Ukens statistikk august 2000

Transkript

1 Ukens statistikk august Ny statistikk Emballasjeavfall, Salg av petroleumsprodukter, juli Etterforskede lovbrudd, Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin Statsregnskapets inntekter og utgifter, 2. kvartal Veitrafikkulykker med personskade, juli Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall, juli Eiendomsomsetning. Foreløpige tall, 1. halvår Fiskeoppdrett. Foreløpige tall, Befolkningsstatistikk. Folkemengde 1. juli 2000 og endringene i 2. kvartal Inntektsstatistikk. Innvandrere, Omsetningsstatistikk. Serveringsvirksomhet, 1. termin Lagerstatistikk. Industri, 2. kvartal Lønnsstatistikk. Lønnssummar frå Lønns- og trekkoppgåveregisteret, Omsetningsstat. for vareh. og rep. av kjøret. og husholdningsapp., 1. termin

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Emballasjeavfall, 1998 Stadig mer emballasje Det økte forbruket i Norge gir seg utslag i at vi kaster stadig mer emballasje. Samtidig gjenvinnes mer og mer av emballasjen. Det blir stadig mer emballasje. I 1998 oppsto det tonn emballasjeavfall. Tallene er usikre, men indikerer at dette er nærmere 9 prosent mer enn i Dette er omtrent det samme som økningen i mengden husholdningsavfall i samme periode. Tallene for totalmengdene emballasjeavfall i 1997 er revidert siden siste frigivelse. Husholdningene kaster plast Emballasje brukes til de fleste mindre produkter. Dagligvarer utgjør en stor andel, men det er husholdningene og de tjenesteytende næringene som bruker mest emballasje. Husholdningene kaster forholdsvis mye plast, som brukes mye som salgsemballasje. Næringene kaster forholdsvis mye mer papp, som benyttes mer som transportemballasje. Mengdene som ble sendt til materialgjenvinning, økte imidlertid for alle materialene, og særlig for plast. Samlet sett økte materialgjenvinningen med om lag 13 prosent fra 1997 til Tallene er hentet direkte fra materialselskapenes rapportering til Statens forurensningstilsyn (SFT). Siden det ikke finnes noe materialselskap for treemballasje, er det ikke rapportert noen gjenvinning av dette. tjenesteytende og andre næringer. Brunt papir/papp og plast har begge betydelige bidrag fra disse kildene, og er derfor spesielt usikre. Se avfemb/art html eller Notat 1999/53 for fyldigere omtale av usikkerheten. På grunn av til dels stor usikkerhet i tallene bør de brukes med forsiktighet. Gjenvinningsavtaler I avtaler med myndighetene, har næringslivet forpliktet seg til å gjenvinne visse prosentandeler av den totale mengden av ulike emballasjematerialer. Næringslivet har opprettet egne selskaper - materialselskaper - til å administrere gjenvinningen. Beregningene til Statistisk sentralbyrå (SSB) var i utgangspunktet tenkt brukt til å kontrollere om avtalene blir overholdt eller ikke. SSB vurderer imidlertid selv tallene som for usikre til slik bruk. SFT har derfor i stedet valgt å bruke materialselskapenes egne anslag til resultatoppfølgingen. Materialselskapenes tall er generelt lavere enn de tallene som er presentert her. I reforhandlinger av bransjeavtalene er visse produkter tatt ut av avtalene. Noen av forskjellene mellom SSBs og materialselskapenes tall kan forklares med at materialselskapenes tall i større grad reflekterer disse endringene enn SSBs tall. Tallene er usikre og usikkerheten knytter seg stort sett til de samme punkter som for tilsvarende beregninger for De mest usikre datakildene er avfall fra Generert mengde emballasjeavfall, etter materiale og kilde og Tonn I alt Fra husholdninger Fordelt på kilde Til materialgjenvinning 2 I alt Fra industri Fra bygge- og anleggsnæringen Fra tjenesteytende og andre næringer 1 Til materialgjenvinning 2 I alt Brunt papir/papp Lettkartong Drikkekartong Plast EPS/isopor Glass Jern og metaller Tre Andre næringer omfatter primærnæringer, bergverk og utvinning og kraft- og vannforsyning. Disse utgjør en liten andel av mengdene. 2 Tallene er hentet direkte fra materialselskapenes rapportering til Statens forurensningstilsyn. Det eksisterer ikke noe materialselskap for treemballasje. Derfor er det ikke rapportert materialgjenvinning av treemballasje i noen av årene. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Ukens statistikk nr. 34/2000 3

