Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Transkript

1 SIDE 232 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse BACHELORGRAD I INNLEDNING Bachelorgraden i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å utdanne lærere i samfunnskunnskap, og (2) å inngå som en del av utdanningen til personer som vil arbeide i offentlig og privat administrasjon, i media, organisasjoner, praktisk politikk eller innenfor forskning. Studiet er lagt opp slik at studenten først tar 4 emner à 15 poeng i de fire disiplinene historie, samfunnsøkonomi, sosiologi og statsvitenskap. Deretter skal studenten fordype seg i en av de nevnte disipliner ved å ta ytterligere 45 studiepoeng innenfor en av disse, velges samfunnsøkonomi kreves ytterligere 67,5 studiepoeng innenfor denne disiplinen. Disse fordypningene på henholdsvis 60 eller 82,5 studiepoeng utgjør det obligatoriske grunnlaget i bachelorgraden i samfunnskunnskap, og kvalifiserer for videre masterstudier i valgt disiplin ved NTNU. Avhengig av hvilke av de to nevnte karrierevalgene studenten ønsker å følge videre, vil emnevalgene i det videre studiet arte seg forskjellig. For studenter som ønsker å bli lærere vil det være fornuftig å kombinere studiene i samfunnskunnskap med årsstudier innenfor eksempelvis språk- eller realfag for å få en bredere undervisningskompetanse. For studenter som ønsker en mer rendyrket profil innenfor samfunnsvitenskap vil ytterligere 45 studiepoeng i en annen av disiplinene historie, sosiologi eller statsvitenskap være å foretrekke. En slik kombinasjon kvalifiserer for videre masterstudier ved NTNU i to av de valgte fordypningsdisipliner. En student kan også velge en fordypning i samfunnsøkonomi som er en vesentlig større fordypning på 67,5 studiepoeng. Denne fordypningen gir grunnlag for opptak til mastergrad ved NTNU. Vi gjør oppmerksom på at en fordypning i samfunnskunnskap ikke nødvendigvis gir opptak til mastergrader i nevnte disipliner ved andre institusjoner i Norge. EMNEOVERSIKT Emne Tittel Sp Undervisn. Obligatoriske emner: SOS 1000 Innføring i sosiologi 15 H/V HIST 1200 Oversikt over nyere historie etter V SØK 1000 Innføring i samfunnsøkonomi 15 H POL 1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon 15 V Sosiologi SOS 1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur 15 V SOS 1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V SOS 1003 Organisasjon og arbeidsliv 15 H SOS 1004 Familie- og barndomssosiologi 15 V SOS 1005 Sosial ulikhet og velferd 15 H SOS 1006 Mediesosiologi 15 V SOS 2001 Sosiologisk prosjektoppgave 15 H/V SOS 1007 Dagsaktuelle tema i sosiologisk lys 7,5 H/V SOS 1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer 7,5 H SOS 1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi 7,5 H

2 SIDE 233 Emne Tittel Sp Undervisn. SOS 1010 Samarbeid og samarbeidsteknologi 7,5 H/V SOS 1011 Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn 7,5 V SOS 1012 Gruppeprosesser, organisasjon og ledelse 7,5 H SOS 1013 IT-basert organisasjonsforandring 7,5 H Statsvitenskap POL 1000 Innføring i statsvitenskap: internasjonal politikk og komparativ 15 H politikk POL 1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk adferd 15 V POL 2001 Prosjektoppgave i statsvitenskap 15 H/V POL 2003 Internasjonal politikk: prosjektoppgave 15 H/V POL 2004 Komparativ politikk: prosjektoppgave 15 V POL 2005 Globale megatrender: prosjektoppgave 15 H/V POL 2006 Politisk adferd, opinion og valg: prosjektoppgave 15 H POL 2007 Offentlig politikk og administrasjon: prosjektoppgave 15 H/V POL 2008 Politisk økonomi: prosjektoppgave 15 V POL 2009 Amerika i verden: prosjektoppgave 15 V POL 2010 Nyheter, samfunn og politikk: prosjektoppgave 15 H POL 1003 Miljøpolitikk 7,5 V POL 1004* Globalisering: Norge i det internasjonale samfunn 7,5 H POL 1005* Vurdering av politisk risiko 7,5 H POL 1006* Japansk kultur og politisk-økonomiske system 7,5 H POL 1007 Dagsaktuelle tema i norsk og internasjonal politikk 7,5 H POL 1011 Bioteknologi, etikk og beslutningsprosesser 7,5 H Samfunnsøkonomi SØK 1001 Innføring i matematikk for økonomer 7,5 H SØK 1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse 7,5 V SØK 1003 Innføring i makroøkonomisk analyse 15 V SØK 1004 Statistikk for økonomer 7,5 V SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk 15 H SØK 2002 Sysselsetting og konjunkturanalyse 15 H SØK 2003 Internasjonal økonomi 15 V SØK 2004 Næringsøkonomi 7,5 V SØK 2005 Finansmarkeder 7,5 V Historie Basisemner på bachelornivå: HIST 1100 Oversikt over eldre historie fram til H HIST 1505** Innføring i historisk teori og metode 7,5 H Påbyggingsområder på bachelornivå: Det gis normalt undervisning i ni hovedområder på 2000-nivå med minimum 15 sp i hvert studieår. Hovedområdene nedenfor er generelle og ikke eksamenskoder. En oversikt over emner til bachelorgraden i studieåret finnes i studiehåndboken for HF-fakultetet eller på nettsiden til instituttet: HIST 2100 Middelalderhistorie 15 H HIST 2200 Seinmiddelalder og tidlig nytids historie 15 V HIST 2300 Sosial- og kulturhistorie 15 V HIST 2400 Økonomisk historie 15 H HIST 2500 Teknologihistorie 15 H HIST 2600 Norsk politisk historie i internasjonal kontekst 15 H

3 SIDE 234 Emne Tittel Sp Undervisn. HIST 2700 Lokalhistorie 15 V HIST 2800 Moderne internasjonal historie 15 V HIST 2850 Afrikansk historie 15 H HIST 2900 Europeisk historie 15 V * Emner merket med stjerne gis når det er ledig kapasitet. ** Emnet HIST 1505 anbefales tatt av studenter som ønsker videre studier ved master i historie. OBLIGATORISKE EMNER De obligatoriske emnene i en bachelorgrad i samfunnskunnskap er SOS 1000, HIST 1200, SØK 1000 og POL Dersom en student starter en bachelorgrad i samfunnskunnskap om høsten med de obligatoriske emnene, kan studieprogrammet for de tre første semester se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 3. semester/ høst SOS 1000 Se studieprogram neste avsnitt 2. semester/ vår HIST 1200 POL semester/ høst Emne 1 Emne 2 SØK 1000 (inkl. emne 3) BACHELORGRAD I : FORDYPNING I SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP, HISTORIE OG SAMFUNNSØKONOMI I tillegg til de obligatoriske emnene i samfunnskunnskap kan en student fordype seg i de fire disiplinene. Innen bachelorgraden skal dette skje ved at han/hun tar ytterligere 45 studiepoeng i en eller to av disiplinene historie, sosiologi eller statsvitenskap eller ytterligere 67,5 studiepoeng i samfunnsøkonomi. For studenter som ønsker en rendyrket profil innenfor samfunnsvitenskap bør han/hun fordype seg i to av disiplinene historie, sosiologi eller statsvitenskap, eventuelt bare i samfunnsøkonomi som er en vesentlig større fordypning. Slike fordypninger gir grunnlag for opptak til mastergrad ved NTNU i de respektive disiplinene. For studenter som ønsker å bli lærere vil det være fornuftig å kombinere en av fordypningene med årsstudier innenfor eksempelvis språk- eller realfag for å få en bredere undervisningskompetanse. Fordypning i historie Fordypningen i historie må inneholde emnet HIST 1100 samt fagområdene HIST 2400 og HIST Fordypning i sosiologi Fordypningen i sosiologi må inneholde SOS 1002 og to av emnene SOS 1001, SOS 1003, SOS 1004, SOS 1005, SOS 1006, SOS Fordypning i statsvitenskap Fordypningen i statsvitenskap må inneholde SOS 1002, POL 1000 og ett av emnene i serien POL 1001, POL 2001-POL Fordypning i samfunnsøkonomi Fordypningen i samfunnsøkonomi må inneholde SØK 1001, SØK 1002, SØK 1003, SØK 1004, og 30 studiepoeng blant emnene SØK 2001, SØK 2002, SØK 2003, SØK 2004, SØK 2005.

4 SIDE 235 To fordypninger For studenter som velger fordypning i historie og sosiologi eller i historie og statsvitenskap, vil det være 15 poeng som gjenstår i bachelorgraden Disse poengene kan velges fritt, men det anbefales å velge fra emnelisten ovenfor. For studenter som velger fordypning i sosiologi og statsvitenskap vil det være 30 poeng som gjenstår i bachelorgraden, da SOS 1002 inngår i begge fordypningene. Disse poengene kan velges fritt, men det anbefales å velge fra emnelisten ovenfor. For studenter som velger fordypning i sosiologi, statsvitenskap eller historie, og kombinerer denne med årsstudier i eksempelvis språk- eller realfag vil bachelorgraden i samfunnskunnskap være fullført. Merk at det ikke alltid er mulig å ta alle emner fra valglisten på grunn av timeplankollisjoner. Nedenfor er det gitt eksempler på hvordan studieprogrammene kan se ut for studenter som velger to fordypninger innenfor programmet til samfunnskunnskap. Det er ikke gitt eksempler på studieprogrammer for studenter som velger én fordypning og kombinerer denne med eksempelvis årsstudier i språk- eller realfag. Dette fordi slike kombinasjoner kan ha en rekke ulike sammensetninger. Fordypning i historie og sosiologi For en student som starter bachelorgraden om høsten kan studieprogrammet se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår HIST 2800 (fagområde) Valgfritt emne i sosiologi, statsvitenskap, historie eller samfunnsøkonomi fra listen over 5. semester/høst HIST 1100 HIST 2400 (fagområde) 4. semester/vår SOS 1001 el. ett av emnene SOS 1004, SOS 1006 og SOS 2001 SOS 1001 eller ett av emnene SOS 1004, SOS 1006 og SOS semester/høst Se studieprogram forrige avsnitt SOS 1002 Fordypning i historie og statsvitenskap For en student som starter sin bachelorgrad om høsten kan studieprogrammet se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5) 6. semester/vår HIST 2800 (fagområde) Valgfritt emne i sosiologi, statsvitenskap, historie eller samfunnsøkonomi fra listen over. 5. semester/høst HIST 1100 HIST 2400 (fagområde) 4. semester/vår SOS 1002 POL 1001 eller et av emnene POL , POL POL semester/høst Se studieprogram forrige avsnitt POL 1000 Fordypning i sosiologi og statsvitenskap For en student som starter bachelorgraden om høsten kan studieprogrammet se slik ut:

5 SIDE 236 Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår Valgfritt emne i sosiologi, statsvitenskap, historie eller samfunnsøkonomi fra listen over Valgfritt emne i sosiologi, statsvitenskap, historie eller samfunnsøkonomi fra listen over 5. semester/høst SOS 1002 Et av emnene SOS 1003, SOS 1005 eller SOS semester/vår SOS 1001 eller ett av emnene SOS 1004, SOS 1006 og SOS semester/høst Se studieprogram forrige avsnitt POL 1000 Fordypning i samfunnsøkonomi POL 1001 eller et av emnene POL , Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår SØK 2003 SØK 2004 SØK semester/høst SØK 2001 SØK semester/vår SØK 1003 SØK 1004 SØK semester/høst Se studieprogram forrige avsnitt SØK 1001 Valgfritt emne i sosiologi, statsvitenskap, historie eller samfunnsøkonomi Velger man en fordypning i samfunnsøkonomi er det et krav om at studentene minimum velger 5. eller 6. semester slik det går frem av figuren over. Det av 5. eller 6. semester som ikke velges iht. figuren fylles opp med emner i sosiologi, statsvitenskap, historie eller samfunnsøkonomi fra emnelisten ovenfor. Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i siste del av studiet. Det er viktig at de emnene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent av instituttet og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. ÅRSSTUDIUM I Årsstudium i samfunnskunnskap består av emnene SOS 1000, HIST 1200, SØK 1000 og POL EMNEBESKRIVELSER SOSIOLOGI SOS1000 Innføring i sosiologi (Introduction to Sociology) Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver.

6 SIDE 237 SOS1000 Innføring i sosiologi (Introduction to Sociology) Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober og 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november og 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med emnet er å gi studenten en oversikt over sosiologiske begreper og en grunnleggende forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Dette emnet skal gi en sosiologisk forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Det omfatter også innsikt i sosialt liv og forholdet mellom mennesker, i uformelle og formelle sammenhenger. Det blir også lagt vekt på å belyse kulturens betydning, både for individer og grupper og på samfunnsnivå. Blant de temaene som tas opp er sosialisering og identitetsdanning, handling og forklaringer av sosial atferd, avvik og sosial kontroll, grupper og gruppeprosesser, familie, sosiale nettverk og sosial ulikhet, sosial endring og stabilitet. Det blir gitt en innføring i aktuell sosiologisk teori innenfor de hovedområdene som tas opp. SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur (Social Change and Social Structure) Undervisningssemester: 1 semester (vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper:

7 SIDE 238 SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur (Social Change and Social Structure) Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Hovedmålsettingen med emnet er å gi studenten en sosiologisk forståelse av det moderne samfunnet, hvordan det er bygget opp og fungerer og hvilke utviklingstendenser vi kan observere. Ulike teorier om samfunnsutviklingen blir presentert og forklart. I emnet inngår særtrekk ved dagens norske samfunn, spesielt utviklingstendensene innen familie, yrkesmønster, lagdeling og sosialpolitikk. Dessuten behandles økonomiske og kulturelle globaliseringsprosesser. Temaene sees i lys av aktuell sosiologisk teori. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (Research Methods in the Social Sciences) Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 13 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, øvinger i datalab, veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 bør være på inntil 25 sider, Times Roman 12. Oppgaven kan leveres som en gruppeoppga-

8 SOS1002 SIDE 239 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (Research Methods in the Social Sciences) ve av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 bør være på inntil 12 sider, Times Roman 12, linjeavstand 1 ½. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Studentene kan selv foreslå tema for semesteroppgave 1, mens temaene for semesteroppgave to blir bestemt av faglærer. Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober og 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november og 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med emnet er å gi studenten en grunnleggende innsikt i anvendelse av ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder. Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks tabeller, korrelasjon, regresjon og kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. SOS1003 Organisasjon og arbeidsliv (Organisation and Working Life) Undervisningssemester: 1 semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskapskrav: Forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst).

9 SIDE 240 SOS1003 Organisasjon og arbeidsliv (Organisation and Working Life) Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med dette emnet er å gi en grunnleggende innføring i organisasjonsforståelse, gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter innenfor organisasjonssosiologien. Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om organisasjoner, samt i arbeid, arbeidsmiljø og arbeidsmarkedsforhold sett fra en sosiologisk synsvinkel. Fagstoffet blir drøftet og illustrert gjennom eksempler både fra privat og offentlig virksomhet, med særlig vekt på tidsaktuelle endringer og utviklingstrekk. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i høstsemesteret. SOS1004 Familie- og barndomssosiologi (Sociology of Family and Childhood) Undervisningssemester: 1 semester (vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Inn-

10 SIDE 241 SOS1004 Familie- og barndomssosiologi (Sociology of Family and Childhood) leveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Gi studenten oversikt over sentrale sosiologiske perspektiver og begreper på området familie; barn og foreldreskap og erfaring med å bruke disse i behandlingen av aktuelle empiriske spørsmål innen området. Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier og familiers utvikling og virkemåte. Forståelsen av barndom er sentralt. Det vil bli lagt vekt på å beskrive sammensetning, funksjoner og relasjoner i familier, og samspillet mellom familier og barns levevilkår. Endringer i forholdet mellom familier, barn og det øvrige samfunnet vil belyses med utgangspunkt i nyere norsk og internasjonal forskning. Semesteroppgaver veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. SOS1005 Sosial ulikhet og velferd (Social Inequality and Welfare) Undervisningssemester: 1 semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november.

11 SIDE 242 SOS1005 Sosial ulikhet og velferd (Social Inequality and Welfare) 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Gi deltakeren oversikt over sentrale sosiologiske perspektiver og begreper på området sosial ulikhet og velferd, og erfaring med å bruke disse i behandling av aktuelle empiriske spørsmål innen området. Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om sosial ulikhet og lagdeling, herunder fordelingen av levekår, sosial mobilitet, sosial marginalisering og hvordan offentlig politikk påvirker disse forholdene. Utdanningsinstitusjonen har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Semesteroppgaver vurderes og godkjennes bare i høstsemestret. SOS1006 Mediesosiologi (Media Sociology) Undervisningssemester: 1 semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på

12 SIDE 243 SOS1006 Mediesosiologi (Media Sociology) nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med dette emnet er å gi en grunnleggende innføring i og en forståelse av sentrale teorier innenfor mediesosiologien. Emnet skal gi kjennskap til ulike sosiologiske tilnærmingsmåter for å studere medienes rolle i samfunnet, blant annet gjennom å knytte aktuelle mediehendelser til teorier. Emnet gir en innføring i studiet av medier og massekommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Presse og kringkasting er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. SOS1007 Dagsaktuelle tema i et sosiologisk lys (Current issues in a Sociological Perspective) Studiepoeng: 7.5 Adgangsbegrensing: Nei Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppeøvinger 2 timer pr. uke. Anbefalte forkunnskaper: Innlevering av semesteroppgave 15.november. Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave. 3 timers skriftlig eksamen Formålet med emnet er å lære studenten 'å tenke sosiologisk'. Med utgangspunkt i ulike aktuelle tema trenes studenten i å skille mellom hverdagsforståelse og sosiologisk forståelse og gis en grunnleggende forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Emnet tar opp aktuelle hendinger og utviklingslinjer i politikk og samfunnsliv og belyser det som skjer med grunnlag i forskning og faglitteratur. Både norske og internasjonale forhold vil bli tatt opp. Undervisningen i emnet kan være felles med POL SOS1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer (Digital Communication and Organizational Challenges) Studiepoeng: 7.5 Adgangsbegrensning: Ja Undervisningssemester: 1 semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer hver uke. Øving og semesteroppgave. Øvingen må bestås for å kunne ta eksamensoppgave. Undervisningen er felles for studenter fra siv.ing.- og samfunnsvitenskap. Kurset tar utgangspunkt i tradisjonell klasseromsundervisning, men er bygd opp omkring en serie nasjonale og internasjonale gjesteforelese-

13 SIDE 244 SOS1008 Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer (Digital Communication and Organizational Challenges) re som deltar via live videokonferanse til klasserommet med samtidig direkte Web Cast over Internet via kursweben. Kurset er, som et suplement til klasseromsundervisningen, fullstendig webbasert og anvender IKT i utstrakt grad. Alt studiemateriale, inklusive litteratur og videoopptak av alle forelesninger er tilgjengelige på kursweben enten som digitale nedlastbare filer, eller som streaming video og inngår dermed i pensum. Deler av kurset kan følges som fjernundervisning, etter behov og ønske. Kursdeltakelse betinger hardware/software for streaming video, og tilgang til LAN/WAN og/eller eksternt bredbånd som kan streame video. Øving Øving: 24. september. Semesteroppgave: 24. november. Semesteroppgave Emnet skal gi forståelse for muligheter og begrensninger som komplekse organisasjoner står overfor når de skal ta i bruk og forholde seg til digitalt baserte kommunikasjonsmedier, internt i organisasjoner, så vel som i forhold til partnere, leverandører, kunder og konkurrenter. Den stadig akselererende utviklingen innen vitenskap og teknologi, spesielt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), er en konstant utfordring for tradisjonell industri og næringsliv, og betinger nye og fremtidige organisasjonsformer som kan være svært forskjellige fra de vi kjenner i dag.. Målet er å bidra til en større bevissthet om de organisatoriske konsekvensene av denne utviklingen, og å eksponere studentene for slike organisatoriske utfordringer i praksis. Det fokuserer samtidig på potensialet for nyskapning, innovasjon og verdiskaping i forlengelsen av denne utviklingen. Det blir lagt vekt på utstrakt anvendelse av IKT i undervisningen. Kurset blir dermed i seg selv et eksempel på den utviklingen som beskrives. Kurset kan også tilbys som ekstern fjernundervisning for industri og næringsliv og andre interesserte i Norge og i utlandet, eventuelt parallelt med undervisningen internt på NTNU. SOS1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi (Organizational Design and Information Technology) Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Ett semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og øvinger. Semesteroppgave eller øvinger er obligatorisk. Anbefalt forkunnskapskrav: Kurset vil passe for siv.ing-studenter med interesse for

14 SOS1009 Obligatorisk aktivitet: SIDE 245 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi (Organizational Design and Information Technology) organisasjonsspørsmål, studenter i informatikk og samfunnsfaglige studenter. Anbefalt forkunnskapskrav for siv.ing-studenter: Elementær kunnskap om hovedretningene i organisasjonsteorien (minimum Teknologiledelse 1). Semesteroppgave eller øvinger. 4 timers skriftlig eksamen. Formålet med kurset er å gi en grunnleggende forståelse av de muligheter og begrensninger informasjonsteknologien gir når det gjelder design (utforming og tilrettelegging) av ulike typer organisasjoner innenfor industri, tjenesteproduksjon og forvaltning. 1) Kritiske faktorer og valg i design av organisasjoner, 2) Menneskelige begrensninger i organisering av arbeid, 3) Organisasjonsdesign og teknologi i historisk perspektiv, 4) Nye retninger i organisasjonsutvikling og organisasjonsutforming, og 5) Informasjonsteknologiens bidrag - sterke og svake sider. SOS1010 Samarbeid og samarbeidsteknologi (Cooperation and Cooperation Technologies) Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Ett semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, øvingsoppgaver med rapportering og karaktertellende semesteroppgave. Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Semesteroppgave eller øvinger. Innleveringsfrist for semesteroppgave 2. mai. i vårsemesteret og 15. november i høstsemesteret. 4 timers skriftlig eksamen og semesteroppgave. Hver del teller 50 %. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med emnet er å gi innsikt i muligheter, suksessfaktorer og begrensninger ved bruk av ulike former for samarbeidsteknologier i organisasjoner. Emnet gir en oversikt over ulike typer samarbeid og samarbeidssituasjoner, typer samarbeidsteknologier og eksempler på bruk fra industrien, samt en innføring i teorier om hvordan man bør gå fram for å lykkes med samarbeidsteknologi i samlokaliserte og virtuelle team. Samarbeidsteknologi er IKT som støtter samarbeid, for eksempel digitale prosjektrom, instant messaging og nettmøter.

15 SIDE 246 Gjennom øvinger gis trening i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som kan brukes til å understøtte prosjektarbeid, generell koordinering, planlegging, beslutninger, konseptutvikling og brainstorming. SOS1011 Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn (Technology, Communication, Organization and Society) Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Læringsformer og aktiviteter: Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Ett semester (vår). Forelesninger, øvinger, obligatorisk semesteroppgave eller øvinger. I undervisningen blir det lagt vekt på tett samspill mellom teoretisk forståelse og praktisk anvendelse. Semesteroppgave eller øvinger. 4 timers skriftlig eksamen. Emnet skal gi en grunnleggende innsikt i samspillet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samfunnsendring, økonomi og organisasjonsutvikling. Emnet tar for seg sentrale trekk ved den kommunikasjons- og informasjonsteknologiske utviklingen og sammenhengen mellom dette og forandringer i betingelsene for økonomisk aktivitet, slik som globalisering og nye distribusjonsformer. Det drøftes videre hvordan denne utviklingen virker inn når det gjelder organisasjon og arbeid, både på organisasjonsnivå og for de enkelte arbeidstakere. I tillegg drøftes mulige samfunnsmessige konsekvenser. SOS1012 Gruppeprosesser, organisasjon og ledelse (Group Processes, Organization and Leadership) Studiepoeng: 7,5 Adgangsbegrensning: Undervisningssemester: Ett semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, 3 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke. Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Øving Semesteroppgave Emnet skal gi teoretisk innsikt i organisasjon og ledelse samt praktisk erfaring og innsikt i gruppedynamiske forhold med sikte på å gi studenten en faglig basis for å jobbe effektivt i grupper. Emnet vil gi en grunnleggende innsikt i gruppeprosesser og organisasjonsteori med vekt på flerperspektivanalyse. Den siste delen av emnet skal formidle innsikt i sentrale sider ved ledelse i moderne virksomheter.

16 SIDE 247 SOS1013 IT basert organisasjonsforandring (IT-based Organizational Development) Studiepoeng: 7,5 Undervisningssemester: Læringsformer og aktiviteter: Anbefalt forkunnskapskrav: Obligatorisk aktivitet: Ett semester (høst). Forelesninger og seminarer. Obligatorisk prosjektoppgave, som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Også eksamen er prosjektbasert og strekker seg over 2 uker, med mulighet for gruppebesvarelser. Emnet anbefales for studenter som er i ferd med å velge spesialiseringsretning og/eller tema for masteroppgave. Emnet er ikke egnet for første eller andre års studenter. Det er en fordel, men ingen forutsetning om studentene har visse forkunnskaper innenfor IT-systemutvikling og prosjektstyring. 2-ukers prosjektbasert oppgave forutsettes bestått. 2-ukers prosjektbasert eksamen med mulighet for gruppebesvarelser. I tillegg individuell muntlig eksaminering, 20 minutter per kandidat. Muntlig eksamen benyttes til å justere endelig karakter med inntil ett trinn. Studentene skal utvikle en grunnleggende innsikt i kritiske suksessfaktorer ved innføring av store IT-systemer. Studentene skal tilegne seg hovedelementene i moderne planleggingsteori og hvordan disse kan anvendes i IT-prosjektstyring og som hjelpemiddel for IT-basert organisasjonsutvikling. Studentene vil også bli gjort kjent med et utvalg av moderne planleggingsteorier og verktøy med særlig relevans for IT-prosjekter. Undervisningen vil i stor grad være basert på case-studier. Øvingene tar sikte på å lære studentene å analysere og veie fordeler og ulemper ved ulike planleggingsmetoder i ulike kontekster. Utvikling og innføring av store IT-løsninger har økende betydning for kvaliteten på organisasjoners produkter og tjenester og kan ha stor innvirkning på deres konkurransekraft i markedet. Gjennomføringen av slike prosjekter er ofte komplisert og innebærer stor risiko teknisk, økonomisk og kommersielt. Slike prosjekter har også potensielt stor innvirkning på organisatoriske endringsprosesser og bidrar til å endre interne og eksterne samarbeids- og kommunikasjonsmønstre. Kurset belyser - analytisk og empirisk - en rekke tema knyttet til slike omstillingsprosesser inkludert: Metoder for prosjektstyring og prosjektledelse i slike prosjekter, resultater av slike prosjekter i forhold til ansvars- og maktforskyvninger, brukermedvirkning og sentralisering/ desentralisering. EMNEBESKRIVELSER STATSVITENSKAP POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (Introduction to Political Science: International Relations and Comparative Politics)

17 SIDE 248 POL1000 Undervisningssemester: Læringsformer og aktiviteter: Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (Introduction to Political Science: International Relations and Comparative Politics) 1 semester (høst). Forelesninger 4 timer pr. uke i 13 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, veiledning av semesteroppgaver. I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). En av semesteroppgavene skal leveres innen internasjonal politikk, den andre innen komparativ politikk. Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 11. oktober. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 15. november. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Målet med internasjonal politikk er at studentene skal få innsikt i fagets teoritradisjoner som fokuserer på hvordan land forholder seg til hverandre gjennom krig, konflikt, handel og samarbeid. I komparativ politikk skal studenten få en oversikt over studiet av likheter og forskjeller mellom land i forhold til styreform, ideologi og historie. Internasjonal politikk og komparativ politikk utgjør to av de viktigste områdene av statsvitenskap. POL 1000 gir en innføring i sentrale teorier og problemer i studiet av det internasjonale samfunn. I internasjonal politikk analyser vi særlig hvordan land forholder seg til hverandre gjennom krig og konflikt, handel og samarbeid. Vi studerer også internasjonale organisasjoner (som EU og FN). Undervisningen i internasjonal politikk gir en oversikt over hvordan fagfeltet har utviklet seg opp gjennom historien med fremveksten av ulike skoleretninger og tilnærminger. I komparativ politikk studerer vi likheter og forskjeller mellom land i styreform, samfunnsstruktur og historie. Tyngdepunktet i undervisningen vil ligge på studiet av euro-

18 SIDE 249 peisk politikk, men omfatter også analyser av land utenfor dette området, som f.eks Nordog Sør-Amerika, Asia og Afrika. POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk adferd (Introduction to Political Science: Political Theory and Political Behaviour) Undervisningssemester: 1 semester (vår) Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 13 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, veiledning av semesteroppgaver. Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave.det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). En av semesteroppgavene skal skrives innen politisk teori, den andre innen politisk adferd. Anbefalte forkunnskaper: Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet er å gi studenten en oversikt over hovedmodellene i studiet av politisk adferd og begrepsapparatet i fagfeltet samt en grunnleggende forståelse av norsk velgerpolitikk. I teoridelen skal studenten få en oversikt over vestlig politisk tenkning. Dette emnet gir en grunnleggende innføring i politisk teori, herunder sentrale begrep fra klassisk så vel som nyere tenkning. Bidragene til viktigere politiske filosofer og teoretikere blir gjennomgått. I politisk adferd gis en innføring i viktige teorier og empiriske studier av politisk deltakelse, valgadferd og opinionsdanning. Studiene omfatter Norge og andre demokratier

19 SIDE 250 POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon (Public Policy and Administration) Undervisningssemester: 1 semester (vår). Læringsformer og aktiviteter Forelesninger 4 timer pr. uke i 13 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, veiledning av semesteroppgaver. Anbefalte forkunnskaper: Semesteroppgaver: I emnet skal det leveres to prosjekter/semesteroppgaver. Semesteroppgave 1 kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgave 2 er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for semesteroppgave 1, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig eller universitetslektor. For semesteroppgave 2 vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgave 1: 3000 ord (8 sider tekst), semesteroppgave 2: 4500 ord (12 sider tekst). Obligatorisk aktivitet: Godkjent semesteroppgave 1. Innleveringsfrist for semesteroppgave 1 er 1. mars. Innleveringsfristen for semesteroppgave 2 er 2. mai. 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave 2, der skriftlig prøve teller 60 % og semesteroppgave 2 40 % i fastsettelse av karakter. Dersom man oppnår karakteren F på én av disse, blir samlet karakter F uavhengig av karakteren på den andre. Det er mulig å avlegge eksamen på nytt i en eller to av deleksamenene dersom man stryker. Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av det norske politiske styringssystemets virkemåte samt utvalgte saksfelter innenfor offentlig politikk. I emnet vil det fokuseres på institusjoner og innhold i offentlig politikk. Sentrale problemstillinger er knyttet til forholdet mellom statsmaktene, forvaltningens virkemåte, forholdet mellom stat og kommuner og velferdsstatens historiske grunnlag og framtidige utfordringer. POL2001 Statsvitenskapelig prosjektoppgave (Project Work in Political Science) Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter 2 timer forelesning/seminar i 13 uker og veiledning av prosjektoppgave. Anbefalte forkunnskaper: Kjennskap til statsvitenskapelige begreper og teorier. Det anbefales at emnet tas etter POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 dersom dette er praktisk mulig

20 POL2001 Obligatorisk aktivitet: SIDE 251 Statsvitenskapelig prosjektoppgave (Project Work in Political Science) for studenten. Notat om problemstilling og foreløpig utkast til oppgaven skal leveres til frister som opplyses av emneansvarlig. Frist for innlevering av prosjektoppgave er 22. november og 10. mai. Prosjektoppgave og muntlig eksamen. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av hvordan teori og empiri knyttes sammen i statsvitenskapelige forskningsarbeider innenfor et selvvalgt tema innenfor faget. Studenten skal utarbeide en skriftlig prosjektoppgave som besvarer en problemstilling i statsvitenskap. Det foreligger en liste over problemstillinger, og studenten kan selv komme med forslag til problemstillinger. Semesteroppgaven skal være på inntil 25 sider Times Roman 12, linjeavstand 1 ½. Oppgaven kan utføres som et gruppearbeid av to studenter, men det skal da være mulig å skille ut de deler den enkelte er ansvarlig for. Ved et gruppearbeid må omfanget av oppgaven være tilsvarende større. Selvvalgt pensum, som skal godkjennes av emneansvarlig, er på ca 1000 sider. POL2003 Internasjonal politikk: prosjektoppgave (International Relations: Project Work) Adgangsbegrensning: Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning/seminar i 13 uker og veiledning av prosjektoppgave. Anbefalte forkunnskaper: Kjennskap til statsvitenskapelige begreper og teorier. Det anbefales at emnet tas etter POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 dersom dette er praktisk mulig for studenten. Obligatorisk aktivitet: Det kreves minimum 75 % oppmøte på forelesningene. Notat om problemstilling og foreløpig utkast til oppgaven skal leveres til frister som opplyses av emneansvarlig. Frist for innlevering av prosjektoppgave er 22. november og 10. mai. Prosjektoppgave og muntlig eksamen. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av hvordan teori og empiri knyttes sammen i statsvitenskapelige forskningsarbeider innenfor feltet internasjonal politikk.

21 SIDE 252 Læringsformer og aktiviteter Studenten skal utarbeide en skriftlig prosjektoppgave som besvarer en problemstilling i internasjonal politikk. Det foreligger en liste over problemstillinger, og studenten kan selv komme med forslag til problemstillinger. Semesteroppgaven skal være på inntil 25 sider Times Roman 12, linjeavstand 1 ½. Oppgaven kan utføres som et gruppearbeid av to studenter, men det skal da være mulig å skille ut de deler den enkelte er ansvarlig for. Ved et gruppearbeid må omfanget av oppgaven være tilsvarende større. Pensum er på ca 1000 sider. POL2004 Komparativ politikk: prosjektoppgave (Comparative Politics: Project Work) Adgangsbregrensning. Nei Undervisningssemester: 1 semester (vår). Læringsformer- og aktiviteter: 2 timer forelesning/seminar i 13 uker og veiledning av prosjektoppgave. Anbefalt forkunnskapskrav: Kjennskap til statsvitenskapelige begreper og teorier. Det anbefales at emnet tas etter POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 dersom dette er praktisk mulig for studenten. Obligatorisk aktivitet: Notat om problemstilling og foreløpig utkast til oppgaven skal leveres til frister som opplyses av emneansvarlig. Frist for innlevering av prosjektoppgave er 10. mai. Prosjektoppgave og muntlig eksamen. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Læringsformer Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av hvordan teori og empiri knyttes sammen i statsvitenskapelige forskningsarbeider innenfor feltet komparativ politikk. Studenten skal utarbeide en skriftlig prosjektoppgave som besvarer en problemstilling i komparativ politikk. Det foreligger en liste over problemstillinger, og studenten kan selv komme med forslag til problemstillinger. Semesteroppgaven skal være på inntil 25 sider Times Roman 12, linjeavstand 1 ½. Oppgaven kan utføres som et gruppearbeid av to studenter, men det skal da være mulig å skille ut de deler den enkelte er ansvarlig for. Ved et gruppearbeid må omfanget av oppgaven være tilsvarende større. Pensum er på ca 1000 sider. POL 2005 Globale megatrender: prosjektoppgave (Global Megatrends: Project Work) Undervisningssemester: 1 semester (høst/vår). Læringsformer og aktiviteter 2 timer forelesning/seminar i 13 uker og veiledning av prosjektoppgave. Anbefalte forkunnskaper: Kjennskap til statsvitenskapelige begreper og teorier. Det anbefales at emnet tas etter POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 dersom dette er praktisk mulig

22 POL 2005 Obligatorisk aktivitet: SIDE 253 Globale megatrender: prosjektoppgave (Global Megatrends: Project Work) for studenten. Notat om problemstilling og foreløpig utkast til oppgaven skal leveres til frister som opplyses av emneansvarlig. Frist for innlevering av prosjektoppgave er 22. november og 10. mai. Prosjektoppgave og muntlig eksamen. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av hvordan teori og empiri knyttes sammen i statsvitenskapelige forskningsarbeider innenfor temaet globale megatrender. Studenten skal utarbeide en skriftlig prosjektoppgave som besvarer en problemstilling om globale megatrender. Det foreligger en liste over problemstillinger, og studenten kan selv komme med forslag til problemstillinger. Semesteroppgaven skal være på inntil 25 sider Times Roman 12, linjeavstand 1 ½. Oppgaven kan utføres som et gruppearbeid av to studenter, men det skal da være mulig å skille ut de deler den enkelte er ansvarlig for. Ved et gruppearbeid må omfanget av oppgaven være tilsvarende større. Pensum er på ca 1000 sider. POL2006 Politisk adferd, opinion og valg: prosjektoppgave (Political Behavior, Public Opinion, Elections : Project Work) Undervisningssemester: 1 semester (høst). Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning/seminar i 13 uker og veiledning av prosjektoppgave. Anbefalte forkunnskaper: Kjennskap til statsvitenskapelige begreper og teorier. Det anbefales at emnet tas etter POL1000, POL1001, POL1002 og SOS1002 dersom dette er praktisk mulig for studenten. Obligatorisk aktivitet: Notat om problemstilling og foreløpig utkast til oppgaven skal leveres til frister som opplyses av emneansvarlig. Frist for innlevering av prosjektoppgave er 22. november. Prosjektoppgave og muntlig eksamen. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av hvordan teori og empiri knyttes sammen i statsvitenskapelige forskningsarbeider innenfor feltet politisk adferd, opinion og valg.