % rente og 4,25 % rente i Det er budsjettert med følgende investeringskompensasjon i økonomiplanen: Skole Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett Inv. komp. grunnskole netto Kompensasjon fra skoleprosjektet kommer inn i Økningen i fra skyles økt rentegrunnlag. Reduksjonen i skyldes avdragsbetaling i kompensasjonsberegningene. Eldreomsorg Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett Inv. komp. boliger/sykehjem netto

13 13 c) Øremerkede tilskudd. Nye øremerkede tilskudd i 2011 Barnevern Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd i Hoveddelen av dette skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak om styrker barnevernet. Frosta kommunes interesser/søknader vil bli ivaretatt av det interkommunale samarbeidet. Følgende tilskudd legges inn i rammetilskuddet i 2011 Barnehage Driftstilskudd til barnehager Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Skjønnsmidler til barnehager Følgende tilskudd er fortsatt øremerket: Tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Investeringstilskuddet Tilskuddet til midlertidige lokaler Øremerkede midler til kvalitetsutviklingstiltak Krisesenter Tilskudd for drift av krisesenter har vært et øremerket tilskudd, men kommer i rammetilskuddet fra Kommunen har et felles krisesenter med flere kommuner, og ligger i Verdal kommune. Konsekvensen er av endringen er en betydelig økning i utgifter til tilskuddet på rammenivå. Økningen i forhold til 2010 utgjør kr i konsekvensjustert budsjett. Kvalifiseringsprogrammet Bevilgninger knyttet til kvalifiseringsprogrammet innlemmes i rammeoverføringene fra Beløpet som innlemmes inkluderer individstønaden knyttet til de enkelte deltakerne. For Frosta kommune er beløpet beregnet til kr i statsbudsjettet, og det er lagt inn tilsvarende beløp i neste års budsjett. d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,8 prosent. Kommunenes lønns og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren.

14 14 Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 3,25 % Prisvekst 1,90 % Frosta kommune har avsatt 3,1 mill. kr. under ansvar for reserverte bevilgninger. Dette beløpet, i sammenheng med budsjetterte lønnsutgifter pr. enhet utgjør en årslønnsvekst på i overkant av 3,25 %. Dette er noe høyere en forutsatt i statsbudsjettet. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP/STP lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningsstaser for 2011: KL STP 11,77 % av brutto lønnsutgift 10,46 % av brutto lønnsutgift De nye satsene medfører at pensjonsutgiftene reduseres for Frosta kommune. Dette skyldes blant annet for høy korrigering vedrørende sykelønnsberegningene og systemfeil i beregningsgrunnlaget for Tabellen til nedenfor viser forventet premieavvik, amortisering av tidligere års premieavvik, samt arbeidsgiveravgift på disse postene. Pensjonsordning PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.) KLP SPK Sum Arb.avg. =Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap Årets premieavvik (se spes. nedenfor) Resultatført 1/15 av tidl. års premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet Arbeidsgiveravgift Kommunen har et samlet budsjett på 11,7 mill. kr i arbeidsgiveravgift i Dette inkluderer ikke beløp for neste års lønnsoppgjør.

