Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder"

Transkript

1 Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder Kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som likevel har behov for mer grunnskoleopplæring. VEILEDNING SIST ENDRET: Det er et viktig mål at stadig flere unge skal fullføre og bestå videregående opplæring. Derfor har departementet utvidet handlingsrommet i opplæringsloven, slik at unge som har behov for det kan få tilbud om mer grunnskoleopplæring. Denne veilederen gir en kort innføring i endringen i regelverket og hva lovendringen innebærer. Vi omtaler muligheter og begrensninger knyttet til å utvikle tilbud til elevene i målgruppen. Innhold 1 Bakgrunn 2 Hva åpner lovendringen for Om elevene i målgruppen Organisering Innhold Kompetanse Skyss Ulykkesforsikring Ansvarsforhold og finansiering Rett og plikt til introduksjonsprogram Side 1 av 19

2 3 Rett til særskilt språkopplæring og innføringstilbud Rett til særskilt språkopplæring Innføringstilbud i videregående opplæring 4 Krav til saksbehandlingen 5 Erfaringer fra forsøk som har vært gjennomført «Kombinasjonsklasser» ved Thor Heyerdahl videregående skole «Forberedende kurs» i Telemark fylkeskommune 1 Bakgrunn Departementet innfører en mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å tilby mer grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 4A-1 til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Friskoler omfattes ikke av lovendringen. 4A-1 nytt andre ledd lyder slik: Kommuner og fylkeskommuner kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei somhar rett til vidaregåande opplæring etter 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring. Lovendringengjør det mulig for kommuner og fylkeskommuner å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter lovens 3-1. Deltakere i tilbud om mer grunnskoleopplæring etter nytt andre ledd må oppfylle to kriterier: De må ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Dette innebærer at de må ha fullført grunnskolen og ikke ha brukt opp retten til videregående opplæring for ungdom. (De som er over 25 år, kan ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1 første ledd). Skoleeier må anse at vedkommende har behov for mer grunnskoleopplæring. Behovet for mer grunnskoleopplæring skal knyttes til den enkeltes mulighet til å fullføre videregående opplæring. Vurderingen skal knyttes til det faglige nivået og hvilke forutsetninger han eller hun har for å kunne starte opp og følge undervisningen på videregående nivå, for dermed å klare å fullføre videregående opplæring. Det er den enkelte ungdommens behov for mer grunnskoleopplæring, og ikke bare et ønske om bedre grunnskolekarakterer eller -poeng, som skal være tema når behovet skal vurderes. Dette innebærer at alle ungdommer som har gjennomført grunnskolen, men som av ulike årsaker ikke har et godt nok faglig grunnlag til å starte eller gjennomføre videregående opplæring vil kunne få Side 2 av 19

3 grunnskoleopplæring etter 4A-1 andre ledd. Et eksempel kan være ungdommer som har kommet til Norge sent i grunnskoleopplæringen og som derfor ikke har fått all den grunnskoleopplæringen de har behov for. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring (ungdomsretten). Ungdom som mottar tilbudet etter 4A-1 andre ledd vil regnes som deltakere, ikke elever, og derfor ikke bruke av ungdomsretten. Tilbudet skal være gratis og vil regnes som grunnskoleopplæring som kan dokumenteres på vitnemålet fra grunnskolen. 2 Hva åpner lovendringen for 2.1 Om elevene i målgruppen Mange ungdommer har behov for mer grunnskoleopplæring selv om grunnskolen formelt er fullført. Ungdommer som har kort botid i Norge og få år med grunnskoleopplæring fra hjemlandet har ofte ikke opparbeidet seg et godt nok faglig grunnlag til å gjennomføre videregående opplæring, i tillegg kan de ha store språklige utfordringer. Ungdommer som på grunn av sykdom har gått glipp av mye opplæring i grunnskolen kan også ha behov for mer grunnskoleopplæring og er i målgruppen. For å kunne få et tilbud om mer grunnskoleopplæring må ungdommen være under 24 år gammel, ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 og ha behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne fullføre videregående opplæring ha lovlig opphold i landet Dersom ungdommen oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har ungdommen likevel bare mulighet til å få grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som oppholder seg her lovlig i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For de ungdommene som får avslag på søknad om oppholdstillatelse, gjelder muligheten til å få grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen fram til dato for endelig vedtak. Behovet for mer grunnskoleopplæring skal være konkret og knyttes til hvilke muligheter den enkelte ungdommen har til å fullføre videregående opplæring. Det er behovet for mer opplæring på grunnskolenivå som skal være vurderingstemaet. At en ungdom ønsker å forbedre grunnskolekarakterene for å komme inn på et bestemt utdanningsprogram, kan ikke vektlegges. Det er ikke fastsatt krav om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, men skoleeier står fritt til å innhente en vurdering. Side 3 av 19

4 2.2 Organisering Et tilbud om mer grunnskoleopplæring for ungdommer som trenger det vil falle inn under grunnskoleopplæring spesielt organisert for voksne. Kommunen og fylkeskommunen har større frihet i organisering av opplæringen etter kapittel 4A enn i organiseringen av opplæringen for barn og ungdom etter opplæringsloven kapittel 2. Blant annet gjelder ikke kravene knyttet til organiseringen av undervisning i opplæringsloven kapittel 8. Dette betyr for det første at nærskoleprinsippet i 8-1 ikke gjelder for ungdommene som mottar grunnskoleopplæring etter denne bestemmelsen og de vil derfor ikke ha rett til å gå på den nærmeste skolen. Kommunen og fylkeskommunen kan for eksempel samarbeide om tilbudet, opplæringen kan organiseres gjennom et interkommunalt samarbeid, bruke studieforbund, godkjente nettskoler og andre for å gi ungdommene et opplæringstilbud, jf. 4A-4 annet ledd. Opplæringen kan organiseres i hensiktsmessige grupper. Det er ikke noe i veien for at en skoleeier oppretter et tilbud med tanke på en bestemt gruppe ungdommer med felles utfordringer og behov, og dermed ikke et tilbud som er tilpasset alle som i utgangspunktet oppfyller vilkårene i lovteksten. Tilbud om mer grunnskoleopplæring bør organiseres og utformes slik at de er rettet mot de særskilte utfordringene ungdommene i målgruppen står overfor, både faglig og sosialt. Kommunen/fylkeskommunen avgjør hvordan gruppeinndelingen gjøres, og hvor permanente gruppene skal være. Det er tillatt å organisere gruppene på grunnlag av for eksempel faglig nivå, og for ungdommene i målgruppen vil en organisering av gruppene på grunnlag av faglig nivå som oftest være å anbefale. Kommunen/fylkeskommunen avgjør også gruppestørrelsen, men gruppen skal ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Videre er det ikke krav om at kommunen/fylkeskommunen må knytte en kontaktlærer til gruppen. Direktoratet mener likevel at det kan være hensiktsmessig å knytte en kontaktlærer til den enkelte ungdommen. Opplæringstilbudet behøver ikke følge skoleruta og kan være kortere enn 1 år. Det mest hensiktsmessige vil likevel ofte være at undervisningen for målgruppen følger det ordinære skoleåret. 2.3 Innhold Tilbudet vil vanligvis omfatte færre fag, og gi større frihet til å konsentrere opplæringen om det den enkelte kan ha behov for i grunnskolen. Hvilket opplæringstilbud ungdommene kan tilbys går frem av 4A-1 første ledd andre punktum. Her er det fastsatt at opplæring til vanlig omfatter de fagene deltakeren trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne, jf. forskrift til opplæringsloven Dette er: norsk, engelsk, matematikk og Side 4 av 19

