Jordskifte muligheter og virkemidler

Transkript

1 Arktisk landbrukskonferanse Tromsø, 29.- og Jordskifte muligheter og virkemidler Trygve Pedersen jordskiftedommer ved Nord-Troms jordskifterett 1

2 Tilbakeblikk 1274 Magnus Lagabøtes landslov 1821 Utskiftningslov 1857 Utskiftningslov fast tilsatte utskiftningsformenn 1859 Utskiftningsvesenet 1882 Ny lov med utvidet hjemmel til tvisteløsning 1932 Grensefastsetting som egen sak 1950 Utskiftningslov blir til jordskiftelov 1979 Jordskiftelov med flere virkemidler 2002 NOU 2002:9 Jordskifterettens stilling og funksjoner 2013 Ny jordskiftelov 2016 Ikrafttredelse ny lov 2

3 Jordskiftedomstolene Særdomstol domstolloven 2 nr. 1 Domstoladministrasjonen i Trondheim Innstillingsråd og tilsettingsråd Tilsynsutvalg for dommere Kompetansearbeid 34 jordskifteretter 250 ansatte Dommere Ingeniører Saksbehandlere

4 En teknisk domstol, landmåling og kart Jordskiftedomstolene merker ca km grense hvert år. I 2015: 3164 km Til sammenligning: Norges riksgrense mot Sverige, Finland og Russland er 2562 km 4

5 I jordskifteretten: 5

6 Jordskifterettene i Troms Nord-Troms jordskifterett Kontor på Fylkeshuset i Tromsø 10 ansatte 3 dommere (1 ubesatt) 1 dommerfullmektig (ubesatt) 3 ingeniører 3 saksbehandlere 15 kommuner i Troms Sørreisa, Tranøy, Berg, Torsken, Lenvik, Målselv, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen Ofoten og Sør-Troms jordskifterett Samlokalisert med Trondenes tingrett i Harstad 7 ansatte 1 dommer (+ 1 ubesatt) 3 ingeniører 2 saksbehandlere 9 kommuner i Troms Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen og Dyrøy 4 kommuner i Nordland Narvik, Ballangen, Evenes og Tjeldsund

7 7

8 Jordskifteloven, nr. 100 Loven skiller mellom: Jordskifte Rettsfastsettelse Skjønn 8

9 Hva er jordskifte? Et sett av virkemidler for å reparere på utjenlige og uhensiktsmessige eiendomsforhold, jf. kap. 3 i loven Hva er grensegang/rettsutgreiing? Fastsetting av eksisterende eiendoms- og bruksretts forhold, uten vurdering av om forhold er utjenlige og uten å foreta endringer jf. kap. 4 Skjønn = fastsettelse av erstatning Nord-Troms jordskifterett

10 JORDSKIFTE = RETTSENDRENDE SAKER 10

11 Hovedvilkår for jordskifte Utjenlighetskrav minst en eiendom eller bruksrett må være eller bli utjenlig Resultatet må være mer tjenlige eiendomsforhold Vern mot tap "Jordskifteløsningen skal ikkje føre til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett." 11

12 Virkemidler Virkemidler - tilgjengelige virkemidler 3-4 til kun som ledd i sak 3-11 og 3-12 Ei jordskiftesak kan omfatte eit eller fleire av desse verkemidla. Jordskifteretten avgjør selv hvilke virkemidlene den vil bruke 12

13 Hvem kan kreve sak? Grunneier, fester eller den som har bruksrett knyttet til fast eiendom I områder med reindrift kan distriktsstyret, siidastyret og leder av siidaandel kreve sak etter reglene i reindriftsloven 43, 52 og 10 Offentlig institusjoner (Stat og kommuner) og andre med ekspropriasjonshjemmel til tiltak og anlegg 13

14 Aktuelle virkemidler Ny utforming av eiendom og alltidvarende bruksrett Opprettelse av sameie Oppløsning av sameie og sambruk mellom eiendommer Deling av eiendom Reglar om sambruk - bruksordning Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringer Opprettelse av lag med vedtekter. Ev. driftsselskap Omdannelse og avløsning av tidsavgrenset bruksrett og alltidvarende bruksrett som ikke ligger til fast eigedom Avløsning av alltidvarende bruksrett som ligger til fast eiendom, og negativ servitutt 14

15 3-4 Makebytte Tradisjonelt Bytte av landbruksarealer For eksempel bytte av teiger for å bedre arronderingen I dag Videre bruk, også i byer og tettsteder For eksempel bytte av areal for utbedring av adkomstveg 15