15 15 e) Statlige nyordninger, føringer, m.v. Barnehage Innenfor barnehageområdet har kommunen plikt til å: Oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass innen maks tillatt ventetid På Frosta har vi full behovsdekning. Hvorvidt vi fortsatt skal praktisere en dekning utover det lovpålagte avhenger av hvor fleksibel driften er og om årsbudsjettene gir rom for eventuell styrking av bemanning ved behov. Gi støtte til private barnehager som er i drift eller har søkt om godkjenning per og behandle disse likeverdig med egne barnehager. Bestemmelsene om dette blir fastsatt i en ny nasjonal forskrift. Høsten 2010 har kommunene plikt til å gi de private barnehagene minimum 88 prosent av hva de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Hvor mye støtte de private barnehagene skal motta avhenger av hvor mye det koster å drive de kommunale barnehagene. Dersom de private barnehagene utnytter sin kapasitet fult ut, vil overføringene kunne bli noe høyere enn budsjettert. Føre tilsyn med alle barnehager i kommunen og påse at barnehagene følger gjeldende regelverk. Ut fra sentrale føringer ser det ut for at kommunen i ennå større grad enn tidligere må vektlegge oppgaven med å føre tilsyn. Samhandlingsreformen Utfordringen for kommunen neste år blir hvordan Samhandlingsreformen gjennomføres, og hvilke økonomiske virkemidler som kommer. To nye lovverk skal vedtas i 2011 Lov om kommunale helse og omsorgtjenester og ny Folkehelselov. Hvilke konsekvenser det vil få for helseområdet er det for tidlig å si noe om. Signaler som er kommet, er at det blir sterke føringer om økt fokus på folkehelsearbeid i årene fremover. Forebyggingsaspektet tones høyt både i Folkehelseloven og i Samhandlingsreformen

16 16 5. Drift a) Tjenesteproduksjon Frosta kommune gjennomførte i 2010 et omstillingsprosjekt, som blant annet resulterte i en ny organisasjonsstruktur. Dette medførte at antall driftsrammer ble betydelig redusert. Ettersom vedtak om endringer ble fattet midt i budsjettprosessen, så er kommentarene nedenfor knyttet til den tidligere enhetsstrukturen. Fra 2011 vil budsjettrammene være i henhold til ny struktur. 5.a.1. Rådmann Driftsrammen består i hovedsak av rådmannsfunksjonen, men inkludere også utgifter vedrørende frostatingssamarbeidet, sekretariat og innkjøp i VR, samt organisasjon og personalutvikling. Rammen for rådmann blir slått sammen med Stab og deler av kultur fra Tjeneste Overordnet styring og ledelse av kommunen Saksutredning og iverksettelse av vedtak Overordnet økonomi og personalfunksjon, planarbeid og strategisk ledelse Målgruppe Ledere og ansatte Politiske organer Ledere, ansatte, politisk nivå og innbyggere. 5.a.1.1. Utviklingstrekk, prioritering Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 2,1 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rådmann 1,76 % 2,42 % 2,02 % 2,53 % Kulturs andel er ikke medtatt, grunnet oppsplitting av ramme fra neste år. Ramme for rådmann og stab vurderes for øvrig samlet i kapittel 5.a a.1.2. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjenester Rammen har 3 årsverk: rådmann, økonomisjef og personalrådgiver.

17 17 5.a.2. Stab Følgende enkelttjenester utføres innenfor rammeområdet Stab hvor tjenestene retter seg mot disse målgrupper i befolkningen: Tjeneste Budsjett Regnskap Fakturering Lønn Skatt IKT Servicekontoret Sak/Arkiv Politisk sekretariat Målgruppe Egen enhet, politikere. Politikere, ansatte, innbyggerne. Innbyggerne, interne enheter. Ansatte, politikere. Innbyggerne. Egen organisasjon, næringslivet. Innbyggerne, ansatte, politikere, deltidsfrostinger, utenlandsk arbeidskraft, henvendelser utenfra. Ansatte, politikere, innbyggerne. Politikere. 5.a.2.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Fra 2011 må vi i tillegg til Regnskapsforskriften, forholde oss til Bokføringsloven når det gjelder kommunalt regnskap. Det betyr større krav til dokumentasjon i regnskapet og større krav til alle i organisasjonen når det gjelder attestasjoner, anvisninger og oppbevaring av dokumenter. Vi ser også et økende behov for støtte mot enhetene når det gjelder momsloven og momskompensasjonsloven. Begge lovene er omfattende og krever gode kunnskaper. Det er blant annet dette som skaper behov for kontinuerlig kompetansevedlikehold i stab. Økt fokus på effektivisering har skapt flere fagfelt å forholde seg til for den enkelte arbeidstaker. Fagfeltene har hver sine ulike dataprogrammer som skal vedlikeholdes og driftes ofte av samme person. Så langt kan vi ikke se noen effektiviseringsgevinst av IKTsamarbeidet mot Værnes, ut over redusert sårbarhet. Samarbeidet har hittil ikke benyttet de mulighetene som ligger i felles serverpark i VR. Det er forholdsvis kort tid siden IKTpersonell ble flyttet inn i VR, så det vil fortsatt være behov for en innkjøringsperiode. Det er etablert faste møter hvor man drøfter forbedringsmuligheter innenfor samarbeidet. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg etter hvert.

