Perspektivanalysen Økonomiske perspektiver og konsekvenser frem til 2027 og rammefordeling

Transkript

1 Perspektivanalysen Økonomiske perspektiver og konsekvenser frem til 2027 og rammefordeling

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING PERSPEKTIVER ØKONOMISKE UTSIKTER NASJONALT BEFOLKNINGSPROGNOSER PREMIEAVVIK OG AMORTISERING BÆREKRAFTIG KOMMUNEØKONOMI HANDLINGSREGLER Resultatgrad Fondsgrad Gjeldsgrad Finansieringsgrad INNTEKTSANALYSE SKATT- OG RAMMETILSKUDD EIENDOMSSKATT ANDRE INNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer Andre overføringer OPPSUMMERING DRIFTSINNTEKTER KOSTNADSUTVIKLING DEMOGRAFISK KOSTNADSENDRINGER DRIFTSKOSTNADER OPPSUMMERING DRIFTSKOSTNADER FINANS FINANSINNTEKTER FINANSUTGIFTER OPPSUMMERING FINANSINNTEKTER OG FINANSUTGIFTER ØKONOMISK HANDLEFRIHET BUDSJETTRAMMER

3 1.0 Innledning Hensikten med en perspektivanalyse er å analysere de økonomiske rammebetingelsene og påpeke konsekvensene av dette i et langt perspektiv. En perspektivanalyse skal belyse de økonomiske langsiktige konsekvensene av de vedtatte planene (herunder samfunnsplanen og tidligere økonomiplaner), sett i forhold til de økonomiske rammebetingelsene til Bodø kommune. Bystyret vil da kunne aktivt forholde seg til fremtidige utfordringer gjennom å vedta økonomiske målsettinger for å oppnå en bærekraftig kommuneøkonomi. Perspektivanalysen har fokus på økonomisk analyse i et lengre perspektiv som vurderes i forhold til sentrale handlingsregler. Handlingsreglene har til hensikt å gjøre det enklere å kunne vurdere om kommuneøkonomien er bærekraftig. På lik linje med andre kommuner kan ikke Bodø kommune bruke mere penger enn det inntektene tilsier, slik at en inntektsanalyse vil være sentralt i en perspektivanalyse. Inntektene sees i sammenheng med driftsnivået og gjeldsnivået til kommunen. Gjeldsnivået er en konsekvens av tidligere og fremtidige investeringer og påvirker driften gjennom renter og avdrag. Fremtidige investeringer og kostnadsnivå vurderes utfra en bærekraftig kommuneøkonomi. Perspektivanalysen er også første del av økonomiplanprosessen ved at perspektivanalysen også omfatter fastsettelse av budsjettrammene for de ulike avdelingene. 2.0 Perspektiver 2.1 Økonomiske utsikter nasjonalt Utdrag fra KS sin artikkelserie «Kommunene og norsk økonomi 1/2017». «KS budsjettundersøkelse for 2017 viste at budsjettarbeidet i landets kommuner har vært krevende. Andelen kommuner som svarte at budsjettarbeidet har vært mer krevende enn foregående år var noe høyere enn for tilsvarende budsjettundersøkelser for 2016, men lavere enn for 2015 og Undersøkelsen peker mot at netto driftsresultat i budsjettene for alle landets kommuner kan bli i størrelsesorden 0,8 1,1 pst av driftsinntektene i Dette er lavere enn gjennomsnittlig anbefalt nivå fra det tekniske beregningsutvalget (TBU). Anslag for effektiviserings- og sparetiltak i kommunenes budsjetter i 2017 er i underkant av 3 mrd kr, tilsvarende 0,7 prosent av kommunenes samlede inntekter. Investeringsbudsjettene i utvalgskommunene indikerer at kommunene samlet planlegger å investere om lag 70 mrd kr i Det er størst forventet prosentvis økning i utgiftene til sosiale tjenester, som blant annet kan ha sammenheng med den økte flyktningetilstrømmingen i I barnevernet forventes det også en betydelig vekst utover lønns- og prisveksten, noe som må ses i sammenheng med en forventning om at flere barn vil ha behov for tiltak. Innenfor pleie og omsorg er det en liten vekst utover lønns- og prisvekst. Mange oppgir at de følger opp de statlige signalene ved å prioritere habilitering/rehabilitering i budsjett For skole legger budsjettforslagene opp til at utgiftsveksten blir noe høyere enn lønns- og prisveksten, når svar pr. kommune innbyggervektes. Svarene må ses i sammenheng med at antall 6-15 åringer går ned i om lag 40 prosent av utvalgskommunene. For landet som helhet går antall 6-15 åringer ned i om lag 50 prosent av kommunene. Samlet sett er det imidlertid en vekst i antallet 6-15 åringer, og dette skyldes vekst i mange befolkningsrike kommuner.» 3

4 Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) økonomiske analyser nummer : Perspektiver «Norsk økonomi har hatt litt av en reise gjennom de siste ti årene. Fra full gass fram til oppbremsing under finanskrisen, men rask tilbakevending til en situasjon med lav ledighet og ny oljedrevet vekst. Deretter en periode på to og et halvt år med oljerelatert nedgang og en arbeidsledighet nesten på nivå med det vi så i første halvdel av 1990-tallet. Vi ser imidlertid lyspunkter og tror at realøkonomien vil bedres i tiden framover». Konjunkturtendensene internasjonalt «Den økonomiske veksten avtok noe både i Euroområdet, USA og Japan mot slutten av Den britiske økonomien viser fortsatt få negative spor av beslutningen sist sommer om å forlate EU, og den relativt sterke utviklingen fortsatte også i 4. kvartal. I Sverige tok veksten seg klart opp igjen på slutten av fjoråret etter en avmatning tidligere i I India og Kina viser statistikken at BNPveksten fortsatte rundt 7 prosent gjennom fjoråret. I de store, råvareproduserende økonomiene Russland og Brasil har inflasjonen kommet markert ned. Dermed har sentralbankene satt ned styringsrentene og gitt positive stimuli til økonomier i dyp lavkonjunktur. I disse landene ser perioden med fallende BNP nå ut til å nærme seg slutten. Konjunkturutviklingen i Norge «Fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen har bidratt til at norsk økonomi har vært i en klar konjunkturnedgang siden høsten Det er imidlertid tegn som tyder på at nedgangen nærmer seg slutten, og våre beregninger viser en forsiktig konjunkturoppgang gjennom Det ligger likevel ikke an til noen kraftig vekst i de kommende fire årene. BNP Fastlands-Norge økte i 2016 med bare 0,8 prosent, som er den svakeste veksten siden finanskrisen i I 2015 var årsveksten på 1,1 prosent. Sesongjusterte kvartalstall viser imidlertid at BNP-veksten gjennom 2016 var noe sterkere enn gjennom 2015 hvor det var nær nullvekst. I 4. kvartal 2016 økte BNP Fastlands-Norge med 1,3 prosent regnet som årlig rate, mens trendveksten er beregnet til om lag 2 prosent.» Offentlig forvaltning «Volumet av det totale konsumet i offentlig forvaltning var 2,3 prosent høyere i 2016 sammenlignet med året før. Dette er noe høyere vekst enn i 2015 som endte på 2,1 prosent volumoppgang. Konsumveksten var på 2,5 prosent i statsforvaltningen og 2,2 prosent i kommuneforvaltningen. I kommunesektoren var det fortsatt helsetjenester og annet kommunalt konsum, bestående av blant annet offentlig administrasjon og næringsøkonomiske formål, som hadde den sterkeste veksten. I staten vokste utgiftene knyttet til helse og alminnelig offentlig tjenesteyting, politi og rettsvesen og næringsøkonomiske formål sterkest. Regnet per innbygger økte det totale offentlige konsumet med 1,4 prosent fra 2015 til 2016.» I følge Pengepolitisk rapport 1/17 (mars 2017) fra Norges Bank: Analysene i Pengepolitisk rapport 1/17 fra Norges Bank viser at prognosen for styringsrenten ligger nær 0,5 prosent de nærmeste årene. Samtidig innebærer prognosen at det er litt større sannsynlighet for at renten vil bli satt ned, enn opp i tiden som kommer. Ifølge prognosen øker styringsrenten gradvis fra 2019 til i underkant av 1,5 prosent ved utgangen av På bakgrunn av dette har rådmannen valgt å legge inn et rentenivå på rundt 3 % i

5 Figur 1 Anslag på styringsrenten i referansebanen med sannsynlighetsfordeling. Prosent Kilde Norges bank Den stripede linjen viser Norges Bank prognose på styringsrenten fram til utgangen av De forskjellige fargekodene viser sannsynligheten for å treffe. For eksempel antar Norges bank, med 90 % sannsynlighet, at renten vil ligge i intervallet -1 % til 4 % i utgangen av Norges Banks hovedstyre hadde 4. mai 2017 rentemøte der de besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,50 prosent. Neste rentemøte er 22.juni. I pressemeldingen sier sentralbanksjef Øystein Olsen at tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 1,7 prosent i mars, om lag som ventet i forrige pengepolitiske rapport. Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt og er lavere enn anslått. Kronekursen har svekket seg, mens forventede pengemarkedsrenter hos handelspartnerne har falt. Utsiktene og risikobildet for norsk økonomi synes ikke vesentlig endret siden forrige pengepolitiske rapport. Derfor holdes styringsrenten uendret ved dette møtet. 2.2 Befolkningsprognoser Når en deler landet inn etter kommunenes beligenhet i forhold til tettsteder av ulik størrelse, mener SSB det vil være betydelige forskjeller i befolkningsveksten fremover. Det har vært en sentralisering av befolkning over lang tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor strømmen først og fremst går til storbyområdene. SSB mener at denne utviklingen vil fortsette, imidlertidig er den noe svakere i hovedalternativet som er beregnet. SSBs prognose legger til ulike alternativer i forhold til fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og netto innvandring. I den videre betraktningen er hovedalternativet lagt til grunn også kalt Middels-modellen (MMMM). I tabellen under framkommer befolkningsutviklingen i Bodø kommune fra 1997 til 2027 fordelt på ulike aldersgrupper. 5

6 Tabell 1 - Befolkningstall Bodø kommune 1997/2007/2017 og prognose 2027 (SSB-MMMM) Befolkningsutvikling og prognose Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Innbyggere i alt Siden 1997 har befolkningen i Bodø vokst fra innbyggere til innbyggere i Dette er en økning på innbyggere i denne perioden. Fra år 2007 til 2017 har befolkningen økt med innbygger, og SSB forventer at den kommende vekst de neste 10 årene blir på samme nivå. Det forventes at utviklingen som kommunen har hatt fortsetter også inn mot 2027, jfr. figuren under. Figur 2 Befolkningsutvikling gruppert Befolkningsutvikling gruppert ,0 60,0 Endring i prosent 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0 Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere over 90 år Figurene under illustrerer SSB sine forskjellige prognoser for innbyggertallet samlet. SSBs prognoser var sist oppdater juni Innen 2027 viser den mest optimistiske prognosen at det vil være innbyggere, mens hovedalternativet (MMMM) viser innbygger i Dette representerer en vekst på hhv 0,95 % og 1,4 % pr år. 6

7 Figur 3 Ulike befolkningsprognoser i perioden SSB prognoser totalt Antall innbyggere MMMM LLML HHMH MMMH Befolkningsutviklingen er den viktigste forutsetningen for beregning av fremtidige rammeoverføringer fra staten. Hovedalternativet til SSB legges til grunn for beregning av fremtidige rammeoverføringer fra staten for befolkningsutviklingen i Bodø Kommune, da dette også sees i forhold til forventet befolkningsutvikling i hele landet. 2.3 Premieavvik og amortisering Da ordningen med pensjonskostnad ble innført i 2002 var forutsetninger at den skulle sikre en utjevning av pensjonspremien over år. Noen år skulle det være positive premieavvik og andre år negative premieavvik. Slik har det ikke blitt. Premieavvik forklares som differansen i kr mellom det kommunen betaler inn i pensjonspremie til pensjonsselskapet (for eksempel KLP) og en beregnet kostnad basert på kriterier fastsatt av finansdepartementet. Når premieinnbetalingen overstiger den beregnede pensjonskostnaden, oppstår et positivt premieavvik. Dette skal behandles som en inntekt som rent teknisk reduserer den samlede pensjonsutgiften i regnskapet. Positive premieavvik skjuler ubalansert drift i regnskapet, da positive premieavvik er en teknisk føring som ikke tilfører reelle midler. Positive premieavvik over flere år medfører at likviditeten svekkes. Dette er i realiteten et driftslån som må belastes driften på et senere tidspunkt såkalt amortisering. 7

8 Figur 4 Utvikling og konsekvenser av premieavvik (i mill kr). Akkumulert premieavvik utgangen i 2016 er på 227,3 mill kr. Når netto premieavvik 1 blir negativt vil det belaste driften, slik det var i Bodø kommune har et premieavviksfond for å minimere driftskonsekvensen. Premieavviksfondet er ikke nok for tilbakebetale akkumulert premieavvik, men kan benyttes ved negative premieavvik for å minimere driftskonsekvensene. Det er ikke mulig å lage en entydig prognose frem til 2027 på fremtidige netto premieavvik. Slike prognoser finnes ikke, men det en vet er at Bodø kommune har et akkumulert premieavvik på 227,3 mill kr i utgangen 2016 som skal amortiseres (føres tilbake fra balansen). For 2017 vil denne amortiseringen belaste driften med 41,8 mill kr. I økonomiplanperioden er amortiseringen på 152,8 mill kr når en tar utgangspunkt i saldoen ved utgangen av Figur 5 Amortisering premieavvikssaldoen 2015 (i mill kr). Driftsbelastningen vil bli redusert ved et positivt premieavvik eller ved bruk av premieavviksfondet. Det er ikke mulig å forutsi premieavviket i kommende periode da det er for mange usikkerhetsfaktorer. En kan se på ulike utfallsscenarioer for å illustrere ulike driftskonsekvenser fra Tallene for 2015 og 2016 er faktiske tall. Fire ulike alternativer er fremstilt: 1 Netto premieavvik = Netto premieavvik er det avviket som gir regnskapsmessig resultat endring: Netto premieavvik = amortisering + premieavvik. 8

9 1. Ingen premieavvik fra Videreføring premieavvik Premieavvik gj.sn siste tre år 4. Premieavvik får ingen resultatendring Figur 6 4 alternativer premieavvik (i mill kr). 1-Ingen premieavvik fra Viderføring premieavvik ,0 60,0 40,0 40,0 20,0 0,0-20,0-40, ,0 0,0-20, ,0-40,0 Prognose Premieavvik Netto premieavvik pr år (resultatendring) Prognose Premieavvik Netto premieavvik pr år (resultatendring) 3-Premieavvik gj.sn siste 3 år 4-Premieavvik for ingen res.endring 60,0 80,0 40,0 60,0 20,0 0,0-20, ,0 20,0 0,0-20, ,0-40,0 Prognose Premieavvik Netto premieavvik pr år (resultatendring) Prognose Premieavvik Netto premieavvik pr år (resultatendring) Når netto premieavvik er negativ vil det redusere årsresultatet til Bodø Kommune. Ingen premieavvik fra 2017, det vil si premieavviket er null. Konsekvensene er amortisering av premieavvikssaldoen Det gir en betydelig driftsbelasting i kommende økonomiplanperiode. Videreføring premieavvik 2016, det vil si en forutsetter samme nivå på premieavviket pr år i kommende periode som i Det gir en mindre driftsbelasting i kommende økonomiplanperiode, da premieavviket i 2016 var positivt høyt. Premieavvik gj.sn siste tre år, det vil si en forutsetter samme nivå på premieavviket pr år i kommende periode som gjennomsnitt de tre siste årene. Driftsbelastingen blir mindre og opp mot 20 mill kr i Premieavvik får ingen resultatendring, det vil si en forutsetter at nivået på premieavviket pr år i kommende periode kompenserer for amortiseringen. Driftsbelastningen blir null. Dette krever svært høye premieavvik som ansees som helt urealistisk. Alle illustrerte alternativer forutsetter at premieavviket blir større eller lik null. Et premieavvik kan bli negativt og da blir driftskonsekvensen enda større enn vist i alternativ 1 (ingen premieavvik fra 2016). 9

10 3.0 Bærekraftig kommuneøkonomi Økonomi er ikke noe mål i seg selv, men et middel for å kunne tilby gode tjenester til befolkning. En bærekraftig økonomi er nødvendig for å kunne tilby et tjenestetilbud av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 3.1 Handlingsregler Innføring av økonomiske handlingsregler er en enkel metodikk for å sikre informasjon om kommunen har et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Handlingsreglene er enkle å forstå, samtidig som de gir fokus på kjernen i kommunens økonomi. Driften må være tilpasset kommunens inntekter, slik at alle handlingsregler er i forhold til brutto driftsinntekter. De fire handlingsreglene omfatter: Resultatgrad Fondsgrad Gjeldsgrad Finansieringsgrad Bruken av handlingsregler skal medvirke til at rammebetingelsene i budsjettprosessen er tydelig definert og enkelt å forstå. Dette gjelder både politiske og administrative beslutningstagere. Følgende målsettinger er vedtatt: Tabell 2 - Handlingsregler Målsetting handlingsregler Resultatgrad 1,75 % Fondsgrad 3,00 % Gjeldsgrad 50,00 % Finansieringsgrad 5,00 % Gjeldsgrad og finansieringsgrad er for ordinære investeringer, da dette vil belaste ordinær drift. Startlån og VA lån har andre finansieringsformer Resultatgrad Resultatgrad er netto driftsresultat over tid i forhold til brutto driftsinntekter. Resultatgrad er det viktigste nøkkeltallet for regnskapsresultatet i en kommune. Med et riktig nivå på resultatgrad vil det sikre en bærekraftig kommuneøkonomi over tid slik at Bodø kommune: Unngår at kommunens verdier forringes Skape handlefrihet. Muliggjøre oppbygging av fond. Egenkapital i fremtidige investeringer som erstatning for låneopptak. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler en resultatgrad på 1,75 % mot tidligere 3,0 %. Nedenfor er en oversikt over resultatgraden til Bodø kommune. Fra perioden 2013 og bakover er den korrigert, slik at den blir sammenlignbar med resultatgraden i

11 Figur 7 Utvikling resultatgrad Bodø kommune. Resultatet til Bodø kommune i 2016 er betydelig forbedret fra 2015, og ligger over målsettingen på 1,75%. Resultat ble 2,20 % og er det beste økonomiske resultatet på over 10 år. For 2015 var resultatgraden på1,1 %. Figuren nedenfor viser avvik i forhold til anbefalt nivå i kr. Figur 8 Avvik fra anbefalt resultatgrad fra 2010 (1000 kr) Fondsgrad Fondsgrad er disposisjonsfond over tid i forhold til brutto driftsinntekter. Nivået på disposisjonsfond avhenger av om kommunen klarer å oppnå en tilstrekkelig positiv resultatgrad. Fondsgrad er et mål på nivået på disposisjonsfondet over tid slik at Bodø kommune kan: Ha en buffer mot uforutsette hendelser. Sikkerhet mot plutselige renteøkninger. Handlefrihet til å gripe de muligheter som byr seg. Egenkapital i fremtidige investeringer Fondsgraden omfatter ikke bundne fondsmidler og ubundne investeringsfond Samlet disposisjonsfond vil varier over tid i tråd med de økonomiske resultatene. Anbefalt nivå er på 3 % av brutto driftsinntekter. Nedenfor er en oversikt over fondsgraden til Bodø kommune. 11

12 Figur 9a Utvikling fondsgrad Bodø Kommune. Fondsgraden økte i 2016 for resultatgraden var på et positivt nivå. Ved utgangen av 2016 var samlet disposisjonsfond på 70,4 mill kr. Det er et avvik på 41,2 mill kr fra anbefalt nivå. Det er ikke tatt hensyn til vedtatte disponeringer av overskuddet. Figur 9b Utvikling fondsmidler Bodø Kommune (1000 kr). Det er helt normalt å håndtere svingninger i driften med bruk av disposisjonsfond, men det er ikke en løsning over tid. Bruk av disposisjonsfond gir kommunen bedre tid til å tilpasse driften til driftsinntektene. Manglende avsetninger til disposisjonsfond over tid fører til at inntektssvikt/utgiftsøkninger må hentes inn gjennom hurtige reduksjoner i eksisterende drift, noe som erfaringsmessig er meget utfordrende Gjeldsgrad Gjeldsgrad er lånegjeld knytet til ordinære investeringer i forhold til brutto driftsinntekter. Det er denne gjelden som belaster driften med avdrag- og renteutgifter. Dette omfatter ikke pensjonsforpliktelser, startlån og lån til selvkostområdet (VA), som har andre finansieringskilder. Staten anbefaler at kommunens samlende gjeld ikke overstiger % av brutto driftsinntekter. Bodø kommunes målsetning er at den langsiktige gjelda som belaster driften ikke skal overstige 50 %. 12

13 Tabell 3 Gjeldsnivået i Bodø kommune 2016 (mill kr). Lånesaldo Andel Gjeldsgrad 2016 Lån til ordinær investeringer 2 499,1 60 % 67,2 % Startlån 524,1 13 % 14,1 % Lån til selvkostområdet VA 1 144,5 27 % 30,8 % Totalt 4 167,7 112,0 % * Gjeldsgraden er beregnet i forhold til driftsinntekter 2016 Gjeldsgraden har en direkte sammenheng med investeringsnivået og bruk av lån som finansierings kilde. Ved utgangen av 2016 er gjeldsgraden ordinære investeringer på 67,2, noe som er en nedgang fra 2015 som var 71,8 %. Årsaken til nedgangen er ikke lavere gjeld, men relativt høyere inntekter som følge av økt eiendomsskatt. Figur 10 Utvikling gjeldsgrad for gjeld fra øvrige investeringer i Bodø kommune *Periodene 2010, 2011, 2012 er beregnet Utviklingen viser at gjelden øker i Bodø Kommune. Økt gjeldsnivået påvirker driften med økte kapitalkostnader og det gjelder å tilpasse gjeldsnivået til ønsket tjenestetilbud. Riktig gjeldsgrad er det Bodø kommune har råd til over tid Finansieringsgrad Finansieringsgrad er renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter. Her er det avdrag og rentebelastning på ordinære investeringer som er avgjørende, da dette må finansieres av driftsinntektene. Finansieringsgrad påvirkes også av rentenivå og avdragstid. Har kommunen et godt inntektsgrunnlag vil finansieringsgraden kunne være høyere enn i kommuner med et begrenset inntektsgrunnlag. Det vil også være et spørsmål om prioritering av ressurser til ordinær drift og til kapitalutgifter. Vedtatt målsetting for en bærekraftig finansieringsgrad for Bodø kommunen skal over tid på 5 %. Riktig finansieringsgrad er det Bodø kommune har råd til over tid. 13

14 Figur 11 Utviklingen finansieringsgrad Bodø kommune (mill kr). *Periodene 2010, 2011 og 2012 er beregnet. Rentenivået er for tiden historisk lavt. Dette fremkommer også ved at gjelden øker samtidig som finansieringsgraden reduseres. Avdragstiden på gamle lån i Bodø kommune er satt til 20 år på låneopptak til ordinære investeringer. For å redusere belastningen er nye lånopptak, fra og med 2018, satt til en løpetid på 25 år og lån til det nye rådhuset har 40 års løpetid med 5 års avdragsfrihet. Et høyt investeringsnivå over tid som i hovedsak er lånefinansiert, vil binde opp en stor andel av driftsutgiftene. Med et høyt gjeldsnivå og lav rente er kommunen risikoeksponert for renteøkninger med mindre hele låneporteføljen er på faste rentevilkår. Dette er midlertidig ikke å anbefale da fast renteavtaler begrenser handlefriheten til kommunen. Konsekvensen av renteøkninger kan være at kommunen må begrense utviklingen av tjenestetilbudet. Finansieringsgraden i Bodø kommune ligger over anbefalingene og det henger sammen med at gjeldsnivået i Bodø kommune er høyere enn anbefalt gjeldsnivå. Utviklingen fra 2015 til 2016 viser en reduksjon i finansieringsgraden og henger primært sammen med økte driftsinntekter på grunn av økt eiendomsskatt. Effekten av lengre løpetid og avdragsfrihet vil slå inn fra Inntektsanalyse Inntektene til kommunen består primært av rammeoverføringer fra staten. Dette er regulert av statlige føringer og fordelingsmodeller. Av andre betydelige inntektskilder, har kommunen inntekter fra kraft og eiendomsskatt. Analyser at framtidige inntekter vil danne grunnlaget for de økonomiske rammene kommunen har tilgjengelig for drift og utvikling av tjenestetilbudet til kommunenes befolkning. Inntektene nevnt i kapitlene under kommer i tillegg utover gjeldende økonomiplan Skatt- og rammetilskudd Skatt- og rammetilskuddet er kommunens største inntektskilde. Denne inntekten fordeles ut til kommunen gjennom et avansert inntektssystem, der objektive kriterier er førende for hvor mye kommunen får i samlet inntekt. Når en skal vurdere framtidige rammetilskuddet må kommunen selv vurdere sin egen utvikling i folketall, samt at det må sees i forhold til utviklingen i hele landet. I denne perspektivmeldingen er det lagt inn tall for forventet befolkningsutvikling i henhold til hovedtendensen, jamfør punkt

15 Bodø kommune er en mindre sterk skattekommune som ligger under 100 prosent av landsgjennomsnittet. Ved beregning av skatteinntekten legges det inn et skattenivå som opprettholdes i hele perioden. Det er ikke tatt hensyn til at staten kan endre forutsetninger og beregningsmetoder eller at det skjer noen nye bedriftsetableringer i Bodø som vil kunne øke skatteinngangen. Det er 2 utjevningsnøkler i inntektssystemet som er med på å utjevne skjevheter mellom kommunene: 1.) Utgiftsutjevningen består av cirka 30 objektive kriterier (alder, antall døde, skilte, reiseavstander o.l.) som til slutt indikerer om kommunen er en lettdrevet (effektiv) kommune eller en tungdrevet (ineffektiv) kommune sammenlignet med landssnittet. Bodø kommune har de siste 6 åren ligget på følgende nivå: , ,93580 Landssnitt = , , , ,93902 Siden verdiene ligger under landssnittet (= 1), betyr dette at Bodø kommune er en lettdrevet kommune. Slik inntektssystemet er lagt opp til må Bodø kommune gi fra seg rundt mill kr til finansiering av ordningen. 2.) Inntektsutjevningen gjelder skjevheter i kommunenes skattenivå, da det er store forskjeller mellom kommunene på dette området, også her beregnes et landssnitt ,2 % ,9 % Landssnitt = 100 % ,7 % ,8 % ,7 % ,9 % Siden verdiene ligger under landssnittet (= 100 %), betyr dette at Bodø kommune er en skattesvak kommune. Slik inntektssystemet er lagt opp til får Bodø kommune rundt mill kr til finansiering av dette gapet mellom 93,9 % og 100 %, og ender opp på 96,3 % 3. Rammetilskuddet ble i regnskapet for Bodø kommune i 2016 på 1 191,6 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 1 207,0 mill kr. Skatteinntekten ble i regnskapet i 2016 på 1 345,2 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 1 384,1 mill kr. Skatt- og rammetilskuddet blir gitt hvert år i Statsbudsjettet. De siste årene har realutviklingen vært slik: Frie inntekter kommunene 2014: 4,3 mrd kr Frie inntekter kommunene 2015: 3,9 mrd kr Frie inntekter kommunene 2016: 4,2 mrd kr Frie inntekter kommunene 2017: 3,6 mrd kr 2 Jamfør KS prognosemodell, den delen som går på utgiftsutjevningen 3 Jamfør KS prognosemodell, den delen som går på inntektsutjevningen 15

16 I tillegg påvirkes kommuneskatten ut fra skattøren som blir fastsatt hver høst i Statsbudsjettet, i øyeblikket er skattøren på 11,80 %. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Lokalt skattenivå Nasjonalt skattenivå Skattøren (settes i Statsbudsjettet) Bevilgninger i Statsbudsjettet Befolkningsutvikling Objektive kriterier I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fra 11.mai 2017 står det blant annet at Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3,5 og 4 mrd kr av den foreslåtte veksten i frie inntekter i Følgende forutsetninger er benyttet i et forsøk på å framskrive kommunens skatt og rammetilskudd: SSB MMMM befolkningsprognose for Bodø og landet De andre kriteriene forblir uendret Skatten skal ligger mellom 93,2,5-94,2 % av landssnitt i perioden Bodø kommune fortsatt vil være en effektiv kommune med en indeks på rundt 0,94 mot landssnittet på 1,00 Den demografiske kostnaden beregnet i kapittel 5 forutsettes dekket av økt skatt/rammetilskudd 4.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatt kan bestå av flere forhold, det er boliger og fritidseiendommer, verker og bruk, næringseiendommer og annen fast eiendom. Bodø kommune har i opprinnelig budsjett 2017 følgende forutsetninger for eiendomsskatten: Alle boliger og fritidseiendommer i kommunen Verker og bruk i hele kommunen 4,9 promille Kr ,- i bunnfradrag på boliger/fritidsboliger som ikke benyttes til næringsvirksomhet Betalingen forfaller med 4 terminer Regnskapet for Bodø kommune i 2016 viser en samlet inntekt på 186,4 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 263,6 mill kr. Bodø kommune har i forbindelse med vedtaket med Økonomiplanen vedtattfølgende plan. Tabell 4 Eiendomsskatt (tall i 1000 kr) Tall i 1000 kr Utgangspunkt Nybygg Tertial Ny taksering inkl. randsone Økt promille 0,3 i ,1 i Budsjettvedtak 2017, punkt Sum

17 Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Promillesatsen Bunnfradraget Sone Takstgrunnlag (om 10 år) Boligbygging Etter takseringen i 2016 er den reelle inntekten anslått til 281 mill kr. Det er i ettertid gjort vedtak på at bunnfradraget skal økes fra kr ,- til kr ,-, dette medfører en redusert inntekt på anslagsvis 24 mill kr. I tillegg har noen av sonesatsene blitt nedjustert. Kommunen har også mottatt 2700 klager, nøyaktig hva resultatet blir av denne saksbehandlingen har kommunen ikke i nåværende stund. Det er lagt inn en redusert inntekt på 20 mill kr fra og med I perspektivanalysen er det videre lagt inn følgende forutsetninger for eiendomsskatt i kommende periode: Ingen endringer i eiendomsskatten utover det som er vedtatt i økonomiplanen Lagt inn en redusert inntekt på 20 mill kr som følge av vedtatte endringer 2017 Vekst på 1,5 mill kr årlig fra Andre inntekter Brukerbetalinger Brukerbetalinger er inntekter knyttet til faste avtaler/abonnementer om generelle kommunale tjenester, slik som: Brukerbetalinger for hjemmetjenester Dagopphold Egenandeler Vederlag for opphold på institusjon (også den delen av brukerbetalingen som eventuelt refunderes fra NAV når NAV dekker en del av brukerbetalingen). Oppholdsbetaling i barnehager Oppholdsbetaling i SFO Foreldrebetaling kultur- og musikkskoler Vederlag for sykehjemsplasser Regnskapet for Bodø kommune i 2016 viser en samlet inntekt på 135,5 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 141,7 mill kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall barnehagebarn Antall barn i SFO Antall brukere av kultur- og musikkskoler Antall beboere på institusjon/sykehjem Følgende forutsetninger er lagt inn for å framskrive brukerbetalingene: Befolkningsveksten ligger på samme nivå som tidligere år Korrigert for prisstigning (deflator) var økningen i brukerbetalingene i snitt 3,3 mill kr i perioden , i analysen er det derfor lagt opp til en noe mer forsiktig økning på 2,5 mill kr per år fra

18 4.3.2 Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter er inntekter knyttet til salg av varer og tjenester, billetter, husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler, kommunale gebyrer (vann, avløp, feiing, renovasjon) og tilknytningsgebyr. Regnskapet for Bodø kommune i 2016 viser en samlet inntekt på 331,5 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 325,4 mill kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall nye boliger (kommunale avgifter) Planlegging av nye boliger (byggesak) Leiemarkedet El-priser (kvotekraft) Følgende forutsetninger er lagt inn for å framskrive salgs- og leieinntekter fra og med 2021: Fortsatt vekst i antall boliger Fortsatt press på leiemarkedet, medfører økte husleieinntekter med 1 mill kr hvert år Økning i kommunale avgifter på grunn av investeringsplanen, dekkes fult ut, legger inn 1 mill kr hvert år Forventer kvotekraftinntekter på samme nivå som i dag Overføringer med krav til motytelse Overføringer med krav til motytelse er inntekter knyttet til refusjoner fra staten, sykelønnsrefusjon, kompensasjon for merverdiavgift, refusjon fra fylkeskommuner, refusjon fra kommuner, refusjon fra andre (private), salg til IKS der kommunen selv er deltager og salg til kommunalt foretak i egen kommune. Vi kan nevne mer spesifisert: Toppfinansieringstilskudd ressurskrevende tjenester Refusjon fra Nav- stat (kvalifiseringsprogram) Refusjon for skyssutgifter til hjemmesykepleie Fastlønnstilskudd for leger/fysioterapeuter Rentekompensasjon Sykelønnsrefusjon fra folketrygden Refusjon for fødselspenger Merverdiavgift i henhold til lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner Lærlingetilskudd Gjesteelever Utbetaling av forsikringsoppgjør Bompengeinntekter Regnskapet for Bodø kommune i 2016 viser en samlet inntekt på 467,9 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 432,2 mill kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Øremerkede tilskudd i Statsbudsjettet Sykefraværet Oppstart av nye prosjekter innad i kommunen Ressurskrevende brukere Uendret merverdiavgiftsregler vedrørende kompensasjon drift Det er lagt inn følgende forutsetninger i et forsøk på å framskrive overføringer med krav til motytelse: 18

19 Sykefraværet som tidligere år Ressurskrevende bruker holder seg på dagens nivå Bodø kommune får sin andel av øremerkede tilskudd I analysen er det derfor lagt opp til en forsiktig økning på 3,0 mill kr per år fra Andre statlige overføringer Andre statlige overføringer er slik som: Vertskommunetilskudd (HVPU) Lønnstilskudd til omsorgssektoren Utbedringstilskudd boliger Integreringstilskudd Tilskudd til bosetting av mindreårige flyktninger Engangstilskudd flyktninger over 60 år Hjemfallsinntekter Prosjektskjønnsmidler Statlig tilskudd som gjelder ren videreformidling, som spillemidler Regnskapet for Bodø kommune i 2016 viser en samlet inntekt på 114,1 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 103,9 mill kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall flyktninger Satser for flykninger angitt i Statsbudsjettet I perspektivanalysen er det lagt inn følgende forutsetninger i et forsøk på å framskrive andre statlige overføringer: Det legges inn en forventning om økning fra og med 2021 med kr 1 mill per år Det legges til grunn uendrede satser for flyktninger Andre overføringer Andre overføringer er slik som: Overføringer fra fylkeskommunen Overføringer fra kommuner Overføringer fra kommunale foretak Overføringer fra andre (private) eksempel gaver Overføringer fra IKS der kommunen selv er deltager Regnskapet for Bodø kommune i 2016 viser en samlet inntekt på 10,4 mill kr, mens budsjett 2017 ligger på 3,9 mill kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Investeringer som gir grunnlag for spillemidler Givergleden fra andre Forutsetter at dette nivået på inntektene ligger på samme nivå som i

20 4.4 Oppsummering driftsinntekter Alle tallene er i 2017 kr. Det innebærer at en ikke har korrigert for framtidig lønns- og prisvekst. Årsaken til det er slike forhold er svært vanskelig å forutsi. Forutsetningene for alle tallene fremkommer i punktene ovenfor. Tabell 5 Prognose inntekter perioden (i tusen kr). Inntektsrammen som er beregnet i tabell 5 viser inntektsramme og vil være de midlene som er tilgjengelig for drift av tjenestetilbudet i kommunen. Tallene er usikre og mest usikre imot sluttene av prognoseperioden, men det vil etter rådmannens oppfatning være et godt grunnlag for den økonomiske planleggingen i tiden fremover. 5.0 Kostnadsutvikling 5.1 Demografisk kostnadsendringer Teknisk Beregningsutvalg (TBU) utarbeider hvert år en beregning som viser hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Årets beregning angir en merutgift på 2,9 mrd kr som følge av de demografiske endringene. Det er da vanlig at disse kostnadene blir kompensert i de frie inntektene til kommunene i Statsbudsjettet. Økonomikontoret har benyttet samme modell for Bodø kommune, og resultatet av beregningen ble en merutgift på 23,4 mill kr, det er da lagt til grunn SSB (MMMM) prognose fra 2016, samt budsjett 2017 som utgangspunkt. Tabell 6 - Fordeling merutgifter Forventet endring i folketall fra 2016 til 2017 Mer-/mindre utgift (1000 kr) Kostnadsnøkkel Samlede utgifter (mill kr) Utgift per innbygger 0-5 år 0, , år 0, , år 0,013 36, år 0, , år 0, , år 0, , år + 0, , Totalt 1, , ,

21 Gjør vi tilsvarende beregning for kommende periode vil kostnadsutviklingen bli slik i perioden frem til Resultatet framkommer i tabellen under: Tabell 7 - Fordeling merutgifter Bodø år år år år år år år Totalt Tabellen over viser den akkumulerte endringen fra 2018 til 2027 i 1000 kr. Det betyr at hvis kommunen skal levere akkurat de tjenestene og det samme servicenivået som i dag, vil utgiftene øke med 399,0 mill kr innen Vi ser at på sikt må 80 % av kommunens vekst i frie inntekter går til dekning av tjenester rettet mot de eldre. 5.2 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Deretter er de demografiske utgiftene fordelt utover fra og med 2021, med 67 % på lønn og 33 % på sosiale kostander. Det er lagt inn et ytterligere nedtrekk på 10 mill kr fra og med 2021 som et resultat av Rådhuskvartalet, 10 mill kr er allerede innarbeidet i 2020 i økonomiplanen Analysen er også heftet med en annen stor usikkerhet rundt pensjonssatsene. Det er i analysen benyttet samme satser som i budsjett 2017, det vil si 16,77 % BKP, 10,25 % SPK og 20,71 % KLP. Endringer i disse satsene vil komme, men det er vanskelig å anslå hvor mye og i hvilken retning satsene vil gå. Variasjoner i satsen kan også dempes ved å benytte pensjonsfondet i Bodø kommunal pensjonskasse fram til det er oppbrukt. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Siden inntektssiden øker i form av brukerbetalinger (2,5 mill kr), andre statlige overføringer (1 mill kr) og salgs- og leieinntekter (2 mill kr), forventes det også at denne økte aktivitet også medfører en økt utgift for kommunen. Det er derfor lagt inn en vekst på 6 mill kr i året i perioden Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Siden inntektssiden øker i form av økt overføring med krav til motytelse (3 mill kr), forventes det at utgiftssiden øker med 2 mill kr i året i perioden Overføringer Det legges inn en økning i overføringene med 2,5 mill kr i året i perioden Fordelte utgifter Denne posten gjelder interne overføringer og intern kjøp. De interne overføringene skal på kommunenivå gå i null, i rapporten er det derfor lagt vekt på internkjøpet. 21

22 Det er lagt inn en forventet økning i internsalget fra og med 2021 med 4,0 mill kr i året som følge av at avdelingene får tilført midler gjennom den demografiske utviklingen. 5.3 Oppsummering driftskostnader Alle tallene er i 2017 kr. Det innebærer at en ikke har korrigert for framtidig lønns- og prisvekst, da slike forhold er svært vanskelig å forutsi. Forutsetningene for alle tallene fremkommer i punktene ovenfor. Tabell 8 - Ordinære driftskostnader før driftstilpasning Avskrivinger må sees i sammenhengen med motposten under finans. Tallene er usikre og mest usikre imot sluttene av prognose perioden. Den største usikkerheten er pensjonssatsen, men det vil etter rådmannens oppfatning være et godt grunnlag for den økonomiske planleggingen i tiden fremover. 6.0 Finans 6.1 Finansinntekter Det er lagt til grunn gjeldende økonomiplan Utbytte For Bodø kommune gjelder dette utbytte fra selskaper som Bodø kommune eier. Dette gjelder følgende selskaper: SKS Bodø energi Saltens bilruter Iris Utbytte har normalt ligget på mill kr, og i økonomiplan er det budsjettert med 35,9 mill kr i utbytte hvert år fra På grunn av forventede kapitalbehov vedrørende investeringer i SKS/Bodø Energi, samt lavere strømpriser, legges det inn et fall i utbyttet fra og med 2021 på 10 mill kr. Renteinntekter Her inngår renteinntekter på kommunens innskudd/plasseringer, samt renteinntekter på formidlingslån/startlån. Renteinntektene på formidlingslånene finansierer renteutgiftene kommunen har på lånene i Husbanken (Startlån). Det legges opp til en økning i finansinntektene på 1 mill kr årlig fra og med 2021 som følge av fortsatt vekst innenfor startlånsordningen. 22

23 6.2 Finansutgifter Investeringer påvirker driften gjennom låneopptak. Tilbakebetaling av lån i renter og avdrag belaster driften i lang tid fremover. Bodø kommune har høy lånegjeld, slik at nye planlagte låneopptak vil medføre ytterligere press på kommunens økonomi. Det er kapitalkostnader til ordinære investeringer som vil belaste driften fremover og finansieres av de frie inntektene. Kapitalkostnader som skyldes lån til VA-område finansieres av kommunale avgifter, og startlån fra husbanken er selvfinansierende. Sett i forhold til de langsiktige vurderinger knyttet til de økonomiske konjunkturene både internasjonalt og nasjonalt forutsettes et lavt rentenivå i perioden 2017 til Det innebærer et gjennomsnittlig rentenivå (flytende) i 2017 på 1,4 % og en økning mot bare 3 % i slutten av perioden. Løpetid på nye lån settes til 25 år. Det forutsettes at cirka 50 % av låneporteføljen på fastrente opprettholdes i perioden. Det gir noe høyere renter, men i dag er nivået på fastrente 10 år historisk lavt. Gjennomsnittsrenten på dagens totale lånesammensetning er 2,6 %. Bodø kommune har klare målsettinger om vekst. Beregning av framtidig kostnader av renter og avdrag bygger på investeringsnivået som er vedtatt i økonomiplanen I denne perioden er det vedtatt en lånefinansiert investeringsramme på 2,1 milliarder kr til ordinære investeringer og kapitalkostnadene til dette må finansieres av de frie inntektene. I perioden er ulike alternativer vurdert. Det er kun lån til ordinære investeringer som inngår. Lån til VA og startlån påvirker ikke ordinær drift og holdes utenfor vurderingen. Det understrekes at lånerammen for 2021 til 2027 ikke er vedtatt. I denne perspektivanalysen er en opptatt av lånerammene og en tar ikke stilling til hva som skal lånefinansieres. De tre ulike alternativene som vurderes fremkommer i tabellen nedenfor. Tabell 9 Alternative lånerammer til ordinære investeringer i perioden (i 1000 kr). Vedtatt øk.plan Alternative investeringsnivåer Investeringsrammer Ingen investeringer fra Viderefører investeringsnivået Gjennomsnitt siste planperiode Tabell 10 Beregnede kapitalkostnader for lånefinansiering av ordinære investeringer, (1000 kr). Vedtatt øk.plan Alternative investeringsnivåer Beregnede kapitalkostnader Ingen investeringer fra Viderefører investeringsnivået Gjennomsnitt siste planperiode

24 Alternativ 1 -Ingen investeringer fra 2021 Figur 12 Konsekvenser ved ingen låneopptak fra 2021 til 2027 Ordinær gjeld - mill kr Utvikling gjeld ordinære investeringer 4 500, , , , , , , ,0 500, Kapitalkostnader - mill kr Utvikling kapitalkostnader ord.investeringer 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50, Prosent 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Gjeldsgrad Prosent 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Finansieringsgrad Gjeldsgrad Anbefalt nivå Finansieringsgrad Anbefalt nivå Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2020 som en følge av vedtatte lånerammer i perioden Frem mot 2020 vil kapitalkostnadene øke med cirka 75 mill kr i forhold til Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, er det sannsynlig at det vil innebære utfordringer i å tilpasse driftsnivået i Bodø kommune. Alternativt må inntektene økes tilsvarende. Med ingen låneopptak etter 2020 vil gjeldsgraden komme på et anbefalt nivå i Finansieringsgraden i 2027 er beregnet til 5,8 % og kommer ikke ned på anbefalt nivå. Det er ikke realistisk å tro at en i perioden 2021 til 2027 ikke skal ta opp lån til ordinære investeringer. Målsettingen på 5 % bør revurderes, da målsettingen viser seg å være vanskelig å oppnå selv med et investeringsnivå som nevnt over. Alternativ 2 -Viderefører investeringsnivået 2020 Figur 13 Konsekvenser øvrige investeringer med 2020 lånenivå fra 2021 frem til

25 Ordinær gjeld - mill kr Utvikling gjeld ordinære investeringer 5 000, , , , , , , , ,0 500, Kapitalkostnader - mill kr Utvikling kapitalkostnader ord.investeringer 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50, ,0 % 100,0 % Gjeldsgrad 10,0 % 8,0 % Finansieringsgrad Prosent 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % Prosent 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % ,0 % Gjeldsgrad Anbefalt nivå Finansieringsgrad Anbefalt nivå Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2020 som en følge av vedtatte lånerammer i perioden Opprettholder en lånenivået fra 2020 ut perioden til 2027 vil det gi betydelige konsekvenser. Kapitalkostnadene øker med omtrent 194 mill kr i 2027 når en sammenligner med nivået i Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, er det sannsynlig at det vil være umulig å tilpasse driftsnivået til dette lånenivået. Et årlig lånenivå på 325 mill kr vil være umulig å opprettholde uten kutt i tjenestene. Alternativ 3 -Gjennomsnitt siste planperiode Figur 14 Konsekvenser øvrige investeringer med et gjennomsnittsnivå lånenivå fra 2021 til 2027 Ordinær gjeld - mill kr 6 000, , , , , ,0 Utvikling gjeld ordinære investeringer Kapitalkostnader - mill kr Utvikling kapitalkostnader ord.investeringer 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100, Prosent 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Gjeldsgrad Prosent 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Finansieringsgrad Gjeldsgrad Anbefalt nivå Finansieringsgrad Anbefalt nivå 25

26 Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2020 som en følge av vedtatte lånerammer i perioden Opprettholder en gjennomsnittlig lånenivået siste planperiode på 537 mill kr fra 2021 ut perioden til 2027 vil det gi betydelige konsekvenser. Kapitalkostnadene øker med cirka 280 mill kr i 2027 når en sammenligner med nivået i Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, er det helt åpenbart at det vil være umulig å tilpasse driftsnivået til dette lånenivået. 6.3 Oppsummering finansinntekter og finansutgifter Alle tallene er i 2017 kr. Lån til ordinære investeringer er forutsatt med en rentebane som bygger på signaler fra Norges Bank. Avdragstiden for gamle lån er 20 år og en fordeling mellom flytende og fast rente. Ny lån har en avdragstid på 25 år og lån til rådhuset har en avdragstid på 40 år med avdragsfrihet første 5 år. Øvrige forutsetningene og beregninger for tallene fremkommer i punktene ovenfor. Når det gjelder renter startlån og for renter og avdrag til selvkostområdet er dette fryst til nivået i perioden i analysen, da dette ikke skal påvirke netto driftsresultatet. Avdrag startlån føres i investeringsregnskapet. Med utgangspunkt i alternativ 2 nevnt i kapittel 6.2 blir avdrag og renteutgiftene som vist i tabellen under. Tabell 11 Oversikt finansinntekter og finansutgifter. Tallene er usikre og mest usikre imot sluttene av prognoseperioden. Den største usikkerheten er rentebanen og fremtidig utbytte, men det vil etter rådmannens oppfatning være et godt grunnlag for den økonomiske planleggingen i tiden fremover. Tabellen viser at et investeringsnivå på 325 mill kr vil gi en solid økning på renter og avdrag, slik at netto driftsresultat vil falle til hele -98,5 mill kr i Utgiftene til Startlån/VA lån er i modellen fryst til nivå. Det betyr at kommunen må ta grep rundt inntekts eller utgifts -utviklingen, for å bedre situasjonen. 7.0 Økonomisk handlefrihet Spørsmålet er ikke hva det koster spørsmålet er hva kommunen har råd til. Kostnadsrammene til Bodø kommune i perioden er beregnet med utgangspunkt i inntektsprognosene i samme periode. 26

27 Tabell 12 Utgifter og inntekter i perioden (alle tall i 2017 kr). I analysen er det gjort få endringer i årene , slik at gjeldende økonomiplan har stort sett bestått. Nye inntekter og utgifter er stort sett lagt inn fra Med de forutsetningene som er lagt inn i analysen må kommunen effektivisere driften med inntil 100 mill kr innen 2027 for å gå i balanse. Det er viktig å merke seg at denne effektiviseringen kommer i tillegg til de 20 mill kr i forbindelse med rådhuskvartelet (det vil si 10 mill kr er innarbeidet i 2020). Noen faktorer som ikke er lagt inn i tallgrunnlaget er: Hverken amortisering av premieavvik eller forventninger til fremtidige premieavvik ligger ikke inne i budsjett-tallene over. Se vurderte konsekvenser punkt 2.3. For å oppnå målet om en resultatgrad på 1,75 % innen utgangen av 2027 må netto driftsresultat bli på 76,9 mill kr, dette betyr at driftsutgiftene må ned med opptil 175,4 mill kr (98,5 mill kr + 76,9 mill kr), alternativ øke inntektene i forhold til resultatet i tabell 12 over. Konsekvenser av prosjekt ny by ny flyplass er ikke innarbeidet. Andre investeringsnivå vil medføre cirka 10 mill kr i økte/reduserte renter/avdrag (med normalt rentenivå 5 %) for hver 100 mill kr over/under «alternativ 2». Nye investeringer vil muligens også medføre økte driftskonsekvenser av investeringene. Dette forverrer ytterligere prognosene. I kapittel 3 er ulike handlingsregler blitt drøftet. Riktig nivå på handlingsreglene er det Bodø kommune har råd til over tid. Tabellen nedenfor viser målsettinger for handlingsreglene og beregnet utvikling fram til 2027 dersom en viderefører investeringsnivået i 2020 (alternativ 2). Tabell 13 Nivå handlingsregler, anbefaling og beregnede verdier. Målsetting Beregning handlingsregler Resultatgrad 1,75 % -0,25 % -1,04 % -2,24 % Fondsgrad* 3,00 % 2,82 % 2,44 % 2,25 % Gjeldsgrad 50,00 % 74,81 % 97,65 % 98,45 % Finansieringsgrad 5,00 % 5,83 % 7,79 % 9,49 % * Reelt frie disponible fondsmidler ikke øremerket andre formål Gjennom analysen ser man at handlingsreglene ikke lar seg realisere. Blant annet ser rådmannen at resultatgraden er fallende fra -0,25 % i 2017 til hele -2,24 % i Det høye investeringsnivået 27