VA RETNINGSLINJER TØNSBERG KOMMUNE VA-RETNINGSLINJER 1. November, 2011.

Transkript

1 VA-RETNINGSLINJER 1 VA RETNINGSLINJER November, TØNSBERG KOMMUNE A-delen vedtatt av UMT den B og C delen er vedtatt av Byingeniøren på delegasjon fra rådmannen den

2 VA-RETNINGSLINJER 2 FORORD VA-retningslinjene for Tønsberg kommune er utarbeidet for både internt og eksternt bruk. Retningslinjene er for det meste i overenstemmelse med det som mange andre kommuner følger, men kan i noen tilfeller være spesielle for Tønsberg. Som et eksempel på dette nevnes lukkeretning på ventiler, bruk av stake-/spylekummer m.v. I retningslinjene er det flere steder henvist til VA-miljøbladene utgitt av NKF(Norsk kommunalteknisk forening) og NORVAR(Norsk VA-verk forening). I vedlegg 1(bak i heftet) er det laget en oppstilling over de VA-miljøbladene som er gjort gjeldende i Tønsberg kommune. Det er derfor en forutsetning at de aktørene som er involvert i VA-arbeider i Tønsberg kommune sørger for å ha tilgang til og setter seg inn i innholdet av disse bladene. De finnes både i papir- og elektronisk utgave. For bestilling av må det tas kontakt med: Norsk Rørsenter A/S Grønland 68 A 3045 Drammen Tlf.: , Fax: For å få retningslinjene mest mulig brukervennlige og ajour, er det viktig at de blir revidert/oppdatert med jevne mellomrom. I denne forbindelse ønskes tilbakemelding fra brukerne om forslag til endringer og forbedringer. Dette gjelder både i forhold til prosjekterende, utførende og leverandører. Innspill gis til: Tønsberg kommune, Bydrift, Postboks 2410, 3104 Tønsberg. Kontaktpersoner: Svein Mork, tlf Øyvind Myhre, tlf Harald A. Hansen, tlf

3 VA-RETNINGSLINJER 3 Viktigste endringer i ny utgave, november Denne utgaven av VA-retningslinjene erstatter utgaven fra mars De viktigste endringene som er gjort i forhold til den forrige utgaven er følgende: Pkt Fakturering. Pkt Garanti i garantitiden. Pkt Overvannshåndtering. Pkt Plassering i grøft. Pkt cm regelen. Pkt Tilbakeslag i kjeller. Pkt Deler til sammenkobling i grøft. Pkt Nedgravd vannverksarmatur. Pkt Avløpskummer. Pkt Vannledningskummer. Pkt Pumpestasjoner. Tilbakestrømningssikring. Pkt Tilknytning med Polva er tatt med samt tilknytning til 63 mm PE-rør ved anboring. Pkt Nytt pkt. om stikkledninger Pkt Nytt pkt. angående tilkobling av fellesavløp til separatsystem. Pkt Nytt pkt. om brannventil, hydrant Pkt Presisering av å redusere nedstigningskummer for både vann og avløp. Pkt Avstand mellom kummer på avløpsnett. Pkt Kumlokk med Tønsberg kommunes byvåpen leveres av Bydrift. Pkt Nytt pkt. om endepunkt på pumpeledning. Pkt Spesifisering av skilt for kummer med Storz-kobling. Pkt Overløp. Ny tekst. Pkt Nytt pkt. om tegninger Pkt Nytt pkt. om ferdigmelding/målebrev. Endringer i vedleggene: Vedlegg 1: Oversikt over VA/Miljøblad som gjelder i Tønsberg kommune. Vedlegg 2: Frostsikring av VA-ledninger. Vedlegg 3: Tegnings- og kartsymboler. Vedlegg 4: Skjemaer for innmåling og registrering. Vedlegg 5: Skjema for ferdigmelding av stikkledninger. Vedlegg 6: Tabell, komprimeringsgrad. Vedlegg 7: Typetegninger. Vedlegg 8: Adresseliste andre etater. Vedlegg 9: Nedbørskurver for Tønsberg kommune. Vedlegg 10: Kumanvisningsskilt. Vedlegg 11: Mottakskontroll. Vedlegg 12: Brannkart. Endringer/nye i typetegninger: Se vedlegg 7.

4 VA-RETNINGSLINJER 4 Innholdsfortegnelse FORORD 2 VIKTIGSTE ENDRINGER I NY UTGAVE.. 3 DEL A - ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER GYLDIGHETSOMRÅDE ENDRING AV RETNINGSLINJENE DISPENSASJON/UTFYLLENDE KRAV...7 GJENNOMFØRING AV PROSJEKT GENERELT ANSVARSFORDELING ORGANISERING AV PROSJEKT FORPROSJEKT DETALJPLANER ARBEID UTFØRT I PRIVAT REGI FAKTURERING...8 KOMMUNAL OVERTAKELSE AV ANLEGG GENERELLE KRAV DOKUMENTASJON SOM FREMLEGGES VED OVERTAKELSE GARANTI FOR GJENNOMFØRING GARANTI I GARANTITIDEN UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV PLANER GENERELT KOMPETANSEKRAV UTARBEIDELSE, OVERSENDELSE OG GODKJENNING AV PLANER KRAV TIL PLANGRUNNLAG Forprosjekt Detaljplaner FORHOLD TIL ANDRE SELSKAPER...12 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG GENERELT NKF-NORM LEDNINGER Dimensjoner Tetthetskrav DIMENSJONERENDE VANNMENGDER OG TRYKK NEDBØRSDATA OVERVANNSHÅNDTERING PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AV LEDNINGSANLEGG GENERELT Symbolbruk Gravetillatelse, arbeidsvarsling og skiltplaner Grunneiererklæringer....15

5 VA-RETNINGSLINJER KRAVSPESIFIKASJON FOR RØR OG RØRDELER GRØFTER Generelt Plassering i grøft Strømningsavskjæring i grøft Avstand til andre anlegg og bygninger Frostsikring cm-regelen Tilbakeslag i kjeller UTFØRELSE Kompetansekrav Tilknytning til hovedledning Stikkledninger Fundament Bunnforsterking Omfylling i ledningssonen Oppfylling over ledningssonen Komprimering Toleransekrav RØRPRESSING OG BORING I FJELL OG LØSMASSER(«STYRT» BORING) RENOVERING/REHABILITERING DYKKEDE LEDNINGER AVLØP GENERELT Retningsendring, bend Deformasjon Selvrens Tilkobling av fellesavløp til separatsystem Deler til sammenkobling i grøft VANN GENERELT Forankring BRANNVANN ARMATUR/ RØRDELER Stengeventiler Avstempling, demontering Spyleventiler Lufteventil Reguleringsventiler Brannventil, hydrant Nedgravd vannverksarmatur KRAV TIL JORDING...24 KUMMER GENERELT AVLØPSKUMMER VANNLEDNINGSKUMMER KUMLOKK, RAMME ENDEPUNKT PÅ PUMPELEDNING KUMANVISERE...25

6 VA-RETNINGSLINJER 6 PUMPESTASJONER OG OVERLØP PUMPESTASJONER OVERLØP KONTROLL OG DOKUMENTASJON GENERELT KONTROLL PROSJEKTERING MOTTAKSKONTROLL KONTROLL UTFØRELSE Generelt Kompetanse TETTHETSKONTROLL Generelt Selvfallsledning Trykkledninger RØRINSPEKSJON INNMÅLING OG REGISTRERING(SE VEDLEGG NR. 4) TEGNINGER FERDIGMELDING/MÅLEBREV PLUGGKJØRING DESINFISERING KVALITETSSIKRING/HMS GENERELT DOKUMENTASJON SIKKERHET I KUMMER DEL C - VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

7 VA-RETNINGSLINJER 7 DEL C - VEDLEGG (ligger lengst bak i heftet) Vedlegg 1 Oversikt VA-miljøblad som gjelder i Tønsberg kommune. «2 Frostsikring av ledninger. «3 Tegne- og kartsymboler. «4 Registrering og innmåling av anlegg. «5 Ferdigmelding/stikkledninger. «6 Tabell, komprimeringsgrad 95 % standard proctor. «7 Typetegninger. «8 Adresseliste andre etater. «9 Nedbørskurve for Tønsberg. «10 Kumanvisningsskilt. «11 Skjema for mottakskontroll. DEL A - ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER. Gyldighetsområde. Disse retningslinjer består av 3 deler: Del A - Administrative bestemmelser. Kapittel 1-3. Del B - Tekniske bestemmelser. Kapittel Del C - Typetegninger Eget tegningshefte. Retningslinjene gjelder for alle vann- og avløpsanlegg som skal overtas av kommunen for drift og vedlikehold. Opparbeidelsen kan enten skje i kommunal regi eller i privat regi som følge av pålegg etter Plan- og bygningslovens bestemmelser eller ved at eiere av private anlegg ønsker å overdra driftsansvaret for disse til kommunen. Andre/private vann- og avløpsanlegg omfattes ikke av disse retningslinjene. For disse anlegg gjelder kommunens vedtatte sanitærreglement. 1.1 Endring av retningslinjene. Endringer i Del A vedtas av Utvalg for miljø teknikk og samferdsel. Endringer i Del B og Del C vedtas av byingeniøren etter delegert fullmakt fra rådmannen. 1.2 Dispensasjon/utfyllende krav. De tekniske krav og spesifikasjoner i Del B og Del C er veiledende. Byingeniøren kan etter søknad gi dispensasjon når det kan dokumenteres at de funksjonskrav som stilles til anlegget vil bli oppfylt. Byingeniøren kan gi utfyllende krav til de tekniske bestemmelsene(del B og Del C) dersom særlige grunner tilsier det.

8 VA-RETNINGSLINJER 8 GJENNOMFØRING AV PROSJEKT. 1.3 Generelt. Dersom kommunen skal dekke kostnadene ved et prosjekt, skal oppstart av prosjektet være godkjent av Utvalg for miljø teknikk og miljø(utm), høyere kommunalt politisk organ eller av rådmannen før planlegging av anlegget starter. 1.4 Ansvarsfordeling. Rådmannen utformer administrative bestemmelser om intern ansvarsfordeling, prosjektadministrasjon, gjennomføringsrutiner og oppgavebeskrivelser for investeringsprosjekter. 1.5 Organisering av prosjekt. Ved alle prosjekt skal det normalt være en saksbehandler/prosjektleder fra Bydrift. Ved større prosjekt skal det dessuten være en bisitter som, i tillegg til saksbehandleren, har kjennskap til prosjektet og som derved kan svare på enkle spørsmål. Alle henvendelser og korrespondanse skal, om mulig, gå via saksbehandleren. 1.6 Forprosjekt. Generelt skal det utarbeides forprosjekt for alle prosjekt der kommunen er byggherre. Saksbehandler/prosjektleder må sørge for at dette fremlegges driftsavdelingen for uttalelse. Dette bør skje ved at det innkalles til møte der prosjektet gjennomgås, men kan også gjøres ved skriftlig oversendelsen hvor frist for uttalelse må angis. 1.7 Detaljplaner. Detaljplaner skal fremlegges driftsavdelingen for uttalelse. Dette bør gjøres slik at tegninger først oversendes, og at det deretter avtales et møte der planer og kommentarer gjennomgås. Alternativt kan oversendelse skje skriftlig der frist for uttalelse må angis. 1.8 Arbeid utført i privat regi. Kommunen skal kontaktes i god tid slik at gjennomføring av prosjektet kan koordineres med eventuelle andre prosjekt i samme område. Før anleggsarbeidet starter skal det normalt inngås en utbyggingsavtale hvor bl.a. fordeling av kostnader, krav om garanti ved overtagelse mv. inngår. I de tilfeller hvor flere firmaer er involvert, er det viktig at det avtales hvem som skal være avsvarlig for de enkelte prosessene (prosjektering, utførelse) slik at det ikke senere oppstår tvil om hvor ansvaret ligger. 1.9 Fakturering. I prosjekter hvor Tønsberg kommune er tiltakshaver/kontraktspart kan materiell ikke faktureres til kommunen før materiell er lagt/montert i grøft/kummer.

9 VA-RETNINGSLINJER 9 Kommunal overtakelse av anlegg Generelle krav. Dersom et va-anlegg skal overtas av kommunen, må utførelsen være i henhold til gjeldende VAretningslinjer. Overtakelse skal normalt være avtalt før arbeidet oppstartes, og planer må være godkjent av kommunen ved Bydrift(se pkt. 4.3). Kommunale VA-anlegg må i størst mulig grad legges på offentlig grunn - dvs. i veier, G/S-veier, friområde m.v. I enkelte tilfeller må kommunale ledninger legges på privat grunn. Dette gjelder for eksempel for store overførelsesledninger. Unntaksvis kan det også være aktuelt i utbyggingsområder når flere enn 5 hus er tilkoblet anlegget. Ved anlegg på privat grunn må det alltid inngås avtale med grunneieren som sikrer kommunen rettigheter til fremtidig drift og vedlikehold Dokumentasjon som fremlegges ved overtakelse. I tabellen nedenfor er det angitt hvilke dokumentasjon som kreves når et anlegg skal overtas av kommunen, og hvem som normalt er ansvarlig for å fremskaffe denne. Dersom det er tvil om hvem som skal være ansvarlig for dokumentasjonen, må dette avtales på oppstartmøte for prosjektet. Type dokumentasjon (aktivitet) Grunneiererklæring (ved anlegg på privat grunn) Henvisning Tidspunkt Ansvar Skjema/standard erklæring Helst før anleggsstart, senest ved overtakelse Planer, tegninger Pkt. 4.3 Før anleggsstart Utbygger Ansvarlig prosjekterende Tetthetskontroll Pkt Før overtakelse Ansvarlig utførende Rørinspeksjon avløp Pkt Før overtakelse Ansvarlig utførende Pluggkjøring VL Pkt Før overtakelse Ansvarlig utførende Desinfisering VL Pkt Før overtakelse Ansvarlig utførende Innmåling og registrering av hovedledninger Pkt og vedlegg nr. 4 Før overtakelse Ansvarlig utførende Tegningsdokumentasjon Pkt Før overtakelse Ansvarlig prosjekterende Ferdigmelding/målebrev (stikkledninger) Pkt Skjema, vedlegg 9 Før overtakelse Ansvarlig utførende Notat/protokoll fra Prosjektleder eller NS 8405, pkt Ved overtakelse overtakelsesforretning byggeleder Sikkerhetsstillelse i garantitiden (3 % i 3 år) NS 8405, pkt. 9.2 Før overtakelse Entreprenør eller utbygger All dokumentasjon (aktivitet) som er nevnt ovenfor og som er aktuelle for det enkelte prosjekt, skal som hovedregel være i orden og overlevert prosjektleder før det avholdes ferdigbefaring.

10 VA-RETNINGSLINJER 10 Grunnlaget gjennomgås og kontrolleres internt hos Bydrift før ferdigbefaring og før anlegget overtas av kommunen. Dersom ikke annet er avtalt, påhviler drift og vedlikehold utbygger inntil anlegget formelt er overtatt av kommunen. Når anlegget har vært i drift i ca. ett år innkalles det ett-årsbefaring. Kommunens saksbehandler innkaller til befaringen Garanti for gjennomføring. Vann- og avløpsanlegg pålagt etter Plan- og bygningsloven, 67 skal som hovedregel være opparbeidet før tomt kan deles eller bebygges. Det kan, etter søknad, gis dispensasjon slik at VA-anlegg opparbeides samtidig med utbygging av boliger m.v. Søknad om dispensasjon må sendes til Tønsberg kommune, Kommuneutvikling. Ved dispensasjon må det stilles tilfredsstillende bankgaranti på fullførelsen av anlegget og foreligge nødvendige grunneieravtaler, rettigheter m.v. Størrelsen på garantien bestemmes av kommunen Garanti i garantitiden. I fbm. privat utbygging av VA-anlegg som skal overtas av kommunen så skal det sendes garanti til kommunen i h.h. til NS 8406 eller annen aktuell Norsk Standard.

11 VA-RETNINGSLINJER 11 DEL B - TEKNISKE BESTEMMELSER. utarbeidelse OG GODKJENNING AV PLANER Generelt. Vann- og avløpsanlegg skal normalt behandles etter Plan- og bygningsloven. I VA-miljøblad nr. 37 er det gitt føringer for søknadspliktige tiltak for VA-anlegg. I tillegg til Plan- og bygningsloven er det også flere andre lover som har betydning for krav i forhold til VA-anlegg. Dette gjelder bl.a. forurensningsloven, arbeidsmiljøloven, drikkevannsforskriften m.v. I tillegg kan kommunen, som tiltakshaver og ledningseier, stille egne krav til anleggene. Se også pkt Kompetansekrav. Det vises til VA-miljøblad nr. 38 for aktuelle godkjenningsområder etter Plan- og bygningsloven(pbl). Foretak som er ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjekteringen, skal min. tilfredstille tiltaksklasse 2. Byingeniøren kan ved behov sette krav om tiltaksklasse Utarbeidelse, oversendelse og godkjenning av planer. 3 sett planer skal oversendes byingeniøren for godkjenning i god tid før anleggsarbeidene starter. De godkjente tegningene skal stemples "Godkjent", signeres og dateres av kommunen. 1 sett oppbevares hos prosjektansvarlig ved Bydrift frem til overlevering. 1 sett oversendes driftsavdelingen til orientering. 1 sett returneres utbygger/konsulent. Utbyggers eksemplar skal oppbevares på byggeplassen. Planene skal normalt inneholde: Dimensjoneringsgrunnlag (ved behov) Plan/profil 1:1.000 eller 1:500 Kumtegninger målestokk 1:20 Andre detaljtegninger/arbeidstegninger som er relevant for oppdraget Eiendomskart påført eiendomsgrenser og g/bnr. eller eiendommens adresse (ikke tomtenr. på prosjekteringsstadiet) Vurdering av grunnforhold med beskrivelse av aktuelle tiltak Kommunens typetegninger - Del C er retningsgivende for utforming av tegninger, men det vil ofte bli krav om større detaljeringsgrad. Det er kommunens prosjektleder som skal godkjenne tegningene. Byingeniøren kan fastsette krav om utarbeidelse av andre tegninger dersom oppgavens art tilsier det.

12 VA-RETNINGSLINJER Krav til plangrunnlag Forprosjekt. Forprosjektet bør min. inneholde følgende: Dimensjoneringsgrunnlag, dimensjoner (også eventuelt fremtidig), trase valg m.v. Teknisk/økonomisk vurdering av alternative løsninger med enkle skisseløsninger (f.eks. på kart i målestokk 1:5000). Nødvendige markundersøkelser for å få oversikt over eksisterende anlegg og for å kunne vurdere aktuelle alternative løsninger Detaljplaner. Generelt må detaljplanene inneholde alt nødvendig grunnlag for bygging av anlegget. Følgende nevnes spesielt: Nødvendige tegninger. Herunder må det foreligge plan- og profiltegning, arbeidstegninger / kumtegninger / skisser med nødvendige detaljer for bestilling fra leverandør Mengdeoppstilling(gjelder bare ved arbeider som utføres i egen regi). Eventuelt geotekniske vurderinger og behov for grunnboringer / prøvegraving Prinsippavklaring og/eller eventuelt tillatelse fra andre berørte etater (vegvesen, tele, energiverk o.l.) Grunneieravtaler Orientering til publikum. Dette kan f.eks. gjøres pr. brev, i pressen og/eller ved møte/allmøte. Trafikkavvikling må avklares med aktuelle etater/firma (f.eks. vegvesen, politi, busselskap/samferdselssjefen, kommunen) Ajourført kostnadsoversikt utarbeides i forhold til forprosjektet Tegninger skal utarbeides på digitalt format(dwg, Gemini) Forhold til andre selskaper. For å begrense graveaktiviteten, kostnader, ulemper for publikum m.v., må det ved alle prosjekt tilstrebes å få i stand samarbeid med andre aktuelle etater/firmaer. Kontakt må etableres på et tidligst mulig stadium i planfasen. Normalt skal følgende kontaktes: Skagerak Nett AS Alltid Skagerak Fibernett AS. Anbefales. Gigafib AS. Anbefales. Telenor AS Alltid Canal Digital kabel TV eller tilsv. firma Alltid Høgskolen i Vestfold Alltid Riksantikvaren Alltid ved arbeid i «nedre bydel», men også for en del andre områder Statens Vegvesen Alltid ved arbeid ved Riks- og fylkesvei Adresselister med aktuelle kontaktpersoner fremgår av vedlegg 8(bakerst i heftet).

13 VA-RETNINGSLINJER 13 Dimensjoneringsgrunnlag Generelt. Nedenfor er det henvist til aktuelle fagpublikasjoner. Følgende nevnes: Kommunalteknisk norm(nkf-norm) utgitt av Norske Kommuners Sentralforbund i 1983(blir ikke lenger oppdatert eller utgitt). SFT publikasjon TA 550 «Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger»(blir ikke lenger oppdatert eller utgitt). Rapporter fra NORVAR/Norsk Vann. VA/Miljøblad. Det finnes også diverse andre publikasjoner som kan benyttes NKF-Norm. Denne benyttes som veiledende for dimensjonering av kommunale vann- og avløpsanlegg med følgende endringer: Disse kapitler utgår: Kap Vann til brannslukking. Kap Materialvalg. Kap. 5.3 Valg av avløpssystem. Kap Avløp fra husholdninger etc. Kap Dim. av rørtverrsnitt, selvfallsledninger. Kap. 5.7 Ledningsnett for vann og avløp. Kap. 5.9 Kummer. Kap Overløp. Kap Grunne ledninger Ledninger Dimensjoner. Følgende minimumsdimensjoner skal benyttes: Spillvannsledning(SP) Overvannsledning(OV) Avløp - fellesledning(af) Vannledning(VL) Ø 160 mm. Ø 200 mm. Ø 200 mm. Ø 150/160 mm(minste dim. for brannvann). Dimensjon ned til Ø 63 mm kan godkjennes for forsyning av inntil 10 eiendommer. Dette må avtales spesielt i hvert enkelt tilfelle. Overvanns- og avløpsledninger dimensjoneres i hht. aktuell fagpublikasjon. Aktuell publikasjon og dimensjonerende data skal oppgis på forespørsel. Det er viktig at kravet til selvrensing i avløpsledninger blir ivaretatt, og ved lite fall forutsettes det at dette kan dokumenteres ved beregninger Tetthetskrav Ledninger prosjekteres med følgende tetthetskrav i hht. NS 3420: a) Spillvannsledninger - Tetthetsklasse 1 b) Overvannsledninger - Tetthetsklasse 2 c) Fellesledninger - Tetthetsklasse 1 d) Pumpeledninger - Trykkledning e) Vannledninger - Trykkledning

14 VA-RETNINGSLINJER Dimensjonerende vannmengder og trykk. Følgende dimensjoneringsgrunnlag skal benyttes: Vann/Avløp 200 liter / pe pr. døgn. Døgn- og timefaktorer i hht. aktuell fagpublikasjon. Statisk trykk på hovedledningsnettet skal ligge mellom 2,5 og 8,5 bar (25 85 mvs). Ved trykk over 6,0 bar kan det oppstå skade på husinstallasjoner, og det må da monteres reduksjonsventil i bygningen Nedbørsdata. Ved dimensjonering av felles-/overvannssystemer skal nedbørskurven for Tønsberg legges til grunn(se vedlegg nr. 9). For alle aktuelle områder med både separatsystem og fellessystem benyttes 25 års gjentaksintervall. Det skal foretas 2 typer beregninger: For hele tilrenningsfeltet med beregning av midlere avrenningskoeffisient. Tette flater i det aktuelle området med avrenningskoeffisient lik 0,70. Beregningen som gir størst mengde overvann skal benyttes ved dimensjonering av fordrøyningsmagasin Overvannshåndtering. Lokal håndtering av overvann skal tilstrebes, og mulighet for infiltrasjon i grunnen og/eller fordrøyning skal alltid vurderes. På bakgrunn av kapasitet på ledningsnettet, kan Bydrift stille krav om maks tillatt overvannsmengde som kan tilføres ledningsnettet. Ved utbyggingsprosjekt må det derfor alltid tas kontakt med Bydrift for å få avklart hvor mye overvann som kan tillates tilført kommunens ledningsnett fra det aktuelle området. Se vedlegg nr. 9. Det henvises til bl.a. følgende publikasjoner: Norsk Vann. Rapport 162/2008. Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norvar. Prosjektrapport 144/2005. Veiledning i overvannshåndtering. Byggforsk. Prosjektrapport 208/1996. Lokal håndtering av overvann i byer og tettsteder. Infiltrasjon. Infiltrasjonskapasitet skal dokumenteres av geoteknisk konsulent. Fordrøyningsmagasin. Fordrøyningsmagasin skal dimensjoneres i h.h. til nedbørsdata fra DNMI(se vedlegg nr. 9) og tillatt videreført vannmengde. Henvisning til prinsippløsninger på typetegning , -514, -515 og Vannmengde som videreføres fra fordrøyningsmagasin til kommunal overvannsledning skal normalt ikke overstige 1 l/s pr. da. Kontroll av videreført vannmengde skal dokumenteres. Løsning og valg av OV-regulator(f. eks. virvelkammer) skal godkjennes av kommunen. Midlere avrenningskoeffisient skal beregnes. Overvannsberegninger og dimensjonering av magasin som skal godkjennes av kommunen. Grunnvannsnivået skal dokumenteres av geoteknisk konsulent. Redusert tilknytningssats(mellomsats) gis der min. 80 % av overvannet fordrøyes før det slippes inn på kommunalt nett.

15 VA-RETNINGSLINJER 15 I fbm. med bygging av private fordrøyningsmagasiner skal det utarbeides drifts- og vedlikeholdsrutine som skal vedlegges søknad om ferdigattest(ferdigmelding). PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AV LEDNINGSANLEGG Generelt. Utformingen skal være i samsvar med krav gitt gjennom Norsk Standard, VA-Miljøblad, samt det som fremkommer av disse retningslinjene. VA-anlegg skal så langt som mulig plasseres på offentlig grunn, vei, G/S-vei eller i traseer som i minst mulig grad er til hinder for utvikling av privat og offentlig eiendom Symbolbruk. Ved prosjektering skal symboler i hht. vedlegg 3 benyttes Gravetillatelse, arbeidsvarsling og skiltplaner. Før graving igangsettes må det søkes om gravetillatelse på eget skjema. Skjema fås ved henvendelse til driftsavdelingen på Kilen, Kilengate 24. Her er det også etablert servicekontor for gravemeldingstjenesten som ivaretar anleggene for alle etatene. Dette kan derfor ordnes på ett sted, og peiling av kabler og rør for alle etatene blir utført samtidig. Ved graving i veier, må det innhentes tillatelse fra ansvarlig veimyndighet (se tabell under). For arbeidsvarsling henvises til retningslinjer i håndbok 051 fra Vegdirektoratet. Hvis et anlegg er til hinder for almen ferdsel slik at en vei helt eller delvis må sperres, må det utarbeides skiltplan som må godkjennes av den aktuelle veimyndighet. Ansvarlig utførende er ansvarlig for utarbeidelse av skiltplan, men kan eventuelt bestille dette gjennom ansvarlig veimyndighet dersom de kan påta seg dette. Veistatus / type Ansvarlig veimyndighet Kommunal vei Tønsberg kommune, Bydrift Riks- og fylkesvei innen Tønsberg bygrense Tønsberg kommune, Bydrift Riks- og fylkesvei utenfor Tønsberg bygrense Statens vegvesen (se vedlegg 8) Grunneiererklæringer. Tiltakshaver/byggherre må dokumentere at de nødvendige tillatelser for å gjennomføre anlegget er gitt. For ledninger som legges på privat grunn, må det før arbeidet påbegynnes foreligge tillatelse til å legge og vedlikeholde ledningene med tilhørende tekniske installasjoner. Eksempel på utforming av erklæring/tillatelse kan fås ved henvendelse til kommunens saksbehandler. Tiltakshaver er ansvarlig for at tillatelsen tinglyses som en heftelse på eiendommen, og dette må være gjort før kommunen overtar anlegget Kravspesifikasjon for rør og rørdeler. Det skal benyttes standardiserte rørtyper av PVC, PE, PP eller betong. Ved prosjektering av nyanlegg skal kommunen alltid kontaktes for valg av rørtype, og kommunen står fritt til å bestemme hvilken rørtype som skal benyttes til det enkelte prosjekt. Det er spesielt viktig at det gis en fullstendig og entydig kravspesifikasjon når leveransen skjer gjennom ekstern entreprenør, og det vises her til eksempler gitt i de aktuelle VA-Miljøbladene.

16 VA-RETNINGSLINJER 16 Rørtype, trykklasse og ringstivhet skal spesifiseres og godkjennes av Tønsberg kommune i prosjekteringsfasen. Det samme skal dokumenteres ved levering og før legging/montering i grøft. Leverandørenes legge- og monteringsanvisning skal følges. For kravspesifikasjon vises det til følgende VA/Miljø-blad: Betongrør: VA/Miljø-blad nr. 14. Rørene skal ha innstøpt glidepakning(ig-rør). PVC-rør: VA/Miljø-blad nr. 10. PE-rør: VA/Miljø-blad nr. 11. PP-rør: VA/Miljø-blad nr. 12. Støpejernsrør: VA/Miljø-blad nr Grøfter Generelt. For utførelse av grøfter vises det til VA-miljøblad nr. 5(fleksible rør) og nr. 6(stive rør). Det vises også til «Graving og avstivning av grøfter» av 1985 fra Arbeidstilsynet. Sikkerheten ved dype grøfter og/eller ved dårlige grunnforhold påpekes spesielt. Dersom det, under arbeidets gang, oppstår tvil om utførelsen eller sikkerheten, må det tas kontakt med geoteknisk sakkyndig for vurdering av aktuelle tiltak. Det presiseres at dette er et ansvar som påhviler både utførende og tiltakshavers stedlige representant Plassering i grøft. I grøft med flere rør skal plasseringen av hoved- og stikkledninger sett motstrøms fra venstre mot høyre normalt være vann(vl), overvann(ov) og spillvann(sp). Ledningene(VL, OV, SP) skal legges på minst 2 nivåer grøftesnittet. SP og OV på samme nivå og VL på et høyere nivå. Det kreves tilrettelagt for drenering av vannkummer der dette er mulig. Kommunen kan imidlertid kreve at ledningene legges på 3 nivåer dersom forholdene krever dette(ledningskryssinger eller ved andre særlige grunner). Henvisning til typetegning Alle ledninger skal i utgangspunkt avsluttes i kum. Ved bruk av Ø 63 mm vannledning(vl) er det normalt ikke nødvendig med kum fordi nødvendig lufting og spyling kan gjøres gjennom stikkledning i endepunktet. Det skal legges utspylingsledning fra endepunkt på nedgravd kommunal vannledning og fram til nærmeste OV-kum eller sluk. Overdekning over topp øverste ledning skal minimum være frostfri dybde, men skal som hovedregel ikke være mer enn 4,0 m. Kommunen kan, i spesielle tilfeller, godkjenne ledninger på større dyp. Det er da en forutsetning at det er tatt hensyn til ledningenes ringstivhet og at kummer og andre driftspunkter er tilrettelagt, slik at det er minimal fare for driftsforstyrrelser o.l Strømningsavskjæring i grøft. Ved stort fall og i områder der det kan være fare for vannstrømming langs ledningene med endring av grunnvannstanden, skal det bygges strømningsavskjæring. Overføring av drensvann fra grøfta til overvannsledning skal vurderes. Dette er spesielt viktig ved grøftearbeider på dyrka mark. Avstand mellom strømningsavskjæring vurderes i hvert enkelt tilfelle. Homogen leire eller steinmel

17 VA-RETNINGSLINJER 17 benyttes. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig med en betongkonstruksjon. Utforming skal godkjennes av kommunen. Henvisning til NS 3420-H(strømningsavkjæring) og eventuelt spesielle krav fra Riksantikvaren Avstand til andre anlegg og bygninger. Mellom fast konstruksjon og nærmeste ledning skal det normalt være minst 4 m i horisontalavstand målt fra senter rør. Der ledningene ligger dypere enn 4 m - målt fra terrenghøyden ved konstruksjonen og ned til underkant rør, kan kommunen kreve en større avstand eller at sikringstiltak iverksettes. Det skal utarbeides avtale som skal tinglysing, der det legges kommunale VA-ledninger over privat grunn. Tiltak/istandsettelse av alle konstruksjoner i terrengnivå skal spesifiseres i avtalen. Tønsberg kommune har avtalemaler som omformuleres i nødvendig grad. Private utbyggere er ansvarlig for avtale der dette er påkrevet. Avstanden kan reduseres til 2 meter under følgende forutsetninger(begge må være oppfylt): Fremkommeligheten med maskiner langs ledningen er tilfredsstillende. Bygningen fundamenteres ned til samme nivå som ledningen eller sikres(spunt m.v.), slik at oppgraving av ledning kan skje uten utrasing og/eller skade på bygning. Bygging over kommunale ledninger tillates normalt ikke. Dersom det gis dispensasjon, må ledningen legges i varerør/kulvert. Fri avstand mellom VA-anlegg til kabelanlegg skal som hovedregel være minst 1,5 m. Vestfold Interkommunale Vannverk (V.I.V). For hovedledning til gjelder følgende avstandskrav: - sør/øst for ledningen : 10 m. - nord/vest for ledningen : 15 m. Tønsbergfjordens Avløps Utvalg(TAU). Avstand til hovedledning skal være 5 m. Ledning skal ligge min. 1,5 m fra kabler, målt horisontalt. Kortere avstand (minimum 1 m) kan aksepteres dersom det kan dokumenteres at eventuell graving i ledningstraseen kan utføres uten å undergrave kabelgrøften Frostsikring. Vann- og avløpsledninger skal fortrinnsvis ligge på frostfri dybde som normalt er 1,6 m. Minimum overdekning uten isolering er angitt i vedlegg 2. Ved avvik må isolering utføres i samråd med kommunen. Isolering av grunne grøfter må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Ved fjellgrøft kan det være aktuelt med «kasseisolasjon». Nedgravd vannverksarmatur skal isoleres spesielt. Løsning skal godkjennes av kommunen cm-regelen. I h.h. til forskriften skal det være min. 90 cm fra laveste vannlås i bygning til utvendig topp av kommunale hovedledning. Dette skal dokumenteres i fbm. detaljprosjekteringen. Byggesak. Ved anlegg der dette kravet ikke kan tilfredstilles bør montering av tilbakeslagsventil på hver stikkledning vurderes. Tiltakshaver er ansvarlig for å informere hjemmelshavere om løsninger og krav.

18 VA-RETNINGSLINJER 18 Ved bygging av nye eller sanering/rehabilitering av gamle kommunale VA-anlegg er kommunen ansvarlig for å varsle aktuelle hjemmelshavere. Tønsberg kommune er ikke ansvarlige hvis flom og/eller vannskader er forårsaket p.g.a. dårlig kvalitet på privat SP- og/eller OV-ledning. Henvisning til VA-forskriften Tilbakeslag i kjeller. I fbm. bygging av nye VA-anlegg og sanering av gamle anlegg skal som hovedregel gamle fellesledninger kobles til OV-ledningen. Dette må gjøres for å unngå tilbakeslag i kjellere ved kraftige regnskyll. I hvert enkelt tilfelle skal omkoblingsløsningen avtales spesielt med Bydrift Utførelse Kompetansekrav. For krav til kompetanse vises til VA/Miljøblad nr. 42. Foretak som er ansvarlig samordner for utførelsen og ansvarlig utførende skal min. tilfredstille tiltaksklasse 2. Byingeniøren kan ved behov sette krav om tiltaksklasse 3. Det kreves i tillegg at tilstedeværende rørlegger har ADK 1 sertifikat. For arbeid i vei legges det særlig vekt på erfaring fra tilsvarende anlegg Tilknytning til hovedledning. Avløpsledning: Det vises til VA/Miljø-blad nr. 33. Ved tilknytning til eksisterende ledning av PVC med dimensjon opp til og med 200 mm, skal det benyttes grenrør. For større dimensjoner kan Polva sadelgren benyttes. Ved tilknytning til eksisterende ledning av betong dim. til og med 300 mm, benyttes sadelstykke eller Polva sadelgren. For betongrør større enn 300 mm må tilknytning gjøres ved kjerneboring og bruk av tett pakning. Ingen del av tilknytningen skal stikke inn i hovedledningens frie gjennomløp. Når det settes ut avgreninger for spillvannsledning fra nytt anlegg, skal det alltid benyttes grenrør. For overvann kan kjerneboring og tett pakning benyttes for dim. over 300 mm. Polva sadelgren eller Polva rett kan benyttes. Vannledning: Det vises til VA-miljøblad nr. 7. Ved nyanlegg skal tilkobling av stikkledning, med dim. 50 mm eller større, gjøres ved å benytte muffe T-rør. Forøvrig kan tilkobling til hovedledning utføres med anboring. Dette gjelder også ved tilknytning til 63 mm PE-rør. Det skal benyttes anboringsventil ved anboring av stikkledning til kommunal hovedledning Stikkledninger. Henvisning til VA-forskriften. Når det legges kommunale VA-ledninger i veier, må stikkledninger legges ut av veigrunn slik at senere tilkobling kan skje uten oppgraving av veien. Ved kommunale nyanlegg bekostes arbeidene med å få lagt stikkledningene ut av veien av kommunen, men eierforholdet vil være privat på lik linje med det som generelt gjelder for andre stikkledninger. Når det settes ut stikkledning fra nyanlegg, må ledningen avsluttes med plugg/ters inntil ledningen tas i bruk. Dette for å hindre inntrenging av løsmasser i rørende/stoppekran. Ved vannledning skal det legges med peiletråd type Copperweld eller tilsvarende som avsluttes ved utvendig stoppekran.

19 VA-RETNINGSLINJER Fundament. Fundament skal legges med selvkromprimerende friksjonsmasser 8-12/16 mm i min.150 mm tykkelse. Ved bruk av betongrør med dimensjon 400 mm, skal fundamenttykkelsen økes til 200 mm Bunnforsterking. Ved dårlige grunnforhold skal grøftebunnen forsterkes i hht. spesifikasjon fra geoteknisk sakkyndig. Bruk av filterduk skal vurderes Omfylling i ledningssonen. Ved plastrør skal omfyllingsmasser opp til 300 mm over topp rør bestå av knuste masser med gradering mellom 8-12/16 mm. I spesielle tilfeller med gunstige grunnforhold og masser uten stein, kan det vurderes å redusere omfyllingslaget til 150 mm over topp rør. Det presiseres at dette kun må gjøres etter avtale med kommunens byggeleder. Ved duktile støpejernsrør tillates brukt friksjonsmasser med maks kornstørrelse 32 mm som omfyllingsmasse. Ved vinterarbeid skal imidlertid finpukk 8-12/16 benyttes. Det tillates ikke brukt aggressiv jordmasse. Ved omfyllingsmasser til betongrør kan pukk 8-32 mm evt mm benyttes. Rundt betongrør med diameter > 300 mm kan det omfylles med finsprengt stein (maks. størrelse 150 mm). Stedlige friksjonsmasser kan også benyttes ved betongrør. Legges det ulike typer rør i samme grøft er det røret med størst krav til omfyllingsmasser som er dimensjonerende Oppfylling over ledningssonen. Grøfta kan over ledningssonen oppfylles med egnet stedlige masser der maks. steinstørrelse er mindre enn 300 mm. Ved grøft i veg må bruk av stedlige gravemasser avklares med ansvarlig veimyndighet. Også behov for utspeising mot eksisterende vei må avklares. Bløt leire tillates ikke tilbakeført i veier Komprimering. Komprimering skal foretas slik at massene får tilstrekkelig fasthet til å oppta de kreftene som oppstår og som ellers kan skade ledningene. Massene skal legges ut lagvis. Følgende komprimeringskrav gjelder generelt: bunnforsterking og fundament: Selvkromprimerende masser. Krav: Normal komprimering med f.eks. vibroplate eller annet egnet utstyr. resten av grøften i vei: 95 % Standard proctor. Tabell i vedlegg 4 angir komprimering tilsvarende 95 % Standard proctor. Knuste masser 8-12/16 regnes som selvkomprimerende, men det skal allikevel utføres normal komprimering Toleransekrav. Hvis det oppdages svanker på nye SP- eller OV-ledninger gjelder følgende: 10 %. Godkjennes %. Tiltak vurderes. Kommunen kan kreve oppgraving og omlegging. > 20 %. Oppgraving og omlegging. Dersom ikke spesielle forhold(dårlig fall m.v.) tilsier annet, skal Toleranseklasse 2 i NS 3420 benyttes. Kommunen bestemmer om det er behov for deformasjonskontroll. Se punkt Henvisning til VA/Miljø-blad nr. 51/2007.

20 VA-RETNINGSLINJER Rørpressing og boring i fjell og løsmasser(«styrt» boring). Dette er aktuelt ved f.eks. kryssing av veier, jernbane, elver, fjellknauser, m.v. Ved dype grøfter uten mange stikkledninger kan det også være aktuelt å vurdere styrt boring som et alternativ til vanlig(tradisjonell) graving. Metode for trekking av PE-rør i profilhull skal dokumenteres. Metoden skal godkjennes av kommunen. Kommunen kan kreve PE-kappe rundt medierør for å unngå riss-skader. Det skal vanligvis benyttes speilsveisede PE-rør i slike tilfeller. Forøvrig må løsninger og detaljer avklares med kommunen i hvert enkelt tilfelle Renovering/rehabilitering. Mulighetene for renovering skal alltid vurderes ved utbedringsarbeid på eksisterende ledningsnett. Eksempel på renovering av kum vises til VA/Miljø-blad nr. 2. Eksempel på renovering av ledning med innføring av kontinuerlig rør er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 3. Det er også andre aktuelle metoder som det kan være aktuelt å vurdere Dykkede ledninger. Dykkede ledninger tillates der forholdene ligger til rette for det. Tegninger skal godkjennes av byingeniøren i hvert enkelt tilfelle. Driftsproblematikken skal vektlegges. Tilslamming av ledningen skal i størst mulig grad unngås, og det må derfor legges opp til sifong eller andre tiltak som gir støtvis utspyling med tilstrekkelig mengde. AVLØP Generelt. Med AVLØP menes både spillvann(sp), overvann(ov) og fellesavløp(af/spillvann og overvann i samme rør). For kravspesifikasjon til rør og rørdeler vises det til pkt Det skal benyttes rør med følge farge: Spillvann(SP): Rødbrun (gjelder også for betongrør) Overvannsledninger(OV): Grå(betongrør) eller sort(plastrør). Pumpeledning(PL): Rød. Alternativt kan pumpeledning markeres med merkebånd med «Pumpeledning» på toppen av røret. Plastrør skal ha norsk lisensmerking/godkjenningsmerke(ns-kronemerke) Retningsendring, bend Retningsendring skal normalt skje i kum eller så nær kum som mulig. Det skal som hovedregel benyttes langbend, men 15 gr. kortbend kan aksepteres i spesielle tilfeller Deformasjon Fleksible avløpsledninger i gjenfylt grøft skal ikke ha større relativ deformasjon av rørtverrsnittet enn: 8 % for rør av PVC. 9 % for rør av PE. 8 % for rør av PP. Ved beregning av de relative deformasjonene benyttes maksimal deformasjon og midlere innvendige rørdiameter.

21 VA-RETNINGSLINJER Selvrens. Min. fall er generelt 10 o/oo, men det kreves dokumentasjon på selvrensing der belastningen er mindre enn 200 pe. Henvisning til kommunalteknisk norm og VA/Miljøblad Tilkobling av fellesavløp til separatsystem. Når en ledning med fellesavløp tilkobles et separatsystem, må det lages overløp slik at avløpet kan gå i overvannsledningen ved store vannmengder og/eller ved oppstuvning. Utforming av overløpet må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vil være avhengig av vannmengde samt hvor lenge det vil være behov for å ha overløpet. Som en enkel løsning kan det vurderes å bygge en kum slik som vist på tegning nr. 504 (vedlegg 7), og kutte oppføringsrøret på spillvannet helt ned til bunnplaten. Dette kan være aktuelt ved begrensede vannmengder, og når det samtidig er en midlertidig løsning ved at separatsystemet vil bli videreført innen en begrenset tid Deler til sammenkobling i grøft. Mellom betong og betong benyttes BATEK-deler eller tilsv. Mellom betong og PVC/PE benyttes BATEK-deler eller tilsv. Event. krympemuffer. Valg av løsning skal godkjennes av Tønsberg kommune. Henvisning til typetegning VANN Generelt. For kravspesifikasjon til rør og rørdeler vises det til pkt og VA-miljøbladene for de aktuelle rørtypene. For valg av rørmateriell er følgende retningsgivende: For dim. 150/160 mm kan rør av PVC, duktilt støpejern- og PE-rør benyttes For dim. 200 mm skal det benyttes duktile støpejernsrør eller PE-rør(speilsveising eller elektromuffer). Innenfor gamle Tønsberg bygrense skal det benyttes duktilt støpejern. Bruk av annet materiale må kun skje etter avtale med prosjektansvarlig på Bydrift. Ved mindre anlegg samt reparasjonsarbeider skal en normalt benytte samme ledningsmaterialet som det som er brukt i området tideligere. Ved høy grunnvannstand(dokumentasjon: Geoteknisk rapport) der grunnvannet blir stående over vannledningen skal det benyttes PE-rør(speilsveising eller elektromuffer). I forurensede masser(dokumentasjon: Geoteknisk rapport) skal det benyttes PE- eller PP-rør med kappe(for beskyttelse). Eventuelt kan det benyttes duktile rør med spesiell coating egnet til grunnforholdene. Detaljer skal avtales med kommunen. Det skal benyttes duktile rør i sentrum. For øvrig skal det benyttes PVC-rør hvis ikke andre forhold krever andre rørtyper. Det skal benyttes PE-rør på store overføringsledninger. Ved ledningsanlegg under kote +1,0 og ved aggressive grunnforhold må støpejernsrør ha beskyttelse av PE-belegg. Annen korrosjonsbeskyttelse kan kreves. Alternativt vurderes bruk av annet materiale. Flenseforbindelse skal ha galvaniserte bolter. Syrefaste bolter kreves i områder under kote +1,0 og i områder med aggressive grunnforhold. Flensepakning skal ha stålinnlegg.

22 VA-RETNINGSLINJER 22 Ved bruk av plastrør der traseen ikke er definert ved kummer(f.eks. når det kun legges vannledning) skal peiletråd type Copperweld(Cu) benyttes. Peiletråden må være tilgjengelig for tilkobling av peileutstyr i en ende, og den må derfor føres inn i kum, opp langs spindelforlenger e.l Forankring Alle retningsendringer > 11 o utenfor kum skal forankres. Beregning av forankring skal foretas i hvert enkelt tilfelle og fremlegges sammen med planene forøvrig. Det skal legges papp/plast mellom betong og rør. Strekkfaste muffesikringer eller tytonsitpakninger tillates. Fram mot, og ut av retningsendring skal da hele rørlengder benyttes. Det skal også monteres muffesikringer eller tytonsitpakninger på nærmeste muffer i lengde på min. 6,0 meter fra retningsendringen på hver side Brannvann. Følgende regler legges til grunn: A) Dimensjon/Armatur. Vannledning fram til brannuttaket skal ha dimensjon 150 mm eller større. Kummer med brannventil plasseres i areal som brøytes. Brannventiler se pkt B) Nye boligfelt. I nye boligfelt skal avstanden mellom kummer med brannventil være maks. 200 m. Avstand fra brannkum til brannobjekt skal ikke overstige 350 meter målt som praktisk slangeutlegg. Vannmengden må min. være 20 liter/sek. i 2 timer med trykk på min. 2,5 kg/cm 2 i boligfelt. Vannmengden må min. være 50 liter/sek. i 2 timer med trykk på min. 2,5 kg/cm 2 i næringsområder, til skoler, sykehjem og andre offentlige bygg. Trykkforholdene skal tilfredsstilles under alle normale tappeforhold på nettet (maks. time i maks. døgn). Vestfold Interkommunale Brannvesen(VIB) skal godkjenne valgt løsning. Ansvarlig prosjekterende skal ta kontakt med VIB om dette. Vannforsyning til slokking av brann er dimensjonerende vannledningsnettet. C) Utfyllende bebyggelse i eksisterende områder. Avstand fra brannkum til brannobjekt skal ikke overstige 350 meter målt som praktisk slangeutlegg. Vannmengde og trykkforhold som over. D) Rekkehusbebyggelse, lav blokkbebyggelse. Som hovedregel kreves det større tilgjengelig vannmengde enn i pkt. B. Krav fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Tosidig tilførsel med min. dimensjon 150 mm eller ensidig tilførsel med min. dimensjon 200 mm kan bli påkrevd. Krav forøvrig i hht. pkt A og B. E) Tett sentrumsbebyggelse/industri/institusjon m.v. Kravene vurderes i hvert enkelt tilfelle. F) Sprinkleranlegg. Sprinkleranlegg skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle. "Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg"(melding HO-1/90 fra DBE) legges til grunn.

23 VA-RETNINGSLINJER Armatur/ rørdeler. Vannverksarmatur skal som hovedregel være av duktilt støpejern utført etter ISO-13 og være overflatebehandlet med varmpåført epoksy μ. Muffeskjøter skal fortrinnsvis være av type Tyton, Heinco eller Wagajoint Stengeventiler. Sluseventil skal generelt benyttes på alle avgreninger i vannkummer. Byggelengden skal være i henhold til DIN- normen. Kombikryss/kombi-T skal normalt brukes. NB! Innenfor grensene til gamle Tønsberg bykommune skal ventiler være venstrelukkende og med trekantet nøkkeltopp. Forøvrig skal det benyttes høyrelukkende ventiler og med firkantet nøkkeltopp Avstempling, demontering. Forankring og avstempling av ledninger skal utføres slik at enkelte deler kan demonteres uten at tilsluttede ledninger settes ut av drift. Ved dimensjon 250 mm kan muligheten for demontering ivaretas av muffeskjøt eller spareflens. Ved dimensjon > 250 mm må det benyttes justerbart innbyggingsstykke type PZ eller tilsvarende for å sikre demontering Spyleventiler. Endeavslutning skal ha spyleventil. Endekum må vurderes tilleggsisolert. Tilstrekkelig avløp fra spylekum må etableres. Kommunen kan også kreve spylekum ved lavpunkt. Spyleventil skal ha samme dimensjon som ledningen Lufteventil. I høybrekk skal det monteres automatisk lufte-/vakumventil. Mellom røret og lufteventilen skal det være sterk sluseventil Reguleringsventiler. Det må tas kontakt med kommunens VA-ansvarlig for å avklare hva slags type ventil som skal benyttes i hvert enkelt tilfelle Brannventil, hydrant. Vestfold Interkommunale Brannvesen(VIB) skal godkjenne løsninger. Når ventil er plassert i kum, benyttes følgende ventiltype: Danfoss S-0950 eller tilsvarende. Ventilen skal ha Ø 100 mm fritt gjennomløp og 100 mm(4 ) Storz-kobling. Ved nedgravd løsning gjelder følgende: Thisab brannpost eller tilsvarende. Det skal være 75 mm (2,5 ) teleskopisk stigerør i rustfritt stål og 100 mm (4 ) Storz-kobling. Merking av brannkummer med Storz-kobling skal gjøres med blått brannkumskilt(bk). For øvrig vises det til pkt. 9.4 om kumanvisere. Skilttyper er vist på vedlegg nr: Nedgravd vannverksarmatur. Nedgravd armatur skal tilfredstille krav til trykkprøving, desinfisering og utspyling. Utforming og utførelse skal godkjennes av TK.

24 VA-RETNINGSLINJER Krav til jording. Ved utskifting av gamle vannledninger, må forhold til jording av tilliggende eiendommer avklares med Skagerak Nett A/S. Dette er spesielt viktig ved utskifting av mindre vannledninger fra de gamle vannverkene i boligområder. Her er ofte jordingen tilkoblet vannledningene, og det er derfor viktig at dette blir ivaretatt. KUMMER Generelt. Kummer skal plasseres lett tilgjengelig og fortrinnsvis i offentlig eller privat vei. For generell utførelse av kummer vises til typetegninger (jfr. vedlegg 7 bak i heftet). Det legges vekt på å redusere antall nedstigningskummer for både vann og avløp. Dette oppnås ved å benytte stake-/spylekummer på avløpsledningene samt ved å tillate nedgravde ventiler på vannledninger hvor dette er mulig. Rørgjennomføringer i betongkummer skal være tette og må utføres for å ta opp setninger. For utførelse vises til VA/Miljø-blad nr. 9. Skumming rundt rørgjennomføringer tillates ikke Avløpskummer. Nedstigningskummer benyttes kun i viktige avgreningspunkt mellom hovedledninger. Det monteres ikke stige i avløpskummer. Største kumavstand på avløpsnettet skal være 80 m. Oppføringsrøret på stake/spylekummr skal være ha samme fargeindikasjon som ledningen dvs. rød/brunt for SP og svart for OV. Min. dimensjon skal være Ø 400/425 mm. I enkelte tilfeller vil kommunen bestemme at det skal benyttes Ø 600 mm. Det skal ikke monteres plastlokk på oppføringsrøret. Kum skal som hovedregel monteres i alle horisontale knekkpunkt. Det skal være kum i avgreningspunkt mellom hovedledninger(kommunale ledninger). Dersom kummer for alle typer ledninger inngår i samme kumgruppe, skal overvann og vann i separate kummer. Felles nedstigningskum for spillvann og overvann tillates. Nedstigningskum på avløpsnettet skal ha dimensjonen min. Ø 1200 mm. For anlegg med lite fall skal renner i betongkummer påføres epoxybelegg. Eventuellt med innstøpt Ø 425/400 stakekum eller av typen OPTIkum. Det skal være muffer i kumvegg som ikke stikker utenfor kumveggen Vannledningskummer. Ventilkum på vannforsyningsnettet skal ha dimensjonen min. Ø 1400 mm. Eksempel på utførelse av prefabrikkert vannkum er vist på typetegning og i VA-miljøblad nr. 1. Kummer dypere enn 1,8 m. skal ha aluminiumsstige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Stigen skal festes med brakett både oppe og nede. Vannkummer skal være drenert til overvannsledning(ov) eller fellesledning(af). Ved tilkobling til fellesledning(af) må behov for tilbakeslagsventil vurderes.

25 VA-RETNINGSLINJER 25 Prefabrikkert isolert lokk skal benyttes dersom avstanden fra terrengnivå til brannventil er mindre enn 1 m. For maks. avstand mellom brannkummer se pkt Armatur i vannkummer må tilrettelegges for bruk av renseplugg. Det må også være «serviceuttak» for trykkprøving, desinfisering etc. Uttaket plasseres enten som mellomring like ved ventil eller i gjengevorte på ventilhus. Det må monteres godkjent bakkekran på uttaket. Kommunen kan godkjenne nedgravde ventiler som erstatning for vannkummer i gitte tilfeller. Dette betinger imidlertid at alle krav til prøving og kontroll, drift og vedlikehold, samt endespyling tilfredstilles. Det er utarbeidet detaljer typetegning som ivaretar kravet. Løsningen benyttes der det ikke er mulig å drenere til OV-ledning, ved høy grunnvannstand eller nær sjøkanten. Kommunen skal godkjenne detaljtegningene før bygging. Det henvises til typetegning og Kumlokk, ramme. Alle kummer på kommunale ledningsanlegg skal ha støpejernslokk med Tønsberg kommunes byvåpen. For montering av ramme/lokk vises til VA-miljøblad nr. 32. For å hindre setninger av kumlokk i vei er det spesielt viktig å påse at alle løsmasser fjernes mellom ramme og toppring, og at hele feltet fylles med asfalt. I anleggsperioden skal "flette Lise" el. tilsv. benyttes rundt kumlokk Endepunkt på pumpeledning. Pumpeledning skal føres til selvfallsledning i kum. Ved utforming av kummen må det tas hensyn til at ledningen skal trykkprøves, og det må derfor være mulighet for plugging og avstempling av ledningen mot kumvegg Kumanvisere. Bilde av skilt. Alle vannkummer skal markeres med kumanvisere. Ventilkummer merkes med VK og brannkummer med BK. For brannkummer med Storz-kobling skal det benyttes blått skilt. Nedgravde kummer (over dyrket mark etc.) skal merkes etter kommunens anvisning. Skiltene festes til stolpe eller vegg så nær kummen som mulig og innenfor en avstand på maks. 10 m fra kummen. Det benyttes skilt type Kraftex, K 15 eller tilsvarende, som preges med aktuelle avstander. Skiltene settes på stolper av 2" galv. Skilt bestilles og hentes på kommunens lager på Kilen, Kilengate 24. Utførende firma må selv sørge for påskrift/preging av skiltet. Overvannsutløp til sjø/bekk skal markeres med stolpe av 2 galv. Veisluk markeres kun i spesielle tilfeller, og utføres av kommunen. PUMPESTASJONER OG OVERLØP Pumpestasjoner. Avløpspumpestasjoner og trykkøkningsstasjoner for vannforsyning dimensjoneres og utføres etter nærmere anvisning fra kommunen (egne retningslinjer).utslipp fra nødoverløp skal godkjennes av kommunal helsemyndighet. Det skal monteres tilbakestrømningssikring på vannledning før fordeling i stasjonen. Det henvises til norm for utforming av pumpestasjoner og VA/Miljø-blad nr. 61/2003.

26 VA-RETNINGSLINJER Overløp. Overløp på avløpsnettet skal dimensjoneres og utføres etter kommunens anvisning. Det skal være kjørbar adkomst. Beregning av tilrenningen til et overløp er beskrevet i retningslinjene under punkt 5.5 nedbørsdata. Minste videreført vannmengde er 5 l/s. Beregning av videreførte avløpsmengder for et område er: hvor n x Q x Pe = l/s n = fortynningsfaktoren 3 for overløp til sjø 5 for overløp til elv eller bekk. Q = 400 l/person/døgn Pe = personekvivalenter i nedslagsområdet = antall sekunder i døgnet Et overløpssystem skal bestå av: 1) Innløpskum som samler alle innløp mot overløpet i et løp 2) Overløpet 3) Separat kum med stengeventil og vannregulator 4) Kum for avlastet avløpsmengde (utslippskum) 5) Kum for videreførte vannmengder Overløpet kan plassstøpes eller prefabrikkeres i betong eller GUP. Overløp kan utformes som høyt sideoverløp eller tverroverløp. Alle overløp skal ha slamlomme og skumskjerm (partikkelavskillende overløp). Overløpet skal ha en hydraulisk utforming uten skarpe kanter og hjørner. Høyt side overløpet er delt inn i 3 deler, innløpssone, avlastingssone og slamlomme. Lengen på delsone dimensjoneres etter diameter på innløpsledning. Innløpssone er 4xD, avlastingssone er 7xD og slamlomme er 3xD. Overløpsterskel skal minimum ha en høyde på H = 1,2 D. Tverroverløp er delt inn i 2 deler, innløps/avlastningssone er slått sammen og utslippssone. Innløp/avlastningsone er 7xD og utslippssonen (mellom skumskjerm og overløpskant er D/2). Etter avtale med Tønsberg kommune kan det monteres overløp med enkel utforming uten krav til dimensjonering eller partikkelavskilling. Dette skal avtales spesielt med kommunens driftsavdeling. Henvisning til typetegning Vannføringsregulatoren beregnes etter formelen: Qv = Cc x x du2 x 2 2gho 4 Der Qv = Videreførte vannmengder til renseanlegg Cc = Vannføringskoeffisient = 3,14 Du = Diameter på strupeplaten g = Gravitasjonskraften ho = Differansen mellom nivå i kammer og senter utløp Vannføringsregulatoren skal ligge i egen kum og ha stengeventil før regulatoren. Regulatoren er av typen virvelkammer. Virvelkammeret kan monteres horisontalt eller ved lav tilgjengelig høyde tiltes i 30, 45 eller 60 grader. Virvelkammeret skal ha festebraketter, løs blender-åpning, inspeksjonsluke i plexiglass, utluftingsrør og påmonterte monteringsvatere som sikrer riktig montering av regulatoren. I utløpet av regulatoren monteres et bend som leder videreførte vannmengder ned i renne mot utløpet av kummen. Renne utformes med fall mot renne og rennehøyde = D+0,10m.

27 VA-RETNINGSLINJER 27 Det skal settes ned kum for inspeksjon både på spillvannsledningen etter kum med vannregulator og på utslippsledningen ut fra overløpet. KONTROLL og dokumentasjon Generelt. Det må utføres kontroll og dokumentasjon av både prosjektering og utførelse i henhold til kravene i Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter Kontroll prosjektering. Kontrollplanen utarbeides av ansvarlig søker. Eksempel på kontrollplan er gitt i VA-miljøblad nr. 26. Det legges opp til egenkontroll ved sidemannskontroll. Dvs. at en annen person i firmaet/etaten, i tillegg til prosjekterende, kontrollerer aktuelle kontrollpunkter. Når prosjekteringen utføres av enmannsforetak, må kontroll utføres av annet firma. For spesielt kompliserte og viktige prosjekt kan kommunen kreve uavhengig kontroll. Dvs. at kontroll må utføres av annet firma. Se også pkt Mottakskontroll. Omskrives: Ved leveranse av rør og kummer skal kommunens kontaktperson varsles slik at det kan gjennomføres mottakskontroll. Varsel må gis senest dagen før leveranse. Se vedlegg Kontroll utførelse Generelt. Kontrollplan må utarbeides, og fremlegges kommunen for godkjenning i god tid før arbeidene starter. Eksempel på kontrollplan for utførelse er gitt i VA-miljøblad nr. 27. Det legges normalt opp til dokumentert egenkontroll. For spesielt vanskelige arbeider med høy risiko mht. HMS vil det kunne være aktuelt å kreve uavhengig kontroll. Dette kan f.eks. være ved dårlige grunnforhold(kvikkleire). Kontrollplanen skal normalt oppbevares på anlegget, og skal på forlangende forevises og eventuelt kopieres til kommunens representant/kontrollør. Ved overtagelsen skal kontrollplanen overleveres til kommunen. Under anleggets utførelse vil kommunens anleggskontrollør/byggeleder utføre tradisjonell stikkprøvekontroll. Dette utføres uavhengig av entreprenørens egenkontroll, og fritar ikke entreprenør/utbygger ansvaret for at anlegget er riktig utført etter spesifikasjoner og tegninger. Ved kontroll skal rør, kummer m.v. være utildekket. Ansvarlig utførende plikter å varsle kommunen senest dagen før gjenfylling av grøfter m.v. slik at kontroll kan utføres. Foretas gjenfylling før rørene er besiktiget og godkjent, kan det forlanges at gjenfylte masser tas opp slik at rørene kan besiktiges. Dersom varsel er gitt i henhold til ovennevnte tidsfrist, betraktes anlegget som besiktiget selv om kontrollør ikke møter Kompetanse. Foretak som er ansvarlig kontrollerende for utførelsen(kut) skal min. tilfredstille tiltaksklasse 2.

28 VA-RETNINGSLINJER 28 Byingeniøren kan ved behov sette krav om tiltaksklasse 3. Kontrollør for ledningsanlegg skal ha gjennomgått ADK-opplæringen eller ha tilsvarende kompetanse Tetthetskontroll Generelt. Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres av et eksternt firma som skal godkjennes av Tønsberg kommune. Kommunens byggeleder/kontrollør skal varsles i god tid før tetthetskontroll slik at han kan være til stede under prøvingen. Ved uavhengig kontroll(spesialfirma) kan dette, etter avtale med kommunens kontaktperson, fravikes. Dersom rørinspeksjon avdekker uregelmessigheter, eller dersom andre forhold tilsier det, kan byingeniøren også kreve tetthetskontroll for overvannsledning Selvfallsledning. Tetthetskontroll utføres som beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 24. Normalt benyttes metoden for prøving med luft. Skjema utarbeidet av Norsk Rørsenter eller tilsv. skal benyttes som dokumentasjon Trykkledninger. Tetthetskontroll utføres som beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 25. Skjema utarbeidet av Norsk Rørsenter eller tilsv. skal benyttes som dokumentasjon Rørinspeksjon. Spillvanns- og overvannsledninger skal undersøkes med videokamera. Bilder og video skal være i farger. Ledningene skal spyles først, og de skal føre rennende vann under inspeksjonen. CD og rapporter skal overleveres til kommunen som gjennomgår dette før overtagelse. For øvrig vises det VA-Miljøblad nr Innmåling og registrering(se vedlegg nr. 4). Ved avsluttet anlegg skal kummer, sluk, ledninger, knekkpunkt m.v. måles inn. Det vises her til notat og kumkort i vedlegg Tegninger. Siste revisjon av arbeidstegningene skal overleveres kommunen i dwg - format ved overtagelse av anlegget. Det kreves normalt ikke at tegningene ajourføres som as built etter ferdigstillelse, men dette kan likevel kreves dersom det er foretatt store endringer på ledningstraseen i forhold til arbeidstegningene Ferdigmelding/målebrev. For stikkledninger skal det lages ferdigmelding/målebrev som angir plassering. For ledninger som settes ut for fremtidig tilkobling, må endepunkt markeres med 2 x 4 plank, og dybden fra topp plank til bunn ledning (normalt SP) må fremgå av ferdigmeldingen. Kommunens skjema for ferdigmelding fremgår av vedlegg 5. Dette eller skjema med tilsvarende opplysninger, må benyttes.

29 VA-RETNINGSLINJER Pluggkjøring. Pluggkjøring utføres som beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 4. Alle vannledninger skal pluggkjøres før desinfisering. Kostnadene belastes utbygger. Det må føres skjema/logg under pluggkjøringen. Pluggkjøringen skal varsles kommunen på forhånd slik at man kan følge arbeidene, og dersom bemanningssituasjonen tillater det, stiller kommunen med 1 rørlegger/hjelpemann Desinfisering. Desinfisering utføres som beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 34 Desinfisering skal utføres av et eksternt firma som skal godkjennes av Tønsberg kommune. Arbeidene skal utføres av spesialfirma eller av personell med spesiell opplæring. Det skal tas hensyn til dosering i h.h. til gitte forutsetninger. Ø 63 VL med mindre lengde enn 10 meter behøver ikke desinfiseres. Alle nye vannledninger skal desinfiseres før de tas i bruk, og må utføres av godkjent privat firma. Dokumentasjon på desinfisering(klorering og deklorering) skal leveres til Tønsberg kommune sammen med øvrig dokumentasjon på prøving og kontroll. KVALITETSSIKRING/HMS Generelt. Utførende entreprenør skal ha utarbeidet kvalitetssikringssystem i henhold til gjeldende forskrifter. Systemet skal forelegges Tønsberg kommune før oppstart. Eventuelle mangler skal rettes opp før oppstart. Byggherren er ansvarlig for å utpeke koordinator for arbeidene og å varsle Arbeidstilsynet der dette er påkrevd i hht. byggherreforskriften. Melding til AT Dokumentasjon. For å oppnå, samt tilfredstille gjeldende krav til VA-anlegget skal diverse skjemaer utfylles. Disse skal gjennomgåes på oppstartmøte sammen med ansvarlig utførende entreprenør. Se vedlegg nr. 14, 15, 16 og Sikkerhet i kummer. Arbeid i kummer kan medføre fare på grunn av oksygenmangel eller ved at lufta kan inneholde farlige gasser. Sikkerhetsrutiner for arbeid i kummer fremgår av VA/Miljø-blad nr. 31.

30 VA-RETNINGSLINJER 30 DEL C - VEDLEGG. Vedlegg 1: Oversikt over VA/Miljøblad som gjelder i Tønsberg kommune. Vedlegg 2: Frostsikring av VA-ledninger. Vedlegg 3: Tegnings- og kartsymboler. Vedlegg 4: Skjemaer for innmåling og registrering. Vedlegg 5: Skjema for ferdigmelding av stikkledninger. Vedlegg 6: Tabell, komprimeringsgrad. Vedlegg 7: Typetegninger. Vedlegg 8: Adresseliste andre etater. Vedlegg 9: Nedbørskurver for Tønsberg kommune. Vedlegg 10: Kumanvisningsskilt. Vedlegg 11: Mottakskontroll. Vedlegg 12: Brannkart.

31 VA-RETNINGSLINJER 31 Vedlegg 1 OVERSIKT VA-MILJØBLAD SOM GJELDER I TØNSBERG KOMMUNE Forutsettes brukt sammen med gjeldende VA-norm Plan: Nr. 1 Kum med prefabrikkert bunn (vannledning) «10 Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale «11 Kravspesifikasjon for rør av PE materiale «12 Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP-materiale «14 Kravspesifikasjon for betong avløpsrør (avløp) «16 Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør (avløp) «26 Kontrollplan for prosjektering av VA hoved- og stikkledninger «30 Valg av rørmateriell «37 Søknadspliktige tiltak (VA-anlegg) etter Plan- og bygningsloven «38 Godkjenningsområder (VA-anlegg) etter Plan- og bygningsloven «41 VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre «47 Brannventiler, krav til materialer og utførelse NB! Se også pkt i VA-retningslinjene Utførelse: Nr. 2 Renovering av kum (avløp) «3 Renovering med innføring av kontinuerlige rør (avløp) «5 Grøfteutførelse fleksible rør «6 Grøfteutførelse stive rør «7 Tilknytning av stikkledning til hovedvannledning «8 Reparasjon av hovedvannledning «9 Rørgjennomføring i betongkum «24 Tetthetsprøving av selvfallsledninger «25 Tetthetsprøving av trykkledninger «27 Kontrollplan for utførelse av VA hoved- og stikkledninger «32 Montering av kumramme og kumlokk «33 Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning «39 Desinfeksjon av vannledningsnett og basseng ved nyanlegg «42 Krav til kompetanse for utførelse av ledningsanlegg «44 Legging av undervannsledninger «51 Rørinspeksjon med videokamera av avløpsledning Drift: Nr. 4 Rengjøring med myke renseplugger «31 Sikkerhet i kummer «40 Rutiner ved reparasjon av vannledning etter brudd Bestilling av VA-miljøbladene ved henvendelse til: Norsk Rørsenter A/S, Grønland 68 A, 3045 Drammen Tlf.: Fax:

32 VA-RETNINGSLINJER 32 Vedlegg 2 FROSTSIKRING AV VA-LEDNINGER Vedlegget omfatter krav til minimum overdekning av VA-ledninger i Tønsberg som skal legges for kommunal drift og vedlikehold. Overdekningene er basert på klimadata fra Meteorologisk institutt og Norsk byggforsknings Institutts detaljblad for frostsikring. Frostdybden Z100 er 1,5 m i Tønsberg (gjelder sand og grus). Langs kyststripen Husøy-Skallevold er Z100 = 1,4 m og i de indre områdene Semsbyen Barkåker er Z100 = 1,6 m. I snødekte områder kan verdiene på 10 % (forutsatt midlere snøtykkelse gjennom vinteren på 5-10 cm). Dette medregnet i nedenstående minimumsoverdekninger. Følgende overdekninger anses som minimum uten spesiell isolering.

33 VA-RETNINGSLINJER 33 Vedlegg 3 TEGNESYMBOLER OG KARTSYMBOLER PÅ PLAN- OG PROFILTEGNINGER. Utgangspunkt er NS 3039 Strektykkelse på eksisterende ledninger: Strektykkelse på prosjekterte ledninger: Ca 0,4 mm på kart og ca, 0,2 mm i profilet. Ca 0,8 mm på kart og ca, 0,4 mm i profilet. Ledningstype Vannledning Overvannsledning Spillvannsledning Avløp Fellesledning Drensledning Symbol m/tekst VL Dim Materiale OV Dim Materiale SP Dim Materiale AF Dim Materiale DR Dim Materiale Fallretning Pumpeledning Som ovenfor med piler PS Dim Materiale PO Dim Materiale Eksisterende ledninger som skal utgå: (Som ovenfor med kryss) VL Dim Materiale Dimensjoner oppgis i mm. Materialbetegnelse: SJK Støpejern duktilt MGA Galvanisert MCU Kopper PVC Polyvinylklorid PE32 Polyetylen PE32 (PEL) PE50 Polyetylen PE50 (PEH) BMU Betong mufferør BFA Betong falserør GUP Glassfiberarmert umettet polyester

34 VA-RETNINGSLINJER 34 Kummer og ventiler Symbolstørrelse på eksisterende kum: Symbolstørrelse på prosjektert kum: Kumtype Diameter ca. 2 mm, strektykkelse ca. 0,2 mm. Diameter ca. 4 mm, strektykkelse ca. 0,4 mm. Symbol Grunnsymbol Kum med brannvenstil Kum med stengeventil Kum med utviser med blindflens Kum med utviser med stengeventil Kum med spyleventil Kum med reduksjonsventil Kum med mengdemåler MM Kum med fall (bremsekum) Kum med Overløp Stengeventil Hydrant Gatesluk Gatesluk med sandfang Bekkeinntak m/rist Bekkeinntak u/rist Utløp

35 VA-RETNINGSLINJER 35 Kum-identifikasjon Type, enkel Merket Type, kombinert Merket Vannkum nr.1: V1 Vann og Overvannskum nr. 1: VO1 Vann, Brann nr.1: VB1 Spillvann og overvannskum nr. 4: SO4 Overvannskum nr.1: O1 Osv. Nedstigbar Overvannskum nr.1: Ikke nedstigbar O1x Spillvannskum nr.2: Nedstigbar Spillvannskum nr. 4 Ikke nedstigbar S2 S4x Avløp felles kum nr.3: AF3 Sandfangkum nr.5: SF5 Stasjoner Symbolstørrelse på stasjoner: Side/diameter ca. 5 mm, strektykkelse 0,4 mm. Type stasjon Symbol eksisterende Prosjektert Vannmagasin: Trykkøkningsstasjon: Fordrøyningsmagasin: Avløpspumpestasjon: Avløpsrenseanlegg:

36 VA-RETNINGSLINJER 36 Vedlegg 4 INNMÅLING OG REGISTRERING AV ANLEGG Alle nye VA-anlegg skal innmåles og registreres med nødvendige data og legges inn i Gemini VA. Når anlegget er ferdig, er det derfor viktig at dette skjer etter gjeldende rutiner og at riktige skjemaer benyttes. Hensikten med dette notatet er å informere om hva som kreves av dokumentasjon ved innmåling/registrering. Ferdig ledningsanlegg skal innmåles og koordinatbestemmes. Innmålingen skal inneholde koordinater for kummer, knekkpunkter, endepunkter, ventiler som ikke er i kum etc. Det er også ønskelig at alle stoppekraner for private stikkledninger måles inn. Den venstre av to ledninger (sett motstrøms), og den midtre av 3 ledninger måles inn. Det er viktig at en ved innmålingen har siste oppdaterte anleggstegning. Det er laget kumkortskjema (se: Vedlegg 4b Kumkortmal 2008.xls) som inneholder avkrysningsrubrikker for de data som legges inn i vårt ledningskartprogram Gemini VA. Skjemaet skal være så utfyllende som mulig, og kumkortet skal inneholde: (eksempel er vist på side 3 til 4) Identifikasjonsdata: Registrert dato Registrert av ( Firma og signatur) Eier (kommunal, privat, interkommunal, annet) Punkt nr. (fra anleggstegning) SID nr. (komm)(fylles ut av kommunen) Merknad (Her bør prosjektets navn oppgis på nyanlegg.). Geografiske data: Gatenavn/husnr. (fylles ev. ut av kommunen) Beliggenhet X,Y - koordinater og kvalitet XY. Koordinatene skal nå måles i EUREF89 32 og skal ha en nøyaktighet på ± 10 cm. Høyde (topp lokk) og kvalitet høyde skal være ± 2-3 cm. Kumdetaljer: Byggeår Kumtype Tilstand (gjelder gamle anlegg) Kumform Stige Kjegle (husk riktig benevnelse rett kjegle har topphullet sentrert over bunn kum) Byggemetode Kumlokk Vannledningsdata: Alle ventiler må registreres (gjelder også de som eventuelt er nedgravd).

37 VA-RETNINGSLINJER 37 Ledningsdata: Her registreres alt om alle rør inn og ut av kummen, rør nr. (ev. bokstav) i henhold til skissen. Ledningstype Ledningsdimensjon Ledningsmateriale Leggeår Fall (trenger ikke fylles ut) Hvilken kum ledningen går til eller fra Nedmål til innvendig bunn avløpsrør, og topp vannledning Kotehøyden for ledningen regnes ut (topp lokk minus nedmål) NB! Det er viktig at innmålingsfirmaet har plantegningene over anlegget slik at de lettere kan forstå hvordan anlegget fungerer. Baksiden av kumkortet skal inneholde: Kartskisse: Kartskisse skal alltid legges inn. Kan ev. erstattes av et meget forklarende oversiktsbilde. Digitalt kartgrunnlag fåes enten fra kommunens Web-side, fra Bydrift eller fra kommunens Geodataavdeling. Kartskissen skal fortrinnsvis være i M= 1:1000, men kan i enkelte tilfeller fravikes, spesielt der hvor kartet viser få faste orienteringspunkter. Her kan det velges den mest hensiktsmessige målestokken. Kartgrunnlaget kan dreies, men husk at nordpilen alltid må vise riktig nord. Foto kum: Foto av kum innvendig sett ovenfra. Husk fotografering mot nord. Kumskisse: Enkel skisse av kummen med utstyr (se eksempel), denne er bare nødvendig hvis foto ikke viser rørføringene. Det skal leveres papirutgave av koordinatliste og plott i 1:1000, som viser ledningstrasé og eventuelt stikkledninger. Kumnummerering skal tilsvare nummerering på kumkortet. Koordinatene skal også leveres på E-post eller Cd-rom i KOR-, KFI- eller SOSI-filformat. Tønsberg kommune, Bydrift, april 2001, revidert september Kumkorteksempel, se de nedste sidene:

38 VA-RETNINGSLINJER 38

40 VA-RETNINGSLINJER 40 TØNSBERG KOMMUNE VEDLEGG 5 Bydrift FERDIGMELDING Nedenforstående arbeid med vann og avløp i Tønsberg kommune er ferdigstilt. Eiendommens adresse: g.nr: Br.nr: Eier: Eiers adresse: Postnr. Sted: Hustype: Bolighus Gårdsbruk Industri-, forr.bygg Kontor Annet VANNTILKNYTNING Kommunal Privat Frakoblet Ikke tilknyttet Ny Omlagt Reparert Dimensjon:... Materiale:... Er det montert vannmåler for eiendommen? (Ja/Nei)... Er det lagt peiletråd? (Ja/Nei)... Er skilt for utvendig stoppekran montert? (Ja/Nei)... AVLØPSTILKNYTNING Kommunal Privat Frakoblet Ikke tilknyttet Ny Omlagt Reparert Er avløpsanlegget separert (spillvann/overvann)? (Ja/Nei)... Dimensjon: SP...OV...AF... Materiale: SP...OV...AF... Er det mer enn 90 cm høydeforskjell mellom laveste vannlås og overkant spillvannsledning, målt i påkoblingspunktet til kommunalt nett? (Ja/Nei)... (Hvis NEI, må evt. tiltak mot tilbakeslag av vann oppgis) Er det montert stakekum? (Ja/Nei)... Er skilt for stakekum montert? (Ja/Nei)... Er det montert drenskum? (Ja/Nei)... Er skilt for drenskum montert? (Ja/Nei)... Har eiendommen septiktank?(ja/nei)... Er septiktanken kortsluttet? (Ja/Nei)...

41 VA-RETNINGSLINJER 41 Har eiendommen andre rensetiltak: Sandfilter/infiltrasjon/minirenseanlegg? Ja, type...nei... Har eiendommen privat spillvannspumpeanlegg? Ja, type... Nei... Har eiendommen olje/bensinutskiller? Ja, type... Nei... Har eiendommen fettutskiller? Ja, type... Nei... ANDRE OPPLYSNINGER Målsatt skisse av anlegget vedlegges. Tønsberg, Godkjent entreprenør Foretakets stempel

42 VA-RETNINGSLINJER 42 Vedlegg 6 TABELL, KOMPRIMERINGSGRAD 95 % STANDARD PROCTOR Maksimal lagtykkelse Komprimeringsutstyr i meter (før komprimering) TYPE Vekt Friksjonsjord Tett fottråkking 0,10 Håndstamping Min 15. kg 0,15 Jordstamper kg 0,30 Viberasjonsstamper kg 0,30 Vibrasjonsplate kg 0, kg 0,40 Vibrasjonsvalse 1-2 tonn 0, tonn 0,50 Glattvals Min. 10 tonn 0,30 Beltetraktor Min. 10 tonn 0,30 Antall overfarter ved normal komprimering Denne tabellen vil gi en komprimeringsgrad på ca. 95 % Standard Proctor

43 VA-RETNINGSLINJER 43 Vedlegg 7. TYPETEGNINGER Vannverkskum Vannverkskum med tappeløp Kombinert SP- og OV-kum Kombinert SP- og OV-kum. Overløpskum Separat SP- og OV-kum i betong Stake- /spylekum for SP og OV Hovedsluk med sandfang Bisluk. Plassering i veibane Generelle grøftesnitt. Plassering av stikkledninger Utkiling i grøftebunn Forankring av rørbend i grøft Generelle detaljer for stikkledninger Utforming av fordrøyningsmagasin med betongrør Utforming av fordrøyningsmagasin med OV-kasser Utforming av fordrøyningsmagasin med pukk/singel Utforming av fordrøyningsmagasin med GUP-tank Utforming av prefabrikkert sideoverløp Utforming av prefabrikkert tverroverløp Utforming av plasstøpt sideoverløp Utforming av prefabrikkert pumpestasjon for SP. Tørroppstilt Utforming av prefabrikkert pumpestasjon for SP. Våtoppstilt Utforming av trykkøkningsstasjon for vann Utforming av ministasjon for SP Utforming av plasstøpt pumpestasjon for SP Plassering av sandfang og kantsteinsluk langs fortau med liten reg.-bredde Brannpost. Utspyling ved nedgravd armatur Nedgravd vannverksarmatur Overganger og sammenkoblinger i grøft Utforming av plan og lengdeprofil.

73 VA-RETNINGSLINJER 73 Vedlegg 8 ADRESSELISTE - GRAVEARBEIDER Ved alle graveprosjekt skal det normalt så tidelig som mulig tas kontakt med andre etater for å prøve å få samkjørt gravearbeider som andre etater kan ha planer om i området. Dette er spesielt viktig ved graving i offentlige veier, og det er prosjektlederens ansvar å sende ut slik forespørsel/varsling. Følgende skal normalt tilskrives: Skagerak Nett A/S (el-nett) Skagerak Varme A/S (fjernvarme Skagerak Naturgass A/S (gass nett) Postboks 1013, 3204 SANDEFJORD Storgaten 159, 3915 Porsgrunn Postboks 80, 3901 Porsgrunn Telenor Servicesenter for nettutbygging, Pb. 7150, 5020 Bergen (tele-nett) Tlf Fax Canal Digital kabel TV v/geir Kvalsvik, Pb. 932, 1670 KRÅKERØY (antenne-nett) geir.kvalsvik@canaldigital.no tlf Høgskolen i Vestfold V/Røsland (bredbånd-nett) Norsk Fibernett A/S (fibernett) Pb Postterminalen, 3103 TØNSBERG Farmannsveien 18-22, 3111 Tønsberg Riksantikvaren Distriktskontor syd, Pb. 570, 3101 TØNSBERG Tlf Fax Statens vegvesen Statens vegvesen, Region sør, serviceboks 723, 4808 Arendal Kontaktperson: Odd Arild Arntzen, Telefon: , Mobil: E-post: Odd-arild.arntzen@vegvesen.no

74 VA-RETNINGSLINJER 74 Vedlegg 9 Nedbørintensitet - returperiode, uten krav om sammenhengende nedbør Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region TØNSBERG - KILEN jan TØNSBERG VESTFOLD ØSTLANDET Alle måleserier for korttidsnedbør er korte når det gjelder returperioder på 50 år og lengre. Estimat med slike returperioder må derfor benyttes med forsiktighet. Rapporten inneholder godkjente kvalitetskontrollerte data. Returperioder(år); Nedbørintensitet(l/s*ha) TØNSBERG KILEN Periode: Antall sesonger: 9 År 1 min. 2 min. 3 min. 5 min. 10 min. 15 min. 20 min. 30 min ,0 221,4 201,1 167,8 120,5 99,7 83,1 65,2 51,3 43,1 33,3 27,5 21,6 15,3 10,9 6, ,0 263,2 235,6 194,7 139,8 113,3 98,6 81,5 62,9 50,5 38,0 30,7 22,9 17,0 12,2 8,5 45 min. 60 min. 90 min. 120 min. 180 min. 360 min. 720 min min ,5 291,0 258,3 212,5 152,5 122,4 108,9 92,3 70,5 55,4 41,0 32,8 23,8 18,1 13,0 9, ,8 317,6 280,2 229,6 164,8 131,1 118,7 102,7 77,9 60,1 44,0 34,9 24,7 19,2 13,8 11, ,5 326,0 287,1 235,0 168,7 133,8 121,9 106,0 80,2 61,6 44,9 35,5 24,9 19,5 14,1 11, ,2 352,0 308,5 251,7 180,6 142,3 131,5 116,1 87,4 66,2 47,8 37,5 25,8 20,6 14,9 12, ,7 377,8 329,7 268,3 192,5 150,8 141,1 126,1 94,5 70,7 50,7 39,5 26,6 21,6 15,7 13, ,1 403,6 350,9 284,8 204,3 159,2 150,6 136,1 101,6 75,3 53,6 41,4 27,4 22,7 16,5 15,0 Returperioder(år); Nedbørsum(mm) TØNSBERG KILEN Periode: Antall sesonger: 9 År 1 min. 2 min. 3 min. 5 min. 10 min. 15 min. 20 min. 30 min. 45 min. 60 min. 90 min. 120 min. 180 min. 360 min. 720 min min. 2 1,5 2,7 3,6 5,0 7,2 9,0 10,0 11,7 13,9 15,5 18,0 19,8 23,3 33,0 47,1 56,2 5 1,8 3,2 4,2 5,8 8,4 10,2 11,8 14,7 17,0 18,2 20,5 22,1 24,7 36,7 52,7 73,4 10 1,9 3,5 4,6 6,4 9,2 11,0 13,1 16,6 19,0 19,9 22,1 23,6 25,7 39,1 56,2 84,7 20 2,1 3,8 5,0 6,9 9,9 11,8 14,2 18,5 21,0 21,6 23,8 25,1 26,7 41,5 59,6 95,0 25 2,1 3,9 5,2 7,0 10,1 12,0 14,6 19,1 21,7 22,2 24,2 25,6 26,9 42,1 60,9 98,5 50 2,3 4,2 5,6 7,6 10,8 12,8 15,8 20,9 23,6 23,8 25,8 27,0 27,9 44,5 64,4 108, ,5 4,5 5,9 8,0 11,6 13,6 16,9 22,7 25,5 25,5 27,4 28,4 28,7 46,7 67,8 119, ,6 4,8 6,3 8,5 12,3 14,3 18,1 24,5 27,4 27,1 28,9 29,8 29,6 49,0 71,3 129,6

75 VA-RETNINGSLINJER 75.

76 VA-RETNINGSLINJER 76 Vedlegg 10 - Kumskilter Brannventil med tønne Privat stoppekran Kommunal stoppekran Stengbar brannventil med storz kobling.

77 VA-RETNINGSLINJER 77 Oversiktsbilde over kumskilt Stengbar brannventil med storz kobling Brannventil med tønne Kommunal stoppekran Privat stoppekran.

78 VA-RETNINGSLINJER 78 Vedlegg 11 MOTTAKSKONTROLL Anlegg : Leveranse:. Bestilt av:... Bestillingsdato:.. Bestilling mottatt av :... Leverandør:.. Transportør:. Entreprenør:.. Byggherre: Mottakskontroll utført av entreprenør Kvalitetsgaranti mottatt fra leverandør (vedlegges) Monteringsanvisninger mottatt NEI JA Kontroll dato:.. Kontrollørens signatur: Produkt: Betong Kummer Slisserenner Rør Rørdeler Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare Utvendig merking (spesielt datostempling) Innvendig merking Håndteringsskader Skjegg i muffe og spiss Betongklumper innvendig rør Tilstand løfteanker Pakning merking og tilstand Sprekker i gods Produkt: PVC Kummer Rør Rørdeler Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare Utvendig merking Innvendig merking Deformasjon Håndteringsskader Tilstand spiss og muffe m/pakning Produkt: Pe Rør Rørdeler Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare Utvendig merking Innvendig merking Deformasjon Håndteringsskader Godstykkelse Sveiseskjøter Produkt: Duktile støpejernsrør Rørdeler, Grått støpejernrør Rørdeler Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare Utvendig merking Tilstand muffe og spissende.

79 VA-RETNINGSLINJER 79 Pakning merking og tilstand Tilstand utvendig korrosjonsbeskyttelse Produkt: Kumlokk Kumrammer Kumstiger Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare Kumlokk med Tønsberg logo Merking av kumlokk og kumrammer Tilstand kumlokk og kumrammer Kumstige Type og tilstand Støttering Produkt: GUP Rør og rørdeler Overløp (GUP) - Virvelkammer Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare Utvendig merking Innvendig merking Håndteringsskader sår og riss Godstykkelse Betongklumper innvendig rør Flenser Overløp GUP tank Hvirvelkammer Produkt: Annet Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare Merking av fiberduk Glidemiddeltype Trekkerør Forankringsbånd (overløp GUP) Forankringsklosser (utslippsledning) Forankringsjern (hvirvelkammer overløp) Regulerbare overløpsterskel Tilbakeslagsventil Produkt: Diverse Godkjent Eventuelle tiltak Kontrollpunkter JA Nei Utbedring Returvare

80 VA-RETNINGSLINJER 80 Vedlegg 12 TØNSBERG KOMMUNE, Bydrift Versjon: September 2011.

Vise mer