Lego medlemsblad for Leir Nr. 1 Norge Leir nr. 1 Norge stiftet den 2.nov.1919 Leiren skal være et trivelig lærested hvor patriarkene ønsker å møtes

Transkript

1 Årgang 3 nr. 3 Lego medlemsblad for Leir Nr. 1 Norge Leir nr. 1 Norge stiftet den 2.nov.1919 Foto: A.Solberg Leiren skal være et trivelig lærested hvor patriarkene ønsker å møtes (Leir Nr 1 Norge skal være kunnskapsrik, verdiskapende, utfordrene, gjensidig forpliktene, og hvor patriarkene nner det naturlig å ta med seg sin erfaring ut i samfunnet.)

2 Kjære patriark. HP har ordet: I leirens maimøte på Kongsvinger nevnte jeg at det muligens ville bli etablert en leirforening i løpet av sommeren Den 19. juni ble Leirforening Glomma etablert i et møte på Kongsvinger med basis i de re logene på Kongsvinger og Romerike. Leirforeningens oppgave blir å vurdere hva som skal til for å etablere en slik leir, foreta alle formelle søknader og holde sine interessenter løpende orientert. Leirforening Glomma tar sikte på å bli instituert som leir om ca. 1 år. Det hele er i tråd med den strategi og handlingsplan som Leir Nr. 1 Norge har utarbeidet. Handlingsplanen forteller oss at det er mange saker som skal fullføres i høst. Diverse nevnder og enkeltpersoner er i sving med saker som: etablering av leirens webside oppdatering av drakter, bibel, regalier, alterduk, pulpiturklede, tekniske hjelpemidler lage innhold i utviklingsprogrammet etablering av ny leir Alt dette vil bli tatt i bruk/gjennomført etter hvert som det er ferdig og godkjent. I tillegg skal vi arrangere et besøk i Patriarklejr Nr.6 De Tre Søjler i København. Dette skal foregå fredag den 17. november klokken 1900 i København. Opptagelse i Patriarkgraden. Egen informasjon om reisen vil bli lagt ut på møtet 6. september. Jeg håper mange har anledning til å delta. En slik tur kan gi oss inspirasjon i vårt arbeide med å utvikle oss selv og skape kontakter over landegrensene. At det blir trivelig og moro i tillegg, er vel ingen i tvil om. Det første året hadde vi ordet HÅP som en rød tråd og jeg håper og tror at mange patriarker kk ny kunnskap om hva dette lille betydningsfulle ordet kan gi oss. Det siste året for dette embedskollegiet, vil vi ha en rød tråd omkring Et bevisst jeg som Odd Fellow, i det store samfunnet utenfor. Leirens grader bevisstgjør oss hver gang, men i tillegg vil vi søke å vinkle dette tema i noen av de øvrige møtene. De 2 første møtene til høsten er planlagt og trening er fastlagt. Den 6. september klokken 1900 blir det foredrag av Pater Arn nn Haram etter at leiren er lukket. Etter foredraget vil det som tidligere bli min. samtale i grupper om foredragets innhold og verdi. Den 4. oktober klokken 1900 blir det opphøyelse av 13 patriarker til DKP-graden. Diskusjonsaften i novembermøtet og julemøtet i desember er ikke ferdig planlagt enda. Dette kommer vi tilbake til etter hvert. Det er mitt håp at leiren gir deg stadig nye bevisstgjørende opplevelser som setter deg i prosess til å bli bedre og mer medmenneskelig. Alt godt ønskes deg og dine for det kommende leirår. Med patriarkalsk hilsen i T. H. og B. Randulf Meyer Hovedpatriark

