Hydrogeologi og AvløpsRådgivning -
|
|
- Sverre Helgesen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hydrogeologi og AvløpsRådgivning - Sluttrapport Kartlegging og vurdering av muligheter for vann- og avløp, samordnet med regulering av hytteområdet Ristetstøl. - Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune Utført/skrevet av: Lars Westlie (hydrogeolog) Dato: 25. januar 2017 Sidemannskontroll: Oppdragsgiver: Reguleringsplan: Hyttefelt : Vannforsyning: Avløpsanlegg: BraVA Rådgivning v/ Jørgen Ove Myrre (ingeniør) Grunneier Ola Riste Reguleringsplan utarbeidet Ristestøl Borebrønn(er) i fjell. Biologiske filtre for rensing av gråvann fra enkelthytter med felles etterpolering og alternative klosettløsninger. Orientering Det vises til forprosjekt i samme oppdrag og notat av Oppdraget tar utgangspunkt i henvendelse fra Utmarksplan v/ Knut Vidar Svanheld på vegne av grunneier Ola Riste. Nødvendige befaringer og undersøkelser i det aktuelle område ble gjennomført og Hensikten med første del av oppdraget var å utarbeide et forprosjekt med undersøkelser og en grov oversikt over aktuelt naturgrunnlag i området. Arbeidet skulle benyttes i forbindelse med regulering av aktuelle området og med forslag til videre framdrift for vann og avløp. Siste del av undersøkelsen skulle innhente supplerende opplysninger for å kunne utarbeide en sluttrapport.til stede på befaringene var grunneier Ola Riste, Knut Vidar Svanheld og Lars Westlie fra firmaet Hydrogeologi og Avløps Rådgivning. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning. Bankveien Rygge. Tlf Org. nr Side 1 av 18
2 Det er utarbeidet parallelt en reguleringsplan for hyttefeltet med en fortetting med 18 hyttetomter blant 10 eksisterende hytter. Det legges opp til en sanitær standard med innlegging av vann i hver hytte da dette generelt er et påtrykk i slike saker og områder. Undersøkelsene med forslag tar utgangspunkt i områdets naturgrunnlag, betraktninger rundt resipienten, brukerinteresser og vannforsyninger i området samt generelle miljøhensyn. Det er lagt vekt på at undersøkelsene skal avdekke forhold som minimere en eventuell interessekonflikt i området. Det er ved feltbefaring lagt stor vekt på vurdering av resipienter, overflatetopografi, løsmasser, hydraulisk kapasitet samt forurensingsbetraktninger mellom vannforsyningskilder og eventuelle utslippspunkter for renset avløpsvann. Det er i tillegg registrert brønner og avløpsrenseanlegg for den eksisterende hyttebebyggelsen i feltet. For lokalisering av det aktuelle området se bilde1 og 2. Dette prosjektet har blitt noe samkjørt med tilsvarende prosjekt på Hagastøl da det er felles resipient og problemstillinger som berøres i området generelt. Noen utredninger og resultater vil derfor være felles, spesielt rettet mot Midtre Syndin som resipient. For dokumentasjon på rådgivers kompetanse på området vises det til hjemmesiden Bilde 1. Kart over området. Se pil. Side 2 av 18
3 Bilde 2. Deler av aktuelle område tatt mot sør øst Resultater fra befaringen. Befaringen ble gjennomført for å gi en kartlegging av løsmasseforekomster, resipientmuligheter, vannforsyninger og generelt naturgrunnlag som kan være av interesse. Løsmasser i området og hydrogeologiske forhold Området består av tykke morenemasser generelt, se bilde 3 fra NGU. Undersøkelser viser imidlertid flere områder med tynn morene og noe bart fjell. Bilde 3. Løsmasser i området NGU Side 3 av 18
4 Det er utført 8 skovleborringer i felt som indikerer samme typer masser, men med ulike innhold av finstoff og dybdeforhold. Se tabell 1 og vedlegg 1. Øvre områder har innslag av sandig silt over tettere siltige masser. Se bilde 4 fra veiskjæring i området som viser tettere morenemasser over fjell. Grunnvann drenerer mellom morenelag og fjell. Bilde 4. Tettere morenemasser over fjell i området. Foto: Lars Westlie Nedre deler av området hadde mer finstoff i øvre lag under myrholdige masser. Sistnevnte indikerer at underliggende lag er forholdsvis tette og at det av den grunn er etablert myr over. Slike masser er lite egnet til infiltrasjon av slamavskilt avløpsvann. Det er også registrert fjell i dagen og noe grunt til fjell enkelte steder. Tabell 1. Grunnforhold registrert med skovleboringer på 8 lokaliteter i undersøkelsesområdet. Inspeksjonsbor ble brukt i hele området for å eventuelt finne variasjoner i løsmasser og avstand til fjell. Undersøkelseslokalitet Jordbeskrivelse Lagringsfasthet Lokalitet a. 0-0,1 m 0,1-0,3 m 0,3 0,4 m Grunnvann ble ikke registrert Organisk topplag Sandig silt Tettere siltige masser Liten lagringsfasthet Middelslagringsfasthet Stor lagringsfasthet - Side 4 av 18
5 Lokalitet b. 0-0,1 m 0,1-0,4 m 0,4-0,5 m 0,5 Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet c. 0-0,1 m 0,1-0,3 m 0,3-0,4 m Grunnvann ble ikke registrert direkte Lokalitet d 0-0,2 m 0,2-0,3 m Grunnvann ble registrert som en del av myrvannet over tette masser Lokalitet e. 0-0,1 m 0,1-0,4 m Grunnvann ble ikke registrert direkte Lokalitet f. 0-0,1 m 0,1-0,2 m 0,2-0,35 m 0,35 0,4 m 0,4 m Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet g. Dyrkingsmark 0-0,2 m 0,2-0,3 m Grunnvann ble ikke registrert Lokalitet h. Utstrømning 0-0,2 m 0,2-0,4 m Fukt mot bunn Organisk topplag Sandig silt Silt tettere masser Fjell Organisk topplag Sandig silt Silt tetter masser, fuktig mot bunn Myr Siltig tørre masser Organisk topplag Silt tettere masser, fuktig mot bunn Organisk topplag Siltig sand Grus og forvitringsmateriale Oppsprukket fjell Fast fjell Organisk topplag/matjord Grusig silt med stein < 10 cm Stor stein og blokk i overflaten Organisk topplag/matjord Grusig silt - morene Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Stor lagringsfasthet Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Stor lagringsfasthet - - Stor lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middels/stor lagringsfasthet Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Det er gjennomført infiltrasjonstest etter normal prosedyre i et aktuelt område for å finne ut om det er aktuelt med et felles utslipp fra alle enheter. Området for testen er avmerket i vedlegg 1 og vises i bilde 5 og 6. Som det går fram av bildene vises løsmassene i grøftekant alt fra større stein og ned til finere siltpartikler. Det er tatt ut jordprøve som er analysert og vist i vedlegg 2. Denne viser typiske tettere morenemasser med en beregnet K verdi på 1,7 m/døgn. Infiltrasjonstesten viste 2,1 m/ døgn hvilket indikerer en god sammenheng mellom teoretisk og praktisk beregning/måling. Ut fra registreringer i området kan hydraulisk kapasitet i massene beregnes. Det benyttes Darcys lov: Q = K x M x I x L. Det tas her utgangspunkt i 24 hytter/tomter som ikke har avløpsløsning i dag. Det settes en vannmengde på maksimalt 700 liter pr døgn som gir Q = 16,8 m 3. K er målt til 2.1 m/døgn. M settes til 0,5 m og gradienten I er målt til ca. 7 %. Side 5 av 18
6 Ut fra beskrevne forhold vil utstrømningsbredden L bli ca. 228 meter. (16,8/2,1 x 0,5 x 0,07 = 228). Ut fra hydraulisk kapasitet, beskrevne forhold, ulike løsmasser og topografi er felles utslipp gjennom normal infiltrasjon ikke gjennomførbart. Bilde 5 og 6. Område med infiltrasjonstest og eventuelt plassering av etterpoleringsfilter. Bergart med strøk og fall Bergarten i området består av fyllitt og glimmerskifer som er en lagdelt bergart med tydelige strøk og fall. Disse dataene er tatt ut fra kartverk fra NGU og registrert i felt. Strøk og fall er vist generelt i bilde 7, men også registrert lokalt i området. Lokalt i området er strøket ca fra øst mot vest med noe dreining mot nordvest. Fallet varierer noe men er registrert mellom 25 og 30 mot sør og Midtre Syndin. Se bilde 8. Vanngiverevnen i denne typen bergart varierer noe men er ofte fra 0,05 1 l pr. sekund. Dette utgjør pr døgn fra liter. Variasjon i vanngiverevnen er avhengig av bl.a bergartens oppsprekking, retning på strøk og fall og grunnvannstrykk fra høyereliggende områder. Grunnvannstrykket i dette området vil med stor sannsynlighet være fra nordøst mot sørvest som vil være med å presse grunnvannet mot sør og sørvest. Se kapittel om brønner. Bilde 7 og 8. Bergarter i området med strøk og fall kart fra NGU og eget foto. Foto: Lars Westlie Side 6 av 18
7 Vannforsyningskilder Innlegging av vann og økt sanitær standard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Vanngiverevnen i områdets bergart varierer ofte fra liter pr time. I enkelte områder med velutviklet sprekksystem i dypet kan vanngiverevnen være høyere. Det må også nevnes at det i slike bergarter også kan være vanskelig med å oppnå en vanngiverevne som gir tilstrekkelig med vann for en enkelt hytte. Det er til NGU innrapportert 2 borebrønner i hyttefeltet på g og b nr. 9/43. Disse er merket med piler i bilde 9. Det er i tillegg til dette registrert 5 borebrønner i utstrømingsområdet mot sør. Disse er merket på vedlegg 1 og gjelder g og b nr. 9/46, 9/33, 9/52 og 9/56. Samtidig er det opplyst fra kommunen ytterligere en brønn på 9/17. Det er også noe usikkert om det er brønn på 9/25. Omtalte brønner ligger utsatt til for forurensing fra overliggende områder. Dette ut fra både bergartens strøk og fall, antatt grunnvannstrykk samt terrengtopografi. Det kan være flere brønner som ikke ble oppdaget ved at de ligger godt skjult. Bilde 9. Registrerte brønner i området hos NGU. Grunnvannstrykket i dette området vil, ut fra topografiske forhold, med stor sannsynlighet være fra nordøst mot sørvest som vil være med å presse grunnvannet mot sør og sørvest. Dette må tas hensyn til i planlegging av avløp i dette området samt for planlegging av vannforsyninger. Eksisterende avløpsanlegg Det er registrert 4 avløpsrenseanlegg innenfor planområdet. Anleggene er et minirenseanlegg med kjemisk felling og infiltrasjon, et renseanlegg for gråvann med biologisk filter og infiltrasjon, slamavskiller for gråvann og infiltrasjon samt slamavskiller for alt avløp og infiltrasjon. Se bilde 10 og 11 for to av anleggene. Det må antas ut fra antall brønner i planområdet, at det forekommer utslipp av urenset gråvann i større eller mindre omfang. Side 7 av 18
8 10 11 Bilde 10 og 11. Renseanlegg for gråvann og infiltrasjon samt minirenseanlegg og infiltrasjon. Foto: Lars Westlie Resipientforhold Det er registrert små grunne bekkedrag gjennom hytteområdet som fører ned til Midtre Syndin, som er hovedresipient i område. Se bilde 12 og 13. Utover dette er det ingen lokale åpne bekker eller vann som kan vurderes som vannresipienter i områdets umiddelbare nærhet Bilde 12 og 13. Små bekker og myrdrag i overgang mot Midtre Syndin. Foto: Lars Westlie Åpne vannforekomster som resipient Bruk av åpne vannforekomster som resipient er gunstig der hvor vannføringen er god og utnyttelsesmulighetene i forbindelse med vannforsyning og rekreasjon ikke forringes. I hytteområdet er det flere små grunne bekkedrag som fører ned til Midtre Syndin. Slike små bekkedrag har liten vannføring med fare for tørking om sommeren og frysing om vinteren. Ut fra disse forholdene og begrenset vannføring er slike små bekkedrag ikke egnet som resipient for renset avløpsvann, med mindre spesielle rensetiltak iverksettes. Midtre Syndin og tilstøtende områder har en høy verdi for rekreasjon som fiske og bading. Vannet er et relativt grunt vann og har utløp mot Nordre Syndin og er vernet gjennom stortingets «Verneplan 1 for vassdrag» fra Resipienten er også under overvåking Side 8 av 18
9 gjennom prosjektet «Vannområdet Valdres» med bl.a ulike prøvetakinger for klassifisering av økologisk tilstand. Fra NIVA rapport «Overvåking og problemkartlegging i vannområdet Valdres 2014» er det hentet fram underliggende tabell. Denne viser en moderat tilstand i forhold til fosfor og økologisk tilstand. Sett i forhold til en økt hyttebygging med krav om avløpsrenseanlegg, bør det settes et fokus på Midtre- og Nordre Syndin som resipient og dennes tåleevne. Dersom tilførsel av restfosfor fra en økende belastning med renset avløpsvann ikke forankres i balansen mellom tilførsel og tåleevne, kan vannkvaliteten ytterligere forringes. Det bør derfor rettes et fokus på resipientens tåleevne sett opp mot økt hyttebygging i området og eventuelt valg av renseløsninger med lave fosforutslipp. Grunnvann som resipient Det undersøkte området har i hovedsak to grunnvannsmagasiner. Grunnvann i fjell og lokalt hengende grunnvann i mineralske løsmasser over tette underliggende masser. Grunnvannet i fjell er ikke undersøkt nærmere. Grunnvann i løsmasser henger ofte over fjell enten på tette silt og leirmasser eller bunnmorene. Slike hengende grunnvannspeil kan benyttes som resipient dersom jordmassene som vannet magasineres i, har tilstrekkelig transportevne. I slike tilfeller må eventuelt fare for forurensing av brønner som bruker denne delen av grunnvannet som vannforsyningskilde undersøkes nærmere. Jord som resipient Løsmasser med god hydraulisk kapasitet er ofte egnet som resipient (eller mellomresipient). Løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse er av stor betydning for valg av renseløsning. Dette varierer fra enkel slamavskilling til biologisk og kjemisk fullrensing. Side 9 av 18
10 Under forutsetning av at drikkevanns- eller andre brukerinteresser som direkte er knyttet til området er vurdert og tatt hensyn til, vil jord som resipient / mellomresipient normalt være å foretrekke. Dette er også forankret i forurensingsforskriften. I det undersøkte område er løsmassene som tidligere beskrevet, av en slik kvalitet at infiltrasjon og transport av slamavskilt avløpsvann frarådes. Denne vurderingen tar utgangspunkt i at massene i hovedsak består av et tynt vannførende lag over tett morene og fjell. Det er også lagt stor vekt på massene i utstrømningsområdet og avstand til åpne vannresipienter. Ut fra gjennomført infiltrasjonstest og beregning av hydraulisk kapasitet er massene lite egnet for infiltrasjon i større skala. Det legges også vekt på at store deler av området og spesielt i nedre del består av myr og torvholdig materiale. Sett i forhold til antall vannforsyninger som er etablert i nedre del av feltet vil det ikke være forsvarlig å benytte hverken jord eller grunnvann som resipient (mellomresipient), ovenfor etablerte brønner, se vedlegg 1. Anbefalinger Vannforsyninger Valg av avløpsløsninger for området skal ta hensyn til etablerte brønner. Dette betyr at et utslipp vil foregå sør for brønnene. Utslipp anbefales derfor ikke nord for Nedre Ristestølvei. Det betyr at tomter nord for veien kan etablere enkelt- eller felles brønner. Tomter sør for veien, anbefalt i reguleringsplanen, kan etablere egne brønner nord på tomten. På grunn av at området generelt har relativ lav vanngiverevne anbefales å samarbeide om brønnetableringer slik at det ikke blir for korte avstander mellom brønnen. Dette kan resultere i at flere brønner kan trekke på vann i samme sprekksystem, som samlet sett kan gi lite vann pr. hytte. Boringer utover det som er anbefalt frarådes. Plasseringer av nye brønner generelt må ta utgangspunkt i generelle lokale utslipp, bergartens strøk og fall, grunnvannstrykk i området samt terrengtopografi og underliggende tette masser. Brønnene må sikres mot inntrengning av fremmedvann. Fremmedvann og overflatevann i dette området med mye myr kan føre til uønsket farge og humus i vannet. Brønnhus må ha sokkel av betong som ikke slipper gjennom fremmedvann til brønntoppen. Se bilde 14 for sikring av brønntopper generelt. Brønner som er utsatt kan med fordel benytte mansjetter øverst i borehullet for å hindre overflatenært sigevann å trenge ned. Antall brønner for området må avgjøres etter prøveboring og testpumping. Side 10 av 18
11 Bilde 14. Ulike sikringer av brønntopper Kilde: Sylvi Gaut Boring av brønner er ikke et søknadspliktig tiltak etter P&B loven. Det anbefales at vannforsyninger som beskrevet følges og at gjeldende drikkevannsforskrift legges til grunn for godt og betryggende drikkevann. Senere anbefaling om valg og plasseringer av avløp for nye tomter, i forhold til eksisterende brønnplasseringer, er hensyntatt. Det er en risiko for at en fortetting av hytter i hyttefeltet vil kunne føre til at brønner kan være noe utsatt for overflate forurensing som følge av opparbeidelse av veier, tomtearealer og generelle endringer i topografi og strømningsbilde av overflatevann. Det er derfor viktig at sikringstiltak som vist i bilde 14 gjennomføres for å sikre en god vannforsyning for alle vannforsyninger. For å oppnå et godt og betryggende drikkevann anbefales nye og gamle vannforsyninger å følger prinsippet om to barrierer. Grunnvann fra fjell er første barriere og det anbefales at andre barriere i dette tilfellet er UV behandling av vannforsyningene, dersom dette skulle vise seg nødvendig ut fra vannprøver. Enkelte av vannforsyningene innenfor området kan være utsatt for generell forurensing fra bl.a beitedyr og sikring av slike brønner anbefales med f.eks. inngjerding av brønnområdet. Resipient Jord eller små grunne bekker som resipient, uten spesielle rensetiltak og etterpolering, anbefales ikke ut fra tidligere skrevne forhold. Midtre Syndin vil i alle tilfeller være første vannresipient i området. Ut fra Midtre Syndins tilstand bør det fokuseres på avløpsrenseløsninger som har lave utslipp på spesielt fosfor. Som tidligere skrevet anbefales det at Midtre- og Nordre Syndin får gjennomført en limnologisk kartlegging og undersøkelse som kan konkludere med resipientens tåleevne. Dette bør gjennomføres av Vestre Slidre kommune som forurensningsmyndighet, eventuelt i samarbeid med næringslivsinteresser som direkte kan knyttes til problematikken. Det bør være i alles interesse at Midtre Syndin ikke forringes som resipient og at økte utslipp begrenses før konklusjon og tåleevne er avklart. Side 11 av 18
12 Disse spørsmålene er diskutert med Ellen Margrethe Stabursvik som er prosjektleder for vannområdene i Hallingdal og Valdres. Hun skriver bl.a i en E post følgende: Renseløsninger for avløp Ut fra gjennomførte undersøkelser og anbefalinger bør tilførsel av fosfor og tarmbakterier begrenses og valg av renseløsning legges derfor opp etter dette. Dette er spesielt sett i forhold til plassering av eksisterende brønner i terrenget samt resipient situasjonen. Det anbefales derfor å benytte biologiske filtre for rensing av gråvann fra i hovedsak enkeltanlegg eller små fellesanlegg. Kilde: Avlop.no Bilde 15. Prinsippskisse av gråvannsrenseanlegg med biofilter. Inspeksjonskum er ikke med på bilde. For dimensjonering av biologiske filtre for rensing av gråvann kan tabell 2 benyttes. Side 12 av 18
13 Tabell 2. Komponentkrav til gråvannsanlegg (GV) basert på brukstid og antall sengeplasser (VA miljøblad nr 48 og 60). Dimensjoneringstabell Brukstid på maks. 3 mnd pr år Brukstid på maks. 6 mnd pr år Brukstid inntil 12 mnd pr år Fritidsbolig inntil 6 sengeplasser Fritidsbolig inntil 12 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 12 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 18 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 24 sengeplasser Flere fritidsboliger inntil totalt 30 sengeplasser 1 bolig - inntil normalt 5 personer 2 boliger inntil normalt 10 personer GV 1 hytte Slamavskiller 1 m 3 Biofilter min. 2 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 4/5 hytter Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 4/5 hytter Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 4/5 hytter Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 60 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 1 bolig Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4,5 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm Bør prosjekteres Bør prosjekteres Bør prosjekteres - - GV 1 bolig Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4,5 m 2 Filterhøyde min. 75 cm - - GV 2 boliger Slamavskiller 3,5 m 3 Biofilter min. 9 m 2 Filterhøyde min. 75 cm For slamavskillere hvor det minimum kreves våtvolum fra 2,3 3,5 m 3, så er ikke dette innenfor normal standard produksjon. Her kan det benyttes standard slamavskiller med våtvolum på 4 m 3 eller riktig dimensjonert BAGA slamavskiller. Alle slamavskillere skal være dokumentert etter NS EN Side 13 av 18
14 Renset gråvann fra alle biologiske filtre skal ledes i eget ledningsnett fram til etterpolering i filterbasseng som er avmerket i vedlegg 1. Det er her målt opp et areal på 35 x 20 meter som det er aktuelt å kunne benytte deler av. Filterbassenget skal etableres med tett membran/duk slik at renset gråvann ikke kan infiltere i grunnen. Det er viktig at dette filtret bygges etter prinsippene i VA Miljøblad nr. 49 «Våtmarksfiltre». Fra filterbassenget ledes renset vann ut i en utslippsanordning beregnet for mindre bekkesysstemer og myr. Herfra spres etterpolert vann i et pukklag over stedlige masser og drenere diffust ut i myr sammen med stedlig myrvann. Renset gråvann vil gjennom oppholdstid i filterbassenget for etterpolering og kontakttid mot filtermaterialet oppnå en meget god reduksjon av fosfor, samt en god hygienisering av utslippsvann til omtalte resipient. Se figur 16 som viser en profilbeskrivelse. Bilde 16. Prinsippskisse av filterbasseng for etterpolering av renset gråvannn og utslippsanordning mot bekk. Skissen er ikke målestokkriktig i forhold til hverandre. Ulike typer filtermaterialer kan benyttes. Tomt 2 ligger mellom to hytter med renseløsninger og egne brønner. Det virker lite hensiktsmessig å knytte denne ene tomten til fellesanlegget dersom eksisterende naboløsninger ikke må gjøre det samme. Tomt 2 kan, dersom det er mulig, etableres med biologisk filter for gråvann og utslipp til stedlige løsmasser. Før denne avgjørelsen tas må det gjennomføres detaljundersøkelser og prosjektering som dokumenterer dette. Under forutsetning for at dette lar seg gjennomføre kan dermed ledningsnett for omtalte tre hytter/tomt falle bort. Toalettløsninger Som toalettløsning kan toalettavløp føres til tett oppsamlingstank eller det kan benyttes biologisk- eller forbrenningstoalett. Dette vil redusere utslippet på organisk materiale, fosfor og ikke minst bakterier betraktelig i forhold til å benytte en renseløsning med rensing av alt avløpsvann. Dette er også av stor betydning i forhold til valgte resipient. Tett tank Ved bruk av tett tank må tanken utstyres med alarm for varsling av full tank. Volumet mellom varsling og helt full tank må være så stor at tømmebil kan komme senest et par dager etter bestilling av tømming. Normalt vil dette volumet utgjøre ca. 200 liter avhengig av antall personer i hytta. Dersom veiene i hyttefeltet om vinteren ikke brøytes, anbefales det at alle tette tanker tømmes sent på høsten slik at vintersesongen startes med tom tank. Det kan være en risiko å benytte tette tanker for toalettavløp hvor det ikke er vinterbrøytet vei, spesielt Side 14 av 18
15 dersom hytta om vinteren benyttes mye. Alternative klosettløsninger kan da vurderes. Dette gjelder også der hvor det ikke er kjørbar vei. Bilde 17. Eksempler på tette tanker med alarmsystem Biologisk klosett Ved bruk av biologisk klosett må denne utstyres med varmekabler slik at overskuddsvæske fordampes og komposteringsprosessen har best mulige forhold. Kompostert materiale må være fri for tarmbakterier (minimum 6 mnd gammelt materiale) før dette deponeres på egen tomt. Overskuddsvæske og ukompostert materiale må ikke deponeres på egen tomt eller innenfor hytteområdet. Dette kan føre til at tarmbakterier transporteres i løsmasser og i bergartens sprekksystem og kan forurense nærliggende brønner. Forbreningstoalett Forbrenningstoalett med strøm eller gass forbrenner alt toalettavfall dersom toalettet brukes riktig etter anvisningen. En slik løsning krever en del strøm/gass men vil sørge for et null utslipp av tarmbakterier. Restavfallet deponeres som oftest som vanlig husholdningsavfall og vil innenfor feltet ikke føre til noen fare for forurensing. Generelt Urin og overskuddsvæske fra biologiske klosett skal ikke tilføres et renseanlegg for gråvann, da dette er en del av toalettavløpet. Ut fra undersøkelsene er ikke områdets løsmasser egnet for rensing av denne typen væske som har meget høye konsentrasjoner av fosfor, organisk materiale og tarmbakterier. Overskuddsvæske fra biologiske klosetter må derfor heller ikke infiltreres i grunnen. Ved bruk av biologiske klosett bør denne utstyres med varmekabel som fordamper overskytende væske, samt elektrisk avtrekksvifte med avlufting over tak. Dersom det akkumuleres overskuddsvæske skal denne samles opp i egnede beholdere som er tilpasset klosettenheten og tas med ut av området. Overskuddsvæske som ledes til terreng eller til grunnen i hytteområde vil utgjøre en stor fare for forurensing av drikkevannsforsyningene og ikke minst vannresipienten i området. Vann fra boblebad og store badekar har store vannvolumer. Slike vannvolumer skal normalt ikke føres til renseanlegget dersom det ikke er spesielt dimensjonert for dette. Normalt har slike enheter egne innebygde rensesystemer og som ved tømming ledes til overvannssystem/terreng.. Side 15 av 18
16 Forurensingsbetraktninger og beregninger I forbindelse med dette kapitlet legges det opp til en beregning med alle eksisterende hytter og tiltenkte tomter, selv om noen av hyttene allerede har en renseløsning. Dette vil gi et tilnærmet bilde, selv om enkelte anlegg har vannklosett tilknyttet. Med et antall hytter/tomter på 28 og snitt på 4 personer pr hytte og inntil 90 bruksdøgn i året vil dette samlet være brukerdøgn (persondøgn) i feltet. Forurensningsproduksjon for feltet går da fram av tabell 3 og 4. Tabell 3 er benyttet fra «Forurensningsregnskap for avløpssektoren» SFT 96:19. Her benyttes BOF 7 og ikke BOF 5. Det er allikevel hensiktsmessig å benytte disse dataene da dette er et mer komplett bilda av forurensingsproduksjon som er fremskaffet fram til i dag. Tabell 3. Forurensningsproduksjon fra en normal husholdning (SFT 96:19). Tabell 4. Forurensningsproduksjon pr år fra hyttefeltet basert på ca brukerdøgn i året før rensetiltak. Stoffmengde i kg pr år P N BOF 7 KOF TKB Toalettavfall 13,11 108,87 181,46 393,16 Gråvann 3,02 12,10 282,27 554,46 SUM 16,13 120,97 463,73 947,61 Det er i grunnlaget for dimensjoneringen kun tatt hensyn til hytter og nye tomter innenfor reguleringsplanen. Anbefalte rensetiltak for hyttefeltet vil ha en meget høy tilbakeholdelse av næringsstoffer og hygieneparametere. Med bakgrunn i aktuelle VA-Miljøblad (60 og 49) og informasjon fra er teoretiske beregninger av renseeffekt og restutslippsverdier beregnet. Beregningene tar utgangspunkt i ca brukerdøgn pr år. Tabell 5 viser restutslipp før etterpolering. Side 16 av 18
17 Tabell 5. Forventet renseeffekt og restutslipp av renset gråvann før etterpolering. Stoffmengde i kg pr år P N BOF 7 KOF TKB Toalettavfall 13,11 108,87 181,46 393,16 Gråvann 3,02 12,10 282,27 554,46 SUM 16,13 120,97 463,73 947,61 Renseeffekt tett tank og biofilter 98 % 93 % 98 % 95 % Restutslipp 0,32 8,47 9,27 47,38 < 100 % renseeffekt 98 % 93 % 98 % 95 % Beregningene viser samlet tilbakeholdelse av forurensing ved bruk av avløpsfritt klosett/tett tank og biologisk filter for gråvann. Beregningene viser ikke effekt av etterpolering som i tillegg vil være betydelig, slik at utslippet kan gjennomføres som anbefalt. Utslipp av renset og etterpolert gråvann fra hyttefeltet vil ut fra beregninger, avstand, utstrømningsområde og anbefalt tiltak med liten sannsynlighet kunne berøre forslåtte og eksisterende vannforsyninger i området. Valg av renseløsning og toalettsystem vil også være den løsningen som vil bidra til minimalt utslipp til en allerede sårbar vannresipient. Forslag til videre framdrift Som tidligere nevnt i kapittel om resipienter anbefales følgende: Ut fra Midtre Syndins tilstand bør det fokuseres på avløpsrenseløsninger som har lave utslipp på spesielt fosfor. Som tidligere skrevet anbefales det at Midtre- og Nordre Syndin får gjennomført en limnologisk kartlegging og undersøkelse som kan konkludere med resipientens tåleevne. Dette bør gjennomføres av Vestre Slidre kommune som forurensningsmyndighet, eventuelt i samarbeid med næringslivsinteresser som direkte kan knyttes til problematikken. Det bør være i alles interesse at Midtre Syndin ikke forringes som resipient og at økte utslipp begrenses før konklusjon og tåleevne er avklart. Dersom foreslåtte renseløsning og tiltak skal gjennomføres, før eller etter en resipient undersøkelse, må anleggsplasseringer for biologisk filter, etterpoleringer og utslippsarrangementer dimensjoneres og prosjekteres av kompetent firma innen fagområdet. I vedlegg 1 er det ikke tegnet inn plassering av toalettsystem eller biologisk filter. Dette er gjort med hensikt da det ut fra opparbeidelse av infrastrukturer som tomter og veier vil måtte bli forandringer. Eksakt stedsplassering skal uansett utføres av prosjekterende. Etablering av anleggene skal gjennomføres av kompetent firma som for ansvarsrett etter P&B loven i kommunen. Ledningsnettet i vedlegg 1 er utarbeidet av Utmarksplan AS i samarbeid med Hydrogeologi og Avløps Rådgivning. Dette er et forslag tatt ut fra kart og eksisterende topografi. Det må forventes noe justering i en endelig prosjektering og utbyggingsfase. Side 17 av 18
18 Det er viktig at prosjekterende i hver enkelt sak gjennomfører nødvendige og supplerende undersøkelser for å fremskaffe stedstilpassede data, da det ofte blir variasjon i felt og ved endringer i infrastruktur og topografi. Plasseringen av anleggene skal foretas etter en helhetsvurdering og av foreliggende materiale for å minimere faren for forurensing. Anleggene skal være dimensjonert etter VA Miljøblad nr 60 Biologiske filtre for gråvann samt etter prinsippene i VA Miljøblad nr. 49 «Våtmarksfiltre». Nødvendige søknader til kommunen samt nabovarsler skal utarbeides for hvert enkelt tiltak. Eventuelle avvik skal rapporteres til kommunen forløpende slik at arbeidet blir utført i.h.t reguleringsplanen og denne vurdering. Hydrogeologi og Avløps Rådgivning Lars Westlie Hydrogeolog Vedlegg 1: Reguleringskart med inntegning av registreringer og forslag. Vedlegg 2: Kornfordelingsanalyse Side 18 av 18
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning - Sluttrapport
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Sluttrapport Kartlegging og vurdering av muligheter for vann og avløp, samordnet med regulering av Hagastøl hytteområdet. Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune Utført/skrevet
DetaljerVedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning
Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Eirik Lindgaard / Lars Westlie Areal+ AS / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Januar 2015 1.0 INNLEDNING
DetaljerRapport Gullhaugen felt H15
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Rapport Gullhaugen felt H15 Grunnundersøkelser og hydrogeologiske vurderinger i forbindelse med planlegging av avløpsanlegg og vannforsyning. Eirik Lindgaard Lars Westlie
DetaljerHydrogeologi og AvløpsRådgivning - Rapport
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning - Rapport Grunnundersøkelser og hydrogeologiske vurderinger i forbindelse med planlegging av avløpsanlegg og vannforsyning. Oppdragsgiver: Hyttefelt : Vannforsyning: Avløpsanlegg:
DetaljerRapport Gullhaugen felt M
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Rapport Gullhaugen felt M Grunnundersøkelser og hydrogeologiske vurderinger i forbindelse med planlegging av avløpsanlegg og vannforsyning. Eirik Lindgaard Lars Westlie
DetaljerHydrogeologi og AvløpsRådgivning - Rapport
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Rapport Grunnundersøkelser og hydrogeologiske vurderinger i forbindelse med planlegging av avløpsanlegg og vannforsyning. Oppdragsgiver: Hyttefelt : Vannforsyning: Avløpsanlegg:
DetaljerHydrogeologi og AvløpsRådgivning
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Lars Westlie Vann og avløpsplan for Skareheim Seterskog hyttefelt _ Sigdal kommune. Juni 2015 Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Rapport Grunnundersøkelser og hydrogeologiske
DetaljerHydrogeologi og AvløpsRådgivning
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Lars Westlie Vann og avløpsplan for Skareåsane hyttefelt _ Sigdal kommune. Mai 2015 Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Rapport Grunnundersøkelser og hydrogeologiske vurderinger
DetaljerTabell 1 Tabell 1. Aktuelle hytter som er med innenfor planen med forslag til anleggsfordeling: bruksnr.
Grunnundersøkelser og hydrogeologiske vurderinger i forbindelse med planlegging av avløpsanlegg og vannforsyning for eksisterende og nye hytter Bruiten i Etnedal kommune Bakgrunnsopplysninger Tiltakshavere:
DetaljerVedlegg til reguleringsplan for Grøndalen fritidsområde, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning
Vedlegg til reguleringsplan for Grøndalen fritidsområde, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Eirik Lindgaard / Lars Westlie Areal+ AS / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Januar 2015 1.0 INNLEDNING
DetaljerFJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN
FJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN 1 Forord Denne søknaden er utarbeidet av Gullord GeoService AS. I forbindelse med utvidelse av hytteområde med flere tomter, er det krav om å utarbeide
DetaljerVann og avløpsplan for Bergli hyttefelt. Nordre Ramberg, gnr 101, bnr. 1. Dagalifjellet. Hol kommune
Vann og avløpsplan for Bergli hyttefelt Nordre Ramberg, gnr 101, bnr. 1 Dagalifjellet Hol kommune 1 Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunnen for at denne vann og avløpsplanen blir utarbeidet er at flere av
DetaljerHydrogeologi og AvløpsRådgivning
Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Lars Westlie Hydrogeolog Ingeniør fra Høyskolen i Telemark 1992 Naturforvaltning og hydrogeologi Jordforsk Forsker 1992 2001, Utvikle renseløsninger, generell hydrogeologi
DetaljerEtablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?
Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av
DetaljerVA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE
VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 14.03.2018 VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 14.03.2018 Kunde: Grunneiere Inger Torunn Klosbøle
DetaljerVA-plan for Grevsjølia hyttefelt.
VA-plan for Grevsjølia hyttefelt. Denne avløpsplanen er et tillegg til reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt med bestemmelser. Avløpsvann skal håndteres ved separering der svartvann går til tette tanker
DetaljerAVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE
AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 18.08.2015 AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 18.08.2015 Kunde: Stutarhaugen Vel og Tor Arne
DetaljerEtterpolering ved infiltrasjon i jord
Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse
DetaljerHydrogeologi ogavløpsrådgivning - Rapport
Hydrogeologi ogavløpsrådgivning Rapport Kartlegging og vurdering av muligheter for vann og avløp, samordnet med regulering av Dønhaugliseter hytteområde. Øvre Eggedal i Sigdal kommune Utført/skrevet av:
DetaljerGverset Svartli - 21/1, 21/2, 22/1, 27/1, 30/2 og 30/3 i Rollag kommune. VA plan
Gverset Svartli - 21/1, 21/2, 22/1, 27/1, 30/2 og 30/3 i Rollag kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Grunneierne v/ Naturforvalter AS VA plan Veggli søndre Prosjektansvarlig hos o.giver:
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LITE HYTTEOMRÅDE PÅ HAUGASTØL. Vann- og avløpsplan. Bettumbråten. Gnr. 55 Bnr. 32. Lauvvang VAR Consult rev
REGULERINGSPLAN FOR LITE HYTTEOMRÅDE PÅ HAUGASTØL. Vann- og avløpsplan. Bettumbråten. Gnr. 55 Bnr. 32 Lauvvang VAR Consult 07.01.16 rev.10.10.17 1 INNHOLD: FORORD 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET
DetaljerVA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND TISLEIDALEN
VA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND TISLEIDALEN Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå VA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 Kunde: Henrik Hyseth VA - plan Brattstølen
DetaljerOverordnet vann- og avløpsplan
Overordnet vann- og avløpsplan Byggeområdet F10 i kommuneplan Teinevassåsen/Søbekkseter Hedalen Sør-Aurdal kommune REV. AUGUST 2017 Innhold: FORORD... 3 INNLEDNING... 4 2 GRUNNFORHOLD OG FELTUNDERSØKELSER...
DetaljerOverordnet vann- og avløpsplan
Overordnet vann- og avløpsplan Byggeområdet F6 i kommuneplan Teinevassåsen/Søbekkseter Hedalen Sør-Aurdal kommune FEBRUAR 2017 Innhold: FORORD... 3 INNLEDNING... 4 2 GRUNNFORHOLD OG FELTUNDERSØKELSER...
DetaljerOverordnet vann- og avløpsplan
Overordnet vann- og avløpsplan Byggeområdet F8 i kommuneplan Teinevassåsen/Søbekkseter Hedalen Sør-Aurdal kommune FEBRUAR 2017 Innhold: FORORD... 3 INNLEDNING... 4 2 GRUNNFORHOLD OG FELTUNDERSØKELSER...
DetaljerFjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan
Versjon 1.november 2018 Fjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Kjell Loftsgård Formell oppdragstittel: VA plan 132-2 Prosjektansvarlig hos o.giver:
DetaljerOle Johnny Ødegård. VA-plan Bakkestølane. Utgave: 2 Dato:
VA-plan Bakkestølane Utgave: 2 Dato: 2017-11-03 VA-plan Bakkestølane 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Bakkestølane Utgave/dato: 2 / 3. nov. 2017 Arkivreferanse: - Oppdrag: 602081
DetaljerSAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Kommunestyret 20.09.2012 081/12 BERGUN Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 12/506 12/3254 M40, Gunhild Bergene Vann- og avløpsplan
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.53, bnr. 7, i Trysil kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.
DetaljerVA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR. Nystølen, Hauststølhaugen og Steinbrennutn
VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR Nystølen, Hauststølhaugen og Steinbrennutn Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 10.08.2014 VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR Rapport nr.: Oppdrag
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8. Lauvvang VAR Consult rev
REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8 Lauvvang VAR Consult 28.11.17 rev.19.02.18 1 INNHOLD: FORORD 1.0 EKSISTERENDE FORHOLD 2.0 NEDBØRFELTET
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedleg Gnr. xxx, bnr. xxx i Lyngen kommune g: Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg C Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr., bnr. , i kommune for å vurdere
DetaljerGvonnestølen del av eiendommen 2/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Gvonnestølen del av eiendommen 2/1 i Nore og Uvdal kommune Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Lars Vidar Henriksen Prosjektansvarlig hos o.giver: Nils Friis Prosj.ansv.hos Anleggsplan AS: Odd-Eldar
DetaljerØvre Kollen en del av eiendommen. i Flå kommune. VA plan
Øvre Kollen en del av eiendommen 18/19 i Flå kommune Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Knut Harald Kolsrud Øvre Kollen Prosjektansvarlig hos o.giver: Knut Harald Kolsrud Prosj.ansv.hos Anleggsplan
DetaljerTrolltjernstulen gnr.20/1, 21/1 og 22/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Trolltjernstulen gnr.20/1, 21/1 og 22/1 i Nore og Uvdal VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Trolltjernstulen AS VA plan Trolltjernstulen Prosjektansvarlig hos o.giver: Urda Ljøterud Høglund
DetaljerAvløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås
Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra
DetaljerDel av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Del av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: May Britt Halland VA plan 194-2 del av Seterdalen II Prosjektansvarlig hos o.giver: May Britt Halland
DetaljerVANN OG AVLØPSPLAN FAUSKO HYTTEGREND. Gnr/bnr 80/5, 82/8, 81/2 og 82/3. Nore og Uvdal kommune
VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN Plan ID 2017013 VANN OG AVLØPSPLAN FAUSKO HYTTEGREND Gnr/bnr 80/5, 82/8, 81/2 og 82/3 Nore og Uvdal kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning. 3 2. Prinsipper for utbygging
DetaljerVA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune
1 VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune Lauvvang VAR Consult 26.02.2018 rev.16.05.18 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering...3 2 Eksisterende VA-forhold...3 3 Dimensjoneringsgrunnlag...3
DetaljerSlåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Slåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Tor Olav Røysgård VA plan Slåtteli seter Prosjektansvarlig hos o.giver: Tor Olav Røysgård Prosj.ansv.hos Anleggsplan
DetaljerVEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.
19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der
DetaljerSundbolien Hytteområde en del av eiendommen 127/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Utgave 15. mai 2018 Sundbolien Hytteområde en del av eiendommen 127/1 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Terje Erik Loftsgård VA plan Sundbolien Prosjektansvarlig hos
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt
DetaljerVEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.
VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerDel av eiendommen 56/23 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Del av eiendommen 56/23 i Nore og Uvdal kommune Oppdragsgiver: Roar Gravermoen Formell oppdragstittel: 56/23 Prosjektansvarlig hos o.giver: Joar-André Halling Prosj.ansv.hos Anleggsplan AS: Odd-Eldar Tveiten
DetaljerHøghaug Myrefjell Hytteområde en del av eiendommene 10/1 og 85/2 i Rollag kommune. VA plan
Versjon 19.januar 2018 Høghaug Myrefjell Hytteområde en del av eiendommene 10/1 og 85/2 i Rollag kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Grunneierne VA plan Høghaug - Myrefjell Prosjektansvarlig
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. januar 2019 kl. 14.15 PDF-versjon 19. mars 2019 13.12.2018 nr. 2282 Forskrift om
DetaljerVed saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger
DetaljerFjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017
Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 4/9-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag
Detaljerz ^a UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD ^G.-A AVSk illerz. #e^ ^ BEGRUNNELSE FOR VALGT RENSELØSNING: o ^LI^.IO.^ V^ ^--.. yt1^ l.
UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD Søknad om utslipp - vedlegg B I forbindelse med prosjektering av avløpsanlegg på eiendom ei Gnr.... bnr Qg. festenr/seksjonsnr... i......ic>... kommune
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune. Fastsatt av Marker kommunestyre 12.06.2018, med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),
DetaljerAVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER
Org. nr. 997 491 718 Ing. S. Solli Karl Rasmussens vei 15 9910 Bjørnevatn Mob.tlf. 95478872 E-post ssoll@online.no Dato: 05.11.2012 RADIUS KIRKENES AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER
Detaljer*Hvis ansvarlig søker ikke er den samme som ansvarlig eier skal dette angis under pkt 8. Eventuelle merknader.
Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Informasjon: Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. forskrift
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerTeknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning
DetaljerSøknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann
Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 21 2015 Tøfstølhøvda og Agnbrokkvegen hyttefelt i Etnedal kommune. Plan for vann- og avløpsløsninger i hyttefeltene Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Guro
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning
DetaljerMarkbaserad rening - Så här gör vi i Norge
- Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg
Detaljer- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.
Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE
Sunndal kommune Kommunalteknisk tjeneste RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Forurensningsforskriften,
DetaljerLokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune.
Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Side 1 av 1 Hjemmel: Fastsatt av Lillesand bystyre 18.10.2017 med hjemmel i forskrift av 1. juni
DetaljerSVESTAD / NORDSTRAND VURDERING AV FREMTIDIGE VA- LØSNINGER. Vurdering av fremtidige VA-løsninger på Svestad/Nordstrand er utført på bakgrunn av:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Svestad/Nordstrand Vurdering av fremtidige vann- og avløpsløsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen
DetaljerSeparate avløpsløsninger og nødvendige feltvurderinger. Hvilke feltvurderinger kreves gjennomført for ulike renseløsninger?
Separate avløpsløsninger og nødvendige feltvurderinger. Hvilke feltvurderinger kreves gjennomført for ulike renseløsninger? Av Jørgen Ove Myrre og Lars Westlie Jørgen Ove Myrre er ansatt BraVA rådgivning
DetaljerSAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Kommunestyret 28.06.2012 047/12 BERGUN Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 10/884 12/2264 M30 Gunhild Bergene Vann- og avløpsplan Bjødnalabben
DetaljerVi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no
Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv
DetaljerSAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Kommunestyret 20.09.2012 082/12 BERGUN Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 12/507 12/3255 M40 Gunhild Bergene Vann- og avløpsplan -
DetaljerVANN- OG AVLØPSPLAN STORE DAMTJØNN HYTTEFELT GNR. 27 BNR. 1 OG 5
VANN- OG AVLØPSPLAN STORE DAMTJØNN HYTTEFELT GNR. 27 BNR. 1 OG 5 Vann- og avløpsplan for Store Damtjønn hyttefelt. Utbygger: Benjamin Selmer. Utarbeidelse av vann- og avløpsplanen: Konsulenttjenester Halvor
DetaljerVann og Avløpsplan for Åsen hyttefelt, gnr 116, bnr. 1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune
VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN Vann og Avløpsplan for Åsen hyttefelt, gnr 116, bnr. 1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune Forord Den foreliggende vann og avløpsplan er utarbeidet som en del av arbeidet med reguleringsplanen
DetaljerLokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune
Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
DetaljerAvløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt
Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse
DetaljerVed saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981
DetaljerVEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg
VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder,
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121
REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121 Lauvvang VAR Consult 14.03.2013 Rev.17.07.2013 Rev.30.08.2013 1 INNHOLD: FORORD 1.0 SAMMENDRAG 2.0 EKSISTERENDE FORHOLD
DetaljerAvløp i spredt bebyggelse, valg av løsning
Avløp i spredt bebyggelse, valg av løsning PLAN BEHANDLINGSANLEGG AVLØP Nr. 100 2018 1 FORMÅL Gode tiltak for avløp i spredt bebyggelse vil være avgjørende for tilstanden til mange sårbare resipienter.
DetaljerAvløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø
Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg
DetaljerLangs Søndre Sprovei er det lagt en betongledning som leder bort avløpsvann fra boligene i området til sjø ved Søndre Spro brygge, se figur 3B.
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Spro Vurdering av fremtidige vann- og avløpsløsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen SPRO VURDERING
DetaljerForskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.
Hjemmel: Fastsatt av Larvik med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerAvløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 14.30 PDF-versjon 19. juni 2019 25.02.2019 nr. 402 Forskrift om utslipp
DetaljerRETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG
RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering
DetaljerFagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg
Fagsamling i Sogn og Fjordane 8-9 mars 2010 Planlegging av renseanlegg Knut Robert Robertsen Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse 1981 1986 NLH / GEFO / Jordforsk 1986 1990 Geofuturum /
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerAvløpsløsning for Sangefjell
Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille
DetaljerReguleringsplan for Skurdalstølane. Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane. Utgave: 3 Dato: 2015-04-21
Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane Utgave: 3 Dato: 2015-04-21 Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane Utgave/dato:
DetaljerVann- og avløpsplan Gammelvollåsen hyttefelt
Vann- og avløpsplan Gammelvollåsen hyttefelt Del av gnr 151 bnr 64 Vedlegg til reguleringsplan Planident 2017-000-1 Selbu kommune Planforslag utkast 20.05.2017 Telefon 474 16 945 Postboks 4-7591 Tydal
DetaljerDel av eiendommen 198/9 i Nore og Uvdal kommune. VA plan
Versjon 2.mai 2018 Del av eiendommen 198/9 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Egil Eide Formell oppdragstittel: VA plan 198-9 Prosjektansvarlig hos o.giver: Øystein Landsgård Prosj.ansv.hos
DetaljerAvløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg
DetaljerUtgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5
Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner Side 1 av 5 Hjemmel: Fastsatt av kommunestyre
DetaljerDokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg
Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.xxx, bnr. xxx, i xxxx kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.
DetaljerBy skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune
Rapport Vol. 3 Nr. 26 2008 By skog og Ringsstad hyttefelt i Søndre-Land kommune Planer for vann- og avløpsløsninger Søknad om rammetillatelse for utslipp av avløpsvann Jens Chr. Køhler Bioforsk Jord og
DetaljerFjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 26/
Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 26/11-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag
Detaljer2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerAktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse
Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløpsløsninger i spredt bebyggelse - Typer av renseløsninger Det finnes en meny av ulike separate
DetaljerForslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland
Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre i sak./13 med hjemmel i forskrift
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005242 : E: M0 : Monica N. Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 ORIENTERING OM AVLØPSLØSNINGER
DetaljerLokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg
Odda kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg INNHOLD: 1 Formål 2 Virkeområde for lokal forskrift 3 Definisjoner 4. Krav til avløpsnett 5. Krav til renseeffekt / utslippskrav 6 Avløp
Detaljer