5 to av fagene samfunnsfag, naturfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Behovet for mer grunnskoleopplæring skal knyttes til den enkeltes mulighet til å følge undervisningen på videregående nivå og fullføre videregående opplæring. Mer grunnskoleopplæring vil si at deltakerne får mulighet til å bedre sin kompetanse i grunnskolefagene og få karakterene dokumentert på grunnskolevitnemålet. Vurdering Individuell vurdering for deltakere i grunnskoleopplæring etter kapittel 4A er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 4. Det følger av forskrift til opplæringsloven 4-1 at deltakeren har rett til individuell vurdering. Denne retten innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av vurderingen. Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf Retten til underveisvurdering etter kapittel 4 innebærer i korte trekk at deltakeren skal ha løpende tilbakemeldinger og framovermeldinger, jf. 4-7 første ledd en fagsamtale hvert halvår, jf. 4-7 tredje ledd, med læreren mulighet til egenvurdering, jf. 4-8 halvårsvurdering i fag, jf Merk: at det er en særregel for komprimerte løp i 4-9 sjette ledd I grunnskoleopplæring etter kapittel 4A gis det ikke halvårsvurdering i orden eller i oppførsel. Det føres heller ikke fravær. Direktoratet understreker imidlertid at dersom deltakeren har stort fravær, kan dette føre til at læreren ikke får grunnlag for vurdering etter 4-3. Dette innebærer at deltakerens fravær likevel kan få betydning. Deltakeren må delta i opplæringen og har et medansvar for at læreren får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, jf. 4-3 tredje ledd. Sluttvurderinger for disse deltakerne er standpunktkarakterer, realkompetansevurdering og eksamenskarakterer, jf til Fritak fra vurdering med karakter er regulert i 4-14 til Det understrekes at fritak fra vurdering med karakter i for eksempel skriftlig sidemål ikke gir fritak fra opplæringen. Deltakere som er fritatt fra vurdering med karakter, skal følge opplæringen i faget. For eksamen og dokumentasjon av opplæringen er det særskilte bestemmelser i henholdsvis 4-18 til 4-30 og 4-31 til Kompetanse Opplæringsloven 10-1 og forskriften 14-1 annet ledd gjelder for de som skal undervise denne målgruppen, se opplæringsloven 4A-5. Det betyr at lærere skal tilsettes i faste stillinger og ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Side 5 av 19

6 2.5 Skyss Ungdommene som mottar mer grunnskoleopplæring etter 4A-1 andre ledd vil normalt ikke være omfattet av retten til skyss i opplæringsloven 4A-7 første ledd, ettersom de har fullført grunnskolen. Deltakere som har behov for skyss på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade, har likevel rett til skyss etter 4A-7 andre ledd, selv om de har fullført grunnskolen. Skoleeier kan tilby skyss eller dekke utgifter til transport også til de som ikke har krav på det etter loven. Tilbudet om mer grunnskoleopplæring må virke mer attraktivt enn eller like attraktivt som å begynne i videregående opplæring dersom det skal treffe målgruppen. Nærhet og tilhørighet til et ungdomsmiljø typisk være viktig. Det samme gjelder hvordan transport til skolen skal organiseres eller finansieres. Dette reguleres imidlertid ikke i loven og må løses lokalt. 2.6 Ulykkesforsikring Plikten til ulykkesforsikring i opplæringsloven 13-3b omfatter ikke disse ungdommene. Reglene i skadeserstatningsloven gjelder imidlertid, og at det kan være i skoleeiers egen interesse å utvide ulykkesforsikringen sin til også å dekke disse ungdommene 2.7 Ansvarsforhold og finansiering Forslaget innebærer at både kommuner og fylkeskommuner gis mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring for ungdom. Departementet mener at avgjørelsen om hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for tilbudet bør tas lokalt ut fra de konkrete lokale forholdene. Det betyr at det er kommunen som er ansvarlig dersom de setter i gang et slikt tilbud og fylkeskommunen som er ansvarlig dersom de setter i gang. Kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide om tilbudene. Et tilbud om grunnskoleopplæring for ungdom etter 4A-1 skal være frivillig og gratis. Det vil også være frivillig for kommune eller fylkeskommune å tilby mer grunnskoleopplæring, og kostnadene må dekkes innenfor gjeldende ramme. Deltakere i tilbudet vil ikke ha rett til utdanningsstøtte. Dersom kommuner og fylkeskommuner skal samarbeide om grunnskoleopplæring for ungdommer som trenger det, må det avtales hvordan ansvarsforholdene skal være, hvordan tilbudet skal finansieres og hvem som skal ha arbeidsgiveransvar for lærerne mv. Det er videre viktig å avklare hvem som skal ha ansvar for eventuell spesialundervisning. 2.8 Rett og plikt til introduksjonsprogram Side 6 av 19

7 Introduksjonsloven gir regler om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Nyankomne innvandrere mellom 16 og 55 år har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Formålet med ordningen er å bidra til overgang til arbeid eller utdanning. Programmet består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og individuelt tilpassede tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet varer inntil to år med mulighet til ett års behovsprøvd forlengelse, og er et kvalifiseringsløp for en definert gruppe nyankomne innvandrere forutsatt at det foreligger behov for «grunnleggende kvalifisering». Hvem som tilhører denne gruppen er regulert i lovens 2. Kommunens utgifter til introduksjonsprogram dekkes gjennom det statlige integreringstilskuddet fra IMDi. Introduksjonsloven regulerer også opplæring i norsk og samfunnskunnskap for en mye større gruppe enn de nyankomne innvandrerne som ved behov har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Hvem denne gruppen er reguleres i lovens 17. Som hovedregel har alle utlendinger med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse rett og/eller plikt til å delta i 300/600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Formålet med opplæringen er å sikre at alle som kan få varig opphold i landet får grunnleggende kunnskaper i norsk og det norske samfunnsliv. For tilfeller der en person har opparbeidet seg tilstrekkelige kunnskaper i norsk, for eksempel gjennom det ordinære utdanningssystem, kan det søkes fritak fra å delta i opplæring etter introduksjonsloven. Nærmere regler om fritak er tatt inn i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap finansieres ved et persontilskudd og et grunntilskudd, se informasjon om norsktilskudd fra IMDi. Grunnskoletilbudet kan være en del av introduksjonstilbudet Grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven 4A-1 kan inngå i introduksjonsprogrammet og opplæring etter introduksjonsloven og opplæringsloven kan samordnes. Opplæring etter introduksjonsloven og opplæringsloven som foregår parallelt, kan organiseres i ulike sammensetninger av fag og i ulikt omfang tilpasset den enkelte deltakeren. 3 Rett til særskilt språkopplæring og innføringstilbud 3.1 Rett til særskilt språkopplæring En ungdom som ikke kan norsk, eller som har svake norskferdigheter, skal ha et tilrettelagt tilbud i norskopplæringen. Deltakere i grunnskoleopplæring etter foreslåtte 4A-1 andre ledd kan ha rett til særskilt språkopplæring. Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt norskopplæring, Side 7 av 19

8 morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring betyr at eleven får opplæring i ett eller flere fag på to språk. Dersom det er nødvendig med særskilt språkopplæring for at ungdommen skal kunne få forsvarlig opplæring, bør dette fastsettes i et enkeltvedtak. I den særskilte norskopplæringen kan læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter brukes. Kravet er at dette fremgår av enkeltvedtaket. Vi understreker at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan. Den skal bare brukes inntil vedkommende har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til at den videre norskopplæring kan skje etter den ordinære læreplanen i norsk. Det skal ikke gis vurdering med karakter etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Vurdering med karakter i norsk skal skje i forhold til kompetansemålene i den ordinære læreplanen i norsk, og først når opplæringen følger denne planen. All opplæring i norsk for ungdommer fra språklige minoriteter skal ha som siktemål å oppnå kompetansen beskrevet i den ordinære læreplanen i norsk. For at ungdommen skal oppfylle vilkårene for vitnemål i forskrift til opplæringsloven 4-33, må han eller hun følge den ordinære norskplanen og få en sluttvurdering på grunnlag av kompetansemålene i denne planen. 3.2 Innføringstilbud i videregående opplæring Når ungdommen har avsluttet grunnskoleopplæringen etter 4A-1 og begynner i videregående opplæring vil de kunne tas inn i fylkeskommunens innføringstilbud etter opplæringsloven 3-12 femte ledd. Bestemmelsen innebærer en begrenset rett for skoleeiere til å gjøre unntak fra opplæringsloven 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet og fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Noen fylkeskommuner tilbyr også elevene et år 0, men dette tilbudet er utenfor tilbudsstrukturen og elevene bruker ikke av retten til videregående opplæring. Se veileder om innføringstilbud. 4 Krav til saksbehandlingen Departementet mener at det ikke er formålstjenlig å stille samme krav om sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak i disse sakene, se Prop. 72 L ( ) side 38. Departementet mener den enkelte skoleeier kan ta stilling til å finne lokale løsninger når det gjelder saksbehandlingsprosedyrer. Utdanningsdirektoratet anbefaler at det utarbeides slike prosedyrer for å sikre likebehandling av deltakerne. 5 Erfaringer fra forsøk som har vært gjennomført Side 8 av 19

9 Felles for begge forsøkene Felles for begge forsøkene er at tilbudet til elevene er et tilbud om grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Dette er et avvik fra dagens opplæringslov 4A-1 første ledd. er grunnskoleopplæring for voksne, som i prinsipp betyr at ikke alle fag er omfattet og at det ikke er nødvendig å følge ordinær fag- og timefordeling. Fagene som tilbys i forsøkene er norsk, matte, engelsk, samfunnsfag, naturfag og kroppsøving. gir rett til (ny) vurdering i fagene, og at nye karakterer føres på elevens grunnskolevitnemål. I dagens regelverk finnes det ingen mulighet til å forbedre karakterer på grunnskolevitnemålet. ikke bruker av elevens rett til videregående opplæring. Etter å ha gått i kombinasjonsklasse eller på forberedende kurs har elevene fortsatt rett til videregående, jf. opplæringsloven 3-1. er et tilbud om grunnskoleopplæring, men fysisk plassert på en videregående skole. En vesentlig forskjell mellom de to forsøkene er hvilket forvaltningsorgan som har ansvar for grunnskoleopplæringen. I Vestfold følges opplæringslovens normale system med at det er kommunen som har ansvar for grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven I Telemark går forsøket derimot ut på et avvik fra dette, og det er fylkeskommunen som er ansvarlig for tilbudet. I Telemark ønsket man å forsøke denne løsningen for at tilbudet skulle kunne gis uavhengig av hvilken kommune i fylket elevene er bosatt i. Lovendringen medfører ikke at det vil bli anledning til å gjennomføre alt som er gjort i disse to forsøkene. Det vil være viktig at tilbud etter den nye 4A-1 andre ledd er i samsvar med det som er beskrevet i punktene over. 5.1 «Kombinasjonsklasser» ved Thor Heyerdahl videregående skole I et forsøk der Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune samarbeider, er det opprettet egne klasser der relativt nyankomne minoritetsspråklige elever har fått et særskilt tilbud. Dette har ikke vært tradisjonelle innføringsklasser, men et tilbud der elevene fysisk har vært på Thor Heyerdahl videregående skole, i egne «kombinasjonsklasser». Tilbudet har bestått av målrettet norskopplæring, samtidig som elevene har kombinert grunnskoleopplæring i seks fag med å kunne ta fag på videregående nivå enten som elev, eller ved hospitering. Elevene har kunnet forbedre sine grunnskolevitnemål. Ordningen har vært frivillig, og elevene har kunnet gå i opptil to år i kombinasjonsklassen. Elevene har ikke brukt av sin rett til videregående opplæring når de har gått i kombinasjonsklassen. Side 9 av 19

10 Det er kommunen som har hatt ansvar for grunnskoleopplæringen i tilbudet. Fylkeskommunen har stilt med lokaler. Både kommunen og fylkeskommunen har finansiert ordningen og tilbudt lærerressurser mv. Forsøket har vært vellykket i den forstand at det er registrert betydelig lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elever som har deltatt i ordningen. Elevene har rapportert at å få grunnskoleopplæring mens de går på en videregående skole har vært viktig både for deres læringsprestasjoner og deres sosiale tilhørighet i en ungdomsgruppe. Tradisjonelle voksenopplæringstilbud oppfattes av elevene ikke å gi like god effekt faglig eller på elevenes integrering. Forsøket ble i første omgang gjennomført i perioden til 2013/2014. På bakgrunn av at resultatene er så gode og interessante, er forsøket utvidet til og med skoleåret Mer om forsøket ved Thor Heyerdahl videregående skole Målgrupper og innhold i opplæringen I et forsøk der Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik læringssenter samarbeider, er det opprettet egne klasser der relativt nyankomne minoritetsspråklige elever (botid fra 0 til 3 år) har fått et særskilt tilbud i det som har blitt kalt Kombinasjonsklassen. Forsøket ble i første omgang gjennomført i perioden 2011/2012 til 2013/2014. På bakgrunn av at resultatene var så gode og interessante, ble forsøket utvidet til og med skoleåret 2016/2017. Bakgrunnen for at klassen har vært drevet som et forsøk, er at noen av elevene som går i den og får grunnskoleopplæring etter opplæringsloven (oppll.) 4A- 1, har fullført grunnskolen, men har behov for mer grunnskoleopplæring. Dette er elevgruppa som lovendringen omfatter. Kombinasjonsklassen har vært lokalisert på Thor Heyerdahl videregående. Der har elevene fått grunnskoleopplæring etter oppll. 4A-1 med ekstra fokus på norsk (10 t/u) samt fagene engelsk (4t/u), matematikk (6t/u), naturfag (4t/u) og samfunnsfag 4t/u). I tillegg har elevene hatt tilbud om kroppsøving i to timer per uke. Det har blitt fokusert sterkt på begrepsutvikling i alle fag. Det spesielle med Kombinasjonsklassen i Larvik er at den organiseres som en egen enhet, en slags egen avdeling innenfor skolen, der man samler elever mellom år som har kort botid i Norge og som ikke har godt nok grunnlag, språklig og /eller faglig, til å starte videregående opplæring. Elevene får ulike opplæringstilbud, og de har ulike rettigheter. En elevgruppe i Kombinasjonsklassen er de som har fullført grunnskolen, men som har behov for mer grunnskoleopplæring, altså elevgruppa som omfattes av lovendringen. Dersom man etter en vurdering finner at eleven har mulighet til fullføre videregående opplæring, men mangler det nødvendige faglige nivået for å følge undervisning på videregående nivå, gis eleven et tilbud om mer grunnskoleopplæring. Tilbudet er frivillig. Etter kartlegging av den enkelte elev Side 10 av 19

11 fatter kommunen et enkeltvedtak etter oppll. 4A-1 som omhandler innholdet i opplæringen og hvilket nivå opplæringen blir gitt på i det enkelte fag, samt omfanget av opplæringen. Vedtaket baseres på den enkelte elevs behov, og det er individualisert. En annen gruppe er elever som kommer til Norge etter grunnskolealder uten å ha tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet, altså elever som også tidligere har rett til grunnskoleopplæring for voksne etter oppll. 4A-1. For denne elevgruppa er det løpende inntak, men elevene får et 11 ukers norskkurs før de begynner med Kombinasjonsklassen. Også denne elevgruppa får et enkeltvedtak etter oppll. 4A-1 som de foregående, og ingen av gruppene bruker av retten til videregående opplæring. Den siste gruppa som går i Kombinasjonsklassen, er elever som kommer til Norge etter grunnskolealder og har tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet, og dermed rett til videregående opplæring. Denne elevgruppa får tilbud om å gå i klassen for å bedre sine norskferdigheter generelt og for å få et faglig vokabular på norsk som gjør dem i stand til å følge ordinær videregående opplæring. I tillegg får de mulighet til å få kompetanse innenfor mål i den norske læreplanen som de ikke har møtt og fått opplæring i tidligere. Men selv om de får opplæring etter norske læreplaner, får de i utgangspunktet ikke formell vurdering med karakterer og derfor ikke vitnemål. Det er imidlertid mulig, etter eget ønske, å få vurdering med karakterer, gå opp til eksamen og få vitnemål. For denne elevgruppa fungerer Kombinasjonsklassen som et innføringstilbud som er år 0, og de bruker dermed ikke av retten til videregående opplæring. Tilbudet er frivillig. Også for denne elevgruppa er det løpende inntak, og også disse elevene får et 11 ukers norskkurs før de begynner med Kombinasjonsklassen Det at man organiserer opplæringen til ulike grupper innenfor en enhet, gjør det mulig å gi et bredere og mer differensiert tilbud for elevene enn om en hadde organisert tilbudene til de ulike gruppene hver for seg. Nå går det så mange elever i kombinasjonsklassene at det er mulig å tilby opplæring på tre ulike faglige nivåer i alle fag etter behov, og pga. at alle fag innenfor tilbudet er parallellagt, kan elevene få opplæring på ulike nivåer i ulike fag. Elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå i ett eller flere fag, kan få mulighet til det. Resultatet er at elever med rett til grunnskoleopplæring for voksne kan ta fag i videregående opplæring etter reglene i 1-15 i forskrift til opplæringsloven. Samarbeid med foreldre/foresatte tillegges stor vekt, og det legges til rette for at alle får informasjon på sitt morsmål. Det blir gitt informasjon om det norske utdanningssystemet generelt og om Kombinasjonsklassen, samt norsk yrkes- og arbeidsliv. Elever gis mulighet til å hospitere i perioder i ordinære videregående klasser. Det gir elevene i Kombinasjonsklassen kunnskap om ulike utdanningsprogram, og det kan bidra til å hindre feilvalg. Kombinasjonsklassen har i forsøksperioden vært et tilbud for elever med kort botid, men det Side 11 av 19

12 kan med små tilpasninger åpnes for alle med dårlig grunnlag fra grunnskolen f.eks. på grunn av sykdom. Også disse kan ha behov for å få opplæring på ulike nivåer i ulike fag. Ansettelsesforhold og pedagogisk tilbud I Kombinasjonsklassen underviser det både kommunalt ansatte lærere, samt en teamleder og en avdelingsleder fra Larvik læringssenter med personalansvar, og fylkeskommunalt ansatte lærere fra Thor Heyerdahl videregående skole. Det har vært flere kommunalt enn fylkeskommunalt ansatte, og kommunen har hatt et hovedansvar for det faglige innholdet i tilbudet. Alle lærere har arbeidsplasser på Thor Heyerdahl videregående skole, og også de kommunalt ansatte har tilgang til datasystemer oa. der. Elevene er på It s learning og har alle like rettigheter som videregående elever, de har leieavtale på pc er og de kan også søke stipend i forsøket. Kombinasjonsklasseelevene deltar også på fellesaktiviteter som den kulturelle skolesekken og idrettsdager på lik linje med skolens øvrige elever. De er også aktive på den ukentlige leksehjelpen som er for alle skolens elever, der det er dyktige lærere og tospråklærere og serveres et måltid før økten starter. Elevene i Kombinasjonsklassen kan få enkeltvedtak om tospråklig fagopplæring ved behov. Fra Thor Heyerdahl videregående bidrar tospråklige lærere i arabisk og somali samt en kurdisk miljøarbeider, fra kommunen bidrar bla. tospråklige lærere i tigrinja og dari/persisk. For tiden får elevene tilbud om tospråklig fagopplæring i sju språk, de nevnte pluss thai. Kommunen og skolen låner tospråklige lærere av hverandre for å i størst mulig grad dekke de behovene som er. Skolen har en minoritetspråkkoordinator som arbeider tett sammen med den kommunale avdelingslederen. De vurderer bla. sammen om elevene skal få tilbud om å forsere og få elevstatus i enkeltfag på videregående nivå. Koordinatoren har kartleggings- og informasjonssamtale om bl.a. forventninger, muligheter og tiltak med alle nye minoritetsspråklige elever ved skolestart. Hun har tett kontakt med elever og ansatte i Kombinasjonsklassen gjennom skoleåret, og informerer alle ansatte på skolen skriftlig og muntlig om rutiner og tiltak. Studierektor/pedagogisk leder på Thor Heyerdahl videregående skole har et overordnet ansvar for klassen. Rektor på skolen har økonomisk ansvar og har faste samarbeidsmøter på ledernivå med RE-leder på Larvik læringssenter Finansiering Kombinasjonsklassen er et spleiselag mellom Larvik kommune ved Larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole. Utgiftene fordeles prosentvis slik at Larvik kommune betaler en andel tilsvarende den prosenten av elevene i klassen som har rett til grunnskoleopplæring for voksne. Thor Heyerdahl videregående skole betaler en andel tilsvarende den prosenten som har rett til videregående opplæring. Side 12 av 19

13 Erfaringer fra forsøket ved Thor Heyerdahl videregående skole Forsøket der Larvik kommune ved Larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole har samarbeidet om en Kombinasjonsklasse, har vært vellykket. Det er registrert et betydelig lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elever med kort botid som har deltatt i forsøket enn blant tilsvarende elevgruppe tidligere. Frafallet blant elever med minoritetsbakgrunn på Thor Heyerdahl videregående skole har de siste årene vært noe lavere enn frafallet på hele skolen samlet. Det totale frafallet på skolen har vært mellom to og tre prosent i perioden. Tall fra våren 2016 viser at avbruddstallet på skolen totalt er lik avbruddstallet for de minoritetsspråklige elevene, 1,4 prosent. Elevene som har hatt rett til grunnskoleopplæring for voksne, elever som de fleste steder får opplæring på et voksenopplæringssenter, har rapportert at det å få grunnskoleopplæring på en videregående skole har vært viktig både for deres læringsprestasjoner og deres sosiale tilhørighet i en ungdomsgruppe. Tradisjonelle voksenopplæringstilbud oppfattes av elevene verken å gi like god effekt faglig eller å gi samme mulighet til samvær med jevnaldrende og integrering i samfunnet. En erfaring man har gjort seg i prosjektet, er at sent ankomne elever må motiveres til å bruke tid slik at de får kompetanse nok til å starte i videregående opplæring og klare seg godt. Målet har vært at de skal ha tilnærmet den samme kompetansen faglig som de med gjennomgått norsk grunnskole har. Elever med kort botid ønsker ofte ikke å bruke ekstra tid i utgangspunktet. Man har derfor lagt vekt på god veiledning slik at elevene ikke starter på videregående opplæring for tidlig med de konsekvenser dette har for karakterer og muligheter til å komme videre innenfor det fagområdet de måtte ønske seg. Her er foreldre/foresatte viktige samarbeidspartnere. I Larvik har man arrangert foreldrekurs/informasjonsmøte som varer rundt tre timer en kveld i januar hvert år. Alle minoritetsspråklige elever og foreldre/foresatte på 9. og 10.trinn i kommunen inviteres til Thor Heyerdahl videregående skole, og foreldre/foresatte med unge som kan være i målgruppa for Kombinasjonsklassen er blant dem. Møtedeltakerne grupperes rundt bord etter språkbakgrunn, og det tolkes på alle språk. Det gis grundig informasjon om både Kombinasjonsklassen, videregående opplæring og videre jobb/studier. Det settes av nok tid til spørsmål, det legges vekt på å gi god realitetsorientering, og man viser til resultatene som er oppnådd i Kombinasjonsklassen. Informasjonen som blir gitt og dialogen med elever og foreldre/foresatte ser ut til å motivere flere som har behov for det til å bruke mer tid, noe som i sin tur fører til lave frafallstall. Det er svært godt oppmøte på informasjonsmøtene, og tilbakemeldinger forteller at de blir satt pris på av både elever og foreldre/foresatte. Det er ungdomsskolerådgiverne som har ansvar for å sende ut invitasjonen fra minoritetsspråkkoordinator ved Thor Heyerdahl videregående skole og å sørge for at den når elever og foreldre/foresatte, og det sikrer at alle aktuelle elever og foreldre/foresatte får Side 13 av 19

14 invitasjon. I overgangen mellom grunnskole og videregående skole er det viktig at kommunen og fylkeskommunen har utviklet gode rutiner om samarbeidet. Jevnlige møter mellom den kommunale avdelingslederen, teamleder for Kombinasjonsklassen og minoritetsspråkkoordinatoren, samt møter mellom enhetsleder ved Larvik Læringssenter og rektor/studierektor ved Thor Heyerdahl videregående skole har vist seg å være svært viktig å få til, og det lages et årshjul med datoer og innhold for møtene. Lærernes kompetanse er avgjørende for at en skal lykkes med en Kombinasjonsklasse. I Larvik har man lagt vekt på å bruke lærere med høy fag- og kulturkompetanse i klassen, lærere med forståelse for at de underviser unge med ulik bakgrunn og ulike utfordringer og et ønske om å jobbe med elevgruppa. Siden det legges så sterk vekt på at man skal jobbe med begrepsutvikling i alle fag, er det et ønske at lærerne skal ha kompetanse i andrespråksopplæring. Sosialpedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse er også ønsket. Det skal høsten 2016 settes i gang med kompetanseheving på traumer i samarbeid med PPT og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). I Larvik har det vært en viktig suksessfaktor at lærerne i Kombinasjonsklassen både kommer fra grunnskolen og den videregående skolen. Lærerne har ulik erfaringsbakgrunn og til dels ulik utdanning, og i samarbeidet har det foregått en fruktbar kompetanseutveksling som lærerne selv mener har kommet elevene til gode. Den samlede kunnskap og kompetanse som lærere fra kommunen og fylkeskommunen har bygget gjennom arbeidet i Kombinasjonsklassen, har både bidratt til å gi enkeltelever den kunnskap som er nødvendig for å fullføre og bestå videregående opplæring og til å få en opplevelse av å lykkes. 5.2 «Forberedende kurs» i Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. Da forsøket ble innvilget ble det derfor understreket at fylkeskommunen måtte sørge for å ha undervisningspersonale som er kvalifisert til å undervise i grunnskoleopplæring for voksne, og sikre at de har tilstrekkelig kompetanse til å sluttvurdere på grunnskolenivå. Side 14 av 19

15 I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Mer om forsøket i Telemark fylkeskommune Målgrupper og innhold i opplæringen Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående opplæring. I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune og fylkeskommunen i fellesskap, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. De forberedende kursene skal øke elevenes kunnskaper i alle fag, særlig norsk. Målet er at eleven får kunnskaper nok til å gjennomføre videregående skole med full kompetanse. Elevene bruker ikke av retten til videregående opplæring og er slik sett å betrakte som et år 0. I forsøket har elevene fått 12t norsk, 4t samfunnsfag, 4t matematikk, 4t naturfag og 4t engelsk, og de har i tillegg hatt 2t kroppsøving. Elevene får opplæring og blir vurdert etter læreplanmålene for 10. klasse i grunnskolen. Dersom enkeltelever har så begrenset skolefaglig Side 15 av 19

16 bakgrunn at de trenger opplæring på et lavere nivå, ser man i en overgangsfase til de lokale læreplanene som Hordaland fylkeskommune har utarbeidet for sine innføringskurs (år 0, ikke opplæring etter opplæringsloven). Planene har tre nivåer i norsk og to i de andre fagene, og de har i en litt omarbeidet utgave blitt brukt i Telemark som støtte for elever og lærere fram til elevene kan følge læreplanene for 10. klasse og bli vurdert etter disse. Elevene i kursene har blitt kartlagt individuelt. I klassene har man lagt vekt på å arbeide tverrfaglig og styrke elevenes IKT-ferdigheter, og man har jevnlig vurdert faglig utbytte. Elevenes orden og adferd blir ikke vurdert med karakterer, men skolen gir en uformell tilbakemelding til den enkelte. Det har blitt gitt rådgiving om innsøking til videregående skole, og elevene har besøkt ulike videregående skoler. Alle elever vil få en skriftlig vurdering ved avslutning av kurset. Elevene i det forberedende kurset har kunnet velge om de vil ha vurdering og gå opp til eksamen etter grunnskolens læreplaner og dermed få vitnemål fra grunnskole for voksne. Svært mange har valgt å ikke gå opp til eksamen, og de får da ikke noe nytt vitnemål. Forsøket har omfattet Telemark fylkeskommunes tre forberedende kurs for minoritetsspråklige elever, såkalt innføringsklasser. Skoleåret var det bare søkere nok til 2 av skolene som tilbyr dette studietilbudet, Kragerø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole. Bø videregående skole hadde ikke nok søkere inneværende skoleår. For skoleåret vil tilbudet bli gitt på Bø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole, det er ikke nok søkere til Kragerø. Det vil imidlertid bli opprettet 2 klasser ved Hjalmar Johansen videregående skole skoleåret Erfaringer Forsøket i Telemark er i en tidlig fase, og man har hatt flere utfordringer. En av dem er antall søkere til tilbudet. Det viser seg at det er mange elever som rådgivere i grunnskolen mener trenger et slik forberedende år/innføringsår som ikke søker. Det har rett nok vært en økning i søkertallet generelt når elevene har mulighet til å ta grunnskoleeksamen eller ta opp igjen fag fra grunnskolen, men det tar trolig mer tid før man ser en større økning. Det jobbes mer med å gjøre tilbudet kjent, og få ut god informasjon til elever og foreldre slik at de ser nytten av å bruke mer tid på utdanningsløpet. Det meldes også at det kan være en utfordring at avgiverskolene kan ha gitt pedagogiske karakterer i 10. klasse for å motivere elevene. Man ønsker derfor en dialog med avgiverskolene der man kan diskutere utfordringene man ser i opplæringen og diskutere hverandres vurderingspraksis. Videre ser man store utforinger med å undervise en svært sammensatt gruppe elever i en klasse. Noen kan følge opplæring på tiendeklassenivå mens andre knapt har noen Side 16 av 19

17 skolebakgrunn. Problemet kan løses ved å ha 2-3 klasser på en skole og er nivådelt i fag. Det er også ønsker om å få inn både av grunnskolelærere og lærere fra den videregående skolen i klassene. Bringer man sammen lærere med ulik utdanningsbakgrunn og erfaringsbakgrunn kan det bidra til styrke kvaliteten i opplæringen. Målgrupper og innhold i opplæringen Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående opplæring. I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune og fylkeskommunen i fellesskap, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. De forberedende kursene skal øke elevenes kunnskaper i alle fag, særlig norsk. Målet er at eleven får kunnskaper nok til å gjennomføre videregående skole med full kompetanse. Elevene bruker ikke av retten til videregående opplæring og er slik sett å betrakte som et år 0. I forsøket har elevene fått 12t norsk, 4t samfunnsfag, 4t matematikk, 4t naturfag og 4t engelsk, og de har i tillegg hatt 2t kroppsøving. Elevene får opplæring og blir vurdert etter læreplanmålene for 10. klasse i grunnskolen. Dersom enkeltelever har så begrenset skolefaglig bakgrunn at de trenger opplæring på et lavere nivå, ser man i en overgangsfase til de lokale læreplanene som Hordaland fylkeskommune har utarbeidet for sine innføringskurs (år 0, ikke opplæring etter opplæringsloven). Planene har tre nivåer i norsk og to i de andre fagene, og de har i en litt omarbeidet utgave blitt brukt i Telemark som støtte for elever og lærere fram til elevene kan følge læreplanene for 10. klasse og bli vurdert etter disse. Elevene i kursene har blitt kartlagt individuelt. I klassene har man lagt vekt på å arbeide tverrfaglig og styrke elevenes IKT-ferdigheter, og man har jevnlig vurdert faglig utbytte. Elevenes orden og adferd blir ikke vurdert med karakterer, men skolen gir en uformell Side 17 av 19

18 tilbakemelding til den enkelte. Det har blitt gitt rådgiving om innsøking til videregående skole, og elevene har besøkt ulike videregående skoler. Alle elever vil få en skriftlig vurdering ved avslutning av kurset. Elevene i det forberedende kurset har kunnet velge om de vil ha vurdering og gå opp til eksamen etter grunnskolens læreplaner og dermed få vitnemål fra grunnskole for voksne. Svært mange har valgt å ikke gå opp til eksamen, og de får da ikke noe nytt vitnemål. Forsøket har omfattet Telemark fylkeskommunes tre forberedende kurs for minoritetsspråklige elever, såkalt innføringsklasser. Skoleåret var det bare søkere nok til 2 av skolene som tilbyr dette studietilbudet, Kragerø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole. Bø videregående skole hadde ikke nok søkere inneværende skoleår. For skoleåret vil tilbudet bli gitt på Bø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole, det er ikke nok søkere til Kragerø. Det vil imidlertid bli opprettet 2 klasser ved Hjalmar Johansen videregående skole skoleåret Erfaringer Forsøket i Telemark er i en tidlig fase, og man har hatt flere utfordringer. En av dem er antall søkere til tilbudet. Det viser seg at det er mange elever som rådgivere i grunnskolen mener trenger et slik forberedende år/innføringsår som ikke søker. Det har rett nok vært en økning i søkertallet generelt når elevene har mulighet til å ta grunnskoleeksamen eller ta opp igjen fag fra grunnskolen, men det tar trolig mer tid før man ser en større økning. Det jobbes mer med å gjøre tilbudet kjent, og få ut god informasjon til elever og foreldre slik at de ser nytten av å bruke mer tid på utdanningsløpet. Det meldes også at det kan være en utfordring at avgiverskolene kan ha gitt pedagogiske karakterer i 10. klasse for å motivere elevene. Man ønsker derfor en dialog med avgiverskolene der man kan diskutere utfordringene man ser i opplæringen og diskutere hverandres vurderingspraksis. Videre ser man store utforinger med å undervise en svært sammensatt gruppe elever i en klasse. Noen kan følge opplæring på tiendeklassenivå mens andre knapt har noen skolebakgrunn. Problemet kan løses ved å ha 2-3 klasser på en skole og er nivådelt i fag. Det er også ønsker om å få inn både av grunnskolelærere og lærere fra den videregående skolen i klassene. Bringer man sammen lærere med ulik utdanningsbakgrunn og erfaringsbakgrunn kan det bidra til styrke kvaliteten i opplæringen. Side 18 av 19

19 Side 19 av 19

Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder

Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder Kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som likevel har behov for mer grunnskoleopplæring.

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1

Detaljer

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring Hva sier regelverket? REGELVERK SIST ENDRET: 20.05.2016 Rett til videregående opplæring Hovedregelen er at ungdom som har fullført

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Rådgiver Tone G. Sandnesaunet Opplæringsloven Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

Fagdag, minoritetsspråklege

Fagdag, minoritetsspråklege Regelverk og tilsyn Fagdag, minoritetsspråklege Med minoritetsspråklege elevar i grunnopplæringa forstår vi barn, unge og vaksne som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk. I denne samanhengen blir

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever

Detaljer

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad Fagdag minoritetsspråklege Molde 27.4.17 Dag Fjæstad 1 Hva er Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Ett av ti nasjonale sentre Fagleg styring og oppfølging av de nasjonale sentrene er delegert

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 15/8361-3 Dato: 27.10.15 Høring - Mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig

Detaljer

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler

Detaljer

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite? Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite? Inkludering og opplæring av flyktninger i Vestfold Quality Hotel Tønsberg - 8. november 2016 Saleh Mousavi, NAFO Grunnleggende

Detaljer

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående Kommunene i Telemark /Seksjon for drift Vår dato 05.10.2016 Deres dato Vår referanse 16/12549-1 Deres referanse Vår saksbehandler Jan Gullik Sørbø Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Bodø kommune 10.03.2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet...3

Detaljer

Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO Begynnende samordning mellom VO og ordinære skoleløp http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-tilgrunnskoleopplaring-etter-opplaringsloven-kapittel-4a/?read=1

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 4. Opplæringstilbudet skal tilpasses den voksnes behov Opplæring etter 4A-1 første ledd første punktum er som hovedregel

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 Dette rundskrivet gjengir reglene om grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel

Detaljer

Endringer i regelverket rundt innføringstilbud. Bergen Dag Fjæstad NAFO

Endringer i regelverket rundt innføringstilbud. Bergen Dag Fjæstad NAFO Endringer i regelverket rundt innføringstilbud Bergen 23.10.2012 Dag Fjæstad NAFO 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar -Nytt femte ledd fra 1.8.2012: Fylkeskommunen kan organisere

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 2. Grunnskoleopplæring etter 4A-1 For at kommunen skal kunne vurdere om den voksne har rett til grunnskoleopplæring etter

Detaljer

Utvidet grunnskoleopplæring

Utvidet grunnskoleopplæring Utvidet grunnskoleopplæring Opplæringsloven 4A 1, nytt andre ledd Kommuner og fylkeskommuner kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til de som har rett til videregående opplæring etter 3-1,

Detaljer

Høsten 2015 kom det over asylsøkere til Norge EMA til Nordland.

Høsten 2015 kom det over asylsøkere til Norge EMA til Nordland. Minoritetsspråklige I 2014 var 33 201 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-18 år registrert som elev, lærling eller lærekandidat i videregående opplæring. Dette tilsvarer 17 prosent

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Voksenopplæring. Karasjok kommune

Voksenopplæring. Karasjok kommune Voksenopplæring i Karasjok kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven med forskrifter

Detaljer

Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Ny storskole som åpnet 01.08.10 Har alle studieretninger bortsett fra naturbruk

Detaljer

Larvik læringssenter

Larvik læringssenter Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler Thor Heyerdahl barnehage Verdensmesteren Kombinasjonklassen Norskskolen Voksenopplæringa VERKET Tospråklige assistenter Tospråklige lærere

Detaljer

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven

Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven Barnehageloven Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

Voksnes rett til opplæring og kommunens ansvar. Ann-Karin Bjerke

Voksnes rett til opplæring og kommunens ansvar. Ann-Karin Bjerke Voksnes rett til opplæring og kommunens ansvar Rett til opplæring - to ulike lovverk Voksne kan ha rett og/eller plikt til opplæring etter introduksjonsloven og samtidig ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Introduksjonsloven. Regelverksforståelse - opplæringsloven og introduksjonsloven. Bodø 19. sept Marit Helness

Introduksjonsloven. Regelverksforståelse - opplæringsloven og introduksjonsloven. Bodø 19. sept Marit Helness Introduksjonsloven Bodø 19. sept. 2015 Marit Helness Regelverksforståelse - opplæringsloven og introduksjonsloven 1 2 Lover og regler Rundskriv Q-20/2015. Inneholder lovtekst og forskriftsbestemmelser,

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

MER OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRINGEN Kompetanse for mangfold Regelverksamling 17.

MER OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRINGEN Kompetanse for mangfold Regelverksamling 17. MER OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRINGEN Kompetanse for mangfold Regelverksamling 17. Januar 2018 Ved Jannicke Haaland Haarr seniorrådgjevar, Fylkesmannen

Detaljer

Nyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven

Nyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven Nyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven - særlig om innføringstilbud og utvidet tid i videregående opplæring, samt muligheten til å gi mer grunnskoleopplæring Retten til

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

Minoritetsspråkliges rettigheter. UiS

Minoritetsspråkliges rettigheter. UiS Minoritetsspråkliges rettigheter UiS 19.09.2017 1 Rettigheter for minoritetsspråklige Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Opplæringslova 3-12 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/skole/sangen-om-sarskilt-sprakopplaring/

Detaljer

RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015

RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015 RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015 HVA ER SENTRALT DE SPESIELLE REGLENE I LOVGIVNINGEN SOM HJEMLER RETTIGHETER FOR MINORITETER DE GENERELLE REGLENE SOM HJEMLER RETTIGHETER

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016 Kontaktmøte skole 3.mai 2016 1 Diverse informasjon Flyktningsituasjonen 2 3 4 5 Tidlig innsats 1.-4. trinn Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn Formålet med ordningen er å sette

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Rettigheter for minoritetsspråklige

Rettigheter for minoritetsspråklige 1 Rettigheter for minoritetsspråklige Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Opplæringslova 2-8 (grunnskole) 3-12 (videregående opplæring) http://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/skole/sangen-om-sarskiltsprakopplaring/

Detaljer

Rett og plikt til opplæring

Rett og plikt til opplæring Rett og plikt til opplæring 1 0-5år Barnehageplass for barn av asylsøkere Barn som bor i asylmottak har etter dagens regelverk ikke en lovfestet rett til barnehageplass Først når kommunen har tatt i mot

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser

Detaljer

«Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud

«Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud «Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud Hva er kombinasjonsklasser? Snakk sammen i 2 min Nafo film https://youtu.be/atkxzjc6pwa Utgangspunkt NAFO prosjekt ungdom med kort botid Besøk

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Minoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert

Minoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert Minoritetsspråklige i videregående opplæring En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing Publisert 25.11.11 Redigert 14.11.18 Forord En relativt stor andel elever i videregående opplæring

Detaljer

Skolesystemet i Norge

Skolesystemet i Norge Skolesystemet i Norge Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetal ing 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig vurdering 1.-4.klasse - Rett til gratis leksehjelp - Skolefritidsordning

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere

Minoritetsspråklige søkere Minoritetsspråklige søkere Minoritetsspråklige søkere ORIENTERING TIL TOLKER Bilde av gutt kun tilgjengelig på samling SAK : Skal finne leke SASSESESSA = Skattekiste Mellomspråket i språklæring er poenget

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Samarbeid som nøkkelen for å lykkes

Kombinasjonsklassen. Samarbeid som nøkkelen for å lykkes Kombinasjonsklassen Samarbeid som nøkkelen for å lykkes 16.11.2015 1 Vår 2006: Oppdraget: «Få til noe som virker» 16.11.2015 2 16.11.2015 3 Målgruppe Elever mellom 16-20 år - kort botid i Norge Elever

Detaljer

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående

Detaljer

Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus

Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus 1 Rett og plikt i alderen 6 15 år Retten slår inn når det er sannsynleggjort

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Regional ledersamling grunnskoleopplæring for voksne 18. September 2014 Jannicke Haaland Haarr, Fylkesmannen i Hordaland 1 Rett og plikt Voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017 Velkommen til informasjonsmøte om Nye tilsynstema i grunnskolen for voksne 6. desember 2017 Opplæringsloven 14-1 Statleg tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Vedlegg 5: Bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringslov

Vedlegg 5: Bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringslov Vedlegg 5: Bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringslov Lovverk Avvik fra Utprøving i forsøket Opplæringslova Opplæring spesielt organisert for vaksne Opplæringslova 4A- 4. Kommunen og

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter

Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Saksbehandler: Sigrun Haarklau Arkivsaknr.: 2013/5426-2 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune etablerer et opplæringssenter

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER

KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER MIRIAM HÅLAND - MIRIAM.HALAND@PORSGRUNN.KOMMUNE.NO MÅL kombinasjonsklassen skal gi unge minoritetsspråklige

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Innsøking Minoritetsspråklige elever TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til

Detaljer

Høring - Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Høring - Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Høring - Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Uttalelse - Kompetanse Norge Status: Innsendt av: Innsenders

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Rana kommune

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Rana kommune 1 TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Rana kommune 2012 30.01.2013 2 1. Tema, bakgrunn og målsetting for tilsynet... 3 1.1. Tema for tilsynet...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Hadsel kommune

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Hadsel kommune 1 TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Hadsel kommune 2013 11.02.2013 2 1. Tema, bakgrunn og målsetting for tilsynet... 3 1.1. Tema for tilsynet...

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Endringer i reglene for inntak og formidling

Endringer i reglene for inntak og formidling Endringer i reglene for inntak og formidling TOLKNINGSUTTALELSE SIST ENDRET: 12.12.2014 Kunnskapsdepartementet har vedtatt endringer i bestemmelsene om inntak til og formidling i videregående opplæring.

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Velkommen til foreldremøte 10. trinn

Velkommen til foreldremøte 10. trinn Morellbakken skole Velkommen til foreldremøte 10. trinn 04.04.17 Informasjon om. eksamen standpunktkarakterer klagerett inntak til videregående skole annen informasjon Sluttvurdering Standpunktkarakterer

Detaljer

Velkommen til foreldremøte 10. trinn

Velkommen til foreldremøte 10. trinn Morellbakken skole Velkommen til foreldremøte 10. trinn 12.02.2019 Informasjon om. eksamen standpunktkarakterer klagerett inntak til videregående skole annen informasjon Sluttvurdering Standpunktkarakterer

Detaljer

RÅDGIVERSAMLING GRUNN- og VIDEREGÅENDE SKOLE. Alta 31.august 2016 Marit S. Hågensen

RÅDGIVERSAMLING GRUNN- og VIDEREGÅENDE SKOLE. Alta 31.august 2016 Marit S. Hågensen RÅDGIVERSAMLING GRUNN- og VIDEREGÅENDE SKOLE Alta 31.august 2016 Marit S. Hågensen 1 PROGRAM 09:00-09:15 09:15-10:00 Velkommen. Presentasjon av nettverksledere LVN (lokalt veileder nettverk) Generell søknadsinformasjon

Detaljer

Udir-3-2012 Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A

Udir-3-2012 Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A lfylkesmenn Kommuner Fylkeskommuner Udir-3-2012 Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A 1 Innledning Dette rundskrivet inneholder informasjon om voksnes rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Saltdal kommune 04.05.14 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Saltdal kommune.... 3

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Opplæringstilbud til voksne innvandrere Konferanse, Tønsberg

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Opplæringstilbud til voksne innvandrere Konferanse, Tønsberg Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Opplæringstilbud til voksne innvandrere Konferanse, Tønsberg 18.01.2018 Folkestyre kompetanse - samarbeid Rett til videregående opplæring Unge opp til

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Vefsn kommune

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Vefsn kommune 1 TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Vefsn kommune 2012 30.01.2013 2 1. Tema, bakgrunn og målsetting for tilsynet... 3 1.1. Tema for tilsynet...

Detaljer

Hva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud)

Hva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud) Hva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud) Tone Abrahamsen og Ida Erstad, Udir Meny 1. Generelt om innføringstilbud

Detaljer

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU/ NTNU Samfunnsforskning Innvandrerbefolkningen

Detaljer

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar -Ein tydeleg medspelar Minoritetsspråklege søkarar/ elevar Kari Volden, 19 oktober 2016 Kari Volden 2 Kari Volden 3 Søknadsfrist 6-8. Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til vidaregåande opplæring er

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Levanger kommune Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 1 Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 2 Levanger voksenopplæring Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 3 Levanger

Detaljer

Regelverk opplæring av voksne med fokus på introduksjonsloven

Regelverk opplæring av voksne med fokus på introduksjonsloven Regelverk opplæring av voksne med fokus på introduksjonsloven Regelverkssamling Kompetanse for Thon Hotel Høyers, Skien 14. juni 2016 Seniorrådgiver Tor Øyvind Endresen 1 Rettskildene Introduksjonsloven

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Grunnskoleopplæring Opplæringsloven 2-1 andre ledd: «Retten til grunnskoleopplæring gjeld

Detaljer

Prop. 89 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 89 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 89 L (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (barnefamilier og enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse) Tilråding fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Etterutdanningskurs for ledere og lærere i voksenopplæringen. Individuell plan mv.

Etterutdanningskurs for ledere og lærere i voksenopplæringen. Individuell plan mv. Etterutdanningskurs for ledere og lærere i voksenopplæringen Individuell plan mv. Agenda for økten Innlegg fra Fylkesmannen Innledning om individuell plan Kartlegging Realkompetansevurdering Individuell

Detaljer