Haugmotun, Notodden RAPPORT. Notodden kommune. Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan

Transkript

1 RAPPORT Haugmotun, Notodden OPPDRAGSGIVER Notodden kommune EMNE Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan DATO / REVISJON: 26. november 214 / 1 DOKUMENTKODE: 3134 RIG RAP 1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG RAP november 214 / 1 Side 2 av 15

3 RAPPORT OPPDRAG Haugmotun, Notodden DOKUMENTKODE 3134 RIG RAP 1 EMNE Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Notodden kommune OPPDRAGSLEDER Jostein Aasen KONTAKTPERSON Sondre Berget UTARBEIDET AV Tracey Raen KOORDINATER SONE: 32V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 241 Sør Kristiansand Spesialrådgivning GNR./BNR./SNR. 37 / 169 / / SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplan for utfylling og planlagt nytt tilbygg ved Haugmotun omsorgssenter i Notodden kommune har vi, på oppdrag for Notodden kommune, utført geotekniske grunnundersøkelser på området som skal fylles opp samt resterende tomteareal som skal bebygges. Vi har i september 214 utført totalsonderinger i 7 punkter, trykksondering (CPTU) i 2 punkter og prøvetaking i 3 punkter. Opptatt prøvemateriale er analysert i geoteknisk laboratorium. Terrenget i området ligger mellom kote +17,7 (jordet som skal fylles opp) og +25,5 (platå ved dagens omsorgshjem) ifølge innmåling av terrenget ved nylig utførte boringer. Sonderingsresultatene indikerer at grunnen i hovedsak består av et tynt topplag av silt/leire/torv over middels til fast lagret sand ned til store dybder. Det er ikke registrert kvikkleire i forbindelse med undersøkelsene. Fjell er ikke påtruffet i boringer som er utført ned til inntil 34, m dybde under terreng. Grunnvannstanden antas å ligge like under terrengnivå på jordet, og noe stigende inn mot platået øst for jordet i retning dagens omsorgshjem. Foreliggende rapport gir en oversikt over utførte grunnundersøkelser og de kartlagte grunnforholdene, samt innledende vurderinger mht. stabilitets og fundamenteringsforholdene for området som skal fylles opp Supplerende opplysninger tdr/jaa jaa/aos jaa Opprinnelig utgave tdr/jaa jaa/aos jaa REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Rigedalen Kristiansand Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utførte undersøkelser Topografi. Terreng og grunnforhold Områdebeskrivelse Grunnforhold Trykksondering (CPTU) Grunnvannstand Geotekniske beregninger og vurderinger Reguleringsplan Planlagt bebyggelse Regelverk TEK 1 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger TEK 1 1, Konstruksjonssikkerhet Geoteknisk kategori Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) Kvalitetssystem Prosjekteringskontroll Jordskjelv seismisk påvirkning Stabilitetsforhold Laster Materialkoeffisient Jordparametre og grunnvannstand Beregningsresultater og konklusjoner Setninger Fundamenteringsforhold Grunnarbeider Generelle anbefalinger Sluttbemerkning Geotekniske bilag Feltundersøkelser Geotekniske bilag Laboratorieundersøkelser Geotekniske bilag Metodestandarder 3134 RIG TEG 1 Borplan 1 tom. 12 Prøveserie SK. v/1, SK. v/2 og PR. v/3 4.1 tom CPTU v/3 og v/7 og 7a 6 tom. 62 Korngradering SK. v/1, SK. v/2 og PR. v/ og 75.2 Kontinuerlig ødometerforsøk PR. v/3 11 tom. 17 Totalsonderinger nr. 1 tom. 7 (bordiagrammer) VEDLEGG A: Innmålingsdata fra Geotek AS B: Reguleringsplan planområde C: Tegn. nr. A1 11 "Situasjonsplan" og A1 12 "Profil prinsippsnitt" datert og utarbeidet av Søndergaard Rickfelt AS Sivilarkitekter MNAL D: Tegn. nr. A1 9 "Situasjonsplan skisse" foreløpig datert og A1 12 "Profil prinsippsnitt" foreløpig datert og utarbeidet av Søndergaard Rickfelt AS Sivilarkitekter MNAL E: Utskrifter fra stabilitetsberegninger F: Forslag til plassering av kontrollpunkter REFERANSER /1/ NGF veiledning nr. 5 Veiledning for utførelse av trykksondering /2/ Statens vegvesen; Håndbok V22 Geoteknikk i vegbygging, datert juni 21 /3/ Norsk Standard, NS EN :24+NA:28, Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler /4/ NVE/Jernbaneverket/Statens vegvesen NIFS rapport datert /5/ GS Stability, versjon Novapoint GeoSuite Toolbox. Versjon , Installasjon RIG RAP november 214 / 1 Side 4 av 15

5 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Notodden kommune er i ferd med å utarbeide reguleringsplan ved Haugmotun omsorgshjem, jfr. oversiktskartet i Fig. 1. Figur 1 Oversiktskart Reguleringsplanen skal ivareta planlagt utfylling vest for omsorgshjemmet, samt etablering av nytt bygg inntil omsorgshjemmet for å tilrettelegge for 5 nye syke/omsorgsplasser. I forbindelse med reguleringsplanen har vi, på oppdrag for Notodden kommune, utført geotekniske grunnundersøkelser for å få informasjon om grunnforholdene på området som skal fylles opp og resterende tomteareal som skal bebygges. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra de nylig utførte grunnundersøkelser og en orienterende beskrivelse av registrerte grunnforhold. I tillegg inneholder rapporten geotekniske vurderinger for reguleringsplanen mht. stabilitets og fundamenteringsforholdene. Revidert utgave av rapporten inneholder supplerende opplysninger som er markert med gult. 2 Utførte undersøkelser Grunnundersøkelsene ble foretatt i september 214 med mannskap og utstyr fra vårt kontor i Skien. Boringene ble utført med borerigg av typen Geotech 65D. Planlegging, oppfølging og rapportering av undersøkelsene er foretatt av geoteknisk personell ved vårt kontor i Kristiansand/Grimstad. Det er utført følgende: Totalsonderinger i 7 punkter for å kartlegge grunnens art og relative lagringsfasthet. Prøvetaking i ett punkt dels ved maskinskovlboring for opptak av poseprøver og dels ved stempelprøvetaking for opptak av uforstyrrede 54mm sylinderprøver RIG RAP november 214 / 1 Side 5 av 15

6 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 3 Topografi. Terreng og grunnforhold Prøvetaking i to punkter ved maskinskovlboring for opptak av poseprøver. Laboratorieanalyse av opptatt prøvemateriale. Trykksondering (CPTU) i 2 punkter for å få ytterligere informasjon vedr. massenes geotekniske egenskaper. Borpunktene er innmålt av Geotek AS. Innmålingsdata er inkludert i Vedlegg A. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGOs høydesystem. Kartgrunnlaget for borplanen ble mottatt fra Søndergaard Rickfelt AS sivilarkitekter MNAL. 3 Topografi. Terreng og grunnforhold 3.1 Områdebeskrivelse Det undersøkte området ligger på Haugmoen ca. 4,5 km nordvest for Notodden sentrum. Området har terrengnivå mellom kote +25,5 (oppe på platået ved dagens omsorgshjem) og +17,7 (nede ved jordet som skal fylles opp), ifølge innmåling av terrenget ved nylig utførte borpunkter. Tomta er begrenset av Haugmovegen i nord, eksisterende bebyggelse av Haugmotun i øst, en bekk i vest og åpent område i sør. Punktene nr. 1 og 2 er plassert lengst øst på platået ved omsorgshjemmet, mens resterende 5 punkter (nr. 3 tom. 7) er utført ned ved jordet som ligger inntil bekken i vest. Skråningen fra platået ned mot jordet ligger ifølge kartgrunnlaget med helning mellom ca. 1:1,5 og 1:2, mens høydeforskjellen er ca. 7 8 m. NGU løsmassekart (Fig. 2) for området antyder at grunnen på det aktuelle området består av elveavsetninger. Figur 2 Løsmassekart over undersøkt område utarbeidet av NGU 3134 RIG RAP november 214 / 1 Side 6 av 15

7 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 3 Topografi. Terreng og grunnforhold 3.2 Grunnforhold Grunnboringenes beliggenhet, bordybder og tilhørende terrenghøyder er vist på borplanen, tegning nr RIG TEG 1. Geotekniske data for prøveseriene er vist på tegning nr. 1 tom. 12, mens resultatene fra korngraderingene er presentert på tegningene nr. 6 tom. 62. Resultatene av utførte trykksonderinger fremgår av tegn. nr. 4.1 tom Bordiagrammer fra totalsonderingene fremgår av tegningene nr. 11 tom. 17. For beskrivelse av undersøkelsesmetoder og geotekniske begrep vises det til rapportens generelle geotekniske bilag. Antatt fjell er ikke påtruffet i totalsonderinger som er avsluttet i dybder varierende mellom 29,7 og 34, m under terreng. Sonderingsresultatene indikerer at grunnen i hovedsak består av et tynt topplag av antatt sand/silt/leire over middels til fast lagret sand til store dybder. Det er ikke registrert kvikkleire i forbindelse med undersøkelsene. Det vises til tegningene for mer detaljert informasjon. Prøveserie SK. v/1, tegning nr. 1, er tatt opp på platået i den nordligste delen av det undersøkte området, ved den nordvestre delen av dagens omsorgshjem. Prøveserien viser sand med enkelte gruskorn ned til 6, m dybde under terreng hvor prøvetakingen er avsluttet. Vanninnholdet i sandmassene er målt til mellom 2 og 4 %. Organisk innhold er lavt, målt til mellom,6 og,8 %. Det er tatt korngradering på 3 utvalgte prøver, og disse viser at massene er ikke telefarlige (T1 materiale). Det ble ikke observert vann/innsig av vann i prøvetakingshullet. Prøveserie SK. v/2, tegning nr. 11, er tatt opp på platået øst i den sentrale delen av det undersøkte området, i nærheten av den sydvestre delen av dagens omsorgshjem. Prøveserien viser grusig sand ned til 7, m dybde under terreng hvor prøvetakingen er avsluttet. Vanninnholdet i sandmassene er målt til mellom 2 og 5 %. Organisk innhold er lavt, målt til maksimalt,5 %. Det er tatt korngradering på 3 utvalgte prøver, og disse viser at massene er ikke telefarlige (T1 materiale). Det ble ikke observert vann/innsig av vann i prøvetakingshullet. Prøveserie PR. v/3, tegning nr. 12, er tatt opp på jordet nord i den sentrale delen av det undersøkte området. Prøveserien viser leirig silt ned til 1, m dybde over et ca.,5 m tykt lag av torv, fiber og planterester blandet med leire. Derunder er det organisk, leirig og sandig silt ned til ca. 3 m dybde under terreng. Derunder er det sand, dels grusig med noen trebiter i toppen, ned til 7 m dybde under terreng hvor prøvetakingen er avsluttet. Vanninnholdet i siltlagene er målt til mellom 22 og 47 %. Organisk innhold er relativt høyt, målt til mellom 2,5 og 2,7 %. På de analyserte siltprøvene er det målt en densitet mellom 1,73 og 1,97 g/cm 3, og udrenert skjærfasthet mellom 27 og 32 kn/m 2 ved konus og enaksialt trykkforsøk, 3134 RIG RAP november 214 / 1 Side 7 av 15

8 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 4 Geotekniske beregninger og vurderinger tilsvarende middels fast silt. Siltprøvene er middels plastisk (plastisitetsindeks I p lik ca. 2 %) og middels sensitiv. I det mellomliggende torvlaget er det målt et vanninnhold mellom 87 og 118 %. Organisk innhold er høyt, målt til 18,75 %. Vanninnholdet i de underliggende sandmassene er målt til mellom 16 og 32 %. Det organiske innholdet er lavt, målt inntil,9 %. Det er tatt korngradering på 3 utvalgte prøver, som viser at siltmassene er meget telefarlig (T4 materiale), mens de underliggende sandmassene er ikke telefarlige (T1 materiale). Prøvetakingen ble utført i regnvær, og grunnvannstanden stod derfor tilnærmet i terrengnivå. 3.3 Trykksondering (CPTU) Det er utført trykksondering i 2 punkter, CPTU3 og CPTU7/7a. Sonderingene er avsluttet i løsmasser i dybder mellom 11,8 og 15,9 m under terreng. Utførelsen tilfredsstiller kravene i Anvendelsesklasse 1 (ref. /1/) 3.4 Grunnvannstand Grunnvannstanden ble registrert ca. i terrengnivå i prøvetakingshullet PR. v/3, tilsvarende kote +17,7, målt den 1. september 214. Beliggenheten av grunnvannstanden varierer normalt med vannstanden i bekken samt årstider og nedbør. 4 Geotekniske beregninger og vurderinger Det er foretatt orienterende geotekniske vurderinger fore reguleringsplanen mht. stabilitet, setninger og fundamenteringsforhold. 4.1 Reguleringsplan Iht. reguleringsplanen skal området reguleres til offentlige formål (byggeområde), og skal som nevnt over ivareta planlagt utfylling vest for omsorgshjemmet, samt etablering av nytt bygg inntil dagens omsorgshjem for å tilrettelegge for 5 nye syke/omsorgsplasser. Planområdet er merket med gul skravur i vedlegg B. Søndergaard Rickfelt AS sivilarkitekter MNAL har utarbeidet situasjonsplan og prinsippsnitt for den planlagte utfyllingen og bebyggelsen, og disse fremgår av vedlegg C. Planene er senere revidert pga. behov for mer kapasitet (flere syke/omsorgsplasser) samt større utearealer, og revidert situasjonsplan og prinsippsnitt fremgår av vedlegg D. Som det fremgår av planene vil fronten av den planlagte fyllingen bli liggende mellom ca. 3 og 4 m vest for dagens skråning opp mot omsorgshjemmet. Videre, så vil den planlagte fyllingen bli liggende med nivå mellom ca. kote +21 og 21,5, som medfører at dagens terrengnivå ved jordet må heves med mellom ca. 1,5 og 3,5 m. Med bakgrunn i det planlagte utfyllingsområdet slik det fremgår av vedleggene C og D, så viser reguleringsplanen (vedlegg B) at det også legges til rette for utfylling med ca. 7 m videre mot syd RIG RAP november 214 / 1 Side 8 av 15

9 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 4 Geotekniske beregninger og vurderinger 4.2 Planlagt bebyggelse Slik det fremgår av vedleggene C og D skal dagens omsorgshjem utvides med to fløyer mot vest. Tilbyggene vil bli liggende i tilknytning til dagens omsorgshjem, dels oppe på platået ved omsorgshjemmet i øst og dels på ny fylling over jordet i vest, samt inn i mellomliggende skråning. Hver fløy vil få et omriss med lengde x bredde lik ca. 5 m x 2 m ("fløy nord") og 5 m x 17 m ("fløy syd"). Fløyene planlegges med 1 etasje nærmest dagens omsorgshjem, og 2 etasjer videre mot vest, slik det fremgår av prinsippsnittene i vedleggene C og D. 4.3 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: Teknisk forskrift, TEK 1 7 og 1 NS EN 199 1:22 + NA:28 (Eurokode ) NS EN :24 + NA:28 (Eurokode 7) NS EN :24 + NA:28 (Eurokode 8) NS EN :24 + NA:28 (Eurokode 8) I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales benyttet: Statens vegvesen (SVV) Håndbok V22 (tidl. 16) Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni TEK 1 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger I henhold til TEK1 7.2 skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred). Den planlagte oppfyllingen ligger over forventet nivå for 2 års flom. Risiko for flom er dermed ivaretatt. Topografien og grunnforholdene tatt i betraktning tilsier at det ikke er risiko for skred. TEK1 7.2 er dermed ivaretatt TEK 1 1, Konstruksjonssikkerhet I henhold til TEK vil forskriftens minstekrav til personlig og materiell sikkerhet være oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard (Eurokoder). TEK angir følgende: Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS EN 199 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS EN 1991 til NS EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. I veiledningen til TEK 1 står det: 3134 RIG RAP november 214 / 1 Side 9 av 15

10 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 4 Geotekniske beregninger og vurderinger Forskriftens krav er oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard. Korrekt bruk av prosjekteringsstandardene gir samlet det nivået som tilsvarer det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. Ved å benytte standarder (Eurokoder) som angitt i pkt. 2.1 i prosjekteringen, vil TEK 1 1 dermed være ivaretatt Geoteknisk kategori NS EN :24+NA:28 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Det er gjort grunnundersøkelser i området, og vi har omfattende erfaring med tilsvarende grunnforhold og problemstillinger. Prosjektet innebærer oppfylling med inntil ca. 5 m på oversiktlige grunnforhold. Overordnet utføres arbeidet etter konvensjonelle metoder uten unormale risikoer. Med dette som grunnlag velges følgende krav til prosjektering: Stabilitet Geoteknisk kategori 2 Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) NS EN 199:22+NA:28 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (91). Her er grunn og fundamenteringsarbeider splittet i følgende to alternativer: "kompliserte tilfeller" "ved enkle og oversiktlige grunnforhold" Ut fra tabellen vurderes det at prosjektet skal ligge i pålitelighetsklasse 2. Basert på en forutsetning om at standardens intensjon er å knytte valg av pålitelighetsklasse til valgt geoteknisk kategori følger at geoteknisk kategori 2 gir pålitelighetsklasse 2. Forholdet er sammenstilt av Statens vegvesen i deres håndbok V22, figur.11 (ref. /2/). Figuren er gjengitt under. Figur 3 - Sammenheng mellom geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse (kilde: Statens vegvesen, Håndbok V22, figur.11) Ut fra ovenstående velges: Stabilitet CC/RC = RIG RAP november 214 / 1 Side 1 av 15

11 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 4 Geotekniske beregninger og vurderinger Kvalitetssystem NS EN 199:22+NA:28 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighets klasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS EN ISO 9 serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4. Vårt system tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse Prosjekteringskontroll NS EN 199:22+NA:28 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. I henhold til kapittel NA.A1.3.1, tabell NA.A1 (92) og tabell NA.A1 (93), gir dette at det for kontroll av geoteknisk prosjektering kan forutsettes: Stabilitet kontrollklasse N (Normal) For prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og i tillegg kollegakontroll Jordskjelv seismisk påvirkning I forbindelse med dimensjonering mht. krefter forårsaket av jordskjelv anbefales det å ta utgangspunkt i grunntype C og forsterkningsfaktor S lik 1, Stabilitetsforhold Det er utført stabilitetsberegninger for den planlagte utfyllingen Laster Som nevnt over, så tenkes den nye bebyggelsen etablert med inntil 2 etasjer. Det antas at den planlagte bebyggelsen vil bli fundamentert direkte på terreng, og det tas derfor hensyn til belastning fra bygget ved å inkludere last fra forbelastningsfylling (se kap. 4.4). For en 1,5 m høy steinfylling med egenvekt 2 kn/m 3 og med lastfaktor L lik 1, (pga. egenvekt fylling), resulterer dette i en dimensjonerende belastning fra bygg/forbelastningsfylling p d,bygg lik 3 kn/m 2. I områder hvor det ikke planlegges bygg er det forutsatt en generell karakteristisk terrengbelastning fra snø etc. p k,generell lik 5 kn/m 2. Med en lastfaktor L lik 1,3, resulterer dette i en generell dimensjonerende terrengbelastning p d,generell lik 6,5 kn/m 2. Dette er iht. Statens vegvesen håndbok V22 (ref. /2/) Materialkoeffisient Sikkerhetsnivå mot utglidning representeres ved materialkoeffisient/sikkerhetsfaktor m, og krav til sikkerhetsnivå avhenger av grunnforholdene (jfr. ref. /3/). Med bakgrunn i de registrerte grunnforholdene (topplag av silt/leire over sand), så vil minstekravet mht. materialkoeffisient være lik 1,4 for udrenert (ADP) analyse. For effektivspenningsanalyse (a analyse) er det forutsatt en materialkoeffisient m minimum lik 1, Jordparametere og grunnvannstand Tolking av parametere er utført på basis av resultatene av laboratorieanalyser på opptatte 54 mm prøvesylindre og erfaringsdata. For vurdering av beliggenheten av laggrensene er i tillegg resultatene av utførte sonderboringer hensyntatt RIG RAP november 214 / 1 Side 11 av 15

12 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 4 Geotekniske beregninger og vurderinger Vanninnholdet varierer generelt mellom ca. 2 og 45 % for silt og leiremassene, mens tyngdetettheten ligger i området 17,5 2, kn/m 3. I tolking av undersøkelsene og for stabilitetsberegningene er det det valgt å benytte en gjennomsnittlig tyngdetetthet på 19 kn/m 3 for samtlige masser. Plastisitetsindeksen (I p ) er målt på en prøve til å være 2 %. For tolking av anisotropifaktorer (jfr. kap ) antas denne imidlertid å være 1 % pga. sparsomt datagrunnlag. Grunnvannstanden antas videre å ligge like under terrengnivå nede på jordet, og slakt stigende i retning øst mot platået. Udrenert ADP analyse Beregninger på totalspenningsbasis er utført som ADP analyser i en anisotropisk jordmodell. Direkte skjærfasthet (s ud ) som en funksjon av dybden (d) under terreng er valgt basert resultatene av rutineundersøkelsene utført på opptatt prøvemateriale, og er gitt som følger: s ud = 25 kn/m 2 For bestemmelse av aktiv og passiv skjærstyrke er det valgt å benytte erfaringsbaserte forhold mellom plastisitetsindeks (I P ) og skjærstyrken fra aktiv, direkte og passiv treaksialforsøk (s ua, s ud og s up ), jfr. NIFS rapport 214 utarbeidet av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen (ref. /4/). Basert på en plastisitetsindeks I P = 1 % for en lavplastisk leire er det derfor benyttet følgende forholdstall mellom direkte og aktiv skjærfasthet, og mellom passiv og aktiv skjærfasthet, jfr. Fig. 4: s ud /s ua =,63, som medfører s ua /s ud = 1,59 s up /s ua =,35, som medfører s up /s ud =,56 Figur 4 Anisotropifaktorer (ref. /4/) Drenert a analyse Med bakgrunn i erfaringsparametere og tolking av treaksialforsøkene på opptatte prøver av leiremassene er det benyttet jordparametere på effektivspenningsbasis slik det fremgår av Tab. 1 under: 3134 RIG RAP november 214 / 1 Side 12 av 15

13 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 4 Geotekniske beregninger og vurderinger Lag Karakteristisk friksjonsvinkel, k Attraksjon, a Sprengstein (fyllmasse) 42 o 5 Sand middels fast 36 o Leire/silt 28 o 5 Sand middels fast 36 o Sand fast 38 o Beregningsresultater og konklusjoner Tabell 1 Jordparametere Stabilitetsberegningene er utført med beregningsprogrammet GeoSuite Stability (ref. /5/). Programmet er basert på grenselikevektsmetode, og anvender en versjon av lamellemetoden som tilfredsstiller både kraft og momentlikevekt. Programmet kan selv søke etter kritisk sirkulærsylindrisk glideflate ("SG") for definerte variasjonsområder av sirkelsentrum. Det er også mulig å definere egne glideflater ("EG") i programmet. Det er foretatt stabilitetsberegninger både på totalspenningsbasis (ADP analyse) og effektivspenningsbasis. Resultatene av beregningene fremgår av Tab. 2, og er også vist i vedlegg E: Beregningsmetode Beregningsresultat, m Kommentar Udrenert analyse (ADP) 1,52 (Vedlegg E.1) SG Lokal glideflate Udrenert analyse (ADP) 2,44 (Vedlegg E.2) EG Global glideflate Udrenert analyse (ADP) 1,94 (Vedlegg E.3) EG Global glideflate m/ platå Drenert analyse (a ) 1,2 (Vedlegg E.4) SG Lokal glideflate Drenert analyse (a ) 1,36 (Vedlegg E.5) EG Lokal glideflate (1:1,75 1 ) Drenert analyse (a ) 3,56 (Vedlegg E.6) EG Global glideflate (1:1,75 1 ) Tabell 2 Stabilitetsberegninger Resultater 1) Fyllingens overflatehelning forandret fra 1:1,5 til 1:1,75 Som det fremgår av Tab. 2 så viser udrenert analyse at beregningsmessig sikkerhet for planlagt utfylling og bebyggelse er tilfredsstillende. Mht. drenert analyse, så er denne også tilfredsstillende forutsatt at fyllingens overflate anlegges med helning lik 1:1,75, eller slakere. 4.5 Setninger Den planlagte utfyllingen vil medføre setninger, som skyldes at oppbyggingen av poreovertrykket (som følge av fyllingens belastning på terrenget) jevnes ut med tiden ("konsolidering"). Setningene i de naturlige massene av silt/leire/sand er beregnet til maksimalt inntil ca. 2 cm, og antas å være fullført innen 3 4 måneder etter at fylling + forbelastning er etablert. Det vil også 3134 RIG RAP november 214 / 1 Side 13 av 15

14 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 4 Geotekniske beregninger og vurderinger oppstå egensetninger i fyllmassene, men disse vil være beskjedne og hovedandelen antas å opptre tilnærmet i takt med setningene i de underliggende massene. Langtidssetninger antas å være beskjedne. 4.6 Fundamenteringsforhold Den utlagte fyllingen vil, når setningene er tilnærmet fullført, egne seg som underlag for direktefundamentering av den planlagte bebyggelsen på sammenhengende stripefundamenter, evt. i kombinasjon med enkeltstående punktfundamenter. Det forutsettes at fundamenteringen prosjekteres av geoteknisk sakkyndig. 4.7 Grunnarbeider Følgende prosedyre anbefales fulgt: 1. Organiske toppmasser fjernes ned til ren og naturlig grunn av silt/leire/sand innenfor omrisset av området som skal fylles opp, antatt dybde inntil 5 7 cm under dagens terrengnivå. Avgraving bør avsluttes 2 meter fra foten av dagens skråning. Avgravingen foretas med helning ned mot bekken (som må legges om) mot vest. 2. Utlegging av egnet fiberduk (kl. 5) på utgravet trau. 3. Oppfylling med ikke telefarlig og selvdrenerende masser av velgradert sprengstein opp til grovplanum, ca. kote +21,5. Lagvis utlegging iht. NS 3458 "Komprimering. Krav og utførelse". Av hensyn til den underliggende leirige silten anbefales massene lagvis utlagt med maksimal tykkelse lik 1, m etterfulgt av komprimering med valse uten vibrasjon. Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 2/3 av lagtykkelsen, jfr. NS Avgraving, utlegging av fiberduk og oppfylling med steinmasser for det første laget (pkt. 1 3) anbefales utført i "hele lengder", men seksjonsvis i 4 meters bredde målt parallelt med/langs foten av dagens skråning. Oppfyllingen foretas for hele den planlagte lengden (øst vest), samt ut til en avstand av minst 15 m syd for den planlagte bebyggelsen. Massene legges ut lagvis og komprimeres for hele dette omrisset, før nytt lag legges ut. Overflaten av fyllingsskråningen legges med helning lik 1:1,75, eller slakere. Etter at det siste laget er lagt ut kan det forsøkes komprimering med vibrasjon samtidig som nærliggende bebyggelse overvåkes vha. rystelsesmålere. For å sikre god komprimering av overflaten ved fyllingsskråningen i vest og syd og derved redusere risikoen for etterfølgende sprekkdannelse i overflaten nær kanten av skråningen, kan man med fordel anlegge fyllingen ytterligere 1 m ekstra mot vest og syd. Disse massene kan fjernes samtidig med forbelastningsfyllingen som beskrevet i pkt For å fremskynde setningene som forventes grunnet vekten av det planlagte bygget anbefales det lagt ut steinfylling ca. 1,5 m over grovplanert nivå ("forbelastningsfylling") innenfor omrisset av de planlagte byggene. 5. Når grovplanert fylling og forbelastningsfylling er ferdig lagt ut etableres det en rekke kontrollpunkter, for eksempel setningsbolter på store stein ("kubikkmeterstein") som ligger delvis nedgravd i de utlagte fyllmassene. Det etableres også kontrollpunkter på grunnmuren av den vestre delen av omsorgshjemmet som ligger nærmest fyllingsområdet. Tilsvarende punkter anbefales også etablert på 2 mannsboligene sydvest for omsorgshjemmet RIG RAP november 214 / 1 Side 14 av 15

15 Haugmotun, Notodden Geotekniske grunnundersøkelser Grunnforhold og geotekniske vurderinger for reguleringsplan multiconsult.no 5 Sluttbemerkning Kontrollpunktene måles inn vha. presisjonsnivellement umiddelbart etter at utleggingen er fullført, samt ukentlig de første to månedene. Måleresultatene oversendes fortløpende til geoteknisk sakkyndig for vurdering av behovet for ytterligere målinger, samt tidspunkt for fullendt forbelastning. Kontrollpunktene etablert på dagens bebyggelse må også måles inn før grunnarbeidene starter. Planen i vedlegg F viser et forslag til plassering av kontrollpunktene. Antall punkter kan muligens reduseres. 6. Når kontrollmålingene viser at fremtidige setninger vil bli beskjedne, kan forbelastningsfyllingen fjernes (sammen med evt. "ekstra" fyllmasser beskrevet i pkt. 3). Disse massene kan med fordel benyttes som fyllmasser ved ytterligere utfylling av området mot syd. Det forutsettes at anbefalinger beskrevet i pkt. 1 3 følges også for dette området. 4.8 Generelle anbefalinger I forkant av grunnarbeidene bør det foretas tilstandsregistrering av omsorgshjemmet og 2 mannsboligene nærmest fyllingsområdet. Det bør også installeres rystelsesmålere på utvalgte bygg for å overvåke evt. rystelser som følge av grunnarbeidene (utlegging av fyllmasser og tilhørende komprimering). Planen i vedlegg F viser et forslag til plassering av målepunktene. Antall punkter kan muligens reduseres. Omleggingen av bekken vil delvis måtte føres i rør gjennom den nordlige delen av den planlagte fyllingen, og det forutsettes at dette dimensjoneres at sakkyndig VA personell. Videre sydover, langs foten av den planlagte fyllingen, vil bekken bli liggende åpent. Geoteknisk sett er det ingen krav mht. minsteavstand mellom foten av ny fylling og omlagt bekk. Videre anbefales det lagt ut egnet fiberduk (kl. 4 eller bedre) langs overflaten av omlagt bekk etterfulgt av et minimum,5 m tykt plastringslag av for eksempel sprengstein. 5 Sluttbemerkning Som nevnt over vil den ferdig utlagte fyllingen egne seg som underlag for direktefundamentering av den planlagte bebyggelsen, når målinger av kontrollpunktene på fyllingen/forbelastningsfyllingen viser at videre setninger vil bli beskjedne. Det påpekes imidlertid at dimensjonering av fundamentene for den planlagte bebyggelsen samt utgraving i dagens skråning/platå for etablering av kjeller må utføres av geoteknisk sakkyndig personale RIG RAP november 214 / 1 Side 15 av 15

16 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

17 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x11 mm eller 65x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

18 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63, >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS816), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS815), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 815) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r <,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

19 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 85) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2

20 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (212) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (21) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 1, rev.1 (29) NGF 11 rev.1 (212) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO (26) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 28 (21) Utgave: Side 1 av 2

21 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8 (1982) NS81 (1982) NS82 (1982) NS83 (1982) NS84 (1982) NS85 (199) NS81 (1982) NS811 (1982) NS812 (1982) NS813 (1982) NS814 (1982) NS815 (1987) NS816 (1987) NS817 (1991) NS818 (1993) NS og -2 (29) NS-EN ISO/TS (25) Statens vegvesen Håndbok 15 (25) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2

22

23 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) SAND enk. gruskorn, lukter jord K,8 SAND enk. gruskorn, lys brun,6 K,6 SAND enk. gruskorn 5 SAND K,6 enk. spredte gruskorn Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 3183 s : NOTODDEN KOMMUNE HAUGMOTUN, NOTODDEN 1

24 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) SAND, grusig K,5 SAND, grusig,5 K. SAND, grusig 5 SAND, grusig SAND, grusig K Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 3183 s : NOTODDEN KOMMUNE HAUGMOTUN, NOTODDEN 11

25 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) SILT, leirig noe forvitret TORV fiber og planterester blandet med leire,siltig K ,7 18,8 SILT, leirig, organisk, sandig nederst 12cm trebit SAND, grusig noen trebiter KØ K , SAND SAND enk. gruskorn,9, Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Lab-bok: 3183 s : NOTODDEN KOMMUNE HAUGMOTUN, NOTODDEN 12

26 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4584 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:.836 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa): 5..5 Måleområde (MPa): 5..5 Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):.59.1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): Temperaturområde ( o C): 4 4 Merknad 1: Merknad 2: UTFØRELSE Borleder: Terje Plassen Assistent: Filtertype: Porøst Mettemedium: Mettemetode: Ferdigmettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: Ja Max. helning ( o ): Merknad 1: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova. Geotech AB PORETRYKK Glenn M. Ellingsen Glyserin PORETRYKK.14 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):.. Før sondering (Windows): Etter sondering (Windows): Avvik (Windows) (kpa): NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE Anvendelesklasse Oppdragsgiver: Oppdrag: Notodden kommune Poretrykk 1.36 Haugmotun, Notodden Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: CPTU v/3 Sonde: 4584 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG

27 Oppdragsgiver: q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdrag: Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2 og sidefriksjon f s. CPTU id.: CPTU v/3 Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v3.xlsx 1 12 Dybde, z (m) Godkjent: Revisjon: 2 Forboret 1, m jaa

28 q n (kn/m 2 ) Dybde, z (m) q n (kn/m 2 ) u 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: CPTU v/3 Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v3.xlsx Godkjent: Revisjon: jaa

29 N m (-) B q (-) R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: CPTU v/3 Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v3.xlsx Godkjent: Revisjon: jaa

30 1 1 9, Komplett profil 9 1 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: CPTU v/3 Sonde: 4584 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v3.xlsx Godkjent: Revisjon: jaa

31 Samme symboler som q t -B q plott Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og R f. CPTU id.: CPTU v/3 Sonde: 4584 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v3.xlsx Godkjent: Revisjon: jaa

32 Relativ lagringstetthet, D r (-) 2 15 Dybde, z (m) Dr, NC-sand, Baldi Dr, OC sand, Baldi Dr, NGF Peleveiledningen (anbefalt), CPTU Dr, laboratoriedata Dr løs <,3 Dr fast >,8 Referansemetode 1: Baldi m.fl Referansemetode 2: NGI 199 (Peleveiledningen) Oppdragsgiver: Notodden kommune Relativ lagringstetthet D r. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: Haugmotun, Notodden CPTU v/3 Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: cptu v3.xlsx Godkjent: jaa Revisjon:

33 Friksjonsvinkel, ( o ) 2 15 Dybde, z (m) fi, CPTU fi, treaks fi, designlinje Referanse metode: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989), Sandven (199) Oppdragsgiver: Notodden kommune Friksjonsvinkel. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: Haugmotun, Notodden CPTU v/3 Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: cptu v3.xlsx Godkjent: jaa Revisjon:

34 Deformasjonsmoduler, M s, M d (MN/m 2 ) 2 15 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Notodden kommune Referansemetoder: Beskrevet i Lunne m.fl Oppdrag: Haugmotun, Notodden Deformasjonsmoduler, M s, M d. CPTU id.: CPTU v/3 Sonde: 4584 MULTICONSULT AS Ms = ms*f(qn), ms = 3-5, NTNU Ms = mp*f(po'), mp = 1-2 Msd = 5qt, Lunne & Christophersen, CPTU Ms, ødometer Ms, designlinje Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: cptu v3.xlsx Godkjent: jaa Revisjon:

35 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4584 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:.836 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa): 5..5 Måleområde (MPa): 5..5 Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):.59.1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): Temperaturområde ( o C): 4 4 Merknad 1: Merknad 2: UTFØRELSE Borleder: Terje Plassen Assistent: Filtertype: Porøst Mettemedium: Mettemetode: Ferdigmettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: Ja Max. helning ( o ): Merknad 1: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova. Geotech AB PORETRYKK Glenn M. Ellingsen Glyserin PORETRYKK.14 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):.. Før sondering (Windows): Etter sondering (Windows): Avvik (Windows) (kpa): NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE Anvendelsesklasse Oppdragsgiver: Oppdrag: Notodden kommune Poretrykk.66 Haugmotun, Notodden Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: CPTU v/7a Sonde: 4584 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: RIG-TEG

36 Oppdragsgiver: q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdrag: Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2 og sidefriksjon f s. CPTU id.: CPTU v/7a Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v7a.xlsx 1 12 Dybde, z (m) Godkjent: Revisjon: 2 Forboret 1, m jaa

37 q n (kn/m 2 ) Dybde, z (m) q n (kn/m 2 ) u 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: CPTU v/7a Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v7a.xlsx Godkjent: Revisjon: Forboret 1, m jaa

38 N m (-) B q (-) R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: CPTU v/7a Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v7a.xlsx Godkjent: Revisjon: Forboret 1, m jaa

39 1 1 9, Komplett profil 9 1 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: Oppdrag: CPTU v/7a Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v7a.xlsx MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: jaa

40 Samme symboler som q t -B q plott Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og R f. CPTU id.: Oppdrag: CPTU v/7a Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Tegningens filnavn: Notodden kommune Haugmotun, Notodden cptu v7a.xlsx MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: jaa

41 Relativ lagringstetthet, D r (-) 2 15 Dybde, z (m) Dr, NC-sand, Baldi Dr, OC sand, Baldi Dr, NGF Peleveiledningen (anbefalt), CPTU Dr, laboratoriedata Dr løs <,3 Dr fast >,8 Referansemetode 1: Baldi m.fl Referansemetode 2: NGI 199 (Peleveiledningen) Oppdragsgiver: Notodden kommune Relativ lagringstetthet D r. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: Haugmotun, Notodden CPTU v/7a Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: cptu v7a.xlsx Godkjent: jaa Revisjon:

42 Friksjonsvinkel, ( o ) 2 15 Dybde, z (m) fi, CPTU fi, treaks fi, designlinje Referanse metode: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989), Sandven (199) Oppdragsgiver: Notodden kommune Friksjonsvinkel. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: Haugmotun, Notodden CPTU v/7a Sonde: 4584 Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: cptu v7a.xlsx Godkjent: jaa Revisjon:

43 Deformasjonsmoduler, M s, M d (MN/m 2 ) 2 15 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Notodden kommune Referansemetoder: Beskrevet i Lunne m.fl Oppdrag: Deformasjonsmoduler, M s, M d. CPTU id.: CPTU v/7a Sonde: 4584 MULTICONSULT AS Ms = ms*f(qn), ms = 3-5, NTNU Ms = mp*f(po'), mp = 1-2 Msd = 5qt, Lunne & Christophersen, CPTU Ms, ødometer Ms, designlinje Haugmotun, Notodden Dato: Tegnet: Kontrollert: tdr jaa Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: 3134 RIG-TEG Forboret 1, m Tegningens filnavn: cptu v7a.xlsx Godkjent: jaa Revisjon:

44 MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d STEIN SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A SK. v/1,4-1, SAND X X B SK. v/1 2,-4, SAND X X C SK. v/1 4,-6, SAND X X D E 1 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV KORNDIAMETER,1,1, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D 1 D 3 D 5 D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A T1,476,1523,5172,6916 B T1,587,139,2154,2595 C T1,62,158,2559,3368 D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet NOTODDEN KOMMUNE GEO HAUGMOTUN, NOTODDEN Godkjent Dato OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. Kontrollert METS JAA

45 MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d STEIN SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A SK. v/2,2-1, SAND, grusig X B SK. v/2 2,-4, SAND, grusig X C SK. v/2 4,-5, SAND, grusig X D E 1 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV KORNDIAMETER,1,1, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D 1 D 3 D 5 D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A T1,115,474,855 1,1239 B T1,1597,4495,8196 1,731 C T1,941,364,6653,977 D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet NOTODDEN KOMMUNE GEO HAUGMOTUN, NOTODDEN Godkjent Dato OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. Kontrollert METS JAA

46 MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d STEIN SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A PR. v/3,3-1, SILT, leirig X X B PR. v/3 2,25 SILT, leirig X X C PR. v/3 2,4 SAND X D E 1 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV KORNDIAMETER,1,1, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D 1 D 3 D 5 D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A T4,28,57,75 B T4,25,76,154,22 C T1,1968,389,6184,866 D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet NOTODDEN KOMMUNE GEO HAUGMOTUN, NOTODDEN Godkjent Dato OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. Kontrollert METS JAA

47 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. NOTODDEN KOMMUNE Haugmotun, Notodden Borpunkt Dybde: Konstr./Tegnet Kontrollert: Godkjent Dato GUOO AAS JAA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: 2,55 Programrevisjon: PR.v/ CRS

48 Poretrykksforhold, u b /s [%] Permeabilitet, k [m/år],,5 1, 1,5 2, Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. NOTODDEN KOMMUNE Haugmotun, Notodden Borpunkt Dybde: Konstr./tegnet Kontrollert: Godkjent Dato GUOO AAS JAA Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Programrevisjon: PR.v/3 2,

49

50

51

52

53

54

55

56 VEDLEGG A Innmålingsdata fra Geotek AS

57 9914a.kof mE mE Page 1

58 VEDLEGG B Reguleringsplan planområde

59

60 VEDLEGG C Tegn. nr. A1 11 "Situasjonsplan" og A1 12 "Profil prinsippsnitt" datert og utarbeidet av Søndergaard Rickfelt AS Sivilarkitekter MNAL

61 A 3 3 A Snitt A Snitt A C C D E B B 4 4 D E J Snitt C Snitt D F F Snitt E Snitt E G G H 2 2 J K H J K- K- J K Snitt C L L Snitt B Snitt B Snitt D M M N N Snitt FLY Snitt FLY format A3 2 38/24 36/ / Heddalsvegen Snitt A / Bruttoareal ,1 m² 21.2 Snitt A12 Haugmotun /162 7 B 25 37/333 Lysthusvegen B /26 38/3 5 37/175 37/335 37/ Snitt A11 Snitt A oppfyllingsområde Bruttoareal ,4 m² 25.5 Snitt A11 Snitt A1 17A 25.3 Tilbygg N Omsorgsbolig 8 1 bekk Tilbygg K Lysthusvegen 12 Vedlegg 1 Situasjonsplan 1:1 ARBEIDSTEGNING ANBUDSTEGNING TEGNING FOR BYGGESØKNAD INDEKS DATO REVISJON NB! Bygningsmål og utsparinger må kontrollmåles Filnavn : 132 Haugmotun Omsorgssenter-5-B Utbygging.pln Sign / Notodden kommune Haugmotun omsorgssenter Haugmovegen 8 12 Situasjonsplan B 19 Sign. Sign Dato : REV Pr.nr : 132 Mål : 1:2, 1:1 A1-11

62 format A2 A 21, Eksist. gulvnivå m +23,25 Sokkel kjeller Etasje +21,85 Story 25,85 bekk Flomhøyde 2 år maks 21. m 21,85 +25,85 1. Etasje 21,6 nytt terreng ca. +28,15 Loft utbygging eksist. terreng Snitt A12 1:2 21, Eksist. gulvnivå m +23,25 Sokkel kjeller Etasje +21,85 Story 25,85 21,85 +25,85 1. Etasje utbygging 18, +28,15 Loft 21,5 nytt terreng ca. A bekk Flomhøyde 2 år maks 21. m eksist. terreng Snitt A11 1:2 +21,85 Story bekk Flomhøyde 2 år maks 21. m 25,85 21,85 +23,25 Sokkel kjeller Etasje 17,65 Eksist. gulvnivå m 21, +25,85 1. Etasje 21,6 nytt terreng ca. +28,15 Loft utbygging eksist. terreng Snitt A1 1:2 B ARBEIDSTEGNING ANBUDSTEGNING Vedlegg 2 TEGNING FOR BYGGESØKNAD INDEKS DATO REVISJON NB! Bygningsmål og utsparinger må kontrollmåles Filnavn : 132 Haugmotun Omsorgssenter-5-B Utbygging.pln Sign. Notodden kommune Haugmotun omsorgssenter Sign. Dato : Sign Pr.nr : 132 Mål : 1:2, 1:2 Profil prisippsnitt A1-12

63 VEDLEGG D Tegn. nr. A1 9 "Situasjonsplan skisse" foreløpig datert og A1 12 "Profil prinsippsnitt" foreløpig datert og utarbeidet av Søndergaard Rickfelt AS Sivilarkitekter MNAL

64 Heddalsvegen 41 m 15 37/ / /333 Lysthusvegen B B 1 38/26 38/3 5 37/175 37/335 37/334 format A3 annonsert reguleringsgrense 1 m eksist. utløpsrør bekk Bruttoareal m² Haugmotun Bruttoareal m² 4 18 m nytt bekkerør ny grøft mot fylling m ny bekk etter oppfylling fyllingskant m 2 17A Bruttoareal m² Omsorgsbolig eksist. senter bekk 4 m Bruttoareal m² Tilbygg N 1 eiendomsgrense fra kart 1 8 m 2 38 m bekk trapp Tilbygg K Lysthusvegen 12 eiendomsgrense fra kart 21 m 16,5 m Haugmovegen eiendomsgrense fra kart annonsert reguleringsgrense / totalt 7 p p 8 p 8 p 8 p 11 p 11 p 11 p 1 p 3 p B 8 27 B Tjønnvegen B 22 c. foreløpig B 26 Situasjonsplan 1:1 ARBEIDSTEGNING ANBUDSTEGNING TEGNING FOR BYGGESØKNAD INDEKS DATO REVISJON NB! Bygningsmål og utsparinger må kontrollmåles 38/169 Filnavn : 132 Haugmotun Omsorgssenter-5-D Utbyggingv16.pln Sign. Notodden kommune Haugmotun omsorgssenter 28 Situasjonsplan skisse Sign. Sign Dato : Pr.nr : Mål : REV 132 1:2, 1:1 A1-9

65 Flomhøyde 2 år maks m 25,85 21,45 Flomhøyde 1 år maks 23,2 m utbygging 21,2 bekk nytt terreng ca. Eksist. gulvnivå m 21,25 format A2 5,2 m2 eksist. terreng Snitt A12 Flomhøyde 2 år maks m 21,45 25,85 utbygging 18, Flomhøyde 1 år maks 23,2 m nytt terreng ca. bekk / grøft 21,25 Eksist. gulvnivå m 21,3 1:2 eksist. terreng Snitt A11 1:2 bekk Flomhøyde 2 år maks m 21,45 Flomhøyde 1 år maks 23,2 m 17,65 Eksist. gulvnivå m 25,85 21,2 nytt terreng ca. utbygging ig p ø l re o f. b eksist. terreng Snitt A1 1:2 ARBEIDSTEGNING ANBUDSTEGNING Vedlegg 2 TEGNING FOR BYGGESØKNAD INDEKS DATO REVISJON NB! Bygningsmål og utsparinger må kontrollmåles Filnavn : 132 Haugmotun Omsorgssenter-5-D Utbyggingv16.pln Sign. Notodden kommune Haugmotun omsorgssenter Sign. Dato : Sign Pr.nr : 132 Mål : 1:2, 1:2 Profil prisippsnitt A1-12

66 VEDLEGG E Utskrifter fra stabilitetsberegninger

67

68

69

70 f

71 f

72 f

73 VEDLEGG F Forslag til plassering av kontrollpunkter

74