Oslo universitetssykehus HF

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 3. november 2009 Dato møte: 12. november 2009 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans SAK 148/2009 BUDSJETT 2010 Styret ble forelagt en redegjørelse for budsjettprosessen 2010 i sitt møte 8. oktober Styret orienteres i denne saken om følgene for Oslo universitetssykehus av statsbudsjettet og budsjettpremissene fra Helse Sør-Øst, den interne budsjettprosessen og fordeling omstillingskrav. Styret forutsettes å vedta budsjett 2010 i møtet 17. desember. Administrerende direktør vil understreke at de økonomiske utfordringene i Oslo universitetssykehus er usedvanlig store. Store omstillinger, flytting av funksjoner og nedbemanninger skal gjennomføres som følge av fusjonen og de vedtakene som er fattet om organisering og oppgaver for Oslo universitetssykehus HF. Videre skal det planlegges for og startes opp gjennomføring av overflytting av store deler av virksomheten til Akershus universitetssykehus HF og til Vestre Viken HF. Dette skal gjøres i en situasjon hvor inntekter omfordeles bort fra Oslo universitetssykehus HF til fordel for de fleste andre sykehusområdene i Helse Sør-Øst, grunnet ny inntektsfordelingsmodell. Dette vil være usedvanlig krevende. Det forutsetter en langsiktig økonomisk strategi og stiller store krav til gjennomføringen, herunder sterk styring av ressursbruken ved foretaket, og vil stille store krav til medvirkning fra personalet. Økonomisk bærekraft for Oslo universitetssykehus HF - strategisk utgangspunkt for budsjett 2010 Oslo universitetssykehus HF står overfor store økonomiske utfordringer. Disse er knyttet til: Forventet underskudd i 2009 Vedtatt inntektsomfordeling i Helse Sør-øst med et potensielt samlet inntektsbortfall på om lag 250 mill kroner innenfor somatikk med nåværende opptaksområde. Overføring av virksomhet til A-hus og Vestre Viken med tilhørende inntektsbortfall og behov for nedskalering av virksomheten.

2 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 2 av 9 Høy gjennomsnittsalder på det medisinsk-tekniske utstyret og en bygningmasse av varierende kvalitet. Behov for store investeringer innen IKT for å understøtte integrasjonen. På den annen side innebærer etableringen av Oslo universitetssykehus HF et godt utgangspunkt for å håndtere disse utfordringene. Mulighetene ligger primært i etablering av større og faglig sett mer robuste og mer driftseffektive enheter, samlokalisering av virksomhet og etablering av beste praksis innenfor de enkelte område på tvers av tidligere sykehusgrenser. Videre må en se kritisk på om det er oppgaver som ikke lenger skal utføres ved Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF har også et faglig utgangspunkt som er i en særstilling blant sykehusene i Norge, både i omfang og i faglig bredde. De store økonomiske utfordringene krever både en kortsiktig (ett-årlig) og en mellomlangsiktig tilnærming (flerårlig). I første omgang har fokus vært rettet inn mot å håndtere utfordringene i 2010, men samtidig sikre et godt utgangspunkt inn i Dette innbærer et krav om en drift i økonomisk balanse som i tillegg sikrer nødvendig tilpasning til den overføring til A-hus som skal skje fra 2011 og samtidig frigjør likviditet fra drift til investeringer. Figuren nedenfor viser det målbildet som hittil har ligget til grunn. Det understrekes med dette at en på dette tidspunktet ikke har trygghet for at dette er tilstrekkelig for å sikre riktig inngangsfart inn i Det økonomiske utfordringsbildet setter krav til ambisjonsnivået for besparelser ved utgangen av 2010 Historisk budsjettavvik Endrede betingelser HSØ Interne prioriteringer Nødvendig kostnadsreduksjon Millioner NOK Budsjettavvik Effektiviseringskrav og nye oppgaver Inntektsbortfall ved ny inntektsmodell i HSØ Nødvendige besparelser for budsjettbalanse og dekning HSØ betingelser Nødvendige investeringer i utstyr, ombygging og IKT Nødvendige besparelser for å dekke investeringsbehov Totalbeløp som må realiseres gjennom en lavere budsjettramme for å oppnå balanse Ytterligere behov for frigjorte midler som kan frigjøres fra 2011 (?) - størrelse på frigjorte midler avhenger av hvilken utgangsfart som oppnås ved utgangen av 2010 Det økonomiske regimet som helseforetakene er underlagt åpner ikke for at sykehusene kan møte en slik utfordring med å øke aktiviteten (utover det som er oppdragene for de enkelte årene). Det innebærer at de økonomiske målene som er satt ovenfor i all hovedsak må realiseres ved en permanent reduksjon av kostnadene i sykehuset. Gjennomføringen av kostnadsreduksjonene må skje i linjen i organisasjonen (dvs. i klinikkene, Oslo sykehusservice og stab). For å understøtte gjennomføringen av

3 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 3 av 9 kostnadsreduksjonen i de enkelte enhetene er det etablert prosjektet Økonomisk bærekraft som inneholder en rekke tverrgående delprosjekter for å håndtere problemstillinger og utfordringer som er like på tvers av klinikkene. Dette omfatter blant annet prinsipper og retningslinjer for personellhåndtering, innkjøp og andre tiltak for driftsoptimalisering. Figurene nedenfor viser hvordan dette arbeidet er organisert: Eget prosjekt Områder der det forventes økonomiske gevinster Sentralt drevet med spesifikt fokus på å sikre økonomisk bærekraft Strukturelle endringer i klinikkene på basis av top-down målsetting og koordinering fra økonomisk bærekraft Tverrgående oppgaver Klinikk A Klinikk Klinikk I Enhet J Sentrale staber Kontortjeneste Legebemanning Sykepleie Driftseffektivisering Forslag til oppgavebeskrivelse for 4-6 legges fram i dag (basert på innspill fra klikkene fra første møterunde med økonomisk bærekraft) Innkjøp 8 Arealoptimalisering og kapasitetstilpasning Statsbudsjettet 2010 St prp 1, foreslår å bevilge i alt mill. kroner mer til helseforetakene i 2010 enn saldert budsjett Den økte bevilgningen er knyttet til følgende: Vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010: 885 mill. kroner. Ny inntektsfordeling gjennom økt bevilgning: 525 mill. kroner. Denne bevilgningen er et ledd i oppfølgingen av Magnussen utvalgets forslag til omfordeling av inntekter mellom regionene. Omfordelingen håndteres gjennom økt bevilgning til de andre regionene på 525 mill. kroner i stedet for at Helse Sør-Øst trekkes for tilsvarende midler er det siste året for denne omfordelingen. Opptrappingsplan for rusfeltet styrkes med 150 mill. kroner, hvorav til spesialisthelsetjenesten: 42 mill. kroner. Ut over dette tildeles midler for generell pris- og lønnsjustering av tilskudd med 3,1 pst. Helseforetakene forutsettes å håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer. Det legges videre til grunn at likviditet

4 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 4 av 9 fra driften som skyldes at forventet pensjonspremie er lavere enn pensjonskostnaden, vil bli trukket inn fra de regionale foretakene. Det er foreløpig uklart hvilken effekt dette vil få for Oslo universitetssykehus. Budsjettpremisser fra Helse Sør-Øst Styret for Helse Sør-Øst behandlet budsjett og mål for 2010 (sak ) 29. september. Fra administrerende direktørs innledning i saksframlegget om anbefalinger og konklusjoner heter det: Det kan ikke legges til grunn en vesentlig økning i ressurstilgangen til spesialisthelsetjenesten over tid. Dette er i tråd med forutsetningene i samhandlingsreformen, som sier at veksten i sykehusenes utgifter skal dempes, og at en større andel av tjenestene skal ytes i kommunene. Ett av hovedprinsippene i