Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2012 Årgang 95

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2012 Årgang 95"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2012 Årgang 95 Hverdagsmat for glede, overskudd og helse s. 2 4 Tobakksforebygging i tannhelsetjenesten s President som prioriterer kommunikasjon s Tannvernseminar 2013 s

2 Mat med mer Hverdagsmat for Små grep, stor effekt mat med mer Hverdagsmat for glede, overskudd og helse av overlege, seksbarnsmor og livsnyter Berit Nordstrand glede, overskudd og helse Tekst: REIDUN STENVIK foto: Berit Nordstrand Hun ser på hver celle i kroppen som en travel fabrikk der vitaminene er produksjonsarbeidere og mineralene verktøy. Oppskriftene ligger i cellekjernen, men hvordan de tydes og hva som blir produsert i cellefabrikken, er avhengig av matens innhold av næringsstoffer proteiner, karbohydrater og fett som hun kaller byggeklosser. Denne eventyrfortelleren er overlege Berit Nordstrand fra Trondheim, spesialist i klinisk farmakologi og med det glade budskap om at små grep gir stor effekt på helse og trivsel. Vi hørte Berit Nordstrand på Tannlegeforeningens landsmøte i Bergen i fjor og ble fascinert av hennes engasjement og overbevisende fremføring. Budskapet var at et kosthold basert på ren, naturlig mat er utslagsgivende for hvordan vi har det, og at det ikke tar lengre tid å lage slik mat enn å satse på ferdigprodukter eller halvfabrikata. Vi har abonnert på nyhetsbrevet hennes og fått gode tips og oppskrifter gjennom året, vi har sett henne på TV 2 i «God morgen Norge» som medspiller i «Wenches kjøkken». Hun har også etablert selkapet Fraiva Dampet fisk på seng av spinat og sopp. 2 Munnpleien nr 2/2012 som tilbyr kurs og foredrag for at flest mulig skal få kunnskap om den mulighet for helse og nytelse som ligger i ren, naturlig mat (se Denne damen burde presenteres for Munnpleiens lesere, og vi klarte å få en lunsjavtale på kafeen Kolonihagen i Oslo en grå novemberdag før hun skulle holde foredrag for leger senere på dagen. Det var ikke tilfeldig at vi møttes der, for Kolonihagen satser på kortreist mat, helst økologisk, og deler Berit Nordstrands filosofi «om at gode råvarer brukt på riktig måte er den beste medisinen til et bedre liv». Sitatet er fra daglig leder i Kolonihagen og finnes i boken hennes. Det begynte med Petter Seksbarnsmoren fikk sitt første barn den dagen hun var oppe til kirurgieksamen. Jeg måtte avbryte eksamen og forflytte meg noen etasjer på St. Olav, eller Regionsykehuset, som det het den gang. Etter tre timer kom Petter til verden, jeg fikk tatt eksamen senere, og jeg fikk turnustjeneste i Trondheim fordi jeg hadde et barn med store helseplager, sier hun og forteller at Petter hadde en medfødt virusinfeksjon. Han fikk epilepsi og etter hvert diagnosen ADHD. Petters problemer gjorde at jeg bgynte å undersøke hva vi selv kunne gjøre og fant ut at kostholdet betyr mye for både immunforsvar, atferd og nattesøvn. I dag kan barn med atferdsproblemer bli medisinert før man har vurdert endringer i kostholdet. Veiledning om hva foreldrene eventuelt kan endre for at barnet skal fungere optimalt, bør følge med. Riktig kosthold kan gjøre at barna trenger mindre medisiner, eller at medisinene gir bedre effekt. Jeg er spesielt opptatt av barns kosthold; de skal vokse og utvikle seg og bestemmer ikke selv hva de spiser. Eldre på institusjon er annen gruppe som må spise det de får servert. De har ofte dårlig matlyst og spiser små

3 mengder; derfor er det ekstra viktig at de får næringsrik mat. Interessen for farmakologi kom som en følge av arbeidet som allmennpraktiserende lege. Hun syntes det ble forskrevet så mye medisiner, og hun ønsket å lære mer om hvordan medisinene virket på kroppen, ikke minst den samlede effekten av flere typer medikamenter. Dessuten var det en fordel å satse på et fagområde der det var ordinær arbeidstid og ikke noen vaktordning, sier hun, for barna kom på løpende bånd. I løpet av sju år fikk hun fem barn, og til sist kom en «attpåklatt». Overlege på metadonprosjekt Allerede tidlig på 1990-tallet begynte Berit Nordstrand å holde foredrag om kosthold, hun ble etter hvert godkjent spesialist i klinisk farmakologi, og i 1998 fikk hun overlegestilling på et metadonprosjekt for både Midt- og Nord-Norge. Det var et omfattende arbeid å strukturere et tilbud til rusavhengige i et så stort område. Men også her fikk hun bruk for sine kunnskaper om ernæring og la vekt på kostholdsveiledning for pasientene. Nå er Rusbehandling Midt-Norge et eget foretak, og Berit Nordstrand er ansatt ved Trondheimsklinikken som holder til i nybygg like ved St. Olavs hospital. Det vil si, nå har hun permisjon frem til april 2013 for å fullføre nok en bok. Den har foreløpig en engelsk arbeidstittel, MORSOM MAT FOR BARN: Med kjøttboller, sukkererter og fullkornspasta, kan du lage de figurene du ser på forsiden av bladet. De trekkes i vann og får så selskap av tomater på spidd. «Feed your mind», og den skal handle om kostens betydning for både kognitive og psykologiske funksjoner. Kurs i kosthold ved rehabilitering av rusavhengige og kosthold ved ADHD er en del av Fraivas tilbud. «Innimellom-tid» og «todagersmiddag» I mediene leser vi stadig om tidsklemma, spesielt for barnefamilier med travle foreldre i full jobb. Hva med Berit Nordstrand, har hun ikke opplevd dette problemet? Det er en myte at det Laks med en puré av erter og spinat. Grønn ertesuppe med mynte. Toppet med sprøstekt spekeskinke og en rømmeklatt. Munnpleien nr 2/2012 3

4 Mat med mer FORSLAG TIL KOSEMAT: Frukt og bær kan få følge av sjokoladedip. Du smelter 100 g mørk sjokolade (minst 80 % kakao) og 1 ts kokosfett i vannbad. tar lengre tid å lage mat fra bunnen av enn å satse på ferdigprodukter, sier hun og lanserer begrepet «innimellom-tid». Det er mye man kan gjøre innimellom, for eksempel bake knekkebrød. Når det er reklamepause på TV, stikker jeg ut på kjøkkenet og lager deig til knekkebrød. Det er jo mye bedre å gjøre noe enn å sitte og vente på at pausen skal ta slutt. Nei, vi har ikke dårlig tid, bare en verden full av tidstyver. Som reklamepauser. Og så forteller hun om å kombinere trim og handletur. I går jogga jeg til fiskehallen i Ravnkloa i Trondheim og kjøpte to kilo fisk, og tilbake igjen satte jeg i gang forberedelsen til middag før jeg tok en dusj. Hun anbefaler også «todagersmiddager». Hvis du skal ha byggryn, bløtlegger du dobbel porsjon og legger halvparten i fryseren til en annen dag. Et annet godt tips er å bruke fiskesupperester til saus på ovnsbakt fisk et par dager senere. Og dobbel porsjon tomatsaus til pasta kan bli lasagnesaus etter hvert. Mat for alle MAT MED MER er ikke en kokebok i vanlig forstand. Du finner en del basisoppskrifter der og tips til variasjon, men først og fremst vil Berit Nordstrand fortelle hvorfor du bør spise det hun anbefaler. Hun omsetter komplisert forskning til praktiske matråd du kan nyttiggjøre deg i hverdagen. Jeg er opptatt av at du kan bruke det du har i huset og at alle råvarene er å få kjøpt i kjedebutikkene der folk vanligvis handler. Dette skal være en bok for alle, sier hun. Du tror ikke det er for komplisert for folk som ikke er vant til å lese teoretisk stoff, selv om du forenkler budskapet? Man behøver ikke lese fra perm til perm, men slå opp og lese om tema en er spesielt opptatt av. Det er dessuten mange illustrasjoner som skal inspirere til matlaging og matlyst. Og du kan finne «bokser» med tommelfingerregler og konkrete tips, sier hun før hun drar videre til legekurs der hun skal snakke om legemiddelmisbruk og kostholdstips ved ADHD. Og under Tannlegeforeningens Januarkurs 2013 kan du oppleve Berit Nordstrand i et heldagskurs med tittelen «Spis deg glad!» Ny bok: Mathjelpen for foreldre Kagge Forlag har, med bidrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, utgitt denne boken som har undertittelen «Hjelp barna å spise sunt døgnet rundt». Første kapittel er skrevet av Rune Blomhoff, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe, som i 2011 la frem en rapport om sammenhengen mellom kosthold og helse, basert på internasjonal forskning. Kapitlet handler om hva som er sunt og hvorfor vi skal spise sunt. Både språk og layout gjør at det teoretiske og kompliserte stoffet burde være tilgjengelig for foreldre flest. Det etterfølges av en rekke tips om innkjøp, om å engasjere barna i matlagingen, «fem om dagen» og betydningen av foreldre som rollemodeller. Ernæringsfysiolog Camilla Andersen har skrevet innledningen til nærmere 100 sider med oppskrifter under mottoet «Du fyller ikke bensin på en dieselbil». Det er stor forskjell på å starte dagen med havregrøt istedenfor en søt frokostblanding, skriver hun, og lister opp mange fordeler. Blant annet orker barna mer, de lærer mer, får bedre hukommelse og blir smartere. Oppskriftene er inndelt i frokost, lunsj og matpakke, «plyndringstimen» etter skoletid, middag, kveldsmat og dessert/kos. Lekre og fargesprakende illustrasjoner gjør at man får lyst til å prøve alle sammen. ISBN: Munnpleien nr 2/2012

