MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Solbergtunet barnehage Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Informasjon om ekstraordinært møte Informasjon fra rådmannen Orientering 7/16 Orienteringssak om barnehagebehov og barnehageutbygging (se vedlegg) Referatsaker 4/16 Referatsaker HOK Saker til behandling 19/16 Kommende utsmykkingsprosjekter 3 20/16 Organisering av kulturområdet 7 Side 21/16 Tverretatlig satsing på å forebygge, fange opp og håndtere mobbing av barn og unge i Ås 22/16 Priser for SFO skoleåret 2016/17 og forslag om inntektsredusert betaling /16 Forslag til planstrategi /16 Årsmelding med årsberetning Saksframlegg 35 Ås, Ivar Ekanger leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 16/00071

2 Informasjon om ekstraordinært møte Ekstraordinært møte planlegges kl Det er et dialogmøte mellom rektorer og HOK. Informasjon fra rådmannen Reglementsgruppen er i gang med revidering av Ås kommunes reglementer. Eventuelle innspill kan sendes til Vibeke Berggård vibeke.berggard@as.kommune.no. Lenker: Oppnevning og mandat: F-sak 13/16, Formannskapet Ås kommunes reglementer, sist oppdatert Etiske retningslinjer, vedtatt av kommunestyret Orientering 7/16 Orienteringssak om barnehagebehov og barnehageutbygging Referatsaker Referatsaker HOK : 15/ Referat SU møte , Søråsteigen Referat SU-møte , Åsgård skole Referat Su-møte , Tunveien barnehage Referat Su-møte , Togrenda barnehage Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 2 av 36

3 Saker til behandling HOK-19/16 Kommende utsmykkingsprosjekter Saksbehandler: Arne Hågensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 19/ Rådmannens innstilling: 1. Utsmykkingsprosjekter for Demenssentret Moer, Solberg skole og Rustad skole, igangsettes. 2. Det søkes KORO (Kunst i Offentlige Rom) om tilskudd for alle utsmykkingsprosjektene. 2. For hvert av utsmykkingsprosjektene nedsettes komitéer jfr. retningslinjens pkt Hovedutvalget for oppvekst og kultur velger en brukerrepresentant til Solberg skole og en brukerrepresentant til Rustad skole. 4. Hovedutvalget for oppvekst og kultur ber hovedutvalg for helse- og sosial velge en brukerrepresentant til komitéen for Demenssentret Moer. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Øvrige dokumenter som ligger i saken: Retningslinje for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg og anlegg, Vedtatt av kommunestyret Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 3 av 36

4 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: I årene framover er det planlagt bygging av flere kommunale bygg. Ås kommune har vedtatte retningslinjer for utsmykking av kommunale bygg. Retningslinjene sier at det skal avsettes 1% av prosjektkostnadene til kunstnerisk utsmykking. Disse retningslinjene gjelder for både rehabilitering av nåværende bygg og nybygg. Innen rammen av bevilgningene for hvert enkelt byggeprosjekt skal det avsettes midler til utsmykking. Demenssenteret Moer: Her er prosjektkostnadene Dette innebærer en ramme for utsmykkingen på kr. Etter planen skal dette bygget være ferdig seinhøstes Arkitekten her er W&B AS v/ Jorunn Westad Solberg skole: Her er prosjektkostnaden kr Rammen for utsmykkingen blir kr Arbeidet med dette prosjektet vil starte opp sommer 2016, og planlagt ferdigstillelse er ved skolestart Arkitekten her er L2 arkitekter AS v/ Jon Inge Bruland Rustad skole: Her er prosjektkostnadene kr Utsmykkingsrammen er på kr Arbeidet vil starte 2017 og være ferdig i Arkitekten er her Plus arkitektur AS v/ Christop von Mach Øvrige planlagte byggeprosjekter tas tak i etterhvert som disse blir aktuelle. Det vises til vedtatte retningslinjer for utsmykking Disse retningslinjene er benyttet en gang tidligere under utsmykking av Moer sykehjem i perioden Det er hovedutvalget for oppvekst og kultur som har ansvar for utsmykkingsoppgavene. Det vises til retningslinjenes 2 ANSVAR OG OPPGAVER. Hovedutvalget skal vurdere om det skal søkes tilskudd fra Utsmykkingsfondet (KORO).(Kunst i offentlige rom) Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 4 av 36

5 Hensikten med ordningen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å satse på kunst av høy kvalitet, i egne bygg eller uterom. I tillegg skal ordningen bidra til at kunstnere og andre fagfolk får økt sin kunnskap om kunst i offentlige rom. Det kan søkes forprosjektmidler til planlegging og utvikling av kunstprosjekter. Det kan søkes om delfinansiering av planlagte kommunale og fylkeskommunale prosjekter (normalt inntil 50 % av budsjett). Det er 2 søknadsrunder pr år, 1. februar og 1. september. I retningslinjene våre står det at det skal være: En representant for byggherren En representant for brukerne Byggets arkitekt En kunstnerisk konsulent utpekt av RSU Akershus. RSU er regionalt samarbeidsutvalg. Sekretariatet for dette ligger til Akershus Kunstsenter Ved «store utsmykkinger skal det suppleres med ekstra kunstnerisk konsulent» 2.3 i retningslinjene. Det er ikke nærmere spesifisert hvor grensen går mellom utsmykkinger og «store» utsmykkinger. I alle fall må dette vurderes i forhold til hvilken kunstfaglig kompetanse en forøvrig har i komitéen. Som sagt innledningsvis, har kommunen erfaring fra kun ett utsmykkingsprosjekt. Komitéen skal ha en representant fra byggherren. På Moer sykehjem var det en av hovedutvalgets medlemmer som hadde denne rollen. I denne saken behandles 3 byggeprosjekter/utsmykkingsprosjekter. To av disse ligger under hovedutvalg for oppvekst og kulturs ansvarsområde, og det er dermed naturlig at dette utvalget utpeker 2 representanter en til hvert byggeprosjekt. Hovedutvalget for helse og sosial har ansvar for sykehjemmet. Evt. forslag på representasjon i utsmykkingskomitéen bør komme fra dette utvalget. Hovedutvalg for oppvekst og kultur må ta stilling til dette. Utnevning av brukerrepresentant gjøres administrativt. Vurdering: Det foreslås at KORO søkes om tilskudd. Våre retningslinjer oppfyller kravet som fondet har til organisering og gjennomføring av utsmykkingsprosessen. Det er viktig å merke seg at fondet ikke kan støtte prosjekter der kunstverk allerede er innkjøpt, eller der en har gjort avtale med kunstner. Imidlertid er det mulig å starte planleggingen før saken er behandlet i fondet. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 36

6 I retningslinjene står det at ved «store» utsmykkinger kan komitéen suppleres med ekstra kunstnerisk konsulent. Etter rådmannens syn KAN dette kun være aktuelt for Rustad skole sin del, når det gjelder de 3 utsmykkingsprosjektene det skal tas stilling til i denne saken.. (Utsmykkingsprosjektet får to konsulenter.) Kunstnerisk utsmykking forstås som billedkunst og kunsthåndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng. Erfaringen fra Moer sykehjem er at det er viktig å komme tidlig inn med et utsmykkingsprosjekt, - om utsmykkingen skal være en integrert del i byggeprosjektet. Framtidig utsmykking kan sees som et element i utforming av byggene, og som element i uteområder. Dette vil gi brukerne en kvalitet på arbeidsplassen som bidrar til trivsel og læring. Dette er sentralt om utsmykking skal være et element i bygningskroppen, - eller i materialvalg og belysning. For Demenssentret på Moer er dette for seint, - men det vil være muligheter for å vurdere dette for de to øvrige prosjektene. For skole- og barnehagebygg kan rådmannen se for seg utsmykking i uterommet, Det finnes mange eksempler med at en har bygget lekeskulpturer, som i tillegg til å ha en funksjon i forbindelse med lek, - har en utforming hvor en har vektlagt kunstneriske kvaliteter. Utsmykkingskomitéen utarbeider en utsmykkingsplan for hvert enkelt bygg/prosjekt. En utsmykkingsplan kan ha følgende innhold: beskrivelse av bygget vedlagt et sett tegninger for bygget hensikten med utsmykkingen i forhold til byggets art og bruk begrunnelse for valg av type kunstverk og plassering av kunstverk (forutsetningsvis i de deler av bygget som er tilgjengelig for allmenheten) beskrivelse av kunstverk (angivelse av materiale, størrelse m.m.) forslag til utførende kunstner(e) og dokumentasjon på kunstners faglige bakgrunn eget budsjett for utsmykkingskostnader og finansieringskilder Hovedutvalget for oppvekst og kultur får denne saken tilbake når utsmykkingsplan er utarbeidet. Hovedutvalget skal godkjenne utsmykkingsplanen, jfr. retningslinjenes 2.5 Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen fremmer saken med den innstillingen som går fram av dette saksframlegget. Ikrafttredelse av vedtaket: Straks dette er gjort Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 6 av 36

7 HOK-20/16 Organisering av kulturområdet Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Administrasjonsutvalget 7/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20/ Formannskap 33/ Arbeidsmiljøutvalget 5 Kommunestyret 6 Ungdomsrådet 9/ Rådmannens innstilling: 1. Det utlyses en 100% stilling som kulturhusleder 2. Tidligere kulturenhet endrer navn til «Kulturhuset» 3. Kulturdelen av arbeidet med kulturminner og navnesaker legges til lokalhistorisk arkiv/biblioteket. 4. Ungdomshusene legges organisatorisk til kulturskolen. 5. Gjeninnføring av midlene til lysansvarlig vurderes i forbindelse med budsjett 2017 Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Etatsjef oppvekst og kultur Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonsutvalg Formannskap Kommunestyret Vedlegg: 1. Utkast modell organisering kultur 2. Rapportering kulturhuset Organisering rådmannens anbefaling Vedtak i saken sendes til: Rektor kulturskolen Biblioteksjef Etatssjef oppvekst- og kultursjef Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 7 av 36

8 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det er et omforent ønske om å skape en sterkere og mer samlet kulturenhet i kommunen. Rådmannen ser ikke behovet for en egen etat, men en styrking av kulturen i Ås ved å lage en organisering som i større grad vektlegger kulturhuset som samlingspunkt for kulturen i Ås. Det foreslås at det utlyses en 100% stilling som kulturhusleder når nåværende kulturleder slutter Kulturhusleder bør i tillegg til ansvaret for kulturhuset, ha et koordineringsansvar for å få til et sterkere samarbeid mellom kulturhuset, biblioteket, kulturskolen og andre virksomheter i Ås og ivareta enkelte av tidligere kulturleders oppgaver. Kulturhuslederen skal også utvide samarbeidet med det profesjonelle- og frivillige kulturlivet i Ås. Kulturdelen av arbeidet med kulturminner og navnesaker legges til lokalhistorisk arkiv. Ungdomshusene legges under kulturskolen. Fakta i saken Tidligere politisk behandling: Denne gjennomgangen av kulturområdet har bakgrunn i kommunestyresak 14/ , og i handlingsprogrammet for 2015 som ble vedtatt i kommunestyret «Bestillingen» for arbeidet ble formulert slik Gjennomgang av hele kulturområdet når det gjelder organisering og innhold. Hva er det ønskelig at kulturområdet skal være i Ås? Hvilke kulturaktiviteter kan utføres av frivillige? Evaluere kulturhuset når det gjelder organisering, bruken, innholdet og det tekniske. Det opprettes en prosjektgruppe som består av 3 fra administrasjonen, 1 tillitsvalgt og 2 politikere. Prosjektet kom i gang i januar 2015 og var klart for behandling i Den ble det fremmet 2 saker for hovedutvalget for oppvekst- og kultur; Evaluering av kulturområdet sak 17/15 Evaluering av kulturhuset sak 18/15. I hovedutvalget for oppvekst- og kultur ble det følgende innstilling: Sakene utsettes inntil ny sak med følgende fremmes: 1. Vurdering av ulike organisasjonsformer knyttet til kulturområdet. 2. De økonomiske konsekvensene av de foreslåtte organisasjonsformene belyses. 3. Kulturområdet og aktivitetene diskuteres i eget møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur før pkt. 1 og 2 ferdigstilles. Formannskapets vedtok følgende utsettelsesvedtak : Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 8 av 36

9 Saken utsettes inntil hovedutvalg for oppvekst og kultur har ferdigbehandlet saken. Saken ble diskutert i hovedutvalget for oppvekst- og kultur den Kulturområdet i Ås kommune Kulturområdet er i dag organisert under oppvekst og kultursjefen med «Hovedutvalg for oppvekst og kultur» som politisk utvalg. Her er kultur oppdelt i 3 virksomhetsområder: Kulturskolen Biblioteket / lokalhistorisk arkiv Allmenkultur - lag og foreninger, tilskudd mm,/ kulturhuset og ungdomshusene Nåværende organisering for kulturområdet i oppvekst- og kulturetaten Rådmann Oppvekst og kultursjef Fagrådgivere Leder pedagogisk psykologisk leder Kulturleder Kulturskolerektor Biblioteksleder 9 rektorer, 6 barnehagestyrere Ungdomshusene Kultur skolen Lokalhistori sk arkiv 7 barneskoler Kulturhuset 2 biblioteksfilialer 2 ungdomsskoler inkl VO 7 barnehager Illustrasjon 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 9 av 36

10 Kulturhusets organisering i dag Kulturleder Rudolf Lyd 50% - ledighet i stilling Kino 50% 100% Ungdomshusene Kulturhuskoordinator Kulturhuskonsulent Ansvar for utleie - 100% Lys 50% - - ikke inne i budsjettet for 2016 Midgard Illustrasjon 2 Kulturleder går av med pensjon fra Det vil si at det blir ledig 100% stilling. Lydansvarlig, 50% stilling, som har vært i permisjon fra høsten 2015, har sagt opp sin stilling. Lysansvarlig, 50% stilling, har sluttet. Midlene til denne stillingen ble trukket inn i forbindelse med budsjettbehandlingen for Leder for ungdomshusene, kino, kulturhuskoordinator og kulturhuskonsulent opprettholdes. Vurderinger Alternative organiseringsformer Ut fra prosjektgruppens anbefalinger og rådmannens ønske om en sterkere kulturenhet, tilbakemeldinger fra HOK-møtet samt samtaler med lederne innenfor kulturfeltet og tillitsvalgte er det utarbeidet 3 alternativer til organisering av kulturfeltet. 1. Modell 1 Rådmannens forslag Det er ønske om å skape en sterkere kulturenhet i kommunen. Rådmannen ser ikke behovet for en egen etat, men en styrking av kulturen i Ås ved å lage en organisering som styrker kulturfeltet og spesielt innholdet i kulturhuset og andre kulturarenaer. Det er ønskelig med en leder som har kunnskap om drift og innhold i et kulturhus og kapasitet til å utvikle, lede, koordinere og organisere kulturhuset. Nåværende kulturlederstillingen får navnet kulturhusleder. Enheten får navnet Kulturhuset. Stillingen lyses ut. Se vedlagte organisasjonskart. I forbindelse med nytilsetting så bør stillingens arbeidsoppgaver vurderes. Kulturhuslederen bør i tillegg til ansvaret for kulturhuset ha et koordineringsansvar for å få til et sterkere samarbeid mellom forskjellige virksomheter i Ås som driver med kulturarbeid, for en større synergieffekt. Behovet for å styrke kommunens samarbeid Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 10 av 36

11 med det profesjonelle kulturlivet og fritidskulturlivet kan utvikles ved at kulturhusleder finner naturlige samarbeidspunkter med disse. Kulturhuslederens hovedarbeidsoppgaver vil være: ansvar for utviklingen av kulturhuset som kultur- og samfunnshus pådriver for utvikling av innholdet i kulturhuset ansvar for samordning med andre kulturarenaer i Ås samarbeide med interne og eksterne aktører planlegge, organisere og gjennomføre planer innenfor kulturfeltet søke kulturmidler diverse andre mindre oppgaver som i dag ivaretas av kulturleder. Oppvekst- og kultursjefen vil fortsatt ha det overordnede strategiske ansvaret for hele kulturområdet. Andre stillinger Det foreslås at kulturdelen av kulturminner og navnesaker overføres til lokalhistorisk arkiv og at arkivaren øker stillingen fra 50% til 60%. Arkivaren har god kunnskap om kulturminner og navnesaker og vil kunne ivareta dette feltet. Lokalhistorisk arkiv er en avdeling under biblioteket. Midlene til denne økningen tas i inneværende år innenfor kulturbudsjettet. Ungdomshusene foreslås lagt under kulturskolen som er den virksomheten innen kulturområdet som spesifikt arbeider med barn og unge. På den måten tydeliggjør man at kulturhuslederen skal konsentrere sin virksomhet om utvikling og drift av kulturhuset og tilsvarende arbeidsoppgaver. Stillingene som kinoansvarlig, kulturhuskoordinator og kulturhuskonsulent med ansvar for utleie, beholdes som i dag. 50% lydstilling har sagt opp stillingen sin. 50% lysstilling de økonomiske midlene - ble trukket inn i forbindelse med budsjettet for Det foreslås at lydstillingen ikke besettes, men at midlene til lydstillingen beholdes og at midlene til lys tilbakeføres i forbindelse med budsjett Det gjøres en avtale (etter en anbudsprosess) med et firma/person som kan ta ansvar for vedlikehold av det tekniske utstyret og som etter avtale kan brukes til lyd og lys på arrangementer. Tilsvarende modell har f.eks. Askim kommune for sitt kulturhus. 2. Modell 2 leder av kulturskolen som leder av kulturområdet I denne modellen foreslås det at leder for kulturskolen blir kultursjef og har i samarbeid med biblioteksleder ansvar for hele kulturområdet. Kulturlederen går av med pensjon Han har ansvar for kulturhuset og allmennkulturlivet. Stillingen er 100%. I stedet for å lyse ut stillingen foreslås det at rektor for kulturskolen også får ansvaret for kulturhuset og ungdomshusene i en 2-års prøveperiode. Han blir virksomhetsleder for kultur, fritid og kulturskole, i det daglige kalt kultursjef. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 11 av 36

12 Virksomheten får navnet Kultur og fritid. I denne enheten ligger kulturskolen med ressurssenter, ungdomshusene og allment kulturliv Biblioteksjef vil være en viktig samarbeidspartner. Etatsjef, kultursjef og biblioteksjef vil ha et felles ansvar for strategisk utvikling av kulturområdet i Ås gjennom jevnlige koordinerings- og planleggingsmøter. Biblioteksleder Lokalhistorisk arkiv 2 biblioteksfilialer Kulturskolen Rådmann Oppvekst- og kultursjef Fagrådgivere Pedagogisk psykologisk tjeneste Kultursjef/ Kulturskolerektor Kulturhuset Ungdomshusene 9 rektorer 2 ungdomsskoler + VO 7 barneskoler 6 barnehagestyrere 7 barnehager Illustrasjon 3 Se også vedlagte organisasjonskart som viser hvordan virksomheten er tenkt sammensatt og som beskriver bredden i kommunens tjenesteytelse innenfor kulturområdet. Den nåværende kulturleders stillingsressurs foreslås ved denne modellen fordelt på følgende måte: 10% av kulturlederstillingen brukes til å øke stillingen til arkivaren i lokalhistorisk arkiv for å ivareta kulturminner og navnesaker (fra 50% til 60% stilling). Lokalhistorisk arkiv er en avdeling under biblioteket. 50% av kulturlederstilling brukes til å øke inspektørstillingen (fra 50% til 100%) i kulturskolen. Vedkommende skal ivareta fag- og personalansvaret i kulturskolen når rektor i kulturskolen også får ansvaret for kulturhuset. Som inspektør er det er i dag ansatt en i 50% engasjement. 40% av kulturlederstillingen brukes til å øke administrativ hjelp på kulturområdet for å ivareta den økte mengden med administrative oppgaver samt koordineringen av fritidskulturlivet som bør være et satsningsområde. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 36

13 Andre stillinger Stillingene som leder for ungdomshusene, kulturhuskoordinator og kulturhuskonsulent med ansvar for utleie beholdes som i dag. 50% lydstilling besettes ikke. I stedet gjøres avtale med et firma/person som kan ta ansvar for vedlikehold av det tekniske utstyret og som brukes til lyd og lys på arrangementer etter avtale. 50% lysstilling som ble trukket inn i forbindelse med budsjettet for 2016 bør tilføres kultur og fritid fra Modell 3 - Prosjektgruppens anbefaling: Prosjektgruppen som ble nedsatt etter kommunestyrevedtak i desember 2014, bestod av Ellen Benestad, oppvekst og kultursjef, Alexander Krohg Plur, kulturskolerektor, Emil Schmidt, økonomisjef, Sverre Strand Teigen, HOK, Laila P. Nordsveen, HOK, Linda Rasten, tillitsvalgt. Arbeidet ble ledet av innleid prosjektkonsulent Nils Gunnerud. Gruppen arbeidet våren 2015 med spørsmålet om framtidig organisering av kulturområdet i Ås kommune. De gjennomførte en samlet vurdering av kommunens utfordringer på kulturområdet, økonomien samt ønsket om å bruke kultur som et verktøy for vellykket samfunnsutvikling. På denne bakgrunn er det prosjektgruppens anbefaling å samle kulturområdet i en kulturenhet ledet av kultursjef. Denne enheten mener gruppen bør få navnet Kultur, frivillighet og fritid. Hensikten med organiseringen Hensikten med den nye organiseringen er å etablere en robust og synlig kulturvirksomhet uten friske midler inn. Denne enheten skal videreføre arbeidet med dagens oppgaver. I tillegg skal de arbeide med strategiske oppgaver i henhold til kommuneplanens mål. Det er et ønske om å legge flere enheter inn i kulturenheten for å skape en enhet som kan levere de kommunale tjenestene på en måte som er lett tilgjengelig for innbyggerne og som på en rasjonell måte kan løse de utfordringer som kommer på kulturområdet og gjør kommunen best mulig forberedt Organisasjonskartet I en situasjon der en ikke kan forvente vesentlig vekst i budsjettrammene er det viktig å bruke midlene på beste og mest effektive måte. Av den grunn vil prosjektgruppen anbefale å etablere en kulturvirksomhet under en felles overbygning: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 13 av 36

14 Kultursjef Kulturskole Idrett Bibliotek Anlegg Kulturhus, kino, samfunnshus Frivillig arbeid Lag og foreninger Frivillighet, Fritid, Nærmiljø Barn og unge integrering Illustrasjon 4 Områder som i dag ikke er organisert i denne enheten, er idrett, anlegg, frivilligsentral, forebyggende arbeid, integrering m fl. Dette er tjenester som i mange kommuner hører inn under kulturområdet, men som Ås kommune har organisert i andre enheter. Personell i en slik «felles paraply» vil ha mellom 37 og 50 årsverk, avhengig av hva som legges til enheten. Mange av stillingene/oppgavene som er ønsket inn i en kulturenhet er brøker av stillinger i andre enheter og etater. Det er en årsak til deres plassering der. Disse personene har også andre arbeidsoppgaver de skal ivareta. En samling av personer i kulturenheten, vil skape mindre fleksibilitet i tjenestetilbudet et annet sted. En slik flytting vil også fordre en bredere høring i organisasjonen. Det er ikke gjort økonomiske beregninger i forhold til denne modellen. Rådmannens vurdering: Modell 1 Organiseringen beholdes i store trekk som i dag, men tydeliggjør kulturhusets viktige rolle som samfunns- og kulturarena, ved at man ansetter en leder for kulturhuset. I tillegg legges ungdomsklubbene under kulturskolen for å samle kulturtilbud for barn og unge under en enhet. Navnesaker og kulturdelen av kulturminner foreslås lagt til lokalhistorisk arkiv. Rådmannen ser ikke behovet for en egen etat, men en styrking av kulturfeltet i Ås ved å lage en organisering som tydeliggjør kulturhuset som et samlingspunkt for kulturen i Ås. Kulturskolen og biblioteket har i dag mange arrangementer og oppgaver som det ville være naturlig å samarbeide med leder for kulturhuset om. Med denne modellen vil kommunen ha en kulturhusleder som kan konsentrere seg helt om virksomheten og ikke dele tiden sin på flere virksomheter. Denne modellen gir også biblioteket og kulturskolen tid og kapasitet til å fortsette sin gode utvikling uten å måtte konsentrere seg om flere felt. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 14 av 36

15 Kulturhuslederen skal i tillegg til å lede og utvikle kulturhuset ivareta noen av tidligere kulturleders oppgaver. Det bør ansettes en kulturhusleder som har kunnskap om drift og innhold i et kulturhus og kapasitet til å utvikle, lede, koordinere og organisere kulturhuset. Kulturhuslederen bør i tillegg til ansvaret for kulturhuset ha et koordineringsansvar for å få til et sterkere samarbeid mellom forskjellige virksomheter i Ås som driver med kulturarbeid samt styrke kommunens samarbeid med det profesjonelle kulturlivet og fritidskulturlivet. Det er i dag avsatt lite midler til å igangsette arrangementer i kulturhuset. For å få til en god utvikling må man trekke på lokale krefter. Kulturhuslederen må aktivt jobbe mot både det lokale og profesjonelle kulturlivet. Modell 2 Det er viktig med en samordning av kulturfeltet for å få ut synergieffektene og samtidig ha et godt driv framover. Både biblioteket og kulturskolen er velfungerende institusjoner som ligger langt framme i utviklingen innen sine områder. Lederne i begge disse enhetene har arbeidet mange år i Ås kommune, har god lokalkunnskap og kjenner brukernes behov. Mange av kulturtilbudene springer ut fra deres virksomheter. Rådmannen ser at denne modellen har både fordeler og ulemper. Fordelen er at lokalkunnskapen ivaretas. Ulempen er at organisasjonen ikke tilføres noe nytt og at modellen kan være krevende å drive. Rektor på kulturskolen blir også kultursjef og skal ivareta både hele kulturområdet og kulturskolen. Det er stort, variert og sprikende område å være daglig leder for. Modell 3 Rådmannen støtter mange av prosjektgruppens vurderinger, men deler ikke samme oppfatning av at alt skal samles i samme enhet. Mange av stillingene/oppgavene som er ønsket inn i en kulturenhet er brøker av stillinger i andre enheter og etater. Det er en årsak til deres plassering der. Disse personene har også andre arbeidsoppgaver de skal ivareta. En samling av personer i kulturenheten, vil skape mindre fleksibilitet i tjenestetilbudet et annet sted. Ellers ligner modellen mye på modell 1. Økonomiske konsekvenser: Det er i denne saken ikke lagt fram noen endrede økonomiske forutsetninger. Det er heller ikke tatt høyde for innsparinger. Det er i dag god aktivitet i kulturhuset. Se vedlagte årsrapport for Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 15 av 36

16 Det er i inneværende budsjett avsatt lite midler til lyd og lys i forbindelse med arrangementer. Midlene på kr til lys ble trukket inn i forbindelse med budsjettet for Lydmannen er i permisjon, men har nå sagt opp stillingen sin i Ås kommune. Fritidskulturlivet drives av enkeltpersoner, både profesjonelle og amatører, og organisasjoner uten særlige økonomiske midler. Hvis de skal betale både for leie av lokaler og lyd og lys, er det mange som ikke vil kunne bruke kulturhuset. Ønsker kommunen et aktivt kulturhus så må det være mulig å bruke huset uten altfor store kostnader for brukerne. I forbindelse med budsjettet for 2017 foreslås det at lønnsmidlene på kr til lys tilbakeføres (slik budsjettet for 2015 var) og at midlene til lyd opprettholdes. I tillegg forslås det å sette av midler til underskuddsgaranti i forbindelse med store arrangementer med nasjonalt kjente artister. Det vil medføre at det vil være litt lettere å booke inn dyre artister. Tillitsvalgtes uttalelser Saken er lagt fram for MFO, Musikernes fellesorganisasjon, UDF, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. De ønsker en egen leder for kulturområdet, og MFO ønsker i utgangspunktet at både kulturskolen og biblioteket ligger under en kultursjef som ivaretar hele feltet. Modell 2 mener fagforeningene vil tilføre rektor på kulturskolen for mange nye oppgaver. Det kan føre til at han blir perifer som leder av kulturskolen og føre til at det kan bli mangel på faglig ledelse og utvikling av kulturskolen og for liten tid til ivaretakelse av de ansatte både på kulturskolen og kulturhuset. De er av den oppfatning at det blir for mange arbeidsoppgaver på en person med en slik modell. De mener at modell 1 vil best ivareta de ansatte.. Konklusjon med begrunnelse: Det har vært mange runder for å komme fram til et forslag om organisering av kulturområdet. Ås kommune har særlig to områder innen kulturfeltet som gjennom flere år har pekt seg ut i positiv retning innen sitt felt; kulturskolen og biblioteket. Når kulturlederen i Ås nå går av med pensjon, så åpner det seg muligheter for å gjøre endringer innen kulturfeltet. Det foreslås i saken at oppvekst- og kulturetaten opprettholdes som i dag og at det ansettes en kulturhusleder som har ansvar for kulturhuset. Kulturhuslederens hovedarbeidsoppgaver vil være å ha ansvar for utviklingen av kulturhuset som kultur- og samfunnshus, pådriver for utvikling av innholdet i kulturhuset og ansvar for samordning med andre kulturarenaer i Ås. Det foreslås imidlertid at kulturdelen av kulturminner og navnesaker overføres til lokalhistorisk arkiv og at arkivaren øker stillingen fra 50% til 60%. Dette ivaretas innenfor budsjettet i Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 16 av 36

17 For å sikre at kulturhuset har tilstrekkelige ressurser til ivaretagelse av teknisk utstyr, må budsjettet tilføres kr for lys. Disse midlene ble trukket inn i forbindelse med budsjettet for I tillegg må midlene til lyd, kr , opprettholdes. Det foreslås at man gjennom anbud gjør en avtale med et firma som kan påta seg oppdrag med ivaretagelse av teknisk utstyr i kulturhuset og ivareta lyd og lys. Kan vedtaket påklages: Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 17 av 36

18 HOK-21/16 Tverretatlig satsing på å forebygge, fange opp og håndtere mobbing av barn og unge i Ås Saksbehandler: Mariann Jøssang Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 10/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 3 Hovedutvalg for helse og sosial 15/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 21/ Rådmannens innstilling: Ås kommune skal utarbeide en felles kommunal «handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO». Denne skal implementeres, synliggjøres og brukes konsekvent av alle skolene og SFO i kommunen. Ås kommune setter ned et «beredskapsteam mot mobbing» - en sammensatt gruppe fra skole, skolehelsetjenesten, PPS, barnevernet og NAV, som håndterer de mest krevende mobbesakene. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Rektorene Leder for forebyggende helse Etatssjef helse og sosial Etatssjef oppvekst og kultur Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 18 av 36

19 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Under HOK-møtet ble følgende forslag enstemmig vedtatt: «Hovedutvalget ber Rådmannen legge frem sak innen utgangen av april om økt tverretatlig satsing på å forebygge, fange opp og håndtere mobbing av barn og unge i Ås, inkludert forslag til å styrke dette arbeidet». Under HHS-møtet ble følgende forslag enstemmig vedtatt: Hovedutvalget ber Rådmannen legge frem sak helst innen utgangen av april om økt tverretatlig satsing på å bekjempe mobbing av barn og unge i Ås, inkludert forslag til å styrke dette arbeidet. Skolene i Ås gjør i dag mye arbeid for å forebygge, kartlegge, avdekke og håndtere mobbing. Rådmannen foreslår å styrke dette arbeidet ved å utarbeide en felles kommunal handlingsplan «handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO», for å skape en felles forståelse for hvordan Ås kommune skal jobbe for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO. Rådmannen vil styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen, på tvers av etater, rundt de spesielt krevende mobbesakene, ved å nedsette et «beredskapsteam mot mobbing». Med de mest krevende mobbesakene menes saker som skolene ikke selv greier å håndtere innenfor sine rammer. Det bør vurderes om kommunens kartleggingsteam også kan være kommunens «beredskapsteam mot mobbing». Det fremmes også behov for å styrke Ås kommunes Pedagogisk innsatsteam(pit), ressurser til sosiallærere inn i barneskolen, styrke helsesøstertiden i ungdomsskolene, tiltak som å opprette en treårig prosjektstilling rådgiver for bedre psykososialt miljø og en årlig mobbekonferanse. Dette kan vurderes ved neste års budsjettarbeid. Fakta i saken: Under HOK-møtet meldte Arbeiderpartiet inn følgende eventuelt sak: «Forslag til HOK og HHS om økt satsing på å bekjempe mobbing Bakgrunn De siste ukers hendelser har igjen aktualisert at bekjempelse av mobbing er en oppgave der det aldri kan gjøres nok. Ås Arbeiderparti er opptatt av å bekjempe mobbing i skoler og barnehager ved å ansvarliggjøre lederne og å organisere et nettverk mellom de ansvarlige i skoler og barnehager og de ansvarlige for helse- og miljøarbeidet i kommunen.» Etter drøfting med HOK-medlemmene ble det formulert følgende forslag til vedtak: «Hovedutvalget ber Rådmannen legge frem sak innen utgangen av april om økt tverretatlig satsing på å forebygge, fange opp og håndtere mobbing av barn og unge i Ås, inkludert forslag til å styrke dette arbeidet.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 19 av 36

20 Opplæringsloven kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø Loven innebærer at skolen både må arbeide generelt og samtidig i forhold til den enkelte elev. Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om hvordan elevene opplever læringssituasjonen, ( Opplæringsloven 9a-1. Generelle krav: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale mijløet: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Opplæringsloven 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane: «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.» Arbeid med læringsmiljø i Ås-skolen Skolene i Ås kommune har fokus på å jobbe med resultatene fra Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en årlig brukerundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet for at elever skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Den er en del av det nasjonale kvalitetssystemet. Lovgrunnlaget for elevundersøkelsen finnes i forskrift til opplæringsloven 2-3, ( Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre i grunnskolen for elever på 7. og 10. trinn. I Ås kommune gjennomfører alle elever fra trinn Elevundersøkelsen hver høst. Dette er en viktig del av informasjonsgrunnlaget i arbeidet rundt elevenes læringsmiljø. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 20 av 36

21 Skolene følges opp individuelt med årlige skolebesøk fra oppvekst- og kultursjefen, der blant annet analyser av resultater fra Elevundersøkelsen blir gjennomgått. Det som fremkommer av mobbetall på den enkelte skole i Elevundersøkelsen, er i stor grad forhold som skoleledelsen er kjent med og hvor tiltak har blitt igangsatt. Skolens ledelse må også under de årlige skolebesøkene fra oppvekst- og kultursjefen, redegjøre for sin «handlingsplan mot mobbing» og «plan for arbeid med sosial kompetanse», og hvordan disse planene brukes. Det jobbes nå med en gjennomgang av alle disse planene. Rektorene følges tett opp av oppvekst- og kultursjefen med jevnlige individuelle ledersamtaler. I tillegg brukes rektormøtene i stor grad til utviklingsarbeid i skolene, og arbeid med læringsmiljø er en viktig del av dette utviklingsarbeidet. Ås kommunes ungdomsskoler har sosiallærere. Sosiallærer fungerer som en kontaktperson for elevene når de ikke ønsker å snakke med kontaktlæreren om utfordringer og problemer de møter på skolen og i hverdagen. De hjelper elevene til å finne seg til rette på skolen, og gir dem råd i forhold til blant annet samhandling med andre elever. Hovedoppgaven er å «bygge opp» elevene med hovedfokus på det sosiale. Sosiallærerne har et tett samarbeid med kontaktlærerne og helsesøster. De bistår også inn i de vanskelige samtalene mellom skole, foresatte og andre aktuelle parter. Oppvekst- og kultursjefen og skolene benytter seg av en rekke verktøy, programmer og systemer, i tillegg til det daglige relasjonsarbeidet. Dette er viktige supplement i arbeidet med å rapportere, kartlegge, avdekke og håndtere sosiale forhold og utfordringer. Noe av det som brukes er: «Mobbeknapp» - gjør det enklere å melde fra om mobbing. Den er tilgjengelig på den enkelte skoles hjemmeside, og gjør det mulig å melde fra på nett. Rådmannen jobber med å gjøre den mer tilgjengelig, og med å opplyse elever og foresatte i skolen om dette meldesystemet. «klassetrivsel.no» - kartleggingsverktøy alle skolene har tilgang til som gir skoleledelsen en oversikt over det sosiale nettverket mellom elevene. «kriseportalen.no» - et komplett system for skolens håndtering av kriser og uønskede hendelser som tar vare på alle involverte når krevende situasjoner oppstår: elever, ansatte, foresatte og omgivelser. Alle skolene og barnehagene i Ås kommune har tilgang, «1310.no» - rapporteringssystem mellom oppvekst- og kultursjefen og rektorene. Dette er et skriftlig, forsvarlig system for lovlighetskontroll. Rektorene følges blant annet opp i forbindelse med opplæringsloven kapittel 9a. PALS og liknende - skoleomfattende innsatsmodeller, og programmer som blant annet «Mitt valg» og «trivselsleder-ordningen», består av systematiske og effektive forebyggingstiltak. Målet er å redusere antall elever med atferdsproblemer og fremme god sosial og skolefaglig læring. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 21 av 36

22 Det er tydelig at gode verktøy for å fremme et godt læringsmiljø er svært effektfullt for de skolene som har lykkes med en god implementering av dem. Tverretatlig samarbeid i Ås kommune Noen av skolene i Ås er i gang med et tverretatlig samarbeid hvor det kvartalsvis samles et tverrfaglig ressursteam, der skolens ledelse og spesialpedagogisk koordinator, skolehelsetjenesten, kommunepsykologen, barnevernet og PPS møtes for å drøfte saker og problemstillinger på generelt grunnlag, altså anonymt. Samarbeidet mellom skole og skolehelsetjenesten varierer på skolene. Noen av skolene har et godt system for kommunikasjon- og samarbeid med skolehelsetjenesten. Et slikt samarbeid vil være nyttig å etablere på alle skolene i Ås, slik at man kan sikre en likere praksis og et tettere samarbeid på skolene i hele kommunen. Skolehelsetjenesten tilbyr hjelp og støttesamtaler til elever som har behov for det, både individuelt og i gruppe. De er også en samarbeidspartner for skolen og har kontakt med foreldrene ved behov. Pedagogisk innsatsteam (PIT) I tillegg til det kontinuerlige arbeidet som gjøres i skolene, har Ås kommune et Pedagogisk innsatsteam(pit), som er et nytt tilbud igjennom Pedagogisk Psykologisk Senter(PPS). PIT har som mål å arbeide forebyggende i skoler og barnehager, men jobber også med aktuelle saker ute. De kan bistå de voksne med for eksempel observasjon og veiledning i forhold til arbeid med klasse - og gruppeledelse, og lærings- og lekemiljø. De har mulighet til å være tett på saker i lengre perioder, og arbeider med de voksne både i forhold til hele klasser/grupper, samt enkeltbarn. «Læringsmiljø mobbetall» i Ås kommune Grundige analyser av Elevundersøkelsen viser at det forekommer store variasjoner mellom skolene, og at kommunens «mobbetall» ikke er representative for skolene generelt i Ås. Prosentvis kan mobbetallene gi relativt store utslag på de små skolene, og mindre utslag på de større skolene. På en liten skole kan én enkelt mobbesak slå ut med oppimot 8 %. De fleste barneskolene i Ås kommune er av en slik størrelse at det blir viktig å gå inn å se på antallet fremfor å forholde seg til prosenttallet, om man skal vurdere om hvorvidt mobbing er et utbredt problem på skolen eller om det dreier seg om en enkeltsak. Likeledes er det viktig å gå inn å se på antallet på de store skolene, til tross for små prosenttall. Bak tallene kan det skjule seg like mange barn som opplever å bli mobbet, til tross for mobbeprosenter i to forskjellige ender av skalaen. Høye mobbetall på store skoler kan gi store utslag for kommunens samlede resultater, og medføre lite representative tall for skolene generelt i kommunen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 22 av 36

23 Rådmannen ser av de siste offentlige «mobbetall» for inneværende skoleår, , at 7. og 10 trinn i Ås kommune har hatt en markant tilbakegang fra i fjor, fra hhv. 7,8 % til 2,8 % og 7,8 % til 3,8 %, se tabell 1 og 2. Tabell 1 Skoleporten - Elevundersøkelsen , 7. trinn i Ås kommune, ( Tabell 2 Skoleporten - Elevundersøkelsen , 10. trinn i Ås kommune, ( Tilbakegangen for 7. og 10. trinn i Ås, skyldes ikke en generell tilbakegang i kommunen, men en markant tilbakegang ved enkelte skoler på enkelte trinn. Samlet sett viser kommunens «mobbetall» og tall for «trygt miljø» en positiv utvikling de siste årene. Se graf 1 1 og 2. Graf 1 Mobbetall for trinn i Ås kommune - utvikling over tid, ( 1 Vær oppmerksom på aksene. Skalaen går fra 1-5, men grunnet optimal visning vises ikke hele skalaen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 23 av 36

24 Graf 2 Tall for «Trygt miljø» for trinn i Ås kommune - utvikling over tid, ( Det understrekes at store svingninger i mobbetallene, som har vist seg å være tilfelle de siste to årene i Ås kommune, sier blant annet noe om store variasjoner i kullene og at noen elevgrupper er mer utfordrende å håndtere enn andre. Det er viktig å ha fokus på hva som ligger bak tallene, og at kommunen og skolene hele tiden har fokus på elevmiljøet. Oppvekst- og kulturetaten har vært i kontakt med Vestby kommune i forbindelse med deres arbeid mot mobbing. I 2015 fikk de en rådgiverstilling i bedre barnehage- og skolemiljø. Dette er en toårig prosjektstilling, politisk vedtatt, ved skolekontoret i Vestby kommune, med mål om å redusere mobbing i Vestby-skolen. Noen av oppgavene som ligger i denne stillingen er å ivareta elevenes rettigheter når det kommer til psykososiale utfordringer, bidra til kompetanse på området, jobbe med forebyggende arbeid mot mobbing, følge opp skolens arbeid med handlingsplaner mot mobbing og bidra i saker som ikke lar seg løse lokalt. Vestby kommune har gjennom denne rådgiverstillingen et fokus på langsiktig og systematisk arbeid på systemnivå. De melder om viktigheten av å avklare og avgrense roller og ansvar på systemnivå på tvers av virksomheter og etater. Rådgiver i bedre barnehage- og skolemiljø har tett kontakt med skoler, barnehager, PP-tjenesten og skolehelsetjenesten i kommunen, og fungerer som et samlende ledd. Rådmannen kjenner til at flere andre kommuner opererer med «beredskapsteam mot mobbing». Det innebærer en sammensatt gruppe stort sett fra skole, skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, barnevernet og NAV, som håndterer de mest krevende mobbesakene. Problematikken rundt taushetsplikt på tvers av etatene løses ved samtykkeerklæringer fra foresatte, eller fra barna hvis de er gamle nok til å avgjøre det selv. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 24 av 36

25 Vurdering: Arbeid med læringsmiljø i Ås-skolen Skolene gjør i dag mye forebyggende arbeid rundt elevenes læringsmiljø og trivsel. En viktig del av dette arbeidet er skolenes «handlingsplan for sosial kompetanse» og lokale tiltak for å fremme et godt psykososialt miljø. Skolene jobber kontinuerlig for å redusere atferdsproblemer og fremme god sosial og skolefaglig læring som ved å bruke modellen PALS og programmer som «Mitt valg» og «trivselsleder-ordningen». Å tilrettelegge for erfaringsdeling mellom skolene og gi skolelederne nødvendig opplæring er forutsetningen. I tillegg til det forebyggende arbeidet jobbes det mye med å holde oversikt over elevmiljøet for å avdekke mobbing på et tidlig tidspunkt, og ha gode rutiner for å håndtere mobbing som har blitt avdekket «handlingsplan mot mobbing». For å skape en felles forståelse for hvordan Ås kommune skal jobbe for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO, foreslår rådmannen at det utarbeides en felles kommunal handlingsplan «handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO». Denne handlingsplanen skal blant annet inneholde: en begrepsavklaring - hva er mobbing? sentrale faktorer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø, i tråd med NOU 2015:2 «Å høre til» - virkemidler for et trygt psykososialt miljø. hvordan jobbe systematisk med et langsiktig perspektiv forebygging, avdekking og håndtering. årshjul for arbeid med elevenes psykososiale miljø Begrepsavklaringen er sentral for å skape en felles forståelse for hva mobbing er også på tvers av etater. Forskningsrapporter av nyere dato skal bidra til at Ås kommune har fokus på sentrale faktorer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø. Årshjulet skal sikre et kontinuerlig arbeid for vedlikehold og utvikling av arbeidet med elevenes psykososiale miljø. «Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO» skal bidra til å sikre en mest mulig lik praksis i kommunen, og at det hele tiden jobbes med elevenes psykososiale miljø, uavhengig av om den enkelte skole har høye eller lave mobbetall. Denne planen skal implementeres, synliggjøres og brukes konsekvent i skolen og SFO for å skape en felles forståelse og kultur for arbeid mot mobbing i kommunen. Per i dag er det ungdomsskolene som har sosiallærere. Sosiallærer er en sentral fagperson og ressurs, og en viktig del skolens rådgivertjeneste. Rådmannen ser behov for å innføre sosiallærere på barneskolene med tanke på tidlig innsats og å styrke det forebyggende arbeidet. Dette er det ikke midler til per i dag. I tillegg til arbeidet som gjøres i skolen har Ås kommune et Pedagogisk innsatsteam(pit). Hovedfokuset er rettet mot de voksne som jobber med barn, noe som gir en viktig innfallsvinkel for å kunne bidra til varige endringer. Dette teamet ble opprettet august 2015, og arbeidskapasiteten er allerede sprengt. Rådmannen ser behov for å styrke dette arbeidet. Det er imidlertid ikke midler til å styrke PIT-temaet per i dag. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 25 av 36

26 Tverretatlig samarbeid og styrking av dette Skolene, skolehelsetjenesten og andre aktuelle instanser samarbeider i ulik i grad i Ås kommune. Rådmannen ser det hensiktsmessig å motivere alle skolene til å innarbeide en delingskultur for gode tverretatlige samarbeidsformer ved å oppfordre skolene til erfaringsdeling på rektormøter, og ved å invitere skolehelsetjenesten og andre aktuelle instanser til rektormøte med jevne mellomrom. En slik arena vil legge til rette for et bedre samarbeid og tydeligere rolleavklaringer rundt arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Det er behov for å styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen, på tvers av etater, rundt de spesielt krevende mobbesakene. Et «beredskapsteam mot mobbing» - en sammensatt gruppe fra skole, skolehelsetjenesten, PPS, barnevernet og NAV, vil være en avklart, strukturert og kontinuerlig samarbeidsform med et langsiktig perspektiv. Rådmannen mener at en sammensatt gruppe som dette, vil kunne tilføre Ås kommune en spisskompetanse til å håndtere krevende mobbesaker, men også som en faglig ressursgruppe som kan bidra til kompetanseheving ut mot ansatte og foreldre i skole, barnehage og helsesektoren. Flere andre kommuner opererer med «beredskapsteam mot mobbing», og er en samarbeidsform mange kommuner velger å ta i bruk. Det meldes imidlertid om utfordringer rundt taushetsplikten når fagfolk på tvers av etater skal samarbeide i krevende saker som i stor grad inneholder sensitiv informasjon. Dette kan løses ved gode rutiner for å innhente samtykkeerklæring fra foresatte. Ås kommune har et nyopprettet, tverretatlig kartleggingsteam, bestående av fagfolk fra PPS, aktuelle rektorer, forebyggende helsetjenester, barnevern, psykisk helse, forvaltningsenhet, miljøarbeidertjenesten og NAV. Rådmannen ser det som naturlig at dette kartleggingsteamet også fungerer som et beredskapsteam mot mobbing i de mest krevende mobbesakene. Med de mest krevende mobbesakene menes saker som skolene ikke selv greier å håndtere innenfor sine rammer. En midlertidig prosjektstilling rådgiver for bedre psykososialt miljø, som skal fungere som koordinator og faglig ressurs for å implementere et systematisk langsiktig arbeid for økt tverretatlig satsning i kommunen kan være et tiltak. En slik ressursperson vil være samlende rundt arbeidet mot mobbing i Ås kommune, og bidra til bedre kommunikasjon og kjennskap mellom virksomhetene og etatene. Et annet tiltak kan være en årlig «mobbekonferanse» i Ås kommune, gjerne i samarbeid med nærliggende kommuner. Denne vil være et viktig tiltak for å løfte temaet, synliggjøre fokuset og bidra til at fagfolk på tvers av etater møtes og får faglig påfyll av aktuelle foredragsholdere.. Økonomiske konsekvenser: Varierer med eventuelle tiltak Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 26 av 36