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Salg av petroleumsprodukter, juli 2000 Lavt salg av bilbensin Det ble solgt 204 millioner liter bilbensin i juli, 8,7 prosent mindre enn i juli i fjor. Salget var det laveste for denne måneden siden De siste 12 måneder ble salget redusert med 1,8 prosent. Nedgangen var størst i Oslo, med 8,7 prosent. Samlet salg av autodiesel utgjorde 141 millioner liter i juli, 4,1 prosent lavere enn juli i fjor. Den avgiftspliktige dieselen utgjorde 102 millioner liter, 2,2 prosent mindre enn i juli I de siste 12 måneder har derimot dieselsalget vist oppgang. Økningen var størst i Troms, her gikk samlet salg av autodiesel opp 10,2 prosent. Mindre fyringsoljer og -parafin Salg av lette fyringsoljer ble redusert med 18,2 prosent til 634 millioner liter i siste 12-månedersperiode. Salg av fyringsparafin ble redusert med 15,0 prosent til 168 millioner liter. Også i juli viste fyringsparafin og lette fyringsoljer stor nedgang i salget sammenlignet med juli i fjor, med henholdsvis 18,7 og 24,4 prosent. utenriks skipsfart utgjorde 523 millioner liter, noe som var en nedgang på 9,2 prosent. Samlet salg av petroleumsprodukter var millioner liter i siste 12-månedersperiode. Det var 4,6 prosent mindre enn forrige periode. Størst endring i salget var det i Finnmark og Nord-Trøndelag hvor salget ble redusert med henholdsvis 19,5 og 18,0 prosent. I juli utgjorde samlet salg 746 millioner liter, en nedgang på 4,9 prosent fra juli Det var 21 utkjøringsdager i juli i år mot 22 i juli i fjor. For siste 12 måneder ble det solgt millioner liter marine gassoljer. Dette var en nedgang på 4,6 prosent i forhold til forrige 12-månedersperiode. Salg til skip i Tabell 1 Salg av petroleumsprodukter 1, etter produkt. Millioner liter. Foreløpige tall Juli Året akkumulert Tolvmånedersperioder 2000 Endring i prosent 2000 Endring i prosent August 1999 t.o.m. juli 2000 Endring i prosent Totalt salg , , ,6 Bilbensin , , ,8 Autodiesel , , ,5 Av dette avgiftspliktig , , ,8 Jetdrivstoff , , ,0 Marine gassoljer , , ,6 Av dette bunkers , , ,2 Fyringsparafin , , ,0 Lette fyringsoljer , , ,2 Tung fyringsolje , , ,2 Av dette bunkers , , ,7 Smøremidler ,4 58 5,4 98-0,9 Andre petroleumsprodukter , , ,3 1 Omfatter også bunkers, det vil si leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2 Omfatter LPG, LNG, flybensin, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen). 4 Ukens statistikk nr. 34/2000