3 Bonden Pavo Högt bland Saarijärvis moar bodde bonden Pavo på ett frostigt hemman, skötande dess jord med trägna armar; men af Herren väntade han växten. Och han bodde der med barn och maka, åt i svett sitt knappa bröd med dessa, gräfde diken, plöjde opp och sådde. Våren kom, och drifvan smalt af tegen, och med den öt hälften bort af brodden; sommarn kom och fram bröt hagelskuren, och af den slogs hälften ned av axen; hösten kom och kölden tog hvad öfrigt. Pavos Maka slet sitt hår och sade: Pavo, Pavo, olycksfödde gubbe! Tagom stafven; Gud har oss förskujtit; svårt är tigga, men att svälta, värre. Pavo tog sin hustrus hand och sade: Herren pröfvar blott, han ej förskjuter. Blanda du, till hälften, bark i brödet, jag skall gräfva dubbelt era diken, men af Herren vill jag vänta växten. Hustrun lade hälften bark i brödet, gubben gräfde dubbelt era diken, sålde fåren, köpte råg och sådde. Våren kom, och drifvan smalt af tegen, men med den öt intet bort af brodden; sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, men af den slogs hälften ned af axen; hösten kom, och kölden tog hvad öfrigt. Hustrun lade dubbelt bark i brödet, gubben gräfde dubbelt större diken, sålde korna, kpöpte råg och sådde. Våren kom, och drifvan smalt af tegen. Men med den öt intet bort af brodden; sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, men af den slogs intet ned af axen; hösten kom, och kölden, långt från åkern, lät den stå i guld, och vänta skördarn. Då föll Pavo på sitt knä, och sade: Herren pröfvar blott, han ej förskjuter. Och hans maka föll på knä och sade: Herren pröfvar blott, han ej förskjuter. Men med glädje sade hon till gubben: Pavo, Pavo, tag med fröjd till skäran; nu är tid att lefva glada dagar, nu är tid att kasta barken unnan, och att baka bröd af råg allena. Pavo tog sin hustrus hand, och sade: Qvinna, qvinna, den blott tål att pröfvas, som en nödställd nästa ej förskjuter; blanda du, till hälften, bark i brödet ty förfrusen står vår grannes åker. Dette er forfattet av Finlands store dikter Johan Ludvig Runeberg ( ). I Borgå i Finland er det en loge som bærer hans navn. Pavos maka slog sitt bröst och sade: Pavo, Pavo, olycksfödde gubbe! Låt oss dö, ty Gud har oss förskjutit; svår är döden, men att lefva, värre. Pavo tog sin hustrus hand och sade: Herren pröfvar blott, han ej förskjuter. Blanda du, till dubbelt, bark i brödet, jag vill gräfva dubbelt större diken, men af Herren vill jag vänta växten.

4 ODD FELLOW AND REBEKAHS UNITED NATIONS PILGRIMAGE FOR YOUTH 2006 Oppgave 4: Drøft FNs arbeid for barn I nød I skyggen av banantreet sitter en liten jente. Hun er mørk i håret og har karamellbrun hud. Hun har store, runde kinn med smilehull, men noe er galt. Hun er skitten, sulten og redd. Huden har røde merker, etter en hvit hånd. Tårene gjør øynene blanke, hun tror hun fortjener det. Hun savner en hånd, en hånd som ikke slår. Hun savner en hånd, en å holde i. Siden 1945 har de vært der. En av de største og mest omfattende organisasjonene i verden, som jobber for noe av det viktigste jorda har; menneskene. FN sørger for at rettslige saker går riktig for seg, de jobber for å bevare fred og fungerer som en av verdens største fredsbevarende organer. FN sørger for at mennesker har de samme rettighetene uavhengig av rase, farge, kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal og sosial opprinnelse, eiendom, fødsel og andre forhold som kan ses på som forskjellstemaer. Disse uavhengighetene har også barn rett til. FN har igjennom årene utrettet store ting, for mye til å bli listet opp faktisk, og en stor del av arbeidet har blitt gjort for barn. I 1989 ble den såkalte barnekonvensjonen utrettet som går direkte på arbeid for barn og barns rettigheter. Ved å sette ned konkrete punkter både i barnekonvensjonen og erklæringen om barnets rettigheter skapte FN en retningslinje for hvordan barn skal ha det her i verden. Erklæringen om Barnets Rettigheter følger ti prinsipp. Det første punktet forteller at barnet skal nyte godt av alle rettighetene som er omtalt, altså alle barn i de land som har godtatt denne erklæringen. FN har en egen hjelpeorganisasjon for barn som arbeider for barn og barns rettigheter; UNICEF (United Nations Children s Fund) Utgangspunktet ofr arbeidet deres er barnekonvensjonen. UNICEF har et særskilt ansvar for barn i vanskelige situasjoner inkludert barn i væpnet kon ikt og barn som lever i ekstrem fattigdom og nød. Denne organisasjonen er barnets fremste organ for å få sine grunnleggende behov dekket. Hun tørker tårene, knytter nevene og lukker øynene mens hun venter på den hvite hånda. Det er kveld igjen og hun er sliten av å klatre etter bananer. Hun knytter nevene rundt et papir og tenker på hva som vil skje i natt. Han kommer til henne, hver natt, der hun ligger på senga av bananblader. Hun tenker hun fortjener smerten. Han sier hun gjør feil og at hun koster ham for mye. Hvis hun ikke skjerper seg får hun aldri dra. Et av UNICEFS satsningsområder er beskyttelse av barn. Barn skal ha forhold som helsetilstand og velvære som er tilstrekkelige for overlevelse. Beskyttelse av barn er et sentralt arbeidsområde som gjennomsyrer det meste av arbeidet til UNICEF. Barn utnyttes, blir utsatt for vold og traf cking, blir utnyttet seksuelt og blir brukt som soldater i krig. UNICEF oppfordrer til dialog mellom aktuelle parter og oppretter samarbeid med nasjonale styresmakter i de land som gjelder. De styrker arbeidet for å drive analysering av situasjonen og fremmer lovbaserte tilnærminger på problemer. UNICEF sørger også for at barn har tilgjengelighet til aktuelle tjenester tilknyttet restitusjon og lignende. Et eksempel på dette kan man nne i Angola. I 40 år har krig herjet det afrikanske landet. Krigen har ført til at landet ligger på fjerde plass blant de landene med størst barnedødelighet. I et land hvor 1 4 av alle barn dør før

