Innledning Fagforbundets prioriteringer foran tariffoppgjøret

Transkript

1

2

3 Innledning Policydokumentet er utarbeidet som hjelp til å følge opp tariffoppgjøret 2008 i alle tariffområder. Fagforbundet vil poengtere at hovedtariffoppgjøret ikke er avsluttet før alle lokale forhandlinger og annen oppfølging lokalt er gjennomført. Landsstyrets prinsipielle vedtak om prioriteringer og rammekrav for tariffoppgjøret 2008 legger grunnlaget for samtlige tariffområder Fagforbundet forhandler innenfor. Vedtaket sett i sammenheng med de konkrete kravene som ble reist og forhandlings- og meklingsresultatene, må videreføres i de forhandlingene som skal føres mellom partene lokalt. Dette må tilpasses det enkelte tariffområde og den avtalestrukturen som gjelder. Også krav som bare delvis er innfridd og deler av resultater som krever lokal oppfølging på annen måte må tas hensyn til. Dokumentets målgruppe er forbundets tillitsvalgte med ansvar for lokale forhandlinger. Disse har et spesielt ansvar for å følge opp krav og resultater i samtlige tariffområder forbundet er part i overfor arbeidsgiver, og for generelt å kunne bistå medlemmene på best mulig måte. Det må gjøres tilpasninger og justeringer i de ulike avtaleområdene avhengig av struktur og andre bestemmelser, men det prinsipielle grunnlaget vil være det samme. I policydokumentet vil innholdet i meklingsresultatet i KS-området få størst plass, da dette området legger rammer og føringer for de fleste etterfølgende tariffområdene, med noen unntak. Slik forbundets tariffpolitikk er lagt opp ved årets oppgjør har resultatet i LO/NHO- området vært grunnlaget for krav vedrørende AFP og utgangspunktet for den økonomiske rammen. Resultatet i KS-området legger grunnlaget for de krav som stilles i andre tariffområder der dette passer. Fagforbundets prioriteringer foran tariffoppgjøret I henhold til Fagforbundets vedtekter vedtok landsstyret de overordnede prioriteringer og rammekrav for tariffoppgjøret i sitt møte mars i år. Rammekravene bygger på vedtak i representantskapet i LO 19. februar 2008 og oppsummering og sammendrag fra de fylkesvise tariffkonferansene høsten Hovedelementene er lagt til grunn for ytterligere konkretiseringer under forhandlingene, og skal gjelde for alle tariffområder Fagforbundet forhandler innenfor. 1

4 2 Kravene bygger på følgende hovedelementer: AFP videreføres minst på samme nivå som i dag ingen svekkelse av offentlig tjenestepensjon, og styrking av medbestemmelsen i pensjonsordningene generell bedring av kjøpekraften for alle arbeidstakere gjennom en sosial profil kompensasjon for etterslepet mellom sammenliknbare tariffområder gjennom et høyt generelt tillegg heving av minstelønn for arbeidstakere med full ansiennitet gjennom en lavlønnsgaranti til min 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn likelønnstiltak for å oppheve lønnsforskjeller mellom kvinner og menn lønnskompensasjon for all kompetanse, herunder realkompetanse støtte til livsopphold ved etter- og videreutdanning forsterke tariffavtalenes rett til hel stilling heving av alle ubekvemstillegg Rammekravene gjelder for tariffperioden , og skal følges opp i forhandlinger både lokalt og sentralt. Det er viktig at tillitsvalgte er bevisste på elementene i landsstyrets vedtak og mulighetene for å følge dem opp overfor arbeidsgiver i tariffperioden. AFP har vært et sentralt tema ved årets oppgjør. Dette er en felles sak som angår alle organiserte i LO forbundene, og det er et felles ansvar å finne gode løsninger på framtidas ordninger. Dette har krevd felles handling og opptreden og var bakgrunn for at oppgjøret i privat sektor ble gjennomført som et samordnet opp gjør med forbundsvise tilpasninger. Avtalene Fagforbundet er part i i NHO-området har tidligere vært forhandlet etter KS-forhandlingene, da mange avtaler bygger på dette resultatet. På grunn av det samordnete oppgjøret i år vil det være behov for spesiell oppfølging lokalt for å oppnå tilnærmet samme resultat for noen av disse områdene. Dette omtales nærmere under de enkelte avtaler. Under forhandlingene med KS ble forbundets mål konkretisert ytterligere. Det ble reist krav om at gjeldende AFP-ordning videreføres i kommende tariffperiode og at AFP legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor fra Det ble også reist økonomiske krav og krav om kompensasjon for etterslep i forhold til gjennomsnittet i industrien. I tillegg ble det stilt krav om uttelling for formalog realkompetanse, kompensasjon for tilleggs- og spesialutdanning og lønnsmessig uttelling for lederansvar i gjennomgående stillinger.

5 Andre krav som styrking av retten til heltid og betydelig økning av ubekvemstillegg ble formulert i fellesbestemmelsene. Tariffområder Fagforbundet forhandler innenfor en rekke tariffområder som grovt sett kan deles i tre. Offentlig sektor og offentlig relaterte Disse består av KS og de tariffområder som i hovedsak organiserer samme grupper ansatte, og som utfører tilsvarende oppgaver. Eksempler her er Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) - område Helse Utdanning og Kultur (HUK), Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). I tillegg er Mønsteravtale for tannhelsesekretærer og Tariffavtale gjeldende for boligbyggelag inngått med HSH. Tariffavtalen med Oslo kommune kan plasseres under samme overskrift selv om den på mange måter er ulik KS-avtalen i struktur og er en selvstendig avtale. Den har likevel mange sammenfallende bestemmelser. For frittstående virksomheter har Fagforbundet inngått rundt enkeltoverenskomster. Disse bygger på en standardoverenskomst utarbeidet av forbundet. For tariffperioden vil forbundet i tillegg benytte en standard tariffavtale for barnehager utarbeidet i samarbeid med Utdanningsforbundet. Privat sektor og privat relaterte De tariffavtalene Fagforbundet er part i, og som har medlemskap i NHO, følger i hovedsak lønns- og avtalestrukturen i NHO-området for øvrig. Dette gjelder frisøroverenskomsten, pleie- og omsorgsoverenskomsten, ambulanseavtalen og en overenskomst gjeldende for Oslo Kinematografer/Hero Mottak/Blindeforbundet og Kino 1 Stavanger Sandnes AS. I tillegg har Fagforbundet medlemmer som omfattes av transportoverenskomsten og energioverenskomsten. Forbundet har ikke formell forhandlingsrett på de to siste, men deltar i forhandlingene på bakgrunn av samarbeidsavtaler inngått med henholdsvis Norsk Transportarbeiderforbund og El & It-forbundet. Forhandlinger innenfor dette hovedområdet følger de økonomiske rammer og føringer som legges i frontfagsforhandlingene mellom LO og NHO. Lokale forhandlinger, der dette finnes, beregnes vanligvis ikke som en del av den økonomiske rammen for forhandlingene. 3

6 Blandingsområder Det tredje området kan defineres som et blandingsområde, hvor tariffavtalen med staten, Spekter, inkludert Spekter-Helse, KS Bedrift og Samfo hører hjemme. Disse er ulike både hverandre og de øvrige områdene, men har enkelte likhetspunkter. Den største avtalen her er inngått med Spekter-Helse, som har et forhandlingssystem svært ulikt de øvrige områdene. 4 Vurdering av forhandlings- og meklingsresultater sett i forhold til Fagforbundets krav Resultatet vurderes i forhold til kommunal sektor (KS), siden dette resultatet i hovedsak danner grunnlag for krav i de fleste andre tariffområder forbundet er part i. Tariffoppgjøret var også i år utfordrende på grunn av de viktige spørs målene som skulle løses. Dette gjaldt spesielt AFP og den økonomiske rammen for oppgjøret på grunn av det etterslepet kommunesektoren måtte ta igjen sammenliknet med privat sektor. Det var også viktig for forbundet å sikre medlemmene lønnsvekst, få på plass en minstelønnsgaranti samt bestemmelser for å sikre uttelling for tilleggskompetanse og realkompetanse. Årets oppgjør i KS har gitt et bra resultat med en økonomisk ramme på 6,5 %, mens rammen i LO/NHO-området for arbeidere (ekskl. funksjonærer), var på 5,6 %. Hvorvidt det betyr at noe av etterslepet de senere årene er tatt inn vil vise seg når forhandlingene for funksjonærene i LO/NHO-området blir medregnet. Det samlede resultatet i begge områdene kommer i rapport fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) i februar-mars Alle ansatte i stillinger som lønnes etter kap 4 får et generelt tillegg på 2,5 % av den enkeltes grunnlønn med virkning fra 1. mai Det er også avtalt et generelt tillegg 1.mai 2009 på 3,1%, minimum kr Alle minstelønnssatsene i kap 4 er hevet med virkning fra 1.mai år, og skal heves ytterligere 1. mai Eksempelvis blir ny minstelønn for stillinger uten krav til utdanning med 10 års ansiennitet kr i år og neste år. For fagarbeidere og tilsvarende stillinger blir ny minstelønn på 0-årstrinnet kr og på 10-årstrinnet, altså en økning på henholdsvis og kroner. Neste år blir tilsvarende tall kr for 0 år og kr for arbeidstakere med 10 års lønnsansiennitet. Når det gjelder øvrige minstelønnssatser

7 vises til uravstemningsdokument og annen informasjon fra oppgjøret inntil ny hovedtariffavtale foreligger hos de tillitsvalgte. Fagforbundet har ved dette oppgjøret fått gjennomslag for en garantibestemmelse i KS-området som skal sikre at ingen arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet skal tjene mindre enn kr etter 1.mai i år. Fra 1. mai 2009 skal ingen arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet tjene mindre enn kr Beløpene skal reguleres 1. mai hvert år tilsvarende regulering av folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering. Lørdags- og søndagstillegget ble hevet fra kr 27,- til minst kr 35,- per time. Satser for kvelds- og nattillegg er økt og forenklet til tre satser, og følger grunnlønnen som før. Det er inntatt prosedyrer for å øke ulempetilleggene, etter drøftinger lokalt kan det fastsettes høyere satser. Lønn til hovedtillitsvalgte med hel permisjon er hevet til kr , og det er innført en drøftingsrett i kap 3.5 i tariffavtalen. Spørsmålet om AFP ble løst på samme måte i hele offentlig sektor (stat, kommune og Oslo kommune), og skal legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor i Endelig avklaring skal skje under lønnsoppgjøret 2009 og ses i sammenheng med offentlig tjenestepensjon. I den sammenheng er det avtalt at partene kan godkjenne et forhandlings- eller meklingsresultat ved uravstemning. Sett på bakgrunn av hovedlinjene for tariffoppgjøret, kravene som ble fremmet og en helhetlig vurdering av meklingsresultatet for KS-området er dette et bra resultat for Fagforbundets medlemmer. Vurdering av resultatene i flere tariffområder følger på side 10. Det er viktig å legge merke til at forhandlinger lokalt føres under forskjellige forutsetninger. I noen områder skal det forhandles på grunnlag av en økonomisk avsatt pott, for eksempel KS. I andre virksomheter skal det føres forhandlinger uavhengig av avsetning, men relatert til bedriftens økonomi, for eksempel Pleieog omsorgsoverenskomsten i NHO. I normallønnsavtaler som Ambulanseavtalen skal det i utgangspunktet ikke føres forhandlinger i bedriftene. 5

8 Prioriteringer Som påpekt tidligere er landsstyrets vedtak, krav og prinsipper grunnlaget for alle forhandlinger som skal føres i tariffperioden Noen er viktigere enn andre, og forbundet vil spesielt framheve likelønnstiltak, lønnskompensasjon for kompetanse og heving av ubekvemstillegg som viktige å sette fokus på. Heving av ubekvemstillegg vil være mulig i de tilfeller godtgjøringen er minimumsbestemmelser, jf møteboka. Kompetanse omtales spesielt i dokumentet. Oppfølging av meklingsresultatet på KS-området 6 Lokale forhandlinger Forberedelser Retningslinjer for lokale forhandlinger, vedlegg 3 til HTA gjelder i sin helhet med mindre partene lokalt har utarbeidet egne retningslinjer. Det forutsettes at man lokalt drøfter prosesser og rutiner for gjennomføring av forhandlingene i lønnspolitisk drøftingsmøte i god tid før forhandlingene. Det er gjort endringer i retningslinjene som presiserer de lokale parters felles ansvar for gode lokale prosesser. Dette er viktig for at det skal gjennomføres reelle forhandlinger mellom likeverdige parter. Nytt i retningslinjene er at det skal nedsettes et partsammensatt beregningsutvalg som skal fastsette pottens størrelse, og at organisasjonene skal få begrunne sine krav før arbeidsgiver legger fram sitt første tilbud. For øvrig anbefaler de sentrale parter at det lokalt gjennomføres felles opplæring knyttet til lønnssystemet. Dette innebærer også lokal lønnspolitikk og lokale forhandlinger etter de ulike bestemmelsene. Partene sentralt vil drøfte hvordan slik opplæring skal legges opp, men det foreslås likevel at tillitsvalgte tar opp i drøftingsmøtene hvordan opplæringen best kan organiseres. Gjennomføring Det er avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,6 % per , etter HTA kap 4. pkt 4.A.1. Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler utover dette. Det er i tillegg avtalt mellom partene at lokale

9 lønnstillegg gitt i år i sin helhet skal komme i tillegg til ny minstelønn per for berørte arbeidstakere. Dette gjelder alle som får tillegg i lokale forhandlinger uansett medlemskap. Riksmeklingsmannens møtebok inneholder føringer knyttet til kompetansegivende tiltak og likelønn. Disse lyder slik: Kommunesektoren står overfor store utfordringer når det gjelder tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft. De lokale forhandlinger er et viktig virkemiddel for å møte utfordringene med å beholde og motivere arbeidstakere på alle nivåer og gi incitament som stimulerer den enkelte ansatte til å delta i kompetansehevende tiltak som er gunstig med sikte på likelønn mellom kjønnene. Forbundet tilrår at tillitsvalgte i lønnspolitiske drøftingsmøter tar opp spørsmålet om hvordan kommunen/virksomheten kan legge til rette for at ansatte kan delta i kompetanseutviklende tiltak, eksempelvis ved hel eller delvis økonomisk støtte. I tillegg gjelder føringer i henhold til møtebokas punkt V e) knyttet til undervisningspersonalet i kap 4 C. I de tilfeller Fagforbundet har medlemmer som kan omfattes av føringen må tillitsvalgte følge opp møtebokas tekst, jfr forbundets nettsider. Det er uansett greit å være oppmerksom på at denne føringen kan bli en del av forhandlingene. I tillegg til føringene omtalt over skal arbeidstakere i adopsjons-, fødsels- og andre lønnede permisjoner gis muligheter for lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger. Dette er omtalt i tariffavtalen, nytt punkt i kap 3, punkt 3.2 Lokal lønnspolitikk. (Se møteboka). Forbundet vil sterkt understreke likelønnsperspektivet i bestemmelsen og viktigheten av at den følges opp i lokale forhandlinger. Anke Ved eventuelle brudd i forhandlingene er frist for å anke satt til De lokale parter fastsetter selv dato for sluttføring av forhandlingene slik at ankefristen kan overholdes. Kompetanse læring og utvikling Dette er et nytt punkt i tariffavtalen, kap 3 pkt 3.3. Bestemmelsen må ses i sam- 7

10 8 menheng med punkt V a) Kompetanse, kvalifikasjoner og kompetansegivende oppgaver i meklingsmannens møtebok. Begge bestemmelsene er viktige å følge opp både i lokale pottforhandlinger og forhandlinger for øvrig etter kap 4. Riksmeklingsmannens møtebok, punkt V a) lyder slik: Partene viser til HTA kapitel 3, nytt punkt 3.2, og nytt punkt 3.3. Lønnssystemet bygger på at det skal være en naturlig sammenheng mellom den enkelte arbeidstakers utdanningsnivå, real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Kompetanse erverves gjennom formell fag-/lederutdanning, intern eller ekstern opplæring, faglig veiledning eller som realkompetanse, blant annet gjennom tildelte oppgaver/arbeidsområder. Arbeidsgiver har ansvaret for kompetansekartlegging i egen virksomhet. Kartleggingen i den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet skal være gjennomført senest Etter en vurdering av arbeidstakernes kompetanse, tar lokale parter i løpet av tariffperioden opp forhandlinger om endret lønn og / eller bruk av avansementstilling/ stillingsbenevnelse. (Jf vedlegg 1 til HTA Stillingskoder med hovedbenevnelser og rapporterings-/avansementsbenevnelser). Partene tilrår at det lokalt kan tas utgangspunkt i lønnsrelasjon etter 10 års ansiennitet mellom minstelønn for høyskoleutdannede og minstelønn knyttet til høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning (om lag kr ) som en veiledende norm for lønnstillegg etter 1 års relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For relevant videre-/etterutdanning av kortere varighet enn 1 år, dog begrenset nedad til 3 måneder, be nyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig. Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Dersom en stillings arbeids- og ansvarsområde er endret som følge av at arbeidstaker plassert i kapittel 4 har fullført kompetansegivende etter- og videreutdanning, kan forhandlinger opptas i henhold til pkt. 4.A.2.

11 Uttelling for kompetanse Det har vært viktig for Fagforbundet å komme fram til et resultat som gir uttelling for kompetanse generelt og for etter- og videreutdanning som er relevant for stillingen en innehar. Partene er enige om at bestemmelsene skal gi resultater i kommunesektoren. Som et ledd i arbeidet skal det føres forhandlinger lokalt i løpet av tariffperioden om endret lønn og /eller bruk av avansementsstillinger, som er gjeninnført i tariffavtalen. Bestemmelsene i tariffavtalen og møteboka innebærer derfor klare føringer om at det skal kunne gis lønnstillegg både for formell kompetanse og realkompetanse. De lokale parter må gjennom de lønnspolitiske drøftingene konkretisere nærmere hvordan dette skal gjøres, når det skal forhandles og hvor mye som skal gis i lønnstillegg. I denne forbindelse vises det til partenes tilråding om en norm for størrelsen på lønnstilleggene som skal gis for kompetanse. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en økning på ca kr for 1 års etter- og videreutdanning og/eller vurdert realkompetanse som er relevant. For etter- og videreutdanning av kortere varighet skal lønnsrelasjonen benyttes forholdsmessig. Dette betyr for eksempel en lønnsøkning på ca kr for tilleggsutdanning av et halvt års varighet, og ca kr for 3 måneders varighet. Dokumentasjon må fremlegges av arbeidstakeren dersom dette ikke allerede finnes i vedkommendes personalmappe. Det er svært viktig at den enkelte oppfordres til å vise oppdaterte bevis og annet som dokumenterer kompetansen det kreves kompensasjon for. Det påpekes i den forbindelse at arbeidsgiver har ansvar for kompetansekartlegging i egen virksomhet dersom dette ikke er gjort tidligere, senest 1. april 2009, jfr møteboka. Uttelling for realkompetanse Bestemmelsen i møteboka innebærer at også realkompetanse skal gi uttelling. Kartlegging av realkompetanse kan i noen tilfeller være noe vanskelig, og det er derfor viktig at man lokalt definerer realkompetanse. Definisjonen nedenfor er hentet fra et KS-prosjekt om realkompetansevurdering i noen kommuner iverksatt etter tariffoppgjøret i Realkompetanse kan defineres som all formell, ikke formell og uformell kompetanse som voksne har. I praksis vil dette si summen av all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom utdanningssystemet, lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksom het og familie- og 9

12 samfunnsliv. Realkompetansen vil si kompetanse man har utviklet gjennom fortløpende og ustandardisert erfarings opplæring både i arbeidslivet og på andre arenaer. Vurdering av realkompetanse kan foregå på flere måter, f.eks. ved dialog mellom den ansatte og en fagperson, eller ved at den ansatte fyller ut et kartleggingsskjema som sammen med vitnemål og attester sendes arbeidsgiver. Det understrekes at dokumentasjonsansvaret ligger hos den enkelte arbeidstaker. Realkompetansevurdering innebærer at også den uformelle kompetansen opparbeidet gjennom erfaring blir dokumentert og anerkjent på linje med formell kompetanse, som vitnemål fra utdanningsinstitusjoner. Erfaring tilegnes gjennom det daglige arbeidet og tildelte oppgaver. Dersom partene lokalt mener å ha godt nok grunnlag for å forhandle om lønnstillegg for kompetanse ved høstens lokale forhandlinger kan det fremmes krav nå. Alternativt kan det forhandles etter at kompetansekartleggingen er gjennomført 1. april neste år, eller når partene blir enige om at dette kan skje. Potten avsatt til forhandlinger per 1. mai i år er stor, og de avtalte føringene fokuserer blant annet på kompetanseutvikling. Sett fra Fagforbundets side er det heller ikke noe i veien for at deler av potten belastes lønnstillegg til dette formålet. Erfaringsvis kan forhandlinger finansiert av kommunenes «egne penger» gi dårlig uttelling. Som tidligere påpekt er det viktig for forbundet at bestemmelsen gir resultater for flest mulig så fort som mulig. Prosedyre ved uenighet Når det gjelder muligheten for anke, kan man i forhandlinger om den lokale potten bryte og få saken inn for organisatorisk behandling på vanlig måte. Forhandlinger på et annet grunnlag og tidspunkt kan ikke ankes dersom partene ikke kommer til enighet. Derimot kan kravet fremmes på nytt etter HTA kap 4A2, og det vil da være mulighet til å bruke lokal nemnd ved uenighet. 10

13 Annen lokal oppfølging utover lokale forhandlinger Deltid/midlertidig tilsatt Det er endringer i HTA 2.3 om deltid som skal medføre økt fokus på hovedregelen om ansettelse i full stilling og som skal ivareta gode prosesser og samarbeid for å nå målet om heltidsstillinger. Dersom arbeidsgiver ønsker å lyse ut deltidsstillinger, skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Det er et krav at det skal utarbeides retningslinjer i den enkelte kommune for å redusere bruk av deltid. Arbeidsgiver skal drøfte prinsippene for bruk av deltid med tillitsvalgte minst en gang i året. Dette må ses i sammenheng med utarbeidelse eventuelt revisjon av retningslinjene. Kravet om rett til full stilling har høy prioritet for forbundet, og det vises i den sammenheng til landsstyrets vedtak. Diverse ulempetillegg Prosedyrer for å øke ulempetilleggene er inntatt som merknad i HTA punkt 5.1.4, hvor det etter drøftinger kan fastsettes høyere satser avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Dette gjelder lørdagsog søndagstillegg, kvelds- og nattillegg og smusstillegg. Det bør være samme prinsipper for satsene i hele kommunen, slik at ansatte ikke forskjellsbehandles. Velferdspermisjoner Antall velferdspermisjonsdager med lønn er økt med to dager. Begrunnelsen for kravet er ekstra fridager for pleie av syke foreldre. Økningen er ikke forbeholdt dette formålet, men det bør inntas en bestemmelse om pleie av syke foreldre som grunnlag for permisjon i de lokale retningslinjene for velferdspermisjoner. Bestemmelser til meklingsprotokollen Nedenfor følger utdrag fra meklingsprotokollen som krever lokal oppfølging. Lærlinger Kommunesektoren står overfor store utfordringer når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Partene er enige om at det er et mål å øke andelen fagarbeidere i de ulike tjenesteområdene i sektoren. KS vil bidra til at medlemmene prioriterer dette og setter i tariffperioden av inntil 10 mill kroner per år til dette formålet. Det utarbei d es snarest og senest innen egne retningslinjer for bruken av disse midlene. 11

14 KS ønsker å bidra til at det opprettes inntil 125 nye lærlingplasser. Denne ordningen kommer i tillegg til kommunesektorens øvrige satsinger på lærlinger og lærekandidater. Lønnsvilkår og medbestemmelse i NAV-kontor Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle landets kommuner. NAV-reformens forutsetning er at arbeidstakernes tidligere arbeidsgivertilknytning består, og at arbeidstakerne følger sine tariffavtalefestede lønns- og arbeidsvilkår også etter etablering av felles lokale kontor. Det skal kartlegges hvorvidt det foreligger eventuelle lønnsforskjeller lokalt i NAV-kontoret. På bakgrunn av identifiserte lønnsforskjeller i sammenlignbare stillinger kan det kreves opptatt lokale forhandlinger, jf HTA kap 3, pkt Hovedavtalene i Staten og KS-området har til dels ulik oppbygning og ordlyd. Partene legger likevel til grunn at begge hovedavtalene bygger på de samme formål og intensjoner. Partene er enig om at hovedavtalen i KS-området ikke avgrenser de tillitsvalgtes rettigheter og plikter i forhold til medvirkning og medinnflytelse sammenliknet med hovedavtalen i staten. For endringer utover dette vises til uravstemningsdokumentet for KS-området og meklingsmannens møtebok på forbundets nettsider. Ny tariffavtale er til trykking og vil bli sendt tillitsvalgte så snart den foreligger. 12

15 Resultat og oppfølging av resultater i andre tariffområder Spekter-området I Spekterområdet har Fagforbundet medlemmer fordelt på en rekke virksomheter. Dette gjelder bl.a. Den norske Opera, Operaen i Kristiansund og teatersektoren (område 1), Lovisenberg Diakonale Sykehus (område 4), Nettbuss-selskapene (område 5) Oslo Konserthus og Foreningen Drammen Teater, Oslo Pensjonsforsikring, Kollektivtransportproduksjon (område 9). Område 10, som er det største, omfatter de statseide helseforetakene. Forhandlingene i Spekterområdet er gjennomført i samsvar med vedtak fattet i landsstyret, jf. innledning. Resultatet er også i samsvar med de mål som var lagt for de fastsatte krav. Overenskomstene i Spekterområdet er forskjellige med ulike lønnssystemer. Det er derfor vanskelig å sammenfatte resultatene som er oppnådd i de enkelte virksomheter. Inntrykket er imidlertid at det er gitt betydelige tillegg i de fleste virksomheter slik at forbundets krav om vesentlig heving av lønnen for de lavest lønte i hovedsak er innfridd. Det samme gjelder øvrige grupper av arbeidstakere. AFP-ordningen er sikret for alle virksomheter i den såkalte A-delen som ble fremforhandlet først i lønnsoppgjøret. Resultatet er dermed som for KS og Staten. Pensjonsreformen og eventuelle endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene, vil ikke bli noe selvstendig forhandlingstema i Spekterområdet, men iverksettes etter at forhandlinger er ført med partene i det kommunale og statlige tariffområdet. Forhandlingsmodellen i Spekter forutsetter som hovedregel at partene forhandler både sentralt og lokalt (A- og B-delsforhandlinger). I helseforetakene ble det i år ikke ført B-delsforhandlinger og heller ikke avsatt midler til å føre forhandlinger i det enkelte foretak. Partene kan, dersom de er enige om det, føre B-delsforhandlinger. Blir partene ikke enige gjelder overenskomsten som gjaldt 30. april Fagforbundet organiserer nærmest identiske arbeidstakergrupper i KS-området og Spekter/helse. Forbundet har derfor reist krav om at lønnsutviklingen skal være så lik som mulig i de to tariffområdene. Resultatene fra forhandlingene i dette området er tilnærmet likt resultatet i KS-området. Det samme gjelder re gulering av diverse ulempetillegg. 13

16 De sentrale parter har forutsatt at enkelte problemstillinger og spørsmål skal utredes i tariffperioden. I Spekter/helse gjelder dette utarbeiding av retningslinjer for utøvelse av fortrinnsrett for deltidsansatte, jf. protokollens punkt IV fra forhandlingene 21. april mai I samme protokoll er det videre et punkt VIII, ledd om Kompetanse, med frist for kartlegging av virksomhetens nåværende og fremtidige behov for kompetanse. I den sammenheng vises til hovedavtalens 44. Arbeidet vil få betydning for lønn for arbeidstakere med etter- og videreutdanning. Punkt VII, 6. ledd har en viktig bestemmelse om pasientrettede tiltak som skal sikre hjelpepleiere og helsefagarbeidere tryggere sysselsetting i helseforetakene gjennom målrettet kompetanseheving. For de andre områdene vises til protokollene som finnes i uravstemningsdokumenter og på Fagforbundets nettsider. Det er viktig at de tillitsvalgte går gjennom disse for sine respektive områder. 14 Oslo kommune Resultatet for Fagforbundets medlemmer i Oslo kommune endte med en økonomisk ramme på 6,4%. De økonomiske tilleggene ble lagt på lønnstabellen med 3,4%, minimum kr , med virkning fra 1.mai. Det skal i tillegg gjennomføres sentrale lønnsmessige tiltak med virkning fra samme dato tilsvarende 1 % av lønnsmassen på årsbasis. Forhandlingene skal påbegynnes innen og være avsluttet innen Som i KS innebærer resultatet at ingen med 20 års ansiennitet skal tjene mindre enn kr per 1. mai i år. Neste år øker garantien til kr per år. Beløpet skal deretter reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai av folke trygdens grunnbeløp (G) basert på foregående års G-regulering (ny 9.6.5). Lokale forhandlinger skal gjennomføres i den enkelte virksomhet med virkning fra tilsvarende 1,4 % av lønnsmassen på årsbasis. Lokale forhandlinger påbegynnes innen og sluttføres innen Høstens justeringsoppgjør og lokale forhandlinger vil bidra til at mange av forbundets medlemmer vil få ytterligere lønnstillegg. Det blir viktig å jobbe for et resultat som tilsvarer hovedkravene som ble fremmet i oppgjøret, og som blir et viktig grunnlag videre i arbeidet både sentralt og lokalt.

17 Det ble ingen endringer i lønnsrammestrukturen, noe som er viktig for å unngå at forhandlinger for deler av stillingskategoriene i kommunen overlates til lokale oppgjør. Det ble videre avtalt et nytt vedlegg til lønnsrammesystemet som inneholder kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn. Partene er enige i kriteriene, og at likestillingslovens krav må synliggjøres i anvendelsen av lønnskriteriene. Følgende kriterier skal benyttes sammen eller hver for seg: Arbeids- og ansvarsområde Ledelsesansvar Kompetanse Mål og resultat Rekruttere og beholde Disse utgjør et viktig grunnlag for lønnsfastsetting etter forhandlinger sentralt og lokalt. AFP spørsmålet ble løst slik at ansatte i Oslo kommune er sikret at AFP videreføres på minst samme nivå som i privat sektor. Partene er enige om beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at tilpassingen av offentlig tjenestepensjon kan behandles i lønnsoppgjøret i Det skal nedsettes et partsammensatt utvalg ( felles for stat, kommuneområdet og Oslo kommune) som skal forberede behandling av offentlig tjenestepensjon sett i lys av ny folketrygd og vurdere den endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret i (se vedlegg 6 i Meklingsmannens møtebok for Oslo kommune). Utover de nevnte resultatene er det gjort forbedringer i fellesbestemmelsene, blant annet heving av lørdags- og søndagstillegget fra kr 27 til kr 35 per time ( ) For øvrig legges landsstyrets vedtak til grunn for videre arbeid lokalt også i Oslo kommune med de prinsipper og føringer som er lagt. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) HUK-området De sentrale forhandlingene med HSH for HUK-området (helse, utdanning, kultur) blir gjennomført august og kan derfor ikke omtales særskilt i policydokumentet. 15

18 Forbundets krav bygger på de samme resultater som i korresponderende tariffområder for sammenliknbare grupper. Det innebærer at krav til Landsoverenskomstene for helse og sosial, barnehager og utdanning i hovedsak bygger på resultatet i KS, krav til Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten på resultatet i Spekter Helse og krav til Landsoverenskomster for høyskoler, museer og virksomheter i hovedsak bygger på resultatet i staten. Kravene er tilpasset særskilte forhold i tariffområdet. Senere oppfølging mellom partene lokalt i HSH s medlemsvirksomheter skal, som i øvrige tariffområder, følge de samme prinsipper og føringer Fagforbundet har lagt til grunn for tariffoppgjøret. På den måten kan policydokumentet også benyttes av tillitsvalgte i HSH-HUK-området. Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) Resultatet i PBL-A-området er i skrivende stund til uravstemning blant medlemmene etter at mekling ble gjennomført i slutten av juni. Resultatet vil være endelig kjent 20. august, men det anbefalte forslaget bygger i hovedsak på samme prinsipper og resultater som i KS. Økonomiske tillegg gis som generelle tillegg og minstelønnssatser. Det finnes ikke bestemmelser om lokale forhandlinger etter avsatt økonomisk pott i dette tariffområdet. Alternativt har partene tidligere gjennomført sentrale justeringer, men dette avtales fra gang til gang. Selv om det ikke er kjent hva som blir det endelige resultatet for medlemmer i PBL-området, vil forbundets prinsipper og føringer gjelde. Ytterligere informasjon vil bli gitt på annen måte når dette foreligger. 16 NHO Pleie- og omsorgsoverenskomsten avtale 481 Resultatet av sentrale forhandlinger mellom LO og NHO ble generelt tillegg, lavlønn/likelønnstillegg og forbundsvise tilpasninger med til sammen kr 5,50 per time med virkning fra 1. april. Overenskomsten er en mistelønnsavtale. I tillegg til sentrale forhandlinger skal bedriften hvert år foreta lokal lønnregulering etter at det har vært ført reelle forhandlinger mellom bedriften og Fagforbundets tillitsvalgte. Forhandlingene skal være avsluttet innen Det er ikke avtalt sentrale bestemmelser om økonomien i de lokale forhandlingene. Fagforbundets

19 krav bør være at lønnsnivået i bedriften ikke skal være lavere enn konkurrerende tariffavtaler KS og SPEKTER og lønnsnivået i den kommunen bedriften ligger. I tillegg ble følgende tatt inn i overenskomsten i årets sentrale forhandlinger: Arbeidstaker som tilegner seg relevant dokumentert tilleggskompetanse av betydning for stillingen og med en normert varlighet på minst 6 måneder, kan på dette grunnlag ta opp spørsmål om lønnsjustering i de årlige lokale lønnsforhandlinger. Det er viktig at denne muligheten benyttes av forbundets lokale tillitsvalgte. I denne sammenheng vises det til avsnittene om kompetanse på side 7 og 8. Ambulanse avtale 118 I samordnet oppgjør mellom LO og NHO ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,- per time, og i forbundsvise tilpasninger ble resultatet kr 0,50 per time, til sammen kr 2,50 per time gjeldende fra 1. april. I etterkant ble det ført sentrale lønnsvurderinger mellom NHO Service og Fagforbundet om avtalens lønnssatser. Satsene er nå stort sett i samsvar med satsene som gjelder for ansatte i spesialisthelsetjenesten (SPEKTER). Videre er det fastsatt i avtalen hvor mye det skal gis i tillegg for paramedic utdanning og legedelegerte oppgaver. Overenskomsten er en normallønnsavtale, og det skal derfor i utgangspunktet ikke avtales avvikende lønn lokalt, bortsett fra i helt spesielle tilfeller som fremkommer av avtalens 3. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) I de sentrale forhandlingene ble det gitt generelt tillegg på 3,5% til alle som omfattes av kapittel 4 og ytterligere 1% til stillinger uten fastsatt minstelønn. Alle minstelønnssatsene ble hevet. I 2009 skal det også gis et generelt tillegg og minstelønnssatsene skal heves. Per skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- per år. Deretter skal beløpet G-reguleres. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger i årets tariffoppgjør. Det er imidlertid ikke slik at det i tariffperioden ikke skal føres lokale forhandlinger. Hovedtariffavtalens øvrige forhandlingsbestemmelser skal selvfølgelig nyttes dersom det er grunnlag for det. 17

20 Lønnssystemet i tariffavtalen bygger på at det skal være en naturlig sammenheng mellom den enkelte arbeidstakers samlede kompetanse og arbeidstakers lønnsnivå/lønnsutvikling. I årets tariffoppgjør ble partene enige om at arbeidstakernes kompetanse skal kartlegges, og det skal lages planer for kompetanseutvikling. Det vil bli arrangert felles opplæring (arbeidsgiver og tillitsvalgte) med oppstart høsten Opplæringen skal ta for seg Kompetansekartlegging og utarbeidelse av kompetanseplaner Utvikling av lokal lønnspolitikk Tilrettelegging av hensiktsmessig gjennomføring av de lokale forhandlinger, jf. «Retningslinjer for lokale forhandlinger god forhandlingsskikk» Det er også nedsatt et partssammensatt utvalg som i tariffperioden skal se på hvordan lønnsutviklingen til de like utdanningsgrupper kan ivaretas innefor minstelønnssystemet. 18 Statlig tariffområde I det statlige tariffområdet ble lønnsoppgjøret gjennomført innenfor en ramme på 6,2 %. Rammen ble fordelt som tillegg på hovedlønnstabellen. (A-tabellen), avsetting til justeringer og avsetting til lokale forhandlinger. Det generelle tillegget utgjør mellom og kr fra 1. mai Tillegget er fordelt som kronetillegg og prosentvis tillegg. I tillegg er lønnstabellen er utvidet med tre lønnstrinn til 95. Tilleggslønnstabellen (B-tabellen) er ikke regulert, men er utvidet med 20 ltr. Øverste trinn er nå 110. Under hovedoppgjøret ble i tillegg alle stillingskoder på lønnspenn hevet med to lønnstrinn, med virkningstidspunkt 1. mai. Denne lønnsendringen har en klar kvinneprofil. Det ble avsatt en økonomisk ramme på 1 % av lønnsmassen (ca. 490 mill. kr) til forhandlinger om justeringer av stillinger med virkning fra 1. juli 2008 med likelønn som prioritering. Resultatet er i samsvar med Fagforbundets prioriteringer og gir et lønnsløft for svært mange av våre medlemmer. Lønnsoppgjørets lavtlønnsprofil ble styrket blant annet ved at LR1 ble overført LR 2 og gitt ny topplønn. En rekke lønnsrammer har fått ny topplønn og endret/forbedret opprykkstakt på ansiennitetsstigene. Mange av stillingene på spenn (direkte plassert på ltr) har fått endret lønnsplassering.

21 Med virkning fra 1. august 2008 skal det føres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,4 %. Likelønnsføringen om at kvinner bør få mer enn pro rata tilsier, er videreført i de lokale forhandlingene. For å styrke likelønnsføringen skal ansatte i permisjon, midlertidig ansatte og ansatte som har gjeninntrådt etter omsorgspermisjoner vurderes lønnsmessig. Hovedtariffavtalen forutsetter at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte i fellesskap kartlegger eventuelle kjønnsmessige lønnsforskjeller. Forhandlingene skal bidra til å fjerne disse. Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal også prioriteres. For å bedre prosessene i de lokale forhandlingene er det laget et sett forhandlingsregler for gjennomføring av forhandlingene. Hvis de lokale partene ønsker det, kan de avtale andre regler. Forbundet anbefaler at partene følger de føringer som fremgår av punkt i HTA. Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober For mer detaljert informasjon vises til brev datert 7. juli 2008 fra Fornyings-og administrasjonsdepartementet, som er lagt ut på Brevet er sendt samtlige forhandlingssteder i staten. Den økonomiske rammen for det enkelte forhandlingssted, er beregnet av FAD. Andre endringer etter tariffoppgjøret Arbeidsgiver kan inntil 12 måneder etter tilsetting i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer (HTA pkt.2.3.8). Godskrivingsreglene i 5 er endret på flere punkter, bl.a. ved at 3 år av utdanningstiden som bachelor godskrives med 3 år i tjenesteansienniteten etter tilsetting etter 1. januar Kompensasjon for reiser innenlands i 8 er endret og forbedret på enkelte punkter. Tilleggene i 15 (natt,- lørdag,- og søndagsarbeid) er justert. Det er også foretatt endringer i enkelte av de øvrige bestemmelsene som regulerer helge,- og høytidsdager og beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet ( 16 og 17). Det samme gjelder velferdspermisjoner i 22. Antall dager er økt fra 10 til 12. Ytelser ved dødsfall- Gruppelivsforsikring i 23 er fullstendig endret, bl.a. ved at beløpet som utbetales ikke lenger er knyttet til avdødes alder, men utbetales med 10G. 19

22 Når det gjelder AFP og pensjonsreformen, vises til det som er skrevet foran i heftet. Det vises forøvrig til hovedtariffavtalen i staten, som vil bli sendt ut til de tillitsvalgte så snart den foreligger. Samfo Som en del av det samordnete oppgjøret ved tariffoppgjøret ble det ført hovedforhandlinger mellom LO og Samfo og forbundsvise tilpasninger mellom Fagforbundet og Samfo når det gjelder overenskomsten for virksomheter i Boligsamvirket. I de sentrale forhandlingene ble det med virkning fra 1. april 2008 gitt et generelt tillegg på kr 2,- per time (kr 325,- per måned). I tillegg ble det gitt kr 0,50 per time i generelt tillegg i de forbundsvise tilpasningene mellom Fagforbundet og Samfo. Dette utgjør til sammen 2,50 per time/kr 406,25 per måned/ kr per år med virkning fra 1.april. I de forbundsvise tilpasningsforhandlingene ble det dessuten foretatt endringer i minstelønnssatsene med virkning fra 1. mai Videre er det tatt inn bestemmelser om at det også for arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon skal foretas en årlig lønnsvurdering. Når det gjelder Avtalefestet pensjon (AFP), er partene enige om en løsning etter samme modell som i LO/NHO-oppgjøret tilpasset den nye pensjonsreformen fra Partene er enige om å nedsette et partssammensatt utvalg som fram til skal gjennomgå overenskomsten mellom Fagforbundet og Samfo med sikte på revisjon, oppdatering og modernisering. Utvalget forutsettes også å se nærmere på hvordan partene kan utvikle et bedre statistikkmateriale til bruk i så vel sentrale som lokale forhandlinger. 20 Oppfølging Forhandlingsresultatet bærer preg av at forhandlingene var en del av det samordnete oppgjøret 2008, hvor sentrale spørsmål som f.eks. AFP hadde sterk fokus. De generelle tilleggene som ble gitt ved årets oppgjør, jf. ovenfor, er ikke spesielt høye. Økningene i minstelønnssatsene i 11 er heller ikke omfattende. Det blir derfor viktig å få etablert gode prosesser knyttet til lokale forhandlinger

23 etter overenskomstens 13 som kan gi medlemmene lønnstillegg lokalt. Det er ikke fastsatt noen økonomisk ramme for de lokale forhandlingene. Arbeidsgiver skal ta initiativ til slike forhandlinger, jf. 13, 1.ledd, siste setning. Forbundet anbefaler at det kreves avholdt drøftingsmøte(r) i forkant av forhandlingene for bl.a. å gjennomgå følgende forhold : momenter som legges til grunn for å gi lønnstillegg erfaringer fra tidligere forhandlinger praktisk gjennomføring av forhandlingene tiltak for særskilte grupper hensynet til likestilling og kompetanse lønnsmessige skjevheter Partene skal også drøfte mål og strategier for en lokal lønnsutvikling. Det skal føres referat/protokoll fra drøftingene. Forhandlingsmøte skal gjennomføres mellom de lokale parter i bedriften. Som lokale parter regnes bedriftens tillitsvalgte og bedriftens ledelse. Lønnstillegg kan gis på grunnlag av det som er framkommet i drøftingsmøtet, samt at de bl.a. kan bygge på bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Ved lokal uenighet kan hver av partene kreve tvisten brakt inn for Fagforbundet/Samfo til organisasjonsmessig behandling. Ved fortsatt uenighet kan saken bringes inn for et eget utvalg for endelig avgjørelse. KS bedrift Energiavtalen Resultatet av årets sentrale forhandlinger ble blant annet et generelt tillegg til alle på kr med virkning fra I tillegg ble alle minstelønnssatsene betydelig hevet. Ingen minstelønnssatser er nå lavere enn kr ,- per år. Tariffavtalen er en minstelønnsavtale og forutsetter lokale forhandlinger i virksomhetene. De lokale parter skal forhandle om pottens størrelse og fordeling av potten. I årets oppgjør ble partene enige om å ta «Lokal særavtale del C» ut av tariffavtalen innen mai I løpet av tariffperioden skal partene lokalt forhandle fram en egen særavtale for den enkelte bedrift. I denne særavtalen blir det viktig å ta med de elementer fra «Lokal særavtale del C» som det anses å være behov for lokalt. Det er viktig at ikke noen rettigheter blir borte. 21

24 Er det tvil om hva det bør reises krav om ta med alle punktene som er i «Lokal særavtale Del C» per i dag. HSH boligbyggelag Denne tariffavtalen har tidligere vært tilnærmet lik tariffavtalen for kommunal sektor (KS) når det gjelder minstelønnssatser og generelle tillegg. I år var også dette tariffområde omfattet av samordnet oppgjør, noe som innebærer at det generelle tillegget er tilsvarende øvrige avtaler i HSH som utgjør kr 2,50 per time (kr 4 875,- per år), minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende satsene i KS per , se tidligere utsendt informasjon. Resultatet gjelder ikke HUKområdet, jf ovenfor. De lokale forhandlingene bør derfor ta hensyn til at medlemmer i boligbyggelagene ikke får en lavere lønnsutvikling enn lønnsutviklingen for sammenlignbare stillinger i sammenlignbare virksomheter. Se omtale vedrørende KS resultatet når det gjelder nye minstelønnssatser og generelt tillegg på s..... Dette bør følges opp lokalt og være utgangspunkt for krav og resultatet etter forhandlingene i boligbyggelagene. 22

25 Alle avtaleområder sett under ett oppsummering Oppfølging av sentrale forhandlings- og meklingsresultater må, i tillegg til krav og prioriteringer, ses i sammenheng med forhandlingsbestemmelser og praksis i det enkelte tariffområde. Det kan videre være avtalt spesielle forhold innenfor det enkelte tariffområde som ikke kommer fram her. I tillegg til sentralt avtalte føringer vil disse danne grunnlag for de lokale parters arbeid. Avtalte prioriteringer og spørsmål fra drøftingsmøtene må også tas hensyn til under forhandlingene. Det er viktig for Fagforbundet å framstå med en helhetlig og enhetlig tariffpolitikk sentralt og lokalt til beste for medlemmene i alle tariffområder. I den sammenheng er tillitsvalgte i hele organisasjonen viktige ressurser. 23

26 24

27 25

28