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Etterforskede lovbrudd, 1999 Flere tatt for forbrytelser I 1999 etterforsket og oppklarte politiet flere forbrytelser enn noe annet år tidligere. Oppklaringsprosenten er den høyeste på 28 år, og flere forbrytelser enn noen gang ble avgjort med forelegg og i domstolene. Antall personer tatt for narkotikalovbrudd og tyveri økte mest. Antall etterforskede lovbrudd fortsatte å stige i 1999, til tross for nedgangen i antallet registrerte anmeldelser fra 1998 til Etterforskningen ble endelig avsluttet for forbrytelser og forseelser, en økning med forbrytelser og forseelser i forhold til i Det ble etterforsket flere narkotikaforbrytelser og flere simple tyveri. Flest oppklaringer på 28 år Vi må tilbake til 1972 for å finne en oppklaringsprosent for forbrytelser som er like høy som i Oppklaringsprosenten økte fra 28 prosent i 1998 til 31 prosent i 1999, noe som har sammenheng med den økte oppklaringen av forbrytelser i de største politidistriktene. Seks av de åtte største politidistriktene, blant annet byene Oslo (26 prosent), Bergen (34 prosent) og Stavanger (26 prosent), oppnådde i fjor en høyere oppklaringsprosent enn de fire foregående år. Trondheim oppnådde derimot sin laveste andel av oppklarte forbrytelser i femårsperioden (24 prosent). Tyveriene utgjorde mer enn 60 prosent av alle forbrytelsene som ble ferdig etterforsket i løpet av De fleste tyverier blir fremdeles ikke oppklart, men oppklaringsprosenten for grovt tyveri (12 prosent) ble 2 prosent høyere enn i I tillegg økte oppklaringsprosenten for både simpelt tyveri (11 prosent) og brukstyveri av motorkjøretøy (17 prosent) med ett prosentpoeng. Selv om økningen i oppklaringsprosenten for tyveriene ikke er stor, er den et sentralt bidrag til økningen av den totale oppklaringsprosenten. Antallet etterforskede narkotikaforbrytelser økte med 19 prosent fra 1998 til 1999, og begge år ble ni av ti narkotikaforbrytelser oppklart. Den store økningen i antallet oppklarte narkotikaforbrytelser er derfor et av de viktigste bidragene til økningen av den totale oppklaringsprosenten. Flere forbrytelser avgjort med forelegg og i domstolene I 1999 ble forbrytelser avgjort med forelegg, flere enn i Det var først og fremst narkotikaforbrytelsene som bidro til denne økningen flere slike lovbrudd ble avgjort med forelegg. Etterforskningen av forbrytelser førte til en avgjørelse i domstolene. Dette var hele flere enn året før, og hadde blant annet sammenheng med at flere narkotikaforbrytelser endte i domstolene. I takt med statistikken for anmeldte lovbrudd, var det 8 prosent færre etterforskede grove tyverier i 1999, sammenliknet med Til tross for denne utviklingen var det 8 prosent flere grove tyverier som endte i domstolene. I underkant av 7 prosent av de simple tyveriene ble avgjort i domstolene, en andel som er noe større - og i antall utgjorde mer enn flere - enn i I tillegg til det økte antallet narkotikaforbrytelser og en økt oppklaring av tyverier, hadde avsluttet etterforskning av enkelte omfattende bedragerisaker betydning for oppklaringsprosenten og omfanget av forbrytelser behandlet i domstolene. Få personer kan begå svært mange bedragerier mot en rekke ofre. Oppklaringen av enkelte slike saker bidro til at flere bedragerier ble avgjort i domstolene, en økning på 68 prosent sammenliknet med Flere gjerningspersoner Ved avsluttet etterforskning var forskjellige antatte gjerningspersoner siktet for om lag oppklarte forbrytelser. Antall siktede for forbrytelser er 10 prosent høyere enn i 1998, og det ble flere siktede i alle aldersgrupper. Økningen var størst i de yngste aldersgruppene, og antallet siktede utgjorde nesten 3 prosent av befolkningen i alderen år og 2 prosent i aldersgruppene år og år. Det er menn i slutten av tenårene som oftest blir tatt, og ved avsluttet etterforskning ble et antall tilsvarende hver tjuende unge mann i alderen år siktet eller tiltalt for en eller flere forbrytelser. Hele av de antatte gjerningspersonene hadde narkotikaforbrytelse som sitt groveste lovbrudd, flere enn året før. Det var også antatte gjerningspersoner som hadde tyveri som sitt groveste lovbrudd, 700 flere enn i Av alle antatte gjerningspersoner for forbrytelser var det som ble siktet for 9 eller flere lovbrudd, 500 flere personer enn i Ukens statistikk nr. 34/2000 5

6 Etterforskede lovbrudd, 1999 Dagens statistikk Selv om oppklaringsprosenten og antall siktede har økt, ble likevel etterforskningen av forbrytelser avsluttet uten en eller flere siktede gjerningspersoner. Tilbakefall Av de som ble siktet for forbrytelser i 1994, er mer enn halvparten (55,5 prosent) siktet for ett eller flere nye lovbrudd i årene 1995 til og med Blant de siktede for narkotikalovbrudd i 1994 er mer enn 60 prosent registrert med tilbakefall. På grunnlag av det siste registrerte tilbakefall var det en av fire siktede narkotikalovbrytere som ble siktet for nye narkotikalovbrudd i løpet av den påfølgende femårsperioden. Blant de siktede for vold var det 11 prosent som, ved siste registrerte tilbakefall, ble siktet for nytt voldslovbrudd. Statistikken over tilbakefall viser også at minst 5 prosent av de siktede for sedelighetslovbrudd i 1994 ble registrert for et eller flere nye sedelighetslovbrudd i løpet av de neste fem årene. Det er registrert noe mindre tilbakefall blant de volds-, sedelighets- og narkotikasiktede i 1994 enn det som var tilfellet for de siktede for disse lovbruddsgruppene i Tabell 6 Lovbrudd etterforsket, etter type lovbrudd Type lovbrudd Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Rasediskriminering Innbrudd Annet Allmennnfarlig forbrytelse Forsettlig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk Dokumentfalsk Forbrytelse mot sedeligheten Voldtekt Voldtektsforsøk Utuktig omgang med barn under 14 år Utuktig omgang med barn under 16 år Utbredelse av utuktige skrifter m.v Incest Annet Forbrytelse mht. familieforhold Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legebsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Tyveri Simpelt tyveri Grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Forbrytelse i gjeldsforhold Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Heleri og etterfølgende bistand Simpelt heleri Ukens statistikk nr. 34/2000

7 Dagens statistikk Etterforskede lovbrudd, 1999 Tabell 6 (forts.). Lovbrudd etterforsket, etter type lovbrudd Type lovbrudd Grovt heleri Annet Annen forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot lov om legemidler Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot ligningsloven Forbrytelse mot tolloven Forbrytelse mot alkoholloven Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Annet Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Annet Forseelse mot løsgjengerloven Forseelse mot politivedtektene Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot tolloven Forseelse mot alkoholloven Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Ukens statistikk nr. 34/2000 7

8 Etterforskede lovbrudd, 1999 Dagens statistikk Tabell 11 Oppklaringsprosent for ulike typer lovbrudd Type lovbrudd Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Rasediskriminering Innbrudd Annet Allmennnfarlig forbrytelse Forsettlig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk Dokumentfalsk Forbrytelse mot sedeligheten Voldtekt Voldtektsforsøk Utuktig omgang med barn under 14 år Utuktig omgang med barn under 16 år Utbredelse av utuktige skrifter m.v Incest Annet Forbrytelse mht. familieforhold Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legebsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Tyveri Simpelt tyveri Grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Forbrytelse i gjeldsforhold Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Heleri og etterfølgende bistand Simpelt heleri Grovt heleri Annet Annen forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot lov om legemidler Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot ligningsloven Forbrytelse mot tolloven Ukens statistikk nr. 34/2000

9 Dagens statistikk Etterforskede lovbrudd, 1999 Tabell 11 (forts.). Oppklaringsprosent for ulike typer lovbrudd Type lovbrudd Forbrytelse mot alkoholloven Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Annet Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Annet Forseelse mot løsgjengerloven Forseelse mot politivedtektene Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot tolloven Forseelse mot alkoholloven Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Tabell 13 Siktede for forbrytelser i ulike aldersgrupper pr innbyggere Alder Alle aldere ,18 6,45 6,63 6,90 7, år ,77 1,97 1,82 1,90 2, ' ,12 19,06 18,70 18,98 21, ' ,65 22,08 21,59 23,55 28, ' ,81 16,36 16,88 17,50 20, ' ,82 12,66 12,79 13,43 14, ' ,16 8,65 9,41 10,11 10, ' ,00 2,99 3,52 3,58 3, ' ,37 0,37 0,41 0,41 0,4 1 Omfatter siktede med uoppgitt alder pr innbyggere 5 år og over Ukens statistikk nr. 34/2000 9

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin ,8 prosent økning i bygg og anlegg Omsetningen innenfor bygge- og anleggsvirksomheten økte med 3,8 prosent 1. termin (januar og februar) i år sammenlignet med samme periode i fjor. Veksten er på 642 millioner kroner. All omsetning i denne sammenhengen er eksklusiv merverdiavgift. Det ble omsatt for i overkant av 17 milliarder kroner i bygge- og anleggsvirksomheten i 1. termin Omsetningen innenfor næringene grunnarbeid og ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner økte med henholdsvis 68 og 95 millioner kroner, eller 7,8 og 7,6 prosent. For bedriftene i næringene annen byggeog anleggsvirksomhet og bygginstallasjon gikk omsetningen opp med 368 og 127 millioner kroner, eller 3,8 og 2,7 prosent. Næringen utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell reduserte omsetningen med 17 millioner eller 8,3 prosent i samme periode. Størst vekst i Sør-Trøndelag og Oppland Omsetningen 1. termin 2000 i forhold til 1. termin 1999 økte mest i Sør-Trøndelag og Oppland med henholdsvis 19,9 og 19,5 prosent. Bygge- og anleggsbedriftene i Hedmark økte omsetningen med 16,2 prosent. For bygge- og anleggsbedriftene i Oslo og Hordaland derimot gikk omsetningen ned med henholdsvis 7,4 og 2,0 prosent. Tabell 1 Omsetningsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet. Omsetning eksklusiv merverdiavgift, etter fylke. 1. termin 2000 Millioner kroner Endring i millioner kroner Endring i prosent 1. termin termin termin termin termin termin 2000 Hele landet ,8 Østfold ,8 Akershus ,9 Oslo ,4 Hedmark ,2 Oppland ,5 Buskerud ,4 Vestfold ,8 Telemark ,0 Aust-Agder ,5 Vest-Agder ,9 Rogaland ,5 Hordaland ,0 Sogn og Fjordane ,6 Møre og Romsdal ,8 Sør-Trøndelag ,9 Nord-Trøndelag ,4 Nordland ,0 Troms ,9 Finnmark ,0 10 Ukens statistikk nr. 34/2000

11 Dagens statistikk Omsetningsstatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 1. termin 2000 Tabell 2 Omsetningsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet 1. termin Omsetning eksklusiv merverdiavgift. Millioner kroner NACE Sum termin termin termin termin termin termin 1999 F Bygge- og anleggsvirksomhet Grunnarbeid Riving av bygninger og flytting av masse Testboring Annen bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner Oppføring av bygninger Oppføring av andre konstruksjoner Takarbeid Blikkenslagerarbeid Takarbeid ellers Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg Bygging av havne- og damanlegg Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Elektrisk installasjonsarbeid Isolasjonsarbeid VVS-arbeid Annen bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Stukkatørarbeid og pussing Snekkerarbeid Gulvlegging og tapetsering Maler- og glassarbeid Malerarbeid Glassarbeid Annen ferdiggjøring av bygninger Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell NACE Endring 1. termin termin 2000 Endring i prosent 1. termin termin termin 2000 F Bygge- og anleggsvirksomhet , Grunnarbeid , Riving av bygninger og flytting av masse , Testboring Annen bygge- og anleggsvirksomhet , Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner , Oppføring av bygninger , Oppføring av andre konstruksjoner , Takarbeid , Blikkenslagerarbeid , Takarbeid ellers , Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg , Bygging av havne- og damanlegg , Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet , Bygginstallasjon , Elektrisk installasjonsarbeid , Isolasjonsarbeid , VVS-arbeid , Annen bygginstallasjon , Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner , Stukkatørarbeid og pussing , Snekkerarbeid , Gulvlegging og tapetsering , Maler- og glassarbeid , Malerarbeid , Glassarbeid , Annen ferdiggjøring av bygninger , Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell ,3 Ukens statistikk nr. 34/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Statsregnskapets inntekter og utgifter, 2. kvartal 2000 Høy oljepris gir stort overskudd Statskassen hadde et overskudd på 59 milliarder kroner 2. kvartal 2000, medregnet folketrygden og før netto avsetninger til petroleumsfondet. Dette tilsvarer nesten en dobling av overskuddet fra samme periode Da var statsregnskapets overskudd, før netto avsetninger, om lag 30 milliarder. Det er særlig den høye oljeprisen som forklarer veksten i statskassens overskudd 2. kvartal 2000, i forhold til samme kvartal Den høye oljeprisen kommer til uttrykk både gjennom et høyt driftsresultat fra statens petroleumsvirksomhet (SDØE) og gjennom økte skatteinntekter. Kombinert med en moderat utgiftsvekst, vel 8 prosent, har inntektsveksten bidratt til at overskuddet er nær doblet i forhold til 2. kvartal Ukens statistikk nr. 34/2000

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, juli 2000 Antall drepte økte i juli Ifølge den første oversikten omkom i alt 39 personer og kom til skade i julitrafikken. Tilsvarende foreløpige tall for juli i fjor viste 31 omkomne og skadde. Man må helt tilbake til 1990 for å finne flere trafikkdrepte i juli. Da omkom 43 personer. Omkomne personer. Januar-juli Omkomne og skadde motorsyklister januar-juli og MC-bestanden = Juli Januar-juni Drepte Skadde MC-bestand Til tross for det høye dødstallet siste måned, var antall omkomne i sommertrafikken likevel lavere enn i de to foregående årene. Til sammen 97 personer mistet livet i mai, juni og juli i år, mot henholdsvis 104 og 100 i de samme månedene i 1998 og Motorsykkelulykker. Omkomne per registrerte motorsykler. Januar-juli Bilulykker 26 av de omkomne i juli i år var bilførere og bilpassasjerer. Det er seks flere enn for samme måned i fjor. Halvparten av disse 26, var unge personer mellom 19 og 29 år. Seks førere og én passasjer omkom i motorsykkelulykker siste måned. Videre omkom én mopedist, to syklister, én fotgjenger og to andre trafikanter. Her var det små forandringer sett i forhold til juli måned i fjor. Fra januar til juli år har 187 personer mistet livet i trafikken. Dette er 17 flere omkomne enn for samme periode i fjor. En må helt tilbake til januar-juli i 1992 for å finne et høyere dødstall. Da omkom 193 personer. Gjennomsnittstallet for femårsperioden , viser 168 omkomne. Motorsykkelulykker Hittil i år har 27 personer mistet livet i motorsykkelulykker. Det er fem flere enn i samme periode i fjor, men én mindre enn i Foruten de sju omkomne motorsyklistene siste måned, mistet 12 livet i juni, fire i mai, tre i april og én i mars Ukens statistikk nr. 34/

14 Veitrafikkulykker med personskade, juli 2000 Dagens statistikk Motorsykkelulykker. Skadde per registrerte motorsykler. Januar-juli Foreløpige tall viser 351 skadde motorsyklister hittil i år. Tilsvarende foreløpige tall i 1998 og 1999 viste 425 skadde. Flere motorsykler Tallet på drepte og skadde motorsyklister må vurderes i lys av at motorsykkelbestanden har økt nesten 224 prosent fra 1990 til I de sju første månedene i 1990 ble 5,4 personer drept og 123 ble skadd per registrerte motorsykler. Tilsvarende tall for samme periode i 2000, viser 5 drepte og 44,9 skadde. Til sammen personer har kommet til skade i trafikken hittil i år, viser foreløpige tall. Tilsvarende foreløpige skadetall for perioden januar-juli i fjor viste Ulykkesstatistikken for 1999, som er sammenlikningsgrunnlag, er foreløpige tall publisert i Ukens statistikk, Veitrafikkulykker med personskade, juli Tallene for 1999 som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 7 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Tallene for 2000 er foreløpige. 14 Ukens statistikk nr. 34/2000

15 Dagens statistikk Veitrafikkulykker med personskade, juli 2000 Tabell 2 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter fylke Ulykker i alt Personer skadd Personer drept Januar-juli Juli Januar-juli Juli Januar-juli Juli Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe og fylke Ulykkeri alt Drepte i alt Skadde i alt Bilførere Bil- passasjerer Personer skadd i juli 2000 Motorsykkel Moped Sykkel Fotgjengere Akende o.l. Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Andre Ukens statistikk nr. 34/

16 Veitrafikkulykker med personskade, juli 2000 Dagens statistikk Tabell 4 Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe Personer Personer drept i januar-juli Trafikantgruppe År drept Personer skadd Drepte i alt -6 år 7-14 år år år 65- år Juli Januar- juli Juli Drepte i alt Bilførere Bilpassasjerer Motorsykkel Moped Sykkel Fotgjengere Akende o.l Andre Ukens statistikk nr. 34/2000