Immuniteten til en diplomatisk stasjon hvilke rettslige argumenter har innvirkning på omfanget av ukrenkelighet?

Transkript

1 Immuniteten til en diplomatisk stasjon hvilke rettslige argumenter har innvirkning på omfanget av ukrenkelighet? Kandidatnummer: 534 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Problemstilling og bakgrunn for oppgaven Rettskilder og metode Terminologi: Unntak eller modifikasjoner? Fremstillingen videre DET RETTSLIGE UTGANGSPUNKTET: UKRENKELIGHET Innledning: Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem Hovedregelen om inviolability ukrenkelighet Er hovedregelen om ukrenkelighet også en sedvanerettsregel? RETTSLIGE ARGUMENTER TIL STØTTE FOR UTGANGSPUNKTET Sikre gode og stabile relasjoner mellom stater Unntak kan forverre forholdet mellom stater Gjensidighet Frykten for at unntak medfører misbruk Ordlyden i Wien-konvensjonen og FNs folkerettskommisjon åpner ikke for unntak Statspraksis gir ikke støtte for unntak Diplomatisk rett som et lukket system Oppsummering RETTSLIGE ARGUMENTER SOM TALER FOR UNNTAK FRA UTGANGSPUNKTET Funksjonene til en diplomatisk stasjon kan misbrukes Diplomatisk immunitet bør ikke trumfe alle andre hensyn Uavhengig av Wien-konvensjonen følger unntak av sedvaneretten Det er et praktisk behov for unntak En diplomatisk stasjon oppbevarer våpen Kritikken mot diplomatisk rett som et lukket system Teheran-saken Self-contained régime Selvforsvar og beskyttelse av menneskelig liv Folkerettskommisjonen Juridisk teori Oppsummering i

3 5 FORELØPIG KONKLUSJON HVILKE RETTSLIGE GRUNNLAG KAN UNNTAK FORANKRES I Innledning forholdet til nødrett Selvforsvar Innledning Utkast til traktat om statsansvar Rettslig grunnlag Er retten til selvforsvar også en sedvanerettsregel? Rekkevidden av selvforsvar Hvem kan påberope seg selvforsvar? Oppsummering selvforsvar som grunnlag Beskyttelse av menneskelig liv Innledning Rettslig grunnlag retten til liv Nødrett Oppsummering beskyttelse av menneskelig liv som grunnlag AVSLUTNING LITTERATURLISTE Litteratur Lovgivning og folkerettslige instrumenter Dommer ii

4 1 Innledning 1.1 Problemstilling og bakgrunn for oppgaven I denne masteroppgaven vil det vurderes hvilke rettslige argumenter som har innvirkning på omfanget av en diplomatisk stasjons ukrenkelighet. Jeg identifiserer de mest sentrale argumentene til støtte for slik ukrenkelighet og argumenter som kan begrunne unntak fra hovedregelen. Muligheten for forankring av unntak vil deretter bli presentert. Reglene om en diplomatisk stasjons immunitet er kodifisert gjennom Wien konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 (heretter kalt Wien-konvensjonen). Artikkel 22 (I) lyder følgende: The premises of the missions shall be inviolable Wien-konvensjonen bruker ordlyden premises of the mission. The premises innebærer at lokalene eller eiendommen som hører til the missions er ukrenkelige. En naturlig tolkning av ordlyden i artikkel 1 (i) tilsier at dette er bygningene og jorden som hører til, uavhengig av eieforhold, som blir brukt til formålet for en stasjon, inkludert residensen til stasjonssjefen. Boligene til de ansatte ved stasjonen er også ukrenkelige jf. art. 30. The missions betyr direkte oversatt misjon, men det får en lite treffende betydning på norsk. Stasjon er derfor et mer passende uttrykk, men en stasjon er også et noe misvisende begrep da stasjon isolert sett har en flertydig betydning på norsk. En vid tolkning av begrepet diplomatic missions blir lagt til grunn gjennom intern norsk rett hvor en utenriksstasjon regnes som en ambassade, konsulær stasjon, fast delegasjon til en internasjonal organisasjon, eller annen utenriksstasjon som opprettes av Kongen eller departementet. 1 Jeg velger allikevel, for å unngå misforståelser og bidra til en mest mulig tydeliggjøring, å benytte diplomatisk stasjon i denne oppgaven. Oversatt til norsk innebærer artikkel 22 at lokalene til den diplomatiske stasjonen skal være ukrenkelige. 1 Lov om utenrikstjenesten 2 1

5 Ukrenkeligheten til en diplomatisk stasjon er først og fremst en rettsregel, men rettspraksis viser at den internasjonale domstolen (ICJ) anser rettsregelen som så fundamental at de betegner den som et prinsipp: The fundamental character of the principle of inviolability 2 Dette innebærer at ukrenkelighet er av en så viktig karakter, at rekkevidden av ukrenkelighet også er regulert utenfor Wien-konvensjonen. Rettskildene ICJ legger til grunn følger av art. 38 i domstolens statutter. ICJ statuttene art 38 (1) (c) omtaler the general principles of law recognized by civilized nations, som en anerkjent folkerettslig kilde. Andreas Zimmermann m.fl. slår fast at det ikke foreligger en enighet om en definisjonen av generelle prinsipper nevnt i artikkel 38, men legger til grunn at det er liten usikkerhet om at de er: unwritten legal norms of a wide-ranging character and recognized in the municipal laws of States; moreover, they must be transposable at the international level. 3 Hans Petter Graver hevder at et prinsipp er en grunnsetning eller en kilde, opprinnelse eller første kraft. 4 I følge ham er et grunnlag for å oppstille prinsipper behovet for å foreta en tilpasning til skiftende retts- og samfunnsforhold. Graver hevder at en måte å foreta en slik tilpasning er ved å lese slike bestemmelser som uttrykk for mer generelle overordnende prinsipper som gis samme normative karakter og rang som bestemmelsen selv. 5 Det synes som om denne begrunnelsen kan være dekkende når det gjelder ukrenkelighet som et rettslig prinsipp. I den folkerettslige teorien er det noe uenighet knyttet til hva generelle rettslige prinsipper referer til. 6 Grigory I. Tunkin beskriver general principles of law som: United States of America v. Iran s. 40 avs. 86 Zimmermann (2012) s. 834 Graver (2006) s. 193 Graver (2006) s. 197 Shaw (2003) s. 93 2

6 general legal concepts, logical rules, modes of legal technique, which are used in interpreting and applying law in general, both international and national, irrespective of the social essence of the law. 7 Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem ble vedtatt på bakgrunn av et utkast utarbeidet av folkerettskommisjonen. Prinsippet om ukrenkelighet ble anerkjent av alle medlemmene i FNs folkerettskommisjon 8 og denne terminologien blir også brukt i den juridiske teorien. 9 Fremstillingen i denne oppgaven vil derfor bruke terminologien prinsippet om ukrenkelighet - ukrenkelighetsprinsippet. Det presiseres at ambassadepersonellets immunitet eller annen personell immunitet som gjelder for personer som er tilmeldt ved en diplomatisk stasjon, ikke er emne for denne oppgaven. Det er ukrenkeligheten til den diplomatiske stasjonens lokaler, som sådan, som vil stå i fokus. Prinsippet om ukrenkelighet gjelder imidlertid også i forhold til personell immunitet, jf. art. 29 i Wien-konvensjonen. Til tross for at objektene er ulike, er problemstillingene overlappende og reiser de samme prinsipielle spørsmålene. Rettskilder som handler om personell immunitet vil derfor til en vis grad bli brukt som argumenter for å belyse ukrenkelighetsprinsippet. Mottakerstaten blir i denne oppgaven brukt som den staten hvor den diplomatiske stasjonen befinner seg i, mens senderstaten er den staten som sender den diplomatiske stasjonen til mottakerstaten. Diplomatisk immunitet og ukrenkelighet er et tema som ofte vekker stor interesse. Det får stor oppmerksomhet i medier når det oppstår situasjoner, som f.eks. demonstrasjoner eller angrep mot en ambassade. Det kan i hvert fall hevdes at diplomatisk immunitet kan vekke harme blant allmennheten. Oppgaven vil derfor belyse hensynene som begrunner diplomatisk immunitet. Det dukker stadig opp hendelser hvor diplomatisk immunitet blir satt på prøve og utfordret. Den syvende januar 2016 ble en diplomat ved Sør-Afrikas ambassade i Oslo mistenkt for å ha kjørt i beruset tilstand og forvoldt en trafikkulykke. Dombo-saken fikk stor oppmerksomhet, utenriksdepartementet krevde at Dombos diplomatiske immunitet ble opphevet, slik Tunkin (1974) s. 200 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 60 avs. 34 Barnhoorn (1995) s. 40, Herdegen (1986) s. 739, 3

7 at han kan straffeforfølges i Norge. 10 Når denne oppgaven skrives har også demonstranter i Iran angrepet og stormet den saudi-arabiske ambassaden i Teheran. 11 Det eksisterer lite teori, spesielt på norsk, om problemstillingen. Den juridiske teorien er ikke preget av en konsensus om hvilke rettslige argumenter som påvirker ukrenkeligheten og hvordan slike argumenter kan forankres. Formålet med oppgaven er derfor å forsøke å bidra til en klargjøring på området og om mulig bidra til å tilføre problemstillingen noe nytt. 1.2 Rettskilder og metode Min metode i denne oppgaven innebærer å undersøke hvorvidt rettslige gangbare argumenter tilsier at utgangspunktet om ukrenkeligheten til en diplomatisk stasjon er absolutt eller om det kan oppstilles unntak. I det følgende vil jeg redegjøre for hvilke hovedkilder jeg bruker i dette arbeidet. Det er hovedsakelig Wien-konvensjonen om traktatretten (VCLT) av 23 mai som kodifiserer retningslinjene for tolkningen av internasjonale konvensjoner. 12 Til tross for at Norge ikke er part til konvensjonen har Høyesterett gjennom flere dommer lagt til grunn at Wienkonvensjonen art. 31 gir uttrykk for folkerettslig sedvane. 13 Hovedregelen følger av VCLT art. 31. En traktat skal tolkes i god tro i samsvar med den alminnelige meningen jf. art. 31 (1). Dette harmonerer med norsk juridisk metode, hvor utgangspunktet skal være en alminnelig norsk språkforståelse. 14 At traktaten skal tolkes i god tro, innebærer en lojalitetsplikt for partene med utgangspunkt om at avtaler skal holdes pacta sunt servanda. 15 Den alminnelige meningen skal tolkes i lys av traktatens gjenstand og formål. Det er altså ordlyden som skal veie tyngst, da det er ordlyden statene først og fremst har blitt enige om. Imidlertid får ordlyden en mindre fremtredende rolle, til tross for art. 22 (1), foreligger det ikke en traktat som løser spørsmålet, traktattolkning vil kun være et av flere rettslige argumenter. Traktattolkning må derfor suppleres av de øvrige rettskildene. Det finnes ingen dom som spesifikt besvarer spørsmålet om hvordan Wien-konvensjonen art. 22 skal tolkes. Imidlertid avsa ICJ i 1980 dommen United States of America v. Iran, som Skevik (2016) Staveland (2016) Ruud (2011), s. 88, Shaw (2003) s. 839, Vitzthum (2001) s. 67 Rt s. 577 avs. 46, Rt s. 957 avs. 41, Rt s Ruud (2011) s. 89 4

8 handler om en diplomatisk stasjons immunitet. Dommen kan derfor være en retningslinje for hvordan Wien-konvensjonen og regelverket om diplomatisk immunitet skal tolkes. For ordens skyld legges det til at en avgjørelse fra ICJ ikke har bindende kraft, unntatt for partene og i den enkelte saken jf. statuttene for den internasjonale domstol (ICJ-statuttene) art. 59 jf. art. 38. I løpet av oppgaven vil også norsk rettspraksis fra Høyesterett behandles, den såkalte Lillehammer-saken. 16 Til tross for at en kjennelse fra Høyesterett er internrettslig og den har derfor en begrenset folkerettslig vekt, blir dette gjort for å bruke uttalelsene fra Høyesterett som et av flere rettslige argumenter i oppgaven. Juridisk teori kan vektlegges som rettskilde jf. ICJ-statuttene art. 38 (d) teachings of the most highly qualified publicists, men er i følge ordlyden en subsidiær rettskilde. I denne oppgaven er likevel juridisk teori en vesentlig kilde, da det særlig er i den juridiske teorien spørsmålet blir behandlet. Siden den juridiske teorien er en rettskilde, må også denne tolkes på lik linje med de øvrige rettskildene. Juridisk teori som rettskilde kan være problematisk fordi det kan være vanskelig å konstruere hva forfatterne mener. Dette gjør seg gjeldende i denne oppgaven, hvor teorien har en noe knapp behandling av spørsmålet. Denne oppgaven har som ambisjon å ikke trekke synspunktene i litteraturen lenger enn det er grunnlag for. I oppgaven vil oppmerksomheten rettes mot hva FNs folkerettskommisjon har ment om problemstillingen. Folkerettskommisjonen er opprettet som FNs ekspertorgan innen folkerett av FNs generalforsamling i 1947, for å bidra til at generalforsamlingen oppfyller sitt mandat i henhold til FN-pakten art. 13 (1) (a) for å sikre folkerettens progressive utvikling og kodifisering. 17 Folkerettskommisjonens arbeid blir regnet som en rettskilde i tolkningen på samme måte som juridisk litteratur, men dens utkast til artikler kan også anses som forarbeider til traktater. 18 Folkerettskommisjonen spilte en sentral rolle i utformingen av Wienkonvensjonen. Dens arbeid ledet frem til et utkast til konvensjonen. 19 Zimmermann m.fl. viser til artikkel 38 (d) teachings of the most highly qualified publicists, hvor det uttales at folkerettskommisjonens arbeider er et unntak fra den lave betydningen som tillegges rettslig doktrine som rettskilde i domstolen. Til tross for at kommentarutgaven uttaler at folkerettskommisjonen synes å befinne seg i en identitetskrise, er folkerettskommisjonens arbeid resultat av en lang prosess basert på intense diskusjoner og medlemmene av kommisjonen reflekterer dess Rt s Generalforsamlingsresulusjon 174 (1947) Ruud (2011) s. 79, Shaw (2003) s , Denza (2008) s. 2, Shaw (2003) s , 5

9 uten en geografisk balanse. 20 Det taler for at folkerettskommisjonen bør ha en vis tyngde som rettskilde i hvert fall som litteratur. VCLT art. 32 handler om supplerende tolkningsmidler. Oliver Dörr og Kirsten Schmalenbach viser til at formålet med VCLT art. 32 er å gjøre det klart at forarbeider har en supporting role i tolkningen av traktater. 21 I kommentarutgaven til VCLT art. 32 heter det følgende: While the liberal use that is made of the ILC material may seem justified by the fact that in essence its work is usually the main substantive source, or at least the predominant inspiration, of the later convention, this can, in a formal sense, only be correct under the head of travaux preparatoires insofar as the material had been introduced into the negotiations by the parties or their representatives. Other than that, it would seem that the relevant ILC records, or fact records of equivalent organs, may be taken into account as other `supplementary means` under Art Uavhengig av om man ser på folkerettskommisjonen som juridisk teori eller som forarbeid til Wien-konvensjonen, vil kommisjonens uttalelser ha en verdi for tolkningen av konvensjonen og folkeretten i denne oppgaven. Dette til tross for at forarbeidene og juridisk teori har en mindre fremtredende rolle i folkeretten enn i norsk rett. Endelig er statspraksis en viktig rettskilde for oppgaven, jf. VCLT art. 31 (3) (b). Det er hvordan statene oppfører seg som danner grunnlaget for sedvaneretten i folkeretten. 23 Hvilken vekt statspraksisen blir tillagt vil bero på hvilken grad av betydelig ensartethet som foreligger og hvorvidt praksisen blir etterlevd av en betydelig andel stater. 24 Oppgaven vil vise at det ut fra den statspraksisen som jeg har undersøkt, foreligger en nokså ensartet praksis, noe som tilsier at statspraksis som rettskilde vil ha en noe styrket vekt jf. subsequent art. 31 (3) (b). 1.3 Terminologi: Unntak eller modifikasjoner? I det følgende vil spørsmålet om valg av terminologi behandles. Det kan tenkes flere ulike tilnærminger. Eksisterer det rene unntak eller er det heller tale om modifikasjoner? En annen mulighet er at det er snakk om konkurrerende/sidestilte eller motstridende regler? Zimmermann (2012) s. 870 Dörr (2012) s. 572 Dörr (2012) s. 577 Shaw (2003) s. 78 Aust (2005) s. 7 6

10 Det er usikkert om dette har noe rettslig betydning, uten om å være et valg av terminologi. Prinsippet om ukrenkelighet er hovedregelen og utgangspunktet. Det å ta seg inn i den diplomatisk stasjonen trenger ikke nødvendigvis å være et unntak, men kan også bli sett på som en modifikasjon. Debatten i folkerettskommisjonen viser at kommisjonen brukte terminologien exceptions unntak, flere av medlemmene brukte dette aktivt under debatten. Slik blant annet medlemmet Kohman gjorde: There might possibly be some doubt about some of the exceptions to the principle of inviolability mentioned by the Special Rapporteur 25 Det gjorde også medlemmet Edmonds: The exceptions to the principle of inviolability that were referred to by the Special Rapporteur were generally recognized 26 Ut fra drøftelsene i folkerettskommisjonen handlet spørsmålet om hvorvidt det kunne oppstilles unntak. Om dette var bevisst eller ubevisst er derimot usikkert. Det finnes ikke noe klart svar på hvorfor denne terminologien ble valgt. Sandström, som var spesialrapportør for folkerettskommisjonen, som utarbeidet et forslag til Wien-konvensjonen, uttalte at prinsippet var underlagt visse begrensinger, men brukte terminologien unntak fra regelen. 27 Dette blir også bekreftet i den juridiske teorien. Eileen Denza uttaler at artikkel 22 etablerer ukrenkeligheten til en diplomatisk stasjons område uten noe spesifikt unntak. 28 Herdegen bruker også terminologien exceptions i sin fremstilling. 29 Det er ikke noe klart svar på hvilken terminologi som er mest hensiktsmessig. Da både folkerettskommisjonen og den juridiske teorien opererer med terminologien unntak, velger jeg også å benytte denne Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 57 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 56 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 54 Denza (2008) s. 4 Herdegen (1986) bla. s. 735, 739, 741 og 756 7

11 1.4 Fremstillingen videre I den følgende fremstillingen vil det bli vurdert hvorvidt rettslige argumenter for og mot taler for at det kan eksistere unntak fra det rettslige utgangspunktet om ukrenkelighet. Dette gjøres for å belyse at det foreligger gode rettslige argumenter både for og imot unntak. En fremstilling av disse rettslige argumentene vil bidra til å forklare hvorfor spørsmålet er vanskelig og at rettskildene ikke gir noe klart svar på om ukrenkeligheten er absolutt eller om det kan eksistere unntak. Det skilles mellom rettslige argumenter til støtte for utgangspunktet i kapittel tre og rettslige argumenter som taler for unntak i kapittel fire. Denne inndelingen er derimot ikke den eneste måten man kan fremstille stoffet på, men for å skape en god oversikt og systematisering har denne inndelingen blitt valgt. Inndelingen vil også få frem at flere av de rettslige argumentene kan tolkes i begge retninger. Det vil deretter i kapittel seks drøftes hvorvidt unntak kan forankres. Før disse drøftelsene, vil det først bli gitt en introduksjon og innledning i kapittel to - om det rettslige utgangspunktet og bakgrunnen for det. 8

12 2 Det rettslige utgangspunktet: ukrenkelighet I det følgende vil det rettslige utgangspunktet om ukrenkelighet presenteres. Jeg skal i denne introduksjonen gjøre rede for bakgrunnen og fremveksten av Wien-konvensjonen og artikkel 22. Wien-konvensjonen vil i det følgende være den viktigste rettskilden for å få frem og oppstille det rettslige utgangspunktet, nemlig hovedregelen om ukrenkelighet. 2.1 Innledning: Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem Reglene om diplomatisk rett som bidrar til ivareta deres funksjoner regnes som de eldste og mest fundamentale reglene i folkeretten. 30 Det at stater sendte sendemenn eller grupper til en annen stat har i mange århundrer vært den primære kontakten mellom stater og overhoder. 31 Permanente diplomatiske stasjoner startet opp fra midten av 15. århundre i gjensidige utvekslinger mellom italienske stater. Diplomatiske stasjoner var derfor opprinnelig en internitaliensk institusjon. 32 Det er hovedsakelig tre teorier som har hatt en innvirkning på utviklingen av diplomatiske privilegier og immunitet. Den første teorien er teorien om ekstraterritorialitet som går ut på at den diplomatiske stasjonen representerer en forlengelse av territoriet til senderstaten. Den andre teorien er teorien om representativitet som baserer privilegier og immunitet på ideen om at den diplomatiske stasjonen personifiserer senderstaten. Den tredje teorien, som folkerettskommisjonen i 1958 betraktet som den som har fått fotfeste, er teorien om funksjonell nødvendighet. Den rettferdiggjør privilegier og immunitet ved tanken om at det er nødvendig for at den diplomatiske stasjonen skal kunne utføre sine funksjoner. 33 Før Wien-konvensjonen var reglene rundt diplomatisk samkvem regulert i sedvanerett. 34 Det var altså ikke slik at diplomatisk immunitet ikke eksisterte før vedtagelsen av konvensjonen. Det har eksistert regler om diplomatisk immunitet siden antikken. Dette kommer frem i preambelet til konvensjonen, hvor det heter: Recalling that peoples of all nations from ancient times have recognized the status of diplomatic agents Denza (2009) s. 1, Denza (2008) s. 1, Värk (2003) s. 110, Barnhoorn (1995) s. 40, Nahlik (1990) s. 205, Akinsanya (1989) s. 98, Nahlik (1990) s. 205 Nahlik (1990) s Diplomatic intercourse 24 and immunities International Law Commission (1958) s Denza (2009) s. 2, Vitzthum (2001) s

13 Konvensjonen ble vedtatt i en tid med kald krig hvor det var store spenninger og motsetninger mellom de store maktblokkene, Sovjetunionen og USA. Til tross for motsetningene var det et felles ønske om en videreutvikling og kodifisering av den alminnelige folkeretten på dette området. Generalforsamlingen uttalte blant annet i sin forespørsel til folkerettskommisjonen: Expressing its desire for the common observance by all governments of existing principles and rules and recognized practice concerning diplomatic intercourse and immunities, particularly in regard to the treatment of diplomatic representatives of foreign States, Requests the International Law Commission, as soon as it considers it possible, to undertake the codification of the topic `Diplomatic intercourse and immunities`, and to treat it as a priority topic. 35 Noe av bakgrunnen med konvensjonen var å oppnå en kodifisering og sikre universell oppslutning blant partene. 36 Partene kunne enes om konvensjonens innhold, på tvers av ideologi, da det hersket en tilnærmet universell enighet om behovet for å sikre ukrenkeligheten for diplomatiske stasjoner og deres personell. Den første januar 2016 hadde 190 stater ratifisert konvensjonen, 37 noe som innebærer at nesten alle stater i verden er parter. 38 Få konvensjoner er ratifisert av et så høyt antall stater. Det kan derfor hevdes at konvensjonen har hatt sin tilsiktede virkning. Eileen Denza hevder at konvensjonen er en av de mest vellykkede instrumentene som har blitt laget av FN for kodifisering og en progressiv utvikling av folkeretten. 39 I følge Denza er det flere grunner til at Wien-konvensjonen har vært så vellykket. Reglene som konvensjonen kodifiserte hadde lenge vært stabile. Gjensidighet er en effektiv sanksjon mot brudd på reglene i konvensjonen og folkerettskommisjonen mistet dessuten aldri av synet nødvendigheten av å komme frem til løsninger som ville være akseptable for alle. Denza fremhever også betydningen av de grundige forarbeidene. 40 Hun betegner konvensjonen som en hjørnesten i den internasjonale rettsorden Generalforsamlingsresolusjon 685 VII (1952) Denza (2009) s. 2 United Nations Treaty Collection Denza (2008) s. 1 Denza (2009) s. 1, Denza (2008) s. 2 Denza (2009) s. 1-2 Denza (2009) s. 4, Denza (2008) s. 1 10

14 2.2 Hovedregelen om inviolability ukrenkelighet Det rettslige utgangspunktet for en diplomatisk stasjons immunitet følger altså av Wienkonvensjonen art. 22 (1) første punktum: The premises of the missions shall be inviolable I henhold til VCLT art. 31 nr. 1 taler en naturlig språklig forståelse av ordlyden shall be for et særlig sterkt rettslig utgangspunkt. At lokalene til den diplomatiske stasjonen skal være ukrenkelige innebærer at lokalene ikke kan krenkes. Ordlyden shall be tilsier at det ikke er adgang for noe unntak. En alminnelig språklig forståelse av ukrenkelig taler for at lokalene til en diplomatisk stasjon må respekteres. At noe er ukrenkelig taler for at det ikke kan angripes eller utsettes for inngrep. Dersom mottakerstaten tar seg inn på f.eks. en ambassade uten samtykke, vil det foreligge en krenkelse. En oppsummering av den naturlig språklige forståelsen av ordlyden tilsier at påbudet om ukrenkelighet er absolutt, og at det ikke kan oppstilles unntak. Det bekreftes av at det ikke fremkommer noe annet i de påfølgende setningene eller i Wien-konvensjonen for øvrig som skulle tilsi at det kan oppstilles unntak. Artikkel 22 inneholder videre hovedsakelig to typer forpliktelser. 42 Den første innebærer en negativ plikt, hvor myndighetene i mottakerstaten ikke har adgang til den diplomatiske stasjonen. Politiet eller sikkerhetsvakter kan ikke gå inn uten tillatelse consent of the head of the mission jf. art. 22 (1) andre punktum. Den andre betydningen handler om at mottakerstaten har en positiv plikt til å beskytte den diplomatiske stasjonen. Dette følger av ordene prevent and disturbance i art. 22 (2). 43 Omfanget av denne beskyttelsen vil variere ut fra hvert enkelt tilfelle. 44 Plikten til å beskytte ambassaden er ikke en absolutt regel. Hva som er passende avhenger av graden av trussel mot en Satow (2009) s. 102, Denza (2008) s. 135 Denza (2008) s. 135 Vitzthum (2001) s

15 bestemt diplomatisk stasjon og om hvorvidt mottakerstaten har blitt gjort oppmerksom på en uvanlig trussel. 45 I den juridiske teorien og historisk, har det spesielt vært et sterk vekt på den negative plikten. I følge Denza har mottakerstaten en plikt til å avstå fra myndighetsutøvelse uten samtykke på den diplomatiske stasjonens område. 46 Etter å ha vist til den historiske bakgrunnen for artikkel 22, uttaler Denza: The inviolability of embassy premises is mentioned in diplomatic literature before Grotius in the sense that the receiving sovereign was required to abstain from enforcing his laws. 47 Den tradisjonelle historiske forståelsen, slik i hvert fall Denza utlegger den, er altså at ukrenkelighet er en plikt for mottakerstaten til å avstå fra å håndheve sine lover. Anthony Aust beskriver ukrenkelighet på følgende måte: The essence of inviolability is freedom from interference, coupled with a special duty to protect. 48 Dette blir også videreført av Mann, som beskriver ukrenkelighet som frihet fra enhver form for tvang. Med mindre det foreligger samtykke, blir dette bekreftet ved at det ikke er adgang til å foreta etterforskning eller rekvisisjon i lokalene til den diplomatiske stasjonen jf. art. 22 (3). 49 Det er ingen spesifikk bestemmelse i Wien-konvensjonen som direkte åpner for unntak fra artikkel 22. Det har tradisjonelt vært en sterk internasjonal doktrine med en streng tolkning av Wien-konvensjonen som tilsier at ukrenkeligheten til en diplomatisk stasjon er absolutt og at det ikke eksisterer unntak ved nødssituasjoner. 50 Oppgaven vil derimot vise at også absolutte tekster både kan og muligens bør kunne forstås på ulike måter Denza (2008) s. 166 Denza (2008) s. 135 Denza (2008) s. 136 Aust (2005) s. 125 Mann (1990) s. 327 Herdegen (1986) s

16 2.3 Er hovedregelen om ukrenkelighet også en sedvanerettsregel? Wien-konvensjonen kodifiserer reglene om sendmenn mellom suverene stater. 51 Det kan på bakgrunn av dette hevdes at prinsippet om ukrenkelighet uansett følger av sedvaneretten, men at det nå kommer til utrykk gjennom artikkel 22. Det svenske medlemmet av folkerettskommisjonen Sandström, som fikk i oppgave å være special rapporteur i folkerettskommisjonens arbeid, uttalte at mesteparten av reglene i hans forslag om utforming av Wien-konvensjonen hadde blitt formet gjennom skikk og tradisjon. 52 Dette ble bekreftet av folkerettskommisjonen i 1957, hvor formannen uttalte: the universally recognized principles of the inviolability of mission premises 53 Formannen uttalte videre at prinsippet om ukrenkelighet, er en av de mest etablerte prinsippene i internasjonal rett. 54 Folkerettskommisjonens arbeider kan derfor tolkes i den retning at prinsippet om ukrenkelighet uansett følger av sedvanerett. I United States of America v. Iran, uttalte ICJ etter å ha gjennomgått hvilke regler iranske myndigheter var bundet av, følgende: In the view of the Court, the obligations of the Iranian Government here in question are not merely contractual obligations established by the Vienna Conventions of 1961 and 1963, but also obligations under general international law. 55 ICJ kom til at Iran ikke bare hadde brutt plikter som følger av internasjonale konvensjoner, men også langvarige etablerte regler som følger av generell internasjonal lov. 56 Gjennomgangen av disse rettskildene taler for at prinsippet om ukrenkelighet blir ansett som et så viktig og fundamentalt prinsipp, at det er å regne som en sedvanerettsregel. Dette taler Denza (2008) s. 1 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91) International Law Commission (1955) s. 11 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 6 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 60 United States of America v. Iran s. 31 United States of America v. Iran s

17 for at man ved rekkevidden av ukrenkelighet ikke er bundet av Wien-konvensjonen art. 22, da prinsippet også er en sedvanerettsregel. Dersom ukrenkelighet blir ansett som en sedvanerettsregel går rekkevidden videre enn det som følger av art. 22 i Wien-konvensjonen. Wienkonvensjonen art. 22 vil allikevel ha stor betydning i tolkningen av rekkevidden for ukrenkelighet, da art. 22 kodifiserer ukrenkelighetsprinsippet. 14

18 3 Rettslige argumenter til støtte for utgangspunktet Etter å ha gjennomgått ordlyden i Wien-konvensjonen art. 22 (1) har antagelsen om et sterkt rettslig utgangspunkt om ukrenkelighet blitt bekreftet. Ordlyden er riktignok ikke den eneste relevante rettskilden, og det er derfor nødvendig å undersøke hvordan de øvrige rettskildene ser på problemstillingen. I det følgende vil det derfor undersøkes om det finnes andre rettslige argumenter som gir støtte for det rettslige utgangspunktet om ukrenkelighet, som tilsier at unntak ikke skal kunne oppstilles, eller at det eventuelt skal mye til før unntak kan tillates. 3.1 Sikre gode og stabile relasjoner mellom stater Hensynet bak immunitet er den skal fremme forbindelser mellom stater og å sikre at personalet ved den diplomatiske stasjonen uhindret skal kunne utføre sine oppgaver på vegne av senderstaten uten frykt for represalier eller lignende av mottakerstaten. 57 Faren ved å tillate unntak er at det kan føre til at dette arbeidet blir forstyrret. I preambelet til Wien konvensjonen om diplomatisk samkvem heter det at privilegier og immunitet vil bidra til utviklingen av vennlige relasjoner mellom nasjoner, uavhengig av deres ulikhet. Av hensyn til å bevare fred og bidra til fredelige relasjoner taler gode grunner for at et slikt unntak ikke bør forekomme og at det i så fall bør praktiseres, svært strengt. 58 Hensynet med diplomatisk immunitet er også å bidra til vennlige relasjoner mellom stater. Dersom unntaket blir hyppig brukt, kan det være med på uthule prinsippet om ukrenkelighet. 3.2 Unntak kan forverre forholdet mellom stater Mange stater har et anspent forhold. Det kan f.eks. dukke opp tilfeller hvor den diplomatiske stasjonen bedriver omfattende overvåking av borgerne i mottakerstaten. Det kan i slike tilfeller fremstå som fristende for mottakerstaten og ta seg inn i ambassaden uten stasjonssjefens samtykke. Til tross for at inngripen uten samtykke kan fremstå som fristende, er det viktig å være oppmerksom på hvilke konsekvenser slike opptreden kan medføre. En krenkelse vil innebære et brudd på rettighetene til en annen suveren stat. Konsekvensene kan lede til hevn, represalier og en økt mistenksomhet, som kan gi grobunn for et økt konfliktnivå og i verste fall - krig Ruud (2011) s. 175 Barnhoorn (1995) s

19 Det følger også av Wien-konvensjonen art. 45 (a) at selv om diplomatiske relasjoner mellom to stater blir brutt må mottakerstaten, til og med i væpnende konflikter, respektere og beskytte lokalene til den diplomatiske stasjonen. Dette tilsier at ukrenkeligheten er absolutt. 3.3 Gjensidighet De fleste stater som har diplomatiske forbindelser er både senderstat og mottakerstat. Prinsippet om gjensidighet, tilsier at statene ikke vil bryte reglene om diplomatisk immunitet. Prinsippet har en preventiv funksjon. Senderstaten kan ta igjen ved å gjøre det samme mot den diplomatiske stasjonen til mottakerstaten som befinner seg i senderstaten, stater som ønsker å misbruke diplomatisk immunitet tar derfor en høy risiko - de kan fort bli utsatt for det samme selv Frykten for at unntak medfører misbruk Folkerettskommisjonen behandlet i 1957 spørsmålet om hvorvidt det burde oppstilles unntak fra utgangspunktet om ukrenkelighet. 60 Spesialrapportør Sandström (Sverige), utarbeidet et forslag om kodifisering relatert til diplomatisk omgang og immunitet. Kommisjonens og Sandströms arbeid dannet grunnlaget for Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem fire år senere. 61 I Sandströms forslag ble deler av artikkel 12 (1) beskrevet slik: The agents and the authorities of the receiving state may not enter the premises, save with the consent of the head of the mission or, in an extreme emergency, in order to eliminate a grave and imminent danger to human life, public health or property, or to safeguard the security of the State Kommisjonen var noe splittet i spørsmålet. Tunkin, som var kommisjonens medlem fra Sovjetunionen, mente at unntak fra prinsippet kunne medføre en stor fare. For å unngå konflikter mellom stater, var det viktig at prinsippet om ukrenkelighet ble bevart intakt. 63 Det italienske medlemmet Roberto Ago argumenterte for at forslaget kunne gi et inntrykk av at en stat som mente at en diplomatisk stasjon ble brukt til et upassende formål, ville ha en rett til å være Denza (2008) s. 2 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s Denza (2009) s. 2 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91) International Law Commission (1955) s. 2 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s

20 fritatt fra forpliktelsen, om å respektere ukrenkeligheten til den diplomatiske stasjonen og skulle kunne ta seg inn i den. 64 Kommisjonens formann, Jaroslav Zourek, kom med følgende uttalelse: The CHAIRMAN, speaking as a member of the Commission, said that in his view it could not be argued that the exceptions to the principle of inviolability of diplomatic premises were covered by the general principles of law, in particularly by the principle of lawful self-defence. 65 Formannen begrunnet dette med å vise til at det ikke kan gis en rett til mottakerstaten om å ikke respektere prinsippet om ukrenkelighet, som i følge han, var en av de mest etablerte prinsippene i internasjonal rett. Han la videre til grunn at senderstaten alltid kan misbruke prinsippet, i slike tilfeller må mottakerstaten finne en fredelig løsning på uenigheten. 66 Sandström kom til at det var ekstremt vanskelig å definere unntak og at han etter diskusjonen var overbevist om at unntaket skulle slettes. 67 Forslaget om unntak fra en ambassades inviolability jf. art. 22 førte derfor ikke frem. I etterkant har det blitt hevdet av den juridiske teorien at en av grunnene til at forslaget om unntak fra en diplomatisk stasjons ukrenkelighet ble avvist, var fordi det ga mottakerstaten for mye makt til å bestemme hvilken spesifikk situasjon som falt under en ekstrem nødsituasjon. 68 Frykten for at mottakerstaten skulle kunne misbruke et slikt unntak overskygget altså det praktiske behovet for en slik unntaksbestemmelse. 3.5 Ordlyden i Wien-konvensjonen og FNs folkerettskommisjon åpner ikke for unntak Denza, som regnes som betydningsfull i diplomatisk rett, hevder på bakgrunn av forhandlingene i folkerettskommisjonen følgende: Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 56 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 60 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 60 Diplomatic intercourse and immunities (A/CN.4/91, A/CN.4/98) International Law Commission (1957) s. 57 Akinsanya (1989) s. 117, Higgins (1985) s

21 The clear insistence of the negotiators of the Vienna Convention on unqualified inviolability of mission premises has helped to ensure a very high degree of conformity. 69 Denza fremhever det sterke rettslige utgangspunktet: Article 22 established without any specific exception the inviolability of mission premises. 70 Hun fremtoner dette sterke rettslige utgangspunktet også i andre arbeider. 71 I Ernest Satows fremstilling hevdes det at prinsippet om ukrenkelighet er absolutt, og at det ikke kan oppstilles unntak, selv om ukrenkeligheten blir misbrukt og den diplomatiske stasjonens oppgave er uforenlig med sine funksjoner - som følger av forbudet i art. 41 (3). 72 Det synes som om begrunnelsen for dette er at ordlyden ikke gir støtte for unntak. Rosalyn Higgins, tidligere president i den internasjonale domstolen i Haag, viser til at både folkerettskommisjonen, forarbeidene deres og konferansen til Wien-konvensjonen bevisst avviste ideen om spesifikke unntak. Ukrenkeligheten måtte være absolutt for at man ikke skulle åpne døren for mulig misbruk fra mottakerstaten. 73 Når dette ikke fremkommer av ordlyden i konvensjonen taler dette for at det heller ikke skal kunne oppstilles unntak. Dessuten må det antas at Higgins mener at konsekvensene av misbruk, som kan medføre at statene hevner seg på hverandre og at det kan oppstå uheldige konfrontasjoner, som må motvirkes. Av den juridiske teorien jeg har undersøkt er L.A.N.M Barnhoorn den som er mest skeptisk til unntak fra prinsippet om ukrenkelighet. Barnhoorn viser til ukrenkeligheten som gjelder for diplomatiske stasjoner, med blant annet henvisning til Wien-konvensjonen art Han uttaler at ukrenkeligheten til en diplomatisk ambassade er absolutt: Denza (2008) s. 147 Denza (2008) s. 4, Denza (2009) s. 4, United Nations [videoklipp] Satow (2009) s. 102 Higgins (1985) s. 646 Barnhoorn (1995) s

22 As regards the inviolability of the premises, it should be noted that the inviolability of the diplomatic embassy is absolute. 75 Barnhoorn viser likevel til at unntak kan tenkes ved brann og andre katastrofer. I slike omstendigheter blir tillatelse antatt. 76 Barnhoorn uttaler følgende rundt muligheten for sanksjoner: When offences are committed in or from an Embassy this is not possible, or at least not permitted. 77 Det synes derfor som Barnhoorn er av den oppfatning at dersom politiet tar seg inn på en ambassade for å f.eks. avverge skyting, vil det være i strid med folkeretten. 3.6 Statspraksis gir ikke støtte for unntak Denza hevder at det er vanskelig å finne statspraksis før Wien-konvensjonen som støtter eksistensen av et unntak fra prinsippet om inviolability. I flere tilfeller foretrakk ambassadøren heller at ambassaden brant ned, enn at mottakerstaten skulle få adgang til ambassaden og på den måten få tilgang til arkiver og andre sensitive opplysninger. En hendelsene under en brann i den amerikanske ambassaden i Moskva hvor de lokale brannmennene viste seg å være KGB agenter, illustrer hvorfor. 78 Eksempelet viser at mottakerstaten kan utnytte senderstaten i en nødssituasjon for å tilgang til sensitiv informasjon og opplysninger. I det følgende vil det bli redegjort for saken rundt den libyske ambassaden i London for å belyse statspraksis som rettslig argument. Hendelsen viste at ukrenkeligheten til ambassaden ble respektert til tross for at det ble avfyrt skudd fra ambassaden mot demonstranter som befant seg på utsiden. Denza gir en grundig redegjørelse for omstendighetene i saken. 79 En diplomatisk stasjons ukrenkelighet ble satt på prøve i april Under en demonstrasjon utenfor den libyske stasjonen, ble det avført skudd fra ambassaden som medførte at en britisk politikvinne, som be Barnhoorn (1995) s. 46 Barnhoorn (1995) s. 46 Barnhoorn (1995) s. 80 Denza (2008) s. 145 Denza (2008) s

23 skyttet den libyske ambassaden, ble drept. Libyske myndigheter nektet å samtykke i at politiet skulle kunne undersøke lokalene for våpen og finne gjerningspersonen. Britiske myndigheter aksepterte ukrenkeligheten til den diplomatiske stasjonen, men brøt de diplomatiske forbindelse med Libya noen dager senere som følge av at libyske myndigheter nektet å samarbeide om etterforskningen. Ulykken førte til en rapport fra utenrikskomiteen, til House of Commons, som vurderte hvorvidt ukrenkeligheten hadde gått tapt som følge av at en ulovlig terror-handling hadde blitt begått fra ambassaden. Komiteen hadde et annet syn på hvorvidt selvforsvar i folkeretten kunne anvendes når det ble skutt fra den diplomatiske stasjonens lokaler, enn det de internasjonale advokatene hadde, som avga forklaring til komiteen. 80 Komiteen kom til at uavhengig av hvilke svar som ble gitt i spørsmålet om selvforsvar, forelå det under omstendighetene i saken ikke et lovlig grunnlag for å ta seg inn i den diplomatiske stasjonens lokaler. 81 Britiske myndigheter godtok denne konklusjonen. 82 Statspraksis viser at mottakerstaten vegrer seg mot å intervenere mot diplomatiske stasjoner, regelen om ukrenkelighet blir ansett som absolutt for de som kommer i kontakt med den. 3.7 Diplomatisk rett som et lukket system ICJ behandlet i 1980 United States of America v. Iran, kjent som Teheran saken. Domstolen kom med uttalelser om diplomatisk rett som et self-contained régime et lukket system. Dersom diplomatisk rett er et lukket system er mulighetene for sanksjoner begrenset innad i dette systemet, det vil derfor ikke være adgang til å foreta andre sanksjoner enn det som typisk følger av kodifiseringene i Wien-konvensjonen. Med andre ord vil mulighetene for å oppstille unntak være svært begrensende eller ikke-eksisterende dersom det legges til grunn at diplomatisk rett er lukket system slik det kan tolkes ut fra dommen. Teheran-saken dreide seg om 3000 personer som deltok i en demonstrasjon utenfor USAs ambassade i Teheran. En bevæpnet gruppe studenter gikk til angrep på ambassaden. De iranske sikkerhetsvaktene skal ha forsvunnet fra opptrinnet. Ambassadepersonellet og de andre inne i ambassaden ble tatt som gisler. I den juridiske teorien blir okkupasjonen av USAs am Denza (2008) s. 148 Cameron (1985) s. 618 Denza (2008) s

24 bassade i Iran i 1979, brukt som et klart eksempel på en mottakerstats manglende beskyttelse. 83 ICJ kom til at Iran ved å ikke avverge eller å gripe inn i situasjonen hadde brutt prinsippet om inviolability som fulgte av internasjonale konvensjoner, men også long-established rules of general law. ICJ uttalte følgende rundt prinsippet om ukrenkelighet: Even in the case of armed conflict or in the case of a breach in diplomatic relations those provisions require that both the inviolability of the members of a diplomatic missions and of the premises, property and archives of the mission must be respected by the receiving State. 84 Dette sitatet kan tolkes i den retning av ICJ mener at prinsippet om ukrenkelighet er absolutt og at det ikke kan oppstilles unntak fra det. Domstolen er klare på at ukrenkeligheten til en diplomatisk stasjon også gjelder ved væpnende konflikter. ICJ kom i Teheran-saken med betraktninger rundt den unike karakteren til diplomatisk rett: The rules of diplomatic law, in short, constitute a self-contained régime which, on the one hand, lays down the receiving State's obligations regarding the facilities, privileges and immunities to be accorded to diplomatic missions and, on the other, foresees their possible abuse by members of the mission and specifies the means at the disposa1 of the receiving State to counter any such abuse. 85 Sitatet har i den juridiske teorien blitt tolket som at reglene om diplomatisk rett, er et lukket system jf. self-contained régime i dommen. 86 ICJ kom ikke med en klar definisjon av begrepet, men det blir oversatt til norsk som selvstendig, komplett eller selvforsynt. 87 Det er altså tale om et rettslig system som er selvstendig og som fungerer selvforsynt uten påvirkning fra øvrige rettslige systemer. Dersom det foreligger brudd på reglene om diplomatisk rett kan mottiltak kun begrunnes innad i dette rettslige systemet jf. entirerly efficacious i dommen Ruud (2011) s. 187 United States of America vs. Iran s. 40 avs. 86 United States of America vs. Iran s. 40 avs. 86 Denza (2008) s. 150, Vitzthum (2001) s. 187, Barnhoorn (1995) s. 66, Cameron (1985) s. 612 Kirkeby (1995) s Barnhoorn (1995) s. 66, United States of America vs. Iran s. 40 avs. 86, 21

25 Bruno Simma bruker følgende definisjon: This latter concept of a strong lex specialis designed to exclude completely the general international law of state responsibility is what we denote as a `self-contained regime`. 89 Denza beskriver self-contained régime i sin kommentarutgave, til tross for at hun ikke bruker denne terminologien direkte: Because the Vienna Convention provides its own system of remedies by way of declaration of persona non grata and breach of diplomatic relations, even manifest abuse cannot be relied on to justify forcible entry as a form of reprisals for breach of the obligation under Article 41 of the Convention to respect the laws and regulations of the receiving State. 90 Eksempler på slike mottiltak vil altså være å erklære personer for persona non grata, 91 bryte de diplomatiske forbindelsene eller å legge ned en diplomatisk stasjon. 92 En oppsummering av dommen taler for at avgjørelsen kan tas til inntekt for at prinsippet om ukrenkelighet skal være absolutt, da diplomatisk rett er et lukket system hvor brudd kun kan gjengjeldes av sanksjoner innad i dette systemet. 3.8 Oppsummering En oppsummering av de rettslige argumentene avviser muligheten for å oppstille unntak. Dette underbygges også av ordlyden i Wien-konvensjonen hvor det ikke fremkommer noe grunnlag for å oppstille unntak. Folkerettskommisjonen behandlet et forslag om unntak, men forslaget ble etter debatt trukket fra forslagsstilleren. Deler av den juridiske teorien hevder på bakgrunn av ordlyden og diskusjonen i folkerettskommisjonen at det ikke foreligger noe mulighet for unntak. Uttalelsen fra ICJ om diplomatisk rett som et self-contained régime, kan bli tolket som om diplomatisk rett er uttømmende i mulighetene for sanksjoner, i så fall er mulighetene for mottiltak svært begrensede. Hensynet til fred og å ivareta gode relasjoner Simma (2006) s. 490 Denza (2008) s. 150 Wien-konvensjonen art. 9, Denza (2008) s. 73 f. Barnhoorn (1995) s

26 mellom land fremstår som viktige hensyn og begrunnelser som støtte for det rettslige utgangspunktet. 23

27 4 Rettslige argumenter som taler for unntak fra utgangspunktet Etter å ha presentert det rettslige utgangspunktet og gått igjennom forskjellige rettslige argumenter som støtter det rettslige utgangspunktet, sitter man igjen med et inntrykk av at flere tunge rettskilder avviser muligheten for å oppstille unntak. I det følgende vil de rettslige argumentene som taler for unntak presenteres. Dette gjøres for å frem at gode hensyn tilsier at det rettslige utgangspunktet ikke bør forstås absolutt. Den følgende fremstillingen vil også vise at man kan tolke de rettslige argumentene som støtter utgangspunktet om ukrenkelighet på ulike måter, slik at de kan tas til inntekt for at unntak skal kunne oppstilles. 4.1 Funksjonene til en diplomatisk stasjon kan misbrukes Mottakerstaten har en plikt til å beskytte den diplomatiske stasjonen i henhold til 22 (2). Dersom det f.eks. skulle befinne seg en bombe inne på en ambassade, bør mottakerstaten ta seg inn og fjerne denne bomben, for å avverge faren, da de har en plikt til å beskytte ambassaden. Det bør derfor ikke være et krav om at mottakerstaten må vente på stasjonssjefens samtykke, da de gjør dette for å ivareta plikten om å beskytte ambassaden. Å oppbevare våpen eller bomber og skyte, kan ikke være funksjonene til en diplomatisk stasjon. Artikkel 41 (3) lyder som følgende: The premises of the mission must not be used in any manner incompatible with the functions of the mission laid down in the present Convention or by other rules of general international law or by any special agreements in force between sending and the receiving State. Det kan derfor argumenteres for at en diplomatisk stasjon som f.eks. oppbevarer masseødeleggelsesvåpen eller lignende handler i strid med artikkel 41 (3). Å intervenere i slike tilfeller kan derfor sies å være i tråd med konvensjonen jf. art. 41 (3). I Rt s. 1480, kjent som Lillehammer-saken, behandlet daværende Høyesteretts kjæremålsutvalg en sak om hvorvidt to israelske agenter uten diplomatisk immunitet, som var pågrepet i boligen til ambassadepersonell, kunne holdes i forvaring. Kjæremålsutvalget uttalte at det ikke eksisterer et prinsipp i folkeretten om at en person uten personlig immunitet som er pågrepet på område med diplomatisk beskyttelse, ikke kan undergis varetektsfengsling i mottakerstaten. Det var derfor ikke påkrevet at politiet, da de tiltvang seg adgang, ikke kjente til at boligen hadde diplomatisk beskyttelse, men utvalget valgte allikevel å tilføye å anta at en 24