Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 4 4

11 5

12 6 6

13 7 7

14

15 8 Grunnprinsipper for restaurering: Mest mulig av bygningen skal bevares, derfor skal alle inngrep ved utbedring være så små som mulig. Det er bedre å reparere bygningsdeler framfor utskifting. Det vil si at reparasjon av et gammelt vindu er bedre enn å skifte ut hele vinduet. Ofte er det også rimeligere. Erfaringsmessig er det ofte de nyeste reparasjonene som er de dårligste. Det er bedre å legge til et bygningselement eller et malingslag enn å fjerne et. Ved å fjerne noe forsvinner historien til huset bit for bit. Husk at bygningen slik den står, er den beste kilden til å forstå husets egen historie. Det skal så langt det er mulig brukes tradisjonelle materialer, utførelse og teknikker både ved reparasjon og eventuell utskifting. Det frarådes å bruke trykkimpregnert virke. Skjulte deler av bygningen (konstruksjonen) kan være like viktig å ta vare på som synlige overflater. Hvis man må endre, er det bedre å føye til enn å fjerne originale eller eldre bygningsdeler. Tidligere ombygginger og endringer av en bygning kan også være viktige å bevare. Alle endringer skal dokumenteres fotografisk og i skriftlig rapport. 8

16 9 9

17 MULIG tiltak Utvikle kurs for å øke lokal kompetanse innenfor antikvarisk håndverksteknikk Bakgrunn (hvorfor): I studiets kartlegging kommer det fram at det er et gap mellom påkrevet håndverkskompetanse og antall lokale håndverksaktører som oppfyller disse i dag. En tiltaksordning for å dekke deler av dette gapet er et allerede påtenkt kurstilbud for antikvarisk håndverksteknikk. Kursene skal bidra til kompetanseutvikling for lokale entreprenører og andre fagpersoner som er involvert i prosjekter med kulturmiljøet og Unesco verdensarv på Rjukan. Potensial for verdiskaping/ sysselsetting: Hva må gjøres: Antall deltakere skal begrenses til 20 lokale aktører. Forutsatt at kursene blir fullbooket, anslår vi at kurset skaper et potensial for 15 nye arbeidsplasser innen antikvarisk håndverk, innen 2018, som følge av at lokale håndverkere får godkjent kompetanse til å stå som ansvarlige for denne type byggeprosjekter. Gjennomføre en kartlegging for å få oversikt over: Omfanget av lokale entreprenører (næring og kompetanse) Kompetanseutviklingsbehov for å få godkjent Riksantikvaren sitt krav (hva skal til for å oppfylle kravet?) Den lokale interessen for økt kompetanse innenfor kulturminnevern og bevaring Hvilke aktører skal involveres? Avklar med Riksantikvaren og Telemark fylkeskommune hva som skal til for at kursene gir godkjent sertifisering Avklare muligheter for samarbeid med resten av verdensarvområdet. Utfordring og implementering av kurset: Testing og konkretisering av kursets innhold Gjennomføring av kurs/fagdager: Ca. 5-6 fagdager gjennom året 2017 Ressursbehov: Prosjektet har et budsjett på totalt 260 timer kr ,- Samarbeidspartnere: Tinn kommune (planavdeling), Telemark fylkeskommune, Riksantikvaren, Rjukan Næringsutvikling og Rjukan VGS. I tillegg vil det være behov for å invitere inn eksterne foredragsholdere med spisskompetanse innenfor de ulike temaene, og legge til rette for å utvikle et samarbeid innenfor hele verdensarvområdet. Tidsplan: Gjennomføres i løpet av 2017

18 MULIG tiltak Etablere en lokal «materialbank» på Rjukan Bakgrunn (hvorfor): Det er vanskelig å lede et vedlikeholds- og istandsettingsprosjekt på en god måte. Eierne har/mottar ikke alltid god nok informasjon eller veiledning i forhold til arbeidet som skal gjøres. Den andre utfordringen er tilgangen på kvalifiserte håndverkere som kan gjennomføre denne type tiltak, eventuelt håndverkere som har erfaring og kan veilede private eiere med tanke på innkjøp av riktige materialer, utførelse og teknikk. Den tredje utfordringen er enkel tilgang på riktige bygningsmaterialer (se delkapittel 3.2.2). Som et svar på disse utfordringene blir forslaget om å etablere en Mattrialbank på Rjukan trukket fram. Materialbanken bør på den ene siden være en butikk som samler inn og omsetter materialer til gjenbruk, men også være et samlingspunkt for informasjonsutveksling og kompetanseutvikling for bygningsvern. Dette tiltaket vil bidra til å skape et sterkere lokalt fagmiljø. Materialbanken bør ha tilgang til tegningsarkiv, og kunne tilby verkstedplass for personer som skal reparere bygningsdeler. Potensial for verdiskaping / sysselsetting: Tiltaket skaper potensial for økt verdiskaping og sysselsetting for både: 1. Materialbanken 2. Lokale leverandører av etterspurt materialer 3. Lokale håndverkere Vi antar at dette tiltaket på sikt har potensial for å skape 1 nytt årsverk tilknyttet selve butikken, og minst 3 nye årsverk innenfor bygg og anlegg. I tillegg vil materialbanken kunne bidra positivt i samspillet mellom det offentlige, næringslivet og frivilligheten. Hva må gjøres: Forslag til organisering av forprosjekt: Det bør søkes samarbeid med Tinn håndverkssenter i Atrå. Prosjektets organisering, prosjektansvarlig og prosjektleder bør gjøres i samråd med dem. Forslag til forretningsmodell: For å klare og utvikle en god forretningsmodell bør det gjennomføres en behovsanalyse som avklarer ressursbehovet som skal legges inn i tiltaket, hvilke funksjon materialbanken skal ha og hvilke lokale aktører som skal inkluderes. Til denne fasen hører også en kartlegging av tilgjengelige materialer og bygningsdeler. Samarbeidspartnere: RNU, NIA, lokale leverandører som kan levere etterspurte materialer, f.eks. Tinnoset Sag Tidsplan: Gjennomføres i løpet av 2017

19

20 Antall besøksdøgn på Rjukan ( )

21 Besøksdøgn fordelt på segmenter (2015) % % 57% 44% 74% 26% Hytteturister Hotell- og campingovernatting Dagsturister Vinter Sommer

22

23 Eksempel: Etablering av et «escape room» på Rjukan Bakgrunn (hvorfor): Selskapene Brave og Fyrbøter er i gang med et forprosjekt der de ser på ulike konsepter for meningsfulle og innovative innendørsaktiviteter for morgendagens tilreisende til Tinn kommune. Ambisjonen er å skape et nytt bærekraftig opplevelsesprodukt tufta på regionens kulturelle arv og historie. Et av konseptforslagene de har «landet» på er et rent innendørs mestringskonsept, et såkalt Escape room. Fra NIAs side er det ønskelig at opplevelsesproduktet utvikles i samarbeid med dagens Vemork Museum, noe som også vil gi museet økt gjesttrafikk. Potensial for verdiskaping/ sysselsetting: Basert på informasjon fra andre bedrifter har vi anslått at tiltaket om å etablere et Escape room på Rjukan skaper en potensial for fem nye årsverk 12 Hva må gjøres: Forstudie: kartlegge drivere og muligheter, markedsundersøkelse? Sette i gang et hovedprosjekt for å kvalitetssikre og videreutvikle funnene som kommer fram i forstudien Ressursbehov: Samarbeidspartnere: Dette er en aktivitet som fordrer stor innsats fra flere instanser. Sentrale punkt for å få iverksatt ideen omhandler bl.a. kommunal og fylkeskommunal oppslutning, økonomisk støtte fra Innovasjon Norge (om de har tro på konseptet) og investorstøtte. Brave og Fyrbøter, Nia, RNU 12 Escape Stories i Sverige har 12 ansatte og to skiftledere. Til sammen utgjør dette fem årsverk (Opplysninger fra Escape Stories etter forespørsel )

24 13 13

25

26

27 Opplevelsesutvikling med verdensarven som arena MULIG tiltak Utvikle ny forretningsmodell og nytt matkonsept for eksisterende serveringssteder på Rjukan Bakgrunn (hvorfor): Flere av serveringsstedene på Rjukan har blitt slått konkurs, det er store sesongvariasjoner med tanke på turister og det er generelt en liten kultur for å gå ut å spise blant lokalbefolkningen. Tatt i betraktning prosjektets målsetting om å utvikle og sikre eksisterende arbeidsplasser, virker den største utfordringen å være knyttet til serveringstedenes dårlig økonomisk bæreevne utenfor sesong. Det er med andre ord behov for å tenke nytt om eksisterende forretningsmodell: restaurantene trenger flere bein å stå på i skulder- og vintersesongen. Potensial for verdiskaping / sysselsetting: Hva må gjøres: Tiltaket skaper potensial for økt økonomisk bæreevne utenfor sesong gjennom etablering av flere aktiviteter (f.eks. catering, utleie av kokker til private hytter, kokkekurs, matkasser til hytteeierne). Dersom serveringsstedene klarer å etablere et smart samarbeid ved hjelp av flere aktiviteter, antar vi at dette skaper potensial for minst tre nye sysselsatte. Kartlegge interessen for å etablere et samarbeid mellom serveringsstedene: Det er i første omgang ønskelig å avdekke om det er grunnlag og interesse for å etablere et samarbeidsprosjekt blant aktørene som driver serveringssteder på Rjukan, og hvilke konkrete områder man eventuelt kan samarbeide om. Behov/muligheter: Vi foreslår å utvikle et mulig nytt og attraktivt matkonsept som spiller på det som er særegent ved stedet/verdensarvhistorien. For å få forståelse over behov/muligheter for å utarbeide en ny forretningsmodell, bør det gjennomføres en kort kartlegging av de eksisterende serveringsstedene med tanke på: Antall serveringssteder og størrelse (kapasitet) Type produkt Sammenhengen mellom aktiviteter og arrangementer i sentrum og besøkstall på spisestedene Åpningstider (tilgjengelighet) Månedlig omsetning/resultat Kundesegment gjennom året Ressursbehov: Konsulent og rådgiving: NOK Nettverkssamlinger: NOK Samarbeidspartnere: Tidsplan: Serveringsstedene på Rjukan og RNU Avklares i forbindelse med prioritering mellom forprosjekter.

28 Opplevelsesutvikling med verdensarven som arena MULIG tiltak Verdensarven som location for filminnspilling Bakgrunn (hvorfor): publiserte NRK nyheten om at det amerikanske filmselskapet Paramount vil komme til Rjukan for å filmatisere tungtvannsaksjonen. Rjukan har erfaring med å håndtere/tilrettelegge for filminnspilling allerede. Den første filmen som ble spilt inn her var Heroes of Telemark (1964), senere har stedet vært location for innspillingen av bl.a. TV-serien Kampen om tungtvann, Camp Senkveld og filmen Snømannen. I etterkant av filminnspillingen til Camp Senkveld vinteren 2017, har RNU fått positive tilbakemelding fra filmcrewet om at de var begeistret over alle de ulike miljøene på Rjukan (store ubrukte fabrikklokaler, kun arkitekttegnede hus, lyssatte fjellsider, natur). Rjukan merket en betydelig økning i antall turister etter tv-serien om tungtvannet. Det samme er dokumentert andre steder, f.eks. Ystad, som er en industriby i Sveige. Dette stedet er et godt eksempel på en lite by som har merket enorm økning i turisme etter at de valgte å bruke industrilokalene til filminnspilling. I tillegg til location for filminnspillinger registreres en økende interesse for området som fotolocation for mote, sport og bilkjøring. Potensial for verdiskaping / sysselsetting: Hva må gjøres: Filminnspillinger har potensial for å skape store ringvirkninger, som f.eks. en markedsføringseffekt som vanskelig kan måles i penger. Det er umulig uten ytterligere undersøkelser å angi konkrete tall på hvor stort potensial Rjukan som filmlacation har for verdiskaping/ sysselsetting. Dette bør inngå som en del av kartleggingen for tiltaket. Kartlegging: Hva skal til for å gjøre Rjukan til et attraktivt sted som location for film/reklame innspilling? Avklare om et samarbeid med Norway Communicates er aktuelt. Intervjue filmkamaratene for å høre hva som var bra/dårlig med oppholdet i Rjukan under innspillingen av Kampen om tungtvannet. Kartlegge sysselsettingspotensialet og såkalte spinoffs, gjennom studier av effekter fra innspillinger som Birkebeinerne, Kongens nei og Lillyhammer. Intervju med sentrale norske aktører innen film Arrangere en studietur til Ystad, eller et tilsvarende område som har satset på filminnspilling som en nærings- og besøksstrategi. Avklare om det skal arrangeres en temadag om muligheter knyttet til verdensarven, filminnspilling og film- og kulturturisme, for eksempel i forbindelse med premiere på filmen Snømannen på Rjukan ( ). Kartlegge Tinn kommunes film-relaterte ressurser Ressursbehov: Kartlegging: NOK Studietur: NOK Samarbeidspartnere: Tinn kommune i samarbeid med Norway Communicates Tidsplan: Sommer/ høst 2017

29 Opplevelsesutvikling med verdensarven som arena MULIG tiltak Pakketilbud for bussgrupper Bakgrunn (hvorfor): Rjukan-Notodden industriarv ligger midt mellom to av Norges mest besøkte turistdestinasjoner, og har dermed et stort potensiale for å bli et naturlig stoppested mellom Oslo og Fjord Norge. Ett tiltak for å utnytte dette potensialet er å se på mulighetene for å starte en dedikert salgsinnsats inn mot bussturister. (Fra vg.no. Motiv fra Trollstigen) Hensikten med et slikt salgsprosjekt er både å få flere busser til å stoppe på Rjukan, men også å øke salget til hver bussgruppe (flere aktiviteter, mat, overnatting). Et forslag som har kommet opp, er å starte med aktivt salg inn mot det kinesiske markedet: Kineserne reiser hele året, og de er stadig flere som reiser mer. Antallet kinesiske turister i Norge er tredoblet siden Kineserne er opptatt av attraksjoner: Gaustatoppen, verdensarven, solsspeilet. De blir også stadig mer opptatt av «deep experience» (verdensarvhistorien). Potensial for verdiskaping / sysselsetting: Men minst like aktuelt er å jobbe videre med de nasjonalitetene, først og fremst engelskmenn, som kommer i dag. I dag har NIA avtale med ca. 50 busser med 40 turister hver = 2000 turister. Dersom tiltaket klarer å firedoble antall bussturister, samt selge inn et pakketilbud for 1000 NOK per person, er verdiskapingspotensialet: 8000 turister * 1000 NOK= 8 millioner NOK per år Hva må gjøres: Avklare produkter og markeder: o Velge målgrupper o Identifisere aktuelle busselskaper og mulig samarbeid med flyplasser o Videreutvikle pakketilbudet til bussturister som NIA har et samarbeid med allerede o Fastslå hvilke grad av konkurranse det er i det aktuelle markedet o Foreslå mulig organisering av et pakketilbud for bussturistene (hvilket potensial er det for inntjening) Ansette en felles selger Ressursbehov: Samlet prisanslag for kartlegging, utvikling av pakker og lønnskostnader for en selger: 1 million NOK årlig. Samarbeidspartnere: RNU tar initiativ til kartlegging. NIA tar initiativ til samarbeid med de viktigste aktørene om å ansette en felles selger. Visit Rjukan, Park hotell, Gaustabanen, er aktuelle samarbeidspartnere. Tidsplan: Snarest mulig

30 Opplevelsesutvikling med verdensarven som arena MULIG tiltak Utvikling av Mandheimen til hotell Bakgrunn (hvorfor): (Fra ra.no) Mandheimen i bydelen Ingolfsland-Tveito er en solid murblokk på fire etasjer i jugendstil tegnet av Harald Aars. Mandheimen inngikk sammen med murgårdene i bydelen Paradiset i murbeltet på tvers av dalen. Huset hadde små utleieboliger og 91 pensjonærer fordelt på 39 dobbeltrom og 13 enkeltrom. Hydro avhendet bygningen til Tinn kommune i I byggets tre øverste etasjer ble da Tinn kommunale pleieog aldershjem innredet, mens Husmorskolen fikk lokaler i 1. etasje der den var til etter 2. verdenskrig. Mandheimen fungerte som Rjukans aldershjem fram til 1984, da Tinn kommune bygde Eldres Hus på Bjørkhaug. 14 I nyere tid har Mandheimen blitt benyttet som asylmottak på Rjukan. Desember 2016 tok det verneverdig bygget fyr, og etter opplysninger fra Tinn kommune skal det brukes flere titalls millioner for å istandsette bygningen tilbake til hvordan den ble bygget i Etter at Mandheimen brant ned i 2016, har det vært snakk om ulike utviklingsmuligheter for bygget. Et forslag er å gjøre Mandheimen om til et hotell. Det for tiden økende interesse for historiske hoteller, som kan fortelle en historie, og i tillegg til å tilby overnatting, gi gjestene en helt unik opplevelse som de ikke kan får andre steder. Hotell i Mandheimen er ikke avklart i reguleringsplanen til Tinn kommune. Viktige moment i vurderingen vil være sikkerhet, tilgjengelighet, trafikk og kulturminneverdier. Potensial for verdiskaping / sysselsetting: Vil være avhengig av virksomhet. På grunn av brannen vil bygningen kunne framstå som totalrenovert for mulige leietakere / kjøpere. Hva må gjøres: Det vil være behov for å: Utrede muligheter og begrensninger i forhold til Plan- og bygningsloven Utrede og sjekke opp om det er noen som vil drive hotell på Mandheimen Tydeliggjøre sentrale forventninger og behov hos utviklingsaktører Avklare markedspotensial/ muligheter Beskrive potensialet som ligger i bygningens og byområdet rundt sin historie Se på transport og infrastruktur mellom Mandheimen og sentrum Ressursbehov: Konsulent / utredning: NOK Samarbeidspartnere: Tidsplan: Tinn kommune Avklares i forbindelse med prioritering mellom forprosjekter. 14

31 Opplevelsesutvikling med verdensarven som arena MULIG tiltak Tenketank: Verdensinnovasjoner Bakgrunn (hvorfor): Potensial for verdiskaping / sysselsetting: Avhengig av idetilfang. Hva må gjøres: Målet for tenketanken er å komme opp med en forretningside som virkelig skiller seg ut, som interesserer investorer, og som kan lykkes på markedet. Bør løftes opp som et eget arrangement. Ressursbehov: Det vil være behov for en ekstern person som kan fasilitetere idedugnad(er), en arkitekt som kan utvikle en konseptskisse, og kostander for å dekke deltagelse. NOK Samarbeidspartnere: RNU tar initiativ i samarbeid med Tinn kommune og NIA. Tidsplan: Høsten 2017

32

33

34

35 Tinn kommune Tilskuddet skal inspirere til tilbakeføring til opprinnelig utforming og vern av private boliger/hus bygd før Tilskuddet støtter opp under forvaltning av Rjukan by som er på Unescos Verdensarvliste. Tilskuddet kan gis til utvendig arbeid og til reparasjon der det er mulig. Det gis ikke høyere tilskudd enn kr 50 00,- for enebolig eller kr ,- for boenheter i flerfamiliehus. Riksantikvaren (RA) Hovedformålet med tilskuddet er å hindre tap av kulturminner, kulturmiljøer og -landskap. Formålet er å ta vare på kulturminner som bruksressurs, og bruke kulturminner som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Riksantikvaren har tilskuddsordninger som eiere eller forvaltere av kulturminner kan søke på via fylkeskommunen. Dette er tiltak som f.eks. istandsetting eller ivaretakelse av freda bygninger, anlegg og fartøy. Hvert år får norske verdensarvsteder tilskudd over statsbudsjett. I 2016 ble det delt ut 50 millioner. Av disse fikk Rjukan-Notodden industriarv et tilskudd på over 13 millioner. Norsk kulturminnefond Tilskudd fra kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av privateide kulturminner, og et lavterskeltilbud for private eiere av verneverdige kulturminner. Har som formål å bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige kulturminner. Det kan søkes om tilskudd til verneverdige bygninger, anlegg, fartøy og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven. I 2016 hadde fondet vel 70 millioner til utdeling, av disse fikk Rjukan i Tinn kr.