18 Antall utsendte fakturaer totalt har økt de siste årene selv om antall fakturerte egenandeler barnehage er lavere grunnet private barnehager. Antallet pr år ligger nå på totalt ca stk. Forholdsmessig har de kravene som overføres innfordring økt betydelig mer enn økningen av utsendte krav. I perioder har vi vært oppe i 14 % av kravmassen med iverksatte innfordringstiltak. All innfordring er tidkrevende og skaper behov for oppdaterte kunnskaper til en hver tid. Eksternt innfordringssamarbeid vil derfor bli utprøvd i tiden som kommer for å se virkningen av et slikt samarbeid. Det vil gi noe lavere gebyrinntekter, men samtidig mindre arbeidsinnsats fra enheten. Fra januar 2010 fikk servicekontoret overtatt enkelte tjenester for skatteetaten. Tjenesten er svært godt mottatt av arbeidsgiverne og av den utenlandske arbeidskraften vi har på Frosta. I de 10 første månedene i år har hele 360 henvendelser vært behandlet ved vårt servicekontor. Tjenesten gir kommunen inntekt og primærnæringen en forenklet hverdag med kortere reiseavstand for denne type oppgaveløsning Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg. Enhet % 11,9 10,3 12,5 Lønn, adm, styring, fellesutg., i % av totale lønnsutg. Enhet: % 8,3 6,3 8,9 Netto driftsutg. til adm.styring og fellesutg. Pr. innb. I kr. Enhet: Kr Kommentarer: Samlet forbruk på administrasjon, styring og fellesutgifter i % av totale netto driftsutgifter sett over en periode på 3 år viser nedgang i år 2, men økning igjen i år 3. Det samme gjelder også lønnsutgifter i % av totale lønnsutgifter. I kronebeløp pr. innbygger ser vi samme utvikling med nedgang i 2008 mens 2009 viser økning. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 10,64 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter ,78 10,65 10,53 11,08 Fra og med 2011 blir igjen rådmann og enhet stab ett rammeområde slik det var inntil Endringen skjer etter vedtak i Kommunestyret i oktober 2010 i forbindelse med behandlingen av Omstillingsprosjektet. Budsjettet til stab er

19 19 redusert med 40 % stilling lik vedtaket og det gjenstår å se hva det vil bety i forhold til pålagte oppgaver på enheten. Det største behovet vi i stab har er å beholde opparbeidet kompetanse og ha tilstrekkelig bemanning på de ulike fagfelt i forhold til sårbarhet ved ferieavvikling, sykdomstilfeller med mer. Vi har som nevnt ovenfor prioritert innfordringssamarbeid for å minske trykket mot enkelte i stab som etter hvert har fått for mange ulike arbeidsfelt og roller. Til tider er pågangen om støtte fra andre enheter stor, og dette er ett av tiltakene som nå settes inn for å avhjelpe slitasjen for enkelte. Nye lovkrav gjør behovet for opplæring gjeldende. Både Bokføringsloven og andre lover må gjennomgås med resten av organisasjonen. I tillegg revideres kontoplaner osv til bruk i organisasjonen. Dette er prioriterte oppgaver i stab. I tillegg gjennomføres årlige kurs av arkivansvarlige for å vedlikeholde kunnskapen til brukerne av saksbehandlingssystemet. Av planlagt aktivitet inneværende år er webmodul for reiseregninger iverksatt for deler av organisasjonen. Dette er en forenkling av manuelle reiseregninger hvor skriving, attestering og anvisning av disse skjer i programmet med automatisk overvelt til lønnssystemet. IKT ble i 2010 flyttet til Værnesregionen med felles tjenested Stjørdal. I budsjettet for 2011 er det lagt inn en betydelig økning hele mill. Økningen er i tråd med mottatt budsjett fra IKT Værnesregionen. 5.a.2.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt NordTrøndelag. Nedenfor følger sammenlikning av hovedtall innenfor administrasjon og styring mellom Frosta kommune, gjennomsnitt NordTrøndelag og kostragruppe 2. Frosta 2009 Gj.snitt NT Kostra 2 Netto driftsutg. Adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg. Enhet: % 12,5 11,2 12,1 Lønn, adm. styring, fellesutgifter, i % av totale lønnsutg.. Enhet: % 8,9 9,0 9,4 Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutg. Pr. innb. I kr. Enhet: Kr Kommentarer: Frosta ligger ganske likt i forhold til sammenlignbare kommuner (kostragruppe 2) i samlet forbruk på administrasjon, styring og fellesutgifter. I forhold til fylket ligger vi noe over. Ser man derimot på lønnsutgifter i % av totale lønnsutgifter, befinner Frosta seg under sammenlignbare kommuner. Dette kan både skyldes organiseringsløsninger og lønnsnivå. I kronebeløp pr. innbygger ligger kommunen

20 noe over gjennomsnittet i fylket (som i hovedsak vil være påvirket av kommunestørrelsen), men så å si likt med sammenlignbare kommuner i landet. 20 Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjenesteproduksjon Antall årsverk 13,9 14,2 13,9 13,2 Antall lærlinger Kommentarer: Lønn og sosiale utgifter på enheten omfatter alle ansatte i stab, alle lærlinger i organisasjonen, daglig leder Frivillighetssentralen, tillitsvalgte, verneombud, bygdebokskriver, politikere, politiske utvalg og godtgjørelser til kontroll og revisjon. Tabellen over viser at kjøp av tjenesteproduksjon har økt betydelig for hvert år. Arbeidsgiverkontrollen kom i drift fra 2009 og utgjorde kr mens resten av økningen i hovedsak skyldes IKT mot Værnesregionen. Planlagt aktivitet Kommunen er, sammen med Værnesregionen, i gang med innføring av Visma Enterprise. Dette er et fleksibelt system som skal dekke de totale verdikjedene innen de tre områdene økonomistyring, innkjøp og personaladministrasjon, hvor den logiske oppbygningen i programvaren korresponderer med arbeidsprosessene løsningene skal støtte. Som eksempel kan de ansatte selv utføre en rekke oppgaver, hente ut nøkkeltall og oppdatere opplysninger. Så som personalia, lønnsslipper, kompetanse, timelister, reiseregninger osv. Deler av denne aktiviteten må føres videre til neste år da vi kun er i mål med det vi prioriterte først, nemlig reiseregninger. Selvbetjente medarbeidere har nå tatt i bruk en webmodul for denne oppgaven hvor reiseregninger automatisk går inn i lønnssystemet. For de øvrige aktivitetene må vi følge framdrifta i Værnesregionen. Som nevnt ovenfor går vi nå inn i et innfordringssamarbeid med ekstern leverandør. Her vil vi etter hvert se om det er lønnsomt for enheten å videreføre samarbeidet. Omstillingsprosjektets virkning vil vi erfare etter hvert med hensyn til lavere bemanning i stab samtidig som enhetene reduserer sin administrasjon. For oss i stab tror vi dette kan bli en utfordring i forhold til sårbarhet i ferier og sykdom på enheten.