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory MUNNpleien nr 2/2012 Årgang 95 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik. Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk design og produksjon: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Trykk A/S Tennene tilbake til kroppen Våren 2013 skal det legges frem en folkehelsemelding, og Helse- og omsorgsdepartementet ønsker råd om hvordan staten bedre kan arbeide for en samfunnsutvikling som fremmer helsen. Norsk Tannvern var, sammen med mange andre organisasjoner, invitert til samråd om folkehelse en fredag i november. Det var en invitasjon vi var glad for å få. Tannhelse skal være en del av helsefamilien! Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre beskrev i sin innledning den omfattende epidemi av ikke smittsomme sykdommer vi står overfor. Vi trenger bred mobilisering på folkehelsefronten. Han poengterte at forebyggende arbeid gir raske resultater, og han pekte på det uansvarlige i å ha kunnskap om hva som truer barna våre og å ikke gjøre noe med det. Det handler om individuelle valg, som fysisk aktivitet, drikke, kosthold, men det er også i høyeste grad et samfunnsspørsmål. Vi vet at sosiale ulikheter i tannhelse følger sosiale ulikheter i helse. Vi vet at røyking og snus er skadelig for både den orale helse og allmennhelsen. I dette bladet leser vi om Helsedirektoratets plan for tobakksavvenning. Og tobakk gjelder både røyk og snus. Det er store sosiale forskjeller i røyking, og bruk av snus har eksplodert blant ungdom. Helsedirektoratet mener at tannhelsetjenesten er et utmerket sted å ta opp snusbruk. Rådet til tjenesten er å bruke «minimal intervensjon» som standard i møte med pasientene. Tre enkle spørsmål som kan hjelpe pasienten videre til å slutte. Ungdommen blir jevnlig innkalt til kontroll i tannhelsetjenesten, og oppmøtet er bra. Det gir en unik kontaktmulighet som bør brukes. Jeg synes det er flott at tannhelsetjenesten ses på som en naturlig del av helsetjenesten. Tannhelsetjenesten har lang tradisjon i forebyggende arbeid, og vi har god erfaring med forpliktende samarbeid med forskjellige aktører i helsetjenesten. Tannhelsetjenesten har, ved sin daglige tilstedeværelse i nesten alle landets kommuner, direkte og indirekte kontakt med svært mange av kommunens innbyggere og dermed et godt grunnlag for å bistå kommunen i folkehelsearbeidet. Tannhelsetjenesten skal bistå med tannhelsestatistikk når kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer. Tannhelsen er en del av kommunens folkehelseprofil. Tannhelsetjenesten skal være med på laget når Helse- og omsorgsdepartementet spør om hvilke tiltak som er viktigst for å ivareta barns «kritiske overgangsfaser». Det er faser hvor barn er særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barnehage til skole, fra småskole til mellomskoletrinnet, til ungdomsskole og til videregående. Et eksempel er den gjennomsnittlige tilvekst i karies fra 12 til 18 år som lenge har vært konstant. Når vi setter inn ekstra tiltak for dem som har mest hull og fyllinger i denne aldersgruppen, er vi med på å forebygge andre livsstilssykdommer. For, som helse- og omsorgsministeren sa på Tannlegeforeningens landsmøte i høst: «Tenner er hver for seg små. Men til sammen er de en stor og viktig sak for hver enkelt og for samfunnet.» Norsk Tannverns seminar 12. mars 2013 vil handle om dette og mye mer; tannhelsetjenestens ansvar i samhandlingsreformen. FORSIDEBILDE: KJØTTBOLLEDAMER FOTO: Berit Nordstrand Munnpleien nr 2/2012 5

6 Kosthold Små grep, stor forskjell Seks av 10 er opptatt av å spise sunt. Det viser en ny spørreundersøkelse gjennomført for Helsedirektoratet. Direktoratet lanserte 23. oktober den nye nøkkelhull- og kostrådskampanjen «Små grep, stor forskjell» i Mathallen på Vulkan i Oslo. Målet er å vise at man med enkle grep kan få et sunnere kosthold. «Små grep, stor forskjell» er en langsiktig satsing for å inspirere, motivere og veilede folk til å ta små, sunne grep. Gode matvalg i hverdagen kan få stor betydning for helsen på sikt, mener Helsedirektoratet. Med seg på lanseringen hadde de både helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og TV2-kokk Wenche Andersen sammen med barn fra «Barnas restaurant». Kunnskap og inspirasjon I undersøkelsen opplyser tre av 10 spurte at de planlegger å endre kostholdet sitt. Av disse sier sju av 10 at de synes det er vanskelig. Helsedirektoratet ønsker at flere skal forstå hvordan man enkelt kan spise sunt ved å følge kostrådene, samtidig som vi får inspirasjon til sunn matglede. Myndighetenes merkeordning Nøkkelhullet er ett verktøy som skal gjøre det enklere å følge kostrådene i praksis. 12 konkrete råd I forbindelse med kampanjen utgir Helsedirektoratet brosjyren «Små grep, stor forskjell Råd for et sunnere kosthold». Brosjyren presenterer Helsedirektoratets kostråd, basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Den inneholder 12 konkrete råd om kosthold og fysisk aktivitet. Brosjyren kan lastes ned fra helsedirektoratet.no/ernaering eller bestilles via nettsiden. Porto belastes mottaker. IS-nummer: IS-2028 TV2-kokken Wenche Andersen fronter Helsedirektoratets kampanje sammen med barna fra «Barnas restaurant» (NRK Super). Foto: Trine Suphammer Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fikk servering av kokkene fra «Barnas restaurant». 6 Munnpleien nr 2/2012

7 Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgssektoren Endelig er Kosthåndboken her. Helsedirektoratet lanserte den lenge etterlengtede veilederen 11. juni 2012 Veilederen skal hjelpe ansatte i helse- og omsorgstjenesten slik at pasienter og brukere får riktig og passe mye mat. Kosthåndboken er en revisjon av Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjoner, som kom ut i 1982 og ble revidert i 1985 og sist i Noen spiser feil, noen spiser for mye, og mange får i seg for lite næring. Det er en Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten stor utfordring for helsepersonell å hjelpe pasienter og brukere til et individuelt tilpasset kosthold som både oppleves godt og bidrar til bedre helse. Målet er å bidra til god kvalitet i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Boken innholder konkrete og detaljerte råd om sammensetning av kosten, hvor mye mat ulike pasientgrupper trenger og hvor ofte de bør spise. Den tar også for seg lovverk, religiøse og kulturelle hensyn og mattrygghet. Målgruppe for boken er ledere, kjøkken- og helsepersonell i hele helseog omsorgstjenesten, fastleger, ansatte ved helsestasjoner, skolehelsetjenesten, hjemmebaserte tjenester, kommunale helseog omsorgsinstitusjoner samt sykehus og spesialisthelsetjenester inkludert habiliteringsog rehabiliteringsinstitusjoner. Kosthåndboken har et helhetsperspektiv på pasientforløpet i tråd med samhandlingsreformen å forebygge mer og behandle mindre. Kosthåndboken kan lastes ned fra helsedirektoratet.no/ernaering. Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Utgitt: Juni 2012 Bestillingsnummer: IS-1972 En moderne lærebok i hendig format Dental Erosion Diagnosis, Risk Assessment, Prevention, Treatment Bokens forfattere er Adrian Lussi og Thomas Jaeggi, Universitetet i Bern i Sveits, i samarbeid med Carolina Ganss og Elmar Hellwig. I tillegg inneholder boken case-rapporter fra seks andre tyske og sveitsiske universitetslærere. Boken består av syv kapitler som omhandler hele spekteret fra diagnose til behandling av dentale erosjoner og avsluttes med ni caserapporter som er mer enn vanlig godt illustrert. Det sies allerede i forordet at dette er en bok beregnet på studenter, praktikere og universiteteslærere, og dette tror jeg er en bok som blir å finne på de fleste odontologiske pensumlister i årene som kommer. Den er meget grundig og systematisk, samtidig som den er lettlest og kort, og så nær opptil en kokebok som noen kan ønske seg. Etter en kort innledning der det presiseres hvor stort og viktig dette problemfeltet er blitt i løpet av de siste to tiår, blir vi presentert for én sides sjekkliste med en grei fremgangsmåte for hvordan vi kan håndtere pasientene på klinikken. En artig liten detalj er at den også foreligger som et løst plastark i A-5 format som vi lett kan ty til på klinikken uten å måtte sitte som en kjent vitsetegning med læreboken i hånden. Neste nyttige hjelpemiddel er en screeningmetode som kalles BEWE: Basic Erosive Wear Examination. Det gis en nøyaktig beskrivelse av hvordan vi kan bruke denne metoden til å registrere erosjoner, finne passende forbyggende tiltak og følge opp pasientene videre. Sånt er viktig, selv for erfarne klinikere som også kan føle behov for å få mer systematikk over behandlingstilbudet til pasientene. Med utsøkte klinisk bilder og mange eksempler vises diagnosekriterier og differentialdiagnoser. De etiologiske faktorene gjennomgås grundig med avsnitt om sykdommer, spiseforstyrrelser, diett, vindrikking, trening og mye mer. Det advares f.eks mot å henge seg helt opp i ph som årsaksfaktor, og det følges opp med en fyldig tabell over produkter med deres ph og potensial for oppløsning av emaljen. Vi får et eksempel på et skjema for kostanalyse, og boken beskriver nøyaktig en metode for måling av salivaflow. Alle råd for forebygging følges av forklaringer på hvorfor de gis og hvorfor de virker, og det presiseres også hva vi ikke må foreslå! Puss før måltidene nevnes som en mulighet og økt bruk av tinnfluorid likeså. Kapitlet om behandlingsalternativer er, som nevnt, i form av kasuistikker der dyktige klinikere grundig gjennomgår ulike pasienter med utfyllende anamneser og detaljert beskrivelse av behandling, med rekkefølge og materialvalg fra punkt til punkt. Alle kapitlene brytes opp med tabeller og faktaruter som gjør det enkelt å få tak i hovedpunktene. Og den kliniske dokumentasjonen kan man ikke få sagt nok pent om. Boken er en pedagogisk drøm! Et eget kapittel om erosjoner hos barn er en ny vri så vidt jeg har sett. Boken avslutter med en meget fyldig referanseliste for dem som er blitt inspirert til videre lesning, samt en indeks som gjør det lett å finne frem til spesielle deltemaer. Gled dere! Vibeke Kjærheim Anmeldelsen er tidligere publisert i NTFs Tidende nr Munnpleien nr 2/2012 7