5 de er 5 år gamle, og 60 % av befolkningen er barn, så det for ikke mange år siden mørkt ut. Dette var til UNICEF kom inn i bildet. Det ble erklært fred i landet den 4. april 2002, og siden har UNICEF vært et viktig organ for å gjenopprette fred i landet. UNICEF har inngått partnerskap og samarbeidet med regjering, kirke, lokalsamfunn og andre store organisasjoner. Dette har blant annet ført til et nasjonalt, strategisk arbeid basert på å registrere, søke og bringe familier sammen igjen. Dette førte til at tidligere barnesoldater kunne nne familie og slekt etter de ble tatt ut av krig. Dette prosjektet fokuserte også på å registrere fødsler. Angola står likevel overfor noen problemer. I Angola er det like mange landminer som barn. Dette er nok noe som er satt litt i skyggen av alle andre problemer, men er fortsatt et stort problem. Krigen er over, men landminer er plantet i jorda og kan ofte ikke sees. Å fjerne slike landminer burde prioriteres, selv om det er en farlig og risikofylt jobb. Men hadde det ikke vært landminer, ville kanskje ikke like mange barn dødd, og tallene kunne omsider blitt lavere. Det er viktig å fjerne landminer fordi de kommer ofte overraskende og har lengre virkning enn krigen de ble brukt i. Er grunnen til at landminene ligger der at man helst så at populasjonen ble forminsket slik at ere kan få hjelp? Det ligger fordeler i dette, men de som bor i Angola er fylt med et nytt håp om å skape en ny og bedre generasjon, dette skjer ikke ved mer dreping. UNICEF har tre konkrete mål for arbeidet med landminer; støtte utdanning og øke kunnskapen om landminer i 30 land, støtte forsvar mot bruk av landminer og fjerning av landminer samt andre eksplosiver ette krig, og gi støtte til ofre for landminer. UNICEF er viktig for barna i disse situasjonene når det gjelder økonomi, kunnskap og kompetanse. Kroppen er verre en før. Sist natt var verre en noensinne. Hun har ingenting lengre. Ingen uskyld, ingen jobb, ingen klær eller mat. Sulten knuger i henne. Fortjente hun ikke lønn? Hun har tatt med seg bananbladene og vet hun er på den viktigste vandringen i livet. Hun stopper opp og merker at hånden fortsatt er knyttet. Hun åpner den forsiktig og ser på papiret som ligger der. Det er en gammel, skitten lapp., hun åpner den og leser...hun kan ikke lese. Jenters utdannelse er et av tusenårsmålene og blant de fem viktigste temaene UNICEF jobber med. Innen 2015 skal alle jenter på lik linje med gutter ha rett til skolegang og fullføre den. Blant verdens barn er det 121 mill. som ikke går på skole. Blant disse er 65 mill. jenter. Målet er å utrydde kjønnsdiskriminering i lavere nivå av utdanning. Disse målene skulle egentlig være nådd til Men virkeligheten er at slike mål er vanskelige å nå, og både FN og verdens befolkning har nok innsett at det må mye jobb til for å integrere jenter i utdanning. Noen kan spørre seg om hvorfor de sette mål som ikke kan nås. FNs troverdighet blir satt på prøve nå, men saken her er egentlig nødvendigheten av disse målene. Noen mener det er feil å satse på utdanning av jenter, men har da ikke sett på de punkter om at utdanning er en rettighet alle mennesker har som barn. Ved å gi alle barn utdanning, spesielt jenter, gir det dem de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å innse deres potensial her i verden. Dessuten har det internasjonale samfunnet nytte av å ha ere utdannede mennesker. I prinsippet er ingen mål uoppnåelige. Slike saker blir som ofte skrevet av fagfolk som er vel egnet til å vurdere om målene som settes er oppnåelig, men man kan gjøre feil. I dette tilfellet kan det være saken. Mennesker gjør feil, det er erfart, hvis ikke hadde vi ikke trengt verken FN eller UNICEF.

6 Spørsmålet her er; ligger feilen i menneskene som setter ned målene eller i de som skal utføre de? Alle mål er satt fordi det er behov for dem. Ved å integrere jenter i utdanning vil det føre til at hun gifter seg senere, føder færre barn, derav har de barn hun føder større sjanser for å overleve og de blir bedre tatt vare på. Hun blir mer produktiv i hjemmet og bedre betalt i arbeidet hun gjør og kan bedre sikre seg mot HIV/AIDS. Hun vil også kunne bli mer aktiv i sosiale, økonomiske og politiske avgjørelser. Alt henger sammen med alt og ingenting skjer hvis kun den ene parten gjør noe for å fremme arbeidet, dette gjelder i alle saker. I denne saken trengs det noen for å bevisstgjøre behovene, noen til å kjempe for dem, noen til å utrette den og noen til å oppfylle dem. Skal man prate om feil bør man prate om feil hos alle, for det er vel der det ligger; i oss selv. I det meste av det du leser fra FN og det som går igjennom alle erklæringer og konvensjoner, er prinsippet om ingen kan tvinge deg til noe som helst gjemt bak de este artikler. Fri vilje og engasjement for en sak er viktig. FNs arbeid for barn i nød er særdeles viktig på ere områder. De største problemområdene blir satt i fokus og gjort noe med samtidig som det berører enkeltmennesker. Det er viktig å investere i barn, de er tross alt fremtiden. I løpet av 60 år har FN utrettet store ting for å beskytte og kjempe for barnas sak. Uten FN og UNICEF ville mange barn opplevd urettferdighet som sult og fattigdom. Mange barn, alt formange, gjør dette i dag, men det er utallige hjelpeorganisasjoner som kjemper om å få en bedre morgendag. Det betyr at både du og jeg må gå i oss selv og tenke; bryr jeg meg? Vil jeg gjøre noe med det? Jeg vil ikke stå og se på mens barn i andre land lider av sult, fattigdom, mangel på mat, vann og utdannelse når jeg kan nne på å klage over senga mi. Jeg skjønner at jeg ikke kan redde verden alene, jeg er tross alt ikke en super-helt med store krefter, men jeg tror på fellesskapet. Sammen kan vi sakte, men sikkert, utrette store ting, som å sikre den neste generasjonens levestandard, sånn som UNICEF gjør. Alle burde leve likt og ha de samme rettigheter, uansett om du er svart eller hvit, gutt eller jente, kristen eller muslim, norsk eller afrikansk, rik eller fattig. Forskjellstemaer tror jeg ikke på. Ale er like, uansett. Hun vet hva som står på lappen. Det handler om henne. Mor og far skrev det før krigen startet og hun ble revet vekk. De var glad i henne, så det var nok det. En gutt kom opp ved siden av henne. Han spurte forsiktig; Hvor fører du oss hen? Bort Bort herifra. Nå skal vi dyrke egne bananer. Forfattet av UNP-kanditat Ida Cathrine Thomassen fra Finnmark Instituering av Leirforeningen Glomma Den ble Leirforeningen Glomma instituert i Distrikt 1. Leirforeningen har sitt utgangspunkt i de re logene nr. 67 Castrum, nr. 92 Romerike, nr. 122 Gyldenborg og nr. 146 Reumar. Grunnlaget i disse 4 logene er 179 patriarker som pr.dags dato er medlemmer i Leir nr. 1 Norge. Leirforeningen har fått adresse Festningsgt.1, Kongsvinger. Institueringen fant sted den i logehuset på Kongsvinger. DSS Per Arild Nesje sto for den høytidelige handling. Loge 122 Gyldenborg ved to av sine

7 brødre, serverte mat og hadde dekket på ett meget vakkert bord med bl.a.ferske villblomster. Den nye leder, Høvedsmann for Leirforeningen Glomma,Ole Sørli ønsket velkommen til bords og deilig sommermat kunne nytes. På ettermøtet brakte br. DSS en hilsen fra br.storsire og Storlogen, og overrakte deretter den nye br. Høvedsmann en sjekk fra Storlogen. En startsum som kommer godt med i arbeidet som skal gjøres fremover.(overrekkelse av sjekken fra Storlogen se bilde under) Institueringen av Leirforening Glomma ble gjennomført ved at 4 patriarker ( Storrep. Leir nr. 1 Norge samt Storrepresentantene for logene nr. 67, nr. 92 og nr.122 ) ble valgt som styre for den nye leirforeningen. Storrep.Ole Sørli i Leir nr.1 ble valgt som Høvedsmann. De tre andre i styret ble valgt slik: Nest-Høvedsmann Erik Halvorsen (92) Sekretær Kaare Henry Skaare (67) Kasserer Terje With (122) Br.Høvedsmann utnevnte deretter YV Jan Kristian Larsen IV Ola Rognstad (146) Inspektør Finn Krogh (122) Arkivar Bjørn Henning Steffensen (146) værende patriarker som antakelig både for første og siste gang kk være med på en slik høytidlighet. Jeg kan bare takke for muligheten. På bildet over er : foran til v. HP Randulf Meyer fra Leir nr.1 Norge, Høvedsmann i Leirforeningen Glomma Ole Sørli, DSS Per Arild Nesje. Bak fra v. kasserer Terje With, Nest-høvedsmann Erik Halvorsen, sekretær Kaare Henry Skaare. Undertegnede benytter muligheten til å oppfordre medpatriarker i de 4 loger til å støtte opp om Leirforeningen Glomma slik at det blir ett levedyktig prosjekt som har som mål : Opprettelse av en ny Leir i Distrikt 1 høsten Finansnemd, Nominasjonsnemd og Anskaffelsesnemd ble så utnevnt. Det var en spesiell anledning for de tilstede-

8 Returadresse: Leir nr. 1 Norge v/ Kjell Bakken Georg Stangsgt Kongsvinger Odd Fellow Palæet i København BESØK I KØBENHAVN Besøk i Leir nr.6 De Tre Søjler i København den 17.november 2006 kl Leiren har sitt sete i Odd Fellow Palæet hvor vi håper å få en omvisning når vi er på besøk.på leirslagningen er det opptagelse i Patriarkgraden, derfor kan alle patriarker delta. Leir nr. 1 Norge arrangerer tur med båt og avreise 16. november. Hjemreise ikke bestemt (lørdag 18.nov. eller søndag 19.nov.).Det vil bli laget et leirseminar (varighet +/- 2t) på hjemreisen om bord, f.eks (hvis nok påmeldte). De som ønsker det kan ta y en eller begge veier, men yreise må ordnes av den enkelte. Hotell er i g. DFDS 4 stjerners og heter First Hotell, Vesterbrogade (forbehold hvis DFDS endrer på dette). Det avsettes tid til shopping lørdag ettermiddag. Dersom hjemreisen blir søndag vil det bli ere kulturelle innsalg. Mer utfyllende informasjon blir gitt på leirslagningen onsdag den 6. september, derfor er dette kun en midlertidig orientering. Redaksjonsnemd: Redaktør Knut Østbøll, Kjell Bakken, Arvid Solberg Stoff til Lego taes imot på cm@castrum.no