16 179/22 179/1 179/22 179/1 16

17 3-5 Oppretting av sameie Jordskifteretten kan opprette sameie mellom eiendommer for å bøte på utjenlige eiendomsforhold. Vilkår at oppretting av sameie er en bedre løsning enn å lage regler for bruken (bruksordning). Særlig aktuelt der flere eiendommer har felles bruk av områder til for eksempel veg, lekeplass eller gjesteparkering. 17

18 18

19 19

20 3-6 Oppløsing av sameie Tradisjonelt Oppløsing av sameie mellom landbrukseiendommer i både innmark og utmark. (Ikke krav om tillatelse fra kommunen) I dag En videre bruk for eksempel i forbindelse med oppløsning av felles parkering der hver eiendom tildeles sin spesielle parkeringsplass 20

21 Felles utmarksteig mellom gnr. 129/1 og 129/4 ble delt 21

22 3-7 Deling av eiendom Jordskifteretten kan dele eiendom (mest typisk personlig sameie), etter et bestemt forholdstall. Nok at en av sameierne krever det. Kommunal delingstillatelse må foreligge. 22

23 Prosessen Jordskifteretten: Innkaller til innledende møte hvor kravet drøftes lager forslag til plan som sendes på høring drøfter planen med partene i rettsmøte vedtar løsningen (forutsatt delingstillatelse) søker om delingstillatelse på vegne av partene avholder oppmålingsforretning sørger for at nytt matrikkelnummer blir opprettet foretar hjemmelsoverføringer i rettsboka rydder i servitutter/bruksretter søker om pantefrafall eller overføring av pant 23

24 Deling av personlig sameie på Vannøya i Karlsøy Burøysund 24

25 Gnr. 2/9 ble delt i to, deretter ble den ene halvdelen delt i 5 2/230 2/231 2/232 2/233 Noen hadde hytte på egen teig 25

26 3-8 Bruksordning Jordskifteretten kan gi regler for sambruk mellom eiendommer. Sakstypen er fleksibel og kan anvendes for: Felles private veger Uteareal i eierseksjonssameier Teknisk infrastruktur (el. forsyning, vann, avløp) Beite, gjerding, jakt og fiske Utnyttelse av fallretter m.m.

27 Brattfjell i Tromsø Bruksordning jakt/fiske 134 eiendommer 293 eiere daa jakt 4 elver

28 3-9 Pålegg om felles tiltak Jordskifteretten kan pålegge felles tiltak og investeringer mellom eiendommer. Sakstypen er fleksibel og kan anvendes for: Felles private veger Teknisk infrastruktur Felles gjerder Felles uteområder i boligfelt m.m. 28

29 Straumsgård i Tromsø Felles parkering Fellestiltak/bruksordning Veg til 4 fire hytter og hovedbruket Etablert et veglag med vedtekter Eierandel i vegen fastsatt Fordeling av kostnader til opparbeiding og vedlikehold Kvalitet på veg Avsatt areal til parkering Regler om bruk av vegen 29

30 3-10 Etablering av lag og fastsetting av vedtekter Jordskifteretten kan stifte lag når flere har en eiendomsrett eller bruksrett i et område Kan vedta vedtekter for laget Kan endre eksisterende vedtekter Bestemmelser om driftsselskap 30

31 3-11 og 3-12 Jordskifteretten kan endre eller avløse bruksretter som del av annen jordskiftesak. Bruksretter avløses ved skjønn etter særlover: Servituttlov Veglov Gjerdelov Beitelov Reindriftslov Taubaner 31

32 Gnr. 3/17 og 3/7 hadde vegrett over gnr. 3/1 men også veg over egen eiendom. Jordskifteretten avløste vegretten over gnr. 3/1 3/7 3/1 3/17 32

33 Jordskifteretten og forvaltningen ( 3-17) Jordskifteretten kan ikke vedta løsning som er i strid med offentlige bestemmelser om arealbruk, eller løsning som krever tillatelse fra forvaltningen. Jordskifteretten kan søke på vegne av partene. 33

34 3-30 Jordskifteretten kan fordele planskapt netto verdiauke mellom eigedommar som er omfatta av ein reguleringsplan. Fordelinga kan gjerast dersom planmyndigheita med heimel i plan- og bygningsloven 12-7 nr. 13 i reguleringsplanen har gitt føresegn om at planskapt verdiauke skal fordelast. Planmyndigheita må i reguleringsplanen ha fastsett den geografiske avgrensinga av området for fordeling. 34

35 jordskifteretten 35

36 Rettsfastsetting Rettsutgreiing og grensefastsetting - Kapittel 4 36

37 4-1 Rettsutgreiing Jordskifteretten kan fastsetje innhaldet i rettar og eiendomdstilhøve som eiga sak a) i sameige b) i område der det er sambruk mellom eigedommar eller uklart om det er sambruk c) ved registrering av uregistrert jordsameige d) i område med reindrift i det samiske reinbeiteområdet e) i område der det er sambruk av uteareal som ligg i eigarseksjonar

38 hvem har rettighet og hvilken andel Hvem har beiterett eller vegrett Hvor stor andel (av beitet, jaktutbyttet) har hver eiendom? I sameier hvem/hvilken eiendom er medeier hvor stor andel i sameiet

39 4-2 Grensefastsetjing Jordskifteretten kan fastsetje grenser for fast eigedom og rettar som eiga sak, mellom anna grenser for a) grunneigedom, jf. matrikkellova 5 første ledd bokstav a b) anleggseigedom, jf. matrikkellova 5 første ledd bokstav b c) uteareal som inngår i eigarseksjon, jf. matrikkellova 4 første ledd siste punktum d) jordsameige, jf. matrikkellova 5 første ledd bokstav d e) festegrunn, jf. matrikkellova 5 første ledd bokstav e f) offentleg regulering av eierråvelde g) samisk reinbeite Jordskifteretten skal merkje og koordinatfeste grenser etter 6-29

40 40

41 Grensefastsettelse for grunneiendom ALLE GRENSER I MATRIKKELKARTET ER FEIL INNTIL DET MOTSATTE ER BEVIST ØK Nord-Troms jordskifterett DEK Matrikkelkart

42 Nakkevatnet Nakkevatnet

43

44 Verneområder (offentlig regulering av eierråvelde) Vernemyndighetene kan kreve grensefastsettelse for å få merket, målt og kartfestet grensene for verneområdet Pågående sak: Grensemerking av Målselvutløpet naturreservat

45 4-3. Andre reglar for grensefastsetjing (Utdrag fra lovteksten) Jordskifteretten kan i sak etter 4-2 ta avgjerd om gjerdehald Jordskifteretten kan justere grenser etter matrikkellova 16. Jordskifteretten kan fastsetje slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene 2, 3 og

46 46

47 Skjønn - kapittel 5 Jordskifteretten har fått flere skjønnsoppgaver Tidligere lensmannsskjønn Eksklusiv kompetanse i forhold til tingrett Skjønn etter andre lover om følgende tema: Taubaner og løpestrenger Gjerde Beitespørsmål Veger Servitutter/bruksretter Reindrift - beiteskade 47

48 Avtaleskjønn og skjønn som egen sak 5-5 Avtaleskjønn Jordskifteretten kan også holde skjønn i andre tilfeller enn nevnt i 5-1 til 5-4 dersom partene er enige om det (i spørsmål som berører fast eiendom) 5-6 Skjønn og andre avgjørelser i forbindelse med sak for jordskifteretten kan skilles ut som egen sak

49 Saksbehandling - kap Retten skal rettlede partene om regler og rutiner i saksbehandlingen - prosessuelle om de faktiske forhold i saken - materielle særlig til selvprosederende parter 6-17 Jordskifteretten er lovpålagt å søke minnelig løsning 49

50 6-23 Avgjørelsesformer 1. Dom avgjørelse om grenser, eiendomsrett og anna A. Dom hvis tvist B. Dom uten tvist Kjennelse Beslutning Jordskifteavgjørelse Rettsforlik 50

51 Tingrett vs. jordskifterett Overlappende kompetanseområde mellom tingrett og jordskifterett Tingretten løser "kun" tvisten Jordskifteretten både løser tvisten og skaper ny rett Merker og måler inn grensene Lager grensebeskrivelse Lager kart Tinglysing og matrikkelføring 51

52 7-1 Sakskostnader Gebyr ( 7-2 til 7-5) til staten Inngangsgebyr Grenselengdegebyr (forskrift) : Partsgebyr 5* R (5 245,-) 2*R pr. 0,5 km (2 098,-) 2*R pr. part (2 098,-) Godtgjørelse til jordskiftemeddommere Kostnader til grensemerker (75,- pr. merke) Ekstrahjelp Kostnader til rettstolk og rettsoppnevnte sakkyndige Utgifter ved innhenting av dokument I vernesaker hentes det inn "Sideutgifter" 52

53 Fordeling av sakskostnader Sakskostnader fordeles etter nytten, 7-6 Unntak fra hovedregel: tiltaks- og vernejordskifte samt vernegrenser trekking av sak, avvisning hvis dom i tvist om rettsforhold : Grenselengdegebyr, grensemerker, målehjelp etter nytte Inngangsgebyr, partsgebyr, meddommerutgifter tvisteloven kap. 20