8 Tobakksforebygging i tannhelsetjenesten NY PLAN FOR tobakksavvenning «Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning» er det lange navnet på planen, som ble presentert av seniorrådgiver Astrid Nylenna (bildet) på Tobakkskonferansen 2012 rett før sommeren. «Målet er at den som bruker tobakk, systematisk skal bli spurt om tobakksvaner av helsepersonell og få tilbud om sluttehjelp», står det i forordet til planen. Tekst: REIDUN STENVIK Planen er utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og tar utgangspunkt i en vurdering foretatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) i april WHO mente at Norge har en sterk lovgivning og avgiftspolitikk, men etterlyste et systematisk tilbud om tobakksavvenning. WHO anbefalte derfor en strategi som omfatter utarbeidelse av en overordnet nasjonal plan for tobakksavvenning, kombinert med regionale og lokale handlingsplaner. WHOs tobakkskonvensjon Konvensjonen som er verdens første folkehelsekonvensjon, trådte i kraft i februar 2005 og kom i stand etter et initiativ fra Gro Harlem Brundtland i 1999 da hun var generaldirektør for WHO. For henne var det en merkesak i hele hennes funksjonsperiode, og Norge var det første landet av 172 som hittil har undertegnet og ratifisert konvensjonen. I denne sammenheng kan vi også minne om at vår nåværende helse- og omsorgsminister, Jonas Gahr Støre, den gang var en av Harlem Brundtlands nærmeste medarbeidere. Vi kan dermed gå ut fra at han også i sin nye rolle vil satse på tobakksarbeidet. Den nasjonale planen for tobakksavvenning er et bidrag til arbeidet for å oppfylle konvensjonens artikkel 14 om tiltak for å redusere avhengigheten av tobakk og fremme røykeslutt. Den såkalte EQUIPPstudien (European Quitting Progress Jeg vil gjerne kontaktes av Røyketelefonen IS Henvisningskort.indd 1 20/12/ and Pathways) fra 2011 har vurdert hvordan europeiske land er forberedt på å implementere artikkel 14. De generelle anbefalingene fra EQUIPP er økte priser på tobakk, refusjon for hjelp til tobakksavvenning, at helsepersonell skal få mer kunnskap og at de skal være involvert i programmer for dette. Det er særlig på det sistnevnte området at Norge har en vei å gå. Å spørre om tobakksbruk Ifølge planen for tobakksavvenning er det viktig at bruk av tobakk blir et tema i flest mulig konsultasjoner i helsetjenesten. Dette kalles «minimal intervensjon» og er noe alt helsepersonell kan gjøre. En minimal intervensjon består av tre enkle spørsmål: 1. Røyker/ snuser du? 2. Kan du tenke deg å slutte? 3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg (videre). Dette tar bare et par minutter, men videre veiledning vil avhenge av hva pasienten svarer. Hvis pasienten er interessert i å slutte, skal han/hun enten få hjelp der og da eller henvises til Røyketelefonen, frisklivssentral eller fastlege. Det kan også være aktuelt å tilby materiell. Forskning har vist (Cochrane Database) at så mange som én av 40 kan slutte dersom legen spør og én av 33 hvis tannhelsepersonell spør om tobakksbruk. Tannhelsetjenestens rolle Kapitlet om organisering av tobakksarbeidet i Norge beskriver hvilken rolle de ulike helsetjenestene skal ha i dette arbeidet, kunnskapsgrunnlaget og forslag til tiltak. 8 Munnpleien nr 2/2012

9 Om tannhelsetjenesten står det blant annet at Den offentlige tannhelsetjenesten innkaller alle barn og unge til undersøkelser frem til de er 18 år, at oppmøtet er svært godt, og tall fra SSB viser at mer enn 75 prosent av 18-åringene møter til behandling. Også senere i livet er det godt oppmøte hos tannlegen; levekårsundersøkelsen i 2008 viste at 74 prosent av voksne over 19 år hadde vært hos tannlegen i løpet av de siste 12 månedene. Siden så stor andel av befolkningen oppsøker tannhelsetjenesten regelmessig, kan tjenesten spille en viktig rolle i tobakksavvenning, spesielt når det gjelder snusbruk. Vi kan lese blant annet dette: «Bruken av snus har økt dramatisk, særlig i de yngre aldersgruppene. Tannleger og tannpleiere møter mange pasienter og kan se tidlige tegn på tobakksbruk. De ser også skadelige effekter av snusbruk, helt fra ung alder. Lov om tannhelsetjenesten understreker at forebygging skal prioriteres fremfor behandling. I tannhelsetjenesten som i andre deler av helsevesenet er det viktigste at alle spør pasienten om deres tobakksvaner og tilbyr hjelp.» Kunnskapsgrunnlaget Som nevnt, viser en Cochraneoppsummering at intervensjoner fra tannhelsepersonell bidrar til at flere slutter med tobakk. Planen omtaler også en norsk studie blant tannleger og tannpleiere i 2002 for å kartlegge i hvor stor grad de tok opp tobakksspørsmål med sine pasienter. Ved førstegangskonsultasjoner fikk seks av ti pasienter spørsmål om tobakksvaner hos tannlegen, mens tilsvarende hos tannpleierne var sju av ti. Når det gjelder oppfølging av faste pasienter, er imidlertid situasjonen langt fra like positiv. Hvis det ikke ble påvist tobakksrelaterte skader i munnhulen, ble spørsmålet tatt opp i bare tre av ti konsultasjoner hos tannlegen og fire av ti hos tannpleierne. Konklusjonen var derfor at tannhelsepersonell er en ubrukt ressurs i tobakksarbeidet, spesielt når det gjelder snus. Nå 10 år senere hvor bruk av snus har økt enormt, er dette en spesielt viktig grunn til at tannhelsepersonellet bør øke sitt engasjement. Forslag til tiltak Planen inneholder følgende forslag: Det bør utvikles råd for tobakksavvenning for tannhelsetjenesten. Helsedirektoratet vurderer å samarbeide med det svenske folkehelseinstituttet om en kort veileder for enkle råd i tannhelsetjenesten. Det bør utvikles elektronisk løsning for henvisningskort til Røyketelefonen. Det bør igangsettes et arbeid for å sikre at det undervises i tobakksavvenning og helseskader ved tobakksbruk i både tannlege-, tannpleier- og tannhelsesekretærutdanningene og at undervisningstilbudet er nokså likt ved de ulike institusjonene. Helsedirektoratet kan bidra med tobakksfaglig oppdatering på Den norske tannlegeforenings landsmøte og Norsk Tannpleierforenings fagsamling. Tobakk & oral helse En veileder for tannhelsepersonell IS-2006 Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning Frivillige organisasjoner Planen omtaler også frivillige organisasjoner som viktige samarbeidspartnere og pådrivere, og den legger vekt på at deres tilbud om røykavvenning kan supplere det offentlige tilbudet. De organisasjonene som nevnes, er Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Munnpleien savner Norsk Tannvern i denne omtalen. Foreningen har riktignok ikke noe eget tilbud om tobakksavvenning, men initiativet til tannhelsetjenestens engasjement på området stammer fra Norsk Tannvern, så langt tilbake som i Da fikk foreningen statlige midler til det treårige prosjektet Tobakk og tannhelse i samarbeid med daværende Statens tobakksskaderåd. Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen var samarbeidspartnere og oppfordret medlemmene til innsats under slagordet «Ja, vi skal bry oss». Norsk Tannverns bidrag har siden vært produksjon av ulike typer materiell og ikke minst omtale i Munnpleien. Det er å håpe at Helsedirektoratet vil satse på samarbeid, selv om foreningen ikke er nevnt i planen. 1 «Ja, vi skal bry oss», sa i presidenten i Tannlegeforeningen, Arild Vangstein og NTpFs leder, Kari Elisabeth Dahl i Veilederen «Tobakk & oral helse» ble utgitt av Norsk Tannvern i Brosjyren og veilederen ble sendt til tannhelsepersonell og undervisningsstedene. Munnpleien nr 2/2012 9

10 Tobakksforebygging i tannhelsetjenesten Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Astrid Nylenna, mener at tannhelsetjenesten har en svært viktig rolle i forebygging av tobakksskader, spesielt når det gjelder snus. Hele 40 prosent av unge menn mellom 16 og 24 år bruker snus daglig eller av og til. Forandringer i munnslimhinnen ved snusbruk er et godt pedagogisk virkemiddel for å motivere pasienten til å slutte. Tekst: REIDUN STENVIK foto: Trine suphammer På Tobakkskonferansen 2012 var det seniorrådgiver Astrid Nylenna som presenterte den nye planen om tobakksavvenning (se eget oppslag). Hun er utdannet lege, har arbeidet som journalist i flere år og har nå vært ansatt i Helsedirektoratet, Avd. for grupperettet folkehelsearbeid i to år. Der har hun utarbeidet planen for tobakksavvenning sammen med Janne Oftedal og Sigrid Skattebo. Munnpleien har fått avtale med henne for å bli orientert om hva direktoratet gjør for å følge opp forslagene til tiltak. Og spesielt for å få vite hva hun og direktoratet forventer av tannhelsetjenesten. Venter på ny tobakksstrategi Vi har laget planen for tobakksavvenning på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på bakgrunn av WHOs evaluering av det norske tobakksforebyggende arbeidet i 2010, der det ble påpekt at tilbudet om tobakksavvenning var begrenset og for lite systematisk. Departementets strategi for tobakksforebygging for perioden hadde som mål at vi skulle ha mindre enn 20 prosent dagligrøykere her i landet innen Nå er det 17 prosent som røyker daglig, og vi har 11 prosent av og til-røykere, men bruk av snus har simpelthen «eksplodert» blant ungdom, sier Nylenna og forteller at blant unge menn i alderen 16 til 24 år er det 40 prosent som snuser daglig eller av og til. Dette er stor økning fra den gang strategien ble ført i pennen. Vi regner med at HOD snarlig legger frem en ny strategi på tobakksområdet, og nå jobber vi med å avslutte revisjonen av «Røykeavvenning i primærhelsetjenesten», som er retningslinjer for tobakksavvenning. Dette arbeidet har måttet vente mens planen ble utarbeidet. Hva med navnet på retningslinjene? Siden snus er et økende problem, blir det vel også her snakk om tobakk og ikke bare røyk? Nettsiden slutta.no er et tilbud til den som vil bli uavhengig av røyken. Tilbudet er gratis, nettbasert og interaktivt. I tillegg til informasjon om røykeslutt og flere tester, har slutta.no funksjonene dagbok (Blogg), gjestebok (Vegg) og diskusjonsforum der man kan dele erfaringer og få støtte hos andre i samme situasjon. Astrid Nylenna bekrefter at snus er et viktig tema, og at tannhelsetjenesten er et utmerket sted der det kan bli tatt opp. Spør pasienten om snusbruk. Det er svært viktig at tannhelsepersonellet som møter ungdom regelmessig, er observante og ser etter snusskader både på tenner og munnslimhinne. Forandringer i slimhinnen kan jo brukes som et pedagogisk virkemiddel for å vise pasienten at snus gir skader, sier hun. Diskusjonen om snus som erstatning for røyk har kanskje bidratt til å ufarliggjøre den? Snus er ikke et kunnskapsbasert røykeavvenningsmiddel. Vi har flere medikamenter for tobakksavvenning som kan forskrives av lege og har god effekt. Og de fleste ungdommene som begynner å snuse, er heller ikke røykere. Tannhelsepersonell som rådgivere Når de reviderte retningslinjene for primærhelsetjenesten foreligger, 10 Munnpleien nr 2/2012

11 Seniorrådgiver Astrid Nylenna vil ha tannhelsetjenesten med på laget. Spør pasienten om tobakksbruk, sier hun. Mitt råd til tannhelsetjenesten er å benytte «minimal intervensjon» som standard når pasienter kommer til kontroll, og hvis de ønsker bistand til å slutte, er Røyketelefonen et godt alternativ. Og jeg har stor tro på at en elektronisk løsning for henvisning dit, vil gjøre det enklere både for pasienten og tannhelsepersonellet, sier Nylenna som også anbefaler nettstedet og frisklivssentralene. Hun forteller at vi nå har om lag 150 frisklivssentraler i Norge. Helsedirektoratet har det siste året arrangert tredagers kurslederkurs for ansatte, og målet er at alle frisklivssentralene skal tilby hjelp til røyk- og snusavvenning, legger hun til. er det aktuelt å lage en kortversjon for tannhelsetjenesten, som er ett av tiltakene i planen for tobakksavvenning. Astrid Nylenna Tannhelse og tobakk - vi skal fortsatt bry oss! Som tannlege eller tannpleier kan du motivere til tobakksavvenning. Minimal intervensjon er en kort samtale som øker sjansen for å oppnå tobakksfrihet. Minimal intervensjon 1. Røyker eller snuser du? 2. Hva tenker du om det? 3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg! Videre støtte Be pasienten ringe Røyketelefonen eller bruke slutta.no Informer pasienten om nikotinerstatning Del ut brosjyrene Guide til Røykfrihet eller Hva er snus? fra Helsedirektoratet Del ut Friskere munn og tenner uten tobakk fra Norsk Tannvern Røyketelefonen er en gratis veiledningstjeneste som gir informasjon og hjelp til å slutte med tobakk. Røyketelefonen tilbyr personlig veiledning og kan gi oppfølging i inntil et år. Tobakk og sykdommer på tenner og i munnhule Røyking kan føre til Misfargede tenner Dårlig ånde og nedsatt smakssans Periodontitt Forsinket sårtilheling etter tannuttrekking og operasjoner Økt risiko for mislykket implantatbehandling Soppinfeksjoner i munnhulen Munnhulekreft Snusing kan føre til Gule tenner Tilbaketrukket tannkjøtt Lokale forandringer i munnslimhinnen med misfargede og fortykkede områder Mulige forstadier til munnhulekreft Slutta.no er et nettbasert røykesluttprogram som gir individuelt tilpassende råd på e-post. På slutta.no finnes informasjon om røykeslutt, diskusjonsforum og tester på avhengighet og motivasjon. KORTVERSJON AV RETNINGSLINJENE: Både minimal intervensjon og videre oppfølging omtales på plakaten og visittkortet med henvisning til Røyketelefonen. De ble produsert høsten 2007 av Helsedirektoratet i samarbeid med Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening. - vi skal fortsatt bry oss! håper også at et annet tiltak kan realiseres om ikke så lang tid, nemlig en elektronisk løsning for henvisningskort til Røyketelefonen. Flere fakta om snus Snus inneholder 31 kreftfremkallende stoffer Langvarig bruk av snus gir økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen og spiserør Snus er svært avhengighetsskapende Når gravide snuser går nikotinet over i fosterets blod Det er holdepunkter for at snus øker sjansen for skader ved fysisk aktivitet og at skader heles langsommere Det anbefales ikke bruk av snus ved røykeslutt Helsegevinster ved røykeslutt Etter 24 timer: Nivået for karbonmonoksid og oksygen i blodet er normalisert og risikoen for hjerteinfarkt synker 48 timer: Smaks- og luktesansen bedres 72 timer: Lungekapasiteten øker 2 uker-3 mnd: Blodforsyningen bedres 1-9 mnd: Vekst av nye flimmerhår i luftveiene - faren for luftveisinfeksjon blir mindre 3-9 mnd: Hosten avtar og pusteevnen blir bedre 1 år: Tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt er halvert i forhold til en som aldri har røykt 10 år: Risikoen for å utvikle lungekreft er halvert i forhold til en som fortsatt røyker 15 år: Risikoen for hjerteinfarkt er som hos en som aldri har røykt IS-1695 Tannhelse og tobakk - vi skal fortsatt bry oss! Minimal intervensjon 1. Røyker eller snuser du? 2. Hva tenker du om det? 3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg. Røyketelefonen slutta.no Samtalen med pasienten Legg vekt på fordelene ved å være tobakksfri! Gi skryt til dem som ikke bruker tobakk - særlig tobakksfri ungdom! Gi støtte og oppmuntring til dem som har sluttet med tobakk Nyttige lenker (Informasjon og brosjyrer fra Helsedirektoratet) (Informasjon om tobakk og munnhelse) (Web-basert røykesluttprogram) Referanser: IS-1696 Tobakksforebygging i norsk tannhelsetjeneste. Lund, Lund og Rise Den norske tannlegeforenings tidende 2003, 113: Virkninger av snusbruk. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr Anbefaler ikke snus som røykeavvenning. Huseby og Klepp Den norske tannlegeforenings tidende 2007, 117 nr 7 Røykeavvenning i primærhelsetjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer, Sosial- og helsedirektoratet, 2004 Interventions for tobacco cessation in the dental setting. Review The Cochrane library 2007, issue 3 Nytt materiell for tannhelsetjenesten? Veilederen «Tobakk & oral helse» som ble utgitt av Norsk Tannvern i 2000 i et opplag på , ble sendt til alt tannhelsepersonell og undervisningsstedene. Produksjonen skjedde i nært samarbeid med Tannlegeforeningen (NTF), Tannpleierforeningen (NTpF) samt daværende Statens tobakksskaderåd, og utgivelsen var støttet økonomisk av Tobakksskaderådet og NTF. Senere har man kunnet bestille veilederen hos Røyketelefonen inntil opplaget ble oppbrukt. En elektronisk versjon ligger imidlertid fortsatt på Norsk Tannverns nettsted. Både NTF og NTpF har gitt uttrykk for at de ønsker å delta i tobakksforebygging under slagordet «Ja, vi skal bry oss», men de har ønsket retningslinjer for arbeidet. Det har de foreløpig ikke fått, men en kortversjon av retningslinjene for primærhelsetjenesten, i form av en plakat i A 4- format, ble i 2008 sendt ut til tannleger og tannpleiere. Kanskje er det ikke materiell om tobakk som betyr mest for at tobakksavvenning skal bli en naturlig del av tannhelsetjenestens oppgaver? Kanskje vet vi nok om skadevirkningene, og det entydige rådet er jo å benytte «minimal intervensjon». Så vi lar Astrid Nylenna få det siste ordet: Spør om tobakksbruk, si fra hva du ser i munnen og gi råd om hvor pasienten kan få hjelp til å slutte! Munnpleien nr 2/

12 Camilla Hansen Steinum (36) har vært president i Den norske tannlegeforening (NTF) i snart ett år og representerer foreningen i Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid. Hun hadde bare én periode i hovedstyret bak seg da hun ble valgt til president, men hun har erfaring med arbeid som tillitsvalgt helt fra studietiden. Presidenten mener at kommunikasjon i vid forstand er den viktigste oppgaven for NTF i dag. Tekst: REIDUN STENVIK FOTO: Kristin Aksnes Munnpleien møter president Camilla, visstnok den yngste i foreningens 128-årige historie, i sekretariatets nye lokaler på toppen av Oslo. De har nettopp flyttet fra «Villa Dentalia» i Frederik Stangs gate på Frogner til 9. og 10. etasje i en forretningsgård i Oslo sentrum. Lokalene er lyse og moderne med åpent kontorlandskap. Presidenten har fått eget kontor med dør som kan lukkes, men med glassvegg mot fellesarealet. Her oppholder hun seg nå ca. tre dager i uken og har trappet ned innsatsen i tannlegepraksisen i Fredrikstad. Variert praksis Camilla Hansen Steinum hadde 10-årsjubileum som tannlege rett etter at hun tok over presidentvervet ved årsskiftet og feiret jubileet med skihelg i Hemsedal, der nesten hele kullet deltok. Jeg har jobbet som tannlege i Fredrikstad hele tiden, først offentlig noen år og etter hvert i privat praksis sammen med faren min. Ja, vi etablerte oss i felles praksis for ni år siden da pappa sluttet som offentlig ansatt tannlege på et psykiatrisk sykehus i Østfold, der han hadde arbeidet i nærmere en mannsalder, forteller hun og legger til at hun dessuten har vært instruktør ved Det odontologiske fakultet, UiO. Mens jeg var på fakultetet, var jeg også lærer på kurset i kommunikasjon og atferdsfag for tannlegestudentene, et kurs som skal gjøre dem bedre rustet til å møte pasienten. De får trene på å kommunisere og legge til rette for at pasientene kan gjøre egne valg. Det var både interessant og morsomt å være med på dette opplegget, men det lar seg ikke forene med presidentvervet, så nå har jeg tatt en pause, forteller hun. «Garvet» tillitsvalgt Ja, dette var faglig bakgrunn, men du er vel ikke noen novise når det gjelder foreningsarbeid heller? Jeg har jo vært aktiv og påtatt meg tillitsverv helt fra studietiden og var blant annet leder av odontologisk studentutvalg, og så satt jeg i studieutvalget og var med på å utvikle den nye studieplanen som ble kalt Oslo 96. Den planen innebar felles studieopplegg for oss og medisinerstudentene de første to årene, PBLundervisning og opptak til studiet to ganger per år. Nå er denne planen historie, men det var interessant å være med, sier president Camilla. Vi får vite at hun har vært med i styret i Østfold Tannlegeforening omtrent fra dag én, og hun har vært leder i fem år. Jeg synes det er en hyggelig forening, preget av tradisjoner som må tas vare på, men de siste årene har vi klart å innføre Camilla Hansen Steinum, ung president med lang karriere som tillitsvalgt. noen nye tradisjoner også. Vi legger generalforsamlingen til en fredag der vi starter med kurs om ettermiddagen før formalitetene, har en bedre middag om kvelden og fortsetter kurset lørdag. På den måten har vi fått mye bedre oppmøte på generalforsamlingen. Og det er kanskje du som har bidratt til å fjerne æ-en i navnet også? Etter at moderforeningen begynte å skrive tannlegeforening med e, var det til slutt bare Østfold som holdt på den gamle skrivemåten. Hun bekrefter at endringen trådte i kraft fra Rask karriere Etter én periode i hovedstyret ble Camilla Hansen Steinum spurt om å stille som presidentkandidat. Jeg hadde ikke tenkt tanken at jeg skulle bli president, i hvert fall ikke med så kort fartstid. Men jeg ble overtalt, og en av forutsetningene var at Jørn André Jørgensen, som visepresident, og jeg skulle ha et tett samarbeid og fordele oppgaver mellom oss og det synes jeg har fungert bra, sier hun og innrømmer at det er både krevende og morsomt å være president i NTF. Hun er også veldig fornøyd med servicen hun får i sekretariatet, noe som gir trygghet og sosial sikkerhet. Og de nye lokalene bidrar til at hun får nærkontakt med alle de ansatte på en helt annen måte enn i Frederik Stangs gate. Kommunikasjon På spørsmål om hva som er den viktigste oppgaven for Tannlegeforeningen i dag, svarer presidenten uten betenkning kommunikasjon. Vi har først og fremst satset på bedre internkommunikasjon der vi bruker nettstedet og den nye bloggen, Tannblogg.no. Dessuten sender vi elektronisk nyhetsbrev til 12 Munnpleien nr 2/2012

13 MED HISTORIEN I RYGGEN: På presidentkontoret henger det bilder av foreningens ledere helt fra stiftelsen i 1884 frem til i dag. Til venstre for Camilla ser vi Ingeborg Jacobsen som var NTFs første kvinnelige president og ble etterfulgt av Turid Seime; de øvrige er menn. alle medlemmer, som har oppgitt sin e-postadresse, med lenke til nettstedet, forteller hun og sier at hovedstyret ønsker å bruke medlemmene som en ressurs. Men det er ikke så mange som kommenterer bloggen deres eller artikler i NTFs Tidende, sier vi. Jeg er enig i at vi ikke får så mye respons, og det skyldes kanskje at tannlegene er ganske fornøyd og ikke har så mye å klage på. Men vi har jo fått ganske mange kommentarer, både på nettet og i Tidende, til Markedsportalen, som mange er motstandere av. Dette er imidlertid Forbrukerrådets prosjekt, og den kommer uansett ved årsskiftet. Vi har valgt å samarbeide for at portalen skal gi så god informasjon som mulig. Hva med ekstern kommunikasjon? NTF er ikke så ofte å se i mediene. Jeg er enig i at det er viktig å være synlig i mediene, men ikke for en hver pris. Vi hadde et lite «stunt» i forbindelse med Verdens tannhelsedag i høst, der nyheten vi lanserte, var en undersøkelse vi hadde foretatt om tannhelsevaner og erosjoner. Journalistene tente på at far ikke var like engasjert som mor når det gjelder barnas tannpuss og erosjoner fikk noen oppslag som var OK. Jeg vil også legge til at lokalforeningene var involvert i det vi gikk ut med; vi hadde blant annet telefonkonferanse med lederne dagen før. Samhandling og folkehelse Presidenten forteller videre at samhandling og folkehelseperspektivet er viktig for foreningen. Foreningen har nettopp deltatt i et såkalt samrådsmøte hos helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med at departementet skal utarbeide en folkehelsemelding. Sukker og tobakk er jo en trussel for folkehelsen, og der kan vi utvilsomt spille på lag med den øvrige helsetjenesten. Jeg har en følelse av at både vi tannleger og omverdenen har glemt at både sukker og tobakk bør vektlegges i forbindelse med oral helse, sier president Camilla og forteller at også internasjonalt gjelder det å fremholde dette. I WHOs arbeidsprogram for perioden er oral helse ikke nevnt i det hele tatt, og i et dokument om global bekjempelse av ikke smittsomme sykdommer er ikke orale sykdommer inkludert. NTF har derfor henvendt seg til Helse- og omsorgsdepartementet og bedt om at norske myndigheter vil bidra til å fremme synspunktet om at oral helse blir inkludert i disse dokumentene når de skal behandles i WHO. Samhandling og folkehelse er også viktig internt i tannhelsetjenesten. Hva synes du om Norsk Tannverns kontaktutvalg etter å ha deltatt der et år? Det har vært en møteplass for de forskjellige aktørene på tannhelsefeltet, men det er jo en stor gruppe og møtene blir mye preget av informasjon og enveiskommunikasjon. Og dette er absolutt nyttig, men vi kunne kanskje være mer konkrete og samarbeide om felles tiltak for å bedre tannhelsen i et folkehelseperspektiv? Til slutt har du noe synspunkt på tannhelsetjenestens rolle i tobakksforebyggingen? Tannhelsepersonell har fått sin plass i Helsedirektoratets plan for å bekjempe tobakksavhengighet, spesielt når det gjelder snus (se artikkel s. 8 9 ). Er det noe NTF kan gjøre for å få medlemmene engasjert? Jeg ser det som en selvfølge at jeg skal spørre pasientene om tobakk, for det lærte vi i løpet av studiet. Hovedstyret har ikke behandlet spørsmålet i min tid, men det er mulig at vi burde diskutere det med både Tidendes redaksjon og NTFs fagnemnd. Kanskje det er på tide å «løfte opp» forebyggingen, når det gjelder både tobakk og sukker? Munnpleien nr 2/

14 Tenner for livet ruller videre i Møre og Romsdal Forankring i ledelsen gir varige rutiner I 2007 besøkte Munnpleien flere barnehager i Ørsta kommune i Møre og Romsdal der tannpuss var en daglig rutine i de fleste barnehagene. Vi var imponert over den positive holdningen blant ansatte og ledere, som så på gode tannpussrutiner som et viktig virkemiddel for å få ned kariesaktiviteten. Men ville man greie å holde rutinene ved like over år, gjennom skifte av personell og foreldregrupper? Munnpleien gjentok besøket i januar i år. Konklusjon: Gode rutiner forankret i ledelse og foreldregruppe er lette å gjennomføre og inkludere i videre fremtidsplaner. I barnehagene i Ørsta er tannpuss en gang om dagen med fluortannpasta likestilt med rutinene for håndvask. Tekst OG FOTO: BENTE STUVESETH Det var helsesøster Lisbeth Hoggen Totland som i 2007 tok initiativet til daglig tannpuss i barnehagene. Da tannpleieren på stedet gikk i svangerskapspermisjon uten at det var mulig å skaffe vikar, ble Lisbeth tilbudt et 20 prosents vikariat for å jobbe med «Tannhelsen i barnehagene i Ørsta og Volda» et delprosjekt under «Tenner for livet». Se Munnpleien nr (tannvern.no). Den offentlige tannhelsetjenestens folkehelsekontakt på Ytre Søre Sunnmøre, tannpleier Gunn-Randi Lisbet Hoggen Totland er helsesøsteren som innførte gode tannpussrutiner i barnehagene i Ørsta. 14 Munnpleien nr 2/2012 Solstad, og nytilsatt folkehelsekoordinator i Ørsta kommune, Ingvil Endal, hadde valgt ut tre barnehager som ønsket Munnpleien velkommen til uformelle besøk denne januardagen i 2012: Kvitveisen, Dalane og Mosmarka barnehager. Dette var også en fin måte for den nyansatte koordinatoren til å få oppleve en dag hvor tannpuss ble fokus. Arbeidsområdet til Endal er blant annet å kartlegge kosthold i barnehager, og også på andre arenaer, under visjonen: «Fra levevaner til levekår». Målet er å forankre positiv holdning til folkehelsearbeid hos politikere og klart definere hva som er behovet. Felles for alle barnehagene er bevisstheten om sunn mat og drikke. Tre måltider om dagen er vanlig, og tannpussen foregår etter første måltid. Barna er ofte på tur, og turmaten består ikke av boller og brus, men vanlig hverdagsmat og av og til kakao og suppe. Bursdagsfeiringer har også innslag av sunne produkter som barna kan velge for sin feiring. Selv om sjokoladekake står på ønskelistene, er fruktspyd veldig populært. Oppkuttede grønnsaker serveres hver dag. Ingvild og Gunn-Randi ute i Kvitveisen barnehage. FOLKEHELSE I HVER KROK: Forholdene for fysisk utfoldelse for barna er vel ivaretatt. LISBETHYLLA: Lisbet Hoggen Totland designet en hylle der hvert barn har plass for tannbørste og tannkrem. I dag er den fortsatt på plass, og barna viser både entusiasme og stolthet over hvor gode de er til å pusse tennene. Betalingen for tannbørsten kommer utenom vanlig foreldrebetaling.

15 Munnpleien gratulerer Anne Rønneberg med Redd Barna-pris Redd Barna deler hvert år ut Eglantyne Jebbprisen. Prisen deles ut til en person eller organisasjon som arbeider for å øke bevisstheten om omsorgssvikt og overgrep mot barn. I august ble klinikksjef Anne Rønneberg, ved Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet, UiO, tildelt prisen. Anne Rønneberg har gjennom flere år engasjert seg i temaet overgrep og omsorgssvikt og brenner for å få tannhelsepersonell inn i tverrfaglige team på dette området. Innsatsen har ikke vært forgjeves, og hun har ansporet både tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer til engasjement. Flere barn «blir sett», og omsorgssvikt og overgrep har kommet høyt opp på agendaen hos barnevern og beslutningstakere. Tannleger og tannpleiere har en unik mulighet til å avdekke omsorgssvikt hos barn. Vi er helsepersonell og er lovpålagt å følge med på barnets generelle helsetilstand, og å melde fra hvis vi er bekymret for barnet. Etter at skolehelsetjenesten er kraftig redusert i mange kommuner, er tannlegens og tannpleierens rolle blitt mer og mer viktig når det gjelder å avdekke overgrep og mishandling av barn, sa Anne Røneberg da hun ble intervjuet av Munnpleien i 2007 (Munnpleien nr , tannvern.no). Eglantyne Jebb regnes som Barnekonvensjonens mor. Hun skrev den første erklæringen om barns rettigheter i I 1919 stiftet hun «Save the Children». Gjennom Redd Barna lever hennes ånd videre. Anne Rønneberg er tannlege og spesialist i pedodonti. Hennes engasjement har ført til at flere barn «blir sett», og omsorgssvikt og overgrep har kommet høyt opp på agendaen hos barnevern og beslutningstakere. ArkivFoto: Trine Suphammer Pappan til Karius og Baktus 100 år I år er det 100 år siden Thorbjørn Egner ble født. Han var både forfatter, tegner, komponist og visedikter. Han har preget oppveksten til tusenvis av norske barn gjennom bøker, teaterstykker, hørespill og viser. Historier som Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by er en viktig del av vår barnekultur. Men blant tannhelsepersonell er han vel aller mest knyttet til Karius og Baktus, og både tannleger og tannpleiere har snakket mye med pasientene sine om de to små røverne som ødelegger tennene deres. For sitt «tannhelsearbeid» ble Egner utnevnt til æresmedlem av Den norske tannlegeforening ved 100-årsjubileet i I jubileumsåret er det etablert en egen nettside Munnpleien nr 2/

16 牙 齿 健 康 指 导 三 餐 固 定 健 康 饮 食 做 好 身 体 与 牙 齿 的 保 健 Norsk Tannvern Foto: Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 KINESISK På nett med Norsk Tannvern 這 是 您 想 要 的 嗎? 老 年 人 的 牙 齒 保 健 KINESISK KINESISK Nyheter på 如 果 您 一 週 內 多 次 飲 用 酸 性 飲 料, 可 能 導 致 牙 齒 酸 蝕 飲 料 中 的 酸 性 質 讓 琺 瑯 質 分 解 流 失, 牙 齒 因 此 失 去 原 有 形 狀 這 種 傷 害 不 容 易 看 到, 但 在 喝 冷 熱 飲 料 酸 蝕 牙 齒 如 乳 牙 般 短 小 時 會 察 覺 到 牙 齒 發 酸 發 痛 牙 齒 酸 蝕 蛀 牙 牙 齒 一 旦 遭 遇 酸 蝕 或 稱 蛀 牙 的 可 能 結 果 : 琺 瑯 質 受 損 流 失 後, 可 是 一 去 不 回 的 中 性 和 酸 性 飲 料 舉 例 : 牛 奶 中 性 定 時 用 餐 食 用 健 康 食 物 對 身 體 和 牙 齒 都 好 餐 間 夜 晚 解 渴 請 喝 清 水 您 的 牙 齒 隨 著 年 齡 的 增 長 不 會 減 弱, 牙 齒 保 健 指 南 但 身 體 的 變 化 讓 維 護 牙 齒 健 康 需 要 做 額 外 的 努 力 藥 物 的 使 用 會 讓 您 特 別 容 易 感 染 牙 齒 或 牙 齦 的 疾 病, 所 以 記 得 請 教 您 的 牙 醫 或 牙 科 保 健 員 您 所 用 的 藥 預 防 保 健 做 得 好, 牙 齒 可 以 用 一 輩 子, 您 的 飲 食 習 慣, 保 持 牙 齒 的 清 潔 和 使 用 含 氟 保 健 品 是 保 證 牙 齒 健 康 的 關 鍵 如 您 住 在 療 養 院 或 接 受 家 庭 護 理 超 過 3 個 月, 有 權 享 受 免 費 公 家 牙 科 服 務 早 晚 刷 牙 用 含 氟 保 健 品 清 潔 牙 齒 腐 蝕 的 一 個 重 要 原 因 是 食 物 中 帶 有 的 酸, 有 糖 和 無 糖 的 汽 水, 水 果 和 糖 果, 尤 其 是 在 兩 餐 間 食 用 容 易 導 致 酸 侵 蝕, 藥 物 和 飲 食 失 調 造 成 胃 酸 倒 流 也 同 樣 會 傷 害 牙 齒 光 是 2011 年 在 挪 威 的 人 就 喝 了 近 5 億 公 升 的 汽 水, 這 代 表 每 人 平 均 喝 飲 食 習 慣 了 超 過 100 公 升 的 汽 水, 其 飲 用 法 決 定 對 牙 齒 可 能 造 成 的 傷 害 餐 間 吃 零 食 和 飲 用 酸 甜 飲 料 是 蛀 牙 最 常 見 的 原 因, 隨 著 年 齡 的 增 長 大 多 數 人 應 開 始 少 吃 多 餐, 所 以 一 天 簡 單 吃 4,5 頓 飯 比 大 吃 少 餐 要 好 注 意 飲 食 習 慣 中 攝 取 足 夠 的 維 他 命 和 礦 物 質, 低 脂 乳 酪 和 牛 奶 熱 量 低, 卻 含 有 與 高 脂 品 一 樣 多 的 礦 物 質, 多 吃 高 脂 肪 的 魚 類 或 每 日 服 用 魚 肝 如 油 損, 記 害 得 過 蔬 菜 於 水 嚴 果, 重 避, 免 過 牙 多 糖 醫 份 必, 鹽 須 用 塑 料 填 料 或 人 工 牙 冠 補 救 份 和 多 脂 肪 的 食 物 通 常 對 身 體 健 康 有 好 處 的 食 品, 也 是 維 護 牙 齒 健 康 最 好 的 食 品, 餐 間 止 渴 用 清 水 對 身 體 和 牙 齒 最 好 藥 品 和 疾 病 您 應 告 知 您 的 牙 醫 或 牙 科 保 健 員 您 所 用 的 所 有 藥 品, 藥 品 的 使 用 可 能 在 治 療 開 始 前 至 關 重 要, 尤 其 如 有 使 用 薄 血 藥 或 阿 司 匹 林 製 劑 在 所 有 心 臟 手 術 和 放 射 治 療 治 療 前, 您 必 須 做 完 牙 科 整 治 有 些 藥 品 會 導 致 口 腔 乾 燥, 如 您 在 餐 間 有 需 要 喝 飲 料 或 含 潤 喉 糖, 市 場 上 有 多 的 是 無 糖 產 品, 口 乾 提 高 蛀 牙 的 危 險, 解 渴 最 好 喝 清 水 口 腔 衛 生 最 好 的 保 健 方 法 是 在 早 餐 後 和 睡 前 刷 牙, 每 日 一 次 徹 底 清 潔 牙 齒 口 腔 比 多 次 隨 便 刷 刷 要 好 牙 菌 斑 的 顏 色 和 牙 齒 相 同, 所 以 很 難 看 到, 仔 細 注 意 牙 齒 的 間 隙 背 後 都 要 刷 乾 淨, 也 要 刷 舌 頭, 擁 有 適 合 您 牙 齒 的 用 具 很 重 要, 不 論 您 的 牙 齒 是 否 為 自 然, 假 牙 冠, 牙 橋, 整 副 假 牙 或 其 它 植 牙 法, 您 的 牙 醫 或 牙 科 保 健 員 可 以 跟 您 建 議 如 何 做 好 牙 齒 衛 生, 如 您 手 指 不 靈 活 可 以 使 用 輔 助 工 具 酸 蝕 上 方 門 牙 背 面 的 琺 瑯 質 因 過 度 飲 用 碳 酸 飲 料 已 流 失 蝕 門 牙 正 面 的 斑 點 表 示 部 分 琺 瑯 質 的 流 失, 酸 性 飲 料 使 琺 瑯 質 軟 化, 而 且 刷 牙 太 用 力 會 造 成 刷 牙 應 用 軟 牙 刷 和 不 含 研 磨 劑 的 含 氟 牙 膏 水 中 性 汽 水 果 汁 酸 性 冰 茶 酸 性 酸 蝕 可 以 預 防 喝 清 水 解 渴 酸 性 飲 料 只 在 吃 飯 時 飲 用, 而 非 餐 間 飲 用 用 吸 管 避 免 飲 料 接 觸 牙 齒 食 用 酸 性 物 後 以 乳 酪 或 奶 製 品 中 和 食 用 酸 性 食 物 或 飲 料 後, 稍 等 一 小 時 後 再 刷 牙 許 多 藥 品 會 降 低 唾 液 分 泌, 無 糖 口 香 糖 可 以 刺 激 唾 液 的 分 泌, 減 低 酸 蝕 如 有 胃 酸 倒 流 或 嘔 吐 後 用 清 水 或 含 氟 漱 口 水 漱 口 所 有 人 都 可 以 使 用 氟 錠 或 含 氟 漱 口 水, 聽 從 牙 醫 或 牙 科 保 健 員 的 建 議 Norsk Tannvern Foto: Norsk Tannvern Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet Oktober 2012 含 氟 保 健 品 所 有 有 自 然 牙 齒 的 人 都 需 要 早 晚 用 含 氟 牙 膏 刷 牙, 您 牙 齒 的 健 康 狀 況 決 定 是 否 需 要 其 它 含 氟 保 健 品 如 果 您 有 許 多 補 牙 填 料, 人 工 牙 冠 或 牙 橋, 或 有 牙 頸 部 失 去 牙 齦 覆 蓋, 則 特 別 容 易 蛀 牙, 疾 病 和 藥 品 的 使 用 也 會 有 必 要 多 用 含 氟 保 健 品 含 氟 保 健 品 種 類 有 氟 錠, 含 氟 漱 口 水, 含 氟 口 香 糖, 或 可 在 牙 上 塗 抹 氟 漆, 牙 醫 或 牙 科 保 健 員 可 以 建 議 您 適 用 的 含 氟 保 健 品 吸 菸 我 們 在 這 裡 也 要 提 到 吸 菸 的 問 題, 因 為 吸 菸 也 傷 害 牙 齒 健 康, 許 多 口 腔 疾 病 均 顯 示 與 吸 菸 有 很 大 的 關 係, 如 牙 齦 發 炎, 牙 周 病 或 更 嚴 重 的 疾 病, 如 您 想 戒 菸, 可 請 教 您 的 牙 醫 或 牙 科 保 健 員 第 一 次 看 牙 医 免 費 牙 齒 保 健 的 權 利 依 照 全 民 牙 齒 保 健 法 規 定, 如 您 住 在 療 養 院 或 接 受 家 庭 護 理 超 過 3 個 月, 有 權 享 受 免 費 公 家 牙 科 服 務 詳 情 請 洽 就 近 牙 科 中 心 KINESISK 刷 牙 和 涂 氟 早 晚 都 要 三 餐 间 隔 时 间 以 水 止 渴 晚 上 也 一 样 Norsk Tannvern Foto: Trine Suphammer Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet September 2011 牙 齿 保 健 从 第 一 颗 牙 开 始 Norsk Tannvern Foto: Trine Suphammer Grafisk produksjon: Trine Suphammer as Oversettelse: Noricom Tolke- og Translatørtjeneste AS Økonomisk støtte: Helsedirektoratet September 2011 第 一 次 看 牙 医 Flere brosjyrer oversatt for gratis nedlasting Norsk Tannverns har igjen utvidet sitt tilbud når det gjelder fremmedspråklig materiell. Brosjyren Tannpleie i eldre år og Syreskader Erosjoner er med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet oversatt til 26 språk. Fra før av er Pass og puss fra første tann og Første besøk på tannklinikk tilgjengelig på 22 språk i tillegg til norsk. Veiviser til god tannhelse finnes på 15 språk i tillegg til norsk. Alle de fremmedspråklige brosjyrene kan lastes ned gratis fra www. tannvern.no Bruk digipostkassen til å sende meldinger til Norsk Tannvern. Tips og råd noen ord om det er ting du ønsker at NTv skal gjøre annerledes, eller kanskje du har gode ideer å dele med andre. Du kan også enkelt finne frem til Helsedirektoratets publikasjoner om tannhelse. Bronto har fått sin egen aktivitetsside. Her kan du høre Brontos tannpussesang og laste ned tekstene. Bronto viser også hvordan barna skal pusse tenner og bruke tanntråd. Et lite lottospill hvor små pasienter kan sette sammen to og to bilder, finnes også. Flere Brontoaktiviteter vil fylles på etterhvert. Traumeplakat i ny utgave gratis nedlasting FOTO: TRINE SUPHAMMER 16 Munnpleien nr 2/2012 Plakaten Hva gjør du nå? Minuttene teller er en revisjon av den gamle plakaten Når uhellet er ute. Plakaten gir viktig informasjon om hvordan du skal forholde deg når noen ved et uhell slår ut en tann (tenner). Plakaten er revidert i samarbeid med professor Anne Skaare og universitetslektor Anne-Lise Maseng Aas, Avd. for pedodonti og atferdsfag, Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo og finnes både på bokmål og nynorsk. Plakaten bør henge synlig i alle apotek, skoler, idrettshaller m.m. Ved å spre dette budskapet kan vi redde flere tenner, sier Anne-Lise Maseng Aas (bildet). Hun understreker at rådene som presenteres på plakaten gjelder permanente tenner ikke melketenner. Plakaten kan lastes ned gratis på Den kan også bestilles fra materiellisten i pakker à 10 stykker. Eldrebrosjyren og erosjonsbrosjyren som plakat Nå kan du få både eldrebrosjyren og erosjonsbrosjyren som plakat. Formatet er 45x32 cm.plakatene viser begge brosjyresidene på en side. Se Materielloversikten på

17 Norsk Tannvern Grafisk prod. og design: Trine Suphammer AS Foto: Norsk Tannvern Trykk: Flexi Trykk AS eks. oktober 2012 eldre-brosjyre-2012-norsk.indd Jonas Gahr Støre vil ha tennene tilbake i kroppen Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre åpnet 13. oktober Den norske tannlegeforenings (NTF) landsmøte. Gahr Støre fortalte at han fra første dag som helse- og omsorgsminister har vært opptatt av å ha et bredt perspektiv på norsk helsetjeneste med god folkehelse og god forebygging av sykdommer som hovedfokus. I et bredt helseperspektiv er tannhelse vesentlig, og han støttet utsagnet om at «Tennene må tilbake i kroppen» og ses i sammenheng med befolkningens øvrige helse. Dårlig tannhelse er ofte en del av et generelt livsstilsrelatert sykdomsbilde som må forebygges og behandles spå lik linje med andre helseutfordringer. Han inviterte derfor tannlegene til å ta større plass på arenaer der helsepolitiske beslutninger tas. Samhandlingsreformen Gahr Støre snakket også om at «Samhandlingsreformen» er mer enn samarbeid mellom sykehus og kommune. Jeg har hørt at mange av dere som jobber med tannhelse, opplever at tannhelsesektoren ikke er trukket frem som en del av samhandlingsreformen. Det er ikke riktig. Kjernepunktet i reformen er nettopp økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid slik jeg opplever at tannhelsetjenesten arbeider. Derfor ønsker jeg dere velkommen til å innta en enda mer aktiv rolle i folkehelsearbeidet. Vi skal legge forholdene til rette. Blant annet med gode strukturer for samhandling. Når vi nå reviderer lov om tannhelsetjenesten, ser vi på hvordan vi bedre kan ivareta samarbeidet mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten på den ene siden, og sykehus og kommuner på den andre, sa Gahr Støre. Folkehelseprofiler Gahr Støre viste også til Nasjonalt folkehelseinstitutts folkehelseprofiler med helsedata for alle kommuner og fylker i landet. Nå skal også tannhelseforhold hos barn og unge tas inn i folkehelseprofilene. Profilene er tilgjengelige med et tastetrykk på Folkehelseinstituttets nettsider og er et viktig verktøy for kommunene når folkehelsearbeidet skal planlegges. Det har vært et pilotforsøk å innhente data om tannhelseforhold NTFs landsmøte og Nordental FOTO: TRINE SUPHAMMER blant voksne fra private og offentlige klinikker. Så langt har dette strandet på grunn av mangler ved kodeverket i pasientjournalene. Men dette må vi få på plass. Jeg setter stor pris på viljen hos dere som jobber i privat sektor, til å delta i dette, sa helse- og omsorsministeren. Ny eldrebrosjyre fra Norsk Tannvern Norsk Tannverns «Eldrebrosjyre» er revidert. Med tittelen Tannpleie i eldre år presenteres den nå i et tosidig A-5 format. I brosjyren understrekes det at tennene ikke blir dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde en god munn- og tannhelse. Medisinbruk gjør at eldre spesielt er utsatt for sykdom i tenner og tannkjøtt. Informer alltid tannlegen/ tannpleieren om all medisinbruk og be om råd. Med godt stell varer tennene hele livet. Vaner når det gjelder kosthold og måltider, renhold av tennene og bruk av fluor er avgjørende for tannhelsen. Brosjyren trekker også frem Norsk Tannverns Veiviser til god tannhelse: Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde en god munn- og tannhelse. Bruker du medisiner, kan du være spesielt utsatt for sykdom i tenner og tannkjøtt. Informer alltid din tannlege/tannpleier om all medisinbruk og be om råd. Med godt stell varer tennene hele livet. Dine vaner når det gjelder kosthold og måltider, renhold av tennene og bruk av fluor er avgjørende for tannhelsen. Kosthold Småspising og drikking av søtt og syrlig mellom måltidene er den vanligste årsaken til hull i tennene. Det er bedre med 4 5 lette måltider enn få og store. De kostvanene som er bra for helsen, er også de beste for å bevare tannhelsen. Medisiner og sykdom Det kan være livsviktig at du melder fra om bruk av medisiner før tannbehandling starter. Det gjelder spesielt blodfortynnende midler og acetylsalicylsyrepreparater. Før all hjertekirurgi og strålebehandling er det helt nødvendig at du får utført fullstendig tannbehandling. Munntørrhet øker risikoen for hull i tennene. Det finnes en rekke sukkerfrie alternativer hvis du har behov for å drikke og suge på pastiller mellom måltidene. Vann er det beste du kan drikke. Veiviser til god tannhelse Sunn mat til faste tider godt for kropp og tenner Vann som tørstedrikk mellom måltidene og om natten Tannpuss og fluor morgen og kveld Munnhygiene Det beste er å gjøre tennene rene etter frokost og etter dagens siste måltid. Grundig tannstell en gang hver dag er bedre enn mange overflatiske tannpussinger. Vær systematisk og pass på at alle mellomrom og baksiden av tennene blir rene. Puss også tungen. Fluor Alle som har egne tenner, trenger tannpuss med fluortannkrem morgen og kveld. Din tannhelse avgjør om du har behov for andre former for fluor i tillegg. Snakk med din tannlege/tannpleier om hvordan du best best kan holde tennene rene og hva du trenger av fluortilskudd. Tobakk Det er klar sammenheng mellom bruk av tobakk og ulike sykdommer i munnhulen. Spør din tannlege/ tannpleier om hjelp hvis du ønsker å slutte å bruke tobakk. Rett til gratis tannpleie Lov om tannhelsetjenesten gir deg rett til gratis tannpleie fra Den offentlige tannhelsetjenesten hvis du bor i institusjon eller er under omsorg av hjemmesykepleien i tre måneder eller mer. Ta kontakt med nærmeste offentlige tannklinikk for informasjon. eldre-brosjyre-2012-norsk.indd Sunn mat til faste tider godt for kropp og tenner Vann som tørstedrikk mellom måltidene og om natten Tannpuss og fluor morgen og kveld Stønad til tannhelsekontroll fra 75 år Alle innbyggere vil annethvert år fra det året de fyller 75 år få stønad ved tannlegebesøk. Der tannlegen følger statens honorartakster, vil kontrollen dekkes av stønaden på 800 kroner. Da blir det ingen egenandel. Dette trer i kraft fra annet halvår Jeg håper flere eldre vil gå regelmessig til tannhelsekontroll med denne stønaden, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Fortsatt mange utenfor støtteordningene Tannlegeforeningens president, Camilla Hansen Steinum, sier til NTFs nettsted at foreningen ønsker seg ytterligere offentlig økonomisk støtte til dem som trenger det mest. Det er fortsatt mange som faller utenfor støtteordningene, sier hun. Munnpleien nr 2/

18 NTFs landsmøte og Nordental Hvis man bruker tid på kommunikasjon og tilpasser den individuelt, får pasientene bedre mulighet til å følge opp sin orale helse. Rett og slett fordi vi snakker et språk pasienten forstår, sier stipendiat Linda Molund, Universitetet i Tromsø. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Inspirert av et positivt møte i barneårene med reguleringstannlege Pål E. Skaare på Finnsnes, har Linda Molund i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om voksne pasienters orale hygiene forbedres ved at pasientkommunikasjonen tilpasses deres individuelle nivå av «Health literacy». Datainnsamlingen er nå avsluttet, og hun håper å få publisert arbeidet fra høsten Linda Molund var ferdig utdannet tannpleier i 2000 og jobbet seks år i privat praksis. Samtidig tok hun praktisk pedagogisk utdanning og veiledningspedagogikk før hun startet sitt masterstudium i ernæring, helse Tannlege Pål E. Skaare inspirerte Linda Molund til å forske på pasientkommunikasjon. Tonen ved klinikken, deres evne til å kommunisere, var så positiv at den satte varige spor for hvordan Linda senere ivaretok sin orale helse. WHOS DEFINISJON PÅ HEALTH LITERACY «Health literacy er graden av kunnskap og sosiale ferdigheter som bestemmer enkeltpersoners motivasjon og evne til å få tilgang til, forstå og bruke informasjon på måter som fremmer og opprettholder god helse» og miljøfag. Nå er hun stipendiat ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø. Stadig mer helseinformasjon er tilgjengelig via internett fra både seriøse og useriøse aktører. Dette stiller økte krav til mottakers vurderingsevne hva er vitenskap og hva er pseudovitenskap? Linda Molund mener media flommer over av helsepåstander svært mange i befolkningen «tar for god fisk». Behovet for å kunne forstå og kritisk evaluere helseinformasjon har økt. Men forskningen viser at mennesker, av forskjellige årsaker, har ulik evne til å få tak i, bearbeide og På Nordental var det travelt rundt standen til Norsk Tannvern. Det var stor interesse for Norsk Tannverns brosjyremateriell og daglig leder Bente Stuveseth demonstrerte og informerte. 18 Munnpleien nr 2/2012

19 Tannlegestudentene utgjorde en stor andel av deltakerne på Tannlegeforeningens landsmøte. Med lunsj sponset av Colgate og vannflasker fra Norsk Tannvern stilte de villig opp for å promotere at «vann er tingen» I midten bak Tannlegeforeningens landsmøtekonsulent Sissel Dahl. I midten foran Tannvernets daglige leder Bente Stuveseth. FOTO: TRINE SUPHAMMER forstå helseinformasjon. Størsteparten av skriftlig helseinformasjon er sammensatt og skrevet på et nivå som er for høyt for majoriteten av befolkningen, sier Linda Molund. Brosjyrer og plansjer I konkurranse med all nettbasert informasjon, mener Linda Molund at bruk av plansjer og brosjyrer er en klar vinner i individtilpasset informasjon. Hun er ikke enig i at brosjyrenes tid er forbi. De er og vil fortsatt være et nødvendig verktøy. Selv om brukerne kanskje i større grad må finne seg i å laste dem ned selv. «Health literacy» innebærer mer enn å være i stand til å lese for eksempel resepter og timeavtaler. Det innebærer også evnen til å tolke kunnskapen riktig, dvs. evne til å lese, lytte og tenke kritisk og dessuten kunne skille mellom fakta og myter/påstander/kjerringråd. Kunnkap om «health literacy» er derfor viktig for å forbedre folks tilgang til helseinformasjon og deres evne til å bruke den effektivt. Utfordring i utdanningen Pasientkommunikasjon bør nedfelles i studieplanen for helsepersonell, slik at det blir et eget fag. Og dette er ikke bare en utfordring for Norge, men for alle europeiske land, sier Molund. Bjørn-Inge Larsen ny departementsråd Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen ble fredag 26. oktober utnevnt av Kongen i statsråd til ny departementsråd i Helseog omsorgsdepartementet. Larsen sluttet umiddelbart i sin stilling som helsedirektør og ble fristilt til arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet. Departementsråd Anne Kari Lande Hasle går av som departementsråd i januar Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog er konstituert som helsedirektør inntil videre, og divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp fungerer som assisterende helsedirektør. Avdelingsdirektør Henriette Øien fungerer som divisjonsdirektør i folkehelse. Helse- og omsorgsdepartementet har lyst ut stillingen som ny helsedirektør, og man regner med at vedkommende vil være på plass i løpet av 1. kvartal Bjørn-Inge Larsen Bjørn Guldvog Knut-Inge Klepp Generalforsamling 2013 Med dette innkalles til generalforsamling i Norsk Tannvern onsdag 20. mars 2013 kl i Norsk Tannverns lokaler, Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Alle Norsk Tannverns medlemmer som har betalt kontingent for 2012, har stemmerett. Stemmegivning kan skje ved fullmakt. I henhold til 4 i Norsk Tannverns vedtekter vil følgende saker foreligge til behandling: 1. Styrets beretning Driftsregnskap for Kontingentsatser 4. Vedtektsendringer 5. Valg av styre 6. Valg av valgkomité Saker som ønskes behandlet, må være styret i hende innen utgangen av Sakspapirene blir lagt ut på Norsk Tannverns nettsted innen 13. februar Oslo, 25. november 2012 Turid Album Alstad Styreleder Munnpleien nr 2/

20 Zendiumprisen 2012 Folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenestens folkehelsepris, Zendiumprisen, er for 2012 tildelt Tannhelsetjenesten i Akershus for opplæringstiltaket «TaFo-Tannhelse og folkehelse for innvandrere». Tiltaket er rettet mot voksne innvandrere som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved kommunale opplæringssentre. TaFo var et pilotprosjekt i Fra januar 2010 er det et ordinært folkehelsetiltak i tannhelsetjenesten i Akershus. Prisen ble delt ut under Tannlegeforeningens landsmøte 13. oktober 2012 Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Flere undersøkelser, blant annet fra Oslo, viser at småbarn med ikke-vestlig bakgrunn har mer karieserfaring enn barn med vestlig bakgrunn. Dette WHOs helsefremmende sykehus og helseorganisasjoner Alle helseforetak og organisasjoner som har interesse for folkehelsearbeid, og som vil følge WHOs konsept om helsefremmende sykehus og helseorganisasjoner, kan bli medlemmer. Det er også anledning til medlemskap for avdelinger, der organisasjonen som helhet ikke er medlem. Hvert medlem utpeker èn representant og èn vara som skal representere helseforetaket/- organisasjonen. Norske medlemmer i 2011: Akershus universitetssykehus Akershus fylkeskommune (Tannhelsetjenesten) Helse Bergen Helse Nord-Trøndelag Lovisenberg Diakonale sykehus Nakmi Rogaland A-senter St.Olavs hospital Stavanger universitetssykehus Sykehuset Innlandet Sørlandet sykehus 20 Munnpleien nr 2/2012 gjelder også innvandrerbarn som har eldre søsken, og de som har foreldre som er født i Norge eller har vært i Norge en stund. Ved å øke bevisstheten hos foreldrene, håper vi at flere barn skal unngå å få hull i tennene og på den måten slippe å måtte gjennomgå omfattende behandling hos tannlege, forteller folkehelsekoordinator Rigmor Moe. Rigmor var initiativtaker og prosjektleder da TaFo startet som pilotprosjekt i Hun har siden fulgt prosjektet over i fast tiltak. Munnpleien omtalte pilotprosjektet i nr Internasjonal interesse Rigmor presenterte TaFo på en internasjonal folkehelsekonferanse i Taiwan i april 2012 og høstet gode tilbakemeldinger. Konferansen gikk i regi av «International Network of Health Promoting Hospitals and Health Services». Konferansen talte mer enn 1000 deltakere fra 43 land. Tannhelsetjenesten i Akershus er med i det internasjonale nettverket gjennom sin deltakelse i «Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester». (Se faktarute t.v.) Tannpleiere underviser Opplæringen blir gitt på voksenopplæringssentre for å treffe begge kjønn, flere aldersgrupper og flest mulig innvandrere. Tannpleiere fra tannhelsetjenesten i Akershus gjennomfører opplæringen som gis på norsk som en Prisvinner, folkehelsekoordinator Rigmor Moe omkranset av en meget fornøyd direktør for tannhelsetjenesten i Akershus, Kirsten Nerheim Ahlsen og «Mister Zendium» Torbjørn Wilhelmsen som delte ut prisen. del av norskundervisningen. Det er alltid minst én lærer til stede i klassen/ gruppen i de fire skoletimene vi har fått til rådighet. Undervisningen er delt over to besøk, med tiden likt fordelt på kosthold og tannhelse, forteller Rigmor. Utgangspunktet for kostholdsinformasjonen er Helsedirektoratets anbefalinger (sist revidert i 2011). Kunnskapstest Det er utarbeidet et spørreskjema som deltakerne skal fylle ut før og etter at de får opplæring. Spørreskjemaet inneholder blant annet noen kunnskapsspørsmål for å kunne evaluere opplæringen. I 2010 deltok 521 deltakere fra 58 land, og i deltakere fra 38 land. Primært var målsettingen å gi opplæring til intro-klassene, dvs. innvandrere som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Lærerne ved sentrene ser imidlertid at dette er opplæring langt flere har behov for, og alle gruppene som ønsker det blir involvert i tiltaket, sier Rigmor Moe.

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon «Du trenger ikke vite hva du skal spørre om.. Røyketelefonen 800 400 85» 2 Røyketelefonen 800 400 85 Gratis

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

TANNHELSETJENESTEN SOM SAMARBEIDSPARTNER I ERNÆRINGSARBEIDET

TANNHELSETJENESTEN SOM SAMARBEIDSPARTNER I ERNÆRINGSARBEIDET TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF TANNHELSETJENESTEN SOM SAMARBEIDSPARTNER I ERNÆRINGSARBEIDET 28.11.17 EVA RYDGREN KRONA OVERTANNPLEIER Munnhulen er innfallsporten til hele kroppen Sukker + bakterier

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus Bakgrunn Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere unge bruker snus nå enn tidligere. I 2013 er det 21 prosent som sier de bruker

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Munnhelse. Deltakerhefte. Tannhelse_Deltakerhefte.indd

Munnhelse. Deltakerhefte. Tannhelse_Deltakerhefte.indd Munnhelse Deltakerhefte 1 Tannhelse_Deltakerhefte.indd 1 03.05.2017 12.01 Hei! Denne informasjonen er til deg som er ny i Norge. Her står det noen tips og råd om munnhelse, som kan være nyttige for deg

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av å utvikle smakssansene til barna ved å utfordre og oppmuntre til å

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (... Andersen Jens Fra: Carina Søderblom Alm [carina.alm@nasjonalforei Sendt: 3. november 2005 09:07 Til: Postmottak BFD Emne: HøringssvarrammeplBH2005 "SS,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (... Høringssvar fra

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening

Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016. Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening Invitasjon til Vårmøtet 2016 11.-12.mars 2016 Nordfjord Hotell Nordfjordeid Sogn og Fjordane Tannlegeforening Program Fredag 11.mars Unni Endal Endodonti 9:30 Frammøte 10:00-10:45 Kurs «Endodonti» (1)

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme KVALITETSHÅNDBOK FOR HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Tema : Oppfølging av barn og unge med undervekt og fedme. Utarbeidet av : ASH Godkjent :27.11.12 Utgave nr. : 1 Revisjon: 17.07.14. 17.02.17 : 1. FORMÅL/HENSIKT

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Last ned 12 uker til et sunnere liv og en smalere midje - Berit Nordstrand. Last ned

Last ned 12 uker til et sunnere liv og en smalere midje - Berit Nordstrand. Last ned Last ned 12 uker til et sunnere liv og en smalere midje - Berit Nordstrand Last ned Forfatter: Berit Nordstrand ISBN: 9788205482265 Antall sider: 280 Format: PDF Filstørrelse: 23.04 Mb Vær med på Berits

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommuneorganisasjonskomitéen Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 16:30 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Sunne tenner - hele livet

Sunne tenner - hele livet HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde

Detaljer

Lokalavdelingene møtte presidenten

Lokalavdelingene møtte presidenten Lokalavdelingene møtte presidenten Den 18. februar var lederne i lokalavdelingene samlet til møte med president og visepresidenter i Psykologforeningens lokaler. En styrking av demokratiet i foreningen,

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten

Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten Næringspolitisk Forum - September 2010 Konst. generalsekretær Dag Erlend Reite Den norske tannlegeforening Hva innlegget tar sikte på Presentere enkeltfakta om utvikling

Detaljer

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL Program: Time 1 Time 2 Time 3 Introduksjon Industripartner Karmøy AS Bakgrunn Hva er Lett på jobb? Metode Resultat Lett på jobb i din bedrift? Karmøy kommune -Rogaland

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer