EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Sykepleie/ sjukepleie : S07B Emnekode og navn/namn : BS5B-06 Eksamensform : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn Eksamensdato : Eksamenstid Antall sider/antal sider Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : 5 timer/timar : inkludert denne : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Signe Chr. Wendelbo Bjerksund Merknader/merknadar : -

2 Sensorveiledning: Generelt: Følgende karakterskala brukes: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. (Dette er de betegnelsene og generelle, kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier som ligger på høgskolens nettsider: Nyere nasjonale beskrivelser er vel disse (uten substansielle endringer så vidt jeg kan se): Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Det er sensors vurdering av besvarelsens faglige kvalitet som skal være utslagsgivende, ikke automatisk opptelling av momenter som er med eller ikke er med i besvarelsen. Innsikt og forståelse skal premieres. Pensum: Sykepleie i kommunehelsetjenesten Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 3-4, 11-17, 20-22, 25-30, 34. [Der det i denne sensorveiledningen står henvisning til sidetall uten videre referanse er henvisningen til denne]

3 Fjørtoft, A.-K. (2006) Hjemmesykepleie: ansvar, utfordringer og muligheter, Bergen, Fagbokforlaget. Heap, K. (2002) Samtalen i eldreomsorgen : kommunikasjon, minner, kriser, sorg, 3.. utg. Oslo, Kommuneforlaget, kap Ledelse og samfunn Helsedirektoratet ( ) Når pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelp ; e-læringsprogram pasientrettighetsloven kapittel 4A. Nedlastet fra: Molven, O. (2006) Helse og jus, 5. utg. Oslo, Gyldendal akademisk, kap Orvik, A. (2004) Organisatorisk kompetanse : i sykepleie og helsefaglig samarbeid, Oslo, Cappelen akademisk forlag, del 1 + Anbefalt lesning: Spesifikk veiledning på spørsmålene: Den spesifikke sensorveiledningen som følger her er ikke ment som en mønsterbesvarelse. Den er mer en liste av momenter til hjelp for sensor. Eksempel: Der oppgaven krever at kandidaten drøfter eller gjør rede for vil en ikke finne drøfting eller redegjørelse i denne veiledningen. 1. Demens: (12 poeng) a. Hva er demens? Fellesbetegnelse på tilstander forårsaket av organiske hjernesykdommer og kjennetegnes ved en kronisk og irreversibel kognitiv svikt, sviktende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter og endret sosial adferd. b. Nevn ulike typer demenssykdom Degenerative hjernesykdommer: eks. Alzheimers sykdom Vaskulær demens: eks. Multiinfarktdemens Sekundær demens: eks. alkoholbetinget demens c. Gjør rede for de kognitive symptomene ved demens. Svekket oppmerksomhet Svekket læringsevne og hukommelse Svekket språkevne Apraksi Handlingssvikt Agnosi Svekket forståelse for handling i rom Svekkede intellektuelle evner

4 d. Beskriv de fire hovedtypene av afasi. Motorisk afasi (Brocas afasi), sensorisk afasi (Wernices afasi) og anomisk aafasi (ordletingsafasi), global afasi. Siden det her er spurt etter en beskrivelse er det tilstrekkelig å svare rent deskriptivt hvordan forstyrrelsene arter seg. Neurobiologi faller utenom. e. Beskriv hvordan minnearbeid (reminisens), validering og realitetsorientering kan brukes i pleien av demente pasienter. Reminisens: Erindring. Aktivitet med sikte på gjenkalling (og formidling) av minner Validering: Å validere betyr å gjøre gyldig de følelser som den demente har. Det skapes trygghet gjennom å vise respekt for og aksept av pasientens følelser og opplevelser. - Validering innebærer å akseptere og verdsette personen slik vedkommende opplever verden. Forsøke å forstå hvilke følelser pasienten uttrykker gjennom sin atferd. Ikke korrigere pasienten. Realitetsorientering: Stimulering av pasientene gjennom stadig orientering om for eksempel tid, sted og situasjon. Når en skal beskrive disse metodene er det naturlig å komme med mange eksempler. 2. Delirium: (6 poeng) a. Definer begrepet delirium? Delirium er kjennetegnet ved en rekke forstyrrelser i hjernefunksjoner: Forstyrret bevissthets- og oppmerksomhetsnivå, forstyrret evne til å oppfatte, tenke, forstå og huske. Den psykomotoriske atferd, følelser og søvn-våken-rytme er endret. Delirium er et tranitorisk global hjernesyndrom som er kjennetegnet ved svikt av kognitive evner og oppmerksomhet samt forstyrrer psykomotorisk atferd og forstyrretsøvn/våken rytme. ( Lipowski,1984) b. En skiller mellom hyperaktivt og hypoaktivt delirium. Beskriv disse tilstandene. Hyperaktivt: Lettest å kjenne igjen. Psykomotorisk uro. Ofte vandrende. Ofte paranoide halusinasjoner. Hypoaktivt: Vanligst. Pasienten ligger pent i senga. Krever ingenting. Svekket oppmerksomhet og bevissthet. Nedsatt psykomotorisk aktivitet. Ofte rigiditet og akinesi c. Nevn risikofaktorene for delirium.

5 De viktigste faktorer som har betydning for opptreden av delirium. Flere faktorer er ofte til stede samtidig d. Nevn forebyggende tiltak mot delirium. Kan kort sammenfattes som god sykepleie (s 402). Sørg for tilstrekkelig ro Enkel, repetert og konsistent informasjon. Personer som pasienten kjenner og stoler på (pårørende) kan ofte bidra til realitetsorientering og å dempe angst. Tidsgivere i miljøet (klokke, rett lys-mørke-rytme Sørg for regelmessig urinlating og avføring. Unngå permanent blærekateter. Korriger sansesvikt best mulig (for eksempel briller, høreapparat)

6 Best mulig mobilisering Tilstrekkelig væske og ernæring Tilstrekkelig oksygenering og perfusjon Sammen med legen: Unngå uheldige legemidler og unødig polyfarmasi God smertebehandling 3. Aldring: (6 poeng) a. Forklar begrepene geriatri og gerontologi. Geriatri: læren om sykdommer som opptrer i relasjon til alderdommen og individets aldring Gerontologi: læren om alderdommen og studiet av aldersbetingede forandringer i livsprosessene fra moden alder og til individets død. (Klippet fra Store Norske leksikon) b. Beskriv de viktigste normale biologiske aldersforandringene. (s ). Hud: Pigmentopphoping ( aldersflekker ). Ujevn pigmentering pga tap av pigmentceller. Tynnere hud. Mister fettpolstring Kraftig redusert elastisitet: rynker. Urin: Nyrefunksjon: Reduseres gradvis fra 50-årsalder. Blærebunnsmuskulaturen og bekkenbunnsmuskulaturen svekkes. Blærekapasiteten reduseres. Menn: Ofte forstørret prostatakjertel. Fordøyelse: Tarmfunksjonen endres lite. (Obstipasjon henger derfor oftest sammen med inaktivitet og kost.) Smaksfølelsen svekkes. Spyttsekresjonen reduseres til en tredjedel. Leverens masse og blodgjennomstrømning reduseres. Enzymsystemers funksjon reduseres. Hjernen: Reduseres i vekt. Tap av neuroner og reduksjon av cellenes størrelse. Mengden neurotransmittere reduseres noe. Ofte langsommere motorikk og noe redusert oppmerksomhetskapasitet. Perifere nervesystem: En viss nedsatt hastighet av overføringssignaler. Svekkede likevektsreflekser. Finere motoriske ferdigheter svekkes. Immunresponsen: Nedsatt. Redusert thymus: redusert produksjon av T-celler, nedsatt cellulær immunitet. Også antistoffresponsen svekkes. Muskelmasse: Reduseres. Atrofi (hver muskelcelle blir mindre) og muskelceller erstattes av fibrøst bindevev. Dårligere gripestyrke. Skjelett: Beinmassen reduseres. Mindre kalsium. Lavere kroppshøyde pga lavere mellomvirvelskiver i ryggraden og økende krumning av ryggen. Sirkulasjon: Muskelceller erstattes til en viss grad av fibrøst vev. Hjertet kan øke noe i størrelse. Økt risiko for atrieflimmer. Karveggen i arteriene blir tykkere og stivere. Redusert følsomhet i trykkreseptorer i aorta (-> svimmelhet), Hjertefrekvensen reduseres Hjertet blir mindre effektivt.

7 Respirasjon: Elastisiteten i lunger og brystvegg blir mindre. Lungene får redusert reservekapasitet. c. Nevn kort hvilke normale aldersforandringer som kan ha betydning ved legemiddelbehandling av eldre. s Organisasjonsteori (6 poeng) Hva er organisatorisk kompetanse? Drøft hvilken betydning organisatorisk kompetanse kan ha for sykepleieutøvelsen. Hva innebærer faglig forsvarlighet? Drøft betydningen av faglig forsvarlighet knyttet til organisatorisk kompetanse. Arne Orvik beskriver hva organisatorisk kompetanse er og hvordan den er forskjellig fra den rent kliniske sykepleiekompetansen som studentene for en stor del har vært opptatt av det meste av studiet sitt. Det er nødvendig i større grad også å fokusere på rammene for og hvilke tre ulike arbeidskontekster med hver sine ulike verdier, som til sammen utgjør kompetansen i sykepleiefaget. Orvik viser til forståelsen av sykepleiere som organisasjonenes lim og henviser til Patricia Benner og ulike roller som sykepleiere skal fylle; gir opphav til rolledissonans og rollekonflikt. Disse har flere fellestrekk. I begge tilfeller spiller motstridende forventninger en sentral rolle. Rollekonflikter henger sammen med de organisatoriske rammebetingelsene for sykepleie som omsorg

8 og arbeid. Konflikter er kontekstavhengig, de er en kilde til utvikling og de er et eksempel på yrkesutøvelse i krysspress mellom fundamentalt ulike rollekrav. Det vil si arbeidstakerkrav (profesjon) mellom den faglige konteksten (pasient) og mellom organisasjonskonteksten (produksjonskonteksten). Innenfor disse tre ulike kontekstene finner en styrende verdier som i utgangspunktet er i konflikt med hverandre. Organisatorisk kompetanse (de kan kanskje si hva det er) gjør det mulig for sykepleiere å bevege seg mellom de tre arbeidskontekstene. De vil dermed bedre være i stand til å forvalte ansvaret for effektiv forvaltning under knappe ressurser. Her er en åpen for eksemplifiseringer fra praksis og annet grunnlag for drøfting, bare de forstår at her er det snakk om verdier som i utgangspunktet er i konflikt. En kan ikke finne endelige løsninger, men gjøre reflekterte valg det går an å leve med. Faglig forsvarlighet innebærer en praksis som ivaretar alle tre aspektene ved praksis: pasient, profesjon og produksjon fordi en som sykepleier da greier å forholde seg til sykepleiens rammer så vel som de rent kliniske betingelsene. Faglig forsvarlighet er både et individuelt ansvar og et systemansvar og er regulert i lovverket v.hj.a. Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven. Mao det skal både være forsvarlig yrkesutøvelse og forsvarlig virksomhet. En plikter å organisere arbeidet etter loven slik at dette er mulig. Det øker besvarelsens kvalitet om kandidaten trekker frem eksempler fra praksis. 5. Lovverket (5 poeng) Lov om pasientrettigheter fikk 1.januar 2009 et nytt kapittel, kapittel 4A. Gjør rede for innholdet i dette kapittelet. Et nytt kapittel i pasientrettighetsloven trådte i kraft den 1. januar Kapittel 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere sin egen situasjon og motsetter seg helsehjelp uten å forstå rekkevidden av det. Det kan føre til at det oppstår vesentlig helseskade. Bestemmelsene i kapittel 4 A skal også forebygge og begrense bruk av tvang. Det kommer til uttrykk gjennom strenge vilkår for å yte helsehjelp til en pasient som motsetter seg hjelpen, og gjennom særskilte saksbehandlings- og overprøvingsregler. Den klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal forsøkes før det gis helsehjelp med tvang. Adgangen til å yte helsehjelp som pasienten motsetter seg, er ikke ment å skulle løse ressurs- og bemanningsbehov i helsetjenesten. Bestemmelsene gjelder somatisk (fysisk) helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning og fysiske og psykiske forstyrrelser. Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan bare skje etter lov om psykisk helsevern. Pasienter med psykiske lidelser kan imidlertid få somatisk helsehjelp etter pasientrettighetslovens kap. 4 A.

9 Bestemmelsene gjelder i og utenfor institusjon - i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. 6. Diverse (hvert spørsmål teller 1 poeng) A. Hvilke pasienter har rett til individuell plan? Alle hjelpetrengende med omfattende og vedvarende behov for hjelp B. Ved hvilke tilstander ses oftest dysfagi? Først og fremst ved neurologiske sykdommer. Hjerneslag. Parkinsons sykdom. (s.261) C. Hva er de vanligst forekommende plagsomme tilstander og sykdommer i munnhulen hos eldre? Misfargede og sprø tenner Tilbaketrukket tannkjøtt Svekkede slimhinner Redusert spyttsekresjon Nedsatt muskelstyrke som kan gi dårlig tygge- og svelgfunksjon (s.268) D. Hva menes med funksjonell inkontinens? Lekkasje som ikke har direkte sammenheng med de fysiologiske urinlatingsmekanismene. (Forvirring, finner ikke toalettet, får ikke bedt om hjelp, nedsatt mobilitet med mer. Kalles også geriatrisk inkontinens eller falsk inkontinens) s277. E. Hva er apraksi? Hva er agnosi? Apraksi: Handlingssvikt som gir manglende evne til å utføre praktiske handlinger til tross for full førlighet og forståelse. Flere typer. Agnosi: Manglende evne til å forstå meningen med sanseinntrykk til tross for at pasienten ser og hører normalt, er uten afasi og har intakt oppmerksomhet. S