omstillingsprogrammet er derfor å desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må. Det skal fokuseres på forebygging slik at færre blir syke. Den driftsmessige situasjonen for foretaksgruppen er utfordrende i Det pågår store integrasjonsprosesser og omstillingsaktiviteter i helseforetakene, omfordelingen av inntekter mellom regionene basert på Magnussen-utvalget fullføres, samt at større byggeprosjekter skal sluttføres og startes. Dette tilsier at det ikke legges opp til nye initiativ eller stor aktivitetsvekst i 2010 som går ut over eiers krav og som derfor innebærer økt økonomisk belastning. Administrerende direktør legger derfor i f+ orslaget til budsjett for 2010 opp til en konsolidering av driftssituasjonen i helseforetakene, samtidig med gjennomføring av strategier og handlingsplaner innen omstillingsprogrammet med de gevinster som er forutsatt. Dette skal sikre framtidig handlefrihet og videre kvalitetsforbedring, samt etablere økonomisk bæreevne over tid. Helse Sør-Øst RHF legger opp til 1,2 pst aktivitetsvekst innen somatikk, 1,3 pst aktivitetsvekst innen rehabilitering, 2,5 pst aktivitetsvekst innen habilitering og 2,5 pst aktivitetsvekst innen psykisk helsevern for barn og voksne. For tverrfaglig spesialisert rusomsorg legges det opp til en vekst i aktiviteten ut over forutsetningene i statsbudsjettet, med et mål om 5 pst aktivitetsvekst. Ut over dette foreslås det fordeling av sykehusenes inntekter (eksklusive aktivitetsbaserte inntekter) i nevnte styresak. Det arbeides nå med å kartlegge effekten av de rammer som er tildelt Oslo universitetssykehus HF. Det vurderes foreløpig å være en risiko knyttet til pensjon, avskrivninger og gjestepasientoppgjør. Det gjenstår noen spørsmål, men hovedbildet for Oslo universitetssykehus HF synes å være: Utgangspunktet er rammer som i fjor Reduksjon på 24 mill som følge av ny inntektsmodell (10 % implementering i 2010) 89 mill kroner til økt aktivitet (jf bevilgning i St prp 1) Spesifisert ramme/økt ramme til enkelte formål (blant annet prehospitalet tjenester og rus). Disse forholdene forventes presisert i driftsavtalen for Redusert ramme som følge av overføring til regionale satsinger og regionalt forsyningssenter Gjestepasientoppgjøret i regionen vil bli endret. For Oslo universitetssykehus HF ser det ut til at gjestepasientoppgjøret vil medfører en marginalinntekt på 80 pst av DRG-

5 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 5 av 9 satsen for pasienter utenfor Oslo og 40 pst DRG for pasienter fra Oslo. Det ser ut til at enkelte aktiviteter som tidligere har vært aktivitetsfinansiert vil bli rammefinansiert. Risiko med hensyn til DRG-finansiering Det er to forhold som innebærer risiko for lavere DRG-inntekter for Oslo universitetssykehus i Det første forholdet gjelder overgang fra 2009-regler til 2010-regler for beregning av DRG-poeng. Foreløpige analyser viser lavere inntekter i 2010 for samme aktivitetssammensetning som i 2009 med i overkant av 20 mill kroner. I tillegg er DRG-prisen for 2010 underregulert ift generell prisstigning (jf St prp 1, ). Det andre forholdet er at man går fra å rapportere aktiviteten ved de tre tidligere sykehusene til å rapportere for Oslo universitetssykehus samlet. Det er en økonomisk effekt av dette ettersom behandlingsforløpene går på tvers innenfor samme helseforetaket og ikke lenger genererer ett opphold pr sykehus. NIRVACO har gjennomført en analyse for å vurdere resultateffekt av sammenslåingen basert på DRG-materiale for Konklusjonen er at basert på 2008-materiale ville Oslo universitetssykehus mottatt 25,5 mill mindre i DRG-inntekter enn de tre tidligere sykehusene faktisk gjorde i NIRVACO understreker at det bør gjøres en ny analyse når nye regler for beregning av DRG-poeng for 2010 foreligger endelig, ettersom nye regler som nevnt representerer en del endringer for Oslo universitetssykehus. Sykehusene blir normalt kompensert for inntektstap som følge av sammenslåing til ett institusjonsnummer. Eventuelle tap som følge av intern omorganisering vil, etter det vi forstår, ikke bli kompensert. Intern fordeling av omstillingskrav Budsjettkrav til Oslo sykehusservice og sentral stab For stab og støtte, viss oppgaver i særskilt grad er påvirket av en reduksjon fra tre til en enhet, vil krav om rammereduksjon være betydelige. Staben må således redusere sin bemanning gjennom Reduksjon innen hver stabsenhet vil avhenge av i hvilken grad dimensjon og antall enheter i foretaket påvirker oppgavemengde. For Oslo sykehusservice er det stilt særskilte krav til ambisjonsnivå for besparelser. Målbildet dekomponeres innen de ulike kostnadsområder. Innen personalkostnader er det satt et krav om reduksjon i størrelsesorden 20 pst. Resterende kostnadsområder er gjenstand for særskilte vurderinger (avgifter, energi med mer.). Omfanget av rammereduksjon er fremdeles under vurdering og vil blant annet avhenge av de tiltak som prioriteres. Reduksjon av rammer til klinikkene Reduksjon i rammer til klinikkene er basert på Oslo universitetssykehus resterende behov for besparelser etter at det er foretatt betydelig reduksjon i stabs- /støttefunksjoner. Dette behovet er estimert til å utgjøre om lag 4 pst av personalkostnadene til klinikkene gjennom Det er da ikke hensyntatt

6 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 6 av 9 konsekvensene av overføring til Vestre Viken og A-hus. Effekten av den siste overføringen kommer i utgangspunktet først i Det er på denne bakgrunn definert måltall for klinikkene i størrelsesorden 3 pst til 5 pst basert på det som vurderes å være muligheter for samlokalisering i løpet av Videre er det gjort noen vurderinger mht omfordeling mellom klinikker basert på historisk budsjettforutsetninger og lagt inn beløp så langt vi har oversikt over konkrete tildelinger fra Helse Sør-Øst. Disse vurderingene sammen med kravene til kostnadsreduksjon i stab og Oslo sykehusservice innebærer et nedtrekk i budsjettrammene som foreløpig er beregnet til knapt 670 mill kroner gjennom I tillegg til denne utfordringen kommer årets økonomiske resultat som her er beregnet rent teknisk til knapt 150 mill kroner samlet for de nye kliniske enhetene. Total utfordring som nå forutsettes i rammetildelingene til klinikkene er foreløpig beregnet til vel 800 mill kroner. Endelig utfordring vil være av hengig av årets regnskapsresultat og de eventuelle positive eller negative engangseffekter som ligger inne i det. Tabell 1 Foreløpig endringer i utgiftsrammer fra nivå 2009 til utgangen av 2010 (mill kroner) Sum endring i utgiftsramme Avvik resultat prognose for 2009 Krav res. forbedr. utg HSØ - Aktivitet Måltall Stab Om endr. i Mål alle Mål MNOK Innkjøp og # Klinikk disp. * tildel. ** *** klinikker samlok. **** ***** OSS A Klinikk psykisk helse og avhengighet % 0 % B Medisinsk klinikk 0 3 % 1 % C1 Klinikk for hode, bevegelse og rekonst.k % 2 % C2 Nevroklinikken 0 3 % 1 % D Kvinne- og barneklinikken 0 3 % 2 % E Klinikk for kreft og kirurgi 10 3 % 1 % F Hjerte-, lunge- og karklinikken 20 3 % 2 % G Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi % 1 % H Akuttklinikken % 1 % I Klinikk for diagnostikk og intervensjon 0 3 % 1 % J Oslo sykehusservice S Staben I Innkjøp Totalt Rammereduksjon for budsjett 2010 er delt i to. Det er innarbeidet 1,5 pst årseffekt av tiltak for alle klinikker. I tillegg er det beregnet effekt fra 1. september på det resterende målkravet som er knyttet til samlokalisering. Dette resulterer i et beregnet krav til resultatforbedring som fremkommer i siste kolonne i tabell 2 nedenfor.

7 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 7 av 9 Klinikk 2 Beregnet prognose, rammekutt fra 2009 til 2010 og foreløpig krav til år-tilår resultatforbedring i 2010 (mill kroner) Avvik resultat Ramme kutt prognose budsjett for * Krav til resultatforbedring i 2010 # Klinikk A Klinikk psykisk helse og avhengighet B Medisinsk klinikk C1 Klinikk for hode, bevegelse og rekonst.kir C2 Nevroklinikken D Kvinne- og barneklinikken E Klinikk for kreft og kirurgi F Hjerte-, lunge- og karklinikken G Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi H Akuttklinikken I Klinikk for diagnostikk og intervensjon J Oslo sykehusservice S Staben I Innkjøp Totalt Innkjøp Det er igangsatt et innkjøpsprosjekt i Oslo universitetssykehus HF. Det er foreløpig lagt til grunn at prosjektet vil bidra til en kostnadsreduksjon på 75 mill kroner. Dette er foreløpig ikke fordelt på klinikkene, men det vil bli gjort når de enkelte besparelser er identifisert. Intern budsjettprosess Budsjettrammer og styringsmål. De økonomiske rammene som blir satt av sykehusledelsen vil omfatte følgende: Utgiftsramme Krav til eksterne inntekter Krav til DRG-poeng for heldøgn, dag og poliklinikk Basisrammen vil være en residual for å dekke utgiftrammen slik at klinikkene kan styre mot et 0-resultat. Teknisk sett fordeles ikke basisrammen før budsjettet legges inn i økonomisystemet. Klinikkene styres på aktivitet og økonomisk resultat. Det vil i planleggingsarbeidet være anledning til å foreslå balanserte endringer i inntekter og utgifter, f eks ved nye forskningsprosjekter mv. Det vil bli utarbeidet regler for behandling av overheadkostnader mv. Utgangspunktet for de nye klinikkenes budsjetter for 2010 skal være det som ville vært budsjettene for de samme klinikkene for 2009 dersom den organisasjonen som skal gjelde for 2010 hadde vært gjeldende for Det betyr altså at på bakgrunn av budsjettene for enhetene fra de tre tidligere sykehusene er det laget et som om - budsjett for 2009 for de 13 nye enhetene (10 medisinske klinikker, Oslo sykehusservice, Direktørens stab og Kreftregisteret). Utarbeidelse av budsjett for de enkelte enhetene Budsjettet skal være et verktøy for økonomisk styring på alle organisasjonsnivå gjennom Det er to forhold som gjør det utfordrende å få dette til:

8 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 8 av 9 1. Frist for innlevering av driftsbudsjett til Helse Sør-Øst er når dette skrives om knappe fire uker. 2. OUS organisasjonen er under etablering parallelt med budsjettprosessen. Det vil si at det bare vil være nye budsjettansvarlige på plass ned til nivå 3 før budsjettfristen til Helse Sør-Øst går ut. Det legges derfor opp til at budsjettprosessen skal foregå i to trinn: Trinn 1 Klinikkene skal levere budsjett samt plantall for gjennomgående og klinikkspesifikke parametere for aktivitet og bemanning fordelt ned til nivå 3 i organisasjonen. Budsjettet skal være avstemt mot kostnadsramme, inntekts- og aktivitetskrav som er tildelt klinikken. I denne overordnede tilnærmingen forutsettes budsjettet å inneholde øremerkede midler. Trinn 2 Klinikkene skal levere komplett budsjett samt plantall for gjennomgående og klinikkspesifikke parametere ned på kostnadssted. Øremerkede midler forutsettes ivaretatt særskilt når det gjelder detaljbudsjettet. Definisjon av øremerkede midler og teknikk for budsjettering av øremerkede midler vil foreligge om kort tid. Denne tilnærmingen forutsetter at klinikkene i første omgang har en prosess for å fordele budsjetter og krav på de enheter som er etablert (nivå 3) og at videre distribusjon ut over i organisasjonen foretas i takt med organisasjonsutviklingen slik at forankring sikres ut i ytterste ledd. Planlegging og gjennomføring av tiltak Gjennomføring av de kravene som ligger i budsjettene må sees på bakgrunn av de mulighetene som samorganisering og etter hvert samlokalisering vil åpne opp for. Klinikkene er således bedt om å planlegge tiltak i følgende trinn: Tiltak med effekt inn mot dag 1 (dvs effekt fra 1. januar) Tiltak med effekt inn mot dag 2 (dvs effekt i andre halvår) Tiltak med effekt inn mot dag 3 (dvs effekt fra 1. jan 2011) Det er gjennomført to dialogrunder med klinikkene med dette utgangspunktet. I etterkant har klinikkene meldt inn tiltak. Det arbeides nå med konkretisering og operasjonalisering av disse tiltakene i tilegg til at ytterligere tiltak identifiseres. Investeringer Helse Sør-Øst legger i sin styresak opp til et investeringsbudsjett på mill kroner inklusive store byggeprosjekter forutsatt budsjett i balanse og nedbetaling av lån og øvrige forpliktelser fra Oslo universitetssykehus kan forvente følgende tildeling:

9 Oslo universitetssykehus HF styresak 148/2009 Side 9 av 9 5 mill kroner til prisjustering for sykehotell på Radiumhospitalet 305 mill kroner i likviditetstilskudd 45 mill kroner til rusakutt 60 mill kroner til øvrige prosjekter over tiltakspakken 75 mill kroner til ferdigstilling av foreldreovernatting Omstillingsmidler (150 mill kroner tildeles totalt til Vestre Viken og Oslo universitetssykehus) Totalt blir dette vel 500 mill kroner utenom den andelen Oslo universitetssykehus vil kunne få av de nevnte omstillingsmidlene. En betydelig del av dette er imidlertid bundet i vedtatte og igangsatte prosjekter, herunder tidligere beslutninger om innkjøp av medisinsk-teknisk utstyr. Når det gjelder investeringssituasjonen for øvrig for Oslo universitetssykehus ligger mulighetene i at det kan disponeres likviditet fra eiendomssalg tilsvarende (inntil om lag 250 mill kroner) og eventuelle midler som kan frigjøres fra driften av sykehuset. Det tas sikte på å gi styret en mer oppdatert oversikt over investeringssituasjonen til styremøtet 17. desember. Tillitsvalgtes medvirkning Oslo universitetssykehus HF legger vekt på at de 12 prinsipper for medvirkning i omstilling, som er utarbeidet av Helse Sør-Øst RHF, skal legges til grunn for utviklingsarbeidet. Tillitsvalgte og verneombud skal involveres i budsjettprosessen. Dette gjennomføres ved at ledelsen sender ut foreløpige budsjettforslag og ber om skriftlige innspill, at det avholdes egne møter om saken, eller at det legges til rette for kombinasjon av slike involveringskanaler. Det er presisert at klinikkenes endelige budsjettforslag skal drøftes med tillitsvalgte og verneombud i klinikken før det oversendes økonomistaben. Protokoll fra disse drøftingene skal oversendes sammen med budsjettopplegget. Budsjettet vil også bli drøftet sentralt i Oslo universitetssykehus HF før behandling i styret 17. desember. Forslag til vedtak Styret tar orienteringen om arbeidet med budsjett 2010 til etterretning. Oslo den 4. november 2009 Siri Hatlen