ERNÆRING FOR ELDRE. Haugesund sjukehus 28.januar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERNÆRING FOR ELDRE. Haugesund sjukehus 28.januar 2015"

Transkript

1 ERNÆRING FOR ELDRE Haugesund sjukehus 28.januar 2015

2 DAGENS PROGRAM Introduksjon ved Eli Moksheim og Hild Mari Kristoffersen Kliniske ernæringsfysiologer Haugesund sjukehus God ernæringspraksis i alle ledd ved Kristine Stray Aurdal Klinisk ernæringsfysiolog, Helseetaten Oslo Kommune Presentasjon av næringsdrikker ved Susanne Lingjærde Svelgvansker, munnstell ved Agneta Lundkvist Gard Ergoterapeut Haugesund sjukehus Diskusjon/case

3 Sulter våre eldre NRK nyheter: Eldre dør av underernæring https://www.youtube.com/watch?v=fzijlbykt_u

4 Forekomst av underernæring /risiko for underernæring blant eldre % på institusjoner 10 % av syke hjemmeboende nesten 50 % av hjemmeboende med hjemmesykepleie er i risiko for underernæring

5 Sentrale dokumenter

6 Maten må se god ut og smake godt Viktig med god kompetanse på mat og servering

7 Etter dagen håper vi du vet mer om at Underernæring og feilernæring er vanlig. Underernæring reduserer livskvalitet og kan ha alvorlige følger. Mye kan gjøres for å forebygge og behandle underernæring. Gode rutiner (ernæringspraksis) er viktig. Det finnes mange gode verktøy og tips om tiltak. Så håper vi du bringer dette videre til din arbeidsplass. Er det noe som kan forbedres der?

8 Hvorfor eldre er en utsatt gruppe mtp. underernæring/feilernæring Fysiologiske og biokjemiske endringer skjer som følge av den naturlige aldringsprosessen Økende alder = økt morbiditet

9 Endring av kroppssammensetningen Store populasjonsstudier viser at BMI øker fram til årsalderen, for deretter å synke. Muskelmassen minsker med alderen (sarkopeni), mens fettmassen ofte øker. Vi blir «tørrere» med årene, og dermed lettere dehydrert.

10 Konsekvenser av normal aldring - med betydning for spising og fordøyelse Smakssans og luktesans svekkes. Spyttproduksjonen avtar. Magesekkens evne til å elte og finfordele maten reduseres. Utskillelsen av magesyre avtar. Tarmens naturlige bevegelser går tregere. Opptaket av visse næringsstoffer, f.eks. kalsium, blir mindre effektivt. Nyrefunksjonen avtar.

11 Eldres næringsbehov Energibehovet minsker* Behovet for vitaminer og mineraler minsker ikke! *NB: Kan være økt, som følge av sykdom.

12 Kasus til diskusjon

13 Ola strever med å spise nok Ola, 72 år, er beboer på Solbakken omsorgssenter. Han lider av Parkinsons sykdom. Pga. økende tygge- og svelgvansker det siste halvåret, og et vekttap på ca. 5 kg, har han nå vært på sykehuset og fått anlagt en PEG-sonde. Tanken er at sondeernæring skal gis som supplement til det han spiser selv.

14 Når spisingen blir problematisk Ola søler mye når han spiser, noe han skammer seg over. Han bruker lang tid, og er oftest den siste som forlater matbordet. Han har også lett for å «svelge vrangt». Ola har alltid vært glad i mat. Men i det siste takker han stadig nei til maten han blir tilbudt, eller gir opp etter én munnfull. Sier at ingenting smaker ham lengre. Er det noe vi kan gjøre med maten / måltidsmiljøet for å fremme Olas appetitt og matinntak?

15 Tilrettelegging, forslag: Spesialtilpassede spiseredskap Tilbud om å spise alene Konsistenstilpasset mat som ser innbydende ut Små porsjoner Fortykningsmiddel i tyntflytende væske

16 DELIKAT, NÆRINGSRIK OG KONSISTENSTILPASSET

17 Oppstart med sondeernæring Ola skrives ut til omsorgssenteret dag 2 etter inngrepet, som var vellykket. Ifølge epikrisen fra sykehuset ble det startet opp med 500 ml xxx original sondeløsning i PEG en det første døgnet. På omsorgssenteret har de en annen bruker som også har PEG, og har hatt det i mange år. Hun får sondemat i sprøyte ved slutten av hvert måltid, vanligvis ml om gangen. Man tenker at dette vil være en grei metode også i Olas tilfelle.

18 Ola returnerer ved lunsjtider. Men han er matt etter en lang kjøretur fra sykehuset, og vil ikke ha noe mat. Personalet tenker at han kan få noe sondemat i stedet. Han gis ½ pose, dvs. 250 ml, med sprøyte. En stund etter ringer Ola etter hjelp; han har fått magesmerter og diaré. Hva kan årsaken være, og hva kan vi gjøre???

19 Mulige årsaker til magetrøbbelet Har sondeløsningen vært for kald? Den skal være romtemperert. Har man tilført for stor mengde/for raskt? Viktig å ta det forsiktig i starten. Ofte lurt å vente med bolus-tilførsel. Kan løsningen ha blitt kontaminert? Sonding skal foregå som ren prosedyre. Har problemene en helt annen årsak enn ernæringen? Kan han ha pådratt seg en bakterie/virus-infeksjon på sykehuset f.eks.? Tåler han ikke sondematen? Dersom problemet vedvarer, og man har utelukket andre årsaker, bør man vurdere å bytte til en annen type løsning.

20 Tips for å unngå startproblemer Begynn med kontinuerlig eller periodisk tilførsel, og lav hastighet. Pumpe gir best kontroll. Bolus-tilførsel kan vurderes etter hvert. Forsiktig oppstart er ekstra viktig ved: kritisk sykdom alvorlig underernæring > 1 uke med minimalt matinntak nedsatt mage-tarmfunksjon

21 Gradvis opptrapping Man har beregnet at Ola daglig trenger å få tilført 1000 ml xxx original sondeløsning i PEG en. Å starte med 50% av målmengden, dvs. 500 ml, for deretter å trappe opp i.l.a. 3-5 døgn, kan være fornuftig. Når man er oppe i ønsket mengde, kan man gradvis øke tempoet på tilførselen.

22 Eksempel på opptrappingsplan Døgn ml/t antall timer total mengde

23 Toleranseproblematikk? Forsøk å justere fibermengden opp eller ned. Iblant kan det være nok. Biola i sonden (3 x 50 ml / døgn) kan hjelpe ved diaré. Det finnes sondeløsninger som er mer lettfordøyelige, f.eks. Survimed (Fresenius) og Nutrison MCT (Nutricia). Uvisst av hvilken grunn tåler enkelte bedre sondeernæring basert på «vanlig» mat; Isosource Mix (Nestlé).

24 God ernæringspraksis i alle ledd Haugesund sjukehus Kristine Stray Aurdal, Klinisk ernæringsfysiolog

25 Del 1 God ernæringspraksis

26 God ernæringspraksis 5 1 Verktøy for å jobbe systematisk og strukturert med ernæringsarbeidet Sikrer at personer i ernæringsmessig risiko oppdages, så riktige tiltak blir satt i gang til riktig tid og fulgt opp 3 Kapittel 9, Kosthåndboken

27 God ernæringspraksis er hentet fra Kosthåndboken Målgruppe: Ledere Helsepersonell Kjøkkenpersonell Er en veileder for hvordan sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet Gir praktiske råd og tiltak for hvordan dette kan utføres Kan brukes som oppslagsverk God ernæringspraksis omtales i kapittel 9

28 God ernæringspraksis bygger på Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring gir klare føringer: Alle skal vurderes for ernæringsmessig risiko - Ved innleggelse, innskriving eller vedtak - Ukentlig i spesialisthelsetjenesten - Månedlig i sykehjem/institusjon - Månedlig i hjemmesykepleien Eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

29 Godt samarbeid og ansvarsfordeling - sentralt i God ernæringspraksis Godt samarbeid og god kommunikasjon Samarbeide med instanser/faggrupper Dialog og samarbeid med bruker og pårørende Ernæringsrelaterte oppgaver Vurdere ernæringsstatus Kartlegge matvaner og måltider Hjemmetjenesten: Planlegging, innkjøp og praktisk hjelp til matlaging Sykehjem: Tilrettelegge og iverksette tiltak ved behov

30 Hvilke pasienter ser vi etter? Eldre er en sammensatt gruppe Ernæring påvirker kroppslig og mental funksjon I Norge: Friske eldre har gjennomsnittlig et sunnere kosthold sammenliknet med yngre Syke og de eldste eldre er utsatt for å utvikle underernæring Eldre har generelt lavere energiinntak og færre måltider enn yngre Kostholdsundersøkelsen NORKOST

31 Hvilke pasienter ser vi etter? Risikogrupper for å utvikle underernæring Eldre Demens Enslige Pasienter med kroniske lidelser Kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og lungesyke Mange årsaker samtidig Sykdom, alder, psykososial System og ledelse Tidlig identifisering kan forhindre negative konsekvenser Helsemessige gevinster for den enkelte Økonomiske gevinster for samfunnet

32 Underernæring Hvorfor fokuserer vi på det? Underernæring Sykelighet Sårtilheling Infeksjoner Komplikasjoner Rekonvalesens Dødelighet Behov for behandling, pleie og assistanse Kostnader Livskvalitet

33 God ernæringsstatus hos eldre Kan øke livskvalitet og gi helsefordeler hos den enkelte Bevarer muskelmasse Bedrer appetitt Bevarer bevegelighet Færre komplikasjoner Mindre bruk av medikamenter Færre sykehusdøgn og re-innleggelser på sykehus Lavere mortalitet og morbiditet Gir flere krefter Gir større muligheter til å klare mer selv Gir bedre humør Gir bedre overskudd Bedrer livskvalitet 10

34 Møt fru Jørgensen, 91 år - en bruker i hjemmetjenesten Nylig hjerneslag derfor ny i hjemmetjenesten Ikke dysfagi Men problemer med selv å kunne ta seg mat

35 1. Vurdere ernæringsstatus Regelmessig veiing Enkleste metode for å vurdere ernæringsstatus Standardiserte rutiner Screening-/kartleggingsverktøy - MNA Systematisk leting etter de med redusert ernæringsstatus Kartlegger ernæringsstatus og faktorer rundt mat og måltider Observasjon og samtale med pasient Matinntak, matlyst, plager, spesielle behov? Normalvekt > 70 år = KMI 22-27

36 MNA

37 Huskeliste for ernæringsobservasjon

38 Møt fru Jørgensen, 91 år For 6 måneder siden veide hun 66 kg Nå viser vekten 60 kg MNA-score sammenlagt del 1 +2 = 18,5 poeng = risiko for underernæring

39 2. Vurdering av ernæringsbehov Energibehov: 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn Proteinbehov: 1 gram/kg kroppsvekt/døgn Væskebehov: 30 ml per kg kroppsvekt (inkl. væske fra mat) Minimum 1500 ml væske daglig fra drikke Eksempel: 30 kcal x Fru 60 kg Jørgensen, =1800 kcal veier 60 kg og vi må stoppe vektnedgangen. mager = 0 Hva er energibehovet hennes? - 10 % for alder / + 10 % for Eksempel: Hva er proteinbehovet hennes? 1 g x 60 kg = 60 g Eksempel: Hva er væskebehovet 1800 ml hennes? 30 ml x 60 kg =

40 3. Vurdering av matinntak i forhold til behov Finnes ulike metoder for å vurdere matinntak i forhold til behov: Spise- og drikkelister: Kartlegger alt pasienten spiser og drikker i løpet av en eller flere dager. Eksempler på lister finnes i Kosthåndboken kapittel 9 Matkortet: utviklet spesielt for hjemmeboende eldre. Finnes på Helseetatens nettsider og i Kosthåndboken Observasjon: Kan gjerne bruke Huskelisten for ernæringsobservasjon fra Trå lekkert, Helseetaten Eksempel fra Kosthåndboken

41 Måltid Inntatt mat + berikning Energiinntak Protein Frokost kl 10 1 skive brød med margarin og pålegg 150 kcal 6 g 2 knekkebrød med margarin og pålegg 240 kcal 6 g Te 0 kcal 0 g Jus, 150 ml 70 kcal 1 g Lunsj 2 brødskiver med margarin og pålegg 300 kcal 12 g Middag ½ porsjon ferdigrett med medisterkaker, surkål, potet og brun saus 220 kcal 8 g Drikke 3 glass (á 150 ml) med vann 1 glass (á 150 ml) med sukret saft 1 glass (á 150 ml) med lettmelk 0 kcal 60 kcal 70 kcal 0 g 0 g 5 g Totalt kcal Totalt væskeinntak = 1100 ml 38 g Oslo kommune, Helseetaten

42 Står inntak i forhold til behovet? Regne sammen resultatet fra mat- og drikkelisten Få hjelp av mat- og drikkelister i Kosthåndboken Spiser og drikker brukeren nok i forhold til behovet du har regnet ut? Dersom inntaket er for lite må tiltak igangsettes Hva hvis inntaket ser ok ut, men bruker fortsatt er i risiko for underernæring?

43 Sammenlikne resultat med utregnet behov Energi: 1800 kcal 1110 kcal 700 kcal/døgn Protein: 60 g 38 g = 22 g/døgn Væske: 1800 ml 1100 ml = 1100 ml/døgn Underskudd på 7000 kcal per uke gir ca 1 kg vekttap Går ned 0,7 kg per uke i vekt

44 4. Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak Alle brukere i ernæringsmessig risiko eller som er underernærte etter screening skal ha individuell ernæringsplan Dokumentere i journalsystem Anbefales å samarbeide med pasient og/eller pårørende ved utforming av ernæringstiltak Ernæringstiltak bør beskrives nøyaktig med hva, hvor ofte, hvordan og hvorfor, samt når evaluering skal skje. Mat og drikke som tilbys må dekke ernæringsbehov for energi, protein og væske Alle involverte må være godt orientert om planen

45 5. Oppfølging og evaluering Tiltak bør evalueres jevnlig Dokumentere i tiltaksplanen når tiltak skal følges opp/evalueres og hvem har ansvar Kan ofte være behov for justering Evalueringsspørsmål: Hvordan har vektutviklingen vært? Er målet nådd og tilstanden stabil slik at tiltak kan avsluttes? Fungerer tiltakene eller må det til endringer for å nå målet? Vurderes det behov for ny MNA kartlegging?

46 Ernæringsarbeid hos eldre Hovedmål: Bevare eller oppnå god ernæringsstatus Tiltak som sikrer at behov for energi, protein og væske dekkes gjennom mat og drikke som tilbys 23

47 Del 2 Ernæringstrappen

48 Ernæringstrappen Ernæringstrappen er et hjelpemiddel for å prioritere tiltak Det anbefales å starte på de laveste trinnene 25 Kapittel 10 i Kosthåndboken, Helsedirektoratet 2012

49 Faktorer som påvirker matinntaket Fysiologiske endringer ved aldring Endret smak og lukt Redusert tygge- og svelgefunksjon, fordøyelse, hørsel og syn Sykdom/redusert fysisk funksjon Kan øke ernæringsbehov og/eller redusere matinntak; vansker med å få i seg mat/drikke, lage til mat og handle Bivirkninger medikament Psykologiske Isolasjon, ensomhet, depresjon og dårlig økonomi Andre faktorer som påvirker matinntak?

50 Faktorer som påvirker matinntaket Måltidsmiljø - Atmosfæren rundt måltidene: Rommet: Møbler, belysning, lyd, luft, lukt, hvor man spiser Møtet mellom mennesker: Måten maten tilbys, kommunikasjon Maten: Tilrettelegge ut fra tradisjoner, religion, behov

51 Mattilbudet Sammensetning av maten Er denne maten tilgjengelig? Praktisk hjelp til handling Tillaging av mat/drikke Medspising Eldresenter/dagsenter 28

52 Energi- og næringsstoffbehov Energibehov noe redusert ved økende alder Trenger likevel en del energi for å vedlikeholde kroppens funksjoner Behovet for vitaminer og mineraler er det samme, eller økt (vitamin D) Til tross for redusert energibehov Setter store krav til matens innhold

53 Sammensetningen av mattilbudet Proteiner til hvert hovedmåltid Fettrike matvarer Nok væske Grovt og fargerikt Kosttilskudd? Energi- og næringstett kost (omtalt i Kosthåndboken) anbefales for personer i ernæringsmessig risiko Kostsirkelen, foto: Aina C. Hole/Helsedirektoratet

54 Kosttilskudd? Økt behov for vitamin D hos eldre Vitamin D rike matvarer Tran/vitamin-D tilskudd Anbefalt daglig inntak: inn til 75 år = 10 µg daglig = 1 ts tran over 75 år = 20 µg daglig = 2 ts tran OBS! Eldre som er lite eksponert for sollys og har lavt inntak av mat med vitamin D Eldre kan ha behov for tilskudd pga spiser lite Multivitamin- og mineraltilskudd 31

55 Mattilbudet Antall måltider 4 hovedmåltider: Frokost, lunsj, middag og kvelds 2 energirike mellommåltider Hva er et passende mellommåltid? (Energirik) Drikke flere ganger daglig Hva kan øke inntaket av drikke? Unngå mer enn 11 timer nattfaste Oppmuntre forsiktig til å spise fortell at maten gir energi, styrke og gjør kroppen tilfreds

56 Berikning og mellommåltider Berikning betyr å tilføre mer energi og proteiner, uten å øke volumet Naturlig energitette matvarer benyttes for å gjøre annen mat mer energitett Unngå lettprodukter (light, lett/lettere, mager) 2 spiseskjeer skummet melk inneholder 8 kcal 2 spiseskjeer kremfløte inneholder 86 kcal Mellommåltider anbefales fordi en får i seg mer dersom man Se flere berikningstips under «Trå lekkert»,

57 Energi- og proteinrike matvarer til berikning: Olje, smør og margarin Fløte, rømme, creme fraiche Vaniljesaus, iskrem Majones Egg Tørrmelkspulver 34

58 Energirike mat- og drikketips Ekstra smør/margarin på brødet og velg feter varianter som fløte i kaffen istedenfor melk, seterrømme istedenfor lettrømme osv. Pynt på maten som gir ekstra kalorier; majones, aioli, pesto, remulade på brød, olje og nøtter på salaten, revet sjokolade eller krem på desserten osv. Energirik drikke som melk, surmelk, drikkeyoghurt, appelsinjuice, vørterøl, kaffe med fløte/helmelk, te med melk og honning og kakao med krem Fete påleggsvarer som laks, sild, makrell, spekepølse, leverpostei osv. 35

59 Mellommåltider, dessert og kaffemat.. Eks mellommåltid: - 1 neve nøtter og tørket frukt - 2 salte kjeks med fet ost - 1 liten skål frisk frukt med krem - 1 Yoghurt med litt müsli - 1 Smoothie med yoghurt eller iskrem HUSK daglig! Dessert og noe søtt til kaffen; Pudding, sjokolademousse, fruktgrøt, iskrem, kake, småkaker, sjokolade, søt kjeks, gjærbakst, rosiner, tørket frukt, konfekt, lefse osv. 36

60 Berikning i praksis: Brødmåltider 1 brødskive med 2 skiver kokt skinke og margarin = 130 kcal og 8 g protein Beriker med 1 knivspiss margarin + 1 ½ ss potetsalat = 310 kcal og 9 g protein

61 Berikning i praksis: Havregrøt 1 porsjon kokt på 1 dl gryn og 2 dl vann = 160 kcal og 5 g protein Grøten kokes på helmelk og ikke vann og 1 ss rapsolje røres inn Ha på sukker og smør = 540 kcal og 11 g protein Grøten inneholder nå over 3 ganger så mye kalorier og mer enn dobbelt så mye protein

62 Berikning i praksis: Yoghurt (egner seg godt som et mellommåltid) Du trenger 1 lite beger med yoghurt og rapsolje Yoghurt = 125 kcal og 4 g protein 1 ss rapsolje røres inn Rør godt og smak = 220 kcal og 4 g protein

63 Berikning i praksis: Middag Suppe, saus, stuing, gryterett og potetmos kan tilsettes ½ porsjon ferdigmiddag nøytral olje, flytende margarin, margarin/smør, fløte eller = 220 rømme kcal og for 8 g å protein øke energien Den halve porsjonen inneholder nå like mye energi som en hel porsjon 1 ss rapsolje røre inn i den brune sausen, 1 ss smør smeltes over potetene, 1 ss tyttebærsyltetøy legges på = 450 kcal og 8 g protein

64 Måltid Inntatt mat + berikning Energi Protein Effekt Frokost 1 brødskive m/margarin og kokt skinke + 1,5 spiseskje potetsalat 2 knekkebrød med pålegg og margarin (1 nøkkelost og 1 kaviar) + 2 knivspisser margarin og 1 kokt egg Te 0 kcal 0 g Appelsinjus, 150 ml 70 kcal 1 g Lunsj 2 brødskiver med margarin og pålegg (1 brunost og 1 varmrøkt makrell) + 1,5 ss seterrømme + 1 stripe ekte majones Middag Drikke ½ porsjon ferdigrett med medisterkaker, potet og brun saus + 1 ss kremfløte i sausen 1,5 ss tyttebærsyltetøy ved siden av 3 glass (á 150 ml) med vann 1 glass (á 150 ml) med sukret saft 1 glass (á 150 ml med lettmelk Bytte ut glasset med saft med melk 130 kcal 8 g kcal 1 g protein 210 kcal 8 g kcal + 8 g protein 360 kcal 13 g kcal +1 g protein 220 kcal 8 g + 90 kcal + 0,5 g protein 0 kcal 60 kcal 70 kcal 0 g 0 g 5 g + 10 kcal + 5 g protein Dessert 2 twist + 1 kopp kaffe m/ 1 ss kremfløte + 90 kcal + 1 g protein Totalt kcal 43 g 1800 k + 60 g

65 «3 enkle huskeregler» Brødskiva Alltid to lag pålegg og godt med smør/margarin Like mye pålegg per ½ skive som som normalt til 1 Middag Serveres kun ½ porsjon, tenk berikning med en gang Dessert Husk desserten! 42

