:NR L. Res uscite ring Hva sier Guidelines?

Transkript

1 - hvor - hvor et.. mange :NR L Res uscite ring Hva sier Guidelines? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsräd Hjertestans stor er utfordringen?, ca. 50 dør i branner v ca. l00dwkner v ca. 200 omkommer i trafikkulykker i Norge hvert år Plutselïg hjertestans i Norge. [ gjenopplivingsforsøk Plutselig hjertestans i Europa[.... rammer århg v.. v betydelig helseproblem! har et hjerte for godt til å dø DNRR 2010 Hjertestans stor er utfordringen? C8CA Col*r.ct$ Auto accklents CBrwtnc.r OProslote caicer IAIDS rhouse &s Annual incldenvc ol death Kilder. Sudden Cardc Asresl Foundalion (w.sca4w.re.org AjTwncehur HeartAsooution lwamefic2nheail.ofq) NRR 2010

2 N II R ik Plutselig hjertestans - er det bare eldre som rammes? NEI! v Selv om flertallet er eldre, rammes også mange unge! - redder Plutselig hjertestans vi folk tilbake til et varig pleietrengende liv? NEI!, > 90 % av de som overlever, klarer seg selv etterpå v <10% blir varig pleietrengende (= prisen vi må betale?) 0 NRR 2010 Plutselig hjertestans - rammer bare svært syke hjerter? NEI! v Plutselig hjertestans kan ses på som et elektrisk ulykkestilfelle i et hjerte som slett ikke behøver å være spesielt sykt eller skadd

3 20-30% -- - terapeutisk PCI god - normalisenng - normalisering Plutselig hjertestans - hvis pasienten overlever, er livsprognosen likevel dårlig NEI! De som utskrives fra sykehuset og klarer seg selv, lever statistisk nesten like lenge som andre! CNRR 2010 Hva redder liv og hjerneceller? Bare tre tiltak er vitenskapelig vist å ha virkning på overlevelse Tidlig og god HLR (spesielt godt utførte brystkompresjoner) Tfdlfg defibnllering (med ett viktig unntak...) God og målrettet sykehusbeharidling etter at hjertet har startet - Ç) (( (0) - Kjeden som reddet liv God sykehusbehandling hypotermi eller trombolyse etter ROSC krampebehandling av blodsukker av sirk. & syre-bas 0 NRR 2010 Gode brystkompresjoner av normal blodflow Kjøper tid * ti! defibril!atoren kommer fram Gjør også hjertet mer mottakelig for sjokk! Kjedesi som reddet liv 0 ORR 2010

4 Gode brystkompresjoner (viktigere en antatt!!!) vstart kompresjoner rett efter hvert sjokk og fortsett i 1 min, før du sjekker om sjokket har lykkes. virykk brystkassen rett ned 5-6 cm (tidligere: 4-5 cm). v Unngå alle unødige pauser i brystkompresjonenel v Enhver stopp i brystkompresjonene reduserer sjansen for at neste sjokk skal lykkes v Selv en liten stopp i brystkompresjonene reduserer effekten av de neste 6-10 kompresjonene v Bruk mest mulig av tiden til kompresjoner fhands-on! 3NRR 2010 ASALHLR VOKSNE Brystkompresjoner, Kompresjoner/ventilasjoner 30:2 (før intubasjon) v Kompresjonsdybde Trykk brystkassen ggned v Unngå leaningi Slipp brystkassen helt opp v Kompresjonssted Trykk midt på brystet v Kompresjonstakt 100/minutt v Kompresjonsmåte J JL firkant-kompresion NftIt Viktig ved ventilering (1) Hyperventilering er svært skadelig - Lav PCO2 gir kontra ksjon i cerebrale kar - Gir høyt trykk i thoraks - redusert venøs tilbakestrømming - redusert cardiac output Unngå hyperventilering!!! både under pågående HLR og etter ROSC - frekvens: - volum: 10/min. Slås bare til brystkassen hever seg ONRR 2010

5 - god - minimal og Viktig ved ventilering (2) For høy Pa02 i blodet er skadelig etter ROSC pga dannelsen av frie oksygenradikaler i reperfusjonsfasen! Unngå unødig høy 02-konsentrasjon etter ROSCH! Anbefalt Sa02 etter ROSC: 94-98% (eller i 2kPa) ) NRR 2010!.Ni1i Intubasjon Endotrakeal intubasjon bør bare utføres av anestesipersonell - da med minimal stopp i brystkompresjonene. v Supraglottisk intubasjon (1-Gel, larunxtube, larynxmaske) kan gjennomføres av andre forutsatt og regelmessig trening stopp i brystkompresjonene NRR 2010 Sjokk I R fl Bruk av hjertestarter (AED) = ordinær førstehjelp Alt helsepersonell ma kunne betjene en AED! Avanserte defibrillatorer: Halvautornatisk eller manuell modus? På sykehus bør alle pasienter kunne bli defibrillert innen tre minutter etter at hjertestans er konstatert. D URR 2010

6 aladi Medikamenter Tilgang i fl II - Hvis iv-tilgang ikke lykkes - anbefales lo-tilgang som standard backupmetode. Ikke anbefalt! - LNR! Medikamenter (1v/lo) Norsk Roosustssad v Adrenalin I mg - Ved VF/VT: i min, etter mislykket sjokk ved AS/PEA: ila det første minuttet etter analysen v Amiodarone (Cordarone ) 300mg + evt. 150 mg - ved refraktær VF (gis alltid etter adrenalin) v Magnesiumsulfat (MgSO4) mmol - alternatm antiarytmicum ved refraktær VF (v Narcanti (Naloxone)? ) ØNRR NRF Behandle grunnsykdommen og I eller PCI - Trombolyse Guidelines 2070: The majonty of out-of-hospital cardiac arrest patients have coronarv disease.... Because chest pain and/or ST-elevation are øoor redictors of acute coronarv disease in these patients, PCI should be considered in jj post-cardiac arrest patients who are suspected of having coronary artery disease. Fly alle med ROSC til PCI-senter? NRR 2010 v

7 Start R Telefonveiledet HLR fra AMK Norsk Hesu&citascr1sråd Bevisstløshet + gisping ( agonal breathing») er ikke et livstegn, men et tegn på at pas. holder pä å dø og trenger HLR umiddelbart! Kan du HLR? - straks og gjør det du har lært! Kan ikke 7 Vil ikke Instruksjon i Compressions only Fr det ikke til] (fordi det er bedre en dårlig HLR i alle fall de første minuttene) 0 NRR 2010 Compressions Only? v Ikke standard: Kombinasjonen av kompresjoner og innblåsninger (30:2) er bedre enn bare kompresjoner! v Voksne som faller om med plutselig, uventet hjertestans fvf) har 02-reserver i et par minutter v Alle med hypoksisk stans (drukning, kvelning, etc.) og alle barn må ha innblåsninger helt fra starten! NRR 2010 AVAP4ERT H*.R. VOKSNE L2r LJ wwwnnom

8 HLR på gravide N R Il. To ting å huske 1. Tipp den gravides hofte mot venstre under pågående HLR 2. Få ungen ut innen 4-5 min. på maternell indikasjon The Formula of Survival X m00100ien Hvordan kan vi redde ennå flere2 Viktig ONRR 2010 Gode brystkompresjoner er ennå viktigere enn antattl v Unngå alle unødige stopp/pauser i brystkompresjonene! v Enhver stopp i brystkompresjonene reduserer sjansen for at neste sjokk skal lykkes v Selv en liten stopp i brystkompresjonene reduserer effekten av de neste 6-10 kompresjonene Bruk mest mulig av tiden til kom presjoner (hands-on)! )NRR 2010