Nr Sure. trusler. Supper. som varmer. Bryner. smaksløkene. SkoleMelkPrisen 2010: skolemelk. naturligvis! MELK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2 2010. Sure. trusler. Supper. som varmer. Bryner. smaksløkene. SkoleMelkPrisen 2010: skolemelk. naturligvis! MELK 2.10 1"

Transkript

1 Nr M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Sure trusler Supper som varmer Bryner smaksløkene SkoleMelkPrisen 2010: skolemelk naturligvis! MELK

2 4 Foto: johnny syversen innhold skjerpet sansene Neseklyper og bind for øynene var bare noen av utfordringene landets sjetteklassinger fikk da de utforsket de fem grunnsmakene under Smakens uke i høst. 6 gir råd om mat og helse Det kan være vanskelig å nå fram med informasjon om kosthold til innvandrergrupper. Bernadette Kumar, ny direktør ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, ser både utfordringer og muligheter. 9 sure tenner Vi drikker stadig mer sportsdrikk, brus og flaskevann med tilsatt smak. Nå advarer tannlege Roar Stablum mot syreskadene disse produktene påfører stadig flere, også barn. 10 Skolemelk på alle pulter Hos oss er skolemelk all right, sier rektor Odd Henning Bentsen ved Krøderen skole. Der drikker 82 % av elevene i barneskolen melk til matpakken. Det holdt til seier i SkoleMelkPrisen Gode vintersupper Termosen hører med i sekken når familien skal ut på tur om vinteren. Kakao er en klassiker, men hvorfor ikke prøve en suppe neste gang? Her er energirike og varmende varianter. 16 Gir melk forstoppelse? Mange tror melk og meieriprodukter fører til forstoppelse. Ifølge forskningen er det imidlertid veldig få som har grunn til å frykte treg mage på grunn av slik mat Foto: ketil jacobsen Foto: aina hole 2 MELK 2.10

3 LEDER Helse i skole og hverdag Nye kostråd skal snart publiseres. Nasjonalt råd for ernæring har jobbet med å oppdatere det faglige grunnlaget for disse siden Arbeidsgruppen har gått gjennom et enormt vitenskapelig materiale om sammenhengen mellom kosthold og helse og systematisert dette for å kunne komme med kostråd. I mai i år forelå utkastet til rapporten, og Opplysningskontoret for Meieriprodukter var blant dem som sendte inn innspill. Vårt hovedpoeng er at vi savner kvantitative anbefalinger for melk. I utkastet til rådene oppfordres det til å velge magre meieriprodukter, men det angis ingen mengde: Kun at et regelmessig inntak av magre meieriprodukter er hensiktsmessig. Vi har utført en spørreundersøkelse for å kartlegge hva folk forstår med «regelmessig inntak», og svarene avdekket at et flertall tolket dette som én gang om dagen. Et glass melk om dagen vil på langt nær tilføre kroppen nok kalsium og andre viktige næringsstoffer som melk og meieriprodukter er hovedkilder til. Vi vet at mange får i seg altfor lite kalsium, særlig unge jenter. Disse er i en kritisk periode med vekst, der for lite kalsium øker risikoen for benskjørhet senere i livet. Arbeidsgruppen mener at folk flest har behov for konkrete, kvantitative råd for hva de bør spise og drikke, noe vi støtter dem i. Nettopp derfor mener vi at det vil være enklere for forbruker hvis det også kommer et kvantifisert råd for melk. Vi har i vårt høringsutkast foreslått at myndighetene anbefaler et daglig inntak på ½ liter melk, eventuelt tre porsjoner med magre meieriprodukter. Da vil Norges råd være på linje med kostråd i mange andre land. Nesten hver høst kommer det en diskusjon rundt smaksatt melk i skolemelkordningen. Vi mener at det beste er at barn velger vanlig melk til matpakken, gjerne ekstra lett melk, fordi den inneholder vitamin D i tillegg til de andre vitaminene og mineralene. Men vi kan ikke løpe fra det faktum at oppslutningen rundt skolemelk stadig går nedover. Spesielt ser vi frafall fra 12-årsalderen og oppover. På ungdomskolen er det under 8 % av elevene som velger å drikke vanlig melk på skolen. Mange av de alternative drikkene gir ingen næring kroppen trenger eller er kun «tomme kalorier». Det er viktig å huske at den smaksatte melken som tilbys på skolene i dag ikke kan sammenlignes med smaksatt melk i butikk. Skolevariantene har kun en svak smak av enten banan, bringebær eller kakao, inneholder svært lite eller ikke noe tilsatt sukker, ingen kunstige søtningsstoffer og har lite fett. I tillegg er de laktoseredusert, som betyr at elever med laktoseintoleranse får et sunt drikkealternativ på skolen. Derfor mener vi at skolebarna trygt kan drikke skolemelk tilsatt smak. Med en kartong skolemelk, med eller uten tilsatt smak, får barna i seg seks næringsstoffer kroppen trenger daglig. Da trenger de bare ett glass melk, en yoghurt eller litt ost i tillegg for å sikre sitt daglige kalsiuminntak. Hvis helsemyndigheter og andre som er opptatt av barn og unges kosthold har fokus på hva elevene drikker på skolen, vil de kanskje være enig med oss i at melk tilsatt litt smak er et langt bedre alternativ enn det mange unge drikker i dag. Med en kartong skolemelk, med eller uten tilsatt smak, får barna i seg seks næringsstoffer kroppen trenger daglig. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kine Camilla Tøften Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Scanpix Layout: Rolf-Arne Sand Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt: Adresseregisterservice, pb 4, 1421 Trollåsen, telefon: , telefaks: , e-post: Ida Berg Hauge daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk åpnet Smakens uke på Norges første popp opprestaurant for og av barn. På Arkitektmuseet ble han servert spennende mat av Aleksandra Pestka og de andre sjetteklassingene ved Mortensrud skole. Smakens uke Landbruks- og matdepartementet inviterer hvert år hele det norske folk til å delta i Smakens uke. Dette arrangeres i samarbeid med alle de fire opplysningskontorene i landbruket, Nofima Matforsk, Norges Kokkemesteres Landsforening, Coop Norge med flere. Ideen er hentet fra Frankrike. Hensikten er å øke bevisstheten rundt matglede. Målet er at Smakens uke skal være en årlig begivenhet for mange over hele landet. I år ble den arrangert for femte gang. Som i tidligere år ble oppmerksomheten rettet spesielt mot barn og unge. I undervisningsopplegget «Med smak på timeplanen» får elever på sjette trinn erfare smaksopplevelser i alle varianter. Barneskolene i hele Norge får tilbud om å delta i prosjektet. I løpet av uke 44 besøkte smaksteam fra opplysningskontorene i landbruket, Nofima Matforsk og Norges Kokkemesteres Landsforening rundt 30 skoler i Norge. At 900 barn satte smak på timeplanen, viser hvor populært dette er, sier Ida Berg Hauge, leder i styringsgruppen for opplysningskontorene i landbruket. Smakskonsulenter Dette er tredje året vi sender smaksteam ut til utvalgte skoler i løpet av smakens uke. De spennende testene og de morsomme effektene i kofferten falt virkelig i smak hos sjetteklassingene, forteller prosjektleder Aud Marit Eriksen. Neseklyper og bind for øynene er bare noen av triksene smakskonsulentene tryllet frem fra kofferten. Alt for å lære dem å finne frem til de ulike grunnsmakene søtt, surt, salt, bittert og umami. Smakssansen kan trenes opp Hensikten er å lære elever mer om smak på en inspirerende måte. Vi får tilbakemeldinger fra både elever og lærere om at de er fornøyde med undersvisningsopplegget, forteller Eriksen. En viktig del av undervisningen er å oppfordre barna til å beskrive det de smaker gjennom ulike tester. Er man bevisst på smak, blir man mer bevisst på det man spiser. I tillegg lærer man hvordan syn, hørsel, følelse og luktesans påvirker opplevelsen av smak, som først og fremst registreres på tungen, avslutter prosjektlederen for «Med smak på timeplanen», Aud Marit Eriksen. Med smak på timeplanen 900 sjetteklassinger satte i høst smak på timeplanen. I en uke skjerpet de sansene med neseklyper, bind for øynene og egen popp opp-restaurant. Tekst: Kine Camilla Tøften, Melk.no 4 MELK 2.10

5 BARN OG UNGDOM Foto: johnny syversen Fakta om smak Det vi oppfatter som god mat er en riktig kombinasjon av smakssansene. Grunnsmaker Vi har følgende fem grunnsmaker: Søtt (sukker, honning, syltetøy, søt frukt, godteri) Surt (sitron, eddik, sure bær, umoden frukt) Salt (salt, snacks, bacon, spekemat) Bittert (grapefrukt, appelsinskall, sterk kaffe, grønn te, ruccolasalat) Umami (buljong, soltørket tomat, soyasaus, stekt kjøtt) Tidligere trodde vi at kjente ulike smaker på ulike steder på tungen. Nå vet vi at hele tungen kan gjenkjenne grunnsmakene, søtt, surt, salt, bittert og unami. På tungen har vi smaks-celler. For at disse cellene skal kunne kjenne smak, må det være fuktighet tilstede. Når vi smaker på noe, sender cellene beskjeder til hjernen via nervesystemet vårt. Hjernen må så registrere hvilken av grunnsmakene vi smaker på. Veldig mange har salt på bordet når de spiser middag. Salt tilfører ikke bare smaken salt, men fremhever også smaken til råvaren det brukes på. Det er fordi salt setter i gang produksjon av spytt i munnen. Hvis du for eksempel tar litt salt på en bit med ananas, vil smaken av ananas forsterkes. MELK

6 Foto: ketil jacobsen Mye informasjon om kosthold når ikke fram til mange innvandrergrupper, mener Bernadette Kumar. Den nye direktøren for Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse skal nå gi kostholdsråd til innvandrere. Skal gi kostråd til innvandrere 6 MELK 2.10

7 ernæring Innvandrere som kommer til Norge endrer kostholdet sitt. Det betyr både muligheter og utfordringer for Bernadette Kumar, ny direktør ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. Tekst: Kine Camilla Tøften, Melk.no Bernadette Kumar er utdannet lege fra Bangalore, India, og har doktorgrad fra det Medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen hennes omhandler innvandreres helse, og med Kumars erfaring og kompetanse kjenner hun mer enn noen andre til innvandrernes utfordringer og muligheter i forbindelse med kosthold i Norge. Innvandringen til Norge har økt, det er nå en halv million innvandrere og norskfødte med utenlandske foreldre i Norge. De største innvandrergruppene kommer i dag fra Polen, Pakistan og Sverige, men vi har innvandrere fra 214 land. Derfor er det viktig ikke å se på disse som en homogen gruppe når man skal kartlegge kosthold og helse, sier Kumar. Mange med innvandrerbakgrunn kommer fra land der det er andre helseproblemer enn i Norge, for eksempel under- og feilernæring. Etniske nordmenn har større problemer med fedme og hjerte/ karsykdommer. For mange etniske nordmenn er melk en naturlig del av alle brødmåltider. Melk er vanlig drikke for folk i Europa og i USA, men det finnes også andre land med en sterk melkekultur, for eksempel i Asia og Afrika. Ellers er ost og syrnede meieriprodukter de vanligste meieriproduktene. Forskjeller i gruppene er viktig for folkehelsen, det finnes få undersøkelser på befolkningsnivå. Vi trenger derfor mer data, sier Kumar. Matvaner og livsstil endrer seg Undersøkelser som Kumar har vært med på viser at innvandrere ofte endrer livsstil etter migrasjonen til Norge. Dette viser seg særlig innenfor kosthold og fysisk aktivitet. Funnene viser også at det er forskjeller mellom etniske grupper. Mange grupper endrer matvaner etter at de er kommet til Norge. Pakistanere øker inntaket av ost, fisk, brus, kjøtt, grønnsaker og ris. Innvandrerne fra asiatiske og afrikanske land med sterke kulturer for melk ser også ut til å drikke mye mer helmelk enn det etniske nordmenn gjør. Det er veldig typisk både for ungdom og voksne, sier Kumar. Hun peker på flere grunner til at det nettopp er helmelken som står så sterkt blant mange innvandrere. Mange grupper endrer matvaner etter at de er kommet til Norge. Informasjon om at meieriprodukter med mindre fett er bedre til daglig bruk, har ikke nådd innvandrere på samme måte som etniske nordmenn. De beholder i stedet bruken av helmelk fra hjemlandets kultur. Det de imidlertid plukker opp, er brus. Dermed blir det en dobbel negativ virkning, uten at de nødvendigvis er klar over dette selv, sier Kumar. Hun peker på at det er vanskelig å nå disse Bernadette Nirmal Kumar innvandrergruppene med denne typen ernæringsbudskap. Dropper frokost og aktivitet Mens etnisk norske barn og barn med innvandrerbakgrunn ligger på linje når det gjelder grønnsaker, det vil si under den anbefalte mengden, er det flere ulikheter i kostholdet mellom disse gruppene. Vi vet blant annet at over 50 % av ungdom i etniske minoriteter dropper frokost. Det gjelder spesielt jenter. I tillegg er de som dropper frokosten mindre aktive, og de spiser mindre frukt og grønt % av minoritetsbarna spiser sukker hver dag. Det er også påfallende at så mange som 60 % innvandrere har for lite D-vitamin i kroppen, sier Kumar. Lettmelk som er tilsatt Vitamin D kan være et godt alternativ for gruppene som drikker mye helmelk. For laktoseintolerante barn finnes det nå tre ulike varianter av skolemelk. Blant innvandrere kan det være noen grupper, særlig fra Øst-Asia (Kina, Japan med flere) som kan ha laktoseintoleranse, men dette er ikke så godt dokumentert, avslutter Bernadette Kumar. Født 1965 i New Dehli, India Utdannet lege ved St. Johns Medical College Bangalore, New Dehli, i Har jobbet for flere internasjonale organisasjoner: For FN i Sudan, Somalia og Kenya, som konsulent for UNICEF på Vestbredden og i Gaza, som teknisk veileder for NORAD i Palestina og for Verdensbanken, Verdens matvareprogram, UNICEF og Verdens helseorganisasjon i Kina. Nestleder for Nasjonalt råd for ernæring fra 2003 til Tok doktorgrad på innvandrerdelen av HUBRO-prosjektet, et storbyprosjekt om livsstil og levekår i regi av Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Oslo kommune. Ansatt som direktør ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) fra 1. desember MELK

8 SMÅSTOFF Foto: melk.no/bård ek Nå skal melketennene undersøkes Den norske mor og barn-undersøkelsen i Folkehelseinstituttets regi inkluderer nå mer enn gravide. Biologisk materiale, kostholdsdata og spørreskjema til mor og barn skal hjelpe til med å finne årsaker til sykdommer som barna utvikler. Fedrene har etter hvert også fått lov til å bidra. Alle sjuåringer i undersøkelsen blir nå bedt om å sende inn én eller flere melketenner til bruk i forskningen. Foreløpig har én av fem sjuåringer i undersøkelsen sendt inn tennene sine, og Folkehelseinstituttet har fått inn cirka 3000 tenner. De små tennenes hemmeligheter kan gi svar på helsegåter også langt inn i fremtiden. Tennene undersøkes ved hjelp av laser, og resultatene kan blant annet avdekke innhold av miljøgifter. Prosjektet vil gi oss nyttige svar på sammenhengen mellom tannstatus og helse. Mors psyke og barnas matvaner En ny studie utført av den norske forskeren Eivind Ystrøm viser sammenheng mellom det som kalles negativ affektivitet (engstelse, depressivitet, sinne) hos mor og et høyere inntak av usunne (sukkerholdige og fete) matvarer hos barnet. Mødre med slike psykiske trekk ser ut til å prøve å kontrollere barnas matinntak i større grad enn andre mødre, og dette kan igjen føre til at barna blir «vanskelige». Når mor allerede sliter, kan slik atferd hos barnet lett føre til at barnet får viljen sin. Resultatet kan da bli mer usunn mat som godterier, kaker og potetgull i kostholdet. Gledelig nok viste ikke studien at mors psyke påvirker barnas inntak av frukt og grønnsaker. Foto: alf børjesson Overvektige barn spiser oftere sunnere mat enn andre Barn som er overvektige spiser sunne matvarer oftere enn hva barn med normal vekt gjør. Det viser en undersøkelse forskere ved Høgskolen i Telemark har utført blant fjerdeklassinger. De overvektige barna spiste oftere frukt, grønnsaker, fisk, grovbrød og poteter. De brukte også lettost og lettyoghurt oftere. De overvektige barna spiste også typisk hurtigmat som hamburgere og pølser sjeldnere enn barna med normal vekt. Hva kan da forklare overvekten? Undersøkelsen viste at en større andel av de overvektige barna hadde overvektige foreldre, hvilket peker på arvelige faktorer. På samme måte var de overvektige barna også mindre fysisk aktive. Meierileksikon På nettsiden finner du svar på mye av det du lurer på om melk og meieriprodukter. Vet du for eksempel om ost kan fryses, eller hva en autoklav er? Sjekk ut vårt elektroniske leksikon og lær mer! Du finner også en nyttig alfabetisk oversikt over ulike typer meieriprodukter. 8 MELK 2.10

9 ernæring Tennenes sure fiender Fortellingen om Karius og Baktus sørger for at tenner, sukker og karies er noe alle kjenner fra barnsben av. Syreskader er imidlertid en like stor trussel for tennene til barn, unge og voksne. Spesielt skadelig er smådrikking av sportsdrikk, brus eller flaskevann med smak. Tekst og foto: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Fyll kun vann på drikkeflasker og avslutt syreholdige måltider med et meieriprodukt, råder tannlege Roar Stablum. De fleste har forstått at cola med sukker ikke er bra for tennene, men langt færre tenker på at sukkerfri brus ofte er like ille for tennene på grunn av den lave ph-en, sier Roar Stablum, tannlege med videreutdanning innen folkehelsearbeid ved Tannklinikken i Moss. Det finnes få tall på forekomsten av syreskader i Norge, men i Storbritannia har omtrent halvparten av ungdommene slike skader 1. Smådrikking er verst Det er så mye fokus på matvaremerking for tiden, men det er altfor lite fokus på ph-merking. Jeg ønsker meg en slik merking på alle mat- og drikkevarer, slik at forbrukerne blir mer kjent med phinnholdet i produktene, sier Stablum. Når vi setter et glass eller en flaske til munnen, blir tennene overskylt av det vi drikker. Ved lav ph opptrer syreskader på tennene, såkalt dental erosjon, først og fremst på baksiden av tennene foran i overkjeven og på seksårstennene i underkjeven. Barn med tåteflasker, de som trener og de som følger trenden med å ha en vannflaske de stadig smådrikker av, er spesielt utsatt. Lav ph løser opp emaljen Syrlighet måles på en skala fra 0 til 14, der 0 er svært surt, 14 er basisk og 7 er nøytralt. Når vi spiser et syrlig måltid eller drikker noe med lav ph, synker ph-en i munnen og emaljen på tennene oppløses. Pusses tennene rett etterpå, vil tannbørsten lettere slite bort emaljen. Velmenende foreldre som pusser tennene til barn rett etter at de har fått juice eller brus gjør bare vondt verre, forteller tannlegen. Han synes det er fortvilende når han ser barn og ungdom hvor hele emaljen er borte og tannen nesten er slitt inn til nerven. Da kan tannen dø, og da må den rotfylles og ofte bygges opp med en dyr krone. Melk nøytraliserer En rekke individuelle faktorer påvirker hvor fort effekten av et syreholdig måltid nøytraliseres, blant annet spyttmengden. Det finnes et enkelt råd for å redusere skadene: Avslutt et surt måltid med melk, yoghurt eller ost, anbefaler Stablum. Meieriproduktene bidrar til å nøytralisere ph-en i munnen igjen, i tillegg til at de inneholder kalsium og fosfat som reparerer skadene på tennene. Alle må bidra Stablum ønsker seg et tettere samarbeid med andre innen helsevesenet. Både helsesøstre, ernæringsfysiologer og andre bør sette fokus på syreskader, oppfordrer han. Vi kan ikke sitte stille og se på at dette problemet blir verre. Alle sammen kan på hver sin måte bidra til å forebygge denne sykdommen. Stablums åtte råd mot syreskader Unngå smådrikking av drikker med lav ph Vannflasker bør kun inneholde vann eller kullsyreholding vann uten tilsatt smak Drikk vann fremfor sportsdrikk under trening Vent en time etter inntak av juice eller brus før tennene pusses Avslutt et surt måltid med ost, melk eller yoghurt, eventuelt skyll munnen med rent vann Øk spyttsekresjonen etter et måltid ved å ta en tyggegummi eller spesielle sugetabletter gjerne tilsatt fluor. Velg tannkrem som beskytter mot syreskader Dersom syreskader har oppstått: bruk myk tannbørste og tannkrem med lite slipemidler ph i ulike drikkevarer 2 Vann: ca 7 Jordbærmilkshake: 6,6 Melk 6,5-6,7 Farris 6,0 Farris lemon 5,2 Earl Grey te 5,0 Kaffe 4,8 Appelsinjuice 3,8 Solo 3,5 Imsdal lime og Bonaqua lemon 3,5 4,0 Imsdal sportsvann 3,4 Eplenektar 3,3 Bonaqua silver lemon 3,2 Husholdningssaft 3,1 Olden skogsbær/markjordbær 2,8 Pepsi Max 2,7 Coca-Cola 2,6 Presset sitron 2,4 Referanser 1 Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117 (5): Utdrag av liste MELK

10 Foto:scanpix Opplysningskontoret for Meieriprodukter spanderte lunsj på de flinke skolemelkdrikkerne ved Krøderen. Som alltid ellers sto melkekartongene tett på bordet. 10 MELK 2.10

11 ernæring Iskald melk, lang tradisjon og gode holdninger til skolemelk blant elevene fremheves av begge vinnerne av årets skolemelkpris som suksessfaktorer for at så mange elever drikker skolemelk. Skolemelk er et viktig bidrag, ikke bare til sunt kosthold, men også til læring. Derfor er det viktig for oss å premiere skoler som har fokus på dette, forteller Kjersti Selseth, skolefaglig konsulent i Melk.no. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Ikke en skoledag uten... Halvparten av skoleelevene i barneskolene og de kombinerte barneog ungdomsskolene i Norge drikker melk til matpakken sin. I det øyeblikket de blir ungdomsskolelever synker andelen dramatisk, og under 8 % av elevene fortsetter med skolemelk til matpakken sin. Krøderen skole, vinneren av skolemelkprisen i kategorien for skoler over 100 elever er i en særstilling. Ikke bare har de en deltakelse på 82 % på barneskolen, men hele 67 % av elevene på ungdomsskolen drikker skolemelk! Alle detaljer fungerer Rektor på Krøderen skole, Odd Henning Bentsen, forteller at den gode oppslutningen skyldes flere ting. Det er en holdning blant elevene om at skolemelk er all right, som også støttes av foreldrene. Melk til maten er en lang tradisjon på skolen vår, og vi legger vekt på at matpausen skal være trivelig. Ro rundt skolemåltidet, og at lærerne sitter sammen med elevene mens de spiser, er detaljer som er med på å skape den gode rammen rundt skolemåltidet. På denne skolen har ikke elevene mulighet til å gå på butikken i storefri. Kakaomelk som «sikringskost» Hildegunn Lygre Austestad er melkeansvarlig på Nore Fusa oppvekstsenter, som var vinneren blant skoler med inntil 100 elever. Hele 90 % av elevene på denne skolen drikker skolemelk. Det er helt naturlig for elevene å drikke melk til maten, sier hun. Det har rett og slett blitt en innarbeidet vane. For å sikre at elevene får melk hver dag, har hun tatt i bruk kreativiteten. Melkebilen kommer bare en gang i uken med melk, hver onsdag, forteller hun. Det betyr at det tar et par dager før vi får ny melkelevering etter jul, vinterferie og andre fridager. Derfor bestiller jeg inn ekstra av den langtidsholdbare skolemelken med smak av kakao i forkant av ferien. De første dagene elevene er tilbake igjen, til melkebilen kommer med ny levering, får dermed alle elevene tilbud om kakaomelk til matpakken sin. Hun mener at alle næringsstoffene i melken veier tyngre enn den lille sukkermengden som er i den. Trenger mer vitamin D, jod og kalsium Mange av de vitaminene og mineralene barn får i seg for lite av finnes i melk. Austestad forteller at en av hennes motivasjonsfaktorer for å inspirere elevene til å drikke melk er at de skal få i seg nok kalsium. Samtidig forteller hun at for elevene betyr det også mye at melken inneholder vitamin D. Hos oss har ekstra lett melk hatt den Det er helt naturlig for elevene å drikke melk til maten. Hildegunn Lygre Austestad, Nore Fusa oppvekstsenter SkoleMelkPrisen Delt ut av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) fem år på rad. Går til skoler som har høy oppslutning om skolemelkordningen og som gjør en ekstra innsats for at kald og frisk melk skal bli tilgjengelig for elevene. Deles ut i to kategorier: - Skoler med 100 elever eller mer - Skoler med inntil 100 elever Premien består av et pengebeløp, to smoothiemaskiner og en skoledag med besøk fra Melk.no med en teoriøkt om kosthold og helse, en praktisk økt med fristende ungdomsmat og skolelunsj til alle elevene. MELK

12 Foto: scanpix Kjersti Selseth i Melk.no gir rektor ved Krøderen skole, Odd Henning Bentsen, beviset på at elevene hans er Norges beste skolemelkdrikkere. største økningen, sier hun. Dette er svært positivt, fordi undersøkelser av hva barn og unge spiser viser at over 70 % av niåringene og over 85 % av 13-åringene får for lite vitamin D gjennom kosten. Jodinntaket i de samme aldersgruppene ligger i gjennomsnitt på to tredjedeler av hva det burde ha vært. Fordi forbruket av fisk og sjømat er lavere enn det burde, har melk og meieriprodukter blitt den viktigste kilden til jod for både barn og voksne. Gode rutiner De to skolene har ulike måter å administrere melkeordningen på. Et felles suksesskriterium er at melken serveres kald. Å få på plass et godt system er et råd jeg vil gi videre til andre, tipser Krøderenrektor Bentsen. Han skryter av Ingun, kontordamen på skolen, som er flink til å følge opp skolemelkordningen. I tillegg til å håndtere det administrative ved ordningen, gjør hun klar melkekasser til alle klassene rett før spisefri, slik at melken er skikkelig kald når ordenselevene henter den. Rengjøringspersonalet sørger for å holde melkekassene rene, slik at de alltid ser delikate ut, fortsetter han. På Nore Fusa er det derimot elevene selv som står for håndteringen av melken, forteller Hildegunn Austestad. De sørger selv for at melken raskt blir satt inn i kjøleskapet etter levering om morgenen. Rett før spisefri henter 1-2 elever fra hver klasse melken, slik at den er kald når den skal drikkes. Vi bruker den eldste melken først, og fordi bestillingen tilpasses fri- og utedager, blir det heller ikke noe svinn. Nye smaker i årets skolemelkutvalg Fra i høst finnes det fem ulike melkevarianter i skolemelkordningen. Ekstra lett og lettmelk inneholder henholdsvis 0,7 og 1,5 % fett. De inneholder samme mengde protein, kalsium, kalium, jod, magnesium og B-vitaminene B 2, B 3 og B 12, men ekstra lett melk har vitamin D i tillegg. Nytt av skoleåret er skolemelk med smak av banan eller bringebær. Melken med bringebærsmak er basert på økologisk lettmelk. Melken med banansmak er basert på ekstra lett melk og inneholder dermed også vitamin D. Ingen av dem er tilsatt sukker. Skolemelk med smak av kakao kom høsten 2007 og bidro umiddelbart til at flere elever begynte å drikke skolemelk igjen. Siden kakao smaker litt bittert, er den tilsatt 0,9 % sukker for Innhold av fett og tilsatt sukker i de ulike skolemelkvariantene Alle variantene inneholder like mye proteiner, kalsium, kalium, jod, magnesium og B-vitaminene B 2, B 3 og B 12, men ekstra lett melk har vitamin D i tillegg. Ekstra Smak av Smak av Smak av lett melk Lettmelk banan kakao bringebær Fett (%) 0,7* 1,5 0,7* 0,7* 1,5 Tilsatt sukker (%) ,9 0 *inneholder vitamin D å runde av smaken. Sammenligner vi sukkerinnholdet i kakaomelken med iste inneholder én halvliters kartong iste, samme sukkermengde som 16 kartonger med skolemelk med smak av kakao. Skolemelken med kakao er også laget på ekstra lett melk, og inneholder dermed vitamin D. Alle de tre smaksatte variantene er laget på laktoseredusert melk. Dette betyr at de også kan drikkes av de som ikke tåler laktose (melkesukker), for eksempel enkelte innvandrergrupper. Prøvesmaking av melk På Nore Fusa oppvekstsenter får alle førsteklassingene prøvesmake de ulike melkevariantene før de må bestemme seg for hvilken melk de vil ha. Jeg skriver om den smaksatte melken i informasjonsskrivet til foreldrene om høsten og anbefaler alle å lese om den, forteller Austestad. Nytt bestillingssystem i år Nytt fra denne skolehøsten var muligheten for foreldrene til å melde barnet på og betale for skolemelkordningen på nettsiden Dette sparer skolene for mye av administrasjonsjobben. Ved Nore Fusa har de ennå ikke tatt i bruk det nye bestillingssystemet fordi Austestad tilbyr elevene ekstraservice: Dersom noen blir lei av melkevarianten de har valgt, får de lov til å bytte smak i løpet av året, forteller hun. Hun synes nemlig det er viktig at elevene får den melketypen de liker best, og opplever at dette er med på å sikre oppslutningen om skolemelken. Verdens skolemelkdag Grunnlagt for 11 år siden av Food and Agricultural Organization (FAO), som er en del av FN-systemet. Feires hvert år siste onsdag i september. Markeres på ulike måter i ulike land i verden, for eksempel med parader, tegnekonkurranser, seminarer, idrettsarrangementer mm. 12 MELK 2.10

13 ernæring Best i klassen Ett av to norske skolebarn drikker melk til matpakken. For fjerde år på rad finnes den høyeste andelen skolemelkdrikkere i Sogn og Fjordane. Tekst: Kine Camilla Tøften, Melk.no Foto: scanpix Elever ved Krøderen skole nyter sin daglige dose skolemelk til matpakken. Melk er en viktig kilde til kalsium, som er en av de viktigste byggesteinene i et sterkt skjelett. Frem til 25-årsalderen bygges skjelettet opp til maksimal styrke, noe som gjør det ekstra viktig å få i seg nok kalsium i barne- og ungdomsårene. Så en dårlig oppslutning om skolemelken bør skolene ta på alvor, mener skolefaglig konsulent, Kjersti Selseth i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Helt siden skolemelkordningen ble innført i 1971, har ¼-literskartongen vært en viktig del av norske barns skolemåltid. 38 år senere står skolemelken fortsatt sterkt. 99 % av skolene (barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler) er i dag tilknyttet abonnementsordningen. Totalt får 51,5 % av elevene i norske barne- og ungdomsskoler servert melk til skolematen. Dette er en tilbakegang på 0,4 % fra skoleåret 2008/09. Nordvest på topp Ekstra lett melk øker i de aller fleste fylkene. Det er i tråd med det vi ser ellers i markedet. Lettmelk er mer stabil, mens kakaomelk går noe ned i de fleste fylker, opplyser Kjersti. Sogn og Fjordane utmerker seg, tradisjonen tro, som «best i klassen». Her abonnerte hele 72 % av elevene på enten lettmelk, ekstra lett melk eller kakaomelk. Nord-Trøndelag følger tett på med en oppslutning på 68,2 %, mens 65,1 % av skolebarna i Møre og Romsdal drakk skolemelk, sier Kjersti. Fullt så god oppslutning om ordningen var det ikke i Aust-Agder, hvor 40,9 % av elevene deltok i skolemelkordningen. Nest lavest andel finner vi i Vestfold, deretter kommer Oslo (42,3 %) og Østfold (43,5 %) Ved siden av topp 3-fylkene, var Rogaland og Hedmark de eneste fylkene hvor oppslutningen om skolemelk steg sammenlignet med forrige skoleår. Tre om dagen En kartong skolemelk gir elevene seks viktige vitaminer og mineraler. Melk er en viktig kilde til kalsium, et næringsstoff mange barn og unge får for lite av. I tillegg er melk kilde til blant annet proteiner, jod, B-vitaminer og fosfor. Næringsrik drikke i kombinasjon med sunn nistemat i løpet Prosentvis dekning skolemelk av skoledagen, er avgjørende for barn og ungdoms læringsevne, påpeker Kjersti. Vi anbefaler vanlig melk til skolematen og vann som tørstedrikk. Hvis barna ikke drikker melk på skolen, er det ofte en utfordring for dem å få i seg nok kalsium resten av dagen. Tre porsjoner meieriprodukter daglig sikrer kalsiuminntaket, og med en kartong med skolemelk har barna fått i seg cirka 1 ½ porsjon. Drikker de et glass melk til frokost og har litt gulost på matpakken, er de i mål. For de elevene som ikke liker melk, er smakssatt skolemelk et veldig godt alternativ til annen drikke. Ingen annen drikk inneholder så mange næringsstoffer, avslutter Kjersti i Melk.no. Les om Verdens Skolemelkdag og SkoleMelkPrisen på melk.no Barne/ungdomskoler 2009/ /2009 Endring Sogn og Fjordane 72,00 71,90 0,14 Nord-Trøndelag 68,20 67,90 0,44 Møre og Romsdal 65,10 64,10 1,56 Sør-Trøndelag 60,60 61,20 0,98 Vest-Agder 56,90 58,90 3,40 Rogaland 55,50 55,20 0,54 Hedmark 54,50 53,40 2,06 Oppland 53,90 54,50 1,10 Hordaland 53,60 54,20 1,11 Nordland 51,80 51,80 0,00 Troms 49,60 51,00 2,75 Finnmark 48,30 49,50 2,42 Buskerud 47,50 48,90 2,86 Telemark 46,30 49,30 6,09 Akershus 45,70 46,30 1,30 Østfold 43,50 45,20 3,76 Oslo 42,30 45,40 6,83 Vestfold 42,00 44,70 6,04 Aust-Agder 40,90 42,20 3,08 Landsdekning 51,51 51,70 0,37 Tallene viser oppslutning om skolemelkordningen i barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. Rene ungdomsskoler er ikke inkludert. MELK

14 Foto: bård ek Varmer i vinterkulden Tekst: Marianne Hayes Antonsen, matfaglig konsulent i Melk.no Nå er det mange barn og voksne som bruker mye tid ute i snøen. Da er det godt å finne varmen og gleden i en god varm suppe. Enten man er inne eller ute på denne årstiden, har man ofte lyst på noe godt som kan varme kroppen. Varm kakao er fortsatt favoritten for familier på tur, men mange ser gleden i å fylle termosen med smakfulle supper i stedet for å ta med annen nistemat. Disse suppene smaker ikke bare godt, i tillegg inneholder de mange viktige næringsstoffer og gir energi for kalde kropper. Og de smaker like godt inne til bords som fra en termos utendørs. Jordskokksuppe med asparges 4 porsjoner tid: minutter Ingredienser 700 g jordskokk 1 løk 2 båter hvitløk 2 ss smør 7 dl helmelk 5 dl kyllingbuljong 1 ts salt ½ ts pepper ½ sitron 1 dl kremfløte 12 friske grønne asparges 10 g rødbetspirer 8 blader frisk basilikum Fremgangsmåte Skrell jordskokkene og del dem i mindre biter. Legg dem rett over i kaldt vann så de ikke blir misfargede. Finhakk løk og hvitløk. Fres jordskokker, løk og hvitløk i smøret. Hell på helmelk og buljong. Kok opp, legg på lokk og kok suppen videre i ca. 25 minutter til jordskokkene er helt møre. Kjør suppen glatt med en stavmikser eller i en hurtigmikser. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Tilsett kremfløte om du ønsker det. Virker suppen veldig tykk kan den tynnes ut med litt helmelk. Damp asparges lett, og pynt med rødbetspirer og basilikum. 14 MELK 2.10

15 livsstil Middelhavssuppe 4 porsjoner tid: minutter Ingredienser 1 ss smør 1 løk 2 båt hvitløk 2 gulrøtter 2 stilker stangselleri 1 boks hermetiske tomater 1 ½ dl rødvin (ev. buljong i samme mengde) 12 dl grønnsakbuljong 1 grønn squash 1 ss tomatpuré 200 g hermetiske brune bønner 250 g hermetiske røde bønner 1 ts tørket oregano 1 ts tørket basilikum 1 ss hvetemel 1 beger matyoghurt 1 ts salt 1 ts pepper Kesampesto: 4 ss pesto 2 dl kesam mager, 1 % (1 % fett) Fremgangsmåte Smelt smør i en stor kjele over middels varme. Ha i finhakket løk og hvitløk, gulrot i terninger og stangselleri kuttet i tynne skiver. La det surre i ca. 5 minutter. Tilsett en boks hakkede tomater, rødvin (sløyfes rødvinen tilsettes tilsvarende mengde med buljong) og grønnsakbuljong. La det hele få et oppkok og slå ned varmen. La suppen stå og småkoke til selleri og gulrøtter er knapt møre ca. 15 minutter. Det neste som tilsettes er squash kuttet i terninger, tomatpuré, hermetiske bønner og krydder. La suppen få et oppkok og slå ned varmen. Tilsett hvetemel i matyoghurten og rør til melet er godt blandet. Tilsett boksen med yoghurt i suppen under omrøring og smak til med salt og pepper. La suppen få et raskt oppkok og slå ned varmen. Tips: Hvis man tilsetter hvetemel i matyoghurten før den tilsettes den varme væsken, blir matyoghurten mer kokestabil, men husk at suppen ikke må fosskoke etter at matyoghurten er tilsatt. Kesampesto Ingrediensene blandes sammen. Suppen serveres med en god spiseskje med kesampesto og godt brød. Fyldig ost- og grønnsakssuppe 4 porsjoner tid: minutter Ingredienser 3 ss smør 1 stor løk 1 stor purre 2 båter hvitløk 4 ss hvetemel 6 dl lettmelk 2 hønsebuljongterninger 6 dl vann Foto: aina hole 3 gulrøtter 1 nepe 2 stilker stangselleri 1 stor potet 3 dl matfløte (ev. crème fraîche, 18 %) 300 g revet cheddar (ev. jarlsberg eller sveitser) 3 ss frisk timian, finhakket 2 kyllingfileter salt og pepper 1 ss smør Fremgangsmåte Smelt smør i en stor tykkbunnet kjele ved middels varme. Ha i finhakket løk, purre og hvitløk. La det surre under hyppig omrøring i ca. 5 minutter. Rør melet inn i grønnsakene og la det surre videre i et par minutter. Ta kjelen av varmen og tilsett melk og ferdigblandet hønsebuljong gradvis under omrøring. Sett kjelen tilbake på platen og kok opp suppen under omrøring. Tilsett renset gulrot, nepe, stangselleri og potet kuttet i små terninger. Reduser varmen og la det hele småkoke under lokk til grønnsakene er møre. Rør av og til. Tilsett matfløten (ev. lett crème fraîche) og revet ost, og rør til osten har smeltet. Suppen må ikke koke etter at osten er tilsatt. Tilsett finhakket timian og smak til med salt og pepper. Mens suppen tilberedes stekes kyllingfiletene. Dryss salt og pepper på filetene og stek dem i smør ved middels varme i stekepanne i ca. 3 minutter på hver side. Øs suppen opp i boller, skjær filetene i skiver og dander oppå suppen. Dryss gjerne over litt finhakket timian. Foto: synøve dreyer Se flere oppskrifter på melk.no og melk.tv MELK

16 Returadresse: Cegedim, Postboks 6017, Etterstad 0602 Oslo Melkefakta Meieriprodukter og fordøyelse Mange mener at melk og andre meieriprodukter påvirker fordøyelsen, positivt eller negativt. Finnes det noe i melk som gir forstoppelse? Tekst: Marianne Elisabeth Mathiassen, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Mange tror at melk virker forstoppende, men det er vanskelig å vite om dette er en myte eller ikke. Det er nemlig gjort svært lite forskning på forstoppelse og meieriprodukter. Vanligvis skyldes forstoppelse for lite fiber, væske eller fysisk aktivitet. Fiber er feiekosten Fiber er ufordøyelige karbohydrater som består av enten uløselig fiber som virker drivende på tarmsystemet (for eksempel cellulose fra kornprodukter), eller løselig fiber som først og fremst har effekt på hvor fort magesekken tømmer seg og på oppsuging av blant annet kolesterol i tarmen. Det anbefales gram fiber per dag for voksne, men de aller fleste får i seg langt mindre. Gode fiberkilder er grønnsaker, frukt, bær, poteter og grove kornprodukter. Fiber trenger væske til å svelle i, ellers blir det bare liggende som en hard klump i tarmen. Derfor er det viktig å drikke nok ved forstoppelse. Foto: melk.no/bård ek Vanligst blant eldre En eldre studie fra USA viste at det først og fremst er kvinner og personer over 60 år som lider av forstoppelse. Dette er også representativt for norske forhold. Lite fysisk aktivitet er ugunstig. Hos barn spiller psykososiale faktorer en viktig rolle, og overgang til potte kan være utfordrende. Har barnet allerede forstoppelse, blir toalettbesøket lett forbundet med smerte og ubehag. Studien kartla kostholdet til forsøkspersonene. Lavt inntak av melk og drikke generelt, ost, bønner, erter, frukt, grønnsaker, og kjøtt inkludert fjærfe var fellesnevnere hos dem som slet med forstoppelse. Gir melk forstoppelse? Det finnes ikke stoffer i melk og meieriprodukter som fører til forstoppelse. Den amerikanske studien viste at personene som slet med forstoppelse, inntok små mengder meieriprodukter. Ergo er det rart om slike produkter generelt fører til forstoppelse. Allergiske barn kan bli forstoppet Melkeproteinallergi rammer 3-4 % av små barn. De fleste vokser den av seg innen skolealder og blant større barn, ungdommer og voksne er allergien sjelden. Melkeproteinallergi kan gi både diaré og forstoppelse. En studie fra 2009 viser en svak sammenheng mellom forstoppelse og nivåer for antistoffer mot melk i blodet. Det indikerer at melk kan føre til forstoppelse hos personer som ikke tåler melk fra før. En annen studie har vist at 77 % av barn som slet med forstoppelse testet positivt for melkeallergi. Forstoppelse hos små barn kan dermed bety melkeproteinallergi. Får et forstoppet barn i seg tilstrekkelig med fiber, væske Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? Ta kontakt, så sender vi deg Melk i posten. Tilbudet gjelder også for deg som har kommet over dette nummeret tilfeldig. Magasinet er gratis. Send navn og adresse til eller ring Du kan også sende fax til eller skrive til Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Bruk samme adresse hvis du ønsker å si opp abonnementet eller ønsker flere eksemplarer. Du kan gjerne bruke stoffet fra Melk, men da må du huske kildehenvisning. og er mye i aktivitet, kan det gjøres en utredning for melkeproteinallergi. Probiotiske melkesyrebakterier Studier på både barn, voksne og personer med irritabel tarm har vist lovende resultater av produkter tilsatt bidifobakterier for å redusere symptomene på forstoppelse. En rekke studier på LGGbakterien (Biola-produktene) og L.reuteri protectis (BioQ-produktene) viser at de gir mindre risiko for diaré, at man blir raskere frisk fra diaré og generelt får færre infeksjoner i mage og tarm. For alle som tåler melk kan dermed et glass av disse melkevariantene daglig være gunstig for å forebygge både forstoppelse og diaré. 16 MELK 2.10

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Før mors kjøttkaker nå dine

Før mors kjøttkaker nå dine Før mors kjøttkaker nå dine 8 raske middager Nye tider like gode kjøttkaker Ingenting er som mors kjøttkaker men nå er det på tide å ta over og det tar bare et par minutter. Legg Gilde Karbonader, Gilde

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder.

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. e n k e lt å t i l b e r e d e sunne og gode oppskrifter BYGG- OG HVETERIS Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. finn flere oppskrifter på www.mollerens.no

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Suppe er godt, næringsrikt og billig. - 1 Hei Vi i prosjektgruppa ønsket oss økologisk møtemat, men det var ikke alltid lett å få tak i. Det gjorde at vi tok initiativ til å lage dette hefte med økologiske supper. Suppe er godt, næringsrikt

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

Kyllingfilet med råkost Onsdag

Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost er både sunt og svært raskt å tilberede. Middagen er ferdig servert på et kvarter INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss flytende margarin til steking

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

KOSESTUND. når du fortjener det

KOSESTUND. når du fortjener det KOSESTUND når du fortjener det SPA Ostekjeks med urter 4 porsjoner 100 g smør 100 g revet, vellagret ost, f eks sveitser- eller jarlsbergost 100 g hvetemel 1 knivsodd kajennepepper 2 ts finhakket rosmarin

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Grønnsakssuppe Onsdag

Grønnsakssuppe Onsdag Grønnsakssuppe Onsdag Denne enkle, men veldig gode suppen lager du på 1 2 3. En hverdagsoppskrift både barn og voksne setter pris på. Vanskelig? Enkel Tid 20 min TIPS: Suppen er like god uten pølser, dersom

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur 2 dl Nutridrink Protein aprikos 1 dl kremfløte 1 ss konsentrert skalldyrkraft 2 ss tomatpuré 1 ts sambal oelek 2 ts konsentrert sitronsaft på flaske eller fra fersk

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på 2 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss margarin til

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Snøfrisk. En ost med mange muligheter

Snøfrisk. En ost med mange muligheter Snøfrisk En ost med mange muligheter Snøfrisk er en serie med fersk kremost med myk smørbar konsistens. Snøfrisk er laget av 80 % geitemelk og 20 % kufløte. Smaken er frisk og syrlig med karakteristisk,

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør.

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks 600 g laksefilet 1 ss olje 1 dl tabasco Garlic Skjær laksefileten

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Grønn wok med cashewnøtter Onsdag

Grønn wok med cashewnøtter Onsdag Grønn wok med cashewnøtter Onsdag Ingredienser: 2 4 personer 1 liten/mellomstor brokkoli 100 g aspargesbønner 100 g renset grønnkål 50 g grovhakkede cashewnøtter 1 rød chili, renset for frø og finstrimlet

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Forord... 5. Aktiv hverdag... 7. Barn og kosthold... 9. Matlaging ute sammen med barn... 13. I den sorte gryte... 29. I steinovn...

Forord... 5. Aktiv hverdag... 7. Barn og kosthold... 9. Matlaging ute sammen med barn... 13. I den sorte gryte... 29. I steinovn... Forord... 5 Aktiv hverdag... 7 Barn og kosthold... 9 Matlaging ute sammen med barn... 13 I den sorte gryte... 29 I steinovn... 53 2010 Vormedal Forlag, Haugesund www.vormedalforlag.no Mat fra naturen...

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer