Studielånet på spill SIDE 21

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 27. JANUAR FEBRUAR Studielånet på spill SIDE 21 Klart for nytt idrettsbygg SIDE 11 Nye mastergrader på HiST SIDE 9 Trondheim filmfestival i 2005 SIDE 36

2 LEDER INNHOLD Ministeren og hylekoret 9 NYHET Lillebror vokser HiST ønsker seg flere mastergrader. Men høyskolens egne studenter strider i mot, og mener det er mer enn nok at byen har ett universitet. Akademia, både i Norge og den store verden, er en spennende sektor å følge i våre dager. En kombinasjon av demografi, internasjonal handel i utdanning, arbeidsmarkeder i stadig omveltning og nasjonale diskurser om statens rolle, gjør at høyere utdanning er blitt en het potet i den offentlige debatten i så godt som alle vestlige land. I det ideologiske spørsmålet om hvordan høyere utdanning skal styres, eies og betales er avstanden stor mellom de akademiske institusjonene og de politiske styresmaktene. En sektor som nesten enstemmig motsetter seg politikernes resepter, fortjener å tas på alvor. Her i Norge satte Høyres utdanningsminister Kristin Clemet i 2002 ned et utvalg for å vurdere hvordan høyere utdanning i Norge skulle styres, eies og betales. Beskyldninger om et håndplukket utvalg og politiske bestillingsverk ble fort gjort til skamme når det viste seg at selv utvalgets medlemmer ikke klarte å samles om én innstilling. Flertallet i utvalget vil blant annet gjøre universitetene om til stiftelser for å sikre økt økonomisk og politisk frihet. Rektor skal ikke lenger velges, men ansettes av styret. Styret skal i tur domineres av eksterne representanter i praksis representanter for næringslivet snarere enn akademikere og studenter. Mindretallet vil at universitetene skal være «uavhengige forvaltningsorgan» med andre ord skal departementet fortsatt være øverste sjef. Styret bestemmer selv om rektor skal velges eller ansettes. Mindretallet vil i motsetning til flertallet ikke gi universitetene og høyskolene friheten til å kunne ta opp lån med sikkerhet i sin egen bygningsmasse. I disse spørsmålene er det det tre mann sterke mindretallet som har akademia i ryggen. Selv om mange er opptatte av å gi universitetene større økonomisk handlingsrom, er det langt mellom akademikerne som åpent støtter flertallets lovtekst. Også på Stortinget er motstanden stor mot flertallets forslag. Kristin Clemet har invitert til en bred og omfattende høringsrunde, som nå går mot sin slutt. Men Under Dusken registrerer at statsråden og hennes departement har vært bemerkelsesverdig travle med å forsvare tankegangen bak flertallets lovtekst i kronikker, leserbrevspalter og på høringsmøter. Når professorene i ad hoc-organisasjonen Professoroppropet (nå omdøpt Vox Academica) uttalte sin reservasjon i forkant av høringsrunden, var det en usedvanlig krass statsråd som anklaget dem for ikke å vite hva de snakket om. 30. januar løper høringsfristen ut, og Team Clemet skal snekre sammen et lovforslag til representantene på Løvebakken. Tiden er kommet for å ta inn over seg utdanningssektorens reservasjoner. Under Dusken håper Kristin Clemet nå vil slutte å veive pekefingeren mot oppriktig bekymrede professorer og studenter, og heller plante fingeren i jorda der den hører hjemme Velment julegave ble hodepine Nyskapningen blomstrer Leia raser forbi studielånet HiST-sprekinger har fått nok Duket for nytt idrettsbygg Studenter for et bedre Zimbabwe 21 Tap og gevinst spilleavhengighet? REPORTASJE KULTUR Internettspill er stadig flere studenters favoritthobby. Lures de inn i Mytologi og politisk teori Lynkjappe ski De frie fagenes forbannelse Kunstnere i Team Tverrfaglig satsing fra NTNU har fått et nytt skudd på stammen: Eksperter i Kunst Filmbyen Trondheim Negativ til byforum Lasertriangel over hodene våre Kulturintervjuet: Petter Næss Prospekt: Kjersti Berg Nasjonalegoet har god smøring 2

3 NTNU-REKLAME NYHET studentavisa i Trondheim siden pomader i retur ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig debattansvarlig grafisk ansvarlig gjengsjef økonomiansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider maskinansvarlig it-ansvarlig ERLEND ENGH BREKKE KAROLINE FLÅM SIMEN R. HALVORSEN BIRGER EMANUELSEN BIRGER JENSEN CHRISTIAN S. STENDAL EINAR HALLGREN SOLVEIG KNUDSEN PER ANDA MARTE RELLING URI VEGARD EIDE DALL NICOLAS MENDOZA ANDREAS FREDHØI JOURNALISTER Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Jostein Ihlebæk, Camilla Kilnes, Solveig Knudsen, Tone Ellefsen Lye, Ingvill Naterstad, Amund Aune Nilsen, Nita Steinung, Anja Danielsen Stabell og Rannveig Windingstad FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen og Nils Christian Roscher-Nielsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Høien, Gernot Reisenhofer, Ragnhild Ask Torvik og Erich M. De Vasconcelos TEGNERE Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ragnhild Haugli Braaten og Ingve Løkken POMADEBALLADEN: NTNUs julegave til ferske studenter spiller hovedrollen i en farse om sprukne ideer, sprukne budsjett og sprukne lepper. DATA Johannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik OMSLAG Hans Inge Berg (foto) og Einar Hallgren (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. NTNU på alles lepper? Neppe. Leppepomadene NTNU sendte ut ved juletider, er returnert i tusenvis og står nå i kasser på Studentservice. TEKST: KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Ved juletider sendte NTNU ut 4300 julekort med tilhørende leppepomader; ett til samtlige studenter som ble tatt opp ved NTNU i høst. Vi tenkte det ville være en hyggelig hilsen. Slagordet skulle være «NTNU på alles lepper», ler Knut Iver Aastorp, som er ansvarlig for pomade-prosjektet. Den kreative idéen skulle imidlertid møte motgang på sin vei ut til de ferske studentene. Under Dusken har kjennskap til at opp mot halvparten av de drøye 4000 pomadene er sendt i retur. Nå står julegavene stabelvis ved Studentservice på Gløshaugen. Jeg vet ikke konkret hva som har gått galt. Jeg vet bare at en del er kommet i retur. Blant annet skjedde det noe feil under adresseregistreringen, beklager Aastorp. Farse Gal adressering var dessverre bare det første av litt for mange feiltrinn. Flere av leppepomadene skal nemlig ha falt ut, ettersom konvoluttene, i eksklusivt kalkerpapir, var porøse og revnet. Savnede leppepomader befinner seg nå på et ukjent sted mellom universitetet, posten og forsmådde adressater. I tillegg viser det seg at limet på de påkostede konvoluttene har vært for svakt, slik at de riktig uheldige kun har fått en tom og hullete konvolutt i postkassen, inneholdende verken julehilsen eller pomade. Dette ser vi selvfølgelig på som svært uheldig. Det er bare å beklage at brevene ikke er kommet frem til alle, sier Aaastorp. Administrasjonen har mye å gjøre og pleier å være i en stresset situasjon ved juletider, forklarer han. Informasjonssjef i Posten Midt- Norge, Robert Morberg, ser gjerne at universitetet sender julegaver igjen til neste jul. Vi går gjerne i dialog med NTNU for å rette opp eventuelle dårlige rutiner, legger han til. God reklame Aastorp ønsker ikke å kommentere hvor mye penger affæren har kostet NTNU. Men med porto på 8,50, dyrt papir og pomader med egen logo, når summen fort vel anvendte kroner. Selv mener Aastorp at ut - sendingen har vært god NTNUreklame. Dette var noe vi ønsket å prioritere penger til. Vår erfaring er at folk er fornøyde med ideen, og vi har ikke fått negative tilbakemeldinger på initiativet. Hva som vil skje med de returnerte leppepomadene er foreløpig usikkert. Det blir vel mye administrasjon å sende dem ut igjen. Vi må først se nærmere på omfanget, før vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre, avslutter Aastorp.UD Deadline er torsdag attenhunndre! UNDER DUSKEN NR 2,

4 NYHET INNOVASJON Skaper bedrifter Fåtallet har fått med seg at GSM-teknologien kommer fra NTNU. Konkurransen Venture Cup er en del av et innovasjonsmiljø som kommersialiserer teknologi som aldri før. TEKST: TONE ELLEFSEN LYE FOTO: EIVIND HJERTHOLM FISKERUD Alle tiltak som dette er gode tiltak, sa rektor Eivind Hiis Hauge da han åpnet kick off for Venture Cup. Han poengerte hvor viktig innovasjon blir når oljeinntektene snart dabber av. I Venture Cup konkurrerer man som enkeltperson eller som team om den beste forretningsideen. Underveis får man gratis veiledning i emner som jus, finansiering og patentering. I premiepotten ligger kroner og mulighet til å ta med seg 7,5 studiepoeng. Jeg har en idé, men søker team, utlyser Anders Granerud til et auditorium fullt av gründerspirer. Granerud skriver diplom oppgave om en digital kladdebok med presentasjonsverktøy, og responsen på ideen er god. Laptop er for tungvint på en forelesning, bekrefter elektrostudent Roger Koteng, en blivende kompanjong. Få dragvolljenter De påmeldte i Venture Cup er i hovedsak mannlige studenter som er godt i gang med en siv.ing.-grad. Blant de seksti påmeldte er kun to deltagere jenter. Venture Cup Trøndelag skal ikke være en intern konkurranse for siv.ing.-studenter, sier arrangør Mads Skjelstad. Han mener det er viktig å utvikle en kultur for oppstart av bedrifter også på Dragvoll og blant jenter. For å bøte på inntrykket mange har av at Venture Cup er produktfokusert, vil vi jobbe hardt for å få til en egen tjenestepris, legger Skjelstad til. Samarbeider bedre Både supergründer Ken Morse fra Massachusetts Institute of Technology, som holdt gjesteforelesning på NTNU 14. januar, og rektor Hiis Hauge, påpeker viktigheten av kommunikasjon mellom gründermiljøet og forskningsmiljøet. Nå møtes organisasjoner som blant annet start.ntnu, GREI, HiST, NTNUs administrasjon og kommersialiserin gsselskapet Leiv Eiriksson jevnlig i et fast utvalg. Optimismen er høy. Svein Kjetil Haugset, leder i studentorganisasjonen start.ntnu, har merket at aktiviteten i miljøet har blitt høyere i løpet av de to årene han har vært med. På nettverksarrangementet MIXER på Samfundet har vi flere ganger måtte avvise folk siden det kun er plass til 160 stykker. I fjor hadde vi rundt 1000 studenter på våre arrangement, sier en fornøyd Haugset.UD MINGLING: Anders Granerud (til venstre) og Roger Koteng har aldri truffet hverandre før. Nå skal de samarbeide. Og kanskje starte en ny bedrift? FEM PÅ STRIPA Spørsmål 1. Hvor kan du tenke deg å jobbe når du er ferdig å studere? 2. Har du hørt om start.ntnu og Venture Cup? 3. Har du tenkt å starte opp for deg selv? Vidar Pedersen, 5. år industriell økonomi 1. Jeg har lyst til å jobbe med tema innenfor entreprenørskap og internasjonalisering. Norsk Eksportråd er en arbeidsplass jeg kan tenke meg. 2. Start.ntnu er noe idétank-greier hvor man hjelper hverandre. Venture Cup er en konkurranse hvor man konkurrerer om den beste forretningsplanen. 3. Nei. Jeg kan tenke meg å være med i et team eller i en nyoppstartet bedrift, men ikke med en gang. Sveinung Furnes, 4. år energi og miljø 1. Jeg vil jobbe i et større selskap i begynnelsen. Senere vil jeg kanskje flytte hjem til bygda jeg kommer fra og jobbe i et mindre eller mellomstort selskap. 2. Start.ntnu er noe entreprenørgreier, er det ikke det? Venture Cup er en konkurranse om ulike forretningsideer. 3. Jeg har tenkt så vidt på det. Det er jo en mulighet. 4

5 INNOVASJON NYHET FAKTA Entreprenørskolen Ble startet opp i høst og er en toårig spesialisering som går parallelt med teknologistudiene. Kursene skal «utvikle folk til å stå i spissen for oppstartsprodukter». Start.ntnu En partipolitisk uavhengig studentorganisasjon som arbeider med å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter og ansatte i Trondheim. Organisasjonen har omtrent 30 aktive medlemmer som står for den daglige driften. GREI Gruppen for entreprenørskap og innovasjon bidrar til nyskaping i norsk næringsliv gjennom forskning, utdanning og bedriftsrettede utviklingsprosjekter. Har utstrakt samarbeid med NTNU- og SINTEFmiljøet. Innovasjon Norge Stiftet 1. januar En sammenslåing av Statens næringsog distriktsutviklingsfond, Norges eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Norges turistråd. Selskapet vil blant annet bidra med risikofinansiering, internasjonaliseringstiltak, profilering av norsk næringsliv, kompetanseprogrammer, teknologispredning og rådgivning. Turid Buvik fra Innovasjon Norge har kontor i Trondheim. Innovasjonssenteret Gløshaugen Senteret som ligger ved Perleporten stiller fasiliteter til rådighet for knoppskytingsbedrifter fra FoU-miljøet i den vanskelige etableringsfasen. Rundt 15 bedrifter holder til her, og en del er studenter som fortsatt holder på med diplomoppgaven. Monica Cecilie Torp, 4. år industriell økonomi 1. I et privat firma, stort eller lite. Jeg har ikke tenkt så mye ennå siden jeg ikke helt vet hvilke fag jeg skal ta. 2. Start.ntnu er en studentorganisasjon som motiverer studenter til å starte egne bedrifter. Venture Cup er en slags konkurranse der du kan komme med forslag. 3. Ja, jeg kunne godt tenke meg å starte noe eget. Vegar Berg, 5. år energi- og prosessteknikk 1. Jeg har planer om å starte i en stor bedrift og så starte noe eget etter hvert. 2. Start.ntnu er en upolitisk og uavhengig studentorganisasjon. Venture Cup er en konkurranse om bedriftsideer. Jeg skal delta i konkurransen med et kassesystem de har tatt i bruk på Samfundet. Anita Halvei, 1. år kjemi, starter på fysioterapi neste år 1. Hvis jeg skal bli fysioterapeut må jeg nok flytte på meg for å få jobb. Det er vanskelig å få jobb. 2. Nei, jeg har ikke hørt om start.ntnu. Jeg har hørt om Venture Cup, men vet ikke helt hva det er. 3. Jeg har tenkt på det, men da er jeg vel nødt til å studere videre og ta økonomi eller noe lignende. UNDER DUSKEN NR 2,

6

7 Enda dyrere å leie bolig HUSLEIE NYHET Å leie bopel i Trondheim har blitt 4,5 prosent dyrere de siste to årene. Leder for Studentenes Landsforbund krever en oppjustering av lån og stipend. TEKST: NITA STEINUNG steinung@underdusken.no FOTO: SILJE K. FRANTZEN Trondheim kommune bedyrer at det ikke er snakk om en dramatisk husleieøkning. Leiekravet per kvadratmeter har økt med 4,5 prosent. Samtidig har konsumprisindeksen økt med 2,8. Det vil si at vi har en realøkning på 1,7 prosent, og det er på ingen måte dramatisk, sier John S. Schistad ved kommunens bolig- og byfornyelseskontor. Studielånet er imidlertid ikke blitt tilpasset den generelle prisøkningen i samfunnet siden høsten Dermed er realøkningen for studenter med studielån 4,5 prosent. Kommunen har tatt utgangspunkt i leiekrav annonsert i Adresseavisen når de har utarbeidet tallene. Studentene taper Anne Marte Klubbenes, leder for FAKTA HUSLEIE Det er ikke tillatt å kreve husleie som er «urimelig høy» i forhold til prisene i markedet forøvrig. Dette fastslår husleieloven fra Husleieloven tillater to typer regulering av husleien. Det ene er den årlige reguleringen etter konsumprisindeksen, og det andre kalles tilpasning til «gjengs leie». Tilpasning til gjengs leie betyr å øke husleien til det nivået som er vanlig for liknende husrom på liknede vilkår. Økningen kan varsles etter at leietaker har bodd i boligen i to og et halvt år og kan først begynne å virke et halvt år senere. Ta kontakt med kommunens bolig- og byfornyelseskontor dersom du mener huseieren din kommer med urimelige krav. HUSLEIE TIL VÆRS: Det kan være vanskelig å komme utenom de høye husleiene i Trondheim. Studentenes Landsforbund, krever en oppjustering av Lånekassens tildelinger. Vi kan absolutt ikke akseptere at studielånet henger etter for tredje år på rad til høsten, sier hun. Husleie og alle andre utgifter øker hele tiden. Det gjør også lønnsnivået, og når studielånet ikke justeres etter kostnadsnormen hvert år, taper studentene økonomisk. Dette gjør at mange må jobbe ved siden av studiene, noe som er blitt vanskeligere i forbindelse med kvalitetsreformens krav, legger hun til. Leieprisvern Schistad påpeker at studenten har rettigheter også overfor hushaiene. Det er regler for hvor mye man kan øke husleia og når man kan gjøre det, forklarer han. Hos husleienemnda kan studenter få hjelp og veiledning dersom de er usikre på om huseierens krav er rimelig. Dersom huseier vil øke husleia etter to og et halvt år, kan man ta med seg kravet til oss for å få vurdert om kravet er i tråd med gjengs leie, forklarer Schistad. Samskipnaden kjører eget løp Private utleiere kan ifølge husleieloven ikke inngå tidsbestemte leiekontrakter for kortere tid enn tre år. Samskipnaden har imidlertid et unntak fra denne regelen og opererer med mange ett-årige leiekontrakter. Slik kan husleia endres og oppjusteres hvert år. «Vi kan sette husleia uavhengig av konsumprisindeksen», bekreftet administrerende direktør Eirikur Ingólfsson i SIT Bolig til Under Dusken før jul. Da hadde Samskipnaden økt husleien med hele Oslo blir billigere Selv om det fortsatt er dyrere å leie bolig i Oslo enn i Trondheim, har gjennomsnittlig husleie i hovedstaden gått nedover det siste året. Oslo kommunes undersøkelse av leiekrav i det private markedet viser at dagens prisnivå ligger under det som var vanlig i 2001, konsumprisindeksen tatt i betraktning. Fra 2002 til 2003 ble de månedlige leiekravene i hovedstaden redusert med mellom fire og åtte prosent, avhengig av størrelsen på boligen. Oslo kommune har basert sine tall på annonser i Aftenpostens aftenutgave og på nettstedet Finn.no.UD 4,85 prosent, en økning Jushjelpa karakteriserte som ulovlig høy. Cathrine Kristiansen i SIT Bolig understreker imidlertid at Samskipnadens husleieøkninger i gjennomsnitt er lavere enn konsumprisindeksen skulle tilsi. Indeks for perioden februar 1999 til februar 2003 var på 13 prosent. I samme periode regulerte vi våre priser med 11,5 prosent i snitt.ud FAKTA ENDRING I LEIEPRISER Leieprisene har økt med 4,5% i Trondheim de to siste årene. Dette betyr at en gjennomsnittlig hybel i Trondheim sentrum har steget 126 kroner i måneden, mens sentrumsleien i Oslo har har sunket med 36 kroner. Trondheim Oslo UNDER DUSKEN NR 2,

8 Sommerprosjekt Blir du med i år? Søknadsfrist 20. februar

9 HØYSKOLEN NYHET Nye mastergrader ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ønsker seg enda flere mastergrader. HiST bør utdanne praktikere, innvender økonomistudenter. TEKST: INGVILL NATERSTAD ingvill@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Dersom alt går etter planen vil HiST ha to nye mastergrader august Søknad om mastergrader i norsk og matematikk ved lærerutdannelsen er for øyeblikket inne til godkjenning ved NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Det er behov for ressurspersoner i grunnskolen, begrunner Geir Botten, prosjekt ansvarlig for de nye mastergradene. Han regner med å få svar fra NOKUT innen april. Hvordan vil HiST finansiere de nye gradene? Vi har ikke utarbeidet finansieringen i detalj. Vi tar god - kjenningen først, så får vi finne en finansieringsordning etterpå. Ressurssløsing For de eksisterende mastergradene på HiST er det imidlertid allerede stor kamp om pengene. Blant annet har finansieringen av mastergradene gått ut over bachelorgradenes breddetilbud av valgfag. HiST må vurdere på hvilke områder det er nødvendig å opprette mastergrader. Trondheim trenger ikke to universiteter. Det er ressurssløsing, innvender Daniel Frøyland og Øystein Fjørtoft ved Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH). HiST skal utdanne praktikere. NTNU skal utdanne teoretikere. Økonomistudentene er stolte over at TØH nå kan uteksaminere sitt første kull med mastergradstudenter. Samtidig påpeker de at støtte fra staten først kommer når de SKEPTISKE: Daniel Frøyland (til venstre) og Øystein Fjørtoft vil beholde mastergradene ved TØH, men merker innhogget i bachelormidlene. aktuelle mastergradstudenter er uteksaminert. Dette er et prosjekt som gavner hele HiST, det er en flott tanke og det applauderes. Men hva skjer i de to årene før støtten utbetales? Svar på behov Prosjektansvarlig Botten mener de nye mastergradene innfrir et skrikende behov i samfunnet. En ser jo av den offentlige debatten at det er et større behov for kompetanse i norsk og matematikk. Dette er et svar på de behov samfunnet etterspør, sier Botten. Han lover at et mastertilbud ikke vil skade bachelorutdanningen. Vi har som klart siktemål at finansieringen av de eventuelle mastergradene ikke skal gå ut over bachelorgraden. Rovdrift Frøyland og Fjørtoft minner på sin side om at økonomilinjen allerede får lite penger, på tross av gode resultater blant økonomistudentene. Det drives rovdrift på oss. Dersom en ikke ser at manglene finansiering kan drive bort ressurspersoner, da har man ikke noe i en lederstilling å gjøre, fastslår Daniel Frøyland. Økonomilinjen havner bak i køen. Selv om høyskolen har en mulighet til å drive storkull, behøver de ikke utnytte den situasjonen, legger han til. Reklame for Høgskolen Ellen Winge, studentrepresentant i styret ved HiST, ser forslaget om mastergrader ved lærerutdanningen som udelt positivt. Jeg har uttrykt ønske om en klar finansieringsplan som ikke vil gå ut over bachelorstudiet, sier hun. Mastergrad i lærerutdanningen er viktig, for så vidt jeg vet, har ikke høyskolene i Norge dette tilbudet. Winge tror at tilbudet vil styrke HiST i en konkurransesammenheng. Bjarte Lauritzen er student ved lærerutdannelsen, og kommer til å ta en master i matematikk. Også han mener det er slik høyskolene kommer til å markedsføre seg i fremtiden. Jeg ser ikke noe negativt med dette. Det vil føre til et bedre tilbud i grunnskolen, og flere vil ta en høyere utdannelse. Lauritzen tror ikke bachelorutdanningen kommer til å lide under opprettingen av et mastergradstilbud. Flere av våre fagtilbud er obligatoriske, og vil derfor fortsette å eksistere.ud UNDER DUSKEN NR 2,

10 Studer i: INDIA Sosialantropologi / Religionsstudier VIETNAM Psykologi / Utviklingsstudier nyhet! NICARAGUA Spansk / Sosialantropologi Infomøte onsdag 11. feb. på Dragvoll. For India: Kl. 12:15 i Aud. 1, Låven. For Vietnam og Nicaragua: Kl. 14:15 i Aud D6. Et semester med norske universitetsstudier i India, Vietnam eller Nicaragua varer 10 uker og foregår ved våre studiesentere på strendene utenfor Pondicherry i Sør-India, Hoi An i Vietnam og León på stillehavskysten av Nicaragua. Dyktige forelesere og lærere sikrer undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet. Alle studiene kvalifiserer til støtte i Lånekassen og gir full uttelling i studiepoeng fra norske universiteter og høgskoler. Dette er din mulighet til å lære en ny kultur å kjenne. Bruk laguneflåter som kollokvierom og hengekøyer under palmene som leseplass. Velg utdannelse som gir deg mer enn boklig lærdom. Bestill brosjyre! KULTUR STUDIER fordi utdanning er mer enn studier tlf: TRENDY ITALIENSK KAFFEBAR I DRONNINGENS GATE VIS A VIS STIFTSGÅRDSPARKEN. (

11 Tar ballen i egne hender SPORT NYHET Idrettstilbudet på Høgskolen har bare vært småtterier, vedgår HiSTrektor Torunn Klemp. Nå sparker helsefagstudenter i gang sin egen lek. TEKST: KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD Kun studenter og ansatte ved NTNU kan bli medlem av NTNUI. «HISTstudenter kan kjøpe adgangskort til idrettsbyggene. Men dette gir IKKE adgang til NTNUIs treninger i eller utenfor byggene», lyder NTNUIs vedtekter. Det er greit nok at vi må betale mer for medlemskap, ettersom HiST ikke bidro til betalingen av byggene. Men vi må da få være med i gruppene, mener høyskolestudent Lennarth Krohn Hansen. Han er lite fornøyd med NTNUIs promotering overfor HiSTstudenter. Jeg har ikke sett en eneste brosjyre eller plakat på skolen, de er ikke synlige i det hele tatt. For universitet og elite Leder for NTNUI, Harald Amundsen, forklarer det manglende initiativet overfor HiST-studentene slik: NTNUI er et idrettslag for NTNUs studenter. I tillegg er det et spørsmål om økonomi. Vi får betydelige midler fra universitetet, og ingenting av høyskolen. Et nytt og utvidet idrettsbygg skal reises på Gløshaugen. Så lenge HiST ikke åpner pengesekken, vil herligheten fortsatt koste mer for høyskolestudenter enn for andre. Det nye idrettsbygget på Gløshaugen blir en utvidelse og totalrenovering av det allerede eksisterende anlegget. Totalkostnaden er satt til 28,65 millioner kroner, hvorav NTNU bidrar med 16 millioner, SATSER HARDT OG BREDT: Endelig skal også HiST-studentene få svette. Amundsen legger til at HiSTstudenter står fritt til å kjøpe brukerkort og slik få tilgang til de tilbudene som Samskipnaden drifter. Det vil si bygget, aerobictimer og åpne arrangementer. I tillegg har de mulighet til å søke medlemskap i NTNUIs grupper hvis de har spesielle grunner til dette. For eksempel hvis man er toppidrettsutøver, forklarer han. Starter på egen hånd Krohn Hansen ønsker seg imidlertid et bredt tilbud for sine medstudenter. Derfor har han Få ut fingeren, HiST Samskipnaden med åtte. De resterende 4,65 millioner er planlagt hentet fra tippemidler. Bli med og spleis Roger Færestrand Beite i Samskipnaden hadde ønsket seg at også HiST spyttet i potten. HiST har muligheten til å bli med, men må få ut fingeren, mener han. Som tidligere velferdstingsleder jobbet Færestrand Beite med idrettsbyggsaken overfor høyskolen allerede i og resten av studentutvalget på avdeling helse og sosial satt i gang egne idrettslag nå i høst. Både håndball, fotball, bandy og volleyballag er i gang. Friluft-, dans- og sjongleringsgruppe er under oppseiling. Vi blir jo nødt til å ta initiativ selv. Derfor har vi skaffet hall-tid i Nidarøhallen, på Rosenborg og i Rishaughallen, forteller Krohn Hansen, som gjerne skulle sett at treningene kunne samles mer sentralt. Har ikke penger Høyskolerektor Torunn Klemp er Lite har skjedd siden da. Nå er det på tide at HiST kommer på banen. Det er jo til alles beste å samle studentene og framstå som en enhetlig studieby. Ikke blitt spurt Høyskolerektor Torunn Klemp kan imidlertid ikke love noe. Ingenting er vedtatt ennå. Først må vi jo få en henvendelse fra NTNU, som tross alt er byggherre. Vi må se en investerings- og driftsmodell før vi kan ta stilling til noe, forklarer hun. klar over at trondheimsstudentene ikke stiller likt når det kommer til idrettstilbud. Tilbudet på høyskolen har bare vært småtterier. Men vi har dessverre ikke hatt penger til å bidra på idrettsbyggene, forklarer hun. Og så lenge samskipnaden har sine tilbud på bygg der NTNU er byggherre, går det uheldigvis ut over HiST-studentene. Krohn Hansen håper at hans medstudenter slutter opp om de nye idrettslagene. Hittil har vi jo hatt lite eller ingen ting, avslutter han.ud Roger Færestrand Beite bekrefter at det spekuleres i hvorvidt NTNU i det hele tatt ønsker å ha høyskolen med som investor. NTNU er jo den som årlig betaler millioner for driften av de eksisterende bygg. Selv håper han NTNU ikke får full eierkontroll. Målet må jo være at tilbudet skal koste det samme for høyskoleog universitetsstudenter. For å få det til, er høyskolen nødt til å bidra med betydelige summer.ud UNDER DUSKEN NR 2,

12 NYHET UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN SAMSKIPNADEN Suksess for Samskipnaden Broderskabet «På dend Dag som Prophessor Bugge hafude udvalgt til at vaere hannems syvtiende Phoedelsedag toge Broedrene deris nye Bolle som er dem gifuet udaf gamle item aerwaerdige Broedre udi Staden oc ginge dermed oc med baegere udi deris Haender item Ljus, item Music til Prophesoren phor at hylde hannem udi Sang och aedel Thale slig som Broedrene hafuer seet at det war hannems Phortieneste, och phor at dricke deris Baeger ud til hannems pris och Middags utsettelse.» FORNØYDE KUNDER: 70 prosent av studentene er fornøyde med Gnist Tapir. 25 ÅR SIDEN Trondheim og Trøndelag «...har fått sitt eige «tidsskrift for kunst og kultur». Utgivarane påstår sjøl at det er «en liten kulturistorisk begivenhet... idet et tilsvarende tiltak, for så vidt vi vet, ikke har vært prøvd siden forfatterne Peter Egge og Arne Dypfest forsøkte å gi ut et litterært tidsskrift i Trondheim for ca. 90 år siden». Tidsskriftet er meint å komma fire gonger i året, dei to første kom i haust.» 10 ÅR SIDEN Kina: Pervertert markeds stalinisme «Formålet med temamøtet om Kina var å belyse utviklingslinjer og scenarier for framtidas Kina, og den nesten fulle Storsalen vitnet om stor interesse for temaet. Bo Wang, kinesiske studenters talsmann i Norge under demonstrasjonene på Den Himmelske Freds Plass i 1989, la i sitt innlegg stor vekt på motsetningen mellom den økonomiske liberalismen og politiske ensrettingen som preger dagens Kina. Korrupsjon, markedsmekanismer og et eneveldig parti som tviholder på sitt sannhetsmonopol var det bildet han tegnet av sitt hjemland.» Er du en av dem som klager på maten i kantina eller synes kaffen er for dyr? I så fall er du i mindretall. Seks av ti studenter er nemlig fornøyde med studentvelferden. TEKST: LENE BERTHEUSSEN bertheus@underdusken.no ARKIVFOTO: EIVIND YGGESETH Hele 59 prosent er fornøyd med tilbudet hos Studentsamskipnaden. Dette viser en brukerundersøkelse Gallup gjorde nå i høst. Undersøkelsen er gjennomført blant et tilfeldig utvalg av de ulike studentgruppene ved alle lærestedene tilknyttet oss, forteller Halvard Danielsen. Han er informasjonsansvarlig ved Samskipnaden i Trondheim (SiT). Med en svaroppslutning på 32 prosent, er både Danielsen og konsernsjef Knut Solberg svært fornøyde. Bedre informasjon Undersøkelsen er den tredje i rekken, og flere forandringer har skjedd siden første gang i Siden 2001 har SiT for eksempel hatt en økning i tilfredshet på sju prosent. Gallup har fortalt oss at det er sjelden en har en så stor framgang på så kort tid, informerer Danielsen. Tidligere har dårlig kom munika sjon ut mot studentene vært et stort problem og gitt dårlige tall i statistikken. Denne gangen ser vi at informasjonsflyten har blitt betraktelig bedre, og det er viktig for oss, understreker Danielsen. Han legger til at SiT fortsatt ikke er tydelig nok. Det er fortsatt mange som ikke vet hvor stor innflytelse studentene har hos oss gjennom Velferdstinget. Legehjelpen taper Legetilbudet på Gløshaugen har hatt den største tilbakegangen i tilfredshet blant studentene, med åtte tapte prosent. Blant annet er studentene mindre fornøyde med helsepersonalets service og ventetiden for å få time. Til tross for dette er det fortsatt 67 prosent som sier seg fornøyd med tilbudet. Hovedkafeene kom best ut blant de som deltok. Hovedkafeen er det stedet studentene benytter mest, forklarer Danielsen, som synes det er gledelig å se at nye Kafé Lucas allerede har oppnådd en tilfredshetsindeks på 68 prosent. Kan bli bedre Statistikken Gallup har lagt fram, viser at det ikke er store sprik i svarene selv om det er mange ulike studentgrupper. Det er tilnærmet like stor enighet blant kvinner og menn, og blant de som bor hos SiT og de som ikke gjør det. Framgangen til tross, SiT har ingen planer om å ligge på latsiden, og det legges derfor mye arbeid inn i forsøk på å gjøre de forbedringene som viser seg å være ønsket. Vi har en visjon om å være best, men selv om vi ser at det er en solid framgang, er det fortsatt et forbedringspotensial, forklarer Solberg. SiT er en servicebedrift, og vi må derfor yte personlig service og sette studentene i sentrum. En visjon er noe en alltid skal strebe etter, avslutter han.ud Direktøren tok gullet NTNUs nye universitetsdirektør, Per Ivar Maudal, har fått Kongens fortjenestemedalje i gull. Fylkesmannen overrakte medaljen sist onsdag, på vegne av Kong Harald. Maudal får medaljen for sitt mangeårige arbeid for studentene i Norge. I løpet av hans 26 år som direktør i Samskipnaden i Trondheim, har Maudal gjort en betydelig innsats for landets samtlige studentsamskipnader. Blant annet bidro han i 1986 til utarbeidelsen av en lov som reiste samskipnader der det var etablert høgskoler, over tjue i tallet. Maudal gikk av som konserndirektør i Samskipnaden ved års skiftet. Samtidig tiltrådte han som universitets direktør ved NTNU. 12