66 Næringsdrikker Tilbys som supplement Til vanlige måltider Når behov for energi- og næringsstoffer ikke nås med de første fire trinn i ernæringstappen Praktisk bruk Ta utgangspunkt i smakspreferanser, ønsker og erfaringer. Start gjerne med smaksprøver. Hva liker bruker? Behov for spesialprodukt? Eks. melkefri, elektrolyttredusert Stort behov for protein? Da anbefales industrifremstilt med høyt proteininnhold Les varedeklarasjon nøye (bruk og innhold) Lag en drikkeplan, og dokumenter plan for oppfølging 43

67 Næringsdrikker Det finnes flere alternativer.. Hjemmelagde næringsdrikker Se s. 105 i Kosthåndboken for oppskrifter Industrifremstilte næringsdrikker Kjøpes gjennom apotek/bandasjist Kan søke HELFO, og enkelte brukere kan få dette dekket på blå resept eller bidragsordning Solskinnsdrikken: 1dl appelsinjuice 0,5 dl kremfløte (evt. 1dl melk) 1-2 ss sukker 1 egg - Vispes sammen med håndvisp og serveres gjerne kald 44

68 Materiell «Trå lekkert»

69 Ledelsesforankring Nok mat Strukturelle tiltak Nok mat Riktig mat God mat God mat Matglede

70 Jobben du gjør har stor betydning Det er små enkle tiltak som gjøres gjennom hele dagen som summerer opp til optimal ernæring Takk for oppmerksomheten

71 Svelgevansker, munnstimulering og munnstell V I K T I G E F A K T O R E R Å V Æ R E O B S E R V A N T P Å I M Ø T E T M E D D E N E L D R E, U N D E R E R N Æ R T E P A S I E N T E N Agneta L. Gard, Spesialergoterapeut Haugesund Sjukehus

72 Presentasjonen vil omfatte; Den normale svelgprosessen Svelgevansker (dysfagi) Undersøkelse av munn og svelg Munnstimulering Munnhygiene

73 Den normale svelgprosess skjer hele tiden Friske mennesker svelger mer eller mindre bevisst sitt spytt x pr dag tar ca. 2-3 sek. Svelgfrekvens ca. 1x/ min i våken tilstand, mer frekvent under måltid Det svelges flere x pr munnfull med mat og drikke inkluderer ettersvelg som er rensende

74 4 faser i en normal svelgprosess Preorale fase (viljestyrt) Orale fase (viljestyrt og reflektorisk) Faryngeale fase (automatisk) Øsofageale fase (autonom)

75 Dysfagi = problem med å svelge Gresk: dys= dårlig og fagein=spise Dysfagi er et symptom på en underliggende tilstand/sykdom. Omfatter motoriske, sensoriske og kognitive problemer med å spise, drikke og svelge f.eks apoplexia cerebri, traumatisk hjerneskade, MS, Parkinson, ALS m. m skade i muskulatur og nerver, som styrer normal tygge- og svelgfunksjon anatomiske forandringer infeksjoner knyttet til munn og svelg aldring. Konsekvenser kan bli under -eller feilernæring, dehydrering, aspirering og utvikling av pneumoni. Kvelning

76 Symptomer på dysfagi Sikling og/eller vansker med å svelge spytt Facialisparese Økt slimproduksjon Spising tar lang tid/ redusert matlyst Hoste, brekning /oppkast under eller i etterkant av måltid Våt stemme Økt frekvens med hoste, harking, kremting Lekkasje eller «hamstring» Gjentatte pneumonier Endret pustemønster Vekttap

77 VANNTEST

78 Ta stilling til; Innkomstvurdering med dokumentasjon Om pasienten kan undersøkes i sittende, liggende, sideliggende, eller stående stilling Pas. evne til å ivareta egen munnhygiene, svelgeevne og hosterefleks Nedsatt funksjonsevne / behov for assistanse ved munnstell? Opprettelse av plan for nødvendige tiltak Ansikt / munn en privat sfære. «Det taktile God dag» Viktig å vise respekt og høflig/profesjonell atferd overfor oppgave med undersøkelse og videre oppfølging (mange kan være flau over egen munnstatus -dårlig ånde, belegg,dårlig sanerte tenner )

79 Undersøkelse av munn og svelg Viktig å plassere seg foran/ litt lavere enn pasienten, øyekontakt Pasient får da «lang nakke» (hake litt ned mot brystet). Nese, hake, strupehode og navle skal om mulig være i linje (sentrert stilling) Stabilisering / leiring med stor understøttelsesflate redusere spenninger/pas. slapper av og kan fokusere på aktuell situasjon Kognitive dysfunksjoner kan ha innflytelse på resultat av undersøkelse av munn og svelg Kommunikasjon: Oppnås øyekontakt? Har pasienten evne til at gi, motta /forstå beskjeder? Verbal eller nonverbal kommunikasjon? Kognitive funksjoner: Neglect, apraxi, problemer med organisering og rekkefølge? Perseverasjon, nedsatt oppmerksomhet?

80 forts. Undersøkelse av munn og svelg Underkjeve - symmetri / trukket mot hø. eller ve.? Retrahert eller protrahert? Lepper - bitemerker, sår, rift mv.? Tenner - mangler det tenner, protese, feilstillinger? Gommer - bløder de, farge? Sopp? Tunge Form? Belegg? Tørr overflate? Slapp og stor? Spendt / tilbaketrukket? Deviasjon? evt. bitemerker? Kinn bitemerker, trykkmerker, sekret, matrester? Ganeseil symmetri/asymmetri, sekret? Se også etter tegn på smerte /ubehag / avverging.

81

82

83 Munnstimuleringsrutine sørg for optimal utgangsstilling for pasienten Benytt gjerne det Taktile God dag pasientens hode og kjeve stabiliseres med f.eks med kjevekontrollgrep (KKG) del opp munnen i 4 områder begynn med den affiserte side Bruk lett fuktet finger for stimuli; langsmed gommene i kinn / kjenn på tonus på tunges overflate og sider stimuli av harde gane Skape Forutsigbarhet!

84 Materialer til munnstimuleringsrutine hansker 2 glass med kaldt vann håndkle, som pas kan tørke sin munn med trespatel, liten lykt spatel innlindet med bomullsgaze for berøring av tunge (ved risiko for biterefleks) tannbørste med lite børstehode sugerør (for taktil stimuli for tungebev.)

85 Mål med munnstell er å holde lepper og munnslimhinner rene, myke og intakte at pas. sine tenner / proteser er rene, fuktige og funksjonsdyktige å forebygge / lindre dårlig ånde og tannråte ved å fjerne plakk og matrester å forebygge infeksjoner å optimalisere peroralt nærings- og væskeinntak Få pasienten til å oppleve velvære og livskvalitet

86 Munnhygiene Leie vanlig munnstell: mest mulig sittende/stol/krakk/ Fowlers leie Spesielt munnstell: sideleie gunstig for sederte pas. eller pas. men nedsatt bevissthet/ omfattende lammelser Vurder svelgeevne og om hosterefleks er intakt! Underkjeve pusses etter samme pviktig å huskerinsipp. Heretter avsluttes med tyggeflatene. Viktig med pauser i munnstell for pust og mulighet for å spytte alt. suging av tannskyll Materiale til bruk; Hansker Beger med vann Vanlig tannbørste (gjerne liten / myk) El-tannbørste, tanntråd, tannstikker Fluortannkrem (Festemiddel til protese) Munnskyllevæsker/ rensemidler Mineralvann Hvit vaselin alt. vannbasert lypsyl både ved start og avslutt

87 forts. Munnhygiene Prosedyre skal være forutsigbar og strukturert -vis startpunkt med et pekefingertrykk på leppe Tilse at hode, nakke og kjeve er stabilisert (KKG) Inndel munnen i 4 soner Lett fuktet tannbørste påføres litt tannkrem Observer pust /svelg Pauser = gi mulighet til å spytte evt. hjelp med sug Rengjøring av tenner Overkjeve: begynn med utsider oppe, fra tannkjøtt ut på tann (bakfra og til fortenner), likt begge sider. Deretter innsider på samme måte. Avslutt med tyggeflater (lik prosedyre tenner nede) Tunge Slimhinner Lepper

88 forts. Munnhygiene Tunge; rengjøre overside av tunge (tannbørste / gummibakside/tungeskrape) Slimhinner; NaCL 9 mg/ml eller Hydrogenperoksid 3% (15ml /75 ml vann ) Engangspinner /tupfere duppes kun EN gang i rensemidlet, press vekk væske før rens Klorhexidin 0,1-0,2 % bakterie og soppdrepende effekt, reduserer plakk og forekomst av hull og tannkjøttsbetennelser = Aktuelt når vanlig mekanisk tannbørsting er vanskelig (NB kan misfarge tenner, hvitefyllinger og tunge + kan skade den naturlige bakteriefloranen -bør derfor brukes med forsiktighet til kreftpas.) Finnes ny type uten alkohol men med fluor!!! Klorhexidin gel 0,1%; mildere/mindre bivirkninger.til tannpuss= virkestoffer bedre fordelt/lengre antimicrobiell effekt - 2 ggr/dag Munnvann m. sink= frisk smak + sink binder til seg svovelet i den bakterielle,illeluktende ånden Fluorskyllvæske; styrker tannemaljen og motvirker hull. NB! Forsiktighet ved ev. svelgevansker / redusert oral kontroll og risiko for aspirering!!!!!

89 Stell av tannproteser(utførlig prosedyre på ppps.nett) Tannprotesen tas ut / observer munnhulen Skyll og rengjør tannprotesen med egnet rengjøringsmiddel (ev. tannstein løses opp i 5-7 % eddik over natt) Rengjør slimhinner Puss evt. gjenstående tenner (viktig å bevare for feste) Ta evt. på protesefestemiddel /sett inn tannprotese Skyll tannbørste/ protesetannbørste grundig La pasienten kontrollere i et speil at alt ser pent ut Oppbevaring av tannprotese anbefales fuktig i rengjort proteseboks

90 Sammenfatning Munnhygiene Skal være en strukturert og langsom rutine -husk Dokumentasjon av funn/ tiltak! Omfatter observasjon av tenner /munnhule, rengjøring av tenner/proteser, tunge og slimhinner samt fukting av munnslimhinnene Sikre tilstrekkelig og effektiv rensing av munnen (fjerner plakk og herder tannkjøtt og slimhinner) Bør gjøres etter måltid /er naturlig del av personlig stell Regelmessighet er avgjørende. Neglisjering av munnstell en lengre periode vil reversere den gunstige effekten Hyppighetsgrad/frekvens må ha sammenheng med pas. behov/ tilstand Forutsetning for optimalt inntak og bearbeidelse av mat / drikke

91 Anbefalinger videre: Ha fokus på; Individuelle munnstimuleringsrutiner Strukturert og dokumentert munnstell Adekvat hjelp/ guiding/ tilpasning og tilrettelegging ved munnstell / måltider «Terapeutisk spising»/ oppfølging/behov for modifisering av mat /drikke Nyttige linker https://ppsnett.no/pps/prosedyrer/pr osedyre/innhold?emne= osite/fagprosedyrer/s%c3%b8kere sultat?query=munnstell&x=- 1275&y=-72 (Ferdige prosedyrer og de under utarbeidelse) Bok; Kjærsgaard, Annette. Ansigt, mund og svælg. (Undersøgelse og behandling efter Coombeskonceptet. FADL s forlag. Danmark

92 Solskinnsdrikken Mengde: 1 porsjon 1 egg 1 dl appeslinjuice ½ dl kremfløte 1-2 ss sukker Fremgangsmetode: Visp sammen ingrediensene med visp eller gaffel. Alternativt kan de kjøres i en blender. Pynt gjerne med litt frisk frukt. Drikken smaker friskt. Den kan varieres med ulike typer juice etter smak og behov. Egg gjør at drikken inneholder mye protein og kremfløte tilfører energi i form av fett. Man kan selv justere hvor søt den skal være ved å endre sukkermengden. Prosjekt Trå lekkert Oktober 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger

Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger Oslo kommune Helseetaten Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger Hensikt med hurtigveilederen Denne hurtigveilederen er et verktøy

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Tips ved liten appetitt råd til pasienten Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed

Detaljer

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Dysfagi (spise-/svelgevansker) Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse,

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn

Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn Oslo kommune Helseetaten Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn Bruk av handlelista Teksten, her på første side og i lista på de neste sidene, er ment som et supplement i samtale om

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud Ernæring med ØNH kreft Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud OM ØNH kreft 500-600 nye tilfeller i Norge hvert år (Sverige 1000, Danmark 1600) Tall fra Kreftregistret 2009:

Detaljer

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten? Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal

Detaljer

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 53 03 30 40 Besøksadresse: Teatergaten 41, 1. etg postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland v/anne

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter.

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter. Flytende kost Flytende kost er mat som er flytende eller smelter i munnhulen. Flytende kost blir ofte brukt ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer, sårhet i munnhule og svelg,

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Kosthold ved Parkinsons sykdom

Kosthold ved Parkinsons sykdom Kosthold ved Parkinsons sykdom TROA-konferansen Januar 2014 Elisabeth Adolfsen Høisæther Klinisk ernæringsfysiolog Ernæring Riktig ernæring kan ikke begrense progresjon av eller kurere Parkinson Hvorfor

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus, 26.05.2016 1

v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus, 26.05.2016 1 v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus, 26.05.2016 1 Ingen universelt akseptert grense for når alderdommen inntrer. WHO opererer med følgende

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer