Kausalitetskravet i avhendingsloven 3-7 og 3-8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kausalitetskravet i avhendingsloven 3-7 og 3-8"

Transkript

1 Kausalitetskravet i avhendingsloven 3-7 og 3-8 Kandidatnummer: 695 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Avhandlingens tema Disposisjon Aktualitet Avgrensninger RETTSKILDEBILDET RETTSLIG PLASSERING OG HENSYN Kausalitetskravets rettssystematiske plassering Hensynene bak kausalitetskravet KAUSALITETSKRAVETS INNHOLD Rettslig utgangspunkt kausalitetskravets kjerne «verka inn på avtala» Innledning Kausalitetskravets nærmere innhold Kausalitetskravet som en presumsjonsregel Kausalitetskravets som mangelsterskel Skjæringstidspunktet for avtalepåvirkning Bevisbyrde og beviskrav Særlig om kausalitetskravet ved konkurrerende budgivere Opplysningsbegrepet Kausalitetskravet og kjøpers undersøkelsesplikt Kausalitetskravet og retting av opplysninger Kausalitetskravets forhold til øvrige mangelsbestemmelser OPPSUMMERING AV KAUSALITETSKRAVET DE LEGE LATA RETTSPOLITISKE SLUTTBETRAKTNINGER KILDELISTE i

3 1 Innledning 1.1 Avhandlingens tema Temaet for denne avhandlingen er rettsregelen om kausalitet i avhendingsloven 3-7 og 3-8, gjerne omtalt som kausalitetskravet. 1 Kausalitetskravet er bestemmende for selgers ansvar for manglende eller uriktige opplysninger når «ein kan gå ut i frå» at opplysningen har «verka inn på avtala». 2 Kausalitetskravets nærmere innhold fremstår imidlertid ikke som helt klart. For det første kan det stilles spørsmål om hva kausalitet innebærer. Det er heller ikke tydelig hvordan en slik regel skal praktiseres. Videre kan det stilles spørsmål om hvorvidt et krav om kausalitet er hensiktsmessig ved avhending av fast eiendom. Spørsmålene har ikke nødvendigvis noe klart svar. I denne avhandlingen vil likevel kausalitetskravets innhold bli forsøkt trukket opp ved en rettsdogmatisk analyse. Det vil også gjennomføres en rettspolitisk analyse av regelens hensiktsmessighet slik den i dag blir forstått og praktisert. Avhandlingen søker også å belyse hvorvidt kausalitetskravet må anses som et ordinært krav om kausalitet, slik det praktiseres på andre rettsområder, eller om årsakssammenheng på avhendingsloven område har et særegent innhold. Avhandlingens tema omfatter også en vurdering av kausalitetskravet som mangelsterskel og hvorvidt dette harmonerer med de regler som gjelder i kontraktsretten for øvrig. 1.2 Disposisjon I den videre fremstillingen vil jeg i pkt. 2 redegjøre for særpreg ved rettskildebildet på avhendingslovens område som har betydning for analysen av kausalitetskravet. Oppgavens pkt. 3 vil være et «perspektivpunkt». Blant annet vil hensynet bak kausalitetskravet blir presentert og kausalitetskravet plassert rettsystematisk. Avhandlingens kjernepunkt og analysens hovedtyngde følger deretter i pkt. 4. Her vil kausalitetskravets vilkår og tilknytningsvilkår bli nærmere vurdert, samt et kontekstuelt blikk utenfor avhendingsloven for ytterligere belysning av kausalitetskravets innhold. Avslutningsvis vil det i pkt. 5 være en oppsummering av kausalitetskravet de lege lata. Mens pkt. 6 vil inneholde rettspolitiske sluttbetraktninger. 1 2 Lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom, heretter avhl. Se Bergsåker (2013) s. 256, Hagstrøm (2011) s. 145 og Anderssen (2008) s.171, herunder «innvirkningskriteriet». Jf. avhl. 3-7 og 3-8 (2). 1

4 1.3 Aktualitet Avhending av fast eiendom er av stor betydning for både kjøper og selger. Både økonomisk, sosialt og juridisk. Forut for vedtakelsen av avhendingsloven var eiendomskjøp regulert av sedvane og rettspraksis. 3 Avhendingsloven ble vedtatt etter et ønske om å kodifisere gjeldende rett ved kjøp og salg av fast eiendom. 4 Bakgrunnen for dette var at lovgiver ønsket å redusere konfliktnivået knyttet til kjøp og salg av fast eiendom, noe man håpet å oppnå gjennom å samle rettsreglene i én lov og gjøre de særlig klare og oversiktlige. 5 Dette håpet man også skulle øke reglenes tilgjengelighet for folk flest. 6 I dag, tjuefire år etter vedtakelsen av avhendingsloven, kan det i et rettspolitisk perspektiv stilles spørsmål om hvorvidt loven faktisk har oppnådd målsettingen om et lavere konfliktnivå. I et juridisk perspektiv er det av interesse hvorvidt lovens bestemmelser faktisk kan sies å være «klåre og oversynlege» slik Sivillovbokutvalget ønsket. 7 For denne avhandlingen vil dette perspektivet være av særlig interesse i analysen av kausalitetskravet. Analysens aktualitet kan illustreres ved et nylig utarbeidet arbeidsnotat oversendt Justisministeren med forslag om en gjennomgang av avhendingsloven på bakgrunn av et høyt konfliktnivå ved avhending av fast eiendom. 8 Notatet var bl.a. utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og trakk frem lovens mange vage og skjønnsmessige vilkår som en årsak, inkludert kausalitetskravet. 9 Satt i sammenheng med en empirisk undersøkelse publisert i Lov og Rett i 2015 synes manglende og uriktige opplysninger å spille en viktig rolle i disse konfliktene. 10 En nærmere analyse av kausalitetskravet har derfor høy aktualitet, da kausalitetskravet er avgjørende for selgers opplysningsplikt (og informasjonsplikt), jf. avhl. 3-7 og Avgrensninger Avhandlingen avgrenses mot en redegjørelse av mangelsbegrepet og rettsvirkningene av at det foreligger en mangel. Til tross for at dette har en nær sammenheng med reglene i avhl. 3-7 og 3-8, er det i mindre grad egnet til å belyse innholdet av kausalitetskravet. Det anses derfor å falle utenfor oppgavens tema å behandle dette ytterligere NOU 1979:48 s. 10 NOU 1979:48 s. 23 og Rt side 1517 NOU 1979:48 s. 23 NOU 1979:48 s. 23 NOU 1979:48 s. 23 NEF/NITO/NTF (2015) s. 1 flg. NEF/NITO/NTF (2015) s. 2 Mo (2015) s. 404 flg. Ot.prp.nr. 66 ( ) s. 88 og Anderssen (2008) s

5 Avhending utenfor forbrukerkjøp vil heller ikke behandles. Dette skyldes at avhl. 3-7 og 3-8 er preseptorisk ved forbrukerkjøp, jf. avhl. 1-2 (2), hvilket gjør at bestemmelsene alltid vil være av betydning i slike tilfeller. Utenfor forbrukerkjøp er bestemmelsene deklaratoriske. Dette har i praksis medført at avhendingslovens bestemmelser i stor grad fravikes, noe som reduserer kausalitetskravet betydning utenfor forbrukerkjøp. Videre vil heller ikke lovens øvrige virkeområde jf. avhl. 1-1 behandles. 2 Rettskildebildet Rettskildebildet for denne avhandlingen særpreges av at det er relativt få Høyesterettsavgjørelser som konkret tar stilling til innholdet av kausalitetskravet. Dette innebærer at de høyesterettsavgjørelsene som faktisk foreligger vil tillegges større rettskildemessig vekt. Blant annet vil høyesterettsavgjørelsen Rt (Arealsviktdommen) få en sentral rolle, da retten i saken behandler kausalitetskravet svært grundig. At det foreligger få relevante høyesterettsavgjørelser innebærer at lagmannsrettspraksis vil få en mer fremtredende rolle i analysen. Her er omfanget av dommer omfattende. De utvalgte dommer som her trekkes frem er derfor valgt på bakgrunn av de spørsmål som denne avhandlingen søker redegjort. Tingrettspraksis vil imidlertid ikke være en del av denne analysen, da deres rettskildemessige vekt er begrenset. Rettspraksis fra før avhendingsloven trådte i kraft vil også være relevant. 12 Juridisk teori vil få en mer fremtredende rolle en deres rettskildemessige vekt normalt skulle tilsi. Dette skyldes de få høyesterettsavgjørelsene som behandler kausalitetskravet og den begrensede veiledningen forarbeidene gir. Når det gjelder den veiledning forarbeidene faktisk gir, vil dette i tråd med alminnelig juridisk metode ha høy rettskildemessig vekt. Videre vil kjøpsloven av 13. mai 1988 være relevant bakgrunnsrett. 13 Dette følger av at avhendingsloven i stor grad bygger på systematikken til kjøpsloven. Relevansen er også påpekt i avhendingslovens forarbeider. 14 Også kjøpslovens forarbeider og rettspraksis vil derfor ha rettskildemessig relevans. Det er her viktig å huske at kjøpsloven omhandler et annet formuesgode, hvilket kan innebære at løsningen ikke alltid bør være sammenfallende. 15 I avhendingslovens eget notesystem følger det konkrete henvisninger fra lovens enkelte bestemmelser til bestemmelser i andre lover. Blant annet henvises det til kjøpsloven, forbrukerkjøpslo Se Rt side 1517 Heretter kjl. NOU: 1978:48 s. 10: kjøpslova likevel i mange spørsmål brukast analogisk på eigedomskjøp Anderssen (2008) s. 22 3

6 ven og håndverkertjenesteloven. 16 For avhl. 3-7 og 3-8 vises det eksempelvis til kjl. 18 og 19, forbrkjl. 16 og hvtjl. 18 og 19. Også disse lovene med tilsvarende bestemmelser vil derfor ha en rettskildemessig relevans. Utenom dette presiseres det at avhending av fast eiendom er en del av kontraktsrettens område. 17 Dette innebærer at også alminnelige obligasjonsrettslige- og kontraktsrettslige prinsipper vil være relevant ved tolkningen av avhendingslovens bestemmelser. 3 Rettslig plassering og hensyn 3.1 Kausalitetskravets rettssystematiske plassering Kausalitetskravet er som avhl. 3-7 og 3-8 plassert i lovens kap. 3 om «Tilstand og tilhøyrsle». Kapitlet lovfester hvilken tilstand eiendommen skal være i, hvilket tilbehør eiendommen må ha og for øvrig når det foreligger en mangel ved eiendommen. Reglene om mangler er ikke uttømmende, men inneholder viktige prinsipper for hvilke krav man kan stille til eiendommen. 18 I forhold til øvrig lovgivning kan avhendingsloven plasseres innenfor kjøpsretten, som en type kjøpslov for fast eiendom. Kontra kjøpsloven av 1988 som regulerer kjøp av løsøre. 19 I et bredere perspektiv plasseres som nevnt avhendingsloven innenfor kontraktsretten. 20 Bakgrunnen for en slik rettslig plassering skyldes at avhendingsloven nettopp regulerer kjøpers og selgers plikter i et kontraktsforhold. Avhending av fast eiendom må gjøres gjennom avtale jf. avhl Enten avtalen er skriftlig eller muntlig, faller avtalen innenfor kontraktsbegrepet i vid forstand. Kontraktsretten anses igjen å være en del av den såkalte obligasjonsretten som hører inn under rettsområdet formuerett. Kausalitetskravet kan med andre ord sees i en bredere sammenheng. Særlig hvor beslektede rettsområder inneholder et kausalitetskrav vil dette være relevant. Da dette kan gi veiledning for forståelsen av kausalitetskravet i avhendingsloven. Eksempelvis i obligasjonsretten hvor kausalitetskravet oppstilles som obligasjonsrettslig prinsipp med krav om at opplysningen må Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjl.), lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbkjl.) og lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m. m for forbrukere (hvtjl.) Martinussen (2007) s. 14 Rognlien (1998) s.53 og Anderssen (2008) s. 85 Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp Martinussen (2007) s. 14 og Anderssen (2008) s. 22 4

7 vært motiverende for kjøper, eller i det minste angått forhold som kjøper kan ha vektlagt ved kjøpsbeslutningen. 21 Selv utenfor de rettsområder avhendingsloven kan plasseres, finner man et kausalitetskrav. Eksempelvis på skadeserstatningens område, hvor kausalitet mellom handling og skade er en forutsetning for erstatning Hensynene bak kausalitetskravet Kausalitetskravet er ment å ivareta hensynet til selger, ikke kjøper. Både etter avhl. 3-7 og avhl. 3-8 kan man se kravet til kausalitet som en begrensning for at manglende eller uriktige opplysninger representerer en mangel. Tanken er her at kjøpers interesser og forventninger ikke vil være tilstrekkelig verneverdig dersom kjøper likevel ville inngått avtalen (på samme vilkår) dersom tilstrekkelig og riktige opplysninger var gitt. I tilfeller hvor kjøper ikke ville brydd som opplysningene, uttales i forarbeidene vedrørende avhl. 3-8 at: «I så fall fortener ikkje kjøparen hjelp av lova dersom han fyrst seinare likevel får for seg at han burde prøvd å få ei anna avtale om han hadde visst det seljaren ikkje opplyste om.» 23 Dette hensynet gjøres seg gjeldende også for uriktige opplysninger. Ved slike tilfeller som nevnt ovenfor, ville det fremstått urimelig ovenfor selger dersom kjøper kunne gjøre gjeldende mangelsbeføyelser. Hvis opplysningen ikke ville hatt innvirkning på avtalen, er det jo ingen interesser på kjøpers hånd som kan sies å være krenket. Eksempelvis dersom selger uriktig opplyser om at husets farge er marineblått. Hvis kjøper er blind eller uansett har planer om å male huset, vil ikke kjøpers interesser være krenket. Dersom kjøper likevel skulle kunne gjøre mangelsbeføyelser gjeldende ville dette satt selger i en særlig utfordrende stilling. Kausalitetskravet er derfor ment å forhindre en slik urimelig stilling for selger, dersom det skulle være gitt manglende eller uriktige opplysninger. Dette hensynet kan ses som et utslag av lojalitetshensynet som gjør seg gjeldende på hele kontraktsrettens område, inkludert ved avhending av fast eiendom. 24 Et slikt lojalitetshensyn anses gjerne som et «krav til aktsom og lojal opptreden» og omtales ofte som lojalitetsplikten Hagstrøm (2011) s. 144 Lødrup (2009) s Kausalitetskravet på andre rettsområder vil bli nærmere behandlet i pkt. 4. Ot.prp.nr. 66 ( ) s. 90 Rt side

8 eller aktsomhetsplikten. 25 At kausalitetskravet kan ses som et utslag av lojalitetsplikten følger eksempelvis av at det ville vært illojalt av kjøper å kreve prisavslag for uriktig opplysninger, dersom kjøper ikke ville brydd seg om opplysningen. Hensynet bak kausalitetskravet støttes også av rene rimelighetsbetraktninger, særlig samfunnsøkonomiske hensyn vil spille inne. Dersom kjøper vil kunne gjøre mangelsbeføyelser gjeldende hver gang det foreligger en uriktig eller manglende opplysning, vil dette medføre større belastning for rettsapparatet. Hvilket igjen bidrar til økt samfunnsøkonomisk belastning. Dette hensynet for også en tilknytning til et annet hensyn som gjør seg gjeldende for kausalitetskravet. Herunder at det tilsynelatende innebærer en begrensning for hvilke feil som kan gjøres gjeldende som mangler. Hvilket verner selger mot at kjøper gjør mangelsbeføyelser gjeldende ved enhver ubetydelig feil ved eiendommen. 26 Hensynene bak kausalitetskravet skiller seg fra hensynene som avhl. 3-7 og 3-8 i utgangspunktet er ment å ivareta, nemlig hensynet til kjøper. I Rt ble det uttalt at bestemmelsene: «tar sikte på at kjøper skal kunne stole på at selger gir riktige og fullstendige opplysninger om faktiske og rettslige forhold av betydning.» Tanken bak 3-7 om manglende opplysninger er at selger er den som i utgangspunktet kjenner eiendommen best og er den som besitter mest informasjon om eiendommen. Ofte vil det kunne være informasjon som kjøper har begrenset eller ingen mulighet til å innhente. Selger bør derfor komme med alle opplysninger som kan tenkes relevant for kjøper, slik at kjøper kan foreta nødvendige vurderinger basert på et mest mulig rettferdig beslutningsgrunnlag. I sivillovbokutvalget sitt forslag til justisdepartementet for avhendingsloven, ble det uttrykt at: «Seljaren har under avtaleinngåinga plikt til lojalt å gje kjøparen rette opplysningar om tilhøve og manglar ved eigedomen som det kan reknast viktig for kjøparen å få kjennskap til.» 27 Plikten til å gi opplysninger som følger av avhl. 3-7 kan igjen ses som et utslag av lojalitetsplikten. Noe som også kommer til uttrykk i rettspraksis Rt s og Hagstrøm (2011) s. 77 Dette behandles ytterligere i pkt NOU 1979:48 s. 15 Se bl.a. LE (Eidsvating lagmannsrett) hvor det uttales at «Det ligger i dette et lojalitetskrav» 6

9 Hensynet bak avhl. 3-8 er i stor grad sammenfallende med avhl Også her er bestemmelsen ment å verne kjøpers behov for opplysninger i beslutningsgrunnlaget. Igjen er hensynet til lojalitet mellom kontraktspartene fremtredende. Et særlig hensyn for avhl. 3-8 er at opplysningene ikke bare er fullstendige, men også korrekte Kausalitetskravets innhold 4.1 Rettslig utgangspunkt For manglende opplysninger regulert av avhl. 3-7 følger kausalitetskravet av bestemmelsens 1.ledd, 2. pkt. Bestemmelsen lyder: «Eigedomen har mangel dersom kjøparen ikkje har fått opplysning om omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt.» 30 For uriktige opplysninger regulert av avhl. 3-8 følger kausalitetskravet av bestemmelsens 2.ledd. Bestemmelsens lyder: «(1) Eigedomen har mangel dersom omstende ved eigedomen ikkje svarer til opplysning som seljaren har gitt kjøparen. Det same gjeld dersom eigedomen ikkje svarer til opplysning som er gitt i annonse, i salsprospekt eller ved anna marknadsføring på vegner av seljaren. (2) Fyrste ledd gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at opplysningane har verka inn på avtala, og opplysningane ikkje i tide er retta på ein tydeleg måte.» 31 Av bestemmelsene følger det viktige likheter og forskjeller med betydning for kausalitetskravet. En viktig forskjell er at uriktige opplysninger etter avhl. 3-8 kan rettes. 32 Mens kausalitetskravet for manglende opplysninger bare har betydning for opplysninger som kjøper hadde «grunn til å rekne med å få» og som omhandlet omstendigheter som selger «kjente eller måtte kjenne til». Kausalitetskravet omhandler «omstende» etter begge bestemmelser Ot.prp.nr. 66 ( ) s. 90 Min kursievering Min kursievering Dette vil bli nærmere behandlet i pkt. 4.5 Vilkåret «omstende» behandles sammen med opplysningsbegrepet i pkt

10 4.2 kausalitetskravets kjerne «verka inn på avtala» Innledning I dette punktet vil det konkrete innholdet av «verka inn på avtala» redegjøres for. Selve kjernen i kausalitetskravet. Et overordnet spørsmål vedrørende kausalitetskravet er når det foreligger innvirkning. 34 Hvilket kan innebære tre løsninger. 35 Enten at (i) opplysningen var en forutsetning for selve avtaleinngåelsen, (ii) en forutsetning for avtalens enkelte vilkår, eller (iii) opplysningen bidro til å påvirke kjøper. Et annet spørsmål er hvorvidt vurderingen er objektiv eller konkret. 36 Mens et tredje spørsmål er hvilken mangelsterskel kausalitetskravet innebærer. 37 Kausalitetskravet innebærer også spørsmål om på hvilket tidspunkt det må foreligge kausalitet, samt hvilken av avtalepartene som må godtgjøre at kausalitetskravet er oppfylt. 38 I det følgende vil disse spørsmålene behandles nærmere. Innledningsvis legges det til grunn at «avtala» innebærer både muntlige og skriftlige avtaler. Dette følger av en naturlig språklig forståelse av ordlyden og i forarbeidene. 39 Det fremkommer også i avhl. 3-1 hvor det følger at avtaler om avhending av fast eiendom kan gjøres «skriftleg eller munnleg». For øvrig påpekes det at kausalitetskravet i avhl. 3-7 og 3-8 i stor grad er sammenfallende. 40 Det innebærer at det i analysen ikke vil opereres med noen form for innholdsmessig skille mellom kausalitetskravet i de to bestemmelsene, med mindre det blir uttrykkelig påpekt eller fremkommer av den øvrige sammenhengen Kausalitetskravets nærmere innhold I dette punktet vil kausalitetskravets innhold bli nærmere redegjort for. Samtidig med redegjørelsen vil særlig to spørsmål bli behandlet. For det første når det foreligger innvirkning. For det andre hvorvidt kausalitetskravet skal vurderes konkret eller objektivt. En naturlig språklig forståelse av ordlyden «verka inn på avtala» kan forståes som at den manglende eller uriktige opplysningen må ha hatt en innvirkning eller en form for innflytelse på avtalen. Ordlyden tilsier at opplysninger som ikke har påvirket avtalen eller hatt innflytelse på den i større eller mindre grad, ikke kan utgjøre en mangel ved eiendommen. At det utfra Se pkt og Jf. Krüger (1999) s , Anderssen (2008) s. 171 og Brøndbo/Solheim (2004) s. 35 Se pkt Se pkt Se pkt og Ot.prp.nr. 66 ( ) s. 90 Anderssen (2008) s. 171 og Falkanger (1997) s

11 ordlyden kreves en form for innvirkning på avtalen, tilsier her at det kreves en form for sammenheng mellom den manglende eller uriktige opplysningen og avtalen. Dette er noe av bakgrunnen for at kausalitetskravet omtales som kausalitetskravet, da kausalitet betyr årsakssammenheng. 41 Foreligger det ingen årsakssammenheng kan det i utgangspunktet vanskelig sies at opplysningen har «verka inn» på avtalen. Dette innebærer at kausalitetskravet avgrenser mot opplysninger som ikke er tillagt vekt av kjøper. 42 Hvor klar innvirkning mellom opplysningen og avtalen som kreves eller hva slags type innvirkning som kreves kan vanskelig utledes av ordlyden isolert. Graden av innvirkning som kreves for at kausalitetskravet oppfylles, følger av «verka». Det nøytrale ordvalget tilsier isolert sett at enhver grad av innvirkning er tilstrekkelig. Av ordlyden følger det med andre ord intet krav om at innvirkning må ha vært vesentlig, betydelig eller hatt andre grader av innvirkning. Imidlertid tilsier «verka» at det kreves en faktisk innvirkning. Hypotetisk eller mulighet til påvirkning fremstår utfra ordlyden ikke å være tilstrekkelig. I motsetning til eksempelvis markedsføringsloven av , hvor det var tilstrekkelig at opplysningen var «egnet til» å ha en innvirkning, herunder et potensiale til innvirkning. 43 En ren ordlydstolkning tilsier således at kausalitetskravet forutsetter en faktisk årsakssammenheng, men uten et eksplisitt krav til grad av innvirkning. Satt på spissen kan det derfor tenkes at en uriktig opplysning om noe så uvesentlig som fargen på varmtvannstanken vil oppfylle kausalitetskravet. Sivillovbokutvalgets forslag til justisdepartementet (NOU 1979:48) for lov om avhending av fast eiendom inneholdt ikke eksplisitt et forslag til bestemmelser som regulerte mangelfulle eller uriktige opplysninger. 44 Kausalitetskravets innhold kan derfor ikke uttrykkelig utledes i dette forslaget. Imidlertid ble det i generelle uttalelser om mangelsspørsmål uttrykt at selger i utgangspunktet måtte finne seg i en viss margin for overraskelser og at totalinntrykket var det avgjørende ved vurderingen av mangler ved kjøp og salg av fast eiendom. 45 Hvilket kan tale mot at enhver grad av innvirkning vil være tilstrekkelig. Utover dette gir uttalelsene liten veiledning for det konkrete innholdet av kausalitetskravet. Større betydning får Ot.prp.nr. 66 ( ) om lov om avhending av fast eiendom. Proposisjonen inneholdt bestemmelser om både mangelfulle og uriktige opplysninger, i proposisjo Store Norske Leksikon kausalitet. Martinussen (2007) s. 122 Lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv (opphevet). Se for øvrig Martinussen (2007) s. 122 NOU 1979:48 Se side 13 og 14 i relasjon til fysiske mangler og misligholdsvirkninger. 9

12 nens 3-8 og Her følger det uttrykkelig kommentarer vedrørende kravet til innvirkning. Det uttales her at kausalitetskravet er sammenfallende for begge bestemmelser. 47 For selve forståelsen av kravet uttales det: «Det er her rett nok ikkje berre spørsmål om avtala elles i det heile tatt vil kome i stand, men også om ho i så fall ville fått eit anna innhald, herunder om kjøparen ville vore villig til å gi same pris.» 48 Uttalelsene støtter kausalitetskravet som et krav om årsakssammenheng. Likevel ikke slik at vurderingstemaet vil omhandle avtaleinngåelsen alene. Det må også vurderes hvorvidt de manglende eller uriktige opplysningene kan ha medført at avtalen fikk et annet innhold, enn den ville hatt dersom tilstrekkelig og/eller riktige opplysninger faktisk var blitt gitt. Selv om en innvirkning på selve avtaleinngåelsen riktignok vil være den klareste indikasjon på årsakssammenheng. Uttalelsene indikerer at også en svakere form for sammenheng, kan være nok. At avtalen eventuelt ikke ville ha kommet i stand, fremstår likevel som en absolutt innvirkning som alltid vil tilstrekkelig. Hvorvidt en innvirkning på avtalens innhold for øvrig alltid vil være tilstrekkelig, fremstår imidlertid ikke like klart. Spørsmålet blir følgelig hvilken del av avtalens innhold som er relevant for innvirkning. Et avtalevilkår som fremheves i nevnte forarbeider, er prisen jf. «kjøparen ville vore villig til å gi same pris». 49 Dette kan synes naturlig, da pris typisk er et avtalevilkår som kjøper vektlegger tungt og som gjerne blir endret i takt med negative eller positive opplysninger om eiendommen. Spørsmålet er imidlertid hvordan en slik fremheving av pris skal forståes. En mulig forståelse er at pris er et avtalevilkår som typisk er egnet til å virke inn, slik at det må presumeres at en innvirkning på pris må likestilles med selve avtaleinngåelsen som en absolutt innvirkning. Alternativt kan det forståes som at pris er et avtalevilkår som i alminnelighet ofte er en del av avtaler og derfor et naturlig eksempel. En tredje forståelse kan være at pris faktisk er det eneste avtalevilkåret som vil kunne oppfylle kravet til innvirkning, jf. departementets ordlegging «herunder om kjøparen ville vore villig til å gi samme pris» 50 Sistnevnte forståelse ville innebåret at kun innvirkning på pris (og avtaleinngåelsen) vil være tilstrekkelig til å oppfylle kausalitetskravet Nåværende avhl. 3-7 og 3-8 Side 91 jf. same reservasjonen Side 90 Side 90 Min kursivering 10

13 Rognlien legger imidlertid til grunn at kausalitetskravet særlig vil gjelde omstendigheter som kjøpers overtakingstid, bruksmåte for evt. tilbehør for eiendommen og evt. sideplikter, utenom prisen. 51 Hvorvidt dette er lagt til grunn på bakgrunn av uttalelsene i proposisjonen er derimot uvisst. Imidlertid legger også Anderssen til grunn at dette er typiske omstendigheter som vil virke inn på avtalen. Hvilket synes begrunnet i departementets uttalelser i forarbeidene. 52 Også Bergsåker støtter en slik forståelse, selv om han virker å begrunne dette med Høyesterettsavgjørelsen Rt Den dommen viser imidlertid til nevnte uttalelser i ot.prp.nr. 66 ( ), slik at både Bergsåker og Rt også trekker i retning av at kravet kausalitetskravet vil kunne oppfylles ved innvirkning på avtalens øvrige vilkår, også utenom pris. 54 Et slikt syn støttes også dersom man ser til forarbeidene til likelydende bestemmelser. Eksempelvis husleieloven 2-3 og Bestemmelsenes omhandler henholdsvis uriktige og mangelfulle opplysninger om husrommet. I bestemmelsenes forarbeider uttales det at ved vurdering av om kausalitetskravet er oppfylt må det foretas en «konkret helhetsvurdering.» og videre at: «Er det grunn til å tro at leieren overhodet ikke ville inngått avtalen dersom det rette forhold hadde vært kjent for ham, har opplysningssvikten virket inn. Det samme gjelder dersom opplysningssvikten satt sitt preg på avtalevilkårene - på den måten at disse ville vært annerledes om det rette forhold hadde vært kjent.» 56 Dette innebærer at både avtaleinngåelsen og avtalens øvrige vilkår vil være relevant for innvirkning for at kausalitetskravet skal anses oppfylt. Spørsmålet videre er hvilken grad av innvirkning som vil være tilstrekkelig. Krüger har her til tatt til orde for at det er tilstrekkelig dersom kjøper har blitt påvirket til å inngå avtalen. 57 Et slikt standpunkt er imidlertid forkastet i den såkalte «Arealsviktdommen». 58 Høyesterettsavgjørelsen er sentral for å fastlegge innholdet i kausalitetskravet da den tydelig viser Høyesteretts forståelse av dets innhold. Retten tar her klart stilling til hvilken Rognlien (1998) s. 77 Anderssen (2008) s. 171 Bergsåker (2013) s. 256 Avsnitt 40. Dommen vil bli ytterligere behandlet senere i avhandlingen. Lov 26. mars 1999 nr.17 om husleieavtaler (husll.) NOU 1993:4 s. 108 og Ot.prp.nr. 82 ( ) s. 155 Krüger (1999) s. 183 Rt

14 grad av innvirkning som kreves. Saken gjaldt prisavslag for arealsvikt ved kjøp av selveierleilighet. Etter å ha sagt at det forelå en mangel etter avhl. 3-8, 1.ledd, foretok Høyesterett en konkret vurdering av hva som lå i vilkåret «verka inn på avtala». Retten uttaler at det i juridisk teori har blitt oppstilt tre ulike tolkningsalternativer: «-Det kan forstås slik at opplysningen var en forutsetning for hele avtalen, slik at avtale ikke ville blitt inngått dersom korrekt informasjon var blitt gitt. -Det kan alternativt forstås slik at ved korrekt opplysning ville avtalen blitt inngått på endrede vilkår. -Endelig kan det oppfattes slik at opplysningen var et viktig element i beslutningsgrunnlaget for å inngå avtalen, uten et krav til konkret årsakssammenheng.» 59 Høyesterett kommer så til at lovens ordlyd med støtte i forarbeidene til blant annet avhendingsloven, klart støtter de to første alternativene, omtalt som forutsetningsalternativene. 60 De fant også støtte for et slikt syn i forarbeidene til likelydende bestemmelser i andre lover, bl.a. endringsloven til lov om kjøp av Spørsmålet blir altså om avtalen overhodet ville blitt inngått eller om avtalen ville blitt inngått på endrede vilkår. Hvorvidt opplysningen påvirket kjøper eller var en del av hans beslutningsgrunnlag vil således alene ikke være tilstrekkelig. Krüger sitt standpunkt er med det forkastet. Kausalitetskravet må etter dette anses å være et spørsmål om opplysningen var en forutsetning for selve avtaleinngåelsen eller dens enkelte vilkår, i tråd med forutsetningsalternativene. Om forutsetningsalternativene uttaler retten videre at de innebærer et krav om «årsakssammenheng». 62 Det er imidlertid ikke helt klart hva som ligger i et krav om «årsakssammenheng». Spørsmålet blir i det følgende hva som ligger i et slikt krav om «årsakssammenheng» og hvorvidt dette innebærer en konkret eller objektiv vurdering. Spørsmålene behandles samtidig Avsnitt 38 Avsnitt Avsnitt 41 jf. Lov 14. juni 1974 nr. 36 om endringer av kjøpsloven 1907, og dens forarbeider; Ot.prp.nr. 25 ( ) Avsnitt 42 jf. Ot.prp.nr. 25 ( ) s

15 På erstatningsrettens område følger det et krav om årsakssammenheng i tråd med den såkalte betingelseslæren. Her fungerer kravet til årsakssammenheng som et grunnvilkår. Dersom en handling eller unnlatelse ikke har ledet til skade, er det ikke tale om ansvar. 63 Betingelseslæren tar utgangspunkt i at A er årsak til B dersom A er en nødvendig betingelse for B s inntreden. 64 Fra rettspraksis er kravet formulert slik: «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer» 65 Ved anvendelsen av et slikt krav til årsakssammenheng i kausalitetskravet blir vurderingstemaet hvorvidt den mangelfulle eller uriktige opplysningen har vært en nødvendig betingelse for avtaleinngåelsen og dens øvrige vilkår. Et slikt vurderingstema fremstår i utgangspunktet å være sammenfallende med det som følger av forutsetningsalternativene jf. Arealsviktdommen, ettersom en forutsetning og betingelse har samme meningsinnhold. Spørsmålet ville da vært hvorvidt opplysningen var en betingelse for avtaleinngåelsen eller avtalens innhold. På avtalerettens område kan et krav om årsakssammenheng utledes av avtaleloven 33, i relasjon til partenes lojalitetsplikt. 66 Her fremkommer ikke kravet til årsakssammenheng av ordlyden. Det følger imidlertid av rettspraksis og juridisk teori at det foreligger et slikt krav. 67 Blant annet Rt hvor det uttales at: «Ved bedømmelsen av om Haughom har overholdt sin opplysningsplikt, må det tas stilling til om kunnskap om patentsøknaden ville hatt betydning for om salget av aksjene i Temco Engineering ville blitt inngått eller inngått på andre vilkår.» 68 Dette kan forståes som at det kreves en årsakssammenheng mellom det forhold som anses illojalt og avtaleinngåelsen i seg selv, samt avtalens vilkår. 69 Årsakssammenhengen fremstår tilstrekkelig dersom opplysningen har hatt «betydning» for avtalen. Hvilket kan antas å innebære en lavere terskel enn det som følger av betingelseslæren i erstatningsretten. Vurderings Lødrup (2009) s. 325 Lødrup (2009) s. 239 Rt (P-pilledom II) side 69 Lov 31.mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer Rt side 70. Woxholt (2009) s og Hagstrøm (2011) s. 149 Rt side Se Woxholt (2009) s

16 temaet synes heller ikke å kunne overføres direkte på kausalitetskravet etter avhendingsloven. Ettersom «betydning» ikke innebærer det samme som forutsetning/betingelse. Et slikt årsakskrav ligger nærmere Krüger sin forståelse, men er forkastet i tråd med forutsetningsalternativene. 70 I Arealsviktdommen synes kravet til årsakssammenheng å ha et annet innhold. I dommen legger retten som nevnt til grunn at det er de to forutsetningsalternativene som er gjeldende for bruken av kausalitetskravet. Forutsetningsalternativene innebærer at det er tilstrekkelig å si at uriktige eller manglende opplysninger har «verka inn på avtalen» dersom avtalen ikke ville blitt inngått i det hele tatt eller inngått på andre vilkår. 71 Dette inviterer i utgangspunktet til en konkret vurdering av omstendighetene rundt avtaleinngåelsen for å vurdere om de aktuelle opplysningene faktisk har vært en forutsetning for avtaleinngåelsen eller de konkrete avtalevilkårene. En slik vurdering ville støttet opp under kravet til årsakssammenheng, slik det er uttalt i forarbeidene og slik det bl.a. praktiseres på erstatningsrettens område. 72 Dersom opplysningene ikke har innebåret en slik forutsetning, vil kausalitetskravet i utgangspunktet ikke være oppfylt. Det er imidlertid ikke slik kravet til årsakssammenheng synes praktisert i Arealsviktdommen. Førstvoterende legger som nevnt etter en gjennomgang til grunn at spørsmålet er hvorvidt en opplysning «generelt sett må antas egnet til å motivere» og at vurderingen i utgangspunktet skal være objektiv. 73 Her virker førstvoterende å gå vekk fra kravet om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom den uriktige opplysningen og innvirkning på avtalen. Retten går altså ikke inn i det konkrete faktum og vurderer hvorvidt opplysningen om arealet faktisk har vært en forutsetning for denne kjøperen og dermed om det foreligger en årsakssammenheng mellom opplysningen og avtalen. Istedenfor vurderer retten om det kan antas at opplysningen objektiv sett er egnet til å virke kjøpsmotiverende. Noe som i utgangspunktet er i tråd med deres eget premiss om at uttalelsene i forarbeidene er en «anvisning på at vurderingen i utgangspunktet skal objektiviseres.» 74 Likevel kan det her hevdes at en slik objektivisering ikke er i tråd med avhl. 3-8 (og avhl. 3-7) sin ordlyd «verka inn», som etter en alminnelig språklig forståelse tilsier en faktisk innvirkning. En slik objektivisering bryter også med kravet til en faktisk årsakssammenheng, slik de nevnte forutsetningsalternativene gir anvisning på. 75 Betydningen av en slik objektivisering virker i utgangspunktet å være at kau Krüger (1999) s. 183 Avsnitt 40 Se ot.prp.nr.25 ( ) s. 38 Avsnitt 42 Avsnitt 42 Se pkt

17 salitetskravet ikke blir et vilkår om konkret årsakssammenheng, men derimot et vilkår om hypotetisk årsakssammenheng. Dersom en opplysning generelt sett er egnet til å motivere vil opplysningen for den hypotetiske kjøper ha innvirket på avtalen. Hvorvidt opplysningen faktisk har virket inn fremstår derfor ikke som en del av kausalitetskravets vurderingstema. Vurderingen tar ikke sikte på å fastlegge en faktisk årsakskjede. Det avgjørende er derimot om opplysningen er egnet til å danne en slik årsakskjede, ikke om opplysning X har en faktisk sammenheng med avtale Y. Er opplysningen hypotetisk egnet til å danne årsakskjeden, så er kravet til årsakssammenheng oppfylt. I juridisk teori er det derfor uttalt at dommen kan sees som et argument for at kausalitetskravet skal praktiseres med vekt på typetilfellet. 76 Det synes etter dette som at graden av innvirkning som kreves jf. kausalitetskravet i realiteten kan være null. Såfremt det foreligger hypotetisk grad av innvirkning. Er opplysningen generelt egnet til å virke kjøpsmotiverende, vil kravet til årsakssammenheng være oppfylt i relasjon til et krav om kausalitet. En slik forståelse av kausalitetskravet får store likehetstrekk med den gamle markedsføringsloven 2 hvor det som nevnt var tilstrekkelig at opplysningen var «egnet til» å ha en innvirkning. 77 Betydningen av at kausalitetskravet skulle innebære et slikt krav til årsakskrav er flere. Blant annet vil det innebære at opplysninger som utvilsomt ikke har innvirket på avtalen, likevel vil kunne oppfylle kravet til kausalitet, med forbehold om at selger ikke kan motbevise innvirkning. 78 Da vil kausalitetskravet oppfylles selv om det er på det rene at den konkrete kjøper ikke har vektlagt opplysningen overhodet, så lenge kjøpere generelt finner opplysningen kjøpsmotiverende. Dersom den konkrete kjøper ikke anser arealopplysninger som kjøpsmotiverende, vil kausalitetskravet likevel være oppfylt. Motsetningsvis vil det også innebære at opplysninger som faktisk har innvirket risikerer å ikke oppfylle årsakskravet. Dersom en kjøper legger avgjørende vekt på eiendommens beliggenhet fordi han uansett har planer om å rive huset som står oppført, vil ikke en uriktig opplysning om husets areal virke inn på avtalen. I tråd med Arealsviktdommens krav til årsakssammenheng vil kjøper likevel kunne gjøre mangelsbeføyelser gjeldende. En slik forståelse av kausalitetskravet synes å innebære et krav om fiktiv eller hypotetisk årsakssammenheng. Dommen kan likevel anses å støtte oppunder forståelsen av kausalitetskravet som et krav til årsakssammenheng, riktignok med et annet innhold en det som på andre rettsområder synes å følge av et slikt krav Bergsåker (2013) s. 277 Lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv (opphevet) Det følger av Arealsviktdommen en omvendt bevisbyrde, slik at selger må motbevise innvirkning i slike tilfeller. Dette behandles nærmere i pkt

18 En annen Høyesterettsavgjørelse som synes å støtte oppunder kravet til årsakssammenheng slik det er lagt til grunn i Arealsviktdommen, er Rt Saken gjaldt kjøp av andeler i et borettslag under rehabilitering. Kostnadene i tilknytning til rehabiliteringen var opplyst i salgsprospektet, men var feilaktige. Spørsmålet var om de uriktige opplysningene i salgsoppgaven hadde «verka inn på avtala» jf. avhl Førstvoterende uttaler i den forbindelse at: «Det er generelt sett åpenbart at en økning av fellesgjelden i forhold til opplysningene i salgsoppgaven har betydning for kontantvederlaget.» 80 Førstvoterende tar altså utgangspunkt i at opplysninger om fellesgjelden generelt sett har betydning for kontantvederlaget, herunder kjøpesummen. Førstvoterende foretar ikke en konkret vurdering om hvorvidt opplysningene i denne saken har innvirket på kjøpesummen, men en vurdering av om kjøpesummen «generelt sett» har betydning. Altså en vurdering som i utgangspunktet er i strid med avhl. 3-8 sin ordlyd «verka inn». Da den som nevnt legger opp til en konkret vurdering. Imidlertid er dette i tråd med vurderingstemaet presentert i Arealsviktdommen. Førstvoterende i saken kommer etter dette til at det foreligger en mangel jf. avhl. 3-8, uten en nærmere konkret vurdering av opplysningens innvirkning på avtalen. 81 Dommen kan derfor ses som en tilslutning til at kausalitetskravet er et spørsmål om opplysningens generelle innvirkning basert på typetilfellet, jf. Arealsviktdommen. Også i lagmannsrettspraksis finner man eksempler på et tilsvarende innhold av kravet til årsakssammenheng. I en dom fra 2010 var det spørsmål om prisavslag for redusert sjøutsikt jf. avhl Her viste retten til Arealsviktdommen og uttalte at: «de uriktige opplysningene i prospektet er av en slik karakter at de klart er egnet til å virke inn på avtalen.» Her synes retten å ha lagt til grunn at de uriktige opplysningene om sjøutsikten var egnet til å virke inn på avtalen ved at de var generelt kjøpsmotiverende. Altså i tråd med vurderingstemaet i Arealsviktdommen. Det finnes imidlertid eksempler fra lagmannsrettspraksis som trekker i retning av å gå bort fra en slik objektivisert vurderingsnorm og til en konkret vurdering. Hvilket vil være i tråd med Avsnitt 35 Avsnitt 36. Min kursivering. Avsnitt 37 LA

19 avhl. 3-7 og 3-8 sin ordlyd og slik årsaksakravet i tråd med ordinær årsaksteori praktiseres, eksempelvis i betingelseslæren. 83 I en sak fra 2011 i Agder lagmannsrett var det et spørsmål om prisavslag og erstatning jf. avhl. 3-7 og 3-8 på bakgrunn av et skadedyrangrep på huset. 84 Her uttalte bl.a. retten at den: «betviler ikke kjøpernes opplysning om at de ikke ville ha kjøpt huset om de hadde fått opplysning[en]( ) Innvirkningskriteriet er således oppfylt» Uttalelsen kommer etter at retten har tatt stilling til kjøpers forklaring om bakgrunnen for huskjøpet og planer om oppussing. På bakgrunn av forklaringen legger retten til grunn at kausalitetskravet er oppfylt. Her synes rettens vurderingstema å være de manglende opplysningenes innvirkning på akkurat denne kjøpsavtalen. Hvor utgangspunktet for vurderingen av årsakssammenheng er helt konkret knyttet opp til hvordan de manglende opplysningene har «verka inn» på akkurat disse kjøpernes avtale. Altså en ren subjektiv vurdering, uten en vurdering av om opplysninger om skadedyrangrep generelt er kjøpsmotiverende. Hvorvidt retten likevel har tatt en slik vurdering uten at det er kommet til uttrykk er uvisst, men en slik vurdering følger i hvert fall ikke av uttalelsene for øvrig. Selv om det må antas at resultatet trolig ville blitt det samme uansett. En vurdering av en konkret årsakssammenheng virker å være vurderingstemaet også i en dom av Gulating lagmannsrett fra Saken gjaldt tilbakeholdte opplysninger jf. avhl Her legger retten til grunn at avtalen mest sannsynlig ville kommet i stand på andre vilkår dersom kjøperne hadde vært kjent med de manglende opplysningene. Som begrunnelse uttales det at: «Det vises blant annet til at kjøperne hadde et begrenset budsjett og de hadde valgt å kjøpe et nyere hus for å unngå å måtte bruke penger på boligen i ettertid.» Også her virker det som om retten trekker inn subjektive forhold, slik som kjøpernes økonomi, for å etablere en konkret årsakssammenheng. En Høyesterettsavgjørelse på kjøpsrettens område som også synes å trekke i retning av en konkret kausalietsvurdering, er den såkalte EpiLight-dommen (Rt ). Saken gjaldt heving etter kjøp av hårfjerningsapparat kalt EpiLight og et massasjeapparat. Selger hadde gitt Lødrup (2009) s. 52: «betinget av en faktisk forbindelse» hvilket innebærer en konkret vurdering LA LG

20 det som måtte anses å være overdrevne egenskaper ved produktet, da opplysningene om produktet var i strid med fysiske lover. Spørsmålet i saken var om disse opplysningene kunne «antas å ha innvirket på kjøpet» jf. kjl Førstvoterende i saken uttaler at kunden: «før kjøpet vurderte forskjellige maskiner for lysbehandling, og at hun valgte Epi- Light fordi den kunne behandle alle hårtyper - noe som ifølge Sakshaug [salgsrepresentanten] var unikt på området.» 87 Retten anser her kausalitetskravet som oppfylt fordi kjøper har vurdert ulike produktalternativer, men valgt nettopp EpiLight fordi selger opplyste om at dette produktet fungerte på alle hårtyper. Kjøper har altså tatt en vurdering hvor det avgjørende for beslutningen var selgers opplysning. Førstvoterende legger da til grunn at opplysningen har virket inn på avtalen, og kausalitetskravet således oppfylt. Retten synes her å foreta en konkret vurdering av årsakssammenheng mellom salgsrepresentantens opplysninger og kundens kjøpsbeslutning. Retten virker å legge til grunn at kjøpet ikke ville funnet sted dersom den aktuelle opplysning fra selger ikke var gitt. Altså en sammenheng mellom opplysning X og beslutning Y. Opplysning X er da opplysningen om at produktet fungerte på alle hårtyper, mens beslutning Y er kjøpsbeslutning. Hvilket innebærer at opplysning X var en forutsetning for beslutning Y. Denne vurderingen stemmer i utgangspunktet overens med forutsetningsalternativene trukket frem i Arealsviktdommen. 88 Imidlertid er det tilsynelatende en forskjell i de to rettsavgjørelsenes vurdering av kravet til årsakssammenheng. For i denne saken foretar retten en konkret vurdering av om opplysning faktisk har hatt en innvirkning på dette kjøpet. Mens rettssetningen etter Arealsviktdommen var om en opplysning generelt sett kunne antas egnet til å motivere kjøpet. Dersom denne rettssetningen skulle vært fulgt i EpiLight-dommen også, ville spørsmålet i saken stilt seg annerledes. Spørsmålet ville da vært om det var generelt egnet til å virke kjøpsmotiverende at EpiLight kunne behandle alle hårtyper. Dette kunne ledet til et annet resultat, ettersom ikke alle kjøpere av et hårfjerningsapparat ville hatt behov for et hårfjerningsapparat som fungerte på alle hårtyper. Hvilket var det avgjørende i denne saken. Resultatet kunne altså blitt annerledes avhengig av om man foretok en konkret vurdering av faktisk innvirkning slik som i denne saken, kontra Lov 13.mai 1988 nr. 27 om kjøp Avsnitt 37. Min tilføyelse. Rt avsnitt 38 18

21 opplysningens generelle kjøpsmotiverende egenskap slik som i Arealsviktdommen. Dommen trekker derfor i retning av at kausalitetskravet krever en konkret vurdering av årsakssammenhengen og at det ikke kan anses tilstrekkelig at opplysningen generelt sett er egnet til å virke kjøpsmotiverende. Det understrekes imidlertid at dommen gjaldt løsørekjøp. Noe som trolig kan forenkle en vurdering av konkret årsakssammenheng og at dette kan være en del av årsaken til at retten her går så konkret til verks. Så selv om rettspraksis på kjøpslovens område er relevant og reelle hensyn for kjøper i stor grad er sammenfallende på begge rettsområder, er dommen ikke avgjørende for hvilken vurderingsnorm som skal legges til grunn. Likevel kan dette indikere noe av bakgrunnen for at det i Arealsviktdommen blir lagt opp til en objektiv vurderingsnorm. Ettersom en objektiv vurderingsnorm trolig vil innebære en forenkling og langt mindre behov for omfattende bevisføring, hvilket totalt sett forenkler hele rettsprosessen. 89 Et hensyn som for øvrig er uttrykt i avhendingslovens forarbeider og tidligere vektlagt av Høyesterett. 90 Overnevnte dommer kan uansett sees på som argumenter for at kausalitetskravet innebærer en konkret årsakssammenheng. I motsetning til hva som synes å følge av Arealsviktdommen og Rt Det understrekes imidlertid at både LA og LG er underrettsdommer, hvilket innebærer en lavere rettskildemessig vekt enn de nevnte Høyesterettsavgjørelsene. EpiLight-dommen er imidlertid en Høyesterettsavgjørelse. At den vurderer årsakssammenhengen konkret er derfor interessant også i et annet perspektiv. I Arealsviktdommen ble det som påpekt ikke funnet avgjørende at det måtte foreligge en konkret årsakssammenheng. Dette synspunktet fant de støtte for i forarbeidene til endringslov 14.juni 1974 nr Som jo gjaldt en kjøpsrettslig lov. Dette skulle tilsi at retten i EpiLight-saken som gjaldt et kjøpsrettslig spørsmål også burde ha anvendt samme krav til årsakssammenheng. Ettersom kjøpsrettslige forarbeider i utgangspunktet må ha større vekt på kjøpsrettens område. Når retten i Arealsviktdommen bruker disse forarbeidene som argument for sitt krav til en hypotetisk årsakssammenheng, kan det derfor synes merkelig at det ikke også blir lagt til grunn i EpiLightsaken, som faktisk gjaldt bestemmelsene omhandlet i disse forarbeidene. Årsaken kan bero på en tolkning av nettopp disse forarbeidene, herunder ot.prp.nr.25 ( ) Solheim/Brøndbo (2005) s Se for øvrig pkt NOU 1979:48 s. 23 avsnitt 3 og Rt avsnitt «man bør prøve å nå frem til en forståelse av avhendingsloven som hindrer rettstvister» Ot.prp.nr.25 ( ) s

22 Forbrukerrådet uttrykker her tvil om man bør ha som vilkår at opplysningen kan «antas å ha innvirket på kjøpet». 92 De mener det bør være tilstrekkelig at opplysningen er «egnet» til å virke motiverende. Mens departementet på sin side mener det bør oppstilles «krav om årsakssammenheng» med den begrunnelse at det ikke er grunn til å gi kjøper misligholdsbeføyelser dersom opplysningene ikke har hatt betydning. Hvilket det er grunn til å anta er et uttrykk for en reell og konkret årsakssammenheng, sett i lys av begrunnelsen. At lovgiver også anså det som viktig med et krav om en konkret årsakssammenheng, finner man også støtte for i den senere vedtatte lovteksten. Vilkårets ordlyd ble nemlig «innvirket på kjøpet» jf. 45 litra a. 93 Lovgiver synes altså bevisst å ha valgt bort Forbrukerrådets syn om at det burde være tilstrekkelig dersom opplysningen er «egnet» til å motivere. At lovgiver ikke har ansett «egnet» som tilstrekkelig, synes derfor å indikere at det må foreligge en konkret årsakssammenheng. Denne tolkningen av uttalelsene i forarbeidene strider riktignok med den forståelsen av uttalelsene som Høyesterett i Arealsviktdommen har lagt til grunn. Dette kan tyde på at disse forarbeidene ikke i tilstrekkelig grad er egnet til å belyse spørsmålet om det må kreves en konkret årsakssammenheng eller ikke. Dette kan igjen tilsi at det ikke er tilstrekkelig grunnlag utfra disse forarbeidene til å akseptere hypotetisk årsakssammenheng, men at det må kreves en konkret årsakssammenheng. Ettersom både Rt og Rt legger til grunn en objektiv vurdering, synes dette likevel å være uttrykk for gjeldene rett. Dette innebærer at kausalitetskravet må anses oppfylt når opplysningen generelt sett er egnet til å virke kjøpsmotiverende. Kausalitetskravet skal således vurderes objektivt med vekt på typetilfellet Kausalitetskravet som en presumsjonsregel Arealsviktdommen kan imidlertid tas til inntekt for en annen forståelse av kravet til årsakssammenheng, herunder som en ren presumsjonsregel med et kvalitativt krav til mangelen. Førstvoterende i saken synes nemlig å legge til grunn et kvalitativt krav til mangelen, som igjen medfører at årsakssammenheng skal presumeres. 94 Som nevnt i pkt legger førstvoterende til grunn at dersom en opplysning generelt sett er egnet til å virke kjøpsmotiverende vil kravet til årsakssammenheng være oppfylt. Så uttales det videre at dette trolig vil være en: «presumsjon for at den også har vært det for den aktuelle kjøperen.» Side 38 Lov 24.mai 1907 nr.2 om kjøp Avsnitt 44: «tilstrekkelig vesentlig». Se Brøndbo/Solheim (2005) s. 476 Rt avsnitt 42 20

Rammene for selgers opplysningsplikt ved salg av fast eiendom etter avhendingsloven 3-7

Rammene for selgers opplysningsplikt ved salg av fast eiendom etter avhendingsloven 3-7 Rammene for selgers opplysningsplikt ved salg av fast eiendom etter avhendingsloven 3-7 Kandidatnummer: 652 Leveringsfrist: 25.04.2015 Antall ord: 16 965 I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema

Detaljer

Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt etter avhendingsloven. av Marielle Ellingsen

Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt etter avhendingsloven. av Marielle Ellingsen Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt etter avhendingsloven av Marielle Ellingsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2011 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Protokoll i sak 868/2017. for. Boligtvistnemnda Krav om prisavslag for arealavvik og manglende garasjeport

Protokoll i sak 868/2017. for. Boligtvistnemnda Krav om prisavslag for arealavvik og manglende garasjeport Protokoll i sak 868/2017 for Boligtvistnemnda 02.02.2017 Saken gjelder: Krav om prisavslag for arealavvik og manglende garasjeport -------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Avtalen er taus om hvordan de nevnte spørsmål skal besvares. Avtalen må utfylles av bakgrunnsretten.

Avtalen er taus om hvordan de nevnte spørsmål skal besvares. Avtalen må utfylles av bakgrunnsretten. Det har dessverre ikkje lukkast Injuria å få nokon til å kommentere denne utgåva, men vi håpar at oppgåva likevel kan vere til hjelp for studentane. Oppgåva er frå 2009-eksamen i kontraktsrett II. Mønsterbesvarelse

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015

Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Oslo 23. februar 2015 Sensorveiledning Utsatt prøve JUR3000 Våren 2015 Lasse Simonsen Sensorveiledning: Utsatt prøve JUR3000 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunnsretten 3 3 Mangelsspørsmålet 3 3.1 Innledning...

Detaljer

Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved avhending av fast eiendom

Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved avhending av fast eiendom Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved avhending av fast eiendom Kandidatnummer: 16 Antall ord: 14987 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Innholdsfortegnelse

Detaljer

Selgers opplysningsplikt ved avhending av fast eiendom

Selgers opplysningsplikt ved avhending av fast eiendom Selgers opplysningsplikt ved avhending av fast eiendom Kandidatnummer: 200 Antall ord: 12237 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN [1. Juni 2015] 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Avhendingsloven 3-8. Selgers ansvar for uriktig opplysning ved salg av fast eiendom

Avhendingsloven 3-8. Selgers ansvar for uriktig opplysning ved salg av fast eiendom Avhendingsloven 3-8 Selgers ansvar for uriktig opplysning ved salg av fast eiendom Kandidatnummer: 331 Veileder: Trygve Bergsåker Leveringsfrist: 25.04.06 Til sammen 17.807 ord Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1

Detaljer

HUS B. Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR ) Carport er ikke P-rom

HUS B. Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR ) Carport er ikke P-rom Arkitektkontoret Haaland AS BKG AS Høyesteretts dom 7. november 2017 (HR-2017-2102) Harald Sjaastad Endre Nåmdal 1 2 HUS B Carport er ikke P-rom 3 1 Arealavviket Hus B Hus C Angitt P-rom 119 m 2 175 m

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2015, 1. september 2015 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene Mandag: Innledning

Detaljer

Avhendingslova 3-9 annet punktum. av Erik Sverdrup Mår

Avhendingslova 3-9 annet punktum. av Erik Sverdrup Mår Avhendingslova 3-9 annet punktum av Erik Sverdrup Mår Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2012 1 1 INNLEDNING... 4 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Reklamasjonsregler for varmepumper

Reklamasjonsregler for varmepumper Reklamasjonsregler for varmepumper Av stud.jur. Silje Strandengen og advokat Lasse Ødegaard Varmepumper har kommet inn på markedet som et miljøvennlig alternativ, samtidig som det skal være både energi-

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Mangelsspørsmålet ved skade på fast eiendom oppstått mellom avtaleinngåelsen og overtakelsen, når eiendommen er solgt som den er.

Mangelsspørsmålet ved skade på fast eiendom oppstått mellom avtaleinngåelsen og overtakelsen, når eiendommen er solgt som den er. Mangelsspørsmålet ved skade på fast eiendom oppstått mellom avtaleinngåelsen og overtakelsen, når eiendommen er solgt som den er. Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 15368 Innholdsfortegnelse

Detaljer

En fremstilling av selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved avhending av fast eiendom

En fremstilling av selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved avhending av fast eiendom En fremstilling av selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved avhending av fast eiendom av Nils Arne Foshaug Jenssen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

REKLAMASJONSREGLER FOR LADESTASJONER

REKLAMASJONSREGLER FOR LADESTASJONER REKLAMASJONSREGLER FOR LADESTASJONER Etter at ladestasjoner har vært på markedet noen år, har det begynt å melde seg feil og mangler og derav reklamasjoner. Feilen skyldes noen ganger laderen, andre ganger

Detaljer

Prosentlæren i avhendingsloven 3-9 annet punktum

Prosentlæren i avhendingsloven 3-9 annet punktum Prosentlæren i avhendingsloven 3-9 annet punktum Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 721 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 17 938 ord 12.11.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Grunnvilkåret for heving i avhendingsloven 4-13 vesentleg avtalebrot

Grunnvilkåret for heving i avhendingsloven 4-13 vesentleg avtalebrot Grunnvilkåret for heving i avhendingsloven 4-13 vesentleg avtalebrot Kandidatnummer: 609 og 667 Leveringsfrist: 25. april 2009 Til sammen 25 803 ord 20.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling,

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

Som den er -klausulen ved eiendomsoverdragelse

Som den er -klausulen ved eiendomsoverdragelse Mastergradsoppgave JUS399 Som den er -klausulen ved eiendomsoverdragelse Innskrenkninger i som den er -klausuler etter avhendingsloven 3-9 2. setning Kandidatnr: 175391 Veileder: Ingvild Schiøll Ericson

Detaljer

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp 7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp Det kan oppstilles 7 viktige regler for reklamasjon på mangel, ved kjøp av brukt bolig. Av advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Noen regler er viktigere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 2. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Arntzen i HR-2018-203-U, (sak nr. 2017/2225), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Høyesteretts dom av 31. mai 2017 HR A. Advokat Jarl R. Henstein Advokatfirmaet Riisa & Co

Høyesteretts dom av 31. mai 2017 HR A. Advokat Jarl R. Henstein Advokatfirmaet Riisa & Co Høyesteretts dom av 31. mai 2017 HR- 2017-1073 A Advokat Jarl R. Henstein Advokatfirmaet Riisa & Co Kort om faktum: Saken gjelder kjøp av tolv år gammel bolig i Stavanger Kjøpesum kr. 5 190 000,- Kort

Detaljer

BETYDNINGEN AV AS-IS KLAUSULER VED OVERDRAGELSE AV FAST EIENDOM

BETYDNINGEN AV AS-IS KLAUSULER VED OVERDRAGELSE AV FAST EIENDOM BETYDNINGEN AV AS-IS KLAUSULER VED OVERDRAGELSE AV FAST EIENDOM Kandidatnr: 218 Veileder: Olav Kolstad Leveringsfrist: 25. April 2005 Til sammen 15 920 ord 20. april 2005 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett H2016, 6. september 2016 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Litt om Martin Kloster Aasen Advokatfullmektig i Advokatfirmaet BA-HR Cand.

Detaljer

Selgers opplysningsplikt ved avhending av fast eiendom

Selgers opplysningsplikt ved avhending av fast eiendom Selgers opplysningsplikt ved avhending av fast eiendom Og dens forhold til kjøperens undersøkelsesplikt Kandidatnummer: 636 Leveringsfrist: 25.april 2014 Antall ord: 17 778 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

Vurdering av husleiekontrakt - mfl. 22

Vurdering av husleiekontrakt - mfl. 22 Frost Eiendom AS Hornebergv 7 7038 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 14/1143-3 Saksbehandler: Brit Røthe 30.10.2014 Dir.tlf: 45 49 00 40 Vurdering av husleiekontrakt - mfl. 22 Det vises til tidligere

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE Klagenemnda For Eierskifteforsikring (KFE) bemerker:

KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE Klagenemnda For Eierskifteforsikring (KFE) bemerker: KLAGENEMNDA FOR EIERSKIFTEFORSIKRING UTTALELSE KFE 519 11.4.2016 Saken omhandler: Manglende sluk på vaskerom. Avhendingsloven 3-8 og 3-9, 2.pkt. Enebolig oppført i 1985, ble i juni 2015 solgt som den er

Detaljer

Andre kravsgrunnlag. Oppsummering

Andre kravsgrunnlag. Oppsummering Forelesninger i obligasjonsrett V2013, 12. februar 2013 Andre kravsgrunnlag. Oppsummering Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens temaer Kort om andre kravsgrunnlag Oppsummering av hovedlinjer som

Detaljer

Vedrørende vilkår i husleiekontrakt

Vedrørende vilkår i husleiekontrakt Fredensborg Eiendomsselskap AS Møllerveien 4 0182 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Jeanette Berg Sak nr: 14/1136-3 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm 30.10.2014 Dir.tlf: 93 08 10 40 Vedrørende vilkår

Detaljer

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 627/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Krav om prisavslag for arealtap - bolig ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren markedsfører et

Detaljer

Kjøpers undersøkelsesplikt ved erverv av boligeiendom

Kjøpers undersøkelsesplikt ved erverv av boligeiendom Kjøpers undersøkelsesplikt ved erverv av boligeiendom Kandidatnummer: 671 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 438 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema for oppgaven... 1 1.2 Avgrensninger...

Detaljer

Selgerens opplysningsplikt ved salg av fast eiendom

Selgerens opplysningsplikt ved salg av fast eiendom Selgerens opplysningsplikt ved salg av fast eiendom Kandidatnummer: 525 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 PRESENTASJON AV TEMA FOR AVHANDLINGEN...

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Avhendingslovens 3-9 annet punktum

Avhendingslovens 3-9 annet punktum Avhendingslovens 3-9 annet punktum Med særlig fokus høyesterettspraksis og prosentlæren Kandidatnummer: 138 Antall ord: 14349 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett

Bjarne Snipsøyr Fakultetsoppgave i avtalerett Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få

Detaljer

RETTSMANGLER VED AVHENDING AV FAST EIENDOM

RETTSMANGLER VED AVHENDING AV FAST EIENDOM RETTSMANGLER VED AVHENDING AV FAST EIENDOM Kandidatnummer: 622 Leveringsfrist: 27. april 2009 Til sammen 17679 ord 23.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema for oppgaven og problemstillingen

Detaljer

Innvirkningskriteriet i avhendingslova

Innvirkningskriteriet i avhendingslova Innvirkningskriteriet i avhendingslova Særlig om forholdet mellom den generelle mangelsdefinisjonen i avhl. 3-1 og to spesielle mangelsdefinisjoner i 3-7 og 3-8. Kandidatnummer: 635 Leveringsfrist: 25.04.15

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Mislighold og misligholdssanksjoner I

Mislighold og misligholdssanksjoner I Forelesninger i kjøpsrett V2013, 30. januar 2013 Mislighold og misligholdssanksjoner I Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Opplegget for forelesningene Temaene for forelesningene 28. januar: Innledning

Detaljer

Når utgjør arealsvikt en kjøpsrettslig mangel

Når utgjør arealsvikt en kjøpsrettslig mangel Når utgjør arealsvikt en kjøpsrettslig mangel Kandidatnummer: 632 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord: 15 987 INNHOLDSFOTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 1.1 Emnet... 1 1.2 Problemstilling... 3 1.3 Avgrensning...

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

Endring i avhendingsloven kan ramme selger hardt. Henning Lauridsen, direktør interessepolitikk og jus, NBBL Åre,

Endring i avhendingsloven kan ramme selger hardt. Henning Lauridsen, direktør interessepolitikk og jus, NBBL Åre, Endring i avhendingsloven kan ramme selger hardt Henning Lauridsen, direktør interessepolitikk og jus, NBBL Åre, 22.3.2109 Nye regler for boligsalg? AP kom med følgende forslag i Stortinget i 2015: Stortinget

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

AVHENDINGSLOVEN Kandidatnummer: 374 Veileder: Trygve Bergsåker Leveringsfrist: 25. april Til sammen ord

AVHENDINGSLOVEN Kandidatnummer: 374 Veileder: Trygve Bergsåker Leveringsfrist: 25. april Til sammen ord AVHENDINGSLOVEN 3-10 Kandidatnummer: 374 Veileder: Trygve Bergsåker Leveringsfrist: 25. april 2007 Til sammen 15307 ord 16.09.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Emnet for oppgaven 1 1.2 Avgrensninger

Detaljer

RETTING AV MANGLER ETTER AVHENDINGSLOVEN 4-10

RETTING AV MANGLER ETTER AVHENDINGSLOVEN 4-10 RETTING AV MANGLER ETTER AVHENDINGSLOVEN 4-10 Kandidatnummer: 304 Leveringsfrist: 25. april 2007 Til sammen 15 807 ord 25.04.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens tema og avgrensning 1

Detaljer

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning

Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Forelesninger i obligasjonsrett V2017, 10. februar 2017 Litt om andre kravsgrunnlag. Avslutning Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens temaer Litt om andre kravsgrunnlag «Bygging» av (mer eller

Detaljer

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Holm Transport har plikt til å betale regningen fra "Alt i bilen" på kroner som følge av Didriks kjøp av varer.

Overordnet problemstilling er om Holm Transport har plikt til å betale regningen fra Alt i bilen på kroner som følge av Didriks kjøp av varer. Mønsterbesvarelse JUS113 Kontraktsrett I Eksamen 2017 Kandidatnummer: 289 DEL 1 Spørsmål 1 Tvistens parter er Holm Transport mot "Alt til bilen". Overordnet problemstilling er om Holm Transport har plikt

Detaljer

Avhendingsloven 3-9 annet punktum

Avhendingsloven 3-9 annet punktum Avhendingsloven 3-9 annet punktum Kandidatnummer: 508 Leveringsfrist: 25. november 2015 Antall ord: 17 337 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Avgrensinger... 3 1.3

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

29.12.2011 2 Utskrift fra Lovdata

29.12.2011 2 Utskrift fra Lovdata 29.12.2011 1 Utskrift fra Lovdata Høyesterett Dom. (Arealsviktdommen) Fordringsrett. Kjøpsrett. Fast eiendom. Arealsvikt. Prisavslag. Saken gjaldt prisavslag for arealsvikt ved kjøp av selveierleilighet,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato: Kristian Svelander Sak nr: 14/1146-5 30.10.2014 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm Dir.

Deres ref. Vår ref. Dato: Kristian Svelander Sak nr: 14/1146-5 30.10.2014 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm Dir. Hybelutleie Fjordgt. 43 7010 TRONDHEIM Sendt per e-post til: ks@hybelutleie.net Deres ref. Vår ref. Dato: Kristian Svelander Sak nr: 14/1146-5 30.10.2014 Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm Dir.tlf:

Detaljer

Kjøpsrettslige mangler ved patenter

Kjøpsrettslige mangler ved patenter Kjøpsrettslige mangler ved patenter Immaterialrettigheter i avtale 24. april 2017 Tidl. vit. ass. Kirsten Lange Forskningsspørsmål Hva kan utgjøre en mangel ved kjøp av patenter? Forskningsspørsmål Hva

Detaljer

6006 Forretningsjus (7,5 stp.)

6006 Forretningsjus (7,5 stp.) 1 Høgskolen i Telemark Eksamen (konte) 6006 Forretningsjus (7,5 stp.) 30.11.2015 Tid: Målform: Sidetal: Hjelpemiddel: Merknader: Vedlegg: 5 timer Bokmål/nynorsk 6 (inkludert denne forsiden) Norges lover,

Detaljer

Utmåling av prisavslag ved innendørs arealavvik

Utmåling av prisavslag ved innendørs arealavvik Utmåling av prisavslag ved innendørs arealavvik Avhendingsloven 4-12 jf. 3-8 Kandidatnummer: 757 Leveringsfrist: 25.04.15 Antall ord: 16 757 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

Protokoll i sak 632/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 632/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 632/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Uenighet om maling av utvendig kledning inngår i leveransen ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS113 Kontraktsrett I Eksamen våren 2017

Mønsterbesvarelse JUS113 Kontraktsrett I Eksamen våren 2017 Mønsterbesvarelse JUS113 Kontraktsrett I Eksamen våren 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert DEL 1 Spørsmål 1 Tvistens parter er Holm Transport mot "Alt til bilen". Overordnet problemstilling er om Holm

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES?

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING: LUFTSLOTTET SOM SPRENGTES? AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene

Detaljer

TAKSTMANNENS IDENTIFIKASJON MED SELGER ETTER AVHL 3-7

TAKSTMANNENS IDENTIFIKASJON MED SELGER ETTER AVHL 3-7 TAKSTMANNENS IDENTIFIKASJON MED SELGER ETTER AVHL 3-7 Kandidatnummer: 597 Leveringsfrist: 25. november 2007 Til sammen 17 190 ord 20.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS TEMA OG VEIEN VIDERE...1 2 INNHOLDET

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett

Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett NOTAT Til: Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Fra: Ola Ø. Nisja Dato: 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Ola Ø. Nisja Sensorveiledning JUS 1111 høsten 2014 Praktikum i kjøpsrett 1 INNLEDNING

Detaljer

Selgerens opplysningsplikt ved salg av fast eiendom

Selgerens opplysningsplikt ved salg av fast eiendom Selgerens opplysningsplikt ved salg av fast eiendom Kandidatnr: 317 Veileder: Ingvild Ericson Leveringsfrist: 25. november Til sammen 17999 ord Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 PRESENTASJON AV TEMA

Detaljer

AVHENDINGSLOVEN 3-7. Selgers opplysningsplikt ved salg av fast eiendom. Kandidatnr: 170 Veileder: Trygve Bergsåker Leveringsfrist: 6.

AVHENDINGSLOVEN 3-7. Selgers opplysningsplikt ved salg av fast eiendom. Kandidatnr: 170 Veileder: Trygve Bergsåker Leveringsfrist: 6. AVHENDINGSLOVEN 3-7 Selgers opplysningsplikt ved salg av fast eiendom Kandidatnr: 170 Veileder: Trygve Bergsåker Leveringsfrist: 6. juni 2003 Til sammen 17.881 ord 18.06.2003 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august Direktekrav. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud

Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august Direktekrav. Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Forelesninger i obligasjonsrett H2012, 29. august 2012 Direktekrav Førsteamanuensis ph.d. Herman Bruserud Dagens tema direktekrav Årsaken til kontraktsbruddet K er utsatt for ligger her Direktekrav: K

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Finansklagenemnda Eierskifte

Finansklagenemnda Eierskifte Finansklagenemnda Eierskifte Uttalelse FinKN-2015-350 30.9.2015 International Insurance Company of Hannover Limited Eierskifteforsikring lov om avhending av fast eigedom (avh.l.) Deler av opparbeidet tomt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen Mye taler for lovfesting Legalitetsprinsippet Respekt for Stortinget som lovgivende myndighet Forutberegnelighet 3 Omgåelse er noe

Detaljer

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER

EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER Eiendomsmeglers solidaransvar med selger Publisert 2011-03-01 22:51 Foto: Illustrasjonsbilde EIENDOMSMEGLERS ANSVAR FOR SELGER En oversikt over boligkjøpers mulighet til å fremsette krav overfor eiendomsmegler,

Detaljer

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim

Rt s Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Rt. 2012 s. 1729 Mika Uklarhetsregelen som tolkningsregel i entrepriseretten hvor står vi nå? Av advokat Goud Helge Homme Fjellheim Sakens problemstilling: Skulle Mika ha ekstra vederlag for levering av

Detaljer

Dag 2b Forsinkelse. Lasse Simonsen

Dag 2b Forsinkelse. Lasse Simonsen Dag 2b Forsinkelse Avviksspørsmålet oppfyllelse til rett tid: Fristen (tolking) 1 2 Oppfyllelse (bevisspørsmål) Tre spørsmål: -Hva -Når -Hvor Fastleggelse av frister når: Frist for levering av ytelsen

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2010 Gjennomgang 12. mars 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi noenlunde presise

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

ANSVARSGJENNOMBRUDD 10. mars 2017 Thomas Aanmoen

ANSVARSGJENNOMBRUDD 10. mars 2017 Thomas Aanmoen 10. mars 2017 Thomas Aanmoen ANSVARSGJENNOMBRUDD INNLEDNING Fundamentalt selskapsrettslig spørsmål AS/ASA ansvarsbegrensning i as/aasl 1-2 Problemstilling definisjon. Begrepsavklaring Hvorfor av praktisk

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 19. september 2011 Gjennomgang 28. oktober 2011 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise

Detaljer

Selgers opplysningsplikt ved salg av bolig

Selgers opplysningsplikt ved salg av bolig Selgers opplysningsplikt ved salg av bolig Med avhendingsloven som rammeverk Kandidatnummer: 504 Leveringsfrist: 25. November 2017 Antall ord: 2 Innhold Innledning... 1 Metode, opplegg... 2 Rettskildesituasjonen...

Detaljer

Boligkjøpers rettstap etter ulovfestede passivitetsregler

Boligkjøpers rettstap etter ulovfestede passivitetsregler Boligkjøpers rettstap etter ulovfestede passivitetsregler - med vekt på en analyse av praksis knyttet til kjøpers manglende oppfølging av en reklamasjon Kandidatnummer: 650 Leveringsfrist: 25. april 2018

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer