Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 28. mars 2000.

Transkript

1 STATSVITENSKAP SIDE $769,7(16.$3 Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 28. mars *5811)$* 0(//20)$* +29(')$* (01((.6$0(1(5,11/('1,1* Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn. Studiet omfatter såvel styringsproblematikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, som enkeltindividers politiske atferd. Det legges vekt på utforming av, innholdet i, og konsekvensene av vedtak fattet av styringsorganene i samfunnet. Statsvitenskapen er opptatt av sammenligningen mellom ulike styringsformer og deres teoretiske begrunnelse. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står også sentralt. Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag statsvitenskap eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad. (01(29(56,.7/$9(5(*5$' Emne Tittel Vekttall Underv. SV POL 104 Innføring i politisk teori og politisk adferd 5 V SV POL 105 Innføring i internasjonal politikk og 5 H komparativ politikk SV SOS 107 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 5 H/V SV POL 106 Offentlig politikk og administrasjon 5 H SV SOS 091 Fagdidaktikk i samfunnskunnskap, sosiologi 2,5 H og statsvitenskap SV POL 200 Modeller og teorier i statsvitenskap 5 H/V SV POL 203 Statsvitenskapelig forskningsmetode 5 H/V SV POL 108* Det globale Norge 2,5 H SV POL 109* Vurdering av politisk risiko 2,5 H SV POL 110* Japansk kultur og politisk-økonomiske 2,5 H system SV POL 111 Miljøpolitikk 2,5 H/V )$*(.6$0(1(5 *UXQQIDJ Grunnfag istatsvitenskap består av 4 obligatoriske emner: SV POL 104, SV POL 105, SV SOS 107 og SV POL 106. Det tas sikte på å gi en første innføring i fagets kunnskapsog problemområder. Studiet skal dessuten skape innsikt i statsvitenskapelig tenkemåte og forskningsmetodikk. Samlet vil studiet gi innsikt i fem hovedområder i faget: politisk teori, internasjonal politikk, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Studentene anbefales å ta SV SOS 107 sammen med SV POL 104 i vårsemesteret og SV POL 106 sammen med SV POL 105 i høstsemesteret.

2 SIDE 218 STATSVITENSKAP 0HOORPIDJ Mellomfag i statsvitenskap er sammensatt av grunnfag, SV POL 200 og SV POL 203. 'HOYLVRYHUODSSHQGHIDJHNVDPHQHU SV SOS Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode - 5vt. - er et obligatorisk emne i både grunnfag statsvitenskap og grunnfag sosiologi. Dersom det er ønskelig med grunnfag i begge fagene kan dette oppnås ved at SV SOS Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode - innlemmes i grunnfag statsvitenskap. Grunnfag sosiologi etterfylles med ett ekstra emne fra utvalget av valgfrie emner. Se studieplanen for sosiologi. (01(%(6.5,9(/6(,QQI ULQJLSROLWLVNWHRULRJSROLWLVNDGIHUG,QWURGXFWLRQWR3ROLWLFDO7KHRU\DQG 3ROLWLFDO%HKDYLRXU (vår) Forelesninger 4 timer pr. uke, gruppeundervisning 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innleveringsfrist for semesteroppgave 1. april 5 timers skriftlig prøve Dette emnet gir en grunnleggende innføring i politisk teori, herunder sentralebegrep fra klassisk såvel som nyere tenkning. I politisk adferd gis en innføringi viktige teorier og empiriske studier av politisk deltakelse, valgadferd og opinionsdanning. Studenten skal utarbeide en semesteroppgave som drøfter problemstillinger fra emnet. Semesteroppgaven bør være i størrelsesorden 5-10 maskinskrevnesider, eller ord.,qqi ULQJLLQWHUQDVMRQDOSROLWLNNRJNRPSDUDWLY SROLWLNN,QWURGXFWLRQWR&RPSDUDWLYH3ROLWLFV DQG,QWHUQDWLRQDO5HODWLRQV (høst) Forelesninger 4 timer pr. uke, gruppeundervisning 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innleveringsfrist for semesteroppgave 1. november 5 timers skriftlig prøve Dette emnet gir en grunnleggende innføring i teorier og modeller i såvel internasjonal politikk som komparativ politikk. Hovedvekten av komparativ politikk legges på landene i Vest-Europa. Internasjonal politikk er studiet av landene i Vest-Europa sentral, men også andre verdensdeler trekkes inn. Studenten skal utarbeide en semesteroppgave som drøfter problemstillinger fra emnet. Semesteroppgaven bør være i størrelsesorden 5-10 maskinskrevnesider, eller ord.

3 STATSVITENSKAP SIDE 219 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQ 3XEOLF3ROLF\DQG3XEOLF$GPLQLVWUDWLRQ (høst) Forelesninger 4 timer pr. uke, gruppeundervisning/øvinger 2 timer pr. uke 6 timers skriftlig prøve Emnet gir en innføring i teori og empiri omkring det politiske styringssystemets virkemåte og innholdet i den offentlige politikken. Sentrale problemstillinger er knyttet til forholdet mellom statsmaktene, forvaltningens virkemåte, forholdet mellom stat og kommuner og velferdsstatens historiske grunnlag og framtidige utfordringer DPIXQQVYLWHQVNDSHOLJIRUVNQLQJVPHWRGH 5HVHDUFK0HWKRGVLQ6RFLDO6FLHQFH (høst og vår) Forelesninger 4 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. november og 1. april 6 timers skriftlig prøve Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling og analyse av forskningsmateriale blir gjennomgått. En obligatorisk semesteroppgave skal gi studenten erfaring med å bearbeide og analysere samfunnsvitenskapelige data. Det er mulig for to eller tre studenter å levere felles semesteroppgave. 0RGHOOHURJWHRULHULVWDWVYLWHQVNDS 0RGHOVDQG7KHRULHVLQ3ROLWLFDO6FLHQFH (høst/vår) Forelesninger/gruppeundervisning/veiledning 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave: 1. november og 1. april Forkunnskapskrav: Grunnfag statsvitenskap (SV POL 104, SV POL 105, SV SOS 107, SV POL 106) 6 timers skriftlig prøve I dette emnet framstilles en del sentrale modeller og teorier i statsvitenskapen mer fullstendig enn det som er mulig i grunnfaget. Det blir lagt vekt på å presentere teorier og modeller fra forskjellige områder i faget. Emnet inneholder en semesteroppgave der studenten må vise evne til å anvende en teori eller modell på et angitt problem. Tema for oppgaven oppgis av instituttet. Oppgaven bør være på omtrent 10 sider (ca ord). Emnet har vært adgangsbegrenset, men dette kan endre seg i løpet av studieåret. Ta kontakt med studieveileder eller institutt for nærmere informasjon.

4 SIDE 220 STATSVITENSKAP 6WDWVYLWHQVNDSHOLJSURVMHNWRSSJDYH 3URMHFW:RUNLQ3ROLWLFDO6FLHQFH (høst/vår) 2 timer forelesning og 2 timer veiledning pr. uke (det tilbys inntil 4 alternative kurs pr. år) Forkunnskapskrav: Grunnfag statsvitenskap Innlevering av semesteroppgave 1. desember og 2. mai Semesteroppgave og muntlig prøve. Den muntligeprøven omfatter både pensum og semesteroppgaven. Denmuntlige prøven brukes til å justere karakteren påsemesteroppgaven, normalt maksimum 3 tideler. I emnet skal studenten velge et pensum på omlag 600 sider. Pensum skal liggeinnenfor et bestemt område av statsvitenskapen. For hvert semester emnet gisvil instituttet tilby ett eller flere områder med opplegg for semesteroppgaver,veiledning og annen undervisning og pensum. Eventuelle avvik fra tilbudt opplegg må godkjennes av instituttet innen 1. mars. Dette omfatter både tema for semesteroppgaven og pensum. Studenten skal utarbeide en skriftlig semesteroppgave (prosjektoppgave) innen det angitte området. Vanligvis vil oppgaven omfatte analyse av et empirisk materiale med tilhørende teoretisk drøfting. Semesteroppgaven bør være i størrelsesorden maskinskrevne sider eller ca ord. Oppgaven kan utføres som et gruppearbeid av to studenter, men det skal da være mulig å skille ut de deler den enkelte er ansvarlig for. Ved et gruppearbeid må omfanget av oppgaven være tilsvarende større. Emnet har vært adgangsbegrenset, men dette kan endre seg i løpet av studieåret. Ta kontakt med studieveileder eller institutt for nærmere informasjon )DJGLGDNWLNNLVDPIXQQVNXQQVNDSVRVLRORJL RJVWDWVYLWHQVNDS'LGDFWLFVLQ6RFLDO6FLHQFH 6RFLRORJ\DQG3ROLWLFDO6FLHQFH Vekttall: 2,5 (høst) Forkunnskapskrav: Forelesninger 2 timer pr. uke Grunnfag sosiologi, samfunnskunnskap eller statsvitenskap. Det gis anledning til å avlegge eksamen i emnet i det samme semester som grunnfag fullføres. 4 timers skriftlig prøve Emnet tar sikte på å gi studentene en innføring i sammenhengen mellom fagets særtrekk og struktur og de krav og utfordringer som er forbundet med fagets formidling og anvendelse i samfunnet. Målet med emnet er også å gi studentene innsikt og øvelse i kritisk analyse av sammenhengen mellom forskningsfag, studiefag og skolefag. Videre er det et mål å anvende kunnskaper fra forsknings- og studiefaget som støtte i utøvelse av lærerarbeid og i forhold til bevisstgjøring i lærerrollen. 'HWJOREDOH1RUJH7KH*OREDO1RUZD\ Vekttall: 2.5 (høst) Forelesninger 2 timer pr. uke Forkunnskaper: Ingen

5 STATSVITENSKAP SIDE 221 Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. november 3 timers skriftlig prøve I dette emnet vil det bli gitt en kort innføring i globaliseringslitteraturen som finnes i både sosialøkonomi, statsvitenskap og sosiologi. Det vil særlig bli lagt vekt på å presentere de empiriske hovedtrekkene i økonomisk-, politisk- og kulturell globalisering og hvordan økonomien, politikken og kulturen i Norge blir påvirket. Undervisning vil bli gitt sammen med siv.ing.-studenter. Emnet kan ikke inngå som del av grunnfag statsvitenskap. 9XUGHULQJDYSROLWLVNULVLNR(YDOXDWLQJ3ROLWLFDO5LVN Vekttall: 2.5 (høst) Forelesninger 2 timer pr. uke Forkunnskaper: Ingen 3 timers skriftlig prøve Emnet vil gi en oversikt over hvilke faktorer som er relevante for å bedømme politisk risiko i bedrifters investeringsbeslutninger. De viktigste databaser og informasjonskilder som gir kunnskap om politisk risiko vil bli gjennomgått og et antall konkrete case-studier vil bli drøftet. Undervisning blir gitt sammen med siv.ing.-studenter. Emnet kan ikke inngå som del av grunnfag statsvitenskap -DSDQVNNXOWXURJSROLWLVN NRQRPLVNH V\VWHP -DSDQ V &XOWXUHDQG3ROLWLFDOHFRQRPLFDO6\VWHP Vekttall: 2.5 (høst) Forelesninger 2 timer pr. uke Forkunnskaper: Ingen 3 timers skriftlig prøve Emnet skal gi studentene en innføring i Japans kultur og politisk økonomiske system. Det blir særlig lagt vekt på endringer som skjer i det japanske samfunn.undervisning blir gitt sammen med siv.ing.-studenter. Emnet kan ikke inngå som del av grunnfag statsvitenskap. 0LOM SROLWLNN (QYLURQPHQWDO3ROLWLFV Vekttall: 2,5 (høst/vår) Forelesninger 2 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Ingen Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. november og 1. april 3 timers skriftlig prøve

6 SIDE 222 STATSVITENSKAP Emnet gir en innføring i teori og empiri omkring politiske prosesser og politikkutforming i miljøpolitikken på nasjonalt og internasjonalt nivå. Empirisk vil kurset fokusere på norsk miljøpolitikk og -forvaltning og på noen sentrale internasjonale avtaler og institusjoner. Teoretisk vil fokus være noen av de mest sentrale teoriene omkring institusjoner, beslutninger og kollektiv handling som er relevante for å forstå de politiske prosessene i miljøpolitikken. Emnet kan ikke inngå som del av grunnfag i statsvitenskap. 29(5*$1*625'1,1*(5 *UXQQIDJ Du har allerede tatt Du må ta POL 103 POL 104, POL 105, SOS 102* SOS 102 POL 104, POL 105, POL 106 POL 104 SOS 107, POL 105, POL 106 POL 105 SOS 107, POL 104, POL 106 SOS 102, POL 103 POL 104, POL 105 SOS 102, POL 104 POL 105, POL 106 SOS 102, POL 105 POL 104, POL 106 POL 103, POL 104 POL 105, SOS 102* POL 103, POL 105 POL 104, SOS 102* POL 104, POL 105 POL 106, SOS 107 SOS 102, POL 103, POL 104 POL 105 SOS 102, POL 104, POL 105 POL 106 POL 103, POL 104, POL 105 SOS 102* SOS 102, POL 103, POL 105 POL 104 * Du følger undervisningen i det nye emnet SOS 107 (5 vt.), men eksamensoppmelder deg og tar eksamen i det gamle emnet SOS 102 (6 vt.). 9HNWWDOOVUHGXNVMRQHU SV POL SOS12: 4 vekttall SV POL SV POL 103: 4 vekttall +29(')$*,11/('1,1* Hovedfagsstudiet tar sikte på å gi en videregående utdannelse i statsvitenskap. Det skal gi studentene en allsidig innføring i ulike statsvitenskapelige tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Det skal oppøve studentene til å utføre vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid. Studiet søker å bygge opp en yrkeskompetanse som er rettet mot: undervisningsoppgaver, også ut over det videregående skoleverket, formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer, planleggings- og utredningsarbeid innen den offentlige forvaltning og detprivate næringsliv, forskningsarbeid arbeid i internasjonale organisasjoner

7 STATSVITENSKAP SIDE $.6.5$9 Opptak til hovedfaget forutsetter cand.mag.-grad med mellomfag statsvitenskap. Studentene anbefales å avlegge eksamen i MNF SIB1 før opptak til hovedfag, men kan avlegge eksamen i MNF SIB1 første semester på hovedfag (høst). Det gis dispensasjon fra kravet om cand.mag.-grad for studenter som har fullført og bestått eksamener på minimum 70 vekttall og som innenfor disse vekttallene har Examen philosophicum, et grunnfag og mellomfag i statsvitenskap. Fakultetet benytter hovedfagsavtaler. Studentene vil gjennom en slik avtale få oppnevnt veileder og godkjent tema for oppgaven i løpet av 1. eller 2. semester i hovedfagsstudiet. 6WXGLHWVRSSE\JJLQJ Hovedfagsstudiet i statsvitenskap består av: a. En felles del som omfatter de tre obligatoriske emnene SV POL 300 og SV SV SOS 316, og enten SV SOS 315 eller SV POL 301eller SV POL 349. b. En spesialiseringsdel som består av to valgfrie emner hentet fra serien SV POL 340* - SV POL 353*. Enkelte emner i sosiologi hovedfag eller sosialøkonomi hovedfag kan også godkjennes. c. SV POL 390 hovedoppgaven. Hovedfagets oppbygning med vekttall for de ulike komponenter, samt anbefalt studieprogresjon framgår av tabellen nedenfor. Hovedfaget utgjør i alt 40 vekttall som tilsvarer to års studietid. Tid Emner Vekttall 1.sem.(høst) SV POL 300 og et spesialområdeemne 10 Tema for hovedoppgaven (SV POL 390) velges og veileder oppnevnes 2.sem.(vår) SV SOS 316 og SV POL 301 (eller SV SOS ) Arbeid med hovedoppgaven (SV POL 390) 3.sem.(høst) Ett spesialområdeemne 5 Arbeid med hovedoppgaven (SV POL 390) 4.sem.(vår) Arbeid med hovedoppgaven, eksamen i SV POL EOLJDWRULVNHHPQHU Emne Benevnelse Vekttall Underv. SV POL 300 Moderne demokratiteori 5 H SV SOS 316 Regresjonsanalyse 5 H/V SV SOS ) Sosiologisk analyse 5 H SV POL ) Historisk og komparativ metode 5 V SV POL ) Spillteori 5 * SV POL 390 Hovedoppgave 15 H/V 1 ) Her velges enten SV SOS 315, SV POL 301 eller SV POL 349*.

8 SIDE 224 STATSVITENSKAP 6SHVLDORPUnGHHPQHUYDOJIULH Emne Benevnelse Vekttall SV POL 340* Politisk adferd og offentlig opinion 5 SV POL 341* Policy-analyse 5 SV POL 342* Årsaker til krig 5 SV POL 343* Internasjonal politisk økonomi 5 SV POL 344* Stormakters vekst og fall 5 SV POL 345* Velferdsstaten: utvikling og konflikter 5 SV POL 346* Politisk kultur og politisk psykologi 5 SV POL 347* Teknologi, miljø og framtidsutvikling 5 SV POL 348* Anarki og regimedannelser i internasjonal politikk 5 SV POL 349* Spillteori 5 SV POLX 350* Aktuelle hovedfagsemner i statsvitenskap 5 SV POL 351* Nasjonal og internasjonal miljøpolitikk 5 SV POL 352* Implementering og evaluering av offentlig politikk 5 SV POL 353* Utenrikspolitikk 5 Hvert spesialområdeemne vil vanligvis bli gitt innenfor en toårsperiode. Instituttet utarbeider en plan for når emnene blir undervist. I tillegg til disse emnene kan valgemner i sosiologi og sosialøkonomi bli godkjent, etter søknad til instituttet. Alle valgfrie 5- vekttallskurs i statsvitenskap hovedfag, Universitetet i Oslo blir godkjent som spesialområdeemne. Dersom det ikke melder seg mer enn 3 studenter til et planlagt emne i SV POL 340*- rekken, vil undervisningen i emnet bli avlyst. 2SSWDNVNUDYWLOGHHQNHOWHHPQHU Alle studenter som tilfredsstiller forkunnskapskravene til de enkelte emner kan søke om opptak selv om de ikke er hovedfagsstudenter i statsvitenskap, med unntak av SV POL 390 som er forbeholdt hovedfagsstudenter i statsvitenskap. I emnebeskrivelsen nedenfor er forkunnskapskravene spesifisert som avlagte emneeksamener i statsvitenskap. Opptak på grunnlag av fageksamener og emner fra andre fag, som gir tilsvarende faglige forutsetninger, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Søknad om dette sendes fakultetet. Ved begrensninger av studenttallet i valgemnene gis prioritet til hovedfagsstudenter i statsvitenskap. (01(%(6.5,9(/6( 0RGHUQHGHPRNUDWLWHRUL 0RGHUQ7KHRULHVRI'HPRFUDF\ (høst) Forelesninger / gruppearbeid 4 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Mellomfag statsvitenskap Skriftlig prøve på 6 timer Emnet omfatter definisjoner av og forutsetninger for demokrati.videre drøftes forholdet mellom individ og stat, konstitusjoner og individuellerettigheter. Pensum er på ca sider.

9 STATSVITENSKAP SIDE RVLRORJLVNDQDO\VH6RFLRORJLFDO$QDO\VLV (høst) Seminar 2 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Obligatorisk deltakelse i undervisningen. Forkunnskapskrav: SV SOS 107 (eller tilsvarende) Gruppevis semesteroppgave og individuell muntlig eksamen med karakter bestått/ikke bestått. Emnet tar for det første sikte på å vise spennvidden i empirisk rettet sosiologisk analyse og forskningstradisjoner, og problemene med disse. Gjennom drøftinger av forholdet mellom teori, grunnlagsspørsmål og konkreteforskningsopplegg belyses mulighetene for koplinger av sosiologiske teorier og metoder. Emnet gir for det andre en introduksjon til analyse av kvalitative data. Det legges under kurset stor vekt på en reflektert holdning til egen og andres analyse. I forbindelse med kurset vil det bli gitt opplæring i praktisk intervjuing HJUHVMRQVDQDO\VH5HJUHVVLRQ$QDO\VLV (høst/vår) Forelesninger 4 timer pr. uke, øvinger 3 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i MNFSIB1 Individuell semesteroppgave (maks. 20 sider eksklusive teknisk dokumentasjon) og 6 timers skriftlig prøve som teller likt ved utregning av samlet karakter. Emnet gir en innføring i multippel regresjonsanalyse. Det vises hvordan regresjonsanalyse brukes som et redskap i analysen av lineære og ikke-lineære kausalmodeller. Det vil også bli gitt en innføring i grunnprinsippene for logistisk regresjon. Det er anledning til å avlegge eksamen i SV SOS 316 i samme semester som studenten tar eksamen i MNFSIB1. +LVWRULVNRJNRPSDUDWLYPHWRGH +LVWRULFDODQG&RPSDUDWLYH0HWKRGV (vår) Forelesninger/gruppearbeid 4 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104 og SV POL 105. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet. Skriftlig prøve på 6 timer. Emnet tar sikte på å vise spennvidden i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Det gir en oversikt over primært ikke-kvantitative metoder som kan supplere emnene i statistikk og sosiologisk analyse. Målsettingen er å gi studentene kunnskap om metoder og teknikker som er nødvendige for å studere politiske, sosiale og økonomiske forhold som ikke er lett tilgjengelige forstatistisk analyse. Studentene må skrive en semesteroppgave

10 SIDE 226 STATSVITENSKAP (5-10 sider) som skal vise deres forståelse for design-, kilde- og metodespørsmål i samfunnsvitenskapene. Pensum er ca sider. +RYHGRSSJDYHLVWDWVYLWHQVNDS 7KHVLVLQ3ROLWLFDO6FLHQFH Vekttall: 15 Individuell veiledning. Forkunnskapskrav: Bestått cand.mag.-grad med statsvitenskap mellomfag samt SIB1 eller tilsvarende. Hovedoppgaven kan innleveres uten bestemte frister, men ISS vil forbeholde seg rett til å overskride sensurfristen ved innlevering 15. november januar og august. Innlevering av hovedoppgaven, og en muntlig prøve. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på hovedoppgaven, normalt med maksimum 2 tideler. Hovedoppgaven skal inneholde en vitenskapelig analyse av et statsvitenskapelig emne fortrinnsvis knyttet til et av de selvvalgte emnene. Oppgaven bør ikke overstige ca. 100 sider (ca ord). Studenten skal gjøre rede for opplegget for hovedoppgaven i et notat på 4-8 sider. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med hovedoppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor obligatorisk del av studiet for de studenter som ønsker å levere en hovedoppgave. SV POL 390 er siste hovedfagseksamen i statsvitenskap og studentene melder seg til eksamen ved instituttet på eget skjema som fås ved instituttet, studentekspedisjonene og eksamenskontoret. Det må påregnes en periode på åtte uker fra oppgaven leveres og til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Sammen med oppmeldingen leveres fem eksemplarer av hovedfagsoppgaven. (Instituttet betaler seks eksemplarer, studenten beholder ett selv.) Dersom studenten leverer inn hovedoppgaven etter i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vår- og høstsemesteret. Den siste prøven i hovedfaget kan normalt ikke avvikles i sommerperioden -20. juni til 20. august. Studentene bør videre være oppmerksom på at sensur avhovedfagsoppgaver som leveres i periodene fra 15. november til 15. januar og til 15. august kan ta vesentlig lengre tid, enn i andre perioder av året. 3ROLWLVNDGIHUGRJRIIHQWOLJRSLQLRQ 3ROLWLFDO%HKDYLRXUDQG3XEOLF2SLQLRQ Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 og SV SOS 107

11 STATSVITENSKAP SIDE 227 Emnet gir en oversikt over teorier og modeller i studiet av politisk adferd og offentlig opinion. Det legges særlig vekt på studiet av politisk deltakelse, valgatferd og politiske stridsspørsmål. Komparative analyser og studier som drøfter den langsiktige og kortsiktige dynamikken i disse fenomener vil bli gjennomgått. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. 3ROLF\DQDO\VH3ROLF\DQDO\VLV Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 106, SV SOS 107 og SV SOS 316. Det gis anledning til å avlegge eksamen i emnet i det samme semester som SV SOS 316 fullføres. Emnet gir en oversikt over tilnærminger i policy-analyse, implementering av politiske vedtak og forholdet mellom ekspertise, folkemening og interessegrupper. Videre drøftes teknologiske og vitenskapsbaserte begrunnelser for politiske vedtak, og virkninger av offentlig politikk. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner somer godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. cuvdnhuwlonulj&dxvhvri:du Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 og SV SOS 107 Emnet gir en oversikt over de viktigste teorier for årsaker til mellomstatligekriger, med visse referanser til teorier for borgerkriger og for voldsanvendelse på lavere nivå enn krig. De viktigste større empiriske undersøkelsene om krigvil bli gjennomgått og data vil bli gjort tilgjengelig for egne analyser. Teorier for lange fredsperioder vil også bli gjennomgått. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi.

12 SIDE 228 STATSVITENSKAP,QWHUQDVMRQDOSROLWLVN NRQRPL,QWHUQDWLRQDOSROLWLFDOHFRQRP\ Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 eller mellomfag sosialøkonomi Emnet gir en innføring i internasjonal politisk økonomi. Dette feltet er i hurtig utvikling og kan kort defineres som studiet av sammenkoblingen av markeder og stater på det internasjonale nivå. Dette tema studeres både ved hjelp av teoretiske modeller og empiriske undersøkelser. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. 6WRUPDNWHUVYHNVWRJIDOO 7KH5LVHDQG'HFOLQHRI*UHDW3RZHUV Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 Emnet diskuterer enkeltstater og statssystem i internasjonal politikk. På den ene siden undersøkes tilfeller av stormakters vekst, dominans og fall (for eksempel Spania, Storbritannia, Sovjetunionen og USA). For det andre drøftes stormakters rolle i forskjellige typer for statssystem (for eksempel imperium, hegemoni og maktbalansesystem). Emnet tar både historiske og teoretiske hensyn; det omfatter både politiske og økonomiske spørsmål, men dets hovedfokus er på forholdet mellom stat og statssystem, mellom del og helhet i internasjonal politikk. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. 9HOIHUGVVWDWHQXWYLNOLQJRJNRQIOLNWHU 7KH:HOIDUH6WDWH'HYHORSPHQWDQG&RQIOLFWV Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 106 Innleveringsfrist for semesteroppgaven er 1. desember og

13 STATSVITENSKAP SIDE 229 Emnet tar opp sentrale teorier om velferdsstatens utvikling og hvilke konflikter som i ulike perioder har preget velferdsstatens oppbygging. Hvordan har ulike velferdstiltak artet seg angående overføringer og velferdstjenester, formuleringer og målsetninger. De senere år har problemer knyttet til finansiering oggjennomføring vært sentrale politiske spørsmål. Virkningene for samfunn og individ har vært gjenstand for forskning. Hovedvekten vil bli lagt på Norge, med utgangspunkt i både det statlige og det kommunale forvaltningsnivå, men emnet vil også trekke inn et komparativt perspektiv, både til våre sosialpolitiske naboer i Skandinavia så vel som systemer basert på andre prinsipper enn de skandinaviske. Det sentrale tema er sosialpolitikken, men også andre sektorer av offentlig politikk vil bli trukket inn og kan danne grunnlag for semesteroppgaven. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. 3ROLWLVNNXOWXURJSROLWLVNSV\NRORJL 3ROLWLFDO&XOWXUHDQG3ROLWLFDO6WUXFWXUH Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 og SV SOS 107 Hovedtemaet for emnet er forholdet mellom enkeltindividet, det sivile samfunn og den politiske sfæren. Emnet gir en innføring i samspillet mellom individer og sosiale strukturer i politisk atferd innenfor tre hovedområder: Politisk sosialisering og meningsdanning, gruppeprosesser knyttet til nasjoner, etniske grupper og klasser, og politisk massekommunikasjon. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. 7HNQRORJLPLOM RJIUDPWLGVXWYLNOLQJ (QYLURQPHQW7HFKRQORJ\DQG7KH)XWXUH Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 105 og SV POL 106 eller tilsvarende

14 SIDE 230 STATSVITENSKAP Dette er et emne som gir spesialisert kunnskap om miljø, ressursforvaltning og samfunnsmessige aspekter av teknologi, og som ligger i skjæringspunktetmellom miljø, teknologi og politikk. Emnet inkluderer en videreutvikling og bruk av vitenskapelige metoder som: Delphianalyse, scenarier, tverrsnittanalyse, operasjonsanalyse og holistiske modeller. Vi ser også på Norges muligheter og framtidige rolle i det nye internasjonale systemet, med hensyn til politisk, teknologisk og global miljømessig utvikling. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. $QDUNLRJUHJLPHGDQQHOVHULLQWHUQDVMRQDOSROLWLNN $QDUFK\DQGWKH)RUPDWLRQRI5HJLPHVLQ,QWHUQDWLRQDO5HODWLRQV. Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104 og SV POL 105 Emnet tar sikte på å analysere betingelsene for å etablere og effektivisere flernasjonale samarbeidsregimer i et politisk system preget av anarki. Emnetsoverordnede målsetting er å belyse forholdet mellom anarki og organisasjon iinternasjonal politikk ved å drøfte betydningen av de kontekstuelle forhold formellomstatlig samarbeid. Særlig vekt vil bli lagt på de omfattende systemendringer som har funnet sted i arktisk politikk etter opphøret av den kalde krigen. Disse endringene kan henføres til fire parallelle og delvis integrerte prosesser: sivilisering, regionalisering, industrialisering og militarisering. Med sivilisering forstås fremveksten av internasjonale regimer på en rekke sivile saksområder, som forskning, miljøvern, ressursforvaltning og sikkerhet. Regionaliseringen henspeiler på utviklingen av en gryende transregional organisasjonsstruktur hvor fylker, subregioner og urbefolkningsgrupper forlanger større politisk innflytelse på bekostning av sentrale myndigheter. Industrialiseringen reiser en rekke viktige spørsmål som arealbrukskonflikter, forholdet mellom bevarings- og næringsinteresser, forholdet mellom nord og sør, industri- og urbefolkningssamfunn og mellom sivile og militære interesser. Militariseringen vil bli analysert med sikte på å definere betingelsene for å fremme regimebygging, transregionalt samarbeid og bærekraftig utvikling. Diskusjonene av disse fire utviklingsprosessene vil hele tiden bli relatert til andre regioner og utviklingen i internasjonal politikk generelt. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. 6SLOOWHRUL*DPH7KHRU\ Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 og SV SOS 107 eller grunnfag sosialøkonomi Skriftlig prøve på 4 timer

15 STATSVITENSKAP SIDE 231 Eksamenskrav: 5 godkjente øvinger Emnet omfatter studier av strategiske beslutningsprosesser ved hjelp av matematiske modeller. Hovedvekten legges på likevektsmodeller. Emnet vil gi en rekke eksempler på anvendelser i spillteori i ulike deler av statsvitenskapen. Det blir også trukket inn eksempler fra sosialøkonomi, sosiologi og andre samfunnsvitenskaper. Pensum er på ca. 500 sider. 1DVMRQDORJLQWHUQDVMRQDOPLOM SROLWLNN 1DWLRQDODQG,QWHUQDWLRQDO(QYLURQPHQWDO3ROLWLFV Forelesninger 2 timer pr uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 106 eller SV POL 105 prøves brukes til å justere karakteren på semesteroppgaven med maksimum 3 tideler. Emnet gir en oversikt over studier av institusjoner og politiske beslutningsprosesser i miljøpolitikken på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kurset vil bruke det norske politiske systemet som utgangspunkt for å studere politikk-utforming, iverksetting og virkemiddelbruk på nasjonalt nivå. Innenfor den internasjonale delen legges det vekt på å presentere teori og empiri omkring sentrale internasjonale avtaler og institusjoner. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområder i sosiologi.,psohphqwhulqjrjhydoxhulqjdy offentlig politikk,psohphqwdwlrqdqg(ydoxdwlrqri3xeolf3rolf\ Ett semester Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 106 Kurset tar for seg teori og empiri om implementering og evaluering av offentlige tiltak. Det blir lagt vekt på de ulike tilnærmings- og forskningsmetodene som brukes til å forstå innholdet og virkningene av tiltakene. Teori og metode hentes fra den internasjonale faglitteraturen, mens de praktiske eksemplene hovedsakelig er norske. Det er et mål med kurset at studentene skal tilegne seg de grunnleggende ferdighetene som kreves i praktiske implementerings- og evalueringsstudier. Kursoppgaven vil ha form av en slik studie.

16 SIDE 232 STATSVITENSKAP 8WHQULNVSROLWLNN)RUHLJQ3ROLF\ Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Mellomfag i statsvitenskap Emnet gir en innføring i utenrikspolitikk, ikke i norsk utenrikspolitikk spesielt, men i utenrikspolitikk i mer generell betydning. Emnet drøfter de institusjoner og prosesser som kjennetegner den politikk som foregår i grensesnittet mellom det nasjonale og det internasjonale; det redegjør for både for staters nasjonale beslutningsarena og deres internasjonale handlingsrom. Siden nasjonale institusjoner og det internasjonale handlingsrom varierer fra stat til stat vil dette kurset ha et komparativt tilsnitt, det vil bl.a. drøfte hvordan småstater (som for eksempel Norge) er innskrevet i andre politiske rammebetingelser enn stormakter (som for eksempel USA), og hvordan dette gir seg utslag i forskjellig utenrikspolitisk praksis. Kurset forutsetter elementær kjennskap til både moderne internasjonal historie, nasjonale beslutningsprosesser og nasjonale politiske institusjoner. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområder i sosiologi. 2PVHPHVWHURSSJDYHQHLVSHVLDORPUnGHHPQHQH Semesteroppgavene skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på ca. 15 sider definert på samme måte som for hovedoppgaven. Semesteroppgavene er individuelle arbeider. Innleveringsfrist for semesteroppgavene er 1. desember i høstsemesteret og i vårsemesteret.