21 21 5.a.3. Skole Beskriv hvilke enkelttjenester som utføres innenfor dette rammeområdet og hvilke målgrupper i befolkningen disse tjenestene retter seg mot, osv. Tjeneste Målgruppe Grunnskole 370 elever Antall kontaktlærergrupper høst Skolefritidsordning 30 brukere Leksehjelp trinn Rundt 25 brukere Leksehjelp trinn Rundt 50 brukere Spesialundervisning 34 enkeltvedtak Voksenopplæring Varpet 5 Voksenopplæring fremmedspråklige 20 Videregående opplæring mot refusjon 1 I tråd med vedtaket i Omstillingsprosjektet vil det bli endringer i området oppvekst i løpet av a.3.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk KOSTRAtallene viser følgende for Frosta : Frosta 2007 Frosta 2008 Frosta 2009 Diagram A. Prioritering (F202+F222) Netto driftsutg.r til grunnsk., i % av samlede netto driftsutg. 30,2 30,6 29,2 Andel innbyggere 615 år 15,0 15,0 14,9 Diagram B. Prioritering (F202+F222) Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger Netto driftsutg. til grunnsk.undervisning, per innb. 615 år Andel innbyggere 615 år 15,0 15,0 14,9 Diagram C. Prioritering av grunnsk.opplæring totalt Netto driftsutg. til grunnsk.und.g, per innbygger 615 år Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 615 år Utgifter til skoleskyss, per innbygger 615 år Netto driftsutg. til skolefritidsord., per innbygger 69 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram D. Skolestørrelse Elever per kommunal skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev

22 22 Diagram E Gruppestørrelser Frosta 2007 Frosta 2008 Frosta 2009 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 15,7 13,1 12,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 16,0 12,5 13,4 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram F Ressursinnsats årsverk Elever per årsverk 11,9 11,7 10,7 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 13,1 13,0 12,3 Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskole, per elev Diagram G Sammensetning av undervisningsutg. Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til und.materiell, per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram H Sammensetning av skolekostnadene Korrigerte brutto driftsutg.r til grunnsk.und., per elev Korrigerte brutto driftsutg. til skolelok. og skyss, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram I. Spesialundervisning Timer spesialund.i prosent av antall lærertimer totalt 10,1 22,6 15,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialund., prosent 3,2 6,9 8,5 Diagram J. Elevutvikling i årene fremover Andel elever i 1.3. årstrinn i % av elever i årstrinn 99,2 99,1 69,2 Andel innbyggere 15 år 5,7 5,5 5,5 Diagram K. Kvalitet Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,90 38,23 39,34 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Diagram K. SFO Andel innbyggere 69 år i kommunal og privat SFO, prosent 27,6 16,6 19,3 Korr. brutto driftsutg. til skolefritidsord., per komm. bruker Det året som står foran oss blir et spennende år ettersom det blir det første hele året etter at skoleutbygginga er ferdig. Det vil sannsynligvis gå en periode utover vinteren før alle har bodd seg inn og alle praktiske rutiner er på plass. Samtidig med dette skal den nye oppvekstenheten også komme på plass. Elevtallet på skolen er stabilt, og svingningene fra år til år skyldes endringer i fødselstallet. Det er et positivt avvik i forhold til dette ettersom det starter hvert år er flere skolestartere enn det som blir født samme årstrinn. Høsten 2010 ble det pålagt kommunene å gi tilbud om leksehjelp for de yngste elevene. I tillegg til bedre faglig utbytte, er dette også et ledd i regjeringas satsing på strategien om tidlig innsats og sosial utjevning. Etter påmeldinga viser det seg at en forholdsvis liten del av elevene på de aktuelle trinnene deltar på tilbudet om leksehjelp. Det kan skyldes ulike årsaker, men ved innføringa av leksehjelpa var det en debatt om det var et reelt tilbud for alle ettersom tilbudet blir lagt utenom den vanlige skoletida, for eksempel i forhold til behov for skoleskyss. I løpet av vinteren skal organiseringa av dette evalueres av Samarbeidsutvalget. Frosta skole har i flere år hatt en frivillig tilbud om leksehjelp for elever på trinn. Dette kom i gang etter ønske fra foreldre/foresatte, og etter at skolen så et behov for tettere oppfølging i den faglige utviklinga for denne aldergruppa. Dette har vært svært positivt mottatt, og mange deltar på dette frivillige tilbudet.

23 Tilbudet om leksehjelp for trinn fjernes fra høsten 2011 på grunn av økonomi. Det gir ingen økonomiske konsekvenser for budsjettet, men fører til at læreressursen brukes på ordinær undervisning i stedet. Omfang og tilrettelegging i forbindelse med spesialundervisning vil også i 2011 være ei stor utfordring. Inneværende skoleår er det 34 elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, og dette tar en forholdsvis stor del av personalressursene våre. KOSTRAtall viser denne utviklinga i forhold til sammenlignbare grupper. 23 Prioritering/behov Rammeområdets andel utgjør 20,25 % av kommunens samlede driftsrammer. Utviklingen i andelen over de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter regnskapstall ,34 % 26,89 % Betydelig reduksjon i 2011 skyldes blant annet at nettobeløp for barnehage er betydelig større, grunnet at øremerkede tilskudd legges inn i rammebeløp. 5.a.3.2.Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt NordTrøndelag og landsgjennomsnitt. KOSTRAtallene viser følgende utvikling for Frosta : 1717 Kostragr Frosta 2 Gj.s NT Prioritering Netto driftsutg. i prosent Netto driftsutg. grunnskoleopplæring i % av samlede netto driftsutg 29,5 29,2 30,8 Netto driftsutg.til grunnskole og SFO i % av samlede netto driftsutg 29,5 29,1 30,8 Netto driftsutg. til grunnskole, i % av samlede netto driftsutg. 29,2 28,7 30,4 Netto driftsutg. til grunnskoleundervisning, i % av samlede netto driftsutg ,3 24,7 Netto driftsutg. til skolelok. og skyss, i % av samlede netto driftsutg. 5,2 5,5 5,7 Netto driftsutg. til spesialsk., i % av samlede netto driftsutg Netto driftsutg. til skolefritidsordningen, i % av samlede netto driftsutg. 0,3 0,4 0,4 Netto driftsutg. per innbygger Netto driftsutg. til grunnskole, per innbygger Netto driftsutg. til grunnskoleundervisning, per innbygger Netto driftsutg. til skolelokaler og skyss, per innbygger

24 Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever på 7. og 10. trinn, og denne gjennomføres hver vår. Resultatene herfra drøftes og følges opp både blant personalet, i elevråd og sammen med foreldre/foresatte. Det er små variasjoner på resultatene i elevundersøkelsen fra år til år. 24 Skolemiljøutvalget har nettopp gjennomført trivselsundersøkelse for alle elevene på trinn, og her har trivsel og et godt skolemiljø vært gjennomgående tema. Resultatene herfra vil følges opp i det videre arbeidet i Skolemiljøutvalget. Den foreløpige oppsummeringa viser at de aller fleste elevene trives godt på skolen, og at de opplever et godt skolemiljø. Elevrådene har vært aktive i arbeidet med å presentere denne undersøkelsen blant medelevene, og vil også få ansvar for å følge opp resultatene. I forbindelse med at alle har fått mye bedre plass, blir det også viktig å fokusere på hvordan elevene sammen med de voksne kan være med på å ta vare på både skolemiljø og lokaler framover. Det oppleves positivt med et mer tydelig skille mellom barnetrinn og ungdomstrinn der begge hovedtrinn mer kan rendyrke sin egen profil. Samtidig er det viktig å ha noen felles arenaer for alle i en skole. Oppvekstkommisjonen som ble nedsatt av fylkeskommunen har vært opptatt av at en større del av ungdomsgruppa skal fullføre videregående opplæring. Dette er veldig aktuelt for Frosta å følge opp også. KOSTRAtallene våre viser at så godt som 100 % av elevene starter på videregående, og da blir det en felles oppgave at de også kommer ut med fullført studiekompetanse eller fagbrev. Samarbeidet i region 6 om utdanningsvalg og rådgivernettverket er et tiltak for å følge opp dette. Samtidig er det mange av ungdomsskoleelevene våre som strever i forhold motivasjon for skolefag i ungdomsskolen og dermed vil være i risikosonen til å gjennomføre videregående opplæring. Grunnlaget for dette arbeidet legges i grunnskolen, og mer direkte veiledning og rådgiving kan være en måte for å møte hver enkelt elev bedre. Noe kan gjøres med å variere metodene mer på ungdomstrinnet, men det er muligens også behov for andre tiltak og mer praktiske arbeidsformer knytta til teorifag. I forbindelse med dette er det i høst oppretta ei gruppe som har fokus på mer praktisk retta arbeid som en videreføring av prosjektet med uteskolen og FSPR(Fjæra som pedagogisk ressurs). Denne gruppa skal blant anna være en motivasjonsfaktor for elevene for å arbeide på en mer praktisk måte. Alle som søker får plass i SFO, og det finnes ingen ventelister her. Andelen av de eldste brukerne i SFO er forholdsvis liten, og her er det mulig å gjøre en innsats med innholdet i SFO slik at den oppleves mer attraktiv for alle å bruke. Dette vil skje samtidig med at organisering av leksehjelpa blir evaluert. Andel innbyggere 69 år i kommunal og privat SFO, prosent 19,3 40,5 41,9 Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO, prosent 19,3 39,9 40,1 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass, prosent 28,6 27,5 38,1 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass, prosent 28,6 27,4 37,1 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året Andel ans.i SFO med lærerutd, førsk.utd/fagutd i barne og ungd.arb.faget

25 25 5.a.3.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) %økning fra året før 12,45 % 8,56 % Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjensteproduksjon

26 26 5.a.4. Kultur og fritid Kultur og fritid ble opprettet som egen enhet i 2006 og innebefatter enhetsleder i 100 % stilling (fra 2009) med ulike oppgaver på kulturfeltet, samt fagenhetene kulturskole, folkebibliotek og ungdomsklubb. Store deler av oppgavene tilknyttet kulturansvarlig vil fra 2011 være drift av kulturhuset, kontakt med lag/foreninger, utvikling av prosjekter og arbeid knyttet til de 5 satsningsområdene kulturhistorisk oppsatt i Kulturplanen, saksbehandling på kulturfeltet og fordeling av kulturmidler. Kulturskole, bibliotek og ungdomsklubb vil bli lagt under ny enhet Oppvekst fra Tjeneste Kulturskole Bibliotek Ungdomsklubb Politisk sekretariat/ Ungdomsråd sekretariat Kulturfeltet fritid Kulturhus (fra 16.nov10) Målgruppe Kulturskoleelever Innbyggere/ skoleelever Innbyggerungdom Politikere Frivillige lag/foreninger Innbyggere i Frosta 5.a.4.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Frosta Frosta Frosta Frosta Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 2, ,3 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 15,4 7,8 12,9 11,9 Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 29,3 25,6 22,4 22,2 Netto driftsutgifter til kino (f373) 0,1 0,2 0,2 0,5 Netto driftsutgifter til museer (f375) 0,7 2,6 0,6 0,4 Netto driftsutgifter til kunstformidling (F377) 0,2 2,4 2,6 0,3 Netto driftsutgifter til idrett (F380) 9,5 18,7 21,3 21,4 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler (F383) 40,7 34,5 38,4 30,8 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) 4 8,2 1,7 12,5 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386 ) Tjenestetall Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) 0,8 0,8 0,7 0,7 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 6,5 6 7,8 7,6 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 4,1 3,7 5,5 5,5 Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 013 år 13,7 11,4 19,9 20,7 Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over 2 1,9 2,3 2,2 Netto driftsutgifter til kino i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) 0 0 0,01 0,02 Netto driftsutgifter til kino per innbygger Netto driftsutgifter til kino per besøkende ,7 57,8 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Tilskudd til frivillige barne og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifter 1,2 1 1,1 1 Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per innbygger 615 år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger