SVAR PÅ SPØRSMÅL OG INTERPELLASJONER

Transkript

1 SVAR PÅ SPØRSMÅL OG INTERPELLASJONER Til møtet i kommunestyret i Gran kommune Spørsmål Spørsmål om beregning av kapitaltilskudd, fra Øyvind K Myhre (Gbl) Svar på spørsmål om beregning av kapitaltilskudd Spørsmål om svømmetilbud, fra Anne Solstad (Gbl) Svar på spørsmål om svømmetilbud Spørsmål om tømmerkjøring, fra Øyvind K Myhre (Gbl) Svaret ettersendes Spørsmål om avdrag og renter, fra Øyvind K Myhre (Gbl) Svaret ettersendes Interpellasjoner Interpellasjonene følger som vedlegg til saksframleggene i K sak 102/13, 103/13 og 104/13. Svar på interpellasjon om folkeavstemning, stilt av Øyvind K Myhre (Gbl) Svar på interpellasjon om budsjettjusteringer, stilt av Willy Westhagen (Gbl) Svar på interpellasjon om gjenopptakelse av K sak 93/13, stilt at Anne Solstad og Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl)

2 From: Knut Lehre Sent: 2. september :37:29 To: postmottak Cc: Subject: VS: Beregning av kapitaltilskudd Hei Oversendes for registrering 360. Med vennlig hilsen Knut Lehre, Ordfører Gran kommune Rådhusvegen 39, N-2770 JAREN Sentralbord: Telefon: Mobil : Knut.Lehre@gran.kommune.no Fra: Øyvind Kvernvold Myhre [mailto:oeymyhre@online.no] endt: 1. september :30 Til: Knut Lehre Kopi: Eli Stigen; Arne Skogsbakken; Haakon Kalvsjøhagen; Siv Storløkken Emne: Beregning av kapitaltilskudd Jeg ønsker å forstå de vedtakene som administrasjonen inviterer meg til å gjøre, og de regnestykkene som ligger bak dem. Derfor sender jeg dette spørsmålet om hvordan kapitaltilskudd til private barnehager egentlig beregnes, og håper på svar i god tid før kommunestyremøtet den 12. september. Jeg har ikke klart å finne den algoritmen som skal brukes for å beregne kommunal sats, og heller ikke den som Agenda Kaupang har brukt i sin kalkyle. Derimot sa ordføreren følgende da formannskapet diskuterte Agenda Kaupangs kalkyle: Dette er jo den regnemåten som KS og Private Barnehagers Landsforbund er enige om. Det sa han i forbindelse med den merkelige rente- og avskrivninbgsmetoden som Agenda Kaupang har brukt. Nå antar jeg at kommunen må følge samme regler for å bokføre renter og avdrag i barnehagesektoren som i andre deler av virksomheten. PBL er vel heller ikke noen viktig samtalepartner for kommunene når det gjelder budsjett og regnskap generelt. Derfor antar jeg at den enigheten ordføreren viste til dreier seg om metoden for beregning av tilskudd til private barnehager. Jeg antar altså at kapitaltilskuddet skal beregnes ut fra avskrivning og kalkulatorisk rente, slik de er brukt i kalkylen. Det har jeg prøvd å gjøre i det følgende, ut fra tallene og begrepene i Agenda Kaupangs kalkyle, og jeg ber ordføreren bekrefte at mine beregninger er riktige. (Eventuelt avkrefte dem, og samtidig dokumentere de riktige regnestykkene.) ((Jeg har måttet regne mange ganger for sånne begreper som enheter, heltidsplasser og standard plasser er brukt om hverandre, og av og til betyr plasser fysiske heltidsbarn, men av og til betyr det enheter. Alle tallene er heller ikke helt konsistente med hverandre. Men det følgende representerer min beste forståelse av dem og hvis mine tall er feil, ber jeg også om at de blir korrigert. Jeg har blant annet funnet ut at et barn under 3 år utgjør 2 enheter, mens et barn fra 3 år og oppover er 1 enhet sånn at i Gran er det i gjennomsnitt ca 0,77 fysiske barn pr. enhet.)) Her er regnestykket: 1: Kapitalkostnader i dag Kapitaltilskuddet pr. barn skal tilsvare kapitalkostnad pr. barn i kommunal barnehage. Denne er satt til pr barn. 279 kommunale heltidsplasser tilsvarer ca. 214 barn. Kommunale kapitalkostnader utgjør altså i dag (2.900 x 214) = Kr (Familiebarnehagene holdes helt utafor de er ikke med i regnestykket.) 2: Tilleggskostnader ved nedleggelse av Bjørklund, Leikvoll og Moen, med oppgradering av Solheim (5,0 M) pluss diverse (0,6M), og utbygging med bare private barnehager: (Kommunal investering: 5,6 millioner) Avskriving over 40 år: : 40 = Kalkulatorisk rente, dvs 2% pr år i snitt:

3 Samlet: = Disse skal nå deles på 153 kommunale barn, sia 3 barnehager er nedlagt. Kapitalkostnad pr. barn i kommunal barnehage blir da: : 153 = (avrundet) => Dette blir kapitaltilskudd pr. barn ved nedleggelse av alle 3 aktuelle og full utbygging av private barnehager. Dvs kapitaltilskudd til i alt 378 plasser i privat barnehage: (5.700 x 378) = (Mot dersom statlig sats brukes) 3: Tilleggskostnader dersom bare Moen legges ned, og Bjørklund og Leikvoll pusses opp: (Kommunal investering i alt: 9,6 millioner) ((Dette er det alternativet vi ble lovet men ikke fikk, fordi det ikke var interessant men for kommunen blir det antakelig det GUNSTIGSTE)) Tillegg fra pkt 2: Avskriving over 40 år: : 40 = Kalkulatorisk rente, dvs 2 % pr år i snitt: Samlet: = Dette skal fordeles på ca 195 barn, sia Bjørklund og Leikvoll beholdes. Kapitalkostnad pr unge: : 195 = (Avrundet) => Dette blir kapitaltilskuddet pr. barn ved blandet utbygging. Dvs kapitaltilskudd til 336 plasser i privat barnehage: (5.400 x 336) = (Mot dersom statlig sats brukes.) Jeg ber altså om bekreftelse på at dette regnestykket er riktig, da det spiller en viktig rolle når vi skal finne økonomien i de forskjellige barnehageløsningene. Det kan godt hende at jeg regner feil, og da ber jeg om å få vite det også, samtidig som de riktige tallene og algoritmene blir satt inn.

4 Øyvind Kvernvold Myhre Skolebakken Gran Vår ref. Arkiv Deres ref. Vår dato 13/ , ---, & knle Svar på spørsmål om beregning av kapitaltilskudd Rådmannen har gjort en beregning av utviklingen i kapitalsatser på barnehageområdet i Gran kommune i forbindelse med saksforberedelsen «utbyggingsplan barnehager ». Kapitalsatsen er en del av det årlige tilskuddet til ikke kommunale barnehager i kommunen. Det er forskrifter og rundskriv som regulerer beregningen av kapitaltilskuddet. I tillegg har Rådmannen lagt til grunn en del forutsetninger for framtidige endringsbehov i de kommunale barnehagelokalene. Nedenfor gjøres det punktvis rede for hovedelementene som inngår i rådmannens beregning av kapitalsatsen, basert på gjeldende forskrifter og rundskriv. Aktiverte balanseverdier i kommunens sist avlagte årsregnskap for de kommunale barnehagene, fordelt på aktivagrupper med følgende avskrivningstid; bygninger 40 år, parkeringsplasser 20 år, inventar og lekeplassutstyr 10 år. Balanseverdiene skal reduseres med kompensert merverdiavgift og investeringstilskudd tidligere år før renter og avskrivninger beregnes Statlig fastsatt rente basert på 10 års husbankrente, fastsettes i oktober hvert år, med 0,1-0,2% påslag Betalt husleie i leide bygg skal medregnes i beregning av kapitalsats Vedrørende etterberegning av tilskudd til ikke kommunale barnehager har kommunen for endelig beregning av 2012 satser valgt å følge utarbeidet veileder fra KS/PBL ved bl a å få revisors særattestasjon på beregningen av tilskuddene Investeringer for 2013 er hensyntatt i beregningen for framtidige år Planlagte investeringer for de kommunale barnehagene, jfr gjeldende økonomiplan (se vedlegg) Nødvendige tiltak basert på pålegg etter tilsyn (forskrift om miljørettet helsevern) (se vedlegg) Kapitalsatsen beregnes ut fra antall benyttede heltidsplasser i kommunale barnehager pr år. Rådmannen har forutsatt at alle kommunale plasser er i bruk til enhver tid. Rådmannen har lagt de nevnte forutsetninger til grunn for sine vurderinger og beregninger. Den valgte modellen er ment å vise utviklingen i tilskuddssatser basert på de tre alternativene i saksframlegget. Forutsetningene for regnestykkene inneholder en del usikkerheter når en ser flere år frem i tid. Dette

5 Saksnr:13/ gjelder spesielt framtidige investeringsbehov/husleier og antall benyttede heltidsplasser i kommunale barnehager det enkelte år når det gjelder beregning av kapitalsatser. Detaljerte beregninger av framtidige kapitalsatser viser følgende tall for de tre alternativene pr år fram tom 2017: Alternativer Fortsatt drift i dagens kommunale barnehager Ny stor kommunal barnehage Ny stor privat barnehage Rådmannen har i saksutredningen lagt til grunn at kommunens kapitalsats vil ligge i nærheten av eller over statlig sats i alle tre alternativene i sin sammenligning. Dette er gjort fordi en bedømmer usikkerheten i framtidige utbedringskostnader i alternativet «fortsatt drift i dagens kommunale barnehager» til å være størst, noe som også er påpekt i saksframlegget. Bortfall av husleie gir nedgang i kapitalsatsen i alternativet «ny stor privat barnehage» i 2017.

6 Saksnr:13/ Med vennlig hilsen Ordfører Knut Magnar Lehre Ordfører Saksbehandlers telefon: Kopi til: Barnehage Rådhusvn JAREN Mona Mikalsen Rådmannsledelsen Rådhusvegen JAREN Arne Skogsbakken

7 Kapitalsats "opprusting 18 mill" (jfr. Brox s. 5). Forutsetninger for beregningen: Budsjettert kapitalsats kr pr heltidsplass (regnskap 2011) Renteprosent: 2,6% i hele perioden Kapitalsats ved beregning av tilskudd: 100% Barnetall (delingstall)for beregning av sats: 222 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra Barnetall (delingstall)for beregning av sats: 252 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra 2016 "Opprusting 18 mill": Utvidelse Marka barnehage 9 mill kroner Opprusting Bjørklund 1 mill kroner Anslått investeringsbehov Leikvoll/Moen 3 mill kroner (medfører økt husleie) Budsjetterte/planlagte investeringer i perioden: Solheim barnehage: Oppgradering dagen p plass Ny p plass Kjøkken Opprusting Solheim barnehage Marka barnehage: Vognskur/lekeplass Bjoneroa barnehage: Inngangsparti/skjermet soveplass Barnehageutbygging Lekeplassutstyr Sum Framskriving kapitalsats ut fra budsjetterte/planlagte investeringer: Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Grunnlag sats 2013 Grunnlag sats 2014 Grunnlag sats 2015 Grunnlag sats 2016 Grunnlag sats 2017 Avskrivninger Rente Leide lokaler Anslått privekst Leikvoll pga endret leieavtale + endring Sum Barnetall (delingstall) for beregning av sats: Beregnet kapitalsats: Endring kapitalsats ut fra opprusting for 18 mill:

8 Opprusting gjennomført i sin helhet i 2015 Grunnlag sats 2016 Grunnlag sats 2017 Utvidelse Marka 9 mill og opprusting Bjørklund 1 mill Avskrivninger (inv.utg fratrukket mva) Renter av bokført verdi pr Barnetall (delingstall) for beregning av sats: Økning kapitalsats Sum kapitalsats

9 7% økning på investert beløp 3 mill

10 Kapitalsats "en ny kommunal barnehage" (jfr Brox s 5). Forutsetninger for beregningen: Budsjettert kapitalsats kr pr heltidsplass (regnskap 2011) Renteprosent: 2,6% i hele perioden Kapitalsats ved beregning av tilskudd: 100% Barnetall (delingstall)for beregning av sats: 222 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra Barnetall (delingstall)for beregning av sats: 252 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra 2016 Det leies lokaler på samme nivå som 2013 inntil ny barnehage er bygd. Det bygges nye barnehage til 36 mill kroner eller 25 mill kroner. Opprusting Solheim barnehage ligger i budsjetterte/planlagte investeringer med 5 mill i 2014/2015. Budsjetterte/planlagte investeringer i perioden: Solheim barnehage: Oppgradering dagen p plass Ny p plass Kjøkken Opprusting Solheim barnehage Marka barnehage: Vognskur/lekeplass Bjoneroa barnehage: Inngangsparti/skjermet soveplass Barnehageutbygging Lekeplassutstyr Sum Framskriving kapitalsats ut fra budsjetterte/planlagte investeringer: Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Grunnlag sats 2013 Grunnlag sats 2014 Grunnlag sats 2015 Grunnlag sats 2016 Grunnlag sats 2017 Avskrivninger Rente Leide lokaler Utkjøp av leieforhold nedtrappes til Sum Barnetall (delingstall) for beregning av sats: Beregnet kapitalsats: Endring i kapitalsats ved bygging av ny barnehage: Alternativ I jfr. innstilling fra Formannskapet.

11 Ny barnehage bygd i sin helhet i 2015 Grunnlag sats 2016 Grunnlag sats 2017 Investeringsutgifter inkl. mva Avskrivninger (inv.utg fratrukket mva) Renter av bokført verdi pr Barnetall (delingstall) for beregning av sats: Økning kapitalsats Sum kapitalsats Alternativ II jfr Brox s 5: Ny barnehage bygd i sin helhet i 2015 Grunnlag sats 2016 Grunnlag sats 2017 Investeringsutgifter inkl. mva Avskrivninger (inv.utg fratrukket mva) Renter av bokført verdi pr Barnetall (delingstall) for beregning av sats: Økning kapitalsats Sum kapitalsats

12 Kapitalsatser "en privat barnehage" (jfr Brox s 5). Forutsetninger for beregningen: Budsjettert kapitalsats kr pr heltidsplass (regnskap 2011) Renteprosent: 2,6% i hele perioden (husbankrente +0,1%) Kapitalsats ved beregning av tilskudd: 100% (fra 2014) Barnetall (delingstall)for beregning av sats: 222 (kommunale heltidsplasser/enheter) Barnetall (delingstall)for beregning av sats: 132 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra 2016 Det leies lokaler på samme nivå som 2013 inntil ny barnehage er bygd. Det bygges en ny privat barnehage. Leikvoll, Moen og Bjørklund legges ned. Prosjektering ny kommunal barnehage i 2014 utgår (kr ). Planlagte/budsjetterte investeringer i perioden: Solheim barnehage: Oppgradering dagen p plass Ny p plass Kjøkken Opprusting Solheim barnehage Marka barnehage: Vognskur/lekeplass Bjoneroa barnehage: Inngangsparti/skjermet soveplass Barnehageutbygging forprosjekt Lekeplassutstyr Sum Framskriving kapitalsats ut fra planlagte/budsjetterte investeringer: Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Regnskap pr Grunnlag sats 2013 Grunnlag sats 2014 Grunnlag sats 2015 Grunnlag sats 2016 Grunnlag sats 2017

13 Avskrivninger Rente Leide lokaler Sum Barnetall (delingstall) for beregning av sats: Beregnet kapitalsats:

14 VEDLEGG Forutsetninger for beregningene av kapitalsatser: Alternativ I Fortsatt drift i dagens kommunale barnehager Budsjettert kapitalsats kr pr heltidsplass (regnskap 2011) Renteprosent 2,6 % i hele perioden (husbankrente ,1 %) Kapitalsats ved beregning av tilskudd 100 % Barnetall (delingstall)for beregning av sats 222 (kommunale heltidsplasser/enheter) Barnetall (delingstall)for beregning av sats 252 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra 2016 "Opprusting 18 mill": Utvidelse Marka barnehage Opprusting Bjørklund Anslått investeringsbehov Leikvoll/Moen (forutsetter at eierne investerer) Opprusting Solheim 9 mill kroner 1 mill kroner 3 mill kroner (medfører økt husleie for kommunen) Opprusting Solheim barnehage ligger i budsjetterte/planlagte investeringer med 5 mill i 2014/2015. Planlagte/budsjetterte investeringer i perioden: Solheim barnehage: Oppgradering dagen p-plass Ny p-plass Kjøkken Opprusting Solheim barnehage Marka barnehage: Vognskur/lekeplass Bjoneroa barnehage: Inngangsparti/skjermet soveplass Barnehageutbygging forprosjekt Lekeplassutstyr Sum Utvidelse Marka Opprusting Bjørklund Sum

15 Alternativ II Ny stor kommunal barnehage Budsjettert kapitalsats kr pr heltidsplass (regnskap 2011) Renteprosent 2,6 % i hele perioden (husbankrente ,1 %) Kapitalsats ved beregning av tilskudd 100 % Barnetall (delingstall)for beregning av sats 222 (kommunale heltidsplasser/enheter) Barnetall (delingstall)for beregning av sats 252 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra 2016 Leie av lokaler På samme nivå som 2013 inntil ny barnehage er bygd Bygging ny stor kommunal barnehage 36 mill kroner Opprusting Solheim Opprusting Solheim barnehage ligger i budsjetterte/planlagte investeringer med 5 mill i 2014/2015. Planlagte/budsjetterte investeringer i perioden: Solheim barnehage: Oppgradering dagen p-plass Ny p-plass Kjøkken Opprusting Solheim barnehage Marka barnehage: Vognskur/lekeplass Bjoneroa barnehage: Inngangsparti/skjermet soveplass Barnehageutbygging forprosjekt Lekeplassutstyr Sum Ny stor kommunal barnehage Sum

16 Alternativ III Ny stor privat barnehage Budsjettert kapitalsats kr pr heltidsplass (regnskap 2011) Renteprosent 2,6 % i hele perioden (husbankrente ,1 %) Kapitalsats ved beregning av tilskudd 100 % Barnetall (delingstall)for beregning av sats 222 (kommunale heltidsplasser/enheter) Barnetall (delingstall)for beregning av sats 132 (kommunale heltidsplasser/enheter) fra 2016 Leie lokaler Det leies lokaler på samme nivå som 2013 inntil ny barnehage er bygd. Kommunal bygging Det bygges en ny privat barnehage. Nedleggelser Leikvoll, Moen og Bjørklund Prosjektering nybygg kommunalt Prosjektering ny kommunal barnehage i 2014 utgår (kr ). Opprusting Solheim Opprusting Solheim barnehage ligger i budsjetterte/planlagte investeringer med 5 mill i 2014/2015. Planlagte/budsjetterte investeringer i perioden: Solheim barnehage: Oppgradering dagen p-plass Ny p-plass Kjøkken Opprusting Solheim barnehage Marka barnehage: Vognskur/lekeplass Bjoneroa barnehage: Inngangsparti/skjermet soveplass Barnehageutbygging forprosjekt Lekeplassutstyr Sum

17 Spørsmål vedrørende svømmetilbud for innbyggerne i Gran kommune Folkebadingen. Jeg har sett at det pr er lagt ut info på hjemmesiden til Gran kommune om Folkebadingen som kommer i gang igjen fra onsdag 4. september. I forbindelse med at Gran kommune nå kun har en svømmehall i drift ønsker jeg å stille noen spørsmål om tilgjengelighet og tilbud som er organisert for alle. Tilbudet som gis, er så vidt jeg kan forstå bading 4 dager pr uke for barn/ familie. Jeg kan ikke finne noe om helsebadingen og lurer på om dette tilbudet med oppvarmet basseng er noe som skal videreføres også på Gran? Jeg kjenner mange som benytter tilbudet og som trenger tilbudet som en del av sin opptrening/ trening av kropp under/etter sykdom eller skade. Disse har like stort behov i dag som før ferien. Er det gjort tiltak for å overføre helsebading i oppvarmet vann som tilbud i perioden uten basseng på Brandbu? Dersom dette ikke er tilfelle, hvorfor ikke? Folkebadingen og helsebadingen i oppvarmet vann er et forebyggende og positivt tiltak i forbindelse med arbeid for god folkehelse i Gran og bør prioriteres. Dersom det ikke er opprettet tilbud, og dersom det teknisk lar seg gjøre, vil ordfører se på organiseringen og budsjettering så helsebadingen kan fortsette også i kommende år i Gran kommune? Jeg ønsker svar på spørsmålene innen neste kommunestyremøte, 12. september. Gran Med hilsen Anne Solstad Gran Bygdeliste

18

19

20 Spørsmål om tømmerkjøring Fra en skogeier har jeg fått opplyst følgende: Tillatt vognlengde ved transport på riksveger er nå satt til 22 meter, bl a for å dempe kostnadsveksten i skogsdriften. Men på kommunale veger i Gran håndheves fortsatt en lokal regel på maks 19 meter. Ut fra økonomi er det få, om noen, transportører som vil fortsette med 19 meters vognlengde. Det betyr at hvis de henter tømmer langs kommunale veger i Gran må de enten laste om når de kommer til riksvegen, eller risikere store bøter på de kommunale vegene. Begge deler vil i praksis gjøre det omtrent umulig å få fraktet ut tømmer fra skogsdrift i Gran. Spørsmål: Er det riktig at det fortsatt gjelder en lokal regel om 19 meters vognlengde i Gran? Hvis ja: Når blir denne regelen endret? Øyvind Kvernvold Myhre Gran Bygdeliste

21 From: postmottak Sent: 5. september :39:08 To: Gro Aaserud Johannessen Cc: Subject: VS: Spørsmål om avdrag og renter Attachments: Effekten av Agenda Kaupangs renteberegning.xls Fra: Øyvind Kvernvold Myhre Sendt: 5. september :10 Til: Knut Lehre Kopi: Arne Skogsbakken; Eli Stigen; Haakon Kalvsjøhagen; Siv Storløkken Emne: Spørsmål om avdrag og renter Innstillingen om barnehager i Gran utgjør radikale endringer i måten økonomien i kommunen beregnes på: Avdrag: I budsjett og økonomiplan beregner vi kostnader ved avdrag på lån slik: Vi forutsetter låneopptak over maksimum 30 år. Vi forutsetter også at slike lån nedbetales i faste, årlige avdrag. Årlige kostnader blir da 1/30 av låneopptaket. Dette samsvarer med nedbetalingene i kommunens regnskap. Denne regnemåten er blitt brukt i alle de budsjettprosesser som jeg har vært vitne til eller deltatt i, inklusive ordførerens to budsjetter/økonomiplaner hittil. I innstillingen om barnehager er dette blitt endret til avskriving over 40 år. Årlige kostnader blir da beregnet til 1/40 av låneopptaket, noe som gjør at ei stor kommunal investering ser billigere ut enn den ellers ville gjort. Spørsmål: Er dette en regnemåte som ordføreren vil innføre i framtidige budsjetter, og som rådmannen vil anbefale? Hvis ikke, hva er grunnen til at denne regneemåten blir brukt akkurat i barnehagesaken? Renter: I budsjett og økonomiplan beregnes rentekostnader på følgende måte: For hvert år framover beregnes rlig rente av den delen av lånet som ikke er nedbetalt. Ved et lån over 30 år til 4% rente betyr det at første år beregnes det 4% rente av hele lånet; annet år beregnes det 4% rente av 29/30 av lånet; tredje år av 28/30, og så videre, etterhvert som lånet blir nedbetalt. Dette samsvarer også med renteutgiftene i kommunens regnskap. enne regnemåten er blitt brukt i alle de budsjettprosesser som jeg har vært vitne til eller deltatt i, inklusive ordførerens to budsjetter/økonomiplaner hittil. I innstillingen om barnehager er dette blitt endret til en kalkulatorisk rente, beregnet som gjennomsnittet av rentebelastningen over 40 år. I praksis medfører det at årlig rente settes til 2% av hele lånet, dvs. fra starten av akkurat halvparten av den renten som må betales i et vanlig lån. Dette gjør at ei stor kommunal investering ser billigere ut enn den ellers ville gjort. Spørsmål: Er dette en regnemåte som ordføreren vil innføre i framtidige budsjetter, og som rådmannen vil anbefale? Hvis ikke, hva er grunnen til at denne regneemåten blir brukt akkurat i barnehagesaken? En slik regnemåte betyr i praksis at man utsetter rentebetaling. Halvparten dvs 2% av renten på hele lånet blir utsatt fra det første året til det 40. året. 19/20 av 2% på hele lånet blir utsatt fra det andre året til det 39. året. 18/20 av 2% blir utsatt fra det tredje til det 38. året, osv. Da får man en gjennomsnittlig rente på 2% av hele lånet. Men hvis man utsetter rentebetaling, må man i en virkelig økonomisk kalkyle, og i en virkelig bank også betale renter og rentes rente av den utsatte renten. Jeg har prøvd å beregne de ekstra kostnadene som dette medfører. Totalt blir det et tillegg på 63% av det opprinnelige lånet. (Regnearket ligger vedlagt.) Spørsmål: Dersom ordføreren fastholder regnemåten med kalkulatorisk rente, vil han se til at disse reelle kostnadene også kommer med i regnestykket? i hvert år framover.

22 Ark1 Rentes rente av 2% i 39 år 9,23% Tillegg år 40 Rentes rente av 2% i 37 år 8,11% Tillegg år 39 Rentes rente av 2% i 35 år 7,10% Tillegg år 38 Rentes rente av 2% i 33 år 6,20% Tillegg år 37 Rentes rente av 2% i 31 år 5,40% Tillegg år 36 Rentes rente av 2% i 29 år 4,68% Tillegg år 35 Rentes rente av 2% i 27 år 4,04% Tillegg år 34 Rentes rente av 2% i 25 år 3,47% Tillegg år 33 Rentes rente av 2% i 23 år 2,96% Tillegg år 32 Rentes rente av 2% i 21 år 2,51% Tillegg år 31 Rentes rente av 2% i 19 år 2,11% Tillegg år 30 Rentes rente av 2% i 17 år 1,75% Tillegg år 29 Rentes rente av 2% i 15 år 1,44% Tillegg år 28 Rentes rente av 2% i 13 år 1,17% Tillegg år 27 Rentes rente av 2% i 11 år 0,92% Tillegg år 26 Rentes rente av 2% i 9 år 0,71% Tillegg år 25 Rentes rente av 2% i 7 år 0,53% Tillegg år 24 Rentes rente av 2% i 5 år 0,36% Tillegg år 23 Rentes rente av 2% i 3 år 0,22% Tillegg år 22 Rentes rente av 2% i 1 år 0,10% Tillegg år 21 Sum rente av utsatt rente 63,01% Forklaring: Agenda Kaupangs renteregning tilsvarer å flytte 2% (av en rente på 4) fra det første til det 19/20 av 2% fra det andre til det niogtredevte, 18/20 av 2% fra det tredje til det åtteogtredevte, osv. Al utsatte rentebelastningene må belastes med rente og rentes rente på 4% p.a. Tilsammen utgjør det en totalkostnad på 63% av det opprinnelige lånet, UT OVER normal rente. Beregningen er vist over Side 1

23 Ark1 førtiende året, lle disse n Side 2

24 Øyvind Kvernvold Myhre Skolebakken Gran Vår ref. Arkiv Deres ref. Vår dato 13/ , ---, & knle Svar på interpellasjon om folkeavstemming - Gran bygdeliste Som representanten Øyvind Kvernvold Myhre skriver i sin interpellasjon har det kommunesammenslåing på Hadeland vært et tema gjennom flere år. Det har også vært gjennomført utredningsarbeider for å klarlegge konsekvenser, fordeler og ulemper av kommunesammenslåing. I arbeidet har også vært benyttet eksterne ressurser. Etter at Jevnaker kommune i 2005 gjorde det klart at de ikke ønsket å delta videre, omfattet utredningsarbeidet et alternativ med sammenslåing av Lunner og Gran kommuner. Utredningsarbeidet ble lagt på is i 2007 etter vedtak i begge kommunestyrer om at en skulle avvente Stortingets vedtak om regionstrukturen i Norge våren Som kjent innebar ikke Stortingets behandling våren 2008 noen endring av regionstrukturen. Det ble heller ikke gitt noen vesentlige nye insitamenter for kommunesammenslutning. I forbindelse med årets Stortingsvalg har kommunestruktur vært et tema. Det er imidlertid høyst uklart hvilke føringer og insitamenter en eventuell ny regjering vil legge for endringer i kommunestrukturen. Dersom det skal avholdes folkeavstemming om kommunesammenslåing i Gran kommune, vil det også være rimelig at tilsvarende folkeavstemming avholdes i Lunner kommune. På bakgrunn av ovennevnte finner ordfører det ikke riktig å anbefale at kommunestyret vedtar at det skal avholdes en rådgivende folkeavstemming i forbindelse med kommunestyrevalget i Før eventuelt slikt vedtak bør eventuelle statlige føringer for den fremtidige kommunestrukturen være ytterligere avklart, og det bør foretas en samordning med Lunner kommune. Ordførers innstilling: Kommunestyret finner på nåværende tidspunkt ikke å kunne slutte seg til forslaget fra Øyvind Kvernvold Myhre om avholdelse av en rådgivende folkeavstemming i kommunestruktur i forbindelse med kommunestyrevalget i Med vennlig hilsen Knut Magnar Lehre Ordfører Saksbehandlers telefon:

25 Saksnr:13/ Kopi til: Rådmannsledelsen Rådhusvegen JAREN Arne Skogsbakken Ordfører- og rådmannssekretariatet Rådhusvegen JAREN Eli Stigen

26 Willy Westhagen Helmeidvegen Brandbu Vår ref. Arkiv Deres ref. Vår dato 13/ , ---, & knle Svar på interpellasjon om Budsjett justeringer i Pleie og Omsorg Willy Westhagen stiller spørsmål rundt saksgangen og hvorfor denne saken ble gjort som en redegjørelse og ikke som et direkte vedtak i kommunestyret. Nedleggelsen av de 28 plassene ved Marka avd. 3 ble i realiteten avklart den 18. juni 2009 da «Handlingsplanen for fremtidens omsorgstjenester Opptur» ble godkjent. Handlingsplanen er blitt fulgt, men på grunn av Gran kommunes økonomiske situasjon har ikke fremdriften i handlingsplanen blitt som opprinnelig forutsatt. En vesentlig tilleggsårsak har også vært behovet for avklaring av hvorvidt Gran og Lunner kommuner skulle gå sammen om løsning av sentrale oppgaver knyttet til Samhandlingsreformen. Derfor har handlingsplanen i «Opptur» også vært gjenstand for revisjon i perioden, først i 2011, og den legges igjen frem for kommunestyret til behandling den 12. september. Det er ordførers oppfatning at det gikk klart fram under behandlingen av sak 35/13 i kommunestyret den 15. mai hvilke sykehjemsplasser som var foreslått nedlagt. Det var også i denne saken vedtaket om nedlegging reelt sett ble fattet. Budsjettjusteringen var fremmet som en helhetlig sak, og det ville derfor ikke vært naturlig å plukke ut ett element for å undergi dette særskilt behandling. Av kommunestyrets vedtak i sak 35/15 fremgår bl.a. følgende: Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake i møtet 20. juni med en med en redegjørelse for den praktiske gjennomføringen av nedtrapping av sykehjemsplasser. Dette var årsaken til helse- og omsorgsleder holdt sin redegjørelse i kommunestyrets møte den 20. juni. I denne redegjørelsen ble som det påpekes i interpellasjonen synliggjort et annet mulig alternativ for reduksjon av sykehjemsplasser. Ordfører finner grunn til å understreke at også dette alternativet forutsatte flytting av pasienter. Når det samtidig var slik at mulighetene for innsparing var vesentlig mindre med dette alternativet, ville ikke dette gitt det nødvendige bidraget til bedring av budsjettbalansen. Ordførers innstilling: Kommunestyret finner ikke grunnlag for å omgjøre tidligere vedtak i sak 35/13 hva angår nedlegging av sykehjemsplasser og overføring av ressurser til hjemmetjenesten. Med vennlig hilsen Knut Magnar Lehre Ordfører

27 Saksnr:13/ Saksbehandlers telefon: Kopi til: Rådmannsledelsen Rådhusvegen JAREN Gaute Øvrebotten Rådmannsledelsen Rådhusvegen JAREN Arne Skogsbakken Ordfører- og Rådhusvegen JAREN Eli Stigen rådmannssekretariatet Helse og omsorg Rådhusvegen JAREN Gitte Christine Korvann

28 Øyvind Kvernvold Myhre Skolebakken Gran Vår ref. Arkiv Deres ref. Vår dato 13/ , ---,& knle Svar på interpellasjon, gjenopptakelse av sak 93/13 fra kommunestyremøte Søknad om økonomisk støtte til rusforebyggende og helsefremmende arbeid i Viggadalen "Meningsfull Hverdag" Ordfører har mottatt en interpellasjon fra Øyvind Kvernvold Myhre og Anne Solstad (GBL) vedrørende gjenopptakelse av sak 93/13 Søknad om økonomisk støtte til rusforebyggende og helsefremmende arbeid i Viggadalen «Meningsfull hverdag». Prosjektet «Meningsfull hverdag» er et nytt fireårig prosjekt i regi av Blåkorsforeningen Lysglimt som også har drevet prosjektet «Veien Videre» - et aktivitetstiltak for personer som er under Legemiddelassistert rehablitering (LAR) - som ble avsluttet i april Gran kommune bidro blant annet med finansiering i dette prosjektet. Blåkorsforeningen ønsker på bakgrunn av erfaringene å videreføre arbeidet fra «Veien Videre» inn i prosjektet «Meningsfull hverdag», som et tilbud til alle grupper som trenger støtte til sosial integrering. Saken ble behandlet i kommunestyret 20. juni Det ble vedtatt å støtte prosjektet i prosjektperioden , med kr for 2013, kr for årene og kr for Dette under forutsetning av at prosjektet er fullfinansiert før tilskudd utbetales, samt også under forutsetning av at Lunner kommune deltar i prosjektet med finansiering (vedtakets punkt 3 og 4). Det ønskes gjennom interpellasjonen at saken tas opp til ny behandling og at forslag til innstilling ikke har med forutsetninger om fullfinansiering og Lunner kommunes deltakelse. Forutsetningen om fullfinansiering av prosjektet bør oppfylles før det utbetales tilskudd fra Gran kommune. Som det påpekes i interpellasjonen har Lunner kommune så langt ikke valgt å delta i prosjektet med finansiering. Prosjektet er ikke fullfinansiert. I tillegg er forutsetningen om økonomisk støtte fra Lunner kommune, slik at prosjektet kan være åpent for innbyggere også fra Lunner, en naturlig følge av kommunenes samarbeid om Sosialtjenesten for Lunner og Gran i NAV Hadeland. Vedtaket som kommunestyret fattet 20. juni 2013 står ved lag og tilskudd utbetales, dersom forutsetningene innfris. Ordfører ser det ikke som nødvendig å behandle saken på nytt og anbefaler ikke gjenopptakelse av saken.

29 Saksnr:13/ Med vennlig hilsen Ordfører Knut Magnar Lehre Ordfører Saksbehandlers telefon: Kopi til: Rådmannsledelsen Rådhusvegen JAREN Arne Skogsbakken NAV Hadeland Postboks GRAN Anne Gro Vik Ordfører- og rådmannssekretariatet Rådhusvegen JAREN Eli Stigen