ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

Transkript

1 NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE DEN NORSKE «DRUG COURT» MODELLEN

2 «SVORSK»-ORDBOK Eg = jag Ikkje = inte Kor = var Forskjellig = olik Sone dom = avtjäne påføljd

3

4 KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start Dom på ND-program=avtjene en påføljd Alternativ til fengsel Rusavhengige (drog-beroande) som begår kriminalitet knyttet til rusavhengigheten Samarbeidsprosjekt mellom Kriminalomsorgen region vest, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Helse Bergen Kriminalomsorgen koordinerer

5 Justis- og beredskapsdepratementet Kriminalomsorgs direktoratet 5 Kriminaomsorgs regioner i Norge (p.t.) 43 fengsel 17 2 NDsentert friomsorgskontor

6 INNHOLDET I NARKOTIKAPROGRAMMET Samordning av hjelpetiltak - bo i egen bolig - innhold på dagtid på ukedager Behandlingsopplegg Opplærings- eller arbeidstiltak Booppfølging Økonomisk rådgivning og bistand Fritidsopplegg Familie/nettverk Andre tiltak (åtgärder) Kontroll

7 BAKGRUNN Invånare: - Norge: ca.. 5 mill. - Bergen: ca. 0,3 mill - Oslo : ca. 0,6 mill Et stort rusproblem i Norge Dødelige overdoser: Bergen nr 1 i Europa 60 % av de innsatte (fångarna) har et rusproblem Minst 1/3 soner dommer (avtjänar påføljder) for rusrelatert kriminalitet Høy gjentagelsesfare

8 BAKGRUNN Arbeidsgruppe - ulike department Mandat: utrede muligheten for Drug Court i det norske rettssystemet? Arbeidsgruppens rapport September Konklusjon: gode resultater i andre land Forslag: prøve ut ordning med Dommerledet narkotikaprogram

9 IMPLEMENTERING Høring Innvendinger -behandling v straff - Høyesterett Lovforslaget til Stortinget: Narkotikaprogram med domstolskontroll Lovendring i straffeloven 53 og 54 Forskrift om Narkotikaprogram med domstolskontroll

10 MÅLSETTINGER Rehabilitering Forhindre nye brott/kriminalitet Samordne/koordinere hjelpetiltak/hjälpinsatserna

11

12 «DEN SMALE STI»

13 DRUGS DRUGS DRUGS DRUGS DRUGS DRUGS

14 «SVORSK»-ORDBOK Eg = jag Ikkje = inte Kor = var Forskjellig = olik Sone dom = avtjäne påføljd

15 ORGANISERING SENTRALT NIVÅ styringsgruppe (involverte departement) LOKALT NIVÅ styringsgruppe bestående av arbeidsgivere til de ulike team-medlemmene Tett samarbeid med politiet og tingretten TEAM: ND-leder (Kriminalomsorgen region vest) Friomsorgen rådgiver Helse Bergen psykolog Bergen kommune- sosionom Hordaland fylkeskommune pedagog/ opplæringsrådgiver ½ sekretær

16 Dommen Strl. 53 nr. 3 e) og nr. 6 Betinget dom med prøvetid på 2 eller 3 år (Vilkårlig dom med skyddstilsyn) Kan kombineres med fengselsstraff Lengden på fengselsstraffen som gjøres betinget/vilkårlig: mellom 3 år og 45 dager Domstolen følger straffegjennomføringen tett. Dommen gjennomføres i 4 faser.

17 STRL. 53 BETINGET DOM MED VILKÅR Utsettelse etter 52 er betinget av at den domfelte ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden, og av at han overholder vilkår fastsatt etter nr. 2 til 5 nedenfor. Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Prøvetiden fastsettes av retten og skal i alminnelighet være to år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over fem år. Prøvetiden regnes fra den dag endelig dom er avsagt. 2. Retten kan sette som vilkår for utsettelsen at den domfelte melder seg for politiet til bestemte tider. Perioden for meldeplikten er ett år når ikke retten bestemmer noe annet. Meldeplikten løper fra den dag dommen er rettskraftig. Gjelder dommen en straffbar handling som den domfelte har tilstått, kan det bestemmes i dommen at meldeplikten skal settes i verk straks selv om dommen ikke er endelig. 3. Retten kan også sette andre vilkår for utsettelsen, bl a: a) at den domfelte overholder bestemmelser om oppholdssted, arbeid, utdanning eller samkvem med bestemte personer b) at den domfelte overholder bestemmelser om innskrenkninger i rådigheten over inntekter og formue og om oppfyllelsen av økonomiske forpliktelser c) at den domfelte avholder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler d) at den domfelte gjennomgår kur for å motvirke misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, om nødvendig i institusjon e) at den domfelte gjennomfører promilleprogram eller narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. nr. 6 annet og tredje punktum, dersom domfelte samtykker at den domfelte gjennomfører promilleprogram, jf nr 6 første ledd andre punktum f) at den domfelte gjennomgår psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon g) at den domfelte for inntil ett år tar opphold i heim eller institusjon h) at den domfelte møter til megling i konfliktrådet og oppfyller eventuelle avtaler som inngås i meglingsmøte, forutsatt at både fornærmede og domfelte har samtykket til megling i konfliktrådet. Retten kan overlate til tilsynsmyndigheten å gi bestemmelser som nevnt i bokstav a og b. 4. Som vilkår for utsettelsen skal retten pålegge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmete eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som retten mener den domfelte har evne til å betale. 5. Som vilkår for utsettelsen kan retten bestemme at den domfelte betaler underholdsbidrag som er forfalt eller forfaller i prøvetiden. 6. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av vilkårene. Kongen kan som en prøveordning bestemme at det skal etableres promilleprogram for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven 31 jf. 22 første ledd og som har et alkoholproblem. Kongen kan også som en prøveordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir nærmere bestemmelser om promilleprogrammet og narkotikaprogrammet, herunder om hvem de skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av programmene. Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som gjennomfører programmene.

18 EKSEMPEL PÅ DOMSSLUTNING «NN dømmes for overtredelse av strl. 162,1.ledd og 257 til fengsel i 10 måneder. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av strl med en prøvetid på 2 to år på det særskilte vilkår at han gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll etter kriminalomsorgens anvisning, jmf. Strl. 53 nr. 3 e) og nr. 6.»

19 MÅLGRUPPE/HVEM KAN DØMMES? Personundersøkelse/ personutredning

20 EGNET? UEGNET? TILTAK?

21 DOMFELTE I NARKOTIKAPROGRAMMET Ca 20 i Bergen, ca 30 i Oslo pt Alder Både menn og kvinner Ulike typer rusmidler Ulikt omfang Ulik varighet Ulik bakgrunn Rus-relatert kriminalitet Samtykke/motiverte

22 KJENNETEGN PÅ ND-DOMFELTE Rusavhengige (beroande) Psykisk uhelse Fysisk uhelse Manglende skolegang/arbeidserfaring/utbildning Dårlig nettverk Mange tap Upopulære på bolig- markedet Ikke tilfredsstillende bolig Manglende boevne Kriminelle

23 «SVORSK»-ORDBOK Eg = jag Ikkje = inte Kor = var Forskjellig = olik Sone dom = avtjäne påføljd

24 INNHOLDET I NARKOTIKAPROGRAMMET Samordning av hjelpetiltak - bo i egen bolig - innhold på dagtid på ukedager Behandlingsopplegg Opplærings- eller arbeidstiltak Booppfølging Økonomisk rådgivning og bistand Fritidsopplegg Familie/nettverk Andre tiltak (åtgärder) Kontroll

25 TILTAK PÅ ND-SENTERET I BERGEN FELLES - Ukeplan - Felles møtepunkt - Fysisk trening - Husmøte - info - Felles måltider - Urinprøver - Avhengig av hvor langt en har kommet i programmet hvor mye en er på NDsenteret INDIVIDUELT - Kartlegging/tiltaksplan - Utrede opplæringsbehov - Rådgivning mht. utdanning og arbeid - Tilpasset undervisning - Samtaler vedr. ulike problemstillinger - Behandling hos psykolog - Viderehenvisning til annen instans - Utredning/kartlegging av Psykisk helse/ rusmisbruk - Ansvarsgrupper - Økonomisk rådgivning Gjeld - skole/tilrettelagt arbeid/ordinært arbeid - Tett oppfølging! Nettverksarbeid

26 EKSTERNE TILTAK I BERGEN Avrusningsklinikk Rusbehandling i institusjon Poliklinisk behandling Botrening Housing First Skole/Utdanning Arbeidstiltak - attføringsbedrift Gjeldsrådgivning Legemiddelassistert rehabilitering (substitusjonsbehandling) Ansvarsgrupper Sosialtjenesten Frivillige organisasjoner Politi forsvarere Leger

27

28 DOMMERENS ROLLE Iverksettingssamtale Overgang mellom faser Oppfølgingssamtaler Behandling av saken ved vilkårsbrudd hel/delvis omgjøring, forlengelse av prøvetid, nye vilkår helhetlig/individuelt/hensiktsmessig Dommerens rolle større og større Viktig kontroll Uavhengighet Viktige tilbakemeldinger

29 HÅNDTERING AV BRUDD

30 HVA ER BRUDD? BRUDD PÅ GRUNNVILKÅRET - ny kriminalitet - politi/påtalemyndighet tar seg av saken BRUDD PÅ SÆRVILKÅR (ND) - ikke møte/holde avtaler - møte for sent - ikke gjøre det en skal for å komme videre i livet/ingen progresjon - ruse seg slik at en ikke klarer å følge opp tiltakene

31 Å GJØRE EN FORSKJELL?!

32 Tette rammer og ris bak speilet Tverretatlig samarbeid Realistisk trenings arena Relasjonsbygging tett kontakt Quasi-coerced treatment Domstolskontrollen Rask oppfølging av brudd

33 Hvem sammenligner vi med? Hva hadde skjedd hvis vedkommende satt i fengsel i stedet? Tidsperspektivet Hvem definerer suksess? Historien bak!

34 KOST NYTTE : MONEY TALKS ND-budsjett: ca. 4,7 mill pr. år Ca 20 aktive dommer = ca.20 år = 7300 fengselsdøgn Døgnpris på ca 2000,- kr i lukket fengsel =) 14, 5 millioner kroner. + kostnader for politi, rettsapparat, forsikringsselskap osv. Økt livskvalitet er umulig å måle i penger. Produksjon av skattebetalere

35 STRAFF SOM VIRKER?!

36

37

38

39 HVA ER SUKSESS?

40

41 ALLTID EN NY SJANSE

42 «SVORSK»-ORDBOK Eg = jag Ikkje = inte Kor = var Forskjellig = olik Sone dom = avtjäne påføljd

43 HELDIGVIS BLIR VI FORSKET PÅ!!! DRUG

44 EVALUERINGSRAPPORTEN EN OPPFØLGINGSSTUDIE AV 115 AV DE FØRSTE DOMFELTE BERGEN/OSLO, november 2014 OPPFØLGINSSTUDIE GJORT AV STURLA FALCK, SIRUS

45 DELTAKERNE I ND 115 ND-dømte ble intervjuet på tre tidspunkt over 2 år, med over ett års mellomrom: 115 personer på T1, 106 på T2 og 96 på T3. De var dømt for narkotikarelatert kriminalitet og hadde selv store rusmiddelproblemer. De hadde gjennomsnittlig nærmere 15 år med blandingsmisbruk av rusmidler. Alle var tidligere straffet for narkotikalovbrudd og vinningsforbrytelser, samt noen for vold. Gjennomsnittlig hadde de 15 tidligere dommer.

46 PROBLEMSTILLINGER Hvordan var utviklingen til de som ble dømt til ND ved oppfølging etter ett og to år? Hadde deres situasjon bedret seg når det gjelder bruk av rusmidler, kriminalitet, psykisk og somatisk helse, bolig, arbeid/skole og sosialt nettverk? Hvilke forskjeller kan registres for de som fullførte ND sammenlignet med de som droppet ut underveis? Hvorfor ble ikke flere dømt til ND? Hvordan var resultatene sammenlignet med Drug Court i andre land?

47 FULLFØRTE OG DROP-UT Over en tredjedel av de dømte fullførte NDprogrammet. De 39 som fullførte ND hadde gjennomsnittelig tilbrakt to år og to måneder i programmet. De som droppet ut var i ND i gjennomsnitt ett år og to måneder. Gjennomsnittsalderen var 35 år i Oslo og 33 år i Bergen. Begge steder var 15 prosent kvinner.

48 SAMMENLIGNET MED ORDINÆR RUSBEHANDLING Vanlig at et mindretall (20-30 prosent) av personer med rusmisbruksproblemer fullfører et behandlingsopplegg SAMMENLIGNET MED DRUG COURTS I ANDRE LAND

49 UTVIKLINGEN TIL DE SOM DELTOK I ND Samtlige av områdene som ble undersøkt, viser en positiv utvikling: Tid i kontrollert miljø, rusmiddelmisbruk, kriminalitet, psykisk- og somatisk helse, utdanning, arbeid og sosiale relasjoner. De som fullførte kom bedre ut enn de som falt fra underveis, men også disse viste en positiv utvikling. Selvrapportert kriminalitet i form av nye tiltaler og domfellelser, viser en nedgang. Det var en positiv utvikling med reduserte psykiske og somatisk lidelser, både for de som fullførte og for de som droppet ut. Sosiale forhold og bosituasjonen framstår noe forbedret. Av de som gikk på skole og eller arbeid fullførte 80 prosent. Tilbakefall etter fullført ND er det vanskelig å si noe om foreløpig.

50 BEGRENSNINGER Antall respondenter ble lavere en forutsatt. Dette reduserer muligheten for å trekke statistisk generaliserbare konklusjoner. Forskningsdesignet var noe uheldig og ikke justert ut fra endrede forutsetninger eller spesielt innrettet i forhold til ND. Kan ikke si noe om hva som virker/ikke virker i forhold til ulike etatene som er involvert i teamet.

51 HOVEDINNTRYKK Både de som fullførte og de som droppet ut viste en positiv utvikling, om enn noe svakere. Resultatene fra ND synes bedre enn alternativet, ubetinget fengsel. ND har vist at alternative reaksjonsformer er mulig for denne gruppen. Fengselsstraff for gjengangere dømt for narkotikaforbrytelser har tilbakefall på 85 prosent. Dette viser betydningen av å prøve alternative reaksjoner. De som gikk gjennom fasene og tiltakene i ND fikk styrket sine muligheter for videre integrering i samfunnet. Andel fullførte var positiv sammenlignet med Drug Court i andre land og narkotikabrukere i behandling.

52 HVA FØRER DETTE TIL?

53 FREMTIDEN?

54 T T T